REFERAT. TROMS FYLKESKOMMUNE Stabssjef

Transkript

1 TROMS FYLKESKOMMUNE Stabssjef REFERAT Løpenr.: 44790/15 Saknr.: 2094/13-64 Ark.nr.: L00 Dato: Saksbeh: Signe Stoll GJELDER: REFERAT FRA REGIONALT PLANFORUM MØTESTED: Fylkeshuset i Tromsø, Strandveien 13, fylkesrådssalen, 5. etasje DATO: Torsdag 5. november 2015 VARIGHET: 10:15 14:30 Til stede på møtet: - Bjørg Kippersund, planavdelinga, Troms fylkeskommune (møteleder) - Geir Bye, samferdsel og miljøetaten, Troms fylkeskommune - Signe Stoll, planavdelinga, Troms fylkeskommune (referent) - Christina Solhaug Joakimsen, avdeling for kulturarv, Troms fylkeskommune - Toril Skoglund, avdeling for idrett og folkehelse, Troms fylkeskommune (1. halvdel) - Øystein Olav Miland, samferdsels- og miljøetaten, Troms fylkeskommune - Britt Christine Mathisen, samferdsel og miljøetaten, Troms fylkeskommune (2.halvdel) - Maren Thorstensen, Rambøll - Eivind Holmvik, byutvikling Tromsø kommune - Erik Eidesen, byutvikling Tromsø kommune - Else Karlstrøm Minde, byutvikling Tromsø kommune - Heidi Bjøru, byutvikling Tromsø kommune (2.halvdel) - Oddvar Brenna, avd. for plan- reindrift- og samfunnssikkerhet, Fylkesmannen i Troms - Bjørn Arne Karlsen, miljøvernavdelinga, Fylkesmannen i Troms - Gry Michelsen, avd. for plan- reindrift- og samfunnssikkerhet, Fylkesmannen i Troms - Kjell Vang, Statens vegvesen - Geir Magne Lorentsen, Statens vegvesen Sakliste: Sak 1. Tromsø kommune Templarheimen Områderegulering under utarbeidelse. Ønsker innspill på planutkast. De viktigste temaene er trafikk og friluftsliv Presentasjon v. Else Minde og Maren Torsteinsen (vedlagt) Sammendrag fra planbeskrivelsen: Områdereguleringsplan for Templarheimen regulerer for idrettsanlegg, barnehage og tilhørende infrastruktur. Det skal etableres folkebad, klatrehall, turnhall og flerbrukshaller. Det foreslås oppgradert atkomstveg i Askeladdsvingen og ny veg fra nord, fra Erling Kjeldsensveg/Tverrforbindelsen. Planforslaget er i samsvar med overordnet plan, som setter av arealene til idrett, men utfordrer grensene for byggeområder definert i gjeldende planer. Planområdet inngår i sonen som er definert

2 som Tromsømarka. Ny atkomstveg fra nord legges i trasé for dagens turveg/lysløype. Vegen foreslås med bredere snitt, gang- og sykkelveg, og som ny busstrasé. Planforslaget er et resultat av en lang prosess med idretten der ulike bygningskonsepter har vært testet ut og utredet. Samtidig har politiske vedtak underveis lagt føringer for prosess og resultat. Planforslaget regulerer for Tromsøbadet, som får en sentral plassering midt i idrettsparken på Templarheimen. Forprosjektet for Tromsøbadet har lagt premisser for forslag til arealdisponering, bebyggelse og uteområder. En konsekvensutredning for tre utbyggingsalternativer følger planen. Planforslaget bygger på alternativ 3, men er noe justert etter fastsatt planprogram. Det er ikke avdekket konsekvenser av et slikt negativt omfang at planen ikke kan anbefales realisert. Konsekvenser for friluftsliv og rekreasjon slår negativt ut på grunn av planens inngripen i marka og foreslått ny atkomstveg fra nord. Planforslaget legger til rette for etterspurt kapasitet på idrettsanlegg i Tromsø, og anses således å være et positivt bidrag i et folkehelseperspektiv. - Områderegulering kommunens plan, Rambøll leid inn for å avlaste kommunen pga. mye arbeid med KPA - Videre prosess - høring og videre mot politisk behandling - Fra kompakt