Folkehelseoversikt Søndre Land kommune 2016

Transkript

1 Folkehelseoversikt Søndre Land kommune 2016

2 Innholdsfortegnelse 1 BAKGRUNN OG LOVGRUNNLAG INFORMASJON OM OVERSIKTEN Kilder og statistikk Utarbeiding og oppdatering HOVEDUTFORDRINGER Helsefremmende og forebyggende tiltak og ressurser HELSETILSTAND OG PÅVIRKNINGSFAKTORER Befolkningssammensetning Befolkningsendringer Folkemengde Søndre Land, Inn- og utflytting av Søndre Land, Antall levendefødte i Søndre Land, Folkemengde i Gjøvikregionen og Gran, Befolkningsframskriving Befolkningsframskriving i Søndre Land, Etnisitet Personer som bor alene Botid i kommunen Oppvekst- og leveforhold Trivsel i kommunen Bolig/boforhold Arbeidsforhold Inntekter og utgifter personlig økonomi Mottakere av sosialhjelp Arbeidsledighet Sykefravær Arbeidsavklaringspenger Uføretrygd Grunnskole som høyeste utdanningsnivå Frafall fra videregående skole Separasjoner Barnevern Fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø Tilbud i nærområdet og kvaliteter i kommunen Funksjonsnedsettelse eller manglende tilrettelegging Støy og støv Drikkevannskvalitet Skolemiljø opplevelse av trivsel og mobbing Sosial støtte Skader og ulykker Sykehusinnleggelser etter ulykker Trafikk utfordringer og ulykker Helserelatert atferd Folkehelseoversikt Søndre Land Kommune 2016 Side 2

3 4.5.1 Deltakelse i aktiviteter Tid brukt på ulike medier Fysisk aktivitet Kosthold Røyk og snus Alkohol Helsetilstand Opplevelse av helse, livskvalitet og begrensninger Forventet levealder Diabetes Hjerte- og karsykdommer Kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS) og astma Smerter Muskel- skjelettlidelser Søvnproblemer Psykiske lidelser Smittsomme sykdommer Kreft Tannhelse 91 5 KVALITATIVE VURDERINGER AV UTFORDRINGSBILDET I KOMMUNEN Road show dialogmøter med råd, NAV og lensmannen AKTUELLE UNDERSØKELSER Ungdataundersøkelsen Levekårsundersøkelser i Oppland Innbyggerundersøkelsen i Søndre Land Folkehelseoversikt Søndre Land Kommune 2016 Side 3

4 1 Bakgrunn og lovgrunnlag Folkehelseoversikt er en ambisiøs tittel på et ambisiøst dokument. Selve tabellgrunnlaget og tabellene er hentet fra nasjonale statistikker. I de grønne boksene er generelle kommentarer relevant til de parametere som er valgt. I de blå boksene er det kommunespesifikke kommentarer. Rådgiver Ingunn Sandvik ved GHMT har gjort et formidabelt arbeid med å hente og bearbeide statistikk, tabeller og kommentarer for kommunen og regionen. Dette er en skriftlig oversikt over hvordan helsetilstanden i utvidet forstand - fordeler seg i befolkningen. Både i tabeller, men også i tolkning av disse, skal kommunen få en oversikt over de faktorer positive og negative som virker inn på folkehelsen. Vi har valgt å ikke liste opp de mange i denne sammenheng flotte og viktige tiltak som finnes i kommunen. Intensjonen med Folkehelseoversikten er å bidra til å dokumentere anbefalinger til beslutningstageres valg og prioriteringer mht hvordan Søndre Land kan utvikle seg til å bli en enda bedre kommunen å leve i i alle livsfaser, for alle innbyggere. Fig 1: Whitehead - Dahlgren ( 91): Påvirkningsfaktorer Krav til kommunene om å utarbeide en slik oversikt er forankret i Lov om Folkehelse. ( ). Oversikten skal inneholde elementer som framgår av blant annet: forskrift om oversikt over folkehelsen ( forskrift om miljørettet helsevern ( ) smittevernloven ( ) forskrift om kommunenes helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten. ( ) Folkehelseoversikt Søndre Land Kommune 2016 Side 4

5 Kommunens oversikt over folkehelse skal bygge på opplysninger i henhold til 5 i: Opplysninger som statlige helsemyndigheter og fylkeskommunen gjør tilgjengelig Opplysninger fra de kommunale helse- og omsorgstjenestene Opplysninger om lokale faktorer og utviklingstrekk i miljø og lokalsamfunn som kan ha innvirkning på befolkningens helse Krav til folkehelseoversiktens tematiske inndeling framgår av 3 i Forskrift om oversikt over folkehelsen: Befolkningssammensetning: Antall innbyggere, alders- og kjønnsfordeling, sivilstatus, etnisitet, flyttemønster Oppvekst- og levekårsforhold: Økonomiske vilkår (andel med høy- og lavinntekt, inntektsforskjeller), bo- og arbeidsforhold (tilknytning til arbeidslivet, sykefravær, uføretrygd) og utdanningsforhold (andel med høyere utdanning, frafall i videregående skole) Fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø: Drikkevanns- og luftkvalitet, nærmiljø, tilgang til fri- og friluftsområder, sykkelveinett, antall støyplagede, oversikt over smittsomme sykdommer, organisasjonsdeltakelse, valgdeltakelse, kulturtilbud, sosiale møteplasser Skader og ulykker. Helserelatert atferd: Fysisk aktivitet, ernæring, bruk av tobakk og rusmidler, risikoatferd som kan gi utslag i skader og ulykker Helsetilstand: Informasjon om forekomst av sykdommer der forebygging er viktig som psykiske lidelser, hjerte- karsykdommer, type- 2 diabetes, kreft, kroniske smerter og belastningssykdommer, karies Det er sentralt utarbeidet Kommunehelseprofiler med samme tematiske inndeling, som sammenfatter en del nøkkeltall, og som oppdateres årlig, med kommentar om endringer fra tidligere profiler. 2 Informasjon om oversikten 2.1 Kilder og statistikk Folkehelseoversikten er et formidabelt dokument. Den kan oppleves overveldende ved første øyekast. Det er derfor nødvendig å forklare oppbygningen og årsaken til det. Dokumentet er bygget på en felles mal for Gjøvikregionens kommuner i et regionalt samarbeidet under Gjøvikregionen Helse og miljøtilsyn IKS (GHMT). Spesielt takk til rådgiver Ingunn Sandvik. Malen er en bearbeidet versjon av oversikter utviklet av koordinator i samfunnsmedisin dr. Hege Lorentzen, for de 5 kommunene i Nord Gudbrandsdalen. Oppland fylkeskommune har også bidratt til dokumentutviklingen og har ydt betydelig bistand med blant annet Levekårsundersøkelsen og kunnskapsutveksling i dialogsamlinger. Det er viktig tidlig å påpeke at dokumentet er to-delt. Første del, lese delen, inneholder sammendrag og anbefalinger. Den siste og største delen er et oppslagsverk som inneholder statistikk, tabeller og kommentarer. Den Folkehelseoversikt Søndre Land Kommune 2016 Side 5

6 inneholder kildehenvisninger og lenker (hyperlenker i elektronisk versjon) som underbygger de oppsummeringer, konklusjoner og anbefalinger som framkommer i første delen. Folkehelseoversikten skal først og fremst være et kommunalt øyeblikksbilde og identifisere eksisterende folkehelseutfordringer. Oversikten inneholder faglige vurderinger av årsaksforhold og konsekvenser. Kommunen skal særlig være oppmerksom på trekk ved utviklingen som kan skape eller opprettholde sosiale eller helsemessige problemer eller sosiale helseforskjeller. Påvisning og beskrivelse av positive påvirkningsfaktorer er derfor like viktig ettersom disse må integreres tydelig i plan- og utviklingsarbeidet. Trivsel er en like viktig motivasjonsfaktor for lysten til å velge sunne endinger i livsstil, som symptomer og diagnoser. Loven krever at det skal utarbeides et samlet oversiktsdokument hvert fjerde år. Det skal ligge til grunn for kommunens langsiktige systematiske folkehelsearbeid. I arbeidet med statistikkene, ble det raskt klart at kommunene i Gjøvikregionen er svært like med hensyn til utfordringsbildet. Det er dermed et potensiale for at tiltak og satsninger kan utvikles likt, enten lokalt, eller i interkommunalt samarbeide. Det var derfor både hensiktsmessig å samarbeide om utviklingen av en felles mal for å lette sammenligninger. Det er likevel viktig at kommunene har eierskap til sine egne oversikter. Derfor er også framdriften i kartleggingen og dermed framlegging for politisk behandling blitt noe ulikt tidsmessig. Felles for alle er imidlertid at dokumentet foreligger ved oppstart av arbeidet med kommunal planstrategi og danner grunnlaget for kommunens langsiktige planlegging. Statistikk, tabeller og informasjon er hentet fra - eller basert på - tall fra: Folkehelseinstituttets statistikksider kommunehelsa og MSIS Utdanningsdirektoratet - skoleporten NAV Oppland fylkeskommune Østlandsforskning SSB og kostra Kommunen Statens vegvesen, trygg trafikk, nasjonal transportplan Kilden er angitt i de enkelte tabellene/diagrammene. I folkehelseoversikten er det tatt inn utvalgte resultater fra folkehelse- og levekårsundersøkelsen som ble gjennomført i Oppland i 2014 (Oppland fylkeskommune og Østlandsforskning), samt fra den kommunale innbyggerundersøkelsen i For nærmere omtale av disse undersøkelsene vises det til kapittel 6 Aktuelle undersøkelser. Folkehelseoversikt Søndre Land Kommune 2016 Side 6

7 Statistikk og helseoversikter kan ha stor nytteverdi i folkehelsearbeidet, men det er også knyttet store utfordringer til bruk av statistikken og tolkningen av den. Statistikken gir ofte et grunnlag for undring og spørsmål, heller enn fasitsvar og løsninger. Et eksempel som viser utfordringene er statistikk over økende bruk av kolesterolsenkende medikamenter i samfunnet. Dette kan tolkes på flere måter det kan være flere personer som har høyt kolesterol enn tidligere, men det kan også være at flere med høyt kolesterol blir oppdaget eller at grensene for igangsetting med medikamentell behandling har blitt endret. Det kan også være en kombinasjon av alle faktorene. Statistikken som viser økning av medikamentell behandling gir oss lite informasjon om årsakene til denne økningen. Konklusjoner om årsaker blir ofte tolkninger. Små kommuner har større utfordringer enn store når det gjelder utarbeidelse og tolkning av statistikk. Det skyldes bl.a. hensynet til personvernet og for lite datagrunnlag. Tilfeldige variasjoner fra år til år kan gi store utslag. Når variasjonene er store, blir det vanskelig å vurdere trender. Av den grunn brukes ofte et glidende gjennomsnitt, en middelverdi av målinger over flere år. Da vil det være lettere å se trender som oftest er viktigere enn å se på statistikk isolert for et enkelt år. Samtidig er det viktig å huske at et spesielt høyt eller lavt resultat et år, kan gi store utslag i gjennomsnittsverdiene. Ved sammenligning av datamateriell i denne folkehelseoversikten, må en ta høyde for at forskjellene kan skyldes tilfeldig variasjon. Det er også viktig å være oppmerksom på at tallverdien i flere av diagrammene ikke begynner på null. Det tydeliggjør forskjellene mellom kommunene, men kan også skape et bilde av at forskjellene er større enn de faktisk er. Folkehelseoversikt Søndre Land Kommune 2016 Side 7

8 2.2 Utarbeiding og oppdatering Folkehelseoversikt for Søndre Land kommune utarbeides administrativt og legges fram hvert fjerde år, ved begynnelsen av nye kommunestyreperioder. Oversikten vil være et sentralt grunnlagsdokument for det nyvalgte kommunestyrets behandling og vedtak av ny kommunal planstrategi. Denne folkehelseoversikten vil benyttes som et av underlagsdokumentene for arbeidet med den nye planstrategien for perioden Det er lagt opp til en oppstart av dette arbeidet i mars, og med vedtak av ny planstrategi, etter offentlig utlegging av formannskapets forslag til vedtak, i kommunestyrets møte i september Innhenting av den statistikk som oversikten bygger på ble avsluttet 1. juli Ved denne første gangs utarbeiding av folkehelseoversikt for Søndre Land kommune, dvs. i denne formen, er det gjennomført faglige drøftinger i dialogmøter (road show) med; eldrerådet, rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne, lensmannen, NAV og ungdomsrådet. Gjøvikregionen Helse- og Miljøtilsyn IKS har bidratt med ressurs til datainnsamling, statistikkbearbeiding og presentasjon. Oversikten bygger på en felles mal for kommunene som er tilsluttet dette regionale samarbeidet. Malen er hentet fra Nord-Gudbrandsdal hvor Oppland fylkeskommune har bidratt til dokumentutvikling sammen med kommunene. Administrativt er oppfølging av kommunens folkehelsearbeid lagt til kommuneoverlegen. Deltakelsen i og oppfølgingen av folkehelsearbeidet i kommunen vil imidlertid berøre alle sektorer. Administrativt vil det ligge et særlig ansvar for oppfølging av de folkehelsefaglige anbefalinger og innsatser hos rådmannens ledergruppe, mens det politiske oppfølgingsansvaret på overordnet nivå ligger hos kommunestyret. Siste utgave Oppdatering/endring Tidligere utgave Første generasjon av samlet folkehelseoversikt Folkehelseoversikt Søndre Land Kommune 2016 Side 8

9 3 Hovedutfordringer Forebygging skjer på tre nivåer: Primær forebygging: Tiltak før problemet har oppstått Sekundær forebygging: Tiltak i det et problem er i ferd med å oppstå, men mens det fremdeles er mulig å hindre forverring eller kronifisering. Tertiær forebygging: Tiltak når en uopprettelig skade har skjedd, og innsatsen rettes mot å sikre høyest mulig funksjon og mestringsopplevelse innenfor de oppståtte begrensninger. Disse nivåene er gyldige for alle folkehelse-elementer, fysiske som psykiske og sosiale forhold. Dette er hensiktsmessig å ha dette klart for seg når man skal vurdere konsekvenser av valg de som tas, og de som ikke tas. Kosthold og fysisk aktivitet Nasjonale tall, og internasjonale anbefalinger peker på feil kosthold og inaktivitet som de viktigste årsaker til en rekke sykdommer; hjerte og kar sykdom, lungesykdom, muskel og skjelett lidelser og en rekke kreft former. Det er ingen ting som tyder på at situasjonen og dermed utfordringsbildet i Søndre Land skiller seg ut i fra våre nabokommuner, eller nasjonen for øvrig. Følgelig blir alle tiltak som øker kunnskap om, påvirker holdninger til, øker motivasjon for, og senker terskler for å gjøre vitenskapelig funderte sunne valg viktige elementer i kommunens folkehelsefokus. Arbeidet må begynnes i livets tidligste faser, og være tydelige og bevisste gjennom helsestasjon, barnehager, skoler, legekontorene, i arbeidslivet og siden institusjoner som yter omsorg. Terskelsenkende tiltak for å få flere i fysisk aktivitet inkluderer gang- og sykkelveier med trygge krysningspunkter, herunder tilrettelegging for ikke motorisert adkomst til skole og arbeidsplasser og merkede turstier tilrettelagt for alle funksjonsnivåer og livsfaser. Mental helse Mental helse er ingen diagnose. Det er et uttrykk for menneskers evne til å møte, tåle og mestre belastninger fysiske, psykiske, sosiale - de møter. Uttrykk som resiliens/ tåleevne og recovery/reparasjonsevne retter fokus på forhold som kan forhindre utvikling av funksjonsødeleggende psykisk sykdom. Mental helse påvirkes positivt i betydelig grad av opplevelsen av å ha en meningsfylt tilværelse, sosial tilhørighet og mestring i eget liv. Man finner mangler av en eller flere av disse elementer hos mange unge som sliter med selvbildet sitt og som tidlig havner i et selvforsterkende utenforskap. Inkludering og integrering er sentrale elementer, som ikke bare er forbeholdt minoriteter fra andre land. Men gjelder i høyeste grad også disse. Etablering av verdinøytrale møteplasser og stimulering av frivillig arbeide sammen med offentlige oppgaver vil være positive påvirkningsfaktorer. Folkehelseoversikt Søndre Land Kommune 2016 Side 9

10 Foreldrekompetanse. Gran kommune kom, i sitt arbeid med å lage folkehelseoversikter, til at foreldrekompetanse var en avgjørende faktor i mange funn i sitt utfordringsbilde. Man kan spore mange av dagens individuelle og samfunnsmessig utfordringer, til forhold som oppstod allerede i tidlig barneår. Styrking av foreldrekompetanse i alle faser gjennom kunnskap, støtte og veiledning i nødvendige ferdigheter, og ikke minst utvikling av mestringstro vet vi kan bidra til at også barna utvikler seg fysisk, mentalt og sosialt i positiv retning. Med det gis det et best mulig utgangspunkt når de skal ta sine egne valg. Styrking av identifikasjonskompetanse hos de som i tjeneste ser barn og deres foreldre i ulike situasjoner - gjøres de stand til å fange opp så tidlig som mulig tegn til avvik fra en ønsket utvikling, og sette inn veiledning og støttetiltak. Kommunale prioriteringer mht tilrettelegging må ha tidsperspektiv ikke ulikt det en skogplanter har når han setter ned en spire som først generasjoner etter ham vil kunne høste gevinsten av. 3.1 Helsefremmende og forebyggende tiltak og ressurser De overordnede føringer for kommunens utvikling ligger i gjeldende kommuneplan. Her er ønsket utvikling og målsettinger framstilt. Det er innenfor alle kommunale tjenester avledet planer ut fra kommuneplanen og tilhørende tiltak som bidrar til en god folkehelse. Søndre Land laget i sin tid en strategiplan for Folkehelsen, som også inkluderte tiltak. De utfordringene som framkommer i dette dokumentet er ment å skulle vise vei et strategisk dokument for framtidige vedtak og tiltak. Kommunen har siden 2006 hatt en folkehelsekomite som har månedlige møter med fokus på folkehelseutfordringer og tiltak. Komiteen består av følgende roller/representanter: Politisk oppnevnt leder Samfunnsmedisiner Frisklivsveileder Psykisk helse Skole Kultur og idrett Frivilligsentralen Samfunnsplanlegger Helsesøster Folkehelsestrateg (kommunalsjef) Folkehelsekomiteens mandat er å bistå kommunen med å utvikle strategier som beskytter befolkningen mot faktorer som kan ha negativ innvirkning på helsen. Folkehelsekomiteen skal sammen med frivillige fremme befolkningens helse, trivsel, sosiale liv og miljømessige forhold. Folkehelseoversikt Søndre Land Kommune 2016 Side 10

