RAPPORT. Sulesund fergekai SKREDFAREVURDERING FOR NEVNTE EIENDOMMER, SAMT NEDSTRØMS FERGEKAI- ANLEGG DOK.NR R REV.NR.

Transkript

1 RAPPORT Sulesund fergekai SKREDFAREVURDERING FOR NEVNTE EIENDOMMER, SAMT NEDSTRØMS FERGEKAI- ANLEGG DOK.NR R REV.NR. /

2 Ved elektronisk overføring kan ikke konfidensialiteten eller autentisiteten av dette dokumentet garanteres. Adressaten bør vurdere denne risikoen og ta fullt ansvar for bruk av dette dokumentet. Dokumentet skal ikke benyttes i utdrag eller til andre formål enn det dokumentet omhandler. Dokumentet må ikke reproduseres eller leveres til tredjemann uten eiers samtykke. Dokumentet må ikke endres uten samtykke fra NGI. Neither the confidentiality nor the integrity of this document can be guaranteed following electronic transmission. The addressee should consider this risk and take full responsibility for use of this document. This document shall not be used in parts, or for other purposes than the document was prepared for. The document shall not be copied, in parts or in whole, or be given to a third party without the owner s consent. No changes to the document shall be made without consent from NGI.

3 Prosjekt Prosjekttittel: Sulesund fergekai Dokumenttittel: Skredfarevurdering for nevnte eiendommer, samt nedstrøms fergekaianlegg Dokumentnr.: R Dato: Rev.nr. / Rev.dato: / Oppdragsgiver Oppdragsgiver: Kontaktperson: Kontraktreferanse: Statens vegvesen Halgeir Dahle for NGI Prosjektleder: Utarbeidet av: Kontrollert av: Ulrik Domaas Peter Gauer Ulrik Domaas Sammendrag I forbindelse med reguleringsplan for ny Sulesund fergekai, har NGI vurdert skredfaren for omkringliggende tomter med gårds- og bruksnummer: 196/1, 196/2, 196/25, 196/27 og i tillegg 196/19 og 196/3 på Sulesund, Sula kommune. Eiendommene ligger i strandkanten under ei om lag 65 m høy sørvendt fjellside hvor det er kjente utløsningsområder for snøskred. Spesielt gjelder dette for snøskred som kan treffe østlig og vestlig del av det kartlagte området. Over hele det kartlagte området kan det løsne steinsprang fra forskjellig bratt skråninger i fjellsiden. Faresoner med årlig sannsynlighet 1/1, 1/1 og 1/5 er utarbeidet. Vurderingene av området tar utgangspunkt i dagens terreng- og vegetasjonsforhold. Dersom vegetasjonsforhold eller terreng endrer seg vesentlig må områder vurderes på nytt. Også byggeaktivitet ved utbygging kan endre faren, spesielt for flom- og sørpeskred dersom dreneringsveier blir endret. I tillegg er det laget faresoner etter etablering av planlagte sikringstiltak. NORGES GEOTEKNISKE INSTITUTT Hovedkontor Oslo Avd. Trondheim T BANK ISO 91/141 NGI.NO PB. 393 Ullevål Stadion PB Sluppen F KONTO CERTIFIED BY BSI 86 Oslo 7485 Trondheim NGI@ngi.no ORG.NR MVA FS 32989/EMS 6126 p:\217\4\21743\leveransedokumenter\rapport\ r_sulesund ferje kai_final.docx

4 Dokumentnr.: R Dato: Rev.nr.: Side: 4 Innhold 1 Innledning 5 2 Lovverkets sikkerhetskrav mht skred 7 3 Meteorologiske forhold i området 9 4 Topografi, geologi og vegetasjon Topografi Geologi Vegetasjon 16 5 Skredhendelser 17 6 Faresoner for kartlagt område 17 7 Sikringstiltak 23 8 Referanser 24 Vedlegg Kart 1 Kart 2 Faresoner (utsnitt i detalj) Forslag til faresoner etter etablering av planlagte sikringstiltak (utsnitt i detalj) Kontroll- og referanseside p:\217\4\21743\leveransedokumenter\rapport\ r_sulesund ferje kai_final.docx

