Vedlegg 21. Utviklingsplan

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Vedlegg 21. Utviklingsplan"

Transkript

1 Vedlegg 21 Utviklingsplan

2 Forord Utviklingsplanen er et sentralt dokument som gjennom klare prioriteringer skal understøtte strategisk plan og således bidra til at Vea - Statens fagskole for gartnere og blomsterdekoratører når sine mål. Dokumentet tar innover seg tiltak innenfor hvert målområde, i tråd med føringer gitt av Kunnskapsdepartementet (KD) angitt i årlige tildelingsbrev. Uviklingsplanen er et plandokument som utarbeides/ revideres av ledergruppen (VLG). Revisjon foretas i løpet av høstterminen hvert år. Det er avdelingsleders ansvar å utarbeide handlingsplaner med utgangspunkt i utviklingsplanen. Oppfølgingsdimensjonen er en årlig foreteelse, der VLG foretar nødvendige justeringer i tråd med kvalitetsforbedringer og føringer gjort av KD. Oppfølgingen skjer primært med fokus mot resultatrapport 1. halvår, som styrebehandles og oversendes KD og Riksrevisjonen. Utviklingsplanen legges fram for fagskolestyret for styrebehandling i oktober måned hvert år. Utviklingsplanen inngår som del av budsjettunderlaget ved innsending av budsjettforslag for år x, samt ved budsjettprosesser for nytt virksomhetsår. Utviklingsplanen er et dynamisk dokument og er i stadig utvikling. Nye målkrav og tiltak vil tilkomme i arbeidsprosessen. Etablert Revidert den 14. januar Behandlet i Veas ledergruppe (VLG) den 18. januar Behandlet i Medbestemmelsesmøte (MB) med de Tillitsvalgte den 2. februar Vedtatt i fagskolestyret 8. februar Utviklingsplan Side 2 av 60

3 Innhold FORORD... 2 INNHOLD... 3 DEL 1: INNLEDNING VÅR VISJON OG VÅRT VERDIGRUNNLAG... 7 DEL 2: SÆRSKILTE SATSINGSOMRÅDER FOR SKOLEÅRET 2011/ Pedagogisk utvikling a. Utvikling av fagskoleportefølje, - utvikle nye studier og videreutvikle eksisterende studier b. Vurdering - kvalitetssikring gjennom kontinuerlige evalueringer KSS c. IKT og IKT i opplæringen d. Kompetanseheving: kompetanseplanlegging og -utvikling e. Samarbeid med relevante nasjonale og internasjonale aktører Særskilte fagspesifikke satsninger a. Prosjekt til fordypning i samarbeid med bransjen FDV utvikling a. Forvaltning, drift og vedlikehold Omdømmebygging a. Internasjonalt, nasjonalt og regionalt DEL 3: MÅL OG TILTAKSOVERSIKT Hovedmål 1: Tilby utdanning med høg kvalitet a. Institusjonsnivå b. Studieadministrasjon c. IKT d. Økonomiforvaltning e. Forvaltning av personalressurser f. Markedsføring og kommunikasjon g. Bibliotek h. Produksjonsavdelingen i. Teknisk driftsavdeling J. Rapportering - gjennomstrømming k. Rapportering - studenttilfredshet Hovedmål 2: Øke studenttallet gjennom fleksible studieløp a. Institusjonsnivå b. Studieadministrasjon c. IKT d. Markedsføring e. Produksjonsavdelingen f. Teknisk driftsavdeling g. Rapportering utviklingen i studenttall Hovedmål 3: Videreutvikle kompetanseutvikling for ansatte a. Institusjonsnivå b. Studieadministrasjon c. Bibliotek d. IKT Utviklingsplan Side 3 av 60

4 e. Produksjonsavdelingen f. Teknisk driftsavdeling g. Rapportering - kompetansehevingstiltak Hovedmål 4: Faglig utviklende samarbeid med nasjonale og internasjonale miljøer a. Institusjonsnivå b. Studieadministrasjon c. IKT d. Produksjonsavdelingen e. Teknisk driftsavdeling f. Rapportering faglig utviklende samarbeid nasjonalt og internasjonalt DEL 4: VEDLEGG a. Innføring av nytt arkivsystem b. Innføring av nytt/ videreutvikling av eksisterende studieadministrativt system c. Videreutvikling av eksisterende bygningsmasse d. Videreutvikling av infrastruktur e. Personal- og økonomiforvaltning f. Markedsføring g. Ny IA avtale h. Regnskapsprinsipp Utviklingsplan Side 4 av 60

5 Del 1: Visjon og verdigrunnlag Utviklingsplan Side 5 av 60

6 1. Innledning Vea - Statens fagskole for gartnere og blomsterdekoratører er den eneste statlige eide og finansierte fagkolen i Norge. Fagskolens elever og studenter er p. d. d fordelt på tre hovedretninger, blomsterdekoratørfaglige -, gartnerfaglige - og anleggsgartnerfaglige utdanningsprogram med følgende programområder; VG 2 blomsterdekoratør Blomsterdekoratør for voksne heltid Blomsterdekoratør for voksne - deltid Botanisk design- heltid Botanisk Design - deltid Gartnerutdanning for voksne - deltid Park- og hagedrift deltid 3 år Anleggsgartnertekniker- 2 år Utviklingsplanen må hele tiden ta innover seg endringer og konsekvenser som følge av dette, - det være seg nye føringer gitt av KD og /eller endringer i studieportefølje som følge av avvikling og/eller etableringer av nye studier, endringer i markedet og bransjens behov samt konsekvenser av en eventuell fremtidig fagområdegodkjenning. Vea - Statens fagskole for gartnere og blomsterdekoratører er opptatt av at elevene/ studentene skal få et godt læringstilbud med grunnlag for god læring. Utdanningsvalg, gjennomføring og læringsutbytte er avhengig av gode rammer for opplæringen og høy kvalitet på utdanningstilbudet, - ikke minst gjennom lærernes kompetanse og engasjement. Veas fremste målsetting er å gi yrkesrelevant utdanning av høy faglig og metodisk kvalitet i undervisning og veiledning, - med forankring i bransjene. Satsing på voksnes kompetanseutvikling er en viktig og sentral del av læring i et livslangt perspektiv. Forskning viser at det fortsatt er et behov i markedet og det synes å være bred politisk vilje til å satse på yrkesfag, noe som er både gledelig og høyst påkrevd for å kunne tilby relevant kompetanse til bransjer i utvikling og vekst. Livslang læring og muligheter for utdanning i voksen alder er viktige prinsipper i norsk utdanningspolitikk. Vårt mål er å tilrettelegge for voksne slik at de kan styrke sin kompetanse gjennom hele sin yrkeskarriere. Trivsel er en grunnleggende faktor for all god læring, samtidig er trivsel selvsagt ikke nok. Skolen forplikter å gi elevene en kvalitativ god opplæring, slik at elevene kan stå best mulig rustet til å møte de utfordringer de velger i et fremtidig yrkesliv. Dette er kun mulig med et kompetent personale som er motivert og godt oppdatert innen sine fagfelt. Ved vår skole har vi som målsetning å jobbe aktivt for å legge forholdene til rette for på best mulig måte sikre at læringsutbyttet blir best mulig. Et godt læringsmiljø er vesentlig for at kunnskapsformidling skal kunne skje på en god måte. Et hovedmål er å skape et slikt læringsmiljø hvor lærer og elev i fellesskap bidrar til god måloppnåelse. Et godt læringsmiljø forutsetter en god felleskapsfølelse. Et godt fellesskap skapes gjennom å bygge en plattform av felles verdier som danner grunnlaget for vår samhandling. Utviklingsplan Side 6 av 60

7 2. Vår visjon og vårt verdigrunnlag Vår fagskole har som målsetning å være en aktiv lærende organisasjon. En lærende organisasjon kjennetegnes av en bevisst endring av organisasjonen, en kultur som verdsetter kontinuerlig læring og fokuserer på kreativitet og fremgang gjennom kollektive og individuelle handlinger. Den lærende organisasjon må kunne mestre de utfordringer organisasjonen står overfor gjennom fokus på fem disipliner: Personlig dyktighet Felles visjon Mentale modeller Deling av kunnskap Helhetstenkning ( The Fifth Discipline ; Peter Senge,- 1994) En lærende organisasjon har en felles visjon som er gjennomgripende. Den deler mentale modeller og rydder i disse, den inspirer til samhandling og kunnskapsdeling, den har medarbeidere som trives og utvikles og den utvikler og deler årsak og virkningsdimensjoner for å skape helhetsforståelse i virksomheten. Vår visjon Den inspirerende grønne fagskolen Vårt virksomhetsgrunnlag Vea - en markedstilpasset og toneangivende fagskole som utdanner dyktige, synlige og ettertraktede utøvere innen grønne yrkesfag, - i et vakkert, engasjerende og annerledes miljø Våre kjerneverdier Vakker Engasjerende Annerledes Vea skal preges av faglig kunnskap og kvalitet i alle ledd. Vea skal kjennetegnes ved et aktivt, inspirerende og engasjerende læringsmiljø, som er rettet mot bransje, næringsliv og det enkelte individs behov. Veas kjernevirksomhet skal påvirkes gjennom de fire hovedsatsingsområdene gitt i tildelingsbrev av Kunnskapsdepartementet. Utviklingsplan Side 7 av 60

8 De fire hovedmålsettingene er; 1. Gi fagskoleutdanning med god kvalitet 2. Øke studenttallet gjennom fleksible og tilpassede studieopplegg 3. Heve kompetansen hos ansatte 4. Ha faglig utviklende samarbeid med nasjonale og internasjonale miljøer Disse fire hovedsatsingsområdene er gitt et antall ulike delmål med tilhørende tiltaksområder. Gjennom ulike innsatsfaktorer skal vi bidra til en så optimal ramme for læring som mulig. Gjennom fokuset på kvalitetssikring - KSS og kontinuerlige vurderinger/evalueringer, skal vi søke å bidra til et best mulig utbytte av læringen for den enkelte elev og student. De resultater som er oppnådd gjennom studieåret vil, i tråd med prinsippene for den lærende organisasjon, vurderes om det kreves små eller større justeringer av innretningen/ressursbruken. Utviklingsplan Side 8 av 60

9 Del 2: Satsingsområder Utviklingsplan Side 9 av 60

10 3. Særskilte satsingsområder for skoleåret 2011/ Pedagogisk utvikling Vea har følgende hovedsatsingsområder innenfor pedagogisk utvikling for skoleåret 2011/2012: a. Videre utvikling av fagskoleportefølje, - utvikle nye studier og videreutvikle eksisterende studier, utvikling av læremiddelressurser biblioteket som læringsarena b. Vurdering - kvalitetssikring gjennom kontinuerlige evalueringer c. IKT og IKT i opplæringen, - utvikle fleksible læringsmetoder/fjernundervisning d. Kompetanseheving,- kompetanseplanlegging og - utvikling e. Samarbeid med relevante nasjonale og internasjonale aktører a. Utvikling av fagskoleportefølje, - utvikle nye studier og videreutvikle eksisterende studier Fagskolen skal fortsette å utvikle tilbud om bærekraftige utdanninger som er etterspurt og samfunnsrelevante. Med bærekraftige studier forstås studier som rekrutterer, som er bransjeforankret og som uteksamineres til arbeidslivet. Det er derfor en klar målsetting å følge opp utviklingen og ivareta bransjenes behov for etter- og videreutdanning. Det er videre en målsetting at volumet på fagskolen skal oppjusteres, dog ikke slik at volum går på bekostning av kvalitet. Kraftig vekst i volum og tilbud på fagskolen må balanseres mot daglig drift og eventuell nedjustering av volumet på andre aktiviteter. Kjennetegn på måloppnåelse: Etter at 5- års planen for fagskoleportefølje er vedtatt av fagskolestyret, vil det foretas budsjettmessige prioriteringer for oppstart av nye fagskolestudier i tråd med 5- års planen og i samsvar med den utviklingsretning og progresjon som styret anser som relevant og hensiktsmessig for videreutvikling av eksisterende og etablering av nye fagskoletilbud. Utvikling av læremiddelressurser Det finnes allerede noe god litteratur/lærebøker som ivaretar deler av studiene på så vel gartnersom blomsteravdelingen. Vi ser imidlertid at dette ikke er dekkende nok, og det er et stort behov for å igangsette prosjekter med utarbeidelse av lærebøker. Dette vil være et viktig moment i å sikre kvalitet i tilbudet til studentene. Høsten 2010 ble det gjennomført en behovskartlegging i de pedagogiske teamene. Det vil videre utarbeides et konkret forslag til fremtidig utvikling av lærebøker/læremiddelressurser for fagskolen, som tas inn i utviklingsplanen Det er viktig at dette sees i sammenheng med utvikling av fleksible læringsmetoder/ fjernundervisning. Kjennetegn på måloppnåelse: Pedagogisk utviklingsleder på Vea skal sammen med avdelingsledere gartner- og blomsteravdeling være pådrivere for å utarbeide en plan for utvikling av læremiddelressurser, innen Planen iverksettes innenfor eksisterende ressurser høsten Oppstart av lærebokprosjekt tas inn i planer og budsjett for Utviklingsplan Side 10 av 60

