Kirken brenner nå også i Vestsynoden

Transkript

1 Les også: Addis Abeba, nr Kirken brenner nå også i Vestsynoden Unge språkforskere, s. 3 Sinte bier og blide birøktere, s. 6 & 7 Anti Aids Club, s. 9 Intervju med Svein Volden, s. 10 For om fjellene viker og haugene vakler, skal min miskunn aldri vike fra deg, og min fredspakt skal ikke rokkes Jesaja 54,10 Redaksjonsteam: Silje Lunden Gotehus sljens@hotmail.com Klaus-Christian Küspert nmsethio@ethionet.et Postadresse: Norwegian Mission Society P.O.Box 5552 Addis Ababa Ethiopia Besøksadresse: Norwegian Mission Society Kebele 09/10, Yeka sub-city Kasanchis, Addis Ababa Ethiopia De siste årene har det vært en del triste sammenstøt mellom muslimer og kristne her i Etiopia, som endte med at en rekke kirker ble brent, bolighus til aktive kristne ødelagt og i noen tilfeller også personer skadet eller drept. Vi husker hendelsene i Begi Gidami Klaus-Christian Küspert, Representant området, en av samarbeidssynodene våre, i 2006, og opptøyene i Jimma-området tidligere i år, hvor over 50 gudshus til ulike protestantiske kirkesamfunn ble brent ned. Disse hendelsene skjedde imidlertid alle i muslimsk-dominerte områder hvor protestantisk misjon og protestantiske kirker var et forholdsvis nytt fenomen og opplevdes som provoserende. I slutten av mars ble det også i Vestsynoden, det protestantiske kjerneområdet i Etiopia, en Mekane Yesus-kirke brent og ødelagt. Hendelsen skjedde i Babo Gambel, en stor landsby mellom Nedjo og Begi. Området ligger noe i utkanten av synoden og har en forholdsvis stor muslimsk befolkning, men hittil har protestantiske og ortodokse kristne og muslimene levd fredelig side om side. Qes Negusse Endalew, leder for det teologiske arbeidet i synoden, forteller da jeg besøkte området i begynnelsen av april, at dette på en måte ikke kommer uventet. Over lengre tid kunne man registrere en økt innflytting av mer radikale muslimer fra Jimma og fra områdene langs grensa til Sudan. Negusse forteller videre at det viste seg under politiavhøret av noen av gjerningsmennene at disse tilhører en gruppe ved navn Karajait en fundamentalistisk muslimsk undergrunnsorganisasjon som undervandrer mer tolerante muslimske samfunn i hele Vest-Etiopia. Den nye tonen ble svært tydelig ved en stor muslimsk konferanse i Mendi i februar i år med deltakere fra hele Oromia, spesielt fra Harar- og Borana-området hvor islam tradisjonelt viser et mer radikalt ansikt enn i vest. Under konferansen ble det bl.a. vedtatt at det skulle brukes betydelige midler for bygging av skoler og barnehager, fattige muslimske familier skulle få direkte støtte gjennom menigheten og det skulle etableres en utviklingsbank i regionen med betydelig kapital hvor muslimer kunne få rentefrie lån. Det ble sagt at man ikke lenger skulle vise noen toleranse med de kristne, men slå tilbake hvis det oppsto provokasjoner fra kristent hold. Nå gjelder det å ikke la seg provosere og vise enda mer vilje til fred og forsoning. Myndighetene i Nedjo reagerte straks på kirkebrannen i Babo Gambel. Gjerningsmennene ble arrestert, avhørt og umiddelbart dømt til 4 års fengsel. Qes Tekele, generalsekretæren i vestsynoden og Qes Fekadu som ved hjelp av et NMS-stipend gjennomførte et studium i Christian Muslim Relationship reiste til området for dempe motsetningene og å være med i gjenoppbyggingen av kirka. Qes Negusse legger ettertenksomt til at slike hendelser sannsynligvis vil komme til å skje oftere i fremtiden. Nå gjelder det å ikke la seg provosere og vise enda mer vilje til fred og forsoning. Samtidig må kirken vise stor indre styrke og sanne kristne verdier bare det vil kunne overbevise menneskene og føre de til troen, ikke høylytte rop om hevn.

