Boligsosial handlingsplan Vedtatt av Skaun kommunestyre (dato), sak 00/09 Sak og arkiv 09/

Transkript

1 Boligsosial handlingsplan Vedtatt av Skaun kommunestyre (dato), sak 00/09 Sak og arkiv 09/

2 1. SAMMENFATTENDE DEL... 3 INNLEDNING... 3 KORT OM DENNE PLANENS INNHOLD... 3 ARBEIDET MED BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN PROSJEKTGRUPPAS MANDAT: STATUS OG BEHOVSVURDERING... 4 BEFOLKNINGEN OG BEFOLKNINGSUTVIKLING I SKAUN KOMMUNE... 4 BOFORHOLD I KOMMUNEN... 5 KORT OPPSUMMERING AV BEFOLKNINGSUTVIKLING OG BOFORHOLD... 5 KARTLEGGING AV VANSKELIGSTILTE PÅ BOLIGMARKEDET... 5 ANDRE ENHETERS PLANER OG HVA DISSE HAR SAGT OM BOLIGBEHOVET... 7 KARTLEGGING AV DEN KOMMUNALE BOLIGMASSEN OG UTNYTTELSEN AV DENNE... 8 HOVEDUTFORDRINGER FREMOVER: VIRKEMIDLER I BOLIGPOLITIKKEN...11 HUSBANKENS VIRKEMIDLER...11 BOSTØTTE...11 STARTLÅN...11 ETABLERINGSTILSKUDD...12 UTBEDRINGSTILSKUDD...12 PROSJEKTERINGSTILSKUDD...13 KOMMUNALE VIRKEMIDLER...13 ØKONOMISK SOSIALHJELP...13 KOMMUNALE LÅNE- OG TILSKUDDSORDNINGER...13 ØKONOMISK RÅDGIVING...14 TOMTEPRISER SOM BOLIGPOLITISK VIRKEMIDDEL...14 BOLIGFORVALTNING ENNÅ IKKE FERDIG!...14 ARBEIDSFORDELING, TILDELINGSRUTINER, PERSONER, OPPFØLGING...14 FORSLAG TIL TILTAK I PLANPERIODEN LAGE ET SYSTEM SOM FANGER OPP ALLE REGISTRERTE VANSKELIGSTILTE PÅ BOLIGMARKEDET...15 VEDLIKEHOLD AV KOMMUNALE BOLIGER...15 BOTEKNISK VEILEDER...15 SKAFFE FLERE FAMILIEBOLIGER...16 SKAFFE BOFELLESSKAP TIL EKSTRA RESSURSKREVENDE BRUKERE KLIPPEN...16 SKAFFE OMSORGSBOLIGER TIL DEMENTE UTDYPING AV FORESLÅTTE TILTAK I PERIODEN INNFØRE ET BO-KARTLEGGINGSSYSTEM

3 PLAN FOR VEDLIKEHOLD AV KOMMUNALE BOLIGER...18 OPPRETTE STILLING SOM BOTEKNISK VEILEDER...19 OPPRETTE STILLING SOM BOVEILEDER...19 OMBYGGING TIL FAMILIELEILIGHETER I PUNDSLIBAKKEN...20 SKAFFE BOLIG TIL KLIPPEN...21 BYGGE 16 OMSORGSBOLIGER FOR DEMENTE...22 ETABLERE BOFELLESSKAP FOR UNGE FUNKSJONSHEMMEDE...23 ETABLERE AKUTTBOLIG 1 ELLER 2 STK SAMMENFATTENDE DEL Innledning Det er et overordnet mål i norsk boligpolitikk at alle skal kunne bo trygt og godt. For å ivareta dette ble kommunene i St.melding nr. 49 ( ) om boligetablering for unge og vanskeligstilte og i St. meld. Nr. 50 ( ) Utjamningsmeldinga, oppfordret til å utarbeide lokale handlingsplaner for å etablere økonomisk vanskeligstilte. Skaun fulgte opp dette ved å utarbeide Tomte- og boligplan i Denne er senere revidert flere ganger. Vi ser at boligbehovet og tiltak for å møte dette er noe endret nå i forholdt til tidligere. Det ble derfor avgjort at man skulle starte med en ny plan; Boligsosial handlingsplan. Kort om denne planens innhold Planen inneholder 4 deler. Del 1 er en innledning hvor det redegjøres for bakgrunn for denne og tidligere planer. Del 2 er en beskrivelse av innbyggere og boforhold, kartlegging av vanskeligstilte på med behov for bolig, og en kartlegging av boligene vi har til disposisjon. Del 3 beskriver virkemidler vi har til rådighet samt kort om tiltakene som blir foreslått. I del 4 gir en nærmere beskrivelse av tiltakene. Arbeidet med boligsosial handlingsplan 2009 I sak for kommunestyret ble det vedtatt at Rådmannen ble gitt fullmakt til å utarbeide planen og oppnevne en prosjektgruppe. Det ble opprettet ei styringsgruppe og prosjektgruppe med prosjektleder: Prosjektgruppe: Elisabeth Høyem (Prosjektleder) Grete Kvam Bodil Wilmann Styringsgruppe: Elisabeth Rønningen 3

