Hvordan ivareta sosial ulikhet i helse i oversiktsarbeidet etter folkehelseloven - et idehefte 1

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Hvordan ivareta sosial ulikhet i helse i oversiktsarbeidet etter folkehelseloven - et idehefte 1"

Transkript

1 Hvordan ivareta sosial ulikhet i helse i oversiktsarbeidet etter folkehelseloven - et idehefte 1

2 Sosial ulikhet i helse få fram den «skjulte» kunnskapen Undersøkelsen «Vi har mengder av data, men vi ser ikke virkeligheten» «Petter» (5) kommer for sent i barnehagen nesten hver dag. Han har sjelden med matpakke. Mor er aleneforsørger og arbeidsledig. De ansatte i barnehagen har en uro for «Petter». Har han det bra? Hva gjør hjemmesituasjonen med ham på kort og på lang sikt? I folkehelseloven står det: «Formålet med loven er å bidra til en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse, herunder utjevner sosiale helseforskjeller. Folkehelsearbeidet skal fremme befolkningens helse og trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold og bidra til å forebygge psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse.» Alle tjenester som er rettet mot barn og unge er pålagt å føre statistikk. Derfor finnes det mye kvantitativ data over helseutfall, risikoforhold osv. For eksempel blir «Petter» sannsynligvis til et tall som barn av en Nav-bruker. Men hva ligger egentlig bak disse tallene? For at kommunene skal kunne sette i verk tiltak for god folkehelse, er det nyttig å få presentert den virkeligheten om «Petter», og andre. Helsedirektoratet tok i 2014 initiativ til Erfaringsfylkeprosjektet, for å utvikle erfaringer med hvordan folkehelseloven kan oversettes til en praktisk kommunal virkelighet. Vestfold er et erfaringsfylke innen oversiktsarbeid. Sosial ulikhet i helse er et delprosjekt i Erfaringsfylkeprosjektet. Idehefte du holder i hånda nå, er resultat av dette arbeidet, og har blitt til gjennom fokusgruppeintervju med ansatte i tre vestfoldkommuner. Metoder for å få oversikt Hvordan opplever de ansatte «Petters» situasjon? Hvordan påvirker livssituasjonen «Petter» nå? Og hvordan vurderer de ansatte at «Petters» situasjon vil påvirke hans helse senere i livet? Vi vil i dette heftet vise hvordan kunnskapsdeling mellom ansatte på ulike nivåer kan bidra til økt forståelse for sosial ulikhet. Ved at denne kunnskapen blir overført til systemnivå, blir det lettere å sette gode mål og utvikle relevante tiltak. Det betyr også at den ansatte, i tillegg til ulike grupper i befolkningen, får komme fram med sin stemme. Innholdet i dette heftet skal kunne brukes på ulike innsatsområder, men for å gi konkrete eksempler har vi valgt å vise et oversiktsarbeid som dreier seg om barn og unges helse og oppvekstforhold, mer konkret barn i alderen 0-6 år. Dette valget er gjort fordi oppveksten har stor betydning for helsetilstanden gjennom hele livet. Det ble gjennomført fokusgruppeintervjuer i tre vestfoldkommuner. De som deltok var til sammen 16 ansatte og ledere som representerte ulike tjenester for barn 0-6 år. Hensikt: Få ansattes erfaringer med sosial ulikhet i helse hos barna, avdekke viktige kjennetegn Finne ut hvordan erfaringer blir delt, beskrevet og formidlet oppover i systemet Vurdere om metoden er hensiktsmessig i oversiktsarbeidet. Les mer om metode og verktøy fra side 9. Hva påvirker? «Vi ser jo veldig klart i forhold til inntektsbiten, betalingsevne, men også evne til å ta i mot de tilbudene vi har. Forskjell på toinntekts- og eninntektsfamiliene, enbils- og tobilsfamiliene. Det er ikke så lett å gå og komme seg til og fra, bringe og hente til barnehage for den som må gå. Vi ser det på utdanningsnivået, vi merker ganske fort om det er en ressurssterk familie eller om det er at de ikke har den sosiale ballasten. Det er slike ting vi ser intuitivt i det daglige.» Det er en leder for barnehagetjenesten som på denne måten forklarer hvordan økonomi har praktiske konsekvenser og fører til sosial ulikhet. Økonomi blir av flere respondenter sett på som den en av de viktigste faktorene, eller indikatorene for sosial ulikhet. I alle intervjuene var respondentene noe nølende innledningsvis og det var først litt ut i intervjuet at de begynte å gi konkrete eksempler på hvordan de «så» den sosiale ulikheten og hvordan den kunne påvirke barnas helse, på sine respektive arenaer. Det var en felles opplevelse at det primært var risikofaktorene, de signalene som førte til uro og bekymring, som var synlig og som fagfolk har bevissthet om. Utfallene, i form av negative helse- og utviklingstrekk, så man sjeldnere. Dette ble oppfattet som noe som kom senere, og som først viste seg i skolealder. Overfor denne aldersgruppen handlet det ofte om å kjenne på uro og vag bekymring. «Magefølelsen» var gjerne det viktigste, og ofte det første, signalet på at de sto overfor et barn eller foreldre som hadde en type utfordring. 2 3

