Tid til å lytte tid til å tale

Transkript

1 አዲስ አበባ Tid til å lytte tid til å tale Addis Abeba, nr Les også: Ett års pusterom videreføring av arbeidet i Blånildalen. S. 2 Pastors Empowerment fortsetter! S. 4 Green LiP på vei Rent vann på dugnad. S. 6 Det går fremover med Gumuz Synoden. S. 8 Og når en tenner et lys, setter en det ikke under et kar, men i en stake, så det lyser for alle i huset. Matteus 5,15 Redaksjonsteam: Klaus-Christian Küspert kck@nms.no Sonja Küspert sonjakuspert@gmail.com Marit Breen mbr@nms.no Ny Blomst red. adressen nmsethio@gmail.com Postadresse: Norwegian Mission Society P.O.Box 5552 Addis Ababa Ethiopia Besøksadresse: Norwegian Mission Society Kebele 09/10, Yeka sub-city Kasanchis, Addis Ababa Ethiopia Helt fra jeg begynte i NMS var det snakk om at NMS er Norges best bevarte hemmelighet, og at kolleger i andre organisasjoner er forbauset over bredden og dybden i NMS sitt arbeid når de først blir kjent med det. Utenfor Norge får vi mye ros. NMS gjør et godt arbeid med høyt kvalifiserte medarbeidere. Vi er en pålitelig partner som evner å lytte og å vise respekt. Men er det så godt når man gjør alt rett og likevel bare i liten grad blir lagt merke til? Jesus sier: Og når en tenner et lys, setter en det ikke under et kar, men i en stake (Matt 5,15) I sin rapport om misjonærrollen konkluderer Dr. Agnes Aboum med at NMS står på kanten av stupet. Denne drastiske vurderingen står i merkelig kontrast med oppfatningen mange av oss har, og med den tilbakemeldingen vi får fra partnerne: At NMS gjør et utmerket, profesjonelt arbeid og at vi er fullt på høyden med tiden. Kan en av årsakene for at vi ikke blir hørt være at vi er for forsiktige, for redde? Jesus sier: Ve dere når alle taler vel om dere (Luk 6,26) Selvfølgelig er det klokt å trå varsomt. Som oftest oppnår man mer med tålmodige samtaler enn med konfrontasjoner. En kan lett anklages eller oppfattes som kulturimperialister som prøver å tvinge igjennom vestlige verdier og som ikke har respekt for lokal kultur. De postkoloniale afrikanske statene er svært vare når vår fremferd oppleves arrogant. Vi vil gjerne være partnere som lytter og som viser respekt for andres kultur og tradisjon. Men det er situasjoner hvor en bør tale i stedet for bare å lytte, hvor en bør bli synlig og gjøre de rette tingene. Et sentralt tema i NMS sitt arbeid er kvinners stilling i kirke og samfunn. NMS støtter en rekke prosjekter med kvinners rettigheter og levekår i sentrum. Her har vi høy ekspertise og høyt kvalifiserte medarbeidere. Dette arbeidet tror vi på: Like rettigheter for kvinner og menn, bekjempe vold mot kvinner og deres økonomiske avhengighet. Arbeidet er politisk korrekt også i Etiopia, og det er i tråd med kirkens strategiplan. Likevel er det et kontroversielt og delvis upopulært tema. Saken blir ikke bedre ved at noen av partnermisjonen har et negativt forhold til kvinner i ledende posisjoner, og at noen av de evangelikale misjonene som brer seg i Afrika har et svært konservativt kvinnesyn. Hva skal vi gjøre? Trå varsomt i dørene for ikke å risikere at vi anklages for å drive med kulturimperialisme? Enda mer brennbart i tiden er diskusjonen om personer med ulike seksuelle legninger. Flere afrikanske land strammer grepet og innfører strengere lover for seksuelle handlinger mellom voksne personer av samme kjønn. I Etiopia er det opp til 15 års fengsel, i Uganda livsvarig og i enkelte land diskuteres det også dødsstraff. Her snakker vi ikke en gang om den daglige trakasseringen, diskrimineringen, om et liv i konstant frykt, stigmatisert og brennmerket som samfunnsskadelig. Kirkene i Etiopia er klare: Homofil praksis er synd, og brudd på Guds vilje med livet. Denne oppfatningen deler de med kanskje 95 % av den etiopiske befolkningen, og det er god bibelsk grunnlag for en slik holdning. Men å tilbakevise en praksis på teologisk grunnlag er ikke det samme som å akseptere avstraffelse, diskriminering og utfrysning av mennesker som er skapt forskjellig. Generalsekretæren i NMS taler klart: Det Norske Misjonsselskap (NMS) støtter ikke opp om lover som retter seg mot kjønn, rase, seksuell legning, politisk ståsted eller religion. Verken vår kristne tro eller menneskerettighetene tilsier det. NMS støtter ikke lover som innebærer avstraffelse av homofile på grunnlag av legning eller praksis. ( ) Noen ganger er det bedre å tale enn å tie. Da vil kanskje ikke lenger alle tale vel om oss, men vårt viktige arbeid forblir i hvert fall ikke noen vel bevart hemmelighet og vil bære frukt. Jesus sier: "Det dere gjorde mot en av disse mine minste brødre, gjorde dere mot meg." (Matt 25,40)