11 Folkehelsekomiteens hovedmålsetting er å bedre folkehelsen i Søndre Land ved: at Søndre Land kommune jobber helhetlig, strategisk og systematisk for å bedre folkehelsen i lokalsamfunnet. at folkehelseperspektivet i Søndre Land kommune synliggjøres og ivaretas i alle kommunale planer og saker som legges frem for politisk behandling. at innbyggerne i Søndre Land lettere kan ta valg som fremmer gode levevaner for egen helse (egenmestring) å legge til rette for fysisk aktivitet etablere og bevare møteplasser for befolkningen å fremme forståelse for folkehelseperspektivet i begrep som tilhørighet, trygghet, trivsel, i tillegg til det fysiske. Folkehelsekomiteen tildeles årlig egne budsjettmidler. Folkehelseoversikt Søndre Land Kommune 2016 Side 11

12 4 Helsetilstand og påvirkningsfaktorer 4.1 Befolkningssammensetning Befolkningsendringer Fra 1990 til 2013 har det vært en vedvarende nedgang i folketallet. I den siste 10-års perioden fra 2003 til 2014 er folketallet redusert med 341 innbyggere, det vil si en nedgang på ca 5 %. Nedgang i fødselstallet har vært spesielt bekymringsfullt. Dette har allerede blant annet gitt seg utslag i en nedgang i etterspørselen etter barnehageog skoleplasser. Befolkningsutviklingen viser en noe mer positiv utvikling de to siste år med en stabilisering i 2013 og en økning i 2014 og hittil i Økningen skyldes økt innflytting gjennom innvandring og noe høyere fødselstall. Befolkningsutviklingen i Gjøvikregionen og Gran har siden 1990 vist en positiv utvikling. Befolkningsutvikling blir generelt sett vurdert som en viktig indikator for regional utvikling. Ønsket om befolkningsvekst har sammenheng med flere forhold bl.a. kommunens inntektsgrunnlag og tilgang på arbeidskraft. Utvikling i antall innbyggere har betydning for kommunens planer når det gjelder omfang og kvalitet av de ulike tjenestene som skal leveres til innbyggerne i fremtiden Folkemengde Søndre Land, Folkemengde pr. 1. januar. Antall. Kilde: SSB, tabell Kilde Folkehelseoversikt Søndre Land Kommune 2016 Side 12

13 4.1.3 Inn- og utflytting av Søndre Land, Antall personer som har flyttet inn og ut av kommunen. Kilde: SSB.no, tabell Kilde Antall levendefødte i Søndre Land, Antall levendefødte i løpet av et år. Kilde: SSB, tabell Kilde Folkemengde i Gjøvikregionen og Gran, Folkemengde pr. 1. januar. Antall. Kilde: SSB, tabell Kilde Folkehelseoversikt Søndre Land Kommune 2016 Side 13

14 4.1.6 Befolkningsframskriving Befolkningsframskrivingen viser totalt sett en svak økning i befolkningstallet frem til 2030 og deretter en svak nedgang. Videre visere framskrivningen at befolkningssammensetningen endres vesentlig. Det er betydelig nedgang i antall unge i aldersgruppen 0-17 år. Dette påvirker barnehageantallet og elevtallet i grunnskolen og på videregående skole. Den yrkesaktive aldersgruppen år viser også en nedgang. Derimot er det en kraftig vekst i de eldre aldersgruppene. Framskrivingen er basert på middels vekst, som kan være noe optimistisk forutsetning sammenlignet med utviklingen i folketallet i Søndre Land de siste årene. Folkehelseinstituttets begrunnelse for valg av indikator: Befolkningsframskrivinger kan tjene mange formål og fungere som et nyttig instrument for planlegging i kommunene. Høy levealder betyr at folk er ved god helse og at vi har gode velferdsordninger, men flere eldre betyr også at det blir flere som er syke og som har behov for helse- og omsorgstjenester. Kilde: St.meld. nr. 47, , Samhandlingsreformen Befolkningsframskriving i Søndre Land, år år år år år år og eldre Folkehelseoversikt Søndre Land Kommune 2016 Side 14

15 Framskrevet folkemengde for utvalgte år til 2040, med utgangspunkt i folketallet per Framskrivingene viser framtidig utvikling ut fra forutsetninger om fruktbarhet, levealder, innenlandsk flytting og innvandring med utgangspunkt i den observerte utviklingen, basert på middels vekst i de nevnte kriteriene. Kilde: SSB.no, tabell Kilde Etnisitet Det har vært en gradvis økning i andel innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i Søndre Land kommune over mange år. Økning har vært fra 2,7 % i 2000 til 7,1 % i Selv om det har vært en økning i Søndre Land kommune har økningen vært lavere enn i Oppland og landet som helhet. Det er store helsemessige forskjeller mellom grupper av innvandrere og mellom innvandrere og etnisk norske. Forskjellene omfatter både fysisk og psykisk helse i tillegg til helseatferd. Kilde: Folkehelseinstituttet Kommunal kompetanse om helse blant flyktninger og innvandrere er en forutsetning for å lykkes med helsefremmende og forebyggende arbeid. Tiltak som reduserer språkproblemer og letter integreringen er viktig folkehelsearbeid. Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i Gjøvikregionen og Gran, Andel personer med to utenlandskfødte foreldre og fire utenlandskfødte besteforeldre registrert bosatt i Norge per 1. januar hvert år, i prosent av befolkningen. Asylsøkere og personer på korttidsopphold i Norge er ikke med. Kilde: Folkehelseinstituttet. Kommunehelsa statistikkbank. Kilde Folkehelseoversikt Søndre Land Kommune 2016 Side 15

16 4.1.9 Personer som bor alene Andel personer som bor alene i Søndre Land har vært relativ stabil, men har vist en liten økning spesielt de 3 siste år og var 19,8 % i I landet som helhet var andelen 18,3 % i Folkehelseinstituttets begrunnelse for valg av indikator: Aleneboende antas å være en potensielt utsatt gruppe, både økonomisk, helsemessig og sosialt. Personer som bor alene i Gjøvikregionen og Gran, Andel personer (alle aldre) som bor i en-personhusholdninger i prosent av befolkningen per 1. januar. Kilde: Folkehelseinstituttet. Kommunehelsa statistikkbank. Kilde Folkehelseoversikt Søndre Land Kommune 2016 Side 16

17 Botid i kommunen I levekårsundersøkelsen i 2014 oppga 24,9 % at de hadde bodd i Søndre Land i mer enn 50 år. 63,7 % hadde bodd i kommunen mellom 10 og 49 år og 11,4 % i mindre enn 9 år. I regionen er det signifikante forskjeller på botid ut fra alder, inntekt og utdanningsnivå. Utdanningsnivå er særlig interessant, da de med bachelorgrad klart oftere har kort botid sammenlignet med personer som bare har grunnskole/realskole. Dersom det er stadige utskiftninger i nabolaget, påvirker det trivsel, trygghet og den generelle helsen. Kilde: Helsedirektoratet. Bolig - kunnskapsgrunnlag Botid er tatt med som en bakgrunnsvariabel i levekårsundersøkelsene. Botid i kommunen i Gjøvikregionen og Gran Østre Toten, Vestre Toten, Gjøvik, Nordre Land, Søndre Land, Gran og Oppland Fylke: Andeler med botid inntil 9 år, år og 50 år eller mer av de som svarte på levekårsundersøkelsen i 2014, i prosent. Kilde: Folkehelse og levekår i Oppland. Resultater for kommunene i Gjøvikregionen og Hadeland. ØF-notat 9 og 10/2014. Tabell 51. Folkehelseoversikt Søndre Land Kommune 2016 Side 17

18 4.2 Oppvekst- og leveforhold Trivsel i kommunen 81 % av de som svarte på levekårsundersøkelsen i Søndre Land i 2014 trivdes godt eller svært godt med å bo i kommunen. 2 % trivdes dårlig eller svært dårlig. 15 % verken/eller. 15 % av de spurte trivdes med å bo i kommunen, men tenkte likevel på å flytte til en annen kommune. 10 % mistrivdes, men tenkte ikke på å flytte. 6 % mistrivdes og tenkte på å flytte. Innbyggerne i Søndre Land trives dårligere med å bo i sin kommune, enn innbyggerne gjør i de andre kommunene i Gjøvikregionen. Resultatet for regionen tydet på at innbyggerne i Gjøvikregionen trivdes bedre i sin kommune enn landet sett under ett. Kilde: Folkehelse og levekår i Oppland. ØF-notat 09/2014. Kommunen skal i henhold til folkehelseloven bl.a. fremme befolkningens helse, trivsel og gode sosiale og miljømessige forhold. Kunnskap om innbyggernes trivsel i kommunen kan være et nyttig verktøy i folkehelsearbeidet. God folkehelse innebærer at flest mulig trives i hverdagen. Trivsel med å bo og leve i kommunen i Gjøvikregionen og Gran Andeler i Østre Toten, Vestre Toten, Gjøvik, Nordre Land, Søndre Land, Gran og Oppland som trivdes godt, svært godt, verken godt eller dårlig (VGD) og dårlig eller svært dårlig, med å bo og leve i kommunen - av de som svarte på levekårsundersøkelsene, i prosent. Kilder: Folkehelse og levekår i Oppland. Resultater for kommunene i Gjøvikregionen og Hadeland. ØF-notat 9 og 10/2014. Tabell 54. Folkehelseoversikt Søndre Land Kommune 2016 Side 18

19 Ønske om å bo i kommunen i Gjøvikregionen og Gran Andeler i Østre Toten, Vestre Toten, Gjøvik, Nordre Land, Søndre Land, Gran og Oppland som vurderte å flytte eller tenkte å bli boende i egen kommune - av de som svarte på levekårsundersøkelsene, i prosent. Kilder: Folkehelse og levekår i Oppland. Resultater for kommunene i Gjøvikregionen og Hadeland. ØF-notat 9 og 10/2014. Tabell 55. Folkehelseoversikt Søndre Land Kommune 2016 Side 19

20 4.2.2 Bolig/boforhold Resultater fra levekårsundersøkelsen i 2014 når det gjaldt boliger/boforhold status i dag og hva som var viktig ved et ønske om å bytte bolig. Resultatene i Søndre Land viser noe misforhold mellom dagens situasjon når det gjelder bolig og ønsker for framtiden spesielt når det gjelder leilighet. Gjøvikregionen, samlet: Søndre Land: Enebolig: 77 % har. 57 % ønsker, men andelen reduseres til 26 % i aldersgruppen 67 år eller eldre. Rekkehus: 7 % har. 11 % ønsker. Leilighet: 7 % har. 23 % ønsker. Bofellesskap: Under 1 % har. 5 % ønsker. Servicetilbud: 1 % har. 17 % ønsker, men andelen stiger til 47 % for de som er 67 år eller eldre. Sentrumsnær: 24 % har. 42 % ønsker, men andelen stiger til 56 % for de som er 67 år eller eldre. Nær natur: 54 % har. 49 % ønsker. Enebolig: 81 % har. 63 % mener det er viktig. Rekkehus: 4,3 % har. 6,3 % mener det er viktig. Leilighet: 1,7 % har. 19,9 % mener det er viktig. Bofellesskap: 0 % har. 4,2 % mener det er viktig. Servicetilbud: 0 % har. 15,6 % mener det er viktig. Sentrumsnær: 19,8 % har. 40,3 % mener det er viktig. Nær natur: 54,3 % har. 48,2 % ønsker. Gårdsbruk: 22 % har. 13,6 % mener det er viktig. Eid bosted: 92,3 % har. 95,5 % mener det er viktig. Leid bosted: 8,8 % har. 6,8 % mener det er viktig, men andelen er større for de som er 50 år eller eldre, med lav utdanning og lav/middels inntekt. Bolig og boområde tilrettelagt funksjonsnedsatte: 0,9 % har. 7,3 % mener det er viktig. Kategorien «ønsker» eller «mener det er viktig» omfatter både de som har og ønsker å ha - den aktuelle boligen i dag og de som ønsker å bytte bolig og har nevnt aktuelle bolig som en kvalitet ved boligbytte. Servicetilbud er bolig med pleie/omsorg, vaktmester, snømåking etc. Sentrumsnær er bolig beliggende nær lokale tjenestetilbud og sosiale møteplasser. Natur er bolig beliggende nær natur/grøntområde. Resultatene i Søndre Land viser noe misforhold mellom dagens situasjon når det gjelder bolig og ønsker for framtida spesielt når det gjelder enebolig, leilighet, servicetilbud sentrumsnær bolig (viktig for flere) og tilrettelagt bosted. En god andel av de som bor på gårdsbruk anser ikke det som viktig for framtida. Folkehelseoversikt Søndre Land Kommune 2016 Side 20

21 Misforholdet mellom dagens situasjon og de ønsker innbyggerne i kommunen har for fremtidig bolig, er viktig for boligplanleggingen. Type bolig i dag og ønsker for framtiden enebolig, rekkehus og leilighet i Gjøvikregionen Andeler i Østre Toten, Vestre Toten, Gjøvik, Nordre Land og Søndre Land som har/har ikke enebolig, rekkehus og leilighet i dag og som ønsker/ønsker ikke de boligtypene ved et boligbytte - av de som svarte på levekårsundersøkelsen, i prosent. Kilde: Folkehelse og levekår i Oppland. Resultater for kommunene i Gjøvikregionen. ØF-notat 9/2014. Tabell 11. Folkehelseoversikt Søndre Land Kommune 2016 Side 21

22 Muligheten for å skaffe seg leilighet, enebolig/rekkehus eller tomt i Søndre. Tabellen viser resultatene på en skala fra 1 til 6, der 6 er beste resultat. Kilde: Innbyggerundersøkelsen i Søndre Land kommune Boforhold i dag og ønsker for framtiden bofellesskap, servicetilbud, sentrumsnær og natur i Gjøvikregionen Folkehelseoversikt Søndre Land Kommune 2016 Side 22

23 Andeler i Østre Toten, Vestre Toten, Gjøvik, Nordre Land og Søndre Land som har/har ikke bofellesskap, servicetilbud, nærhet til sentrum og nærhet til natur i dag og som ønsker/ønsker ikke å ha disse boformene ved et boligbytte - av de som svarte på levekårsundersøkelsen, i prosent. Servicetilbud er bolig med pleie/omsorg, vaktmester, snømåking etc. Sentrumsnær er bolig beliggende nær lokale tjenestetilbud og sosiale møteplasser. Natur er bolig beliggende nær natur/grøntområde. Kilde: Folkehelse og levekår i Oppland. Resultater for kommunene i Gjøvikregionen. ØF-notat 9/2014. Tabell 11. Folkehelseoversikt Søndre Land Kommune 2016 Side 23

24 Boforhold i dag og ønsker for framtiden i Gjøvikregionen og Gran gårdsbruk Boforhold i dag og ønsker for framtiden i Gjøvikregionen og Gran eid bosted Boforhold i dag og ønsker for framtiden i Gjøvikregionen og Gran leid bosted Boforhold i dag og ønsker for framtiden i Gjøvikregionen og Gran tilrettelagt for funksjonsnedsatte Forklaring diagrammer denne siden: Andeler med gårdsbruk, eid eller leid bolig og bolig/boområde tilrettelagt for funksjonsnedsettelse og andeler som mener det er viktig å ha disse boforholdene - av de som svarte levekårsundersøkelsen i 2014, i prosent. Kilde: Folkehelse og levekår i Oppland. Resultater for kommunene i Gjøvikregionen og Hadeland. ØF-notat 9 og 10/2014. Tabellene 80, 83 og 81. Folkehelseoversikt Søndre Land Kommune 2016 Side 24

25 4.2.3 Arbeidsforhold 67 % av de som svarte på levekårsundersøkelsen og som var i arbeid - i Søndre Land i 2014 hadde heltidsstillinger. De resterende hadde deltidsstillinger. I Søndre Land hadde 22 % flere arbeidsforhold. Undersøkelsen omfattet ikke spørsmål om årsaker til og konsekvenser av å ha flere arbeidsforhold. At de som ønsker det, har anledning til å arbeide deltid, sikrer fleksibilitet både for arbeidstakere og arbeidsgivere. Det fører sannsynligvis også til at flere er i arbeid enn det ellers ville ha vært. Mange deltidsansatte ønsker likevel å arbeide heltid eller å arbeide mer enn avtalt uten at de får anledning til det. Ufrivillig deltid er en form for arbeidsledighet. Samtidig har ufrivillig deltid en viktig kjønnsdimensjon, idet de aller fleste som arbeider ufrivillig deltid, er kvinner. Tallet på deltidsansatte som ønsker lengre arbeidstid pr. uke, er høyest i kvinnedominerte yrke uten krav til høyere utdanning. Kilde: Meld. St. 29 ( ) Felles ansvar for eit godt og anstendig arbeidsliv. Heltids- og deltidsarbeid i Gjøvikregionen og Gran Andeler med deltids- og heltidsarbeid av de som svarte på levekårsundersøkelsen i 2014, i prosent. Kilde: Folkehelse og levekår i Oppland. Resultater for kommunene i Gjøvikregionen og Hadeland. ØF-notat 9 og 10/2014. Folkehelseoversikt Søndre Land Kommune 2016 Side 25