3 undersøkelsen «Viktige indikatorer vil være vennskap, trivsel, mobbing, aktiviteter og nettverk» I tillegg til økonomi, ble sosial arv, kulturelle ressurser og nettverk framhevet som de viktigste indikatorene. Her er noen eksempler på hvordan dette kom fram i intervjuene: folk som støtter deg har du andre voksne å være sammen med, da for barns helse henger nøye sammen med mors psykiske helse, og det henger sammen med hvor god støtte hun har.» En ansatt i barnevernstjenesten sier det slik: «Jeg ser jo det samme dere sier, tenker at det er forskjell på store, grove kategorier, forskjell på de familiene med høyere utdanning, men samtidig er det mange ressurssterke som krever mye for barnet sitt. Ser sosiale arven i forståelse, følge opp Det er ikke så vanskelig å plukke de ut, de som er utsatte». En annen ser hvordan den sosiale arven gir seg utslag i vaner rundt måltider: «Vi har vært opptatt av det i familiehuset, å spise sammen. Mammaen som kommer 11 - de har ikke spist frokost. I dag fikk de grønnsakssuppe, og de kaster seg over den det er noe med å dele erfaringer og oppskrifter mange har ikke vært vant til det hjemmefra Så lager vi mat sammen. Jeg tror det er noe med at det sosiale aspektet Hva ligger det i fellesskapet å spise samme maten.» Sosial kapital, forklart som venner og familie, nettverk og sosial støtte, ble nevnt av flere som viktig for å mestre dagliglivet og foreldre- og omsorgsrollen. For mange av de familiene og barna det var knyttet uro og bekym-ring til, hadde respondentene flere eksempler på at barn hadde få eller ingen venner utenom dem de var sammen med i barnehagen, eller at foreldrene hadde lite nettverk. En kommunepsykolog sier det slik: Risikofaktorer oppsummert Mange av risikofaktorene som ble nevnt, er beskrivelser av indikatorer som allerede er i bruk i tilgjengelig statistikk: Alvorlige risikofaktorer hos foreldrene, som rus og psykiske lidelser. Manglende kapasitet hos foreldre til å følge opp barnet i barnehage, skole og fritid. Hyppige avbestillinger, lavt fremmøte på foreldremøter og dugnad. Økonomi: Ikke tilstrekkelig inntekt til å betale regninger, utgifter til bolig, ulike utgifter knyttet til barnets oppvekst, som kosthold, klær, deltakelse i fritidsaktiviteter. Boligtype, klær, fritidsutstyr, ferievaner er indikatorer som kan si noe om i hvor stor grad barn og deres familier er innenfor det som anses som «vanlig» i lokalsamfunnet. Utdanningsnivå, sosiale, kulturelle ressurser har stor betydning for hvordan foreldre legger til rette for gode oppvekstforhold og evne til å kontakte hjelpeapparatet, følge opp og nyttiggjøre seg tiltak og behandlingstilbud. Sosial arv, kulturell bakgrunn, nettverk og sosial støtte var temaer som ble satt i sammenheng med sosial ulikhet. Flyttemønstre og kjennetegn ved de som flytter til, eventuelt fra kommunen. Er det familier med høye utdanning, hvor foreldrene er i arbeid, eller er det familier med lav utdanning og lav eller ingen inntekt. Indikator Fra verbet «indikere» som betyr «å anvise, angi». Brukes for å angi eller beskrive forhold som er for kompliserte til å måle direkte. Ved å forenkle kompliserte forhold skal en indikator gi et tydelig signal om en tilstand eller endring i tilstand. «Sosial kapital er kjempeviktig i sosial ulikhet det er nettverk, utdanning, mange slags ressurser som mangler. Det er flere ting vi kunne spurt, opplever du at du har Mobbing, isolasjon og ensomhet. 4 5

