Vinterdrift / TS Lillehammer Oppfølging av nedbørsperioder sesongen 2005/2006 SINTEF Teknologi og samfunn
|
|
- Sturla Martinsen
- 5 år siden
- Visninger:
Transkript
1 N-07/06 NOTAT Vinterdrift / TS Lillehammer Oppfølging av nedbørsperioder sesongen 2005/2006 Torgeir Vaa, Terje Lindland og Terje Giæver SINTEF Teknologi og samfunn Transportsikkerhet og -informatikk Oktober 2006
2
3 NOTAT GJELDER Vinterdrift / TS Lillehammer SINTEF Teknologi og samfunn Transportsikkerhet og -informatikk Postadresse: 7465 Trondheim Besøksadresse: Klæbuveien 153 Telefon: Telefaks: Oppfølging av nedbørsperioder sesongen 2005/2006 GÅR TIL BEHANDLING UTTALELSE ORIENTERING ETTER AVTALE Foretaksregisteret: NO MVA ARKIVKODE GRADERING N-07/06 Åpen ELEKTRONISK ARKIVKODE N-07-06_tiltaksoppfolging_05_06.doc PROSJEKTNR. DATO SAKSBEARBEIDER/FORFATTER ANTALL SIDER Torgeir Vaa, Terje Lindland og Terje Giæver 78 + vedlegg SAMMENDRAG... III 1 INNLEDNING BAKGRUNN OPPSUMMERING OG RAPPORTERING AV SESONGEN 2005/ METODIKK OPPFØLGING 19. JANUAR INNLEDNING OBSERVASJONER OPPSUMMERING 19. JANUAR OBSERVASJONER FEBRUAR INNLEDNING OBSERVASJONER 15. FEBRUAR OBSERVASJONER 16. FEBRUAR EKSEMPLER PÅ NEDBØRSPERIODER GENERELT NOVEMBER DESEMBER DESEMBER DESEMBER DESEMBER JANUAR FEBRUAR FEBRUAR FEBRUAR MARS OPPSUMMERING...73 VEDLEGG: VINTERSTRATEGI...75 Dette notatet inneholder prosjektinformasjon og foreløpige resultater som underlag for endelig prosjektrapport. SINTEF hefter ikke for innholdet, og tar forbehold mot gjengivelse.
4 ii
5 iii Sammendrag Dette notatet omhandler erfaringer fra detaljert oppfølging av to nedbørsperioder 19. januar og februar. Videre er det tatt med eksempler fra noen andre nedbørsperioder. Kort om bakgrunn og opplegg Prosjektet Vinterdrift inngår i 0-visjonsprosjektet Trafikksikkerhet Lillehammer. Det er utarbeidet en forprosjektrapport datert september 2004 som grunnlag for arbeidet med hovedprosjektet. Rapporteringen av sesongen 2005/2006 er delt inn i følgende tema: Erfaringer fra byggherre Erfaringer fra entreprenør Oppfølging nedbørsperioder Erfaringer med Fastsand Evaluering av system for beslutningsstøtte Tiltaks- og tilstandsregistreringer Testing av brøyteutstyr på Raufoss Det ble utført spesialoppfølging av to snøfall vintersesongen 2005/2006. Dette var 19. januar og februar. Meteogram ble benyttet som hjelpemiddel for å bestemme hvilke snøfall som skulle følges opp. Det var etablert varslingsrutiner for utkalling av nødvendig mannskap og utstyr. Oppfølging 19. januar 2006 Det ble det varslet mm nedbør i løpet av 19. januar. All nedbør var varslet som snø, og temperaturen skulle stort sett ligge på ca -9º C. Temperaturen 19. januar varierte fra -4 ºC og til -8 ºC. Temperaturen var -4 ºC ved midnatt og sank så til -8 ºC ca kl Resten av døgnet holdt temperaturen seg jevnt på ca -8 ºC som omtrent var som varslet i meteogrammet. I løpet av dette døgnet kom det mellom 8 og 9 mm nedbør. Dette var ca 6 mm mindre enn varslet i meteogrammet. Den største intensiteten på snøfallet var i perioden kl med en intensitet på ca 1,0 mm/time. I løpet av natta mellom 18. og 19. januar hadde det kommet 2-3 cm snø på Øyer. Det ble brøytet og saltet på strekningen før morgenrushet startet 19. januar. Nord for Granerudmoen ble det brøytet og saltet igjen ca kl (nordover). Dette ble gjentatt ca kl (nordover) og ca kl Sør for Granerudmoen ble det brøytet og saltet på veg sørover ca kl og på veg nordover igjen ca kl Det var det mer snø sørover mot Vingrom. Videre ble det brøytet og strødd sørover ca kl og nordover ca kl Brøyting og strøing ble igjen startet sørover ca kl og kl Det ble utført friksjonsmålinger med Roar måleren i tidsrommet mellom kl og kl på strekningen mellom Tingberg og Lillehammer. Friksjonen varierte lite og gjennomsnittlig friksjon i sørgående felt var 0,29 og i nordgående felt 0,33. I tidsrommet mellom kl og kl ble det utført friksjonsmålinger både før og etter tiltak på strekningen mellom Tingberg og tunnelen ved Lillehammer. Friksjonen på hp 8 før tiltak (brøyting og salting) varierte mellom 0,21 og 0,24. Etter tiltak på hp 8 og hp 9 varierte også friksjonen mellom 0,21 og 0,24. Brøytingen og saltingen hadde ingen virkning på friksjonen. To
6 iv av målingene etter tiltak ble gjort ca 5 min etter tiltak. Etter disse to tiltakene var friksjonen 0,24 og 0,22. De to andre friksjonsmålingene ble gjort ca 1 time senere. Friksjonen på disse to strekningene hadde da sunket til 0,21. Målingene viser at friksjonen har sunket i løpet av den første timen etter brøyting og salting. Mye tyder på at friksjonen så øker litt fram til neste tiltak. Forskjellene er imidlertid små. Friksjonsmålingene viser at saltet ikke har løst opp ishinnen på vegbanen i løpet av den første timen etter salting. Endringene av friksjonen er liten, og mye tyder på at tiltakene med brøyting og strøing i liten grad påvirker friksjonen når det snør med en intensitet på ca 10 cm snø i løpet av timer og ved så lave temperaturer. Saltet hindret imidlertid at snøen festet seg til vegbanen. Det er derfor behov for å undersøke videre hvilke type tiltak som er best å sette inn under slike forhold med synkende temperatur til ca -8 ºC, og når det samtidig kommer forholdsvis mye snø. Oppfølging februar 2006 Det var varslet at det skulle komme 7,2 mm nedbør i løpet av 15. februar og 8,6 mm 16. februar. All nedbør var varlet som snø, og temperaturen skulle stort sett ligge på mellom -7 og -9 ºC. På klimastasjonen ved Fåberg, som ligger ca 9 km sør for Granrudmoen på om lag samme høydenivå, kom det henholdsvis 1,8 og 8,0 mm nedbør de to dagene, og dette er noe mindre enn det som ble varslet. Faktisk temperatur var noe høyere enn varslet; 15. februar var temperaturen -4 til -2 ºC, og spesielt 16. februar da temperaturen var over 0 ºC på det høyeste. I løpet av de to dagene som føreutviklingen ble observert, ble det gjort en rekke strø- og brøytetiltak. På hp 8 ble det 15. februar utført 2 brøyte- og strøtiltak mellom kl og kl 15.00, og på hp 10 ble det utført 2 brøyte- og strøtiltak mellom kl og kl På hp 8 ble det 16. februar utført 4 brøyte- og strøtiltak mellom kl og kl 13.30, og på hp 10 ble det utført 3 brøyte- og strøtiltak mellom kl og kl På strekningen Storhove-Ensby ble det først saltet ca kl februar. Her ble tiltak gjentatt kl På tross av de gjennomførte tiltakene holdt det seg glatt hele dagen (friksjon 0,24). Disse resultatene tyder på at tiltak ble iverksatt for sent på denne strekningen. På strekningen Tingberg-Oddvang ble det første salttiltaket gjennomført kl 09.30, dvs 2-3 timer tidligere enn på strekningen Storhove-Ensby. Titak ble gjentatt kl 12.00, og her oppnådde man bar veg med gode friksjonsforhold etter hvert (friksjon i området 0,6-0,85 i tidsrommet ca kl kl 19.00). Det ble ikke gjennomført ytterligere tiltak senere denne dagen, og om kvelden så en resultatet av dette ved at friksjonskoeffisienten ble betydelig redusert til 0,24 ca kl Resultatene fra 16. februar kan oppsummeres med strekningen Storhove Ensby. Friksjonsutviklingen for strekningen Tingberg-Oddvang var nokså lik. I løpet av natten ble det gjort tiltak på begge delstrekningene. Tiltak ble gjentatt fra kl 12 om formiddagen. Tiltaket om natten bedrer ikke friksjonsforholdene, og hele natten og påfølgende morgen ligger friksjonskoeffisienten like i overkant av 0,20. Det er først etter tiltakene kl 12 at vi får bar veg og gode friksjonsforhold, og en viktig årsak til dette er sannsynligvis temperaturforholdene. Vegbanetemperaturen er 2-3 minusgrader om natten, og stiger utover dagen. Ved 12-tiden er vegbanetemperaturen rundt 0 grader. Lufttemperaturen er stort sett like over 0 grader om natten, stiger noe utover dagen og er rundt 2-3 plussgrader midt på dagen.
7 v Eksempler fra andre nedbørsperioder I tabellen nedenfor er oppsummert hovedtrekkene fra de gjengitte eksemplene fra andre nedbørsperioder. Det er også tatt med noen nøkkeltall fra de to periodene med spesialoppfølging. Periode Vegbane temp. Nedbør, som snø Tiltak Resultat C 16 cm Saltet preventivt og under snøvær, trolig litt for sen salting etter slutt snøvær Bra C 0,5 cm Saltet preventivt, ett Bra tiltak under snøvær og like etter slutt snøvær C 3 cm Saltet preventivt, under snøvær og etter slutt snøvær C C 0,3 cm Strøing med tørr sand Bra 1,2 cm Sanding i kombinasjon mellom tørr sand og Fastsand C 14 cm Saltet preventivt. Sanding 17.1, ellers salting under snøværet C 15 cm Saltet preventivt, men ikke under snøværet cm Saltet preventivt, under 0 C snøværet og etter slutt snøvær C 12 cm Ikke saltet preventivt, men flere salttiltak under snøværet cm Ingen registrerte tiltak Bra 0 C Bra, med unntak av 4-felts strekningen Bra, med unntak av 4-felts strekningen Gode kjøreforhold i første delen av nedbørsperioden, men problemer 19.1 med å holde gode kjøreforhold Bra, med unntak av 4-felts strekningen Glatt vegbane, trolig for lite salt Ishinne både 15. og 17. februar. Bra etter slutt snøvær Hovedinntrykket er at det under snøfall er vanskelig å holde friksjonsstandarden på 4-felts strekningen ved Hunder på kjørefeltene med minst trafikk, dvs. inn mot midtdeleren. Det ser også ut til at det er vanskelig å holde gode kjøreforhold ved fallende nedbør under større snøfall på tross av relativt omfattende salting. I de gjengitte eksemplene er det med ett unntak foretatt preventiv salting. Ved starten av perioden februar ble det ikke saltet preventivt, og det dannet seg en ishinne som det var vanskelig å få bort. Rent generelt ser strøtiltakene ut til å være gjennomført forskriftsmessig, også i de tilfellene vegen er driftet etter strategi vinterveg. Det vil imidlertid være interessant å følge opp nye nedbørstilfeller for å se nærmere på omfanget av saltingen under selve snøværet. Dette går både på dosering og hyppigheten av salttiltak.
8 vi
9 1 1 Innledning 1.1 Bakgrunn Prosjektet Vinterdrift inngår i 0-visjonsprosjektet Trafikksikkerhet Lillehammer. Det er utarbeidet en forprosjektrapport datert september 2004 som grunnlag for arbeidet med hovedprosjektet som skal rapporteres i I tillegg til forprosjektrapporten ble det utarbeidet følgende notater fra sesongen 2003/2004: Vinterdrift / TS Lillehammer. Plan for tiltaks- og tilstandsregistrering ettervinteren Revidert Vinterdrift / TS Lillehammer. Resultater fra tiltaks- og tilstandsregistrering ettervinteren Revidert For sesongen 2004/2005 ble det utarbeidet følgende dokumenter: Vinterdrift / TS Lillehammer. Gjennomføringsplan for hovedprosjektet. Datert Vinterdrift / TS Lillehammer. Plan for tiltaks- og tilstandsregistrering sesongen 2004/2005. Revidert Vinterdrift / TS Lillehammer. Plan for testing av brøyteutstyr og strømetoder sesongen 2004/2005. Revidert For sesongen 2005/2006 ble det utarbeidet følgende dokumenter: Vinterdrift / TS Lillehammer. Plan for testing av brøyteutstyr og strømetoder sesongen 2005/2006. Revidert Vinterdrift / TS Lillehammer. Testing av ploger på Raufoss uke 5. Datert Oppsummering og rapportering av sesongen 2005/2006 Rapporteringen av sesongen 2005/2006 er delt inn i følgende tema: Erfaringer fra byggherre Erfaringer fra entreprenør Oppfølging nedbørsperioder Erfaringer med Fastsand Evaluering av system for beslutningsstøtte Tiltaks- og tilstandsregistreringer Testing av brøyteutstyr på Raufoss Dette notatet oppsummerer erfaringer fra utvalgte snøfall.
