De fattige i Afrika og andre evigvarende prosjekter

Transkript

1 Les også: አዲስ አበባ Addis Abeba, nr Vil bli den første mao presten. S. 3 Pris Gud på alle språk! S. 4 Satser på kvinnedepartementet! S. 9 Og Jesaja sier: Isais rotskudd skal komme, han som reiser seg for å herske over folkene, til ham skal folkeslagene sette sitt håp. Rom 15,12 NMS team: Klaus-Christian Küspert kck@nms.no Sonja Küspert sak@nms.no Marit Breen mbr@nms.no Sophie Küspert- Rakotondrainy skr@nms.no Mparany Rakotondrainy mpr@nms.no Ny Blomst red. adressen nmsethio@gmail.com Postadresse: Norwegian Mission Society P.O.Box 5552 Addis Ababa Ethiopia Besøksadresse: Norwegian Mission Society Kebele 09/10, Kasanchis, Addis Ababa, Ethiopia De fattige i Afrika og andre evigvarende prosjekter Godt informasjonsarbeid og gode forbindelser mellom "ute" og "hjemme" blir stadig mer etterspurt. Likevel er en gjentakelse av at "de fattige i Afrika trenger vår hjelp" neppe den riktige måten å gjøre dette på. Denne høsten var vi med å arrangere noen tankvekkende møter her i Etiopia. I den første konferansen om klima og miljø var deltakerne - mange av dem fra Afrika og Asia - ikke redde for å utfordre oss fra de rike landene: det er vi som forbruker mest, forurenser mest, ødelegger mest! Bevissthetsgraden og engasjementet i miljøspørsmål fra kollegene var over all forventning. På den andre konferansen om konseptet Use Your Talents ble det vist mange gode eksempler på frivillig hjelpe og utviklingsarbeid, og det var mye nytenkning om måten bistandsarbeid bør drives på. Hvor mye penger, hvor mye profesjonalitet, hvor mange høyt betalte spesialister trengs det egentlig for å mobilisere en menighet eller en landsby til å bruke sine ressurser og talenter? Talenter finnes det nok av både her i Etiopia og andre steder. Og det finnes viljen til å bidra og til å dele. Historien om "de fattige" som ikke kan gjøre noe selv er ingen god historie. Det er en historie som hjelper mest oss selv og vår selvfølelse. Når det fins talenter og ressurser trengs det ofte kun litt hjelp til å mobilisere dem. Vi har alle den samme verdigheten og de samme rettighetene som ethvert menneske som er skapt i Guds bilde. I utgangspunktet har vi også de samme mulighetene til et verdig liv når forholdene ligger til rette. "De fattige i Afrika" er på ingen måte en egen type mennesker som vedvarende er avhengige av vår hjelp. Det betyr ikke at vi ikke kan eller bør hjelpe. Men det må være en hjelp som bygger opp og motiverer til å bruke egne ressurser i stedet for å skape avhengighet. Innsatsen vår må alltid være tidsbegrenset. "Evigvarende prosjekter" hjelper ingen. Når vi nå faser ut noen prosjekter er det som regel nettopp fordi de har vært vellykket: Problemet har blitt satt ord på og mulige løsninger har blitt vist og utprøvd; situasjonen har forbedret seg og det har blitt skapt strukturer og bygget lokal kompetanse. Og ikke minst: folk i lokalsamfunnet er motivert og har tro på sine egne muligheter; med litt godvilje kan de nå selv håndtere saken og vi kan gå videre og støtte og motivere andre til å løse sine problemer. Utfordringen går i begge retninger. Vi må komme bort fra en holding i "mottakersamfunnene" om at en ikke kan gjøre noe hvis man ikke får rikelig med penger utenfra. Vi er ikke helt uskyldige i denne holdingen, og det smigrer vår selvfølelse når noen forteller oss hvor uunnværlige vi er. Den andre utfordringen går til oss selv. Så lenge vi bare forteller om "de fattige i Afrika" bidrar vi til å oppretthode et stereotypt bilde som gjør det vanskelig å akseptere menneskene i sør som likeverdige partnere. For ikke å bli misforstått: Ja, vi kan og bør fortsatt bidra med mye. Men la oss være bevisste og forsiktige når det gjelder måten vi gjør og omtaler dette på! Vi må gjerne bidra til at andre mennesker skal få utvikle sine talenter og ressurser det utvikler også oss selv! Klaus-Christian