4 undersøkelsen Deling av erfaringer Synliggjøring og beskrivelse Fagfolk sitter inne med mye erfaring. Men i hvilken grad blir den delt? Det var tydelig et behov for et forum å dele erfaringer og å ha faglige diskusjoner. En leder for oppvekst og helse, sa det innledningsvis slik: «Jeg ble veldig glad da dere ønsket dette her (intervjuene), for det ønsker jeg og! Jeg synes dere treffer veldig med denne samtalen. For det er mye taus kunnskap hos de som jobber, men snakker vi om den på tvers for å gjøre de gode prioriteringene og gode valg knyttet til folkehelse? Mange individuelle tiltak, men fravær av universelle tiltak, jamfør Arne Holther» Kan en metode som fokusgruppeintervjuet være egnet til å dele kunnskap? Flere uttrykte behov for slike arbeidsformer: «Veldig spennende å møtes, allright i en travel hverdag! Kan dette bidra til å løfte perspektivet på det jeg gjør, gjør jeg de lure tingene, løfte perspektivet - skape driv, bli en del av en større helhet. For ellers så det er lett å bli i sitt eget nok å gjøre. Det hjelper ikke, nytter ikke kommer aldri i havn. Tror at alle har noe å bidra med kjempeviktig å dele med dere andre» «Eneste måten å lære er å snakke sammen. Skal man samarbeide, må man være i samme rom og snakke sammen, finne arena for dialog. Vi sitter alle og tror og mener ditt og datt. Så blir vi veldig små hvis vi sitter så aleine, jeg får ikke gjort noe hvis jeg ikke kommer i samarbeid med andre.» En forutsetning for å dele kunnskap, er å bli kjent med hverandre og skape tillit. Det ble nevnt at det burde finnes «arenaer for å lære å snakke sammen». I de tre kommunene finnes det slike arenaer, som gjerne er knyttet til tverrfaglig samarbeid (ressursgrupper, tverrfaglig team, konsultasjonsteam). Her blir det som regel drøftet enkeltsaker, men respondentene mente at disse arenaene også kunne benyttes til dialog og til å løfte saker og drøfte de på generelt grunnlag og dermed overføre kunnskap til systemnivå. Ledende helsesøster hadde erfaring med å få et bedre system knyttet til overgangen mellom barnehage og skole: «Barnehageetaten og oppvekst inviterte barnehagene og helsesøstrene til å drøfte hvordan vi kunne få til bedre samarbeid for å få bedre overgang fra barnehage til skole. Få til bedre rutiner samtykke, lukke overgangene.» Å ha en leder som er interessert i de ansattes erfaringer trakk mange fram som viktig. Samtidig etterspør øverste nivå sjelden aktivt saker. Mange mente imidlertid at den formelle settingen, med sakskart og referat, kunne være et hinder for en åpen og fri samtale. «Jeg tenker på at barnehagen driver pedagogisk kartlegging og sanseundersøkelse - syn, hørsel, osv - men er vi flinke nok til å registrere mestring, selvopplevd psykisk helse, nettverk, opplevelse av støtte kartlegge dette i samtale med foreldrene, og slik få kartlagt risiko? Vet ikke hvordan vi skulle registrert det... Vi kartlegger jo så mye annet, men ikke det». Det finnes mange tall og statistikker om sosial ulikhet. Men hvordan forstå sammenhengene? Respondentene opplevde manglende sammenheng mellom det som blir registrert på de ulike tjenesteområdene og den virkeligheten de opplever. Alle var enige om at disse dataene er nyttige og viktige. Men hvordan ta de i bruk på en bevisst og målrettet måte? «Så det er kjempemasse kunnskap og tung kunnskap i barnevernstjenesten på hva er det vi ikke lykkes med. Og hvordan forholder vi oss til det? Hva er det vi gjør med de faktaene - hva gjør vi, hvordan diskuterer vi det på tvers, det er det enkleste og det vanskeligste. Statistikken til barneverntjeneste; ble positivt overrasket hvor bra den var, hvor detaljrik og rett i inn i lomma til fylkesmann den var, den er på individ og saksbehandlingen, det er jo en helt uvurderlig kunnskap som kunne brukes mer». Å se data på tvers av fagfelt, for å få bedre oversikt, og å finne sammenfallende kunnskap var flere opptatt av. Også å analysere data som allerede finnes, var et tema. «Det jeg så nå - jeg hadde gjennomgang med mange ulike funksjoner, så sa alle at vi har så lite informasjon, men nei, vi har den, men vi bruker den ikke på tvers, kanskje vi kan kurse oss på hvordan bruke denne informasjon. Kanskje vi trenger mer analysekunnskap. Kanskje vi trenger mer kunnskap om å forstå den kunnskapen vi har?» Etter undersøkelsen Etter endt undersøkelse kan det konkluderes med at det er fullt mulig å gjennomføre kvalitative metoder for å beskrive sosial ulikhet i helse. Man kan bruke beskrivelser både som utgangspunkt for å finne nye indikatorer, og forstå og analysere foreliggende indikatorer på en bedre måte. For å få synligjort sosial ulikhet i oversiktsarbeidet ga respondentene uttrykk for at det var behov for å løfte kunnskap knyttet til enkeltsaker og individnivå til systemnivå. 6 7

