Byrådsavdeling for byutvikling, klima og miljø Samferdselsetaten. Dato: 11. mai 2010

Transkript

1 BERGEN KOMMUNE Byutvikling, klima og miljø/samferdselsetaten Til: Fra: Byrådsavdeling for byutvikling, klima og miljø Samferdselsetaten Fagnotat Saksnr.: Emnekode: SARK-5622 Saksbeh: SOMI Kopi til: Dato: 11. mai 2010 Evaluering vintersesongen Hva saken gjelder: Bergen Bystyre har vedtatt at det skal leveres en evalueringsrapport etter vintersesongen Det har vært og pågår en intern evaluering på Samferdselsetaten etter vinteren. I tillegg er det gjennomført evalueringsmøter med samtlige entreprenører. Vintersesongen har vært utfordrende med hensyn til vinterveghold. Uvanlig sterkt snøfall ved flere anledninger, samt lave temperaturer over uvant lang tid, har skapt vansker med vintervegholdet av henholdsvis kommunale veger, fylkes- og riksveger. Det er, for første gang siden 1986, iverksatt bortkjøring av snø fra kommunale veger i Bergen. Bortkjøring er gjennomført i to omganger. Videre har det store antall parkerte biler vært spesielt utfordrende ved gjennomføringen av vintervegholdet. Det er stilt spørsmål ved om de ulike aktører har vært godt nok forberedt for denne typen vintre; egendrift kontra innleide entreprenører, fortausrydding generelt, samarbeid mellom berørte aktører og tidspunkt for iverksettelse av ulike avbøtende tiltak. Likeledes er det stilt spørsmål ved ansvaret de ulike etatene har hver for seg med hensyn til vintervegholdet. Samferdselsetatens vintervegholdsansvar omfatter kommunale veger med tilhørende fortau, kommunale gang- og sykkelveger, samt fortau og gang- og sykkelveger på fylkesveger hvor disse er adskilt fra selve vegbanen i form av en fysisk sperring, for eksempel ved guard rail. I tillegg håndhever Samferdselsetaten hjemmelshavers snøryddings- og strøplikt etter 16 og 17, jf. 15, i Forskrift om politivedtekt for Bergen. Vinteren har vært uvanlig hektisk og krevende for den kommunale vegmyndigheten. På bakgrunn av de tilbakemeldinger som er mottatt og erfaringer Samferdselsetaten har gjort seg etter vinteren ser vi behov for en forbedret vinterberedskap ved snørike og langvarige vintre, slik vi har hatt i Imidlertid koster økt beredskap penger. Størrelsen avhenger av hvilket sikkerhetsnivå man velger. Isolert sett kunne Samferdselsetaten ønske seg 10 millioner kroner ekstra for å øke antall roder, samt få større fokus på fortau. Vinteren har likevel vært svart uvanlig og en bergensk 1

2 normalvinter medfører normalt bare vansker med vintervegholdet få dager i året. Faglig sett er det akseptabelt. Samferdselsetaten vil imidlertid, sammen med andre involverte parter, frem mot kommende vintersesong blant annet å se nærmere på og forbedre våre systemer og rutiner hva gjelder: - avvikshåndtering - klagebehandling; oppfølging og videreformidling av disse - samarbeidet med parkeringsselskapet - bortkjøring av snø (i samarbeid med fylkesmannens miljøvernavdeling) - effektiv bruk av brøyteutstyr - rutiner knyttet til saltbruk Anbefalt forslag til vedtak Samferdselsetatenes redegjørelse tas til orientering. Ove Foldnes Samferdselsdirektør 2

3 Saksutredning: Generelt: Vintersesongen har vært utfordrende med hensyn til vinterveghold. Uvanlig sterkt snøfall ved flere anledninger, samt lave temperaturer over uvant lang tid, har skapt vansker med vintervegholdet av henholdsvis kommunale veger, fylkes- og riksveger. Det er, for første gang siden 1986, iverksatt bortkjøring av snø fra kommunale veger i Bergen. Bortkjøring er gjennomført i to omganger. Videre har det store antallet parkerte biler vært spesielt utfordrende ved gjennomføringen av vintervegholdet. Det har vært en vesentlig økning i bilparken den senere tid; fra ca. 350 biler per innbyggere i 1990, til ca. 550 biler per innbyggere i Det er stilt spørsmål om de ulike aktører har vært godt nok forberedt for denne typen vintre; egendrift kontra innleide entreprenører, fortausrydding generelt, samarbeid mellom berørte aktører og tidspunkt for iverksettelse av ulike avbøtende tiltak. Likeledes er det stilt spørsmål ved ansvaret de ulike etatene har hver for seg med hensyn til vintervegholdet Samferdselsetatens vintervegholdsansvar