2 Ett års pusterom videreføring av arbeidet i Blånildalen Tekst: Klaus-Christian Küspert, kck@nms.no; foto: Obsa Raga Gi evangeliet videre i Blånildalen Prosjekter inkludert: Evangelisering i Agalo/ Kamashi Sirba Abaya: Evangelisering i Metekel: Kamashi Youth Empowering: Prosjektansvarlig: Obsa Raga Prosjektrådgiver: Klaus-Christian Küspert (vikar) Evangelisering, utdanning og kirkebygging i Blånildalen og Metekel med hovedfokus på Gumuz og andre marginaliserte grupper. Side 2 Trening for kirkeledere i Kamashi et ledd i forberedelse på selvstendigheten Evangeliseringsprosjektene i Blånildalen har fått 1 års forlengelse for å muliggjøre en god overgang til nytt arbeid i regi av Gumuz Synoden som forhåpentligvis starter i 2015! I Agalo/Kamashi, Sirba Abaya og i Metekel føres i år de gamle prosjektene videre med nye aktivitetsplaner og med fokus på en god avslutning av arbeidet og en styrking av menighetene i påvente av større selvstendighet og større ansvar. I Agalo og Kamashi er hovedmålet i år å styrke og forberede menighetene til sitt fremtidige arbeid i egen synode. Dette skjer hovedsakelig gjennom kursing og forskjellige typer trening. I Kamashi har hittil i år trettiseks menighetsledere og i Agalo førtito menighetsledere deltatt i kurs om menighetsdiakoni, forvaltning av skaperverket, menighetsvekst og identitet. I tillegg har det blitt holdt kurs om fremtidige strategier for å styrke administrasjon og ledelse og for å øke inntekter til menighetene med henblikk på organiseringen under egen synode. Det å finne kvalifiserte ledere for den nye synoden vil være en stor utfordring, men også å finne ressurser for dens drift. Revd. Ephrem, presidenten i Vestre Synode slår fast: Målet må være økonomisk selvstendighet for kirken også i Blånildalen. På sikt bør ikke bare menighetene oppholde seg selv, men de må også settes i stand til å finansiere driften av den nye synoden. Enda har vi ikke kommet så langt. Også i 2014 vil en del av preste og evangelistlønningene bli dekket gjennom prosjektet, gumuz elever som utmerker seg vil få stipend og det er penger for kursvirksomhet og nødvendig vedlikehold. I Sirba Abaya er situasjonen noe mer vanskelig enn i Kamashi og Agalo hvor menighetene er forholdsvis sterke. I tillegg til små og spredte menigheter er det usikkerhet pga. dambygningen som vil innebære flytting av landsbyer og kirker. Prosjektstyret vedtok derfor å bruke noe mer midler på Sirba enn tidligere. En liten del av disse midlene har allerede blitt brukt til å kjøpe utstyr til Koncho ungdomssenter bøker, en datamaskin og en skriver. Senteret har stått tomt siden åpningen i Gjennom samarbeid med det velfungerende ungdomssenteret i Kamashi og rekrutteringen av en ungdomsleder i en delstilling håpes det å få senteret i Koncho til å bli et levende senter i Sirba Abaya parish og i den nye Gumuz Synoden I Metekel ser situasjonen igjen annerledes ut. Også Metekel skal bli del av den nye Gumuz Synoden, men her kan en ikke forvente at de små og unge menighetene vil kunne bære det kirkelige arbeidet selv. Metekel vil derfor også i fremtiden være avhengig av finansiering utenfra som gjelder lønn for prester og evangelister, ulike typer stipend, penger for å gjennomføre møter og workshops etc. I tillegg er byggingen av en større kirke i administrasjonsbyen Gilgel Beles nettopp kommet i gang og dette arbeidet vil tidligst avsluttes i slutten av 2015; for i år er finansieringen sikret, og vi håper at det er midler også i 2015 for å kunne fullføre bygget.

3 Bøker og plakater på Gwama klare til bruk Tekst: Klaus-Christian Küspert, foto: Anne-Christie Hellenthal I artikkelen N ɨ shun ttwaa mɨnɨ - La oss elske språket vårt! i nummer 4/2013 av Ny Blomst skrev Sophie om en Writer s workshop i Asosa og Mendi i oktober i fjor hvor det ble utviklet materiell på gwama språket. Alt gikk som planlagt, og vi gleder oss over å holde historiens første bøker på dette språket i våre hender: ei bok med tradisjonelle historier, sanger, dikt, ei med kristne sanger og bønner og to hefter med bibelfortellinger en om Noa og arken, og en om den bortkomne sønnen. Plakatene om viktigheten av å bruke morsmålet, både hjemme og ute, og den andre med teksten Gud elsker alle mennesker på alle fem mao-komo-språkene - er også ferdige og ble kvalitativt meget bra! I mai skal vi holde en liten fest i Tongo kirke hvor kristne mao inviteres spesielt. Der skal heftene deles ut og plakatene henges opp. Det kan bli en historisk begivenhet! Heftene på gwama ble trykket i 200 eksemplarer hver og skal fordeles i menigheter i Begi Gidami synoden Maritu gleder seg sammen med oss over en meget vellykket plakat som forteller på 5 språk at Gud elsker alle mennesker to av disse språkene er i fjern slekt med gumuz! Gi evangeliet videre i Begi Prosjekter inkludert: Mao Komo Evangelism Outreach Mao Komo evangelisation Mao Komo language development Stipend til utdanning av prester og evangelister Ansvarlig: Qes Elias Shiferaw Prosjektrådgiver Klaus-Christian Küspert Evangelisering og utdanning i Begi Gidami Synod med hovedvekt på kvinner og marginaliserte grupper; språkarbeid blant Mao og Komo folket Ny leder for evangeliseringsarbeid i Begi Gidami Synod Tekst og foto: Klaus-Christian Küspert, kck@nms.no I fjor høst ble Revd. Elias Shiferaw valg til ny direktør for Department for Mission and Theology i Begi Gidami Synod. I denne funksjonen er han også koordinator for Mao Komo evangeliseringsprosjektet som går inn i en ny fase fra i år. Den nye fasen skal i mye større grad enn før holde fokuset på den indigene mao og komo befolkningen i synoden. Det finnes fremdeles svært få mao med høyere utdanning, og det gamle prosjektet har dessverre ikke ført til ønskede resultater. Dermed er det fremdeles ikke mulig å sende en person fra denne minoriteten til presteskolen fordi det ikke finnes kandidater med tilstrekkelig kvalifikasjon. Den nye prosjektfasen skal være mer målrettet gjennom å tilsette en medarbeider som selv er mao evangelist Hika Dinbasha og ved å gi stipend til mao ungdommer for å ta videregående utdanning og ved å styrke kristen opplæring for spesielle mao grupper. Side 3