10 2 2 Metodikk Det ble utført spesialoppfølging av to snøfall vintersesongen 2005/2006. Dette var 19. januar og februar. Meteogram ble benyttet som hjelpemiddel for å bestemme hvilke snøfall som skulle følges opp. Det var etablert varslingsrutiner for utkalling av nødvendig mannskap og utstyr. Under oppfølgingen kunne følgende hjelpemidler og rutiner benyttes: Nøyaktig registrering av utførte tiltak (med automatisk dataoppsamling) Dokumentasjon gjennom den daglige standardoppfølgingen Friksjonsmålinger med friksjonsmåler Fotografering med VidKon Måling av snødybde og klassifisering av føreforhold i utvalgte punkter m/ fotodokumentasjon Vurderinger fra entreprenøren (sjåfør) gjennom føring av et enkelt skjema (Evalueringsskjema - testing av plogutstyr) Digitalt kamera i registreringsbil Registrering av klimadata Registrering av vegtilstand (fra ny klimastasjon) Fartsmålinger Det ble lagt opp til at hele nedbørsperioden skulle følges opp; fra før nedbøren kommer til vegen har blitt bar eller overflatetilstanden har stabilisert seg. Følgende 2 observasjonspunkter (100 m strekning rundt de to punktene) ble det gjort spesielle observasjoner på under spesialoppfølgingen: E6 hp 8 km 2,47, klimastasjon på Fåberg (100-meters-strekningen km 2,42-2,52) E6 hp 10 km 1,10 (100-meters-strekningen km 1,05-1,15) Spordybden i asfalten rundt de 2 punktene var høsten 2005: E6 hp 8 km 2,47 (100-meters-strekningen km 2,42-2,52) (ved klimastasjonen på Fåberg) Nordgående felt (felt 1): 5 mm (varierer fra 4-5 mm) Sørgående felt (felt 2): 6 mm (varierer fra 5-6 mm) E6 hp 10 km 1,1 (100-meters-strekningen km 1,05-1,15) Nordgående felt (felt 1): 14 mm (varierer fra mm) Sørgående felt (felt 2): 13 mm (varierer fra mm)
11 3 3 Oppfølging 19. januar Innledning I dette kapitlet er det vist observasjoner som er gjort 19. januar. Den 18. januar ble det brøytet og saltet i tidsrommet kl og ved midnatt var vegbanen fuktig og bar. Lufttemperatur, vegbanetemperatur og nedbørsforhold for perioden januar er framstilt i Figur 3.1. Temperaturen 19. januar varierte fra -4 ºC og til -8 ºC. Temperaturen var -4 ºC ved midnatt og sank så til -8 ºC ca kl Resten av døgnet holdt temperaturen seg jevnt på ca -8 ºC. Vegbanetemperaturen var omtrent som lufttemperaturen fram til ca kl Deretter var vegbanetemperaturen ca 1 ºC varmere enn lufttemperaturen. I løpet av dette døgnet var det et snøfall som medførte at det i perioder ble glatt på deler av E6 mellom Lillehammer og Øyer. Det ble både gjennomført manuelle observasjoner av føretilstand, samt måling av friksjon med Roarmåler. Friksjonsmålingen med Roar-måleren ble imidlertid kun utført om morgenen og i tidsrommet ca kl (grunnet problemer med Roar-måleren). Figur 3.1 Oversikt over lufttemperatur, vegbanetemperatur og nedbør januar
12 4 3.2 Observasjoner Observasjonspunktene refererer seg til følgende steder: Nord, rett sør for Tingbergkrysset, E6 hp 9 km 8,4 Sør, ved klimastasjonen på Fåberg, E6 hp 8 km 2,47 I løpet av natta mellom 18. og 19. januar hadde det kommet 2-3 cm snø på Øyer. Brøytesjåførene rapporterte at det hadde kommet mer snø på Vingrom denne natta. Det ble brøytet og saltet på strekningen før morgenrushet startet 19. januar. Ved det nordlige observasjonspunktet ble det brøytet og saltet igjen ca kl (nordover). Dette ble gjentatt ca kl (nordover) og ca kl Ved det sørlige observasjonspunktet ble det brøytet og saltet på veg sørover ca kl og på veg nordover igjen ca kl Også nå var det mer snø sørover mot Vingrom. Videre ble det brøytet og strødd sørover ca kl og nordover ca kl Brøyting og strøing ble igjen startet sørover ca kl og kl I Tabell 3.1 er akkumulerte nedbørsmengder på Fåberg den 19. januar fordelt på 4 perioder. Det er antatt en faktor mellom nedbør målt som mm vann og snø på 10. Figur 3.1 viser at i tidsrommet mellom kl og var intensiteten på snøværet ca 0,5 cm snø pr time. I dette tidsrommet ble det gjort flere friksjonsmålinger; se
13 5 Tabell 3.2. Den største intensiteten på snøværet var i perioden kl med en intensitet på ca 1,0 cm/time. Tabell 3.1 Snømengder i løpet av dagen Tidsrom Nedbør (mm/vann) Snømengde (cm/snø) Kl ,4 0,4 Kl ,0 1,0 Kl ,5 2,5 Kl ,7 4,7 Sum 19. januar 8,6 8,6 I Figur Figur 3.5 er det vist noen bilder som viser føretilstanden på strekningen rundt kl 13. på dagen. Temperaturen fra ca kl om morgenen og ut dagen holdt seg jevnt på ca -8 ºC. Det ble strødd med salt samtidig som det ble brøytet selv om temperaturen var så lav. Ved å gjøre dette synes det som om en unngikk at snøen ble nedkjørt og festet seg til vegbanen, både i sporene og mellom sporene. Figur 3.2 Observasjonspunkt sør. 19. januar kl Bildet er tatt ca 3 timer etter brøyting og strøing i sørgående felt og ca 2 timer etter samme tiltak i nordgående felt (kjøreretning)
14 6 Figur 3.2 viser at på store deler av vegbanen ser en asfalten. Stripene med snø mellom sporene er forholdsvis tynne og kan ikke karakteriseres som nedkjørt snø/is. I sporene var det imidlertid forholdsvis glatt. Dette er ikke dokumentert med friksjonsmålinger på dette tidspunktet, men friksjonsmålinger senere på dagen viser at friksjonen er lav. Det er mye som tyder på at ved å strø med salt under snøvær ved temperaturer på ca -8 ºC så har saltet en preventiv virkning ved at snø (og is) ikke fester seg til vegbanen, mens friksjonen i vegbanen derimot blir forholdsvis lav. Figur felts veg. 19. januar kl Bildet er tatt ca 3 timer etter brøyting og strøing i sørgående felt og ca 2 timer etter samme tiltak i nordgående felt (kjøreretning) Bildet i Figur 3.3 illustrerer godt problemene med å oppnå bar veg i forbikjøringsfeltene (venstre felt) på 4-felts strekningen. Bildet er tatt ca 2 timer etter brøyting og strøing. I løpet av denne tiden har det kommet ca 1 cm snø. Det synes som om venstre felt blir benyttet for lite når en ser asfalten i høyre felt og vegbanen i venstre felt er dekket av snø. Dermed blir det heller ikke nok trafikk til å elte saltet inn i snøen. Dermed får en ikke full virkning av saltet i venstre felt. En kommer derfor inn i en ond sirkel.
15 7 Figur 3.4 På 2-felts veg med midtdeler nord for 4-felts veg. 19. januar kl Bildet er tatt ca 3 timer etter brøyting og strøing i sørgående felt og ca 2 timer etter samme tiltak i nordgående felt (kjøreretning) Figur 3.4 viser at på store deler av kjørefeltet på to-feltsvegen med midtdeler ser en asfalten. Stripene med snø mellom sporene er forholdsvis tynne og kan ikke karakteriseres som nedkjørt snø/is. I sporene var det imidlertid forholdsvis glatt. Dette er ikke dokumentert med friksjonsmålinger på dette tidspunktet, men friksjonsmålinger senere på dagen viser at friksjonen er lav. Ved slike kjøreforhold kan bilistene bli lurt ved at friksjonen i sporene er betydelig lavere enn synsinntrykket viser. Langs kjørefeltkantene ligger det noe snø.
16 8 Figur 3.5 Vanlig 4-felts veg sør for Tingberg kl Bildet er tatt ca 1 time etter brøyting og strøing i nordgående felt (kjøreretning) Figur 3.5 viser at på store deler av kjørefeltet på to-feltsvegen uten midtdeler ser en asfalten. Stripene med snø mellom sporene er forholdsvis tynne. Den profilerte midtlinje synes gjennom det tynne snølaget. I sporene var det imidlertid forholdsvis glatt. Dette er ikke dokumentert med friksjonsmålinger på dette tidspunktet, men friksjonsmålinger senere på dagen viser at friksjonen er lav. Langs kjørefeltkantene ligger det noe snø. Det ble utført friksjonsmålinger med Roar måleren i tidsrommet mellom kl og kl på strekningen mellom Tingberg og Lillehammer. Friksjonen varierte lite og gjennomsnittlig friksjon i sørgående felt var 0,29 og i nordgående felt 0,33. I tidsrommet mellom kl og kl ble det utført friksjonsmålinger både før og etter tiltak på strekningen mellom Tingberg og tunnelen ved Lillehammer, se Tabell 3.2.
17 9 Tabell 3.2 Friksjon i tidsrommet ca kl januar. Tidspunkt Hovedparsell og Friksjon Kommentar (ca) kjøreretning Hele Hp Obs.punkt Hp 8: Øyer-Lillehammer 0,24 0,20 Før tiltak Hp 8: Lillehammer-Øyer 0,21 0,23 Før tiltak Hp 9: Øyer-Tingberg 0,21 0,23 Ca 1 time etter tiltak Hp 9: Tingberg-Øyer 0,24 0,22 Ca 5 min etter tiltak Hp 8: Øyer-Lillehammer 0,22 0,20 Ca 5 min etter tiltak Hp 8: Lillehammer-Øyer 0,22 0,27 Før tiltak Hp 8: Øyer-Lillehammer 0,21 0,18 Ca 1 time etter tiltak Tabell 3.2 viser at friksjonen på hp 8 før tiltak (brøyting og salting) varierte mellom 0,21 og 0,24. Etter tiltak på hp 8 og hp 9 varierte også friksjonen mellom 0,21 og 0,24. Brøytingen og saltingen hadde ingen virkning på friksjonen. To av målingene etter tiltak ble gjort ca 5 min etter tiltak. Etter disse to tiltakene var friksjonen 0,24 og 0,22. De to andre friksjonsmålingene ble gjort ca 1 time senere. Friksjonen på disse to strekningene hadde da sunket til 0,21. Målingene viser at friksjonen har sunket i løpet av den første timen etter brøyting og salting. Forskjellene er imidlertid små, så en bør ikke tillegge dette for stor vekt, men friksjonsmålingene viser at saltet ikke har løst opp ishinnen på vegbanen i løpet av den første timen etter salting. I Figur 3.6 er de 3 friksjonsmålingene som ble gjort på hp 8 i sørgående felt framstilt i samme figur. Målingene viser at friksjonen sank fra 0,24 før tiltak til 0,22 like etter tiltak og videre til 0,21 ca 1 time etter tiltak. Hp 8 Sørgående felt 0,25 0,2 Friksjon 0,15 0,1 Før tiltak Like etter tiltak 1 time etter tiltak 0,05 0 Figur 3.6 Friksjonsmålinger før og etter tiltak i sørgående felt på Hp 8 I Figur 3.7 er de 2 friksjonsmålingene som ble gjort på hp 8 i nordgående felt framstilt i samme figur. Målingene viser at friksjonen økte fra 0,21 ca 1,5 timer før tiltak (og ca 2,5 timer etter forrige tiltak) til 0,22 ca 0,5 timer før tiltak (og ca 3,5 timer etter forrige tiltak).
18 10 Hp 8 Nordgående felt 0,25 0,2 Friksjon 0,15 0,1 1,5 timer før tiltak 0,5 timer før tiltak 0,05 0 Figur 3.7 Friksjonsmålinger før tiltak i nordgående felt på Hp 8 Endringene av friksjonen er liten, og mye tyder på at tiltakene med brøyting og strøing i liten grad påvirker friksjonen når det snør med en intensitet på ca 10 cm snø i løpet av timer og ved så lave temperaturer. I Tabell 3.2 er også friksjonen på hundremeterstrekningene rundt de to observasjonspunktene vist. Friksjonen før tiltak varierte mellom 0,20 og 0,27. Etter tiltak varierte friksjonen mellom 0,21 og 0,24. For de to målingene som ble gjort ca 5 min etter tiltak var friksjonen 0,20 og 0,22, mens på de to punktene som friksjonen ble målt ca 1 time etter tiltak var friksjonen 0,18 og 0,23. Disse friksjonsmålingene viser ikke så klar tendens som på hele hovedparsellen, men den laveste friksjonen ble målt ca 1 time etter tiltak, mens den høyeste friksjonen på 0,27 ble målt ca 1 time før tiltak. I Figur 3.8 er friksjonsmålingene som ble gjort på samme observasjonspunkt (100-m strekning ved klimastasjonen på Fåberg) i samme kjørefelt (sørgående kjørefelt) framstilt i samme figur. Målingene viser at friksjonen var 0,20 før tiltak og like etter tiltak, mens den sank til 0,18 ca 1 time etter tiltak.
19 11 Hp 8 Sørgående felt 0,25 0,2 Friksjon 0,15 0,1 Før tiltak Like etter tiltak 1 time etter tiltak 0,05 0 Figur 3.8 Friksjonsmålinger før og etter tiltak ved klimastasjonen på Fåberg i sørgående felt på Hp 8 I Figur 3.9 er friksjonsmålingene som ble gjort på samme observasjonspunkt i nordgående felt framstilt i samme figur. Målingene viser at friksjonen økte fra 0,23 ca 2,5 timer etter tiltak (og ca 1,5 time før neste tiltak) til 0,27 ca 3,5 timer etter tiltak (og ca 0,5 timer før neste tiltak). Hp 8 Nordgående felt 0,3 0,25 Friksjon 0,2 0,15 0,1 1,5 timer før tiltak 0,5 timer før tiltak 0,05 0 Figur 3.9 Friksjonsmålinger før tiltak ved klimastasjonen på Fåberg i nordgående felt på Hp Oppsummering 19. januar Før morgenrushet startet 19. januar ble det brøytet og saltet. Temperaturen hadde da vært fallende fra ca -4 ºC ved midnatt til ca -7 ºC kl om morgenen. Ved midnatt var vegbanen fuktig og bar. Det begynte å snø litt mellom kl og kl om natta, og vegen ble brøytet og saltet før
20 12 morgenrushet. Fram til ca kl hadde det kommet ca 1 cm snø. Friksjonen ble da målt til ca 0,3. Under slike forhold klarte en å oppnå tilstrekkelig friksjon, dvs under fallende temperatur til ca -7 ºC når utgangspunktet var bar veg og fuktig vegbane samtidig som det kom lite snø. Etter morgenrushet holdt temperaturen seg på ca -8 ºC, og det kom 8-9 cm snø resten av døgnet. I løpet av denne perioden ble det saltet og brøytet flere ganger, men friksjonsmålingene tyder på at friksjonen sank fra før tiltak til like etter tiltak. Videre sank friksjonen den nærmeste timen etter tiltak. Mye tyder også på at friksjonen så øker litt fram til neste tiltak. Endringene i friksjon er ikke store, men de fleste målingene tyder på dette. I denne perioden varierte friksjonen for de fleste målingene mellom 0,20 og 0,24. Under slike forhold med jevnt lave temperaturer på ca -8 ºC og forholdsvis kraftig snøfall på ca 10 cm snø i løpet av timer klarte en ikke å oppnå tilstrekkelig friksjon ved brøyting og salting. Saltet hindret imidlertid at snøen festet seg til vegbanen. Det er derfor behov for å undersøke videre hvilke type tiltak som er best å sette inn under slike forhold med synkende temperatur til ca -8 ºC, og når det samtidig kommer forholdsvis mye snø.
