Rapport fra Norge. Det var alt for denne gang.

Transkript

1 som det fra februar, som skal være gældende fra 1. juni Der har eksisteret lov om røgfrie arbejdspladser fra 1996 i Island, men restauranter og værtshuse har ikke været inkluderet. Første debat om lovforslaget er 31. januar Der findes dog allerede mange røgfrie restauranter og kaféer, og der findes en liste over dem på vores hjemmeside ( Der er også flere lovforslag i Altinget som vedrører emnet. Der er blandt andet et lovforslag om øget tilgængelighed til alkohol. Det indebærer, at der skal kunne sælges produkter med mindre end 22 % alkohol i dagligvarebutikker, og at aldersgrænsen for køb af alkohol sænkes fra 20 til 18 år. FHI har advaret imod denne udvikling og har peget på erfaringer fra blandt andet Finland, Sverige og USA, som viser, at øget tilgængelighed øger konsumptionen. Et andet lovforslag om reklamer for alkohol drejer sig om et forbud mod reklamer for alkohol stærkere end 22 %. Reklamer for alkoholvarer under 22 % skal dog følge en ramme, som bl.a. siger, at der ikke må reklameres for alkohol i medierne før efter kl. 20 om aftenen, ikke i forbindelse med sportsbegivenheder og ikke hvor børn og unge færdes. Dette lovforslag har endnu ikke været diskuteret i Altinget, men lovforslagene om øget tilgængelighed blev diskuteret på sidste ting, hvor der blev ikke stemt om dem. I dag er der totalforbud mod alkoholreklamer, men ifølge en undersøgelse lavet af Universitetet på Akureyri for FHI om udbredelsen af alkoholreklamer eller omtale af produkterne i aviser, viser at alkoholreklamer i aviserne er tredoblet de sidste ti år ( HA.PDF). FHI har siden 2003 sendt omkring 50 klager til anklagemyndighederne. Til sidst vil jeg henvise til to nye rapporter fra Rigspolitichefen. Den ene handler om ofre, politiet og borgernes sikkerhed, og den anden er en statistikrapport ( Begge findes på Rigspolitichefens hjemmeside ( is/), men desværre kun på islandsk. Ifølge statistikrapporten er der tale om 2,4 % færre registrerede sager i 2004 sammenlignet med Fra 2001 er det et fald på 11 %, og for trafikforseelser et fald på ca. 4 %. Mere end 77 % af forbrydelserne blev rapporteret i hovedstaden. Det var alt for denne gang. Rafn M. Jónsson, Project Manager, Drug and Alcohol Abuse Prevention, Public Health Institute of Iceland, Laugavegur 116, 105 Reykjavik, Iceland E-post: rafn@publichealth.is Rapport fra Norge Sirus har fått ny direktør Jostein Rise tiltrådte som ny direktør ved SIRUS 1. oktober 2005 etter Knut Brofoss som ble utnevnt til leder av Trygderetten. Den nye Sirus-direktøren har vært ansatt som forsker ved SIRUS fra januar 2002, og vikarierte som forskningssjef i Rise er professor II i sosialpsykologi ved psykologisk institutt, Universitetet i Oslo. Rise er utdannet samfunnsontolog og har vært professor i helsefremmende arbeid og i sosialpsykologi ved Universitetet i Bergen. Han har vært direktør for det nasjonale senteret for forskning på helsefremmende arbeid, miljø og livsstil (Hemil-senteret) ved Universitetet i Bergen. Alt departementalt ansvar for rusmidler samles i Helse- og omsorgsdepartementet I forbindelse med endringer i departementsstrukturen som følge av ny regjering, er seksjon for alkohol- og narkotikapolitikk overført fra det tidligere Arbeids- og sosialdepartementet til Helse- og omsorgsdepartementet fra og med 1. januar NORDISK ALKOHOL- & NARKOTIKATIDSKRIFT VOL

