Sosial ulikhet i helse

Transkript

1 Sosial ulikhet i helse En kvalitativ undersøkelse om kartlegging av sosial ulikhet i helse i oversiktsarbeidet. Unni Aadne, Rådgiver folkehelse, Vestfold fylkeskommune

2 Jeg vil snakke om: Bakgrunn for prosjektet Formål Sosial ulikhet i helse generelt barn og unge spesielt Gjennomføring av prosjektet Funn Vurdering a metoden

3 Bakgrunn for prosjektet Vestfold fylkeskommune er en av tre fylkeskommuner som deltar i Helsedirektoratets «Erfaringsfylkeprosjekt», Formål: Utvikle modeller og spre modeller for kommunens folkehelsearbeid. Vestfold: Tema - oversiktsarbeid Forankret i folkehelselovens 5 og 21 krav om oversiktsdokument hvert 4. år og løpende oversikt. 1 Formålet med loven: «bidra til en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse, herunder utjevner sosiale helseforskjeller» Innhente kvalitative data fra tjenestene (Veileder: «God oversikt..»)

4 Delprosjektet «Sosial ulikhet i helse» Formål: 1. Fremskaffe informasjon og kunnskap om sosial ulikhet i helse og hvordan utjevningsperspektivet kan ivaretas i valg og innhenting av data og i planprosesser. Utarbeide en oversikt over påvirkningsfaktorer (determinanter) som har sammenheng med levekår og sosial ulikhet og indikatorer som synliggjør determinantene. 2. Prøve ut en kvalitativ metode - fokusgruppeintervju 3. Sluttprodukt: Et idehefte: Bidra med ideer og støtte i arbeidet med å kartlegge og beskrive Beskrive kvalitative verktøy og metoder for fremskaffing av data Beskrive relevante indikatorer og påvirkningsfaktorer

5 Sosial ulikhet i helse prosjektdesign Målgruppe for ideheftet: Folkehelsekoordinatorer, planansvarlige, kommuneleger, ledere og ansatte som representerer ulike tjenester. Utvalg: 3 kommuner. Folkehelsekoordinatorer, ansatte og ledere som representerte tjenester for aldersgruppen 0-6 år. Problemstilling grunnlag for intervjuguide: 1) Hvordan manifesterer sosial ulikhet seg - hvordan forstår og erfarer ansatte sosial ulikhet helse i sin praksis? 2) Hvordan blir den erfaringsbaserte kunnskapen dokumentert og synliggjort i oversiktsarbeidet og løftet inn i planprosesser? Hypotese: Det finnes mye skjult erfaringsbasert kunnskap hos ansatte Kvalitativ metode: Fokusgruppeintervju ansattes beskrivelser, forståelse, dybde, bredde, felles refleksjon, læring

6 Den sosiale gradienten en felles utfordring i folkehelsearbeidet! «Fordelingen av ressurser og levekår henger sammen med grad av ulikhet i den sosiale fordelingen av helse» (Dahl 2014) Helsens sosiale determinanter (HSD): Trivsel, helse og levealder henger sammen med de levekår som preger våre liv fra vi fødes, vokser opp, eldes og dør. Gir utslag i alle aldersgrupper Dahl: Konsekvenser? Politikkområder? Strategier?

7 Strategier for å utjevne sosiale helseforskjeller (Dahl, 2014) Tre ulike mål, forståelser, strategier og politiske valg: 1. Bedre helsen til de vanskeligst stilte (nedstrøms - selektivt) 2. Flate ut hele gradienten (oppstrøms universelle/ makrososiale/strukturelle) 3. Redusere gapet i helse mellom de dårligst og de best stilte (kombinasjon nedstrøms/oppstrøms) En personlig omformulering: I tillegg til universelle ordninger må vi kompensere for ulikhetene og ulempene ved å være nederst i den sosiale gradienten.