omfatter kommunale veger med tilhørende fortau, kommunale gang- og sykkelveger, samt fortau og gang- og sykkelveger på fylkesveger hvor disse er adskilt fra selve vegbanen i form av en fysisk sperring, for eksempel ved guard rail. I tillegg håndhever Samferdselsetaten hjemmelshavers snøryddings- og strøplikt etter 16 og 17, jf. 15, i Forskrift om politivedtekt for Bergen. Det har vært gjennomført evalueringsmøter med samtlige entreprenører i etterkant av vintersesongen. Dette notatet gjenspeiler hovedsakelig de problemstillinger og synspunkter som ble drøftet på disse møtene. Innledningsvis skal vi se litt på data vedrørende værforholdene vinteren Klimatiske forhold: Samferdselsetaten har fått utarbeidet en rapport fra meteorologisk institutt med vurdering av været i Bergen vinteren Når det i rapporten refereres til tall for vintersesongen , er det de tre vintermånedene desember, januar og februar det henvises til. Nøkkeltall hentet fra rapporten: I vintersesongen var det registrert 74 dager med kuldegrader på Florida og 77 dager med kuldegrader på Flesland. En må tilbake til vinteren for å finne noe tilsvarende, da det var henholdsvis 78 og 73 dager med kuldegrader. Målt nedbør: Florida 147 mm (tilsvarer ca. 147cm snø), Flesland 157 mm. Normalen er 586 mm. Vinteren har således vært en av de tørreste i Bergen noensinne, og man må helt tilbake til 1919 for å finne en noenlunde tilsvarende tørr vinter. Bakgrunnen for det utfordrende vintervegholdet vintersesongen er at de lave temperaturene har medført at nedbørsmengdene som kom i sin helhet falt som snø. Snøen lå sammenhengende fra 19. desember 2009 til 19. mars Det er ikke tidligere målt snø på bakken i Bergen over et så langt tidsrom. Nærmere om det kommunale vintervegholdet: Samferdselsetatens vintervegholdsansvar omfatter: o 618 km veg, 105 km gang- og sykkelveg, 262 km fortau og over 9000 trappetrinn. Ansvaret er fordelt utover 2308 ulike veger. Vinter- og sommervegholdet er delt inn i tre soner: Sør/vest, Nord og Sentrum. 3

4 Hver sone er delt opp i et bestemt antall roder. Til sammen er det 55 roder. Det er egne trapperoder Det er egne roder for de viktigste gang- og sykkelvegene Etter anbudsinnhenting er det inngått kontrakt med en entreprenør for hver sone. Kvalitetskrav og krav til gjennomkjøringstid er definert i kontrakt. Kontraktene angir følgende prioriteringsrekkefølge: kollektivtrasèer, samleveger og boligveger med tilhørende fortau/gang- og sykkelveger. Kommunens vaktsentral har døgnvakt hele året. Samferdselsetaten har døgnvakt fra (Ingeniør og inspektør) Samferdselsetatens ingeniør/inspektør iverksetter bestilling av vinterveghold basert på: o Metrogram (Forventet nedbør, fuktighet, temperatur og vindretning/styrke) o Webkamera o Temperaturmåling i vegbane o Samarbeid med Statens vegvesen o Egne observasjoner/befaringer av vaktpersonell o Tilbakemeldinger til Vaktsentral fra innbyggere, taxi, buss etc. Det benyttes eget system for utkalling av personell og kvittering for utført arbeid. Andre vegholdere/grunneiere: Samferdselsetaten mottar mange henvendelser hvor det påstas at andre resultatenheter/etater ikke har gjennomført tilfredsstillende vinterveghold. Disse blir oversendt rette instans fortløpende. Faller forholdet inn under politivedtektens bestemmelser skjer det en likebehandling av hjemmelshaverne uavhengig av om tilliggende eiendom er privat eid eller eid av Bergen kommune. På bakgrunn av mottatte tilbakemeldinger registrerer Samferdselsetaten for øvrig at byens innbyggere i liten grad skiller mellom statlige, fylkeskommunale og kommunale veger eller bygg. De fleste henvendelser knyttet til manglende eller mangelfullt vinterveghold (spesielt fortau) rettes derfor til Bergen kommune. Forberedelser: Før første snøfall 19. desember 2009 var Samferdselsetaten i dialog med samtlige av våre entreprenører og varslet om værprognosene som viste et mulig sterkt snøfall. På samme måte ble følgende større offentlige og private grunneiere varslet og påminnet sitt ansvar: Bergen Bolig og Byfornyelse Bergen kirkelige fellesråd Bergen Kommunale Bygg Bergen og omland havnevesen Bergen næringsråd Entra Eiendom Grønn etat Huseierforeningen Leieboerforeningen Torget i Bergen Universitetet i Bergen Både entreprenørene og større huseiere med ansvar i henhold til politivedtekten var således varslet i forkant av første sterke snøfall. Det er vanskelig å se at det kunne vært varslet 4

