Mot store forandringer i Gumuzland

Transkript

1 Addis Abeba, nr Les også: Bygg en kirke - helst i Metekel, s. 2 Siste tur til Sirba ved Blånilen? - s. 4 Rent vann ikke noen selvfølge -s. 8 Gratulerer, Ms. Jeritu! - s. 10 Han lar år og tider skifte, avsetter konger og innsetter konger. Han gir de vise visdom og de forstandige forstand. Daniel 2,21 årets CMCR tekst Redaksjonsteam: Klaus-Christian Küspert nmsethio@ethionet.et Sonja Küspert sonjakuspert@gmail.com Postadresse: Norwegian Mission Society P.O.Box 5552 Addis Ababa Ethiopia Besøksadresse: Norwegian Mission Society Kebele 09/10, Yeka sub-city Kasanchis, Addis Ababa Ethiopia Mot store forandringer i Gumuzland Da Gudina Tumsa, Mekane Yesus legendariske generalsekretær for mer enn 40 år siden kalte NMS til arbeid i Etiopia, var det mest for evangeliseringsarbeidet blant gumuz folket i Blånildalen og noen andre minoriteter langs grensen mot Sudan. NMS har vært trofast i dette arbeidet, og fremdeles er Gumuz folket hovedfokuset, i tillegg til Mao og Komo folkene rundt Begi som i enda sterkere grad er marginalisert, og hvis språk og identitet er alvorlig truet. I løpet av årene har det vært mange forandringer. Gamle Vestsynoden ble delt i fem synoder, det har vært en sterk økning av utviklingsarbeidet og NMS har gitt mye støtte til kompetansebygging i de nye synodene. Samtidig har det blitt stadig mer vanskelig å rekruttere norske misjonærer som er villige til å leve og arbeide nede i dalen, og den lokale kirken har tatt over mye av evangeliseringsarbeidet. Motsetningene mellom høylandet og lavlandet, mellom Oromo og andre, mindre folkegrupper er imidlertid der fremdeles, og fremdeles er lavlandsområdene sør og nord for Blånilen betydelig mindre utviklet enn høylandet. Ting begynner imidlertid å forandre seg. Med opprettelsen av Benishangul Gumuz Regional State i begynnelsen av 90 tallet fikk folkegruppene Gumuz, Berta, Shinasha, Mao og Komo indre selvstyre, og Berta, Gumuz og Shinasha brukes i dag i grunnskoleundervisningen. Sommeren 2011 vedtok kirkestyret at det nå skal arbeides mot en egen administrativ enhet som kan komme til å omfatte hele Benishangul Gumuz området; det er planlagt at det om få år blir en egen Benishangul Gumuz Synod med synodesenter i Asosa. Allerede i april i år begynner utredningsprosessen med et stormøte i Addis Abeba, hvor spesielt grasrota skal få mulighet til å uttale seg. NMS er blitt bedt om å spille en viktig rolle i denne prosessen og skal aktivt delta i møter på forskjellige plan i år. Dette er svært glade nyheter! Dermed rettes fokuset igjen på det som var NMS sitt opprinnelige kall i Etiopia. Vi ønsker å koordinere anstrengelsene innen evangelisering, kapasitetsbygging og ulike sider ved utviklingsarbeidet, og vi håper å kunne bidra til at kirkens planer om egen Gumuz synode snart blir virkelighet. Inneværende år styrkes evangeliseringsarbeidet i Metekel og Asosa området, og det startes et nytt kompetanseutviklingsprosjekt for folk fra hele Benishangul Gumuz. Når det så arbeides med ny fase for landsbyutviklingsprogrammet, håper jeg at oppmerksomheten i større grad rettes mot dalen. Spennende tider og en gledelig utvikling! Klaus-Christian, nmsethio@ethionet.et

2 Bygg en kirke helst i Metekel Tekst og foto: Klaus-Christian Küspert, nmsethio@ethionet.et NMS støtter fremdeles klassisk misjonsvirksomhet! Det beste eksemplet for dette er Metekel, et lavlandsområde på størrelse av et middels norsk fylke nord for Blånildalen hvor gumuz folket danner majoriteten i hvert fall utenfor de få byene. Siden misjonsarbeidet begynte i 2009 har det vært en fantasisk utvikling. I 2011 ble det døpt 358 personer, omtrent halvparten av disse er voksne. Det er ansatt en prest og tre evangelister, og på fire steder er det kirkebygging på gang. Arbeidet i Metekel ledes av et oppegående prosjektstyre med både menn og kvinner, Gumuz og innflyttere fra høylandet. Til høyre Ms. Frenesh, til venstre Mr. Mohammed, begge aktive medlemmer i prosjektstyret. Menigheten i Dangur består mest av innflyttere fra Sør Etiopia. Her bygges det med stor lokal innsats den første riktige Mekane Yesus kirka i hele Metekel. Det blir en flott korskirke av betong blokker som er resistente mot termittangrep. Kirkebygget støttes gjennom prosjektmidler fra NMS og administreres av prosjektkoordinator i Vestsynoden. Det blir en stor dag når dette flotte gudshuset kan innvies senere i år. FAKTA Prosjektnummer: Prosjektnavn: Gi evangeliet videre i Blånildalen Prosjekter inkludert: Evangelisering i Agalo/ Kemeshi Sirba Abaya Asosa: Evangelisering i Metekel: Kemeshi ungdomssenter: Prosjektansvarlig: Obsa Raga a Prosjektrådgiver: Klaus-Christian Küspert (vikar) Hovedmål: Evangelisering, utdanning og kirkebygging i Blånildalen og Metekel med hovedfokus på Gumuz og andre marginaliserte grupper. Klaus-Christian Küspert, Representant Side 2

