Om å kontrollere fallhøyden

Transkript

1 Addis Abeba, nr Om å kontrollere fallhøyden Les også: Kamashi ungdomssenter under tak S.3 Capacity building i ordets beste forstand S. 6/7 NMS rådgiver snart på plass S. 10 Familieforsørger bare sytten år gammels.13 Jorden og det som fyller den, verden og de som bor i den, alt hører Herren til. Salme 24,1 Redaksjonsteam: Klaus-Christian Küspert nmsethio@ethionet.et Sonja Küspert sonjakuspert@gmail.com Postadresse: Norwegian Mission Society P.O.Box 5552 Addis Ababa Ethiopia Besøksadresse: Norwegian Mission Society Kebele 09/10, Yeka sub-city Kasanchis, Addis Ababa Ethiopia Ordet fallhøyde ser ut til å være populært i tifeller hvor en ønsker å uttrykke en viss skepsis. Hvor vidt det er oppmuntrende å vise til stor fallhøyde når noen prøver å gå litt utradisjonelle veier er en sak, men det kan være på sin plass når planene er vel ambisiøse og når mye tyder på at det kommer til å gå galt. Da arbeidet med det nye Women Empowerment Programme begynte, var vi alle klare over at det forela en viss fallhøyde. Det ville være et stort tiltak å organisere kvinnearbeidet i 6 synoder på en ny måte og å løfte arbeidet på et betydelig høyere nivå. Arbeidet med andre programmer hvor det også ble konstatert stor fallhøyde har imidlertid vist at det går an å organisere ting på en ny måte dersom det gjøres et grundig forarbeid og man klarer å gå frem på en kontrollert måte. Nå ser det ut til at det også lykkes med Women Empowerment Programme. Det lagt et godt samarbeidsgrunnlag med synodene, og det ble lagt mye vekt på godt styrearbeid hvor alle partnerne er representerte og avgjørelser tas på en åpen og demokratisk måte. At det har lykkes å tilsette en dyktig programkoordinator og kvalifiserte ledere i synodene skyldes bare delvis flaks; det har mye med ryddig samarbeid å gjøre. Fallhøyden for at programmet mislykkes har blitt betydelig mindre med dette. Det neste prosjektet med fallhøyde hvis man så ønsker å fokusere mest på problemer enn på muligheter, er et nytt Environmental og Food Security Programme. Sammen med DASSC prøves det også her å gå nye veier. Det skal ikke være enkeltprosjekter i synodene som danner grunnlaget. Programmet er lagt til det nye DASSC regionkontoret i Gimbi med ansvar for hele Wollega. Fokuset er så mer fleksibelt kan i sterkere grad rettes mot visse grupper som står i skyggen av utviklingen som minoriteter, kvinner og barn. Geografisk gir denne modellen større fleksibilitet med hovedvekt på de minst utviklete områdene i lavlandet langs Nilen og grensa til Sudan. Hva er så fallhøyden med dette? Omstrukturering og nytenkning vil alltid føre til forandringer som noen oppfatter som negative, muligens som nederlag. Den nye DASSC strukturen konsentrerer det administrative arbeidet ved kontoret i Gimbi, og synodene vil miste noe av sin selvstendighet. Større fleksibilitet mht. innsatsområder og økt fokus på lavlandet vil føre til at man gradvis avvikler noen av de tidligere aktivitetene utenfor området for DASSC-kontoret for Wollega. Også her vil et godt forarbeid gjøre fallhøyden mindre. Det å følge DASSCs egne strukturer er en god strategi, det å satse på styrearbeid og på gjennomsiktige beslutninger på grunnlag av vedtatte dokumenter en annen. For de som synes at dette er kjedelig byråkratisme: Vi samarbeider med en stor organisasjon, og et av våre viktigste oppgaver er å støtte denne organisasjonen i utviklingen av enda bedre rutiner. NMS har i så måte et utmerket rykte. Vi har bidratt til å legge et solid grunnlag for partnerens arbeid innen bistand og evangelisering. Ved å risikere noe fallhøyde har vi åpnet for nye strukturer og bedre, mer rettferdige samarbeidsformer. nmsethio@ethionet.et

