Presentasjon av noen av funnene

Transkript

1 Presentasjon av noen av funnene v/wibeke Børresen Gropen og Ane Bjørnsgaard Oppland fylkeskommune

2 Hvorfor? Folkehelseloven stiller krav til fylkeskommuner og kommuner om å ha oversikt over helsetilstanden i befolkningen og de positive og negative faktorer som kan virke inn på denne. Oversikten er selve grunnlaget for et kunnskapsbasert, langsiktig og systematisk folkehelsearbeid. De identifiserte folkehelseutfordringene og ressursene legges til grunn for arbeidet med planstrategi etter plan- og bygningsloven. Gjennom Regional plan for folkehelse ønsket vi å få mer kunnskap om «helsekildene»

3 Fokus på påvirkningsfaktorer og sosiale helseforskjeller

4 Hva, hvem og hvordan? Østlandsforskning er behandlingsansvarlig institusjon Datainnsamling gjennom samarbeid med lag og foreninger i hver kommune. Validitet Spørreskjema - 12 sider med 2 spørsmål Nesten 8 Opplendinger har svart fra 23 kommuner (+ nesten 1 i Dovre i 213) Svarprosent: 36 i Oppland (fra 21 64) Gran 33, Lunner 22

5 Strukturering av rapportene Seks regionrapporter og en fylkesrapport som er strukturert etter temaene i forskrift for oversikt over folkehelsen: Befolkningssammensetning Oppvekst og leveforhold, eksempelvis økonomiske vilkår, bo- og arbeidsforhold og utdanningsforhold. Fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø Skader og ulykker Helserelatert adferd som fysisk aktivitet, ernæring og bruk av tobakk og rusmidler Helsetilstand

6 Under hvert tema ønsker vi diskusjon rundt Er dette ny kunnskap om påvirkningsfaktorer og folkehelseutfordringer som bør tas med inn i grunnlaget til planstrategien? Hvilke områder bør vi være spesielt oppmerksom på med hensyn til sosiale helseforskjeller i vår region/kommune? Hvordan vurdere konsekvenser og årsaksforhold? Er det behov for videre analyser? Analyser/krysskoblinger kan kjøres til Bestilling til ØF innen

7 Befolkningssammensetning Indeksert befolkningsutvikling Hedmark, Oppland og landet 2 = Hedmark Oppland Landet

8 Nettoflytting 2 Nettoflytting KILDE : SSB/P AND A Nettoinnvandring Netto innenlands flytting Sum nettoflytting -5-1 Befolkningssammensetning

9 Befolkningssammensetning Barn Eldre Innvandrere* Aleneboende Oppland fylke Hele landet Kilde:ØF Befolkningssammensetning

10 Befolkningssammensetning Eksempel fra Gjøvik-regionen Barn 1 5 Østre Toten Vestre Toten Gjøvik Nordre Land Søndre Land Oppland fylke Hele landet Eldre Innvandrere* Aleneboende Kilde:ØF Befolkningssammensetning

11 Befolkningssammensetning Eksempel fra Nord-Gudbrandsdalen Barn Eldre Innvandrere* Aleneboende

12 Botid etter kjønn, alder, utdanning og inntektsnivå 9 Kort botid Lang botid 5 4 Veldig lang botid (5 år 3 2 eller mer) 1 Kilde:ØF Befolkningssammensetning

13 Botid Eksempel fra Valdres Kort botid (inntil 9 år) Lang botid (1-49 år) Veldig lang botid (5 år eller mer)

14 Befolkningssammensetning Ressurser: Når vi først kommer hit, så bor vi lenge Vi rømmer ikke bygda Utfordringer: Svak befolkningsvekst Lav andel med høyere utdanning Lavere andel barn, lavere andel innvandrere og høyere andel eldre med omsorgsbehov enn landet forøvrig Kommuner med befolkningsnedgang

15 Oppvekst- og leveforhold Trivsel Svært Godt Godt Kilde:ØF

16 Oppvekst og levekårsforhold Eksempel fra Lillehammer-regionen 92 prosent av de spurte trives godt eller svært godt 1 Svært godt 9 8 Godt Kilde ØF