11 Biblioteket som læringsarena Fagskolen har fått et nytt og tidsriktig fagbibliotek! Med bibliotek forstås et informasjons- og resurssenter med trykte og digitale ressurser samt kompetanse til å veilede i - og tilrettelegge bruken av ressursene. Det nye fagskolebibliotekets virksomhet skal utformes i overensstemmelse med skolens mål og visjoner for innholdet i undervisning og pedagogisk plattform. Veas mål i forhold til studenter, ansatte og eksterne brukere er å utvikle det nye fagskolebiblioteket til å bli en viktig læringsarena: En oase der læringslyst og kreativitet skal stimuleres. Kjennetegn på måloppnåelse: Biblioteket skal utvikle fagboksamlingen slik at den til enhver tid speiler studieporteføljen og de fag- og emneområder som fremkommer i studieplaner og i undervisningen. Dette må skje i nær dialog med de faglige tilsatte. Biblioteket skal utvikle fagbibliotekets tjenester slik at biblioteket fremstår som en sentral læringsarena som til enhver tid understøtter undervisningen, studentenes og de ansattes behov. b. Vurdering - kvalitetssikring gjennom kontinuerlige evalueringer KSS Vurdering: Vurdering er et virkemiddel for å nå kompetansemålene i læreplanen. De forskjellige delene av prøve- og vurderingssystemet har som formål å dekke ulike behov. Systemet åpner for å se sammenhenger som kan gi mer informasjon om opplæringen enn den enkelte prøve og vurdering bidrar med alene. Formålet med underveisvurdering er å fremme læring og utvikling og gi grunnlag for tilpasset opplæring. Formålet med sluttvurdering er å gi informasjon om nivået til elever og studenter ved avslutningen av opplæringen i faget. Vea skal ha fokus på vurdering! Det å gi elevene og studentene tydelige mål og kjennetegn på måloppnåelsen er et minstekrav og slik sett ufravikelig! Utfordringen for den enkelte pedagog er å sikre at det er god kommunikasjon med eleven/studenten om målsetninger og utviklingsperspektivene. Det å tilpasse sin undervisning til den enkelte elev og students forutsetninger er viktig og krevende. Gode periodeplaner er et viktig instrument for å skape perspektiver i kompetanseutviklingen. Lærerrollen, avdelingslederrollen og samspillet innen de enkelte fagmiljøene er viktige bidrag for å utvikle en vurderingskultur med faglig forankring. Pedagoger ved Vea skal være pådrivere i den faglige utvikling, pådrivere i utviklingen av gode læringsmiljøer og samhandlingsmodeller mellom fag på tvers av fag og mellom elev/student og lærer for å sikre gode resultater! Kjennetegn på måloppnåelse: Vea oppnår høyere score i undersøkelser på spørsmål rettet mot vurdering/ samhandling mellom elev/student og lærer. Det gjennomføres faglig utvikling innen - og på tvers av fagområder. Utviklingsplan Side 11 av 60

12 Vea gjennomfører egne undersøkelser i klasser og grupper hvor elevene og studentene utfordres på kjernen i vurderingsforskriften, og resultatene fra disse nyttes i medarbeidersamtalene mellom lærer og foresatt. Kvalitetssystem KSS: Fagskolens kvalitetssikringssystem ble godkjent av NOKUT den , og implementeringen av KSS startet i august Kvalitetssystemet ved fagskolen er et helhetlig sett av elementer som skal sikre og utvikle studiekvaliteten ved fagskolen. Det er utarbeidet rapportmaler, og KSS seminar avholdes i begynnelsen av januar hvert år. Et nyutviklet dataprogram skal bidra med å ivareta oppfølging og rapportering av kvalitetsindikatorene. Kjennetegn på måloppnåelse: Pedagogisk utviklingsleder skal sammen med de ansvarlige for de ulike prosessdokumentene sørge for at systemet genererer rapporter som forutsatt. Disse rapportene er grunnlaget for å videreutvikle kvaliteten i fagskolen gjennomføre KSS seminaret hvert år. På KSS seminaret 2012 skal alle undersøkelser og rapporter som forventes gjennomført i 2012, foreligge. utarbeide KSS årsrapport c. IKT og IKT i opplæringen For å møte kompleksitet og raske endringer i samfunnet må vi utvikle en digital kultur for læring. Digital kompetanse er en av de fem kjerneområdene i kunnskapsløftet. Det å integrere IKT helhetlig betyr at vi skal strebe etter å tilby elevene og studentene en mulighet til å bruke IKT fortrolig og innovativt, for å utvikle den digitale kompetansen de trenger for å oppnå personlige mål, og for å være interaktive deltagere i et globalt informasjons- og kompetansesamfunn. Vea har utviklet en egen IKT strategi som skal implementeres for å sikre at vi utvikler gode modeller for bruk av IKT i våre læringssituasjoner. Forventningene fra omgivelsene er at vi som skole nytter og utvikler gode rammer for bruk av IKT både i undervisningen og i det administrative arbeidet. IKT strategien løper parallelt med utviklingsplanen, og en vil gjennom økt fokus på opplæring sikre at ansatte ved skolen innehar et kompetansenivå som er forenlig med det å kunne gi den nødvendige kvaliteten i opplæringen! Kjennetegn på måloppnåelse: Utviklingsleder Ped IKT skal sammen med de ansatte på Vea være pådrivere i utviklingen i bruk av IKT i undervisningen. Minimumsstandarden for de ansatte ved Vea skal være oppnådd innen utløpet av skoleåret Utvikle fleksible læringsmetoder/fjernundervisning Det å fremstå som en moderne utdanningsinstitusjon krever at studentenes behov møtes både med tanke på form og innhold. Derfor er det et mål at arbeidet med nye fleksible opplæringsformer skal sikre et kvalitativt bedre læringsmiljø. Det er også et mål å dokumentere og samle fagskolens kompetanse og læringsressurser. Et annet viktig moment i denne sammenhengen er å øke og utvikle bransjetilpassede opplæringstilbud. Det er utarbeidet en strategisk plan for fleksibel opplæring med tiltaksplan som skal behandles i fagskolestyret. Utviklingsplan Side 12 av 60

13 Kjennetegn på måloppnåelse: Etter at strategisk plan for fleksibel utdanning er vedtatt i fagskolestyret, vil planens mål og tiltaksplan være styrende for konkretisering av mål/prioritering av aktiviteter. Målene legges da inn i dette dokumentet. d. Kompetanseheving: kompetanseplanlegging og -utvikling Ett av fagskolens overordnede mål som er gitt av Kunnskapsdepartementet og står nedfelt i virksomhetens tildelingsbrev er å heve kompetansen til de ansatte. For Vea som kunnskapsbedrift er medarbeiderne den viktigste ressursen, og kompetanse er det primære grunnlaget for Veas totale virksomhet. Skal fagskolen lykkes i forhold til nye og eksisterende krav og utfordringer, er det viktig med økt utviklings- og endringskompetanse i alle personalgrupper. Kompetanseplanlegging skal gjennomføres både på organisatorisk nivå og på medarbeidernivå. Kjennetegn på måloppnåelse: Det er en utfordring å forene Veas behov for kompetanse med den enkelte medarbeiders behov for egen utvikling og læring. Vea skal ha ordninger som legger forholdene praktisk til rette for kompetanseutvikling, herunder ordninger om permisjon og støtte til utgifter knyttet til kompetanseutvikling, jf. retningslinjer for kompetanseheving. Det er derfor utarbeidet en egen personal plan For å nå overordnet målsetting er det avgjørende at Vea til enhver tid rekrutterer, utvikler, motiverer og beholder nødvendig kompetanse. Avdelingslederne skal gjennomføre kompetansekartlegging av alle ansatte i sine avdelinger. Kartleggingen skal omfatte både formal- og realkompetanse og danne grunnlag for videre kompetanseplanlegging, herunder GAP- analyse. Kartleggingen skal benyttes aktivt blant annet ved utarbeidelse av kravspesifikasjon/ stillingsbeskrivelse ved nye ansettelser. Kompetanseplanlegging på medarbeidernivå skal realiseres gjennom utviklingssamtaler/medarbeidersamtaler. Det vises til personalplan e. Samarbeid med relevante nasjonale og internasjonale aktører Vea fortsetter å utvikle samarbeidet med nasjonale og internasjonale aktører for å sikre faglig utvikling i alle fagskolens avdelinger. Regionalt, nasjonalt og internasjonal aktivitet bidrar til fagskolens anerkjennelse, integritet og faglige ståsted. Samarbeid og samhandling med relevante nasjonale og internasjonale fagmiljøer bidrar til faglig bredde, faglig spissing og faglig robusthet. Gjennom deltakelse i ulike fora med bransjene skapes muligheten for konstruktiv dialog, bransjeforankring og faglig utvikling. Gjennom internasjonalt samarbeid økes breddekompetansen i form av erfaringslæring og tverrkulturell tenkning og forståelse. Utviklingsplan Side 13 av 60