5 annerledes, men det kan stilles spørsmål ved om den enkelte entreprenør/brøytemannskap på forhånd hadde skaffet seg nok kunnskap om stedlige forhold på sin brøyterode. Ordinært vinterveghold: i) Utkallinger Vintersesongen ble det gjennomført 120 utkallinger på kollektivtrasèene, på samlevegene og utkallinger på øvrige kommunale veger. For vintersesongen ble det gjennomført utkallinger på kollektivtrasèene, på samlevegene og utkallinger på øvrige kommunale veger. I tillegg er det gjennomført utkallinger på egne roder for gang- og sykkelveger, som tidligere år har blitt brøytet sammen med øvrige veger. Det som skiller vintersesongen fra tidligere vintre er at man brukte vesentlig lenger tid på å holde vegene åpen, da man opplevde at det snødde igjen bak brøytebilen. Brøytebilene kjørte i flere tilfeller døgnkontinuerlig på samme utkall. I tillegg var snømengdene så store at man ikke fikk brøytet snøen til side grunnet for høye brøytekanter. ii) Utstyr Det har kommet synspunkter fra publikum om at det brøytes med for "lett" utstyr. Med "lett" utstyr menes for eksempel pickuper. Evalueringen viser at slikt utstyr er for lett ved slike snømengder vi har hatt i vinter. Her har samtlige entreprenører tatt selvkritikk og supplert med tyngre utstyr underveis. Entreprenørene varsler også endringer i forkant av neste vintersesong. iii) Gjennomkjøringstid Det har fremkommet påstander om at gjennomkjøringstiden er for lang. Kontraktene angir en gjennomkjøringstid på mellom 3 og 8 timer, avhengig av vegstatus. Med gjennomkjøringstid menes den tiden det brukes på å kjøre gjennom roden en gang for å åpne vegen. Deretter begynner en å brøyte skikkelig ut og tar møteplasser, busstopp og fortau. Dette arbeidet starter en i utgangspunktet på først etter 3-8 timer. Gjennomkjøringstid på opptil 8 timer, kombinert med kratig snøvær, medførte at entreprenørene i vintersesongen til tider hadde utfordring nok med å holde vegene åpne. Flere steder opplevde entreprenørene at det ikke var spor etter brøytearbeidet de hadde gjort i de første vegene som ble gjennomkjørt da roden var ferdigkjørt. Entreprenørene starten da umiddelbart med ny gjennomkjøring av roden. Gjennomgjøringstid avhenger av hvor mange kilometer som skal brøytes og antall roder. Skal gjennomkjøringstiden senkes må antall roder økes. Dobling av antall roder krever eksempelvis minimum 10 millioner kroner bare i beredskapsutgifter. I forbindelse med gjennomføring av vintervegholdet fikk noen av entreprenørene også skade på nødvendig utstyr. Dette var spesielt ved første snøfall. Utstyret ble da fraktet så raskt som mulig til verksted for umiddelbar reparasjon hvor dette lot seg gjøre. Reservekapasitet ble satt inn midlertidig i reparasjonstiden hvor dette lot seg gjøre. Hvor alle reserver var i bruk måtte man vente til nødvendig utbedring hadde funnet sted før man kunne gjenoppta arbeidet, noe som førte til mange timers forsinkelse ved første snøfall spesielt i sone sør og vest. Grunnet den store etterspørselen etter vintervegholdstjenester denne vinteren var det dessuten merkbart mer utfordrende for Samferdselsetatens entreprenører å fremskaffe midlertidig reserveutstyr fra andre leverandører i havariperioden enn hva som har vært tilfelle tidligere vintre. 5

6 iv) Brøyting Samferdselsetaten har mottatt mange meldinger om at det brøytes midt i veien, at bilene kjører med brøyteskjæret 10 cm over bakken, at brøytebilen ikke har vært i alle gater m.m. Det brøytes bare midt i vegen: Det er påvist noen konkrete tilfeller der brøytebilen kjører inn og ut av en veg i det samme sporet. Dette har Samferdselsetaten tatt opp med entreprenørene det gjelder. I noen tilfeller er vegen så smal i utgangspunktet at det ikke er mer enn et kjørefelt igjen etter brøyting. Brøytebilen kjører med brøyteskjæret 10 cm over bakken: Entreprenørene har satt opp brøyterodene blant annet med tanke på hvilket utstyr som er mest