4 Pastors Empowerment fortsetter! Tekst og foto: Klaus-Christian Kuspert, Pastors Empowerment Prosjektperiode: Prosjektledere: Revd. Yonas Yigezu. EEC- MY-DMT Director Det er så herlig og gledelig å se at prestene er lykkelig hele tiden under seminarene. Fremfor alt er det en glede å registrere at deres arbeidssituasjon så vel som deres sosiale liv allerede har begynt å forbedres! (Revd. Yonas Yigezu) Pastors Empowerment drives av Department for Mission and Theology ved EECMY Head Office under ledelse av Revd. Yonas Yiezu og finansieres av Den Norske Presteforeningen. Pastors Empowerment som gjør det mulig for prester og deres ektefeller å møtes til faglig oppdatering og sosialt og spirituelt samvær, er et svært populært prosjekt og har i løpet av de siste årene hatt en enorm betydning for prestene i hele Vest Etiopia. I 2014 går Pastors Empowerment inn i en ny fase. Det har lenge vært usikkert om det er mulig for Presteforeningen å finansiere en ny 3-års periode. Gleden var stor da vi fikk melding om at søknaden var innvilget og at prosjektet vil fortsette. Stor takk til Presteforeningens leder, Gunnar Mindestrømmen som alltid har vært svært positiv til dette prosjektet! Praktisk, spirituell og sosial forbedring av presenes livs og arbeidssituasjon Færre kvinner med fistelskade? Tekst og foto: Sonja Küspert, sonjakuspert@gmail.com Mor/barn-helse Prosjektperiode: NMS-rådgiver: Sonja Küspert Prosjektledere: Boji: Qes Elizabeth Fekadu Begi: Qes Senait Byana Å hjelpe kvinner med fødselsskader til et verdig liv Side 4 Siste året for de to fistuala prosjektene som fases ut i slutten av 2014 har begynt! I år skal det forebyggende arbeid stå i fokus! I Begi er det den nye prosjekt lederen Qes Senait som skal ut til avsides liggende plasser for å gi informasjon og finne gjemte kvinner med fistelskader. I fjor var det ikke så mange kvinner som planlagt som ble transportert til sykehuset i Addis. En grunn kan være at kvinnene lever nokså isolert og bortgjemt, en annen at antall kvinner med slike skader går ned - noe vi virkelig håper! Jeg antar at sistnevnte er tilfelle på de større plassene, hvor det finnes helsestasjoner og hvor folk er mer opplyst om viktigheten av å gå til svangerskapskontroll og føde i trygge omgivelser. I tillegg satser nå også staten på helse og jobber målrettet mot å få ned mor-barn dødeligheten. De siste årene ble mange sykepleiere gjennom et halvårig kurs videreutdannet til jordmødre og plassert ut i distriktene. Selvfølgelig har de ikke like mye kunnskap som våre jordmødre, men likevel er det bedre enn å ikke å ha jordmor i det hele tatt. I tillegg tilbyr staten alle tjenester fra svangerskapskontroll til keisersnitt ved statlige institusjoner gratis for å motivere kvinnene til å benytte seg av tilbudet. I Boji skal prosjektleder Qes Elizabeth og de to jordmødrene Obsine og Toline ta seg av opplæring og forebyggende arbeid. Jordmødrene hadde i mars et 3 dagers kurs for de helseansatte i Agalo for å videreformidle kunnskapen slik at sykepleierne kan utføre bedre tjenester. Det kan være avgjørende at sykepleiere vet når en gravid kvinne tilhører risikogruppen, f.eks. når moren har et alt for trangt bekken, for å veilede henne om å være i nærheten av en helsestasjon når hun skal føde.