14 Kjennetegn på måloppnåelse: Vea skal aktivt fortsette å pleie eksisterende nettverk, videreutvikle disse samt skape nye nettverk. Vea skal sluttføre påbegynte internasjonale prosjekter og skal være åpne for nye internasjonale prosjekter. 3.2 Særskilte fagspesifikke satsninger a. Prosjekt til fordypning i samarbeid med bransjen a. Prosjekt til fordypning i samarbeid med bransjen Vea fortsetter å videreutvikle det gode samarbeidet med bransjene og søker å inngå nye intensjons- og samarbeidsavtaler. Vi vil fortsette å ha fokus på utplassering av VG2 blomsterdekoratør i samarbeid med bransjen som en integrert del av opplæringen. Dette gjøres i et nært samarbeid med bransjen og sikres gjennom tett dialog og testing av ulike pedagogiske modeller for opplæringen. Oppfølging skjer på Vea gjennom fagsamlinger med bransjen. Vi vil fortsette å satse på denne type samarbeid og bruk av læringsmetode, for å skape tettere kobling mellom skole og arbeidsliv. Kjennetegn på måloppnåelse: Vea skal i skoleåret 2010/ 2011 utvikle samarbeidet med blomsterdekoratørbransjen gjennom å utvikle arenaer for gjensidig informasjonsutveksling og gjensidig kompetanseoverføring. Vea skal innen skolestart i 2011 ha etablert ordninger for kompetanseheving gjennom gjensidig hospitering/jobbrotasjon av lærere inn mot blomsterdekoratørbransjen. 3.3 FDV utvikling a. Forvaltning, drift og vedlikehold Vea skal til en hver tid kunne vedlikeholde og utvikle skolen forvaltningsrutiner. Vea er som del av det statlige forvaltningssystemet, avhengig av å kunne implementere forvaltningsløsninger som er i tråd med myndighetenes føringer. Dette innebærer en kontinuerlig vurdering og analyse av dagens løsninger og rutiner innen alle forvaltningsområder ved skolen. Den enkelte ansvarlige leder skal gjennomføre nåsituasjonsanalyser innen sine forvaltningsområder og kontinuerlig implementere nye og mindre ressurskrevende løsninger innen rammen av god forvaltningsskikk. Kjennetegn på måloppnåelse: Veas FDV organisasjon er i forkant av utvikling innen rammen av de gitte forutsetninger. 3.4 Omdømmebygging a. Internasjonalt, nasjonalt og regionalt Vea sitt omdømme er også avgjørende for å kunne rekruttere faglig dyktige ansatte til skolen slik at vi kan tilby fagskoleutdanning av god kvalitet. Det er et mål for Vea å opprettholde og styrke et godt omdømme ovenfor ulike målgrupper som indirekte har innvirkning på rekruttering til studietilbudene og Veas virksomhet generelt. Vea ønsker å være aktiv og synlig på arenaer der de ulike bransjene møtes. Dette kan være fagdager, seminarer, kurs, møter og andre arrangementer. Vi ønsker å tilby disse gruppene Utviklingsplan Side 14 av 60

15 muligheten til å benytte lokaler og utearealer på Vea, slik at fagfolk kan møtes her og se på Vea som en naturlig møtearena. Med Vea som møtearena vil også skolens ansatte lettere kunne følge med på utvikling og hva som skjer i bransjene, noe som igjen vil føre til at skolen får lærere med oppdatert kunnskap og innsikt i de ulike fagområdene. Kjennetegn på måloppnåelse: Vea er kjent for sin kvalitet i nærmiljø, nasjonalt og internasjonalt. Vea rekrutterer studenter og ansatte regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Utviklingsplan Side 15 av 60

16 Del 3: Mål og tiltaksoversikt Mål 1: Mål 2: Mål 3: Mål 4: Tilby utdanning med høg kvalitet Øke studenttallet gjennom fleksible studieløp Videreutvikle kompetanseutvikling for ansatte Faglig utviklende samarbeid med nasjonale og internasjonale miljøer Utviklingsplan Side 16 av 60

17 4. Mål og tiltaksoversikt Mål og tiltaksoversikt utledet av MRS og føringer gitt av Kunnskapsdepartementets tildelingsbrev. Tiltakene er utledet i lys av dette. Resultatindikatorene fastsettes ved skolestart hvert år. 4.1 Hovedmål 1: Tilby utdanning med høg kvalitet a. Institusjonsnivå Delmål 1.1 Elever og studenter vurderer det som attraktivt å ta sin utdanning ved Vea 1.2 Elever og studenter som har påbegynt sin utdanning ved Vea fullfører og består sin planlagte utdanning 1.3 Elever og studenter opplever utdanningen som nyttig og relevant 1.4 Alle elever og studenter opplever sosial trygghet og trivsel, uten mobbing 1.5 Alle elever og studenter opplever et godt og attraktivt lærings- og arbeidsmiljø preget av Kjennetegn på måloppnåelse Antall henvendelser rettet mot studiet Økt gjennomstrømning Økt antall bestått Økt elev- og studenttilfredshet i forhold til trygghet og trivsel i en skala fra 1-6 brukertilfredshetsundersøkelse Økt elev- og studenttilfredshet i forhold til trygghet og trivsel i en skala fra 1 6 brukertilfredshetsundersøkelse Økt elev- og studenttilfredshet i forhold til trygghet og trivsel i en skala fra 1-6 brukertilfredshetsundersøkelse Tiltak for å sikre måloppnåelse Aktiv markedsføring av studiene ved bruk av internett, messer, besøk og fagartikler Etablere faste bransjerettede utviklingsseminarer Gjennomføre fagdager God underveisvurdering, veiledning og aktive framovermeldinger Gjennomføre brukerundersøkelser og ulike evalueringer Arrangere Kvalitetsseminar med fokus på læringsmiljø og gjennomstrømning Utvikle kvalitetsrapport Videreutvikling og revidering av kvalitetssikringssystemet KSS Følge opp fagskoleloven Videreutvikle skolemiljøutvalget til et organ som bidrar til økt trivsel og trygghet Gi et godt Lærings og arbeidsmiljø gjennom opprettelse av gode velferdstilbud (bibliotek, trening, kantine, klubber, meditasjon, AV) Utviklingsplan Side 17 av 60

18 ro og orden 1.6 Lærere og instruktører legger til rette for medbestemmelse i planlegging og gjennomføring av undervisningen 1.7 Lærere og instruktører klargjør hva elever og studenter skal gjøre for å bli bedre i fagene 1.8 Kvalifiserte lærere og instruktører, gjesteforelesere og foredragsholdere skal være oppdatert innen sitt fagfelt Økt elev- og studenttilfredshet i forhold til trygghet og trivsel i en skala fra 1-6 brukertilfredshetsundersøkelse Økt elev- og studenttilfredshet i forhold til hvordan læreren klargjør hva elever og studenter skal gjøre for å bli bedre i fagene i en skala fra 1-6 brukertilfredshetsundersøkelse Økt elev- og studenttilfredshet i en skala fra 1-6 brukertilfredshetsundersøkelse Etablering av elev og Studentdemokrati: Etablering av kvalitetsutvalg Evalueringer på avdelingsnivå Utvikle et klima for dialog og kommunikasjon omkring måloppnåelse gjennom bruk av lærer, fagleder og kontaktlærer Gjennomføre vurderingsundersøkelser /samtaler Gjennomføre brukertilfredshetsundersøkelsen Opprette en database over gjesteforelesere, partnere osv Gode rutiner for veiledning Ressursutnyttelse på tvers av team, trinn og avdelinger utnyttes til beste for elever og studentene Bruke andre relevante ressurspersoner opp mot undervisning Beholde personale med kritisk faglig kompetanse 1.9 Sikre utdanningenes kompetanse og bransjerelevans 1.10 Aktiv bruk av internasjonale nettverk i utdanningen Økt elev- og studenttilfredshet i en skala fra 1-6 brukertilfredshetsundersøkelse Dialog med arbeids- og samfunnsliv om utdanningstilbudene Økt innslag av internasjonale forelesere. Utviklingsplan Side 18 av 60

19 b. Studieadministrasjon Med studieadministrasjon forstås en koordinert og helhetlig administrasjon av fagskolens studietilbud og øvrige studentrelaterte oppgaver. Krav til studieadministrasjonen er: Studentopptak Studieadministrasjon Studentadministrasjon Delmål 1.1 Effektivt og godt studentopptak 1.2 Effektiv og god studieadministrasjon 1.3 Effektiv og god studentadministrasjon Kjennetegn på måloppnåelse Koordinert og planlagt opptak Koordinert og planlagt utvikling Høy score på brukertilfredshet m.h.t. instruktører, studenter og elever En administrasjon som er nær studentene Tiltak for å sikre måloppnåelse Kvalitetssikring av opptaksrutiner i tråd med fastlagte krav Realkompetansevurdering av søkere i tråd med gjeldende retningslinjer Interne evalueringer av fagskolens opptaksrutiner for å sikre et til enhver tid godt og rekrutteringsfremmende opptak av nasjonale og internasjonale studenter Innføre ny telefon og sentralbordløsning som bl.a. skal integreres med fraværskalenderen i Outlook Innføre et elektronisk arkivsystem som kan integreres med elektronisk post og elektronisk saksbehandling Utarbeide gode rutiner og systemer for oppfølging Videreutvikle studieadministrativt system (TP) Kvalitetssikring av studietilbud i tråd med fagskolens totale faglige ambisjoner Interne evalueringer av fagskolens opptaksrutiner for å sikre et til enhver tid godt og rekrutteringsfremmende opptak av nasjonale og internasjonale studenter Stadig forbedre kommunikasjon og informasjon med alle berørte parter Alle som henvender seg til oss, skal behandles profesjonelt og Utviklingsplan Side 19 av 60

20 Ingen klager Raske og korrekte svar Høy score på brukerundersøkelser raskt God veiledning og informasjon Effektiv og god saksbehandling av studentsaker Legge til rette og kvalitetssikre den administrative delen av studier og fagplaner Legge til rette og kvalitetssikre den administrative delen av eksamen og fagprøver Legge forholdene til rette for studenter og elever Utviklingsplan Side 20 av 60

21 c. IKT Delmål 1.10 IKT skal være et redskap for å fremme læring og utvikle et kvalitativt bedre læringsmiljø. Kjennetegn på måloppnåelse IKT er et sentralt pedagogisk verktøy IKT er en støtte for kjernevirksomheten IKT oppleves som et effektiviserende hjelpemiddel IKT dekker brukers behov Tiltak for å sikre måloppnåelse Implementere Plan for fleksibel opplæring Igangsette prøveprosjekter hvor internett utgjør en sentral kommunikasjons- og formidlingsplattform mot studenter ved skolen Avsette midler til intern kompetanseheving på digital formidling Etablere arkiv med digitale opplæringsressurser Sikre at alle arenaer for opplæring har moderne digitale hjelpemidler Gi tilstrekkelig opplæring i bruk av digitale læringsressurser Etablere gode rutiner for bruk av læringsplattform Utvikle en god delekultur med tanke på både kunnskap og ressurser I jevnlige undersøkelser blant pedagogisk personale, studenter og andre ansatte skal behovet for IKT- verktøy, ressurser og kompetanse kartlegges Utviklingsplan Side 21 av 60

22 d. Økonomiforvaltning Kravet til økonomi er at økonomiområdet skal forvaltes iht interne og eksterne krav, slik at økonomidata er pålitelig som styringsinformasjon. Delmål 1.1 Ressursforvaltning som ivaretar fagskolens strategiske prioriteringer 1.2 Sikre høy kvalitet i økonomiforvaltning Kjennetegn på måloppnåelse God styringsinformasjon relatert til fagskolens kortsiktige og langsiktige målsettinger Fagskolens kortsiktige og langsiktige målsettinger gjennomføres i tråd med målsettingen God styringsinformasjon gjennom gode budsjettstrategier, budsjettforslag og budsjettdata Korrekt og riktig regnskap Tiltak for å sikre måloppnåelse Sikre målrettet oppfølging av ledere og medarbeidere for å styrke felles forståelse av fagskolens langsiktige målsettinger Sikre at alle aktiviteter gjennomføres innenfor budsjettrammen til de ulike avdelinger i organisasjonen Tilrettelegge for kvalitetsmessige og kostnadsbevisste innkjøp og anskaffelser i tråd med gjeldende regelverk Tilrettelegge for utarbeidelse av kvalitative og gode budsjetter Videreutvikle effektive rutiner av fakturabehandling og flyt i ESS (reise, arbeidstid) og EFB (faktura) 1.3 God internkontroll God styringsinformasjon Videreutvikle interne retningslinjer og rutiner for å opprettholde eller styrke regnskapskvaliteten, herunder interne retningslinjer for budsjettprosesser Utviklingsplan Side 22 av 60

