Avblomstringstid? Raen og Øyvind Eide

Transkript

1 Les også: Kunstnaren Letu, s. 4 En frodig oase, s. 6 Byggmester Bob er på plass, s 12 Nytt om rekrutering, s. 13 Intervju med Øyvind Eide, s. 15 Det sanne lys, som opplyser hvert menneske, var i ferd med å komme til verden Joh 1,9 Redaksjonsteam: Silje Lunden Gotehus sljens@hotmail.com Klaus-Christian Küspert nmsethio@ethionet.et Avblomstringstid? Det er spennende for oss unge å få besøk av tidligere misjonærer som deler sine erfaringer med oss og som kan sette forhold inn i perspektiv. De siste ukene har vi i så fall vært heldige. Gudrun og Johannes Austgulen, John Gunnar Klaus-Christian Küspert, Raen og Øyvind Eide Representant var innom, og vi kunne lære mye om hvordan alt begynte nede i Blånildalen eller i Begi Gidami området. Ikke alt jeg fikk høre var like oppmuntrende. Johannes Austgulen slår fast etter flere befaringer til Sirba-området tidligere i år: Det er dessverre et faktum at blomstringstiden er gått over til å bli en avblomstringstid. Vi har liten grunn til å tvile på Johannes sine vurderinger. Det har vært en fantastisk blomstring av evangeliseringsarbeidet fra midten av 90-tallet med kor og ungdomsgrupper, nye prekensteder hvert år, med dåp og konfirmasjon av hundrevis av unge og voksne osv. Det var en tid med stor optimisme og engasjerte medarbeidere nordmenn, gumuz og oromo. I tillegg til evangeliseringen var det Addis Abeba, nr et utstrakt utviklings- og helsearbeid nede i dalen. Nå er det stille i det glovarme lavlandet hvor Blånildalen bøyer nordover på sin vei mot Sudan. Nå er det stille i det glovarme lavlandet hvor Blånilen bøyer nordover på sin vei mot Sudan. Misjonsstasjonen og husene som ble bygget i forbindelse med utviklingsprosjektet er forlatt, og i klinikken som ble overlevert til staten, sitter det en ensom sykepleier uten medisner som venter på kunder. De to evangelistene, Ayele Jirata og Ofga a Osana, som er igjen ved Boka-elva klager over at de aldri får besøk av noen prest etter at den eneste presten i hele Sirba-området forduftet. Det sies at menighetene krymper og det blir mindre og mindre kristne aktiviteter i landsbyene omkring. Er det noe som er i ferd med å gå galt eller er vi bare inne i en konsolideringstid etter en tid med rask vekst? Svaret er både og. Mens menighetene på høylandet har en historie på over hundre år bak seg og er tett knyttet til Artikkelen fortsetter på neste side Postadresse: Norwegian Mission Society P.O.Box 5552 Addis Ababa Ethiopia Besøksadresse: Norwegian Mission Society Kebele 09/10, Yeka sub-city Kasanchis, Addis Ababa Ethiopia Gumuz-landsby mellom Koncho og Sirba i Western Synod

2 forts. fra forrige side en vel-organisert kirkelig struktur dominert av majoritetsfolket oromo, er gumuz-menighetene i dalen unge og fremdeles usikre, og det er mangel på gode ledere. Gumuz er fremdeles ensbetydende med utkant og eksotisk, et marginalisert folk andre ser ned på. Videre ser det ut som om synodeledelsen i Bodji er lei av vedvarende problemer der nede. Det forventes at menighetene fungerer på samme måten som andre steder i synoden og følger retningslinjer for god forvaltning noe som er svært vanskelig med en fattig befolkning som har lite eller ingen forståelse for administrative rutiner. Opprettelsen av ny synode i Mendi midt imellom Bodji og Sirba parish, gjør situasjonen ikke enklere ; den følte avstanden fra Bodji til Sirba har blitt enda større, og gløden fra synodeledelsens side til å investere i området virker svært begrenset. Skal vi så på sikt avslutte engasjementet blant gumuz Sirba? Etter over 40 år med vellykket evangelisering er det kanskje Vekst på leirføtter? Tekst og foto: Klaus-Christian Küspert, nmsethio@ethionet.et Det er spennende dager for Gemer Jote dennye midlertidige parish leader i Sirba parish i Blånildalen! Gemer er i tjueårene og bor nå i Koncho, kommunesenteret i Sirba Abaya Woreda i regionalstaten Benishangul Gumuz. Han er Gumuz som de fleste i området og stammer fra Aranguma, 5 timer til fots fra Koncho. Gemer er gift med Chaltu og de har en sønn, Etebìa. Etter mange år med stor kirkevekst, mange døpte og et raskt økende antall prekenplasser er tiden inne for en konsolidering av strukturen for å bygge opp et ansvarlig og velutdannet lederskap. rimelig at menighetene i dalen endelig burde kunne klare seg selv? Målet må være å bidra til selvstendighet, ikke å skape avhengighet på ubestemt tid. På den andre siden: Gumuz er ikke oromo, Blånildalen ikke høylandet. Det som til nå er bygget i Blånildalen er langt fra stabile kirkelige strukturer, og gumuz-folket har langt igjen før de som likeverdige partnere får sitte ved bordet med de andre. Etter en lengre tid med suksessfullt arbeid for å bygge gode forvaltningsstrukturer på synodenivå, er tiden muligens igjen inne til å se mer på det lokale nivået igjen. Ellers kunne vi risikere at det som ble bygget gjennom generasjoner brytes ned igjen. NMS har et spesielt kall til å drive evangeliserings- og bistandsarbeid blant gumuz og andre marginaliserte folk i vest. Vi er oss dette ansvaret bevisst og vil jobbe imot en avblomstringstid i Blånildalen. Klaus-Christian Küspert, nmsethio@ethionet.et hviler på skuldrene hans. Eksemplet sier samtidig noe om den prekære situasjonen i Sirba parish og andre deler av Blånildalen og muligens også i det nye Metekel-området. Etter mange år med stor kirkevekst, mange døpte og et raskt økende antall prekenplasser er tiden inne for en konsolidering av strukturen og for å bygge opp et ansvarlig og velutdannet lederskap. Vi kan hjelpe med stipend og kan til en viss grad gi trening, men hovedansvaret ligger på den lokale kirka. Videre tar NMS utfordringen på alvor og rekrutterer nye evangelistmisjonærer til dalen. Evangeliseringsprosjektet som startet i ny fase i 2011 vil legge enda større vekt på capacity building for at veksten ikke skal stå på leirføtter. FAKTA Prosjektnummer: Prosjektnavn: Gi evangeliet videre i Blånildalen Prosjekter inkludert: Evangelisering i Agalo/ Kemeshi Sirba Abaya Asosa: Evangelisering i Metekel: Gemer har gått ett år på bibelskolen i Mendi etter fullført tiende klasse; deretter ble han evangelist i hjembygda Aranguma. Når jeg gratulerer ham med utnevnelsen til parish leader for Sirba parish med over 10 menigheter under seg, ler han og rister samtidig på hodet. Han skynder seg til å forklare at dette bare kan være en midlertidig ordning i en overgangsperiode etter at tidligere parish leader stakk av på grunn av økonomiske misligheter og til en ny prest er på plass. Gemer er ydmyk nok til å innse at det å være parish leader etter bare ett år på bibelskolen er vel store sko. Men hva annet skal han gjøre? Han må holde det gående etter beste evne og håpe og be at synoden i Bodji snart finner noen som har forutsetninger og kall til å lede Sirba parish. Vi håper og ber sammen med Gemer og ønsker ham lykke til med det tunge ansvaret som Side 2 Gemer Jote, Evangelist i Aranguma, for tiden fungerende parish leader i Sirba Abaya parish Kemeshi ungdomssenter: Prosjektansvarlig: Qes Negusse Endalew Prosjektrådgiver: Klaus-Christian Küspert (vikar) Hovedmål: Evangelisering, utdanning og kirkebygging i Blånildalen og Metekel med hovedfokus på Gumuz og andre marginaliserte grupper.