17 Trivsel og flyttetanker Kilde:ØF Bli boende og trives Flytte tross trivsel Blir boende, men mistrives Flytte og mistrives Oppvekst- og levekårsforhold

18 Hovedaktivitet Oppvekst- og levekårsforhold Kilde:ØF

19 Kvinne Mann år år 5-66 år 67 år + Grunnskole/real Videregående Bachelorgrad + Lav Middels Høy Arbeid Pensjonist Annet Trivsel med hovedaktivitet Fornøyd Svært fornøyd Kilde:ØF Oppvekst- og levekårsforhold

20 Fysisk aktivitet gjennom arbeid Middels fysisk Lett fysisk Ikke fysisk Kilde:ØF Helserelatert atferd

21 Boforhold og framtidige boligønsker Oppland fylke Kilde:ØF Har enebolig Viktig enebolig Har leilighet Viktig leilighet Hele landet Oppvekst- og levekårsforhold

22 Barnefamilienes økonomi 1. Barna kan ha eget rom 2 Kan ta med venner hjem 3 Får delta i og selv ha bursdagsfeiring 4 Kan delta på fritidsaktiviteter 5 Utstyr til aktiviteter Kilde:ØF

23 Kvinne Mann år år 5-66 år 67 år og eldre Grunnskole/real Videregående Bachelorgrad el. Lav (Inntil 199) Middels Høy (5 Parforhold Enslig Barnefamilienes økonomi Eksempel fra Gjøvik-regionen hvor 95% oppgir at de klarer: 1. Barna kan ha eget rom 2 Kan ta med venner hjem 3 Får delta i og selv ha bursdagsfeiring 4 Kan delta på fritidsaktiviteter 5 Utstyr til aktiviteter Nei, klarer fire eller færre Ja, klarer alle fem Kilde:ØF Oppvekst- og levekårsforhold

24 Ressurser: Oppvekst og levekårsforhold Svært god trivsel i alle regioner fra % mot 77% i landet God økonomi generelt og blant barnefamilier 84 prosent er fornøyde med sin hovedaktivitet. De mest fornøyde er de som arbeider eller er pensjonister Utfordringer: En høyere andel i Oppland har middels eller tungt fysisk arbeid sammenlignet med nasjonalt nivå. 22 prosent ønsker leilighet (7 prosent har det nå) 16 prosent ønsker bolig med servicetilbud (2 prosent har det nå) En andel barnefamilier sliter med de mest grunnleggende behovene for barna unge, enslige, lav utdanning og lav inntekt.

25 Miljø Bomotiver 4,5 4 3,5 3 2,5 2 1,5 1,5 Kilde:ØF

26 Tilbud i nærområdet Kollektiv-transport Møteplasser Idretts- og aktivitetstilbud Merkede stier/løyper Opplyste stier/veier Miljø Kilde:ØF

27 Tilbud i nærmiljøet Eksempel fra Lillehammer-regionen Lillehammer Gausdal Øyer Kilde ØF Kollektiv-transport Offentlige møteplass Idretts- og aktivitetstilbud Merkede stier/løyper Opplyste stier/veier Miljø

28 Sosialt miljø møteplasser 73 % i Oppland rapporterer at de besøker/deltar på en eller flere møteplasser (museum/ kunstutstilling, konsert, teater og kino, kirke og bedehus, idrettsarrangement, bibliotek og, kafe, ungdomsklubb.) Kilde:ØF Miljø

29 Sosialt miljø møteplasser Eksempel fra Nord-Gudbrandsdal hvor 74 % (73% i Oppland) besøker møteplasser Miljø

30 Sosialt miljø møteplasser Eksempel fra Lillehammer-regionen hvor 78% i regionen rapporterer at de besøker/deltar på en eller flere møteplasser Kilde ØF Miljø

31 Sosialt miljø aktiviteter 74% i Oppland deltar i musikk, sang, teater, menighetsarbeid, friluftsliv, dans, trening/idrett Kilde:ØF Miljø