3 Esisa er en Gumuz landsby ca. en halv timers fottur fra administrasjonssenteret Gilgel Beles, hjemstedet til Lamy, en av evangelistene våre. Her ble det i 2011 bygget en lavkostkirke som nå kunne tas i bruk. Slike kirker bygges av tre som kles med en blanding av jord og halm. Kostnadene er lave mindre enn kroner og det meste av pengene går til bølgeblikket på taket og til dører og vinduer. Ulempen er at slike hus er ettertraktet mat til termittene og har en begrenset holdbarhet. Det er en ung og aktiv menighet i Esisa som har begynt med ungdomsarbeid og som kan danne kjernen for flere menigheter i landsbyene rundt omkring. Under sitt besøk i Etiopia tok generalsekretæren i NMS, Jeffrey Huseby, en tur til Metekel for å se på evangeliserings og kirkebyggingsarbeidet der. I denne forbindelsen ble det også besøk i Dangur, hvor det for øyeblikket bygges en kirke som skal bli Metekels fineste. På bildet ser vi Jeffrey sammen med noen barn foran kirkebygget i Dangur. Nye prester i Sirba Abaya prosti Tekst og foto: Klaus-Christian Küspert, nmsethio@ethionet.et Etter en tid med tørke er det kommet nytt liv i det kirkelige arbeidet i Sirba Abaya. En stund så det ut som om det ikke ville lykkes å få prester til å tjenestegjøre i dalen, men nå har Sirba parish med sine 15 menigheter fått ny leder Qes Aguma og hele tre menighetsprester. Qes Aguma (t.v. på bildet) er opprinnelig fra Boji. Han studerte teologi ved Mekane Yesus seminaret i Addis Abeba, støttet gjennom et stipend fra prosjektet. Til høyre for ham er nyordinerte Qes Ofga a, selv Gumuz fra Chesega, som også fikk stipend fra prosjektet. Han tjenestegjør nede langs Blånilen. Lengst til høyre står Qes Tesfaye som også er kasserer i parish en. Fjerde prest (ikke på dette bildet) er Qes Sudi, en ung og nyordinert Gumuz kvinne som vi skrev om tidligere. Bildet ble tatt foran kirka i Chesega som dessverre vil bli oversvømt når Nilen demmes opp etter Side 3

4 Siste tur til Sirba ved Blånilen? Tekst: Utdrag av et reisebrev fra Johannes Austgulen, Fotos: Johannes Austgulen, Når man har levd halve livet i et land, lengter man med jevne mellomrom tilbake. Slik er det i alle fall for Gudrun og Johannes Austgulen. En stor del av hjertet deres vil alltid være i Etiopia og da spesielt i Blånildalen, hvor de har nedlagt stor pionerarbeid. I januar og februar i år var de tilbake på gamle trakter for å besøke gamle venner og arbeidsplasser. Her vil vi gjerne gjengi noen få avsnitt fra Johannes sitt utførlige og spennende reisebrev. Sudi Gote første kvinnelige Gumuz prest Det ble en tidlig start torsdag 26/1 grunnet frokost invitasjon i Dalati. Ved ankomsten til Koncho tok vi inn hos Mamacha der kona hans, American, oppvartet med den lokale drikken kea i anledning vårt besøk. Den nylig ordinerte gumuz presten Sudi Gote ble budsendt. Hun er som kjent den første kvinnelige gumuz prest i Blånildalen. Det var trivelig å møte henne igjen, og hun hadde de to barna sine med seg, det minste bar hun på ryggen i pakt med gumuz skikk og bruk. I løpet av samtalen med henne fortalte hun at søndagen forut hadde hun hatt gudstjeneste med nattverd i Chesega kirke. Kommende søndag skulle hun ha samme program i Moko hvor der også er kirke, bortimot åtte timers vandring til fots fra Koncho med sin baby på ryggen, (i retning mot Agalo Meti). En mannlig ledsager skulle være med, men bæring av barnet var hennes ansvar. Denne korte samtalen med Sudi var oppmuntrende. Vi kunne i tankene se henne vandre til fots fra sted til sted for å utføre sin prestetjeneste blant sitt eget folk. Side 4 Ofgaa Osana presten i Chesega Den tidligere evangelisten Ofgaa Osana, som sammen med Sudi hadde gått på presteseminaret i Aira, var også nylig blitt ordinert til prest. Akkurat nå var han på langfart til Gechoya Broda congregation for å holde gudstjeneste. Stedsnavnet var helt ukjent for meg, men avstanden dit er en full dagsmarsj fra tidlig morgen til kveld. Det er bygget en kirke der, og denne som flere andre er forsynt med bølgeblikktak. [ ] Ofgaa bor i Chesega, og da [han] kom tilbake noen dager senere fortalte han at han søndag 29. januar hadde døpt et antall på 14 gumuz barn under gudstjenesten i Gechoya Broda kirken, foruten at han også hadde forrettet nattverd. [ ] dette stedet ligger i retning mot Agalo Meti uten at jeg kan plassere det mer konkret. Ofgaa hadde gått alene begge veier, og lik Sudi fortalte han om de lange vandringene med et smil, altså ingen syting og klaging. Programmet deres tilsier besøksturer til forskjellige menigheter med variert avstand. På en av disse langturene da Ofgaa gikk alene i kveldsmørket hadde han møtt en leopard på stien. Selv var han bare bevæpnet med en spaserstokk, men til alt hell sprang leoparden inn i graset, og Ofgaa fortsatte videre frem mot målet. Andre historier bekrefter også at siden det nå er strengt forbudt å jakte på disse dyrene er bestanden i økning. Turen til den Blå Nilen Den tradisjonelle spaserturen til Nilen måtte vi foreta denne gangen også [ ] Vannstanden i denne tidligere så mektige elva var nå mye lavere enn jeg noen gang hadde sett. Skjemmende holmer viste seg både her og der. En rekke foto, helt tilbake til februar 1973 viser ei elv som nærmest lignet på en innsjø, - og det var på samme årstid altså midt i tørkeperioden. Flere landsbybeboere bekreftet at vannstanden nå var usedvanlig lav, men de trøstet seg med at utover i regntiden ville der flyte rikelig med vatn. Grunnen til denne store forskjellen fra tidligere tider må være at der benyttes/ tappes Nil-vann til andre formål et eller annet sted nedenfor Lake Tana. [ ] For øvrig er det en liten form for gullfeber ved Nilen for tiden. Det er trolig den lave vannstanden som er årsak til at ganske mange av befolkningen drar dit for