2 Obsa Raga - ny kost i Gumuz-arbeidet Tekst og foto: Klaus-Christian Küspert, nmsethio@ethionet.et I siste utgave av Ny Blomst nevnte vi at vi sammen med Vestsynoden ønsker å høyne aktivitetsnivået i evangeliseringsprosjektene i Blånildalen og Metekel. Det skal sikres at de planlagte aktivitetene blir gjennomført og at prosjektene får tilstrekkelig oppmerksomhet. Et viktig skritt i denne retningen vil være rekrutteringen av en koordinator som regelmessig besøker prosjektområdene og som sammen med de lokale medarbeiderne følger opp gjennomføringen av arbeidet og bruken av midlene. Per 15. mai har Synoden i Bodji engasjert en ung mann som skal overta dette arbeidet. Obsa Raga er 24 år gammel og opprinnelig fra Dembi Dolo. Etter artium ved EECMY skole i Dembi Dolo tok han bachelor-graden i agricultural economics ved universitetet i Awasa. Obsa har god erfaring fra kirkelig arbeid hvor han bl.a. ledet ulike kristne ungdoms- og student-grupper. Han sier selv at han gleder seg til å jobbe for kirkens evangeliserings- og utviklingsarbeid og han håper å kunne bidra til å realisere kirkens visjon om å tjene hele mennesket. Han er klar over utfordringene som venter ham i arbeidet i Blånildalen og ønsker å møte menneskene med kulturell sensibilitet og uten forutinntatthet. For å kunne forstå kulturen og for å kunne møte folket i dalen på deres premisser, er han villig til å lære gumuz-språket. Han er klar over utfordringene som venter ham i arbeidet i Blånildalen og ønsker å møte menneskene med kulturell sensibilitet og uten forutinntatthet. Som oppstart for arbeidet var Obsa sammen med Qes Negusse, DMT-direktør i Vestsynoden og meg til Metekel mai hvor det ble holdt styremøte og gjennomført befaring til prosjektets innsatsområder. Metekel er et stort område og arbeidet der er fremdeles sårbart siden det er få medarbeidere og en svak kirkelig struktur. Men samarbeidet er godt og etter hvert får vi en motivert stab slik at arbeidet langsomt går over fra en første, undersøkende fase til bygging av strukturer og de første investeringene. Vi ønsker og ber om at Obsa ikke blir skremt av utfordringer og problemer han måtte møte underveis, at han beholder motivasjonen og den positive innstillingen han starter med og at han holder ut riktig lenge i dette arbeidet. Gode medarbeidere er det viktigste vi har og vi skal ta godt vare på dem Gi evangeliet videre i Blånildalen Prosjekter inkludert: Evangelisering i Agalo/ Kemeshi Sirba Abaya Asosa: Evangelisering i Metekel: Kemeshi ungdomssenter: Prosjektansvarlig: Qes Negusse Endalew Prosjektrådgiver: Klaus-Christian Küspert (vikar) Evangelisering, utdanning og kirkebygging i Blånildalen og Metekel med hovedfokus på Gumuz og andre marginaliserte grupper. Klaus-Christian Küspert, Representant Obsa Raga, ansatt i Vestsynoden som ny koordinator for evangeliseringsarbeidet i Blånildalen og i Metekel Side 2

3 Unge språkforskere Tekst: Klaus-Christian Küspert, Et av de største problemene når det gjelder språkutviklingsarbeidet er mangelen på feltforskere, folk som er villige til å dra ut i bushen, gå mil etter mil fra landsby til landsby for å samle data om innbyggerne og deres språk. Lingvistene ved universitetene vil gjerne skrive vitenskapelige artikler eller utvikle modeller fra skrivebordet og i trygg avstand til landsbyens ubekvemligheter, og de lokale lærerne og evangelistene som er i tett kontakt med landsbybefolkningen mangler gjerne kunnskaper og struktur for å gå i gang med et slikt arbeid. De unge forskerne opplever sannsynligvis for første gang at språket og kulturen deres blir sett. I samarbeid med SIL, Begi Gidami Synode og Vestsynoden har vi kommet frem til at vi ønsker å prøve ut en litt uvanlig modell. 20. og 21. mai gjennomførte vi en workshop på skolekontoret ved Benishangul Gumuz Regional State i Asosa ikke langt fra grensen til Sudan. Et team på 6 unge mao som alle hører til ulike stammer med språk som er så forskjellige som norsk og finsk, har fått trening i bruk av ordlister, kartlesing, bruk av GPS og enkelt opptaksutstyr. I månedene juni til august skal de så dra fra landsby til landsby i Begi synoden og ved hjelp av lister og spørreskjema samle inn så mange data som mulig om hvem som bor der og hvilke språk de bruker. Alt vi hittil vet, er mer eller mindre kvalifiserte gjetninger, så det blir grunnlagsforskning i ordets egentlige betydning. Siden jeg er lingvist selv synes jeg dette er svært spennende og gleder meg spesielt over å kunne være del av dette arbeidet. De unge forskerne opplever sannsynligvis for første gang at språket og kulturen deres blir sett, at noen interesserer seg for dem og ønsker å bruke de kunnskapene de sitter