Silje har ordet. Som mange av dere allerede er

Transkript

1 Les også: Addis Abeba, nr Gode nyheter fra Metekel, s. 2 Besøk av vannmølla i Shigogo, s. 8 Hva er det å være kvinne?, s. 10 Intervju med Mari Gjetmundsen, s.15 Så gjør dere ingen bekymringer for morgendagen; morgendagen skal bekymre seg for seg selv Salme 27,6 Redaksjonsteam: Silje Lunden Gotehus sljens@hotmail.com Klaus-Christian Küspert nmsethio@ethionet.et Postadresse: Norwegian Mission Society P.O.Box 5552 Addis Ababa Ethiopia Besøksadresse: Norwegian Mission Society Kebele 09/10, Yeka sub-city Kasanchis, Addis Ababa Ethiopia Silje har ordet Som mange av dere allerede er informert om, avslutter Aslak og jeg vår periode her i Etiopia i januar, etter å ha jobbet her to år. Det er trist å skulle avslutte nå som vi er kommet godt inn i Silje Lunden Gotehus, arbeidet og fått så Rådgiver god kontakt med de som jobber i prosjektene, men samtidig har vi grunn til å glede oss og være takknemlige: I begynnelsen av desember venter vi vårt første barn og det er en ufattelig velsignelse. Vi har valgt å avslutte først og fremst på grunn av all reisinga i jobben. Til nå har vi vært så heldige at vi har kunnet reise sammen, men med en liten unge hadde jeg blitt ganske værfast og vi hadde fått vært lite sammen som familie. Aslak er nå tilbake til Etiopia, mens jeg skal ha Norgestjeneste i ukene frem til permisjonen. Arbeidsoppgavene mine blir delvis for NMS Etiopia og delvis for Region Sør (dvs i Agder/Telemark). Oppgavene mine for Region Sør blir først og fremst informasjonsarbeid, være med på møter, stevner og foreninger og snakke om arbeidet vårt i Etiopia. Det er spennende og meningsfullt å få snakke om arbeidet vårt og erfaringene våre, og jeg gleder meg til å treffe NMS-folk rundt på Sørlandet! Gjennom å snakke om Etiopia og arbeidet vårt der får jeg muligheten til å tenke gjennom alt vi har fått oppleve i Etiopia og erfaringene vi tar med oss. Jeg kan se tilbake på to år der vi har fått føle på kroppen hvordan det er å leve i en annen kultur enn ens egen. Dette gir nye perspektiver og er en stor berikelse å ta med seg videre. I tillegg tar man med seg nye tanker om forbrukssamfunnet hjemme og hva man må ha og ikke. Det å leve enklere gir ikke dårligere livskvalitet, men det er fort å glemme når postkassa fylles opp av gode tilbud fra Ikea og Bohus. Jeg har også lært noe om det å bekymre seg. Generelt har vi i Norge en tendens til å planlegge og bekymre oss veldig mye og ofte frarøver det oss noe av evnen til å leve i dag. Samtidig har vi en god kultur på å overholde tidsfrister og være punktlige, og det er nyttige verdier å lære videre. Når man bor i Etiopia er det lett å finne ting å bekymre seg over, i boka Kristuskransen av Martin Lønnebo, har jeg funnet et avsnitt som har gitt meg nye tanker om Det å leve enklere gir ikke dårligere livskvalitet, men det er fort å glemme når postkassa fylles opp av gode tilbud fra Ikea og Bohus hvordan man kan møte bekymringene. Han skriver om bekymringsløshetens kappe som vi kan ta på oss når vi trenger den. Med den på kan vi slippe bekymringene og leve i tillit til at Gud har kontrollen. Til tross for at dette for våre norske hoder kan grense til naivitet og ansvarsløshet. Vi kommer til å savne Etiopia og ikke minst vennene våre der. Det har vært en god tid og vi er rikere som mennesker nå enn da vi kom for to år siden. Hilsen Silje, sljens@hotmail.com