plug-in prosjekt til mer enkeltvise bygg - Tromsøbadet kom på banen, og det ble behov for å vurdere plug-in prosjektet på nytt - Tekniske og økonomiske grunner til å revurdere plug-in prosjektet - 3 ulike utbyggingsalternativer gjenstand for KU: plug-in full og delvis, og en mer oppdelt løsning med tromsøbadet i sentrum (noe endret fra planprogram, men hovedprinsipp det samme) - Etter høring av planprogrammet kom ønsker om forbindelse fra tverrforbindelsen og inn til templarheimen, og det tok kommunen inn i planprogrammet (fulgt alternativ 3) - Ting har gått med overlapp, og det har handlet om prosessen med tromsøbadet og ønske om å følge det de har kommet fram til - Alt er inne i rapporten for å kunne stille de ulike alternativene opp mot hverandre, for ordens skyld og for å vise prosessen sammenligningsgrunnlag - Ikke regulert kryssløsning på tverrforbindelsen i planforslaget pga. uavklarte forhold, men det er vist hvor den skal kunne komme seg ned - Nordre og søndre del krav om detaljreguleringsplan, tromsøbadet og turnhallen kan fremme rammesøknad, dokumentasjonskrav til veien fra nord - Rekkefølgebestemmelser: adkomstvei Askeladdsvingen og uteoppholdsarealer - Adkomstvei fra nord foreslått med bussholdeplass nært tromsøhallen (bestemmelse om gangeadkomst til tromsøhallen) - Direkte forbindelse med tverrforbindelsen - god kollektivtrase for fremtiden - Trafikkteknisk så er askeladdsvingen ok med oppgraderinger, Ikke direkte behov for ny adkomst i.h.t utredninger - Parkering: maks i planområdet 110 overflateplasser, øvrig behov må løses under bakken i fremtidige detaljreguleringsplaner (beregning gjort for parkeringsbehov, identifisert til 270) - Utfordringer: o Hovedvannledning går parallelt og kommer i konflikt med veibanen slik den ligger nå må finprosjekteres i neste fase, eller vurdere å flytte vannledningen

3 o Vei kolliderer med lysløypa, kommunen ser for seg å føre en lysløype parallelt med veien og på sikt over skibrua - Aktiv bruk av området både normalt friluftsliv og idrettsbrukerne, barnehage og skole. Stor verdi for friluftsliv og konsekvensene større for alt. 3 - Avbøtende tiltak: justere trasene så langt som mulig mot øst, legge lysløypa på oversiden av veien, i minstefall viss avstand mellom løype og vei - KU trafikk: god kollektiv frekvens viktig å opprettholde. Busstopp nært anleggende på den nye adkomstveien regulert i veibanen. Mulighet for bussparkering og adkomst på området - Utilstrekkelig gangeadkomst per i dag i askeladdsvingen, behov for forbedring forslås sammenhengende løsninger for gående og syklende - Behov for å ivareta transportsyklisten, særlig nord-sør - Kapasitet på veinettet: fremskrevet på bakgrunn av programmet ca biler opp til askeladdsvingen. Med ny adkomstvei vil trafikken fordeles, største del kommer til å benytte den nye veien hvis det blir en realitet. - Økning i ÅDT på 1300 biler - Støy: ved økt trafikk vil askeladdsvingen komme inn i rød sone, og bebyggelse i gul sone. Ved ny veiadkomst (tverrforbindelsen) reduseres støybelastningen her. Spørsmål/innspill ved presentasjon: - Behov for å vurdere bruk av ny adkomst som gjennomkjøringsvei? - Forutsetter at det gjøres en skikkelig støyvurdering da det er mulig å beholde askeladdsvingen som hovedatkomst - I forhold til den nye tilknytningen til riksveien er det tenkt noe der om rekkefølgekrav o Ikke gjenstand for rekkefølgekrav, bare regulert o Kjent med at det jobbes med