4 Gøril Rognes Nina M. Gjersvold Latifa Nasser. Husbanken har i sin veileder foreslått ett mandat, som også Kommunestyret har vedtatt: Prosjektgruppas mandat: Gi en beskrivelse og vurdering av generelle befolknings- og boforhold i kommunen. Utarbeide en oversikt over behovet for ulike typer boliger og andre boligtiltak til vanskeligstilte grupper på boligmarkedet. Kartlegge den kommunale boligmassen og vurdere utnyttelsen av denne. Gjennomgå og vurdere kommunens bruk av Husbankens låne- og tilskuddsordninger. Gjennomgå og vurdere kommunens organisering av det boligsosiale arbeidet. Lage en samlet plan for framskaffelse av boliger, og behovet for booppfølging til vanskeligstilte på boligmarkedet. Legge til grunn et langtidsperspektiv, tilrettelegge planen for rullering og ansvarsplassere oppfølgingen av planen. Vurdere utarbeidelsen av planen i sammenheng med andre kommunale planer som kommuneplan, pleie- og omsorgsplan og psykiatriplan. Planforslag skal legges fram for behandling i kommunestyret innen oktober Det sentrale i planarbeidet vil bli å kartlegge vanskeligstilte på boligmarkedet og vurdere deres boligbehov, og så utarbeide tiltak. 2. STATUS OG BEHOVSVURDERING Befolkningen og befolkningsutvikling i Skaun kommune Det er foretatt en analyse av boligsituasjonen og befolkningen i Skaun kommune for å kunne vurdere hvilke satsinger og tiltak som vil kunne bedre de boligsosiale utfordringene i kommunen. Det er innhentet tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) med siste revideringer i Skaun kommune hadde per innbyggere som fordeler seg aldersmessig slik beskrevet i tabell 1, 1. rad. Tabell 1: Forventet befolkningsvekst i kommunen I alt <

5 Tallene viser befolkningsframskriving i 2015, 2020 og De framskrevne tallene tar utgangspunkt i gjennomsnittlig flyttemønster basert på perioden og trendforlengelse av levealder, fruktbarhet og nettoinnvandring de siste tiår. Framskrivningene er basert på den nyeste befolkningsframskrivningen (hovedalternativet er middels nasjonal vekst MMMM fra 2008). Man ser av tabellen at om man legger middel vekst (MMMM) til grunn de neste årene, vil folketallet fortsette å stige til ca i Det har vært en folketilvekst på 621 innbyggere de siste 10 årene, hvorav 452 av disse de siste 5 årene. Mye av denne økningen de siste årene kan nok sees i sammenheng med utbygging av E39 som har knyttet oss nærmere til Trondheimsområdet. Sammen med bla. lavere tomte- og boligpriser enn Trondheim og andre nabokommuner har dette gjort oss til en attraktiv kommune å bo i. Tabell 2: Befolkningsstruktur i prosent 2008 Skaun Sør-trøndelag landet Andel barn/unge 25,9 22,8 23, år Eldre enn 80 år 4,0 4,4 4,6 Tabellen viser at vi har ca. 3 % flere unge under 17 år enn både landet og regionen for øvrig. Det kan by på utfordringer å skaffe unge små og rimelige boliger når den tid kommer. Boforhold i kommunen Statistikken viste at ved siste måling i 2001 var de aller fleste boligene i kommunen eneboliger. Disse ligger til dels også spredt og langt fra bussforbindelse. Kun 0,3 % av boligene i kommunen var i bygård/blokk, mot over 10% på landsbasis. Dette er imidlertid i ferd med å endre seg, da det de siste årene har blitt bygget flere leiligheter. Denne tendensen ser ut til fortsette men det er usikkert om vi vil se denne utviklingen i andre deler av kommunen enn Buvika. Innhenting av data fra Kostra viser at hos oss bor ca. 18 % av eldre på institusjon, mens landsgjennomsnittet er litt lavere. Vi disponerer 18 kommunale boliger per 1000 innbyggere, noe som er jevnt over med landsgjennomsnittet. Kort oppsummering av befolkningsutvikling og boforhold Antallet unge og eldre vil om få år øke Unge, enslige og husstander med få personer har alle et behov for små boenheter. Dette vil i hovedsak være leiligheter i flerbolig. Per i dag har vi få slike boenheter i kommunen, men dette kan synes å endre seg noe, spesielt i Buvika. Utfordringen ligger likevel i å få boliger som er rimelige nok. Kartlegging av vanskeligstilte på boligmarkedet I samarbeid med hjemmetjenesten, NAV, Barn og familietjenesten og Bolig- og eiendomskontoret, har vi gjennomført en kartlegging av vanskeligstilte med et boligbehov. Kartlegginga er gjennomført våren 2009 og avsluttet ved utgangen av mai. Kartleggingen av vanskeligstilte omfatter følgende personer: 5

6 Husstanden er uten egen eid eller leid bolig Husstanden står i fare for å miste boligen Husstanden har en uegnet bolig I gruppen vanskeligstilte finnes flyktninger med krav på bosetting, fysisk funksjonshemmede, utviklingshemmede, personer med psykiske lidelser, rusmiddelmisbrukere, sosial vanskeligstilte, personer med andre funksjonshemninger, økonomisk vanskeligstilte og personer som har dobbelt diagnose rus/psykiatri. Fellestrekk er gjerne at de har lav inntekt, disponerer ikke bil og har behov for hjelp til å skaffe seg bolig. Opplysningene er innhentet på bakgrunn av kjennskap tjenesteapparatet har til enkeltpersoner på registreringstidspunktet. Det kan derfor være vanskeligstilte vi ikke har fanget opp eller som har tilkommet etter at kartlegginga ble foretatt. Kartlegginga er basert på de ansattes vurderinger, både når det gjelder nå-situasjonen og nødvendige tiltak fremover i tid. Enkelte personer har vi også vært noe i tvil om i hvilken målgruppe de hører hjemme eller brukeren selv ikke er enig med tjenesteapparatet, men det sentrale her er at de har behov for en tilrettelagt bolig. Tabell 3 kartlegging av boligbehov foretatt mai 2009 BOLIGBEHOV ANTALL FORKLARING REGISTRERING OG ANALYSE BOENHETER Omsorgsboliger/Trygdeboliger 20 Antall personer på søkerlista Bofellesskap for 4 Døgnbehov, sterkt hjelpetrengende funksjonshemmede Leiligheter for lettere 4-5 Behov for tilsyn og boveiledning funksjonshemmede Flyktningeboliger 2 Små boenheter for enslige Gjennomgangsboliger 2 Små boenheter for enslige Familieboliger 3 Ombygging av 2-roms i Pundslibakken til 4-roms Dementboliger 16 Gjelder perioden innen 2020 Akutthybler for barnevern 2 Alternativ er for eksempel Catariansenteret, Trondheim Hybler som kan leies ut til barnevern 4-5 For ungdommer som ikke kan bli boende hos omsorgspersoner. Akutthybler NAV sosial 2 Alternativ i dag er campingplasser, Kjøpt hittil i år for ca ,- Tabellen viser at det i mai 2009 var registrert 35 personer/familier med uegnet bolig i Skaun kommune. Noen av disse bor i kommunale leiligheter per i dag, men vil ha stor nytte av bedre tilrettelagte boliger. Ved vurdering av behovet for omsorg- og trygdeboliger, er antallet hentet fra søkere på ventelista per mai 09. Per i dag har vi i utgangspunktet god dekning av denne typen bolig. Vi må likevel forvente 6