5 To skritt fram og ett tilbake Tekst og foto: Sonja Küspert, I fjor høst ble vi så glad da vi endelig etter lang tids leting fikk tak i en ung og dynamisk prosjektkoordinator fra Mao folket. Asadik var aktiv og velutdannet og snakket mange språk, blant annet engelsk. Nå har vi på en spesiell måte mistet ham igjen. Før han begynte hos oss, jobbet han ved flyktningleiren i Tongo som lagerforvalter. Mens han hadde tjeneste forsvant det en kanne med drivstoff og det ble anlagt rettssak mot ham. Nå fikk han sin endelig dom på ett års fengsel. Hva anklagen nøyaktig gikk ut på er ikke helt klart for oss: delaktighet i tyveriet eller å holde tilbake opplysninger? I hvert fall ser det ut som om vi har mistet han for i år. Det er veldig synd, han trengtes både i prosjektet og for språkarbeidet i regi av SIL hvor han på grunn av sine språkkunnskaper var en nøkkelperson. Nå er prosjektet på let etter noen som kan erstatte Asadik, kanskje bare for ett år. Arbeidet på grasrota trenger en person som er nært knyttet til befolkningen. I februar kjørte vi til Zebsher for å ha et møte med representanter fra de forskjellige plassene hvor prosjektet arbeider, men på grunn av store avstander kunne ikke alle møte. Jeg var glad for at i hvert fall noen kvinner var med, selv om de var ganske tause. Vi oppsummerte fjoråret og fikk tilbakemeldinger om hvordan de opplevde aktivitetene. Bøndene fikk mye opplæring. Nå dyrker de ikke bare løk og hirse, men også kål, gulrøtter, rødbeter og tomater. Kvinnene er fornøyde med dyrene de fikk og kun 4 av 80 dyr, geiter og sauer, døde. Inntil nå er 6 killinger/lam født og mange dyr er drektige. Også i undervisningssektoren ser vi resultater. Møblene til skolene var kjærkomne, elever som får stipend får ekstra oppmerksomhet av lærerne og alfabetiseringskurs blir holdt. Riktignok er det enkelte ganger noe frafall, men de aller fleste elever møter opp. For 2014 er det nå viktigst å finne en erstatter for Asadik inntil han løslates. Siden vi nå har bedre kontakt med befolkningen kan dette lykkes. Vi hadde en god diskusjon med forslag om hva som bør gjøres i tillegg til de aktivitetene vi har fra før. Gressbrannene som er ganske utbredt i dette område skal bekjempes. Ved skolene skal det være praktiske aktiviteter: elevene skal plante trær, dyrke og anlegge en grønnsakhage og lære å tilberede det de dyrker. Bøndene er motiverte til å ta områder som ligger brakk i bruk igjen og lære fra hverandre. De vil gjerne ha en dag i felt der nye metoder kan demonstreres. For å praktisere sin kultur ble det foreslått å ha en kulturell aften hvor alle skal få anledning til å delta, mat og drikke blir tilberedt etter egne skikker og lokal musikk spilles på tradisjonelle instrumenter. Vi ble enige om å ha slike kvelder 3 ganger i året på hver plass. Det skal også etableres ungdomsklubber i hver landsby hvor de unge kan møte hverandre, spille musikk eller ha andre aktiviteter sammen Mao Komo utviklingsprosjekt Prosjektperiode: Prosjektleder: Kanesa Michael Prosjektrådgiver Sonja Küspert Å hjelpe de marginaliserte folkegruppene Mao og Komo vest for Begi til sosial og økonomisk utvikling. Noen av deltakerne på møtet i Zebsher. Vi sitter i huset til koordinatoren, som ikke er helt ferdigstilt ennå. Veggene skal kles med en blanding av jord og halm. Dessverre var kvinnene på møtet svært tause, noe som sannsynligvis skyldes både sjenanse, usikkerhet og en kultur der kun menn forventes å snakke i det offentlige. Jeg forsøkte å inkludere dem ved å stille direkte spørsmål og opprette blikk kontakt. Som bildet viser er ikke alle deltakere etnisk mao komo; noen er innflyttere fra høylandet. Side 5

6 Green LiP på vei rent vann på dugnad Tekst og foto: Gemechis Gudina, WEIEFSDP, oversatt og bearbeidet av Sonja Küspert Green Livelihood Program in Western Ethiopia (Green LiP) Prosjektperiode: NMS-rådgiver: Klaus-Christian Küspert (vikar) Programkoordinator: Gemechis Gudina Å øke matvaresikkerheten på landsbygda og styrke de marginaliserte folkegruppene i lavlandet Annen informasjon: Programmet består av 6 prosjektområder: Boji, Gimbi, Agalo, Metekel, Mao Komo og Begi K ondala WEIEFSDP ble faset ut i fjor. Programmet oppnådde gode resultater og det var ønskelig med en fortsettelse av en god del av aktivitetene. En søknad ble sendt og godkjent og nå er etterfølgeren, Green LiP, i etableringsfasen. Nytt fra i år er et større fokus på lavlandet, som er bebodd av marginaliserte folkegrupper. Her er utfordringen hvordan møte disse folkene på en god måte. Vi ønsker ikke å overtrampe, men praktisere do no harm prinsippet med en tilnærming som ivaretar deres tradisjoner, språk og kultur. Erfaringen på dette området er liten i Etiopia. Derfor ble NMS bedt om å stille med en rådgiver som spesielt skal ta seg av dette. På side 13 kan dere lese om den nye familien som kommer i august og som vil være en stor berikelse for Green LiP. Programmet Green LiP har aktiviteter på 6 steder, hvorav 4 ligger i lavlandet: Metekel nord for Blånilen hvor Mekane Yesus kirken med suksess har jobbet innen evangelisering i noen år, i Agalo på sørsiden av Nilen hvor et lite utviklingsprosjekt ble faset ut i fjor, og Begi-området både i Mao Komo Special Woreda mot grensen til Sudan og i K ondala øst for Begi. I tillegg skal det fremdeles drives virksomheter på høylandet i Gimbi og Boji, men i mindre målestokk. Å starte opp et såpass stort program med Norad finansiering tar tid og vi er fremdeles i etableringsfasen. I 2013 årsrapporten for WEIESFSDP beskrives bl. a. aktiviteter for å sikre tilgang til rent drikkevann for befolkningen. I områder hvor folk må hente vann fra en usikret, skitten vannkilde er det dokumentert at folk sliter med vannrelaterte sykdommer som fører til diaré og i verste tilfeller død. Spesielt utsatt er små barn, syke og gamle. Bildeserien under viser på en flott måte hvordan prosjektet og befolkningen arbeidet sammen hånd i hånd. Prosjektet stilte med materiell som f.eks. vannrør og sement, og befolkningen jobbet på dugnad. Grøfter for vannledningen ble gravet fra kilden til landsbyen. Så ble det bygd en fin vannpost. Nå kan alle hente rent vann på en sikker måte i nærheten av sine hjem. Side 6