23 e. Forvaltning av personalressurser Med personal forstås de administrative rutiner som tilrettelegger for ivaretakelsen av menneskelige ressurser. Kravet til personalfunksjonen er en effektiv og målrettet oppfølging av sentrale myndigheters krav på personal- og organisasjonsfeltet. Delmål 1.1 Sikre god og effektiv forvaltning av personalressursene 1.2 Sikre høyt kompetansenivå 1.3 Sikre et godt arbeidsmiljø Kjennetegn på måloppnåelse Rett kompetanse Tiltak for å sikre måloppnåelse Videreutvikle en robust fagprofil Sikre god informasjon og felles forståelse for utviklingsperspektiver til alle ansatte Sikre bemanningsøkning og reduksjon i samarbeid med tjenestemannsorganisasjonene Videre tilpasning av bemanning mot budsjettramme samt strategisk profil og satsinger Gode personalforvaltningssystem, herunder rekrutteringssystem og disponering av pedagogisk personale Sikre kompetent oppgaveløsning ved alle fagskolens administrative områder, med særlig fokus på økonomi- og lønnsforvaltning Videreutvikle en profesjonell lønns- og personalforvaltning Videreføre arbeidet med å styrke kompetansen innen økonomistyring på de ulike nivåene i organisasjonen Målrettet kompetanseplanlegging og kompetanseheving for faglig og teknisk /administrativt personell Forbedre, systematisk gjennomføre og følge opp arbeidsmiljøundersøkelse Iverksette prosesser som styrker lederskap og medarbeiderskap og deltakelse/medansvar for utvikling av fagskolen og arbeidsmiljøet Utviklingsplan Side 23 av 60

24 f. Markedsføring og kommunikasjon Med kommunikasjon forstås samfunnskontakt, markedsføring og informasjon. Kravet til kommunikasjon er en kommunikasjonsstrategi som skal bidra til: Å drive /koordinere et helhetlig markedsføringsarbeid for hele Vea, - dette innbefatter analyse, markedsføringsplaner og merkevarebygging At all informasjons-, rekrutterings- og markedsaktivitet er koordinert Økt rekruttering av studenter til fagskolen Økt samarbeid med relevante bransjer og fagmiljøer Delmål Kjennetegn på måloppnåelse Tiltak for å sikre måloppnåelse. 1.1 Potensielle søkere skal oppleve det som attraktivt å ta sin utdanning ved Vea antall henvendelser til skolen fra potensielle søkere antall studenter som fortsetter og tar videre utdanning ved Vea og kommer tilbake på kurs Generelt godt omdømme av Vea og utdanningstilbudene - benytte ulike kanaler for å informere om Vea og utdanningstilbud - oppfordre elever og studenter til å fortelle venner, kollegaer om våre tilbud - oppfordre til bruk av facebook, blogger, og anbefalinger på nettsteder 1.2 Alle lærere og studenter skal oppleve et godt og attraktivt lærings- og arbeidsmiljø preget av ro og orden på Vea tilfredse studenter score høyt på brukertilfredshetsundersøkelser Holde studenter informert om hva som skjer på Vea (intern informasjon) Utviklingsplan Side 24 av 60

25 g. Bibliotek Kravet til bibliotektjenesten på Vea er en bibliotektjeneste som både understøtter undervisning og formidling i et tidsriktig og oppdatert fagskolebibliotek. Med forvaltning av bibliotektjenesten forstås de administrative oppgaver som understøtter den faglige bibliotektjenesten. Vea skal ha en forvaltning av bibliotektjenesten som sikrer at ressurser og administrativ støtte tilrettelegges, slik at produksjonen kan understøttes på en god og målrettet måte. Delmål 1.1 Tilrettelegge bibliotektjenesten som læringsarena innen undervisning, forvaltning og formidling Kjennetegn på måloppnåelse Statistikk, øking i bruk av bibliotektilbudet Alle studentene oppnår informasjonskompetanse Studentene refererer til kildene i oppgavebesvarelsene Alle studentene oppnår gode ferdigheter i: - å søke og finne relevant litteratur knyttet til sine studier og oppgaveproblemstillinger. - å vurdere kilder Tiltak for å sikre måloppnåelse Gjøre faglitteratur og digitale informasjonsressurser tilgjengelige, - herunder presentere aktuell faglitteratur i åpne samlinger, slik at brukeren raskt finner det de trenger Gi veiledning i bruk av ulike informasjonskilder, referansetjenester og hjelp til anskaffelse av litteratur, både via veiledningsskranke og brukertilpassede kurs/ undervisning Gi opplæring i bruk av utstyr på biblioteket, bl.a. bruk av søkemotorer, databaser og annet kildesøk, kildekritikk og referanseteknikk Organisere og legge til rette for formidling av Veas produksjon, - moduloppgaver, eksamensoppgaver 1.2 Utvikle, anskaffe, organisere og formidle eksisterende og nye samlinger av trykte og elektroniske informasjonsressurser i samarbeid med faglige ansatte Oppdatert fagsamling Utvikle fagsamlingen gjennom nye investeringer i ny og relevant litteratur, abonnementer og databaser knyttet til studentenes ulike studier Utviklingsplan Side 25 av 60

26 h. Produksjonsavdelingen Delmål 1.5 Forvalte, drifte og vedlikeholde eksisterende produksjon for å støtte oppunder undervisning, samt studenters og ansattes arbeidsmiljø 1.6. Utvikle produksjonen til et attraktivt og godt fungerende uteområde, slik at det støtter oppunder undervisningen og studenters og ansattes arbeidsog læringsmiljø 1.7 Drift, forvaltning, produksjon og vedlikehold av produksjonsarealet og investeringer i disse skal til enhver tid rettes mot studietilbudene og de behov som kommer til uttrykk både på kortere eller lengre sikt. 1.8 Ha planteproduksjoner som er relevant for undervisningen Kjennetegn på måloppnåelse Områdene i produksjonsavdelingen ser presentabel ut til enhver tid Produksjonen harmonerer med fagplanene Produksjonen harmonerer med fagplanene Produksjonen harmonerer med fagplanene Planter som er nødvendig for å kvalitetssikre fagplanen og undervisningen, skal i størst mulig grad finnes på Vea. Studentene kjenner at teori og praksis henger sammen Årshjul med planer for måloppnåelse Tiltak for å sikre måloppnåelse Gode rutiner Holde produksjonsarealene i orden Avdelingen utvikler seg og benytter ny kunnskap som harmonerer med behovene i undervisningen Utarbeide årsplan for inneværende år Godt vedlikehold av eksisterende områder i park og produksjons - avdelingen Øke artsmangfoldet av busker og trær i parken på Vea Anskaffe nødvendig utstyr og skifte ut det som ikke fungerer Foreta nødvendige prioriteringer, nye investeringer, slik at det oppleves attraktivt Produksjoner er i henhold til studentporteføljen og antallet studenter Behovsanalyser, prioritere produksjon i forhold til undervisningen Utviklingsplan Side 26 av 60

27 1.8.3 Utarbeide planer på kort og på lang sikt, og bruke dette som arbeidsredskap Foreta nødvendige endringer og nye investeringer etter behov slik at det oppleves attraktivt Fjerne det som ikke fungerer 1.9 Forpliktende samarbeid med undervisnings - avdelingen Jevnlige møter Produksjonsavdelingen må ha god dialog med avdelingslederne Utviklingsplan Side 27 av 60

28 i. Teknisk driftsavdeling Delmål 1.5 Forvalte eksisterende bygningsmasse og infrastruktur tilpasset studieporteføljen 1.6 Drifte eksisterende bygningsmasse og infrastruktur tilpasset studieporteføljen 1.7 Vedlikeholde eksisterende bygningsmasse og infrastruktur tilpasset studieporteføljen 1.8 Utvikle bygningsmassen og infrastruktur til fremtidige behov Kjennetegn på måloppnåelse Moderne lokaliteter som understøtter undervisningen Kosteffektiv drift av bygningsmasse og infrastruktur Reduksjon i energibruk Reduksjon i miljøutslipp Reduksjon i kostnadseffekt Tiltak for å sikre måloppnåelse Etablere og vedlikeholde rutiner for god byggforvaltning i tråd med statens krav og føringer Tilrettelegge for utlån/ bruk av redskap og utstyr Etablere gode rutiner for bruk av rom og utstyr Undersøke muligheter for kosteffektiv drift Utvikle inntektspotensialet gjennom økt utleievirksomhet Kartlegging, koordinering og samarbeid med faglige om behov, herunder å koordinere og samhandle med brukerne Foreta nødvendige endringer/ nye investeringer etter behov Etablere en oppussingsplan ift generelt vedlikehold Etablere en områdeanalyse ift utvikling av bygningsmassen, slik at studiestedet fremstår med gode lærings- og arbeidsarenaer Etablere god dialog med Arbeidstilsynet for at prosjekter kan realiseres Etablere god dialog med kommunen Utviklingsplan Side 28 av 60

29 J. Rapportering - gjennomstrømming Grad av måloppnåelse skal måles og dokumenteres. Rapportering om måloppnåelse oversendes Kunnskapsdepartementet med kopi til Riksrevisjonen. Måloppnåelsen skal vurderes etter det sett av indikatorer som er oppgitt nedenfor. Virksomheten skal også vurdere om de gjennomførte tiltakene er egnede eller tilstrekkelige for å nå målene. Virksomheten skal vurdere måloppnåelsen i forhold til situasjonen i Rapporteringen på resultatkravene skal være en del av årsrapporten. o Antall i klassen pr. 1. oktober (1. november for AGT1) o Antall elever og studenter oppmeldt til eksamen o Antall elever og studenter bestått i alle avlagte eksamener o Andel elever og studenter ikke bestått i alle avlagte eksamener o Antall avgangselever uteksaminert med antall studentarbeidstimer k. Rapportering - studenttilfredshet Grad av måloppnåelse skal måles og dokumenteres. Rapportering om måloppnåelse oversendes Kunnskapsdepartementet med kopi til Riksrevisjonen. Måloppnåelsen skal vurderes etter det sett av indikatorer som er oppgitt nedenfor. Virksomheten skal også vurdere om de gjennomførte tiltakene er egnede eller tilstrekkelige for å nå målene. Virksomheten skal vurdere måloppnåelsen i forhold til situasjonen i Rapporteringen på resultatkravene skal være en del av årsrapporten. Studenttilfredshet måles gjennom regelmessige tilfredshetsundersøkelser. Utviklingsplan Side 29 av 60

30 4.2 Hovedmål 2: Øke studenttallet gjennom fleksible studieløp a. Institusjonsnivå Delmål 2.1 Elever og studenter ønsker å gjennomføre sin utdanning ved Vea Kjennetegn Tiltak for å sikre måloppnåelse. på måloppnåelse Antall søkere pr. studieplass Utøve målrettet markedsføring informasjon - rekruttering Være til stede på relevante arenaer: kurs, seminarer, stands, aktivitetsdager 2.2 Økt antall studenter som ønsker å ta fagskoleutdanning Antall opptatte studenter Antall fremmøtte Forholdstall videregående nivå versus fagskole Være synlige (aktive ute i ulike bransjer, sikres gjennom bl.a. eksterne oppdrag) Orienteringsmøter på Vea for å rekruttere Prioritering av hjemmesiden Være en møteplass for bransje og div. fagmiljøer (fagdager, kurs, etc) opprettholde markedsteamene Utøve målrettet markedsføring informasjon - rekruttering Være til stede på relevante arenaer: kurs, seminarer, stands, aktivitetsdager Være synlige (aktive ute i ulike bransjer, sikres gjennom bl.a. eksterne oppdrag) Orienteringsmøter på Vea for å rekruttere Prioritering av hjemmesiden Være en møteplass for bransje og div. fagmiljøer Utviklingsplan Side 30 av 60