7 en økning i etterspørselen pga økt levealder den nærmeste tiden. For å imøtekomme denne må man i løpet av planperioden se på mulige løsninger for denne gruppen. Andre enheters planer og hva disse har sagt om boligbehovet Plan for botilbud til psykisk utviklingshemmede : Kartlegginga ble foretatt frem mot 1997 og noen tiltak ble utført. Kartlegginga er derfor noe utdatert. Behov per idag fremkommer av kartlegginga, se tabell 3. Ruspolitisk handlingsplan : Boligbehovet for rusmisbrukere må klarlegges. Revidering av denne planen nærmer seg slutten. Psykiatriplan : kort sammendrag fra 2.6, botilbud: De fleste med psykiske problemer har dårlig økonomi hvor de fleste lever kun av sosialhjelp eller minimale trygdeytelser. De er i liten grad i stand til å skaffe seg egnet bolig selv og bli boende der over tid. Brukerne har ofte sammensatte problemer og behov og trenger tett oppfølging eller bolig med bemanning. Dette gjelder både enslige og familier. Videre gjelder det unge som ikke kan bo hos foreldre av forskjellige årsaker. Pleie og omsorgsplan : Går konkret til verks og foreslår både tiltak og tidspunkt når disse bør gjennomføres. Spesielt begrunnet i økningen av antall eldre om få år. Boliger til funksjonshemmede (Meieribakken) er lite tilrettelagt til brukerne pga liten plass til tekniske hjelpemidler og parkering/garasje for store biler. Det er også behov for dagsenter hvis Årvak skulle legges ned. Tenkt omdisponering av Meieribakken til boliger til for eksempel psykisk syke, lettere funksjonshemmede og nybygg til de som allerede bor der samt andre funksjonshemmede som per i dag bor hos foreldre/foresatte o Bygge 12 boliger til funksjonshemmede i o Bygge omsorgsboliger i Buvika og etablere base for hjemmetjenesten her i o Bygge 16 plasser til demente i bosenter i o Klippen har behov for bedre tilrettelagt bolig. Se nærmere beskrivelse side 19. Rehabiliteringsplan : Planen gjelder både for barn og voksne og peker på behov både for avlastningsbolig for funksjonshemmede, brukere innen psykiatri, rus og barnevern. 7

8 Kartlegging av den kommunale boligmassen og utnyttelsen av denne Skaun kommune har per i dag 103 kommunale boliger, samt tildelingrett for 16 omsorgsleiligheter. Tabellen under viser hvordan disse er fordelt i forhold til beboere. Tabell 4: Bolig og beboeroversikt per 31. mai TYPE BOLIGER: ANTALL BEBOERE LEILIGHETER Omsorgsboliger Vennatunet + Tangen 21+5 Behov for tilrettelegging, aktivisering og trygghet. Ofte pleietrengende. Omsorgshybler Rossvollheimen 6 Kommer i løpet av Pleietrengende, men ikke som sykehjemspasienter Omsorgsboliger innskuddsleiligheter Tangen 16 Kommunen har tildeling. Behov for tilrettelegging, aktivisering og trygghet. Trygdeboliger 42 Eldre med behov for livsløpsstandard, men Bofellesskap Gullhaugtun + Meieribakken som klarer det meste selv 4+5 Funksjonsemmede, rullestolbrukere. 1 brukes som avlastningsbolig Flyktningeboliger 11 Nyankommne tildeles for 3 år Gjennomgangsboliger 11 Rus, psykiatri, økonomisk vanskeligstilte, Familieboliger bostedsløse. Tildeles for 3 år Akuttboliger 0 Stort bebov for dette Sykehjemsplasser 59 Pr (etter ombygging) Kort om boligene vi disponerer: Vi har både små og store omsorgs- og trygdeleiligheter i Børsa og Buvika som dekker behovet både for enslige og par. Videre har vi en del familieleiligheter for flyktninger og som gjennomgangsboliger, mens vi mangler mindre boenheter for disse gruppene. Vi har 26 trygdeboliger i Børsa sentrum som ikke tilfredsstiller dagens krav til verken livsløpstandard, energi eller miljø. Bofellesskap for rullestolbrukere er lite tilrettelagt for den plassen beboerne trenger til store biler og andre hjelpemidler tilknyttet deres funksjonsnivå. Tangen i Buvika er forholdsvis nye boenheter bygget i 2002/2005. Tilbakemeldingene både fra beboere og hjelpeapparat er at de er meget fornøyd med funksjonene der. Også Vennatunet gir gode tilbakemeldinger. 8