2 Konflikten om Asosa er foreløpig løst så løst lenge det varer Tekst: Klaus-Christian Küspert, Foto: Sonja og Klaus-Christian Küspert I flere år har det vært uklarheter og misforståelser om synodetilhørigheten av Asosa parish. Da Abay Dabus Synod (Mendi) ble etablert i 2009, forble Asosa del av Western Synod. Det var ikke alle fornøyde med; den største av de 5 menighetene i Asosa parish, bymenigheten Asosa I, brøt ut og Hovedkirken i Mendi, senteret for Abay Dabus Synod sluttet seg til den nye synoden, mens de andre menighetene var lojale til Western Synod. Splittelsen av parish en var et fatkum. For NMS var dette et problem, siden vi i mange år hadde støttet et evangeliseringsprosjekt i Asosa parish gjennom Western Synod. Sommeren 2011 avgjorde kirkeledelsen at Asosa parish likevel skulle bli del av Abay Dabus Synoden, og NMS forholder seg til dette vedtaket ved å overføre evangeliseringsprosjektet fra Western Synod til denne nye synoden. Synodeledelsen i Mendi er svært glad for denne utviklingen og har lagt frem en aktivitetsplan for 2012 med fokus på Berta folket søsterfolket til Gumuz som er i flertall i de landlige områdene rundt Asosa og i den vestlige Blånildalen. Berta folket er sterkt arabisk påvirket og tradisjonelt negativt innstilt overfor kristen misjon. Av de ca Berta rundt Asosa er det få eller ingen kristne. Den nye ordningen vil sannsynligvis ikke vare så veldig lenge. Det jobbes for opprettelsen av en egen Benishangul Gumuz Revd. Fekadu, DMT direktør i Abay Dabus Synod, Mendi Synod (se nede), og det taler mye for at Asosa som regionshovedstad burde bli synodesenteret. Abay Dabus Synod stiller seg kritisk til denne løsningen. FAKTA Prosjektnummer: Prosjektnavn: Gi evangeliet videre i Blånildalen Prosjekter inkludert: Evangelisering i Agalo/ Kemeshi Sirba Abaya Asosa: Evangelisering i Metekel: Kemeshi ungdomssenter: Prosjektansvarlig: Obsa Raga a Prosjektrådgiver: Klaus-Christian Küspert (vikar) Hovedmål: Evangelisering, utdanning og kirkebygging i Blånildalen og Metekel med hovedfokus på Gumuz og andre marginaliserte grupper. Dette klarer vi selv - ny kirke i Yaso i Blånildalen Tekst: Klaus-Christian Küspert, nmsethio@ethionet.et Foto: Obsa Raga a 13. mai var det innvielse av ny kirke i Yaso i Blånildalen noen mil øst for Agalo. Det er i og for seg en gledelig hendelse. Det spesielle er imidlertid at det IKKE var donorer utenfra som finansierte dette Guds hus. Det var Gori menighet i Western Synod som har samlet inn hele Birr nærmest norske kroner for å kunne bygge kirke og betale lønn for to evangelister i Yaso. Etter hvert er det blitt vanlig at forholdsvis velstående menigheter på høylandet i Western Synod driver aktiv misjonsvirksomhet i hver sitt område i Blånildalen et eksempel på bærekraft! Side 2

3 Kamashi ungdomssenter under tak Tekst Klaus-Christian Küspert, foto: Obsa Raga a, Ennå har regntida ikke begynt i Didessa-dalen, og godt er det om ikke for bøndene så for innspurten ved Kamashi ungdomssenteret. Målet var å få bølgeblikket på før regnet kommer, og det har lykkes. De siste bildene vi fikk fra Kamashi viser at taktekkingen har begynt og vi kan regne med at huset blir ferdig innen slutten av året! Men hva nytter et hus hvis det ikke blir brukt? I Kamashi og Boji, synodesenteret, har man gjort seg gode tanker om å fylle huset med liv til gagn for ungdommen i Kamashi. I begynnelsen av mai leverte Obsa, prosjektkoordinator i Boji, og Revd. Abera, parish leader i Kamashi, en søknad for et oppfølgingsprosjekt ved navn Kamashi Youth Empowerment Project. Her søkes det om hjelp til innredning av senteret bord, stoler, kjøkkenutensiler etc., og om utstyr til biblioteket og et enkelt datarom. Videre ønsker man å tilsette en ungdomsarbeider og det er mange gode ideer for ulike aktiviteter. Kamashi ungdomssenter er under tak i god tid før regntida starter. Selv om det er fremdeles noen åpne spørsmål, synes vi at dette initiativet fra Kamashi er svært prisverdig. Med litt støtte fra vår side kan Kamashi Youth Centre bli et svært viktig møtested for ungdommen i byen og en unik mulighet for kirken til å nå ut til mange flere. Stor dag i Esisa: 80 døpte første påskedag Tekst og foto: Klaus-Christian Küspert, nmsethio@ethionet.et I siste nummer av Ny Blomst kunne vi fortelle om at lavkostkirken i Esisa, en Gumuz landsby ikke langt fra Bilbel Geles i Metekel, var tatt i bruk. NMS generalsekretær, Jeffrey Huseby, kunne selv ta den nye kirka i øyesyn under sitt besøk i Metekel i mars i år. Nå kunne Revd. Adamu, eneste EECMY-presten i Metekel, meddele at det for første gang har vært dåp i Esisa. Første påskedag ble hele 80 personer døpt, de fleste ungdommer fra 17 år og oppover, både menn og kvinner og nesten alle gumuz. Vi gratulerer Revd. Adamu og Lami, stedets svært aktive evangelist, med denne suksessen og ønsker Guds velsignelse for de nye kristne og hele menigheten i Esisa. Klaus-Christian Küspert Representant Revd. Adamu, eneste EECMY prest i Metekel Side 3