hensiktsmessig å bruke i de ulike vegene. Når brøytebilen kjører utenfor vegene i sin rode kjører den med brøyteskjæret oppe. Formålet med dette er å mestre gjennomkjøringstiden, men også å minke risikoen for å påføre skader på veg, eiendommer og gjenstander som ikke er tilknyttet roden. Samferdselsetaten vil i samarbeid med berørte entreprenører se nærmere på den enkelte entreprenørs logistikk med det formål å se om brøyteutstyret utnyttes effektivt nok. Brøytebilen har ikke vært i alle gater: Denne påstanden må sees i sammenheng med det som går frem over under punktet Gjennomkjøringstid. Det sterke snøfallet denne vinteren medførte at det til tider ikke var mulig å se spor etter brøytebilen bare timer etter at den hadde brøytet gjennom en veg. Dersom en veg brøytes om natten ved stort snøfall kan det fremstå for publikum som om vegen er ubrøytet. Samferdselsetatens entreprenører har ved svært mange tilfeller inneværende vinter meldt tilbake at en eller flere parkerte biler ikke muliggjør gjennomføring av brøyting grunnet manglende tilkomst. Denne problematikken gjør seg spesielt gjeldende for de smaleste av de kommunale vegene, og har høgaktualisert seg denne vinteren da de uvanlig store snømengdene har ført til store brøytekanter som har innskrenket vegbanen utover det man har vært vant til tidligere år. I de fleste av tilfellene har Samferdselsetatens entreprenører kommet til at rekvirering av borttauing tar uforholdsmessig lang tid, og har derfor valgt å fortsette arbeidet etter at tilfellet er innmeldt med det resultat at vegen ikke blir brøytet som forutsatt. (Se for øvrig eget punkt senere i notatet om parkerte biler). v) Saltbruk Vintersesongen ble det brukt ca tonn salt. Til sammenligning ble det benyttet ca tonn salt i vintersesongen , og ca tonn salt vintersesongen Formålet med bruken av salt i vintervegholdet er primært å hindre glatte veger. Drifts- og vedlikeholdskontraktene gir en størstandard. I strøstandarden differensieres det mellom klasse 1 til 3 klasse tre veger, i tillegg til gang- og sykkelveger. Klasse 1-vegene omfatter blant annet busstrasèer og er de vegene som prioriteres høyest i vintervegholdet. Disse vegene blir strødd med salt når det er fare for isdannelser eller gjennomføres snarest mulig der is allerede har lagt seg. Til illustrasjon kan det opplyses at Samferdselsetaten bestilte strøing i forkant av det første sterke snøfallet helgen før jul, med det formål å hindre at det ble dannet et islag som skulle bli liggende i vegbanen over tid. De øvrige vegene underlagt Samferdselsetatens ansvar strøs fortrinnsvis med saltblandet singel, det vil si singel som er blandet opp med salt i tre uker før den benyttes for å gi best 6

7 mulig effekt av en begrenset saltbruk. Samferdselsetatens vakthavende tar, på bakgrunn av temperaturforhold og værprognoser, endelig avgjørelse om hvilket strømateriale som velges og gir melding om dette ved utkall. Hvor det har vært ansett hensiktsmessig ut fra temperaturforhold og værprognoser har Samferdselsetaten også bestilt en kombinasjon av brøyting og salting, for at saltet etter brøyting er foretatt skal løse opp/smelte snøen og slik føre til at vegbanen raskere blir fri for snø. vi) Evalueringsmøter med entreprenørene Det har vært gjennomført evalueringsmøter med samtlige entreprenører i etterkant av vintersesongen. Dette har vært gode og konstruktive møter, der begge parter har kommet med gode forslag til hvordan ting kan forbedres før neste sesong. Flere av entreprenørene har allerede underveis i vintersesongen 2009/2010 iverksatt forbedringstiltak. vii) Samarbeid mellom entreprenør og kommunens vaktsentral Entreprenørene er stort sett fornøyde med den kommunikasjonen som foregår mellom utfører og vaktsentral. Samtlige entreprenører er fornøyde med måten de blir utkalt på. viii) Samarbeid mellom entreprenør og Samferdselsetaten - utførelse Entreprenørene er fornøyde med kommunikasjonen og samarbeidet med Samferdselsetaten når det gjelder utkallingsfasen, selve utførelsen, etterfølgende kontroll, byggemøter og generell oppfølging. ix) Samarbeid mellom entreprenør og Samferdselsetaten - klagebehandling Entreprenørene ønsker at