2 Gode nyheter fra Metekel Tekst og foto: Obsa Raga a, Bearbeidet og oversatt av: Klaus-Christian Küspert, Esisa er en landsby ikke langt fra Gilgel Beles, og et av de nye prekenstedene i Metekel. I mai vedtok prosjektstyret å bygge en enkel kirke på stedet (low cost church), og nå er treskjelettet allerede reist og veggene venter på å bli kledt med tsjikka, leire. Befolkningen i Esisa er utelukkende Gumuz, og mange av dem ble tvangsflyttet hit av regjeringen når jorda deres ble brukt til andre formål. og ønsker for fremtiden. Obsa håper at dette vil føre til en liste med konkrete tiltak ungdomskomitéen kan jobbe videre med Gi evangeliet videre i Blånildalen Prosjekter inkludert: Evangelisering i Agalo/ Kemeshi Sirba Abaya Asosa: Obsa Raga a (i midten med boka) med barn og Menigheten i Esisa under gudstjenesten i den halvferdige kirka Gumuzkvinnene sliter hardt for å få endene til å møtes. Mange går i flere timer med ved som selges i byen. Børene bæres på tradisjonell måte med et bæretre over skulderen. Inntektene er små og rekker bare til det mest nødvendige. På sikt håpes det at prosjektet også får en diakonal komponent hvor forbedringen av kvinnenes sosiale og økonomiske Ved styremøtet i mai i år ble det også bestemt at en del av prosjektmidlene skulle brukes for å kjøpe huset og kirkehytta til Berhanu Dea, nylig pensjonert evangelist i Bilbel Geles. Nå kunne en stor og forholdsvis sentral tomt med flere bygninger i den raskt voksede hovedstaden i Metekel overleveres til menigheten. Husene brukes til gudstjeneste, som bolig for presten og gjester og som menighetskontor. Evangelisering i Metekel: Kemeshi ungdomssenter: Prosjektansvarlig: Qes Negusse Endalew Prosjektrådgiver: Klaus-Christian Küspert (vikar) Evangelisering, utdanning og kirkebygging i Blånildalen og Metekel med hovedfokus på Gumuz og andre marginaliserte grupper. Mohammad Arega, medlem av menighetsrådet og prosjektstyret, på kirkens nye tomt i Bilbel Geles. Mohammad er selv Gumuz, gift, to barn, og jobber ved soneadministrasjonene ved siden Gumuz kvinne med ved på vei fra Esisa til Bilbel Geles situasjon blir et sentralt arbeidsområde. Også ungdommen skal være et av prosjektets satsingsområder. Prosjektkoordinator Obsa Raga a lanserte ideen om en ungdomskomité hvor unge Gumuz kan utveksle erfaringer og komme med nye ideer om hvordan de kan forbedre situasjonen sin. Første skritt kunne være en workshop hvor det diskuteres aktuelle utfordringer og behov Side 2 Klaus-Christian Küspert, Obso Raga a, Representant Koordinator

3 Det er nå arbeidet begynner! Tekst og foto: Klaus-Christian Küspert, Det var fint å møte de unge språkforskerne igjen i Begi i begynnelsen av september. Etter workshop en i Asosa i juni, ble tre team à to personer, utstyrt med GPS, opptaksapparat og ordlister sendt ut for å samle inn språkdata i ulike deler av Begi Gidami-synoden. Resultatet overgikk alle forventninger. Ungdommene kunne fortelle om vanskelige værforhold nå i Det er godt å se at synoden i Begi har fattet interesse i dette arbeidet og ønsker å bruke disse språkene i forkynnelsen. regntida, lange turer på gjørmete stier og gjennom dype og strie elver, men også om mye gjestfrihet i landsbyene de besøkte. Nå sitter vi med store bunker med spørreskjema og mange timer med lydbåndopptak som skal analyseres sammen med spesialister fra SIL/ Wycliffe og Addis Abeba universitet. For to språk, Komo og Gwama, håper vi å komme i gang med praktisk utprøving av rettskrivingen allerede neste år, mens det for Sejo vil bli en ny workshop for økning og systematisering av vokabularet. Andre språk som Hozo og Ganja må nøye seg med en plass på ventelista. Det er godt å se at synoden i Begi har fattet interesse i dette arbeidet og ønsker å bruke disse språkene i forkynnelsen. Men det vil ta flere år før det evt. foreligger skriftlig materiell på noen av dem og før det finnes folk med tilstrekkelig med kunnskaper Gi evangeliet videre i Begi Prosjekter inkludert: Mao Evangelism Outreach Part 1: Mao outreach followup Part 2: Mao Komo language development Ansvarlig: Qes Wakgari Buruse Women outreach project Ansvarlig: Qes Workinesh BGS Scholarship fund Ansvarlig: Qes Wakgari Buruse Prosjektrådgiver Klaus-Christian Küspert Evangelisering og utdanning i Begi Gidami Synod med hovedvekt på kvinner og marginaliserte grupper; språkarbeid blant Mao og Komo folket Språkforskerne er tilbake. Fra venstre - Samuel Walakuri (Komo), Mathiwos Adaba (Gwama) og Ramadan Hassan (Sejo) Side 3