2 7.000 kjører påvirket av rusmidler Undersøkelser fra Folkehelseinstituttet, Divisjon for rettstoksikologi og rusmiddelforskning, viser at sjåfører som er påvirket av rusmidler, kjører rundt på norske veier hver dag. Påvirkning av medikamenter og narkotika er økende. I 1990 var det saker hvor politiet mistenkte påvirkning av andre rusmidler enn alkohol, og i 2002 var tallet økt til Rohypnol har vist en veldig sterk økning, og amfetamin viser også en økning på rundt 25 prosent. De stoffene som øker blant trafikantene øker også i beslag hos politiet, og på bakgrunn av dette har Samferdselsdepartementet nå sendt rapporten Forslag til tiltak mot kjøring av motorvogn under påvirkning av andre rusmidler enn alkohol ut på høring. Høringsfrist er satt til 8. mars I rapporten fremgår det at personer som kjører i ruspåvirket tilstand representerer en betydelig ulykkesrisiko i trafikken. I de nyeste undersøkelsene som er gjort, er det påvist rusmidler og medikamenter hos ca. 2/3 av de drepte førerne i ettkjøretøysulykker. Rapporten kan lastes ned her: pdf Vi drikker mer leveren lider Nye tall fra Norsk Pasientregister viser at innleggelser med leversykdommer som følge av alkoholbruk økte fra til i perioden 1999 til I løpet av den samme femårs-perioden gikk alkoholkonsumet opp med 13 prosent. I Sosial- og helsedirektoratet er man svært bekymret over utviklingen, og særlig for ungdommens drikkemønster. En spesiell bekymring er knyttet til gruppen menn mellom 25 og 34 år. Antall innleggelser i denne gruppen gått fra 9 til 27 i perioden. For kvinner over 65 år er innleggelsene med leversykdom doblet, fra 85 i 1999 til 169 fem år senere. Menn mellom 50 og 64 er den mest tallrike gruppen, der er økningen fra 366 til 645 innleggelser på fem år. I hovedsak deler pasientene med leversykdommer seg inn i tre grupper: Skrumplever, som er den største gruppen, alkoholisk hepatitt som utgjør en liten andel, men er svært alvorlig, og alkoholisk fettlever, som kan oppstå etter stort alkoholbruk over tid. Ny alkoholkampanje Alkoholkampanjen 2005 er en del av regjeringens handlingsplan mot rusmiddelproblemer. Til alkoholkampanjen hører først og fremst en tv-film, nettstedet ulike informasjonstiltak og et diskusjonsopplegg som er rettet mot foreldre lokalt. Målet med kampanjen har vært å bevisstgjøre foreldrene på at de kan utsette ungdommens alkoholdebut og begrense deres alkoholforbruk ved å sette tydelige grenser og gå foran som gode eksempler. Undersøkelser viser nå at nesten seks av ti foreldre har diskutert temaet ungdom og alkohol de siste ukene, at kvinner er flinkere enn menn til å diskutere ungdom og alkohol, og at unge foreldre er flinkere enn eldre. Før årets alkoholkampanje var 57 prosent av ungdomsforeldrene helt enige i at de kan påvirke sine barns alkoholvaner ved å sette tydelige grenser. Etter kampanjen sier 74 prosent seg helt enig i dette. Du kan lese mer om kampanjen på Løsgjengerloven oppheves Fra oppheves det meste av løsgjengerloven. Få av bestemmelsene har vært brukt de senere årene i praksis bare paragrafen om ordensforstyrrelser i beruset tilstand. Slike forstyrrelser vil heretter rammes av straffelovens bestemmelse om ordensforstyrrelser, som blir endret fra samme tid. Nytt er at denne bestemmelsen utformes rusnøytralt, slik at alle rusmidler, ikke bare alkohol, regnes med. Løsgjengerloven 24 om bistand til overstadig berusete som utvises fra skjenkested, er videreført i alkohollovgivningen. Oslo og Bergen skal prøve ut narkotikaprogram med domstolskontroll Oslo og Bergen skal prøve ut ordningen narkotikaprogram med domstolskontroll. Målgruppen er domfelte med tungt rusmiddelmisbruk og stort behov for behandling NORDISK ALKOHOL- & NARKOTIKATIDSKRIFT V O L