5 Dokumentnr.: R Dato: Rev.nr.: Side: 5 1 Innledning I forbindelse med reguleringsplan for ny Sulesund fergekai er det blitt fremmet krav om at omkringliggende tomter med gårds- og bruksnummer: 196/1, 196/2, 196/25, 196/27 og i tillegg 196/19 og 196/3 skal skredfarekartlegges etter TEK1. Det eksisterer skredfarerapporter for området (NGI, 1981), men da etter gammel plan og bygningslov. Skredfaren for fergekaia er tidligere vurdert av Statens vegvesen og området med størst personopphold er vurdert til å ha lavere årlig nominell sannsynlighet enn 1/5 dersom eksisterende fangvoll knyttes sammen og forlenges (Statens vegvesen 214). På oppdrag fra Statsvegvesen har NGI utarbeidet faresonene etter retningslinjene fra NVE uten og med planlagte sikringstiltak på reguleringsplannivå. Befaring av den nedre delen av fjellsiden ble gjennomført 22 april av Peter Gauer, NGI, og Leif Egil Friestad, Asplan Viak. Figur 1-1 Kart over området. p:\217\4\21743\leveransedokumenter\rapport\ r_sulesund ferje kai_final.docx

6 Dokumentnr.: R Dato: Rev.nr.: Side: 6 Figur 1-1 viser kart over området med kartlagte området og Figur 1-2 flybilder fra 1968 og henholdsvis 216. Figur 1-2 Flybildet over området (ovenfor bildet fra 1968 og nedenfor fra 215) p:\217\4\21743\leveransedokumenter\rapport\ r_sulesund ferje kai_final.docx

7 Dokumentnr.: R Dato: Rev.nr.: Side: 7 Som bakgrunn for vurderingene har vi benyttet: Helningskart og topografi Flyfoto Observasjoner gjort under feltarbeid Historiske opplysninger om skred Tidligere farevurderinger Klimatiske data Modeller for beregning av utbredelsen av skred 2 Lovverkets sikkerhetskrav mht skred Plan- og bygningsloven med tilhørende forskrift stiller krav til sikkerhet mot skred for byggverk (TEK1, med endringer fra ): 1. Byggverk hvor konsekvensen av et skred, herunder sekundærvirkninger av skred, er særlig stor, skal ikke plasseres i skredfarlig område. 2. For byggverk i skredfareområde skal sikkerhetsklasse for skred fastsettes. Byggverk og tilhørende uteareal skal plasseres, dimensjoneres eller sikres mot skred, herunder sekundærvirkninger av skred, slik at største nominelle årlige sannsynlighet i tabell 1 ikke overskrides. Tabell 1. Sikkerhetsklasser ved plassering av byggverk i skredfareområde (Direktoratet for byggekvalitet, 212) Sikkerhetsklasse for skred Konsekvens Største nominelle årlige sannsynlighet S1 liten 1/1 S2 middels 1/1 S3 stor 1/5 Sikkerhetsklasse S1 Sikkerhetsklasse S1 omfatter tiltak der et skred vil ha liten konsekvens. Dette kan eksempelvis være byggverk der det normalt ikke oppholder seg personer og der det er små økonomiske eller andre samfunnsmessige konsekvenser. Eksempler på byggverk som kan inngå i denne sikkerhetsklassen er garasje, uthus og båtnaust mindre brygger lagerbygning med lite personopphold p:\217\4\21743\leveransedokumenter\rapport\ r_sulesund ferje kai_final.docx

8 Dokumentnr.: R Dato: Rev.nr.: Side: 8 Sikkerhetsklasse S2 Sikkerhetsklasse S2 omfatter tiltak der et skred vil føre til middels konsekvenser. Dette kan eksempelvis være byggverk der det normalt oppholder seg maksimum 25 personer og/eller der det er middels økonomiske eller andre samfunnsmessige konsekvenser. Eksempler på byggverk som kan inngå i denne sikkerhetsklassen er enebolig, tomannsbolig og eneboliger i kjede/rekkehus/boligblokk/fritidsbolig med maksimum 1 boenheter arbeids- og publikumsbygg/brakkerigg/overnattingssted hvor det normalt oppholder seg maksimum 25 personer. Byggverk der det er nødvendig å kreve et høyere sikkerhetsnivå ut fra hensynet til personsikkerhet inngår i sikkerhetsklasse S3, eksempelvis sykehjem, skole og barnehage. driftsbygning i landbruket parkeringshus og havneanlegg For bygninger som inngår i sikkerhetsklasse S2 kan kravet til sikkerhet for tilhørende uteareal reduseres til sikkerhetsnivået som er angitt for sikkerhetsklasse S1 (1/1). Dette fordi eksponeringstiden for personer og dermed faren for liv og helse normalt vil være vesentlig lavere utenfor bygningene. Sikkerhetsklasse S3 Sikkerhetsklasse S3 omfatter tiltak der et skred vil føre til store konsekvenser. Dette kan eksempelvis være byggverk der det normalt oppholder seg mer enn 25 personer og/eller der det er store økonomiske eller andre samfunnsmessige konsekvenser. Eksempler på byggverk som kan inngå i denne sikkerhetsklassen er eneboliger i kjede/rekkehus/boligblokk/fritidsbolig med mer enn 1 boenheter arbeids- og publikumsbygg/brakkerigg/overnattingssted hvor det normalt oppholder seg mer enn 25 personer skole, barnehage, sykehjem og lokal beredskapsinstitusjon For bygninger som inngår i sikkerhetsklasse S3 kan det vurderes å redusere kravet til sikkerhet for tilhørende uteareal til sikkerhetsnivået som er angitt for sikkerhetsklasse S2 (1/1), dersom dette vil gi tilfredsstillende sikkerhet for tilhørende uteareal. Momenter som må vurderes i denne sammenheng er eksponeringstiden for personer, antall personer som oppholder seg på utearealet, mv. Skred, eksempelvis store fjellskred, kan føre til flodbølger i fjorder og innsjøer som kan få store konsekvenser for mennesker og miljø. Fra store skred i bratt terreng kan det forekomme skadelige lufttrykkvirkninger. Kravene gjelder også for slike sekundærvirkninger av skred. p:\217\4\21743\leveransedokumenter\rapport\ r_sulesund ferje kai_final.docx

