Refleksjoner etter et par måneder i Etiopia

Transkript

1 አዲስ አበባ Les også: Innvielse av Kamashi ungdomssenter, s. 2 Green LiP kommer! S. 6 WEWEP på oppdagelsesferd, S.9 Team Etiopia i Kamashi, s. 13 Frykt ikke! Jeg kommer til dere med bud om en stor glede, en glede for hele folket: I dag er det født dere en frelser i Davids by; han er Kristus, Herren. Luk 2, Redaksjonsteam: Klaus-Christian Küspert kck@nms.no Sonja Küspert sonjakuspert@gmail.com Marit Breen maritbreen80@gmail.com Ny Blomst red. adressen nmsethio@gmail.com Postadresse: Norwegian Mission Society P.O.Box 5552 Addis Ababa Ethiopia Besøksadresse: Norwegian Mission Society Kebele 09/10, Yeka sub-city Kasanchis, Addis Ababa Ethiopia Refleksjoner etter et par måneder i Etiopia Det er alltid interessant å komme tilbake til Etiopia og prosjektene i vest, ikke minst slike som undertegnede selv var med å starte opp for noen år siden. Det gjelder både menighetsbygging, styrking av kvinners innflytelse og deres rettigheter og utviklingsprosjektene. Kvinner er i ferd med å komme i posisjoner der de har mer innflytelse. Selvfølelsen styrkes. Menns forståelse for deres kapasitet øker. Veien er lang til likestilling og likeverd. Men noen små viktige skritt er tatt i en nær 100 % mannsdominert kirke. La meg også nevne noen eksempler fra utviklingsprosjektene. Et viktig krav har vært at bortimot 50 % av bøndene skal være kvinnelige jorddyrkere. Grønnsakdyrking har gitt litt ekstra inntekter til kvinner. En rekke kooperativer for kvinner er dannet. Når et kooperativ startes, får for eksempel noen av kvinnene en sau. Når det har blitt til 4, gir de en videre til andre i gruppa. Etter hvert blir det mange nok til en bra ekstra inntekt. Ja, så mye at noen har fått økonomi til å kjøpe en okse til å pløye åkeren med. For mange kvinner er veien til «vannhullet» blitt kortere og vannet er rent. Kilden har blitt til en lukket brønn og vannrelaterte sykdommer dermed redusert eller borte. Jord ødelagt av termitter er gjenvunnet. Nytt gras og trær vokser opp. Det blir igjen beiteland, dyrkbar jord eller skog til ved og materialer. Forbruket av ved har minket fordi de i kjøkkenhusene har laget ovn av jord og med pipe i stedet for 3 steiner. Erosjon er stoppet og helsa er bedre fordi røyken i huset er langt på vei borte. Dette og mye mer har skjedd som resultat av prosjektene dere har støttet. Bare kom og se! Men nye og store utfordringer presser på. En stor del av områdene der gumuzene bor, blir om få år lagt under vann. En stor demning for Addis Abeba, nr kraftproduksjon er under bygging. Etiopia skal bli Afrikas største eksportør av ren kraft. Men det har sin pris. Sirba og misjonsstasjonen der, bygd for ca. 20 år siden, legges under vann. Ti tusener av småbønder som bor langs Blånilen må flytte fra jorda de overtok fra sine fedre. I regntida har de dyrket korn på slettelandet og i tørketida har de dyrket grønnsaker og matnyttige vekster langs elvebredden. Konsekvensene er enorme og erstatninga sannsynligvis minimal. I beste fall får de noen mål dyrkbar jord et annet sted, i verste fall ingenting, og da blir resultatet fattigdom og store sosiale problemer. Samtidig legges det planer for en ny synode i gumuz området. Det er en viktig og god nyhet, men også en stor utfordring for både NMS og Mekane Yesus kirken. Det var hit kirken kalte NMS til å arbeide for 45 år siden. Kanskje aner vi slutten på innsatsen. Men det betyr ikke umiddelbar nedtrapping. Det krever i stedet opptrapping før avslutning av to grunner. Det ene er folkeflytting med dens sosiale og økonomiske problemer. Det andre er oppbygging av en ny synode med administrasjon og den infrastruktur som trengs. Folk med utdanning og kapasitet, en viss bygningsmasse, en bil eller to, kanskje også litt direkte støtte til administrasjonsutgifter i starten. Ser vi på de andre synodene i det vestlige Etiopia, finner vi at tyske og svenske misjoner etterlot seg en storbygningsmasse og tilhørende infrastruktur. Blant gumuzene er ingen ting av dette på plass. Mitt håp er at NMS ser at her er det tid for betydelig opptrapping de nærmeste årene. Med tett samarbeid med synodene som grenser til gumuzland, god strategi og planlegging kan vi be om og regne med en sterk og levedyktig synode om år. Sammen med lokale myndigheter og DASSC, EECMYs utviklingsorganisasjon, kan vi håpe på at konsekvensene av folkeflyttinga gradvis reduseres. Addis Abeba i oktober 2013 John Gunnar Raen