31 (fagdager, kurs, etc) 2.3 Økt antall studenter som fullfører sin fagskoleutdanning på normert tid Antall uteksaminerte Opprettholde markedsteamene 2.4 Økt antall ønsker å bli real - kompetansevurdert inn på studier 2.5 Utvikle nye kurs, sertifiseringer og fagskoleutdanninger i samarbeid med bransjen 2.6 Tilpassing av eksisterende og nye kurs Andel voksne som søker om å bli realkompetansevurdert blir dette innen 3 uker Økt andel studenter går ut i jobb /starter egen virksomhet Videreutvikle skolens rutiner for realkompetansevurdering Utvikle samarbeidet med NAV Videreutvikle samarbeidet mellom skole, bransje og relevante fagmiljøer for å sikre god yrkesrelevans, bransjeforankring og i tråd med bransjens kompetansebehov Tilpassing av studiene til Bransjenes behov og markedet Etablere Fleksible og tilpassede løp Tilpasse studiene slik at det er mulig å ta flere studier samtidig Tilpasse studiene slik at det gis mulighet for å ta studier over lengre tid enn normert tid Sikre overgang mellom studieløpene (tilbud og muligheter) Utviklingsplan Side 31 av 60

32 b. Studieadministrasjon Delmål 2.1 Velfungerende studieadministrative rutiner som støtter opp under fleksible studieløp 2.2 Rett informasjon til rett tid 2.3 God service og tilgjengelighet 2.4 God veiledning 2.5 Velfungerende logistikk 2.6 Fleksibilitet ift åpningstider Kjennetegn på måloppnåelse Høy score på brukerundersøkelser Tiltak for å sikre måloppnåelse Gode rutiner slik at studentene alltid får riktig informasjon til rett tid, spesielt i de perioder de ikke er på Vea Fakturarutine for kost og losji må hele tiden vurderes slik at studentene får riktig beløp til rett tid Fakturarutine for studieavgift koordineres med studiekontrakter Gode rutiner for innkreving av utestående fordringer Gode kommunikasjonsverktøy Åpningstider/ tilgjengelighet må hele tiden vurderes i forhold til når studentene er på Vea. Vi må utøve fleksibilitet Utviklingsplan Side 32 av 60

33 c. IKT Delmål Kjennetegn på måloppnåelse Tiltak for å sikre måloppnåelse. 2.7 Øke bransjetilpassede opplæringstilbud til eksisterende og nye målgrupper Økt antall studenter Bedre resultat i undersøkelser som omhandler yrkesrelevans Implementere Plan for fleksible opplæring Gjennomføre spørreundersøkelser i bransjen som kartlegger behov for kurs og opplæring for øvrig Som del av kartleggingen skal spørsmål om opplæringsform og omfang kartlegges 2.8 Tilby opplæring som er fleksibel med tanke på tid og sted Økt antall studenter Bedre resultat i undersøkelser blant deltidsstudenter Igangsette forsøksprosjekter med nettbaserte kurs Aktiv benyttelse av sosiale medier i opplæringen Etablere gode rutiner for bruk av læringsplattform med tanke på informasjonsformidling, tilgjengeliggjøring av læringsressurser og lignende. Utviklingsplan Side 33 av 60

34 d. Markedsføring Delmål Kjennetegn på måloppnåelse Tiltak for å sikre måloppnåelse. 2.1 At elever og studenter ønsker å gjennomføre sin utdanning ved Vea Antall henvendelser til skolen Antall søkere pr. studieplass Antall fremmøtte studenter og antall uteksaminerte Antall artikler skrevet om Vea Utøve målrettet markedsføring - Annonsere i fagtidskrifter - Redaksjonell omtale i fagtidsskrifter - Annonsere på aktuelle nettsider - Redaksjonell omtale på aktuelle nettsider - Annonsere i utdanningsbilag/aviser - Informasjon til bransjene og tidligere elever (alumni) Antall besøk på hjemmesiden Antall besøk på andre nettsider Antall henvendelser til skolen Generelle tilbakemeldinger fra omverdenen Gi god, relevant og oppdatert informasjon - på egne nettsider - på utdanningsportaler - på telefon og e-post til søkere og andre som henvender seg til skolen - til medier Være til stede på relevante arenaer: kurs, seminarer, stands, aktivitetsdager - prioritere de mest aktuelle og relevante i forhold til våre utdanningstilbud - holde presentasjoner der dette er mest hensiktsmessig - være synlige med profilartikler Være synlige - spre informasjon om hva som skjer av aktiviteter på Vea, kurs, nye tilbud, studentoppgaver osv. - mediekontakt - være synlige med profilartikler Antall deltagere på info - møter Antall artikler på hjemmesiden Orienteringsmøter på Vea for å rekruttere - sette opp datoer for informasjonsmøter tidlig - gi god og relevant informasjon på møtene - faglærere som kan svare på spørsmål - gi omvisning på skolens område Utviklingsplan Side 34 av 60

35 Antall besøk/treff på hjemmesiden Antall møter/ kurs/ fagdager som arrangeres av eksterne på Vea Antall tidligere kursdeltagere som velger å ta utdanning på Vea Aktivitet på ulike arenaer Omdømme, etterlatte inntrykk Opprettholde aktivitet på hjemmesiden og videreutvikle denne - alltid ha oppdatert informasjon på hjemmesiden - legge ut nye og aktuelle/interessante artikler Være en møteplass for bransje og div. fagmiljøer (fagdager, kurs, etc) - legge til rette slik at bransje/fagmiljøer velger Vea som en naturlig arena og møteplass 2.2 Økt antall ønsker å bli realkompetansevurdert inn på studier 2.3 Tilpassing av eksisterende og nye utdanninger Andel voksne som søker om å bli realkompetansevurdert blir dette innen 3 uker Økt antall studenter med realkompetanse Antall nye studenter som begynner på Vea Opprettholde markedsteamene - benytte ressursene på best mulig måte i tett samarbeid med faglærere/avdelingsledere - holde utadrettet aktivitet oppe Være bevisst på omdømmebygging av Vea - være synlige både lokalt, nasjonalt og internasjonalt Informere potensielle studenter om muligheten til å bli realkompetansevurdert - Rette oss mot målgrupper uten formell utdanning Informere elever/studenter om muligheten til overgang mellom studieløpene (tilbud og muligheter) - Intern markedsføring/informasjon - Markedsføring/kommunikasjon mot bransjene om tilpassing av utdanning i forhold til yrkesaktivitet Samarbeid med bransjene for å kunne finne best mulig tilpasning til deres bransje i forhold til utdanning Bransjetreff og dialog med aktører i de ulike bransjene Utviklingsplan Side 35 av 60

36 e. Produksjonsavdelingen Delmål 2.1. Legge til rette og gi tilbud for de som trenger relevant praksis 2.2 Arrangere fagdager og demonstrasjoner hvor studenter kan delta 2.3 Synliggjøre aktiviteter, og planlagte og gjennomførte arrangementer Kjennetegn på måloppnåelse De som trenger det benytter tilbudet Det faglige utbyttet kjennes relevant og nyttig Aktivitetene blir lagt merke til og virker interessante for studenter Tiltak for å sikre måloppnåelse At studentene får presentert et tilbud ved studiestart og kan gjøre avtaler fortløpende og ved behov Delta aktivt i ulike faglige arrangementer hvor Vea arrangerer eller er deltaker Bilder og beskrivelse av aktivitetene legges ut på hjemmesiden fortløpende og synliggjør hva som skjer Utviklingsplan Side 36 av 60

Mål- og strategiplan. Mål- og strategiplan for Vea Statens fagskole for gartnere og blomsterdekoratører

Mål- og strategiplan. Mål- og strategiplan for Vea Statens fagskole for gartnere og blomsterdekoratører Mål- og strategiplan Mål- og strategiplan 2014-2017 Innhold Forord... 3 Strategisk retning 2014-2017... 4 Mål og fokusområder... 5 Hovedmål 1: Gi fagskoleutdanning med god kvalitet... 5 Hovedmål 2 Øke

Detaljer

Vedlegg 37. Plan for fleksibel opplæring

Vedlegg 37. Plan for fleksibel opplæring Vedlegg 37 Plan for fleksibel opplæring Endringshistorikk Definisjon for bruk av versjonsnumre Versjon 0.7.0: Versjon klar for godkjenning i prosjektgruppen Versjon 0.8.0: Versjon klar for godkjenning

Detaljer

Mål- og strategiplan for Norges grønne fagskole Vea. Mål- og stategiplan for Norges grønne fagskole Vea 1

Mål- og strategiplan for Norges grønne fagskole Vea. Mål- og stategiplan for Norges grønne fagskole Vea 1 Mål- og strategiplan 2018-2022 for Norges grønne fagskole Vea Mål- og stategiplan 2018-2022 for Norges grønne fagskole Vea 1 jnnhold Forord 04 Ståsted 2017 06 Virksomhetsidé 07 Verdigrunnlag 07 Visjon

Detaljer

Vedlegg 18. Strategisk plan

Vedlegg 18. Strategisk plan Vedlegg 18 Strategisk plan Strategisk plan Side 2 Forord Fagskolens strategiske plan bygger på planen som ble vedtatt av styret i 2005. Strategisk plan ble revitalisert i 2008, gjennom gode og demokratiske

Detaljer

Systembeskrivelse for Fagskolens kvalitetssystem

Systembeskrivelse for Fagskolens kvalitetssystem Systembeskrivelse for Fagskolens kvalitetssystem Versjon 4 Innhold 1.0. Innledning... 3 1.1. Kvalitetssystemet... 3 1.2. Mål med KSS... 3 1.3. Kvalitetssystemets forankring... 4 1.3.1. Forankring i kravene

Detaljer

UNIVERSITETS BIBLIOTEKET I BERGEN

UNIVERSITETS BIBLIOTEKET I BERGEN UNIVERSITETS BIBLIOTEKET I BERGEN STRATEGI 2016 2022 // UNIVERSITETET I BERGEN STRATEGI 2016 2022 UNIVERSITETSBIBLIOTEKET I BERGEN 3 INNLEDNING Universitetsbiblioteket i Bergen (UB) er et offentlig vitenskapelig

Detaljer

Universitetsbiblioteket i Bergens strategi

Universitetsbiblioteket i Bergens strategi Universitetsbiblioteket i Bergens strategi 2016-2022 Innledning Universitetsbiblioteket i Bergen (UB) er et offentlig vitenskapelig bibliotek. UB er en del av det faglige og pedagogiske tilbudet ved Universitetet

Detaljer

Systembeskrivelse for Fagskolens kvalitetssystem

Systembeskrivelse for Fagskolens kvalitetssystem Systembeskrivelse for Fagskolens kvalitetssystem Versjon 1 Innhold 1.0. Innledning... 3 1.1. Kvalitetssystemet... 3 1.2. Mål med KSS... 3 1.3. Kvalitetssystemets forankring... 4 1.3.1. Strategisk plan...

