Den sprukne krukken. Og se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende. Les også: Den sprukne krukken. Matt 28, 20b.

Transkript

1 አዲስ አበባ Les også: Bortført som barn fikk mulighet til utdanning. S. 5 Kaffevann etter bare 4 minutter helt uten røyk! S. 6 Det starter med meg selv og mitt liv S. 8 På tur med DIGNI s kommunikasjonsavdeling S. 13 Og se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende. Matt 28, 20b Redaksjonsteam: Klaus-Christian Küspert kck@nms.no Sonja Küspert sonjakuspert@gmail.com Marit Breen mbr@nms.no Ny Blomst red. adressen nmsethio@gmail.com Postadresse: Norwegian Mission Society P.O.Box 5552 Addis Ababa Ethiopia Besøksadresse: Norwegian Mission Society Kebele 09/10, Kasanchis, Addis Ababa, Ethiopia Den sprukne krukken Vi har alle fått våre talenter, noen har mange, andre færre, men alle har også sine svake sider. Det fører til at vi noen ganger ikke strekker til enten i privateller arbeidslivet. Utfordringen ligger i å jobbe med de svake sidene, prøve å bli bedre ved å gjøre en ekstra innsats, be andre om hjelp eller i noen tilfeller, når det ikke er mulig å gjøre noe, å akseptere dem. Men er det slik at svake sider alltid kun er negative, eller kan de også være til hjelp for andre? På et seminar hørte jeg en veldig fin fortelling, The cracked water pot. Jeg fant den igjen på nettet bl.a. under kinesiske lignelser. Jeg vil gjerne dele den med dere: Den sprukne krukken En vannbærer i Kina hadde to store krukker, hver hang ved enden av en stang, som han bar på skuldrene. En av krukkene hadde en sprekk, mens den andre var perfekt og alltid leverte hele porsjonen av vann. Ved slutten av den lange turen fra elva og Addis Abeba, nr opp til huset var den sprukne krukken bare halv full. Det gikk to år med daglig vanntransport hvor vannbæreren hver dag hadde bare 1 ½ krukker vann til huset sitt. Selvfølgelig var den perfekte krukken stolt over sitt resultat. Men den stakkars sprukne krukken var skamfull over sin ufullkommenhet, elendig at han bare klarte å levere halvparten av det han var laget for. Etter 2 år innså han den bitre fiaskoen og han sa til vannbæreren: Jeg skammer meg over meg selv, siden sprekken fører til at jeg mister vann hele tiden på veien tilbake til huset. Vannbæreren sa til krukken: Har du sett at det er blomster bare på din side av veien, men ikke på den andre siden? Det er fordi jeg alltid visste om din mangel, så jeg plantet blomsterfrø på din side, og hver dag mens vi gikk tilbake, vannet du blomstene. I to år kunne jeg plukke disse nydelige blomstene og dekorere bordet mitt. Uten å være akkurat slik du er ville jeg ikke hatt de vakre blomstene for å pryde huset. Jeg liker fortellingen som kan være til trøst for oss. Det finnes ingen hel eller perfekt person, vi har alle våre mangler, svakheter eller sprekker. Det gjelder også for andre. Vi må ta hver enkelt for det den er og se etter det gode i vedkommende. Våre sprekker og mangler gjør hvert liv interessant og givende. Vi bør også være forsiktige med å se oss og vår måte å arbeide på som den eneste rette. Det er lett å se svakhetene i samarbeidspartnere. Kanskje vi synes arbeidet ikke er så bra og effektivt som hos oss, men akkurat disse svakhetene kan i noen situasjoner være fordeler, ikke ulemper. Kanskje vi kan være like flinke som vannbæreren til å ikke bare oppdage svakhetene i medmenneskene, men forvandle dem til noe nyttig. Sonja

2 Kirke nr. 2 i Metekel Tekst: Klaus-Christian Küspert, kck@nms.no; foto: Obsa Raga Gi evangeliet videre i Blånildalen Prosjekter inkludert: Evangelisering i Agalo/ Kamashi Sirba Abaya: Evangelisering i Metekel: Kamashi Youth Empowering: Prosjektansvarlig: Obsa Raga Prosjektrådgiver: Klaus-Christian Küspert (vikar) Evangelisering, utdanning og kirkebygging i Blånildalen og Metekel med hovedfokus på Gumuz og andre marginaliserte grupper. I Gilgel Beles, hovedstaden til Metekel distriktet, vokser det frem en flott kirke bygget av solide betongblokker. Det blir andre Mekane Yesus kirka i Metekel, et distrikt nesten på størrelse av Oppland fylke. Dette blir den første lutherske kirka i Gilgel Beles, som etter hvert har blitt en liten by på kanskje innbyggere. I fjor høst ble fundamentet lagt. Frem til regntida i år skal det meste av murarbeidet være avsluttet. Qes Adamu (på det lille bildet t.h.) som er eneste EECMY prest i hele Metekel og ansvarlig for oppfølgingen av byggearbeidet, hadde gjerne sett at bølgeblikktaket var på plass før regnet setter inn for fullt i juli. Vi er redde for at noe av arbeidet kan bli ødelagt i 3 måneders pøsregn, sier han. Det er dessverre ikke mulig å sette tak på kirka fordi årets budsjett nesten er oppbrukt. Nå håper vi på ny tildeling over 2015 budsjettet for å kunne ferdigstille kirken i Gilgel Beles som da skal bil Metekels første parish. Vi gleder oss allerede til innvielsen neste høst! Araber får stipend til presteutdanning Tekst og foto: Klaus-Christian Küspert, kck@nms.no De kaller ham arab. Yohannes Yussuf fra Shonge i K ondala kommune, hører til Berta folket som tradisjonelt har nære bånd til araberne. De fleste Berta ene bor lenger nord, i Asosa området. I landsbyene rundt Begi er de bare en liten minoritet 3-4 familier i området rundt Shonge. Yohannes er omtrent 20 år gammel og ugift. Han har eksamen fra 10. klasse og skal begynne med 3-årig presteutdanning ved bibelskolen i Aira til høsten. Utdanningen finansieres gjennom prosjektet Gi evangeliet videre i Begi. Egentlig er stipendet forbeholdt personer fra Mao eller Komo folket, men Qes Wakgari, synodepresident i Begi, forklarer at det heller ikke i år lyktes å rekruttere en Mao eller Komo til denne utdanningen; selv etter mange års prosjektarbeid var det ikke kvalifiserte kandidater. Yohannes tilhører en minoritetsgruppe, men da han ble kristen fjernet han seg fra røttene sine. Både far og mor er muslimer, og Islam er en viktig del av identiteten til Berta folket. Yohannes vokste opp som Oromo og snakker dessverre ikke lenger Berta. Oromo har blitt morsmålet hans språket til de kristne. Vi håper at han likevel kan fungere som et bindelett inn i Berta samfunnet og det muslimske miljøet. Side 2