med. Og så håper vi at det er utviklende for dem selv og at de kanskje har lyst til å jobbe videre med morsmålet sitt som lærere, evangelister eller til og med prester. Og så blir det jo sommerjobb for dem: 20 kroner om dagen som ekstrainntekt er ikke til å forakte! Vi har fått god hjelp av Qes Wakgari, Visepresident i Begi Gidami synode til å få tak i fire av feltforskerne; de to andre er unge lærere fra utdanningskontoret i Asosa. Hvis alt går etter planen sitter vi etter sommeren med unike data og kan gå i gang med å lage det første detaljerte språkkartet over området Gi evangeliet videre i Begi Prosjekter inkludert: Mao Evangelism Outreach Part 1: Mao outreach followup Part 2: Mao Komo language development Ansvarlig: Qes Wakgari Buruse Women outreach project Ansvarlig: Qes Workinesh BGS Scholarship fund Ansvarlig: Qes Wakgari Buruse Prosjektrådgiver Klaus-Christian Küspert Evangelisering og utdanning i Begi Gidami Synod med hovedvekt på kvinner og marginaliserte grupper; språkarbeid blant Mao og Komo folket Forskerteamet fra Begi Gidami synode: Bake fra venstre: Ramadan Hassan, Mattewos Adaba, Wendemu Zeleke og Ramadan Harun. Fremre fra Venstre: Hiika Dinbasha og Salomon Walakuri. De snakker fire ulike språk og når de vil kommunisere med hverandre må de bruke oromo eller amharisk. Ramadan Hassan prøver ut opptaksutstyret. Til høyre Hiika Dinbasha, student ved bibelskolen i Mendi. Begge er aktive i ungdomsarbeidet i synoden og gleder seg til å dra ut til landsbyene for å finne ut mer om mao-språkene. Side 3

4 Kvinnegrupper hjelp til selvhjelp Tekst og foto: Sonja Küspert, Via prosjektet Women Outreach som hører under Gi evangeliet videre i Begi, ble det dannet kvinnegrupper på mange forskjellige plasser i synoden. I desember fikk jeg muligheten til å besøke en slik gruppe i Begi. Gruppen ble dannet allerede for omtrent 30 år siden og da var misjonæren Gunhild Gjømmen sammen med dem. Kirken begynte med kvinnearbeid i 5 menigheter, staten kom mye senere. Det fantes bare få kristne i Begi og gruppa var ikke så stor. Ved siden av å lære seg håndarbeid de hadde ikke kunnskap om det - hadde de også opplæring i bl.a. menneskerettigheter og da spesielt rettighetene til kvinner og jenter, hygiene, matlaging osv. De kjempet for skoleutdanning for jenter og mot bortføring av unge jenter. Sistnevnte var ganske vanlig i denne tida og dessverre finnes det også i dag, dog i mye mindre grad. Med å få seg ei ung jente hjem, fikk mennene en jomfruelig kone. Nå hører kvinnene også om de skadelige tradisjonene, som f.eks. omskjæring av kvinner/ jenter og for tidlige ekteskap. Gruppen, som ledes av Mrs. Tewabech, som også var med fra starten av, møtes hver torsdag. De samler inn penger, har andakter og undervisning og gjør håndarbeid: spin- ning, hekling, brodering mm. Alt de lager blir auksjonert bort i kirka. Gevinsten kommer kvinnearbeidet til gode. Mesteparten av pengene bruker de for seg selv til dem i gruppen som trenger hjelp, f.eks. for å betale for skolegang til ungene, men en del går også til andre formål. En slik kvinnegruppe i Mendi har for mange år siden finansiert kirkebygget i Begi! De kjempet for skoleutdanning for jenter og bortføring av unge jenter En eldre kvinne, Galitu Warqene, var med på gruppa helt fra starten av. Hun var også én som satt i fengsel pga troen sin. I den tida var kristendommen forbudt, mens de ortodokse og muslimene kunne praktisere sin tro. Mens jeg snakker med henne spinner hun på en håndtein. Hun er veldig flink til å få til en tynn og jevn tråd. Etterpå vever menn tynne tepper av materialet veving er et mannsyrke i Etiopia Gi evangeliet videre i Begi Prosjekter inkludert: Mao Evangelism Outreach Part 1: Mao outreach follow-up Part 2: Mao Komo language development Ansvarlig: Qes Wakgari Buruse Women outreach project Ansvarlig: Qes Workinesh BGS Scholarship fund Ansvarlig: Qes Wakgari Buruse Prosjektrådgiver Klaus-Christian Küspert Sonja Küspert, rådgiver Galitu Warqene Side 4

5 Be for... at kirken får byggetillatelse for bygging av Kemeshi ungdomssenter. at det endelig blir liv og fullt hus i Koncho ungdomssenter. at familien Tjemsland har en god forberedelsestid at det lykkes å organisere feltforskningen på en slik måte at vi får gode resultater i språkarbeidet. at ungdommene som er involvert i Mao-arbeidet kommer trygt tilbake etter mange uker til fots underveis i bushen. at vi på sikt kan bruke noen av Mao-språkene i forkynnelsen. at Obsa må få en god start og oppleve at han mestrer oppgaven. at det vanskelige evangeliseringsarbeidet i dalen fortsetter og bærer frukt. at arbeidet i Metekel får den oppmerksomheten som den bør ha. at våre muslimske brødre måtte legge hatet til side og få et ønske om å leve fredelig sammen med sine kristne naboer. at de kristne i Babo Gambel ikke mister motet og at de er sterke og klare i troen uten å provosere, og at de jobber for forsoning og ikke for hevn. jordmorstudentene, spesielt for Toline og Obsine. Toline mistet nylig moren sin, og siden faren døde for mange år siden er hun og fire søsken foreldreløse. Obsine har gjentatte ganger slitt med helsen. Heldigvis følger skolen opp og gir god støtte. kvinnene i Mekane Yesus kirken og at deres posisjon må bli styrket. de lider under hungersnøden i Etiopia og nabolandene på Afrikas horn. Etiopias politiske og økonomiske fremtid. Side 5