9 Den øvrige kommunale boligmassen er sterkt varierende i alder og standard. Spesielt kan nevnes våre boliger i Pundslibakken, hvor vi har både trygdeleiligheter og gjennomgangsboliger. Her holder og så Klippen til, som er base for en person hvor det er nødvendig med døgnbemanning både av hensyn til han selv og andre. Denne løsningen er ikke tilfredsstillende over tid for verken beboer eller hjelpeapparatet. Teknisk stand på kommunal boligmasse: Vi har et stort antall trygde- og gjennomgangsboliger bygd på 1970-tallet som både trenger oppgradering av kjøkken og bad, samt vanlig vedlikehold. Boligene er plasskrevende arealmessig og svært umoderne. Det blir kun gjort forefallende utbedringer i boenhetene, mens det for flere av boenhetene nærmer seg et punkt hvor det må tas en avgjørelse om det skal foretas en utbedring eller sannere og eventuelt bygge nytt. Det bør utarbeides en vedlikeholdsplan og at det startes et planmessig arbeid for å forhindre verdiforringelse og store vedlikeholdskostnader på et senere tidspunkt. Man bør i planperioden komme fram til hva man ønsker å gjøre med disse boligene. Per i dag holdes vedlikeholdskostnadene på et minimum. Konsekvensen av manglende vedlikehold er ikke bare bortfall av leieinntekter men at flere må ut på det private markedet, som igjen gjerne medfører økt bistand fra hjelpeapparatet. Hovedutfordringer fremover: Etter en kartlegging av fremtidig befolkningssammensetning og vekst, vurdering av vanskeligstilte på boligmarkedet i dag og kommunens boliger, har vi dannet oss et grunnlag for hvilke behov vi har fremfor oss de nærmeste årene. I denne sammenheng kan det være interessant å se på hva vi oppnådde med Tomte- og boligplanen. Tomte- og boligplanen ble vedtatt i 2001 og er senere revidert flere ganger. Sentrale tema i Tomteog boligplanen var kommunal regulering og salg av boligtomter for å søke å nå å tilrettelegge for økt innbyggertall. Kun to boligtomter gjenstår å få solgt, og mange private aktører i byggebransjen har involvert seg i prosjekter i kommunen. Videre var ett av hovedmålene å samle alle boligfunksjonene i en enhet for å se alle funksjonene i sammenheng og skape engasjement og ekspertise på det boligsosiale feltet. Dette arbeidet resulterte i opprettelsen av et eget Bolig- og eiendomskontor. Samling av alle boligfunksjonene og Husbankordningene er også tema i Husbankens forslag til mandat. Også dette har kommunen lyktes i, og vi høster godord både fra interne enheter og ikke minst fra våre innbyggere. Sågar bruker Husbanken vår organisering av de boligsosiale funksjonene som foregangseksempel for andre kommuner. Vi kan derfor konkludere med at vi har oppnådd mye med det boligsosiale arbeidet allerede. Kort oppsummert kan vi konkludere med at vi per i dag har forholdsvis bra med kommunale boliger, spesielt trygdeboliger. Men for at vi fortatt skal opprettholde antallet, er vi avhengig av at boligene vedlikeholdes og fortsatt kan leies ut. Vi ser at flere blir boende lengre i kommunale boliger, noe som gjør at vi må jobbe mer aktivt for at vanskeligstilte kan leie privat bolig, kjøpe egen, eller annen forebyggende arbeid for å holde ventelistene på kommunale boliger nede. 9

10 Samtidig ser vi at vi ikke har et godt nok boligtilbud til enkelte grupper per i dag, og at behovet for andre grupper igjen vil øke i årene fremover. Dette forutsetter nybygging og eventuelt omdisponering av eksisterende boligmasse. 10

11 3 VIRKEMIDLER I BOLIGPOLITIKKEN Husbankens virkemidler Bostøtte Bostøtte er en statlig økonomisk støtteordning som administreres av Husbanken og kommunene. Formålet med ordningen er å hjelpe husstander med lave inntekter og høye boutgifter til å etablere seg og bli boende i en god bolig. Stortinget har vedtatt en omlegging av bostøtteordningen fra juli. Ordningen er som tidligere rettet inn mot de med lav inntekt og høye boutgifter. Bostøtten er et effektivt virkemiddel i kampen mot fattigdom. Tabell 5: Oversikt over bruk av bostøtte i for et utvalg av nabokommuner Kommune Bostøtte 2006 Bostøtte 2007 Totalt Pr. innbygger Totalt Pr. innbygger Skaun Melhus Klæbu Orkdal Tabellen viser at det i Skaun kommune ble utbetalt ,- kroner i bostøtte i 2007 til 137 husstander hvor man i snitt fikk 263,- per innbygger i forhold til innbyggertall var (feilaktig) lav fordi det var omlegging fra 4 mnd vedtak til månedlige vedtak Skaun kommune fikk totalt kr i bostøtte i Øvrige tall for 2008 er ennå ikke frigitt. Startlån Startlån skal bidra til at husstander med boligetableringsproblemer skal få mulighet til å etablere seg og bli boende i nøkterne og gode boliger. Lånet er behovsprøvd og ka omfatte unge i etableringsfasen, barnefamilier, enslige forsørgere, funksjonshemmede, flyktninger, personer med oppholdstillatelse på humanitært grunnlag, og andre økonomisk vanskeligstilte husstander. Kommunen følger Husbankens retningslinjer og har i tillegg utarbeidet egne retningslinjer for praktisering av utlån i Skaun kommune. Startlån kan gis til: Topp- eller fullfinansiering ved kjøp av bolig Toppfinansiering ved bygging av ny bolig Utbedring av bolig Refinansiere lån for å kunne bli boende i nåværende bolig 11