4 Wakgari Buruse - trofast til Begi Gidami Tekst: Klaus-Christian Küspert, nmsethio@ethionet.et Foto: Sonja Küspert, sonjakuspert@gmail.com Revd. Wakgari, visepresident i Begi Gidami Synod Begi Gidami Synod ved grensen til Sudan er en av kirkens minste synode. Da NMS ble kalt til dette området rundt 1970, var det ikke noen kirkelige strukturer. I over 30 år jobbet norske misjonærer i Begi under delvis vanskelige omstendigheter. Men arbeidet bar frukter, det vokste frem mange menigheter og i 2005 ble Begi Gidami egen synode. Utfordringene er imidlertid fremdeles store. De kristne er en liten minoritet i en muslimsk dominert omverden, det er mange ulike etniske grupper i området og synoden er fremdeles avhengig av økonomisk hjelp utenfra. Den største utfordringen er mangelen på en stabil og kvalifisert stab. Yngre folk med god utdanning søker seg bort fra en utkant som Begi, og det er vanskelig å rekruttere utenfra. Wakgari Buruse er 41 år gammel, gift og har 2 barn på 9 år 4 år. Han vokste opp som bondegutt i nærheten av Gidami langt ute på landet. Etter 12. Klasse ble Side Side 4 han bedt om å jobbe som evangelist. Han takket ja selv om arbeidet føltes vanskelig for en gutt uten utdannelse. Men han kjente et kall for forkynnelsen og kom godt overens med folket. Etter hvert fikk han et stipend til bibelskolen i Aira, og 2 år senere kom han tilbake til Gidami som utdannet evangelist. Noen år senere fikk han et nytt stipend til Aira hvor han tok diplom i teologi (3-årig utdannelse); denne gangen vendte han tilbake til Gidami som prest. Først jobbet han som ungdomsprest, til slutt som parish leader. Det foreløpig siste trinnet av sin utdannelse 2-årig påbygging i teologi - tok Wakgari for noen år tilbake ved seminaret i Addis. Nå er han en av de få prestene i synoden som har degree i teologi (5 år). Ved synodevalget høsten 2009 ble Wakgari valgt til synodens visepresident. Han hadde heller fortsatt som prest i hjembyen Gidami, men fulgte kallet fra synoden. Nå har han som leder for Department of Mission and Theology ansvar for trening og veiledning i synoden, og leder prosjektet Mao Komo evangelisation outreach. Selv om Wakgari er oromo som alle andre ansatte i Begi Gidami Synod, har han forståelse for den vanskelige situasjonen av Mao og Komo folket som inntil nylig ble holt som slaver og som fremdeles er en diskriminert gruppe. Det finnes ingen Mao eller Komo med høyere utdannelse, de tør ikke å bruke morsmålet sitt i det offentlige eller i kirken, og er i svært liten grad integrert i menighetene. Her er det fremdeles mye ugjort! Nytt om Benishangul Gumuz Synod Tekst: Klaus-Christian Küspert, nmsethio@ethionet.et FAKTA Prosjektnummer: Prosjektnavn: Gi evangeliet videre i Begi Prosjekter inkludert: Mao Komo Evangelism Outreach Part 1: Mao Komo outreach follow-up Part 2: Mao Komo language development Ansvarlig: Qes Wakgari Buruse Women outreach project Ansvarlig: Diribe Tesfa BGS Scholarship fund Ansvarlig: Qes Wakgari Buruse Prosjektrådgiver Klaus-Christian Küspert Hovedmål: Evangelisering og utdanning i Begi Gidami Synod med hovedvekt på kvinner og marginaliserte grupper; språkarbeid blant Mao og Komo folket 2.april var det Brainstorming Meeting i forbindelse med mulig synode Benishangul Gumuz. Det var direktøren for Department of Mission and Theology, Revd. Yonas, som hadde invitert ledere på ulike nivå fra tre synoder Western Synod, Abay Dabus Synod og Begi Gidami Synod. Møtet ble innledet av presentasjoner av bl.a. Revd. Yonas, NMS representant og Revd. Olana, tidligere president i Western Synod. Det mest kontroversielle spørsmålet for øyeblikket er om denne nye synoden bare kommer til å omfatte Gumuz området i Western Synod, dvs. Kamashi, Sirba og Agalo, eller om hele Benishangul Gumuz regionalstat med Metekel, Asosa og Mao Komo Special Woreda tas med. Begi Gidami Synod er lite interessert i å gi fra seg Mao Komo området, mens det i Mendi argumenteres med at det for øyeblikket ikke finnes kristne blant Berta rundt Asosa, og at det bør være en lengre konsolideringsfase før evt. ny strukturendring. I Western Synod er det allerede opprettet en arbeidsgruppe under ledelse av Revd. Abera, synodens visepresident og selv Gumuz; denne gruppen jobber for en rask opprettelse av en ny synode som omfatter hele Benishangul Gumuz. Dialogen fortsetter og det blir et nytt møte i slutten av juni.