tunnelløsning, og at tverrforbindelsen da vil få en annen rolle i fremtiden - Føringer fra sentralt hold om etablering av rundkjøring på riksvei - Hvis tunnel til Giæverbukta og nedgradering til kommunalvei, så styrer kommunen prosessen Sak 2: Tromsø kommune - Barentsstadion/Tromsø skistadion Grønnåsen De viktigste temaene er trafikk og friluftsliv, samt forholdet til etableringen på Templarheimen med samlete tiltak i marka. Presentasjon av planarbeidet v. Eivind Holmvik (vedlagt) - Foreløpig foreligger det lite plandokumenter planforslag forhåpentligvis ila. måneden - I dag: hoppbakker, men hovedsakelig ubebygd område, omfattende stinett, marka - KU tema: landskap/grønnstruktur, allmennferdsel, friluftsliv/rekreasjon, naturmiljø og trafikk/transport - Planlagt: skistadion med tribune, skiskytterbane, strafferundeløper, oppvarmingsrunder, 2 skiløyper (m/fis-krav), rulleskitrase - Hoppbakker kommer som egen plan, men innenfor området

4 - Behov for terrengbearbeiding - Lav vegetasjon om sommeren, rulleskiløyper asfalteres - Fra friluftslivsområde til idrettsformål konsekvenser for allmenn bruk av området, brukerkonflikter - Legger opp til at det skal være et sambruk - Legge om lysløypa, skal også kunne benyttes under arrangementer - Naturtyper skal kartlegges i KU (av Ecofact) - Landskapsmessig vil område skifte karakter helt - Belager seg på å bruke UiT sin trafikkinfrastruktur for adkomst avklart med UiT - Det blir ikke anlagt nye parkeringsplasser ifm. planen - Trafikkanalyse - UiT planlegger ny adkomst i fremtiden - Krav i planprogrammet om at gange/sykkel og kollektiv vektlegges - Kapasitetsproblem under store arrangementer må belage seg på buss Spørsmål/innspill ved presentasjon: - Veinett gjennom UiT ikke i nærheten av å kunne ta en sånn belastning rimelig belastet allerede i dag, dårlig gang/sykkel løsninger, transport med tur/shuttlebuss vanskelig o UiT sa det var tilstrekkelig kapasitet under møte o De har konkrete og store planer om ny adkomst og nytt kryss - Flere prosjekter som må sees i sammenheng: Grønnåsen; UiT, tverrforbindelsen og Templarheimen store utfordring bl.a. med tanke på infrastruktur og busstraseer Felles diskusjon/innspill for de to planene (sak 1 og 2): - Dagens kryss på tverrforbindelsen svært dårlig kryssløsningen, økning i trafikk vil bli en utfordring. SVV bedt om god dialog og medvirkning i prosessen videre, bl.a. må rekkefølgekrav pålegges tiltak på veinettet o Har utelukket Dramsveien som en adkomst nettopp på grunn av krysset, ved tilbakemeldinger ønskes det at problemstillinger avgrenses nøye - Buss: hvilke holdeplasser, og adkomst/tilgjengelighet til de? En problematikk det skal tas stilling til videre - Nye konkurranseløyper vil erstatte dagens, men gammel løype blir liggende - Forholdet til anlegg på Kvaløya, er det behov for en ytterligere? o Ikke styrt av behov, to forskjellige klubber - Forhold til arbeidet med å definere markagrensa? o Dilemma, to motstridende planvedtak: bestilling fra kommunestyret om kommunedelplan for tromsømarka og kommunestyrevedtak om å fortsette planlegging av skistadion. Må tas stilling til - Hva vil egentlig byen? - Rulleskiløypa stort potensiale for brukerkonflikt - Plan for templarheimen utarbeidet med forutsetning om at det kommer anlegg i Grønnåsen, da den fører til at skiidretten ikke kan bruke dagens anlegg som i dag. - Hvordan skal bruk, turstier og forbindelser ivaretas på tvers av de to planene?