6 Sinte bier og blide birøktere Tekst: Silje L.unden Gotehus, Foto: Aslak Gotehus, Western Ethiopia Integrated Environment and Food Security Development Program Prosjektperiode: NMS-rådgiver: Silje L. og Aslak Gotehus Programkoordinator: Gemechis Gudina Å øke matvaresikkerheten på landsbygda i Vest-Etiopia for mennesker Annen informasjon: Programmet består av de tidligere integrerte landsbyutviklingsprosjektene i Beghi-Gidami, Bikilal, Bodji og Nonno De fleste av de integrerte landsbyutviklingsprosjektene har nå begynt å introdusere moderne birøkt. Dette er en veldig lovende produksjon for bøndene og inntektene er gode. I Bikilal introduserte de moderne birøkt i 2009 da Bilisuma Waga startet som development agent. Bilisuma hadde erfaring med birøkt fra et offentlig kontor. Han er utdannet på en landbruksskole og er min informasjonskanal når det gjelder birøkt i Etiopia. Bilisuma forteller at i Etiopia er det nå tre typer bikuber: Tradisjonelle og moderne bikuber og en mellomting som de kaller transitional bihives. De tradisjonelle bikubene er laget av bambus. De henger i trærne og brukes spesielt i lavlandet der det er mye blomster og trær. Bikubene heises opp i høye trær ved hjelp av tau og utbyttet kan bli fra to til ti kilo. Men det er tidkrevende å produsere honning på denne måten. Biene må produsere mønsteret i voksen selv og når honningen høstes,må de jages ut av bikubene og fly ut i det fri for å finne et nytt hjem. Transitional bihives har fordelen av å være billig å produsere. De kan for eksempel lages av lokal leire og da er kostnaden svært lav. Disse kubene er V-forma og har rammer slik som moderne kuber. Produksjonene kan nesten være like høy som i de moderne kubene, men det er et stort minus at honningen og voksen ikke kan separeres. Honningen utvinnes ved å helle vann på honningkakene og produktet blir derfor et slags honningvann. Afrikanske bier er veldig aggressive ( ) og honningen må høstes på natta. To av hovedfordelene med de moderne bikubene er at honningen er separert fra voksen og at biene forblir i kuba etter at honningen er høstet. Men kostnadene ved innkjøp av kubene er høye: Hver kube koster nå 850 Birr (ca 275 NOK), men de er ikke tilgjengelig i området rundt Bikilal. Det er et møysommelig arbeid å lage bikubene og dersom de ikke blir laget helt riktig, vil ikke biene produsere honning. Utbyttet fra disse kubene er derimot stort og kan være opptil 40 kg. Prisen for honning er Birr per kg, avhengig av om den selges lokalt eller i Addis. Med litt kjapp hoderegning finner man snart ut at dette er det god økonomi i! LES MER: Silje & Aslak skriver om arbeid og hverdag på: siljeogaslak.blogg.no Side 6

7 Planteskole Inntektskilde til menigheter Tekst og foto: Sonja Küspert, Ved hver vanndreven mølle finnes det en planteskole. Den største av dem er i nærheten av Begi. Her dyrkes det grønnsaker som rødbeter, gulrøtter, tomater, poteter, løk og sukkerrør og frøplanter av forskjellige trær som mango, avokado, bananer, appelsiner og kaffe. Disse blir solgt til menigheter, som gjennom salg av frukten får inntekt til å drive arbeidet i menigheten. På plantasjen vokser også ananas. En plante bærer bare én frukt og det tar måneder til den kan høstes. I skogen på området er det over kaffeplanter kaffe trenger varme, men liker ikke direkte sol. Etiopia er kjent for sin gode kaffe! Gjennom planteskolen renner elven, som også forsørger vannmølla med vann. Jeg skrev om vannmølla i siste Ny blomst En frodig oase. Om natten blir elven ledet til plantene og om dagen går den til møllea Slik utnyttes den på best mulig måte. Plantasjen har fire fast ansatte, som steller med plantene og også vokter for at f.eks. ikke dyr som aper forsyner seg av de deilige fruktene. I travle perioder får de hjelp av flere korttidsansatte. Noen av de ansatte er også muslimer, som er majoriteten i denne synoden. Det er igjen et eksempel på fredelig sameksistens mellom kristne og muslimer Helhetlig utvikling i Begi Prosjektperiode: Prosjektleder: Tadesse Terefe Prosjektet har tre hovedkomponenter: Bygging av vanndrevne kornmøller, stipend til videreutdanning, planteskoler for produksjon av nytteplanter. Her dyrkes det grønnsaker som rødbeter, gulrøtter, tomater, poteter, løk og sukkerrør. En ananasplante med en nesten moden ananas. Side 8