2 Senteret vårt blir brukt! Tekst og foto: Klaus-Christian Küspert, Gi evangeliet videre i Blånildalen Prosjekter inkludert: Evangelisering i Agalo/ Kamashi Sirba Abaya: Evangelisering i Metekel: Kamashi Youth Empowering: Prosjektansvarlig: Obsa Raga Prosjektrådgiver: Klaus-Christian Küspert (vikar) Evangelisering, utdanning og kirkebygging i Blånildalen og Metekel med hovedfokus på Gumuz og andre marginaliserte grupper. Hambissa Ayana, daglig leder ved Kamashi Youth Centre Hambissa Ayana, daglig leder for ungdomssenteret forteller: "Summer Together opplegget (se Ny Blomst ) var stort! En hel uke med sport og lek, kurs og sosiale aktiviteter. Det var veldig mange som deltok, og vi hadde virkelig følelsen av at senteret blir brukt og er populært hos ungdommen her i Kamashi. Vi vil gjerne gjenta opplegget neste sommer. Biblioteket brukes stadig mer. Det er mange elever som kommer hver dag for å gjøre lekser og for å slå opp i ordbøkene. Nå er det også mange som kommer om kvelden for å studere og som gleder seg over et stille og lyst sted. Hvor de bor er det ofte umulig å gjøre lekser - uten elektrisk lys, uten egnet bord og stol og med mange mennesker i samme rom. Ungdommen etterspør kurs i EDB. Vi har 3 PCer, men internett fungerer ikke. For å kunne undervise i EDB trenger man lisens fra kommunen. Vi søkte om en slik lisens, men kommunen svarte at vi ikke har nok utstyr for å sette i gang med PC-opplæring. Det er synd at det ikke kom noen ungdommer fra NMS-U i år. Vi vil gjerne ta imot flere unge mennesker fra utlandet, men vi ser at det kan være vanskelig her i Kamashi. Det er dårlig med hotell, butikker og restauranter. Derfor hadde det vært flott å kunne tilby noen rene og trygge gjesterom her ved senteret." Til slutt : Senteret vårt er på vei mot økt bærekraft. Hovedsakelig gjennom utleie av lokalene til ulike arrangementer fikk vi inn over Birr [ kroner]. Disse pengene ble i all hovedsak brukt til å forbedre utearealet og til å kjøpe senger, madrasser og sengetøy for å kunne ta imot overnattingsgjester ved senteret. Side 2

3 Vil bli den første Mao presten Tekst og foto: Klaus-Christian Küspert, Hika er Mao. Hans drøm er å bli prest den først presten med mao bakgrunn. Hika ønsker å gå i spissen for åndelig og økonomisk vekst blant Mao folket. Hika Dinbasha er fra landsbyen Konsa i Guma Gara Arba kommune i Begi Gidami synoden. Han er 22 år gammel, ugift og lever sammen med foreldrene. Etter 10. klasse fikk han gjennom prosjektet "Mao Komo evangelisation" et 2 årig stipend for å gå på bibelskolen i Mendi, og i 2011 ble han ansatt som evangelist i Begi Gidami synoden. Fra i år er han koordinator for evangeliseringsarbeidet blant mao folket. Hika går fra landsby til landsby i Guma Gara Arba fjellene og Hika Dinbasha (22), Evangelist i Begi Gidani synoden samler folk til små møter. Der forkynner han evangeliet, men gir også råd i praktiske spørsmål, f.eks. når folk er i økonomiske vanskeligheter. Mest prøver han å oppmuntre dem til selvhjelp ved å legge om livsstilen, finne arbeid eller gå sammen i små selvhjelpsgrupper. Han bruker to språk oromo og morsmålet sitt, seze - et av mao språkene. Oromo snakker han med oromo og med mao som har andre språk enn seze. Men de fleste som bor i Guma Gara Arba fjellene brukere seze. Flertallet i området, spesielt mao ene, er muslimer. Forholdet mellom kristne og muslimer er godt, og Hika føler seg velkommen i muslimske Mao familier Gi evangeliet videre i Begi Prosjekter inkludert: Mao Komo Evangelism Outreach Mao Komo evangelisation Mao Komo language development Stipend til utdanning av prester og evangelister Ansvarlig: Qes Elias Shiferaw Prosjektrådgiver Klaus-Christian Küspert Evangelisering og utdanning i Begi Gidami Synod med hovedvekt på kvinner og marginaliserte grupper; språkarbeid blant Mao og Komo folket Den største suksessen i arbeid hans var da 60 mennesker, nesten kun Mao gikk over