5 «Et badeanlegg i sentrum er viktig for alle som ikke kommer seg på stranda» Slik gikk vi fram Kvalitativ metode Fordi målet først og fremst er forståelse, valgte vi å bruke kvalitativ metode. Mulige metoder og verktøy kan være: Fokusgruppeintervju, flerstegs fokusgruppeintervju, kvalitativt intervju, semistrukturert intervju, hurtigkartlegging. Problemstilling og intervjuguide På bakgrunnen av problemstilling og hensikt med prosjektet (se side 3), ble det utviklet en intervjuguide, hvor fem hoveddimensjoner danner grunnlag for underspørsmål: Det finnes også andre former for kvalitativ tilnærming: PLA (Participatory Learning and Action): Eksempler på metoder/verktøy: Dialogkonferanse, nominal Ressursorientert tilnærming AI metode kan gi (Appreciative Inquiry), Kan utdype og supplere Invitasjon ble sendt til hver kommune, stilet til ledere og ansatte i virksomheter LØFT (løsningsfokusert kvantitative data med ansvar for barn 0-6 år. Folkehelsekoordinator var kontaktperson. Det var tilnærming): 16 ansatte som stilte til intervju, både leder- og praksisnivå var representert. Eksempler på verktøy: Det var gjennomgående høy aktivitet og engasjement blant deltakerne. Mulighetstre, mirakelspørsmål, Intervjuene ble gjennomført i kommunene, med varighet på ca 1 time og skalaspørsmål minutter hver. 9 gruppeprosess, open space, kafedialog, venndiagram, Margolis hjul, SWOTanalyse. Kvalitativ metode Vektlegger informantens subjektive opplevelser Kan gi tilgang til en dyp og nyansert forståelse av sammensatte fenomener Vil ofte gi en mer rikholdig informasjonskilde enn den kvantitativ 1. Forståelse av sentrale begreper: Sosial ulikhet i helse, levekår, kunnskap, indikatorer, data. 2. Hvilke indikatorer og data og datakilder som allerede finnes og vurderes som viktige i dag? 3. Skjult kunnskap: Finnes det kunnskap som i dag ikke blir framstilt eller omformet til konkrete data, verken kvalitativt eller kvantitativt? 4. Hvordan kan kommunen får bedre oversikt over denne kunnskapen? 5. Hvordan kan kunnskapen synliggjøres/framstilles og deles? Fokusgruppeintervju For å besvare problemstillingen er det gjennomført fokusgruppeintervjuer i tre kommuner. Det ble lagt til rette for tverrfaglig representasjon i hver fokusgruppe.