8 Anti Aids Club (=AAC) Tekst og foto: Sonja Küspert, Kamp mot HIV/Aids Prosjektperiode: NMS-rådgiver: Sonja Küspert Prosjektleder: Adamu Lencha Å gi hjelp og støtte til folk som er HIV positive eller har AIDS Å gi hjelp til foreldreløse- og sårbare barn Øke samfunnets bevissthet om nødvedigheten av å forandre atferd Kapasitetsbygging i synoden. En viktig del av arbeidet i HIV/AIDS-prosjektet er undervisning om selve sykdommen, slik at folk kan beskytte seg mot den. Derfor finnes det en del Anti Aids Clubs (=AAC), hvor gutter og jenter hører om sykdommen, kan komme med spørsmål og leve livet sitt på en måte, som både hjelper dem å beskytte seg selv, gi kunnskapen videre til andre ungdommer og kan leve med HIV-positive på en verdig og forståelsesfull måte. Sammen med prosjektleder Adamu besøkte jeg en AAC i et landlig område i nærheten av Gimbi. Vi møtte omtrent 30 ungdommer. De har møte hver tredje uke og gruppen har både leder og en komité. Alle måtte la seg teste for å vite sin status. Selv om gruppen har eksisterert en stund, var det Adamus første besøk her. Først var det ungdommene som fortalte hva de allerede visste om denne sykdommen. De hadde også jobbet med emnet, laget dikt og fortellinger og hadde drama og rollespill. Noen av ungdommene var veldig aktive. Adamu underviste så om HIV/AIDS, om overføringen, forløpet, symptomene osv. Veldig positivt var at han understrekte at HIV/AIDS ikke er en straff fra Gud! Fremdeles er det altfor mange som forbinder HIV/AIDS med dårlig moral ikke bare i Afrika. Han understrekte at HIV/AIDS ikke er en straff fra Gud Nytt for meg, men interessant å vite, er at alle brudepar må la seg teste før de kan viglses i Mekane Yesus-kirken. Hvis testen skulle bli positiv for en av partnerne, så blir de nektet bryllup. Det for å beskytte den friske partneren og forhindre at denne blir enke/ enkemann etter forholdsvis kort tid. Slik skal det også unngås at paret får barn, som kan være HIV-positive. Den positive skal ikke bli dømt og partneren kan ta seg av den andre, så fremst han eller hun vil gjøre det. Hva som skjer hvis to HIV-positive vil gifte seg med hverandre, er ikke klart ennå. Sonja Küspert, rådgiver Adamu sammen med ungdommene i Anti Aids Klubben Side 9

9 Intervju med Svein Volden Tekst og foto: Silje L. og Aslak Gotehus, I vår dukket en tidligere NMS-misjonær opp i Etiopia, og vi fikk den glede av å ta en prat med Svein Volden om hans historie i dette landet. I 1972 landet jeg på flyplassen i Addis, hvor jeg ble møtt av Olav Kongsvik. Deretter bar det videre vestover og ut i felt, og første turen til Wollega husker jeg godt. Vi dro med buss fra Merkato tidlig om morgenen. Framme i Gimbi var det en tysk misjonær som jobbet for blindemisjonen der som møtte meg og tok meg med til det huset som i dag ligger på synodetomta og som dere, Silje og Aslak, bor i nå. Det er trist å se hvordan de fattige bare blir fattigere og fattigere Neste dag kjørte vi avsted med en liten Toyota pick-up, på dårlige jordveier og over elver der vi krysset på broer av trestokker. I Nejo traff vi mange svenske misjonærer, og dit kom Kjosavik for å hente oss og kjøre oss videre til Mendi. Der var det jo slett ingen vei, bare gjørmehull og trestokkbroer, og ferden videre til Beghi gikk med fly. På den tiden var det gode flyforbindelser og det var det som gjorde det mulig å bo der. I regntida kunne man glemme å komme seg fram til Beghi på andre måter. En til tre ganger i uka var det avganger til Mendi og Addis med Ethiopian Airlines, og når vi skulle ned til Blånildalen benyttet vi MAF-fly. I 1976 kom jeg hjem til Norge, tynn og utslitt. Syv ganger hadde jeg hatt malaria, og den ene gangen var jeg invitert til middag hos Dr Kristiansen i Addis etter et opphold i felten. Vi fikk servert blomkålsuppe, og mens jeg satt og spiste svimte jeg av, datt av stolen og havnet på gulvet. Da jeg våknet opp på et annet rom en stund etter, tok legen det hele med ro og gav meg en logisk forklaring: Du skjønner, malariaparasitten sprenger de røde blodlegemene, og når du spiser varm suppe utvider blodkarene seg av den varme suppa. Magen utvider seg og alt blodet går fra hodet til magen. Derfor besvimer du. I perioden var Margit og Svein i Etiopia for andre gang, denne gang i Gimbi. Svein fikk ikke visum som ingeniør, men som bibellærer gikk det i orden. Dette var harde tider for