9 Dokumentnr.: R Dato: Rev.nr.: Side: 9 Sikring mot skred Byggverk som reguleres av sikkerhetskravene i 7-3 (Direktoratet for byggkvalitet, 212) annet ledd, kan plasseres i områder der sannsynligheten for skred er større enn minstekravet i forskriften. Forutsetningen er at det gjennomføres sikringstiltak som reduserer sannsynligheten for skred mot byggverket og tilhørende uteareal til det nivå som er angitt i forskriften. 3 Meteorologiske forhold i området Værforhold danner grunnlaget for å vurdere returperiode (eller sannsynlighet) for at skred skal inntreffe. I noen tilfeller finnes det også observasjoner av tidligere skredhendelser som kan gi ekstra informasjon om returperioden for skred. Ofte er det nødvendig å se på flere omkringliggende værstasjoner i nærområdet og skjønnsmessig samordne resultatene for å beskrive klimaet i det aktuelle området. Søre- Sula er preget av et vått og mildt vestlandsklima, men ser ut til å være nok tørrere enn områdene lenger øst og sør. Årsnedbøren på Vigra nord for Sula, er rundt mm, og godt over halvparten av dette kommer i høst- og vintermånedene. Lufttemperaturen også på Sulebust ligger gjennomsnittlig godt over hele året, men vil hver vinter periodevis gå under frysepunktet også ved havnivå. Enkelte vintre, eksempelvis i 1968 og 1971, var det lengre perioder på forvinteren med tørr snø helt ned til havnivå. Fra lokalt hold er det særlig nordøstlige og nordvestlige vinder som fører med seg snø om vinteren. Sørlig vind vil i mange tilfelle vil blåse deler av fjellsida fri for snø. Også vindroser fra Vigra viser at vind fra nordøst og nordvest gjerne fører med seg nedbør vinterstid. p:\217\4\21743\leveransedokumenter\rapport\ r_sulesund ferje kai_final.docx

10 Dokumentnr.: R Dato: Rev.nr.: Side: 1 Stasjonsnavn: 699 VIGRA 2 2 nedbør (mm) 1 1 lufttemperatur ( o C) Ekstrem- og gjennomsnittsverdier Årsnedbør: 132 mm Middeltemperatur: 7.4 o C Vinternedbør: 761 mm Maks. lufttemperatur: 28.2 o C Sommernedbør: 541 mm Min. lufttemperatur: -1.4 o C Maks. ettdøgnsnedbør: 77 mm Maks. vindhastighet: 61.7 m/s Maks. tredøgnsnedbør: 11 mm Maks. VINTER vindhastighet: 61.7 m/s Maks. femdøgnsnedbør: 135 mm Snødybdemålinger ikke tilgjengelig Data tilgjengelig fra 1/7/1958 til 3/4/23 Figur 3-1 Klimaoversikt for Vigra Figur 3-2 Vindroser frå Vigra, vindretning (>5 m/s) ved kalde temperaturer (< 2 grader på Vigra (22 moh) som fører med seg >3 mm nedbør på 1 døgn og 6 mm nedbør på 3 døgn Figur 3-3 viser estimerte verdier for daglig middel, maksimum, og minimum snøhøyde, maksimal årlig snøhøyde og returperioder for 1- og 3-døgns snøhøyder for området Sundsnipa. p:\217\4\21743\leveransedokumenter\rapport\ r_sulesund ferje kai_final.docx