3 Sammen om språkarbeid blant minoritetsgrupper Tekst: Klaus-Christian Küspert, Foto: Sonja Küspert: Samarbeidsavtalen mellom SIL Etiopia ved Language Director Mike Bryant og NMS Etiopia er nå underskrevet språkarbeidet i Mao området lengst vest i Wollega kan begynne! Partnere fra kirkens side er Qes Wakgari, leder for misjon og teologi i Begi Gidami Synode og Mr. Gallo Aylate som leder Language Development Ministry ved Mekane Yesus Head Office. Lingvistene ved SIL la fram en interessant og detaljert fremdriftsplan for arbeidet. De ønsker å starte med forskning i to områder i synoden, og på tre eller fire eller fem språk: Kwama, Komo og Gwama i Tongo Special Woreda i Benishangul Gumuz regionalstaten, og Seze og Hozo, to hittil fullstendig ubeskrevne språk fra Dabus-svampene mellom Begi og Nedjo. Grunnlagsforskningen blir gjennomført av forskere fra Etiopia, USA og Nederland, mens synoden bidrar med å knytte kontakt til informanter gjennom sitt lokale nettverk. Mr. Gallo fra EECMY Head Office vil følge opp arbeidet og samle forskningsresultatene for senere avgjørelser angående mulig bibeloversettelse. For meg som lingvist er dette arbeidet spesielt interessant, og jeg håper å kunne bidra både faglig og administrativt. Målet er at vi ved slutten av året har en solid faglig oversikt over språkforholdene i området både grammatisk og sosiolingvistisk -, og i neste skritt kan begynne med å velge ut ett eller flere språk som kan utvikles som undervisnings- og kirkespråk. Og så håper jeg arbeidet fra første stund bidrar til å gi disse menneskene en stemme og hjelper dem å bygge stolthet over eget språk og kultur. Forresten: Det ser ut til at fagfolk ikke lenger snakker om Mao i det hele tatt. Det er et ord med nedsettende betydning som brukes av oromo om den svarte lavlandsbefolkningen som inntil nylig ble brukt som slaver eller har levd av jakt og svijordbruk i vanskelig tilgjengelige områder. FAKTA Prosjektnummer: Prosjektnavn: Gi evangeliet videre i Begi Prosjekter inkludert: Mao Evangelism Outreach Part 1: Mao outreach follow-up Part 2: Mao Komo language development Ansvarlig: Qes Wakgari Buruse Women outreach project Ansvarlig: Qes Workinesh BGS Scholarship fund Ansvarlig: Qes Wakgari Buruse Prosjektrådgiver Klaus-Christian Küspert Hovedmål: Evangelisering og utdanning i Begi Gidami Synod med hovedvekt på kvinner og marginaliserte grupper; språkarbeid blant Mao og Komo folket To Mao-damer fra Tongo området med øks på vei mot skogen. Det blir spennende å finne ut hvilket språk de snakker det er lite sannsynlig at de ville kunne kommunisere med hverandre. Drømmen er at barna eller barnebarna deres vil få grunnopplæring og få høre evangeliet på morsmålet sitt og at folket og språket deres får et navn de kan være stolte av! Side 3