8 Påvirke determinantene sosial investeringspolitikk Forebygge problemer framfor å reparere, skape nye muligheter. Styrking av menneskelig og sosial kapital like viktig som økonomiske tiltak. Skape bedre forutsetninger for å være aktiv deltaker i samfunnet. Utdanning, ernæring, helse. Velferdsgoder må være tilgjengelig for alle og ha en utjevningseffekt Barnehage? færre med lav utdanning og inntekt benytter barnehage sammenlignet med de med høyere sosioøkonomisk status Skole? Frafall i v.g.skole: Flertallet fra familier med lav inntekt og utdanning

9 Sosial ulikhet i helse i barnebefolkningen (Kilde: Arntzen 2013) De aller fleste barn i Norge har gode levekår! Men sammenlignet med andre OECD land: Vi leder på materielle kår, men er på 16. plass på helsemål 7 % lever i vedvarende fattige familier Markerte sosiale helseforskjeller (etter sosioøkonomisk posisjon) som påvirker helsa under hele livsløpet Fødselsvekt Selvrapportert helse Ulykker og skader, vold Psykisk helse (inkl. utsatthet for mobbing) Kroniske lidelser, overvekt/fedme, tannhelse

10 Sammensatte forklaringer (Arntzen, i Dahl, 2014) Sosioøkonomisk forhold familiens sosiale, økonomiske og utdanningsmessige ressurser Manglende tilknytning til arbeidslivet Konflikt og samlivsbrudd Mangel på psykologiske og sosiale beskyttelsesfaktorer Forhold ved foreldrene som gir risiko for dårlig mental helse: psykososialt stress mangel på sosial støtte, nettverk og opplevelse av kontroll som er rusmisbrukere eller voldelige traumatiserte (krig, tortur, vold, tap av familie)

11 «Spørre hvorfor ikke bare hvor mange» Hva viste undersøkelsen? Gruppene ble bedt om å si noe om sine erfaringer hvordan de oppfattet sosial ulikhet i et oppvekstperspektiv hva så de hos de barna og deres familier som de ante eller så var utsatte og hva tenkte de om sammenhenger og årsaker? Innledningsvis mye fokus på de som er i risikosonen og alvorlig utsatte barn, hva vi har eller ikke har av tilbud og muligheter for å hjelpe. Etter hvert kom det fram mange bilder og eksempler, som både sa noe om forhold som kunne observeres direkte ved barnet, men også observerbare forhold ved foreldrene og deres livssituasjon, og hva som kunne ligge bak.

12 Noen eksempler på determinanter som kom fram i undersøkelsen Beskrivelsene var i samsvar med determinanter som det pekes på i Dahls rapport (Arntzen). I tillegg til sosioøkonomiske faktorer ble kultur, sosial arv og sosial kapital pekt på som viktige påvirkningsfaktorer. Alvorlige risikoforhold hos foreldrene svak eller manglende omsorgsevne Manglende kapasitet til å følge opp i barnehage, skole, fritid (avbestillinger timer, foreldremøter, dugnad, følge opp, osv) Økonomi: Tilstrekkelig inntekt til å betale vanlige utgifter knyttet til barnets oppvekst Bolig, boligmiljø, utdanningsnivå, sosiale og kulturelle ressurser (nettverk, sosial støtte) Flyttemønstre, kjennetegn ved de som flytter mye og på tvers av kommunegrenser Mobbing, isolasjon, ensomhet

13 Din sosiale arven og sosial kapital «Jeg ser jo det samme dere sier, tenker at det er forskjell på store, grove kategorier, forskjell på de familiene med høyere utdanning Ser den sosiale arven i forståelse, følge opp, - det er ikke så vanskelig å plukke de ut, de som er utsatte..» «Sosial kapital er kjempeviktig i sosial ulikhet det er nettverk, utdanning, mange slags ressurser som mangler.»

14 Foreldrenes livssituasjon og helse «Jeg opplever at mange helsesøstre er flinke til å se risikofaktorer og jeg tenker at det er noe vi kanskje må være enda flinkere til. Men det jo først etter mange år at dette får konsekvenser for guttens helse men risikofaktorene har nok barnehagen mulighet til å se mors ustabilitet psykisk.jeg lurer på om denne moren er en slik som ikke klarer å husker regnbukse, roter med lapper, - trenger litt ekstra omsorg. Hun er ikke alltid til stede, men ikke klient på nav..så lenge foreldrene bodde sammen gikk det kanskje bedre enn når hun ble skilt.» (Kommunepsykolog)