til Mekane Yesus kirken i Yari, en landsby ikke langt fra hvor Hika bor. De fleste av dem var ortodokse fra før, men det var også mange muslimer. Det er viktig å merke seg at verken ortodoks kristendom eller islam har dype røtter blant mao ene, og at det er fremdeles mye igjen av den tradisjonelle religionen. Nå samler han inn penger rundt om i menighetene i Begi synoden for å kunne bygge en enkel kirkehytte for den nye menigheten i Yari. På grunn av for lite utdanning kan de fleste Mao ikke konkurrere mot andre folkegrupper. Hika vet at han trenger mer utdanning. I sommer tok han et 6 ukers intensivkurs i engelsk i Asosa, organisert av prosjektet. Nå søker han om stipend for å gå på teologisk seminar i Aira. Det er mye som taler for at Hika blir den første presten med Mao bakgrunn! Side 3

4 Pris Gud på alle språk! Ethnomusicology seminar med Dr. Julie Taylor Oktober 2014 i Kamashi Tekst og foto: Obsa Raga, Kamashi; oversatt og bearbeidet av Klaus-Christian Küspert, kck@nms.no Vi hadde fire fantastiske dager i Kamashi i oktober da vi organiserte en workshop i "ethnomusicology" som omhandlet hvordan vi kan prise Gud med tradisjonelle gumuz melodier og sanger. Workshopen ble ledet av Dr. Julie Taylor som er en internasjonal ekspert på området. Tjuefem ungdommer, alle musikalsk aktive i en menighet deltok i workshopen, ikke bare fra Mekane Yesus, men også fra andre kirkesamfunn som pinsemenigheten Kale Hiwot, den ortodokse kirken og den katolske kirken. Deltakerne lærte mye om å prise Gud ved hjelp av sang og musikk basert på den tradisjonelle kulturen og tekster på gumuz språket. I tillegg til dette ble også noe tradisjonell sang på gumuz spilt inn, og lydfilene vil bli distribuert i fremtiden. Vi takker Gud for å ha hatt Dr. Julie her ved ungdomssenter. Den som kommer til et sted som Kamashi uten god overnattingsmulighet må ha et ydmykt hjerte. Det å få en slik ressursperson for gjennomføring av workshopen var en stor mulighet for oss til å lære om en bedre tjeneste for vår kirke og fremme evangeliet basert på kjærlighet. Protestantiske, ortodokse og katolske ungdommer diskuterer gumuz musikk og tradisjon Denne typen seminarer har en stor betydning for å verdsette språk og kultur som Guds gaver og for å gi folk mulighet til å takke sin skaper på sitt eget språk. Workshopen ble gjennomført i en god atmosfære, og Dr. Julie delte sin store kunnskap og erfaring uten reservasjoner. Jeg selv fikk respekt og en følelse av stolthet over å bruke et lokalt uttrykk for å prise Gud og kunnskap om hvordan man skal styrke bruken av kulturell arv i gudstjenesten. Workshopen forsterket også de økumeniske relasjonene mellom kristne kirkesamfunn og fremmet fellesskapet blant oss som jobber for utbredelsen av evangeliet. Ethnomusicology seminar med Dr. Julie Taylor Oktober 2014 i Begi Tekst og foto: Klaus-Christian Küspert, Begi; kck@nms.no Dr Julie Taylor fikk til det utrolige! Etter bare én dag la 10 kristne Mao ungdommer fra to ulike språkgrupper - Seze og Gwama - ivrig ut om sin kultur og musikk. Jo visst finnes det genuine Mao tradisjoner f.eks. sanger og dikt når et barn er født, når høsten er i hus eller når et menneske har gått bort. Men når de blir kristne får de ikke lenger lov til å bruke sitt språk og sine kulturelle uttrykk. I kirken er de få Mao som blir kristen tause og går med senket hode. Dr. Julie har gjort et uvurderlig bidrag til å rette opp skuldrene og løfte blikket til i hvert fall noen få Mao. Selvfølgelig går det an å prise Gud på et Mao språk og ved å bruke tradisjonelle melodier og instrumenter! Ramadan Hassan (i midten) er Seze og en av de mest aktive i diskusjonen Side 4 Gwama gruppen henter frem sine bambusfløyer