5 God stemning under solen Tekst og foto: Sonja Küspert, FAKTA Prosjektnummer: Morgenstemning på vei ned til Agalo. Prosjektnavn: Landsbyutvikling i Blånildalen I april hadde prosjektet flere workshop er og aktiviteter i Agalo i Blånildalen. Siden det var 3 personer fra prosjektet pluss meg og en gjest fra Tyskland, kunne det gis opplæring bl.a. i helse og agrikultur til forskjellige grupper samtidig. Det er nok med noen stoler og et tre som gir skygge til skolestue for 50 personer eller mer. Folk lyttet oppmerksomt og noen ganger hadde vi hissige diskusjoner, spesielt når det gjaldt tradisjoner som både er smertefulle og helsefarlige som f.eks. å trekke melketenner på små barn mellom 3 uker og 3-4 måneder. Da blir tannkjøttet skjært opp og anlegget til jekslene fjernes. Tross opplæring er det fremdeles mange som tror at disse hvite små tingene i kjeven er ormer som forårsaker diaré hos spedbarn og derfor må fjernes. Gjennom slike tradisjoner hvor de bruker redskaper som barberblad på flere kan HIV viruset gis videre. Foto: Wiebke Matthei Damitu og meg underviser bøndene Også andre tradisjoner som omskjæring av både kvinner og men, tatovering av tannkjøttet og huden kan føre til spredning av HIV. I pausene møtte vi deltakerne fra de andre workshop ene om agrikultur, og vi hilste hjertelig på hverandre. Det var stor suksess å bruke den eneste frasen jeg kan på Gumuz. De satte stor pris på at vi kom og delte kunnskapene våre med dem, og vi ble hilst velkommen som gamle venner. Siden det var markedsdag var det flere mennesker enn vanlig ved tettstedet Agalo. Prosjektperiode: NMS-rådgiver: Sonja Küspert Prosjektleder: Senbeta Gemechu Hovedmål: Å hjelpe befolkningen i og rundt Agalo Meti til sosial og økonomisk utvikling. Sonja Küspert rådgiver Misjonsstasjonen i Agalo med utedoen i forgrunnen. Skoleelevene fikk utdelt stipend og med personalet fra helsesenteret hadde vi også et kort møte. Akkurat nå før regntida begynner er folk mer friske og de har litt mindre å gjøre. Med regnet kommer flere sykdommer, som malaria, diaré osv. Om natta sov vi på den gamle, men fremdeles gode misjonsstasjonen med en bra utedo og omgitt av ville geiter, som bråkte rundt huset. Side 5

6 Capacity building i ordets beste forstand Tekst og foto: Klaus-Christian Küspert, nmsethio@ethionet.et FAKTA Prosjektnummer: Prosjektnavn: Western Ethiopia Integrated Environment and Food Security Development Program (WEIEFSDP) Prosjektperiode: NMS-rådgiver: Klaus-Christian Küspert (vikar) Programkoordinator: Gemechis Gudina Hovedmål: Å øke matvaresikkerheten på landsbygda i Vest- Etiopia for mennesker Annen informasjon: Programmet består av de tidligere integrerte landsbyutviklingsprosjektene i Begi-Gidami, Bikilal, Boji og Nonno WEIEFSDP, landsbyutviklingsprogrammet med det lange navnet, er capacity building i beste forstand! Det vises f.eks. under arbeidsmøtene som avholdes en gang i kvartalet. Første uka i april var lederne og regnskapsfolket fra de fire integrerte prosjektene og medarbeiderne ved programkoordineringskontoret og DASSCs regionalkontor for Vest-Etiopia samlet i Gimbi for å revidere årets budsjett i overensstemmelse med de endelige tildelingene fra Digni, og for å utarbeide budsjettforslag og aktivitetsplan for neste år blir et spesielt år for alle nåværende prosjektene som skal fases ut og avsluttes på en måte som sørger for ar arbeidet videreføres og at det også etter flere år kan merkes forskjellen. Siden programmet for øyeblikket ikke har noen NMS rådgiver, har representanten overtatt en del av funksjonene, og jeg innrømmer gjerne at det er en fornøyelse å delta i disse arbeidsmøtene. De er preget av høy profesjonalitet og viljen til å finne gode løsninger. Samlingene ledes av Gemechis, sjefen for koordineringsenheten, og Tariku, programmets accountant, på en stillferdig men bestemt måte, og Dawit, lederen for DASSC distriktskontret i Gimbi bidrar med viktige innspill. Det har nok vært en lang vei fra første landsbyutviklingsprosjekt til dette programmet, og det har blitt gjort uvurderlig opplærings- og veiledningsarbeid både gjennom NMS rådgivere og DASSCs egne folk. Nå er det heller slik at NMS representanten spør folket i Gimbi ved et vanskelig administrativt eller økonomisk spørsmål og stort sett får et fyldig svar. En gledelig utvikling! I etterkant av workshop en var det møte i programstyret som vanlig vel ledet av Mr. Dawit. Det store temaet for året er utfasingen av eksisterende prosjekter og arbeidet med et nytt programdokument for perioden Dette krevende arbeidet ledes av DASSC regionalkontoret, og det er programmet som helhet men ikke enkelte prosjektet som står i fokus. Ved å fokuser på enkelte prioriterte områder innefor et større områder håper man på større fleksibilitet og mer effektiv ressursbruk. Som før er det miljø og matvaresikkerhet som står i sentrum, men det skal tas hensyn på noen av NMS kjerneområder som arbeid med minoriteter og marginaliserte grupper i samfunnet. Programkoordineringskontoret ligger i Gimbi. Fv.: Gemechis Gudina (leder) og Tariku Tefera (accountant) Side 6