32 Sosialt miljø aktiviteter 78 % i Lillehammer-regionen (74% i Oppland) deltar i musikk, sang, teater, menighetsarbeid, friluftsliv, dans, trening/idrett Kilde ØF Miljø

33 Sosialt miljø aktiviteter 73% i Gjøvik-regionen (74% i Oppland) deltar i musikk, sang, teater, menighetsarbeid, friluftsliv, dans, trening/idrett Kilde:ØF Miljø

34 Sosialt miljø organisasjonsvirksomhet 42% i Oppland er aktive i foreninger, politisk arbeid og/eller natur-/frilufts-/miljøorganisasjon Kilde:ØF Miljø

35 Sosialt miljø organisasjonsvirksomhet 48% i Valdres (42% i Oppland) er aktive i foreninger, politisk arbeid og/eller natur-/frilufts-/miljøorganisasjon

36 Sosialt miljø organisasjonsvirksomhet 4% i Lillehammer-regionen (42% i Oppland) er aktive i foreninger, politisk arbeid og/eller natur-/frilufts-/miljøorganisasjon Kilde ØF Miljø

37 Sosial støtte 91% i Oppland er ikke ofte ensomme og har noen som de kan snakke fortrolig med og/eller har venner som kan gi hjelp når de trenger det. Kilde:ØF Miljø

38 Sosial støtte 92 % i Nord-Gudbrandsdal (mot 91% i Oppland) opplever ikke ofte ensomhet og har noen som de kan snakke fortrolig med og/eller har venner som kan gi hjelp når de trenger det

39 Sosialt miljø trygghet 94% i Oppland har ikke opplevd å bli diskriminert og/eller overfall/vold og/eller innbrudd/hærverk i nabolaget/grenda

40 Sosialt miljø trygghet 97% i Midt-Gudbrandsdal (94% i Oppland) har ikke opplevd å bli diskriminert og/eller overfall/vold og/eller innbrudd/hærverk i nabolaget/grenda Kilde:ØF Miljø

41 Miljø Ressurser: God tilgang til stier, løype, idretts- og aktivitetstilbud i nærmiljøet God tilgang på natur- og friluftsliv Høy grad av trygghet, sosial støtte, og folk er fornøyde med det sosiale miljøet i nabolaget/grenda God deltakelse på møteplasser og i ulike aktiviteter Utfordringer: Regionale og kommunale forskjeller på opplevd tilgang til kollektivtransport Sterk sosioøkonomisk gradient på bruken av møteplasser, aktiviteter og organisasjonsdeltakelse Høyere andel innvandrere føler at de blir diskriminert/trakassert

42 Helserelatert atferd Røyking og snusing daglig og/eller av og til i Oppland Røyk Snus Kilde:ØF

43 Helserelatert atferd Eksempel fra Lillehammer-regionen Røyking og snusing daglig og/eller av og til Røyker Snuser* Kilde ØF Helserelatert atferd

44 Røyking og snusing I Nord-Gudbrandsdal er det en lavere andel som rapporterer røyking (15 prosent) og snusing (1 prosent) enn på landsbasis (hhv. 26 og 14 prosent) Røyker* Snuser* Helserelatert atferd

45 Alkohol Inntak av 8 alkoholenheter eller mer pr. uke i Oppland Kilde:ØF Helserelatert atferd

46 Oppgitt inntak av alkohol (enheter pr. uke) i Gjøvik-regionen Østre Toten Vestre Toten Gjøvik Nordre Land Søndre Land Oppland fylke enheter 1-3 enheter 4-7 enheter 8-13 enheter 14+ enheter Kilde: ØF Helserelatert atferd

47 Daglig inntak av sukkerholdig mat og drikke i Oppland Brus/saft med sukker Søtsaker/ kaker.

48 Inntak av utvalgte «usunne» matvarer og drikke 2 eller flere ganger i uka i Valdres Brus/saft med sukker Søtsaker/kaker Hurtigmat