Samferdselsetaten må se på rutinene når det gjelder videreformidlingen av klager fra publikum: Man bør avvente oversendelsen av brøyteklagene inntil entreprenørene har fått avsluttet sitt arbeid. Da alle klager på langt nær er berettiget bør en større andel av klagene sjekkes før de eventuelt oversendes entreprenørene. Klagene bør gå gjennom èn person slik at entreprenørene ikke mottar samme klage flere ganger. Entreprenørene mottar klage på fortau hvor de har meldt inn at det ikke er mer plass til snø på fortauet, og heller ingen alternative steder å gjøre av snøen. På bakgrunn av disse tilbakemeldingene vil Samferdselsetaten gjennomgå rutinene hva gjelder klagebehandling og videreformidlingen av disse til våre entreprenører, med det formål å forbedre oss på dette punktet i forkant av kommende vintersesong. Bortkjøring av snø: Bortkjøring av snø har vært gjennomført for første gang på det kommunal vegnettet i Bergen siden Dette har vært utfordrende både administrativt og utførelsesmessig. Bortkjøring ble gjennomført i to perioder vinteren , hvor første bestilling og iverksettelse skjedde den Totalt ble ca m³ snø kjørt bort fra det kommunal vegnettet. Følgende tiltak ble iverksatt i forbindelse med snøryddingen: Før start av snørydding ble det avholdt møte med alle entreprenørene og Bergen Parkering KF. Samferdselsetaten og entreprenørene utarbeidet sammen lister over veger hvor det var behov for bortkjøring av snø grunnet fremkommelighetsproblemer. I første perioden 7

8 ble det kjørt bort snø fra 480 veger, mens det ble kjørt bort snø fra over 500 veger i den andre perioden. Samferdselsetaten innledet samarbeid med Bergen Brannvesen vedrørende hvilke veger som burde prioriteres med hensyn til fremkommelighet. 5 skoler ble kontaktet for alternativ parkering ved rydding av utvalgte gater. Klostergarasjen ble vedtatt åpnet for alternativ parkering. Havnevesenet ble orientert om iverksettelse av bortkjøring og tipping av snø på sjø. Fylkesmannens miljøvernavdeling ble varslet med hensyn til bortkjøring/tipping av snø. Følgende tipplasser ble benyttet: o Bontelabo o Eidsvåg o Garnes o Hilleren o Laksevåg (ved det gamle kommunehuset i en svært kort periode) o Laksevågneset o Ruskenes kai (Strømme bro) o Salhus (begrenset bruk) o Ytre Arna kai Det ble iverksatt gruppeoppkall/varsling fra kommunens Vaktsentral via telefon/mobiltelefon til beboere langs veger hvor snørydding var besluttet iverksatt Det ble sendt ut pressemelding hvor det ble oppfordret til flytting av biler, samtidig som alternative parkeringsplasser ble angitt. Denne informasjon ble også lagt på kommunens internettsider. Etter at berørte beboere var varslet av kommunens vaktsentral fikk Samferdselsetaten tilbakemelding om at det gikk for lang tid fra varsel ble gitt til snørydding faktisk fant sted. I samarbeid med Vaktsentralen gjennomgikk Samferdselsetaten derfor varslingsrutinene med tanke på å få varslet mindre områder om gangen og få frem en mer presis tekst med hensyn til forventet fremdrift. Samferdselsetaten opplevde en betraktelig minskning i antallet henvendelser etter at disse justeringene ble foretatt. Fra ulikt hold har det blitt stilt spørsmål ved muligheten til å rydde gater ved hjelp av datoparkering. Med datoparkering menes at man styrer all parkering til bestemte sider av gaten på angitt datoer, slik at det kan finne sted snørydding på den siden av gaten hvor det ikke står biler. Samferdselsetaten har vurdert forslaget, men har foreløpig funnet det lite egnet da trange gater mange steder ikke muliggjør en slik fremgangsmåte spesielt gjelder dette sentrumsgatene. Da Samferdselsetaten bestilte rydding og bortkjøring av snø i stor skala vinteren ble det leid inn og tatt i bruk en stor snøfreser. Andre kommuner, blant annet Molde kommune, har benyttet seg av snøfres hvor man har stått overfor store snømengder med stort hell. Snøfresen ble benyttet i sone nord. Hvor man fant det forsvarlig ut fra hensynet til tilliggende naboer ble snø frest så skånsomt som mulig inn på privat grunn, og ellers ble snøen frest opp i og kjørt bort i lastebiler. Samferdselsetaten har ikke mottatt klager fra hjemmelshavere som har fått snø lagt inn på sin eiendom ved fres. Effektivitetsmessig var snøfresen svært effektiv i rydde- og bortkjøringsarbeid. Større bruk av snøfresere vil bli vurdert benyttet hvor slikt utstyr er egnet. Det vil kunne bli noen konflikter når snø fra offentlig areal freses inn på privat areal, men entreprenøren vil bli pålagt å utvise stor aktsomhet. 8