kirka, med arrestasjoner, stengte kirker og forfølgelse. Svein ble også arrestert, men slapp ut igjen etter et par dager i fengsel. Under denne tiden var husmenigheter og bibelgrupper i hjemmene avgjørende, og Margit var en viktig brikke i dette arbeidet. Dette var en såldingstid, der de mest trofaste ble stående igjen, forteller Svein. Da det kommunistiske toget kom forbi, var det mange som hoppet på. I årene kom de ut igjen for å bygge sykehus i Aira, denne gangen i en tid preget av kamper og uro. Infrastrukturen i landet brøt sammen, og det var en enorm prøvelse å få bygningsmaterialer fraktet til Aira uten at militæret konfiskerte alt. Mye måtte derfor bestilles i container fra Tyskland. I 1994 kunne sykehuset endelig innvies etter store forsinkelser. Siden har Margit og Svein vært i Israel for Israelsmisjonen i Fra 1993 var de igjen i Etiopia i fire år for NMS, denne gangen for å bistå menighetsarbeid i Wayu, nord for Gedo i Sentralsynoden. Sommeren 1997 var de i Sirba en kort periode, i 2000 kom de tilbake til Sirba for ett år i evangelisk arbeid. I 2003 var de også ute for NLM i Etiopia i ett år. Idag er Svein pensjonist. Margit gikk bort i januar i år, etter å ha måttet gi tapt for kreftsykdommen. Mye har skjedd i Etiopia siden Svein kom ut for første gang, både på godt og vondt. Befolkningsveksten er enorm og tydelig å se overalt. Det er nå tre ganger så mange mennesker i dette landet som når han kom ut for første gang. Svein kan heller ikke unngå å registrere at til tross for betydelig materiell utvikling for deler av befolkningen, blir forskjellene i samfunnet stadig større. Det er trist å se hvordan de fattige bare blir fattigere og fattigere. Margit og jeg hadde møtt hverandre i Etiopia, og vi giftet oss da vi kom hjem til Norge. På det tidspunkt var min far borte. Han hadde dødd i 1975, i Etiopia fikk jeg beskjeden først flere dager etter dødsfallet. Da Margit senere mistet sin far i 1980, fikk vi ikke vite det før etter begravelsen. Da jeg tok bussen til Gimbi for fem år siden, kom jeg til å tenke på dette. Da vi nærmet oss Gimbi, lyste det opp i bussen av en masse mobiltelefoner. Nå er det et annet Etiopia jeg er kommet til, tenkte jeg. Før måtte vi vente mange timer for å få satt opp en samtale til Norge når vi var i en by med telefonlinje. I år kunne jeg i Norge motta en e-post fra Johannes Austgulen som han hadde sendt fra verandaen i Mendi. Side 10

10 Visste du at? Styrking av kvinner gjennom utdanning Tekst og foto: Sonja Küspert, I Aira, ikke så lang fra Bodji, finnes Onesimus Seminaret, en skole for teologistudenter. Studentene kommer fra mange plasser og bor på internat. Utdanningen tar 3 år og skolen har omtrent 100 studenter, hvorav bare 14 er kvinner. Jeg møtte to av dem, begge får utdanningen sin via et stipend fra henholdsvis Women outreach project i Begi og Women Empowerment i Bodji. Aster Abebe tar andre året ved seminaret. Hun er 20 år gammel og kommer fra en plass to timer til fots fra Begi sentrum. Faren var prest i synoden, men døde for 14 år siden. Da satt moren igjen med 7 barn Aster er tredje i søskenflokken. Området hun vokste opp i er muslimdominert og for 2 år siden var det en konflikt mellom de kristne og muslimene. Men heldigvis har de nå omgang med hverandre. Aster har også venner som er muslimer. Hun føler at hun fremdeles trenger oppmuntring for studiene sine. Etter endt utdanning vil hun bli prest i Begi-regionen og forkynne og preke evangeliet. Siden hun føler at hjemmemenigheten ikkje er særlig inspirert og aktiv, vil hun etter endt utdanning gjerne støtte og oppmuntre medlemmene og få meir aktivitet i menigheten Sonja Küspert, rådgiver Marge Asfauw er 23 år gammel og kommer fra Bodji-området. Hun er gift og har en liten gutt på 4 måneder. Oppveksten hennes var ikke så enkel, siden hun vokste opp med 4 brødre og 3 søstre. Hun og tvillingsøsteren er eldst og måtte derfor trå til ganske tidlig. Heller ikke nå er livet hennes helt lett. Hun kan ikke ha gutten sin hos seg, så han er hos bestemor, og også mannen hennes lever ved hjemtraktene. Hun er på første året. Siden hun føler at hjemmemenigheten ikke er særlig inspirert og aktiv, vil hun etter endt utdanning gjerne støtte og oppmuntre medlemmene og få mer aktivitet i menigheten. Det er ikke lett å bo så langt unna familien med få muligheter til å besøke hverandre. Be for Aster og Marge og alle andre studenter at de må få styrke til og blir oppmuntret i å holde ut og fullføre utdanning, slik at de etterpå kan lede og styrke menighetene de skal jobbe i. Aster og Marge Bare 35,4% av kvinnene i Etiopia kan lese 74% av kvinnene i Etiopia er omskåret Mange jenter blir røvet for så å blir