26 Antall arbeidsforhold i Gjøvikregionen og Gran 100 % 80 % 60 % 40 % 20 % 0 % Selvstendig næringsdrivende landbruk/skogbruk og arbeidstaker Selvstendig næringsdrivende og arbeidstaker Andeler med en eller flere arbeidsforhold av de som svarte på levekårsundersøkelsen i 2014, i prosent. Kilde: Folkehelse og levekår i Oppland. Resultater for kommunene i Gjøvikregionen og Hadeland. ØF-notat 9 og 10/2014. Folkehelseoversikt Søndre Land Kommune 2016 Side 26

27 4.2.4 Inntekter og utgifter personlig økonomi Lavinntekt: Fra 2005 til 2012 har andel personer i Søndre Land i husholdninger med lav inntekt vært relativt stabil. I 2012 var den 11,6 %. Dette var litt i høyere enn i landet som helhet (10,1 %). I aldersgruppen 0-17 år har andelen personer i husholdninger med lav inntekt vært jevnt stigende i samme periode, fra 9,7 % i 2005 til 11,5 % i I landet som helhet var den 10,2 % i Personlig økonomi: I levekårsundersøkelsen i 2014 rapporterte 11 % av de spurte i Søndre Land at de ikke hadde økonomi til å klare alle fem av følgende: løpende utgifter en ukes ferie utenfor hjemmet i året PC og internett-tilgang eie en bil betale for undersøkelse og behandling hos tannlege I barnefamilier rapporterte 5 % at de ikke hadde økonomi til å klare alle fem av følgende, at barn/unge i husstanden: har eget rom kan ta med venner hjem får delta i og selv ha bursdagsfeiring kan delta på fritidsaktiviteter har utstyr til å delta på fritidsaktiviteter Inntekt og økonomi er grunnleggende påvirkningsfaktorer for helse, og forskning har vist at det er en sammenheng mellom inntektsnivå og helsetilstand. Lav inntekt øker sannsynligheten for dårlig selvopplevd helse, sykdom og for tidlig død. Kilde: Folkehelseinstituttet. Kommunehelsa statistikkbank. «Barn og ungdommer i lavinntektsfamilier opplever sin helse som dårligere enn barn og ungdommer flest gjør, og disse forskjellene er enda større når vi spør foreldrene,» (Sandbæk og West Pedersen, 2010) Folkehelseoversikt Søndre Land Kommune 2016 Side 27

28 Lavinntekt (husholdninger), EU60, alle aldre, Gjøvikregionen og Gran Lavinntekt (husholdninger), EU60, 0-17 år, Gjøvikregionen og Gran Forklaring diagrammer denne siden for alle aldre og alder 0-17 år: Personer i husholdninger med inntekt under 60 % av nasjonal medianinntekt, beregnet etter EU-skala. Årlige tall. EU-skala er en ekvivalensskala som benyttes for å kunne sammenligne husholdninger av forskjellig størrelse og sammensetning. Ulike ekvivalensskalaer vektlegger stordriftsfordeler ulikt. EU-skalaen er mye brukt, og i følge den skalaen må en husholdning på to voksne ha 1,5 ganger inntekten til en enslig for å ha samme økonomiske levekår. Barn øker forbruksvektene med 0,3 slik at en husholdning på to voksne og to barn må ha en inntekt som er (1 + 0,5 + 0,3 + 0,3) ganger så stor som en enslig for å ha det like bra økonomisk i følge EU skalaen. Kilde: Folkehelseinstituttet. Kommunehelsa statistikkbank. Kilde Folkehelseoversikt Søndre Land Kommune 2016 Side 28

29 Økonomi og utgifter i Gjøvikregionen og Gran Har husstanden økonomi til å klare: løpende utgifter, en ukes ferie utenfor hjemmet, PC og internett, eie en bil, undersøkelse og behandling hos tannlegen: Andeler med økonomi til å klare eller ikke klare definerte utgifter - av de som svarte på levekårsundersøkelsen i Østre Toten, Vestre Toten, Gjøvik, Nordre Land, Søndre Land, Gran og Oppland, i prosent. Kilder: Folkehelse og levekår i Oppland. Resultater for kommunene i Gjøvikregionen og Hadeland. ØF-notat 9 og 10/2014. Økonomi og utgifter til barn og unge i Gjøvikreionen og Gran Har husstanden økonomi til at barn/unge kan: ha eget rom, delta i eller selv ha bursdagsfeiring, delta på fritidsaktiviteter, har utstyr til å delta på fritidsaktiviteter: Andeler med økonomi til å klare definerte utgifter til barn/unge av de som svarte på levekårsundersøkelsen i Østre Toten, Vestre Toten, Gjøvik, Nordre Land, Søndre Land, Gran og Oppland, i prosent. Kilder: Folkehelse og levekår i Oppland. Resultater for kommunene i Gjøvikregionen og Hadeland. ØF-notat 9 og 10/2014. Folkehelseoversikt Søndre Land Kommune 2016 Side 29

30 4.2.5 Mottakere av sosialhjelp Etter 2001 har det vært svingninger i andelen som har mottatt sosialhjelp i Søndre Land, i aldersgruppen år og år. I perioden var andelen 4,2 % i den yngste aldersgruppen og 2,6 % den eldste. (3-årig glidende gjennomsnitt). Andelen er lavere enn alle kommunene i Gjøvikregionen og landet som helhet. Folkehelseinstituttets begrunnelse for valg av indikator: Mottakerne av sosialhjelp er en utsatt gruppe psykososialt og materielt. De har ofte en mer marginal tilknytning til arbeidsmarkedet, kortere utdanning og lavere bostandard enn befolkningen ellers. Det er også vist at det er langt større innslag av helseproblemer blant sosialhjelpsmottakere enn i befolkningen ellers, og særlig er det en stor andel med psykiske plager og lidelser. Utbredelsen av sosialhjelp i totalbefolkningen er et uttrykk for pågangen på det kommunale hjelpeapparatet fra personer som for kortere eller lengre tid er avhengig av økonomisk støtte til livsopphold. Lang tids avhengighet av sosialhjelp kan bl.a. gjenspeile et lokalt vanskelig arbeidsmarked, men også at sosialtjenesten legger ulik vekt på aktivisering av den enkelte og på tverrfaglig samarbeid. Mottakere av sosialhjelp i Gjøvikregionen og Gran, år, 3 års glidende gjennomsnitt, Andel sosialhjelpsmottakere i alderen år i løpet av året i forhold til folkemengden. Statistikken viser 3 års glidende gjennomsnitt. Kilde: Folkehelseinstituttet. Kommunehelsa statistikkbank. Kilde Folkehelseoversikt Søndre Land Kommune 2016 Side 30

31 Mottakere av sosialhjelp i Gjøvikregionen og Gran, år, 3 års glidende gjennomsnitt, Andel sosialhjelpsmottakere i alderen år i løpet av året i forhold til folkemengden. Statistikken viser 3 års glidende gjennomsnitt. Kilde: Folkehelseinstituttet. Kommunehelsa statistikkbank. Kilde Folkehelseoversikt Søndre Land Kommune 2016 Side 31

32 4.2.6 Arbeidsledighet Arbeidsledigheten i Søndre Land har stort sett fulgt konjunkturene i landet som helhet de siste årene, men vært noe lavere. I 2013 var den på 1,7 %. Arbeidsledigheten i aldersgruppen år var 2,1 % samme år. Statistikken viser ikke sesongvariasjoner. I desember 2014 var 1,5 % av arbeidsstyrken (17 personer) helt arbeidsledige. Kilde: NAV Folkehelseinstituttets begrunnelse for valg av indikator: Arbeidsledige antas å være en utsatt gruppe, både psykisk og materielt, og arbeidsledighet antas å kunne virke negativt inn på helsetilstanden. Arbeidsledighet i Gjøvikregionen og Gran, Registrerte arbeidsledige i prosent av arbeidsstyrken. Årlige tall. Statistikken omfatter alle personer som står registrert i NAVs arbeidssøkerregister enten som helt arbeidsledig eller som deltaker på et arbeidsmarkedstiltak (vanlige arbeidssøkere i ordinære tiltak og yrkeshemmede i tiltak). Dette inkluderer også personer som identifiseres med såkalte D-nr i stedet for fødselsnummer, dvs. utenlandske personer uten oppholdstillatelse som er på korttidsopphold i Norge. Registrerte arbeidsledige omfatter i utgangspunktet alle aldre, men det er svært få under 16 år eller over 66 år. Arbeidsstyrken inkluderer personer i alderen år. Kilde: Folkehelseinstituttet. Kommunehelsa statistikkbank. Kilde Folkehelseoversikt Søndre Land Kommune 2016 Side 32

33 4.2.7 Sykefravær Legemeldt sykefravær i Søndre Land har gått ned i årene etter I 2012 var det en stigning til 8,5 %. I 2014 var sykefraværet på 6,8 %. Muskel- og skjelettlidelser, kroniske smerter og psykiske lidelser er blant de vanligste årsakene til sykefravær i Norge. Kilde: Folkehelseinstituttet Legemeldt sykefravær, Tapte dagsverk på grunn av egen sykdom i prosent av avtalte dagsverk, begge kjønn. År. Kilde NAV.no Folkehelseoversikt Søndre Land Kommune 2016 Side 33

34 4.2.8 Arbeidsavklaringspenger Andelen som mottok arbeidsavklaringspenger i Søndre Land i perioden (årlig gjennomsnitt) var 8,7 %. Det er høyest i Gjøvikregionen og høyere enn landsgjennomsnittet. Grupper som står utenfor arbeidsliv og skole har i gjennomsnitt dårligere psykisk helse og mer usunne levevaner enn de som er i arbeid. Kilde: Folkehelseinstituttet Arbeidsavklaringspenger i Gjøvikregionen og Gran, år, 3 års glidende gjennomsnitt. Andel på arbeidsavklaringspenger i prosent (standardisert) av befolkningen i alderen fra 18 t.o.m. 66 år. Statistikken viser 3 års glidende gjennomsnitt (dvs. gjennomsnitt for overlappende 3-årsperioder). Kilde: Folkehelseinstituttet. Kommunehelsa statistikkbank. Kilde Folkehelseoversikt Søndre Land Kommune 2016 Side 34

35 4.2.9 Uføretrygd Andelen varig uføretrygdede fra 18 til 66 år i Søndre Land har fulgt svingningene i landet, men er høyest i Gjøvikregionen og nesten høyest i landet. 14,6 % av befolkningen mellom 18 og 66 var uføretrygdede i I aldersgruppen 18 til 45 år var det i 2015 kun 5 norske kommuner hvor flere var varig uføretrygdede enn i Søndre Land. Folkehelseinstituttets begrunnelse for valg av indikator: Gruppen uføretrygdede er en utsatt gruppe psykososialt og materielt. Omfanget av uføretrygd er en indikator på helsetilstand (fysisk eller psykisk), men må ses i sammenheng med næringslivet, utdanningsnivå og jobbtilbudet i kommunen. Grupper som står utenfor arbeidsliv og skole har i gjennomsnitt dårligere psykisk helse og mer usunne levevaner enn de som er i arbeid. De siste ti årene har andelen som får sykmelding og uføretrygd vært høyere i Norge enn i andre OECD-land. Økte helseproblemer i befolkningen kan ikke forklare dette. Årsakene til sykefravær og uførepensjon er vanskelige å fastslå. Ofte er de sammensatte, og forhold som usikker arbeidssituasjon, nedbemanninger, livsstilsfaktorer og andre sosiale faktorer kan påvirke sykefraværet og andelen som søker uføretrygd. Varig uføretrygde i Gjøvikregionen og Gran, år, 3 års glidende gjennomsnitt, Andel uføretrygdede i prosent (standardisert) av befolkningen i alderen fra 18 t.o.m. 66 år. Statistikken viser 3 års glidende gjennomsnitt (dvs. gjennomsnitt for overlappende 3-årsperioder). Kilde: Folkehelseinstituttet. Kommunehelsa statistikkbank. Kilde Folkehelseoversikt Søndre Land Kommune 2016 Side 35

36 Varig uføretrygde i Gjøvikregionen og Gran, år, 3 års glidende gjennomsnitt, Andel uføretrygdede i prosent (standardisert) av befolkningen i alderen fra 18 t.o.m. 44 år. Statistikken viser 3 års glidende gjennomsnitt (dvs. gjennomsnitt for overlappende 3-årsperioder). Kilde: Folkehelseinstituttet. Kommunehelsa statistikkbank. Kilde Norske kommuner med høyest andel varig uføretrygdede i aldergruppen år tall. I aldersgruppen 18 til 45 år var det i 2015 kun 5 norske kommuner hvor flere var varig uføretrygdede enn i Søndre Land. Kilde: KS prognosemodell l for skatt og rammetilskudd. Folkehelseoversikt Søndre Land Kommune 2016 Side 36

37 Grunnskole som høyeste utdanningsnivå Søndre Land har som resten av landet hatt en gradvis reduksjon i andel personer med grunnskole som høyeste fullførte utdanningsnivå. I 2013 var andelen i alderen 30 til 39 år på 25,5 %. Søndre Land har høyest andel personer med grunnskole som høyeste fullførte utdanningsnivå av kommunene i Gjøvikregionen og høyere enn landet for øvrig. 18,7 % av befolkningen over 16 år har kort- eller lang universitets- eller høyskoleutdanning. Folkehelseinstituttets begrunnelse for valg av indikator: Sammenhenger mellom utdanningsnivå, materielle levekår og helse er godt dokumentert. Sammenhengene mellom befolkningens utdanningsnivå og helse er komplekse, men forskere har identifisert to hovedmekanismer. For det første påvirker utdanning de levekår mennesker lever under gjennom livsløpet. For det andre bidrar læring til utvikling av en sterkere psykisk helse, som igjen påvirker menneskers fysiske helse i positiv forstand. Sagt litt enklere: læring gir mestring, mestring gir helse. (Elstad 2008) Tiltak rettet mot å redusere utdanningsforskjeller kan dermed bidra til å redusere ulikheter i folks helse. Fra et helsemessig ståsted er det viktig at utdanningssektoren lykkes med å tilrettelegge opplæringen slik at alle barn og unge kan få like gode muligheter til å lære og oppleve mestring. Kilde: Helsedirektoratet, 2012 Grunnskole som høyeste utdanning i Gjøvikregionen og Gran, år, Andel personer med grunnskolenivå som høyeste fullførte utdanning i prosent av de med oppgitt utdanningsinformasjon. Årlige tall. Kilde: Folkehelseinstituttet. Kommunehelsa statistikkbank. Kilde Folkehelseoversikt Søndre Land Kommune 2016 Side 37

38 Andel personer med kort universitets- og høgskoleutdanning i Gjøvikregionen. Kilde: SSB Andel personer med lang universitets- og høgskoleutdanning i Gjøvikregionen. Kilde: SSB Folkehelseoversikt Søndre Land Kommune 2016 Side 38

39 Frafall fra videregående skole Frafallet i videregående skole for elever fra Søndre Land kommune var 27 % i perioden (årlig gjennomsnitt). I landet som helhet var det 24 % i samme periode. For Søndre Land er andelen frafall fallende fra 32 % i Folkehelseinstituttets begrunnelse for valg av indikator: Det er veldokumenterte sammenhenger mellom utdanningsnivå, materielle levekår og helse. Personer som ikke har fullført videregående utdanning antas å være vel så utsatt for levekårs- og helseproblemer som de som har valgt å ikke ta mer utdanning etter fullført ungdomsskole. Utdanning, og særlig det å fullføre en grunnutdanning, er en avgjørende ressurs for sikre god helse gjennom livsløpet. Undersøkelser har vist at det er sosial ulikhet i frafall fra videregående skoler i Norge. Dette vises for eksempel ved at blant ungdom som har foreldre med grunnskole som lengste fullførte utdanning, er andelen som dropper ut større enn blant ungdom som har foreldre med videregående eller lengre utdanning. Kilde: Helsedirektoratet Frafall i videregående skole i Gjøvikregionen og Gran, 3 års glidende gjennomsnitt, Frafallet inkluderer personer som startet på grunnkurs i videregående opplæring for første gang et gitt år og som har gjennomført VKII eller gått opp til fagprøve, men som ikke har bestått ett eller flere fag og derfor ikke har oppnådd studie- eller yrkeskompetanse etter 5 år, samt elever som startet opp dette året, men som sluttet underveis. Andelen blir beregnet ut fra prosent av alle som startet grunnkurs i videregående opplæring det året. Personer som etter 5 år fortsatt er i videregående skole, regnes ikke som frafalt. Det er tatt utgangspunkt i personens bostedskommune det året han eller hun startet på grunnkurs i videregående opplæring. Statistikken viser 3 års glidende gjennomsnitt. Kilde: Folkehelseinstituttet. Kommunehelsa statistikkbank. Kilde Folkehelseoversikt Søndre Land Kommune 2016 Side 39

40 Separasjoner Fra 2000 til 2014 varierte antall separasjoner i Søndre Land fra rundt 8 til 21 i året. Statistikken gir ikke oversikt over samlivsbrudd blant samboere. Undersøkelsen «Parental Divorce: Psychological distress and adjustment in adolescent and adult offspring», et arbeid gjort ved Folkehelseinstituttet viste bl.a. følgende: Mange opplever angst og depresjon som følge ev egen skilsmisse Skilsmisse kan føre til angst og depresjon hos barn når de blir voksne Jenter som opplever samlivsbrudd har en mer negativ utvikling mht symptom på angst og depresjon, selvfølelse, velvære og skoleproblem enn de som ikke opplever samlivsbrudd Samlivsbrudd gir høy risiko for langvarig arbeidsuførhet og øker risikoen for å komme under fattigdomsgrensen i inntekt. Kilde: Folkehelseinstituttet Antall separasjoner i Gjøvikregionen og Gran, Separasjoner etter mannens bosted ved hendelsen. All ett- og to tall er satt til null eller tre for å ivareta personvernet. Kilde: SSB, tabell Kilde Folkehelseoversikt Søndre Land Kommune 2016 Side 40