7 Frigjorte og sterke kvinner Tekst og foto: Marit Breen, Å forandre kvinners status og posisjon i et mannsdominert samfunn er et livslangt prosjekt. Ofte spør vi oss selv om det nytter Men så hører vi vitnesbyrd fra både kvinner og menn i prosjektene våre, og får igjen inspirasjon til å fortsette arbeidet. Forandring finner sted, både materielt og personlig, og ja det nytter! I denne utgaven av Ny Blomst vil jeg la våre kvinner tale for seg. Sitatene er direkte oversatt fra Oromo til engelsk og nå til norsk. La deg inspirere! Kvinner fra Selvhjelpsgrupper i Amumagute sogn i Vestre Synod Ifølge vår tradisjon skulle kvinner være hjemme og gjøre alt. Kvinner kunne ikke gå ut. Etter prosjektet hadde jeg muligheten til å komme meg ut. Mannen min var veldig streng før. Nå sier han gå ut og jobb slik du ønsker, vi er likestilt. Før jeg fikk denne jobben var jeg redd for å gå ut på egenhånd - nå kan jeg snakke uten å være redd. Dette med kvinner og kvinnelig ordinasjon, det skjønte ikke vårt folk før. (Kvinnelig leder i ett av synodenes sogn) Jeg har vært enke i tre år. Før var jeg skamfull når jeg snakket. Jeg hadde så mange byrder. Nå med dette lånet har jeg råd til skoleutgifter. Som kvinne kunne vi ikke motta lån. Ingen stolte på at vi kunne betale tilbake. Nå med dette lånet kjøpte jeg sauer og senere en ku. Jeg selger nå avkommene. Jeg kan forhandle om prisen. Jeg er frigjort. Jeg har frihet til å gå hvor som helst. Jeg er sterk. (Medlem av en av WEWEPs Selvhjelpsgrupper) Tidligere hadde ikke kvinner noen rolle utenom å være hjemme og se til barna. Det er utrolig at vi nå kan sitte å diskutere og samtale rundt problemer og finne løsninger sammen. (medlem i en WEWEPs Selvhjelpsgrupper) Prosjektnummer : Prosjektnavn : Western Ethiopia Women Empowerment Program (WEWEP) (Kvinners posisjon i kirke og samfunn) Prosjektperiode : NMS-rådgiver : Marit Breen (fra Januar 2013) Programleder Jeritu Berhanu Hovedmål : Fremme kvinners rettigheter i kirke og i samfunn Programmet består av prosjekter i disse syndene: Western Synod, Begi Gidami Synod Gimbi Jorgo Synod Birbir Dilla Synod Abay Dabus Synod Jeg var virkelig marginalisert og sosialt ekskludert før, og syk mesteparten av tiden. Siden jeg ble med i kirken og Selvhjelpsgruppen her er jeg ikke lenger ekskludert. (medlem i en av WEWEPs Selvhjelpsgrupper) Side 7

8 Kamashi Youth Centre tilbyr bredt kurs program Tekst og foto: Klaus-Christian Küspert, Kamashi Capacity Building Project (KCPB) Prosjektperiode: NMS-rådgiver: Marit Breen (vikar) Projectansvarlig: Obsa Raga Styrking av samarbeidet og gjennomføring av ulike kurs ved Kamashi Youth Centre Gjennom nye Kamashi Capacity Building Project tilbys det en rekke ulike kurs ved Kamashi Youth Centre. Fem moduler over 30 timer hver er planlagt: (1): Jordbruk og matvaresikkerhet; (2) Ungdom og ledelse; (3) Forvaltning av skaperverket for prester og evangelister (4) Gender and Development (5) Mor/Barn/Helse. I tillegg tilbys det kurs i Engelsk, Gumuz (alfabetisering) og bruk av informasjonsteknologi. Styret for Kamashi Capacity Building Project (KCBP) f.v.: Revd. Negusse, Western Syond DMT Director, Revd. Aberra, Western Synod visepresident, Obsa Raga, prosjektkoordinator, Hambissa Ayana, daglig leder ved Kamashi Youth Centre og Marit Breen, NMS rådgiver. Det går fremover med Gumuz Synoden Tekst: Revd. Yonas Yigezu, yonas.ydibisa@gmail.com; foto: Sonja Küspert, sonjakuspert@gmail.com Gumuz Synod Capacity Development and Structural Set-up Prosjektperiode: NMS-rådgiver: Klaus-Christian Küspert (vik.) Projectansvarlig: Revd. Yonas Yigezu Støtte til oppretting av EEC- MY synode i deler av Benishangul Gumuz Side 8 Revd. Yonas Yigezu, leder for Dep. for Mission and Theology ved EECMY Jeg vil gjerne dele med dere at konsultasjonen om en fremtidig Gumuz Synode gikk veldig bra. Alle synodene var representert. Qes Dr. Wakseyoum [kirkepresident] ledet møtet. Det ble besluttet at fokuset foreløpig skal være på fem områder - Sirba, Agalo, Kamashi, Yaso, Metekel og Belo Jiganfoy. Vi ble enige om ikke å berøre områdene av Abay Dabus Synod og Begi Gidami Synod. Imidlertid vil Gumuz menighetene under Abay Dabus Synod kunne bli inkludert om de selv ønsker det. Berta, Mao og Komo menigheter blir værende slik de er. Den eksisterende komiteen under ledelse av Qes Abera, som representerer alle menighetene og arbeidsområdene, ble godkjent. I tillegg vil hver parish ha sin egen komité, og det vil bli etablert en rådgivende komité på Head Office som overvåker hele prosessen. Vestre Synode er bedt om å søke offisielt til EECMY Church Council om opprettelse av egen synde i Blånildalen. Videre ble Kamashi utpekt som stedet for det fremtidige synodekontoret. Qes Dr. Wakseyoum uttrykte gjentatte ganger sitt ønske om å prioritere en opprettelsen av bibelskole i dalen. Det var stor enighet om at dette prosjektet bør starte uten ytterligere forsinkelse. Dr. Klaus (NMS) og jeg er utpekt til å lage et Terms of Reference for de ulike komiteene og det videre arbeidet. Avsluttende vil jeg si at jeg er veldig fornøyd med utfallet av møtet. Det går fremover med Gumuz Synoden!