11 Dokumentnr.: R Dato: Rev.nr.: Side: 11 a) b) c) d) e) Figur 3-3 Estimerte verdier for daglig middel, maksimum, og minimum snøhøyde, b) maksimal årlig snøhøyde, c) returperiode av maksimal snøhøyde, d) returperioder for 1- og 3-døgns nysnø, og e) returperioder for 1- og 3-døgns nedbør for referansepunkt på Sundsnipa (Figur 1-1). Estimata er derivert fra arealdata fra senorge. Vær- og klimaforhold indikerer muligheter for utløsning av (tørre) snøskred med bruddhøyde over 1 m og returperiodene mindre enn 3 år. Sørpe- og flomskred kan utløses langs bekkeløpet som drenere ned mot det kartlagte området. p:\217\4\21743\leveransedokumenter\rapport\ r_sulesund ferje kai_final.docx

12 Dokumentnr.: R Dato: Rev.nr.: Side: 12 4 Topografi, geologi og vegetasjon 4.1 Topografi Det aktuelle området ligger nedenfor Sundsnipa (64 moh) på Søre Sula. Den sørvendte fjellsida har en gjennomsnittlig helning på rundt 35. Figur 4-1 Oversiktsbilde av fjellsiden fra fergekaia og opp mot toppen av Sundsnipa. Figur 4-1 viser en oversiktsbildet og Figur 4-2 et helningskart av området. p:\217\4\21743\leveransedokumenter\rapport\ r_sulesund ferje kai_final.docx

13 Dokumentnr.: R Dato: Rev.nr.: Side: 13 Figur 4-2 Helningskart over området Sulesund fergekai. Svart polygon indikerer de kartlagt området. Det meste av fjellsiden ovenfor fergekaia er bratt og helningskartet viser at det meste av fjellsiden ovenfor bebyggelsen er brattere enn 3 o. Dette indikerer at det er bratt nok for utløsning av snøskred ovenfor skogen i hele fjellsiden. Aktuelle utløsningsområder er i forsenkninger og skar like under toppen av fjellsiden, men det er også bratte flater nedenfor toppen hvor utløsning er mulig. 4.2 Geologi Figur 4-3 viser et løsemassekart. Området er preget av: 12-Morenemateriale, usammenhengende eller tynt dekke over berggrunnen 11-Morenemateriale, sammenhengende dekke, stedvis med stor mektighet 72-Forvitringsmateriale, usammenhengende eller tynt dekke over berggrunnen 72-Forvitringsmateriale, usammenhengende eller tynt dekke over berggrunnen p:\217\4\21743\leveransedokumenter\rapport\ r_sulesund ferje kai_final.docx

14 Dokumentnr.: R Dato: Rev.nr.: Side: Bart fjell 9-Torv og myr (Organisk materiale) 1-Humusdekke/tynt torvdekke over berggrunn 81-Skredmateriale, sammenhengende dekke, stedvis med stor mektighet 82-Skredmateriale, usammenhengende eller tynt dekke over berggrunnen Figur 4-3 Løsmassekart over området (data fra NGU.no, LøsmasseKart). Figur 4-4 gi en inntrykk av forholdene i fjellsiden som er preget av bratte skråninger og ur. Store deler av fjellsiden er dekket av skredmateriale og i øver og nedre deler er det mye bart berg og skrenter. p:\217\4\21743\leveransedokumenter\rapport\ r_sulesund ferje kai_final.docx

15 Dokumentnr.: R Dato: Rev.nr.: Side: 15 Figur 4-4 Bilder fra fjellsida mellom Sundsnipa og Sulabakkhornet (de nederste to bildene er tatt ovenfor fergekaia og det øverste bildet er tatt på toppen lenger vest). p:\217\4\21743\leveransedokumenter\rapport\ r_sulesund ferje kai_final.docx

16 Dokumentnr.: R Dato: Rev.nr.: Side: Vegetasjon Skoggrensen i fjellsiden har flyttet seg oppover de siste årene (se Figur 1-2). Det er nå løvskog fra sjøen og opp mot kote I øvre deler er det blandingsskog Deler av fjellsiden er vernet som naturreservat. Figur 4-5 viser et eksempel på skogen i området og Figur 4-6 viser skogsparameter dn. Parameteren er definert som antall trær per m 2 ganger trediameter i brysthøyde og beskriver tetthet av skogen. Verdiene er funnet fra SAT-Skog siden skogdata. Figuren indikerer at skogen har en begrenset verneeffekt mot snøskred. Figur 4-5 Eksempel på skogen i fjellsiden ovenfor Sulesund fergekai (rundt 2 moh). p:\217\4\21743\leveransedokumenter\rapport\ r_sulesund ferje kai_final.docx