41 Barnevern Fra 2000 til 2011 har det vært en økning i antall barn som har hatt undersøkelse eller tiltak i barnevernet. Fra 2012 har det vært en liten reduksjon i antall barn som har hatt undersøkelse eller tiltak i barnevernet. I de sammenlignende kommunene viser utviklingen generelt sett en økning i antall barn som har hatt undersøkelse eller tiltak i barnevernet. Jo tidligere en klarer å identifisere barn som er utsatt for risikofaktorer og sette i verk tiltak, jo større sannsynlighet er det for at barnet klarer seg bra. Risikofaktorer kan være foreldres psykiske sykdom eller rusmiddelmisbruk, vold i hjemmet, foreldre som er langtidsledige/trygdemottakere, fattigdom i familien osv. En indikasjon på tidlig identifisering kan være at helsestasjon, barnehage, skole eller NAV melder sin bekymring om et barn til barnevernet. Kilde: Folkehelsepolitisk rapport 2011, Helsedirektoratet Barn med undersøkelse eller tiltak i barnevernet i Gjøvikregionen og Gran, Antall barn med undersøkelse eller tiltak i barnevernet. Kilde: SSB/Kostra, tabell Kilde Folkehelseoversikt Søndre Land Kommune 2016 Side 41

42 4.3 Fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø Tilbud i nærområdet og kvaliteter i kommunen Andel av de spurte i levekårsundersøkelsen i Søndre Land i 2014 som opplevde at de hadde bra tilgang på nevnte tilbud i nærområdet: God kollektivtransporttilbud: 13 % Mulighet for å treffe naboer og andre mennesker på offentlige møteplasser, ungdomsklubb, kafeer, frivilligsentraler med mer: 47,6 % Bra tilrettelagt idretts- og aktivitetstilbud: 65,5 % Bra tilgang til merket sti og løypenett sommer og vinter: 81,7 % Bra tilgang til trygge og opplyste stier/gang- og sykkelveier som er tilgjengelig for alle (rullator, barnevogn, rullestol med mer): 32,2 % Forhold som ble vurdert til å være ganske eller svært viktig av 75 % eller flere av de som svarte på levekårsundersøkelsen, mht det å bo i Søndre Land kommune: Trygghet i nærmiljøet - ikke trafikkfarlig, lite kriminalitet, barnevennlig (93,7 %) Godt oppvekstmiljø for barn (82,9 %) Godt sosialt miljø på stedet (78,7 %) God kontakt med folk i nabolaget (76,3 %) God tilgang til offentlige tjenester (barnehage, skole, helse) (78,9 %) Bra tilgang til natur og gode muligheter for friluftsliv (90,8 %) Liker den naturtypen som omgir stedet (85,5 %) Gode muligheter for å dyrke hobbyer eller fritidsinteresser (76,3 %) Godt klima, god utsikt, bra med sol og lignende (87,5 %) Nærmiljøene der vi lever og bor kan enten fremme eller hemme mulighetene for god helse. Helsefremmende nærmiljøer legger til rette for deltakelse og sosiale møteplasser, aktivitet og trygghet. Et viktig virkemiddel for å påvirke til sunn helseatferd er gjennom planlegging og tilrettelegging av de fysiske omgivelsene. Det gjelder både tilrettelegging for gange og sykling, men også ved at lokale tjenester og tilbud er tilgjengelig i rimelig nærhet slik at det er mulig å være aktiv i nærmiljøet. Videre er det viktig at en i nærmiljøutvikling legger til rette for fysisk aktivitet gjennom grønne områder, gang- og sykkelveier, lekeplasser og liknende. Kilde: Samfunnsutvikling for god folkehelse. Rapport om status og råd for videreutvikling av folkehelsearbeidet i Norge. Helsedirektoratet Folkehelseoversikt Søndre Land Kommune 2016 Side 42

43 Kollektivtransport, offentlige møteplasser, idretts- og aktivitetstilbud i Gjøvikregionen og Gran Andel som svarer «ja» på «Når du tenker på ditt bosted og nærområde har du»: Andel som rapporterte at de hadde kollektiv transport, offentlige møteplasser eller idretts- og aktivitetstilbud i nærområde - av de som svarte på levekårsundersøkelsen i Østre Toten, Vestre Toten, Gjøvik, Nordre Land, Søndre Land, Gran og Oppland i prosent. Kilde: Folkehelse og levekår i Oppland. Resultater for kommunene i Gjøvikregionen og Hadeland. ØF-notat 9 og 10/2014. Tabell 123. Merkede og opplyste stier, løyper og veier i Gjøvikregionen og Gran Andel som svarer «ja» på «Når du tenker på ditt bosted og nærområde har du»: Andel som rapporterte at de hadde merkede stier/løyper og opplyste stier/veier - av de som svarte på levekårsundersøkelsen i Østre Toten, Vestre Toten, Gjøvik, Nordre Land, Søndre Land, Gran og Oppland i prosent. Kilde: Folkehelse og levekår i Oppland. Resultater for kommunene i Gjøvikregionen og Hadeland. ØF-notat 9 og 10/2014. Tabell 123. Folkehelseoversikt Søndre Land Kommune 2016 Side 43

44 Bomotiver i Søndre Land Arbeid/utdanning: Relevante utdanningsmuligheter for partner. Relevante utdanningsmuligheter for deg. Mulighet for relevant arbeid for partner. Mulighet for relevant arbeid for deg. Kort reise til arbeid/utdanningssted. Barns oppvekstmiljø: Godt oppvekstmiljø for barn. Godt barnehage og skoletilbud. Gode muligheter for lek og utfoldelse. Relevant utdanningsmuligheter for barn/unge. Sosialt miljø: God kontakt med folk i nabolaget. Lett å finne venner. Lett å bli akseptert som den jeg/vi er. Godt sosialt miljø på stedet. Familietilknytning og/eller stedstilknytning: Bolig/eiendom har tilhørt familien eller slekten. Har sterk identitet knyttet til stedet/regionen. Familietilknytning. Aktiviteter og erfaringer har skapt en spesiell tilknytning til stedet. Kort avstand til familie og venner Fysisk miljø med klima, støy, bebyggelse, innsyn: Godt klima, god utsikt, bra med sol og lignende. Bebyggelsen og type strøk. Lite støy, ingen forurensning eller andre fysiske ulemper. Slippe innsyn, innblanding og sosial kontroll fra naboer Tilgjengelighet til ulike typer goder: Variert og godt tilbud av butikker og forretninger. Bra kulturtilbud (kino, revy, kafeer ol). God tilgang til offentlige tjenester (barnehage, skole, helse). Boligpris. Fysisk miljø med natur og friluftsliv: Liker den naturtypen som omgir stedet. Bra tilgang til natur og gode muligheter for friluftsliv. Gode muligheter for å dyrke hobbyer eller fritidsinteresser. Kilde: Folkehelse og levekår i Oppland. Resultater for kommunene i Gjøvikregionen. ØF-notat 9/2014. Folkehelseoversikt Søndre Land Kommune 2016 Side 44

45 4.3.2 Funksjonsnedsettelse eller manglende tilrettelegging I Søndre Land var det mellom 5,3 og 6,6 % av de som svarte på levekårsundersøkelsen i 2014 som anga at de hadde problemer med bevegelse og/eller tilgjengelighet. Bevegelse: å bevege seg i og rundt egen bolig, bevege seg i sitt nærmiljø, å komme seg til natur- og friluftsområde i kommunen Tilgjengelighet: til offentlige bygg, kultur- og idrettstilbud, butikker og servicetilbud eller offentlig transport i kommunen). Det var 1,8 % som anga at de hadde problemer med å lese informasjon fra offentlig tjeneste i kommunen. I regionen var det særlig de som var 70 år eller eldre som hadde utfordringer når det gjaldt bevegelse og tilgjengelighet. Offentlige tjenester, infrastruktur, kulturliv og næringsliv må understøtte en akttiv og trygg aldring ved å legge til rette for deltakelse og inkludering. Tilgjengelighet er en forutsetning for deltakelse. Tilgjengelighet omfatter alt fra fysisk tilgang til bygninger, sosiale møteplasser og arrangementer, tilrettelegging av transport og gangveier, til kognitive forutsetninger for å ta i bruk dataverktøy og automatiserte løsninger. Kilde: Meld. St. 34 ( ) Folkehelsemeldingen. God helse felles ansvar. Problemer med bakgrunn i funksjonsnedsettelse eller manglende tilrettelegging i kommunen i Gjøvikregionen og Gran Har problemer med: Andel som rapporterte en eller flere problemer med bakgrunn i funksjonsnedsettelse eller manglende tilrettelegging som svarte på levekårsundersøkelsen i Østre Toten, Vestre Toten, Gjøvik, Nordre Land, Søndre Land og Gran, i prosent. Bevegelse: å bevege deg i og rundt egen bolig, bevege deg i ditt nærmiljø, å komme deg til natur- og friluftsområde i din kommune Tilgjengelighet: offentlige bygg i din kommune, kultur- og idrettstilbud, butikker og servicetilbud i din kommune, offentlig transport i din kommune Informasjon /Annet: å lese informasjon fra offentlig tjeneste i din kommune, annet Kilde: Folkehelse og levekår i Oppland. Resultater for kommunene i Gjøvikregionen og Hadeland. ØF-notat 9 og 10/2014. Folkehelseoversikt Søndre Land Kommune 2016 Side 45

46 4.3.3 Støy og støv Det var totalt sett få som svarte på levekårsundersøkelsen i Søndre Land i 2014 som var middels eller mye plaget med støy om natten. Ca. 1,5 % var middels eller mye plaget av støy fra veitrafikk om natten, 10,2 % var litt plaget og 88,4 % hadde ikke plager. Ingen var ekstremt plaget. Snaue 2 % anga at de var middels eller mye plaget av nabostøy om natten. I regionen opplever de over 50 år sjeldnere støyplager enn de under 34 år. Støy kan virke negativt på trivsel, prestasjonsevne, søvn, kommunikasjon og sosial atferd, samt bidra til stressrelaterte sykdommer. Kraftig støy kan forårsake hørselsskade.. Det er store individuelle forskjeller i følsomhet og sårbarhet overfor støy. Søvnforstyrrelser er trolig den største helseplagen som følge av trafikkstøy. Kilde: Folkehelseinstituttets temasider om hørsel og støy, 2014 Støyplager om natten som skyldes veitrafikk Andeler som rapporterte støyplager fra veitrafikk om natten av de som svarte på levekårsundersøkelsen i Østre Toten, Vestre Toten, Gjøvik, Nordre Land, Søndre Land, Gran og Oppland, i prosent. Kilde: Folkehelse og levekår i Oppland. Resultater for kommunene i Gjøvikregionen og Hadeland. ØF-notat 9 og 10/2014. Tabell 124. Folkehelseoversikt Søndre Land Kommune 2016 Side 46

47 4.3.4 Drikkevannskvalitet I 2014 var det tilfredsstillende analyseresultater for 92 % av personene som var tilknyttet vannverk inkludert i statistikken i Søndre Land kommune (se tekst til diagram). Drikkevann fritt for smittestoffer er en vesentlig forutsetning for folkehelsen, og E.coli er en av de mest sentrale parametre for kontroll. Kilde: Folkehelseinstituttet Drikkevannskvalitet (hygienisk kvalitet og leveringsstabilitet) i Gjøvikregionen og Gran i 2014 Andelen personer tilknyttet vannverk med ulik kvalitet på drikkevannsforsyningen mtp, E. coli/ koliforme bakterier og leveringsstabilitet i prosent av befolkningen tilknyttet rapportpliktige vannverk (vannverk som forsyner minst 50 fastboende personer og/eller 20 husstander). Tallene omfatter både private og kommunale vannverk. Årlige tall. God drikkevannsforsyning: Tilfredsstillende analyseresultater. For hygienisk kvalitet mht. E.coli/ koliforme bakterier er kriteriene at minst 12 prøver må være analysert og minst 95 % av disse må være tilfredsstillende. For leveringsstabilitet er tilfredsstillende her definert som under 30 minutter ikke-planlagte avbrudd i året. For samlekategorien må begge parameterne, både hygienisk kvalitet og leveringsstabilitet, være tilfredsstillende. Mindre god drikkevannsforsyning: Ikke tilfredsstillende analyseresultater For hygienisk kvalitet mht. E.coli/ koliforme bakterier er ikke tilfredsstillende definert som vannverk med avvik i mer enn 5 % av prøvene, med minimum 12 prøver analysert. For leveringsstabilitet er ikke tilfredsstillende her definert som mer enn 30 minutter ikke-planlagte avbrudd per år. For samlekategorien er ikke- tilfredsstillende her definert som enten ikke tilfredsstillende hygienisk kvalitet eller ikke tilfredsstillende leveringsstabilitet eller ikke tilfredsstillende på begge parameterne. Mangelfulle eller usikre data: Det er mangelfulle data/tatt for få prøver til å kunne si noe sikkert om drikkevannskvaliteten. Minst 12 prøver må være analysert mht. E.coli for å kunne si at resultatene er tilfredsstillende for hygienisk kvalitet. Denne kategorien omfatter også de som mangler data (eller har registrert resultater for sent). Kilde: Folkehelseinstituttet. Kommunehelsa statistikkbank. Kilde Folkehelseoversikt Søndre Land Kommune 2016 Side 47

48 4.3.5 Skolemiljø opplevelse av trivsel og mobbing Ved vurdering av trivsel og mobbing, bør en se på både data både fra skoleporten og kommunehelsa. Skoleporten oppgir data fra enkelt år. Kommunehelsa oppgir 5-års glidende gjennomsnitt og gjør det mulig å vurdere trender over tid. Opplevelse av trivsel Det kan tyde på at elevene i skoleåret 2014/15 trivdes bedre på 7. trinn enn de gjorde på 10. trinn. Elevene på 7. trinn hadde ganske stabil trivsel, mens det på 10. trinn har variert litt mer fra kull til kull. Opplevelse av mobbing Når det gjelder mobbing, er det noe mindre mobbing på 7. trinn enn 10. trinn, med variasjoner fra kull til kull. Trivsel på skolen er en av en rekke faktorer som påvirker elevenes motivasjon for å lære, og dermed deres evne til å mestre de utfordringene skolehverdagen gir (Øia 2011). Dette kan på lengre sikt ha betydning for frafallet blant elever i den videregående skolen, hvor hull i kunnskapsgrunnlaget fra ungdomsskolen er en viktig medvirkende årsak til frafall. Videre kan skoletrivsel knyttes til livstilfredshet, spesielt for jenter (Danielsen m.fl, 2009). Kilde: Folkehelseinstituttet En studie i 2011 blant nærmere 9000 ungdommer og deres foreldre, peker ut problemer med skoleresultater og mobbing på skolen som viktige risikofaktorer for psykiske vansker blant ungdom. Kilde: Folkehelseinstituttet Trivsel på skolen, 7. trinn, 2013/ /15 Skala: 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. Kilde: Utdanningsdirektoratet, skoleporten. Kilde Folkehelseoversikt Søndre Land Kommune 2016 Side 48

49 Trivsel på skolen, 7. trinn, 5 års glidende gjennomsnitt i Gjøvikregionen og Gran Andel elever på 7. trinn som trives godt på skolen i prosent av alle som svarte på undersøkelsen. Statistikken viser 5 års glidende gjennomsnitt (dvs. gjennomsnitt for overlappende 5-årsperioder). De angitte årstallene er siste årstall (våren) i hvert skoleår. Standardiserte tall. * Årgang som er vist i folkehelseprofiler for kommuner Kilde: Folkehelseinstituttet. Kommunehelsa statistikkbank. Kilde Trivsel på skolen, 10. trinn, 20013/ /15 Skala: 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. Kilde: Utdanningsdirektoratet, skoleporten. Kilde Trivsel på skolen, 10. trinn, 5 års glidende gjennomsnitt i Gjøvikregionen og Gran Andel elever på 10. trinnsom trives godt på skolen i prosent av alle som svarte på undersøkelsen. Statistikken viser 5 års glidende gjennomsnitt (dvs. gjennomsnitt for overlappende 5-årsperioder). De angitte årstallene er siste årstall (våren) i hvert skoleår. Standardiserte tall. * Årgang som er vist i folkehelseprofiler for kommuner Kilde: Folkehelseinstituttet. Kommunehelsa statistikkbank. Kilde Folkehelseoversikt Søndre Land Kommune 2016 Side 49

50 Mobbing på skolen, 7. trinn, Skala: 1-5. Lav verdi betyr liten forekomst av mobbing. Kilde: Utdanningsdirektoratet, skoleporten. Kilde Mobbing på skolen, 7. trinn, 5 års glidende gjennomsnitt i Gjøvikregionen og Gran Andel elever i 7. trinn i grunnskolen som har opplevd mobbing de siste månedene i prosent av alle elever som deltok i Elevundersøkelsen, standardiserte tall. Statistikken viser 5 års glidende gjennomsnitt (dvs. gjennomsnitt for overlappende 5-årsperioder). De angitte årstallene er siste årstall (våren) i hvert skoleår. * Årgang som er vist i folkehelseprofiler for kommuner Kilde: Folkehelseinstituttet. Kommunehelsa statistikkbank. Kilde Mobbing på skolen, 10. trinn, 2013/ /15 Skala: 1-5. Lav verdi betyr liten forekomst av mobbing. Kilde: Utdanningsdirektoratet, skoleporten. Kilde Folkehelseoversikt Søndre Land Kommune 2016 Side 50