9 Utdanning til fremtidige medarbeidere Tekst og foto: Sonja Küspert, Gjennom prosjektet får 68 personer, 10 kvinner og 58 menn, desentralisert utdannelse innen ledelse og gender, de fleste av dem er Gumuz fra Metekel nord for Blå Nilen og fra Kamashi, Agalo og Sirba sør for elva. NMS satser gjennom Mekane Yesus Kirken spesielt på marginaliserte grupper som lever i lavlandet rundt Blå Bilen. Kirken vil i framtida trenge flere medarbeidere med en slik bakgrunnen. Geleta Getahun, prosjektkoordinator Prosjektet blir ledet av en engasjert, ung mann, Geleta Getahun. De 68 studentene samles to ganger i året, i januar og i juli, i Nejo. Geleta har et godt forhold til studentene. Han deler også fritida si med dem og en gang ordnet han med mat for å gi dem en fin velkomst. 59 av studentene får stipend gjennom prosjektet, og 9 er privatpersoner fra Nejo-området. Studentene bor på internat som eies av kirken, kjøper maten selv, som en kokk lager og organiserer sosiale aktiviteter og andakter. Alle er høyt motiverte og skårer bra. En referansegruppe fra Nejo som studerer det samme på kveldskurs er dårligere enn våre studenter. Studentene trives på skolen og er vel integrert. Det finnes ingen diskriminering. Siden de fleste av studentene tilhører Mekane Yesus Kirken deltar de også aktivt på søndagsgudstjenestene. Til menighetens glede deltar de blant annet med Gumuz sanger. Studiet er åpent for alle, men siden utlysningen gikk gjennom menighetene var det stort sett medlemmer fra Mekane Yesus Kirken som søkte for opptak og stipend. Kun to av studentene er ortodokse kristne. Studiet har bidratt til stor forandring for studentene. De er styrket både kulturelt, finansielt og sosialt, og Gumuz studentene er stolte over sin bakgrunn. Med unntak av to hadde ingen jobb etter fullført 10./11. klasse, og dermed ingenting å gjøre. Nå har noen andre studenter allerede funnet jobb. Jentene hadde sannsynligvis blitt giftet bort, men her har de mulighet til å studere og fokusere på fremtiden. Mange har planer om å fortsette med Bachelor på Seminaret etter bestått eksamenen Benishangul Gumuz Community Capacity Building Project, Nejo Prosjektperiode: NMS-rådgiver: Klaus-Christian Küspert (vikar) Prosjektledere: Melkamu Dunfa, leder for Mekane Yesus Management and Leadership College Å bygge kunnskap i Benishangul Gumuz innen utvikling og ledelse og å styrke kvinnenes stilling i samfunnet Noen studenter nyter fritida med å spille volley ball på tunet til menigheten, hvor også internatet, klasserommene og kirka er. Side 9

10 Generalforsamlingen jeg kommer! Tekst: Sonja Küspert, foto: Klaus-Christian Küspert, Maritu Gindaba er ei selvbevisst, sterk og musikalsk kvinne. Hun er født i Agalo og er Gumuz. Sangene hun synger har hun for det meste skrevet selv. Med sin mørke og kraftige stemme synger hun både på gumuz, amharisk og oromo. NMS kom i kontakt med Maritu gjennom opptak av Gumuz musikk i forbindelse med landsbyutviklingsprosjektet. Vi ble så begeistret at vi forslo overfor NMS å invitere henne til GF noe som ble innvilget. Nå prøver vi å organisere reisen til Maritu. Den første utfordringen er allerede løst: Maritu har fått pass! Men det potensielt største hinderet gjenstår, nemlig visum. Myndighetene er strikte og det ikke helt uten grunn. Dessverre er det tilfeller av etiopiere som valgte å ikke returnere til hjemlandet. Vi er nokså sikre på at Maritu ikke vil hoppe av, det er for mange forpliktelser som venter på henne: Hun har fast jobb ved kommunen i Kamashi og 4 brødre, den yngste bare 15 år gammel. Søsknene er foreldreløse, faren døde for 9 år siden og mora for 4 år siden. Maritu Gindaba, Gumuz musiker fra Agalo GF er en fantastisk mulighet til å møte Maritu og musikken hennes. For henne vil det være en stor mulighet til å vise fram sitt talent, og til å bli kjent med nye mennesker og en ny kultur. Vi ønsker Maritu hjertelig velkommen til GF i Oslo i juli! NMS sine 3 B er: Tekst og foto: Klaus-Christian Küspert, kck@nms.no Den oppmerksomme leseren har sikkert for lengst oppdaget at det fra og med dette nummerert er små B er i ulike fager oppe til høyre ved hver artikkel som omtaler spesielle prosjekt. NMS sitt utearbeid er delt i tre programmer, og hver av B ene står for et av disse programmene: B for Budskap (Evangelisering og Menighetsbygging, EM), B for Bistand (Diakoni og Bistand, DB) og B for Bygging (Lederutdanning og Organisasjonsbygging, LO). Mens programmene Budskap og Bistand er nokså kjent og selvinnlysende, er det ikke like lett for alle å forstå innholdet og se betydningen av det tredje programmet Bygging. Dette tredje programmet Lederutdanning og Organisasjonsbygging støtter blant annet prosjekter innen kapasitetsbygging av lokale medarbeidere og jobber med å bygge godt styresett og sterke og gjennomsiktige administrative strukturer, bekjempelse av korrupsjon og for likestilling mellom menn og kvinner. Dette arbeidet er ikke alltid like synlig som forkynnelsen eller hjelpearbeidet, og det kan være vanskelig å vise til synlige resultater innen korte prosjektperioder. Derfor er det heller ikke alltid lett å få giverstøtte til prosjekter innen lederutdanning og organisasjonsbygging. Det er imidlertid prosjekter innen dette programmet som er mest etterspurt og kanskje mest nødvendige i store kirker som i Etiopia, som har opplevd stor medlemsvekst, men som sliter med svake og ikke alltid like demokratiske og transparente strukturer. Ved å markerer hvilket program prosjektene hører til, vil vi tydeliggjøre strukturen NMS jobber med og ikke minst understreke betydningen av dette tredje programmet. Side 10 Anne Karin Kristensen er leder for programmet Bygging. Alt arbeid for styrking av kvinners stilling i kirke og samfunn er organisert i dette programmet, så vel som et mangfold av svært etterspurte prosjekter innen utdanning og bygging av administrativ kapasitet og godt lederskap.