Detaljer

«Til barns beste» Strategisk plan. Dronning Mauds Minne Høgskole. for barnehagelærerutdanning DMMH

«Til barns beste» Strategisk plan. Dronning Mauds Minne Høgskole. for barnehagelærerutdanning DMMH «Til barns beste» Strategisk plan Dronning Mauds Minne Høgskole for barnehagelærerutdanning DMMH Foreliggende plan gjelder fram til 2025 Vedtatt i styremøte 2. mai 2012 Endret i styremøte 3. november 2014

Detaljer

BIBSYS kommunikasjonsstrategi 2010-2011

BIBSYS kommunikasjonsstrategi 2010-2011 BIBSYS kommunikasjonsstrategi 2010-2011 Innledning BIBSYS Kommunikasjonsstrategi gir de overordnede føringene for hvordan forvaltningsorganet skal utøve sin kommunikasjonsvirksomhet. Målgruppen for BIBSYS

Detaljer

NTNU S-sak 19/07 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet TS Arkiv: N O T A T

NTNU S-sak 19/07 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet TS Arkiv: N O T A T NTNU S-sak 19/07 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 08.03.2007 TS Arkiv: Til: Styret Fra: Rektor Om: Personalpolitikk for NTNU N O T A T Tilråding: 1. Styret vedtar forslag til Personalpolitikk

Detaljer

HANDLINGSPLAN/ÅRSHJUL SOA 2018 HANDLINGSPLAN / ÅRSHJUL 2018

HANDLINGSPLAN/ÅRSHJUL SOA 2018 HANDLINGSPLAN / ÅRSHJUL 2018 HANDLINGSPLAN / ÅRSHJUL 2018 JULI-AUGUST-SEPTEMBER Kontrakter Undervisning Skjetlein Vgs Undervisning NMBU? Formidling Skolebesøk Utdanningsmesser Planlegging av Gravplasskolen Modul 1 Norsk Forening for

Detaljer

TILTAKSPLAN 2013-2014

TILTAKSPLAN 2013-2014 Prioriteringer TILTAKSPLAN 2013-2014 Ekstra fokus 2013-2014 Kontinuerlige og lovpålagte prosesser Fagerlia videregående skole Vår visjon Kunnskap, mangfold, trivsel Vårt verdigrunnlag Fagerlia videregående

Detaljer

Li skoles strategiske plan 2012/ /16

Li skoles strategiske plan 2012/ /16 Li skoles strategiske plan 2012/13-2015/16 Innledning Den strategiske planen for Li skole er en 4-årig plan i samsvar med Plan for kvalitetsutvikling i Bergen kommune. Den bygger på nasjonale og kommunale

Detaljer

Skolens verdier forteller hva skolen og skolens ansatte står for. Våre verdier er styrende for våre handlinger og praksis.

Skolens verdier forteller hva skolen og skolens ansatte står for. Våre verdier er styrende for våre handlinger og praksis. 1 Innledning Natur videregående skole er en skole med lange tradisjoner. Skolen, som ble stiftet i 1886, het tidligere Vinterlandbruksskolen. Skolens grunntanke bygger på læring gjennom praksis, og at

Detaljer

VERDIER Mot og Refleksjon Generøsitet og Ambisjon Lidenskap og Arbeidsdisiplin

VERDIER Mot og Refleksjon Generøsitet og Ambisjon Lidenskap og Arbeidsdisiplin Til styremøte, arbeidsdokument pr 14.06.2011 STRATEGISK PLAN 0. VERDIER Strategisk plan 2011-15 bygger på vår Kultur og merkeplattform som ble etablert høsten 2009. Vår virksomhetside og våre verdier er

Detaljer

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Visjon Ny viten, ny praksis HiOA har en ambisjon om å bli et universitet med profesjonsrettet profil. Gjennom profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant

Detaljer

Avdeling for helse- og sosialfag. Strategisk plan

Avdeling for helse- og sosialfag. Strategisk plan Avdeling for helse- og sosialfag Strategisk plan 2013-2016 Vedtatt i avdelingsstyret 16.01.2013 INNHOLD Innledning... 3 Høgskolen i Østfolds verdigrunnlag... 3 Studiested Fredrikstads visjon... 3 1 Utdanning...

Detaljer

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK LandsByLivet mangfold og muligheter Vedtatt i Kommunestyret 11. mars 2008 1 INNLEDNING OG HOVEDPRINSIPPER Vi lever i en verden preget av raske endringer, med stadig

Detaljer

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune. Revidert

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune. Revidert Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune Revidert 2018-2020 Buskerud fylkeskommune Stab og kvalitetsavdelingen oktober 2017 Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. GJENNOMFØRING... 4 3. SATSINGSOMRÅDER...

Detaljer

Strategisk retning Det nye landskapet

Strategisk retning Det nye landskapet Strategisk retning 2020 Det nye landskapet 1. Innledning Kartverkets kjerneoppgaver er å forvalte og formidle viktig informasjon for mange formål i samfunnet. Det er viktig at våre data og tjenester er

Detaljer

Kompetanseplan for Voksenopplæringen

Kompetanseplan for Voksenopplæringen Kompetanseplan for Voksenopplæringen Vestre Toten kommune 2018-2019 Strategi for kompetanseutvikling i voksenopplæringen i Vestre Toten kommune Voksenopplæringen i kommunen jobber etter to lovverk. Opplæring

Detaljer

Høgskolen i Lillehammer. Strategisk plan 2012-2015. hil.no

Høgskolen i Lillehammer. Strategisk plan 2012-2015. hil.no Høgskolen i Lillehammer Strategisk plan 0-05 hil.no Strategisk plan for høgskolen i lillehammer 0-05 De fire sektormålene er fastsatt av Kunnskapsdepartementet (KD). Virksomhetsmålene er basert på vedtak

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Oslo VO Sinsen

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Oslo VO Sinsen Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2019 Oslo VO Sinsen Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Elevenes grunnleggende ferdigheter og dybdekompetanse i fag og evne til å

Detaljer

Utviklingsplan for Ringsaker videregående skole. Skoleåret 2014/15

Utviklingsplan for Ringsaker videregående skole. Skoleåret 2014/15 Utviklingsplan for Ringsaker videregående skole. Skoleåret 2014/15 Innledning Opplæringspolitisk plattform for Hedmark 2009 2013 ble vedtatt av fylkestinget i desember 2008. Dette er et plandokument som

Detaljer

Personalpolitiske retningslinjer

Personalpolitiske retningslinjer Personalpolitiske retningslinjer Vedtatt av fylkestinget juni 2004 Personalpolitiske retningslinjer. Nord-Trøndelag fylkeskommunes verdigrunnlag: Nord-Trøndelag fylkeskommune er styrt av en folkevalgt

Detaljer

Skolens strategiske plan

Skolens strategiske plan Skolens strategiske plan Innledning Skolens strategiske plan er en langsiktig plan som bygger på Bergen kommunes Plan for kvalitetsutvikling. Skolens strategiske plan skal vise hvordan Varden skole jobber

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN

STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012-2016 DEL B INNLEDNING Bakgrunn Strategiplan for Lillehammerskolen er et plan- og styringsverktøy for skolene i Lillehammer. Her tydeliggjøres visjonene og strategiene

Detaljer

STRATEGISK PLAN SLÅTTHAUG SKOLE. 1. Skolens verdigrunnlag. 2. Skolens arbeid med elevenes faglige og sosiale kompetanse

STRATEGISK PLAN SLÅTTHAUG SKOLE. 1. Skolens verdigrunnlag. 2. Skolens arbeid med elevenes faglige og sosiale kompetanse STRATEGISK PLAN SLÅTTHAUG SKOLE 2012-2016 1. Skolens verdigrunnlag 2. Skolens arbeid med elevenes faglige og sosiale kompetanse 3. Skolens strategi for utvikling av egen organisasjon 4. Tiltaksplan for

Detaljer

Handlingsplan for studentrekruttering

Handlingsplan for studentrekruttering Handlingsplan for studentrekruttering HANDLINGSPLAN 2018 2022 // Fakultet for kunst, musikk og design, UiB INNLEDNING Fakultet for kunst, musikk og design (KMD) er avhengig av et stort tilfang av søkere

Detaljer

Arbeidsgiverpolitikk. Indre Østfold kommune

Arbeidsgiverpolitikk. Indre Østfold kommune Arbeidsgiverpolitikk Indre Østfold kommune 2020-2030 Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 2 2. Visjon og verdigrunnlag... 2 2.1 Visjon... 3 2.2 Verdier... 3 3. Arbeidsgiverpolitiske utfordringer... 3 3.1

Detaljer

Strategi Visjonen: Samskaping av kunnskap. Strategien og samfunnsoppdraget. Læring og utdanning for framtiden.

Strategi Visjonen: Samskaping av kunnskap. Strategien og samfunnsoppdraget. Læring og utdanning for framtiden. Strategi 2016-2020 Vedtatt av styret for UiA, 20. juni 2016 Visjonen: Samskaping av kunnskap Strategien og samfunnsoppdraget Læring og utdanning for framtiden UiA skal styrke koblingen mellom utdanning,

Detaljer

STRATEGISK PLAN FOR CHRISTI KRYBBE SKOLER

STRATEGISK PLAN FOR CHRISTI KRYBBE SKOLER 2012-2016 STRATEGISK PLAN FOR CHRISTI KRYBBE SKOLER Christi Krybbe skoler 2012-2016 Strategisk plan Christi Krybbe skoler 2012-2016 1. Skolens verdigrunnlag Visjon: En levende skole i sentrum av Bergen!

Detaljer

Strategisk plan for Norges idrettshøgskole 2006-2010

Strategisk plan for Norges idrettshøgskole 2006-2010 Strategisk plan for Norges idrettshøgskole 2006-2010 Bakgrunn Idrettsaktiviteter har et stort omfang i det norske samfunnet og spiller en viktig rolle i mange menneskers liv. Så å si alle barn og unge

Detaljer

Strategi for utvikling av biblioteket 2011-2015 KUNNSKAP KULTUR NYSKAPING

Strategi for utvikling av biblioteket 2011-2015 KUNNSKAP KULTUR NYSKAPING Strategi for utvikling av biblioteket 2011-2015 KUNNSKAP KULTUR NYSKAPING STRATEGI FOR UTVIKLING AV BIBLIOTEKET 2011-2015 Strategi for utvikling av biblioteket 2011-2015 er forankret i Strategisk plan

Detaljer

MIDTVEISVURDERING I VEILEDERKORPSETS VK16 SKOLEEIER: ØRLAND KOMMUNE. Mal for skoleeier

MIDTVEISVURDERING I VEILEDERKORPSETS VK16 SKOLEEIER: ØRLAND KOMMUNE. Mal for skoleeier MIDTVEISVURDERING I VEILEDERKORPSETS VK16 SKOLEEIER: ØRLAND KOMMUNE Rapporten fra kommunene skal omfatte følgende: Vurdering av fremdrift og måloppnåelse i utviklingsarbeidet hittil. Kort beskrivelse av

Detaljer

Strategi Et fremragende universitetsbibliotek for et fremragende universitet!

Strategi Et fremragende universitetsbibliotek for et fremragende universitet! Strategi 2020 Et fremragende universitetsbibliotek for et fremragende universitet! 1 Universitetsbiblioteket Strategi 2010-2020 Visjon Et fremragende universitetsbibliotek for et fremragende universitet!

Detaljer

Vi i Drammen. Plattform for arbeidsgiver og medarbeidere i Drammen Kommune

Vi i Drammen. Plattform for arbeidsgiver og medarbeidere i Drammen Kommune Vi i Drammen Plattform for arbeidsgiver og medarbeidere i Drammen Kommune Innhold Bakgrunn... 3 Kunnskapsdeling... 3 Ledelse og Medarbeiderskap... 3 Innovasjon og digitalisering... 5 Heltid, rekruttering

Detaljer

STRATEGISK PLAN SMØRÅS SKOLE

STRATEGISK PLAN SMØRÅS SKOLE STRATEGISK PLAN SMØRÅS SKOLE 2012-16 1 2 Visjon Smørås skole Et godt sted å være Et godt sted å lære Smørås skole skal gi elevene inspirasjon, motivasjon og tilbakemeldinger som gjør at de får lyst til

Detaljer

EIKSMARKA SKOLE - PEDAGOGISK UTVIKLINGSPLAN høsten 2017

EIKSMARKA SKOLE - PEDAGOGISK UTVIKLINGSPLAN høsten 2017 EIKSMARKA SKOLE - PEDAGOGISK UTVIKLINGSPLAN høsten 2017 Visjonen for arbeidet i bærumsskolen mot 2020 Alle elever i bærumsskolen skal få maksimalt faglig og personlig utbytte av sin skolegang Bærumsskolens

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Maridalen skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Maridalen skole Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk Plan 2017 Maridalen skole Innhold Skolens profil... 3 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig i skoleløpet...4 Elevenes grunnleggende

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN

STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012 2016 DEL A: SKOLEEIERS STRATEGIPLAN 9.10.2014 1 INNLEDNING Bakgrunn Kommunestyret er Jfr. Opplæringsloven 13-10 den formelle skoleeieren og ansvarlig for at kravene

Detaljer

STRATEGIPLAN UNIVERSITETSBIBLIOTEKET I TROMSØ

STRATEGIPLAN UNIVERSITETSBIBLIOTEKET I TROMSØ STRATEGIPLAN UNIVERSITETSBIBLIOTEKET I TROMSØ 2006-2008 Vår visjon Universitetsbiblioteket i Tromsø skal være en aktiv partner i videreutviklingen av forskning og læring ved Universitetet, og bidra til

Detaljer

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14. Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.april 2015 Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. GJENNOMFØRING... 4 3. SATSINGSOMRÅDER...