21 13 4 Observasjoner februar Innledning I dette kapitlet er det vist observasjoner som er gjort 15. og 16. februar. I løpet av disse to dagene var det et snøfall som medførte at det i perioder ble meget glatt på deler av E6 mellom Lillehammer og Øyer. Det ble både gjennomført manuelle observasjoner av føretilstand, samt måling av friksjon med Roar-måler. 4.2 Observasjoner 15. februar I Tabell 4.1 er det vist vær- og føreforhold, tiltak og friksjonskoeffisient på tidspunkter det ble gjort manuelle føreobservasjoner. De manuelle føreobservasjonene er gjort på følgende steder: Nord, ca 1 km nord for Tingbergkrysset, E6 hp 10 km 1,1 Sør, ved klimastasjonen på Fåberg, E6 hp 8 km 2,47 De oppgitte friksjonskoeffisientene er resultater fra målinger med Roar-måleren. Tabell 4.1 Vær- og føreforhold samt tiltak på målestrekninger, 15. februar 2006 Sted Kl Vær Føre Tiltak Friksjon Nord 09:30 Lett snø Tynn is Ingen 0,28 Sør 11:25 Lett snø Tynn is/pakket snø Ingen 0,24 Nord 12:10 Lett snø Fuktig bar veg/tynn is Salt 0,40 Nord 14:00 Opphold Fuktig bar veg/tynn is Salt 0,70 Sør 14:10 Lett snø Tynn is/pakket snø Salt 0,24 Sør 15:45 Lett snø Tynn is/pakket snø Salt 0,24 Ved starten av snøfallet om morgenen var det ikke gjort noen tiltak på vegen. Selv om det ikke var store snømengdene som kom ble det glatt på vegbanen. De første salttiltakene ved det nordlige observasjonspunktet ble gjort kl 10.00, og ble gjentatt litt før kl Kl ser en at tiltaket har gjort sin virkning (friksjon 0,40). Kl var det bar veg og gode føreforhold (friksjon 0,70). Ved det sørlige observasjonspunktet ble det først saltet ca kl Her ble tiltak gjentatt kl På tross av de gjennomførte tiltakene holdt det seg glatt hele dagen (friksjon 0,24). Mesta foretok egne friksjonsmålinger med Cµ-trip på strekningen mellom Øyer og Lillehammer ved 14-tiden. Friksjonskoeffisienten lå da mellom 0,22 og 0,26, og dette er i overensstemmelse med resultatene fra Roar-måleren. Disse resultatene tyder på at tiltak ble iverksatt for sent i det sørlige observasjonspunktet. I det nordlige observasjonspunktet ble det første salttiltaket 2-3 timer tidligere, og her oppnår man bar veg etter hvert. I Figur 4.1-Figur 4.6 er det vist bilder som viser føretilstanden ved de ulike observasjonspunktene i løpet av dagen.
22 14 Figur 4.1 Observasjonspunkt nord. 15 februar kl 09:30. Lett snø i lufta, tynn is. Ingen tiltak og friksjon 0,28. Figur 4.2 Observasjonspunkt sør. 15. februar kl 11:25. Lett snø i lufta, tynn is, pakket snø i midten og på skulder. Ingen tiltak og friksjon 0,24.
23 15 Figur 4.3 Observasjonspunkt nord. 15. februar kl 12:10. Lett snø i lufta, fuktig bar veg, tynn is mellom spor. Saltet kl 11:50 og friksjon 0,40. Figur 4.4 Observasjonspunkt nord. 15. februar kl 14:00. Opphold, fuktig bar veg. Saltet. Friksjon 0,70.
24 16 Figur 4.5 Observasjonspunkt sør. 15. februar kl 14:20. Lett snø i lufta, tynn is, pakket snø mellom spor, midt i vegen og på skulder. Saltet. Friksjon 0,24. Figur 4.6 Observasjonspunkt sør. 15. februar kl 15:45. Lett snø i lufta, tynn is, pakket snø mellom spor, midt i vegen og på skulder. Saltet. Friksjon 0,24.
25 17 I Figur 4.7 er det vist resultater fra Roar-måler retning nordover på strekningen Storhove-Ensby 15. februar. Verdiene i figuren er gjennomsnittlig friksjon på hele strekningen. Første måling ble foretatt kl og den siste kl Figur 4.7 Friksjonsverdier felt 1 (nordgående retning) på HP8 Storhove-Ensby, 15. februar. Det var glatt vegbane hele dagen og gjennomsnittlig friksjon varierte mellom 0,22 og 0,29. I Figur 4.8 er det vist et utvalg av bilder som ble tatt i forbindelse med friksjonsmålingene. Kl 09:44 (f=0,29) 11:21 (f=0,25) 12:39 (f=0,23) Kl 14:31 (0,25) 17:03 (f=0,26) 22:19 (f=0,22) Figur 4.8 Bilder fra Roar-måler ved passering av klimastasjon på Fåberg, 15. februar.
26 18 I Figur 9 er det vist resultater fra Roar-måleren i sørgående retning på samme strekning. Første måling ble her foretatt kl og den siste kl Resultatene viser om lag samme friksjonsverdier som i motsatt retning. Figur 4.9 Friksjonsverdier felt 2 (sørgående retning) på HP8 Storhove-Ensby, 15. februar. I Figur 4.10 er det vist friksjonsverdier fra Roar-måleren i nordgående på strekningen Tingberg- Oddvang. Første måling ble foretatt kl og siste måling kl Om morgenen før salting er friksjonskoeffisienten mellom 0,26 og 0,28. Det ble saltet første gang kl 10, og det tar noe tid før saltet begynner å virke. Kl er det en tendens til bedring av føreforholdene (friksjon 0,30). Salting ble gjentatt kl 12. Utover dagen oppnår en stadig bedre friksjonsforhold, men situasjonen forverrer seg mot middnatt. Mellom kl 12 og 22 er friksjonskoeffisienten over 0,30, mens den ved den siste målingen like før midnatt er nede i 0,24. Denne delen av E6 ble ikke saltet i løpet av kvelden, og snøen begynte å legge seg på vegbanen ved dette tidspunktet. Figur 4.11 viser bilder fra Roar-måleren. Det er tydelig at snøen begynner å legge seg på vegbanen ved den siste målingen før midnatt.
27 19 Figur 4.10 Friksjonsverdier felt 1 (nordgående retning) på HP10 Tingberg-Oddvang, 15. februar. Kl 09:13 (f=0,28) 11:33 (f=0,30) 12:33 (f=0,34) Kl 14:04 (f=0,73) 17:16 (f=0,88) 23:54 (f=0,24) Figur 4.11 Bilder fra Roar-måler ved passering av HP10 mellom Tingberg og Oddvang, 15. februar.
28 20 Figur 4.12 viser friksjonsverdier fra Roar-måleren i sørgående retning på samme strekning. Resultatene er om lag de samme som for nordgående retning. Figur 4.12 Friksjonsverdier felt 2 (sørgående retning) på HP10 Tingberg-Oddvang, 15. februar. Figur 4.13 viser friksjonsverdier målt med Roar-måler i venstre felt på smal 4-felts veg sør for Hunderfossen. Friksjonsverdiene ligger på mellom 0,15 og 0,22 hele dagen. Det ble foretatt salting på denne strekningen mellom kl 9 og 12 og etter kl 15. På tross av dette oppnås ikke gode føreforhold. Figur 4.14 viser bilder fra Roar-måleren. Det er tydelig at snøen legger seg i venstre felt, mens det er betydelig mindre snø i høyre kjørefelt.
29 21 Figur 4.13 Friksjonsverdier i venstre felt på smal 4-felts veg (HP9 Km1,8-2,8), 15. februar Kl 08:49 (f=0,22 i v. felt) 12:26 (f=0,19 i venstre felt) 17:28 (f=0,20 i venstre felt) Figur 4.14 Bilder fra Roar-måler ved passering av i venstre felt på smal 4-felts veg sør for Hunderfossen, 15. februar. Figur 4.15 viser friksjonsutviklingen i høyre kjørefelt på smal 4-felts veg sør for Hunderfossen. Det ble saltet på strekningen mellom kl 9 og 12, og etter kl 15. Ut fra friksjonsverdiene synes det som om saltingen har en viss effekt utover dagen, men man oppnår tydelig ikke bar veg i spor. Sent på kvelden er det igjen meget glatt.
30 Figur 4.15 Friksjonsverdier i høyre felt på smal 4-felts veg (HP9 Km1,8-2,8), 15. februar. 22
31 Observasjoner 16. februar I Tabell 4.2 er det vist vær- og føreforhold, tiltak og friksjonskoeffisient på tidspunkter det ble gjort manuelle føreobservasjoner. Der det er satt inn friksjonsverdier er det samtidig gjort målinger med Roar-måler. Tabell 4.2 Vær- og føreforhold samt tiltak på målestrekninger, 16. februar Sted Kl Vær Føre Tiltak Friksjon Nord 02:20 Lett snø Tynn is/løs snø Ingen Litt glatt Sør 02:45 Snø Løs snø Ingen Glatt Nord 03:40 Lett snø Tynn is Salt/brøytet Glatt Nord 04:10 Lett snø Tynn is (sørover) Salt/brøytet Litt glatt Nord 04:10 Lett snø Løs snø (nordover) Ingen Glatt Sør 04:30 Snø Løs snø Ingen Litt glatt Sør 04:45 Snø Tynn is/løs snø Salt/brøytet Litt glatt Sør 06:40 Lett snø Tynn is/pakket snø Salt/brøytet 0,22 Nord 09:50 Lett snø Tynn is/løs snø Ingen 0,21 Sør 10:15 Lett snø Tynn is/løs snø Ingen 0,23 Sør 12:00 Lett snø Våt bar/løs snø/slaps Salt/brøytet Ikke glatt (sørover) Sør 12:00 Lett snø Tynn is/løs snø Ingen 0,24 (nordover) Nord 14:10 Lett snø Våt bar/slaps Salt/brøytet Ikke glatt (nordover) Nord 14:10 Lett snø Tynn is/løs snø/slaps Ingen Litt glatt (sørover) Nord 14:20 Lett snø Våt bar Salt/brøytet Ikke glatt Det snødde sammenhengende i hele registreringsperioden, men stort sett var det lett snøfall som ikke utgjorde de store snømengdene. I løpet av natten ble det gjort tiltak (salting og brøyting) ved både det nordlige og sørlige observasjonspunktet. Tiltak ble gjentatt flere ganger om morgenen/formiddagen. På tross av tiltakene er det gjennom hele natten og påfølgende morgen nokså glatt i observasjonspunktene. Det er først kl 12 at vi får bar veg og gode friksjonsforhold, og en viktig årsak til dette er sannsynligvis temperaturforholdene. Vegbanetemperaturen er 2-3 minusgrader om natten, og stiger utover dagen. Ved 12-tiden er vegbanetemperaturen rundt 0 grader. Lufttemperaturen er stort sett like over 0 grader om natten, stiger noe utover dagen og er rundt 2-3 plussgrader midt på dagen. I Figur 4.16-Figur 4.25 er det vist bilder som viser føretilstanden ved de ulike observasjonspunktene i løpet av registreringsperioden.
32 24 Figur 4.16 Observasjonspunkt nord. 16. februar kl 02:20. Lett snø i lufta, tynn is, løs snø i kjørebanekant. Ingen tiltak. Figur 4.17 Observasjonspunkt sør. 16. februar kl 02:45. Middels snøfall, løs snø over hele vegen (0,5-4,0 cm). Ingen tiltak.
33 25 Figur 4.18 Observasjonspunkt nord. 16. februar kl 03:40. Lett snø i lufta, tynn is, 5-10 cm løs snø på skulder. Saltet og brøytet. Figur 4.19 Observasjonspunkt nord. 16.februar kl 04:10. Lett snø i lufta. Til venstre, retning sørover: Tynn is. Brøytet og strødd. Til høyre, retning nordover: Løs snø (2cm). Ingen tiltak.
34 26 Figur 4.20 Observasjonspunkt sør. 16. februar kl 04:45. Middels snøvær, tynn is/pakket snø, løs snø på skulder (1 cm). Brøytet og saltet. Figur 4.21 Observasjonspunkt nord. 16.februar kl 09:50. Lett snøvær, tynn is i spor, ellers løs snø (2 cm). Ingen tiltak.
35 27 Figur 4.22 Observasjonspunkt sør. 16.februar kl 10:15. Lett snøvær, tynn is i spor, ellers løs snø (3-5 cm). Ingen tiltak. Figur 4.23 Observasjonspunkt sør. 16. februar kl 12:00. Lett snøvær. venstre: sørgående felt, våt bar veg i spor, ellers løs snø og slaps. Saltet og brøytet. nordgående felt, tynn is i spor, ellers løs snø (2-5 cm). Ingen tiltak Til Til høyre:
36 28 Figur 4.24 Observasjonspunkt nord. 16. februar kl 14:10. Lett snøvær. Venstre: sørgående felt, tynn is i spor, ellers løs snø/slaps (1-2 cm). Ingen tiltak. Til høyre: nordgående felt, våt bar veg i spor, ellers slaps (1 cm). Saltet og brøytet. Til Figur 4.25 Observasjonspunkt nord. 16. februar kl Lett snøvær, våt bar veg over hele kjørebanen, slaps på skulder. Saltet og brøytet.
