Realfagsundervisning i prestasjonslike elevgrupper

Transkript

1 1 Realfagsundervisning i prestasjonslike elevgrupper - et steg i hvilken retning? Realfagskonferansen 4/5-17

2 Andel elever 2 Tradisjonelt størst oppmerksomhet Økende oppmerksomhet Prestasjonsnivå

3 3 Hvem er «disse» elevene? 3 hovedkategorier: - Motiverte (Interessert, utholdende, bevisst etc.) - Intelligente (IQ, begavelse, potensial etc.) - Kompetente (Prestasjoner, kunnskapsrik, prøveresultater etc.)

4 4 Ability is necessary for giftedness (Gobet & Campitelli,2007; Howard, 2008; Simonton & Song, 2009), but not sufficient for the development of special talent (Sternberg & Davidson, 2005; Tannenbaum, 2003); Second, interest in and commitment to a domain are essential to becoming a gifted achiever and, ultimately, to attaining eminence (Ceci & Williams, 2010; Renzulli, 1978); Third, gifted achievement and eminence also depend on appropriate teaching or coaching of psychosocial skills that include persistence and exertion of effort (Cross & Coleman, 2005; Gagné, 2005b; Robertson, Smeets, Lubinski, & Benbow, 2010; Subotnik & Jarvin, 2005, Syed, 2010; Worrell, 2010a)

5 5 TILTAK? Nosrati, M., & Wæge, K. (2015). Sentrale kjennetegn på god læring og undervisning i matematikk. Hentet fra media/3083/sentrale-kjennetegn-pa-godlaring-og-undervisning-i-matematikk.pdf

6 6 Eurydice 2006 (Specific Educational Measures to Promote all Forms of Giftedness at School in Europe) Det norske skolesystemet er: ekstremt integrert - differensiering på grunnlag av elevenes alder, men mangler: egnet begrepsapparat for å beskrive elever med særskilte evner, talenter, potensial - Jøsendalutvalget foreslår «elever med stort læringspotensial» kartleggingsverktøy for å identifisere disse elevene fokus på disse elevenes behov i skole og lærerutdanning

7 7 Utfordringer Det er viktig å bemerke at det å ivareta høytpresterende elever i en heterogen gruppe er en krevende oppgave. Lærere mener selv at de har kompetanse i å undervise høyt-presterende elever, men forskning viser at det ikke er samsvar mellom lærernes syn og praksis i klasserommet på dette området. Men selv om utfordringene er mange, og høye krav må stilles til en lærer som skal lykkes i å differensiere i en heterogen klasse, så tilsier forskning at dette er den mest fordelaktige praksisen for alle elevgrupper. (s.11) Nosrati, M., & Wæge, K. (2015). Sentrale kjennetegn på god læring og undervisning i matematikk. Hentet fra

8 8 Hattie, J. (2009). Visible learning: A synthesis of over 800 meta-analyses relating to achievement: Routledge. Rank Domain Influence d 2 Student Piagetian programs 1,28 5 School Acceleration 0,88 7 Teaching Comprehensive interventions for learning disabled 0,77 14 Student Prior achievement 0,67 17 Curricula Creativity programs 0,65 21 Teacher Not Labeling students 0,61 23 Teaching Teaching strategies 0,60 24 Teaching Cooperative vs. Individualistic learning 0,59 41 School Peer influences 0,53 48 School Small group learning 0,49 58 Teacher Expectations 0,43 60 Student Self-concept 0,43 68 School Enrichment 0,39 78 Student Creativity 0,35 83 Teaching Inductive teaching 0,33 86 Teaching Inquiry based teaching 0,31 87 School Ability grouping for gifted students 0,30 92 School Mainstreaming 0, School Within class grouping 0, School Ability grouping 0, Teaching Distance education 0, School Mobility -0,34

9 10 «Det er viktig å ta hensyn både til de som sliter faglig og til de som er spesielt talentfulle i faget. ( ) Det ser ikke ut til at norsk skole er særlig flink til å gjøre dette, verken å tilrettelegge for de flinke elevene eller for de som sliter faglig.» (Grønmo et al., 2012, s.72)

10 11 Naturfag, 8.trinn (Grønmo et al., 2012)

11 12 TIMSS 2015

12 13

13 14 TIMSS 2015

14 15 TIMSS 2015

15 16 «Det er et veldokumentert faktum at forskjellen mellom de flinkeste og de svakeste elevene (spredningen) i en skoleklasse blir større jo eldre elevene blir.» (Imsen 2009, s ) «Flinke elevers faglige utvikling nærmer seg gjennomsnittet og disse elevene har liten faglig utvikling fra niende til tiende trinn.» (Birkemo, 2002)

16 17 Den norske likhetsforståelsen

17 18 og norske elevers skoleprestasjoner?