12 Det forutsettes at lånetaker har råd til å betale renter og avdrag og at boligen er nøktern i forhold til størrelse og pris. Tabell 4: Kommunens låneopptak, utlån og antall utbetalinger fom. innføring i 2003 tom 2009: År Antall utbet. saker Utlånt beløp Låneopptak mill mill mill mill mill mill mill Totalt Hittil i 2009 (mai 09) har vi lånt ut nærmere hele lånebeløpet. Skaun kommune tar i utgangspunktet 20 40% av lånebehovet hvis en annen bank tar 60 80%. Det siste året har det blitt mye vanskeligere å få fullfinansiert gjennom ordinær bank og pågangen hit har derfor blitt større som en følge av det. Mange ønsker også at vi fullfinansierer da de får avslag av banken. For å få redusert ventelistene på søknader om kommunale gjennomgangsboliger og omsorgsboliger har vi informert aktuelle søkere om mulighet for å kjøpe seg egne boliger eller eventuelt bruke startlån til utbedring av boliger for å kunne bli boende. Vi ønsker i planperioden og være mer aktivt ut overfor unge uføretrygdede som bor i kommunale boliger og gi dem tilbud om både startlån og tilskudd til etablering slik at de kan kjøpe seg bolig privat. Dette forutsetter at vi får overført tilskuddsmidler fra Husbanken til videretildeling. I 2009 fikk Skaun kommune kun i slikt tilskudd, samt til tilpasning, noe som er langt mindre enn tidligere år og ikke så godt egnet for å bidra til kjøp av bolig. Grunnen til endring i tilskuddsordningen er at staten legger føringer om satsing på bygging av kommunale utleieboliger. Etableringstilskudd Etableringstilskudd kan gis til enkeltpersoner for oppføring, utbedring, kjøp, prosjektering og refinansiering kommunen føler Husbankens retningslinjer for tildeling. Tilskudd til enkeltpersoner gis etter en streng behovprøving der det legges vekt på om husstandens situasjon er av varig karakter. Utbedringstilskudd Tilskuddet kan dekke godkjente utbedringskostnader på inntil ,- kroner, men det kan i særskilte tilfeller gis høyere tilskudd. Tilskuddet kan gis i forbindelse med utbedring og tilpasning av eldre eller ny bolig. Ordningen skal sikre at eldre, funksjonshemmede og vanskeligstilte får en bolig 12

13 som over tid fungerer godt i forhold til deres behov. Tildeling og utmåling av tilskudd er økonomisk behovsprøvd. Prosjekteringstilskudd Når en bolig må tilpasses for at vedkommende fortsatt skal kunne bli boende i boligen, kan det søkes om prosjekteringstilskudd til (delvis) dekning av kostnader til arkitekthjelp. For tiden er det en beløpsgrense på kroner. Søknaden sendes via kommunen til Husbanken. Kommunale virkemidler Enkelte kommuner har egen bostøtteordning i tillegg til Husbankens. Skaun kommune har ikke dette, men yter sosialhjelp til å dekke boutgifter for de som oppfyller vilkårene for slik støtte. Det kan dreie seg om hel eller delvis dekning av strømutgifter, betaling av renter på boliglån (ikke avdrag), husleie, dekning av kommunale avgifter og lignende. Opplysningene om økonomisk sosialhjelp, kommunale låne- og tilskuddordninger samt økonomisk rådgivning, er innhentet fra NAV Skaun. Økonomisk sosialhjelp Søker vurderes etter lov om sosiale tjenester 5-1: Stønad til livsopphold: De som ikke kan sørge for sitt livsopphold gjennom arbeid eller ved å gjøre gjeldende økonomiske rettigheter, har krav på økonomisk stønad. Stønaden bør sikte på å gjøre vedkommende selvhjulpen. og/eller lov om sosiale tjenester 5-2: Stønad i særlige tilfeller: Sosialtjenesten kan i særlige tilfeller, selv om vilkårene til 5-1 ikke er tilstede, yte økonomisk hjelp til personer som trenger det for å overvinne eller tilpasse en vanskelig livssituasjon. I hver enkelt gjøres det en konkret vurdering av søkers inntekter og inntektsmuligheter. Når alle inntektsmuligheter er utnyttet fullt ut, men ikke strekker til, har vedkommende søker krav på økonomisk stønad til livsopphold. Kommunale låne- og tilskuddsordninger Økonomisk stønad kan etter lov om sosiale tjenester 5-4 også gis som lån eller garanti for lån. Låneformen skal vurderes i forhold til lånemottakerens mulighet til å tilbakebetale lånet. Dette er ut i fra en hver form for økonomisk stønad skal kun være en midlertidig ytelse som tar sikte på å gjøre stønadsmottaker økonomisk selvhjulpen. Kommunale lån er i utgangspunktet rentefrie. Skaun kommune ved Nav Skaun, sosial, har en generell restriktiv holdning til å gi kommunale lån, da man i de fleste tilfeller ser at dette ofte er en kortsiktig løsning. Vi yter meget sjeldent lån over kr ,-. Den garantiformen som Nav Skaun yter i de fleste tilfeller er depositumsgaranti. Skaun kommune garanterer for opptil 3 ganger godkjent månedshusleie for søker. Søker undertegner et gjeldsbrev på aktuelt beløp, og nedbetalingsplan blir avtalt først om depositumsgarantien utløses, og det tas da også hensyn til søkers konkrete økonomiske situasjon. 13