37 29 I Figur 4.26 er det vist resultater fra Roar-måler retning nordover på strekningen Storhove-Ensby, 16. februar. Verdiene i figuren er gjennomsnittlig friksjon på hele strekningen. Første måling ble foretatt kl og den siste kl Figur 4.26 Friksjonsverdier felt 1 (nordgående retning) på HP8 Storhove-Ensby, 16. februar Det var glattvegbane hele natten og frem til ca kl 12. Kl var gjennomsnittlig friksjon 0,22, mens den 2 timer senere kl var 0,62. I Figur 4.27 er det vist et utvalg bilder som ble tatt i forbindelse med friksjonsmålingene. Friksjonsverdiene som er angitt i tilknytning til bildene gjelder for det aktuelle punktet, og kan derfor avvike noe fra de gjennomsnittlige friksjonsverdiene som er angitt i Figur Ved målingen kl viser bildet tydelig at det nå har blitt bar veg i observasjonspunktet.
38 30 [ :40] EV006 HP8 f1 km02,513 [ :15] EV006 HP8 f1 km02,511 Friksjon 0,22 Temp Vei -2,5 C Luft 0,3 C Friksjon 0,16 Temp Vei -2,8 C Luft 0,6 C [ :56] EV006 HP8 f1 km02,511 [ :36] EV006 HP8 f1 km02,518 Friksjon 0,23 Temp Vei -1,7 C Luft 0,9 C Friksjon 0,24 Temp Vei -0,3 C Luft 1,3 C [ :32] EV006 HP8 f1 km02,516 [ :27] EV006 HP8 f1 km02,524 Friksjon 0,22 Temp Vei 0,0 C Luft 1,8 C Friksjon 0,71 Temp Vei 0,1 C Luft 3,1 C Figur 4.27 Bilder fra Roar-måler ved passering av klimastasjon på Fåberg, 16. februar (retning nordover).
39 31 I Figur 4.28 er det vist resultater fra Roar-måler retning sørover på strekningen Storhove-Ensby, 16. februar. Første måling ble foretatt kl og den siste kl Figur 4.28 Friksjonsverdier felt 2 (sørgående retning) på HP8 Storhove-Ensby, 16. februar Ikke overraskende har en nokså lik friksjonsutvikling som i nordgående retning. I Figur 4.29 er det vist et utvalg bilder som ble tatt i forbindelse med friksjonsmålingene i sørgående retning. Kl er det antydning til bar veg i observasjonspunktet.
40 32 [ :13] EV006 HP8 f2 km02,512 [ :38] EV006 HP8 f2 km02,511 Friksjon 0,20 Temp Vei -1,9 C Luft 0,5 C Friksjon 0,15 Temp Vei -1,0 C Luft 0,8 C [ :47] EV006 HP8 f2 km02,529 [ :15] EV006 HP8 f2 km02,530 Friksjon 0,22 Temp Vei -1,9 C Luft 0,7 C Friksjon 0,23 Temp Vei -0,7 C Luft 1,6 C [ :23] EV006 HP8 f2 km02,509 [ :18] EV006 HP8 f2 km02,550 Friksjon 0,25 Temp Vei -1,4 C Luft 1,5 C Friksjon 0,39 Temp Vei -0,2 C Luft 2,6 C Figur 4.29 Bilder fra Roar-måler ved passering av klimastasjon på Fåberg, 16. februar (retning sørover).
41 33 I Figur 4.30 er det vist resultater fra Roar-måler retning nordover på strekningen Tingberg- Oddvang, 16. februar. Første måling ble foretatt kl og den siste kl Figur 4.30 Friksjonsverdier felt 1 (nordgående retning) på HP10 Tingberg-Oddvang, 16. februar Her var det glatt helt frem til ca kl 13. Målingen kl viser en gjennomsnittlig friksjonsverdi på 0,20, mens det en halv time senere kl måles er en gjennomsnittlig friksjonsverdi på 0,81. I Figur 4.31 er det vist et utvalg bilder som ble tatt i forbindelse med friksjonsmålingene. Kl 1339 er det bar veg i observasjonspunktet.
42 34 [ :21] EV006 HP10 f1 km01,104 [ :28] EV006 HP10 f1 km01,117 Friksjon 0,14 Temp Vei -0,6 C Luft -0,8 C Friksjon 0,15 Temp Vei -2,3 C Luft 0,3 C [ :55] EV006 HP10 f1 km01,124 [ :48] EV006 HP10 f1 km01,039 Friksjon 0,20 Temp Vei -0,5 C Luft 0,6 C Friksjon 0,21 Temp Vei -0,6 C Luft 2,1 C [ :00] EV006 HP10 f1 km01,116 [ :39] EV006 HP10 f1 km01,116 Friksjon 0,18 Temp Vei 0,1 C Luft 1,8 C Friksjon 0,86 Temp Vei 0,0 C Luft 4,1 C Figur 4.31 Bilder fra Roar-måler ved passering av observasjonspunkt nord, 16. februar (retning nordover).
43 35 I Figur 4.32 er det vist resultater fra Roar-måler retning sørover på strekningen Tingberg- Oddvang, 16. februar. Første måling ble foretatt kl og den siste kl Figur 4.32 Friksjonsverdier felt 2 (sørgående retning) på HP10 Tingberg-Oddvang, 16. februar Friksjonsutviklingen er også her nokså lik det en har i nordgående retning. Vegen er tydelig ikke blitt helt bar i denne retningen når gjennomsnittlig friksjonsverdi er på 0,43. I motsatt retning var gjennomsnittlig friksjonsverdi 0,81. I Figur 4.33 (det siste bildet) ser en tydelig at det ligger noe snø igjen mellom kjøresporene i sørgående retning. [ :26] EV006 HP10 f2 km01,066 [ :34] EV006 HP10 f2 km01,076 Friksjon 0,17 Temp Vei -0,6 C Luft 0,0 C Friksjon 0,19 Temp Vei -2,0 C Luft 0,4 C
44 36 [ :13] EV006 HP10 f2 km01,079 [ :01] EV006 HP10 f2 km01,082 Friksjon 0,18 Temp Vei -1,3 C Luft 0,6 C Friksjon 0,19 Temp Vei -0,6 C Luft 1,2 C [ :53] EV006 HP10 f2 km01,074 [ :05] EV006 HP10 f2 km01,080 Friksjon 0,21 Temp Vei -0,7 C Luft 2,1 C Friksjon 0,18 Temp Vei 0,3 C Luft 1,8 C [ :44] EV006 HP10 f2 km01,080 Friksjon 0,48 Temp Vei 0,8 C Luft 3,0 C Figur 4.33 Bilder fra Roar-måler ved passering av observasjonspunkt nord, 16. februar (retning sørover).
45 37 Figur 4.34 viser friksjonsutviklingen i høyre kjørefelt på smal 4-felts veg sør for Hunderfossen. I figuren er det vist gjennomsnittsverdier for både nordgående og sørgående retning, men alle verdier er sortert tidsmessig. Figur 4.34 Friksjonsverdier i høyre felt på smal 4-felts veg (HP8 Km1,8-2,8), 16. februar Det er lave friksjonsverdier på alle målinger frem til kl På alle målinger fra og med kl har en høye friksjonsverdier som viser at en har oppnådd bar veg. Det er med andre ord noe tidligere bar veg på denne strekningen enn på strekningene som inkluderer observasjonspunkt sør og nord. I Figur 4.35 er det vist bilder i sørgående retning på smal 4-felts veg. Allerede ved målingen kl er det delvis bar veg i observasjonspunktet.
46 38 [ :07] EV006 HP9 f4 km02,307 [ :41] EV006 HP9 f4 km02,290 Friksjon 0,21 Temp Vei -1,9 C Luft 0,3 C Friksjon 0,24 Temp Vei -2,3 C Luft 0,1 C [ :09] EV006 HP9 f4 km02,340 [ :18] EV006 HP9 f4 km02,329 Friksjon 0,24 Temp Vei -1,0 C Luft 0,9 C Friksjon 0,45 Temp Vei -1,2 C Luft 1,1 C [ :13] EV006 HP9 f4 km02,310 Friksjon 0,55 Temp Vei 0,0 C Luft 2,3 C Figur 4.35 Bilder fra Roar-måler ved passering i høyre felt på smal 4-felts veg sør for Hunderfossen, 16. februar (retning sørover). Det ble ikke gjort registreringer av friksjon i venstre felt 16. februar. Fra bildene ser en imidlertid at det ligger snø i dette feltet i hele registreringsperioden.
47 39 5 Eksempler på nedbørsperioder 5.1 Generelt I dette kapitlet er det gjengitt en del eksempler fra nedbørsperioder i løpet av sesongen 2005/2006 hvor tilgjengelig informasjon for entreprenørene i form av meteogram, faktisk nedbørsituasjon, utførte tiltak og resultater på vegen er sett i sammenheng. Det er sett på følgende nedbørsperioder: november, salttiltak, vegbanetemperatur C desember, salttiltak, vegbanetemperatur C desember, salttiltak, vegbanetemperatur C desember, sandingstiltak, vegbanetemperatur C desember, sandingstiltak, vegbanetemperatur C januar, salttiltak i kombinasjon med litt sanding, vegbanetemperatur C februar, salttiltak, vegbanetemperatur C februar, salttiltak, vegbanetemperatur C februar, salttiltak, vegbanetemperatur C mars, ingen registrerte salttiltak, C Det er tatt med eksempler i ulike temperaturområder og perioder med både salttiltak og sandingstiltak. Den siste perioden, mars var et snøfall hvor det ikke er registrert at det ble utført tiltak.
48 november I Figur Figur 5.6 samt
49 41 Tabell 5.1 er presentert data fra perioden november Totalt falt det 16 mm nedbør tilsvarende 16 cm snø i hele perioden, dvs. et relativt stort snøfall og omtrent som prognostisert i meteogrammet. Det ble utført et preventivt tiltak like før snøværet startet, og så saltet flere ganger under snøværet. Siste tiltak ble utført ca 6 timer etter slutt snøvær, trolig litt for seint. Ut fra standardoppfølgingen var det gode kjøreforhold under hele snøværet. Figur 5.1: Meteogram Øyer
50 42 Figur 5.2: Meteogram Øyer Figur 5.3: Nedbørsmengder og temperaturer
51 43 Tabell 5.1: Registrerte tiltak Dato Kl Felt Strøbredde Dosering Metode : Bef. salt : Bef. salt : Tørt salt : Tørt salt : Bef. salt : Tørt salt : Tørt salt : Bef. salt : Bef. salt : Bef. salt L t =0,5 µ i spor = bart µ mellom spor = bart L t =0,5 µ i spor = bart µ mellom spor = bart Punkt 11, E6 Hp 08 Km 2.0 Punkt 12, E6 Hp 09 Km 2.0, felt ikke angitt Figur 5.4: Data fra den daglige standardoppfølgingen, L t =1,5 µ i spor = bart µ mellom spor = bart L t =2,0 µ i spor = bart µ mellom spor = bart Punkt 11, E6 Hp 08 Km 2.0 Punkt 12, E6 Hp 09 Km 2.0, felt ikke angitt Figur 5.5: Data fra den daglige standardoppfølgingen,
52 44 L t =-0,5 µ i spor = bart µ mellom spor = bart L t =-0,5 µ i spor = bart µ mellom spor = bart Punkt 11, E6 Hp 08 Km 2.0 Punkt 12, E6 Hp 09 Km 2.0, felt ikke angitt Figur 5.6: Data fra den daglige standardoppfølgingen, desember I Figur Figur 5.11 samt Tabell 5.2 er presentert data fra perioden desember Det falt 0,5 mm nedbør i perioden tilsvarende 5 mm, dvs. et lett snøfall. Det ble utført preventiv salting, gjort ett salttiltak under snøværet samt i etterkant etter slutt snøvær. Dvs. en forskriftsmessig salting, og det var også i følge den daglige standardoppfølgingen gode kjøreforhold i den aktuelle perioden. Figur 5.7: Meteogram Øyer
53 45 Figur 5.8: Nedbørsmengder og temperaturer Tabell 5.2: Registrerte tiltak Dato Kl Felt Strøbredde Dosering Metode : Bef. salt : Bef. salt : Bef. salt : Bef. salt : Bef. salt L t =-2,5 µ i spor = bart µ mellom spor = bart L t =-2,5 µ i spor = bart µ mellom spor = bart Punkt 11, E6 Hp 08 Km 2.0 Punkt 12, E6 Hp 09 Km 2.0 Figur 5.9: Data fra den daglige standardoppfølgingen,
54 46 L t =-2,5 µ i spor = bart µ mellom spor = bart L t =-2,5 µ i spor = bart µ mellom spor = bart Punkt 11, E6 Hp 08 Km 2.0 Punkt 12, E6 Hp 09 Km 2.0 Figur 5.10: Data fra den daglige standardoppfølgingen, , felt ikke angitt L t =-1,5 µ i spor =0,62 µ mellom spor =0,39 L t =-1,5 µ i spor = bart µ mellom spor =0,33 Punkt 11, E6 Hp 08 Km 2.0 Punkt 12, E6 Hp 09 Km 2.0 Figur 5.11: Data fra den daglige standardoppfølgingen, , målt i felt 1
55 desember I Figur Figur 5.18 samt Tabell 5.3 er presentert data fra perioden desember Totalt falt det 3 mm nedbør tilsvarende ca 3 cm snø i hele perioden fordelt på to nedbørsperioder, se Figur Dette var vesentlig mindre enn værprognosen tilsa, se Figur Ut fra tiltaksloggen ble første salttiltaket utført kl 18:40, men det stemmer ikke med utslagene på frysepunktsensorene. Ut fra endringene i frysepunktet ble det utført et preventivt tiltak ca kl 06:00 om morgenen 6. desember i begge retninger. Salting ble gjentatt ca kl 09:00 før snøværet startet og ca kl 18:40 etter slutt snøvær. Saltingen fortsatte, og det ble registrert ett tiltak i hver retning før snøværet startet igjen. Under snøværet ble det saltet to ganger, og siste tiltak ble utført like etter slutt snøvær. Ut fra den daglige standardoppfølgingen var det tilfredsstillende kjøreforhold under hele nedbørsperioden, men det ble målt lave friksjonsverdier på 4-feltsstrekningen v/ Hunder 9. desember, se Figur Figur 5.12: Meteogram Øyer
56 48 Figur 5.13: Meteogram Øyer Figur 5.14: Nedbørsmengder og temperaturer
57 49 Tabell 5.3: Registrerte tiltak Dato Kl Felt Strøbredde Dosering Metode : Bef. salt : Bef. salt : Bef. salt : Bef. salt : Bef. salt : Tørt salt : Tørt salt : Bef. salt : Bef. salt : Bef. salt L t =-0,5 µ i spor =bart µ mellom spor =bart L t =-0,5 µ i spor =bart µ mellom spor =0,25 Punkt 11, E6 Hp 08 Km 2.0 Punkt 12, E6 Hp 09 Km 2.0, målt i felt 1 Figur 5.15: Data fra den daglige standardoppfølgingen L t =-1,0 µ i spor =bart µ mellom spor =bart L t =-1,0 µ i spor =bart µ mellom spor =0,45 Punkt 11, E6 Hp 08 Km 2.0 Punkt 12, E6 Hp 09 Km 2.0, målt i felt 2 Figur 5.16: Data fra den daglige standardoppfølgingen
58 50 L t =-2,0 µ i spor =bart µ mellom spor =0,42 L t =-2,0 µ i spor =0,51 µ mellom spor =0,22 Punkt 11, E6 Hp 08 Km 2.0 Punkt 12, E6 Hp 09 Km 2.0, målt i felt 3 Figur 5.17: Data fra den daglige standardoppfølgingen L t =-6,0 µ i spor =bart µ mellom spor =bart L t =-6,0 µ i spor =0,31 µ mellom spor =0,22 Punkt 11, E6 Hp 08 Km 2.0 Punkt 12, E6 Hp 09 Km 2.0, målt i felt 1 Figur 5.18: Data fra den daglige standardoppfølgingen desember I Figur Figur 5.24 samt Tabell 5.4 er presentert data fra perioden desember Situasjonen er interessant fordi vegbanetemperaturen var lave i hele perioden og ned mot ca C på det laveste. Totalt falt det bare 0,3 mm nedbør tilsvarende 3 mm snø, dvs. et helt ubetydelig snøfall mens det ble varslet 4,5 mm tilsvarende 4,5 cm snø. 19. desember kl 13:43 dvs. etter at det hadde falt 2 mm snø, ble friksjonen i spor målt til 0,17 0,18. Entreprenøren iverksatte sanding med tørr sand, jfr. Tabell 5.4, og gjentok strøingen med tørr sand både 20. desember og 22. desember. En mangler data fra standardoppfølgingen både 20. og 22. desember. Ut fra observasjonene som ble gjort 21. desember, se Figur 5.23, tyder imidlertid observasjonene som ble gjort at det ble oppnådd tilfredsstillende kjøreforhold med de tiltakene som ble utført.