2 Konflikten Innvielse av om Kamashi Asosa er ungdomssenter løst så lenge det varer Tekst : Marit Breen, marit.breen@nms.no, foto: Marie Nerheim, Marit Breen Søndag 6. oktober var dagen mange hadde ventet på! Kamashi ungdomssenter stod duket og klart for offisiell åpning, og det manglet ikke verken på folk eller program denne dagen. Barn og ungdom fra Kamashi som allerede har tatt senteret i bruk hadde forberedt dagen med innøvde sanger, dramastykker og velkomstprogram. Team Etiopia som hadde vært ved senteret de to foregående ukene hadde også tatt del i aktiviteter fram mot denne dagen. Teamet hadde jobbet hardt med at ungdommene skulle stå i sentrum, noe som ikke nødvendigvis er en selvfølge ved offisielle program i Etiopia. Gjester fra fjern og nær var spesielt invitert til åpningen; ansatte fra kommunen, lærer fra enkelte skoler, ledere fra andre kirkesamfunn og våre kirkelige kollegaer fra Vestre Synode. Bygg en kirke-gruppen fra Norge var også med. Et stort mangfold ble reflektert denne dagen, noe som også er et av ønskene for senterets framtid. Spesielt er ønsket om at Gumuz ungdom skal kjenne seg hjemme her, men viktigst er at barn og ungdom skal eie senterets drift og bruk! De skal være med å ta avgjørelser som gjelder dem og deres behov, og forhåpentligvis vil senteret bidra til å stimulere og motivere ferdigheter de vil trenge for egne liv og sin framtid. Tiden er inne for å investere i framtidens generasjon; måtte Kemeshi Ungomssenter virkeliggjøre dette! Før innvielsessermonien av ungdomssenteret på vår siste dag i Kamashi, lagde vi et banner der alles hender ble tegnet på. Let s empower the youth, stod det under. Jeg er ikke i tvil om at ungdomssenteret i Kamashi vil gjøre akkurat det i årene som kommer! - Sitat Marie Nerheim Svendsen, etter to uker med Team Etiopia i Kamashi. FAKTA Prosjektnummer: Prosjektnavn: Gi evangeliet videre i Blånildalen Prosjekter inkludert: Evangelisering i Agalo/ Kemeshi og Sirba Abaya: Evangelisering i Asosa Evangelisering i Metekel: Kamashi youth empowerment project Prosjektkoordinator: Obsa Raga Prosjektrådgiver: Klaus-Christian Küspert (vikar) Hovedmål: Evangelisering, utdanning og kirkebygging i Blånildalen og Metekel med hovedfokus på Gumuz og andre marginaliserte grupper. Ungdomsarbeid i Kamashi område Side 2 Synodepresident Ephrem og visepresident Aberra fra Western Synod klipper over snora; det er den offisielle åpningen av Kamashi Youth Centre

3 Dangur kirke i Metekel er innviet Tekst : Klaus-Christian Küspert, kck@nms.no Foto: Obsa Raga er et viktig skritt i retning varige kirkelige strukturer i Metekel området. Byggingen av Dangur kirke startet sommeren 2011 etter lange forhandlinger med myndighetene om tomter og byggetillatelse. Arbeidet ble koordinert av Obsa Raga, som tok mange besværlige bussturer til Metekel inntil bygget ble ferdigstilt i september i år. Normalt gir NMS ikke penger til kirkebygging i Etiopia det er noe de lokale menighetene klarer selv. Metekel er et unntak. Her er det ingen sterke lokale menigheter siden misjons- og kirkebyggingsarbeidet nettopp har begynt. For å skape møteplasser for de unge menighetene støttet NMS byggingen av en rekke kirkehytter av lokale materialer og én riktig kirke i Dangur hvor det raskt vokste fram en stor evangelisk menighet, bl.a. pga. av innvadring fra andre deler av Etiopia. Gumuz koret under innvielsesgudstjenesten Søndag, kunne den første Mekane Yesus kirken i Metekel sone i Benishangul Gumuz region innvies! Synodepresident Ephrem Fikru ledet innvielsen, assistert av synodens visepresident Aberra Negeri. Over 400 personer deltok i en gripende innvielsesgudstjeneste på 3 språk amharisk, gumuz og hadiya. Etter gudstjenesten takket lederen for menighetsrådet vestsynoden for engasjementet og NMS for tålmodighet og stor finansiell støtte. Innvielsen av Dangur kirke Det var for 5 år siden at Ephrem Fikru tok opp temaet evangelisering i Metekel ved et synodemøte i vestsynoden og henvendte seg til daværende NMS Etiopia representant Gunvor Kongsvik med ønske om samarbeid. Ved en felles befaring ble det raskt klart at det manglet det meste i dette svære lavlandsområdet nord for den Blå Nil i Benishangul Gumuz evangelister, kirker, helse- og utviklingsarbeidere osv. Dette var utgangspunktet for Metekel prosjektet som i dag blant annet subsidierer lønn til evangelister og pester, gir skolestipend til dyktige Gumuz ungdommer og støtter presteutdanning og ungdomsarbeidet i området. Side 3