5 Martha Kapo prest ved Guds nåde Tekst og foto: EECMY-DMT; oversatt og bearbeidet av Klaus-Christian Küspert, Vi møter Martha Kapo i Addis Abeba hvor hun deltar i et seminar i regi av "Pastors Empowerment" prosjektet. Dette prosjektet blir støttet gjennom den norske presteforeningen og har et spesielt fokus på kvinnelige pastorer. Martha er fra Begi området, og er en av de første kvinnelige prestene som ble ordinert i Begi Gidami synoden. Hun forteller: "Jeg har vært ordinert prest i to år nå. Før jeg ble prest jobbet jeg som koordinator for kvinnedepartementet ved Gidami Parish. Jeg kan ennå ikke tro at jeg er ordinert prest nå. Begi er et område hvor de kristne menighetene fortsatt gjennomgår forfølgelse. Likevel og ved Guds nåde er det hele tiden et stort antall mennesker som møter Kristus og kommer til troen. Her i området kan man egentlig ikke forestille seg at en kvinne kan være pastor. Men så har det altså skjedd, og jeg håper og tror at det vil fortsette å skje. Jeg er en av de to første ordinerte kvinnelige pastorene. Det hele føles noen ganger som en drøm, men det er en realitet. Jeg prøver så godt jeg kan å være en god prest. Jeg liker å undervise, forkynne og be med folk. Ikke alt er slik jeg skulle ønsket det, men jeg vokser dag for dag i tjenesten. Rev. Martha Kapo, Begi Gidami Synode Dette er første gang at jeg er på et slikt seminar. Jeg er helt overveldet over rikdommen i læringen og det sosiale samværet. Hvert øyeblikk av denne konferansen gir meg mulighet til å lære og vokse. Jeg føler meg inspirert, uthvilt og styrket. Vær så snill sørg for at alle kvinnelige prestene får denne unike muligheten!" Pastors Empowerment Prosjektperiode: Prosjektansvarlig: Revd. Yonas Yigezu, DMT Director, EECMY Head Office Prosjektrådgiver ingen Gi prestene mulighet til å utveksle meninger, og å få trening i åndelige og praktiske spørsmål. Ha fokus på kvinnelige prester og bidra til at prestefamiliene overlever på en lettere måte. Pastor Martha Kapo har 3-årig utdannelse i teologi som hun ønsker å oppgradere til Bachelor. Når hun blir spurt om det er noe hun ønsker å si til de andre kvinnelige pastorene, svarer hun leende: "Min melding til mine kvinnelige prestekolleger er at de skal takke Herren for hans nåde som kalte dem til denne tjenesten - uavhengig av hvor stor motstand de måtte møte. Det er Gud som har kalt deg, og den samme Gud gir deg kraft til å klare utfordringene. Slutt aldri å tro på at du vokser i din tjeneste!" Side 5

6 Endelig bedre utstyrte skoler! Tekst: Sonja Küspert, foto: Kanesa Michael: Mao Komo utviklingsprosjekt Prosjektperiode: Prosjektleder: Kanesa Michael Prosjektrådgiver Sonja Küspert Å hjelpe de marginaliserte folkegruppene Mao og Komo vest for Begi til sosial og økonomisk utvikling. De fleste skolene i Etiopia er statlige, spesielt i distriktet. Derfor er det også staten gjennom kommunene som er ansvarlig for utstyret til skolene. Men mange kommuner får ikke nok midler til driften av de små skolene og forholdene er dårlige både for lærere og elever. Noen ganger må de nøye seg med bygninger hvor veggene er ødelagte og takene lekker. Tavlene er ofte brukket og det er ikke nok benker og stoler til alle elevene. Dette er også tilfelle for de 4 skolene hvor mao komo prosjektet jobber. Noen klasserom kan ikke brukes i regntida siden taket er laget av gress og lekker. Da må elevene fra forskjellige klasser sitte i samme klasserom. Bildene viser tilstanden på en av skolene før prosjektet kom på banen. Slikt går ut over elevene og lærere og gjør skolehverdagen vanskeligere. For å forandre på forholdene støtter prosjektet skolene og utstyrer dem med nye benker, tavler og skrivebord. Her kommer det nytt utstyr til glede for både elevene og lærerne. Den videregående skolen i distriktsbyen Tongo får bøker til biblioteket som har alt for få bøker for de mange elevene. Elevene selv har vanligvis ikke noen bøker hjemme i det hele tatt og er avhengige av å kunne bruke bøkene på biblioteket. Bibliotekene er også viktige for å kunne gjøre lekser. Hjemme har elevene kanskje verken lys, bord eller stoler og heller ikke