9 Parkerte biler En stor del av det kommunale vegnettet i Bergen har svært høy parkeringsbelastning og mange steder er kapasitetsgrensen overskredet som følge av den betydelige økte bilparken i Bergen de senere år. Vinteren har synliggjort store fremkommelighetsproblemer både for biler og fotgjengere. Ikke minst eldre og forflytningshemmede får det vanskelig når vegene ikke blir ryddet skikkelig. Det mest alvorlige er likevel at parkerte biler mange steder utgjør en sikkerhetsrisiko, da de hindrer fremkommeligheten for utrykningskjøretøyer. Mye av årsaken til at man har måtte gjennomføre bortkjøring av snø i Bergen vinteren har sammenheng med at det store antall parkerte biler på kommunale veger fører til en vesentlig innskrenkning av kjørebanen og opptar verdifullt areal som kunne vært benyttet til snølagring. Parkerte biler vanskeliggjør, forsinker og fordyrer snørydding i svært stor grad. For eksempel fører parkerte biler til at det er umulig å brøyte skikkelig ut ved første gjennombrøyting, og enkelte steder hindrer eller sperrer parkerte biler ryddemannskapene så mye at de ikke kommer frem i det hele tatt eller skader biler og utstyr. Spesielt vanskeliggjør og fordyrer parkerte biler rydding av fortau. De fleste av de kommunale fortauene er så smale at man må benytte små hjullastere for å komme til, og noen steder fører parkerte biler til at ikke en gang slike maskiner kommer til. Parkerte biler skaper problemer mange steder i sentrum, men de områdene med størst andel veger hvor bredden anses problematisk med tanke på fremkommelighet er: Ytre Arna Fjellsiden fra Sandviken til Svartediket Området mellom Svartediket og Haukeland Sykehus Området mellom Haukeland Sykehus og Danmarksplass Området rundt Brann Stadion Området vest for Inndalsveien Løvstakksiden Laksevågsiden Deler av sentrum med gammel bebyggelse Vognstølen / Landås Samferdselsetaten har bedt entreprenørene komme med lister over gater hvor de mener det bør foretas parkeringsrestriksjoner som følge av at de opplever fremkommeligheten i gatene som problematisk. Når dette er sagt har Samferdselsetaten ikke funnet det riktig å gå inn med detaljregulering av stort omfang i lavtrafikkerte gater, da vi legger til grunn at dette i realiteten bare vil føre til at man forflytter et problem. Samferdselsetaten ser at det er et forbedringspotensial i forhold til hvordan etaten og våre entreprenører har løst situasjonen utfordringene knyttet til vinterveghold i trange gater med parkerte biler. Når dette er sagt er Samferdselsetaten av den oppfatning av våre entreprenører har hatt en bratt læringskurve med tanke på utfordringene knyttet til snøryddingen, og viser i denne sammenhengen til at entreprenørene gjennomførte snøryddingen ved snøfallet i slutten av februar bedre enn ved det første snøfallet i desember. Selv om etaten og entreprenørene bruker tilstrekkelig og riktig utstyr og nytrente mannskap, vil parkeringen i boliggatene gjøre det bortimot umulig å oppfylle forventningene som stilles av byens borgere og politikere. Samferdselsetaten ønsker primært at det ikke lenger skal forekomme parkering på kommunale veier. Alternativt må en kunne begrense parkeringen vesentlig, spesielt i trange problemområder. Dette forutsetter i så tilfelle flere og til dels sterke virkemiddel, så som 9