5 å vaske ut sand i håpet om å finne gullpartikler. Eventuelle funn selges på markedet i Koncho, og de kjøper sorghum ( båbe ) for pengene. Noen har hell med seg under gulljakten, mange har ikke. Men gravingen er også forbundet med fare fordi det hender at de graver for dypt ned. Sammenrasninger har forekommet med fatale utfall. Før vi forlot Nilen denne dagen så vi ovenfor oss en motorisert båt som var på fisketur. Denne er gitt til Chesega fra myndighetene i Asosa ble vi fortalt. Båten er ofte benyttet og fisk blir fanget. Med tanke på ernæring er dette et svært godt tiltak. besøke gumuz områder i Blånildalen. Dette var i januar 1957, ti år etter EFS sin misjonsetablering i Mendi. Fredag 3. februar [ ] tok vi igjen turen til forhenværende Sirba for å lete opp de gamle murene. Denne gangen var Ofgaa sammen med oss, og takket være ham lyktes vi til fulle, selv om vi også denne gangen måtte tråkke gjennom det høye og tørre graset før vi nådde frem til målet. Den første hytta var det nå bare ruinrester av på bakken, mens særlig inngangspartiet på den andre hytta var delvis intakt. De ønskede foto ble tatt, og igjen dukket minner opp fra den tiden vi som unge misjonærer hadde hyppige besøksreiser til Sirba, ikke minst fra min side. Første besøk dit var i februar 1973 sammen med Ingrid Sørensen, altså for 39 år siden. Gutter i selvlaget båt på Blånilen Det store damprosjektet Det falt naturlig at både her og der kom samtalene inn på dette store prosjektet som vil legge under vann alle de lavere liggende landsbyer på begge sider av Nilen. De fleste vi spurte var lite begeistret for denne dammen som vil komme til å berøve dem for store og gode jordbruksarealer. Noen av dem som ble spurt mente at prosjektet ikke var realistisk, og at vannet ikke ville nå opp til for eksempel Chesega. Blant disse skeptikerne var Bello Damu som var evangelist for en mannsalder tilbake i tid. Andre ville vente og se hvordan det hele ville utvikle seg, mens noen skjønte at det var ingen vei utenom oversvømmelsen. Det ble opplyst fra flere hold at myndighetspersoner fra Koncho hadde kommet og registrert hytter, antall geiter, sauer og annen buskap, samt også beplantning av eventuelle mango- og papaya trær. Dette med tanke på økonomisk kompensasjon i følge de informasjoner vi fikk. Vi besøker gamle tomter Av visse grunner hadde vi ikke minst jeg et lengtende behov for å se restene etter de gamle steinhyttene i den nedlagte Sirba landsby - som i deler av 1970 årene var basen for den besøkstjenesten NMS misjonærer sto for i Vestre Blånildal. Den første hytta ble bygget høsten 1972 av Svein Volden og Tor Dag Kjosavik i samarbeid med Ingrid Sørensen. Da jeg året etter tok med meg familien iblant [ ] ble der plassmangel i den vesle steinhytta. I samarbeid med den svenske bygningsmisjonæren Tor Forsman fikk vi reist nok ei hytte som en forlengelse av den første, men med et uterom mellom dem, dekket med bølgeblikktak. [ ] Etter fullført arbeid hadde vi en ordentlig innvielsesfest med både taler og gode retter. Vi hadde også invitert den aldrende svenske misjonæren og sykepleieren Lydia Larsson, som var den første til å Restene etter de gamle steinhyttene i den nedlagte Sirba landsbyen på bildet f.v. Gudrun, Revd. Ofgaa og Gudruns datter Ingunn Helsetjeneste ved Boka Klinikk Som kjent ble klinikken overgitt til myndighetene for noen år siden. Den er nå blitt degradert til Health Post [ ]. Ved Boka Health Post er det en sykepleier i full stilling som heter Jeremias Bahru. I tillegg er der to unge gumuz jenter som har fått seks mnd. trening i Gilgel Beles (Metekel) innen utadrettet helsevirksomhet, de er ansatt som extension workers. Disse foretar helseundervisning, undervisning om nødvendighet av latriner, samt at de også har et vaksinasjonsprogram. I sykepleierens fravær gir de medikamentell behandling om nødvendig. (Vi så ved en anledning at et sykt barn hadde fått helt riktig medikament og dosering fra disse unge helsearbeiderne). Vårt inntrykk var at Jeremias nesten bestandig er til stede i Boka. Blant lokalbefolkningen har han god tillit som fagperson. [ ]. Når det gjelder vaksinasjonsprogrammet er der tre stasjoner: Den ene er i Chesega, den andre i Møllelandsbyen, og den tredje i Boka Wao (også kalt Bia Bandara ). Vaksinasjoner foregår hver 4. uke, også gravide kvinner får tetanus vaksine. Det er altså de to unge gumuz helsearbeiderne som setter vaksinene, mens sykepleier Jeremias noterer etter hvert. Disse tre personene utgjør et team. Kjøleskapet ved helseposten i Boka virker ikke f.t. Vaksiner blir derfor fraktet ned pr motorsykkel fra Klinikken i Koncho, [ ] Helseposten har de vanligst benyttede medikamenter, blant annet tre ulike medikamenter for malaria behandling, men der er ingen injeksjonspreparater, heller ikke laboratorium. Side 5