ro til å konsentrere seg. Men prosjektet nøyer seg ikke bare med å bringe utstyr. Det organiserte også kurs og aktiviteter utover den vanlige skolehverdagen, som består mest av å høre på læreren, skrive av tekster fra tavla og lære utenat. Elevene skal også lære om planter og livet rundt dem, men det er vanligvis ikke noe aktivitet knyttet til det. Prosjektet hadde en dag ved hver skole der vi gav opplæring om miljø og viktigheten av trær. De hadde trestiklinger med seg og hver elev kunne plante sitt helt personlig tre som de skal ta vare på, vanne og stelle. På denne måten blir skolegården finere og elevene får et ansvar for miljøet. Side 6

7 Slutt på elendigheten Tekst og foto: Sonja Küspert, Elfinesh er en av mange kvinner som fristet et svært vanskelig og kummerlig liv i mange år pga. livmorfremfall. Til slutt turde hun å henvende seg til prosjektlederen av fistula prosjektet i Begi og fikk hjelp. Elfinesh er ei gift kvinne på 48 år og mor til 3 voksne barn. For 10 år siden begynte hun å få plager pga. livmorfremfall. Til og begynne med var plagene ikke så store, men de økte. For 3 år siden var det så ille at menstruasjonen varte opp til 4 måneder om gangen og hun hadde ikke lenger kontroll på urinen. Selv om hun visste om fistula prosjektet rett i nærheten av huset hennes, turde hun ikke å henvende seg og gjemte seg. Men til slutt holdt hun ikke lenger ut. Hun var sengeliggende og barna hennes, som lever i nærheten, måtte hjelpe til med alt. Hun tok kontakt med prosjektlederen, men siden det er mange kvinner med samme skjebne måtte hun vente i 6 måneder til det var hennes tur Mor/barn-helse Prosjektperiode: NMS-rådgiver: Sonja Küspert Prosjektledere: Boji: Qes Elizabeth Fekadu Begi: Qes Senait Byanna Å hjelpe kvinner med fødselsskader til et verdig liv Prosjektet kjørte henne til Aira sykehuset, hvor hun ble operert og oppholdt seg i 3 uker. Hun kom tilbake for 4 måneder siden, blødningene har sluttet og hun har full kontroll på urinen. Men fremdeles har hun noen ganger smerter, f.eks. når hun går til markedet. Etter det legen fortalte vil det ta opp til 6 måneder til hun er 100 % frisk igjen/rehabilitert. Elfinesh er svært takknemlig og lykkelig for å ha fått denne hjelpen. Safe Motherhood Project - nytt fra 2015 Tekst: Klaus-Christian Küspert, kck@nms.no Fra 2015 skal det startes et nytt prosjekt som gir støtte til en av de mest utsatte gruppene: Gravide og fødende kvinner i lavlandet ved Blånilen! Safe Motherhood Project bygger på erfaringene fra fistula -prosjektene, men viser noen avgjørende forbedringer: Fokuset er på forebyggende arbeid. Ved hjelp safe motherhood ambassadors kvinner som selv var utsatt for fistelskader skal gravide kvinner få opplæring, motiveres til svangerskapskontroll og søke profesjonell hjelp ved fødselen. Et mindre beløp er fortsatt satt av til kurativ hjelp for kvinner med fistelskader. Det nye prosjektet drives gjennom DASSC, kirkens utviklingskontor som har en effektiv struktur og godt utdannet personell med erfaring i forebyggende helsearbeid. Fra første stund legges det stor vekt på bærekraft. Safe motherhood ambassadors får oppstarthjelp til å generere sin egen inntekt, men blir ikke lønnet av prosjektet. Målet er å skape varige endringer i holdning og adferd. Vi har stor tro på at det nye prosjektet som er en videreføring av fistula -arbeidet kommer til å bli til stor hjelp for kvinner i et av de minst utviklede områdene i Etiopia og bekjemper problemet ved roten før skadene overhodet oppstår! Vi håper at alle trofaste givere for fistula prosjektet vil fortsette med å støtte dette nye prosjektet. Side 7