4 En spennende tur i regntida Tekst og foto: Sonja Küspert, sonjakuspert@gmail.com I juni hadde jeg en todagers tur til Agalo Meti. Regntida hadde allerede begynt, og på første dagen var jordveiene nesten ikke kjørbare. Heldigvis hadde jeg en erfaren prosjektsjåfør med meg jeg tilhører ikke den type mennesker som ser det eventyrlige og spennende i å skli fra den ene sida av veien til den andre. Omtrent sammen med oss kom lastebilen som transporterte møbler til skolebiblioteket ved ungdomskolen. Siden den siste biten av veien var for dårlig, ble møblene lastet av ved barneskolen i nærheten og senere båret til biblioteket. Fordelt på to lass kom mange stoler, bord, benker, bokhyller og et skap. Alt ble laget av et snekkerverksted i Nejo på høylandet. Kvaliteten er god og nå kan elevene og andre interesserte sette seg ned i den store salen og jobbe med de bøkene som allerede finnes. Noen av bøkene kom fra Bingham Academy jeg skrev om det i Ny Blomst Nr. 2/2010. Andre bøker ble kjøpt med prosjektmidler. Når man vet hvordan boforholdene er for mange av elevene, skjønner man at et bibliotek med bord og stoler og bøker er svært viktige for å gjøre en god jobb på skolen eller bare for å få informasjon eller svar på ting man lurer på eller for å kose seg meg god litteratur. Det å eie bøker privat er et privilegium som bare noen få har. Dagen etter hadde vi det første riktige styremøtet, også denne gangen i det fri i skyggen av noen trær. I styret er personer fra alle seksjoner og aktiviteter i prosjektet. På slike møter kommer informasjon om aktiviteter og pengebruk fram, noe som gjør prosjektet mer transparent og gir eierskap til de involverte. Når man vet hvordan boforholdene er for mange av elevene, skjønner man at et bibliotek med bord og stoler og bøker er svært viktige for å gjøre en god jobb på skolen Styremøtet var planlagt dagen før, men da var det ingen som hadde tid, selv om det var avtalt i god tid før. De hadde dugnad på en del av de dårlige veiene rundt Agalo Meti og selv om vi kom langveis fra, var dette viktigere. Man må venne seg til å være litt fleksibel når man har en slik jobb, men til gjengjeld klarer man mye med litt godvilje. På veien hjem strålte sola og veiene var tørre og gode Landsbyutvikling i Blånildalen Prosjektperiode: NMS-rådgiver: Sonja Küspert Prosjektleder: Senbeta Gemechu Å hjelpe befolkningen i og rundt Agallo Meti til sosial og økonomisk utvikling. Sonja Küspert, rådgiver Biblioteket i Agalo Meti med en del av de nye møblene. Side 4

5 Be for... Prosjekt: Gi evangeliet videre i Blånildalen : At menigheten i Esisa og Bilbel Geles i Metekel måtte fortsette å vokse og samtidig bli stabile menigheter Prosjektkoordinator Obsa Raga a som har mange gode ideer, men også store utfordringer At prosjektet på sikt kan i større grad kan ta seg av behovet for de unge og for kvinner Prosjekt: Gi evangeliet videre i Begi: At vi må finne folk som har kunnskaper og tålmodighet til å fortsette med dette språkarbeidet Folkene i vest som lenge har vært undertrykket og som ofte har et vanskelig forhold til sitt eget språk og sin identitet At Begi Gidami synode må finne dyktige og engasjerte medarbeidere som kan nå Mao og Komo folket på deres egne premisser med kunnskap og med evangeliet. Prosjekt: Landsbyutvikling i Blånildalen: At biblioteket blir vel tatt imot og brukt flittig for å øke kunnskap av brukerne At styret klarer å jobbe godt sammen Prosjekt: Integrert landsbyutvikling Barnas behov skal bli sett og hørt i prosjektene våre Arbeidet med å finne ny rådgiver til dette programmet og programmet som jobber med kvinners rettigheter Prosjekt: Helhetlig utvikling i Begi: Fortsatt fredelig koeksistens mellom kristne og muslimer Prosjekt: Kamp mot HIV/Aids At Habtamu holder motet oppe og klare sitt mål At de andre ungdommer, som får hjelp fra prosjektet, lykkes med sine fremtidsplaner Prosjekt: Mor/barn-helse At vi må finne den riktige plassen for jordmorstudentene i Begi Prosjekt: Kvinners rettigheter Det store arbeidet som er i gang med å utvide prosjektet til et program Prosjektstaben og alle de frivillig i prosjektet, så de kan holde motet oppe og få se fremgang i kampen mot omskjæring Side 5

6 Landsbyutvikling gjennom barns øyne Tekst: Silje L.unden Gotehus, Foto: Silje L. og Aslak Gotehus, Western Ethiopia Integrated Environment and Food Security Development Program Prosjektperiode: NMS-rådgiver: Silje L. og Aslak Gotehus Programkoordinator: Gemechis Gudina Å øke matvaresikkerheten på landsbygda i Vest-Etiopia for mennesker Annen informasjon: Programmet består av de tidligere integrerte landsbyutviklingsprosjektene i Beghi-Gidami, Bikilal, Bodji og Nonno For en tid siden fikk jeg en spennende forespørsel fra NMS U. For skoleåret har de valgt Etiopia som prosjektland og skal ha fokus på landsbyutvikling. Under overskriften barn hjelper barn skal jeg prøve å bidra med historier og bilder som kan brukes i bladet deres og som informasjonsmateriell i klubber og lignende. Med dette som bakgrunn åpnet jeg programdokumentet vårt og så på det med nye øyne. Hvordan påvirker programmet vårt barna i området vi jobber i? Hva gjør vi for å bedre levekårene for barn i Vest-Etiopia? Det forundret meg at jeg aldri hadde sett på programmet på denne måten før og at det ikke er et tema verken i programdokumentet, i diskusjonene våre eller når vi rapporter resultatene av programmet. Hvordan kan prosjektene våre være bærekraftige dersom vi glemmer barna? Under workshop en for landsbyutviklingsprogrammet forrige uke spurte vi derfor prosjektstaben om deres tanker om dette; hvordan kommer programmet barn og unge til gode? Mange av aktivitetene kommer indirekte barna til gode ved at de får mulighet til å gå på skole, for eksempel gjennom inntektskapende aktiviteter som gjør at foreldrene har råd til å Elever fra en skole i Nonno der barna har fått utdelt gratis treplanter sende ungene på skolen eller ved etablering av vannkilder og planting av trær som gjør at ungene kan bruke mindre tid på å hente vann og samle ved. Prosjektene har også aktiviteter der de unge er direkte involvert og der aktivitetene kommer dem direkte til gode, som for eksempel Anti-HIV/AIDS-klubber for unge I tillegg til dette gir programmet opplæring i plantestell. Dette gir inntekt og ikke minst kunnskap om et viktig fagfelt. som forebygger spredning av sykdommen, jenter som får opplæring i håndverk, introduksjon av grønnsaker og opplæring i matlaging og vanskeligstilte barn som får støtte til skolegang. I tillegg er prosjektenes helse- og sanitærtiltak og jord- og vannvernsaktiviteter spesielt fordelaktige for barn og unge; det er nemlig de som lider mest under dårlige helse- og sanitærforhold og i tørketider. I tillegg til dette gir programmet opplæring i plantestell. Dette gir inntekt og ikke minst kunnskap om et viktig fagfelt. I det østligste av prosjektene i programmet, LES MER: Silje & Aslak skriver om arbeid og hverdag på: siljeogaslak.blogg.no Side 6

