Byrådssak 98/17 ESARK

Transkript

1 Byrådssak 98/17 Høringsuttalelse Merknader fra Bergen kommune til søknad fra Indus Kjemisk Teknisk Fabrikk AS om flytting, mottak, mellomlagring behandling av farlig avfall på Storaneset 28 i Indre Arna HABJ ESARK Hva saken gjelder: Indus Kjemisk Teknisk Fabrikk AS (heretter kalt Indus), Arna har søkt Miljødirektoratet om å få samle all sin aktivitet på Storaneset 28. Miljødirektoratet oversender høringsdokumentene og anmoder Bergen kommune om å vurdere søknaden. Frist for tilbakemelding var satt til 10. februar, men det er nå avtalt at kommunens merknader innsendes innen 2. mai Nærmere beskrivelse og bakgrunnsinformasjon av søknaden Indus driver i dag sin virksomhet på to adresser i Indre Arna; Langarekkja 21 og Storaneset 28. Det opplyses at virksomheten på Langarekkja 21 vil bli avviklet hvis søknaden innvilges. Mer spesifikt søkes det om flytting av mottak og mellomlagring av farlig avfall. I tillegg inngår avfallsbehandling; gjenvinning av løsemidler og etablering av anlegg for forbehandling av organisk og uorganisk flytende farlig avfall. Mengden farlig avfall som kan mellomlagres vil dermed mer enn dobles, fra 120 til 250 tonn, og all avfallsbehandling vil da foregå på Storaneset 28. Tidligere har Indus fått tillatelse fra Miljødirektoratet til avfallsbehandling og mellomlagring av 120 tonn og behandling av farlig avfall i Langarekkja. Fylkesmannen i Hordaland har i tillegg gitt tillatelse til mellomlagring av 120 tonn farlig avfall på Storaneset. Denne tillatelsen ble gitt Fylkesmannen er myndighet for lagring av avfall, Miljødirektoratet er myndighet for avfallsbehandling. Fylkesmannen innhentet tidligere uttalelser fra blant andre Bergen kommune. I byrådssak 1375/13 fra 22. august 2013 ble følgende da vedtatt: «Bergen kommune vil fraråde å gi tillatelse for mellomlagring av farlig avfall på Storaneset 28 før alle forhold som kan påvirke omgivelsene og beboerne er belyst. Først når disse hensyn ivaretas og dokumenteres vil flytting av bedriftens aktiviteter til Storaneset kunne bedre sikkerhets- og miljøforhold.» Kommunens behandling var den gang omfattende, bla med befaring av brannvesen, helsevernetat og klimaseksjonen, samt innspill fra flere fagetater. En nærmere begrunnelse for vedtaket fra 2013 fremgikk i byrådssaken. De mest relevante delene tas også her med saksutredningen. Selv om kommunen nylig har vurdert forholdene på Storaneset, er relevante fagetater på ny anmodet om å vurdere søknaden ut fra situasjonen i Plan- og bygningsetaten, Bergen brannvesen, Vann- og avløpsetaten, Helsevernenheten og Bymiljøetaten har alle avgitt merknader som i sin helhet er inntatt i saksutredningen. 1

2 Flere fagetater peker på at både vei og lokalisering på Langarekkja er uegnet for denne type virksomhet. Å flytte all aktivitet til en mer egnet lokalitet kan derfor være positivt. Om all aktivitet samles på Storaneset, vil Indus også forholde seg til ett myndighetsnivå, Miljødirektoratet. Det vil gi en forenklet og bedret oversikt. Samtidig påpeker flere at søknaden er noe uoversiktlig og mangelfull på flere punkter som er vesentlige for kommunens konklusjon. Særlig etterlyses informasjon om sikkerhet og beredskap for beboere og miljø, og for trafikk i et stadig mer fortettet bydelssenter i Indre Arna. Fagetatenes merknader har flere råd som bør følges opp ved en eventuell tillatelse. Byrådets vurdering Byrådet legger vekt på etatenes faglige råd. Området Langarekkja 21 ligger nær Arna-vassdraget og ansees som mindre egnet til mottak og