3 og rehabilitering. Ordningen gir domstolene anledning til å idømme rusmisbrukere behandling, og ubetinget fengsel kan gjøres om til betinget om domfelte sier seg villig til å bli idømt behandling for sitt rusproblem. Et tverrfaglig team skal sikre et helhetlig rehabiliteringsopplegg, og prøveordningen går over tre år. Den domfelte må sone på vanlige vilkår dersom behandlingen avbrytes. Heroinbruken fordoblet på ti år Samfunnsøkonom og forsker ved Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS), Anne Line Bretteville-Jensen, har studert prisens virkninger på stoffbruk og nyrekruttering. Studien er basert på intervjuer gjennom et mer enn ti år langt tidsspenn. med personer som har fått sprøyter ved den sentrale sprøyteutdelingen i Oslo. Undersøkelsen viser store forandringer med hensyn til debutalder for sprøyte, økning i forbruket av rusmidler, store reduksjoner i narkotikapriser og endrede finansieringsmønstre. Prisen på heroin på gata i Oslo er redusert med 70 prosent fra 1993 til 2004 og brukerne har fordoblet sitt forbruk. Samtidig er inntekten fra stoffsalg, prostitusjon og vinningskriminalitet halvert. Rapporten slår fast at lavere priser betyr økt forbruk, i alle fall blant de som allerede er misbrukere. Rapporten kan lastes ned her: Retten til helsehjelp skal styrkes for barn og unge Regjeringen ønsker å styrke retten til helsehjelp for barn og unge med psykiske lidelser og unge rusmiddelmisbrukere. Det påpekes at dette er utsatte og sårbare grupper som ikke alltid har fått et tilfredsstillende tilbud innenfor spesialisthelsetjenesten, og ventetiden på poliklinisk behandling er for lang og varierer mellom helseregionene. Helse- og omsorgsminister Sylvia Brustad har på denne bakgrunn satt ned en arbeidsgruppe som blant annet skal vurdere hva som er akseptabel ventetid for disse gruppene både for vurdering og behandling, og foreslå hvordan en særskilt ventetidsgaranti kan utformes og etableres. Barn innlagt sammen med foreldre som er i behandling for rusmiddelproblemer SIRUS har gjennomført en undersøkelse i behandlingsinstitusjoner for rusmiddelmisbrukere der små barn legges inn sammen med foreldre. De fleste barna er under tre år. Rapporten beskriver institusjonstilbudene og drøfter formål med innleggelsene og hvordan barnas behov blir ivaretatt i slike behandlingssituasjoner. Det pekes på områder for fagutvikling og forskning. Du kan laste ned rapporten her: no/cwobjekter/sirusrap.5.05.pdf Snus mer pop enn røyk Snusen er i ferd med å konkurrere ut røyken i Norge. 18 prosent av menn i aldersgruppen år putter daglig en pris eller flere under leppa, viser nye tall fra Statistisk sentralbyrå. Det innebærer en fordobling av snusingen de siste tre årene. Forsker Karl Erik Lund ved SIRUS antar at snusbruken vil gå forbi røyking rundt 2010 for norske unge menn, og at vi vil komme til å se svenske tilstander her i landet i løpet av noen år. Det er unge mennesker i byene som snuser, og de er trendsettere for resten av landet så «moten» er dermed i ferd med å spre seg. Forbudet mot å røyke på serveringssteder har også ført til at flere har byttet ut sigaretten med snusboksen. I tillegg blir snus brukt som røykeavvenningsprodukt av mange. Oppfatningen som har spredt seg om at stadig flere unge kvinner har begynt å snuse stemmer ikke ifølge de nye tallene. De viser nemlig at bare 1 prosent av de unge kvinnene snuser daglig mens tre prosent legger innpå en pris av og til. Avlagte doktorgradsavhandlinger: n Tvang overfor rusmiddelavhengige Førsteamanuensis cand. jur. Karl Harald Søvig har disputert ved universitetet i Bergen med avhandlingen: Tvang overfor rusmiddelavhengige. Sosialtjenesteloven 6 2 til 6 3. Tema for avhandlingen er adgangen til tvangsinnleggelse av mennesker med rusmiddelproblemer. Sentrale problemstillinger er hvilke begrunnelser som kan brukes for 80 NORDISK ALKOHOL- & NARKOTIKATIDSKRIFT VOL