59 51 Figur 5.19: Meteogram Øyer Figur 5.20: Meteogram Øyer
60 52 Figur 5.21: Nedbørsmengder og temperaturer Tabell 5.4: Registrerte tiltak Dato Kl Felt Strøbredde Dosering Metode : Tørr sand : Tørr sand : Tørr sand : Tørr sand : Tørr sand L t =-8,0 µ i spor =0,18 µ mellom spor =0,29 L t =-8,0 µ i spor =0,17 µ mellom spor =0,26 Punkt 11, E6 Hp 08 Km 2.0 Punkt 12, E6 Hp 09 Km 2.0, målt i felt felt 3 Figur 5.22: Data fra den daglige standardoppfølgingen
61 53 L t =-10,5 µ i spor =bart µ mellom spor =0,65 L t =-10,5 µ i spor =bart µ mellom spor =bart Punkt 11, E6 Hp 08 Km 2.0 Punkt 12, E6 Hp 09 Km 2.0 Figur 5.23: Data fra den daglige standardoppfølgingen L t =-3,0 µ i spor =0,18 µ mellom spor =0,22 L t =-3,0 µ i spor =0,2 µ mellom spor =0,25 Punkt 11, E6 Hp 08 Km 2.0 Punkt 12, E6 Hp 09 Km 2.0, målt i felt 4 Figur 5.24: Data fra den daglige standardoppfølgingen desember I Figur Figur 5.32 samt
62 54 Tabell 5.5 er presentert data fra perioden desember også i denne perioden var det kaldt, ned mot C på det kaldeste. Det falt 1,2 mm nedbør tilsvarende 1,2 cm snø. Her bommet også prognosen både i forhold til nedbørsmenger og tidspunkt for start nedbør. 29. desember før snøværet startet var det bar veg, se Figur desember med lave friksjonsverdier ble observasjonene gjort like etter at det hadde falt 1 mm snø, men også dagen etter var friksjonen under standardkravet. Det ble da iverksatt sanding på ettermiddagen i en kombinasjon mellom tørr sand og Fastsand, jfr.
63 55 Tabell 5.5. Mens friksjonen oppfylte kravet på 0,25 ved Fåberg 1. januar, var dette kravet ikke oppfylt før dagen etter på 4-felts strekningen v/ Hunder. Figur 5.25: Meteogram Øyer Figur 5.26: Nedbørsmengder og temperaturer
64 56 Tabell 5.5: Registrerte tiltak Dato Kl Felt Strøbredde Dosering Metode : Tørr sand : Fastsand : Tørr sand : Tørr sand L t =-12,0 µ i spor =bart µ mellom spor =bart L t =-12,0 µ i spor =bart µ mellom spor =bart Punkt 11, E6 Hp 08 Km 2.0 Punkt 12, E6 Hp 09 Km 2.0 Figur 5.27: Data fra den daglige standardoppfølgingen L t =-8,0 µ i spor =0,18 µ mellom spor =0,15 L t =-8,0 µ i spor =0,17 µ mellom spor =0,15 Punkt 11, E6 Hp 08 Km 2.0 Punkt 12, E6 Hp 09 Km 2.0, målt i felt 3 Figur 5.28: Data fra den daglige standardoppfølgingen
65 57 L t =-5,5 µ i spor =0,21 µ mellom spor =0,23 L t =-5,0 µ i spor =0,2 µ mellom spor =0,18 Punkt 11, E6 Hp 08 Km 2.0 Punkt 12, E6 Hp 09 Km 2.0, målt i felt 3 Figur 5.29: Data fra den daglige standardoppfølgingen L t =-5,0 µ i spor =0,26 µ mellom spor =0,26 L t =-4,5 µ i spor =0,18 µ mellom spor =0,17 Punkt 11, E6 Hp 08 Km 2.0 Punkt 12, E6 Hp 09 Km 2.0, målt i felt 1 Figur 5.30: Data fra den daglige standardoppfølgingen L t =-9,5 µ i spor =0,28 µ mellom spor =0,35 L t =-9,5 µ i spor =0,27 µ mellom spor =0,31 Punkt 11, E6 Hp 08 Km 2.0 Punkt 12, E6 Hp 09 Km 2.0, målt i felt 2 Figur 5.31: Data fra den daglige standardoppfølgingen
66 58 L t =-10,5 µ i spor =0,34 µ mellom spor =0,24 L t =-10,5 µ i spor =0,26 µ mellom spor =0,26 Punkt 11, E6 Hp 08 Km 2.0 Punkt 12, E6 Hp 09 Km 2.0 Figur 5.32: Data fra den daglige standardoppfølgingen januar I Figur Figur 5.39 samt Tabell 5.6 er presentert data fra perioden januar Totalt falt det 14 mm nedbør i perioden tilsvarende ca 14 cm snø, dvs. ett litt større snøfall fordelt på to nedbørsperioder med nesten ett døgns opphold imellom. Snøværet var varslet i meteogrammet. Det ble saltet preventivt, og så saltet relativt mye under snøværet. Litt overraskende ble det utført ett sandingstiltak i hver kjøreretning 17. januar på ettermiddagen. Ut fra standardoppfølgingen, var det tilfredsstillende kjøreforhold i første delen av nedbørsperioden, mens det oppstod større problemer fra 19. januar og utover på tross av fortsatt salting. I denne periode var det relativt kaldt og fallende temperatur ned mot ca -7 0 C.
67 59 Figur 5.33: Meteogram Øyer Figur 5.34: Meteogram Øyer
68 60 Figur 5.35: Nedbørsmengder og temperaturer Tabell 5.6: Registrerte tiltak Dato Kl Felt Strøbredde Dosering Metode : Bef. salt : Bef. salt : Bef. salt : Tørr sand : Tørr sand : Bef. salt : Bef. salt : Bef. salt : Bef. salt : Bef. salt : Tørt salt : Tørt salt : Tørt salt : Tørt salt : Tørt salt : Tørt salt : Tørt salt : Tørt salt : Tørt salt : Tørr sand
69 61 L t =-3,0 µ i spor = bart µ mellom spor = bart L t =-3,0 µ i spor = bart µ mellom spor = bart Punkt 11, E6 Hp 08 Km 2.0 Punkt 12, E6 Hp 09 Km 2.0 Figur 5.36: Data fra den daglige standardoppfølgingen, L t =-4,5 µ i spor =0,49 µ mellom spor =0,38 L t =-4,5 µ i spor =0,61 µ mellom spor =0,43 Punkt 11, E6 Hp 08 Km 2.0 Punkt 12, E6 Hp 09 Km 2.0, målt i felt 1 Figur 5.37: Data fra den daglige standardoppfølgingen, L t =-9,0 µ i spor =0,14 µ mellom spor =0,13 L t =-9,0 µ i spor =0,15 µ mellom spor =0,12 Punkt 11, E6 Hp 08 Km 2.0 Punkt 12, E6 Hp 09 Km 2.0, målt i felt 3 Figur 5.38: Data fra den daglige standardoppfølgingen,
70 62 L t =10,0 µ i spor =0,13 µ mellom spor =0,22 L t =-10,0 µ i spor =0,22 µ mellom spor =0,20 Punkt 11, E6 Hp 08 Km 2.0 Punkt 12, E6 Hp 09 Km 2.0, målt i felt 4 Figur 5.39: Data fra den daglige standardoppfølgingen, februar I Figur Figur 5.46 samt Tabell 5.7 er presentert data fra perioden februar Det falt 15 mm snø i perioden tilsvarende 15 cm snø, dvs. et relativt stort snøfall omtrent som varslet i meteogrammet. Ut fra utslaget på frysepunktsensorene ser det ut til at det ble utført preventiv salting, men ikke saltet under selve snøværet. Det ble saltet rett etter slutt snøvær. Årsaken til at det ikke ble saltet under snøværet, var nok at temperaturen var så vidt lav som rundt -7 0 C. Det ble målt lave verdier med Sarsys i forbindelse med den daglige standardoppfølgingen. Etter avslutningen på snøværet skapte salttiltaket gode kjøreforhold på 2-felts vegen, mens det var problemer med å få feltene inn mot midtdeleren på 4-felts vegen bare innenfor tiltakstida. Figur 5.40: Meteogram Øyer
71 63 Figur 5.41: Meteogram Øyer Figur 5.42: Nedbørsmengder og temperaturer
72 64 Tabell 5.7: Registrerte tiltak Dato Kl Felt Strøbredde Dosering Metode : Tørt salt : Tørt salt : Tørt salt L t =-5,0 µ i spor = bart µ mellom spor = bart L t =-5,0 µ i spor = bart µ mellom spor = bart Punkt 11, E6 Hp 08 Km 2.0 Punkt 12, E6 Hp 09 Km 2.0, målt i felt 3 Figur 5.43: Data fra den daglige standardoppfølgingen, L t =-8,5 µ i spor =0,12 µ mellom spor =0,20 L t =-8,5 µ i spor =0,1 µ mellom spor =0,07 Punkt 11, E6 Hp 08 Km 2.0 Punkt 12, E6 Hp 09 Km 2.0, målt i felt 2 Figur 5.44: Data fra den daglige standardoppfølgingen,
73 65 L t =-8,5 µ i spor =0,11 µ mellom spor =0,24 L t =-8,0 µ i spor =0,09 µ mellom spor =0,08 Punkt 11, E6 Hp 08 Km 2.0 Punkt 12, E6 Hp 09 Km 2.0, målt i felt 2 Figur 5.45: Data fra den daglige standardoppfølgingen, L t =-8,0 µ i spor =0,51 µ mellom spor =0,78 L t =-7,5 µ i spor =0,21 µ mellom spor =0,16 Punkt 11, E6 Hp 08 Km 2.0 Punkt 12, E6 Hp 09 Km 2.0, målt i felt 2 kl 15:25 Figur 5.46: Data fra den daglige standardoppfølgingen, februar I Figur Figur 5.52 samt Tabell 5.8 er presentert data fra perioden februar I denne perioden falt det 10 mm nedbør tilsvarende 10 cm snø. Både mengde og tidspunkt for start snøvær stemte bra med prognosene. Dette var et typisk salttilfelle med temperaturer i området C. Også her ble det gjort et preventivt tiltak som ikke ble registrert i WinterLogic. Under snøværet ble det salt med tørt salt og med befuktet salt etter slutt snøvær. Det ble målt lave friksjonsverdier under snøværet, men standarden på snøryddingen var bra, se Figur Under den daglige runden 9. februar ble det registrert bar veg, se Figur I forkant av starten på snøværet, se Figur 5.49, kan en se at vegbanetemperaturen var lavere enn registrert frysepunkt. Dvs. fare for tilfrysing. Det var nok det som også faktisk skjedde, og trolig
74 66 burde det ha vært saltet mer tett opp under starten på nedbørsperioden for å unngå at vegen ble så glatt som den ble. Figur 5.47: Meteogram Øyer Figur 5.48: Meteogram Øyer
75 67 Figur 5.49: Nedbørsmengder og temperaturer Tabell 5.8: Registrerte tiltak Dato Kl Felt Strøbredde Dosering Metode : Tørt salt : Tørt salt : Tørt salt : Tørt salt : Bef. Salt : Bef. Salt L t =-5,5 µ i spor =bart µ mellom spor =bart L t =-5,5 µ i spor =0,73 µ mellom spor =bart Punkt 11, E6 Hp 08 Km 2.0 Punkt 12, E6 Hp 09 Km 2.0 Figur 5.50: Data fra den daglige standardoppfølgingen
76 68 L t =-1,5 µ i spor =0,20 µ mellom spor =0,12 L t =-1,5 µ i spor =0,15 µ mellom spor =0,14 Punkt 11, E6 Hp 08 Km 2.0 Punkt 12, E6 Hp 09 Km 2.0, målt i felt 2 Figur 5.51: Data fra den daglige standardoppfølgingen L t =-0,5 µ i spor =bart µ mellom spor =bart L t =-0,5 µ i spor =0,44 µ mellom spor =bart Punkt 11, E6 Hp 08 Km 2.0 Punkt 12, E6 Hp 09 Km 2.0, målt i felt 2 Figur 5.52: Data fra den daglige standardoppfølgingen februar I Figur Figur 5.61 samt Tabell 5.9 er presentert data fra perioden februar. Totalt det 12 mm nedbør tilsvarende ca 12 cm snø i denne perioden. Dette var en del mindre enn meteogramprognosen tilsa. Det ble ikke foretatt preventiv salting, men saltet flere ganger under snøværet. Under snøværet dannet det seg i følge den daglige standardoppfølgingen en ishinne både 15. og 17. januar, se Figur 5.57 og Figur Trolig er det vanskelig å unngå at det blir slik under snøværet. Etter slutt snøvær må kjøreforholdene kunne betegnes som tilfredsstillende.