10 parkeringsforbud, bøtelegging og borttauing av feilparkerte biler i stor skala, utbygging av parkeringshus, økt bruk av bildeleringer og bedre kollektivtilbud. Samferdselsetaten er derfor av den oppfatning at det bør utarbeides en plan som belyser problematikken nærmere og fremsetter forslag til løsninger som kan gjennomføres på kortere og lengre sikt. Mange fortau lar seg ikke brøyte på grunn av trær, skilt, brannhydranter og bosspann. Vinteren har vist at fortau må ha minste bredde på 2,5 meter og tilstrekkelig sideareal for anbringelse av snø. Trær, skilt og hydranter må utføres slik at fortausbredde muliggjør fremkommelighet med brøyteutstyr. Dette forholdet vil bli påpekt overfor alle planinstanser. Samarbeid med Bergen Parkering og brannvesenet Samferdselsetaten har hatt et godt samarbeid og en tett dialog med brannvesenet vedrørende brøyting og rydding av snø i spesielt trange og brannfarlige gater. Brannvesenet har meldt inn gater der de ønsker at rydding blir foretatt. Disse gatene har vært Samferdselsetatens førsteprioritet ved gjennomføringen av vintervegholdet. Samarbeidet med Parkeringsselskapet er noe Samferdselsetaten ønsker å se nærmere på. Samferdselsetaten ønsker en tettere dialog for å få flyttet biler som er til hinder for brøytebilen, og dermed også for brannbiler og andre utrykningskjøretøyer. Lovverket setter svært strenge krav til borttauing av biler. Samfunnskostnadene ved feilparkerte biler er imidlertid så store at dette må vurderes nærmere. Fylkesmannens miljøvernavdeling I etterkant av vintersesongen er det avholdt møte med fylkesmannens miljøvernavdeling. Det var enighet mellom partene at man i løpet av sommeren skal se nærmere på hvor man kan gjøre av snø som må kjøres bort fra det kommunale vegnettet, under dette hvilke kaier som skal benyttes hvor snøen blir tømt i sjø. Formålet med dette arbeidet er å komme ned på løsninger som er effektive for vegholder og samtidig minst mulig til ulempe for naboer og berørte parter ellers. Under dette vil også hensynet til å ivareta det omkringliggende miljøet være i fokus. Økonomi Budsjettet for vinterdrift utgjør 36 millioner kroner per år, hvor 24 millioner kroner er avsatt til perioden og 12 millioner kroner er avsatt til vinterdrift i perioden Merforbruket for vinterdriften våren 2010 endte på ca. 43 millioner kroner, som varslet i forrige statusrapport. Samferdselsetaten vil forsøke å stramme inn på kostnader til sommerdrift for å kompensere noe av merforbruket i vinter. Muligheten til å gjennomføre betydelige innstramminger på sommerdriften er imidlertid begrensede: Bergen kommune er i forpliktende kontraktsforhold, hvor mulighetene for reduksjoner av avtalefestede driftsvolumer er begrensende. Flere utgiftsposter kan imidlertid påvirkes innenfor avtalene, og innsparinger vil bli gjennomført der det er mulig. Det reelle behovet for kostnader til sommerdrift er i realiteten høyere i 2010 enn tidligere år grunnet den spesielle vintersituasjonen. Snørydding har påført både veier, murer og andre installasjoner betydelige skader, og kulden har gitt tendenser til telehiv 10

11 i mange gater. Budsjettsituasjonen gjør at en del av disse skadene ikke vil bli utbedret, men mye må likevel utføres for at veiene skal være i forskriftsmessig stand, slik at man blant annet unngår erstatningskrav. Noe av det innsparingspotensial som finnes innenfor kontraktene påvirker de mest synlige kontraktsområdene, og da slik at publikum vil oppleve konsekvensene av innsparingene som negative. Dette gjelder blant annet poster som kosting av veger og fortau (inkludert gang- og sykkelveger), bossrydding, vegetasjonsrensk/grøfterensk med videre. Bruken av årets ekstraordinære vedlikeholdsmidler (investering) på 35 millioner kroner vil bli vurdert på nytt, slik at det er de vegene som har det største behovet for tiltak etter vinterens påvirkning som faktisk blir rehabiliterte. Det må imidlertid understrekes at en rekke av vinterens skader ikke kan dekkes av investeringsmidler, men må dekkes over driftsbudsjettet. Samferdselsetaten anslår et samlet innsparingspotensial på sommerdrift til i størrelsesorden fem millioner kroner, basert på forutsetninger om at vegene skal holdes i forskriftsmessig stand, og at noen renholdstiltak må gjennomføres av hensyn til publikum. Videre anslår Samferdselsetaten at årets inntekter fra piggdekkgebyrordningen blir 3 millioner kroner høyere enn budsjettet. Samlet sett bringes dermed merforbruksprognosen for Samferdselsetaten ned fra 43 til 35 millioner kroner. Forskrift om politivedtekt for Bergen Samferdselsetaten håndhever bestemmelsene som blant annet gjelder snøryddings- og strøplikten fastsatt i Forskrift om politivedtekt for Bergen. Byens