15 Fokus på påvirkningsfaktorene Gjennom intervjuene ble utfordringen knyttet til å være presis på hvilke nivå man beskriver tydelig: Helseutfallet? Hvor i gradientene befinner familien seg? Årsak/sammenheng? De bakenforliggende faktorene som bidrar til hvor familien befinner seg i gradienten? Gjennom å beskrive og reflektere om sammenhenger, samspill og kompleksitet av bakenforliggende faktorer ble det større fokus på påvirkningsfaktorene. Eksempelvis: I hvor stor grad er tjenestene innrettet slik at vi når alle? Ressurser, kompetanse Prioritering av universelle el selektive ordninger? Mål vs praksis Medvirkning? Bevissthet på ressurser og mestring hos barna og foreldrene

16 Refleksjoner rundt påvirknings- og risikofaktorer bidro også til å nyansere og kontekstualisere. Hvem er den enslige moren? Ikke en ensartet kategori. Ulike behov Rikere forståelse ga grunnlag for å tenke nytt: behov for å definere nye indikatorer som kunne anvendes i oversiktsarbeidet hvordan lage gode kvalitative beskrivelser som synligjør den kvalitative erfaringsbaserte kunnskapen? hvordan anvende kvalitativ informasjon/kunnskap i analyse av eksisterende data/statistikk?

17 Eksempler på indikatorer Barnehage: Tilstandsrapport, tilsvarende de som skolene har (Kvalitetskriterier, indikatorer som sier noe om de positive og negative faktorer) Oversikt over ant barn og hvilke grupper de tilhører som ikke går i barnehage Kompetansenivå hos ansatte Antall timer på språkstimulering etter enkeltvedtak. Helsestasjon: Dokumentasjon på ekstra konsultasjoner og undersøkelser, telefonhenvendelser og henvisninger Spørre nye gravide om utdanning, inntekt, sivil status, bruk av alkohol, røyking, psykisk helse. Registrere og systematisere kunnskapen. Oversikt andel barn med innvandrer bakgrunn. Ulike nasjonaliteter/etnisitet, innvandrergruppe Barnevernstjenesten: Gradering av alvorlighetsgrad antall saker på ulikt nivå.

18 Oversikt byr på noen utfordringer. «Det finnes mye data allerede, men vi vet ikke hva vi vil bruke de til! Det er viktig å definere hva som bør registreres og hvorfor..» «Hvordan kan vi bruke eksisterende kunnskap systematisk? Jeg har oversikt over risikogravide men det er ingen som etterspør dette» «Dataene vi har beskriver ikke sosial ulikhet som sådan, men de rammene vi har» «Hva er gode helsefremmende indikatorer? (..)tenke i et folkehelseperspektiv, hva er gode kriterier? Hva er de gode universelle tiltakene?» «Vi trenger mer analysekunnskap kunne forstå de dataene vi allerede har» «Vi må bli flinkere til å dele data for bedre oversikt! Se sammenheng, hva har vi av sammenfallende kunnskap» «Eksisterende teknologi er ikke tilrettelagt for å hente ut data/presis statistikk»

19 Kort oppsummert: Vi har data, som ikke er koordinert på tvers av tjenestene felles kunnskap og forståelse om et fenomen, men med forskjellige bidrag Hvorfor og for hvem registreres det? Bevissthet om hvorfor? Plikt eller opplevelse av nytte? Valg av indikatorer og data er grunnlaget for valgene kjent og kan de knyttes mot mål Skjer det endringer med bakgrunn i registrering og oversikt?

20 «Sammen blir vi klokere» Kunnskapsdeling viktig for å forstå kompleksiteten i sammenhenger og årsaker, samspill av determinanter «Det er mye taus kunnskap hos de som jobber, men snakker vi om den på tvers for å gjøre de gode prioriteringene og gode valg knyttet til folkehelse?» Erfaringsdeling, felles refleksjon på tvers av virksomheter og fag (og i linja) er ikke vanlig. Ledergrupper, folkehelseforum, ble nevnt som eksempler på arenaer med potensial for å få felles og bredere innsikt i komplekse sammenhenger og løfte saker til systemnivå. Tverrfaglig samarbeid er innarbeidet på enkeltsaksnivå et godt utgangspunkt for å skape muligheter for dialog og til å løfte saker og drøfte de på generelt grunnlag og dermed overføre kunnskap til systemnivå