49 Daglig inntak av frukt, bær og grønnsaker i Oppland Frukt og bær Grønnsaker Kilde:ØF Helserelatert atferd

50 Daglig inntak av frukt og bær, grønnsaker/salat i Midt-Gudbrandsdal Frukt og bær Grønnsaker/salat Kilde:ØF Helserelatert atferd

51 Fysisk aktivitet mer enn 3 timer/uka i Oppland Lett Moderat/Hard Kilde:ØF Helserelatert atferd

52 Fysisk aktivitet mer enn 3 timer/uka i Nord-Gudbrandsdal Lett fysisk aktivitet Moderat fysisk aktivitet

53 Fysisk aktivitet mer enn 3 timer/uka i Lillehammer-regionen Lett aktivitet Moderat aktivitet Kilde ØF Helserelatert atferd

54 45 % i Oppland ønsker å bli mer aktive Kilde:ØF Helserelatert atferd

55 % i Gjøvik-regionen ønsker å bli mer aktive Kilde: ØF Helserelatert atferd

56 46% på Hadeland ønsker å bli mer aktive Kilde:ØF Helserelatert atferd

57 BMI i Oppland og Gjøvik-regionen Østre Toten Vestre Toten Gjøvik Nordre Land Søndre Land Oppland fylke Kilde: ØF Helsetilstand

58 Oppland Kjønn* Kvinne Mann Alder* år år 5-66 år 67 år og eldre Utdanningsnivå* Grunnskole/reals Videregående Bachelorgrad + Inntektsnivå* Lav (Inntil 199) Middels (2-499) Høy (5+) Trivselsvekt i Oppland Ja Nei Vet ikke

59 Søvnproblemer en eller flere ganger i uka i Oppland Kilde:ØF Helserelatert atferd

60 Søvnproblemer flere ganger i uka i Lillehammer-regionen Kilde ØF Helserelatert atferd

61 Helserelatert atferd Ressurser: Lavere andel som røyker daglig og snuser enn på landsbasis Lavere andel som drikker daglig sukkerholdig brus/saft enn i Norge Høy andel som ønsker å bli mer aktive Utfordringer Lavere andel enn i landet spiser frukt, bær og grønnsaker Høy andel med høyere utdanning, eldre og innvandrere har daglig inntak av kaker/søtsaker Sterk sosioøkonomisk gradient på flere levevaneområder Lav andel oppfyller fysisk aktivitetsanbefalingene

62 Opplevd tannhelse 77% i Oppland opplever at tannhelsa er god eller meget god Kolonne2 God Meget god Kilde:ØF Helsetilstand

63 Østre Toten Vestre Toten Gjøvik Nordre Land Søndre Land Kvinne Mann år år 5-66 år 67 år og eldre Grunnskole/realskole Videregående Bachelorgrad + Lav (Inntil 199) Middels (2-499) Høy (5+) Opplevd tannhelse 78% i Gjøvik-regionen opplever at tannhelsa er god eller meget god God Meget god Kilde: ØF Helsetilstand

64 Opplevd helse 73% i Oppland opplever at helsa er god eller meget god Kolonne2 God Meget god Kilde:ØF Helsetilstand

65 Opplever en eller flere alvorlig helserelaterte begrensninger Kilde:ØF Helsetilstand

66 Well-being (subjektivt velvære) Kilde:ØF Helsetilstand

67 Ressurser: Helsetilstand Bedre tannhelse enn landsgjennomsnittet Relativt høyt well-beeing skåre, og de eldste skårer høyest Utfordringer Sterk sosioøkonomisk gradient på opplevd helse, tannhelse og funksjonsbegrensninger Høyere andel med BMI over 3 enn i landet for øvrig

68 Bruken videre Økt forståelse og oppmerksomhet: Fokus på faktorene som påvirker folkehelsa positiv i media lokalt, fylke og riksdekkende Bedre kunnskapsgrunnlag på tvers av sektorene og til politikerne (fra synsing til kunnskap) Forankring i planverket Medvirkning om kunnskapsgrunnlaget Kunnskapsgrunnlag for løpende strategier, planer og tiltak Kunnskapsgrunnlag for planstrategien Konkretisering og prioritering av tiltak