3 Overrekkelse av bøker på Gwama i Tongo Tekst: Klaus-Christian Küspert, kck@nms.no, foto: Sonja Küspert, sonjakuspert@gmail.com Det er åpenbart morsomt når representanten prøver å lese et dikt på Gwama, et av de lokale språkene i Begi Gidami synoden i hvert fall etter smilet til Qes Wakgari, synodepresidenten å dømme! Tirsdag, var det overrekkelse av bøker og plakater på Gwama, et av Mao språkene i kirken i Tongo. På scenen til høyre for synodepresidenten som selv er Oromo ser vi medlemmer av hele 4 ulike Mao Komo språksamfunn. Det var en flott anledning til å vise hvor viktig det er å kunne bruke morsmålet uten å skjemmes og ikke minst hvor viktig morsmålet er for utbredelsen og en positiv holdning til evangeliet. Dessverre er det slik at det å bli kristen for medlemmer av Mao og Komo folket fremdeles ofte betyr å måtte bli som Oromo. At de med det mister eller fornekter morsmålet er en ting; det som er verre, er at de får et negativt syn på eget opphav og med dette ofte på seg selv. Stolt av mangfoldet Tekst og foto: Klaus-Christian Küspert, kck@nms.no Gi evangeliet videre i Begi Prosjekter inkludert: Mao Komo Evangelism Outreach Mao Komo evangelisation Mao Komo language development Stipend til utdanning av prester og evangelister Ansvarlig: Qes Elias Shiferaw Prosjektrådgiver Klaus-Christian Küspert Evangelisering og utdanning i Begi Gidami Synod med hovedvekt på kvinner og marginaliserte grupper; språkarbeid blant Mao og Komo folket Matiwos Adaba er aktiv og bevisst kristen, samtidig som han er interessert i språket til folket sitt som Oromo ene uten forskjell kaller mao, lingvistene gwama - og han selv t wa sit shwala som betyr språket til det svarte folket. Han er stolt av det språklige mangfoldet i området, og samtidig trist og vemodig over at han selv som så mange andre mao har mistet mye av språkkompetansen. Matiwos ble som adoptivbarn oppdratt i en kristen Oromo familie, og først i ungdomsårene ble han bevisst på røttene sine (jfr. Ny Blomst 4/2012). I dag er han bonde, far til flere barn, ungdomskoleelev og korleder i kirken. I sommer skal han sammen med andre unge mao ta et engelsk kurs, tilrettelagt av Mao Komo Language Development Project, et samarbeid mellom SIL, NMS og Begi Gidami synoden. Her på bildet ser vi Matiwos med 2 plakater som ble overrakt til synoden. På plakaten t.v. er det listet 9 gode grunner for å ta vare på morsmålet skrevet av Asadik Habte på Gwama. (jfr. s. 7). På plakaten t.h. står det God loves everybody på hele 5 Mao Komo språk. Side 3