51 Mobbing på skolen, 10. trinn, 5 års glidende gjennomsnitt i Gjøvikregionen og Gran Andel elever i 10. trinn i grunnskolen som har opplevd mobbing de siste månedene i prosent av alle elever som deltok i Elevundersøkelsen, standardiserte tall. Statistikken viser 5 års glidende gjennomsnitt (dvs. gjennomsnitt for overlappende 5-årsperioder). De angitte årstallene er siste årstall (våren) i hvert skoleår. * Årgang som er vist i folkehelseprofiler for kommuner Kilde: Folkehelseinstituttet. Kommunehelsa statistikkbank. Kilde Sosial støtte I Søndre Land anga 74,2 % som svarte på levekårsundersøkelsen i 2014 at de sjelden eller aldri var ensomme. 23,2 % var det av og til, og 2,5 % var det ofte. 5,4 % visste ikke om de savnet eller savnet å ha noen nær som de kunne snakke fortrolig med. Ensomhet og mangel på sosial støtte forringer livskvaliteten, påvirker menneskers mestringsressurser og medfører risiko for dårligere helse. Vi kan derfor se på dette som utfordringer som er av spesiell interesse i folkehelsearbeidet. Forskningen på ensomhet og sosial støtte har brukt ulike spørsmål og rapporterer litt ulike tall. Et fellestrekk ved resultatene er at de tyder på at deltagelse er en viktig samlende faktor; det å ikke være i utdannelse, arbeid eller annen aktivitet påvirker naturlig nok muligheten for å knytte og opprettholde bånd. Dårlig helse og/eller økonomiske problemer kan også påvirke mulighetene for deltagelse. Kilde: Samfunnsutvikling for god folkehelse. Rapport om status og råd for videreutvikling av folkehelsearbeidet i Norge. Helsedirektoratet Ensomhet og fortrolige venner (sosial støtte) i Gjøvikregionen og Gran. Opplever ensomhet: Folkehelseoversikt Søndre Land Kommune 2016 Side 51

52 Har noen som er nær og som man kan snakke fortrolig med: Forklaring begge diagrammer: Andeler i Østre Toten, Vestre Toten, Gjøvik, Nordre Land, Søndre Land, Gran og Oppland i 2014 som rapporterte forskjellige opplevelser av ensomhet av og av å ha noen som de kunne snakke fortrolig med - av de som svarte på levekårsundersøkelsene, i prosent. Kilder: Folkehelse og levekår i Oppland. Resultater for kommunene i Gjøvikregionen og Hadeland. ØF-notat 9 og 10/2014. Tabell 147 og 148. Folkehelseoversikt Søndre Land Kommune 2016 Side 52

53 4.4 Skader og ulykker Sykehusinnleggelser etter ulykker Det har vært noen svingninger i antall innleggelser på sykehuset pga personskader - inkludert lårbensbrudd de siste årene. I perioden ble det årlig i gjennomsnitt lagt inn ca. 77 personer fra Søndre Land på sykehus etter ulykker. Ca. 16 av innleggelsene skyldtes lårbensbrudd (inkludert hoftebrudd). Folkehelseinstituttets begrunnelse for valg av indikator: Selv om dødeligheten av skader og ulykker har gått nedover siden 1950-tallet er ulykkesskader fortsatt et helseproblem, spesielt blant barn, unge og eldre. Blant eldre er hoftebrudd spesielt alvorlig fordi det kan medføre redusert funksjonsevne og behov for hjelp, og dermed redusert livskvalitet. Blant ungdom og unge menn forårsaker trafikkulykker både redusert helse og tapte liv. Det er et betydelig potensial for forebygging av ulykker. Sykehusbehandlede personskader viser kun omfanget av de alvorligste ulykkesskadene. Sykehusinnleggelser lårbensbrudd, 3 års glidende gj.snitt i Gjøvikregionen og Gran Antall pasienter innlagt (dag- og døgnopphold) i somatiske sykehus med lårbensbrudd per 1000 innbyggere per år, standardiserte tall. 3 års gjennomsnitt. Kilde: Folkehelseinstituttet. Kommunehelsa statistikkbank. Kilde Folkehelseoversikt Søndre Land Kommune 2016 Side 53

54 Sykehusinnleggelser etter ulykker, 3 års glidende gj.snitt, Antall pasienter innlagt (dag- og døgnopphold) i somatiske sykehus med skader per 1000 innbyggere per år, standardiserte tall. Statistikken viser 3 års gjennomsnitt. Kilde: Folkehelseinstituttet. Kommunehelsa statistikkbank. Kilde Trafikk utfordringer og ulykker Dødsulykker i veitrafikken i Gjøvikregionen og Gran, / av de 69 drepte i veitrafikken i Gjøvikregionen etter 1999 har skjedd i Søndre Land kommune. September er den måneden som er mest ulykkesutsatt i regionen. Siden 1999 har 291 personer blitt hardt skadet i trafikken i Søndre Land kommune. Ulykker som fører til personskade er en stor utfordring for folkehelsen. Personskader som følge av ulykker er nesten i samme størrelsesorden som kreft i Norge målt i tapte leveår. Spesielt for ulykker med personskader er at det tar relativt mange unge liv, og det er den største dødsårsaken for personer under 45 år. Men våre muligheter for å forebygge ulykker er gode hvis det legges til rette for det, og effekten av tiltak kommer raskt. Kilde: Ulykker i Norge. Nasjonal strategi for forebygging av ulykker som medfører personskade Antall dødsulykker i veitrafikken i Gjøvikregionen og Gran /2015 fordelt på måned ulykkene skjedde. Kilde: SSB, tabell Kilde Folkehelseoversikt Søndre Land Kommune 2016 Side 54

55 Dødsulykker i veitrafikken fordelt på ulykkessted i Gjøvikregionen og Gran, /2015 Antall dødsulykker i veitrafikken i Gjøvikregionen og Gran /2015 fordelt på kommune der ulykken skjedde. Kilde: SSB. Tabell Kilde Antall skadde i veitrafikken i Gjøvikregionen og Gran, /2015 Antall skadde i veitrafikken i Gjøvikregionen og Gran, /2015, fordelt på år ulykkene skjedde. Kilde: SSB, tabell Kilde Antall skadde i veitrafikken, ulykkessted, /2015 Antall skadde i veitrafikken i de forskjellige kommunene i Gjøvikregionen og Gran, /2015. Kilde: SSB, tabell Kilde Folkehelseoversikt Søndre Land Kommune 2016 Side 55

56 4.5 Helserelatert atferd Deltakelse i aktiviteter Følgende viser deltakelse i forskjellige aktiviteter (de siste 6 månedene) for de som svarte på levekårsundersøkelsen i Søndre Land i 2014: Foreninger, politisk arbeid og/eller natur-, frilufts-, og miljøorganisasjoner: 43 % har vært aktive. 57 % har ikke vært aktive. Musikk, sang, teater, menighetsarbeid, friluftsliv, dans, trening og/eller, idrett: 69 % deltok. 26 % deltok sjelden eller aldri. Museum, kunstutstilling, konsert, teater, kino, kirke, bedehus, idrettsarrangement, bibliotek, kafe, ungdomsklubb og/eller andre møteplasser: 69 % besøkte. 31 % besøkte svært sjelden eller aldri. Frivillig sektor representerer en betydelig ressurs og bidrar til engasjement, meningsfulle aktiviteter og utfører viktige samfunnsoppgaver. Et rikt og mangfoldig organisasjonsliv er av stor betydning for demokrati, fellesskap og velferd. Frivillighet er viktig som folkehelseressurs, og kan knyttes til blant annet livskvalitet, psykisk helse, friluftsliv og idrett, trivsel og aktivitet i nærmiljøene. Mennesker som deltar i frivillig arbeid ser ut til å ha bedre tilfredshet med livet og bedre mestringsfølelse enn de som ikke deltar. Kilde: Samfunnsutvikling for god folkehelse. Rapport om status og råd for videreutvikling av folkehelsearbeidet i Norge. Helsedirektoratet Ved å sammenligne opplysninger om deltagelse i kulturelle aktiviteter med helseopplysninger, fant forskerne som gjennomførte HUNT-undersøkelsen (Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag) at alle som konsumerte kultur i en eller annen form, opplevde bedre helse, var mer tilfreds med livet sitt og hadde mindre forekomster av angst og depresjon, sammenlignet med folk som ikke var så opptatt av kultur. Det vil si at enten du er korpsmusikant, spiller i rockeband, er ivrig kulturfestivaldeltager eller rett og slett fotballsupporter, så er den kulturaktiviteten du bedriver, helsebringende. Kilde: Bedre helse med kultur. En artikkel fra NTNU Folkehelseoversikt Søndre Land Kommune 2016 Side 56

57 Deltakelse i foreninger og organisasjoner i Gjøvikregionen og Gran Andeler i Østre Toten, Vestre Toten, Gjøvik, Nordre Land, Søndre Land, Gran og Oppland som rapporterte at de hadde vært aktive / ikke aktive i forskjellige foreninger og organisasjoner- av de som svarte på levekårsundersøkelsen i prosent. Kilde: Folkehelse og levekår i Oppland. Resultater for kommunene i Gjøvikregionen og Hadeland. ØF-notat 9 og 10/2014. Tabell 146. Deltakelse i aktiviteter i Gjøvikregionen og Gran Andeler i Østre Toten, Vestre Toten, Gjøvik, Nordre Land, Søndre Land, Gran og Oppland som rapporterte at de hadde deltatt/ikke deltatt i forskjellige aktiviteter - av de som svarte på levekårsundersøkelsen i prosent. Kilde: Folkehelse og levekår i Oppland. Resultater for kommunene i Gjøvikregionen og Hadeland. ØF-notat 9 og 10/2014. Tabell 142 Besøk på møteplasser i Gjøvikregionen og Gran Andeler i Østre Toten, Vestre Toten, Gjøvik, Nordre Land, Søndre Land, Gran og Oppland som rapporterte at de hadde besøkt/ikke besøkt forskjellige møteplasser - av de som svarte på levekårsundersøkelsen i prosent. Kilde: Folkehelse og levekår i Oppland. Resultater for kommunene i Gjøvikregionen og Hadeland. ØF-notat 9 og 10/2014. Tabell 136 Folkehelseoversikt Søndre Land Kommune 2016 Side 57

58 4.5.2 Tid brukt på ulike medier Følgende viser hvor stor prosentandel som ikke brukte tid og som brukte mer enn to timer på forskjellige medier «en vanlig dag» (gjennomsnittsdag) av de som svarte på levekårsundersøkelsen i Søndre Land i 2014: Ingen tid Se på TV: 5 % 43 % Høre på radio/musikk: 8 % 27 % Lese aviser, ukeblad, bøker: 8 % 7 % Spille dataspill/tvspill: 87 % 2 % Bruk av sosiale medier: 50 % 5 % Surfe på nettet: 28 % 6 % Mer enn 2 timer For detaljer i tidsbruk, henvises det til diagrammene på de påfølgende sider. I gjennomsnitt brukte innbyggerne i Søndre Land ca. 1,7 time daglig på dataskjerm i fritiden og noe over 2,7 timer på TV/DVD/Video. «Et perspektiv vi ofte glemmer når barn og nye medier diskuteres, er verdi- og utdanningsdimensjonen. I en kronikk av Brandtzæg og Endestad (2003) i Dagbladet i fjor understrekes det at de nye mediene gir barn og unge tilgang til verdifull informasjon som de kanskje ikke kunne fått tak i andre steder. De muliggjør også lek og kommunikasjon, uavhengig av tid og rom. Flere studier kan også påvise at videospill kan føre til positive helseeffekter både innen psykisk rehabilitering og utvikling av sosiale ferdigheter (Griffiths, 2004). Elektroniske spill gir barn nye muligheter til å prøve ut grenser og leke det de aldri vil bli (Jones, 2004). Videre brukes elektroniske spill i terapeutiske sammenhenger (Griffiths, 1997a, 1997b). Alle barn, som voksne, trenger forandring og et aktivt liv, noe også Gerard Jones (2004) påpeker. Impulser fra forskjellige hold kan bidra til likevekt. Det blir viktig å gi barna kompetanse til å håndtere medieverdenen på en fornuftig måte.» Kilde: Tidsskrift for Norsk Psykologforening, Vol 41, nummer 11, 2004 Tiden i ro bør begrenses og deles opp med små aktive pauser. Lang tid foran pc, tv eller annen skjerm bør unngås. Det anbefales å forsøke å inkludere minst fem minutter med å stå, gå eller drive med lett aktivitet pr. time med skjermbruk. Det gjelder også på arbeid, og også for dem som ellers er mye i aktivitet. Kilde: Folkehelserapporten 2014, Fysisk aktivitet i Norge Folkehelseoversikt Søndre Land Kommune 2016 Side 58

59 Tid brukt på å se TV en «vanlig dag» i Gjøvikregionen og Gran. Tid brukt på å høre på radio/musikk en «vanlig dag» i Gjøvikregionen og Gran. 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Østre Toten Vestre Toten Gjøvik Nordre Land Søndre Land Gran Oppland Mer enn 3 timer 1-3 timer 1-59 min Ingen Tid brukt på å lese (aviser, ukeblad, bøker) en «vanlig dag» i Gjøvikregionen og Gran. Forklaring til alle diagrammene: Andeler i Østre Toten, Vestre Toten, Gjøvik, Nordre Land, Søndre Land, Gran og Oppland og tid brukt på ulike medier en «vanlig dag» (gjennomsnittsdag) - av de som svarte på levekårsundersøkelsen i 2014, i prosent. Kilde: Folkehelse og levekår i Oppland. Resultater for kommunene i Gjøvikregionen og Hadeland. ØF-notat 9 og 10/2014. Tabellene 191, 192 og 193. Folkehelseoversikt Søndre Land Kommune 2016 Side 59

60 Tid brukt på å spille datapill/tv-spill en «vanlig dag» i Gjøvikregionen og Gran Tid brukt på sosiale medier en «vanlig dag» i Gjøvikregionen og Gran Tid brukt på å surfe på nettet en «vanlig dag» i Gjøvikregionen og Gran Forklaring til alle diagrammene: Andeler i Østre Toten, Vestre Toten, Gjøvik, Nordre Land, Søndre Land, Gran og Oppland og tid brukt på ulike medier en «vanlig dag» (gjennomsnittsdag) - av de som svarte på levekårsundersøkelsen i 2014, i prosent. Kilde: Folkehelse og levekår i Oppland. Resultater for kommunene i Gjøvikregionen og Hadeland. ØF-notat 9 og 10/2014. Tabellene 194, 195 og 196. Folkehelseoversikt Søndre Land Kommune 2016 Side 60

61 4.5.3 Fysisk aktivitet I levekårsundersøkelsen i Søndre Land i 2014 anga 50 % at de drev med lett fysisk aktivitet tre timer eller mer pr. uke og 24 % at de drev med hard fysisk aktivitet (svett/andpusten) tre timer eller mer. 14 % drev med lett fysisk aktivitet i mindre enn 1 time og 29 % hard fysisk aktivitet mindre enn 1 time pr. uke. Regelmessig fysisk aktivitet er nødvendig at barn skal oppnå normal vekst og utvikling og for å kunne utvikle motorisk kompetanse, muskelstyrke og kondisjon. Helsedirektoratet anbefaler at barn og unge deltar i fysisk aktivitet med moderat eller høy intensitet i minimum 60 minutt hver dag. I tillegg bør barn og unge utføre aktiviteter med høy intensitet minst tre ganger i uken, inkludert aktiviteter som gir større muskelstyrke og styrker skjelettet. Helsedirektoratet anbefaler videre at voksne er moderat fysisk aktive i minst 150 minutter hver uke. Det vil si å utføre aktiviteter som gir raskere pust enn vanlig, for eksempel rask gange. Anbefalingen kan også oppfylles med minst 75 minutter aktivitet med høy intensitet hver uke, eller en kombinasjon av moderat og høy intensitet. Kilde: Folkehelserapporten 2014, Fysisk aktivitet i Norge Tid brukt på lett fysisk aktivitet (ikke andpusten eller svett) pr uke i Gjøvikregionen og Gran Andeler med tid brukt på lett fysisk aktivitet av de som svarte på levekårsundersøkelsen i Østre Toten, Vestre Toten, Gjøvik, Nordre Land, Søndre Land, Gran og Oppland i 2014, i prosent. Kilder: Folkehelse og levekår i Oppland. Resultater for kommunene i Gjøvikregionen og Hadeland. ØF-notat 9 og 10/2014. Tabell 187. Folkehelseoversikt Søndre Land Kommune 2016 Side 61

62 Tid brukt på hard fysisk aktivitet (svett/andpusten) pr uke i Gjøvikregionen og Gran Andeler med tid brukt på hard fysisk aktivitet av de som svarte på levekårsundersøkelsen i Østre Toten, Vestre Toten, Gjøvik, Nordre Land, Søndre Land, Gran og Oppland i 2014, i prosent. Kilder: Folkehelse og levekår i Oppland. Resultater for kommunene i Gjøvikregionen og Hadeland. ØF-notat 9 og 10/2014. Tabell 188. Folkehelseoversikt Søndre Land Kommune 2016 Side 62

63 4.5.4 Kosthold Der ikke annet er nevnt, er data fra levekårsundersøkelsen i Søndre Land i Generelt: 45,3 % vurderte eget kosthold til å være hovedsakelig sunt, og flesteparten av de øvrige at det var sunt og usunt. 6,4 % ønsket et sunnere kosthold. Måltider: 87,4 % spiste frokost, 83,2 % lunsj og 96,6 % middag mer enn 5 dager i uken. 44,5 % spiste 4 måltider eller mer 5-7 dager i uken. Frukt, bær og grønnsaker: 54,7 % spiste frukt og bær, og 53,8 % spiste grønnsaker en eller flere ganger daglig. Fisk: 53,8 % spiste fisk mer enn 2 ganger i uken. Brus: 14,5 % drakk brus/saft med sukker og 14,9 % drakk kunstig søtet brus/saft mer enn 5 ganger i uken. 13,6 % drakk brus/saft med sukker og 13,1 % drakk kunstig søtet brus/saft 2 4 ganger i uken. Søtsaker/kaker: 19,1 % spiste søtsaker/kake oftere enn 5 ganger i uken og 32,8 % 2-4 ganger i uken. Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet er bra både for kropp og velvære. Med riktig hverdagskost kan sykdom forebygges. Ofte kan det å ta små grep i hverdagen ha stor betydning for helsen. Matvarer merket med Nøkkelhullet er et hjelpemiddel for å ta de små, sunne grepene i hverdagen. Det anbefales bl.a. å spise minst fem porsjoner grønnsaker, frukt og bær hver dag. Kilde: Helsedirektoratet. Kostholdsråd. De fleste trenger påfyll av energi om morgenen for at kroppen skal fungere. Det kan være vanskeligere å konsentrere seg, og både humør og arbeidslyst kan bli dårligere når frokosten droppes. Mange barn får i seg for mye sukker gjennom brus eller saft. En halv liter brus eller saft inneholder cirka 50 gram sukker. Det tilsvarer 25 sukkerbiter. Kilde: Matportalen.no, Helsedirektoratet Virkemidlene for å fremme sunne valg ligger i all hovedsak utenfor helsesektoren, og samarbeidet med andre sektorer, frivillige organisasjoner og private aktører er viktig. Dette er en felles oppgave. Ansvaret på tvers av sektorer må i større grad synliggjøres. Kilde: Meld.St.34 Folkehelsemeldingen God helse felles ansvar. Folkehelseoversikt Søndre Land Kommune 2016 Side 63