7 Fra WEIEFSDP workshop en i Gimbi, 2.-5.april 2012 Tekst og foto: Klaus-Christian Küspert, nmsethio@ethionet.et Nytt fra miljøprogrammet Tekst og foto: Klaus-Christian Küspert, nmsethio@ethionet.et Workshop har med work å gjøre med arbeid. Her i Etiopia har det nå gått inflasjon i dette begrepet, og annet hvert møte kalles nå for workshop Imidlertid som bildene her viser, jobbes det virkelig når WEIEFSDP inviteres til workshop. Det er 3 4 intense dager som resulterer i gode planer, reviderte budsjetter og dokumenter og utmerkete rapporter. Bildet t.v.: Tariku, PCU accountant som kontrollerer prosjektbudsjettene, bildet t.h.: Begi gjengen, f.v. Zelalem, IRDP prosjetleder, project accountant Fanta og Kenesa, Begi Gidami DASSC directør. I desemberutgaven av Ny Blomst skrev vi om en workshop om et nytt Environmental Capacity Building Programme i regi av Digni (BN). Det var Jakob Vea, koordinator for dette nye programmet som hadde invitert til denne workshop en og som var hovedforedragsholder. Miljøprogrammet vakte stor interesse og det ble bestemt å danne en miljø arbeidsgruppe bestående av WEIEFSDP, WE- WEP, Central DASSC, DASSC-ACO og NMS. I det videre arbeidet ble det valgt ut 5 samarbeidsorganisasjoner innen Digni som deltar i dette programmet, og NMS får bidra med 2 prosjekter ett av dem vårt WEIEFSDP. Dette er en glede og en bekreftelse for arbeidet vårt og for vårt fokus på miljø. Gemechis Gudina, PCU leder, ble utnevnt til kontaktperson, og ved neste styremøte vil det bli bestemt to personer som representerer WEIEFSDP ved åpningskonferansen i Thailand i august. Dawit Olana, leder for DASSC regionkontoret i Gimbi (ACO) under et innlegg ved miljø workshop en i Addis Ababa i november i fjor Side 7

8 Jordmorutdanning en stor sjanse, men også en utfordring Tekst og foto: Sonja Küspert, FAKTA Prosjektnummer: Prosjektnavn: Mor/barn-helse Prosjektperiode: NMS-rådgiver: Sonja Küspert F.v.: Fekede, Desi, Obsine og Toline ved jordmorskolen I Ny blomst Nr.3, 2011 skrev jeg om jordmordstudentene og deres framtid etter avsluttet utdannelse. Fremdeles er mye usikkert. En ting er å finne en plass hvor disse høyt utdannete jordmødrene trengs, en annen ting er å finansiere lønnen deres. Nå ser det ut at vi har funnet passende plasser i begge synodene, men problemet er penger til lønn til 4 jordmødre. Helsesektoren i Mekane Yesus kirken sliter med alle de små helsestasjonene rundt om i landet, og de ansatte må delvis vente i månedsvis før de får lønn. Synodene ser derfor ikke noen mulighet til å bidra. På den andre siden skulle ikke hele lønnen betales med prosjektmidler for ikke å skape nye avhengigheter. Prosjektmidlene skal primært brukes til å hjelpe kvinner med fødselsskade og forebygge nye fistula tilfeller gjennom opplæring og informasjon, og til hjelp i nødssituasjoner. Ved mitt siste besøk dukket det opp nye ideer om hvordan problemet kan løses, men det er det for tidlig til å skrive om. Da denne utdannelsen ble startet, ble det ikke lagt noen planer om hva som skulle skje når de 4 jordmødrene var ferdig utdannet. Man så bare behovet og fordelen med å få høyt utdannete fagkrefter i distriktene og stolte på at kirken ville overta ansvaret. Nå har også staten styrket utdanning av helsepersonell slik at dekningen med jordmødre blir stadig bedre. De fire studentene har gjennomført alle eksamener og er nå i 3 måneders praksis utenfor Addis. I begynnelsen av august skal de presentere hva de har lært i løpet av disse tre månedene, og jeg er invitert til å høre på. Jeg gleder meg over å kunne følge opp de fire svært engasjerte jentene. Jeg møter dem med jevne mellomrom og de setter stor pris på støtten. Etter eksamensfesten i midten av oktober skal de så begynne i jobben. Prosjektledere: Bodi: Jeritu Berhanu; etter juli Qes Elsabeth Begi: Diribe Tesfa: Hovedmål: Å hjelpe kvinner med fødselsskader til et verdig liv Besøk ved Fistula hostpitalet Tekst og foto: Sonja Küspert, sonjakuspert@gmail.com I forbindelse med styremøtet i MELM (Evangelisk Luthersk Misjon i Mali) var Else Storaas Vatne (t.v. på bildet), NMS representant i Mali, på besøk i Addis Abeba. Sammen besøkte vi Hamlin Fistula Hospital og fikk informasjon om behandlingen av kvinner med fistelskader. Videre var Else på besøk ved presteseminaret (MYS) og ble oppdatert om NMS sitt arbeid i Ethiopia. Side 8

9 Be for......at arbeidet med opprettelsen av Benishangul Gumuz Synod må være konstruktivt og fruktbart...at denne prosessen bidrar til en styrkning av den opprinnelige befolkningen i området, og at evangeliet etter hvert også måtte nå Berta, Mao og Komo samfunnet...at Asosa parish klarer å se fremover etter flere års usikkerhet og til dels bitre diskusjoner...at ungdomssenteret snart blir ferdig og at det kommer til å bli mange aktiviteter i senteret i tida fremover...at de mange nydøpte i Esisa måtte vokse i troen og etterfølgelse av Jesus Kristus...at det måtte lykkes å finne flere dyktige medarbeidere i Begi Gidami Synod...at det vanskelige arbeidet med et nytt programdokument for integrert landsbyutvikling måtte lykkes...at det finnes veier for å skaffe lønn til de fire jordmorstudentene...at omsorgen for HIV/Aids ofrene må fortsette også når prosjektet avsluttes i slutten av året...at boka til Eide og Engedal måtte bli til nytte og velsignelse for studenter, prester og evangelister...at utviklingen av Women Empowerment programmet fortsetter på den samme gode måten som hittil...at Marit Breen må få en god start når hun kommer ut til Etiopia i august Klar til bruk Tekst og foto: Klaus-Christian Küspert Boka om sjelesorg av Øyvind Eide og Leif Gunnar Engedal er nå oversatt til amharisk og trykket opp i 2000 eksemplarer. Boka er klar til bruk for utdanning av studenter ved prestekolene og skal også brukes til trening og etterutdanning av prester og evangelister. På bilde ser vi Øyvind Eide (t.v.) sammen med Leif Gunnar Engedal, professor ved Menighetsfakultetet under et besøk i Etiopia i slutten av mai. Eide og Engedal underviste ved bl.a. presteskolene i Hosaina, Awasa og Addis Abeba, og delte ut kopier av den nye boka som er unik i etiopisk presteutdanning. I tillegg fulgte Eide opp studentene som tar doktorgrad i teologi ved MHS gjennom et sandwich opplegg med avvekslende undervisning i Stavanger og selvstudium i Addis Abeba. Side 9