6 Det er aldri for sent Tekst og foto: Sonja Küspert, Som i mange andre svært landlige områder i utviklingsland er også mange av de voksne Gumuz i Blånildalen analfabeter, men siden de nå takket være prosjektet vårt kan få opplæring, griper de sjansen til det og er svært ivrige. På fem forskjellige plasser i Agalo distriktet finnes det alfabetiseringsklasser. Hver klasse har to lærere og de har undervisning to timer to ganger i uka. Tidspunktet for undervisningen kan variere, det bestemmer læreren og elevene i felleskap ettersom det passer best. Gudato Ticha er en av lærerne. Han har avsluttet 10. klasse og fikk sammen med de andre lærerne et kurs for selv å få opplæring i å undervise for de voksne. Han liker jobben sin og synes det er artig å se at voksne som før måtte signere med fingeravtrykk, nå kan skrive navnene sine. Elevene lærer også å telle vekselpengene de får på markedet. Mens de lærer å lese og skrive, får de også kunnskap om hygiene og sanitære forhold, familieplanlegging, kosthold og andre nyttige ting for en bedre hverdag. Tsedale Simawi er en av elevene. Hun fikk heldigvis lov av mannen sin til å gå på skolen, noe som andre kvinner ikke får. Hun er mor av 5 barn og av og til gjør de lekser sammen, noe som barna synes er gøy. Tsedales mor var mest imot at hun som barn gikk på skolen, hun skulle hjelpe hjemme med de mange syslene. Pga. undervisningen har livet til familien forandret seg, kostholdet og de hygieniske forholdene er bedre nå, og alle drar nytte av de nye kunnskapene. Tsedale synes det er svært gøy å kunne skrive og lese enkle tekster. FAKTA Prosjektnummer: Prosjektnavn: Landsbyutvikling i Blånildalen Prosjektperiode: NMS-rådgiver: Sonja Küspert Prosjektleder: Senbeta Gemechu Hovedmål: Å hjelpe befolkningen i og rundt Agalo Meti til sosial og økonomisk utvikling. Dasse Mosisa er en annen kvinne i klassen. Hun er omtrent 30 år gammel og gravid med sitt 4. barn. Som ung jente ble hun sendt til andre folk for å jobbe i huset og på gården, og dermed gikk hun glipp av skolen. På spørsmålet mitt om hun måtte kjempe for å kunne gå på skolen, f.eks. med mannen sin, ler hun bare og peker på den mannlige medeleven som sitter overfor henne. Han er hennes ektemann, så han har vel ikke noe imot? Ayele Babo er mannen til Dasse Mosisa, og Dasse er andre kona hans. Ayele er allerede 54 år gammel og har snart 10 barn. Likevel går han på skolen og trives med det. Som gutt begynte han så vidt på skolen, men siden det kostet penger tok foreldrene han ut igjen. I stedet fikk han et våpen og skulle som dyktig jeger skaffe mat til familien. Sonja Küspert, rådgiver Alle er enige om at de vil fortsette, helst 5 år til! Side 6 Best av sitt slag i Etiopia! I februar 2012 ble dette prosjektet med den offisielle tittelen Holistic Rural Development in Benishangul Gumuz av den etiopiske regjeringen kåret til beste prosjekt av sitt slag i Mr. Senbeta Gemechu, DASSC direktør i Western Synod og prosjektansvarlig, kunne ta imot pokal og diplom undertegnet av statsminister Meles Zenawi. Vi gratulerer Western Synod DASSC med denne store utmerkelsen og ønsker en like god og suksessrik fortsettelse! Klaus-Christian