4 Nå tør jeg å snakke Tekst og foto: Klaus-Christian Küspert, Zara Makata er omtrent 15 år gammel. Hun er Mao som Oromo kaller henne. Hun selv sier Sit Swala det svarte folket. Zara er født i Ego, en landsby mellom Begi og Tongo. Foreldrene mine har ikke engang nok mat til seg selv, så jeg måtte dra til Begi for å få stilling i en Oromo familie. Jeg vil så gjerne fortsette på skolen. Det har foreldrene ikke råd til å betale, så derfor må jeg jobbe, sier Zara. Nå går hun i 9. klasse og har planer om å fortsette helt frem til 12. klasse. Det største problemet mitt er tiden. Jeg må jobbe hardt i denne familien som gir meg brød, fra tidlig morgen til sent. Matlaging, vaske klær, rengjøring, barnestell. Alt sammen. Jeg er tjeneren. Jeg klarer knapt å gå regelmessig til skolen og har ikke tid til å gjøre lekser. Noen ganger har hun heller ikke nok klær til å gå på skolen. Zara er kristen. Hun er eneste Mao i menigheten i Mekane Yesus i Begi. Zara forteller: Jeg ble veldig syk, men ingen brydde seg. Jeg fikk ingen hjelp og var svært fortvilet. Da gikk jeg til kirken. Der var det gode mennesker som ba for meg og som kjøpte medisiner til meg. Jeg ble værende der og nå er jeg kristen. Hun sier at det ikke var noe stort problem å skifte religion. Faren hennes er muslim, men han praktiserer også tradisjonell religion. Da Zara sa at hun ble kristen, ofret man en geit og ei høne til gudene, men han innså raskt at det ikke nyttet. I dag har Zara et godt forhold til familien, og også en av brødrene er blitt kristen. Vi møter Zara ved en workshop for Gwama. Her blomstrer hun. Hun er svært aktiv, stiller spørsmål og gjør forslag. Det er første gang at hun tør å bruke Gwama, morsmålet hennes, offentlig. Hun kaller det selv T wa Sit Swala målet til det svarte folket. Jeg har aldri turt å snakke språket mitt når andre hørte meg. Alle vet at jeg er Mao, men de ville le av meg hvis de hørte meg snake det. Og så er det jo alt på Oromo her. På skolen er det bare to fra mitt folk, og i kirken er jeg alene. Ingen ville finne på å snakke Mao. Når Zara nå drar hjem til Begi, er det mye som har forandret seg. Tenk at man kan skrive og lese språket vårt! Og synge og be og prise Gud! Det hadde jeg aldri trodd. Dette skal jeg fortelle til mine venner som også er Mao, og så skal jeg snakke språket vårt igjen, i hvert fall til min venninne. Du skjønner, jeg har jo mistet så mye, jeg kan ikke lenger snakke flytende i mitt eget morsmål. Men nå skal jeg prøve! Det var så godt å være her og se at det er andre som faktisk tør! FAKTA Prosjektnummer: Prosjektnavn: Gi evangeliet videre i Begi Prosjekter inkludert: Mao Komo Evangelism Outreach Mao Komo outreach follow-up Mao Komo language development Stipend til utdanning av prester og evangelister Ansvarlig: Qes Wakgari Buruse Prosjektrådgiver Klaus-Christian Küspert Hovedmål: Evangelisering og utdanning i Begi Gidami Synod med hovedvekt på kvinner og marginaliserte grupper; språkarbeid blant Mao og Komo folket Side 4

5 N ɨ shun ttwaa mɨnɨ - La oss elske språket vårt! Tekst og foto: Sophie Küspert-Rakotondrainy, famrakotondrainy@gmail.com Den tredje uka lagde vi kristent materiell sammen med fire deltakere. Vi skrev ned sanger og lagde nye, skrev bibelfortellinger, bønner og vitnesbyrd. Vi delte erfaringer, og Matiwos, Zara, Aniya og Alkano var veldig åpne og fortalte om hvordan det er å være mao, dvs. gwama midt i Oromoland, og å være kristen når ingen andre i familien er det. Sang og glede på gwama workshopen i Mendi 19 ivrige, unge gwamaer + to engasjerte konsulenter fra Summer Institute of Linguistics (SIL) = mye latter og fruktbart arbeid. Siden gwama-språket nå endelig kan skrives med et eget alfabet (latinske bokstaver), var det på tide at noen begynte å bruke det! I slutten av oktober hadde vi to meget produktive workshoper i Asosa og Mendi sammen med morsmålsbrukere fra området rundt Begi og Tongo. Sadik Ulan, Yakob Tawul og Wendemu Zeleke skriver og tegner veggpynt på gwama Ramadan Harun presenterer en selvlaget gåte på gwama Anne-Christie Hellenthal, doktor i lingvistikk, og jeg fikk lov til å lede denne gruppen i tre uker. Vi begynte første dagen med å lære dem alfabetet, og utrolig nok kunne noen skrive sammenhengende tekster etter bare en uke! Vi hadde gode diskusjoner rundt temaer som flerspråklighet, identitet og litteratur der det var stor deltakelse og til dels høylytte diskusjoner. Resultatet fra disse tre ukene er en hel del materiell på gwama. Vi skal trykke to små bøker ei med tradisjonelle eller fiktive historier, sanger, dikt og bilder og ei med kristne sanger og bønner. I tillegg har vi to hefter med bibelfortellinger, en om Noa og arken, og en om den bortkomne sønnen. Vi skal også trykke to plakater. Den ene plakaten handler om hvor viktig det er å bruke morsmålet, både hjemme og ute, lære det til barna og ikke være redd for å bruke det. Den andre p l a k a t e n viser teksten Gud elsker alle mennesker på alle mao - språkene; gwama, komo, sezo, hozo og bambasi, og skal henges opp i kirkene i Begi Gidami synoden. Gud elsker alle mennesker på åtte språk Side 5