64 Vurdering av eget kosthold i Gjøvikregionen og Gran Antall måltider pr. dag i Gjøvikregionen og Gran Daglige måltider i Gjøvikregionen og Gran Forklaring til diagrammer: Andeler med vurdering av eget kosthold og antall og type måltider pr. dag av de som svarte på levekårsundersøkelsen i Østre Toten, Vestre Toten, Gjøvik, Nordre Land, Søndre Land, Gran og Oppland, i prosent. Kilder: Folkehelse og levekår i Oppland. Resultater for kommunene i Gjøvikregionen og Hadeland. ØFnotat 9 og 10/2014. Tabellene Folkehelseoversikt Søndre Land Kommune 2016 Side 64

65 Daglig inntak en eller flere ganger av frukt/bær, grønnsaker, vann/farris i Gjøvikregionen og Gran Andeler med daglig inntak av frukt og bær, grønnsaker og vann/farris av de som svarte på levekårsundersøkelsen i Østre Toten, Vestre Toten, Gjøvik, Nordre Land, Søndre Land, Gran og Oppland, i prosent. Kilder: Folkehelse og levekår i Oppland. Resultater for kommunene i Gjøvikregionen og Hadeland. ØF-notat 9 og 10/2014. Tabellene 168, 169 og 171. Inntak av brus og søtsaker mer enn to dager i uken i Gjøvikregionen og Gran Andeler med inntak av brus/saft og søtsaker/kaker mer enn to dager i uken i Østre Toten, Vestre Toten, Gjøvik, Nordre Land, Søndre Land, Gran og Oppland, i prosent. Kilder: Folkehelse og levekår i Oppland. Resultater for kommunene i Gjøvikregionen og Hadeland, ØF-notat 9 og 10/2014. Tabellene 173, 174 og 175. Folkehelseoversikt Søndre Land Kommune 2016 Side 65

66 4.5.5 Røyk og snus Røyking blant kvinner ved start av svangerskapet har hatt en gradvis tilbakegang fra 2008 til års glidende gjennomsnitt ga en andel på 39 % i 2008 og 29 % i I landet som helhet var andelen 14 %. 19 % av de som svarte på levekårsundersøkelsen i Søndre Land i 2014 anga at de røykte (daglig eller av og til). 5 % av de som svarte på undersøkelsen ønsket å slutte å røyke. (34 % hadde sluttet.) 8 % brukte snus (daglig eller av og til). Rundt 3 % av de som svarte på undersøkelsen ønsket å slutte å bruke snus. Folkehelseinstituttets begrunnelse for valg av indikator: Røyking er ansett å være en av de viktigste årsakene til redusert helse og levealder. Omtrent halvparten av dem som røyker daglig i mange år, dør av sykdommer som skyldes tobakken. I tillegg rammes mange av sykdommer som fører til vesentlige helseplager og redusert livskvalitet. Studier viser at de som røyker daglig, i snitt dør 10 år tidligere enn ikke-røykere, og 25 prosent av dagligrøykerne dør år tidligere enn gjennomsnittlig levealder for ikke-røykere. Bruk av snus øker risikoen for kreft i bukspyttkjertel, spiserør og munnhule og har flere andre negative effekter. Snus øker risikoen for dødfødsel og for tidlig fødsel. Kilde: Helsedirektoratet. Sykdom og helseskader ved snus. Undersøkelser i Norge har vist tydelige sosioøkonomiske forskjeller i røyking blant voksne, men ikke for bruk av snus. Kilde: ØF-notat 13/2014 Røyking, gravide kvinner, 10 års glidende gjennomsnitt, Andel fødende som oppga at de røykte ved svangerskapets begynnelse i prosent av alle fødende med røykeopplysninger. Statistikken viser 10 års glidende gjennomsnitt Kilde: Folkehelseinstituttet. Kommunehelsa statistikkbank. Kilde Folkehelseoversikt Søndre Land Kommune 2016 Side 66

67 Røyking i Gjøvikregionen og Gran 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Østre Toten Vestre Toten Gjøvik Nordre Land Søndre Land Gran Oppland Ja, ønsker å slutte Ja, daglig Ja, av og til Nei, sluttet Nei, aldri Andeler som ikke røyker og røyker (i forskjellige grad) av de som svarte på levekårsundersøkelsen i Østre Toten, Vestre Toten, Gjøvik, Nordre Land, Søndre Land, Gran og Oppland, i prosent. Kilder: Folkehelse og levekår i Oppland. Resultater for kommunene i Gjøvikregionen og Hadeland. ØF-notat 9 og 10/2014. Tabell 163. Bruk av snus i Gjøvikregionen og Gran Andeler som ikke bruker snus og bruker snus (i forskjellige grad) av de som svarte på levekårsundersøkelsen Østre Toten, Vestre Toten, Gjøvik, Nordre Land, Søndre Land, Gran og Oppland i prosent. Kilder: Folkehelse og levekår i Oppland. Resultater for kommunene i Gjøvikregionen og Hadeland. ØF-notat 9 og 10/2014. Tabell 164. Folkehelseoversikt Søndre Land Kommune 2016 Side 67

68 4.5.6 Alkohol Av de som svarte på levekårsundersøkelsen i Søndre land i 2014, anga 13 % at de drakk 4-7 alkoholenheter pr. uke (gjennomsnitt siste tre måneder) og 6 % mellom 8 og 13 enheter. Rundt 2 % anga at de drakk mer enn 14 enheter pr. uke. 31 % hadde ikke drukket alkohol de siste tre månedene. (1 alkoholenhet er en flaske (33 cl) øl på 4,5 vol eller et glass vin (15 cl) på 12 vol eller et lite glass brennevin 40 vol.) Små mengder alkohol innebærer vanligvis liten skaderisiko for friske personer. Inntak av større mengder gir derimot rusvirkninger, fulgt av økt risiko for uhell, skader og ulykker. Alkohol kan også påvirke effekten av en rekke legemidler og rusmidler, og hvordan kroppen reagerer på disse. Ved gjentatt forbruk av alkohol over tid øker risikoen for utvikling av sykdommer og avhengighet. Kilde: Folkehelseinstituttet. Fakta om forbrenning av alkohol. Kommunen er en viktig arena for forebygging, identifisering, kartlegging, behandling og oppfølging av personer med rusmiddelproblemer og/eller psykiske lidelser. Helsedirektoratet anbefaler at kommunens innsats på rusmiddelfeltet nedfelles i helhetlige rusmiddelpolitiske handlingsplaner. Rusmiddelarbeid i kommunen omfatter blant annet forvaltning av alkoholloven, rusmiddelforebygging og tidlig intervensjon. Det er spesielt viktig å forebygge overfor barn og unge for på den måten å hindre risikofylt eller skadelig rusmiddelbruk senere i livet. Kommunen har også et ansvar for behandling og oppfølging i samarbeid med spesialisthelsetjenesten og andre aktører. Mange med rusmiddelproblemer har også samtidige psykiske lidelser, og kommunene har en sentral rolle i kartlegging, behandling og oppfølging av disse. Kilde: Helsedirektoratet. Rusmiddelarbeid i kommunene. Alkoholbruk pr. uke i Gjøvikregionen og Gran Andeler som ikke drikker og drikker alkohol målt i enheter pr uke i gj.snitt siste tre måneder - av de som svarte på levekårsundersøkelsen Østre Toten, Vestre Toten, Gjøvik, Nordre Land, Søndre Land, Gran og Oppland, i prosent. Kilder: Folkehelse og levekår i Oppland. Resultater for kommunene i Gjøvikregionen og Hadeland. ØF-notat 9 og 10/2014. Tabell 165. Folkehelseoversikt Søndre Land Kommune 2016 Side 68

69 4.6 Helsetilstand Opplevelse av helse, livskvalitet og begrensninger 74,4 % av de som svarte på levekårsundersøkelsen i Søndre Land i 2014 opplevde at helsa var god eller meget god. På spørsmålet om de hadde et godt liv, svarte 90,8 % at de hadde det ofte eller nesten alltid. 95 % opplevde ingen eller litt begrensninger i vanlig sosial omgang med familie eller venner siste 4 uker pga fysisk helse eller følelsesmessige problemer. Livskvalitet handler om å oppleve glede og mening, vitalitet og tilfredshet, om å bruke personlige styrker, føle interesse, mestring og engasjement og utgjør således en viktig verdi i seg selv. I tillegg har livskvalitet sammenheng med helserelaterte gevinster som bedre fysisk og psykisk helse, sunnere livsstilvalg, sterkere nettverk og sosial støtte. Lykke og livskvalitet styrker også motstandskraften i møte med belastninger. Opplevd livskvalitet er viktig for den enkelte, og kan også bidra til gode familierelasjoner, oppvekstkår, fungering i arbeidslivet, og for befolkningens generelle helse. Fokus på livskvalitet er derfor viktig i det moderne folkehelsearbeidet. Kilde: Folkehelseinstituttet. Fakta om livskvalitet og lykke Vurdering av egen helse i Gjøvikregionen og Gran Andeler med ulike grader av opplevelse av egen helse - av de som svarte på levekårsundersøkelsen i Østre Toten, Vestre Toten, Gjøvik, Nordre Land, Søndre Land, Gran og Oppland, i prosent. Kilde: Folkehelse og levekår i Oppland. Resultater for kommunene i Gjøvikregionen og Hadeland. ØF-notat 9 og 10/2014. Tabell 203. Folkehelseoversikt Søndre Land Kommune 2016 Side 69

70 Gjennomsnitt for opplevelse av subjektivt velvære i Gjøvikregionen og Gran Gjennomsnitt for subjektivt velvære, der 0 er svært lite velvære og 21 svært høyt velvære. Verdien er beregnet utifra resultate av syv påstander fra de som svarte på levekårsundersøkelsen i Østre Toten, Vestre Toten, Gjøvik, Nordre Land, Søndre Land, Gran og Oppland. Påstandene: Jeg er fornøyd ned hvordan jeg har det for tiden. Livet mitt går bra. Livet mitt er akkurat slik det skal være. Jeg har et godt liv. Jeg trives med det som skjer i livet mitt. Jeg har det jeg ønsker meg i livet. Jeg har det bedre enn de fleste på min alder. Kilde: Folkehelse og levekår i Oppland. Resultater for kommunene i Gjøvikregionen og Hadeland. ØF-notat 9 og 10/2014. Tabell 216. «Livet er godt» i Gjøvikregionen og Gran Andeler med ulike grader av opplevelse av å ha et godt liv - av de som svarte på levekårsundersøkelsen i Østre Toten, Vestre Toten, Gjøvik, Nordre Land, Søndre Land, Gran og Oppland, i prosent. Kilde: Folkehelse og levekår i Oppland. Resultater for kommunene i Gjøvikregionen og Hadeland. ØF-notat 9 og 10/2014. Tabell 211. Folkehelseoversikt Søndre Land Kommune 2016 Side 70

71 Sosiale begrensninger pga fysiske eller følelsesmessige problemer i Gjøvikregionen og Gran Har din fysiske helse eller følelsesmessige problemer begrenset deg i din vanlige sosiale omgang med familie eller venner i løpet av de fire siste uker? Andeler med ulike grader av begrensninger i soasial omgang pga fysiske eller følelsesmessige problemer - av de som svarte på levekårsundersøkelsen i Østre Toten, Vestre Toten, Gjøvik, Nordre Land, Søndre Land, Gran og Oppland, i prosent. Kilde: Folkehelse og levekår i Oppland. Resultater for kommunene i Gjøvikregionen og Hadeland. ØF-notat 9 og 10/2014. Tabell 205. Opplevelse av begrensninger siste 6 måneder i Gjøvikregionen og Gran Andeler med begrensninger pga bevegelseshemning, nedsatt syn eller hørsel eller hemninger pga kroppslig eller psykisk sykdom, skade eller lidelse - av de som svarte på levekårsundersøkelsen i Østre Toten, Vestre Toten, Gjøvik, Nordre Land, Søndre Land, Gran og Oppland, i prosent. Kilde: Folkehelse og levekår i Oppland. Resultater for kommunene i Gjøvikregionen og Hadeland. ØF-notat 9 og 10/2014. Tabell 222. Folkehelseoversikt Søndre Land Kommune 2016 Side 71

72 4.6.2 Forventet levealder Forventet levealder i Søndre Land var 80,1 år for kvinner og 76,3 år for menn i årlig gjennomsnitt i perioden For personer med fullført videregående eller høyere utdanning var forventet levealder i perioden (årlig gjennomsnitt) 85,2 år for kvinner og 81 år for menn i Oppland. Det er ikke data for Søndre Land for forventet levealder for menn og kvinner etter utdanning. På landsbasis er det en jevn stigning i forventet levealder når utdanningsnivået øker. Folkehelseinstituttets begrunnelse for valg av Forventet levealder kan gi informasjon om helsetilstanden i befolkningen. På lands- og fylkesnivå er dette en stabil og pålitelig indikator som gir informasjon om endringer over tid og om forskjeller mellom befolkningsgrupper. Indikatoren er informativ også på kommunenivå, forutsatt at det tas hensyn til betydningen av tilfeldige svingninger. De siste 30 årene har alle grupper i landet fått bedre helse, men helsegevinsten har vært størst for personer med lang utdanning og høy inntekt. For eksempel har denne gruppen høyere forventet levealder enn personer med kortere utdanning og lavere inntekt. Særlig de siste ti årene har helseforskjellene økt, det gjelder både fysisk og psykisk helse, og både barn og voksne. Utjevning av sosiale helseforskjeller er en viktig målsetting i folkehelsearbeidet. Forventet levealder, menn og kvinner, årlig gjennomsnitt for perioden Forventet levealder ved fødsel, beregnet ved hjelp av dødelighetstabell. Statistikken viser 15 års gjennomsnitt (dvs. gjennomsnitt for 15-årsperioder). Kilde:Kommunehelsa statistikkbank. Kilde Folkehelseoversikt Søndre Land Kommune 2016 Side 72

73 Forventet levealder etter utdanning i Norge og Søndre Land, kvinner, 15 års glidende gjennomsnitt, Forventet levealder kvinner etter høyeste fullførte utdanningsnivå (fire ulike grupper), beregnet ved hjelp av dødelighetstabell. Statistikken viser 15 års gjennomsnitt (dvs. gjennomsnitt for 15-årsperioder) var forventet levealder for de som hadde universitet eller høyskole i Søndre Land 82,27 år. Det er ikke tall for de andre årene for Søndre Land. Kilde: Kommunehelsa statistikkbank. Kilde Forventet levealder etter utdanning i Norge og Søndre Land, menn, 15 års glidende gjennomsnitt, Forventet levealder menn etter høyeste fullførte utdanningsnivå (fire ulike grupper), beregnet ved hjelp av dødelighetstabell. Statistikken viser 15 års gjennomsnitt (dvs. gjennomsnitt for 15-årsperioder). Det er ikke tall for Søndre Land og forventet levealder for de som har universitet eller høyskole. Kilde: Kommunehelsa statistikkbank. Kilde Folkehelseoversikt Søndre Land Kommune 2016 Side 73

74 4.6.3 Diabetes Diabetesmedisiner: Søndre Land kommune har hatt en økning i bruk av legemidler til behandling av type 2-diabetes etter I perioden var det årlige gjennomsnittet på 57,9 per 1000 dvs. 141 personer i alderen år som brukte disse medikamentene. Andelen som bruker medikamenter mot diabetes type 2 i Søndre Land ligger over nivået til resten av regionen og landet som helhet. Det er en høyere andel menn enn kvinner som bruker medikamentene i Søndre Land. Folkehelseinstituttets begrunnelse for valg av indikator: Forekomsten av type 2-diabetes er usikker og behandling av sykdommen varierer. Kosthold, mosjon og vektreduksjon kan for noen normalisere blodsukkeret og holde sykdommen under kontroll. Andre trenger medikamenter for å få ned blodsukkeret og bruk av midler til behandling av type 2- diabetes kan brukes som en indikator på forekomst av type 2-diabetes i befolkningen. Med årene kan imidlertid insulinproduksjonen reduseres, og det blir nødvendig med insulinsprøyter på samme måte som ved type 1-diabetes. Overvekt er en viktig risikofaktor for utvikling av type 2-diabetes og forekomst av type 2-diabetes kan derfor gjenspeile befolkningens levevaner. Bruk av legemidler til behandling av type 2-diabetes, 3 års glidende gjennomsnitt, Brukere av legemidler utlevert på resept til personer år. Brukere defineres som personer som har hentet ut minst en resept i kalenderåret. Dersom en bruker henter ut flere resepter på samme legemiddel telles vedkommende som bruker bare en gang. Statistikken viser 3 års glidende gjennomsnitt. Per 1000, standardisert. Kilde: Folkehelseinstituttet. Kommunehelsa statistikkbank. Kilde Folkehelseoversikt Søndre Land Kommune 2016 Side 74