innbyggere gir positive tilbakemeldinger med hensyn til utøvelsen av en slik kontroll. Generelt kan henføres at mange huseiere er blitt betydelig flinkere til å ivareta sine plikter etter politivedtekten. Relevante forutsetninger/bestemmelser i Politivedtekten: 2 Fester, bruker, leier eller bestyrer av hus eller grunn: Plikter som er lagt på eier av hus eller grunn, hviler også på den som fester, bruker, leier eller bestyrer hus eller grunn 12 Avvisere Når snø eller is truer med å falle fra hustak mot offentlig sted, skal eieren straks sette opp avvisere som gjør det tydelig at ferdselen er forbundet med fare eller ulempe og snarest sørge for at taket blir ryddet. 15 Fortau og gate mv. I tidligere Bergen kommune og Laksevåg sogn av Laksevåg kommune plikter eier av grunn eller bygning til offentlig sted å sørge for renhold av fortau og gate eller veg til dennes midtlinje eller av plass til 6 m fra eiendommen hvis ikke renholdet er overtatt av kommunen 16 Snøfall og takras m.v Eier av hus eller grunn som har slik renholdsplikt som omhandlet i 15 plikter etter snøfall og takras å rydde fortauet utenfor eiendommen for snø og is. Snø etter takras kan kreves fjernet, selv om det ikke foreligger lokal sedvane. Snø og is fra fortau må ikke kastes ut i kjørebane. Hvor snøen eller isen ikke kan legges inntil vegg eller hagegjerde, kan det legges i gatekanten selv om rennesteinen blokkeres. Når det inntrer mildvær må det sørges for at vannet får fritt avløp til slukene, så vel fra gaten som fra fortauet. Snø og is fra gårdsplass, tomt eller hage må ikke kastes på offentlig sted. 11

12 I gangpassasjer, trange, bratte eller krokete kjørepassasjer i tettbygd strøk hvor det er vanskelig å komme til med brøyteredskap, bør eieren av tilstøtende grunn gjøre passasjen ryddig for snø utenfor sin eiendom i den utstrekning dette er hensiktsmessig og kan utføres uten vesentlige ulemper eller omkostninger 17 Strøplikt Eier av hus eller grunn som har slik renholdsplikt som fremgår av 15, plikter å strø fortauet utenfor eiendommen når det er glatt. I tettbygd strøk bør eier av grunn som støter til gangpassasje, vei, gate eller plass hvor det ikke er egen gangbane (fortau), så vidt mulig strø sand på passende måte for gangtrafikk når det er glatt. Samferdselsetaten foretar besiktigelse av fortau og utsteder gebyr på kr 500 hvor forholdene ikke er tilfredsstillende. Henvendelser fra publikum og media: Det har kommet inn over 600 skriftlige henvendelser/klager registrert i saksbehandlingssystemet, i tillegg til en mengde e-poster og telefonhenvendelser. Mange av disse henvendelsene gjelder riks- og fylkesveger, samt fortau som omfattes av politivedtektens bestemmelser. Svært mange bilder og eksempler som benyttes av media gjelder heller ikke det kommunale vegnettet. Nattlandsveien og Birkelundsbakken er eksempler på dette. Samferdselsetaten må av sikkerhets- og ansvarsmessige grunner forholde seg til godkjente veglister og formål. Konklusjon Vinteren har vært uvanlig hektisk og krevende for den kommunale vegmyndigheten. På bakgrunn av de tilbakemeldinger som er mottatt og erfaringer Samferdselsetaten har gjort seg etter vinteren ser vi behov for en forbedret vinterberedskap ved snørike og langvarige vintre, slik vi har hatt i Imidlertid koster økt beredskap penger. Størrelsen avhenger av hvilket sikkerhetsnivå man velger. Isolert sett kunne Samferdselsetaten ønske seg 10 millioner kroner ekstra for å øke antall roder, samt få større fokus på fortau. Vinteren har likevel vært svart uvanlig og en bergensk normalvinter medfører normalt bare vansker med vintervegholdet få dager i året. Faglig sett er det akseptabelt. Samferdselsetaten vil imidlertid, sammen med andre involverte parter, frem mot kommende vintersesong blant annet å se nærmere på og forbedre våre systemer og rutiner hva gjelder: - avvikshåndtering - klagebehandling; oppfølging og videreformidling av disse - samarbeidet med parkeringsselskapet - bortkjøring av snø (i samarbeid med fylkesmannens miljøvernavdeling) - effektiv bruk av brøyteutstyr - rutiner knyttet til saltbruk Anbefalt forslag til vedtak Samferdselsetatenes redegjørelse tas til orientering. 12