10 NMS rådgiver snart på plass Tekst: Klaus-Christian Küspert, og foto: NMS Marit Breen, rådgiver for Women Empowerment Etiopia er ikke noe enkelt land for expatriats. Det er ikke lett å rekruttere medarbeidere til dette landet, og når en først har lykkes med å finne dyktige folk som er villige til å komme hit, er det ikke sikkert at de får visum og arbeidstillatelse. Denne erfaringen er vi ikke alene om; mange frivillige organisasjoner har ubesatte stillinger, måtte stoppe rekrutteringsprosesser eller sende hjem folk som fikk avslag på søknadene sine. Nå ser det imidlertid ut til å gå rette veien for oss. For det første har Marit Breen sagt seg villig til å komme og overta jobben som rådgiver for det nye og spennende Women Empowerment programmet. Det er ikke noen tvil om at Marit er den riktige personen. Hun har stor fagkompetanse og en god del Afrika erfaring, og er i høy grad innstilt på å ta denne utfordringen. For det andre er prosessen med oppholdstillatelsen i gang og det ser ikke så mørkt ut. Kirken er engasjert og fungerer som pådriver, regelverket har blitt noe mer oversiktlig og staten viser en noe mindre restriktiv holdning. Så vi har grunn til å håpe at det går bra denne gangen. Programleder Jeritu Berhanu har planene for Marit allerede klare. Helst ville hun at Marit skulle ta del i den store baseline survey som skal gjennomføres i høst og hvor kvinnenes leve- og arbeidsforhold i alle de 6 involverte synodene skal kartlegges. Det vil imidlertid ikke la seg gjøre siden Marit skal ha språkkurs i oromo fra slutten av august til rett før jul. Men også i 2013 er det spennende oppgaver hvor Marits deltakelse er viktig. Da skal det utarbeides et gender policy document for hver synode. Disse dokumentene skal danne grunnlaget for et målrettet arbeid for å forbedre kvinnenes situasjon, og skal inneholde konkrete strategier for styrking av kvinnenes innflytelse i kirke og samfunn. Nå er det mest å håpe og be for at det ikke blir noen uventete byråkratiske hindringer. Resten kommer til å ordne seg. En liten leilighet til Marit her i Addis er funnet og skal etter hvert utstyres med møbler og redskaper; og Western Synod i Boji er nesten ferdig med renoveringen av et hus hvor Marit skal bo mens hun er i Wollega som neste nabo med Ms. Jeritu og i gåavstand til programkontoret ved synoden. FAKTA Prosjektnummer: Prosjektnavn: WEWEP Western Ethiopia Women Empowerment Programme (Kvinners posisjon i kirke og samfunn) Prosjektperiode: NMS-rådgiver: Klaus-Chr. Küspert (vikar) Marit Breen (fra Aug. 2012) Programleder Jeritu Berhanu Hovedmål: Fremme kvinners rettigheter i kirke og i samfunn Annen informasjon: Programmet består av 6 prosjekter i 6 synoder: Western Synod, Begi Gidami Synod Gimbi Jorgo Synod Birbir Dilla Synod Abay Dabus Synod Central Gibe Synod Koordineringskontoret ligger i Boji i Western Synod Etiopia er et vakkert fjelland med store fallhøyder - her fra Wollo i Nordøst-Etiopia Side 10