6 Kvinnen bak undersøkelsen: - Fortellinger fra felten er viktige Fokusgruppeintervju: Krever utarbeidelse av en intervjuguide, men følger den ikke slavisk Krever et bevisst valg av respondenter, rekruttering Krever egnede lokaler (nøytrale, uforstyrret, lys, luft) Man må dokumentere (lydopptak eller skriftlig) Krever anonymitet Må inneholde en analyse/oppsummering Deltakerne skal få tilbakemelding Det skal rapporteres til oppdragsgiver (her: ledere, planleggere, politikere) Unni Aadne Har det siste året jobbet i Vestfold fylkeskommune, og har vært prosjektleder for delprosjektet sosial ulikhet i helse, en del av erfaringsfylkeprosjektet. Utdannelse: Helsesøster/coach/master i helsefremmende arbeid. Har jobbet som helsesøster i Oslo, Bærum og Sandefjord. Har vært ledende helsesøster i Sandefjord. Har siden 2005 vært folkehelsekoordinator i Sandefjord Har utført fokusgruppeintervjuer om sosial ulikhet i helse. Som leder for helsesøstrene i Sandefjord var Unni Aadne opptatt av å få fortellingene fra dem som var ute i felten. - Det var gjennom å få skildringene fra den virkeligheten helsesøstrene var ute i, at vi fikk til endringer. Jeg forsøkte å alltid ha en åpen dør. Og de ansatte likte å dele, fortelle Aadne. Da hun noen år senere fikk jobben som folkehelsekoordinator i samme kommune, så hun nytten av tverrfaglighet. - Jeg liker å snakke med folk og å bygge broer i prosjekter. Jeg ble så imponert over hva de ansatte kunne, hva de visste om sine fagområder. Interessen for fortellingene og tverrfagligheten har Aadne tatt med seg inn i prosjektet om sosial ulikhet. - Kjempespennende - Folk der ute sitter på så utrolig mye. Når ansatte har en fornemmelse av at noe er galt: Hva handler det om? Hvis det for eksempel dreier seg om foreldre til barnehagebarn som unnlater å gjøre noe man forventer av dem: Har de ikke overskudd til det? Skjønner de ikke? Er det ikke praktisk mulig? Synes de ikke det er relevant? Er det tidsklemma som er problemet? Da tenker jeg at man bør snu det til å se hvordan vi kan endre vår praksis. Da Aadne startet med intervjuene, hadde hun en hypotese om at ansatte og ledere nær praksis satt med mye erfaring, kunnskap og kompetanse om sosial ulikhet som det kunne være nyttig å dele. - Jeg ble glad for å merke at alle som deltok syntes det var kjempespennende. Det var et behov for å dele. Ansatte flest er engasjerte og ønsker å gjøre en god jobb. Men det er ikke laget arenaer for denne type samtaler. Ofte har man kjørt seg inn i en spesiell måte å forstå et problem og å jobbe på. Man sjalter ut noen muligheter når man bare holder seg innenfor de rammene som er gitt, sier hun. Myter om hverandre Under intervjuene kom det fram noe hun kjenner godt igjen fra sitt eget yrkesliv: De ulike faggruppenes myter om hverandre. - Det var ikke så mange uenigheter under intervjuene. Men det kom fram noen inngrodde forestillinger. En av respondentene sa: «På helsestasjonene er de bare opptatt av å gi råd». Han fikk kjapt svar om at nei, slik var det ikke nå lenger: «Vi snakker med folk!» Dermed opplevde deltagerne at de også lærte mye av å delta i undersøkelsen. En av folkehelsekoordinatorene sa det slik: «Jeg skulle ønske jeg visste alt dette da jeg begynte i denne jobben». Aadne håper mange vil ta i bruk verktøyene som får fram kvalitative data, og at de vil komme til nytte i å få bedre oversikt. - Mitt råd er å sette seg inn i metoden, begynne i det små. Ha en veileder. Man lærer ved å gjøre. Kanskje kan en avdeling begynne, også tar man det videre etter hvert. Her blir alle utfordret. Noen råd Noen fallgruver oppdaget hun underveis. Derfor har hun flere konkrete råd. - Ha noen hovedtemaer med tilhørende spørsmål. Men ikke heng deg altfor mye opp i spørsmålene. La praten gå, lytt godt og spør mer utfyllende når det dukker opp noe interessant. Prøv å stille så åpne spørsmål som mulig. Noen ganger får du ikke det du hadde tenkt, men ikke bekymre deg over det. Vær nysgjerrig, ydmyk og modig, råder Aadne. At folk er forskjellige, kan også by på utfordringer. - For at alle skulle få komme til, måtte jeg henvende til dem som var litt stille og sjenerte, og invitere dem inn, gi dem en naturlig inngang: «Du som jobber der, har du opplevd» Samtidig var det noen av de mer utadvendte som måtte dempes litt. At respondentene ikke alltid kjente hverandre, gjorde at man måtte bruke en halvtimes tid på å bli kjent og komme skikkelig i gang. Sett derfor av god tid, råder hun. - Og konklusjonen? - Arbeidet har vært utrolig morsomt og lærerikt og jeg fikk bekreftet at mange av mine antakelser om ansattes rike kunnskap om sosial ulikhet stemte. Resultatet av undersøkelsen foreligger i sin helhet i prosjektrapporten: «Hvordan ivaretas sosial ulikhet i helse i oversiktsarbeidet. En kvalitativ undersøkelse i tre vestfoldkommuner». Rapporten er tilgjengelig på vfk.no/erfaringskonferansen