17 Dokumentnr.: R Dato: Rev.nr.: Side: 17 Figur 4-6 Skogsparameter dn som beskriver tetthet av skogen (data derivert fra SAT-Skog data). 5 Skredhendelser I 1968 ble ett hus rett vest for det kartlagte området skadet av et snøskred som krysset veien i 6-8 m bredde (NGI-rapport, 1981). Forøvrig er det ellers ingen skade på bygninger i det kartlagte området. Det er kjent at skred har gått til sjøen på forskjellige steder på Sulesund, eksempelvis har det gått snøskred til sjøen rett på østlig side av det kartlagte området. I følge historiske opplysninger (A Waage: Gardssoge for Ulstein og Hareid) og lokale kilder har det gått flere store skred i fjellsida mellom Skallen i øst og Sulabakkhornet i vest i nyere tid. 6 Faresoner for kartlagt område Faresoner er vist i vedlegg Kart 1. Faresonene er en blanding av forskjellige skredtyper med forskjellige returperioder. Hovedsakelig dominerer steinsprang i midtre del av området og snøskred på sidene. Langs bekkeløpene på sidene kan det går flom- og sørpeskred. Generelt er snøskred aktuell faretype i alle områder brattere enn rundt 3 til 35. p:\217\4\21743\leveransedokumenter\rapport\ r_sulesund ferje kai_final.docx

18 Dokumentnr.: R Dato: Rev.nr.: Side: 18 Faregrensene for det kartlagte området er beregnet og tegnet inn på kart 1. Kartene viser utbredelse av skred med årlig sannsynlighet 1/1, 1/1 og 1/5. Disse faresoner baserer av en kjennskapsbaserte tolkning av: Helningskart og topografi (2 m resolusjon) Flyfoto Observasjoner gjort under feltarbeid Historiske opplysninger om skred Tidligere farevurderinger Klimatiske data Modeller for beregning av utbredelsen av skred Vurdering av området tar utgangspunkt i dagens terreng- og vegetasjonsforhold. Dersom vegetasjons- eller terrengforhold endre seg vesentlig må området vurderes på nytt. Også byggeaktivitet ved utbygging kan endre fare spesielt for flom- og sørpeskred dersom dreneringsveier blir endret. Det er i hovedsak snøskred, sørpeskred og steinsprang som er aktuelle i området. Det er forskjellig utløsningsområder for snøskred og steinsprang. Figur 6-1 viser de mest aktuelle utløsningsområdene for snøskred og steinsprang. Figur 6-1 Områder for utløsning av snøskred og steinsprang er vist på kartet. p:\217\4\21743\leveransedokumenter\rapport\ r_sulesund ferje kai_final.docx

19 Dokumentnr.: R Dato: Rev.nr.: Side: 19 Figur 6-2 viser to eksempel på beregning av snøskred med snøskredmodellen RAMMS (Christensen, 21). I tillegg viser figuren et antatt omriss av snøskredet fra 1968 og plasseringen av huset som ble truffet. RAMMS-modellen som er en to-dimensjonal modell gir god spredning og retning på skredbevegelsen. For store, sjeldne skred tar modellen mindre hensyn til underliggende styrende topografi og kan få en noe annen utbredelse enn de vanlige, kjente skredene. RAMMS-modellen har gått gjennom en lang prosess av uttesting og kalibrering mot målinger og observasjoner av snøskred i Alpene for utbredelse av skredets tette del. I tillegg har NGI utført en del kalibreringer mot målinger fra NGIs forsøksfelt Ryggfonn på Strynefjellet. Målinger i felt gir noe høyere fronthastigheter enn det RAMMSberegningene viser. Utløpslengden til skredene er vurdert med RAMMS-modellen sammen med annen erfaring og kjente skred i området. Vår konklusjon er at store, sjeldne skred kan nå ned til sjøen. Ved beregningene med RAMMS er det valgt friksjonsparametre som er standardverdier for sjeldne og store skred i Sveits og som korrigeres for høyde over havet. Parameterne avhenger av skredstørrelse, antatt returperiode og terrengforhold som helning og kanalisering av skredbanene. Friksjonsparameterne (ξ og µ) svarer til store skred med 3 års gjentaksintervall (RAMMS Manual Ver. 1.6). Skredbaner er i modellene beregnet med hensyn til skog basert av dataene fra SAT-SKOG og friksjonsparametere er tilpasset til skogstetthet og stammediameter (verdiene er justert for norske forhold). I beregningene her er erosjon og opptak av snø i skredbanen ikke inkludert. Skredvolumet i simuleringsmodellen er en direkte funksjon av løsnearealet. I dette prosjektet har vi benyttet rundt 1, m for utløst snøhøyde (bruddkanthøyde) som er basert på klimatiske forhold i områdene. Utløsningsområdene er vist på Figur 6-1. p:\217\4\21743\leveransedokumenter\rapport\ r_sulesund ferje kai_final.docx