4 Kunstnaren Letu Tekst og foto: Aslak Gotehus, Side 4 FAKTA Prosjektnummer: Prosjektnavn: Western Ethiopia Integrated Environment and Food Security Program Prosjektperiode: NMS-rådgiver: Silje L. og Aslak Gotehus Programkoordinator: Midlertidig: Gemechis Gudina Hovedmål: Å øke matvaresikkerheten på landsbygda i Vest- Etiopia for mennesker Annen informasjon: Programmet består av de tidligere integrerte landsbyutviklingsprosjektene i Beghi-Gidami, Bikilal, Bodji og Nonno Letu i sjefsstolen Navn: Letu Kumera Alder: 33 Sivilstatus: Gift, har ei dotter på 5 år Utdanning: Agronom, er nå i ferd med å fullføre bachelorgrad i sosiologi ved sida av jobben. Stilling: Prosjektleiar for Bikilal Integrated Food Security and Environmental Rehabilitation Development Project (BIFSERDP) utanfor Gimbi, ein del av NMS sitt landsbyutviklingsprogram i vest-etiopia Letu hadde vore tilsett i det offentlege i åtte år då ho i 2006 fekk ei stilling i det då nyoppstarta landsbyutviklingsprosjektet i Bikilal. I den fyrste fasen av prosjektet jobba ho som koordinator for kooperativ etablert av prosjektet. Då prosjektet starta opp si andre fase i 2010, var det med Letu i leiarstolen. Korleis er det å vera prosjektleiar for eit så stort og omfattande prosjekt som BIF- SERDP? Bra! Stillinga mi gjev meg høve til å trene opp potensialet mitt, spesielt når det gjeld koordinering og å ta avgjersler. Jobben min har òg gjeve meg mykje variert og verdfull erfaring, ikkje minst gjennom alle dei ulike menneska eg møter som gjev meg ny kunnskap. Det er sjølvsagt mange utfordringar i ein jobb som denne, men det finst ingen jobb utan utfordringar. Alt i alt veg fordelane mykje tyngre enn ulempene. Det viktigaste for ein prosjektleiar er heile tida å vera på offensiven og i førekant av det som som skal gjennomførast. Eg må tenkje, planleggje og jobbe etter planane mine. Når eg legg ein god plan og klarar å fullføre planen som planlagt, er det tilfredsstillande. Elles er både det faglege og kreative viktig for ein leiar. Prosjektleiing er ein kunst. Vegetasjonsdekket aukar, talet på termittar er redusert og landbruksproduksjonen er auka Som andre bistandsfolk er eg opptatt av resultat, og eg er difor nysgjerrig på kva Letu ser som dei viktigaste forandringane prosjektet har oppnådd i Bikilal? Då prosjektet starta opp for fem år sidan var mykje av området heilt degradert, jorda låg raud og bar utan vegetasjon. Gjennom termittbekjemping, områdevern, skogplanting og vern av jord og vatn, ser me no store og langsiktige endringar. Vegetasjonsdekket aukar, talet på termittar er Alemnesh i sin egenproduserte leirstol LES MER: Silje & Aslak skriver om arbeid og hverdag på: siljeogaslak.blogg.no

5 redusert og landbruksproduksjonen er auka. I tillegg har folket fått betre tilgang på reint vatn. Det som òg utmerkar seg er etableringa av kooperativ i lokalsamfunnet, spesielt dei for kvinner. Frå å ha null kapital har desse kvinnene gjennom sparing gradvis bygd opp ein stor utlånsressurs som gjev kreditt til medlemene. Dessutan handlar ikkje dette bare om å gje kvinnene betre økonomi, like viktig er det at dei blir i stand til å vera med å ta avgjersler og styre i heimen og lokalsamfunnet. I fylgje lokale myndighetar har me gjort det dei ikkje maktar, og både dei og eg er glade over å sjå desse resultata. Innbyggjarane sjølve påpeikar at det viktigaste ikkje er utstyret dei har fått av prosjektet, men kunnskapen, eller softwaren, som dei kallar det. No er dei i stand til å jobbe med sine eigne problem. Sjølv er Letu mest stolt av to ting: 1. Korleis kvinnene har fått forandra posisjon i samfunnet. I starten kom dei ikkje på møter, og hvis dei kom, sa dei ingen ting. No er dei med på å leie lokalsamfunnet. 2. At innbyggjarane no forstår sine eigne problem og jobbar for å løyse dette med eigeninnsats. Korleis er det å vera kvinne i din posisjon og kva trur du det tyder for andre kvinner rundt deg? Eg føler ikkje at eg er kvinne eller mann. Eg opptrer som ein person, og har difor ikkje hatt nokon problem med dette så langt. Forgjengaren min var den fyrste kvinnelege prosjektleiaren av dette slaget i Mekane Yesus-kyrkja. Hadde ikkje ho vore der, hadde ikkje eg vore her eg er i dag. Eg samarbeida med ho heile vegen, og ho fekk sett fokus på komponentar som gjaldt kvinnene. Ein mann hadde ikkje sett det same. Kvinner og menn tenkjer ulikt og ser ulike ting. Eg ser ingen ulempe ved å vera kvinne i min posisjon. Eg trur òg at andre kvinner kan bli oppmuntra av å sjå på meg, f.eks. den kvinnelege delen av prosjektstaben som no ønskjer å oppgradere deira ferdighetar. Eit anna eksempel er skulejentene som stimlar rundt meg når eg er ute i felt. Dei uttrykkjer tydeleg at dette er noko dei likar. Aslak Gotehus, rådgiver Eg føler ikkje at eg er kvinne eller mann. Eg opptrer som ein person, og har Avslutningsvis har Letu følgjande melding til gjevadifor ikkje rane der oppe i Norge: Hvis nokon frå Norge kjem hatt nokon på besøk til Gimbi, skal eg vise dei rundt i prosjekt- problem med området og dekkje alle kostnadar her i byen! dette så langt. Evalueringsteam og mannelige kollegaer i kamp om å få best bilete og video av dei tøffe kvinnene Side 5