4 å legitimere tvangsinnleggelse, hvordan en skal tolke de aktuelle reglene i sosialtjenesteloven, og hvilke personer de aktuelle regelsettene brukes overfor. Avhandlingen stiller spørsmålstegn ved om de aktuelle reglene er effektive i forhold til å avverge helseskader som følge av rusmiddelbruk, og etterlyser behovet for mer forskning i forhold til hvordan det går med pasienter etter et tvangsopphold. Avhandlingen kan lånes på Det juridiske fakultetsbibliotek ( n Politiets alkoholbruk Forsker ved Politihøgskolen, Anne Marie Berg har forsvart doktoravhandlingen Work stress and health in the Norwegian police service. Avhandlingen har kartlagt arbeidsstress og helse hos et tverrsnitt av norske polititjenestemenn. Den landsomfattende studien har hatt deltakere og er til nå den største undersøkelsen i sitt slag som er utført. Resultatene viser at faktorer som rutinepreget arbeid, overtid, tidsfrister og lignende ble oppfattet som det mest belastende for denne yrkesgruppen. Studien avkrefter også at alkoholforbruket hos norsk politi er spesielt høyt. For norske polititjenestemenn var forbruket på samme nivå som hos norske leger, og lavere enn hos australske kolleger. n Fedres alkoholmisbruk konsekvenser for familien og barna Cand. psychol. Bente Storm Mowatt Haugland har forsvart avhandlingen Parental alcohol abuse. Family functioning and child adjustment. Avhandlingen tar for seg fedres alkoholmisbruk, familiesamspill og psykologiske problemer hos barn. Resultatene viser at det er forskjeller i hvordan, og i hvor stor grad fedrenes drikking påvirker samspillet i familier. Mens alkoholmisbruket dominerte både dagliglivet og høytidsdager i noen familier, klarte andre i større grad å opprettholde rutiner og ritualer på tross av drikkingen. Mødrenes evne til å ta over ansvar og oppgaver når fedrene drakk synes å være en viktig faktor for å skape struktur og stabilitet for barna. Resultatene viser viktigheten av å se på alkoholmisbruk som et familieproblem, at familier og barn av alkoholmisbrukere tilbys hjelp og støtte, og at behandlingen av alkoholmisbrukere omfatter problemer i familiesamspillet og utøvelsen av foreldrerollen. Avhandlingen kan lånes på det psykologiske fakultetsbibliotek (www. psykp.uib.no). n Økonomi, narkotikabruk og behandling Hans Olav Melberg (SIRUS) har forsvart avhandlingen Costs and benefits of treating drug users, og her diskuterer han fem problemer i skjæringspunktet mellom samfunnsøkonomi, narkotikabruk og behandling. En analyse viser at døgnbehandling gir bedre effekt enn poliklinisk behandling, men dersom man juster for kostnadene er det imidlertid ikke mulig å si sikkert at den ene behandlingen er bedre enn den andre. To artikler diskuterer problemet med å trekke sikre konklusjoner selv med randomiserte eksperimenter, samt bruk av modeller for spredning av smittsomme sykdommer som utgangspunkt for å modellere spredning av narkotika. Den fjerde artikkelen viser at bruk av cannabis øker sannsynligheten for bruk av tyngre