8 Glimt fra oppstarten av arbeidet i Mandura Tekst: Gemechis Gudina, oversatt og bearbeidet Sophie Küspert-Rakontodrainy, skr@nms.no; foto: Sophie K-R Green Livelihood Program in Western Ethiopia (Green LiP) Prosjektperiode: NMS-rådgiver: Sophie Küspert- Rakotondrainy Programkoordinator: Gemechis Gudina Å øke matvaresikkerheten på landsbygda og styrke de marginaliserte folkegruppene i lavlandet Annen informasjon: Programmet består av 6 prosjektområder: Boji, Gimbi, Agalo, Metekel, Mao Komo Special Woreda og Begi/K ondala Mandura området nord for Blånilen er ett av de fattigste og mest avsidesliggende områdene som Green LiP jobber i. Det er også et helt nytt område for programmet siden ingen tidligere prosjekter har jobbet der. Det er derfor veldig oppmuntrende å se at vi har kommet godt i gang med arbeidet her. Ms. Shibirre er områdekoordinator og sammen med staben sin har hun klart å opprette en rekke lokalt baserte organisasjoner, såkalte CBO (community based organisations). Å oppnå en bærekraftig måte å organisere utviklingsarbeid på i et område der det ikke fins kirkelige strukturer man kan jobbe gjennom, er vanskelig. Vi må derfor tenke bredt og finne ut hvordan vi kan være sikre på at strukturene vi velger å jobbe gjennom kommer til å bestå etter at programmet har trukket seg ut. Green LiP har derfor valgt å jobbe sammen med eksisterende institusjoner som offentlige skoler, statlige kontorer i tillegg til lokale organisasjoner som tilhører andre kirke- eller trossamfunn. Dessuten har det også blitt opprettet nye lokale grupper og kooperativer som for eksempel kvinne- eller sparegrupper. Disse gruppene blir styrt lokalt og tar utgangspunkt i eksisterende ressurser som kan brukes for å løse konkrete problemer som menneskene opplever. Slik blir lokalsamfunnet gjort oppmerksom på potensialet de har for selv å ta ansvar for veien ut av fattigdommen. Vår erfaring viser at arbeid basert på lokale strukturer og organisasjoner er den beste veien for sosial endring, økonomisk vekst og politisk engasjement. Dersom menneskene samarbeider på tvers av etniske, religiøse og sosiale skiller vil det også styrke samholdet og forebygge konflikter. Resultatet så langt er at både kvinner og menn i Mandura er enige i at de bare gjennom samarbeid og lokalt engasjement kan klare å forbedre sin egen situasjon. Gumuz kvinner i Mandura utenfor hytta si. Gjennom eget engasjement og ved hjelp av Green LiP vil de nå kunne endre på situasjonen de lever i. Side 8 Ny

9 Kontrollerer ikke sin kone Tekst og foto: Marit Breen, Mulu Adunya og Alamu Dirribii er et spennende par jeg hadde anledning til å treffe i forbindelse med et prosjektbesøk i Gedo menighet i Central Gibe synoden. Mulu er deltaker i menighetens selvhjelpsgruppe og en talefør kvinne som lett tar ordet i gruppa. For lånet hun har mottatt fra prosjektet har hun startet sin egen teog kaffe sjappe utenfor hjemmet deres. Det er et tydelig før og etter når hun snakker; - før måtte jeg alltid vente på mannen min hver gang jeg skulle bruke penger. Jeg var avhengig av han og hans inntekt. Nå derimot, er jeg uavhengig og kan drive business på egenhånd. Mulus ektefelle Alamu tar etter hvert ordet og sier at han hjelper til med te- og kaffe salget når han har tid og mulighet i tillegg til jobben sin. Han sier prosjektet har Mulu Adunya (t.v) og Alamu Dirribii hatt stor betydning hjemme hos dem; - Vi har delt ideer og planlagt noe sammen, sier han, men er også kjapp til å legge til at han på ingen måte kontrollerer sin kone. Han hjelper til det er hennes te- og kaffe sjappe, men noe som har blitt deres felles prosjekt. Alamu deler også stolt endringen han har sett hos sin kone; - hun har mer selvtillit og er ikke lenger redd for å snakke eller dele sin mening, slik som hun gjør i dag. Alamu, som også er en av menighetens eldste, mener prosjektet har oppnådd noe svært viktig ved at kvinnene i gruppa nå hjelper seg selv. De er ikke avhengig av andres støtte eller bidrag, men har lært å ta ansvar for egne liv og ha tro på sine evner for å kunne livnære seg og sine familier. Fra et perspektiv som rådgiver i kvinners rettigheter ser jeg helt klart hvilken betydning disse kronene har fått