75 4.6.4 Hjerte- og karsykdommer Medikamenter mot hjerte- og karsykdommer (unntatt kolesterolsenkende midler), brukere 0-74 år: I Søndre Land kommune var det (i årlig gjennomsnitt) en gradvis økning i bruk av disse medikamentene fra 2007 til I perioden var det personer som hentet ut minst en resept på legemidler mot hjerte- og karsykdommer (i årlig gjennomsnitt). Andelen menn og kvinner var omtrent på samme nivå. Kolesterolsenkende medikamenter, brukere 0-74 år: Det har det vært en jevn økning i bruk av kolesterolsenkende medikamenter etter I perioden var det ca. 500 personer (årlig gjennomsnitt) som brukte kolesterolsenkende medikamenter. I perioden var det ca. 650 personer. Andelen menn og kvinner var omtrent på samme nivå. Bruk av primærhelsetjenesten: I perioden hadde 710 personer (årlig gjennomsnitt) fra Søndre Land som var i kontakt med fastlege eller legevakt, en hjerteog karsykdomsdiagnose. Andelen menn var noe større enn andelen kvinner. Bruk av spesialisthelsetjenesten: Personer som har hatt dag- og døgnopphold de siste årene har gått jevnt nedover personer i årlig gjennomsnitt i perioden , mot 148 i perioden Dødelighet, 0-74 år: Dødeligheten for menn med hjerte- og karsykdommer har sunket jevnt i takt med resten av regionen siden Dødeligheten for kvinner har derimot ikke fulgt samme kurven og dødeligheten ligger godt over gjennomsnittet for regionen. Hjerte- og karsykdommer omfatter blant annet hjerteinfarkt, angina pectoris (hjertekramper) og hjerneslag. Jo flere som er ikke-røykere, har et gunstig kosthold, mosjonerer daglig og har normal kroppsvekt, jo færre vil få infarkt i en befolkning. Kilde Folkehelseinstituttet Folkehelseinstituttets begrunnelse for valg av indikator: Utbredelsen av hjerte- og karsykdom kan gi informasjon om befolkningens levevaner. Det har vært nedgang i forekomst av hjerte- og karsykdom de siste tiårene, men utbredelsen av risikofaktorer som røyking og fysisk inaktivitet tyder på at lidelsene fortsatt vil ramme mange. Folkehelseoversikt Søndre Land Kommune 2016 Side 75

76 Bruk av midler mot hjerte- og karsykdommer (unntatt kolesterolsenkende midler), 3 års glidende gjennomsnitt, Brukere av legemidler utlevert på resept til personer 0-74 år. Brukere defineres som personer som har hentet ut minst en resept i kalenderåret. Dersom en bruker henter ut flere resepter på samme legemiddel telles vedkommende som bruker bare en gang. Statistikken viser 3 års glidende gjennomsnitt. Per 1000, standardisert. Kilde: Folkehelseinstituttet. Kommunehelsa statistikkbank. Kilde Bruk av kolesterolsenkende medikamenter, 3 års glidende gjennomsnitt, Brukere av legemidler utlevert på resept til personer 0-74 år. Brukere defineres som personer som har hentet ut minst en resept i kalenderåret. Dersom en bruker henter ut flere resepter på samme legemiddel telles vedkommende som bruker bare en gang. Statistikken viser 3 års glidende gjennomsnitt. Per 1000, standardisert. Kilde: Folkehelseinstituttet. Kommunehelsa statistikkbank. Kilde Folkehelseoversikt Søndre Land Kommune 2016 Side 76

77 Bruk av primærhelsetjenesten hjerte- og karsykdommer, 3 års glidende gjennomsnitt, Antall unike personer 0-74 år i kontakt med fastlege eller legevakt per 1000 innbyggere per år. Dersom en person har vært i kontakt med fastlege eller legevakt flere ganger i løpet av kalenderåret med samme sykdom/ lidelse, telles vedkommende kun én gang. Statistikken viser 3 års gjennomsnitt (dvs. gjennomsnitt for 3-årsperioder) Kilde: Folkehelseinstituttet. Kommunehelsa statistikkbank. Kilde Bruk av spesialisthelsetjenesten hjerte- og karsykdommer, 3 års glidende gjennomsnitt, Antall pasienter innlagt (dag- og døgnopphold) i somatiske sykehus per 1000 innbyggere per år. Dersom en person legges inn flere ganger i løpet av kalenderåret med samme sykdom/ lidelse, telles vedkommende kun en gang. Statistikken viser 3 års glidende gjennomsnitt. Kilde: Folkehelseinstituttet. Kommunehelsa statistikkbank. Kilde Folkehelseoversikt Søndre Land Kommune 2016 Side 77

78 Dødelighet hjerte-/karsykdom, kvinner, 10 års glidende gjennomsnitt, Dødelighet hjerte- karsykdom, kvinner, per standardisert. 10 års glidende gjennomsnitt. Kilde: Folkehelseinstituttet. Kommunehelsa statistikkbank. Kilde Dødelighet hjerte-/karsykdom, menn, 10 års glidende gjennomsnitt, Dødelighet hjerte- karsykdom, menn, per standardisert. 10 års glidende gjennomsnitt. Kilde: Folkehelseinstituttet. Kommunehelsa statistikkbank. Kilde Folkehelseoversikt Søndre Land Kommune 2016 Side 78

79 4.6.5 Kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS) og astma Medikamenter mot KOLS og astma: Bruken av disse medikamentene i aldersgruppen år i Søndre Land kommune har hatt en jevn økning fra 2007 til Andelen kvinner var noe større enn andel menn i perioden (årlig gjennomsnitt). Det var 287 personer i nevnte aldersgruppe som brukte medikamentene og det gir et årlig gjennomsnitt som er betydelig høyere enn regionen for øvrig og landet som helhet. Bruk av spesialisthelsetjenesten: I perioden var det 11 personer over 45 år som årlig hadde dag-, eller døgnopphold i spesialisthelsetjenesten med diagnosen KOLS i årlig gjennomsnitt. Også dette er det høyeste snittet i regionen. Befolkningsundersøkelser i Norge viser at forekomsten av astma har økt de siste 20 årene, spesielt hos barn. Kilde: Nasjonal strategi for forebygging og behandling av astmaog allergisykdommer, Helse- og omsorgsdepartementet Folkehelseinstituttets begrunnelse for valg av indikator: Om lag nordmenn har trolig KOLS, av disse har mer enn halvparten diagnosen uten å vite om det. Forekomsten er økende, særlig blant kvinner. Hovedårsaken er røyking som forklarer to av tre tilfeller, men arbeidsmiljø og arvelige egenskaper spiller også en rolle. Forekomst av KOLS øker med økende tobakksforbruk og antall røykeår, og kan si noe om røykevaner. Bruk av spesialisthelsetjenesten KOLS, 3 års glidende gjennomsnitt, Antall pasienter over 45 år innlagt (dag- og døgnopphold) i somatiske sykehus per 1000 innbyggere per år. Dersom en person legges inn flere ganger i løpet av kalenderåret med samme sykdom/ lidelse, telles vedkommende kun en gang. Statistikken viser 3 års glidende gjennomsnitt. Kilde: Folkehelseinstituttet. Kommunehelsa statistikkbank. Kilde Folkehelseoversikt Søndre Land Kommune 2016 Side 79

80 Bruk av KOLS og astma medikamenter, år, 3 års glidende gjennomsnitt, Bruk av KOLS og astmamedikamenter, begge kjønn, år, per 1000 standardisert. 3 års glidende gjennomsnitt. Kilde: Folkehelseinstituttet. Kommunehelsa statistikkbank. Kilde Folkehelseoversikt Søndre Land Kommune 2016 Side 80

81 4.6.6 Smerter Smertestillende medikamenter, brukere 0-74 år: Den totale bruken av smertestillende medikamenter på resept fra 2007 til 2013 i Søndre Land kommune har hatt en jevn økning. Det er en høyere andel kvinner som tar ut resept på smertestillende enn menn. I perioden (årlig gjennomsnitt) ble det hentet ut minst en resept av personer i kommunen. Ikke reseptbelagte smertestillende er ikke med i denne statistikken. Kroniske smertetilstander og psykiske lidelser er de viktigste årsaker til at menn og kvinner faller ut av arbeidslivet før pensjonsalderen. Anslagsvis 30 prosent av voksne har kroniske smerter i Norge i dag. Muskel- og skjelettplager er den vanligste årsaken, men en rekke andre lidelser kan også føre til kronisk smerte. Forekomsten er høyere enn i mange andre europeiske land. Betydelig flere kvinner enn menn sier at de har kroniske smerter, og kvinner er også i langt større grad enn menn sykemeldt og uføre som en følge av kronisk smerte. Kilde: Folkehelseinstituttet Når det gjelder ikke-reseptbelagte medikamenter, viste en undersøkelse gjengitt i Tidsskift for Den norske legeforeningen (Lagerløv P, Holager T, Helseth S et al. 2009) at ungdommens bruk av disse har økt. Undersøkelsen tydet på at smertestillende ble brukt mot «dagliglivets plager» som lett hodepine eller manglende væskeinntak. Bruk av reseptbelagte smertestillende medikamenter, 3 års glidende gjennomsnitt, Brukere av legemidler utlevert på resept til personer 0-74 år. Brukere defineres som personer som har hentet ut minst en resept i kalenderåret. Dersom en bruker henter ut flere resepter på samme legemiddel telles vedkommende som bruker bare en gang. Statistikken viser 3 års glidende gjennomsnitt. Per 1000, standardisert. Kilde: Folkehelseinstituttet. Kommunehelsa statistikkbank. Kilde Folkehelseoversikt Søndre Land Kommune 2016 Side 81

82 4.6.7 Muskel- skjelettlidelser Bruk av primærhelsetjenesten: personer med diagnose muskel- skjelettplager eller -sykdommer (ikke brudd) fra Søndre Land kommune var i kontakt med fastlege eller legevakt i årlig gjennomsnitt i perioden Muskel- og skjelettlidelser er en av de hyppigste årsakene til bruk av både tradisjonelle og alternative helsetjenester og -tilbud. Kilde: Tidsskrift for Den norske legeforening, nr23/2010. Muskel- og skjelettlidelser, sammen med psykiske lidelser, er den hyppigste årsaken til sykefravær i Norge. Fysisk aktivitet kan forebygge muskel- og skjelettlidelser. Kilde: Folkehelseinstituttet Bruk av primærhelsetjenesten, muskel- skjelettlidelser, 3 års gjennomsnitt, Antall unike personer i kontakt med fastlege eller legevakt per 1000 innbyggere per år. Dersom en person har vært i kontakt med fastlege eller legevakt flere ganger i løpet av kalenderåret med samme sykdom/ lidelse, telles vedkommende kun én gang. Statistikken viser 3 års gjennomsnitt (dvs. gjennomsnitt for 3-årsperioder) Kontakter med primærhelsetjenesten er klassifisert etter ICPC-kodeverket. Kontroll og Utbetaling av HelseRefusjon(KUHR)- databasen i HELFO, Helsedirektoratet. Kilde: Folkehelseinstituttet. Kommunehelsa statistikkbank. Kilde Folkehelseoversikt Søndre Land Kommune 2016 Side 82

83 4.6.8 Søvnproblemer 34,1 % av de som svarte på levekårsundersøkelsen i Søndre Land i 2014 oppga at de hadde søvnproblemer flere ganger i uken. Søvnproblemer omfatter en eller flere av følgende: våkner med hodepine, kjenner seg søvnig, om dagen, våkner for tidlig og får ikke sove igjen, våkner gjentatte ganger om natta og/eller har vanskelig for å sovne om kvelden. Søvnvansker er et debutsymptom ved de fleste psykiske lidelser, men kan også opptre alene uten annen psykisk forstyrrelse. Søvnvansker er en av de vanligste helseplagene i befolkningen og kanskje det mest oversette folkehelseproblemet i Norge. De mange negative konsekvensene av kroniske søvnvansker er godt dokumentert: Flere norske undersøkelser har vist at søvnvansker er en sterk og uavhengig risikofaktor for både langtidssykefravær og varig uføretrygding. Kilde: Bedre føre var...psykisk helse: Helsefremmende og forebyggende tiltak og anbefalinger. Rapport 2011:1, Folkehelseinstituttet. Søvnproblemer i Gjøvikregionen og Gran Andeler med ulike grader av søvnproblemer av de som svarte på levekårsundersøkelsen i Østre Toten, Vestre Toten, Gjøvik, Nordre Land, Søndre Land, Gran og Oppland, i prosent. Søvnproblemer omfatter en eller flere av følgende: våkner med hodepine, kjenner seg søvnig, om dagen, våkner for tidlig og får ikke sove igjen, våkner gjentatte ganger om natta og/eller har vanskelig for å sovne om kvelden. Kilde: Folkehelse og levekår i Oppland. Resultater for kommunene i Gjøvikregionen og Hadeland. ØF-notat 9 og 10/2014. Tabell 228. Folkehelseoversikt Søndre Land Kommune 2016 Side 83

84 4.6.9 Psykiske lidelser Medikamenter mot psykiske lidelser, brukere 0-74 år: Bruken av både antipsykotika og antidepressiva i Søndre Land kommune har hatt en jevn økning fra 2007 til 2013 og kommunen har høyest gjennomsnittlig bruk i regionen. Bruken av sovemidler og beroligende midler har hatt en svak nedgang. 979 personer kvinner og 408 menn hentet ut minst en resept for medikamenter mot psykiske lidelser i perioden (årlig gjennomsnitt). Bruk av primærhelsetjenesten: 810 personer fra Søndre Land kommune med diagnose psykiske symptomer eller lidelse var i kontakt med fastlege eller legevakt i årlig gjennomsnitt i perioden Det var en svak nedgang fra perioden før. Angst og depresjon var de dominerende lidelsene. Folkehelseinstituttets begrunnelse for valg av indikator: Forekomsten av psykiske lidelser i Norge er stabil, og er svært vanlig i befolkningen. Ca. en tredel av voksne har en psykisk lidelse i løpet av et år (inkludert alkoholmisbruk), mens 8 % av barn og unge til en hver tid har en psykisk lidelse. Sett under ett er angstlidelser den vanligste psykiske lidelsen hos både barn, unge og voksne, fulgt av depresjon. Økt dødelighet, sykmeldinger og uførepensjon er noen av de viktigste følgene av psykiske sykdommer. Tiltak for å utjevne sosial ulikhet vil trolig ha en effekt på utvikling av enkelte psykiske lidelser. Kilde: Folkehelseinstituttet Sosial støtte og utviklet mestringsevne er de viktigste beskyttelsesfaktorene mot utvikling av psykiske lidelser. Kilde: Proposisjon til Stortinget (Folkehelseloven) Bruk av primærhelsetjenesten, 3 års gjennomsnitt, Antall unike personer i kontakt med fastlege eller legevakt per 1000 innbyggere per år. Dersom en person har vært i kontakt med fastlege eller legevakt flere ganger i løpet av kalenderåret med samme sykdom/ lidelse, telles vedkommende kun én gang. Statistikken viser 3 års gjennomsnitt (dvs. gjennomsnitt for 3-årsperioder). Kontakter med primærhelsetjenesten er klassifisert etter ICPC-kodeverket. Dataene er hentet fra: Kontroll og Utbetaling av HelseRefusjon(KUHR)-databasen i HELFO, Helsedirektoratet. Kilde: Folkehelseinstituttet. Kommunehelsa statistikkbank. Kilde Bruk av antidepressiva, 3 års glidende gjennomsnitt, Folkehelseoversikt Søndre Land Kommune 2016 Side 84

85 Brukere av legemidler utlevert på resept til personer 0-74 år. Brukere defineres som personer som har hentet ut minst en resept i kalenderåret. Dersom en bruker henter ut flere resepter på samme legemiddel telles vedkommende som bruker bare en gang. Statistikken viser 3 års glidende gjennomsnitt. Per 1000, standardisert. Kilde: Folkehelseinstituttet. Kommunehelsa statistikkbank. Kilde Bruk av antipsykotika, 3 års glidende gjennomsnitt, Brukere av legemidler utlevert på resept til personer 0-74 år. Brukere defineres som personer som har hentet ut minst en resept i kalenderåret. Dersom en bruker henter ut flere resepter på samme legemiddel telles vedkommende som bruker bare en gang. Statistikken viser 3 års glidende gjennomsnitt. Per 1000, standardisert. Kilde: Folkehelseinstituttet. Kommunehelsa statistikkbank. Kilde Bruk av sovemidler og beroligende midler, 3 års glidende gjennomsnitt, Folkehelseoversikt Søndre Land Kommune 2016 Side 85

86 Brukere av legemidler utlevert på resept til personer 0-74 år. Brukere defineres som personer som har hentet ut minst en resept i kalenderåret. Dersom en bruker henter ut flere resepter på samme legemiddel telles vedkommende som bruker bare en gang. Statistikken viser 3 års glidende gjennomsnitt. Per 1000, standardisert. Kilde: Folkehelseinstituttet. Kommunehelsa statistikkbank. Kilde Folkehelseoversikt Søndre Land Kommune 2016 Side 86