Detaljer

Når vi viser til «fagskoleforskriften» i dette dokumentet, viser til departementets høringsforslag til ny fagskoleforskrift.

Når vi viser til «fagskoleforskriften» i dette dokumentet, viser til departementets høringsforslag til ny fagskoleforskrift. Oversikt over bestemmelser NOKUT foreslår å videreføre fra gjeldende forskrift om tilsyn med kvaliteten i fagskoleutdanning (fagskoletilsynsforskriften) Dette oppsettet gir en oversikt over hvilke bestemmelser

Detaljer

Strategi for Haraldsplass diakonale høgskole 2012-2016

Strategi for Haraldsplass diakonale høgskole 2012-2016 Side 1 av 5 Strategi for Haraldsplass diakonale høgskole 2012- Innhold 1. Verdigrunnlag og visjon... 1 2. Formål... 1 3. Hovedmål for perioden... 2 4. Satsingsområder for perioden... 2 4.1 Utdanning...

Detaljer

NTNU O-sak 25/06 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet OA/TS Arkiv: N O T A T

NTNU O-sak 25/06 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet OA/TS Arkiv: N O T A T NTNU O-sak 25/06 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 27.11.2006 OA/TS Arkiv: Til: Styret Fra: Rektor Om: Personalpolitikk for NTNU N O T A T Innledning Det ble i løpet av 2005 gjennomført en

Detaljer

Arbeidsgiverstrategi

Arbeidsgiverstrategi Arbeidsgiverstrategi 2018-2021 Vedtatt av Kommunestyret 28.2.2018 Innhold En organisasjon for fremtiden... 2 Mål... 3 Strategier... 3 Høy etisk standard... 3 Godt lederskap og godt medarbeiderskap... 4

Detaljer

Systembeskrivelse for Fagskolens kvalitetssystem. Versjon 5.1

Systembeskrivelse for Fagskolens kvalitetssystem. Versjon 5.1 Systembeskrivelse for Fagskolens kvalitetssystem Versjon 5.1 13.mai 2019 1 Innhold 1.0. Innledning... 3 1.1. Kvalitetssikringssystemet... 3 1.2. Presentasjon av Norges grønne fagskole Vea... 3 2.0. Formål

Detaljer

Handlingsplan for hovedvirkemidler for perioden 2014-2016 Det medisinsk-odontologiske fakultet, Universitetet i Bergen

Handlingsplan for hovedvirkemidler for perioden 2014-2016 Det medisinsk-odontologiske fakultet, Universitetet i Bergen Handlingsplan for hovedvirkemidler for perioden 2014-2016 Det medisinsk-odontologiske fakultet, Universitetet i Bergen 1. Forholdet til samarbeidspartnere styrke og videreutvikle samhandlingen med og være

Detaljer

Virksomhetsstrategi 2014-2018

Virksomhetsstrategi 2014-2018 Virksomhetsstrategi 2014-2018 Én kriminalomsorg Kriminalomsorgen består av omlag fem tusen tilsatte. Fem tusen individer med forskjellig utdanningsbakgrunn, fagfelt og arbeidssted. Felles for oss alle

Detaljer

STRATEGIPLAN 2012-2016 VEDTATT AV HØGSKOLESTYRET 29.02.2012, HS SAK 13/12

STRATEGIPLAN 2012-2016 VEDTATT AV HØGSKOLESTYRET 29.02.2012, HS SAK 13/12 STRATEGIPLAN 2012-2016 VEDTATT AV HØGSKOLESTYRET 29.02.2012, HS SAK 13/12 HiHs rolle Høgskolen i Harstad skal være en lokal og regional vekstkraft. Høgskolen i Harstad skal, med forankring i nasjonal og

Detaljer

Best sammen - også om kompetanse og rekruttering. Hanne Børrestuen, KS og Anne K Grimsrud, Ressursgruppa for hovedsammenslutningene

Best sammen - også om kompetanse og rekruttering. Hanne Børrestuen, KS og Anne K Grimsrud, Ressursgruppa for hovedsammenslutningene Best sammen - også om kompetanse og rekruttering Hanne Børrestuen, KS og Anne K Grimsrud, Ressursgruppa for hovedsammenslutningene KS visjon: En selvstendig og nyskapende kommunesektor Arbeidsgiverstrategi

Detaljer

Utviklingsplan for Ringsaker videregående skole

Utviklingsplan for Ringsaker videregående skole Utviklingsplan for Ringsaker videregående skole 2013-2015 1 Innledning Opplæringspolitisk plattform for Hedmark 2009 2013 ble vedtatt av fylkestinget i desember 2008. Dette er et plandokument som omfatter

Detaljer

2-årig utviklingsplan for Øvrebyen videregående skole

2-årig utviklingsplan for Øvrebyen videregående skole 2-årig utviklingsplan for Øvrebyen videregående skole 1 Innledning Opplæringspolitisk plattform for Hedmark 2009 2013 ble vedtatt av fylkestinget i desember 2008. Dette er et plandokument som omfatter

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2014. Sandvollan skole og barnehage

VIRKSOMHETSPLAN 2014. Sandvollan skole og barnehage VIRKSOMHETSPLAN 2014 Sandvollan skole og barnehage 1. Om resultatenheten Sandvollan skole og barnehage Enhetsleder Følgende tjenestesteder inngår i enhet Tjenesteleder Thomas Herstad Barnehage Bodil Myhr

Detaljer

Mal for årsplan ved HiST

Mal for årsplan ved HiST Mal for årsplan ved HiST 1. Årsplan/årsbudsjett: (årstall) For: (avdeling) 2. Sammendrag: Sammendraget skal gi en profilert kortversjon av målsettinger og de viktigste tiltakene innenfor strategiområdene:

Detaljer

Mål og målgrupper for ny UiO-web

Mål og målgrupper for ny UiO-web Mål og målgrupper for ny UiO-web UiOs virksomhetsidé fra kommunikasjonsplattformen Universitetet i Oslo skal være et vitenskapelig kraftsenter på høyt internasjonalt nivå, som gjennom utvikling og deling

Detaljer

Kunst- og designhøgskolen i Bergen er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning.

Kunst- og designhøgskolen i Bergen er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning. STRATEGIPLAN 2012 2016 er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning. Strategiplan 1 I 2016 er kunstnerisk utviklingsarbeid og forskning, utdanning og formidling

Detaljer

Trivsel i hverdagen HMS-PLAN 2010-2013

Trivsel i hverdagen HMS-PLAN 2010-2013 Trivsel i hverdagen HMS-PLAN 2010-2013 1. Innledning HMS-plan er et redskap for å systematisere og prioritere innsatsene innenfor HMS-arbeidet. Planen baserer seg på de vedtatte styrende målene for HMS-arbeidet

Detaljer

STRATEGI FOR STORTINGETS ADMINISTRASJON

STRATEGI FOR STORTINGETS ADMINISTRASJON STRATEGI FOR STORTINGETS ADMINISTRASJON 2014-2018 KJÆRE MEDARBEIDER, Du holder nå Stortingets strategi for de neste fire årene i hendene. Foto: Caroline Teinum Strategien skal være en levende del av vår

Detaljer

læring for framtida VISJON PEDAGOGISK PLATTFORM MÅL VERDIER Være en skole med kultur for læring Utvikle individets evner og talenter Respekt

læring for framtida VISJON PEDAGOGISK PLATTFORM MÅL VERDIER Være en skole med kultur for læring Utvikle individets evner og talenter Respekt MÅL Vi vil: Være en skole med kultur for læring Være en skole med gode arbeids- og læringsmiljø VISJON læring for framtida VERDIER Vårt arbeid skal preges av: Respekt Engasjement PEDAGOGISK PLATTFORM Læringsarbeidet

Detaljer

1. Bakgrunn for saken Bakgrunnen for saken er behovet for en overordnet strategi for informasjonsarbeidet i NDLA, både nasjonalt og internasjonalt.

1. Bakgrunn for saken Bakgrunnen for saken er behovet for en overordnet strategi for informasjonsarbeidet i NDLA, både nasjonalt og internasjonalt. Sak 32/13 Vedlegg 2 Vedtatt informasjonsstrategi for NDLA 2013 1. Bakgrunn for saken Bakgrunnen for saken er behovet for en overordnet strategi for informasjonsarbeidet i NDLA, både nasjonalt og internasjonalt.

Detaljer

Nord universitet - Kvalitetssystem for utdanning

Nord universitet - Kvalitetssystem for utdanning Nord universitet - Kvalitetssystem for utdanning Innhold Innledning... 2 Forankring i lovverk... 3 Utdanningskvalitet i Nord Studentenes læringsbane og tilhørende kvalitetsområder... 4 Roller og ansvar

Detaljer

Hovedmål: Kongsbergbarnehagene; godt leke- og læringsmiljø i et inkluderende fellesskap - på barnas premisser

Hovedmål: Kongsbergbarnehagene; godt leke- og læringsmiljø i et inkluderende fellesskap - på barnas premisser Kvalitetsutviklingsplan for kongsbergbarnehagene 2010 2014 Forord Alle barnehager innen kommunens grenser er en viktig del av kongsbergsamfunnet. Kommunestyret har fastsatt en kommuneplan som ved sin visjon

Detaljer

Handlings plan for Opplæringskontoret i Stavanger kommune Sammen for en levende by. Er til stede - går foran skaper framtid

Handlings plan for Opplæringskontoret i Stavanger kommune Sammen for en levende by. Er til stede - går foran skaper framtid Handlings plan for Opplæringskontoret i Stavanger kommune 2015 2018 Sammen for en levende by Er til stede - går foran skaper framtid 1 Innledning Opplæringskontoret i Stavanger kommune har utarbeidet en

Detaljer

STYRINGSOMRÅDE 1 Helhetlig opplæring

STYRINGSOMRÅDE 1 Helhetlig opplæring STYRINGSOMRÅDE 1 Helhetlig opplæring UTVIKLINGSMÅL 2012-2015 Forpliktende og regelmessig samarbeid om den enkelte elevs faglige og personlige utvikling gjennom hele opplæringsløpet bygd på systematisk

Detaljer

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1 Strategier 2010-2015 StrategieR 2010 2015 1 En spennende reise... Med Skatteetatens nye strategier har vi lagt ut på en spennende reise. Vi har store ambisjoner om at Skatteetaten i løpet av strategiperioden

Detaljer

Utkast til UBs strategi

Utkast til UBs strategi Universitetet i Bergen UNIVERSITETSBIBLIOTEKET Arkivkode: Styresak: 8/2015 Sak nr.: 15/4916 Møtedato: 16.06. 2014 Utkast til UBs strategi 2016-2022 Gjeldende strategi for Universitetsbiblioteket (UB) utløper

Detaljer

Strategisk plan 2014-2017

Strategisk plan 2014-2017 Strategisk plan 2014-2017 Visjon Høgskolen i Nesna skal være attraktiv, dynamisk og relevant for regionen. Virksomhetsidé Høgskolen i Nesna er en selvstendig høgskole som, alene og i samarbeid med andre

Detaljer

Arbeidsgiverstrategi 2013 2020

Arbeidsgiverstrategi 2013 2020 Arbeidsgiverstrategi 2013 2020 1. Innledning Rogaland fylkeskommune Rogaland fylkeskommune er en av fylkets største arbeidsgivere med rundt 3800 ansatte (pr 2013). Fylkeskommunen har et unikt samfunnsoppdrag.