7 Dette kan hjelpe deg videre: Litteratur: Idehefte Sosial ulikhet: Dahl, E., H. Bergsli og van der Wel, K. (2014). Sosial ulikhet i helse: En norsk kunnskapsoversikt. Rapport. Høgskolen i Oslo og Akershus. Oslo. Helsedirektoratet (2012): Folkehelsepolitisk rapport Helsedirektoratets årlige rapport om arbeidet med å utjevne sosiale helseforskjeller. IS Helsedirektoratet. Oslo. Kvello, Ø., (2008): Utredning av atferdsvansker, omsorgssvikt og mishandling. Universitetsforlaget. Oslo. Dialogbaserte prosesser, tverrfaglighet, ledelse Bastøe, P.Ø., K. Dahl og E. Larsen (2002): Organisasjoner i utvikling og endring. Oppgaveløsing i en ny tid. Oslo. Gyldendal Forlag. Bendixen, G., K. Dahl, J.A. Knudsen, T.L. Olsen og O. Roald (2011): Ledelse å lede mennesker. Oslo Kommuneforlaget. Klemsdal, L. (2006): Den intuitive organisasjonen. Forny virksomheten med de samme menneskene. Gyldendal Norsk Forlag. Oslo. Ulleberg, I. (2004): Kommunikasjon og veiledning. Oslo. Universitetsforlaget Metoder: Aune, L., N. Foss og B.B. Skåra (2001): Fellesskap for utvikling. PLA medvirkning i praksis. Kommuneforlaget AS. Oslo. Bente Halkier. (2006): Fokusgrupper. Forlaget Samfundslitteratur & Roskilde Universitetsforlag. Fredriksberg. view/2334/2158 (Flerstegsfokusgruppeintervju) Hauger, B., T.G. Højland og H. Kongsbak (2008). Organisasjoner som begeistrer. Appreciative Inquiry. Kommuneforlaget AS. Oslo. Vestfold fylkeskommune Fylkesadministrasjonen Svend Foynsgt Tønsberg Tlf Fax: E-post: Facebook: Vestfold fylkeskommune vfk.no/erfaringskonferansen2015

Sosial ulikhet i helse

Sosial ulikhet i helse Sosial ulikhet i helse En kvalitativ undersøkelse om kartlegging av sosial ulikhet i helse i oversiktsarbeidet. Unni Aadne, Rådgiver folkehelse, Vestfold fylkeskommune Jeg vil snakke om: Bakgrunn for prosjektet

Detaljer

Folkehelsearbeid for barn og unge. v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder

Folkehelsearbeid for barn og unge. v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder Folkehelsearbeid for barn og unge v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder Presentasjonens innhold: Hva er folkehelsearbeid? Folkehelseloven Oversiktsarbeid Folkehelse

Detaljer

Regionalplan for folkehelse 2013-2017

Regionalplan for folkehelse 2013-2017 Regionalplan for folkehelse 2013-2017 Orientering Sunn by forum Fylkeskommunale og kommunale oppgaver i folkehelsearbeidet Orientering om planprosess, utfordringsbilde, hovedmål og innsatsområder Hvilke