behandling av farlig avfall. Hvis virksomheten nå avsluttes, må det dokumenteres at området ikke etterlates med forurenset grunn. Selv om det absolutt er viktig å ha kompetente bedrifter som behandler og gjenvinner farlig avfall, så er det viktig å vurdere nøye hvor disse plasseres. Det må unngås at daglig drift, eventuelle ulykker med transport, lagring og behandling kan ramme menneskers helse, trivsel eller miljø. Kommunens oppgave er her først og fremst å se til at beboere og miljø ikke utsettes for risiko. På dette grunnlag finner byrådet at kommunens vurderinger fra 2013 fremdeles er aktuelle. Søknaden fra Indus følges av mer enn 20 vedlegg, bla flere risikovurderinger for egen virksomhet. Selv om dette kan være tilfredsstillende for søknaden som hjemles i forurensningsloven, mener vi at det her bør gjøres en bredere vurdering for å belyse den samlede risiko ved virksomheten. Økt transport av farlig avfall gjennom et fortettet sentrum i Indre Arna er et åpenbart et forhold som ikke belyses tilfredsstillende i søknaden. All transport til og fra Indus vil gå gjennom flere rundkjøringer og over to jernbaneoverganger (veterantog) i Arna sentrum. Tilkomst og nærhet til brannvesen fra Storaneset 28 er for øvrig god. Kommunen merker seg også at myndighet og tilsyn frem til nå har vært delt mellom to statlige enheter fylkesmann og direktorat. Vi er heller ikke beroliget av at Miljødirektoratet i sin inspeksjonsrapport fra fant fem avvik hos Indus (Langarekkja), og at fylkesmannen ikke deltok på tilsynet. I sum fryktes det at ingen har god og helhetlig oversikt over de forhold som her berøres. Påvirkning og eventuelle konsekvenser av ulykker for omgivelsene utenfor bedriften, synes heller ikke denne gangen å være tilstrekkelig belyst, slik Bergen kommune også pekte på i Flere forhold tilsier at kommunens behandling av Indus-saken denne gangen bør gjøres grundigere enn det som ble gjort i a) Mengden farlig avfall som kan mottas og mellomlagres på Storaneset mer enn fordobbles, nå 250 tonn tidligere 120 tonn. Det søkes nå om at også behandling, herav destillasjon av løsemidler, skal skje på Storaneset. Sistnevnte gjør av myndighetsnivået må flyttes fra fylkesmannen til Miljødirektoratet. b) Det stilles spørsmål om søknader om mottak og behandling av farlig avfall i tettbygde strøk blir tilstrekkelig belyst ut fra forurensningslovens hjemmelsgrunnlag alene. Nettopp fordi kommunen vil forebygge ulykker med farlige kjemikalier og å begrense konsekvensene av slike ulykker for mennesker, miljø og materielle verdier (jf. storulykkeforskriften 1), mener vi at Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) også bør vurdere denne saken. 2

3 Indus-saken reiser dessuten et generelt og mer prinsipielt spørsmål for kommunen: c) Skal alle typer industrivirksomhet fritt få etablere seg når de tilfredsstiller reguleringsbestemmelsene, selv når kombinasjon av industri, bolig og miljø er uheldig? De ville vært enklere for kommunen å gi samtykke til søknaden fra Indus hvis plasseringen hadde vært lagt til en lokalitet der transport og virksomhet var lenger borte fra tettbygd strøk. Tilsvarende dilemma ble drøftet da SAR fikk tillatelse til å motta farlig avfall i Simonsviken på Laksevåg. Også her er industriområdet omgitt av bebyggelse. De gamle reguleringsbestemmelsene sier bare at det kan drives industri på området. Jf. Byrådssak 1265/11 fra Et annet eksempel kan være en klage på oppføring av betongfabrikk på et nyetablert industriområde tett ved Haukåselva. Saken ble behandlet av KMBY sak 