7 Nonno, fikk elevene ved 8. klasse i en av skolene i området utdelt gratis treplanter forrige gang vi var der på besøk. Noen ganger får de også frukttrær som, f.eks mango, men denne dagen fikk de en spesiell plantetype som kan brukes til å lage gjerde eller hekk av. I store deler av Etiopia er avskoging et problem. Når elevene får med seg treplanter hjem til foreldrene sine for å plante hekker, kan familien bruke disse til å gjerde rundt huset i stedet for å hugge ned skog. Elevene får med seg tre planter hver. To av disse kan de ta med seg hjem for å plante rundt huset, mens én av plantene skal plantes på skoleområdet. På skolen vil lærerne og noen fra prosjektet vise elevene hvordan de skal plante og hvordan de skal stelle plantene ettersom de vokser og blir store. Dette er kunnskap de kan ta med seg hjem, slik at de klarer å plante og stelle treplantene hjemme også. Silje Lunden Gotehus, rådgiver Noen av de mange vakre barneansiktene i Etiopia som vi har tatt bilder av de siste to årene Side 7

8 Besøk av vannmølla i Shigogo Tekst og foto: Sonja Küspert, sonjakuspert@gmail.com Denne vannmølla ligger et stykke fra Begi i et rent muslimsk område. Staten flyttet folk dit og de har nå både barneskole opp til 8. klasse og en klinikk, dvs. en enkel helsestasjon uten lege. Befolkningen ønsket seg en vanndreven mølle og var klar over at det var kristne som ville bygge den for dem. Bygningsarbeiderne ble tatt vennlig imot og innbyggerne kom med mat til dem. Før var dette området heller urolig, det fantes kamper og folk ble til og med drept. Alle ansatte i mølla er muslimer og de har et godt forhold til synoden i Begi som er arbeidsgiveren deres Turbinen og materialet for mølla kommer fra Addis Ababa og produsenten installerer også mølla. Hvis noe går sund, så er det mulig å få reservedeler. På den måten er man ikke avhengig av import og bygginga av møller gir arbeidsplasser i landet. Da vi skulle besøke mølla, måtte vi først gå et stykke til fots. Prosjektlederen Ato Tadesse fortalte om byggeprosessen og en mann fra dette området som har 8 koner og 43 barn. I trærne hang det bikuber. Hver bikube gir omtrent 10 kg honning to ganger i året. Vi møtte også to kvinner på vei til å sanke ved. De hadde hver sin øks med seg. Når de tar store bører med ved med seg hjem, har de nok ved for 2 3 dager. Rett ved mølla finnes det som ved alle andre møllene fra dette prosjektet en liten planteskole. Da vi kom fram, ventet mange på oss, kledd i fargerike klær. Befolkningen er glad over å ha ei mølle så nær boplassen. Her kan de få malt kornet sitt. De betaler kun 2 Birr, mindre enn 1 krone, for 10 kg korn. Ved dieseldrevne møller koster det det tredoble. Alle ansatte i mølla er muslimer og de har et godt forhold til synoden i Begi som er arbeidsgiveren deres. Med aktiviteter som denne i et muslimsk område blir forholdet mellom muslimer og kristne bedre, de kommuniserer med hverandre og hjelper hverandre på tvers av religionene Helhetlig utvikling i Begi Prosjektperiode: Prosjektleder: Tadesse Terefe Prosjektet har tre hovedkomponenter: Bygging av vanndrevne kornmøller, stipend til videreutdanning, planteskoler for produksjon av nytteplanter. Turbinen og kverna ved mølla Side 8 To jenter ved mølla