18 19 Underpresteringssyndromet? There is no gene for underachievement, no neurological or biological explanation for inadequate school performance by capable children. underachieving children seem not to have learned the process of achievement in fact, they have learned to underachieve. (Rimm, 2008, s. 5)

19 20 Identifisere «disse» elevene? Hvilke elevgrupper, strategier, interesser og ambisjoner anerkjennes og understøttes i dagens norske skole?

20 21

21 23 Hvilke læringsbehov har disse elevene og hvordan møte læringsbehovene til flere elever i framtiden?

22 24 Læring en utviklingsprosess: - Aktiviteter (tilgjengelighet, innhold og format) - Progresjon (Stadier, tempo, vendepunkter) - Investering (Tid, penger og energi)

23 25 Naturlige evner Mentale - Intellektuelle - Kreative - Sosiale - Perseptuelle Fysiske - Muskulære - Motoriske En prosess Læringsprosess - Aktiviteter - Progresjons - Investering Kompetanser - Akademiske - Tekniske - Vitenskapelige/ teknologiske - Kunstneriske - Sosiale - Administrative - Forretningsmessige - Spill (Gametalent) «Differentiated Model of Giftedness and Talent»

24 26 Talentutvikling (Læringsprosess: utforskende læringsaktiviteter etc.) Elevenes behov er utgangspunkt for innsatsen: - Pedagogisk differensiering - Organisatorisk differensiering Talentpleie (Læringsmiljø, samarbeid etc.) Interesseaktiviteter (Personlighet motivasjon og interesse etc.)

25 27 Kort oppsummert Vi snakker om 3 typer elever: - De kompetente (høytpresterende) - De motiverte (arbeidsomme) - De intelligente (potensiale) En satsing bør: - Støtte elevenes utviklingsprosess - Tilpasse miljøet til elevenes behov - Arbeide med personligheten

26 28 «Underpresteringssyndromet» Evner (kognitivt potensial) Egeninnsats (motivasjon) Faglig fungering (Risiko for underyting) Høy Høy Høy Lav Lav Høy Lav Høy (lærevansker) Høy Lav Svært høytpresterende (Liten risiko) Relativt lavtpresterende (Svært stor risiko) Lavt- /middels presterende (Stor risiko pga lærevansker) Relativt høytpresterende (Liten risiko) Lavtpresterende (Stor risiko) (Rimm, 2008)

27 29 Hvordan møte læringsbehovene for elever med stort læringspotensial i Norge?

28 30 Disse elevenes læringsbehov: - Fokus på begrep - Høyere ordens tenking - Metakognisjon og ansvar for egen læring - Autentisk problem og mottakere - Variert undervisning og progresjon - Fokus på utforskende undervisning - Personlig læringsmiljø Fostre kreativitet med webbaserte verktøy Er det realistisk å tro at læreren klarer å gjøre dette i det ordinære klasserommet? (Kim, Kaufman, Baer, & Sriraman, 2013; Taber, 2007)

29 31 Mulige tiltak: Samholdte klasser Heterogen gruppesammensetning Segregering Gruppering av barn etter bestemte kriterier; alder, prestasjoner, IQ, motivasjon, modenhetsnivå, lærevansker etc Akselerasjon Berikelse Elevene blir ført gjennom pensum raskere enn det som er vanlig 18 ulike former Faller inn under både samholdte og segregerte klasser Dokumentert positiv effekt (Southern & Jones, 2004) En strategi rettet mot kognitiv så vel som sosial og emosjonell utvikling (Skogen & Idsøe, 2011) Differensiert læreplan Andre pedagogiske strategier