7 Hasha - keramikeren i Begi Tekst: Fra årsrapporten av programmet, bearbeidet av Sonja Küspert, sonjakuspert@gmail.com Foto: Zelalem Fufa FAKTA Prosjektnummer: Prosjektnavn: Western Ethiopia Integrated Environment and Food Security Development Program Prosjektperiode: NMS-rådgiver: Programkoordinator: Gemechis Gudina Hovedmål: Å øke matvaresikkerheten på landsbygda i Vest -Etiopia for mennesker Annen informasjon: Programmet består av de tidligere integrerte landsbyutviklingsprosjektene i Begi-Gidami, Bikilal, Bodji og Nonno Hasha er en av personene som drar stor nytte av det integrerte landsbyutviklingsprosjektet i Begi. Firebarnsmoren er svært aktiv og kunne forbedre levevilkårene til seg og familien. Hun lager deler til godkjente spareovner av leire, brenner dem og selger dem etterpå. Hun har en stor kundekrets siden det er mange som vil kjøpe delene. Hun dyrker grønnsaker, driver med oppforing av dyr, lager kompost for maisproduksjonen og er aktiv i en sparegruppe (saving and credit). Pengene hun tjente i 2011 med sine aktiviteter brukte hun til mat til familien som nå har variert kost og kan spise seg mett, og til å bytte ut gresstak med bølgeblikk på huset sitt. Hun har nå også latrine og sorterer våt og tørr søppel som hun lagrer på forskjellige plasser. Ikke bare enkelpersoner er interessert i det hun holder på med, men også statlige kontorer ser med stor interesser på henne; flere ganger har det også kommet kvinnegrupper for å lære fra henne. Gjennom prosjektet ble ikke bare hun og familien hjulpet, men også omgivelsen hennes som profiterer av all informasjonen og opplæring. Gjennom bygging av latriner og søppelsortering blir også miljøet forbedret og smittekilder fjernet slik at livet blir sunnere. Hasha fra Begi viser frem ovnsdelene som hun lager av leire og brenner etterpå. Spareovnene til Hasha bruker adskillig mindre brensel enn det å lage mat på åpen ild, og det er mindre røyk i hyttene. Kundekretsen er stor, og hun tjener ganske godt med sitt håndverk. En kvinnegruppe på besøk hjemme hos Hasha (i forgrunnen med hvitt og grønt sjal). I bakgrunnen ser vi huset med det nye bølgeblikktak Side 7

8 Rent vann ikke noen selvfølge Tekst og foto: Sonja Küspert, Er vi tørst om sommeren, så kan vi gå til springen og vente til vannet kommer virkelig iskaldt og kan leske oss med så mye vann vi vil. I mange land har du ikke spring i huset og det vannet som er tilgjengelig kan ikke drikkes slik det er, da ville vi bli syk, men må kokes først. I landlige strøk er det heller ikke noen vannpumpe. Hvis folk er heldige har de en ren kilde, men mange må nøye seg med et vannhull, hvor også dyrene slukker tørsten sin, hvor det er gjørmete og forurenset. En gutt vasker sine sko ved vannkilden FAKTA Prosjektnummer: Prosjektnavn: Helhetlig utvikling i Begi Prosjektperiode: Prosjektleder: Tadesse Terefe Hovedmål: Prosjektet har fire hovedkomponenter: Bygging av vanndrevne kornmøller, stipend til videreutdanning, planteskoler for produksjon av nytteplanter og vannsikring I 2008 ordnet prosjektet med papirene fra staten og kom så med sement, rør/ ledninger og en spesialist, som styrte arbeidet. Befolkningen måtte skaffe steiner og trematerialer og stille opp med arbeidskraft. Nå ble vannhullet til en trygg vannpost. Vannet kommer gjennom to rør og er klart og rent. Riktignok må folk stå i vannet for å kunne tappe vannet, siden det ikke var nok hellingsgrad i området, men de står på en støpt plattform. Vannet blir fylt i kanister og så båret hjem på ryggen selvfølgelig av jenter og kvinner. Vann- og vedbæring er tradisjonelt kvinnearbeid i Etiopia. Noen benytter også anledningen til å vaske føttene sine, klær eller hår. Prosjektet har siden starten hatt 11 vannsikringer og i år er det planlagt en ny. Side 8 Jentene bærer vannet hjem- som vanlig på ryggen. Sonja Küspert, rådgiver