giftet bort mot sin vilje Kvinners rettigheter, Western Synod Prosjektperiode: Første fase ble avsluttet i 2009, dette året begynte andre fase som varer fra NMS-rådgiver: Silje Lunden Gotehus Prosjektleder: Jeritu Berhanu Fremme kvinners rettigheter innad i kirken og i lokalsamfunnet Gi evangeliet videre i Begi Prosjekter inkludert: Mao Evangelism Outreach Part 1: Mao outreach follow-up Part 2: Mao Komo language development Ansvarlig: Qes Wakgari Buruse Women outreach project Ansvarlig: Qes Workinesh BGS Scholarship fund Ansvarlig: Qes Wakgari Buruse Prosjektrådgiver Klaus-Christian Küspert Evangelisering og utdanning i Begi Gidami Synod med hovedvekt på kvinner og marginaliserte grupper; språkarbeid blant Mao og Komo folket Side 11

11 På gamle trakter Tekst: Klaus-Christian Küspert, De første 2 ukene i april hadde vi hyggelig og nyttig besøk fra Norge. Aud Karin Hovi, tidligere NMS Etiopia-rådgiver for utviklingsprosjekt med støtte gjennom BN var på halvt offisielt besøk i Etiopia. Aud-Karin jobber nå som økonomiansvarlig i Bistandsnemnda, men hun er fremdeles nært knyttet til Etiopia, har mange gode venner her og er interessert i alt som foregår ved og rundt NMS Etiopia. Ved siden av et privat program som inkluderte en respektabel 6- dagers trekking-tur til toppen av Ras Dashen, med 4643 meter Etiopias høyeste fjell, holdt Aud Kari bl.a. en workshop om korrupsjonsforebyggende arbeid ved koordinasjonskontoret for landsbyutviklingsprogrammet i Gimbi i Wollega. Takk for mange gode innspill og velkommen tilbake! Bildet til høyre: Aud.Karin Hovi i Addis Ababa, våren Årsmøte i MAF Tekst: Silje Lunden Gotehus, sljens@hotmail.com, Foto: Tsegab Etana Den 19.mai hadde vi et forsinket årsmøte i MAF-Etiopia. Vår eksklusive gjeng består av tre medlemmer (se bilde, f.v.) : Sonja Küspert, Silje Lunden Gotehus og Aslak Gotehus. Vi hadde et hyggelig og effektivt møte på restauranten Cottage i Addis Ababa. Kurs i frukt- og grønnsaksdyrking i Adama Tekst og foto: Aslak Gotehus, aslakgotehus@hotmail.com I slutten av mai var nesten heile staben i det integrerte landsbyutviklingsprogrammet samla i Adama for kurs. Heile 42 deltakarar, inkl. sjåførar og DASSCdirektørar var samla på Melkasa Research Center for å lære meir om frukt- og grønsaksdyrking. Staten har ei rekkje forskningsstasjonar rundt om i landet der dei ulike stasjonane har spesialisert seg på sine fagområde, og ved Melkasa finst mykje ekspertise på frukt og grønt. Det er eit mål at bøndene skal vera sjølvforsynte med frø i størst mogleg grad, både for å unngå at dei må kjøpe dette dyrt på marknaden kvart år og for at dei skal vera sikre på at det er gode frøvariantar dei sår. Eit hovudfokus på kurset var difor frøproduksjon av viktige grønsaker som lauk, tomat og grøn pepper. Også for frukt fekk me ny kunnskap for å sikre godt frømateriale, samt oppdatering på poding og andre aktuelle teknikkar. Deltakarane var svært nøgde med kurset, spesielt sidan det var så praktisk og konkret. Like viktig som det faglege er òg det sosiale aspektet ved å samle dei fire ulike prosjekta i programmet til felles samling. Latteren sit laust, og samhaldet blir styrka. No er det tid for kvar og ein til å reise heim til sitt prosjektområde for å dele av kunnskapen etter fleire lange dagar i forsøksgarden. Side 12

12 Middag til ære for generalsekretæren for Luthersk Verdensforbund Tekst og foto: Klaus-Christian Küspert, Lørdag 30. april var representantene for EECMY sine partnerorganisasjoner av kirkeledelsen invitert til middag på Hotel Intercontinental. Anledningen for invitasjonen var et offisielt besøk av nyvalgt generalsekretær for det Lutherske Verdensforbundet (LWF), Martin Junge. Tidligere samme dag hadde Junge deltatt i møtet av kirkens Executive Board og holdt et langt og grundig foredrag. Tilbakemeldingen var overveldende: Inspirerende, tankevekkende, frisk, konstruktivt! Det samme kan sies om Junges tale etter middagen, hvor han understreket spesielt det økumeniske perspektivet i LWF og arbeidet for dialog og avtaler mellom de kristne kirkene. Det var en spesiell glede for ham at den katolske erkebiskopen i Etiopia og en representant for den etiopiske ortodokse kirka var blant gjestene. Videre understreket i vår verden. Kan vi med god samvittighet aksepterejunge de kristne kirkene ikke burde slå seg til ro med den skrikende urettferdigheten at folk fremdeles dør av AIDS fordi det angivelig er for dyrt med medisiner mens regjeringene i den rike verden fra en dag til neste blar opp milliarder for å redde skakkjørte banker og et hensynsløst finanssystem? Vi gratulerer! Vi gratulerer familien Tjemsland med familieforøkelse! De fikk en gutt 25.mai som skal