20 Dokumentnr.: R Dato: Rev.nr.: Side: 2 Figur 6-2 Eksempler på RAMMS-beregninger med bruddhøyde på snødekket på 1 m (kartet har et 5x5 m grid). I tillegg viser figuren antatt omriss (se også fly bildet fra 1968; Figur 1-2) av skredet fra 1968 hvor huset som ble truffet er antydet med et kryss. Steinsprang ble vurdert i tidligere rapport fra NGI (7999-1, 198). Det ble konkludert meda at steinsprang kunne nå til nedenfor veien som går langs bebyggelsen. Karakteristisk for områdene i fjellsiden er at det er moderate fallhøyder før blokkene treffer ur og løsmasser og dempes noe. Dermed blir det rulling og sprang med moderat fart ned fjellsiden og det meste av utfallene stanser opp i fjellsiden i urer som det er flere av i fjellsiden. Enkelte blokker kan likevel nå helt ned fjellsiden og det er observert steinblokker nedenfor bilvegen som ikke kan utelukkes skyldes steinsprang. Noe kan også være moreneblokker. Blokkstørrelser i beregningene varierer fra 2-5 m 3 med en gjennomsnittlig blokkstørrelse på 4 m 3 og er basert på observasjoner i området. Bakketyper er valgt til standard løs jord (finere jordmaterial med lav ruhet) fra sjøen og opp til litt ovenfor sikringstiltakene. I fjellsiden for øvrig utenom skrentområdene er det benyttet talusverdier med standard ruhetsfordeling (enkeltblokker større enn 1 cm, kompakt jord og med større steinblokker). Detaljerte data fra beregningene er lagret på prosjekt og kan leveres for eventuell tredjepartskontroll. p:\217\4\21743\leveransedokumenter\rapport\ r_sulesund ferje kai_final.docx

21 Dokumentnr.: R Dato: Rev.nr.: Side: 21 Beregninger med steinsprangmodellen Rockyfor3D som tar hensyn til alle løsneområdene ovenfor feltet (skraverte felt på kart Figur 6-3). Beregningene viser at sannsynligheten for rekkevidde ned til sjøen er,1-1% (gjennomsnittlig returperiode mellom 1 og 1 år). Med moderat utfalls-sannsynlighet av større blokker vurdert i tillegg og som kan nå langt er det rimelig å anta at returperioden for steinsprang til nedsiden av veien er mange hundre år. Utenom sikringstiltakene kan vi legge 1-års returperiodegrensen ned mot sjøen. Beregningene tar hensyn til eksisterende fangvoller og sannsynligheten for å forsere fangvollene er rundt,5%. Dette indikerer at returperioden for steinsprang som forserer fangvollene er flere hundre år. Figur 6-3 Rockyfor3D. Beregning av sannsynlig rekkevidde i prosent. p:\217\4\21743\leveransedokumenter\rapport\ r_sulesund ferje kai_final.docx

22 Dokumentnr.: R Dato: Rev.nr.: Side: 22 NGI har mange års erfaring med bruk av steinsprangmodellen Rockyfor3D hvor vi utfører faresonekartlegging. Modellen beregner bevegelsene til steinsprang i tre dimensjoner ved å kombinere fysiske, deterministiske algoritmer med stokastiske tilnærminger (Dorren, 212). Modellen gir 3D-utbredelse av blokker, og er nyttig for å studere skredbaner med ulike sannsynligheter. Resultatene brukes gjerne som en støtte for våre vurderinger av utløp, rekkevidde og relativ sannsynlighet for skred på de ulike stedene i kartleggingsområdet. Modellen inkluderer blokkform og -volum, og utløpsberegningene kan ta høyde for interaksjon med sikringstiltak og vegetasjon. Parametere som må inkluderes i modellen er kort beskrevet under: Terrengmodell o Terrengmodellen (raster) som ønskes brukt. I dette tilfelle er det 5x5m 2 grid som er benyttet Bakketype o Det er åtte forskjellige forhåndsdefinerte bakketyper som kan velges, for å beskrive de ulike underlag i skredbanen. Bakketypen gir elastisiteten til underlaget og er direkte knyttet til verdier for normalrestitusjon av modellen. Vi har benyttet bakketype 2 i nedre del og 4 foruten utløsningsområdene. Kildeområde o Flere polygon som angir potensielle kildeområder for steinsprang. Form og mål (lengde x bredde x høyde) på blokker må defineres for hvert kildeområde (Figur 6-3). Overflateruhet o Terrengets overflateruhet. Denne "ruheten" skal representere høyden på skredblokker som ligger i terrenget og utgjør hindringer i skredbanen. Ruheten angis som høyden (i meter) på hindringene over terrengoverflaten, representativ for 7 %, 2 % og 1 % av det definerte bakketypepolygonet, sett i blokkas fallretning. Dette måles objektivt, da programmet tar hensyn til blokkas størrelse i forhold til hindringene i terrenget. Overflateruheten brukes i modellen til å beregne tangentiell restitusjonskoeffisient, og denne parameteren bestemmer derfor energitap under støt med overflaten. Modellen er sensitiv til denne parameteren, og den må derfor undersøkes og bestemmes i felt. I beregningene for talus er ruhetsverdiene hhv,15/,35/,6 og for fin jord hhv,/,1/,35. Antall simuleringer per celle o Antall blokker som simuleres fra hver celle i kildeområdet. 1 utfall pr celle i beregningene. Variasjon av blokkvolum (%) o Gir mulighet til å legge inn variasjon av forhåndsdefinert blokkvolum (2-5 m 3 ). Ekstra startfallhøyde (m) o Blokker kan gis ekstra oppstartsenergi ved å gi dem ekstra fallhøyde i starten, men i denne beregningen er fallhøyden satt til m. p:\217\4\21743\leveransedokumenter\rapport\ r_sulesund ferje kai_final.docx