6 En frodig oase Tekst og foto: Sonja Küspert, Prosjektet helhetlig utvikling i Begi har åtte vanndrevne kornmøller rundt om i synoden. Disse gjør livet til mange kvinner lettere, sparer miljøet og gir inntekter til synoden. Dette er penger som kan brukes til viktige oppgaver, og dermed støtte oppdraget om å gi evangeliet videre i et om området, hvor kristendommen er i minoritet. De møter kvinner fra andre områder, hører nytt og får et større sosialt nettverk. I desember besøkte jeg sammen med prosjektlederen Ato Tadesse en av disse vannmøllene. Mølla er omgitt av mange frukttrær og en grønnsakshage ligger ved siden av. Det er fredelig og forholdsvis stille, siden turbinen blir drevet av vann og ikke en bråkete dieselmotor. Der møtte jeg mange kvinner. Jeg intervjuet tre av dem, for å høre litt hva de synes om mølla. De het Abaru, Martha og Alamnesh. To er gift og har familie, mens Alamnesh er singel. Martha forteller at hun før i tida brukte en annen tradisjonell mølle, men etter at den var ødelagt var hun nødt å gå til en dieseldreven mølle. Men nå er hun glad for å kunne gå til denne mølla. Alle tre liker å komme til mølla, som de besøker ukentlig. For det første er det minst halvparten så dyrt å male kornet her, for mange kvinner er det kortere vei til denne mølla og noe de setter stor pris på og gjør dem glad er at det er så fin natur og miljø rundt mølla og at det er så fredelig der. De bruker en halv dag for å gå til mølla og male kornet. Mange vasker også klærne sine i elva. De møter kvinner fra andre områder, hører nytt og får et større sosialt nettverk. Alle kvinner fra området kan komme til mølla, uavhengig av hvilken religion eller folkeslag de hører til. På nyåret hørte jeg at mange dieseldrevne møller måtte slutte sin virksomhet, siden diesel ble for dyrt. Heldigvis finnes de vanndrevne møllene fremdeles, ellers måtte kvinene male kornet igjen tradisjonelt, noe som er veldig arbeidskrevende og slitsomt. FAKTA Prosjektnummer: Prosjektnavn: Helhetlig utvikling i Begi Prosjektperiode: Prosjektleder: Tadesse Terefe Hovedmål: Prosjektet har tre hovedkomponenter: Bygging av vanndrevne kornmøller, stipend til videreutdanning og planteskoler for produksjon av nytteplanter. Martha, Alamnesh og Abaru Side 6

7 Community conversation group Tekst og foto: Sonja Küspert, FAKTA Prosjektnummer: Prosjektnavn: Kamp mot HIV/Aids/ A positive life Prosjektperiode: NMS-rådgiver: Sonja Küspert Prosjektleder: Adamu Lencha Hovedmål: Å gi hjelp og støtte til folk som er HIV positive eller har AIDS Å gi hjelp til foreldreløse- og sårbare barn Øke samfunnets bevissthet om nødvendigheten av å forandre atferd Kapasitetsbygging i synoden. Sonja Küspert, rådgiver I slutten av desember 2010 var jeg med på noe spennende og givende. Sammen med Adamu besøkte jeg en Community conversationgruppe (CC). Etter å ha kjørt ei stund de siste kilometerne på en vei som CC har laget - kom vi fram. Utenfor kirka satt mange mennesker og ventet på oss: Kvinner, menn, unge og gamle. I begynnelsen var de 50 medlemmer, men nå er de tredoblet og gruppen vokser. Alle kan være medlem uavhengig av trostilhørighet og kjønn. Alle er testet for HIV/AIDS to ganger. En person fra prosjektet veileder gruppen. De snakker om nærmiljøet, problemer folk har og hvordan det kan løses. Nødvendige beslutninger blir tatt og satt ut i live. En kvinne framhevet at via CC fikk de empati for syke og nødlidende, kvinner er inkludert og de ikke bare snakker, men handler også. Mange kom med vitnesbyrd om hvordan de hadde fått sine liv forandret på grunn av CC. En ung, opprinnelig frisk, mann fikk lammelse i høyre arm og med dette handikapet var det svært vanskelig å mestre livet. Han er gift og har en liten gutt. CC bygde et nytt hus for den unge familien, støttet dem med mat og klær, og for at de skal stå på egne bein har de dyrket åkeren rundt huset deres. Mannen trenger fortsatt hjelp til å skaffe medisin, men er berget fra den største nøden. En eldre kvinne, som bodde i et hus uten tak, fikk seg et nytt hus og også her stilte noen opp med okser, slik at hennes land ble pløyd. Nå er hun selvberget Gud være lovet! En svært kortvokst kvinne hadde et forferdelig liv, men kan nå leve verdig. Hun er foreldreløs og en gang ble hun voldtatt av flere menn, ble gravid og fikk en sønn. Livet hennes var svært vanskelig. CC har nå bygget et hus for dem, betaler skolegangen for den 12 år gamle sønnen og hun er integrert i miljøet. En eldre mann forteller at han i tre år var sengeliggende, uten å være i stand til å stå opp alene. Så kom CC inn i bildet. De ga mannen penger til å gå til legen, de besøkte ham hver dag, ba for han. De kom med okser og frø og dyrket åkeren hans. Nå kan han, med støtte fra CC, leve et bedre liv. Han takket Gud og til slutt sto han opp og understreket på den måten at han har det mye bedre nå. Til sammen har gruppen bygd seks Mannen med lammelse hus noen stilte med materiale, andre med arbeidskraft og noen gav penger. Det må sies at standarden på hus selvfølgelig ikke er slik den er i Europa, de er heller som enkle hytter. Gruppen støtter også skolegangen til seks barn. CC samler inn penger hver gang de har møte og selv om folk har lite, så gir de. De vet også at hvis de skulle rammes av en ulykke, så vil de få hjelp av gruppen. Med slike grupper helst over hele kloden kunne mange mennesker fått et bedre, et verdig liv. De ville være spesielt viktige i land, hvor man ikke finner det statlige nettverket, Med slike grupper helst over hele kloden kunne mange mennesker fått et bedre, et verdig liv. som fanger opp mennesker i spesielt vanskelige situasjomer. Men også i Norge kunne slike grupper utrette mye, ikke minst på det sosiale nivået. Vi lever ofte i en kald og ensom verden. Side 7