6 Green LiP kommer! Tekst og foto/kart: Klaus-Christian Küspert, FAKTA Prosjektnr: Prosjektnavn: Western Ethiopia Integrated Environment and Food Security Development Program (WEIEFSDP) Prosjektperiode: Programkoordinator: Gemechis Gudina NMS-rådgiver: (Klaus-Christian Küspert) Hovedmål: Å øke matvaresikkerheten på landsbygda i Vest -Etiopia Annen informasjon: Programmet består av de tidligere integrerte landsbyutviklingsprosjektene i Begi-Gidami, Bikilal, Boji og Nonno Fra januar 2014 starter et nytt landsbyutviklingsprogram i Vest Etiopia med nye prosjektområder og større fokus på lavlandsområder, marginaliserte folkegrupper og deres språk og kultur, og klima og miljø. Veien var lang, men det var en god og fruktbar prosess! Om noen uker starter et nytt landsbyutviklingsprogram - "Green Livelihood Program" (Green LiP). Green LiP er fra begynnelsen av tenkt som et program med en sterk faglig og administrativt koordineringsenhet i Gimbi. Programdokumentet ble utviklet av fagpersoner innen DASSC systemet - Mekane Yesus kirkens utviklingsavdeling - og er godkjent av NMS. Størrelsen av budsjettet avhenger av tildelingen av Norad midler og vil først bli klart ut på nyåret. Det nye med programmet er et sterkt fokus på lavlandsområdene og på indigene folkegrupper som gumuz, mao, komo og senere kanskje også berta. Det nødvendiggjør forandrede metoder - naturforhold og næringsbetingelser i det varme og tørre lavlandet er annerledes enn på høylandet - og en kulturell sensitiv tilnærming. Det siste innebærer bl.a. at tema som språk og tradisjoner komme til å spille en viktigere rolle enn hittil, og at det bør tas hensyn til de ulike folkegruppene ved nyrekrutteringer. I det nye programmet er det ikke lenger selvstendige prosjekter, men seks innsatsområder med en områdekoordinator som leder. Mest spennende er kanskje det nye arbeidsområdet i Metekel i Benishangul Gumuz nord for Blånilen som er foreløpig en del av vestsynoden. Fokuset på Metekel gir mulighet til samarbeid med det vellykkete evangeliseringsarbeidet i området. Det samme gjelder for Mao Komo Special Woreda vest for Begi. Også her er det mulighet for samordning med andre prosjekter, f.eks. språkutvikling og kompetansebygging. Koordineringskontoret i Gimbi som er godt integrert i den nye DASSC strukturen med Gimbi som et regionalt senter, skal styrkes med en spesialist for arbeidet med indigene folk og marginaliserte grupper, og en person som er ansvarlig for informasjons- og dokumentasjonsarbeid og som tar seg av gjester. De fire integrerte prosjektene Nonno, Bikilal, Boji og Begi som dannet Western Ethiopia Integrated Environment and Food Security Program (WEIEFSDP), fases ut ved slutten av året. Prosjektene kan vise til svært gode resultater, og det har blitt bygget en unik kompetanse spesielt når det gjelder kvinnearbeid, miljø og matvaresikkerhet. Denne kompetansen kommer utviklingskontorene i synodene til gode og skal i størst mulig grad brukes i det nye programmet. Gemechis Gudina, gamle og forhåpentligvis også nye leder for landsbyutviklingsprogrammet i Vest Etiopia Side 6

7 Kom og se! Tekst og foto: Sonja Küspert, I månedsskiftet november/desember kunne vi sammen med Ragnhild Mestad og Stein Hinderaker fra hovedadministrasjonen i Stavanger dra på et feltbesøk til Mao Komo utviklingsprosjektet vest for Begi for å danne oss et bilde av dette nye og spennende arbeidet. Sammen med oss var prosjektleder Kanesa, direktør ved DASSC Begi, og koordinator Asadik. De fire prosjektlandsbyene er vanskelig tilgjengelig, veien er dårlig og vi måtte krysse flere bekker. Heldigvis var det tørt de siste 2 dagene før turen, slik at vi kom oss fram uten problemer. I regntida er landsbyene noen ganger ikke tilgjengelige med bil. I Penshuba besøkte vi den lokale skolen som gir undervisning de første fire skoleårene. Skolen er svært dårlig utrustet og får nå skolebenker og tavler gjennom prosjektet. Til neste år skal vi også prøve å få en grønn profil ved skolen, la elevene samle inn frø og plante dem slik at hver elev etter hvert kan få sitt eget tre. Vi skal også ha en grønnsakshage og lære elevene å tilberede det de høster. Gjennom slike aktiviteter skal elvene lære mer om naturen og ta vare på den. I Zebsher møtte vi noen av kvinnene som får støtte gjennom prosjektet. Kvinnene fikk sauer og geiter som etter hvert får lam og killinger som bidrar til inntekten til familiene. Kvinnene ble valgt ut fordi de enten har et handikap, er enker eller er aleneforsørgere for flere barn. Det som er felles er at de sliter med mat og klær til barna og penger for å sende barna til skolen. Ved alle aktivitetene prøver vi å trå varsomt og ikke å påtvinge våre meninger, men gir hjelp som støtter selvbevisstheten og kulturen til disse marginaliserte folkegruppene. Med Asadik har vi en koordinator som vokste opp i området, kan flere av språkene og har kontakt med grasrota. Asadik er også med på å gjøre gwama som er språket til den største folkegruppa i prosjektområdet til skriftspråk (se side 5). Det er en unik mulighet som styrker både arbeidet til SIL som har fått ansvar for språkutviklingen, og som løfter selvfølelsen til befolkningen som skal kunne bruke sitt morsmål som skriftspråk og senere også som undervisningsspråk. På denne måten prøver vi å ha prosjektoverskridende aktiviteter som kommer alle til gode. FAKTA Prosjektnummer: Prosjektnavn: Mao Komo utviklingsprosjekt Prosjektperiode: Prosjektleder: Kanesa Michael Prosjektrådgiver Sonja Küspert Hovedmål: Å hjelpe de marginaliserte folkegruppene Mao og Komo vest for Begi til sosial og økonomisk utvikling. Kanesa (t.v.) og Asadik (foran) sammen med noen av kvinnene fra kvinnegruppen i Zebsher Side 7