77 69 Figur 5.53: Meteogram Øyer Figur 5.54: Meteogram Øyer
78 70 Figur 5.55: Nedbørsmengder og temperaturer Tabell 5.9: Registrerte tiltak Dato Kl Felt Strøbredde Dosering Metode : Bef. salt : Bef. salt : Bef. salt : Bef. salt : Bef. salt : Tørt salt : Tørt salt : Tørt salt : Tørt salt : Tørt salt : Bef. salt : Bef. salt : Tørt salt
79 71 L t =-8,0 µ i spor = bart µ mellom spor = bart L t =-8,0 µ i spor = bart µ mellom spor = bart Punkt 11, E6 Hp 08 Km 2.0 Punkt 12, E6 Hp 09 Km 2.0, målt i felt 4 Figur 5.56: Data fra den daglige standardoppfølgingen, L t =-3,5 µ i spor =0,16 µ mellom spor =0,24 L t =-3,0 µ i spor =0,15 µ mellom spor =0,15 Punkt 11, E6 Hp 08 Km 2.0 Punkt 12, E6 Hp 09 Km 2.0, målt i felt 2 kl 14:52 Figur 5.57: Data fra den daglige standardoppfølgingen, L t =-1,5 µ i spor = bart µ mellom spor =0,39 L t =-1,5 µ i spor = bart µ mellom spor =0,09 Punkt 11, E6 Hp 08 Km 2.0 Punkt 12, E6 Hp 09 Km 2.0, målt i felt 2 kl 14:02 Figur 5.58: Data fra den daglige standardoppfølgingen,
80 72 L t =-4,0 µ i spor =0,28 µ mellom spor =0,12 L t =-4,0 µ i spor = bart µ mellom spor = bart Punkt 11, E6 Hp 08 Km 2.0 Punkt 12, E6 Hp 09 Km 2.0, målt i felt 4 kl 14:42 Figur 5.59: Data fra den daglige standardoppfølgingen, L t =-5,5 µ i spor =0,92 µ mellom spor =0,58 L t =-5,5 µ i spor = bart µ mellom spor =0,34 Punkt 11, E6 Hp 08 Km 2.0 Punkt 12, E6 Hp 09 Km 2.0, målt i felt 2 kl 14:52 Figur 5.60: Data fra den daglige standardoppfølgingen, L t =-5,5 µ i spor = bart µ mellom spor = bart L t =-6,0 µ i spor = bart µ mellom spor =0,18 Punkt 11, E6 Hp 08 Km 2.0 Punkt 12, E6 Hp 09 Km 2.0, målt i felt 2 kl 15:15 Figur 5.61: Data fra den daglige standardoppfølgingen,
81 mars Figur Figur 5.66 samt Tabell 5.10 er gjengitt data for perioden mars Det falt 2 mm nedbør tilsvarende ca 2 cm snø i perioden, dvs. et lett snøfall. Det ble ikke registrert utført tiltak, men kjøreforholdene var likevel god i følge den daglige standardoppfølgingen. Figur 5.62: Meteogram Øyer
82 74 Figur 5.63: Nedbørsmengder og temperaturer Tabell 5.10: Registrerte tiltak Dato Kl Felt Strøbredde Dosering Metode Ingen tiltak L t =-5,0 µ i spor = bart µ mellom spor = bart L t =-4,5 µ i spor = bart µ mellom spor = bart Punkt 11, E6 Hp 08 Km 2.0 Punkt 12, E6 Hp 09 Km 2.0 Figur 5.64: Data fra den daglige standardoppfølgingen,
83 75 L t =-7,0 µ i spor = bart µ mellom spor = bart L t =-7,0 µ i spor =0,76 µ mellom spor = bart Punkt 11, E6 Hp 08 Km 2.0 Punkt 12, E6 Hp 09 Km 2.0, målt i felt 2 kl 14:22 Figur 5.65: Data fra den daglige standardoppfølgingen, L t =-6,0 µ i spor = bart µ mellom spor = bart L t =-6,0 µ i spor = bart µ mellom spor = bart Punkt 11, E6 Hp 08 Km 2.0 Punkt 12, E6 Hp 09 Km 2.0 Figur 5.66: Data fra den daglige standardoppfølgingen, Oppsummering I Tabell 5.11er oppsummert hovedtrekkene fra de gjengitte eksemplene. Hovedinntrykket er at det under snøfall er vanskelig å holde friksjonsstandarden på 4-felts strekningen ved Hunder på kjørefeltene med minst trafikk, dvs. inn mot midtdeleren. Det ser også ut til at det er vanskelig å holde gode kjøreforhold ved fallende nedbør under større snøfall på tross av relativt omfattende salting. I de gjengitte eksemplene er det med ett unntak foretatt preventiv salting. Ved starten av perioden februar ble det ikke saltet preventivt, og det dannet seg en ishinne som det var vanskelig å få bort. Rent generelt ser strøtiltakene ut til å være gjennomført forskriftsmessig, også i de tilfellene vegen er driftet etter strategi vinterveg. Det vil imidlertid være interessant å følge opp nye nedbørstilfeller for å se nærmere på omfanget av saltingen under selve snøværet. Dette går både på dosering og hyppigheten av salttiltak.
N-08/06 NOTAT. Vinterdrift / TS Lillehammer Test av Fastsand på E6. Torgeir Vaa. SINTEF Teknologi og samfunn. Transportsikkerhet og -informatikk
N-08/06 NOTAT Vinterdrift / TS Lillehammer Test av Fastsand på E6 Torgeir Vaa SINTEF Teknologi og samfunn Transportsikkerhet og -informatikk Oktober 2006 NOTAT GJELDER Vinterdrift / TS Lillehammer SINTEF
DetaljerVinterdrift / TS Lillehammer Erfaringer fra byggherre. Brøyteutstyr og strømetoder. Sesongen 2005/2006
N-09/06 NOTAT Vinterdrift / TS Lillehammer Erfaringer fra byggherre. Brøyteutstyr og strømetoder. Sesongen 2005/2006 Terje Giæver og Terje Lindland SINTEF Teknologi og samfunn Transportsikkerhet og -informatikk
DetaljerVinterdrift / TS Lillehammer Tiltaks- og tilstandsregistreringer sesongen 2005/2006. SINTEF Teknologi og samfunn. Torgeir Vaa N-06/06 NOTAT
N-06/06 NOTAT Vinterdrift / TS Lillehammer Tiltaks- og tilstandsregistreringer sesongen 2005/2006 Torgeir Vaa SINTEF Teknologi og samfunn Transportsikkerhet og -informatikk Oktober 2006 NOTAT GJELDER
DetaljerVinterdrift / TS Lillehammer Erfaringer fra entreprenør. Brøyteutstyr og strømetoder. Sesongen 2005/2006
N-10/06 NOTAT Vinterdrift / TS Lillehammer Erfaringer fra entreprenør. Brøyteutstyr og strømetoder. Sesongen 2005/2006 Terje Giæver og Terje Lindland SINTEF Teknologi og samfunn Transportsikkerhet og -informatikk
DetaljerD2-ID9300e Bruk av salt
Filnavn: D2-ID9300e-BrukAvSalt-20111013 Henvisning: Kap. D1, prosess 95 Brøyting, rydding, strøing m.m. Dato: 2011-10-13 Innhold Bruk av salt metoder og utførelse Side 1 av 10 Bruk av salt metoder og utførelse
DetaljerStatens vegvesen D2-S10-1 Fellesdokument driftskontrakt veg. D2-S10 Krav til ulike vinterdriftsklasser 2014-05-01
Statens vegvesen D2-S10-1 D2-S10 Krav til ulike vinterdriftsklasser Innhold 1 Generelt... 2 2 Vinterdriftsklasse DkA... 2 3 Vinterdriftsklasse DkB - høy... 3 4 Vinterdriftsklasse DkB - middels... 4 5 Vinterdriftsklasse
DetaljerVinterdrift av høytrafikkerte veger ved lave temperaturer Teknologidagene
Vinterdrift av høytrafikkerte veger ved lave temperaturer Teknologidagene 2017-10-23 Åsmund Holen ViaNova Plan og Trafikk AS Utfordring Høytrafikkerte veger driftes om vinteren blant annet med bruk av
DetaljerSamferdsel 2010. Samfunnsøkonomi og drift, 6. januar 2010
Samferdsel 2010 Samfunnsøkonomi og drift, 6. januar 2010 Driftsstrategi hva har vi lært av FoU-prosjektet E136 i Romsdalen? Sjefingeniør Torgeir Vaa, Vegdirektoratet, ITS-seksjonen Innhold Problemstilling:
DetaljerEtatsprogrammet Salt SMART Vær på veg-konferanse. Trondheim - 2. november 2010
Etatsprogrammet Salt SMART 2007-2011 Vær på veg-konferanse Trondheim - 2. november 2010 Åge Sivertsen Vegdirektoratet Trafikksikkerhet, miljø og teknologi Vegteknologi Målet for etatsprogrammet Salt SMART
DetaljerKai Rune Lysbakken Statens vegvesen, Vegdirektoratet Trafikksikkerhet, miljø og teknologi Vegteknologiseksjonen
Medlemsmøte i Syklistens Landsforening i Trondheim 11.5.2016 Vinterdrift og salting av gs-anlegg 13. 05. 2016 Kai Rune Lysbakken Statens vegvesen, Vegdirektoratet Trafikksikkerhet, miljø og teknologi Vegteknologiseksjonen
DetaljerVegseksjonen Stavanger
NVF seminar Horsens Forsterket vinterdrift på gang og sykkelveger Vegseksjonen Stavanger Eivind Stangeland Historie 1103 Stavanger 2006-2011 innføring av barveistrategi på gjennomgående sykkelruter i Stavanger,
DetaljerDV-kurs ledere av driftskontrakter Friksjon og friksjonsmåling
DV-kurs ledere av driftskontrakter Friksjon og friksjonsmåling 09.03.2017 Bård Nonstad, Vegteknologiseksjonen Foto: Adressa.no Innhold 1 2 1 2 mv1 mv2 = F BL 2 2 1 2 mv1 = mgµ BL 2 2 v µ = eller.. BL =
DetaljerDV-kurs ledere av driftskontrakter Friksjon og friksjonsmåling
DV-kurs ledere av driftskontrakter Friksjon og friksjonsmåling 15. 11. 2016 Bård Nonstad, Vegteknologiseksjonen Foto: Adressa.no Innhold 1 2 1 2 mv1 mv2 F BL 2 2 1 2 mv1 mg BL 2 2 v eller.. BL 2 g BL 2
DetaljerD2 Tegninger og supplerende dokumenter D2-ID9300c Strøing med sand. Innhold
Statens vegvesen D2-ID9300c - 1 D2-ID9300c Strøing med sand Innhold 1 Generelt om strøing med sand... 2 2 Strøing med tørrsand... 2 2.1 Spredemetode ved bruk av tørrsand... 2 2.2 Generelle krav til sand...
DetaljerVegmeteorologi.
Vegmeteorologi stine.mikalsen@vegvesen.no Vær i Norge Innhold Hjelpemidler for å få informasjon om været (verktøy for beslutningsstøtte) Hvor kan jeg finne informasjon? Hva er det egentlig jeg får vite?
DetaljerFoU-virksomhet innen fagfeltet
Etatsprosjektet Salt SMART - seminar 27. februar 2008 Radisson SAS Airport Hotel, Gardermoen FoU-virksomhet innen fagfeltet Seniorforsker Torgeir Vaa 1 Drift Drift og vedlikehold Salting er et fagområde
DetaljerInnhold. Friksjon og trafikksikkerhet
DV-kurs ledere av driftskontrakter Friksjon og friksjonsmåling Bård Nonstad, Vegteknologiseksjonen Foto: Adressa.no Innhold Friksjonsteori Hvorfor friksjonsmåling? Måleutstyr Målevariasjoner Standardisering
DetaljerSalt SMART seminar Styring av vinterdrift/saltpraksis gjennom funksjonskontraktene
Salt SMART seminar 27.02.2007 Styring av vinterdrift/saltpraksis gjennom funksjonskontraktene Sjefingeniør Magne Smeland Statens vegvesen Region øst Veg- og trafikkavdelingen Funksjonskontrakter Funksjonskontrakt
DetaljerStatens vegvesen D2-ID9300a - 1 Fellesdokument driftskontrakt veg. D2-ID9300a Bruk av salt
Statens vegvesen D2-ID9300a - 1 D2-ID9300a Bruk av salt Innhold 1 Generelt om bruk av salt... 2 2 Krav til natriumklorid (NaCl)... 3 3 Spredemetoder for salt... 3 4 Ulike hensikter med bruk av salt...
DetaljerSalt SMART. Etatsprogrammet Salt SMART Trafikksikkerhet, miljø- og teknologiavdelingen Vegteknologiseksjonen. Forum Bilvask 09.
Salt SMART Etatsprogrammet Salt SMART Trafikksikkerhet, miljø- og teknologiavdelingen Vegteknologiseksjonen Forum Bilvask 09. juni 2011 Del I Hvordan utnytter vi saltets egenskaper? Hensikten med bruk
DetaljerStatens vegvesen D2-ID9300a - 1 Fellesdokument driftskontrakt veg D2 Tegninger og supplerende dokumenter D2-ID9300a Bruk av salt
Statens vegvesen D2-ID9300a - 1 D2-ID9300a Bruk av salt Innhold 1 Generelt om bruk av salt... 2 2 Krav til natriumklorid (NaCl)... 3 3 Spredemetoder for salt... 3 4 Ulike hensikter med bruk av salt...