11 Ny Blomst kan leses på NMS sine nettsider: Klikk på NMS i verden, så på Etiopia. Der finner du alle Ny Blomst Be for... kloke lover i Etiopia som tar vare på menneskerettighetene og som verner utsatte og stigmatiserte grupper arbeidet med opprettelsen av egen Gumuz Synode videreføringen av evangeliseringsarbeidet i Blånildalen i gode og trygge strukturer og med nye medarbeidere prosjektkoordinatoren Asadik, som må sone i fengsel og at prosjektet må lykkes med å finne en erstatning for Asadik at kursprogrammet ved Kamashi ungdomssenteret blir benyttet av mange og fører til høyere kunnskap og bedre helse at Maritu Gindaba kan få visum til Norge og får muligheten til å delta i Generalforsamlingen oppstarten av det nye landsbyutviklingsprogrammet Green LiP og spesielt for rekrutteringen av dyktige og engasjerte medarbeidere på alle nivåer forberedelse av neste fase for Women Empowerment programmet Sophie, Mparany og barna som forbereder seg til nye og krevende oppgaver i Etiopia Skapt som Guds barn temaet for årets CMCR Tekst og foto: Klaus-Christian Küspert, kck@nms.no Barna fra EECMYs Centre for Mentally Challenged Children synger under morgenandakten og formidler et fantastisk inntrykk av glede og Guds kjærlighet. Temaet for årets CMCR partnermøte mellom EECMY og dets internasjonale partnere som ble avholdt i Addis Abeba februar, var Created in the Image of God : Disability and the Role of the Church. Dette temaet vakte åpenbart interesse både blant de over 100 deltakere fra alle synodene og avdelingene i Mekane Yesus og partnerne som representerte bredden fra norske Kirkens Nødhjelp til tyske Berliner Mission og til amerikanske Presbyterian Church. Forelesningene var gode og inspirerende og førte til engasjerte diskusjoner. Gang på gang ble det henvist til at vi alle er født som Guds barn med spesielle og unike evner som det er viktig å utvikle og ta vare på. Årets CMCR var det første uten delegater fra den Svenske Kirke og fra den Evangelisk Lutherske Kirka i Amerika (ELCA). Mekane Yesus hadde avsluttet partnerskapet med disse kirkene i 2013 på grunn av uenighet i homofili saken. Side 11

12 Høydepunkt fra Dignis Evaluering i Etiopia Tekst og foto: Marit Breen, mbr@nms.no Etter fire dager i felt med Shamim Meer, en av deltakerne i Dignis evalueringsteam, kan vi konkludere følgende: Vi er på rett vei med hva vi gjør både i WEWEP og det Integrerte programmet, men det er fortsatt langt igjen før arbeidet som gjøres med rettigheter blant folkene vi jobber blant her, enten de er fattige, marginaliserte, kvinner, ledere eller bønder, blir overflødig! Noen av programmenes ansatte hadde gleden av å delta på Dignis Nettverksmøte i Øst Afrika i Nairobi, Kenya, før turen med Shamim i Etiopia. Her ble vi presentert for Dignis pågående evaluering, som skal være en læringsprosess i hvordan vi som driver trosbasert bistandsarbeid også kan benytte rettighetsbasert tilnærming i prosjektene våre. Målet for Shamims besøk var å se hvordan vi jobber med rettigheter på grasrot i Etiopia i kontekst av trosbasert bistandsarbeid. Hva kan andre lære av hvordan vi i våre program jobber med rettigheter i en kirkelig kontekst? Jeritu Berhanu, leder for WEWEP, og Gemechis Gudina, leder for det integrerte landsbyutviklingsprogrammet og meg selv hadde gleden av fire intense og lærerike dager med Shamim i felt. Vi besøkte fire prosjekter som tilhører det integrerte programmet, og to WEWEP prosjekter. Shamim, som er godt skolert i å jobbe med grupper på grasrot, tilrettela fantastiske samtaler, stilte kloke spørsmål som gav grunnlag for nye oppdagelser både for deltakerne og oss tre som var med. Mye av hennes fokus var på likestilling mellom kjønn, maktrelasjoner i samfunnet, og hvordan deltakerne i programmene våre ser på seg selv som endringsaktører og egen kapasitet til å bidra til å skape forandring. Her er noen høydepunkt for vår del som kom fram etter disse dagene, og som baserer seg på Shamims refleksjoner: Shamim og Jeritu på et av møtene Deltakelse i prosjektenes aktiviteter har bidratt til empowerment blant deltakerne. Ikke bare materielt sett har de forbedret sin levestandard, men mange har utviklet selvtillit nok til å delta i det offentlige og til å tørre og stole på seg selv. Deltakerne beskriver at de ser seg selv i et mer positivt lys nå har de noe å bidra med. Større grad av likestilling mellom menn og kvinner ble observert i begge programmene. Kvinnelig deltakelse ble ansett som viktig for utvikling, og dermed prioritert i samfunnet. Enkelte fortalte at de nå er mer klar over hva kvinnelig underordning innebærer og hvilken negativ effekt det kan ha på utvikling. Menn deltar nå i større grad i hjemmet. Mannlige ektefeller som tidligere aldri satte sine ben på kjøkkenet, tør i det minste å trå over terskelen for å hente et glass vann til seg selv. (Små steg, store seire i en lang prosess!) Spesielt i WEWEP er det en tydelig sammenheng mellom rettigheter og det bibelske grunnlaget i arbeidet med likestilling mellom menn og kvinner. Programmene har bidratt til at personer som tidligere har følt seg marginalisert og sosialt utstøtt nå kjenner at de er en del av et fellesskap og at de hører til og er inkludert. De har utviklet bedre selvtillit og våger seg ut. Side 12 Gemechis og Shamim ved et annet møte Selv om alle gruppene som deltok i samtalene disse dagene beskrev at betydelige forandringer har funnet sted, var de alle enige om at mye fortsatt må gjøres for å oppnå likestilling mellom menn og kvinner ettersom blant annet sterke kulturelle normer dikterer kvinnelig underordning.