9 Mist ikke motet! Tekst og foto: Sonja Küspert, Kamp mot HIV/Aids Prosjektperiode: (Prosjektet samarbeider nå med det integrerte landsbyutviklingsprosjektet, men er fortsatt delvis et eget prosjekt) NMS-rådgiver: Sonja Küspert Prosjektleder: Adamu Lencha Å gi hjelp og støtte til folk som er HIV positive eller har AIDS Å gi hjelp til foreldreløse- og sårbare barn Øke samfunnets bevissthet om nødvedigheten av å forandre atferd Kapasitetsbygging i synoden. Habtamu Birru smiler bredt og ser heller lyst på framtida. Egentlig har han ingen grunn til det. Mora hans døde, mens han og hans to storesøsken ennå var små. Faren giftet seg senere på nytt, fikk nye barn og tok seg ikke av de tre første barna sine. Derfor vokste Habtamu opp hos en annen familie i byen Gimbi, 12 km fra plassen hvor faren bor. Dessverre var han ikke heldig med den nye familien heller. De brydde seg ikke særlig om ham og sendte ham ikke på skolen. Etter hvert levde Habtamu for seg selv i Gimbi uten fast bosted, noe han fremdeles gjør. For ett år siden tok HIV/AIDS prosjektet seg av ham og ga ham sammen med en annen ungdom en skopusserstand. Mens den ene går på skolen, pusser den andre sko og omvendt. Når de sparer litt av inntekten, får de mer støtte fra prosjektet, som fra starten av åpner en sparebok med 100 Birr 33 kroner. Skolegangen blir også støttet siden alle elever trenger en uniform og må betale for skolemateriellet selv. Habtamu er allerede 18 år gammel, men går nå i 3. Klasse. Til tross for det griper han mot stjernene og svarer når jeg spør ham om framtidsplaner at han vil bli vitenskapsmann, helst biolog eller fysiker. Han gjør det visst bra på skolen. Leksene gjør han i det fri i skyggen av et tre. Adamu, som leder prosjektet, forteller ivrig om suksesshistorier. Mange ungdommer har via skopusserjobben klart å få seg utdanning og jobb etterpå, til og med universitetsutdanning. Mange ungdommer har via skopusserjobben klart å få seg utdanning og jobb etterpå, til og med universitetsutdanning Adamu er oppfinnsom og prøver stadig nye veier for å hjelpe folk. Ideen om skopusserstand fikk han for mange år siden, og i begynnelsen var det staten som betalte for skuret og utstyret. Først senere ble det integrert i det nye prosjektet om HIV/AIDS. Nå har 30 gutter og jenter sin skopusserstand som gir dem håp og fremtid. Sonja Küspert, rådgiver Mist ikke motet, Habtamu! Side 9

10 Forberedelser av en ny periode Tekst og foto: Sonja Küspert, Selv om det kanskje virker som om det er lite nytt i disse to prosjektene, er det likevel mye som gjøres og som skal tilrettelegges. I begynnelsen av året var vi opptatt av årsrapportene og planleggingen av et nytt år. Prosjektene i Boji og Begi har aktivitetsplaner hvor det står hvor mange kvinner med fistelskade og uterus prolaps som kan få hjelp, og når og hvor det holdes workshops og undervisning. Siden andre fasen av prosjektet går ut i slutten av året, gikk mye energi med til søknaden om en ny 3- årsperiode. Det som gjorde søknaden På noen plasser finnes det allerede jordmødre, andre plasser ligger enten langt unna eller er utilgjengelige i regntida, og på noen plasser er bo- og levekårene svært dårlige uten vann, lys eller mulighet for å handle litt vanskelig, er at vi må ta hensyn til de fire jordmorstudentene, som skal ta eksamen høsten 2012 og etterpå skal jobbe i de to synodene som støttet dem. Siden det er mangel på viktig utstyr ved nesten alle klinikkene eller helsestasjonene, og synodene ikke har nok midler til å betale en adekvat lønn til godt skolert helsepersonell, søkte vi også om midler som støtter etableringen av de fire jentene som jordmødre. I tillegg må vi finne en plass hvor behovet for en jordmor er stor, hvor det er forsvarlig å la dem jobbe og bo og hvor avstanden til et sykehus hvor det kan tas keisersnitt ikke er for stor. I Boji ser det ikke ut som om dette blir så vanskelig, men i Begi har vi store utfordringer. Sammen med Ms. Diribe besøkte jeg mange plasser for å danne meg et bilde om forholdene. På noen plasser finnes det allerede jordmødre, andre plasser ligger enten langt unna eller er utilgjengelige i regntida, og på noen plasser er bo- og levekårene svært dårlige uten vann, lys eller mulighet for å handle. På slike plasser er behovet for gode jordmødre størst, men disse jentene skal bo og jobbe på denne plassen i 6 år, og hvor går grensen hva vi kan forlange av dem? Heldigvis har vi fremdeles litt tid til å finne en god løsning. I juni var besøket mitt ved fistulaprosjektet i Begi av mer privat art. Ms. Diribe hadde fått en gutt i mars og var fremdeles i svangerskapspermisjon. Men hun og synoden hadde ordnet det slik at prosjektet likevel ikke stanset opp og at kvinnene fikk den hjelpen de trengte Mor/barn-helse Prosjektperiode: NMS-rådgiver: Sonja Küspert Prosjektledere: Bodji: Jeritu Berhanu; Begi: Diribe Tesfa: Å hjelpe kvinner med fødselsskader til et verdig liv Jira, Diribes sønn, født i mars i år Side 10