for relasjonen mellom mann og kvinne i hjemmet. At en etiopiske mann står fram for menigheten og sier at han er stolt av sin kone som nå tjener sine egne penger er et stort steg i denne sammenhengen. Satser på kvinnedepartementet! Prosjektnummer : Prosjektnavn : Western Ethiopia Women Empowerment Program (WEWEP) (Kvinners posisjon i kirke og samfunn) Prosjektperiode : NMS-rådgiver : Marit Breen Programleder Jeritu Berhanu Hovedmål : Fremme kvinners rettigheter i kirke og i samfunn Programmet består av prosjekter i disse syndene: Western Synod, Begi Gidami Synod Gimbi Jorgo Synod Birbir Dilla Synod Abay Dabus Synod Central Gibe Synod Det er også andre milepæler i WEWEP denne høsten! Vi er i forberedelse av neste fase for programmet for perioden I den anledning må de seks synodenes presidenter igjen signere kontrakten som danner grunnlaget for programmet. Denne ble revidert og presentert for dem under et møte i Addis nylig. Synodepresident i Birbir Dilla Synoden, Rev. Itafa, signerer WEWEP kontrakten Vi på koordineringskontoret var spente før møtet der det blant annet skulle diskuteres hvem som skal sitte i programmets øverste organ; programkomiteen. Til nå har denne bestått av synodenes daglige ledere (alle menn) og lederne for kvinnedepartementet (alle kvinner). Er tiden nå inne for at lederne for kvinnedepartementene kan stå på egne ben i denne komiteen? For tre år siden var dette utenkelig, mens ingen ville stilt spørsmål til kompetansen blant ledere for et annet departement i synoden. Denne gangen var det presidentene selv som argumenterte for at nei, nå måtte tiden være inne, la dem være de lederne vi har innsatt dem for å være! Ifølge presidentene har ikke synodens daglige ledere noe i den komiteen å gjøre lenger; WEWEP består av prosjekter som drives gjennom kvinnedepartementene dermed er det på tide at de også leder arbeidet på egenhånd gjennom denne komiteen. Hvem hadde trodd dette for tre år siden? Jammen har vi tatt noen steg videre og vi ser fram til å vandre videre langs denne veien også de neste tre årene! Side 9

10 Begi gleder seg til nye kontorer Tekst og foto: Klaus-Christian Küspert, BGS Synod Leadership Development Project Prosjektperiode: NMS-rådgiver: Klaus-Christian Küspert Prosjektledere: Qes Teferi Benti Å bygge kompetanse innen ledelsen av Begi Gidami synode; å støtte byggingen av nye kontorer Rev. Elias, leder for Department for Mission and Theology foran det nye kontorbygget Det er på tide! Kontorene ved Begi Gidami Synod er mørke og trange, og det lukter fukt og innestengt i det gamle leirhuset. Det skal nå snart være forbi! Ved hjelp av Begi Gidami Synod Leadership Development Project holder synoden på med å bygge et enkelt, men lyst og solid kontorbygg. Bygget ligger rett ved inngangen til den flotte og vidløftige synodetomta og blir dermed betydelig mer brukervennlig. Prosjektet står for innkjøp av sement, jern og bølgeblikk samt en del av innredningen, mens synoden viser en imponerende egeninnsats: De bidrar med sand, steiner og trevirke, overtar all transport og alt arbeid som ikke trenger spesiell kunnskap. Mange mennesker fra menighetene er involvert og bidrar med sitt en form for Use Your Talents uten at dette konseptet overhodet er kjent i Begi. Mitt beskjedne råd: Ikke glem vann, kloakk og elektrisk installasjon! Så blir det flotte lokaler og de ansatte ved synoden vil få mye bedre arbeidsvilkår! På byggeplassene i Etiopia pleier kvinnene å utføre det enkle - og tunge - arbeidet som å bære sand, stein og treverk, mens mennene er spesialister - med mye bedre betaling! Side 10