8 Gumuz musikk Tekst: Sonja Küspert, Foto: Sophie Küspert-Rakotondrainy, FAKTA Prosjektnummer: Prosjektnavn: Landsbyutvikling i Blånildalen Prosjektperiode: Prosjektleder: Desalegn Asefa Prosjektrådgiver Sonja Küspert Hovedmål: Å hjelpe befolkningen i og rundt Agalo Meti til sosial og økonomisk utvikling. Mennesker liker å høre på musikk, også i Gumuzland. Fram til nå hører folk på sanger på oromo, amharisk eller engelsk, men det er nesten ingen som har musikk på gumuz. Dette syntes vi at vi kunne gjøre noe med gjennom landsbyutviklingsprosjektet i Agalo. Summer Institute of Linguistics (SIL) har et mobilt studio og en lydtekniker som kan ta med seg utstyret sitt og kjøre dit musikken skal tas opp. I fire fulle dager tok lydteknikeren Jigssa Geleta opp omtrent 20 sanger på Gumuz i Agalo Meti. Folk sto i kø for å komme inn for å spille inn sin selvlagde sang, enten alene eller i gruppe. Blant de mest aktive var Maritu Indaba som tidligere har vært i Addis Ababa for å synge. Hun skriver for det meste sanger om bibelfortellinger, men tekstene er personlige og melodiene gripende. Hun synger også på oromo og amharisk. Det ble også spilt inn noe tradisjonell gumuz musikk. Denne gruppen brukte fløyter og trommer, og jentene hadde maracaser bundet rundt føttene som lagde lyd når de danset. Det er en ganske stor kontrast mellom den tradisjonelle musikken og kirkemusikken. De som har blitt kristne føler at de må ta avstand fra tradisjonelle melodier og instrumenter, og sangene likner mer på høylandsmusikk. Vi prøvde å inspirere sangerne til å bruke bl.a. maracasene på føttene som er så typiske for gumuz, men det ville de ikke. Til slutt ble de med på å binde maracasene rundt en stokk og bevege den for å lage den raslende lyden. Både de som deltok i innspillingen og alle andre som var med å så på var veldig glade for å ha fått denne muligheten til å spre litt gumuz musikk. Vi tror også at vi litt etter litt kan styrke selvtilliten til folk i dalen og vise lokalsamfunnet at sanger på gumuz er flotte, og at det er fint dersom de kan bruke og være stolte av språket sitt så vel som de tradisjonelle melodiene og instrumentene. Alt som ble spilt inn i studioet i Agalo skal kopieres på et minnekort for mobiltelefon og deles ut i Agalo og omegn. Mange folk har fått seg mobiltelefon og slik kan de spre musikken uten at det koster noe. Maritu Indaba synger selvlagete sanger over bibelske tekster på gumuz Side 8

9 WEWEP på oppdagelsesferd Tekst og foto: Marit Breen, I November reiste WEWEPs prosjektledere sørover i Etiopia, til Soddo, for å lære fra en av Kirkens Nødhjelps partnere KMG Etiopia, en ikke statlig organisasjon som høster stor suksess fra sitt arbeid i bekjempelsen av kvinnelig omskjæring. Dette var også temaet for turen. Mulualem, vår prosjektleder i Vestre Synode ble inspirert til å ta med noen av ideene tilbake til sitt eget prosjekt. Feiring av landsbyens u-omskårne jenter Det var først og fremst møtet med en stor gjeng unge jenter og kvinner i en av landsbyene vi besøkte som gjorde inntrykk på Mulualem. Før vi nådde skolen vi skulle besøke ble vi møtt av en stor flokk unge jenter og kvinner som viftet med grener og sang; Vi skal ikke gjennomgå kvinnelig omskjæring, vår generasjon er fri! (fritt oversatt fra språket Wollayta) Jentene fortsatte og synge og danse før enkelte delte sine historier og sin kunnskap om kvinnelig omskjæring og skadene knyttet til praksisen, som de nå er fri fra. Flere foreldre og noen ektemenn som har valgt å gifte seg med ikke-omskårne jenter delte også sine personlige historier. Ingen stigma Mulualems første respons til dette møtet var at det ikke fantes stigma der; - hos oss er stigma et problem. Noen av jentene opplever å bli mobbet fordi de ikke er omskåret. I denne landsbyen er alle stolt av dem! Mulualem kjenner til ca 35 unge jenter over 15 år i Vestre synode som har stått fram og tatt et standpunkt mot kvinnelig omskjæring. Her møtte vi hundrevis, og i tillegg en landsby som syntes å feire sine unge jenters uomskårne kropper! FAKTA Prosjektnummer : Prosjektnavn : Western Ethiopia Women Empowerment Program (WEWEP) (Kvinners posisjon i kirke og samfunn) Prosjektperiode : NMS-rådgiver : Marit Breen (fra Januar 2013) Programleder Jeritu Berhanu Hovedmål : Fremme kvinners rettigheter i kirke og i samfunn Programmet består av prosjekter i disse syndene: Western Synod, Begi Gidami Synod Gimbi Jorgo Synod Birbir Dilla Synod Abay Dabus Synod Central Gibe Synod Ønsker å samle sine jenter Mulualem ønsker nå å samle alle sine jenter i Vestre synode mer jevnlig slik at de også kan finne støtte og oppmuntring i hverandre. Hun ønsker å bidra til å skape en kultur der disse jentene kan feires og få enda mer positiv oppmerksomhet fra samfunnet. Det finnes allerede såkalte jenteklubber på skolene som prosjektet samarbeider med, men Mulualem ønsker å gå enda lengre i forhold til disse som tydelig har tatt et standpunkt. Drømmen er at en dag skal vi også møte besøkende på samme måte som vi opplevde i Soddo; en kirke som feirer de uomskårne jentene sine med stolthet, sang og dans! Mulualem, prosjektleder WEP i Vestre synode Fakta Kvinnelig Omskjæring Kvinnelig omskjæring (FGM) er et av fokusområdene i Western Ethiopia Women Empowerment Program. Antall omskårede kvinner i Vest Etiopia ligger på omtrent 82%, men tallene varierer fra by og landsbygd. Flere organisasjoner i landet jobber mot denne praksisen i sine områder. Typen omskjæring varierer fra sted til sted. I Vest praktiseres Klitoridektomi som innebærer kutting av øverste del av klitorishode. Side 9