11 Boktips Hva er det å være kvinne? Tekst og foto: Silje Lunden Gotehus, En lørdags formiddag i juli fikk jeg huka tak i prosjektleder Jeritu for å ta en prat. Innimellom forelesninger og studier tok hun seg tid til å diskutere temaet omskjæring med meg. Hun tar etterutdanning nå i sommermånedene, men skal tilbake til prosjektarbeidet i høst. Kampen mot omskjæring av kvinner er en viktig del i prosjektet i Vestre Synode. I følge Jeritu var det omtrent 85 % av samfunnet i Vestre Synode som praktiserte dette før prosjektet ble satt i gang. Hun tror at det nå kan være nede i omtrent 70 % i samme område. Men det er vanskelig å få gode tall på dette. Omskjæring er blitt forbudt i Etiopia, med det resultat at det er blitt en skjult praksis som folk i enda mindre grad enn før vil snakke om. Døtrene blir sendt til slekt som bor i andre områder for å få dem omskåret der. Omskjæring av kvinner blir praktisert av mange etniske grupper og på tvers av religioner. Det var ikke muslimene som begynte med kvinnelig omskjæring, slik mange tror sier Jeritu. Det står heller ingenting i Koranen om at muslimske kvinner skal omskjæres. Dette er blitt en viktig innfallsvinkel når prosjektene samler sammen til møter der temaet diskuteres. Da blir ledere av de ulike religionene og kirkesamfunnene invitert og det er et sterkt virkemiddel at menneskene i landsbyene får høre fra sine egne ledere at deres religion verken påbyr eller anbefaler en slik praksis. Jeritu er en åpen og trygg person og det er lett Det står heller ingenting i Koranen om at muslimske kvinner skal omskjæres Silje Lunden Gotehus, Rådgiver Har du lest boka eller sett filmen Ørkenblomsten? Den tar bl.a. opp temaet omskjæring. Overskriften i denne artikkelen er hentet fra boka/ filmen. å diskutere selv slike vanskelige temaer med henne. Jeg forklarer at spørsmålet vi i Norge ofte sitter igjen med er: Hvordan kan noen gjøre dette mot barna sine og hvorfor gjør de det. Jeritu svarer uten betenkningstid: Vi vet ikke. Det er tradisjonen vår og vi gjør det bare for tradisjonenes skyld. Foreldrene er redde for at døtrene ikke skal bli gift dersom de ikke er omskåret og at de skal oppføre seg umoralsk. Mange tenker at en umomskåren kvinne ikke er en ordentlig kvinne og at kvinnelig karakter er kobla opp mot hvorvidt man er omskåret eller ikke. Det finnes så mange tanker om hva det er å være ordentlig kvinne og hva som er kvinnelig karakter. For eksempel tenker man at sterke kvinner føder hjemme, uten å skrike. Det å dra til klinikken er et nederlag. Etter å ha jobbet med dette i mange år har Jeritu kommet frem til at utdanning og informasjon er den beste måten å jobbe mot omskjæring. Holdninger må forandres og folk må skjønne at det har mange negative konsekvenser å gjøre dette mot døtrene sine. Hun understreker også at det er viktig å begynne med de unge og ha tett oppfølging i skolen. Noen familier hører på barnas mening og deres holdninger blir uansett viktige når de vokser opp! Kvinners rettigheter, Western Synod Prosjektperiode: NMS-rådgiver: Silje Lunden Gotehus Prosjektleder: Jeritu Berhanu Fremme kvinners rettigheter innad i kirken og i lokalsamfunnet. Prosjektleder Jeritu Berhanu Side 11

12 Takk Gotehus TakktiltilSilje SiljeLunden Lunden Gotehus Tekst og foto: Klaus-Christian Küspert, Kjære Silje! Nå har du altså dratt fra oss, og vi er svært lei for det. Men samtidig så gleder vi oss sammen med deg fordi vi vet at du venter på noe godt! Vi vil huske deg som en god og hyggelig kollega, men også som en særdeles dyktig medarbeider. Det som blir etter deg er bl.a. Women Empowerment Programmet som vi sammen med synodene prøver å få i gang allerede i Du hadde en sentral oppgave i utviklingen av programmet, og uten at du hadde sagt deg villig til å overta denne oppgaven, hadde vi ikke kommet i havn. Takk for mange gode og inspirerende diskusjoner! Her kommer det noen bilder fra avskjedslunsjen her ved NMS den 2. August. I navnet av hele staben vil jeg ønske deg lykke til i Norge og velkommen tilbake til Etiopia ved et senere tidspunkt. Med vennlig hilsen, Klaus-Christian Avskjedsbilde foran huset. Silje og Aslak i midten av staben. Lunsj i NMS stua med staben den 2. august 2011 Side 12 Silje og Aslak spiser injera b wott - med fingrene slik det skal være Etter lunsjen ble der servert kaffe, sjokoladepudding og vanilje-