DetaljerD2 Tegninger og supplerende dokumenter D2 - S10 Krav til ulike vinterdriftsklasser. Innhold
Statens vegves en D2 - S10-1 D2 - S10 Krav til ulike vinterdriftsklasser Innhold 1 Generelt......... 2 2 Vinterdriftsklasse DkA......... 2 3 Vinterdriftsklasse DkB - høy...... 3 4 Vinterdriftsklasse DkB
DetaljerAnalyse av overflateegenskapene for porøse dekker på prøvefelt RV170 v/bjørkelangen
Analyse av overflateegenskapene for porøse dekker på prøvefelt RV7 v/bjørkelangen Hensikten med analysen er å se om det er forskjeller i friksjon, dekketemperatur og utvikling av spor/jevnhet mellom de
DetaljerDV-kurs ledere av driftskontrakter Friksjon og friksjonsmåling
DV-kurs ledere av driftskontrakter Friksjon og friksjonsmåling Bård Nonstad, Vegteknologiseksjonen Foto: Adressa.no Innhold Friksjonsteori Hvorfor friksjonsmåling? Måleutstyr Målevariasjoner Standardisering
DetaljerMetoder og utførelse friksjon og strøing med sand. Bård Nonstad
Metoder og utførelse friksjon og strøing med sand Bård Nonstad Friksjon og strøing Friksjon og friksjonsmålere Strømaterialer Strømetoder - sand Gang- og sykkelveger Friksjonskoeffisienten Definisjon:
DetaljerD2-ID9300a Bruk av salt
D2-ID9300a Bruk av salt Filnavn: D2I-95-1 Instruks for bruk av salt (statens vegvesen) Henvisning: Kap. D1 prosess 95 Brøyting, rydding, strøing m.m. Dato: 2013-07-01 Innhold Bruk av salt - Metode, utførelse
DetaljerFoU i funksjonskontrakter. Hvordan beskrive prosjektet ved kontraktsutforming?
FoU i funksjonskontrakter Hvordan beskrive prosjektet ved kontraktsutforming? FoU i funksjonskontrakter Hvilke muligheter gir dagens mal for funksjonskontrakter? Hvor skriver man inn dataene om FoU? Hva
DetaljerVegseksjonen Stavanger
Vinterdagene 2014 Forsterket vinterdrift på gang og sykkelveger Vegseksjonen Stavanger Eivind Stangeland Historie 1103 Stavanger 2006-2011 innføring av barveistrategi på gjennomgående sykkelruter i Stavanger,
DetaljerAnbefalinger fra Salt SMART (kap.6 i Sluttrapporten)
Anbefalinger fra Salt SMART (kap.6 i Sluttrapporten) Sluttseminar 29. november 2012 Åge Sivertsen Vegdirektoratet Trafikksikkerhet, miljø og teknologi Vegteknologiseksjonen Hovedspørsmål ved bruk av salt:
DetaljerVinterdrift er en av våre viktigste oppgaver og største utfordringer Kapittel 12: Vinterdrift. Vinterdrift Oppgaver og standardkrav
Vinterdrift Oppgaver og standardkrav Høgskolen i Narvik Øystein Larsen Vegteknologiseksjonen/TMT/Vegdirektoratet Kapittel 12: Vinterdrift 1. Innledning omfang - oppgaver - ressursbruk - effekter 2. Strategier
DetaljerKommunevegdagene Utfordringer knyttet til vintervedlikehold herunder barveg strategi. Njål Hanasand Veg Stavanger
Kommunevegdagene 2010 Utfordringer knyttet til vintervedlikehold herunder barveg strategi Njål Hanasand Veg Stavanger 1 Vinterdrift etter funksjonskrav Vinterdrift av riks- og fylkesvegnettet, med gs.veger
DetaljerSvein Å.Storeheier, SINTEF IKT Frode Haukland, SINTEF IKT Asbjørn Ustad, SINTEF IKT. Document1 PROSJEKTNR. DATO SAKSBEARBEIDER/FORFATTER ANTALL SIDER
NOTAT SINTEF IKT Postadresse: 7465 Trondheim Besøksadresse: O S Bragstads plass 2C 7034 Trondheim Telefon: 73 59 30 00 Telefaks: 73 59 10 39 Foretaksregisteret: NO 8 007 029 MVA GJELDER Miljøvennnlige
DetaljerEVI Arbeidspakke 4 Metodeutvikling
EVI Arbeidspakke 4 Metodeutvikling Dagfin Gryteselv, Statens vegvesen EVI - Ap 4 Metodeutvikling Bakgrunn Erkjennelse: For lite aktivitet på utstyr- og metodeutvikling siden produksjon ble utskilt fra
DetaljerForprosjekt Vinterdrift / TS Lillehammer Plan for gjennomføring. SINTEF Teknologi og samfunn. Torgeir Vaa og Terje Lindland. STF22 A04336 Åpen RAPPORT
STF22 A04336 Åpen RAPPORT Forprosjekt Vinterdrift / TS Lillehammer Plan for gjennomføring Torgeir Vaa og Terje Lindland SINTEF Teknologi og samfunn Veg og samferdsel Oktober 2004 SINTEF RAPPORT TITTEL
DetaljerVegmeteorologi Vær i Norge. Innhold
Vegmeteorologi stine.mikalsen@vegvesen.no Vær i Norge Innhold Hjelpemidler for å få informasjon om været (verktøy for beslutningsstøtte) Hvor kan jeg finne informasjon? Hva er det egentlig jeg får vite?
DetaljerStandardkrav på gang- og sykkelveger og fortau i Norden
Standardkrav på gang- og sykkelveger og fortau i Norden Knut Magne Reitan, Siv.ing Reitan AS Foto: Henriette Busterud, Statens vegvesen Innhold Bakgrunn Spørreundersøkelse Foto: Lars Christensen, Statens
DetaljerKlimaets betydning for valg av salt/sandingsstrategi
Klimaets betydning for valg av salt/sandingsstrategi Harald Norem (Staffan Möller) Målsettinger med arbeidet ved VTI Analysere sammenhengen mellom vinterrelaterte ulykker, klimatiske forhold og standard
DetaljerSnøforholdene i Drammen vinteren 2009/2010
Snøforholdene i Drammen vinteren 2009/2010 Knut A. Iden (P.O. Box 43, N-0313 OSLO, NORWAY) ABSTRACT Ved utgangen av månedene oktober til april telles antall døgn der snødybden har økt mer enn fastsatte
DetaljerEvaluering av ny vinterstandard på E136 mellom Dombås og Åndalsnes
Evaluering av ny vinterstandard på E136 mellom Dombås og Åndalsnes Fagdag vinterdrift Region midt 22.10.15 Bjørn Kroken Evaluering av ny vinterstandard på E136 mellom Dombås og Åndalsnes Innhold (hva
DetaljerInnhold. Friksjon og trafikksikkerhet Friksjonsteori Måleutstyr Målevariasjoner Standardisering av målinger
UiT Friksjon Bård Nonstad, Vegteknologiseksjonen Foto: Adressa.no Innhold Friksjon og trafikksikkerhet Friksjonsteori Måleutstyr Målevariasjoner Standardisering av målinger 2 UiT Lærebok Drift og vedlikehold
DetaljerVinterdrift av høytrafikkerte veger ved lave temperaturer
Vinterdrift av høytrafikkerte veger ved lave temperaturer Kai Rune Lysbakken Statens vegvesen, Vegdirektoratet Trafikksikkerhet, miljø og teknologi Vegteknologiseksjonen - Åsmund Holen ViaNova Plan og
DetaljerMetoder og utførelse for redusert saltbruk
Metoder og utførelse for redusert saltbruk Sluttseminar Salt SMART 29. november 2012 Kai Rune Lysbakken Vegdirektoratet Trafikksikkerhet, miljø og teknologi Vegteknologiseksjonen Metoder og gjennomføring
DetaljerEvaluering av midtfelt
Evaluering av midtfelt Forsker Terje Giæver Avd Transportsikkerhet og -informatikk terje.giaver@sintef.no Nordisk vegoppmerkingskonferanse 2007 1 Evaluering av midtfelt Fire prosjekter Testing i simulator
DetaljerPlan for gjennomføring FORFATTER(E) Torgeir Vaa og Terje Lindland OPPDRAGSGIVER(E) STF22 A04336 Åpen Torgrim Dahl / Øystein Larsen
SINTEF RAPPORT TITTEL SINTEF Teknologi og samfunn Veg og samferdsel Postadresse: 7465 Trondheim Besø ksadresse: Klæbuveien 153 Telefon: 73 59 46 60 Telefaks: 73 59 46 56 Foretaksregisteret : NO 948 007
DetaljerJan Boe Kiellend, Sft Jostein Aksnes, VOTT Ingunn Milford, VOTT Odd Kr. Ø. Pettersen, SINTEF Truls Berge, SINTEF
NOTAT SINTEF IKT Postadresse: 7465 Trondheim Besøksadresse: O S Bragstads plass 2C 7034 Trondheim Telefon: 73 59 30 00 Telefaks: 73 59 10 39 Foretaksregisteret: NO 948 007 029 MVA GJELDER Test av videofoto-metode
DetaljerVedlegg 2 Kravspesifikasjon
Drammen Eiendom KF Vedlegg 2 Kravspesifikasjon SNØRYDDING OG STRØING, RODENE 1, 4 OG 5 PÅ DRAMMEN EIENDOM KF SINE EIENDOMMER Saksnr.: 16/5455 1. Mengde/ omfang Kontrakten gjelder eiendommer etter kart
DetaljerDrift av sykkelanlegg og fortau i Trondheim. Terje Lindland Trondheim kommune Trondheim bydrift
Drift av sykkelanlegg og fortau i Trondheim Terje Lindland Trondheim kommune Trondheim bydrift Miljøpakken Ambisiøse mål for sykkel Ett mål i Miljøpakken er å få på plass et helhetlig sykkelvegnett i Trondheim.
DetaljerEVI Metoder og utstyr Noen resultater. Fagdag vinterdrift Region midt Trondheim Dagfin Gryteselv
EVI Metoder og utstyr Noen resultater Fagdag vinterdrift Region midt Trondheim Dagfin Gryteselv Fagdag vinterdrift Region midt Innhold Vakuumsalt Fastsandmetoden GPS-assistert strøing 22.10.2015 Fagdag
DetaljerProsedyre Vintervedlikehold på veg Prosesskode: 95
Salting og Strøing DkB - lav Side 1 av 7 Veier med DkB - lav Kontraktinformasjon Definisjoner Hentet fra kontrakt og håndbok 111 Syklustid Tidsbruk mellom hver gang hele strøarealet er bearbeidet med strøing.
DetaljerVegmeteorologi og beslutningsstøtte
Vegmeteorologi og beslutningsstøtte Innhold Hjelpemidler for å få informasjon om været (verktøy for beslutningsstøtte) Hvor kan jeg finne informasjon? Hva er det egentlig jeg får vite? Hvordan kan jeg
DetaljerVinterdriftsklasser i kontrakten
Drammen kommune, Vei, Natur, Idrett Side 1 Endring av D2I-95-2 gjelder endringer sendt tilbyderne gjennom endringsmelding nr 2 datert 5.3 2014. Tilsvarende endringer i veilengder er gjort i prosess 95
DetaljerVegmeteorologi og beslutningsstøtte
Vegmeteorologi og beslutningsstøtte Innhold Hjelpemidler for å få informasjon om været (verktøy for beslutningsstøtte) Hvor kan jeg finne informasjon? Hva er det egentlig jeg får vite? Hvordan kan jeg
DetaljerIntern rapport nr.2340
Intern rapport nr. 1 Intern rapport nr.2340 Vinterfriksjonsprosjektet forsøk med ulike sandingsmetoder i Kviteseidkleivene sesongen 2002/2003 Sammendrag Hensikten med Vinterfriksjonsprosjektet har vært
DetaljerTeknologidagene 2008 Miljøvennlige vegdekker - Sluttseminar Vinterdrift av støysvake vegdekker
Teknologidagene 2008 Miljøvennlige vegdekker - Sluttseminar Vinterdrift av støysvake vegdekker Øystein Larsen Statens Vegvesen - Vegdirektoratet Teknologiavdelingen / Vegteknologi Drift og vedlikehold
DetaljerVær og vinterdrift. Vinterkonferansen 2012
Vær og vinterdrift Vinterkonferansen 2012 stine.mikalsen@vegvesen.no Vi kan ikke påvirke været hvorfor må vi vite noe om det da..? Innhold Klimaendringer Hva kan vi vente oss? Har dette noe å si for vinterdriften?
DetaljerBærum kommune. Drift- og vedlikeholdsstandard for kommunale veier, Hovedprosess 9 -Vinterarbeider
Vedlegg 1 Bærum kommune. Drift- og vedlikeholdsstandard for kommunale veier, Hovedprosess 9 -Vinterarbeider 92 Brøyting 92.1 Snøbrøyting på gater og veier Prosessen omfatter brøyting av gater, gang og
DetaljerSykkelbynettverket 2014 Nye driftsklasser for gang- og sykkelveger
2014-11-07 Sykkelbynettverket 2014 Nye driftsklasser for gang- og sykkelveger Byggherre region sør Kjetil Nergaard Byggherreseksjon Region sør Nye driftsklasser for gang- og sykkelveger Ny HB R610 av 2014
DetaljerVegmeteorologi og beslutningsstøtte
Vegmeteorologi og beslutningsstøtte Vær i Norge Innhold Hjelpemidler for å få informasjon om været (verktøy for beslutningsstøtte) Hvor kan jeg finne informasjon? Hva er det egentlig jeg får vite? Hvordan
DetaljerStatens vegvesen D2-IC0833a - 1 Fellesdokument driftskontrakt veg. D2-IC0833a Krav til kompetanse i vinterdrift 2015-05-01
Statens vegvesen D2-IC0833a - 1 D2-IC0833a Krav til kompetanse i vinterdrift Innhold 1 Styring av vinterdrift: Krav til kompetanse... 2 2 Utførelse av vinterdrift: Krav til kompetanse... 4 3 Opplæring
DetaljerDV-kurs for ledere av driftskontrakter Friksjon og friksjonsmåling
DV-kurs for ledere av driftskontrakter Friksjon og friksjonsmåling 11. 04. 2018 Bård Nonstad, Drift, vedlikehold og vegteknologiseksjonen Foto: Adressa.no Innhold Friksjonsteori Måleutstyr Krav til friksjon
DetaljerDV-kurs for ledere av driftskontrakter Friksjon og friksjonsmåling
DV-kurs for ledere av driftskontrakter Friksjon og friksjonsmåling 13. 03. 2019 Bård Nonstad, Drift, vedlikehold og vegteknologiseksjonen Foto: Adressa.no Innhold Friksjonsteori Måleutstyr Krav til friksjon
DetaljerKurs i vinterdrift. Kapittel F: Metoder og utførelse. Brøyting Kap E 1
Kurs i vinterdrift Kapittel F: Metoder og utførelse Brøyting 1 Metoder og utførelse 2 Innhold i presentasjon Generelt om drift av vegnettet Planlegging Brøyting Andre vinterarbeider Høvling Opprydning
DetaljerForeløpig evaluering av tiltak mot svevestøv i Drammen. januar april 2005
Foreløpig evaluering av tiltak mot svevestøv i Drammen januar april 25 Mai 25 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING... 3 1.1 BAKGRUNN... 3 1.2 HENSIKT... 3 2 HVA UTLØSTE KRAV TIL TILTAK?... 4 2.1 GRENSEVERDIER...