10 Hjelp til de svakeste og forandringer i Begi Tekst og foto: Sonja Küspert, sonjakuspert@gmail.com Kvinnene var ivrige med å lage smykker av perler. Kristie hadde samlet penger i USA og kunne støtte kvinnene med bølgeblikkplater til hustak og med sauer. For meg var det et sterkt møte med kvinner som lever et utsatt liv, og jeg håper at jeg kan bruke sirkelmøte-opplegget ved et senere tidspunkt. Sammen med oss var Qes Senait som er ny prosjektleder etter at Ms. Diribe overtok ledelsen av Women Empowerment prosjektet i Begi. Qes Senait har 3 års utdanning ved Onesimus Nesib Seminaret i Aira og har jobbet med evangeliseringsarbeid i det muslimsk dominerte Tongo-området de siste årene. Til tross for at hun er i svangerskapspermisjon hjalp Qes Workinesh oss med å oversette, siden engelskkunnskapene til Qes Senait foreløpig ikke er bra nok. Det var lenge planlagt at jeg skulle være i Begi når Kristie McLean fra Amerika skulle ha et circle meeting med kvinner som har en uhelbredelig fistelskade. Kristie kom til Etiopia for noen år siden og ble spesielt berørt av skjebnen til kvinner som ikke kan bli helbredet til tross for flere operasjoner ved fistulahospitalet i Addis Ababa. De har et svært vanskelig liv og får liten eller ingen støtte i nærmiljøet. En av dem var så fortvilet at hun prøvde å ta sitt eget liv for noen år siden. Vi møtte 7 kvinner mellom 25 og 50 år. I en trygg og rolig ramme kunne kvinnene fortelle om sine liv, problemer og håp. Vi satt i en sirkel rundt et pyntet bord, slik at alle deltakerne skulle bli oppfattet som likeverdige. Vi delte måltidene sammen, hadde felles formingsaktiviteter og avsluttet med å lete etter løsninger for kvinnene. FAKTA Prosjektnr: Prosjektnavn: Mor/barn-helse Prosjektperiode: NMS-rådgiver: Sonja Küspert Prosjektledere: Boji: Qes Elizabeth Fekadu Begi: Qes Senait Hovedmål: Å hjelpe kvinner med fødselsskader til et verdig liv I de siste numrene skrev jeg en del om jordmødrene i Boji og deres arbeid og imponerende fremskritt. I Begi derimot fant de unge jordmødrene seg Her er alle kvinner fra sirkelmøtet sammen med Qes Workinesh med babyen til venstre og Qes Senait til høyre. ikke til rette på den nye arbeidsplassen siden mye var ikke tilrettelagt da de begynte med å jobbe. Nå har de flyttet derifra selv om de kunne ha utrettet mye og hevet helse og levestandarden til kvinner og deres familie i nedslagsfeltet av helsesenteret. Både folk fra synoden og jeg tok kontakt med dem og jeg hadde lange samtaler hvor jeg prøvde å overbevise dem om at de skulle vende tilbale til Begi. Dessverre har vi så langt ikke lyktes. Vi kan imidlertid si at den største delen av prosjektet er oppfylt - å utdanne 4 jenter til jordmødre, og vi håper at alle disse fire dyktige jordmødrene kan arbeider for bedre mor og barn helse der de jobber. Side 10

11 Ny Blomst kan leses på NMS sine nettsider: Klikk på NMS i verden, så på Etiopia. Der finner du alle Ny Blomst menneskene som bor i landsbyene som vil bli oversvømt på grunn av dambyggingen i Blånildalen menigheten i Dangur som nettopp har tatt i bruk sin nye kirke ungdommen i Kamashi og det nye ungdomssenteret, for at aktivitetene fortsetter og at senteret bidrar til en bedre forståelse blant de ulike folkegruppene i byen at GreenLiP, det nye landsbyutviklingsprogrammet kommer godt i gang og bidrar til et bedre liv for mange mennesker at Gwama folket tør å bruke sitt morsmål og at dette lille folket endelig blir sett og respektert på lik linje med andre folkegrupper i Etiopia alle kvinnene som sliter med følgene etter vanskelige fødsler og for de unge jordmødrene som ble utdannet til å forbedre denne situasjonen alle som har besøkt NMS Etiopia i det siste og som har bidratt så mye til vårt arbeid Be for... Gode råd og nyttige spørsmål om moderne utviklingsarbeid Tekst og foto : Klaus-Christian Küspert, kck@nms.no Lederen for programmet Diakoni og Bistand (DB), Stein Hinderaker og programkonsulent Ragnhild Mestad var på besøk i Etiopia i månedsskifte november/desember. Sammen med representanten besøkte de de fleste av utviklingsprosjektene i EECMY- DASSC som får støtte av NMS, deltok i et 2-dagers seminar i Kamashi og hadde mange gode samtaler om utviklingsarbeid. Spesielt det nye utviklingsprogrammet Green LiP som er ferdig for oppstart profiterte stort av Stein og Ragnhild sine råd og kommentarer. Takk for givende og hyggelige dager! Side 11