13 Sophie og Mparany med barna kommer til Etiopia Tekst : Klaus-Christian Küspert, kck@nms.no, foto Sonja Küspert, sonjakuspert@gmail.com NMS Etiopia får forsterkning! I august kommer Sophie Küspert-Rakotondrainy og Mparany Rakotondrainy sammen med barna Markus (5) og Jakob (3) fra Madagaskar til Etiopia. Sophie ble tilsatt som rådgiver i det nye integrerte utviklingsprogrammet Green LiP (DB) med fokus på indigene folk og kulturelt sensitivt utviklingsarbeid. Det passer godt med temaet for mastergraden hennes språk og identitet ved de etiopiske folkegruppene gumuz og shinasha. Ektemannen Mparany holder på med mastergraden i Education and Development ved universitetet i Fianarantsoa på Madagaskar og skal fungere som rådgiver for ulike utdannings og kapasitetsbyggingsprosjekter i Blånildalen (LO). Ulemper ved at Sophie er datter til undertegnete skal kompenseres ved at Marit Breen er utnevnt til viserepresentant for NMS Etiopia og vil ha personaloppfølging og håndtering av regninger, søknader og klager fra Sophie og Mparany. Familien Küspert-Rakotondrainy skal være bosatt i Boji på samme tunet som Marit, men med mulighet for lengre perioder i Addis Abeba hvor guttene skal gå i barnehagen. Og siden Sophie er glad i å skrive og ta bilder og i det hele tatt er et kreativt menneske, er jeg overbevist om at det også kommer Ny Blomst til gode og at vi vil kunne fordele oppgavene på flere skuldrer. Mparany har erfaring fra å sette opp nettsider så hvem vet? Med denne forsterkningen kan vi love enda større fokus på Blånildalen, indigene folkegrupper, kvinner, kultur og miljø. Vi gleder oss til å ta imot Sophie, Mparany og de to guttene deres! Besøk i Etiopia Tekst: Sonja Küspert; foto: Klaus-Christian Küspert, kck@nms.no I februar kom Hans Austnaberg bildet og Bård Mæland fra Misjonshøyskolen til Addis Abeba for å veilede to studenter som tar doktorgrad i teologi ved MHS. Studentene er mesteparten av tida ved EECMY sitt seminar i Addis, men har også lengre opphold i Stavanger. I februar hadde vi besøk av ei reisegruppe med ungdommer fra Trondheim ledet av Bergljot Svanholm. Med Hans Birger Neergård som guide og kjentmann besøkte de blant annet partnerkirka i Boji og hadde også en dagstur til ungdomssenteret i Kamashi der de også fikk erfare vann- og vedbæring sammen med gumuz ungdom. Side 13

14 RIS & ROS KALENDER Ny blomst er et nyhetsmagasin fra NMS Etiopia som utgis fire ganger i året. Det blir sendt ut til givere, samarbeidspartnere og andre interesserte. Dersom du ikke ønsker å stå på lista, har kommentarer og tilbakemeldinger eller vet om noen som kunne være interessert i å motta bladet, kan du skrive mail til Klaus-Christian Küspert, kck@nms.no, Sonja Küspert, sonjakuspert@gmail.com eller Marit Breen, mbr@nms.no eller vår redaksjonsadresse nmsethio@gmail.com : EECMY-DASSC partnermøte : CMCR møte mellom EECMY og dets internasjonale partnere Bård Mæland og Hans Austnaberg fra Misjonshøgskolen på besøk og rådgivning av det teologiske seminaret Besøk av en ungdomsgruppe fra Trondheim; reiseleder Hans Birger Neergård : Øst Afrika Nettverk Konferanse for utviklingsarbeid i regi av Digni i Kenya. Fra NMS Etiopia deltok Marit og Klaus-Christian sammen med Jeritu, Dawit og Gemechis : Learning Evaluation av WEWEP og det integrerte programmet med Shamim Meer, Sør Afrika : Ledersamling i Stavanger Prosjektbefaring med Kåre Eriksen og Sigbjørn Kiserud fra Digni Ordinasjon av 80 prester i Ijaji, 7 av dem kvinner Dersom du ønsker å støtte NMS, kan du sette inn pengene på vår gavekonto: Ønsker du å støtte et spesielt prosjekt, kan du gå inn på: 2. februar ble 80 prester ordinert i Ijaji, hvorav 7 av dem var kvinner. Bildet viser 6 av kvinnene sammen med kirkepresidenten Revd. Dr. Wakseyoum (i midten) og lederen for evangeliseringsdepartementet ved EECMY, Revd. Yonas til venstre. (Bildet: Hans Birger Neergård) Hvem er NMS-Etiopia? Rinos hjørne Jeg fikk høre at de to barna som var her i fjor høst skal komme igjen og bo her i Addis Abeba. Jeg var på en m å t e ganske imponert over dem, spesielt den større gutten som ikke var redd for meg i det hele tatt. Han puttet meg i huset mitt og jeg adlød man skal jo være snill mot Herrens minste Når én av vaktmennene gjør det samme, knurrer jeg og da blir de usikre. Da viser jeg at jeg ikke er redd for noen... Klaus-Christian Küspert, representant Sonja Küspert, rådgiver Marit Breen, rådgiver, viserepresentant Ellers er livet heller kjedelig. Jeg kommer meg jo ikke ut av tunet og vi har sjelden besøk. I tillegg er noen av dem redd meg og da må jeg være i huset mitt, når de går mellom husene. Side 14