9 Be for... Menighetsplanting og kirkebygging i Metekel og for at det måtte lykkes å få nye medarbeidere jentene, som våger å ikke la seg omskjære, at de må bli standhaftige og får et vellykket liv, spesielt at de finner en ektemann som likevel vil ha dem alfabetiseringselevene, at de er utholdne og gjennom undervisning får et bedre liv for seg selv og ikke minst familiene sine Workenesh, at hun holder seg frisk og kan gi dattera si en fremtid det nye Women Empowerment Programmet, at det må komme godt i gang og at prosjektlederne har nok styrke, utholdenhet og kompetanse Ms Jeritu og sin nye oppgave som leder for Women Empowerment programmet at gumuz folket fra Blå Nil dalen som må forlate sine hus, finner en god, ny plass å leve hvor de kan bevare sin kultur og sin identitet at vi finner nye medarbeidere som er villige til å komme til Etiopia og får arbeidstillatelse Gumuz gutt ved Sirba Abeya. Be for frentiden av Gumuz folket i Blånildalen. (Foto: Klaus-Christian Küspert) Side 9

10 Gratulerer, Ms. Jeritu! Tekst: Klaus-Christian Küspert, Foto: Jeffrey Huseby, I 2011 skrev vi flere ganger om arbeidet med et nytt Women Empowerment Programme som ble utviklet på grunnlaget av det suksessrike kvinneprosjektet i Western Synod (se side 11) og som etter hver skulle dekke hele tidligere vestsynoden nå 5 selvstendige synoder innen EECMY og Central Gibe Synod i Shewa mellom Wollega og Addis. Det var en lang og vanskelig vei med mange møter og arbeidsgrupper, men allerede tidlig i fjor høst kunne vi motta positive signaler fra NMS i Stavanger som anbefalte programmet overfor Digni (tidligere Bistandsnemnda). Igjen er det et stykke pionerarbeid som her gjøres i samarbeid mellom NMS og Mekane Yesus synodene i vest. Det var i Vestsynoden kvinnebevegelsen i EECMY startet som siden førte til ordinering av kvinner, en kvinnelig synodepresident og et utstrakt arbeid for kvinners rettigheter og styrking av deres posisjon i kirke og samfunn. Nå utvides dette arbeidet altså til å omfatte det meste av Vest Etiopia. Etter nyttår har det vært et høyt aktivitetsnivå for å lage bærekraftige strukturer for arbeidet. I januar konstituerte seg programstyret bestående av generalsekretærene og lederne for kvinneavdelingene i 6 synoder, lederen for kvinnedepartementet ved EEC- MY Head Office og NMS representant. Stillingen av programkoordinator ble lyst ut det ble inngått en samarbeidsavtale med programkoordineringskontoret for de integrerte landsbyutviklingsprosjektene i Gimbi. Ved styremøtet den 6. mars kunne ansettelsen av koordinator foretas. Det var fem kvalifiserte søkere hvorav én utmerket seg som særlig egnet: Ms. Jeritu Berhanu, mangeårig leder for kvinneprosjektet i Boji. Styret var særdeles glad over at Jeritu hadde søkt jobben; med henne som leder er en god start av programmet både innholdsmessig og administrativt, nærmest garantert. Fire av de seks samarbeidssynodene har allerede ansatt egne prosjektledere, underlagt et operativt kvinnekontor. Aldri har kvinnearbeidet stått så sterkt i EECMY! Hva er WEWEP? WEWEP er forkortelsen av Western Ethiopia Women Empowerment Programme som betsår av 6 prosjekter: - WEP Western Synod - WEP Gimbi Jorgo Synod - WEP Abay Dabus Synod - WEP Birbir Dilla Synod - WEP Begi Gidami Synod - WEP Central Gibe Synod Koordinasjonskontoret, WEP -CO, ligger i Boji med Ms. Jeritu Berhanu som leder FAKTA Prosjektnummer: Prosjektnavn: Kvinners posisjon i kirke og samfunn Prosjektperiode: NMS-rådgiver: Klaus-Chr. Küspert (vikar) Programleder: Ms. Jeritu Berhanu Hovedmål: Fremme kvinners rettigheter innad i kirken og i lokalsamfunnet Etter styremøtet: Revd. Ephrem, President i Western Synod, gratulerer Ms. Jeritu Berhanu med stillingen som programkoordinator for Women Empowerment programmet Side 10 Annen informasjon: Programmet består av 6 prosjekter i 6 synoder: Western Synod, Begi Gidami Synod, Gimbi Jorgo Synod, Birbir Dilla Synod, Abay Dabus Synod og Central Gibe Synod