23 Dokumentnr.: R Dato: Rev.nr.: Side: 23 o Beregningene er utført uten at det er tatt hensyn til skog. 7 Sikringstiltak Sikringstiltakene som er bygd mot steinsprang forbedrer forholdene men er ikke tilstrekkelig sikring etter dagens krav til sikkerhet for ny bebyggelse gitt i TEK1. Det er foreslått ytterligere sikring med 6 m høy fangvoll mot steinsprang. Erfaring med fullskalaforsøk og teoretiske beregninger tyder på at 6 m høye fangvoller er tilstrekkelig til å stanse det meste av steinsprang en kan vente i denne fjellsiden. 4 m fangvoller slik de er bygd er ikke tilstrekkelig til å stanse alle steinsprangene. I praksis vil de fleste steinblokkene følge bakken i lave sprang og følgelig gjøre forholdene vesentlig bedre enn uten sikring. Planlagt forlengelse av eksisterende steinsprangvoller med 6 m høyer voller vil øke sikkerheten mot steinsprang i området, men vil har liten effekt mot store og sjeldne tørre snøskred på østlig og vestlig side av det kartlagte området. Dersom de bygde vollene økes til 6 m forbedres forholdene ytterligere. Kart 2 i vedlegg viser forslag til faresoner dersom de planlagte sikringstiltakene blir bygget. Sikkerheten til bygningene som ligger inne i faresonen med nominell sannsynlighet 1/1 (vestlige del av kartlagte området) kan økes med objektsikring ved hjelp av f. eks. en fangvoll/-mur (Figur 7-1). Denne sikringsmetoden er trolig den mest kosteffektive løsningen. Dessverre er disse sikringstiltakene ikke tilstrekkelige til å sikre effektivt mot trykket fra snøskyen fra store, sjeldne tørrsnøskred til dagens krav for sikkerhet. Figur 7-1 Eksempel på sikringsmur som sikrer mot de faste snømassene til snøskred. Snøskyen som dannes av skredet vil gå over muren. Huset her er i tillegg forsterket. p:\217\4\21743\leveransedokumenter\rapport\ r_sulesund ferje kai_final.docx

24 Dokumentnr.: R Dato: Rev.nr.: Side: 24 8 Referanser Statens vegvesen (214) Fv. 61 Sulesund fergekai Reguleringsplan/Plandokument NGI (1981) Sula Kommune, Vurdering av snøskred- og steinsprangfaren mellom Sulesund Fergekai og Nøringset på Søre Sula, NGI-Rapport Christen, M.; Kowalski, J. og Bartelt, P. (21). RAMMS: Numerical simulation of dense snow avalanches in three-dimensional terrain. Cold Regions Science and Technology 63(1 2), RAMMS Manual Ver 1.6. Det sveitsiske institutt for snø- og snøskredforskning (WSL- SLF), Davos Dorf, Sveits. Dorren L.K.A., 212. Rockyfor3D (v5.1) revealed Transparent description of the complete 3D rockfall model. ecorisq paper. URL [ : 31p. p:\217\4\21743\leveransedokumenter\rapport\ r_sulesund ferje kai_final.docx

25 6 6 5 Tegnforklaring 4 Kartlagt område Eksisterende tiltak (senterlinje) Tiltakstype 3 Fangvoll Faresone Nominell årlig sannsynlighet 2 >= 1/5 >= 1/1 >= 1/ Meters Målestokk (A3): 1:5 Datum: Euref89, Kartprojeksjon: UTM XX Farekartlegging FV 61 Sulesund ferjekai Faresone og kjente sikringstiltak. Vurdering av området tar utgangspunkt i dagens terreng- og vegetasjonsforhold. Prosjektnr. Kart nr. Utført Dato PG Kontrollert UD Godkjent PG