4 Ingen infrastruktur katastrofale følger Tekst og foto: Sonja Küspert, Mor/barn-helse Prosjektperiode: NMS-rådgiver: Sonja Küspert Prosjektledere: Boji: Qes Elizabeth Fekadu Begi: Qes Senait Byanna Å hjelpe kvinner med fødselsskader til et verdig liv Da jeg skulle føde mitt andre barn, bodde vi i liten kommune i Nordland. Det var i den mørkeste tida på året. Den gangen hadde vi ingen jordmor i kommunen og sykehuset jeg skulle reise til var mange mil unna. I tillegg måtte jeg bruke en ferge som ikke gikk på nyttårsdagen som var beregnet som fødetermin. Skulle jeg reise før riene startet og vente i byen? Hvem ville betale for oppholdet? Dette var tanker jeg hadde. Det endte bra, babyen meldte sin ankomst før nyttår og vi rakk å komme oss til sykehuset i god tid. Mange kvinner i Etiopia har de samme tankene, men langt større problemer. De har ikke råd til å reise til sykehuset før riene begynner, og når problemer oppstår under fødselen så finnes det verken veier eller sykebiler. Slik opplevde f.eks. Dafine Mardasa det: Dafine er en kristen kvinne fra Agalo Meti. Hun er gift og har en 8 år gammel gutt. Hadde hun bodd i Norge, ville hun sannsynligvis hatt 3 barn. Da hun var gravid for andre gang hadde hun en spontan abort i 7. måned og mistet barnet. Men riktig galt gikk det ved tredje svangeskap. Hun var hjemme da riene begynte. Det viste seg etter hvert at fødselen ikke gikk som den skulle. Som kristen fulgte hun heldigvis ikke gumuz tradisjonen med å føde helt alene ute i det fri. Sterke menn bar henne til helsestasjonen i Agalo Meti, som blir drevet av Mekane Yesus kirken. Her er det kun vanlige sykepleiere som verken har kunnskap eller utstyr for å håndtere kompliserte fødsler. Så hun måtte til høylandet. Første stykket av veien måtte hun fremdeles bæres, men så fikk hun anledning til å være med i en bil. Hele transporten tok ett døgn. Dessverre kunne barnet ikke reddes. Dafine overlevde, men hadde en fistelskade. Hun var heldig at hun har en familie som er glad i henne. Hun kunne bo hjemme og fikk stell, noe som er et unntak. De fleste kvinner med en slik skade blir utestengt og må leve et ensomt og vanskelig liv. 3 år senere hørte hun gjennom menigheten at et prosjekt i Boji hjelper kvinner med en slik skade. Hun henvendte seg til prosjektlederen og allerede en uke senere ble hun transportert til fistulahospitalet i Addis Abeba. Skaden var heldigvis slik at den lot seg reparere, og nå er hun helt frisk igjen. I april fikk vi en søknad fra partnerkirka om et nytt helseprosjekt til Norge. I det nye prosjektet er fokuset på lavlandet, hvor Dafine bor, og på forebyggende arbeid. Kvinner skal motiveres til å oppsøke helsesentrer både under svangerskap og for selve fødselen for å forhindre nye fisteltilfeller. Gumuz skikken med å føde alene i det fri må forandres, og kvinner som henvender seg til fagpersoner skal ikke lenger stemples som svake. Vi håper at prosjektet vil bli godkjent og at vi lykkes i å gi bærekraftig hjelp for fremtiden i denne regionen. Lykkelige Dafine Mardasa etter en vellykket operasjon ved fistulahospitalet Side 4

5 Bortført som barn fikk mulighet til utdanning Tekst og foto: Sonja Küspert, I siste Ny Blomst skrev jeg at vi mistet vår dyktige koordinator Asadik. Han ble dømt til ett års fengsel for noe som skjedde ved flyktningleieren han jobbet i før han begynte å jobbe i prosjektet vårt (se artikkelen på side 7). Etter bare noen få uker uten koordinator var vi så heldige å finne en ny mann til denne stillingen. Koordinatoren spiller en sentral rolle i prosjektet; han lever i prosjektområdet og snakker samme språk som innbyggerne. Det er umulig for prosjektlederen Kanesa å sette i gang og følge opp alle aktivitetene fra synodesenteret i Begi. Vår nye koordinator heter Bekama Jirenya. Han er 28 år gammel, gift og har en sønn på 6 måneder. Han bor i Kesser, en av de 4 landsbyene hvor prosjektet arbeider. Bekama har et interessant og vanskelig liv bak seg. Han vokste opp sammen med foreldrene i Kesser, mora er fra Komo folket og faren er Gwama. Han har 3 søstrer og en bror. Den gangen var det ikke utdanningsmuligheter i Kesser, en veiløs bygd i lavladet ved grensen til Sør Sudan Mao Komo utviklingsprosjekt Prosjektperiode: Prosjektleder: Kanesa Michael Prosjektrådgiver Sonja Küspert Å hjelpe de marginaliserte folkegruppene Mao og Komo vest for Begi til sosial og økonomisk utvikling. Da han var 10 år gammel oppsto det en politisk konflikt i området. Soldater kom og bortførte ham fra familien ikke uvanlig i disse traktene. Soldatene mistet fort interesse for ham, og han ble værende i Nejo hvor soldatene hadde sluppet ham. Nejo er en liten by på høylandet i Wollega, ganske nært Boji. Bekama var heldig. Han fikk hjelp av en misjonær fra et land han ikke husker. Misjonæren tok vare på Bekama og ordnet det slik at han kunne bo i Nejo og gå på skolen. Bekama ble der inntil han hadde avsluttet 10. klasse. I skoletiden fikk Bekama kontakt med kristne og lot seg døpe. Hele familien hans er muslimer som de andre i hjemregionen. Etter endt ungdomskole gikk han tilbake til familien til Kesser. Han fikk et stipend fra staten og kunne ta en 3-årig utdanning innen jordbruk. Etterpå fikk han arbeid ved et statlig kontor i Tongo, men siden han er kristen fikk han problemer med arbeidskollegene. Etter en stund sa han opp, gikk tilbake til Kesser og levde som bonde. Her hørte han om prosjektet vårt og at vi er på let etter en koordinator. Han søkte og nå er vi så heldige å ha en koordinator som snakker både Komo og Gwama, bor i prosjektområdet og i tillegg har en utdanning innen jordbruk. Han sier at han er godt likt av sambygdingene selv om han er den eneste kristen i Kesser. De siste ukene startet han opp ungdomsklubber på alle fire prosjektstedene, delte ut frø til bøndene og anla en planteskole i Zebsher. Nye kvinnegrupper ble også dannet. Jeg spurte Bekama om framtida og hvilke mål han har. Han sa at han med Guds hjelp gjerne vil bidra til å utvikle språket sitt og fremme kulturen det er også NMS sine mål i området. Et av prosjektområdene i landsbyutviklingsprogrammet Green LiP ligger også i Mao Komo området, litt nord for landsbyene våre. Det burde altså være mer enn nok arbeid for både Bekama og Asadik, og flere dyktige Mao og Komo som har et ønske om å bidra. Som oftest er det nemlig et problem å finne utdannede og motiverte medarbeidere fra de indigene folkegruppene. Side 5