5 o Den østre lysløypetraseen må flyttes lenger øst o Skihytta blir ikke berørt o Forutsetter en sambruk, men brukerkonflikter må utredes videre - Tidshorisont templarheimen? Rekkefølgebestemmelser mellom de ulike hallene? o For deler av planen, for prosjekter som har kommet lengere, så kan vi gå inn å være detaljerte. Noe ligger med et plankrav. o Har jobbet på så fort som mulig for å ha en viss parallelitet med Tromsøbadprosjektet o Kjernen i prosjektet er detaljert badet med forplass og veianlegg o Må se mer på tidsrekkefølge - Stor utfordring for å ivareta den profilen Tromsø har som friluftsby med marka - Legges det opp til alternative turveier under utbyggingsfasen? - Fremstilling viktig, plan for Barentsstadion fremstår som svært inngripende hogst av trær og lav vegetasjon, omfattende og tett løypenett. Viktig å fremstille hva det egentlig handler om o Krav i KU om at tiltaket skal illustreres o Må ta hensyn til krav fra FIS om løypebredder - Kollektivtransport: o Driftsmessig så er ny veitrasé en dårlig løsning, omkjøringer for bussen koster ikke bare penger, men også for passasjerer. Vurderinger som må på plass. o Bussfrekvens går ned på kveldstid, den mest aktive perioden for bruk av anlegget o Behov for å dekke kundegrunnlaget mot Breivika o Må diskuteres videre med fylkestrafikk, bør ikke legge opp til at det kan gjøres sånn uten videre o Eksisterende holdeplass med forbedringer også mulig løsning o Veien fra nord litt problematisk - Avbøtende tiltak for lysløypa som blir borte må inn i planen - Nytteeffekten på veien fra nord svært liten. Skal man bruke areal og penger på noe man egentlig ikke har bruk for o Forbindelse med tverrforbindelsen tatt med på bakgrunn av tilgang til kollektiv transport og sikre gode forbindelser, men behov for diskusjon videre i kommunen - Fremtidig viktig kollektivknutepunkt ved Nordlysplanetariet med høy standard og god frekvens, nært Barents stadion. - Til orientering: slik det står i dag omfattes de to planene ikke av innsigelsesprosjektet. Samordning via planforum. Sak 3 Nordbyen, områderegulering Viktige tema: Folkehelseperspektiv i planlegging: livsløp, UU og støy i by. Trafikk på bynivå og områdenivå. VAO+E: havnivåstigning og samfunnssikkerhet. Kulturminnene i Nordbyen hvordan ivareta dem? Planregime (rolle områderegulering)

6 Presentasjon av planprogrammet v. Heidi Bjøru - Sentrumsplan fra 2008 har pr i dag styring av området, behov for å stramme inn i forhold til den - Sentrumsløftet i 2013 pekte på plan for Nordbyen som nødvendig tiltak for å få fart på sentrum - Utbyggingspress i området nord for brua - Verftet ferdigregulert og plan vedtatt i sommer - Bred involvering i planprosessen internt i kommunen og blant eiere og aktører i området - Stort planområde for å se ting i sammenheng, spesielt i forhold til infrastruktur og trafikkløsninger analyseområdet større enn planavgrensningen - To transformasjonsområder - Visjon: den nære, varme byen i det enorme arktisk landskapet o Mye mere boliger o Infrastruktur for gange, sykkel og kollektiv o Den blå parken og kaifronten som identitetsskapende for Tromsø o Attraksjoner (Tromsø museum?) - Scenario-teknikk for å skissere mulige løsninger for visjonen; 1. Nullalternativet, 2. Bolig, 3. Attraksjoner (reservearealer? /!), 4. By-mix - Mulighetsstudie etter jul med bl.a. arkitektkonkurranse - Binde sammen stakkevollveien og historisk sentrum - Kartlegging av næring, hvilke nye næringer er på vei inn? Mye knyttet til sjøaktivitet på vei ut. - Byrom og møteplasser viktige funksjoner i en by