11 Kontorbygg for Abay Valley Synod på vei Tekst og foto: Klaus-Christian Küspert, Arkitekten har talt! En fornøyd Obsa Raga viser frem tegningen til synodekontoret ved Abay Valley Synod ( Gumuz synoden ) som skal bygges i Kamashi. Kontorbygget for synodeledelsen er nok ikke det eneste huset som har ferdige planer, det ble også tegnet planer for et eget bygg for et fremtidig DASSC kontor (kirkens utviklingsavdeling), en bibelskole med internat, en møtesal og hvem vet, kanskje til og med et eget kapell! Ikke alt kan realiseres med det første, men det er godt å tenke litt stort og langsiktig. Planene vil være avgjørende for tildeling av jord fra myndighetene, og det hadde vært fint med et stort og flott område for det nye synodesenteret som er beregnet på tilvekst. Men første skritt er altså et 1-etasjes bygg med 9 kontorer til ledere og medarbeidere ved det som snart skal bli Abay Valley Synod Gumuz Synod Capacity Development and Structural Set-up Prosjektperiode: NMS-rådgiver: Klaus-Christian Küspert Projectansvarlig: Revd. Yonas Yigezu Støtte til oppretting av EECMY synode i deler av Benishangul Gumuz Bærekraft fra første stund Tekst: Klaus-Christian Küspert, kck@nms.no og Obsa Raga; Foto; Obsa Raga ragaobsa@gmail.com Lørdag var første møtet til lokalkomiteen til "Abay Valley Synod set-up" prosjektet. Hovedtemaet var mobilisering av menighetene både mentalt og med hensyn til innsamlingen til det store felles prosjektet: en egen synode "i dalen". Lederne av menighetene i Agalo, Kamashi og Belo Jiganfoy presenterte sine konsepter for inntektsbringende aktiviteter. Forslagene ble diskutert og det ble bestemt at det skulle åpnes en sparekonto ved Kamashi sparebank hvor menighetene kunne innbetale sine bidrag. Planer for hver menighet, fra Sirba i vest til Jaso i øst, om hvordan en kan inntjene ekstra midler til formålet skal også utarbeides. Prosjektleder Obsa Raga ble bedt av komiteen om å hjelpe menighetene med disse planene, utarbeide en langsiktig strategi som fra første stund skal sikre bærekraften til den nye kirkestrukturen. Side Ny blomst, 11 nr.4/2014 Side 11

12 Gumuz Capacity Building Project avsluttes med suksess Tekst: Klaus-Christian Küspert, foto: Geleta Getahun Benishangul Gumuz Community Capacity Building Project, Nejo Prosjektperiode: NMS-rådgiver: Klaus-Christian Küspert (vikar) Prosjektledere: Melkamu Dunfa, leder for Mekane Yesus Management and Leadership College Over 60 studenter fra Benishangul Gumuz har deltatt i et 3 årig desentralisert undervisningstilbud innen "Leadership and Management" eller "Gender and Development". Nå er prosjektet avsluttet og studentene kan glede seg over gode eksamensresultater i henholdsvis "Diploma" eller "Degree". Den gode avslutningen ble feiret med gudstjeneste, lek, sang og god mat. Bakgrunn for prosjektet var at det ikke fantes noen studenter fra Benishangul Gumuz ved EECMY Management and Leadership College (MLC). Det å dra til Addis for å få høyere utdanning ser ut til å være en for høy terskel for ungdommer fra denne delstaten. Med hjelp fra NMS og Western Synod organiserte MLC derfor et desentralisert undervisningstilbud i Nejo som ligger nærmere studentenes hjemsted. Tilbudet ble tatt god imot, og 67 studenter gjennomførte opplegget kun én student avsluttet tidligere! Et lite skar i gleden er at det bare var 14 jenter blant studentene - kun 3 på det høyeste nivået (Management and Leadership). Det er fremdeles en stor utfordring å rekruttere gumuz jenter til høyere utdanning. - Mest av alt skulle jeg ønske at prosjektet blir revidert slik at de som har tatt "Gender and Development" kan oppgradere det til "Degree" nivå (3-årig høyskoleutdanning). Allerede nå etter bare forholdsvis kortvarig trening er livene deres blitt radikalt forandret, avslutter Geleta Getahun, lærer og prosjektkoordinator. Jeg er sikker på at NMS kommer til å støtte flere tiltak for kapasitetsbygging i gumuz området - men da helst i tilknytning til den nye Abay Valley Synoden og med flere jenter blant studentene. Å bygge kunnskap i Benishangul Gumuz innen utvikling og ledelse og å styrke kvinnenes stilling i samfunnet Undervisning i bruk av PC er obligatorisk for alle studentene uansett fagretning og nivå. Side 12