8 Prosjektet i Blånildalen ny treårs periode Tekst og foto: Sonja Küspert, sonjakuspert@gmail.com Etter litt over et år i Agalo Meti kan vi nå fortsette med arbeidet vårt blant beboere nede i Blånildalen, de fleste av dem er Gumuz. DASSC-lederen i Bodji, Mr. Senbeta, og hans medarbeidere har jobbet hardt og har gjort en stor innsats og dette vistes tydelig på alle tre sektorer kunne vi se framgang. På dette grunnlaget skal vi fortsette og derfor dro vi til Agalo, for å ha et styremøte med alle partnere de ansvarlige fra de tre sektorene fra kommunen, presten Qes Dinka og en bonde, som representerte bondekollektivet. Turen startet grytidlig og vi opplevde en fin soloppgang, mens vi kjørte ned i dalen, på en ganske bra, men svært støvete og svingete vei. Før vi hadde selve møtet dro vi til elva, hvor kollektivet hadde den nyinnkjøpte vannpumpa. Det var fint å se hvor grønt det var nå i den tørre tida, hvor alt er dødt og brunt. Men å jobbe som en bonde også i denne årstida og med et nytt redskap treng- er litt tilvenning. Til tross for at kollektivet fikk både et stort område og mange forskjellige frø, lå nesten halvparten av område brakk og ikke alle slags frø ble brukt. Siden Gumuz tradisjonelt ikke er bønder, trenger de litt mer tid til å venne seg til nye arbeidsmåter og innsats. Forhåpentligvis hjelper det med mer opplæring, slik at de kan utnytte effekten av en vannpumpe bedre i framtida. Selve møtet hadde vi ute, i skyggen av et tre. Det er allerede ganske varmt nede i dalen. Siden ikke alle ansvarlige fra kommunen kunne komme, var det mer et informasjonsmøte enn et styremøte. Men det var nyttig og bra og i mai skal vi komme tilbake og ha det første ordentlige møtet. Tilbake i Bodji i gjestehuset tok jeg meg en grundig dusj etter en varm og støvete dag vannet var brunt fra all støvet fra kjøringa og skjorta mi var mer brun enn hvit. FAKTA Prosjektnummer: Prosjektnavn: Landsbyutvikling i Blånildalen Prosjektperiode: NMS-rådgiver: Sonja Küspert Prosjektleder: Senbeta Gemechu Hovedmål: Å hjelpe befolkningen i og rundt Agallo Meti til sosial og økonomisk utvikling. Sonja Küspert, rådgiver Selve møtet hadde vi ute, i skyggen av et tre. Det er allerede ganske varmt nede i dalen. En kvinne henter vann i elva Side 8

9 Bønneemner m.m. Det er nå slutt på at vi sender ut separate bønnebrev fra NMS. Bønneemnene inkluderes derfor i Ny Blomst. Be for: Prosessen med å utvide arbeidet for kvinners rettigheter Nye, gode ledere for arbeidet i Blånildalen. Ny glød fra kirkens side til å drive evangeliserings- og bistandsarbeid blant gumuz-folket. At NMS måtte lykkes med sitt engasjement i å bygge gode strukturer som sikrer arbeidet i området. Kristne i Jimma som har opplevde at kirker og hjem ble brent i mars. At Gemer (se s. 2) får kraft og utholdenhet for det store ansvaret han har fått. For nye prester og andre ledere for arbeidet i Blånildalen og i Metekel. Ar rekrutteringen av ny NMS misjonær som rådgiver for arbeidet blant gumuz måtte bli vellykket. Et vellykket samarbeid mellom SIL, NMS og EECMY. At vi lykkes med å rekruttere gode fagfolk som klarer å gjennomføre dette vanskelige arbeidet i svært avsides områder. At folkegruppene i Begi-Gidami samarbeider med språkforskerne og forstår ar dette arbeidet vil gi dem mange fordeler Visste du at? Visste du at det er mindre 3 grader forskjell i gjennomsnittstemperaturen for varmeste og kaldeste måned i Addis Abeba? Kaldest er det i desember med ca. 15,5 C i døgngjennomsnitt, varmest i mai med ca. 18 C. Det er i desember at nettene er kaldest med gjennomsnittlig 8 grader og varmest om natten er de i mai med over 12 grader i gjennomsnitt. De varmeste gjennomsnittlige dagtemperaturene er i mars med nesten 25 grader, kaldest om dagen er det i juli og august med bare litt over 20 grader. Forvirrende? Tydeligere blir det når vi sammenligner temperatur og nedbør. Mens det fra november til januar er svært tørt med kjølige netter og forholdsvis varme dager med mye sol, er det i hovedregntiden fra juni til september heller kjølig og grått om dagen, men mildt om natta. Gjennomsnittet blir omtrent det samme, og det føles som om det er norsk sommer året rundt i Addis: det er alltid behov for en lett genser! Klaus-Christian Küspert, nmsethio@ethionet.et Side 9

10 Møtet med Ainalem og Qonjite Tekst og foto: Sonja Küspert, Ved et besøk i Begi fikk jeg anledning til å møte to kvinner som hadde uterus prolaps og som fikk hjelp fra prosjektet. Uterus prolaps eller livmorfremfall betyr at livmora og skjedeveggene glir nedover fordi støttevevet i bekkenet er blitt svekket. Når det bare er et svakt fremfall er symptomene ikke så sterke, men ved et sterkt fremfall lider kvinnene veldig mye, har smerter hele tida og kan ikke ha et normalt liv lenger. Ainalem er ei 45 år gammel muslimsk, gift kvinne, som har fem barn. Etter fødselen av siste barnet fikk hun et veldig kraftig prolaps; hele livmora var utenfor kroppen. Hun hadde store problemer med alt, kunne nesten ikke arbeide, ikke sitte og sov dårlig siden hun hadde smerter hele tiden. Hun fikk ikke hjelp av nærmiljøet, men mannen og de to eldste barna gjorde en god del av husarbeidet. Hele to år slet hun seg gjennom livet, til hun hørte Ainalem Side 10 fra en annen kvinne i nabolaget, som selv ble hjulpet, at hun kunne få hjelp fra fistulaprosjektet. Hun ble kjørt til sykehuset i Aira, ble operert og er nå helt frisk. Sonja Küspert, rådgiver Hele to år slet hun seg gjennom livet til hun hørte fra en annen kvinne ( ) at hun kunne få hjelp fra fistulaprosjektet. Qonjite er ei 50 år gammel kristen, gift kvinne, har født ni barn, hvorav sju fremdeles lever. Ved siste fødselen, for 13 år siden, fikk hun en svak uterus prolaps, som de følgende seks årene ikke førte til store problemer. Men med årenes løp og det tunge arbeidet som er vanlig for etiopiske kvinner bære ved, hente vann ble fremfallet større og større. 13 år etter siste fødselen ble hun operert og er frisk igjen. Også hun fikk høre om mulig hjelp fra prosjektet via en annen kvinne og via menigheten. FAKTA Prosjektnummer: Prosjektnavn: Mor/barn-helse Prosjektperiode: NMS-rådgiver: Sonja Küspert Prosjektleder: Bodji: Jeritu Berhanu Begi: Diribe Tesfa Hovedmål: Å hjelpe kvinner med fødselsskader til et verdig liv Etter operasjonen trengte begge kvinnene ei lengre hviletid, som de fikk på helsesenteret i Begi. Nå får begge kvinnene mer hjelp fra familien til det tunge arbeidet, som kreves daglig. Qonjite