og dens identitet - Folkehelseperspektivet gjennomgående - Støy og støv skjerme nye boliger - Omlegging av trafikk i området - Store volum - Trafikk og parkering o To kryss som trenger strammere utforming og forbedringer o Rundkjøring i Hansjordnesbukta en utfordring å forsere trafikalt, som støy- /støvkilde og som barriere - Vern og bruk: høy kulturminnetetthet Skansen-området og byens opprinnelse, men også industrihistorie og moderne tid - Havnivåstigning og utfylling - Regulere for ny utfylling og forbedring av dagens - Ny samlet løsning for vann, avløp, overvann og energi (?) - Områdeplan i et fremtidig planhierarki, alle planer for området må sys sammen og rett detaljeringsnivå må fastsettes - Konkrete rammer for de fremtidige prosjektene (høyde, tetthet ) - Eget nettsted Spørsmål/innspill ved presentasjon:

7 - I forhold til bruhodet og transportløsninger der: busser går over bruhodet midlertidig (kan bli varig), mange diskusjoner om trafikkløsninger for området, er de en del av denne planen? o TNT prosjektet jobber med problemstillingene, og prosjektet vil rette seg etter konklusjonene som kommer herfra Sak 4: Stakkevollveien kommunedelplan Presentasjon av planprogrammet v. Else Karlstrøm Minde - Planprogram vært på høring, merknadsbehandling, orientering med nytt byråd - Knapp tid og korte frister neste trinn å utarbeide et endelig planprogram - Noe overlapp med plan for Nordbyen - Bakteppe for planen er utbyggerforslag hvor man ønsker å bygge i høyden (utover det som står i KDP) - Fra næring til bolig - Det skal legges til rette for økt boligbygging, og det skal sees på kapasitet for skole og barnehage det ene drar det andre - Fremtidens trafikkavvikling - Byggehøyder utover gjeldende retningslinjer - Endelig planprogram innen november 2015, planutkast kan utarbeides innen 20.januar - Flere temamøter medvirkning, økt kunnskap og flere perspektiver inn - Struktur og historie- og kulturmiljø viktige tema - Ligger en innsigelse for området i KPA knyttet til handel skal håndteres på KDP nivå - Området kan sees på som et bydelssenter - Bolig/næring et utredningstema hva er boligkompatibelt, hva er fremtidens næring? - Trafikk: - Utrede vei mellom stakkevollveien og sjøen viss motstand fra utbyggerne - Egen reguleringsplan for selve Stakkevollveien vært på høring - Internvei for å avløse stakkevollveien noe kjøring, men legger vekt på gående og syklende - Grunneiere vil ikke ha internvei med bilkjøring, der vil de ha bolig og ønsker ikke biltrafikk fra tilgrensende på sitt område - Skolevei og økt trafikk en problemstilling - Nærhet til sjøen ønskelig å opprettholde, fordrer at utbyggere baker det inn i sine prosjekt - Merknader: utbyggere visjonen ikke nødvendig, alt for omfattende, tidskrevende, ønsker flere fargestriper på plan, fri høyde. Også merknader i retning av lavere bygg, bekymring for å miste utsikten. Ellers merknader av teknisk art, vei og utredinger. - Gap mellom byutvikling ambisjoner om å utvikle en urban bydel og mange av de som holder til der som bare ønsker å holde på med sitt område og få økt frihet Spørsmål/innspill ved presentasjon:

8 - Det ligger godt til rette for å dekke transportbehov uten bil, opp til kommunen. Bilbruk begrenset til helger lite sannsynlig, vil også bli brukt i uka. Bedre med bildeling - Hvis man skal få en overgang til kollektiv og sykkel må man være restriktiv med bil Felles diskusjon/innspill for de to planene (sak 3 og 4): - Bra med folkehelse som eget tema! Handler om trivsel og tema som lys/le, trygghet og sosial kontroll, trafikk, forurensning - Regional plan for handel og service blir nå behandlet i fylkesrådet, og blir tilgjengelig på nett. Det ligger noen føringer her om handel utenfor sentrumssonen, bl.a. skal ikke aktiviteten generere ekstra biltrafikk til området. Klar for å fortsette dialogen! - Mulig målkonflikt grønne byområder og åpenhet for næringer (bil-/båtbaserte næringer). - Behov for nyansert parkeringsdebatt gående, syklende, bussreisende er de som handler i sentrum - Scenarier i Nordbyen flere alternativer utfordrende når andre skal uttale seg til planen, må være en konklusjon med ett scenario som blir lagt frem o Har sagt eksplisitt at scenarioene ikke er alternativer o Lander sannsynligvis på en kombinasjon av flere, scenarioer ment å få i gang en god diskusjon o Endelig utformingsdiskusjon kommer i mulighetsstudie - Begge prosjektene vil gå innenfor innsigelsesprosjektet - Avansert og krevende byutvikling - Støy utfordrende - Utbygging i sjø og sikker byggegrunn viktig tema - Diskusjon på størrelse på handelsarealer i stakkevollveien, tidligere prosesser og diskusjoner må tas med videre - Samordna bolig- areal og transportplanlegging viktig å legge til grunn - Viktig at sektormyndighetene kommuniserer om det er noen forhold som er viktigere enn andre, på et tidlig stadium om noen sektorhensyn vektlegges sterkere enn andre o Opptatt av gode bomiljø støysituasjon, sikker byggegrunn to svært sentrale forhold - Bra med kvartalsstruktur - For å redusere reisebehov er det viktig med barnehage, skole, dagligvare i nærheten. Handel for de som bor i område, ikke rettet mot de utenfor - Utadrettede virksomheter i 1.etg gir gode bomiljø bra! - Støy: utenfor plan for stakkevollveien ligger en del eksisterende bebyggelse vest for veien, som allerede i dag ligger i gul og rød støysone. Hvordan skal det gripes an i denne planen? - Innsigelse på støy for plan for selve stakkevollveien fra FM på støy skal støyforholdene for området tas hånd om i byutviklingsplanen? o Ja. Og håndterers med bakgrunn i den (byplanen), ikke med bakgrunn i reguleringsplan for stakkevollveien.

9 - Senterstruktur hvordan defineres sentrum i fremtiden? Tromsø historiske sentrum har sterke begrensninger, naturlig med bymessig utvikling i Stakkevollveien. Sentrum vs. Jekta interessant å diskutere en sentrumsutvidelse - Kulturminner: masse kulturminner i Nordbyen. Også i Stakkevollveien, men ingen automatisk fredede kommunen har ansvaret. - Liten klynge med trehus som er verneverdige blir gitt innspill - Fyllinger hvor langt ut man skal gå i forhold til Skansen, viktig å opprettholde kontakten med havet og sikten - Verftet og siktlinje gjennom bebyggelsen og nordover - Utfordringer i forhold til siktlinje og støyskjerming o Gjennomsiktige støyskjermer? - Støy i Stakkevollveien bebyggelsen som blir skal også være skjermer for støy for byggene bak - Oppfølging av høyhusstrategien? o Utkast og disposisjon ferdig i begynnelsen av desember - Vannfronten ut mot sundet og vurderinger i forhold til hva den skal brukes til o Kaifront? Med næring eller liggeplass for båter? viktig å tenke på støy - Nevne håndtering av forurenset byggegrunn - I planprogram Nordbyen s.8: «Mindre endringer initiert fra grunneier kan løses i områdeplan» - hva innebærer det? (spesielt i forhold til kulturminnevernet) o I den grad grunn-/prosjekteier kommer med endringer som berører diskusjonene med overordnet planmyndighet så er det uaktuelt de diskusjonene tar vi ikke på nytt o Andre endringer fra eiere av prosjektet kan diskuteres (f.eks. formål bolig til museum)