16/16. Miljørisikovurdering ble et hovedargument i debatten fordi betongvirksomhet tett opp til et vassdrag med en truet og sårbar art, elvemuslingen, åpenbart er en utfordrende arealkombinasjon. Eksemplene reiser spørsmål om det er behov for å innskjerpe og lage mer presise reguleringsbestemmelser for industriområder som ligger nær bebyggelse og/eller sårbart naturmiljø. Det er en målsetting at all industrivirksomhet får en lokalisering som ikke reduserer trivsel, helse og miljø for i omliggende areal. Fremdeles drives likevel virksomhet på gamle regulerte industriområder der vedtektene er unyanserte og åpne. En systematisk gjennomgang av reguleringsbestemmelser og praksis på industriområder som ligger nær boliger eller sårbar natur vil være nyttig. Begrunnelse for fremleggelse for bystyret: Byrådets fullmakter 7 vedtatt av bystyret 21.september 2016 i sak : Byrådet selv avgir høringsuttalelser på vegne av Bergen kommune. Høringsuttalelser i prinsipielle saker som samtidig innebærer politiske avveininger, skal avgis av bystyret. Deler av denne saken berører prinsipielle spørsmål. Byrådet innstiller til bystyret å fatte følgende vedtak: 1. Bergen kommune tar søknaden fra Indus om å ta i mot, behandle og mellomlagre farlig avfall på Storaneset 28 i Arna til etterretning. Før kommunen kan tilrå søknaden, må det foreligge en uhildet og helhetlig ROS-analyse som viser at trafikken, avfallsbehandlingen og lagring av avfall ikke utgjør en påregnelig fare for trivsel, helse og miljø i Indre Arna. 2. Kommunens uttale omfatter hele dette dokument. Fagetatenes merknader bør vektlegges og følges videre opp i saken. 3. For industriområder som ligger nær bebyggelse eller sårbart naturmiljø, anmodes det om å gjøre en intern samlet vurdering for å sikre at reguleringsbestemmelsene og forvaltningspraksis er tilstrekkelig for å ivareta trivsel, helse og miljø på en betryggende måte. Dato: 14. mars 2017 Dette dokumentet er godkjent elektronisk. Harald Schjelderup byrådsleder 3

4 Julie Andersland byråd for klima, kultur og næring Vedlegg: 1 Registreringsskjema Høring Merknader fra Bergen kommune, Indus 2 Miljødirektoratet, e-post - høringsdokument Sammendrag av søknad 4 Info om virksomheten 5 Bilde 6 Kartskisse 7 Beredskapsplan 8 E-post meldinger (korrespondanse Bergen kommune Miljødirektoratet) 9 Høring, mottak og mellomlagring av farlig avfall på Storaneset, Uttale fra Plan- og byggesaksetaten, Uttale fra Bergen brannvesen, Uttalelse fra Vann og avløpsetaten, Uttalelse fra Bymiljøetaten, Uttalelse fra Avdeling for miljørettet helsevern,

5 Saksutredning: I saksutredningen følger først kopi fra fagetatenes vurdering, deretter utdrag av de mest relevante delene fra kommunens saksbehandling av Indus-saken i 2013, og til sist et tidligere vedtak om en liknende sak fra 2011 som eksemplifiserer de prinsipielle delene av saken. Utdrag fra fagetatenes merknader Plan- og bygningsetaten : Planfaglig ser plan- og bygningsetaten det som positivt at virksomheten i Langarekkja blir avviklet. Vegstandard er ikke tilpasset tungtransport. Storaneset 28 er i dag regulert til industriformål i plan Arna, del av gnr 286, Seimstranda, vedtatt Forutsetter at angjeldende søknad ikke får konsekvenser for regulert arealbruk, herunder gangsti ned til naustområdet langs eiendommen 286 bnr 107. Planstatus: industriformål, planid Gangsti til naustområdet markert med rød pil. Pågående områdereguleringsplan for Indre Arna legger til rette for et kompakt sentrum. Det vil si at fra "bommane" og sørover langs fv 276 Ådnavegen/Garnesvegen og del av fv 277 Indre Arna-vegen planlegges det nå en vesentlig høyere tetthet enn dagens situasjon. I den sammenheng er det viktig at forhold knyttet til søknaden som gjelder transport til Indus blir vurdert med hensyn på risiko og sårbarhet i en fremtidig tett bysituasjon langs transportåren. 5