11 En søknad blir til Tekst og foto: Silje Lunden Gotehus, For ett års tid siden skrev jeg en e-post til NMS Norge: Er det mulig å utvide arbeidet med kvinners rettigheter, slik at vi kan få et program som dekker flere synoder? Ja, det kan være en god idé, sto det i svaret, men husk at initiativet må komme fra grasrota. Den biten var ikke vanskelig! Mange synoder hadde allerede etterspurt kvinneprosjekter. Kvinnene satt forholdsvis tause og hørte på at deres sak ble diskutert. Silje Lunden Gotehus, rådgiver I januar i år hadde vi første workshop en i Bodji, for å starte arbeidet med en søknad til Bistandsnemnda. Rundt tretti mennesker var samlet i møtesalen; synodepresidenter, administrasjonsledere og sekretærer fra kvinneavdelinger. For en seier! Her satt synodelederne og snakket om kvinners rettigheter og hvordan kirken, samfunnet og familiene kunne forandres til det bedre for kvinnene. Samtidig så jeg ironien i at det først og fremst var mennene som snakket. Kvinnene satt forholdsvis tause og hørte på at deres sak ble diskutert. Jeg innså mer enn noen gang at vi har en utrolig lang vei å gå! Seks synoder er involvert i søknadsprosessen og alle har nå skrevet sitt bidrag til en programsøknad. Hele fundamentet for arbeidet er samarbeid og å dra nytte av de gode erfaringene vi har fra arbeidet med kvinners rettigheter i Vestre Synode. Prosjektleder Jeritu deler raust ut erfaringer og råd og interessen for det hun forteller er stor. Nå gjenstår arbeidet med å sveise alle tankene, diskusjonene, prosjektdokumentene og budsjettene sammen til en søknad. Kalenderen har begynt å rase fremover mot den datoen som får magen min til å danse samba: 15. april: Frist for innlevering av ny søknad til NMS. FAKTA Prosjektnummer: Prosjektnavn: Kvinners rettigheter, Western Synod Prosjektperiode: NMS-rådgiver: Silje Lunden Gotehus Prosjektleder: Jeritu Berhanu Hovedmål: Fremme kvinners rettigheter innad i kirken og i lokalsamfunnet. Jeritu viser vei Side 11

12 Byggmester Bob er på plass Tekst: Klaus-Christian Küspert, foto: Silje Lunden Gotehus, 17. februar kunne vi ta imot Svein Bjelland, gårdbruker, snekker og pensjonist fra Jæren. Svein, som har erfaring som misjonær fra ulike land i Afrika og Asia, skal i noen måneder fungere som fagvolontør ved NMS Etiopia. Hovedoppgaven hans er rehabilitering av NMS-gjestehus og misjonærboliger i Wollega. Hvis det blir anledning til det skal han også assistere vestsynoden med diverse byggeforetak som kirken i Metekel og ungdomssenteret i Kemeshi i Blånildalen. Svein har allerede en første befaring sammen med Sonja bak seg og kom tilbake med en lang liste av arbeidsoppgaver. Førsteprioritet har boligen til Silje og Aslak i Gimbi hvor fremfor alt kjøkkenet trenger forbedringer. Den største oppgaven blir imidlertid rehabilitering av tidligere misjonærbolig i Bodji som ønskes brukt til ny teologisk rådgiver i vestsynoden som kommer til Etiopia i begynnelsen av Det er ikke mangel på oppgaver, og vi takker Svein for å ha påtatt seg jobben og ønsker ham lykke til! Svein har bred internasjonal erfaring: Liberia, , jordbruksrådgiviver (men i praksis også mye vedlikeholdsarbeid) for Metodistkirken. Kamerun, og , evangelist misjonær for NMS. I tillegg var han ute i forbindelse med kirkebygging, i noen kortere opphold i 2007 og Aserbajdsjan, , jordbruksrådgiver for Normisjon. Svein Bjelland i aksjon i Gimbi. Nå er overskapene på plass på kjøkkenet og her er Svein i gang med å lage understellet til den nye kjøkkenbenken Side 12 Svein ankommer Gimbi med verktøy, ma-