14 Økonomisk rådgiving Gjeldsrådgiver opplyser at han har 50% stillingsandel. Det er 5-6 måneder for å få hjelp hos gjeldsrådgiver og dette har vært stabilt det siste året. Konsekvensen av lang ventetid er at gjelden øker, kreditorene blir mindre samarbeidsvillige og skyldneren får større problemer med å betjene gjelden. En del av de som henvender seg til gjeldsrådgiver har påleggstrekk i lønn/ trygeytelser via namsmann eller andre særnamsmenn, og disponerer derfor ikke fritt over sine inntekter. Gjeldsrådgiver har grunn til å anta av en tredjedel søker om supplerende sosialhjelp på grunn av slike trekk i inntekta. En viktig del av arbeidet til gjeldsrådgiver er å gi økonomisk råd og veiledning til brukerne slik at de klarer å disponere inntekta slik at den varer til neste utbetaling. Dette innebærer bla. at de får hjelp til sette opp et budsjett over sine inntekter og utgifter. I mange tilfeller er det aktuelt med økning i stillingsandel, refinansiering av hus, utleie, bytte av bil, mobilisering av ressurser i nettverket osv. Gjeldsrådgiver prioriterer først og, fremst å hjelpe brukerne med å få stoppet trekk i lønn slik at vedkommende har nok igjen til livsopphold. Videre prioriteres brukere som står i fare for å miste huset ved tvangssalg. Tomtepriser som boligpolitisk virkemiddel Som også nevnt tidligere var intensjonen i Tomte- og boligplanen at kommunen skulle være en sentral aktør de første årene til å selve tomter til boligformål til selvkost for på den måten å stimulere til økt boligbygging og dermed flere innbyggere. Per i dag er så godt som alle disse boligtomtene solgt. Boligforvaltning ENNÅ IKKE FERDIG! Allerede i januar 2003 ble ansvaret for samtlige husbankordninger samlet på Boligkontoret. I begynnelsen av 2007 ble også administrasjonen av trygde- og omsorgsboligene flyttet over til Boligog eiendomskontoret, slik at administrasjonen av alle boenhetene ble samlet på samme sted og i stor grad på en person. Arbeidsfordeling, tildelingsrutiner, personer, oppfølging Fordeling arbeidsoppgaver: Driftskontoret Bolig- og eiendomskontoret. Servicekontoret. Tildelingsrutiner: Det er et eget administrativ tildelingsteamet som foretar tildeling av boliger. I dette teamet deltar - leder på Hjemmetjenesten, NAV ved faglig leder Sosialkontoret og faglig leder psykisk helse. Man møtes en gang per måned og gjennomgår søkerlista. Boliger tildeles ihht. gjeldende retningslinjer og er uavhengig hvor lenge man har stått på søkerlista. BEK foretar befaring med vaktmester for å 14

15 klargjøre hva som eventuelt må gjøres før innflytting av boligen. BEK ordner også med visning og kontraktskriving. Økonomi i utleie: Husleia justeres hvert år ihht. konsumprisindeksen ble det i tillegg også foretatt et løft for å justere opp leia slik at den nærmer seg gjengs leie på stedet. Nå har vi også begynt å se på lønnsomheten i drive utleie av kommunalt eide boliger. For å få klarlagt dette har vi kartlagt tiden vi bruker på boligdriften, samt at vi har bestilt en kostnadsvurdering av Momentum, som også har foretatt en liknende vurdering av vann- og avløpskostnadene. FORSLAG TIL TILTAK I PLANPERIODEN Visjon for boligpolitikk i Skaun kommune: Skaun kommune vil tilby innbyggerne i kommunen et godt og variert botilbud. Etter kartlegging av vanskeligstilte i kommunen, vår boligmasse og visjon for kommunen, har vi kommet fremt il følgende forslag til tiltak for denne perioden: Lage et system som fanger opp alle registrerte vanskeligstilte på boligmarkedet Tiltak: Innføre et bo-kartsystem. Vedlikehold av kommunale boliger Tiltak 1: Det foretas en kartlegging- og kostnadsvurdering av bolig- og eiendomsdrifta slik at inntekt og kostnader blir sammenliknet. Påstartet Tiltak 2: Det lages en plan for vedlikehold av kommunale boligmasse. Boteknisk veileder Tiltak: Etablere stillingshjemmel til boteknisk veileder. En del av arbeidet med å gjøre vanskeligstilte i stand til å beholde boligen de allerede har. I første omgang gjelder dette for de som bor i kommunale boliger, men på lengre sikt når boteknisk veileder er på plass, kan også de som bor i egen eid bolig få hjelp til dette. Oppgavene blir en blanding av det boveilederen og flyktningekonsulenten gjør i dag, kombinert med det vaktmestrene yter av tjenester. 15

16 Skaffe flere familieboliger Tiltak: Omgjøre uinnredede loft i 3 stk. hovedleiligheter i Pundslibakken til 2 stk soverom. Slik blir hovedleiligheten en 4-roms leilighet. Skaffe akuttbolig(er) Tiltak: Etablere 1-2 møblerte akuttboliger i planperioden. En akuttbolig er en enkelt innredet og utstyrt boenhet tenkt brukt til personer som har umiddelbart behov for bolig i en overgangsperiode. Boenhetene bør ligge nær buss og servicefunksjoner. Per i dag disponerer vi ingen slike. I dag løses dette ved å leie hytte på campinglass eller leilighetshotell eller det som måtte finnes. Det betales ca. kr per døgn og hittil i år har vi brukt ca. kr ,-. Ruspolitisk handlingsplan som er under utarbeidelse vil komme nærmere inn på dette. Skaffe bofellesskap til ekstra ressurskrevende brukere Klippen Tiltak: Etablere bofellesskap til ekstra ressurskrevende brukere. Kommunen har pr i dag behov for å skape et forutsigbart botilbud til brukere med særskilte behov. For at det skal være et både økonomisk og personalressursmessig drivverdig tiltak, bør botilbudet vi har pr i dag, omgjøres til et bofellesskap for flere. Skaffe omsorgsboliger til demente Tiltak: Planlegge og etablere omsorgsboliger til demente. I årene som kommer vil vi få et økt antall eldre som krever større oppfølging, herunder demente eldre. Skaffe bofellesskap for unge funksjonshemmede Tiltak: Etablere bofellesskap for unge funksjonshemmede Bofellesskapet for funksjonshemmede i Meieribakken er dårlig tilrettelagt for beboernes behov for lagringsplass for utstyr. Videre har vi flere unge funksjonshemmede som bor hjemme hos foreldre og snart vil trenge en bolig, og noen som bor på steder som er lite tilpasset deres alder/handicap. 16