DetaljerEtatsprogrammet Salt SMART
Etatsprogrammet Salt SMART Forkningskonferansen 2011 Trondheim 11. okt. Anbefalinger fra Salt SMART Åge Sivertsen Vegdirektoratet Trafikksikkerhet, miljø og teknologi Vegteknologiseksjonen Ulike nivåer
DetaljerStøymessige konsekvenser av landinger etter kl 23 på Sandefjord lufthavn
Notat Støymessige konsekvenser av landinger etter kl 23 på Sandefjord lufthavn SINTEF IKT Postadresse: Postboks 4760 Sluppen 7465 Trondheim Sentralbord: 73593000 Telefaks: 73592730 postmottak.ikt@sintef.no
DetaljerNotat01_Tres.doc PROSJEKTNR. DATO SAKSBEARBEIDER/FORFATTER ANTALL SIDER Arne E. Lothe 6
NOTAT SINTEF Byggforsk AS Kyst og havnelaboratoriet Postadresse: 7465 Trondheim Besøk: Klæbuveien 153 Telefon: 73 59 61 88 Telefaks: 73 59 23 76 GJELDER Bølgeforhold ved ny vegfylling/bru over Tresfjorden
DetaljerVinterdrift av gang- og sykkelveger.
Trondheim bydrift Vinterdrift av gang- og sykkelveger. Foto: Geir Hageskal Kommunevegdagene Lillehammer 29-30 mai 2018 Rolf Brødreskift Planlegger Trondheim bydrift INNHOLD * Bakgrunn for sweeper prosjektet
DetaljerVegmeteorologi og beslutningsstøtte
Vegmeteorologi og beslutningsstøtte Innhold Hjelpemidler for å få informasjon om været (verktøy for beslutningsstøtte) Hvor kan jeg finne informasjon? Hva er det egentlig jeg får vite? Hvordan kan jeg
DetaljerFoU Indre Romsdal. Status per juni Seksjonsleder Ivar Hol Statens vegvesen Region midt
FoU Indre Romsdal Status per juni 2010 Seksjonsleder Ivar Hol Statens vegvesen Region midt FOU Indre Romsdal FOU-prosjekt knyttet til funksjonskontrakt 1503 Indre Romsdal (2006-2013) Ved kontraktsstart
DetaljerKompetansekrav - Vinterdrift
Kompetansekrav - Vinterdrift Styring av vinterdrift A1 Rodeplanlegging og omdisponering av ressurser A2 A3 A4 A5 A6 A7 A8 A9 A10 A11 Overvåking og tolking av værprognoser Overvåking og tolking av data
DetaljerSalting av vinterveger
1 Salting av vinterveger Utvikling av saltmengde etter utstrøing PhD-student Kai Rune Lysbakken 2 Innhold Bakgrunn Problemstilling Feltobservasjoner Noen resultater: Måling av salt på vegbane Prosesser
DetaljerLuftkvaliteten i Nedre Glomma mars 2018
www.fredrikstad.kommune.no www.sarpsborg.com Luftkvaliteten i Nedre Glomma mars 2018 Figur 1: Målestasjonene i hhv. St.Croix, Nygaardsgata, Alvim og Vollgata Sammendrag I mars måned var det i over 82 %
DetaljerFastsand i Norge - Status. Bjørn Ove Lerfald, Leder av Kompetansesenteret i DVI
Fastsand i Norge - Status Bjørn Ove Lerfald, Leder av Kompetansesenteret i DVI Agenda 1. Statusgjennomgang 2. Feltforsøk FOU Elverum fastsand 9. januar 2014 1. Statusgjennomgang Sandforbruk på riks- og
DetaljerSalt SMART AP3 Forslag til styringsdokumenter. Forskningskonferansen 2011, Teknologidagene 2011 Pål Rosland, 11.oktober
Salt SMART AP3 Forslag til styringsdokumenter Forskningskonferansen 2011, Teknologidagene 2011 Pål Rosland, 11.oktober Innhold Føringer Viktige funn Driftsrelaterte kontrakter Faste anlegg Diskusjon Føringer
DetaljerVinterfartsgrenser. Problemstilling og metode. Sammendrag:
TØI rapport 462/1999 Forfattere: Arild Ragnøy og Lasse Fridstrøm Oslo 1999, 33 sider Sammendrag: Vinterfartsgrenser Problemstilling og metode Målet med foreliggende prosjekt er i første rekke å fastslå
DetaljerVINTERVEDLIKEHOLD OG DRIFT AV KOMMUNALE VEGER OG PLASSER
VINTERVEDLIKEHOLD OG DRIFT AV KOMMUNALE VEGER OG PLASSER Definisjon på kommunale veger og plasser: Veg Busslommer med og uten leskur Gang- og sykkelveg (gangbane) Fortau Snuplasser Andre plasser (eksempel
DetaljerInnhold presentasjon Bakgrunn Hensikt/mål Pågående aktiviteter Planlagte aktiviteter
EVI - Etatsprogram vinterdrift Arbeidspakke 2 - Friksjon og vegbaneforhold Bård Nonstad, Vegteknologiseksjonen Innhold presentasjon Bakgrunn Hensikt/mål Pågående aktiviteter Planlagte aktiviteter 2 1 Bakgrunn
DetaljerFORFATTER(E) Torgeir Vaa OPPDRAGSGIVER(E) GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG
SINTEF RAPPORT TITTEL SINTEF Bygg og milj ø Veg og samferdsel Postadresse: 7465 Trondheim Besø ksadresse: Klæbuveien 153 Telefon: 73 59 46 60 Telefaks: 73 59 46 56 Foretaksregisteret : NO 948 007 029 MVA
DetaljerGJELDER. Jostein Aksnes, VOTT Odd Durban Hansen, VOTT Ingunn Milford, Vegdirektoratet. Svein Å.Storeheier, SINTEF Odd Kr.Ø.
NOTAT SINTEF IKT Postadresse: 7465 Trondheim Besøksadresse: O S Bragstads plass 2C 7034 Trondheim Telefon: 73 59 30 00 Telefaks: 73 59 10 39 Foretaksregisteret: NO 948 007 029 MVA GJELDER "Miljøvennlige
DetaljerVinterdrift på høyt trafikkert vegnett og i bystrøk. Prosjektingeniør i Risa AS Stein Arild Boi Pedersen
Vegdrift 2013 Vinterdrift på høyt trafikkert vegnett og i bystrøk Prosjektingeniør i Risa AS Stein Arild Boi Pedersen Brødrene Risa etablert i 1948 GRUNNLEGGERNE 1. generasjon Tobias Håkon Georg - 2010
DetaljerHb111/R610 Vedlikehodsstandarden
Håndbok 111 / R610 Standard for drift og vedlikehold Kurs i drift og vedlikehold for ledere av driftskontrakter 17. november 2015 Øystein Larsen Vegteknologiseksjonen/TMT/Vegdirektoratet Innhold i presentasjon
DetaljerVinterdrift / TS Lillehammer Evaluering av system for beslutningsstøtte sesongen 2005/2006. SINTEF Teknologi og samfunn. Torgeir Vaa og Vidar Dyrnes
N-05/06 NOTT Vinterdrift / TS Lillehammer Evaluering av system for beslutningsstøtte sesongen 2005/2006 Torgeir Vaa og Vidar Dyrnes SINTEF Teknologi og samfunn Transportsikkerhet og -informatikk Oktober
DetaljerLuftkvaliteten i Nedre Glomma februar 2018
www.fredrikstad.kommune.no www.sarpsborg.com Luftkvaliteten i Nedre Glomma februar 2018 Figur 1: Målestasjonene i hhv. St.Croix, Nygaardsgata, Alvim og Vollgata Sammendrag I februar måned var det i over
DetaljerHåndbok 111 / R610 Standard for drift og vedlikehold
Håndbok 111 / R610 Standard for drift og vedlikehold Kurs i drift og vedlikehold for ledere av driftskontrakter 10. mars 2015 Øystein Larsen Vegteknologiseksjonen/TMT/Vegdirektoratet Innhold i presentasjon
DetaljerEVU-kurs vinterdrift av veger 2010. Generelle opplysninger. - Studiekompetanse ved gjennomført eksamen: 5 studiepoeng
1 av 7 Fakultet for ingeniørvitskap og teknologi Institutt for bygg, anlegg og transport Referanse Horvli PROGRAM EVU-kurs vinterdrift av veger 2010 Generelle opplysninger - Kompetansegivende etter- og
DetaljerSalt SMART Arbeidsnotat
Salt SMART Arbeidsnotat Tittel: Test av belegg på dekk Forfatter: Bård Nonstad Kontrollert av: Kai Rune Lysbakken Sammendrag: Dato: 20.03.2009 Arbeidspakke: Ap 1 Hensikten med forsøket er å teste hypotesen
DetaljerVinterdrift av høytrafikkerte veger ved lave temperaturer
21.10.2015 Fagdag Vinterdrift Region midt Vinterdrift av høytrafikkerte veger ved lave temperaturer Kai Rune Lysbakken Statens vegvesen, Vegdirektoratet Bakgrunn Saltet har temperaturbegrensinger Ikke
DetaljerSolveig Meland 10
NOTAT SINTEF Teknologi og samfunn Transportforskning Postadresse: 7465 Trondheim Besøksadresse: S P Andersens veg 5 7031 Trondheim Telefon: 73 59 03 00 Telefaks: 73 59 46 56 GJELDER Sykkelvaneundersøkelse
DetaljerMekanisk fjerning av snø, is og vatn
Bruk av sweeper/kost FoU-prosjekt i Ålesund 2009-2012 (del av Salt Smart prosjekt) Kjell Haukeberg Gardermoen 16.mars. 2016 Sammenhenger Det er en direkte sammenheng mellom behovet for mengden av salt
DetaljerSAKSBEHANDLER / FORFATTER Tomas Levin BEHANDLING UTTALELSE DATO
SINTEF Teknologi og samfunn Postadresse: Postboks 4760 Sluppen 7465 Trondheim Notat Kjøretidsmålinger Ålesund Sentralbord: 73593000 Telefaks: 0 ts@sintef.no www.sintef.no Foretaksregister: NO 948007029
DetaljerSalting av veger. Kurs i drift og vedlikehold for ledere av driftskontrakter 20. april 2016
Salting av veger Kurs i drift og vedlikehold for ledere av driftskontrakter 20. april 2016 Kai Rune Lysbakken Statens vegvesen, Vegdirektoratet Trafikksikkerhet, miljø og teknologi Vegteknologiseksjonen
DetaljerVedlegg 1 - Kravspesifikasjon. Rammeavtale for snørydding, strøing og feiing, rode 1-4 på Kongsberg Kommunale Eiendom KF sine eiendommer
Vedlegg 1 - Kravspesifikasjon Rammeavtale for snørydding, strøing og feiing, rode 1-4 på Kongsberg Kommunale Eiendom KF sine eiendommer 1. MENGDE/OMFANG Kontrakten gjelder eiendommer etter kart vedlegg
DetaljerBBF 17. april 2018 Statens vegvesen rapport nr Brynhild Snilsberg Statens vegvesen, Vegdirektoratet
BBF 17. april 2018 Statens vegvesen rapport nr. 348 Brynhild Snilsberg Statens vegvesen, Vegdirektoratet Bakgrunn Forsterket renhold i 2013 Økt frekvens på driftstiltakene Fokus på utvikling av utstyr
DetaljerPiggfrie dekk i de største byene
TØI rapport 493/2 Forfatter: Lasse Fridstøm Oslo 2, 4 sider Sammendrag: Piggfrie dekk i de største byene For å undersøke om økt bruk av piggfrie dekk har negative følger for trafikksikkerheten har en analysert
DetaljerVisjoner og mål for vinterdrift
Kurs i vinterdrift Visjoner og mål for vinterdrift 1 Visjoner og mål for vinterdrift Kapittel A: 2 Jeg vil snakke om Statens vegvesens ansvar Formål, visjon og verdier Nasjonal transportplan Nasjonal handlingsplan
DetaljerLuftkvaliteten i Nedre Glomma desember 2017
www.fredrikstad.kommune.no www.sarpsborg.com Luftkvaliteten i Nedre Glomma desember 2017 Figur 1: Målestasjonene i hhv. St.Croix, Nygaardsgata, Alvim og Vollgata Sammendrag I desember måned var det i over
DetaljerImplementering av resultater fra Salt SMART vegen videre
Implementering av resultater fra Salt SMART vegen videre Torgeir Leland Vegdirektoratet Byggherreseksjonen SaltSmart avslutningsseminar 29. november 2012 Anbefalte tiltak I forrige innlegg ble anbefalingene
DetaljerFoU Indre Romsdal Oppfølging av vinterstandard sesongene 2006/2007 og 2007/2008. SINTEF Teknologi og samfunn. Torgeir Vaa. SINTEF A11557 Åpen RAPPORT
SINTEF A11557 Åpen RAPPORT FoU Indre Romsdal Oppfølging av vinterstandard sesongene 2006/2007 og 2007/2008 Torgeir Vaa SINTEF Teknologi og samfunn Transportforskning April 2009 2 3 INNHOLDSFORTEGNELSE
Detaljer- Veiesystem - Kontrakt
Spredere Nøyaktighet - Veiesystem - Kontrakt Mengdenøyaktighet spredere Noen erkjennelser. det som gjer meg veldig betenkt er den observasjonen. har gjort på kvaliteten av automatisk datafangst. På nytt
DetaljerFjernmåling av føreforhold/vegtilstand
Vinterdagene 2016 Fjernmåling av føreforhold/vegtilstand Torgeir Vaa, Statens vegvesen, Vegdirektoratet Fjernmåling av vegtilstand Nye datakilder i tillegg til værstasjonsdata Optiske sensorer Kamerabilder
Detaljer