13 Årets CMCR møte: En seier for kvinner i kirken Tekst og foto: Klaus-Christian Küspert, nmsethio@ethionet.et februar var det årets CMCR-møte det store samarbeidsmøtet mellom EECMY og partnerorganisasjonene. I tre dager samles det ca. hundre deltakere ved Gudina Tomsasenteret i Addis Abeba kirkeledelsen, ledere fra alle 22 synoder i EECMY og representanter fra partnerorganisasjonene i Europa og Amerika for å drøfte teologiske og organisatoriske spørsmål. I år var temaet be transformed by the renewing of your mind, Rom. 12,2 som ble drøftet i plenumsforedrag og gruppediskusjoner. Hovedspørsmålet var hvordan kirken og den enkelte kan leve et mer troverdig og sant kristent liv i et samfunn i forandring. En sak som igjen presset seg frem selv om det ikke sto på dagsorden var kirkens holdning til homofilt samliv. EECMY gjentok sin tydelige holdning i dette spørsmål og gjorde det klart at her var det ikke rom for forhandlinger. Samtidig var tonen mer forsonlig overfor liberale partnerkirker i Sverige og USA enn det som var tilfelle i fjor. Det ble understreket at denne saken var et teologisk spørsmål for EECMY og ikke noe som tillot ulike svar på bakgrunn av forskjellige holdninger i et gitt samfunn. Noe av det viktigste ved CMCR-møtene er anledning for uformelle drøftelser med kirkeledere og representanter for partnerorganisasjoner i pausene og ved sosiale arrangementer. Her drøftes det behovet for nye aktiviteter, inviteres det til samarbeid eller en simpelthen blir bedre kjent med hverandre. I år var det Leif Hadland, NMS assisterende generalsekretær som sammen med representanten deltok i møtet og som kunne konstatere at forholdet mellom NMS og EECMY er godt og preget av gjensidig tillit og respekt. Valget av nytt CMCR-sekretariat for neste 3-års periode endte med en liten overraskelse. Valgkomiteen hadde foreslått fem personer, tre fra partnerorganisasjonen med NMSrepresentant som leder, og to personer fra EECMY: Kirkepresidenten og direktøren for department of mission and theology begge menn. Forslaget angående kirkens to representanter ble ikke akseptert av forsamlingen, og det ble krevd at en av dem måtte være kvinne. Til slutt var det Ms. Tadelech, lederen for kvinnedepartementet ved kirkens hovedadministrasjon som ble valgt som én av EECMYs medlemmer i sekretariatet: et viktig signal for kvinner i kirken på vei mot større innflytelse. Leif Hadland og Klaus-Christian Küspert nyter en bedre lunch i forkant av årets CMCR i Addis Abeba. Nytt om rekrutteringen Tekst og foto: Klaus-Christian Küspert, nmsethio@ethionet.et Arbeidet med nyrekruttering av teologisk rådgiver for evangeliseringsarbeidet i vestsynoden (Blånildalen, Asosa-området, Metekel) fortsetter. Som artiklene i denne utgaven av Ny Blomst viser blir det mer og mer klart hvor viktig det er med fortsatt hjelp og veiledning fra NMS i disse gumuz-områdene. I slutten av januar reiste representanten for NMS Etiopia sammen med personalsjefen i NMS til South Carolina i USA for å gjennomføre et jobbintervju og for å kunne danne seg et bilde av en av familiene som hadde søkt stillingen Det ble et svært positivt møte, og nå har vi nettopp fått høre at familien Tjemsland vil følge NMS sitt kall og komme hit til Etiopia i begynnelsen av Vi her ute skal gjøre det vi kan for at Leah, Kristian og barna skal føle seg velkommen i Etiopia. Vi gleder oss! Bildet til høyre: Matias, Leah, Oskar og Kristian Tjemsland i Greenville, South Carolina Side 13

14 Glimt fra jobbhverdagen Foto: Silje L. og Aslak Gotehus, F.v.: Andi Davis, Silje Lunden Gotehus, Bob Davis, Sonja Küspert og Svein Bjelland. I slutten av februar var Sonja på turné for å besøke prosjektene sine. Med på turen hadde hun Svein Bjelland som skal restaurere gjestehusene til NMS, og Bob og Andi Davis som var med for å se prosjektet i Beghi som menigheten deres støtter. Her sitter vi rundt frokostbordet da de var i Gimbi. Tidligere Etiopiamisjonærer Gudrun og Johannes Austgulen har nettopp vært i Etiopia. Sammen med datteren deres og barnebarnet var Silje og Aslak på en uforglemmelig tur til Sirba i januar. Her vasser vi over Boka-elva. Side 14 Gumuz fashion: Det er de varme fargene som preger motebildet i Blånildalen i vår.

15 Intervju med Øyvind Eide Tekst: Silje Lunden Gotehus, foto: Klaus-Christian Küspert, Øyvind M. Eide, som er professor emeritus i praktisk teologi ved Misjonshøgskolen i Stavanger, er i Etiopia for tida og jeg har benyttet sjansen til å intervjue han og lære mer om Etiopias historie. Han har vært tilknyttet Etiopia i snart 40 år og har en inngående kjennskap til landet. For de som ikke kjenner deg: Kan du fortelle i hvilke perioder du var i Etiopia, hva du har gjort her og hvor? Vi kom i 1973 og arbeidet i Beghi i Wollega i litt over tre år. Det var en fantastisk tid og en ytterst krevende tid. Det fantastiske var å oppleve hvordan evangeliet slo rot og begynte å vokse. Da vi kom, var det bare noen få, små menigheter og da vi reiste var dette allerede blitt mange. I dag fikk jeg vite av en prest fra Beghi at det nå er 120 menigheter der. Vi kom etter Kongsviks. Jeg begynte å lure på: Hva kommer det av at en gammel kristen nasjon som Etiopia forfølger sine søsken på den måten? Det vanskelige disse årene var at det var revolusjon med stor oppløsning i samfunnet og stor utrygghet. Etter at vi dro i 1976 ble det mye verre. Det førte til at NMS evakuerte misjonærene i Vi reiste ut igjen i Da var jeg lærer på kirkens teologiske seminar. Denne andre perioden vi var her, var midt under forfølgelsen. Da ble jeg involvert i alt det vanskelige kirken gikk gjennom. Jeg begynte å lure på: Hva kommer det av at en gammel kristen nasjon som Etiopia forfølger sine søsken på den måten? Dette temaet gjorde jeg til et doktergradsstudium og skrev da en bok om kirkevekst og forfølgelse i Etiopia. Jeg var tilbake her i som representant for NMS. Og nå har de spurt meg om å komme igjen og utvikle en mastergrad i praktisk teologi. Jeg er her for å drøfte med dem hva jeg kan bidra med i forhold til selve programmet. Det er det jeg har holdt på med disse to ukene. I år 2000 gav Øyvind ut boken Revolution & Religion in Ethiopia. Boken handler om kirken i tiden etter revolusjonen i Og jeg lurer på: Hva er det med Etiopia som gjør at det er verdt å skrive både doktorgrad og en stor bok om landet? Under forfølgelsen var jeg lærer i sjelesorg på seminaret og da var det flere etiopiere høyt oppe i kirken som kom og snakket med meg om sin angst og fortvilelse. Slik ble jeg fortrolig med flere av dem. Da de begynte å stenge kirkene, fikk jeg en henvendelse fra kirkens ledelse om jeg kunne tenke meg å dele dette til det Lutherske verdensforbundet slik at det ble kjent ute i verden. Og det sa jeg ja til. Jeg måtte søke NMS landsstyre om å få gjøre dette, for om jeg ble tatt, ville NMS bli utvist fra Etiopia. Landsstyret sa ja. Sammen med tillitsmennene i misjonssambandet, svensk og tysk misjon, samlet vi i all stillhet, informasjon. Det var et risikabelt arbeid den gangen. Da jeg reiste fra Etiopia sa kirkens ledelse til meg: Det ser ut som de kommer til å stenge Mekane Yesus-kirken og forby all religion slik de har gjort i Kina og Russland og da må du som kjenner vårt indre liv fortelle vår historie! Da jeg kom til Norge, begynte jeg å samle dokumenter og skrev på dette i all stillhet inntil regimet falt. Da kunne jeg mer åpent arbeide med materialet. Jeg fikk mye hjelp av et par gamle svenske misjonærer som kjente Etiopia godt. Det har vært fantastisk å være med fra den lille begynnelsen i Wollega til dette her. Jeg har vært velsignet. Jeg satt i dag på et stort prestemøte i Mekane Yesuskirken og så den massen med prester. Det har vært fantastisk å være med fra den lille begynnelsen i Wolle- ga til dette her. På det første prestemøtet jeg var på var det 15 etiopiske prester og en håndfull misjonærer, i dag var det 2400 prester. Jeg har vært heldig som ble ledet på denne måten og fått lov til å bruke det jeg har kunnet. Har du en historie fra din tid i Etiopia der du opplevde at Gud greip inn? Spørsmålet er vanskelig. Det kommer an på hvordan en tolker situasjoner. Men en episode var spesiell. Det var under revolusjonen. Alt var kaos i landet. En dag ble det organisert en stor demonstrasjon. Mer enn 1000 mennesker med spyd og stokker truet med å storme klinikken i Beghi hvor to norske sykepleiere arbeidet. De hadde en forestilling om at vi tjente penger på dem. Det var en farlig situasjon! Jeg måtte kjøre gjennom folkemengden for å hente sykepleierne. Folkemengden var truende, men de stoppet ikke bilen. I det samme jeg hadde kjørt igjennom kom en hund med rabies løpende. Den løp rett inn i folkemengden og beit han som hadde organisert demonstrasjonen i beinet. Av tusen mennesker beit han den ene. Folkemengden tolket umiddelbart episoden som Guds inngripen. Demonstrasjonen løste seg opp og etter det hadde vi aldri trøbbel med folk. Dette så vi som Guds omsorg i en ytterst sårbar og krevende situasjon. Side 15