11 Brikkene faller på plass Tekst: Klaus-Christian Küspert, Foto: Sonja og Klaus-Christian Küspert På en nesten utrolig måte blir det svar på spørsmål etter spørsmål i forbindelse med etableringen av det nye Women Empowerment Programme et samarbeidsprosjekt mellom 6 synoder innen EEMY. Programdokumentet ble godkjent og pengene ble bevilget; det ble etablert et styre med Revd. Berhanu, Executive Secretery i Gimbi Synoden som dyktig leder, og ønskekandidaten, Ms. Jeritu søkte om stillingen som programleder og ble tilsatt. Western Synod har stilt gode kontorlokaler i Boji til disposisjon og er behjelpelig med den praktiske tilrettelegningen. Til slutt ble det tilsatt prosjektledere i fem av de seks synodene unge kvinner med god utdannelse som er rede til å jobbe for forbedring av kvinnenes situasjon i samfunnet. De første workshop ene er allerede holdt hvor det ble jobbet med både administrative spørsmål, strategier og arbeidsmåter. I følge Ms. Jeritu vil dette første året først og fremst brukes til trening og capacity building av medarbeiderne. Mange av de nytilsatte prosjektlederne er ganske unge og kommer rett fra høyskolen. De har ofte gode teoretiske kunnskaper, men mangler erfaring og selvtillit; i tillegg er det viktig at de får kunnskaper og sikkerhet i det administrative arbeidet som er spesielt krevende for prosjekter med offentlig tilskudd. Margitu Milko er nytilsatt koordinator for Women Empowerment prosjektet i Begi Gidami Synode. Margitu er 22 år gammel, kommer fra Begi og har ei eldre og ei yngre søster. Hun studerte Sosial Science in Dembidolo og avsluttet med diplom. De siste to årene jobbet hun som lærer i en barneskole. I sin nye stilling ønsker hun å forandre de sosiale og økonomiske levevilkårene for kvinnene i regionen. Men først trenger hun ganske mye trening for å klare de mange nye oppgavene. Flere av de litt eldre lederne av kvinnekontorene i synodene derimot er vant til sin tjenende rolle og vil fremfor alt trenge støtte til å bli synlige og få en røst i kirkelige fora. Videre vil det bli viktig å få kartlagt kvinnenes situasjon over hele innsatsområdet. Uten et godt datagrunnlag vil det være vanskelig å måle prosjektets resultater. Hittil har brikkene falt på plass på en forunderlig måte og programmet har fått en fantastisk start. Jeritu ser optimistisk i fremtiden og ber for at det også vil gå bra i fremtiden for en god sak! Programlederen Jeritu Berhanu har massevis av erfaring og er en kvinne hvis stemme blir hørt i kirken og i lokalsamfunnet. Slik har det ikke alltid vært. Nå er Ms. Jeritu blitt mor til en hel flokk av unge og nokså beskjedne kvinnelige medarbeider son trenger støtte og opplæring; hun vil gi dem den nødvendige tryggheten i en krevende startfase og håper at det etter hvert vil vokse frem en hel generasjon frimodige kvinnelige ledere. Side 11

12 Familieforsørger bare sytten år gammel Tekst og foto: Sonja Küspert, FAKTA Prosjektnummer: Prosjektnavn: Kamp mot HIV/Aids Prosjektperiode: (Prosjektet samarbeider nå med det integrerte landsbyutviklingsprosjektet, men er fortsatt delvis et eget prosjekt) NMS-rådgiver: Sonja Küspert Prosjektleder: Adamu Lencha Hovedmål: Å gi hjelp og støtte til folk som er HIV positive eller har AIDS Å gi hjelp til foreldreløse- og sårbare barn Øke samfunnets bevissthet om nødvendigheten av å forandre atferd Kapasitetsbygging i synoden. Belay Garamu er bare 17 år gammel, men han har overtatt ansvaret for mora si og sine 4 yngre søsken. Faren døde av ukjent årsak for 4 år siden. Mora hjelper til så godt hun kan, bl.a. bærer og selger hun ved, men fortjenesten er for lite for en så stor familie. Også det nest eldste barnet på 15, ei jente, hjelper til. Hun har fullført 6. klasse, men så sluttet hun på skolen. De andre barna går regelmessig på skolen, Belay i 9. klasse. Belay er oppfinnsom. Fra prosjektet fikk han en skopusserstand jeg skrev om en annen skopusser, Habtamu, i Ny Blomst Nr. 3, Noe av inntektene brukte han til å kjøpe sauer som igjen fikk lam. På det meste hadde han 9 stykk, men nå har han solgt noen av dem. Han har også høns og prøver å avle kyllinger. Videre har han greid å skaffet seg en liten bordtennis plate som han leier ut. Med alle disse tiltakene klarte han å gjennomføre reparasjoner på huset familien bor i. Men dessverre er det tider hvor familien ikke kan spise seg mett. Å skaffe mat til 6 personer, de fleste ungdommer som vokser og alltid er sultne, er ikke lett, ikke ute på landet heller hvor maten er litt rimeligere enn i de store byene. Det er en daglig kamp, men familien kan i hvert fall bo sammen og ha fellesskap med hverandre. Jeg spurte Belay etter framtidsplanene sine, og etter litt ettertenking svarte han at det var viktigst å klare å forsørge familien, at de alltid har mat og at søsknene kan gå på skolen den yngste er 9 år. På sikt ville han gjerne studere, men det vil gå mange år før han eventuelt kan realisere denne drømmen. Sonja Küspert, rådgiver Belay Garamu sammen med en av sauene sine. Side 12