6 Kaffevann etter bare 4 minutter helt uten røyk! Tekst: Klaus-Christian Kuspert, kck@nms.no; Foto Zelalem Fufa, prosjektleder Begi Gidami IRDP Green Livelihood Program in Western Ethiopia (Green LiP) Prosjektperiode: NMS-rådgiver: Sophie Küspert-Rakotondrainy (fra høsten) Programkoordinator: Gemechis Gudina Å øke matvaresikkerheten på landsbygda og styrke de marginaliserte folkegruppene i lavlandet Annen informasjon: Programmet består av 6 prosjektområder: Boji, Gimbi, Agalo, Metekel, Mao Komo og Begi K ondala Ikke bare på Madagaskar og i Kina drives det med biogass, men også i Etiopia tilpasset de lokale forholdene og nesten uten støtte utenfra. Det går faktisk an å lage små anlegg som bøndene har råd til å betale. Og for teknikken trenger vi verken kinesiske eller norske spesialister. Den har vært kjent lenge og er forholdsvis enkelt å håndtere. Ms. Tsige er en av mange som drar nytte av det integrerte landsbyutviklingsprosjektet i Begi-Gidami Synoden. Hun bor i Mole Kebele i Gidami Woreda, er gift og mor til seks barn. Tsige er en av brukerne til biogass teknologien som ble introdusert av prosjektet. Til å begynne med var familie og naboer skeptiske til den nye teknikken. Nå når anlegget fungerer er fordelene åpenbare: - Bruken av biogass sparer tid og brensel, og vi slipper problemet med all den røyken, fortelle Tsige, og fortsetter: - Nå tar det kun 4 minutter å koke kaffevann, noe som tok opp til tretti minutter før, når jeg først måtte tenne opp et vedbål. Og kaffe skal det være her i Etiopia flere ganger om dagen! - Familien sparer mye penger som tidligere ble brukt til å kjøpe parafin til lampen om kvelden, legger hun til. Samtidig peker hun på at lyset fra biogass er røykfritt og sterkt nok for at barna kan gjøre lekser i den mørke hytta om kvelden. Ansatte på Woreda- og distriktskontoret har allerede besøkt Tsige og sett på biogassanlegget. De er imponert og setter stor pris på innføringen av teknologien gjennom prosjektet, og de håper at biogass som fornybar energikilde har kommet for å bli. I huset sitt i Mole ved Gidami demonstrerer Ms. Tsige koking av kaffevann på bare 4 minutter og helt uten røyk takket være biogass av egen produksjon. Side 6

7 DASSC bok om bærekraftig jordbruk Tekst og foto: Klaus-Christian Küspert, LEISA er en av de mange forkortelsene i utviklingsbransjen og står for Low External Input Sustainable Agriculture. Det tar en stund før man skjønner hva det her dreier seg om: Et bærekraftig, miljøvennlig jordbruk som ikke er avhengig av dyr tilførsel utenfra som kunstgjødsel, pesticider eller andre industriprodukter. Nå har DASSC, kirkens utviklingsavdeling gitt ut bok om LEISA basert på etiopiske forhold og erfaringer. Boka ble lansert under en høytidelig tilstelning på Gudina Tomsa senteret på torsdag, 5. juni. Blant gjestene var alle synodepresidentene og DASSC direktørene, representanter for DASSC sine internasjonale partnere og fra utviklingsavdelingene i flere kirker, bl.a. fra den Etiopiske Ortodoks kirke. Boka ble dedikert til offentligheten gjennom en kirkelig handling i Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn, forrettet av kirkepresidenten. EECMY ønsker å understreke kirkens engasjement og ansvar for skaperveket. Qes Yonas nevnte i sin festtale at denne boka skal være et økumenisk verktøy i kampen mot miljøødeleggelse, klimavandel og sult. EECMY viser med dette til sin helhetlige tilnærming som omfatter alle delene av et menneskeliv, der miljøet er en viktig faktor. Besøk hos Asadik i fengselet Tekst: Klaus-Christian Küspert, kck@nms.no, foto: Sonja Küspert, sonjakuspert@gmail.com Det pøsregner når Sonja og jeg står foran porten til distriktsfengselet i Asosa. Vakten er ikke uvennlig, men klar i sin beskjed: Ikke noe fengselsbesøk i dag. Men hvorfor? Her hadde vi kjørt i halvannen time fra Mendi og stått en god stund i regnet og ventet på at porten skulle åpne, og så skal vi ikke slippe inn? Hvorfor? Svaret er kort og presist: Det regner. Kom tilbake når regnet er slutt! En time senere regner det fortsatt, men nå får vi hjelp av en stor og myndig sjeik som bare vifter vakten vekk og vi slipper inn. Så komplisert så enkelt. Grunnen til at vi er her er for å besøke vår kollega Asadik Habte, tidligere koordinator for Mao Komo Community Development Project, og vår beste og mest ivrige informant for Gwama språket. Asadiks karriere som prosjektkoordinator var kort: Etter jul ble han dømt til ett års fengsel for tyveri: Mens han jobbet ved FNs flyktningleir i Tongo forsvant det en 20 liters kanne med Asadik Habte diesel. Asadik har aldri tilstått å ha stjålet noe, men jeg kjenner ikke hele historien som førte til denne dommen. Uansett høres 1 års fengsel for 20 liter Diesel strengt ut, spesielt for den som kjenner til etiopiske fengsler. Asadik er overveldet når han ser oss. Han serverer kaffe og vil vite hvordan vi har det, familien, barn og barnebarn. Selv ser han ut til å ha det høvelig bra, har rene klær på og stråler over hele ansiktet. Hvordan får han dagene til å gå? Han leser og skriver en del og gjør språknotater. Han tar gjerne imot en bunke med bøker som vi har med til ham. Han lengter etter friheten og håper at han slipper ut noen måneder tidligere. Og så? Så vil han fortsette å jobbe for Gwama (Mao) folket helst som lærer og medarbeider i språkutviklingsprosjektet. Vi håper at vi igjen får muligheten til et samarbeid til fordel for begge sider! Side 7