13 Intervju med Mari Mari Gjetmundsen Tekst og foto: Klaus-Christian Küspert, I august kom Mari Gjetmundsen (20) fra Gjerstad i Aust Agder som ettåring til oss ved NMS Etiopia. Det vil si riktig ettåring blir det dessverre ikke fordi myndighetene nå bare gir 3- måneders-visa. Det betyr at Mari må forlate Etiopia før jul og kommer tilbake på nyåret. Mari, du er ikke helt blank når det gjelder Etiopia? Nei, familien min har vært ute i 2 perioder for Frikirka i til sammen 5 år. Den siste perioden på 2 år var jeg med som lita jente. Jeg har noen få barndomsminner fra Wollega som ble forsterket gjennom fortellinger, kontakt med venner fra den tida familien var ute og fra turer til Etiopia. Hva er det som kvalifiserer deg for innsatsen som ettåring? I fjor gikk jeg på Calvary Chapel York Bible College i England. Der fikk jeg veldig god undervisning i engelsk, bibelkunnskap og kristent liv. Jeg vil gjerne dele noe av det jeg lærte med mine søstre og brødre i Etiopia. Hva for forventninger har du til denne perioden som ettåring i Etiopia? Jeg har alltid hatt en drøm om å komme tilbake hit og bli kjent med landet, folket og kulturen på egen hånd. Det å være ettåring er en fantastisk mulighet til det siden jeg vil få lov til å tjene på forskjellige måter. Jeg håper at jeg gjennom arbeidet mitt får innpass i hjertet til folk som har hørt og tatt imot det samme glade budskapet som jeg. Jeg vet at du har en drøm, et slags langtidsperspektiv Det er egentlig to ting. Da jeg var 15 eller 16 år gammel, la Gud en drøm på hjertet mitt om å starte et barnehjem i Etiopia, helst i Wollega. Det andre er at jeg har lyst til å opprette et senter for seksuelt misbrukte jenter. Der skal jentene få ro og erfare Guds kjærlighet som kan lege de dypeste såra. Og ettåringstjenesten ser du som en slags forberedelse til Hans Birger er tilbake Tekst og foto: Klaus-Christian Küspert, nmsethio@ethionet.et realiseringen Og ettåringstjenesten av disse drømmene? ser du som en slags forberedelse til realiseringen av disse drømmene? Ja, jeg får mulighet til å lære oromo og jobbe som assistent på en Ja, institusjon jeg får mulighet som heter til å lære My oromo Sisters og og jobbe som som tar seg assistent av barn på fra en institusjon spesielt vanskelige som heter miljøer. My Sisters Videre skal og som jeg undervise tar seg av i barn engelsk fra spesielt for kvinner vanskelige ved Mekane miljøer. Videre Yesus skal Management jeg undervise and i engelsk for College kvinner og ved så Mekane vil jeg gjerne Yesus starte Management en engelskspråklig and Lea- Leadership bibelgruppe dership College ved EECMY og så vil Bole jeg menighet. gjerne starte en engelskspråklig bibelgruppe ved EECMY Bole menighet. Vi ønsker Mari lykke til og Guds velsignelse med tjenesten som ettåring Vi ønsker her Mari i Etiopia lykke til og og drømmene Guds velsignelse for fremtiden. med tjenesten som ettåring her i Etiopia og drømmene for fremtiden. Vaktenes nye klær 30. august kom Hans Birger Nergård til sin årvisse Etiopia-visitt. Hans skal være her i nesten 3 måneder og holde kurs i bygging av esel- og muldyrvogner og fremstilling og bruk av jordbruksredskaper både i Ijaji og Begi. Målet er at kunnskapen overføres til lokale krefter som på sin side viderefører og videreutvikler kunnskapene Hans Birger har formidlet dem. Dette er ikke Addis Abeba mannskor, men NMS Etiopia sine vakter som nettopp har fått nye dresser. En fin gjeng god stemning og godt samarbeid! Side 13

14 Stephanie Dietrich underviser om diakoni ved EECMY Tekst og foto: Klaus-Christian Küspert, Siste uke i august hadde vi besøk av Stephanie Dietrich, Førsteamanuensis ved Diakonhjemmet Høyskole i Oslo. Stephanie underviste bl.a. om diakoniens forankring og om diakoni som integrert del av kirkes arbeid under et møte hvor EECMY DMT (Department for Mission and Theology) direktører fra alle synodene var samlet i Addis. Undervisningen ble meget godt mottatt, og Stephanie fikk en grundig innføring i Mekane Yesus-kirken og i NMS sine aktiviteter i Etiopia. Og ikke minst var besøket en svært hyggelig avveksling i hverdagen for oss som jobber her ved NMS Etiopia. Bildet t.h.: Stephanie Dietrich, Førsteamanuensis ved Diakonhjemmet Høyskole i Oslo, på besøk i Etiopia MHS-studenter på praksisopphold i Etiopia Tekst: Klaus-Christian Küspert, nmsethio@ethionet.et, Foto: Mari Gjetmundsen, mgjetmundsen@gmail.com I hele september skal NMS Etiopia være vertskap for fire studenter i teologi, to kvinner og to menn, ved Misjonshøyskolen (MHS) i Stavanger. Lina, Eline, Bjarte og Runar kom sammen med tidligere representant John Gunnar Raen. John Gunnar har planlagt turen og er veileder under denne spennende praksisperiode for de vordende misjonsprestene. Med utgangspunkt i Boji i Vestsynoden skal de få et innblikk i kirkelig hverdag og i evangeliseringsarbeidet i Blånildalen som har blitt støttet av NMS i mange år, de skal delta i gudstjenester og intervjue prester og medarbeidere. Det er fint å se studentenes åpenhet, interesse og pågangsmot. Bildet t.h.: MHS Studenter på kveldstur i Boji. Veileder og representant bak til høyre Doktorgradstudier i samarbeid med MHS i Stavanger Tekst: Klaus-Christian Küspert, nmsethio@ethionet.et, foto: Sonja Küspert, sonjakuspert@gmail.com På den etiopiske nyttårsdagen, 12. September, ankom tidligere NMS-representant Øyvind Eide sammen med Bård Mæland, rektor ved misjonshøyskolen i Stavanger. Eide utvikler og koordinerer i regi av MHS et doktorgradsstudium innen teologi for to eller tre lærere ved Mekane Yesus Theological Seminary (MYTS). Studiet skal kjøres etter sandwich modellen, dvs. i dette tilfelle skal det bli to intense årlige undervisningsøkter ved MHS i Stavanger, mens studentene i resten av tida skal jobbe og forske ved MYTS i Etiopia. Målet er å bygge kompetanse ved Mekane Yesus teologisk seminar. NMS og NLM deler på finansieringen av prosjektet. Mens rektor Mæland bare var i Etiopia i to døgn for å diskutere spørsmål som utvelgelseskriterier av kandidater, studiestruktur og arbeidsforhold med kirke- og seminarledelse, skal Øyvind Eide være her i 3 uker, undervise ved MYTS og lede opptaksprøven for PhD kandidatene. Bildet over: Ved Mekane Yesus Seminary (f.v.) Dr. Belay, direktør MYS, Øyvind Eide og Bård Mæland, direktør ved MHS Side 14