6 Bergen brannvesen : Vi viser til anmodning fra Klimaseksjonen om uttalelse til søknad fra Indus Kjemisk Teknisk Fabrikk AS om flytting av virksomhet fra Langarekkja 21 til Storaneset 28 i Bergen kommune. Virksomheten driver i dag mottak og behandling av farlig avfall på begge de nevnte adressene. De søker nå om å få samle alt driften på Storaneset 28. Bergen brannvesen har følgende kommentarer til den forelagte dokumentasjonen i saken: - Flyttingen medfører, slik vi ser det, ingen endring i driften kun en økning i mengden farlig avfall på Storaneset 28. Virksomheten må vurdere om driften krever søknad/melding til Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) m.fl. - Uttak for slokkevann i området anses å være tilfredsstillende. - Det er per tid god tilkomst til eiendommen, og vi forutsetter at dette opprettholdes. - Virksomheten vil bli registrert som særskilt brannobjekt, hvilket medfører tilsyn fra Bergen brannvesen. - Vi kan ikke se av den vedlagte ROS-analysen, eller beredskapsplanen, at det er tatt hensyn til omgivelsene (beboelse og annen næring), ref. forskrift om brannfarlig, reaksjonsfarlig og trykksatt stoff m.m. 14. Vann- og avløpsetaten : Vi viser til anmodning fra Klimaseksjonen om uttalelse til søknad fra Indus Kjemisk Teknisk Fabrikk AS, som driver mottak og behandling av farlig avfall, om flytting av all virksomhet fra Langarekkja 21 til Storaneset 28 i Bergen kommune, samt etablering av forbehandlingsanlegg på samme sted. Vann- og avløpsetaten har følgende kommentarer til den forelagte dokumentasjonen i saken: - Det kommer ikke klart frem av kart vedlagt søknad over området på Storaneset 28 (Vedlegg 9), hvor «skitten sone» er. Det bør lages et bedre kart over området, med blant annet tydelig merking hvor grensene til «skitten sone» er, hvor avrenning fra rent overvann går til (avrenningspiler for hele området), hvor overflatevann infiltreres (gjelder det alle kummene? Infiltreres også forurensing?) hvor oljeutskiller, avløpsledninger og utslippspunkt til offentlig avløpsnett ligger. Er det for eksempel avrenning til tett betongflate nord på området slik kartet viser i Vedlegg 9? Hvor tenker man å pumpe dette vannet (det står «pumpekum for oppsamling» i kartet)? Er overvannsanlegget avmerket i kartet bygget, eller bare planlagt? I korte trekk: bør komme bedre frem hvordan overvann, både rent himmelvann/regnvann og vann fra «skitten sone» fra Storaneset 28 er tenkt å håndteres. - Vi viser til Rapport fra tilsyn ved Indus Kjemisk Teknisk Fabrikk AS fra Fylkesmannen i Hordaland til Indus , Fylkesmannens referanse 2016/ Fylkesmannen fant 1 avvik: Virksomheten har utslipp til vann. Fra tillatelsen går det fram at bedriften ikke skal ha utslipp til vann eller grunn. Vi har registrert at virksomheten har en oljeutskiller tilknyttet offentlig spillvannsnett, og det er ikke kjent hvilke kjemikalier som blir tilført oljeutskiller. Virksomheten har så langt vi kjenner til ikke påslippstillatelse gjennom forurensingsforskriften 15A-4 til å slippe på oljeholdig avløpsvann til offentlig avløpsnett. Vann- og avløpsetaten er ikke myndighet for tilsyn denne typen virksomhet ut over det som gjelder påslipp til offentlig avløpsnett, og bør ikke gi en påslippstillatelse før rette myndighet har vurdert 6