87 Smittsomme sykdommer Vaksinasjonsdekning: I perioden (årlig gjennomsnitt) var mellom 95 % og 97,1 % av barna i 2 årsalderen fullvaksinerte mot meslinger, kusma, røde hunder, difteri, kikhoste, Hib, polio, stivkrampe og pneumokokk. For barn i 9 års alder er det ikke oppgitt tall for Hib og pneumokokkvaksine, men blant disse barna ligger vaksinasjonsdekningen på rundt 96 %. Meldte smittsomme sykdommer: Det er totalt sett få smittsomme sykdommer som blir meldt til Folkehelseinstituttet (lovpålagte meldinger) i Søndre Land. Unntaket er genitale chlamydiainfeksjoner. Antall varierer fra år til år i 2014 var antallet i Nordre Land 15. Smittsomme sykdommer er ikke lenger det største folkehelseproblemet i Norge, men for å holde disse sykdommene i sjakk, er det svært viktig å opprettholde et godt smittevern og et effektivt vaksinasjonsprogram. Kilde: Folkehelseinstituttet Vaksinasjonsdekning i prosent, 5 års glidende gjennomsnitt, Alder Vaksine år Difteri-vaksine 94,3 97,5 97,8 97, ,1 Hib-vaksine 94,4 96, , ,4 Kikhostevaksine 94,3 97,5 97, ,3 96,4 MMR-vaksine 90,5 96,2 95,3 95,5.... Polio-vaksine 94 97,2 97,4 97,3 95,6 96 Stivkrampevaksine 94,3 97,5 97,8 97, ,1 Pneumokokk ,8 94, år Difteri-vaksine 97,7 97,6 97,6 97,7 97,2 96 Hib-vaksine : : : : : : Kikhostevaksine 97,2 96,9 96, ,5 96,6 MMR-vaksine 96,8 97,5 96,8 97,6.... Polio-vaksine 97 96,7 96, ,8 96 Stivkrampevaksine 97,7 97,6 97,6 97,7 97,2 96 Andelen barn som er fullvaksinerte mot henholdsvis meslinger, kusma, røde hunder (MMR), kikhoste, difteri, stivkrampe, Haemophilus influenzae type B (Hib) og polio ved henholdsvis 2 og 9 års alder, i prosent av alle barn i aldersgruppen 2 år og 9 år i tillegg til pneumokokk 2 år. Statistikken viser 5 års gjennomsnitt (dvs. gjennomsnitt for 5-årsperioder). Kilde: Folkehelseinstituttet. Kommunehelsa statistikkbank. Kilde Folkehelseoversikt Søndre Land Kommune 2016 Side 87

88 Tabell: MSIS meldinger smittsomme sykdommer Gjøvikregionen og Gran, Sykdom Aids 2 Campylobacteriose Chlamydiainfeksjon, genital Denguefeber E. coli-enteritt Encefalitt Giardiasis Gonore 3 5 Hepatitt A 2 Hepatitt B, akutt Hepatitt B, kronisk Hepatitt C Hiv-infeksjon Influensa A Kikhoste Kusma 1 1 Lyme borreliose Malaria 1 1 MRSA-infeksjon MRSA-smittebærertilstand Nephropathia epidemica Prionsykdommer (CJS) PRP infeksjon/smittebærertilstand 1 Salmonellose Shigellose 2 2 Syfilis Syst.Gr. A streptokokksykdom Syst.Gr. B streptokokksykdom Syst. H. influensasykdom Syst. Pneumokokksykdom Tuberkulose Tularemi 1 1 Tyfoidfeber Yersinose Tabellen viser antall tilfeller diagnostisert i tidsrommet , for Østre Toten, Vestre Toten, Gjøvik, Søndre Land, Nordre Land og Gran. Kommunene er slått sammen pga. lite tallmateriell for den enkelte kommune. Kilde: Folkehelseinstituttet, MSIS. Kilde Folkehelseoversikt Søndre Land Kommune 2016 Side 88

89 Kreft Nye tilfeller av kreft: Antall krefttilfeller per i Søndre Land kommune etter 1995 har hatt en svak økning. I perioden var det 38 personer i kommunen som fikk diagnosen kreft (nye tilfeller) i årlig gjennomsnitt. Fra å ligge godt over gjennomsnittet for nye krefttilfeller, har Søndre Land nå som en av to kommuner i regionen lavest gjennomsnitt av nye krefttilfeller i årlig gjennomsnitt. Kreftdødelighet, 0-74 år: Statistisk vanskelig å sammenligne pga små tall. Relativt stabile tall. Antall dødsfall i årlig gjennomsnitt i perioden var i underkant av 8. Også her har kommunen gått fra å ligge godt over gjennomsnittet til de kommunene med lavest gjennomsnitt. Kreftdødeligheten i Norge har endret seg lite fra 1950 til i dag (dødsfall per innbyggere korrigerer for økt levealder). Kreftforekomsten har økt. Det er større sosioøkonomiske forskjeller i kreftdødelighet i dag enn for 40 år siden, spesielt i forhold til lungekreft. Kilde: Folkehelseinstituttet Nye krefttilfeller, 10 års glidende gjennomsnitt, Nye tilfeller av kreft per innbyggere per år. Statistikken viser 10 års gjennomsnitt (dvs. gjennomsnitt for 10- årsperioder). Kilde: Folkehelseinstituttet. Kommunehelsa statistikkbank. Kilde Folkehelseoversikt Søndre Land Kommune 2016 Side 89

90 Dødelighet kreft, 10 års glidende gjennomsnitt Antall døde i aldersgruppen 0-74 år, per innbyggere per år, alders- og kjønnsstandardisert. Statistikken viser 10 års glidende gjennomsnitt. Kilde: Folkehelseinstituttet. Kommunehelsa statistikkbank. Kilde Folkehelseoversikt Søndre Land Kommune 2016 Side 90

91 Tannhelse 74,4 % av de som svarte på levekårsundersøkelsen i Søndre Land kommune i 2014 opplevde tannhelsen som god eller meget god. I Søndre Land kommune hadde 88 % av 5-åringene, 57 % av 12-åringene og 16 % av 18-åringene ikke hatt behov for fyllinger i I Oppland fylke samme år var tallene 86 %, 62 % og 22 %. Gjennomsnittlig hadde 12 åringene 1 tann med behov for behandling. 18 åringene hadde gjennomsnittlig 4,2 tenner med behov for behandling. De siste 30 årene har det skjedd en betydelig bedring i tannhelsen. Flere barn og unge har ingen eller få «hull» i tennene. Blant voksne og eldre er det flere som har egne tenner i behold, og som klarer seg uten protese. Men fortsatt varierer tannhelsen med alder, økonomi, hvor i landet man bor og om man tilhører en utsatt gruppe eller ikke. Kilde: Folkehelseinstituttet Vurdering av egen tannhelse i Gjøvikregionen og Gran Andeler med ulike grader av vurdering av egen tannhelse fra meget dårlig til meget god - av de som svarte på levekårsundersøkelsen i Østre Toten, Vestre Toten, Gjøvik, Nordre Land, Søndre Land, Gran og Oppland i 2014, i prosent. Kilde: Folkehelse og levekår i Oppland. Resultater for kommunene i Gjøvikregionen og Gran. ØF-notat 9 og 10/2014. Tabell 204. Folkehelseoversikt Søndre Land Kommune 2016 Side 91

92 Barn og unge uten behov for fyllinger i 2014 i Gjøvikregionen og Gran Forklaring: Andel 5-, 12- og 18-åringer uten behov for fyllinger i 2014, i prosent. Kilde: Fylkestannhelsetjenesten i Oppland. Folkehelseoversikt Søndre Land Kommune 2016 Side 92

93 5 Kvalitative vurderinger av utfordringsbildet i kommunen 5.1 Road show dialogmøter med råd, NAV og lensmannen I april og mai 2015 ble det gjennomført fire dialogmøter med drøftinger hvor det ble stilt følgende 2 spørsmål: A: Hva ser du på som den største folkehelseutfordringen i Søndre Land? B: Hvordan påvirker du/din virksomhet folkehelsen i Søndre Land Møtene ble gjennomført med: Eldrerådet og rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne Lensmannen NAV Ungdomsrådet Oppsummering fra møtene er sammenfattet slik: Eldrerådet og rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne Spørsmål A: Hva ser du på som den største folkehelseutfordringen i Søndre Land? B: Hvordan påvirker du/din virksomhet folkehelsen i Søndre Land Synspunkter som ikke kan knyttes til spørsmålene A: eller B: Lensmannen Spørsmål A: Hva ser du på som den største folkehelseutfordringen i Søndre Land? B: Hvordan påvirker du/din virksomhet folkehelsen i Søndre Land Oppsummering - de generelle folkehelsesykdommene inkl. psykisk helse - ensomhet/mangel på møteplasser - transportmuligheter til møteplasser/ulike tilbud behov for å skape møteplasser i grendene - mangel på informasjon om tilbud/møteplasser som eksisterer - oppfordre mennesker til å ta ansvar for egen helse (forebygging) - bidra til å skape møteplasser/fellesaktiviteter for å redusere ensomhet inkludert engasjement om disse (mangfold av aktiviteter) - bidra til fornying av eksisterende møteplasser/ fellesaktiviteter for å sikre økt deltagelse - bidra til informasjon om møteplasser som eksisterer - Folkesti langs Randsfjorden og Treninga ble nevnt som viktige tiltak - Behov for å kartlegge ressurspersoner som kan bidra i fellesaktiviteter - Viktigheten av ildsjeler og frivillighet ble understreket - UGLA ble nevnt som en suksessfull møteplass, som har eksistert lenge og utviklet seg i takt med tiden Oppsummering - Innaktivitet, folk er for lite fysisk aktive. - Psykisk helse, synes som om det er økende grad av psykiske problemer. - Rett fra utdanning til ufør LAR pasienter i kommunen. - Kriminaliteten i kommunen er som snittet i landet. - Politiet har prioritert narkotika (mye piller)de siste årene, mye av dette skjer i lukket miljø, noen svært få rekrutterer. - Politireformen kan resultere i at folk opplever mindre trygghet. - Bidra til å føle trygghet, rykke ut og bistå ved behov når tryggheten er truet. - Bidra til å føle rettferdighet, ta imot henvendelser og etterforske straffbare forhold. - Bidra til å løse opp i konflikter, bidra til at enkeltsaker kan løses i samtale, konfliktråd eller forliksråd. - Bistå helsevesenet med psykisk syke, oppsøke på bopel, samtale, Folkehelseoversikt Søndre Land Kommune 2016 Side 93

94 NAV Spørsmål A: Hva ser du på som den største folkehelseutfordringen i Søndre Land? B: Hvordan påvirker du/din virksomhet folkehelsen i Søndre Land fremstille for lege, transport til sykehus m.v. - Bistå barnevernet i forbindelse med omsorgssvikt, gjennomføring av tiltak. - Jobbe tverrfaglig via blant annet i SLT, politiråd, trafikksikkerhetsutvalg. - Bidra med forebyggende arbeid mot rus og vold. - Følge opp arb.miljøloven, vedr. sikkerhet på arbeidsplassen, etterforske personskade på arbeidsplassen sammen med arbeidstilsynet. - Politiets virksomhet kan føles negativ for folks helse; kriminelle føler seg forfulgt av politiet, psykisk syke frykter at politiet kommer og henter dem (for fremstilling for lege eventuelt tvangsinnleggelse på sykehus). - Foreldre og foreldregrupper er viktige, de må være der og ALLTID hente. - Fysak tom ungdomskolen er bra. - Ingen trenger å få lov til å bli kjørt til skolen (se Solvang på Brandbu). - Oppfølgingen av drop-outs fra skole fungerer bra og er viktig. - Lykkes du ikke på en arena tyr du til en annen (bilkjøring, vold). - Politiarbeid er viktig for manges psykiske helse og dette prioriteres og brukes det mye tid på. Oppsummering - psykisk helse, drop-out videregående skole, mangel på motivasjon/mestring, skiller oss negativt ut ift snitt landet - økning i antall uføretrygde under 35 - sosial tilhørighet - mangel på jobbmuligheter (lav utdannelsesnivå) - frivillighet, uorganiserte tilbud for sosialisering og forebygge ensomhet - rus, endrede alkoholvaner for de 40 pluss (skjult hjemme), mindre blant de unge - digitalisering/sosiale medier en folkehelseutfordring - mangel på lavterskeltilbud (tiltak som ikke er i regi av NAV) - dårlig økonomi fører til usunne valg - boligmarkedet bidrar til at de dårligst stilte havner langt unna Hov - tilrettelegging for jobbsituasjon for de som sliter i jobben - frivilligsentralen er en viktig møteplass som bør styrkes - motiverer til egen mestring i livssituasjon - informasjon om tilbud - bidra til livskvalitet selv om man har sine utfordringer - bidra til transportmuligheter til møteplasser, utfordring i spredt utbyggelse - Justere ned husleien på kommunale boliger - bedre boligmarkedet i Hov, leiligheter/bofelleskap - forebygge ensomhet, skape trygghet, bofelleskap/sentralt beliggenhet leiligheter - opprettholde de gode fysak tilbud i kommunen - skape et aktivitetstilbud/møteplass i Hov sentrum - holde prisene nede på aktivitetsbilde (idrett, halleie, etc) - øremerke midler til psykisk helse - foreldrekompetanse (kurs i leksehjelp, tilrettelegge for tilpassede utdanningsløp, forebygge drop out) - forventningsstyring av livets realiteter Folkehelseoversikt Søndre Land Kommune 2016 Side 94

95 Ungdomsrådet Spørsmål A: Hva ser du på som den største folkehelseutfordringen i Søndre Land? B: Hvordan påvirker du/din virksomhet folkehelsen i Søndre Land Synspunkter som ikke kan knyttes til spørsmålene A: eller B: Oppsummering - inaktivitet hos de unge, er mye inne, bruk av sosiale medier - ensomhet, flere ungdommer sitter alene å spiller - Savner foreldreoppfølging ift mobbing på sosiale medier - I tillegg mente de at det forekom mobbing tilknyttet skoleområdet som lærerne var passive til - Noe lite uorganiserte sosiale tilbud i kommunen - På spørsmål om kosthold og sunne matvaner fremkom det at de spiste det foreldrene serverte, litt blandet ift spising av frokost og lunch - Ungdomsrådet kan være mer synlige og ta opp ting (gjør det ikke i noen stor utstrekning i dag). Som eksempler ble det nevntta opp ting som; * Mobbing (ta det opp med lærere) * Involvering i f.eks etablering av Uhus * Bedre saksliste til ungdomsrådet - Bra organisert aktivitetstilbud i Søndre Land - Ungdommen trives og det er veldig bra at Uhus realiseres - Ungdommen mener det er lite rus i kommunen Folkehelseoversikt Søndre Land Kommune 2016 Side 95

96 6 Aktuelle undersøkelser 6.1 Ungdataundersøkelsen UNGDATA er et system for gjennomføring av lokale spørreskjemaundersøkelser. NOVA og de regionale kompetansesentrene for rusfeltet (KoRus) har det faglige ansvaret for undersøkelsene, mens kommunene står for den praktiske gjennomføringen. Alle data som samles inn i regi av Ungdata lagres i en nasjonal database som forvaltes av NOVA. Hvert år lages det nasjonale tall basert på alle gjennomførte Ungdata-undersøkelser foregående år. Tallene gjengitt under merkelappen «Norge» i denne rapporten er basert på 58 kommunale I 2012 og 2015 ble ungdata-undersøkelsen gjennomført på i ungdomsskolen i Søndre Land. Tema i undersøkelsene spørsmål knyttet til foreldre og venner, skole og framtid, fritid, helse og trivsel, tobakk og rus, samt risikoadferd og vold. Deler av resultatene fra undersøkelsen er lagt inn i statistikkgrunnlaget i folkehelseoversikten. En kan gå inn i rapportene fra undersøkelsene her: Levekårsundersøkelser i Oppland I 2014 ble det gjennomført en levekårsundersøkelse i Oppland i regi av Oppland Fylkeskommune og Østlandsforskningen (ØF-notat 13/2014). Undersøkelsen i 2014 ble sendt ut til personer over 16 år. I 2013 omfattet den personer mellom 18 til 79 år. Bruttoutvalg Nettoutvalg Svarprosent Østre Toten Vestre Toten Gjøvik Nordre Land Søndre Land Gran Oppland I og med at ikke alle i populasjonen deltok i undersøkelsene, er det en fare for at utvalget ikke er representativt. Hvis de som ikke kom med i eller ikke svarte på undersøkelsen har karakteristika som skiller seg far populasjonen som svarte, blir utvalget skjevt. Dette er tatt hensyn til ved vekting av data når det gjelder alder og kjønn. Det er i tillegg foretatt en vekting i forhold til befolkningsstørrelse i kommunene. Andre faktorer som f.eks. utdanningsnivå er ikke vektet, men i 2014 ble det gjort analyser av betydningen av fullført utdanningsnivå. Når tallene tolkes med forsiktighet, er resultatene fra levekårsundersøkelsen viktig å bruke i folkehelsearbeidet i kommunene. I teksten er prosentandeler avrundet til hele tiere. I diagrammene er det nøyaktige tallet angitt. Folkehelseoversikt Søndre Land Kommune 2016 Side 96

97 6.3 Innbyggerundersøkelsen i Søndre Land 2014 Søndre Land kommune gjennomførte i 2014 en for å belyse tre hovedtemaer: Kommunens som tjenesteleverandør Kommunen som bosted Kommunen som lokaldemokratisk arena. Undersøkelsen ble gjennomført ved hjelp av verktøyet bedrekommune.no, som Kommunenes Sentralforbund (KS) står bak. Mange kommuner bruker samme verktøy og det gjør det mulig å sammenligne resultatene i Søndre Land både med enkeltkommuner og snittet for de kommuner som har gjennomført undersøkelsen samme år. Innbyggerne kan sies å være mer fornøyde med tjenestene fra kommunen, enn med hvordan det er å bo i kommunen. Innbyggerne er mindre fornøyd enn sammenligningsgrunnlaget på alle de 17 temaene. De tema Søndre Land scorer best på er: Kommunale tjenester Klima og energi i kommunen Levekår Tillit De tema Søndre Land scorer dårligst på er: Servicetilbud Næring og arbeid Transport og tilgjengelighet Helhetsvurdering/omdømme Folkehelseoversikt Søndre Land Kommune 2016 Side 97

98 Disse spørsmålene får høyest/lavest score: Undersøkelsen ble sendt til 1000 tilfeldig utvalgte innbyggere over 18 år og kunne besvares på nett eller papir. 265 personer svarte på undersøkelsen, noe som ga en svarprosent på 27 %. En undersøkelse med 265 svar og en svarskala fra 1-6 har en feilmargin på +/- 0,3. Det betyr at hvis gjennomsnittet av svarene for et spørsmål er 4,5, så kan man med 95 % sannsynlighet si at gjennomsnittet av svarene fra alle innbyggere (over 18 år) på samme spørsmål vil ligge i området 4,2-4,8. Folkehelseoversikt Søndre Land Kommune 2016 Side 98