Detaljer

Erfaringer fra oversiktsarbeidet. KS læringsnettverk 3.mai 2016, Anne Slåtten

Erfaringer fra oversiktsarbeidet. KS læringsnettverk 3.mai 2016, Anne Slåtten Erfaringer fra oversiktsarbeidet KS læringsnettverk 3.mai 2016, Anne Slåtten Erfaringer fra Prosjektet Vestfold som erfaringsfylke innen oversiktsarbeid (avsluttet i juni 2015). Utviklingsarbeid initiert

Detaljer

Helsekonsekvensvurdering

Helsekonsekvensvurdering Helsekonsekvensvurdering Helse i alt vi gjør! Folkehelserådgiver Folkehelseperspektivet belyst i alle kommuneplaner Folkehelse gjennomgående tema i utarbeidelse av delplaner (ikke egen folkehelseplan

Detaljer

Fokus på økt eierskap til folkehelsearbeid hos politikere. seniorrådgiver Heidi Fadum

Fokus på økt eierskap til folkehelsearbeid hos politikere. seniorrådgiver Heidi Fadum Fokus på økt eierskap til folkehelsearbeid hos politikere seniorrådgiver Heidi Fadum Økt eierskap til folkehelsearbeid Hvordan tilrettelegge for at politikere kan få økt kunnskap om forståelse for bevissthet

Detaljer

Evaluering av. Trygge lokalsamfunn i Vestfold. Oslo 24.april 2015 Anne Slåtten, Vestfold fylkeskommune

Evaluering av. Trygge lokalsamfunn i Vestfold. Oslo 24.april 2015 Anne Slåtten, Vestfold fylkeskommune Evaluering av Trygge lokalsamfunn i Vestfold Oslo 24.april 2015 Anne Slåtten, Vestfold fylkeskommune Vestfold fylke 238 000 innbyggere 14 kommuner 8 byer Landets minste fylke i areal TL-kommuner som deltok

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Høringsuttalelse til ny folkehelselov Forslag til ny folkehelselov. Samhandlingsreformen Fra Nasjonalt nettverk for helsefremming.

Høringsuttalelse til ny folkehelselov Forslag til ny folkehelselov. Samhandlingsreformen Fra Nasjonalt nettverk for helsefremming. Bergen, 17.01.2011 Til Helse- og omsorgsdepartementet Høringsuttalelse til ny folkehelselov Forslag til ny folkehelselov. Samhandlingsreformen Fra Nasjonalt nettverk for helsefremming. Nasjonalt nettverk

Detaljer

Korleis følge opp kravet om oversikt over helsetilstand i befolkinga?

Korleis følge opp kravet om oversikt over helsetilstand i befolkinga? Samhandlingsreformen Korleis følge opp kravet om oversikt over helsetilstand i befolkinga? Molde, 10. november 2011 Pål Kippenes, lege, spes. samf.medisin. Seniorrådgiver, Helsedirektoratet pkipp@helsedir.no

Detaljer

Kunnskapsgrunnlag og oversikt om påvirkningsfaktorer på helse på vår måte Hamar kommune Politikk og samfunnsutvikling v/ rådgiver Bodil Høistad

Kunnskapsgrunnlag og oversikt om påvirkningsfaktorer på helse på vår måte Hamar kommune Politikk og samfunnsutvikling v/ rådgiver Bodil Høistad Y. Jalling 5 ½ år/ KS Kunnskapsgrunnlag og oversikt om påvirkningsfaktorer på helse på vår måte Hamar kommune Politikk og samfunnsutvikling v/ rådgiver Bodil Høistad Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

Innhold: Helsestasjonen s. 2. Familiehuset s. 2. PPT s.3. Barnevernet s.4. BUPA s. 6

Innhold: Helsestasjonen s. 2. Familiehuset s. 2. PPT s.3. Barnevernet s.4. BUPA s. 6 Start studentbarnehage og de ulike instanser vi samarbeider med Innhold: Helsestasjonen s. 2 Familiehuset s. 2 PPT s.3 Barnevernet s.4 BUPA s. 6 1 Helsestasjonen Helsestasjonstjenesten er en lovpålagt

Detaljer

Oversikt over helsetilstanden og påvirkningsfaktorene

Oversikt over helsetilstanden og påvirkningsfaktorene Oversikt over helsetilstanden og påvirkningsfaktorene En oppgave for kommuneoverlegen NORSAM 9. februar 2012 Pål Kippenes, seniorrådgiver/spes.samf.med pkipp@helsedir.no Samhandlingsreformen Nasjonal helse-