7 og gitt tillatelse til utslipp. Endring av tillatelse må sendes Vann- og avløpsetaten til uttale. Dette bør gjøres uavhengig av om all drift legges til Storaneset 28 eller ikke. - Prosessavløpsvann eller annet avløpsvann utenom sanitært avløpsvann skal ikke ledes til offentlig avløpsnett med mindre vannkvaliteten er dokumentert, og tillatelse til utslipp foreligger. - Det er nevnt i risikovurderinger og søknad at kjemikaliespill ved uhell i/ved behandlingstank (søl, ødelagt emballasje osv.) vil renne på tett dekke til oppsamlingskar, og det vil nyttes absorbenter. Tett dekke forstår vi da som diffusjonstett dekke/oppsamlingskar som står under tak, der overvann ikke tilføres. For søl/uhell som skjer i «skitten sone»/kjøreområde(?) vil søl håndteres med absorbent. Vil absorbent være tilstrekkelig beredskap for alle typer kjemikalier? Hvor oppbevares absorbentene/hvor tilgjengelige er absorbentene? Det skal ikke være avrenningsmuligheter til offentlig avløpsnett for områder der søl/uhell kan oppstå. Det bør heller ikke være avrenningsmuligheter til overvannssystemet, som vi forstår infiltrerer overvann i grunn. - I beredskapsplanen, vedlegg 10, punkt 5 står det «Begrens spredning avskjær dreneringsveier». Søl/uhell bør ikke kunne oppstå på områder som drenerer til terreng/grunn eller til offentlig avløpsnett, jf. kommentar ovenfor. Beredskapsplan, risikovurdering og rutiner må samsvare. - I søknadens pkt. 4 Utslipp til vann, bokstav h, står det i søknad for flytting at «Alt overflatevann fra kjøreområder («skitten sone»?) på Storaneset 28 går i dag til grunn, mens alt overflatevann fra lagringsområder blir samlet opp.» Overflatevann bør ikke kunne ledes til lagringsområder. Et uhell som sammenfaller med en periode med mye nedbør vil raskt bli uhåndterbart ved bruk av begrensede oppsamlingsvolum og absorbent. - I søknadens pkt. 4 Utslipp til vann, bokstav h, står det i søknad for etablering av forbehandlingsanlegg på Storaneset 28 at «Alt overflatevann fra bedriftens kjøreområder går i dag til grunn..» Igjen: Er kjøreområder det samme som «skitten sone»? Vil søl i skitten sone/kjøreområde føre til at forurensing infiltreres i grunn? Dette må klarlegges. Helsevernheten : Avdeling for miljørettet helsevern ved Helsevernenheten uttaler seg som helsemyndighet. Lov om folkehelsearbeid 4.3, pålegger helsetjenesten, gjennom råd og uttalelser, å medvirke til at helsemessige hensyn blir ivaretatt i andre offentlige organers planlegging. Vi viser til brev fra miljøsjef Håvard Bjordal der fagetatene blir anmodet om å gjøre vurderinger som bør inngå i kommunens merknader til Miljødirektoratet. Støv/lukt På generelt grunnlag mottar Avdeling for miljørettet helsevern jevnlig klager fra naboer til bedrifter som gjelder bekymring for ulike utslipp av for eksempel gasser, lukt eller støv. Selv om det ikke er helseskadelige luktutslipp, har vi erfaring med at lukt kan skape engstelse og klager fra naboer. Det bør settes krav til at aktiviteten ikke skal medføre luktplager. 7