stoffer, men at effekten er mindre enn tidligere antatt. Den femte artikkelen argumenterer for at det ikke finnes noe nøytralt vitenskapelig svar på spørsmålet om hvor mye narkotika koster samfunnet fordi det er uenighet om hvilke kostnadskategorier man skal inkludere. Avhandlingen kan lastes ned her: n Det egentlige drikkeonde måtehold i etterforbudstiden Olav Hamran har forsvart avhandling Det egentlige drikkeonde: måtehold i etterforbudstida. Basert på avhandlingen er det nå publisert en artikkel i tidsskrift for Den norske Lægeforening. Artikkelen tar for seg den alkoholpolitiske utviklingen i tiden etter forbudstiden i Norge ( ). Etter forbudet var grenseoppgangen mellom bruk og misbruk det sentrale alkoholpolitiske anliggendet, mens det i de foregående tiårene var selve alkoholen og tilgangen til den som sto sentralt i alkoholpolitikken. Alkoholmis- NORDISK ALKOHOL- & NARKOTIKATIDSKRIFT V O L

5 bruk ble det sentrale tema, og misbruk ble først og fremst oppfattet som sosialt avvik, som umoral. I Hamrans artikkel blir disse forståelsene utfordret. Artikkelen kan lastes ned her: pdf2005/ pdf n Alkohol og stress gir høy dødelighet i Russland Maria Jurievna Averina, utdannet lege, har forsvart avhandlingen A population based study on cardiovascular diseases in Northwest Russia. The Arkhangelsk study 2000 ved Universitetet i Tromsø. Dødeligheten har steget betydelig i Russland på 90-tallet, og dødsårsak nummer én er hjerte- og karsykdommer. Russland har eksempelvis en hjerte- og kardødelighet som er nesten tre ganger høyere enn i Norge. Formålet med avhandlingen var å undersøke helsesituasjonen i Russland med hensyn til hjerte- og karsykdommer. Avhandlingen viser at psykososialt stress og alkohol er de to viktigste risikofaktorene for hjerte- og karsykdommer i Russland. Avhandlingen kan fåes ved å kontakte Universitetet i Tromsø ( no/) n The Drug Situation in Norway 2005 Årsrapporten fra SIRUS til Europeisk overvåkingssenter for narkotika og narkotikamisbruk (EMCDDA) foreligger nå i engelsk utgave. Rapporten vil foreligge på norsk i februar i en modifisert utgave, oppdatert med data og informasjoner for hele Du kan lese/laste ned rapporten her: sirus.no/cwobjekter/nasjonal_arsrapport_ eng_2005.pdf Amundsen, Ellen J.: Alkohol- og tobakksbruk blant ungdom : hva betyr innvandrerbakgrunn? Resultater fra en helseundersøkelse blant 10. klassinger i Oslo 2000/2001. SIRUS skrifter nr 5, 2005 Amundsen, Ellen J. og Lalla, Robert.: Narkotikasituasjonen i kommunene Resultater fra årene 2002 og 2003 SIRUSrapport nr 2, Østhus, Ståle: Befolkningens holdninger til alkoholpolitikken : en analyse av sammenhengen mellom alkoholpolitikken og folkemeningen i perioden fra 1962 og fram til i dag. SIRUS-rapport nr 3, Elin Bye, Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS), PB 565 Sentrum, 0105 Oslo E-post: ekb@sirus.no Rapporter/artikler fra SIRUS: n Rusmidler i Norge 2005 Med Rusmidler i Norge 2003, presenterer SIRUS for 17. gang statistiske oppgaver om alkohol og narkotika. Tallmaterialet er hentet fra offentlig statistikk og spesialundersøkelser. Årets utgave inneholder oppdaterte tabeller om forbruk, tilgjengelighet, økonomi, skadevirkninger og kriminalitet knyttet til alkohol- og narkotikabruk. Det gis spesielt utførlige opplysninger fra de årlige studiene av ungdoms rusmiddelbruk. Det inneholder i år også en del tall for alkoholomsetningen i andre europeiske land. Du kan lese/laste ned rapporten her: 82 NORDISK ALKOHOL- & NARKOTIKATIDSKRIFT VOL