17 4. UTDYPING AV FORESLÅTTE TILTAK I PERIODEN Innføre et bo-kartleggingssystem TILTAK BAKGRUNN Innføre et bo-kartleggingssystem For å skaffe en oversikt over det til enhver tid meldte behov for kommunale boliger, bør man ha et hensiktsmessig bokartleggingssystem. Husbanken har utviklet et kartleggingssystem for kommunene, kalt bokart. Dette er et enkelt elektronisk system som gir kunnskap om hvem som er vanskeligstilte på boligmarkedet i en kommune, og hvilke tiltak som er gjennomført for å bedre bosituasjonen. I forbindelse med kartlegginga til planen, ble det klart at det er komplisert å foreta elektronisk kartlegging og ikke minst lagre dette uten å komme i konflikt med krav til personvernet. Bokart er derimot godkjent som kartleggingsverktøy for kommunene og krever kun en enkel søknad om konsesjon til Datatilsynet. Slik kan man ha en kontinuerlig kartlegging av vanskeligstilte på tvers av tjenestestedene i kommunen og data kan lagres på en lovlig og forsvarlig måte. Kommunen forplikter seg til å 2 ganger pr år rapportere til Husbanken, mens Husbanken igjen rapporterer til KOSTRA på vegne av kommunen. MÅL ANSVARLIG FRAMDRIFTS- PLAN FORELØPIG BUDSJETT FINANSIERING Legge til rette for god oversikt over vanskeligstilte på boligmarkedet på tvers av tjenestestedene, og effektiv rullering av boligsosial handlingsplan Bolig- og eiendomskontoret og Rehabiliteringsteamet Kostnaden ved kjøp av Bokart er ca.kr Dekkes av tilskudd fra Husbanken. Husbanken antyder at vedlikehold av systemet koster ca. kr pr år Tilskudd fra Husbanken 17

18 Plan for vedlikehold av kommunale boliger TILTAK BAKGRUNN PLAN FOR VEDLIKEHOLD AV KOMMUNALE BOLIGER Vi har et stort antall trygde- og gjennomgangsboliger bygd på 1970-tallet som både trenger oppgradering og vanlig vedlikehold. Det er viktig at det utarbeides en vedlikeholdsplan og at det startes et planmessig arbeid for å forhindre verdiforringelse og store kostnader på et senere tidspunkt. Konsekvensen av manglende vedlikehold kan bli bortfall av leieinntekter men vil også medføre at vanskeligstilte på boligmarkedet må ut på det private markedet, noe som gjerne medfører involvering fra det kommunale hjelpeapparatet. Leieinntektene blir inntektsført på Driftkontoret, hvor også kostnadene til vedlikehold tas fra. MÅL ANSVARLIG FRAMDRIFTS- PLAN FORELØPIG BUDSJETT FINANSIERING Lage en vedlikeholdsplan. På grunnlag av dette årlig innarbeide i økonomiplanen/årsbudsjettet en viss sum til vedlikehold av boligene. Gjennomføre vedlikehold på et visst antall boenheter per år. Driftskontoret, i samarbeid med Teknisk kontor og Bolig- og eiendomskontoret Lage plan: Innenfor eksisterende rammer. Vedlikehold: inn i økonomiplan 18

19 Opprette stilling som boteknisk veileder TILTAK BAKGRUNN MÅL ANSVARLIG FRAMDRIFTS- PLAN FORELØPIG BUDSJETT FINANSIERING Opprette stilling som boveileder Både i vår og andre kommuner ser vi at vanskeligstilte ikke får beholde bolig pga manglende betaling av leia, manglende boevne av forskjellig slag. Manglende boevne påfører oss store utgifter til vedlikehold/reparasjoner hvert år. Det legges opp til omfattende hjelp hvor man bistår både med økonomi, vedlikehold, renhold, praktisk bistand, helse, nettverk og aktivisering. Det sentrale her er mestringfølelsen i forhold til å det å bo og på den måten styrke selvfølelsen. På lang sikt er målet at kommunale boliger blir bedre ivaretatt, men også at beboeren vil vokse på dette og kan ta skrittet ut og kan eie bolig. Tanken er å ha mer fokus på boligen og brukers forhold rundt dette, i motsetning til en boveileder som tradisjonelt har fokus på brukere og psykiske behov. Oppgavene blir en blanding av det bla. boveilederen og flyktningekonsulenten gjør i dag, kombinert med det vaktmestrene yter av tjenester. Å bedre boevne og slik gjøre vanskeligtilte i stand til å beholde boligen de allerede har Se på mulighet for samarbeid med Klippen og Frivillighetssentralen. Se på mulighet for økonomisk støtte fra NAV, Husbanken Nei Vurderes når man har sett på alternative løsninger 19