8 Det starter med meg selv og mitt liv Tekst: Marit Breen, foto: Jeritu Berhanu Prosjektnummer : Prosjektnavn : Western Ethiopia Women Empowerment Program (WEWEP) (Kvinners posisjon i kirke og samfunn) Prosjektperiode : NMS-rådgiver : Marit Breen (fra Januar 2013) Programleder Jeritu Berhanu Hovedmål : Fremme kvinners rettigheter i kirke og i samfunn Programmet består av prosjekter i disse syndene: Western Synod, Begi Gidami Synod Gimbi Jorgo Synod Birbir Dilla Synod Abay Dabus Synod Central Gibe Synod Sitatet er hentet fra en samtale jeg hadde med Yohannes, en av regnskapsførerne i ett av WEWEPs seks prosjekter. For meg har hans korte vitnesbyrd om programmets påvirkning i eget liv blitt viktig. Hans historie formidler et av de mest sentrale forutsetningene for å lykkes i å skape forandring. Yohannes Kumerra har jobbet som regnskapsfører i et ett av WEWEPs prosjekter siden oppstarten i Som del av jobben har han deltatt på flere av programmets undervisninger. Han sier han har lært mye av det og blitt utfordret på mange ting. Eksempelet han trekker fram er fra en samling vi nylig hadde sammen med noen av synodelederne. Kvinner og menn ble delt inn i hver sine grupper der de fikk i oppgave å kartlegge en typisk hverdag for en kvinne og en mann. Fellesnevneren for hva gruppene kom fram til var tydelig; kvinners arbeidsmengde er adskillig større sammenlignet med menn. Kvinner i gjennomsnitt har en arbeidsdag på ca 18,5 timer, mens menn i gjennomsnitt jobber ca 9,25 timer. Resultatene bidro til diskusjon og gode refleksjoner blant deltakerne. Yohannes tok med seg refleksjonene hjem til sin egen familie. Jeg begynte å se ting i min egen familie og eget hjem på en ny måte, og jeg begynte å stille nye spørsmål. Yohannes forteller at han begynte å snakke med kona og døtrene om deres arbeidsmengde gjennom en dag noe han tidligere ikke har tenkt på. Han er spesielt opptatt av at døtrene skal gjøre det bra på skolen. Faren til Yohannes er lærer, og refleksjonene fortsatte også i samtale med han; er det virkelig slik at jentene gjør det dårligere på skolen enn guttene, eller slutter jentene på skolen fordi de enten må jobbe hjemme eller de gifter seg? Den erfarne læreren kunne bekrefte at dette ofte er tilfelle. Prosjektlederen i synoden har utfordret synodens ansatte til å undervise i menighetene, spesielt i forhold til tradisjonelle praksiser som er skadelig for kvinner. Dette har også utfordret Yohannes; han har innsett at det må begynne med meg selv. Vi håper Yohannes ikke er den eneste som har tatt med seg refleksjoner rundt kjønnsroller, arbeidsfordeling, mulighet for utdanning og likestilling hjem til sin familie. Å innse at forandring må starte med en selv, er et stort og viktig steg i riktig retning! F.v.: WEP koordinator, regnskapsfører Yohannes, executive secretary og leder for kvinnedepartementet i Central Gibe Synod. Side 8