12 Reisebrev fra Etiopia Tekst: Arna Østnor, Foto: Sonja Küspert Arna Østnor, Nordberg menighet Side 12 Nordberg menighet i Oslo har i lang tid støttet prosjektet Gi evangeliet videre i Blånildalen. Sammen med ansatte i NMS og representanter for Bygg en kirke aksjonen fikk vi i oktober mulighet til å være med på en tur til Wollega i Etiopia. Der støtter NMS en rekke prosjekter i Mekane Yesus kirken innen Budskap, Bygging og Bistand. Vel hjemme i Norge, kan vi se tilbake på mange opplevelser, som gjorde sterkt inntrykk på oss. Størst inntrykk gjorde møtene med mennesker og arbeid i de lokale synodene og med misjonærene Sonja og Klaus-Christian Küspert, Marit Breen samt vår eminente reiseleder John Gunnar Raen. Gjennom Ny Blomst har Kamashi ungdomssenter blitt et kjent begrep for oss. Det var derfor en stor opplevelse å kunne være til stede sammen med flere andre fra NMS og NMS U ved innvielsen, søndag 6. oktober. Dagen startet med fullsatt kirke til gudstjeneste mens regnet trommet ned. Bra var det at regnet hadde stoppet da vi var samlet i det fri, og unge og eldre leste fra Guds ord før synodepresident Ephrem Fikru klippet snoren og erklærte senteret for åpnet. Så var det tid for fest med sang av ungdomskoret på engelsk og gumuz, taler, hilsener, skuespill/opptrinn og ikke minst et festmåltid til hele den store forsamlingen. Lars Østnor overrekker idrettutstyr til Hambissa, daglig leder ved Kamashi ungdomssenter På reisen vestover like til Asosa ved grensen til Sudan besøkte vi flere synoder og kirkesenter samtidig som John Gunnar ga oss en unik innføring i Mekane Yesus kirkens og misjonærenes historie. For meg som er vokst opp på gård, var det flott å se det arbeidet som gjøres for å rehabilitere ufruktbar jord, ødelagt av termitter. Systemet med å nytte rent vann fra vannkilder noen kilometer borte til drikkevann og fellesdusj for landsbyen og organiseringen av vannkomiteer var supert. Fint å se en masse esler langs veien som trakk vogner, designet av misjonæren Hans Birger Nergaard, med hjul midt under vogna slik at ikke eslet fikk hele tyngden. Gledelig å se hvordan kirken støttet av NMS har jobbet med Women Empowerment Program i flere av synodene. Mrs. Jeritu står sannelig i spissen for et uhyre viktig arbeid! Kvinner får støtte til utdannelse og større frimodighet til å ta ordet i ulike sammenhenger, ta opp sine problemer og være bevisst sine rettigheter. Flott at kirken har fått noen kvinnelige prester. Vi møtte også kvinner som var med i selvhjelpsgrupper, de hadde blitt del av et kristent kvinnefellesskap, fått egen inntekt, en bedre hverdag og mat på bordet til barna sine. Mennene deres ble spurt om hvordan de reagerte på at kvinnene hadde blitt mer selvstendige. Deres svar var at de var stolte av dem, kvinnene var eksempler for andre og hadde blitt flinkere til å nytte tida si. Her er det virkelig snakk om arbeid for et verdig liv og et varig håp. Besøket på Bibelskolen i Mendi var både oppløftene og deprimerende. Oppløftende å se alle studentene som utrustet seg for å bli evangelister og prester og den frimodighet og iver de la for dagen for å forkynne evangeliet. Deprimerende å se hvor dårlige klasserommene var med elendig belysning, og hvor dårlig utstyrt biblioteket var, likeså å høre at noen av studentene ikke visste om de kunne fortsette på grunn av at de manglet penger til studieavgift. På vei til Begi kjørte vi oss fast, men det var bare peanuts i forhold til de første misjonærenes og kirkemedlemmenes erfaringer i dette området, hvor de fleste er muslimer. Sterkt å høre John Gunnar Raens beretning om kampene i 1992 mellom Oromo Liberation Front og regjeringen i dette distriktet der flere tusen hadde blitt drept. Vi kjørte rett forbi stedet hvor en prest ble drept i 2006 etter at omreisende somaliske muslimske lærere framprovoserte opptøyer mot de kristne. Den nylig avgåtte synodepresidenten, Kes Michael, hadde spilt en viktig rolle i hjelpe- og forsoningsprosessen etter at 600 muslimer var arrestert og levde under groteske forhold uten latriner og rent vann. Vi merket virkelig at her møtte vi en ydmyk, kristen personlighet som var full av lovord om misjonærenes innsats. De hjalp oss til å stole på oss selv, også moskeen setter pris på deres innsats. Men vi trenger fremdeles deres bønner og støtte. Den samme presten hadde bygd hus for fistulapasienter og fått fly til å ta dem med til Addis på betingelse av at han vasket flyet etterpå. Avslutningen i Iggi kirke hvor et kor hvor alle var av Maofolket, sang og Klaus-Christian Küspert hilste menigheten, var et flott punktum for vår opplevelse av kirke og misjon Etiopia. Ydmyke og glade dro vi tilbake til Addis og til Norge.

13 Team Etiopia i Kamashi et møte mellom likesinnede Tekst og foto: Marie Svendsen Nerheim Etter 12 timers kjøring fra Addis til Bodji og halvannen time videre vestover, gjennom vakre og frodige landskaper med åssider som nesten bølget og med grønnfarge i alle nyanser, var vi endelig framme i Kamashi. Dette var målet for turen til Team Etiopia, å tilbringe to uker på Kamasi Youth Centre. Ungdomssenteret i Kamashi Vi var fem unge mennesker fra Norge med ulik tilknytning til NMS og NMS U, som i slutten av september reiste til Etiopia. Her skulle vi være i tre uker, to av dem i den lille byen Kamashi, vest i Etiopia i regionen Benishangul-Gumuz. Hva vi skulle gjøre var heller usikkert. Ungdomssenteret i Kamashi har blitt bygget for at den lokale ungdom skal ha et sted å være, et sted å lære, blant annet gjennom ungdomssenterets bibliotek og datamaskiner, og et sted for ungdommene å utvikle seg, på tvers av religions- og gruppetilhørighet. Vi hadde på forhånd sett oss ut noen temaer vi hadde lyst til å undervise de etiopiske ungdommene i, blant annet engelsk, dataundervisning, lederskap, identitet, førstehjelp og kjønn. Mestring I undervisningen vår hadde vi stort fokus på praktiske aktiviteter. Det førte til mange smil og mye latter når ungdommene ble utfordret på å snakke høyt, tegne, delta i ulike leker og til å løse oppgaver på nye måter, gjerne med egen kropp som redskap. Det var gøy å se engasjementet deres når resten av gruppa forsto hvilket ord de beskrev på engelsk, når de kunne si alt bortsett fra selve ordet. Det lille smilet hos de mest sjenerte jentene når de klarte å gjøre noe de kanskje ikke trodde de kunne, for eksempel å legge noen i stabilt sideleie eller serve på volleyballbanen. Og gleden og følelsen av mestring og samhold en gruppe på åtte viste når de forsto og klarte å samarbeide om å kun ha noen få bein, armer og hoder i bakken, og ikke noe annet. Fellesskap Selv som ferengi, hvitinger, ble språk og hverdagsliv i Kamashi overraskende enkelt. Uansett hvor vi gikk traff vi alltid på noen kjente fra ungdomssenteret som ble med oss, hjalp oss med å oversette, holdt oss med selskap over en kaffe eller tipset om hvor vi kunne finne bananer. Det å være to uker på samme sted gjorde at vi ble bedre kjent med ungdommene, og at både de og vi ble tryggere på hverandre. Vi innså fort at vi var veldig like, til tross for forskjellene ved å ha vokst opp i ulike land. Humor, smil og glede var det samme, og kommunikasjonen var god, selv om vi ikke alltid forsto hverandre språk. Om det å så frø To uker er ikke all verdens tid, men det har vært utrolig givende og verdifullt å få være med på å så noen frø. Å få se lederpotensiale, engasjement og omsorg, samhold og samarbeid. Hvordan man ved små grep kan få andre til å oppdage sterke sider hos seg selv, sider man kanskje selv ikke visste at man hadde. F. v: Kristian Lowzow, Marit Fauskanger Pedersen, Marie Svendsen Nerheim, Therese Lilleberg Holm og Vegar Isachsen. Tredje f.v.: Hambissa, daglig leder ved ungdomssenteret. Side 13