hete Simon Josef. Nytt om rekrutteringen Tekst og foto: Klaus-Christian Küspert, nmsethio@ethionet.et Rekrutteringen av familien Tjemsland går sin gang. Nå har Vestsynoden levert forslag til jobbeskrivelse og kirkeledelsen jobber med kallsbrevet. Vi er litt spente på hvordan det vil gå å få arbeidstillatelse. Tidligere har det ikke vært vanskelig for prester, men nå ser det ut til at myndighetene har skjært betydelig ned på antall teologiske rådgivere de ønsker å ha her i landet. Etter de nye retningslinjene måtte EECMY til og med gi fra seg noen misjonærstillinger. Kirken jobber med saken og vi kan håpe og be at ikke det siste ordet er sagt i denne saken. Når så også Hans Birger kommer tilbake til høsten, ser det ut til at vi kan bli så mange som 8 stykk! Det gleder vi oss til. Velkommen til alle som kan tenke seg å samarbeide med oss ved NMS Etiopia! Så får vi til høsten endelig en ettåring ut hit til Etiopia! Saken ble diskutert i mange år, men nå når vi snart har to unge familier som jobber i hhv. bistand og evangelisering, har vi nok kapasitet til å legge til rette for en ettåring. Det blir Mari Gjetmundsen som har takket ja og planlegger å kommer hit i august. Hun har gått bibelskole i England og har mest lyst til å jobbe med barn og ungdom. Hun skriver: Jeg er veldig glad i barn og ungdom, og jeg vet at etiopisk ungdom er veldig ivrige i å perfeksjonere engelsken deres, så hvis det hadde vært mulighet for det hadde jeg hatt veldig lyst til å ha en engelsktalende bibelgruppe med etiopisk ungdom. Det tror jeg nok vi skal få til! Marit Gjetmundsen som kommer til Etiopia som ettåring i august. Side 13

13 Visste du at? RIS & ROS Ny blomst er et nyhetsmagasin fra NMS Etiopia som utgis fire ganger i året. Det blir sendt ut til givere, samarbeidspartnere og andre interesserte. Dersom du ikke ønsker å stå på lista, har kommentarer og tilbakemeldinger eller dersom du vet om noen som kunne være interessert i å motta bladet, kan du skrive mail til Silje Lunden Gotehus, sljens@hotmail.com eller Klaus-Christian Küspert, nmsethio@ethionet.et Kaffe i Etiopia I følge etioperne er Etiopia kaffens vugge og kaffesorten coffee arabica, som fortsatt vokser vilt i høylandet i Etiopia, stammer herfra. Rundt 12 millioner mennesker er økonomisk avhengig av etiopisk kaffeindustri og kaffe er blitt Etiopias viktigste eksportprodukt. (hentet fra: Kaffe er viktig i etiopisk kultur og kaffeseremoni er en vanlig del av hverdagen i omtrent hele landet. Spesielt viktig er dette når man får gjester. Seremonien tar rundt én time og inkluderer både brenning, maling og koking av kaffe. Mange brenner også røkelse underveis. Dinos hjørne Dino er vakthunden på NMS-kontoret i Addis; en eldre herremann med grå barter. Han er som oftest glad og fornøyd med livet, spesielt når han får grave litt i Klaus sine blomsterbed. Her på baksiden av Ny Blomst får han nå muligheten til å komme med sine hverdagsobservasjoner i Dinos hjørne: Det er ikke lett å bli gammel. Jeg har begynt å halte og helsa skranter. Ikke er jeg så pen som jeg engang var heller. Veterinæren skjønner ikke hva som er i veien med meg, men injections hjelper visst for det meste. Heldigvis er det mye godt på menyen for tida og det hjelper på humøret. Og hun derre Aud-Karin var innom her for en tid siden, og da ble det mye kos. og brunost på meg. KALENDER Svein Bjelland reiste hjem til Norge etter 3 måneder som fagvolontør bygg Workshop i Asosa i regi av SIL i forbindelse med utforskningen av Mao-Komospråkene i Begi-Gidami og Asosa området. Fra NMS er det Klaus-Christian som deltok sammen med lokale informanter fra synodene Aslak deltok på kurs i frukt og grønnsaksdyrking i Adama for hele staben i WEIEFSDPprosjektet Klaus-Christian samen med ledelsen for vestsynoden på prosjektbesøk i Metekel Sonja på prosjektbesøk i Wollega Sonja og Klaus-Christian på prosjektbesøk i Wollega oppfølging av språkarbeidet Sonja og Klaus-Christian på prosjektbefaring i Wollega; feltundersøkelsene for Mao-Komo settes i gang Sonja og Klaus-Christian deltar på arbeidermøte og GF i Kristiansand Wokshop, ferdigstilling av halvårsrapporter og budsjettrevisjon for BN-finansierte prosjekt, Gimbi Sonja, Alma og Klaus-Christian på ferie i Europa Silje og Aslak på kurs i Stavanger Silje og Aslak har ferie Vi gjør oppmerksom på at neste nummer av Ny Blomst blir noe forsinka pga ferieavvikling. Hvem er NMS-Etiopia? Gaver Dersom du ønsker å støtte NMS, kan du sette inn pengene på vår gavekonto: Klaus-Christian Küspert, representant Sonja Küspert, rådgiver Silje Lunden Gotehus, rådgiver Aslak Gotehus, rådgiver Ønsker du å støtte et spesielt prosjekt, kan du gå inn på: og finne ditt prosjekt!