26 Tegnforklaring Kartlagt område Eksisterende tiltak (senterlinje) Tiltakstype Fangvoll Faresone Nominell årlig sannsynlighet >= 1/5 >= 1/1 >= 1/1 12, Meters Målestokk (A3): 1:1 Datum: Euref89, Kartprojeksjon: UTM XX Farekartlegging FV 61 Sulesund ferjekai Faresone og kjente sikringstiltak. Vurdering av området tar utgangspunkt i dagens terreng- og vegetasjonsforhold. Prosjektnr. Kart nr. Utført Dato PG Kontrollert UD Godkjent PG

27 6 6 5 Tegnforklaring 4 Kartlagt område Eksisterende tiltak (senterlinje) Tiltakstype 3 Fangvoll Planlagte tiltak Tiltakstype 2 Fangvoll Faresone etter planlagte tiltak Nominell årlig sannsynlighet 1 >= 1/5 >= 1/1 >= 1/ Meters Målestokk (A3): 1:5 Datum: Euref89, Kartprojeksjon: UTM XX Farekartlegging FV 61 Sulesund ferjekai Forslag til faresoner etter planlagte sikringstiltak Prosjektnr. Kart nr. Utført Dato PG Kontrollert UD Godkjent PG

28 Tegnforklaring Kartlagt område Eksisterende tiltak (senterlinje) Tiltakstype Fangvoll Planlagte tiltak Tiltakstype Fangvoll Faresone etter planlagte tiltak Nominell årlig sannsynlighet >= 1/5 >= 1/1 >= 1/ Meters Målestokk (A3): 1:1 Datum: Euref89, Kartprojeksjon: UTM XX Farekartlegging FV 61 Sulesund ferjekai Forslag til faresoner etter planlagte sikringstiltak Prosjektnr. Kart nr. Utført Dato PG Kontrollert UD Godkjent PG

29 Kontroll- og referanseside/ Review and reference page Dokumentinformasjon/Document information Dokumenttittel/Document title Skredfarevurdering for nevnte eiendommer, samt nedstrøms fergekaianlegg Dokumentnr./Document no R Dokumenttype/Type of document Rapport / Report Oppdragsgiver/Client Statens vegvesen Dato/Date Rettigheter til dokumentet iht kontrakt/ Proprietary rights to the document according to contract Oppdragsgiver / Client Rev.nr.&dato/Rev.no.&date / Distribusjon/Distribution BEGRENSET: Distribueres til oppdragsgiver og er tilgjengelig for NGIs ansatte / LIMITED: Distributed to client and available for NGI employees Emneord/Keywords Sulesund, skredfarevurdering Stedfesting/Geographical information Land, fylke/country Møre og Romsdal Kommune/Municipality Sula Sted/Location Sulesund Fergekai Kartblad/Map Ålesund 1119 I UTM-koordinater/UTM-coordinates Sone:UTM 33 Øst: 4435 Nord: Havområde/Offshore area Feltnavn/Field name Sted/Location Felt, blokknr./field, Block No. Koordinater/Coordinates Projeksjon, datum: Øst: Nord: Dokumentkontroll/Document control Kvalitetssikring i henhold til/quality assurance according to NS-EN ISO91 Rev/ Rev. Revisjonsgrunnlag/Reason for revision Originaldokument Egenkontroll av/ Self review by: Peter Gauer Sidemannskontroll av/ Colleague review by: Ulrik Domaas Uavhengig kontroll av/ Independent review by: Tverrfaglig kontroll av/ Interdisciplinary review by: , 43 n/e, rev.3 Dokument godkjent for utsendelse/ Document approved for release Dato/Date 23. mai 217 Prosjektleder/Project Manager Ulrik Domaas P:\217\4\21743\Leveransedokumenter\Rapport\ R_Sulesund Ferje kai_final.docx

30 NGI (Norges Geotekniske Institutt) er et internasjonalt ledende senter for forskning og rådgivning innen ingeniørrelaterte geofag. Vi tilbyr ekspertise om jord, berg og snø og deres påvirkning på miljøet, konstruksjoner og anlegg, og hvordan jord og berg kan benyttes som byggegrunn og byggemateriale. Vi arbeider i følgende markeder: Offshore energi Bygg, anlegg og samferdsel Naturfare Miljøteknologi. NGI er en privat næringsdrivende stiftelse med kontor og laboratorier i Oslo, avdelingskontor i Trondheim og datterselskaper i Houston, Texas, USA og i Perth, Western Australia. NGI (Norwegian Geotechnical Institute) is a leading international centre for research and consulting within the geosciences. NGI develops optimum solutions for society and offers expertise on the behaviour of soil, rock and snow and their interaction with the natural and built environment. NGI works within the following sectors: Offshore energy Building, Construction and Transportation Natural Hazards Environmental Engineering. NGI is a private foundation with office and laboratories in Oslo, a branch office in Trondheim and daughter companies in Houston, Texas, USA and in Perth, Western Australia

31