14 Kamashi blir volleyball by Tekst og foto : Klaus-Christian Küspert, kck@nms.no Hver ettermiddag er det nå liv og røre ved Kamashi ungdomssenter. Under innvielsen av senteret i begynnelsen av oktober kom det inn en rundhåndet kollekt på over kroner, og en del idrettsutstyr fra Norge ble overrakt som gave. Bruken av pengene var raskt klar: det skulle bygges en volleyball- og basketball bane. Anlegget ble en full suksess! Nå trener byens ungdommer daglig, og hvem vet om ikke det neste skrittet blir organiseringen av Kamashis første idrettslag. Culturallt Sensitive Development Work. Tekst og foto : Klaus-Christian Küspert, kck@nms.no I samarbeid med DASSC regionalkontor i Gimbi, Kamashi Ungdomssenter og NMS Etiopia ble det arrangert et 2 dagers seminar om Culturally Sensitive Development Work. Bakgrunnen for dette er en sterkere vinkling av NMS støttet utviklingsarbeid i retning indigene og marginaliserte folkegrupper og en varsom tilnærming som tar hensyn til folkenes språk, tradisjoner og økonomi. Vi var heldige og kunne bruke programleder DB Stein Hinderaker og programkonsulent Ragnhild Mestad som forelesere. Flere synodepresidenter, alle DASSC direktørene og mange prosjektmedarbeidere fra området deltok. Seminaret var et ledd i en effektiv samkjøring av utviklings- og evangeliseringsarbeid i Benishangul-Gumuz, NMS sitt fokusområde i Etiopia. Side 14

15 RIS & ROS KALENDER Ny blomst er et nyhetsmagasin fra NMS Etiopia som utgis fire ganger i året. Det blir sendt ut til givere, samarbeidspartnere og andre interesserte. Dersom du ikke ønsker å stå på lista, har kommentarer og tilbakemeldinger eller vet om noen som kunne være interessert i å motta bladet, kan du skrive mail til Klaus-Christian Küspert, kck@nms.no, Sonja Küspert, sonjakuspert@gmail.com eller Marit Breen, maritbreen80@gmail.com eller vår redaksjonsadresse nmsethio@gmail.com : Besøk av Ragnhild Mestad og Stein Hinderaker; prosjektbefaring i Vest Etiopia : Seminar i Kamashi om Culturally Sensitive Development Work : Desalegn og Sonja på tur til Mekelle for å se på prosjektet Healing Hands of Joy i forbindelse med forberedelsen av et nytt mor/barn/helse-prosjekt : Gwama workshop med Sophie Küspert-Rakotindrainy (SIL) i Asosa : CMCR årlig møte mellom EECMY og partnerorganisasjonene; EECMY-DASSC partnermøte umiddelbart før eller etter CMCR : Digni Nettwork Meeting i Nairobi, Kenya; Green LiP, WEWEP og NMSEtiopia deltar : Ledersamling i Stavanger Takk for lang og tro tjeneste, Qes Mikael! I oktober var det valg av ny synodepresident i Begi Gidami synoden. Qes Michael som har viet hele sitt liv til kirkelig arbeid i området lenge før Begi Gidami ble en selvstendig synode, stilte ikke lenger til valg. Han vil trekke seg tilbake, nyte sin velfortjente pensjonisttilværelse og gi en yngre kollega mulighet til å lede synoden de neste fire årene. Valget falt på Qes Wakgari som hittil var visepresident og leder for evangeliseringsdepartementet (DMT) i synoden (se Ny Blomst 2012, Nr. 2). Stor takk til Qes Mikael for lang og trofast tjeneste og lykke til og Guds rike velsignelse til Qes Wakgari for nye og krevende oppgaver. KCK Hvem er NMS-Etiopia? Klaus-Christian Küspert, representant Sonja Küspert, rådgiver Marit Breen, rådgiver Dersom du ønsker å støtte NMS, kan du sette inn pengene på vår gavekonto: Ønsker du å støtte et spesielt prosjekt, kan du gå inn på: Rinos hjørne Nå har jeg nye venner selv om de er litt redde for meg. De er barnebarna til den øverste bossen jeg har, representanten. De to guttene, Markus på 4 og Jakob på 2 er omtrent like store som meg og jeg skremmer dem visst litt. Jakob venner seg mer og mer til meg men føler seg tryggest på armen av en voksen, mens Markus er ganske tøff. Han er av og til også ute på tunet alene. Men han liker det ikke hvis jeg leker med ham for vilt. Da kan det skje at han roper om hjelp. Men jeg er ikke slem, jeg vil bare ha det gøy og da er det morsomt å bite litt uten at det skal gjøre vondt. Side 15