21 Gevinsten av deling slik informantene så det: Gir mulighet for refleksjon, spørre hvorfor tallene er som de er. Mulighet for å definere felles utfordringer, forstå ulike fenomener. Tall fra ulike virksomheter bidrar til at en kan se mønstre og tendenser. Felles blikk se sammen på det som foreligger av data. Lærer å snakke sammen. Større handlekraft, mulighet for å oppnå gode resultater. Mer målrettede og effektive tiltak. Noe er vanskelig å tallfeste men kan forstås og beskrives gjennom samtale. Myter avdekkes, bekreftes eller avkreftes.

22 Viktige kvaliteter i organisasjon og hos den enkelte ansatte Kompetanse om og tillit til hverandre Tilrettelagt og systematisk tilnærming Tydelig og positiv organisasjons- og lederfilosofi som bygger på verdier som åpenhet, oppriktighet og profesjonalitet Felles mål og strategi (eks. tidlig intervensjon) Erkjennelse av felles ansvar se egen virksomhet i en større sammenheng. Tydelige forventninger fra toppledelse til utøvernivå Tro på at alle har noe å bidra med Bevissthet på å flytte fokus fra individnivå til systemnivå

23 Folkehelse = organisasjonsutvikling? Ønskelig med læringsarenaer som vektlegger deling, refleksjon og systemtenkning men krever at det er skapt arenaer og at det er legitimert og forankret hos ledere og ansatte at det er satt av tid at det brukes egnede metoder og verktøy at man vil noe sammen har felles mål Erfaringer: Alle kommunene kunne vise til ressursgrupper, tverrfaglig team, konsultasjonsteam, som i hovedsak er etablert for å drøfte eller behandle saker på individnivå.

24 Hva har undersøkelsen betydd? Medvirkning fra ulike aktører har vært et bærende element i prosessen med å utvikle ideheftet. Ved å komme i dialog med representanter fra praksisfeltet som representerte barn 0-6 år har prosjektet blitt tilført viktig kunnskap. Høy aktivitet og engasjement blant deltakerne. Flere ga uttrykk for at de var takknemlig for invitasjon til intervju fordi de anså temaet som viktig og var glade for muligheten fokusgruppeintervjuet ga til å gå dypere inn i problemstillinger knyttet til sosial ulikhet i helse. Særlig ble muligheten for å reflektere, gå i dybden og møtes på tvers av virksomheter og fag fremhevet som positivt. Tilbakemeldinger om stor nytteverdi, økt forståelse for fenomenet og ikke minst utfordringer knyttet til å synliggjøre både helseutfall og determinanter knyttet til sosial ulikhet. Skapt økt bevissthet om utjevningsperspektivet i oversiktsarbeidet og planlegging og mulige måter å ivareta dette på

25 Fokusgruppeintervju En egnet metode i oversiktsarbeidet? Det er grunnlag for å si at metoden fokusgruppeintervju fungerte svært godt for å få fram kvalitativ kunnskap, ved at den skapte rom for refleksjon, fikk fram de ulike deltakerens erfaringer og forståelse, og mulighet for at disse ble delt på tvers av fag og virksomhet bidro til at det ble stilt spørsmål omkring eksisterende indikatorer, data og kartleggingspraksis og hva som ville bidra til bedre beskrivelser skapte grunnlag for å etablere nye arenaer for dialog og for utvikling av tiltak Fokusgruppe intervjuet er tidkrevende, både i forberedelsesfasen og i arbeidet med å analysere og tolke materialet. Metoden krever en viss kompetanse knyttet til kvalitative undersøkelser og til selve metoden Har iboende mulighet for improvisering og videreutvikling slik at den kan tilpasses den kommunale hverdagen.

26 For flere eksempler på verktøy og metoder se idehefte: «Hvordan ivareta sosial ulikhet i helse i oversiktsarbeidet etter folkehelseloven - et idehefte» Prosjektrapport: «Hvordan ivaretas sosial ulikhet i helse i oversiktsarbeidet? En kvalitativ undersøkelse i tre vestfoldkommuner». Vestfold fylkeskommune:

27 Takk for oppmerksomheten!