8 Transport risiko og støy Vi ser det som en fordel at anlegget flyttes fra Langarekkja til Storaneset fordi dette minsker risikoen for uhell ved transport siden veistandarden er bedre her. Det å samlokalisere de to anleggene vil være en fordel fordi transport mellom de to anleggene vil opphøre. Transport til og fra virksomheten kan øke den generelle støybelastningen for beboere ved Storaneset. Vi kan ikke uttale oss om hvor mye trafikken vil øke i området. Det er ikke opplyst om det vil forekomme arbeid eller transport nattestid, dette vil vi imidlertid fraråde dersom det er mulig å unngå det. Bymiljøetaten : Bymiljøetaten viser til søknad om flytting av mottak og mellomlagring av farlig avfall og gjenvinningsanlegg for løsemidler, samt søknad om å etablere et anlegg for forbehandling av organisk og uorganisk flytende farlig avfall, og anmodninger om faglige vurderinger av søknaden. Området langs sjøen like nord og sør for eiendommen er regulert til friområde i gjeldende plan. I tillegg er et område nord i Arnavågen vist som lokalt viktig område for andefugl i Grønt atlas. Utover dette er det ingen spesielle grøntfaglige registreringer knyttet til eiendommen eller dens nære omgivelser. At Indus flytter all sin aktivitet fra Langarekkja 21 til Storaneset 28, er positivt for Arnavassdraget med tanke på eventuelle uhell/ miljøutslipp, da slike utslipp vil få en større konsekvens fra Langarekkja da denne lokaliteten ligger høyt oppe i Arnavassdraget. Høringsuttalelsen fra tidligere Trafikketaten i 2013, saksnummer , er fortsatt aktuell. I dag har Storaneset delvis fortau, så punktet om fortau kan man se bort fra. Indus må fortsatt beskrive tilkomsten til området, da dette ikke er beskrevet i sakspapirene. Tidligere vurdering: Utdrag fra byrådssak 1375/13 høring om farlig avfall på Storaneset «I tillegg har representanter fra Bergen Brannvesen, Etat for helsetjenester og Klimaseksjonen foretatt en befaring den Dette gav innsikt i den faktiske situasjonen på Storaneset 28, men fordi Storaneset 28 brukes sammen med Langarekkja 21 bør bedriftens søknad vurderes lys av forholdene på begge lokaliteter. Et viktig formål med befaringen var nettopp å se saken samlet og få vurdert hensynet til bla omgivelser, bebyggelse mm, og på dette grunnlag få et inntrykk av totaleffekten av bedriftens virke og grunnlaget for søknaden. Storaneset 28 ligger i et større område regulert for industri, stadfestet , med, plannr Reguleringsbestemmelsene er nokså generelle. For industriarealene omtales bla at virksomhet som er skjemmende for omgivelsene mht forurensning ikke skal tillates, at støy skal holdes på et så lavt nivå at dette ikke sjenerer omliggende boliger og at utendørs lagring bør skjermes. Den omsøkte aktiviteten vil på generelt grunnlag samsvare med arealkategorien industriområde på Storaneset 28. Det bemerkes at søknaden fremstår noe mangelfull. I begrunnelsen for søknaden henvises til forurensningsloven 36-2, dette må åpenbart være feil da 36 omhandler avfall langs offentlige veger 8

9 mv. Bedriftens godkjenningsdokumenter fra KLIF var mangelfulle, og det mangler opplysninger om hvor mye trafikk bedriften genererer og hvordan dette endres hvis alt farlig avfall flyttes til Storaneset 28. Det er laget en risiko- og sårbarhetsanalyse for mellomlagring av farlig avfall på Storaneset 28, men ROSanalysen omfatter bare bedriftens ansatte ikke omgivelsene. En grundig analyse av hvordan bedriftens aktiviteter med farlig avfall kan påvirke omgivelsene ved transport, eventuell brann eller ulykker ansees som viktig hvis farlig avfall skal lagres på lokaliteter omgitt av boliger, stor menneskelig aktivitet og sårbare natur- og miljøforhold. Flere fagetater etterlyser mer informasjon for å gjøre grundigere vurderinger. Trafikketaten etterlyser informasjon om omfanget av ekstern trafikk. Både Vann- og avløpsetaten og Grønn etat savner opplysninger om hva som slippes ut og hvordan dette kan påvirke ytre miljø. Etat for helsetjenester fraråder etablering av denne type anlegg i et så tett