11 En sunn protest Tekst: Sonja Küspert, Foto: Jeritu Berhanu, FAKTA Prosjektnummer: Prosjektnavn: Kvinners rettigheter, Western Synod Fra 2012 del av programmet Kvinners posisjon i kirke og samfunn (jfr. side 10) Prosjektperiode: NMS-rådgiver: Klaus-Chr. Küspert (vikar) Dessverre står tradisjonen med å la døtrene sine omskjære fremdeles sterkt i Etiopia. Graden av omskjæring varierer fra folkegruppe til folkegruppe, og det finnes heldigvis folkegrupper som Gumuz, som ikke deler denne skikken. Men de fleste gjør det som f.eks. Oromo og Amhara. Slike inngrep er barbariske og svært smertefulle, de strider imot sentrale menneskerettigheter og mange jenter får livsvarige skader eller dør til og med pga. infeksjoner eller blødninger. Staten forbyr med lov at jentene blir utsatt for denne typen overgrep. Det er mange grunner hvorfor spesielt mødrene og ikke minst bedremødrene vil holde fast på den tradisjonen, selv om de burde vite av egen erfaring hvor vondt og grufullt inngrepet er og hvilke konsekvenser det har for livet etterpå. Ikke omskårne jenter gjelder som urene og regnes nærmest som prostituerte det hevdes at de kan ikke styre sine lyster, vil være utro og vil aldri få en ektemann. Gjennom mange prosjekter som f.eks. fistulaprosjektene i Boji og Begi, som begge blir støttet av Inner Wheel, og gjennom Women Empowerment i Boji får befolkningen undervisning om skadevirkningene av inngrepet og også informasjonen om at det ikke finnes hold i verken i bibelen eller koranen for denne tradisjonen. Projektleder Jeritu Berhanu inntil ny prosjektleder er rekruttert Hovedmål: Fremme kvinners rettigheter i kirken og i lokalsamfunnet Med kunnskapen og loven i ryggen finnes det nå jenter som kjemper imot den tradisjonen. Med Jeritus hjelp har disse fire unge jentene klart å nekte å la seg omskjære. Nå fikk de en sertifikat at de ikke er omskåret og ble belønnet med en bokpris fra Women Empowerment prosjektet. De står fram og blir forkjempere og er forbilder for andre jenter. Jeg spurte Jeritu hva som er mest vanskeligst for disse jentene og overraskende nok var svaret at det ikke er familiene, men vennene og ungdommene som de møter daglig på skolen. Det er tøft å møte dem og deres gruppepress, det å stå frem som en minoritet. Heldigvis er de ikke alene og kan støtte hverandre. Må det snart komme ei tid hvor de omskårne jenter blir i mindretall og flere og flere jenter kan leve et liv med en usåret kropp slik Gud har skapt den. Her er jentene med bokprisene de fikk. Ansiktene røper at avgjørelsen de gjorde ikke er så lett å bære. Det er vanskelig å være forkjempere, men veldig viktig at det finnes slike personer som er forbilder til andre. Side 11

12 Ny start etter en katastrofe Tekst og foto: Sonja Küspert, FAKTA Prosjektnummer: Prosjektnavn: Kamp mot HIV/Aids Prosjektperiode: (Prosjektet samarbeider nå med det integrerte landsbyutviklingsprosjektet, men er fortsatt delvis et eget prosjekt) NMS-rådgiver: Sonja Küspert Prosjektleder: Adamu Lencha Hovedmål: Å gi hjelp og støtte til folk som er HIV positive eller har AIDS Å gi hjelp til foreldreløse- og sårbare barn Øke samfunnets bevissthet om nødvendigheten av å forandre atferd Kapasitetsbygging i synoden. For åtte år siden så livet til Workenesh* fra Gimbi, nå omtrent 31 år gammel, svært vanskelig og svart ut. Mannen hennes døde av AIDS, hun selv var HIV positiv og hadde ikke særlig mye å leve av. Hun bodde sammen med dattera si på 5 år i et gammelt hus, som hun overtok etter mora si leid av kommunen for en billig penge. Noen år senere fikk hun kontakt med HIV/ AIDS prosjektet og sammen prøvde de å finne ut hvordan Workenesh kunne livnære seg og dattera, og om det var mulig å starte opp med en liten bedrift. De fant ut at hun kunne lage kaffe og selge den og bruke en del av huset sitt til en svært enkel café. Hun begynte også å lage injera til salgs, det etiopiske Café en gir Workenesh og dattera hennes en framtid. brødet som ligner på en myk pannekake og som det spises til hvert måltid. Nå lager hun også lokale drikker og en saus basert på bønner som hun serverer sammen med injera; café en hennes er blitt til en liten restaurant! Workenesh er nå selvhjulpen, dattera på 13 år er fremdeles HIV negativ og går på skolen. Huset hun bor i betaler hun fremdeles kun 3 Birr leie i måneden, tilsvarende 1 krone. Men dessverre er huset i svært dårlig tilstand, og hvis hun ikke selv trør til, kommer det til å dette ned over hodet på henne. Heldigvis vil kommunen ikke kreve mer i husleie selv om hun pusser det opp. Workenesh ser lyst på livet og kan også gi dattera si en framtid. Sonja Küspert, rådgiver * Workenesh er ikke er hennes riktig navn, men siden mange ikke vet at hun er HIV positiv valgte jeg å gi henne et annet navn Side 12