16 smått & stort RIS & ROS Ny blomst er et nyhetsmagasin fra NMS Etiopia som utgis fire ganger i året. Det blir sendt ut til givere, samarbeidspartnere og andre interesserte. Dersom du ikke ønsker å stå på mottakerlista, har kommentarer og tilbakemeldinger eller dersom du vet om noen som kunne være interessert i å motta bladet, kan du skrive mail til Silje Lunden Gotehus, sljens@hotmail.com eller Klaus-Christian Küspert, nmsethio@ethionet.et Ny koordinator for WEIEFSDP Etter at den forrige koordinatoren for det integrerte landsbyutviklingsprogrammet forsvant i november i fjor, har Gemechis Gudina fungert i denne stillingen. Nå er han formelt ansatt, og vi er veldig glade for å ha fått inn en hyggelig medarbeider som er svært kompetent. Gemechis har tidligere jobbet som prosjektleder for landsbyutviklingsprosjektet i Beghi-Gidami, og de siste årene har han vært ansatt som ekspert i DASSC Area Capacity Building Office i Gimbi. Vi ønsker han lykke til i sin nye jobb! Dinos hjørne Dino er vakthunden på NMS-kontoret i Addis; en eldre herremann med grå barter. Han er glad og fornøyd med livet, spesielt når han får grave litt i Klaus sine blomsterbed. Her på baksiden av Ny Blomst får han nå muligheten til å komme med sine hverdagsobservasjoner i Dinos hjørne: Det er en fin tid på NMS nå! Mange mennesker og mye moro! Barnebarnet til Klaus og Sonja har sørget for litt ekstra kos og at det har vanket noen rundstykker under tepausen. Dessuten var det en som het Øyvind her for ikke lenge siden og han hadde mye godt i lommene. Noen har dessverre satt opp et gjerde rundt blomsterbedene, så det har begynt å bli litt kjedelig her på kveldene. Håper han nye karen, Svein, snart kommer tilbake. Han var så koselig og klør meg bak øret hele tida. KALENDER 17. februar: Svein Bjelland fra Gjesdal, fagvolontør bygg ankom Etiopia 27. februar-6. mars: Sonja på tur til Wollega sammen med Svein Bjelland og Bob og Andi Davis. Befaring av gjestehusene; styremøte ved landsbyutviklingsprosjektet i Agalo i Blånildalen mars: Klaus på ledermøte i Stavanger. Introduksjon av ny generalsekretær for representanter og teamledere 30. mars-1. april: Misjonærmøte for NMS Etiopia i Adam/Nazareth. Åndelig ansvar: Rev. Roger Key, st. Matthews Anglican Church april: Klaus på tur til Bodji, Asosa og Begi samme med folk fra SIL/Wycliffe og Mekane Yesus language development ministry. Tema: Språkutvikling i Mao Komo området april: Workshop i Gimbi for BN-finansierte prosjekter og Women Empowerment-søknad 8. april: Styremøte for landsbyutviklingsprogrammet, WEIEFSDP i Gimbi 9. april: Sonja drar til Madagaskar for å være med på fødselen til datteren april: Klaus på prosjektbefaring i Wollega sammen med folk fra den norske Ambassade i Addis Ababa Hvem er NMS-Etiopia? Gaver Dersom du ønsker å støtte NMS, kan du sette inn pengene på vår gavekonto: Klaus-Christian Küspert, representant Sonja Küspert, rådgiver Silje Lunden Gotehus, rådgiver Aslak Gotehus, rådgiver Ønsker du å støtte et spesielt prosjekt, kan du gå inn på: og finne ditt prosjekt!