bebygget område. Etat for byggesak og private planer viser til at de omsøkte aktiviteter på Storaneset 28 på gitte vilkår samsvarer med arealformålet... Det må likevel bemerkes at det kan være krevende å gjøre en samlet vurdering i saker som berører flere lovverk og fagenheter i kommunen. Selv om hver enkelt vurderer og melder fra om sine fagområder korrekt, kan likevel viktige elementer av helheten mangle. Dette gjelder særlig når foreliggende informasjon er knapp eller mangelfull. Behovet for mer informasjon, samordning og helhetsvurdering var da også viktigeste grunnen til befaring 12. juli. Her fikk også søker anledning til å presentere sin bedrift, og det ble utvekslet informasjon og faglige råd. Befaringen ble av alle oppfattet som nyttig. På samme måte som da SAR søkte og fikk etablere mottak av farlig avfall i Simonsviken på Laksevåg, ble det også i dette tilfelle pekt på at alle hensyn knapt kan ivaretas når det bare søkes og gis tillatelse til mottak og lagring av farlig avfall etter forurensningsloven alene. Slik sett vil dagens regelverk knapt ivareta alle aspekter ved farlig avfall tilstrekkelig. I SAR-saken på Laksevåg ble KLIF derfor på grunnlag av anmodning fra Bergen Brannvesen anmodet om å foreligge saken også for Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) før endelig vedtak ble fattet. I prinsippet gjelder dette også for denne saken, men gruppen som var på befaring mener likevel at omfanget av farlige stoffer her ligger under det som omfattes av storulykke-formskriften. Imidlertid er flere av de aktuelle stoffene er både giftige og brannfarlige. Behandling av farlig avfall må også vurderes i forhold til bl. Plan- og bygningslov, Folkehelselov m.m. På befaringen ble det bl. påpekt og anbefalt at alt farlig avfall burde lagres på fast dekke slik av eventuell avrenning kan kontrolleres, at opplysninger om trafikkmengde mangler og at hensynet til omgivelsene best kunne ivaretas ved å følge mønsteret i KU-vurderinger. I sum vil dette trolig best kunne ivaretas ved at en uavhengig 3. part gjennomgår og utreder alle aspekter ved saken. Hvis Indus Kjemisk Teknisk Fabrikk AS deretter også dokumenterer at dette etterleves, mener befaringsgruppen at en flytting av bedriftens aktiviteter til Storaneset vil representere en sikrere måte å håndtere farlig avfall på en dagens forhold der mye foregår på Langarekkja. Sistnevnte lokalitet ligger strengt tatt utenfor det denne saken omhandler, men det er åpenbart at særlig vegstandarden inn til Langarekkja er uegnet. Bedriftsrepresentanten opplyste også at de sist vinter hadde hatt et uhell med lastebilvelt her. Utdrag fra tidligere høringsuttale, byrådssak 1265/11, som belyser prinsipielle sider ved å legge behandling av farlig avfall nært opp til bebyggelse Her er et annet eksempel som belyser problem mottak av farlig avfall på industriområde på Laksevåg i

10 «Bergen kommune ser positivt på at det utarbeides konsekvensutredningsprogram for SAR AS Bergen og slutter generelt opp om tilsendte forslag. Vår uttalelse fremkommer i dette vedtak med påfølgende saksutredning, samt i tidligere uttalelse, vedtatt av byrådet , sak Den korte avstanden mellom bebyggelse og ny virksomhet på et gammelt industriområde skaper spesielle utfordringer og frykt for eksplosjon, brann og luftforurensning hos naboene. Konsekvensutredningen bør belyse alle relevante samfunnsforhold, herav å gi en grundig vurdering av hvordan tillit og kontakt mellom beboere og industri skal ivaretas som et viktig grunnlag for trivsel og gode driftsforhold.»