Detaljer

Retningsplan Oppvekst, kultur og kunnskap. Hustadvika kommune

Retningsplan Oppvekst, kultur og kunnskap. Hustadvika kommune Retningsplan 2020-2030 Oppvekst, kultur og kunnskap Hustadvika kommune Innhold Innledning... 2 IDAR... 2 Målgrupper... 2 Fra plan til handling... 3 Lovverk, nasjonale og lokale føringer... 3 Særskilte

Detaljer

Dengodedagen i SFO. Vedtatt i Kommunestyret

Dengodedagen i SFO. Vedtatt i Kommunestyret Dengodedagen i SFO Vedtatt i Kommunestyret 9.06.17 arnehage - Skole - B arnehage - Skole - Barnehage - Skole - Barnehage - S kole - Barnehage Formålet med planen Et styringsredskap for skoleeier, rektorer,

Detaljer

Utviklingsplan for Ringsaker videregående skole

Utviklingsplan for Ringsaker videregående skole Utviklingsplan for Ringsaker videregående skole 2011 2013 1 Innledning Opplæringspolitisk plattform for Hedmark 2009 2013 ble vedtatt av fylkestinget i desember 2008. Dette er et plandokument som omfatter

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2015-16

VIRKSOMHETSPLAN 2015-16 VIRKSOMHETSPLAN 2015-16 1 Samfunn Overordnede mål for seksjon for oppvekst 2008-2012 Mål: 1. Etablere og videreutvikle samarbeid med HiT innenfor; a. skolebasert lærerutdanning og øvingsbarnehager Resultatambisjoner:

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

Satsings- og tiltaksområder fra Strategisk plan og virksomhetsmål fra Departementets Tildelingsbrev

Satsings- og tiltaksområder fra Strategisk plan og virksomhetsmål fra Departementets Tildelingsbrev Satsings- og tiltaksområder fra Strategisk plan og virksomhetsmål fra Departementets Tildelingsbrev Forkortelser Strategisk plan ST Strategisk tiltak TD Tildelingsbrev Kilde Ansvar 2008 2009 2010 2011

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR AVDELING FOR SYKEPLEIERUTDANNING 2013-2015. Visjon: Kvalitet i utdanningen helse og trygghet for befolkningen

STRATEGIPLAN FOR AVDELING FOR SYKEPLEIERUTDANNING 2013-2015. Visjon: Kvalitet i utdanningen helse og trygghet for befolkningen STRATEGIPLAN FOR AVDELING FOR SYKEPLEIERUTDANNING 2013-2015 Visjon: Kvalitet i utdanningen helse og trygghet for befolkningen Verdier: Menneskeverd Likeverd Medvirkning Virksomhetsidé drive forskningsbasert

Detaljer

NOKUTs strategier Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020

NOKUTs strategier Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 NOKUTs strategier Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 Oktober 2014 Tittel: Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 Dato: Oktober 2014 www.nokut.no Forord NOKUT har siden oppstarten i 2003 vært

Detaljer

STRATEGI FOR KOMPETANSE FOR RESULTATOMRÅDET BARNEHAGE I TYSVÆR KOMMUNE

STRATEGI FOR KOMPETANSE FOR RESULTATOMRÅDET BARNEHAGE I TYSVÆR KOMMUNE STRATEGI FOR KOMPETANSE FOR RESULTATOMRÅDET BARNEHAGE I TYSVÆR KOMMUNE 2018-2022 Innhold 1 Innledning 2 1.1 Kompetanseplanens forankring og ambisjoner 2 1.2 Kompetanseutvikling som strategisk virkemiddel

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Refstad skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Refstad skole Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2017 Refstad skole Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Elevenes grunnleggende ferdigheter og dybdekompetanse i fag og evne til å

Detaljer

Rammeverk for Lærerens Profesjonsfaglige Digitale Kompetanse og andre innsatser i 2017

Rammeverk for Lærerens Profesjonsfaglige Digitale Kompetanse og andre innsatser i 2017 Rammeverk for Lærerens Profesjonsfaglige Digitale Kompetanse og andre innsatser i 2017 NRLU rådsmøte 16.02.17 Lene Karin Wiberg Avdelingsdirektør Avdeling for barnehage og lærerutdanninger Virksomhetsmål

Detaljer

Godeset skole KVALITETSPLAN

Godeset skole KVALITETSPLAN Godeset skole KVALITETSPLAN 2011-2015 1 ! Innledning Godeset skole har våren 2010 utarbeidet denne kvalitetsplanen. Planen skal være et forpliktende dokument, og et styringsredskap for skolens driftsstyre,

Detaljer

Virksomhetsplanlegging

Virksomhetsplanlegging Virksomhetsplanlegging Hva skal hver og en iverksette for å lukke gapene mellom der vi er og dit vi vil? Hva skal vi begynne med og hva skal vi slutte med? Vi skal gå i samme retning, men kan velge ulike

Detaljer

Føringer i fusjonsplattformen. Møte i gruppe for faglig organisering 18.09

Føringer i fusjonsplattformen. Møte i gruppe for faglig organisering 18.09 Føringer i fusjonsplattformen Møte i gruppe for faglig organisering 18.09 Høy kvalitet Våre studenter skal oppleve undervisning, læring og læringsmiljø med høy kvalitet og høye kvalitetskrav. Utdanningene

Detaljer

Utdanningssektoren Virksomhetsplan 2018

Utdanningssektoren Virksomhetsplan 2018 Utdanningssektoren Virksomhetsplan 2018 INNHOLDSFORTEGNELSE Forord side 2 Utdanningssektorens arbeidsområder side 3 Sektorovergripende mål side 4 Utdanningssektorens viktigste mål 2018 side 6 Åsenhagen

Detaljer

STRATEGISK PLAN KROHNENGEN OG EVENTYRSKOGEN SKOLE

STRATEGISK PLAN KROHNENGEN OG EVENTYRSKOGEN SKOLE STRATEGISK PLAN KROHNENGEN OG EVENTYRSKOGEN SKOLE 2012-2016 Strategisk plan Dette er en fireårig strategisk plan for Krohnengen og Eventyrskogen skole. Vi beskriver hvordan vi vil utvikle oss innenfor

Detaljer

Det gode liv i ei attraktiv fjellbygd er Oppdal kommune sin visjon.

Det gode liv i ei attraktiv fjellbygd er Oppdal kommune sin visjon. Det gode liv i ei attraktiv fjellbygd er Oppdal kommune sin visjon. En attraktiv kommune som arbeidsgiver betyr at Oppdal kommune tar i bruk mulighetene, møter utfordringene og utnytter potensialet. Oppdal

Detaljer

Utdanningssektoren - Volla skole

Utdanningssektoren - Volla skole Utdanningssektoren - Volla skole Virksomhetsplan 2019 1 Forord... 3 Programområder... 4 Sektorovergripende mål 1... 5 Sektorovergripende mål 2... 5 Sektorovergripende mål 3... 6 Sektorovergripende mål

Detaljer

Strategi 2024 Leverer kunnskap som løser samfunnets utfordringer

Strategi 2024 Leverer kunnskap som løser samfunnets utfordringer Strategi 2024 Leverer kunnskap som løser samfunnets utfordringer Ny viten ny praksis Visjon og slagord Visjon Leverer kunnskap som løser samfunnets utfordringer Slagord Ny viten ny praksis Våre verdier

Detaljer

Strategiplan pedagogisk IKT 2011-2014

Strategiplan pedagogisk IKT 2011-2014 Strategiplan pedagogisk IKT 2011-2014 Bakgrunn Planen er en videreføring av Strategiplan pedagogisk bruk av IKT 2008 2011 og bygger på den samme forståelse av hva pedagogisk IKT-kompetanse er, og hvordan

Detaljer

STRATEGI Revidert

STRATEGI Revidert STRATEGI 2020 - Revidert Forord KULTURSKOLE FOR ALLE Norsk kulturskoleråd er en interesse- og utviklingsorganisasjon som ved å ivareta medlemmenes interesser skal arbeide for å fremme kvalitet i opplæringen

Detaljer

MÅL 1: I samspill med andre skal fylkeskommunen skape et sammenhengende og fleksibelt opplæringsløp som utløser ressurser og skaper læringsglede.

MÅL 1: I samspill med andre skal fylkeskommunen skape et sammenhengende og fleksibelt opplæringsløp som utløser ressurser og skaper læringsglede. MÅL 1: I samspill med andre skal fylkeskommunen skape et sammenhengende og fleksibelt opplæringsløp som utløser ressurser og skaper læringsglede. Nr. Kvalitetsområder Kvalitetskjennetegn 1.1 Tilrettelegge

Detaljer

Strategi for pedagogisk bruk av IKT i Telemark fylkeskommune 2014-2016

Strategi for pedagogisk bruk av IKT i Telemark fylkeskommune 2014-2016 Strategi for pedagogisk bruk av IKT i Telemark fylkeskommune 2014-2016 Innledning I læreplanverket for Kunnskapsløftet er digitale ferdigheter definert som en grunnleggende ferdighet, på lik linje med

Detaljer

Handlings plan for Opplæringskontoret i Stavanger kommune Sammen for en levende by. Er til stede - går foran skaper framtid

Handlings plan for Opplæringskontoret i Stavanger kommune Sammen for en levende by. Er til stede - går foran skaper framtid Handlings plan for Opplæringskontoret i Stavanger kommune 2014 2017 Sammen for en levende by Er til stede - går foran skaper framtid 1 Innledning Opplæringskontoret i Stavanger kommune har utarbeidet en

Detaljer

Hva har rektor med digitale verktøy og læringsressurser å gjøre? Spill av tid eller strategisk ledelse?

Hva har rektor med digitale verktøy og læringsressurser å gjøre? Spill av tid eller strategisk ledelse? Hva har rektor med digitale verktøy og læringsressurser å gjøre? Spill av tid eller strategisk ledelse? 13. November 2009 Astrid Søgnen Direktør 171 undervisningssteder 138 grunnskoler 25 1 videregående

Detaljer

Overordnet strategi for pedagogisk bruk av IKT 2014-2016

Overordnet strategi for pedagogisk bruk av IKT 2014-2016 Overordnet strategi for pedagogisk bruk av IKT 2014-2016 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING... 3 1.1. MANDAT, ORGANISERING OG PROSESS... 3 1.2. STRATEGIENS OPPBYGGING OG SKOLENES OPPFØLGING... 3 1.3. FYLKESKOMMUNENS

Detaljer

Kommunikasjonspolitikk for Hamar kommune 2011 2014

Kommunikasjonspolitikk for Hamar kommune 2011 2014 Kommunikasjonspolitikk for Hamar kommune 2011 2014 Utarbeidet av Servicekontoret 2010/2011 Orienteringssak i formannskapet 30.03.2011 Innhold 1. Innledning...3 Målgrupper... 4 2. Mål for kommunikasjonspolitikken...5

Detaljer

Vedlegg 27. Retningslinjer for likestilling

Vedlegg 27. Retningslinjer for likestilling Vedlegg 27 Retningslinjer for likestilling Virksomhetsplan for likestilling ved Vea Godkjent på Drøftingsmøte 17.06.2008 Side 2 av 6 VIRKSOMHETSPLAN FOR LIKESTILLINGSARBEIDET 2008 Vea Statens fagskole

Detaljer

Profesjonelle standarder for barnehagelærere

Profesjonelle standarder for barnehagelærere Profesjonelle standarder for barnehagelærere De profesjonelle standardene markerer barnehagelærernes funksjon og rolle som leder av det pedagogiske i et arbeidsfellesskap der mange ikke har barnehagelærerutdanning.

Detaljer