13 Vi flytter igjen Tekst og foto: Klaus-Christian Küspert, Det er for andre gang at vi må flytte innenfor Addis Abeba i løpet av 2 ½ år. Huset vi bodde i og hvor vi trivdes riktig godt, blir solgt, og siden vi ikke har planer om å kjøpe hus i Addis også, er vi bare nødt til å pakke eskene. Men det kan også være godt for noe. Ved stor hjelp av Mr. Tsegab har vi funnet et hus rett ved den italienske ambassaden (dere vet selvfølgelig alle hvor det er) oppe i skogen, som står på en stor tomt med gamle trær. I tillegg står det et litt mindre hus på samme tomta som kunne passe for Marit Breen når hun er i Addis. Så sparer vi litt penger, skaper samtidig litt miljø og har mulighet til å boltre oss i hagen. Så nå gleder vi oss til flyttingen i juni/juli. Håper bare at det ikke blir for nye regn! Noen som bryr seg Tekst og foto: Klaus-Christian Küspert, nmsethio@ethionet.et Hans Birger Neergård er noen som bryr seg både om mennesker og dyr. Her blir det en bursdagshilsen på trompet. Egentlig var det vår datters, Almas, bursdag. Men siden det er skikk her i Etiopia at moren gratuleres med barnets bursdag, tok Hans Birger like gjerne frem trompeten sin og spilte en serenade for den stolte moren. Revd. Hans Birger Neergård hadde noen intense uker her i Etiopia og reiste over 2000 km for å besøke alle partnerne som samarbeider om forbedring i transport og jordarbeid på landsbygda både for mennesker og dyr. Avslutningsvis holdt Hans Birger en andakt ved hovedkontoret over Johannes 10: Den gode hyrde. Der sa han noen ord som gikk rett til hjertet: Hvis den gode hyrde ikke hadde vært god for dyrene, ville han heller ikke være en god hyrde for menneskene. Det hører sammen. Vi skal være gode hyrder både for dyr og mennesker. Hvis vi ikke er gode hyrder for dyrene våre og behandler dem godt, hvor kan vi så være gode hyrder for familien og menigheten vår? Tankevekkende ord her i Etiopia hvor dyrene behandles på en særdeles grusom måte uten at folk bryr seg noe videre om det men også viktige ord til oss som sløser med ressursene, tenker på kortsiktig gevinst og ikke på Guds fullkomne skapelse. Alt som er skapt er Guds gave så hvordan kan vi la være å bry oss? Takk, Hans Birger både for musikk og gode tanker. Side 13

14 RIS & ROS Ny blomst er et nyhetsmagasin fra NMS Etiopia som utgis fire ganger i året. Det blir sendt ut til givere, samarbeidspartnere og andre interesserte. Dersom du ikke ønsker å stå på lista, har kommentarer og tilbakemeldinger eller dersom du vet om noen som kunne være interessert i å motta bladet, kan du skrive mail til Sonja Küspert, sonjakuspert@gmail.com eller Klaus-Christian Küspert, nmsethio@ethionet.et 150 år kvinneforening på Hamarøy Tekst: Sonja Küspert, foto: Sverre Elsbakk I år feirer kvinneforening på Hamarøy 150 års jubileum og det skal markeres søndag 24. juni. Jeg er så heldig og kan delta som offisielt besøk av NMS i sendemenigheten min. Tidligere Madagaskar misjonær Malvin Tomren og kona hans Solfrid skal også komme. Det er bare én forening igjen med noen få kvinner mens det før fantes kvinneforeninger på mange plasser i kommunen. Som på andre steder er det bare få yngre kvinner som ser verdien i en slik forening, og gjennomsnittsalderen av medlemmene i Hamarøy i kvinneforening er nokså høy. Jeg gleder meg til å komme til Hamarøy, treffe mine venner i min egen forening, hvor jeg var aktiv alle de 14 år vi bodde på Hamarøya. Vi forbereder jubileet og håper at riktig mange vil feire sammen med oss. KALENDER : Sonja på prosjekt- og synodebesøk i Wollega : Øyvind Eide og Leif Gunnar Engedal kommer i forbindelse med PhD program (samarbeid mellom MYS og MHS) : Planleggingsmøte med DASSC for nytt integrert landsbyutviklingsprogram : Else Storaas Vatne, NMS Representant i Mail, på besøk i Addis Abeba (styremøte i MELM) : Klaus-Christian på prosjektbesøk i Wollega : Alma, Sonja og Klaus-Christian i Europa : Sonja deltar i 150 års feiringen av Misjonsforeningen i Hamarøy : Første dag på språkskolen for Marit Breen Aug./sept.: Kartlegging av muligheter og behov ved Begi Gidami Synod sammen med Anne Karin Kristensen og Svein Inge Nødland Ca : John Gunner Raen kommer for ca. 4 5 uker som assisterende representant mens Klaus-Christian jobber som forsker for SIL (Mao Komo language development). Hvem er NMS-Etiopia? Dinos hjørne Dette her blir nok mitt siste hjørne. Saken er den at jeg er gammel og skrøpelig; det har jeg for så vidt vært i en halv hundealder, men nå er det altså blitt så ille at jeg knapt kan stå på mine egne ben og Dr. Eide mumlet noe om å være nådig da han kom inn porten og jeg hadde problemer med å flytte på meg. Jeg vet nok hva han mente Altså det er jo et vanskelig tema, og nest etter Gud er det misjonærene som bestemmer over liv og død for sånne som oss. Men jeg er faktisk ved godt mot. Samvittigheten er ren, jeg har vært trofast overfor NMS i all min tid som vakthund, og hvis jeg ikke tar helt feil så finnes det også en himmel for dyr. Så når dere nå ikke hører noe mer fra meg på denne måten så hviler jeg i fred og ser ned på dere med et smil neste gang dere får et nytt nummer av Ny Blomst. Gaver Dersom du ønsker å støtte NMS, kan du sette inn pengene på vår gavekonto: Klaus-Christian Küspert, representant Sonja Küspert, rådgiver Ønsker du å støtte et spesielt prosjekt, kan du gå inn på: og finne ditt prosjekt! Side 14