30 32 Faktorer som kan redusere risiko for underprestering - Tidlig identifisering og oppfølging - Forståelse og støtte fra rollemodeller både hjemme og på skole (Rimm, 2008) - Faglige utfordringer tilpasset elevenes behov i forhold til tempo og innhold Akselerasjon 18 ulike former (Southern & Jones, 2004; Taber, 2007) Berikelse (Renzulli, 2000; Taber, 2007) - Utforskende/ undersøkende undervisningsformer - Sosialt læringsfellesskap Jevnbyrdige å samarbeide og utvikle seg sammen med Trygghet og positivt gruppepress Kjønnsforskjeller idrett som mestringsarena (Rimm, 2008) - Personlig læringsmiljø Fostre kreativitet og læringsfellesskap med Web-baserte verktøy (Kim, Kaufman, Beer, & Sriraman, 2013)

31 33 Naturfagundervisning i prestasjonslike elevgrupper Elever og læreres opplevelse av og respons på utforskende og elevaktiv naturfagundervisning i prestasjonslike elevgrupper

32 34 To potensielle effekter (Collins and Gan, 2013): - Tilpasningseffekter (Tracking effects) lærernes effektivitetsgevinster av å ha mer enhetlige elevgrupper og dermed økte muligheter for å tilpasse undervisningen til den enkelte elevs forutsetninger og behov - Medeleveffekter (Peer effects) hvordan elevene i en elevgruppe gjennom sin tilstedeværelse og samhandling i undervisningen påvirker hverandres selvoppfatning, motivasjon, trivsel og læring antatt å være koblet til kvaliteten på medelevene: «If students are directly influenced by the quality of their classmates, this would benefit students at the high end of the score distribution while hurting students who are already at the low end.» (Collins & Gan, 2013, s.2)

33 35 Lærers undervisningsorientering Lærerbeskrivelser: Lærers fagorientering Lav Høy Lærersentrert Lærer tradisjonalist Fagtradisjonalist FRANK Elevsentrert Moderne pedagog Moderne naturfagdidaktiker MONA (Christophersen, Børhaug, Dolve, & Knutsen, 2003; Knutsen, 2015)

34 Knutsen, B. (2015). Naturfaglæreres møte med prestasjonslike elevgrupper. I A. B. Emstad & E. Angelo (Red.), Ledelse for læring i mulighetenes skole (s ). Oslo: Cappelen Damm akademisk. 36 Naturfaglæreren - Fagtradisjonalisten Differensierer i liten grad undervisningen Mangler didaktiske verktøy for å avdekke elevenes behov og forutsetninger (ser ikke elevene) Vurderingskriterier (relative) ikke tilpasset elevenes nivå og forutsetninger Lav endringsvilje og kompetanse Utrygg og ukomfortabel med å implementere utforskende og elevaktive arbeidsformer Sterk preferanse for høytpresterende elever Høytpresterende elever er selvgående - prestasjonsorientert Høytpresterende elever får best instrukser og mest handlingsrom Lave elevprestasjoner forklares med ytre årsaker lite selvkritisk Faglig trygg Liker å formidle faget - Den moderne pedagogen Differensierer undervisningen til elevenes behov og forutsetninger Har og bruker didaktiske verktøy for å avdekke elevenes behov og forutsetninger (ser elevene) Absolutte vurderingskriterier tilpasset elevenes nivå og forutsetninger Høy endringsvilje og kompetanse Nysgjerrig på og implementerer nye arbeidsformer hurtig i sin undervisning Ingen spesielle elevpreferanser Ser etter faglig utvikling hos alle elever mestringsorientert Mer pedagogisk enn faglig trygg

35 37 Studien avdekket tre hovedfunn: i. Prestasjonslike elevgrupper kombinert med utforskende og elevaktive arbeidsmåter kan skape medelevseffekter som får positiv betydning for elevers selvoppfatning og opplevelse av trivsel og læring. Dette gjelder både høyt- og lavtpresterende elever. ii. Prestasjonslike elevgrupper, kombinert med utforskende og elevaktive arbeidsmåter øker mulighetene for tilpasningseffekter som får positiv betydning for elevers selvoppfatning og opplevelse av trivsel og læring. iii. Lærers fag- og undervisningsorientering kan være avgjørende for hvordan elever opplever og responderer på inndelingen i prestasjonslike elevgrupper.

36 38 Lærers undervisningsorientering Konklusjon Lærers fagorientering Lærer-typologi Lav Høy Lærersentrert Lærer tradisjonalist Potensial for positive medelev-effekter. Usikre tilpasningseffekter Elevsentrert Potensial for positive medelev- og tilpasningseffekter Moderne naturfagdidaktiker (Knutsen, 2015)

37