13 Takk for besøket, Jeffrey! Tekst og foto: Klaus-Christian Küspert, 29. februar til 10. mars hadde vi besøk av NMS nye generalsekretær, Jeffrey Huseby. Det var Jeffreys første besøk i Etiopia, og målet var å bli kjent med NMS sitt arbeid og med partneren vår, Mekane Yesus kirka. Programmet var tilsvarende tett og omfattet møter med kirkeledelsen, ledelsen i DASSC, kirkens utviklingsorganisasjon og Mekane Yesus seminaret. Det meste av tida gikk imidlertid med feltbesøk. Fra Addis Abeba gikk turen først til Metekel nord i Blånildalen hvor NMS støtter et nytt evangeliseringsprosjekt, så til Wollega med besøk i Boji og Mendi. Turen ble avsluttet ved koordinasjonskontoret for det integrerte landsbyutviklingsprogrammet i Gimbi og et feltbesøk ved Bikilal prosjektet. En spesiell opplevelse var turen ned til den gamle misjonsstasjonen i Sirba hvor det lenge ha vært norske gumuz-misjonærer. Kan hende Jeffrey er den siste generalsekretæren som fikk anledning til å besøke denne stasjonen som vitner om en lang og tro norsk innsats i dalen. På grunn av damprosjektet ved Blå Nilen Afrikas største vannkraftanlegg skal stasjonen og de omliggende landsbyene gradvis oversvømmes fra Generalsekretæren var spesielt opptatt av skjebnen til befolkningen som vil tvangsflyttes og miste sine hjem. Gjennom dette damprosjektet vil et kjerneområdet for Gumuz folket ugjenkallelig gå tapt med ukjente sosiale, kulturelle og økonomiske følger. NMS nye generalsekretær viste forbausende Afrika kvaliteter - selv tre ganger injera om dagen, mye støv, punkteringer, stor varme og overnatting uten rennende vann ødela interessen og det gode humøret. Takk for et inspirerende og lærerikt besøk og velkommen tilbake til Etiopia! NMS generalsekretær Jeffrey Huseby foran den gamle misjonsstasjonen i Boka Sirba Lunsj med kirkeledelsen. F.h.: Jeffrey Huseby, NMS generalsekretær, Revd. Dr. Wakseyoum Idosa, EECMY president, Klaus-Christian Küspert, NMS representant og Revd. Yonas Yigezu, EECMY-DMT direktør Årets CMCR møtet vel overstått CMCR (Committee for Mutual Christian Responsibility) er det årlige stormøte mellom Mekane Yesus og partnerne sine. I år var det samlet nesten 100 deltakere fra 19 partnerkirker og organisasjoner i Europa og Amerika, og EECMYs departementer og 22 synoder. Møte ble avholdt februar i Addis Abeba, og temaet var Serving the unchanging God in changing contexts (Dan 2, 21 23) - et spennende tema som ga anledning til refleksjoner og diskusjoner om bl.a. misjonærrollen i forandring, utfordringer i ungdomsarbeidet i svært ulike samfunn og kvinnenes rolle i kirke og samfunn. Det var jevnt over en åpen og konstruktiv tone, og deltakerne uttrykte stor tilfredshet med arrangementet. På bildet ser vi ledelsen av årets CMCR f.h. Revd. Dr. Wakseyoum, EECMY president og NMS Etiopia representant. Side 13

14 RIS & ROS Ny blomst er et nyhetsmagasin fra NMS Etiopia som utgis fire ganger i året. Det blir sendt ut til givere, samarbeidspartnere og andre interesserte. Dersom du ikke ønsker å stå på lista, har kommentarer og tilbakemeldinger eller dersom du vet om noen som kunne være interessert i å motta bladet, kan du skrive mail til Sonja Küspert, sonjakuspert@gmail.com eller Klaus-Christian Küspert, nmsethio@ethionet.et KALENDER : Besøk av Gudrun og Johannes Austgulen med familie : 33. CMCR - Partnermøtet : Besøk av NMS Generalsekretæren Jeffrey Huseby : Klaus på ledermøte i Stavanger : Møte om Benishangul Gumuz Synod i Addis Abeba : Workshop WEWEP / WEIEFSDP i Gimbi : Klaus på ferie i Namibia : Hans Birger Neergård privat oppfølging av tidligere arbeid : Øyvind Eide kommer i forbindelse med PhD program (samarbeid MYS og MHS) Blomstermannen Yadessa Tekst og foto: Klaus-Christian Küspert, nmsethio@ethionet.et Siste nytt om rekrutteringen Vi fikk nettopp vite at Marit Breen har takket ja til stillingen som rådgiver for Western Ethiopia Women Empowerment Programme (WEWEP). Det er svært gledelig at vi skal få en ung og dyktig rådgiver for dette nye og spennende programmet og det er en stor lettelse at arbeidet kan fordeles på flere skuldre. Marit skal komme ut til Etiopia i høst og gå først på språkskolen i Addis Abeba. Så er gjestehuset i Boji nylig renovert og gleder seg til å ta imot gjester! Velkommen til Etiopia, Marit! Klaus-Christian Vi er glad i blomster her ved NMS Etiopia. Fuksia, hibiskus, løvemunn, stokkroser det er sommer hele året og det blomstrer året rundt! Den som må gis mest ære for NMS sin blomsterprakt er Yadessa Guyasa, vaktmann og hobbygartner. Yadessa er 35 år gammel, kommer opprinnelig fra Challia i Wollega, han er gift og har to barn på 5 og 1 ½ år. Ved siden av jobben som vaktmann går han for øyeblikket på kveldsgymnas (2-årig voksenopplæring). Målet er å studere landbruk eller hagebruk for å kunne dyrke blomster og grønnsaker på heltid! Hvem er NMS-Etiopia? Gaver Dersom du ønsker å støtte NMS, kan du sette inn pengene på vår gavekonto: Klaus-Christian Küspert, representant Sonja Küspert, rådgiver Ønsker du å støtte et spesielt prosjekt, kan du gå inn på: og finne ditt prosjekt! Side 14