9 Unge gumuz gutter og jenter lærer for livet Tekst og foto: Marit Breen, Kamashi Capacity Building Project (KCPB) Prosjektperiode: NMS-rådgiver: Mparany Rakotondrainy (fra 2015) Projektansvarlig: Obsa Raga Styrking av samarbeid gjennom ulike kurs ved Kamashi Youth Centre Det er torsdag ettermiddag i Kamashi og Ungdomssenteret er fylt opp med 35 unge gumuz gutter og jenter. De deltar i kapasitetsbyggingsprosjektet som nylig har startet opp. De har vært samlet hele uka og fått undervisning i mange ulike emner: helse og familieplanlegging, matsikkerhet og jordbruk, likestilling, sosiologi, engelskundervisning, gumuz språkundervisning og forvaltning. Når jeg kommer inn er de midt i spennende dramapresentasjoner. Fra det tradisjonelle til det moderne En av gruppene har laget hakkeredskaper av kvister. De demonstrerer dyrking av jorda etter tradisjonell metode, i kontrast til den moderne metoden de har lært samme morgen. Alle deltakerne var med å dyrke rødbeter bak ungdomssenteret før lunsj. De dyrket etter en bestemt teknikk som skal gi bedre avkastning på et mindre dyrkingsareal. Metoden var ukjent for Nabru 20 år gammel fra Agalo Meti. Nå er han gira på å teste ut teknikken på egen jord hjemme i Agalo. Emnene innen jordbruk og matsikkerhet har også vært hans favoritter denne uka. Han ønsker å lære mer om det dersom han får muligheten. Tarike, 18 år, har reist til Kamashi fra Balo for å delta på kurset. Hun har fullført 10. klasse, men besto ikke avsluttende eksamen. Nå har hun tatt eksamen for andre gang og venter spent på svar. Hennes favorittemner så langt er helse og likestilling. Hun ønsker å dele undervisning om likestilling med familien hjemme. Hun ler når jeg spør hvordan det kommer til å bli mottatt; det blir kanskje litt vanskelig med foreldrene mine, men jeg vil helt klart prøve å påvirke brødrene mine! Lærer å skrive sitt eget språk på nytt Både Nabru og Tarike er begge enige om at det har vært spennende å lære å skrive sitt eget språk med latinske bokstaver. Gumuz som skriftspråk med latinske bokstaver er ungt. Det vanligste er å bruke det Amhariske alfabetet. Prosjekt i startgropa Det er første år for dette prosjektet, og vi er fortsatt i en fase hvor vi prøver ut hvilken kombinasjoner av undervisningen som kan tjene på beste mulig måte. Det er ingen tvil om at denne gjengen er utrolig gira og glad for å kunne lære så mange varierte emner parallelt, og integrere kunnskapen. Ifølge Jeritu Berhanu (i midten på bildet), som har ansvar for likestillingsemnet, er dette effektfullt: Mens Solomon underviser om jordbruk og matsikkerhet deltar jeg og fyller inn der det relaterer til kvinner og kjønn. De andre lærerne gjør også det samme når jeg underviser noe som gir en helhetlig læringsopplevelse for studentene. Hun understreker også at de som underviser de ulike emnene lærer mye fra hverandre og kommer nærmere som kollegaer. Det er sjeldent at synodens ansatte er sammen om et felles prosjekt slik som dette. De bidrar også sammen til at undervisningen blir mer deltakende med både gruppearbeid, presentasjoner, drama og praktiske øvelser som dyrking av rødbeter! Side 9

10 Hva er en troverdig leder? Tekst og foto: Klaus-Christian Küspert, I 2014 startet et nytt prosjekt i programmet Lederutvikling og Organisasjonsbygging (LO): EECMY-Begi Gidami Synod Leadership Capacity Development Project. Prosjektet går tilbake til et besøk av programleder, Anne Karin Kristensen og styremedlem Svein Ingve Nødland, hvor synodeledelsen la fram et ønske om kapasitetsbygging av lederne. Det ble gjort en første behovsundersøkelse som i det følgende dannet grunnlaget for prosjektsøknaden. Prosjektet omfatter ulike kapasitetsbyggingstiltak som utvikling av administrasjonsmanualer og arbeidsinstrukser, kursing og stipend til videreutdanning, men også bygging og utrustning av moderne kontorlokaler BGS Synod Leadership Development Project Prosjektperiode: NMS-rådgiver: Klaus-Christian Küspert (vikar) Prosjektledere: Qes Teferi Nagasa Å bygge kompetanse innen ledelsen av Begi Gidami synode; å støtte byggingen av nye kontorer Gruppearbeid under seminaret om god ledelse. Til venstre synodens generalsekretær, Rev. Teferi Nagasa, som er hovedansvarlig for dette prosjektet. Den ble det gjennomført et 1-dags seminar om godt lederskap med undertegnete som lærer. Hele synodeledelsen var samlet, i tillegg de fleste programlederne og synodens kontorpersonell. Del av undervisningen var oppstart til en organisasjonsgjennomgang på grunnlaget av materiell utviklet av Digni, et spennende gruppearbeid om temaet Hva er en troverdig leder og en forelesning om styrearbeid og styrenes funksjoner i en organisasjon og et prosjekt. Tidligere prosjektleder Mr. Tadesse, en av de mest aktive deltakerne, etterspurte implementeringen av alle undersøkelsene som har blitt gjennomført. Han spurte rett ut om synodelederne virkelig var interessert i å gjennomføre endringer. Om programmet høres litt tørt og kjedelig ut, var det i hvert fall ikke slik det ble oppfattet av synodelederne. Det er stort interesse i det unge lederskapet i Begi Gidami om å komme ut av skyggen av andre, bedre organiserte synoder. Arbeidet kommer til å fortsette, forhåpentligvis med god hjelp fra ledelsen av LO programmet i Stavanger. I Ny Blomst vil vi holde dere oppdatert om synodeledernes selvvurdering når alle spørreskjema er evaluert. Det som vi allerede kan si er at det ble noen svært åpne og kritiske anmerkninger om hvordan synoden ledes og hvordan det er å arbeide i denne organisasjonen et godt utgangspunkt for det videre arbeidet. Side 10