15 Nytt om rekrutering RIS & ROS Ny blomst er et nyhetsmagasin fra NMS Etiopia som utgis fire ganger i året. Det blir sendt ut til givere, samarbeidspartnere og andre interesserte. Dersom du ikke ønsker å stå på lista, har kommentarer og tilbakemeldinger eller dersom du vet om noen som kunne være interessert i å motta bladet, kan du skrive mail til Silje Lunden Gotehus, sljens@hotmail.com eller Klaus-Christian Küspert, nmsethio@ethionet.et I løpet av høsten vender Silje og Aslak Gotehus, rådgivere innen bistand og kvinnearbeid tilbake til Norge. I deres 2-års periode ble fire integrerte landsbyprosjekter organisert i et program, og et nytt women empowerment programme med seks enkeltprosjekter ble utviklet. Selv om koordinatoren for de integrerte prosjektene, Gemechis Gudina, og regnskapssjefen Tariku Tefera, gjør en utmerket jobb, ønskes det også i fremtiden en rådgiver for kvalitetssikring og som link til donorene. Når det gjelder women empowerment programme, er det først nå det praktiske arbeidet med bl.a. oppbyggingen av programadministrasjonen begynner, og en NMS rådgiver vil være viktig i denne fasen. Det å få arbeidstillatelser til nye rådgivere kan imidlertid bli en krevende utfordring. Når det gjelder stillinger innen evangelisering og menighetsbygging, er det for tiden spesielt store problemer med å få arbeidstillatelse. Staten holder på med omorganisering og har opprettet et nytt kontor som i første omgang har stoppet all saksbehandling. Selv forlengelser innenfor gjeldende kontrakter er vanskelig å få. Iflg. kirkepresidenten Qes Dr. Wakseyoum må kirken regne med færre expatriates enn tidligere: Vi må vurdere nøye hvilken type misjonærer vi virkelig trenger og hvem som i det hele tatt har mulighet for å få arbeidstillatelse. Det blir mer og mer slik at vi bare kan invitere eksperter for helt spesielle oppgaver. Det er beklagelig og vi synes fortsatt det er viktig å ha tett samarbeid og utveksling med partnerne våre Klaus-Christian Küspert, nmsethio@ethionet.et KALENDER : Siljes engasjement i Etiopia er avsluttet og hun begynner med Norgestjeneste for NMS Region Sør i September : Hans Birger Nergård ankommer til ny 3-måneders prosjektperiode : John Gunnar Raen ankommer sammen med 4 studenter fra MHS : Øyvind Eide og Bård Mæland ankommer. Samtaler med kirkeledelsen Øyvind underviser ved MYTS frem til : Styremøte PCU i Ijaji. Aslak og Klaus- Christian deltar : Klaus-Christian drar til NMS ledersamling til Stavanger Ca : Ledelse av MIRD integrert landsbyutviklingsprogram på Madagaskar på besøk ved NMS Etiopia : Aslak avslutter engasjementet i Etiopia og drar tilbake til Norge : Workshop for Women Empowerment Programme i Boji. Hans-Christian Küspert, sønn til Sonja og Klaus, er på vei med bil fra Norge til Madagaskar, og kommer forhåpentlig innom Etiopia i jula. Følg gjerne med på bloggen hans: hkuspert.blogspot.com Hvem er NMS-Etiopia? Gaver Dersom du ønsker å støtte NMS, kan du sette inn pengene på vår gavekonto: Klaus-Christian Küspert, representant Sonja Küspert, rådgiver Silje Lunden Gotehus, rådgiver Aslak Gotehus, rådgiver Ønsker du å støtte et spesielt prosjekt, kan du gå inn på: og finne ditt prosjekt! Side 15