20 Ombygging til familieleiligheter i Pundslibakken TILTAK BAKGRUNN MÅL ANSVARLIG FRAMDRIFTS- PLAN FORELØPIG BUDSJETT Ombygging til familieleiligheter i Pundslibakken Flere av våre familieleiligheter bebos nå av familier vi ikke har lyktes å få over i egen eller privat bolig. Mens det private utleiemarkedet har bedret seg for små leiligheter, er det liten endring for større boenheter. Dette gjør at vi nå har et stort behov for nye familieleiligheter. Skaffe flere familieboliger Bolig- og eiendomskontoret og Teknisk kontor Beregning av kostnader og inntekter for 3 leiligheter: Kostnader ved innredning av loftsetg. kr ,-. Finansiering av byggekostnader: Husbanktilskudd kr ,- Opptak av kommunalt lån: kr ,- Momsrefusjon kr ,- FINANSIERING kr ,- -lånopptak og tilskudd Sum finansiering 20

21 Skaffe bolig til Klippen TILTAK BAKGRUNN Klippen Klippen er en base for en person, hvor det er nødvendig med døgnbemanning både av hensyn til han selv og andre. Klippen har per i dag tilhold i en familieleilighet i Buvika. En ser her for seg å bygge om et kommunalt bygg som i dag inneholder 3 store leiligheter, til 5 mindre leiligheter med en personalbase. Det gir kommunen mulighet til å selge evt plasser til andre kommuner, eller benytte plasser til egne innbyggere med behov for tett oppfølging. Pr 2009 vil Husbanken kunne gå inn med 40% tilskudd, og hvor husleie vil kunne være med på å dekke låneopptak. Hvis kommunen får til et interkommunalt samarbeid, er det muligheter hos Fylkemannen til å søke på midler. Det er ikke gjort eksakte beregninger på tiltaket. Men det er helt nødvendig i løpet av 1 2 år å få skaffet et større bofellesskap viss kommunen skal kunne opprettholde tilbudet til denne brukergruppen, noe som er en lovpålagt oppgave. Kommunen har i dag et stort behov for botilbud for unge med behov for oppfølging, og en ombygging av denne boligen kan bidra med at behov for nybygging kan utsettes. Alternativt kan det bygges nytt. MÅL ANSVARLIG FRAMDRIFTS- PLAN FORELØPIG BUDSJETT FINANSIERING Fremskaffe egnet bolig til Klippen Samarbeid mellom Hjemmetjenesten, Bolig- og eiendomskontoret og Teknisk kontor 1-2år Ikke vurdert Ikke vurdert 21

22 Bygge 16 omsorgsboliger for demente TILTAK BAKGRUNN MÅL ANSVARLIG FRAMDRIFTS- PLAN FORELØPIG BUDSJETT FINANSIERING 16 stk. dementboliger Blant de utfordringene vi står overfor i årene som kommer, er økende antall eldre og krav til mer aktiv omsorg. Demente og åndsfriske eldre har ulike behov, og bokollektiv i små enheter utenfor sykehjem har gjennom ulike undersøkelser vist seg å virke stimulerende på demente. I dag har gjennomsnittlig tre av fire sykehjemspasienter dementlidelser av varierende grad, og andelen demente er økende. Boligene bør bygges i en etasje med tilgang på uteareal og ligge i rolige omgivelser. Det er behov for boenheter på ca. 50 kvm, samt fellesareal og lagerplass. Skaffe 16 stk. dementboliger Samarbeid mellom Hjemmetjenesten, Bolig- og eiendomskontoret og Teknisk kontor Ikke vurdert Lån og tilskudd TILTAK BAKGRUNN MÅL ANSVARLIG FRAMDRIFTS- PLAN FORELØPIG BUDSJETT FINANSIERING Lettere psykisk utviklingshemmede 22

23 Etablere bofellesskap for unge funksjonshemmede TILTAK Bofellesskap for unge funksjonshemmede BAKGRUNN MÅL ANSVARLIG FRAMDRIFTS- PLAN FORELØPIG BUDSJETT FINANSIERING Bofellesskapet for funksjonshemmede i Meieribakken består av 4 boenheter og fellesareal. Beboerne har alle biler tilpasset rullestol, men det er dårlig både med garasjer og lagringsplass for utstyr. Vi har flere unge funksjonshemmede som bor hjemme hos foreldre og snart vil trenge en bolig, og noen som bor på steder som er lite tilpasset deres alder/handicap. Det er derfor ønskelig å se på muligheten for å bygge 12 boliger til unge funksjonshemmede. Samtidig omdisponere Meieribakken til boliger for psykisk utviklingshemmede slik det er på Gullhaugtun. Fremskaffe egnede boliger til unge funksjonshemmede Bolig- og eiendomskontoret og Rehabiliteringsteamet Ikke vurdert Ikke vurdert Ikke vurdert 23

24 Etablere akuttbolig 1 eller 2 stk. TILTAK BAKGRUNN Skaffe akuttbolig(er) Etablere 1-2 møblerte akuttboliger i planperioden. En akuttbolig er en enkelt innredet og utstyrt boenhet tenkt brukt til personer som har umiddelbart behov for bolig i en overgangsperiode. Boenhetene bør ligge nær buss og servicefunksjoner. Per i dag disponerer vi ingen slike. I dag løses dette ved å leie hytte på campinglass eller leilighetshotell eller det som måtte finnes. Det betales ca. kr per døgn og hittil i år har vi brukt ca. kr ,-. Ruspolitisk handlingsplan som er under utarbeidelse vil komme nærmere inn på dette. MÅL ANSVARLIG FRAMDRIFTS- PLAN FORELØPIG BUDSJETT FINANSIERING Korttidsboliger for akutte situasjoner NAV (kommune, BEK Ikke vurdert nei Ikke vurdert 24