11 Enda et lite skritt i retning av en Gumuz synode Tekst og foto: Klaus-Christian Küspert, kck@nms.no Gumuz Synod Capacity Development and Structural Set-up Prosjektperiode: NMS-rådgiver: Klaus-Christian Küspert Styret for arbeidet med etableringen av en ny synode i Gumuz området er bestemt, så nå kan også arbeidet av det nye LO prosjektet Gumuz Synod Capacity Development and Structural Set-up starte! Qes Ephrem Fikru (t.v.) president av Vestsynoden ble valgt som styreformann, medlem fra Head Office er Qes Yonas Yigezu (t.h.). Fra Blånildalen er Qes Aberra Negeri, parish leader i Kamashi og nestleder i Vestsynoden og Qes Sudi, kvinnelig gumuz prest, med i styret, i tillegg jeg selv som NMS sin representant. Det skal ansettes en koordinator for det daglige arbeidet, og vi håper at det vil lykkes å rekruttere en person som både kjenner området og kulturen godt og som har administrativ erfaring. Ved å være med å utforme de nødvendige administrative strukturene, styrke lederkapasitet og støtte byggingen av et synodekontor skal dette prosjektet legge grunnlaget for en vellykket oppstart av den nye synoden. Projectansvarlig: Revd. Yonas Yigezu Støtte til oppretting av EECMY synode i deler av Benishangul Gumuz Ungdom og misjon Tekst og foto: Marit Breen, mbr@nms.no NMS som organisasjon har valgt å satse mer på ungdom. Ungdom er framtiden, noe som også er sant for misjonen. Korttidsmisjon er en måte NMS vil engasjere ungdom på. Team Etiopia i regi av NMS U, bestod i 2013 av 5 ungdommer fra Norge. De var i Etiopia 3 uker, mest ved Kamashi ungdomssenter og fikk lære og leve i en ganske annerledes verden før de vendte tilbake til sine liv i Norge. Hva rekkevidden av et slik opphold på sikt innebærer vil tiden vise. For meg, startet veien mot misjonærtjeneste i Etiopia ved et litt lengre, men likevel korttidsopphold på Madagaskar som ettåring. NMS U sitt arbeid i Norge og NMS sitt arbeid ute har et kjempepotensial hvis vi lykkes i å linke disse bedre sammen. Unges vei mot et engasjement i misjon, uansett Side 11 hvordan det vil se ut, starter med møter mellom mennesker og kulturer og ved å se og høre historier både fra misjonærer og lokale. Det er heller ingen tvil om at vi trenger å jobbe med å oppdatere misjonsbegrepet og forståelsen av hva det innebærer. Nettopp derfor har jeg valgt å bruke tre uker av denne sommeren til å jobbe med NMS U. To uker blir på hovedkontoret der et undervisningsopplegg for konfirmanter om misjon skal utarbeides. I underkant av en uke blir på Tenmisjonsfestivalen på Åpta og dager sammen med det nye Team Etiopia for En perfekt kombinasjon av teori og praksis rundt hva jeg vil si er avgjørende tema for NMS framtid; Ungdom og misjon!

12 Be for... Maritu har fått visum! Gled dere til å møte denne flotte gumuz musikeren og forkynneren under generalforsamlingen i Oslo Juli kirkebygget i Metekel, at regnet ikke ødelegger det som allerede er bygd og at kirka kan innvies i 2015; evangeliseringsarbeidet i områder hvor ulike små folkegrupper lever; at innstillingen forandres og folk ikke lenger føler de må fjerne seg fra sitt folk, sitt språk og sin kultur for å kunne bli kristen; Asadik at han slipper ut av fengselet uten varige men og at han finner et arbeid som gagner både ham selv og andre; rekrutteringen i Green LiP programmet, at man finner gode medarbeidere både ved kontoret og ikke minst ute i de 6 prosjektområdene; at Begi Gidami synoden lykkes med å skolere medarbeidere ved synodesenteret til å bli gode ledere; at våre nye medarbeidere, familien Küspert-Rakotondrainy raskt finner seg til rette og trives i arbeidet, og for at ungene har det bra i barnehagen; For Marit og Jeritu, og for søknaden om en ny fase av Women Empowerment Programmet fra 2015 kan godkjennes. Etiopisk kaffeseremoni kom og vær med under GF i Oslo! Tekst og foto: Sonja Küspert, sonjakuspert@gmail.com Tradisjonelt blir kaffe laget og servert av kvinner, gjerne i tradisjonelle klær. Kaffe er viktig i Etiopia! Det dyrkes kaffe til eget bruk og til eksport, og det blir drukket kaffe flere ganger om dagen. Du kan være så langt ute på landet som du vil kaffe får du overalt! Asadik serverte til og med kaffe til oss da vi besøkte ham i fengselet! Kaffen er kruttsterk, og den drikkes svart, med melk, med sukker, med salt, med smør eller til og med blandet med te. Nå er det er ikke slik at du heller pulveret i en maskin og trykker på en knapp. Ved en riktig kaffeseremoni blir bønnene først vasket, så brent, knust i en morter, fylt i den spesielle kanna du kan se på bildet jebena og så helles det kokende vann opp i. Den drikkes i små kopper, i minst 2 eller 3 omganger. Første oppkok er best og sterkest, så kommer andre omgang og tredje er vanligvis litt svakere. For å være med på en kaffeseremoni trenger du også tid, det tar minst en halv time for å tilberede kaffen. Men så har du anledning til gode samtaler når du sitter sammen med vennene. Under generalforsamlingen til NMS skal vi ha kaffeseremoni i Etiopia teltet på Ekebergsletta i Oslo den 2. til 6. juli. Kom og få deg en smak av Etiopia! Side 12

13 På tur med DIGNI s kommunikasjonsavdeling Tekst og foto: Marit Breen, mbr@nms.no Rett over påske hadde NMS Etiopia gleden av å ta imot Digni s kommunikasjonsavdeling, Kåre Eriksen og Sigbjørn Kiserud, på tur vestover. Målet deres med turen var å lære og se hvilke resultater arbeidet har og hvordan det vises i folks liv. Turen gikk fra Addis til Gimbi. Der møtte de Green LiP-folket og fikk en innføring i aktiviteter som til nå har vært under det Integrerte landsbyutviklingsprogrammet, og planene for arbeidet videre under nytt program. Både i Boji, Begi og Gidami fikk de se hva aktivitetene har utrettet, og treffe deltakere i det avsluttede programmet hovedsakelig kvinner. WEWEP hadde samtidig sin årlige erfaringsutveksling med prosjektansatte og lederne for kvinnedepartementene, til en av menighetene i Gimbi. Der var medlemmer av selvhjelpsgrupper samlet, komiteer og dramagruppe mot kvinnelig omskjæring og samfunnsdialog-grupper. Vi fikk høre mange vitnesbyrd og historier om hva Women Empowerment Prosjektet i Gimbi har betydd for deltakerne. Kåre og Sigbjørn var ivrige tilhørere og observatører. Små enkle, men effektive tiltak På hvilken måte så du løpet av denne turen at NMS sine program bidrar til endring i folks liv? Sigbjørn nevner spesielt de ulike sparegruppene; Det var spesielt engasjerende å møte kvinnene som deltok i de ulike sparegruppene. Jeg synes det var gøy å se at de ikke bare hadde fått et bedre liv økonomisk sett, men at de også hadde fått verdighet og et sosialt fellesskap innad i sparegruppa. Det er både finurlig og litt frustrerende at det er så enkle tiltak som må gjøres. Det slo meg ofte: Hvorfor har ingen gjort dette før? Respekt og verdighet Kåre: Jeg tror de største endringene handler om selvrespekt. Det gjør alltid inntrykk å snakke med damer som har kommet fram fra skyggen, som har fått seg en liten inntekt, som kan gå på markedet rak i ryggen, som tør å sette mannen sin på plass. Som får ny respekt fra naboer. Ofte har de ikke ord for å beskrive den personlige forvandlingen de har gjennomgått. I stedet snakker de om geita de fikk, hvordan de avlet den, solgte den, kjøpte nye geiter. Små, enkle grep. Den økonomiske gevinsten er viktig. Men viktigst er følelsen av verdighet. Kåre Eriksen (til høyre) og Sigbjørn Kiserud (nr 2 fra høyre) i samtale med kvinner i en spare- og lånegruppe i Begi; i midten Gamachis Gudina, leder for det integrerte landsbyutviklingsprogrammet Side 13

14 RIS & ROS KALENDER Ny blomst er et nyhetsmagasin fra NMS Etiopia som utgis fire ganger i året. Det blir sendt ut til givere, samarbeidspartnere og andre interesserte. Dersom du ikke ønsker å stå på lista, har kommentarer og tilbakemeldinger eller vet om noen som kunne være interessert i å motta bladet, kan du skrive mail til Klaus-Christian Küspert, kck@nms.no, Sonja Küspert, sonjakuspert@gmail.com eller Marit Breen, mbr@nms.no eller vår redaksjonsadresse nmsethio@gmail.com : Prosjektbefaring av Green LiP og WEWEP med Kåre Eriksen og Sigbjørn Kiserud fra Digni : Overrekkelse av materiell på Gwama i Tongo i Begi Gidami synoden : Workshop Synod Leadership Capacity Building i Begi : Rekruttering av programledere og medarbeidere til Green LiP i Gimbi og i synodene : Overlevering av NMS huset i Agalo Met i til Green LiP som senter for nytt integrert utviklingsprosjekt : Fam. Küsperts opphold i Europa : Marit Breen i Norge; i den tid er også arbeid ved HA og TMF : GF i Oslo, hvor hele NMS Etiopia staben inkl. nyrekrutteringer deltar : Ankomst av familien Küspert-Rakotondrainy, rådgivere for Green LiP (DB) og ulike LO prosjekter Månedsskifte september/oktober: Team Etiopia til Etiopia i ca. 3 uker, hvorav 2 uker i Kamashi NMS huset i Agalo Meti Dersom du ønsker å støtte NMS, kan du sette inn pengene på vår gavekonto: Ønsker du å støtte et spesielt prosjekt, kan du gå inn på nettsiden: Rinos hjørne I mange år har NMS disponert dette huset i Agalo Meti først som misjonærbolig og deretter som gjestehus, og mange NMS medarbeidere har gode minner fra tiden de bodde der i en kortere eller lengre periode. Nå starter Green LiP opp med utviklingsarbeid i Agalo og skal overta huset som eies av Agalo Meti parish. Huset kommer til å fungere som kontorlokaler og bolig for den lokale koordinatoren. I midten av juni skal vi ta oss en tur dit og ta ut noen ting som eies av NMS og som kan brukes til å komplettere husene i Boji. Hvem er NMS-Etiopia? Klaus-Christian Küspert, representant Sonja Küspert, rådgiver Marit Breen, rådgiver, viserepresentant Det blir vel siste gangen jeg er med på Ny Blomst, selv om jeg skal fortsatt være vakthund her ved kontoret. I Etiopia skjer det veldig mye, men her på tunet, hvor vi har kontorene og to små gjesterom er det kjedelig. Noen ganger kommer det gjester, og mange av dem er redde for meg. Da blir jeg sperret inne i dagevis. Det er dyreplageri! Jeg er overhodet ikke farlig, bare litt sterk. Og så er det noen jeg ikke liker Etter at jeg har vært alene med kun vaktene i hele helga er jeg spesielt vill! Når det er mandag og folk kommer tilbake, kan jeg bare ikke styre meg. Jeg blir så glad Så ha det bra, kanskje jeg dukker opp, når det skjer noe interessant. Side 14