Detaljer

Nasjonale forventninger, tilsyn og status på folkehelse i kommunale planer, ved Fylkesmannen i Aust-Agder

Nasjonale forventninger, tilsyn og status på folkehelse i kommunale planer, ved Fylkesmannen i Aust-Agder Nasjonale forventninger, tilsyn og status på folkehelse i kommunale planer, ved Fylkesmannen i Aust-Agder Solveig Pettersen Hervik Folkehelserådgiver September 2014 Innhold: 1) Folkehelseloven og forskrift

Detaljer

Oversiktsarbeidet. Nora Heyerdahl og Jørgen Meisfjord, FHI Stand-ins for Pål Kippenes, Helsedirektoratet

Oversiktsarbeidet. Nora Heyerdahl og Jørgen Meisfjord, FHI Stand-ins for Pål Kippenes, Helsedirektoratet Oversiktsarbeidet Nora Heyerdahl og Jørgen Meisfjord, FHI Stand-ins for Pål Kippenes, Helsedirektoratet Oversiktsarbeidet Lokale data FHI data Kommunens analyse Oversiktsarbeid i kommunen - en todelt prosess:

Detaljer

KUNNSKAPSBASERT FOLKEHELSEARBEID FREMTIDENS MULIGHETSROM

KUNNSKAPSBASERT FOLKEHELSEARBEID FREMTIDENS MULIGHETSROM KUNNSKAPSBASERT FOLKEHELSEARBEID FREMTIDENS MULIGHETSROM FOLKEHELSEKONFERANSEN, DRAMMEN 11. MARS 2014 Hva nå og hvordan? First do something, then do more, then do better! Sir Michael Marmot, professor

Detaljer

Barn som pårørende i Kvinesdal. Seminardag på Utsikten 18.10.13 v/jan S.Grøtteland

Barn som pårørende i Kvinesdal. Seminardag på Utsikten 18.10.13 v/jan S.Grøtteland Barn som pårørende i Kvinesdal Seminardag på Utsikten 18.10.13 v/jan S.Grøtteland Bakgrunn Landsomfattende tilsyn i 2008 De barna som har behov for tjenester fra både barnevern, helsetjenesten og sosialtjenesten

Detaljer

Førde, 9.november 2011

Førde, 9.november 2011 Samhandlingsreformen Folkehelseloven 5 Førde, 9.november 2011 Pål Kippenes, lege, spes. samf.medisin. Seniorrådgiver, Helsedirektoratet pkipp@helsedir.no .. den vet best hvor skoen trykker Folkehelseloven

Detaljer

Nærmiljøkvaliteter i folkehelsearbeidet. Hamar 8. mai 2015. Asle Moltumyr, Helsedirektoratet

Nærmiljøkvaliteter i folkehelsearbeidet. Hamar 8. mai 2015. Asle Moltumyr, Helsedirektoratet Nærmiljøkvaliteter i folkehelsearbeidet Hamar 8. mai 2015 Asle Moltumyr, Helsedirektoratet Disposisjonsoversikt 1. Ny folkehelseplattform. Bakgrunn for nærmiljø + plan. 2. Hva er nærmiljø og hvordan forstå

Detaljer

Hva gjør Helsedirektoratet for å sikre utsatte barns rett til helsehjelp?

Hva gjør Helsedirektoratet for å sikre utsatte barns rett til helsehjelp? Hva gjør Helsedirektoratet for å sikre utsatte barns rett til helsehjelp? Asyl- og flyktingbarn, barnevernsbarn og funksjonshemmede barn Avd. direktør Jon-Torgeir Lunke avd. allmennhelsetjenester Forum

Detaljer

En guide for samtaler med pårørende

En guide for samtaler med pårørende En guide for samtaler med pårørende Det anbefales at helsepersonell tar tidlig kontakt med pårørende, presenterer seg og gjør avtale om en første samtale. Dette for å avklare pårørendes roller, og eventuelle

Detaljer

Kommuneplanlegging Kunnskapsgrunnlag om helsetilstand og påvirkningsfaktorer på helse

Kommuneplanlegging Kunnskapsgrunnlag om helsetilstand og påvirkningsfaktorer på helse Kommuneplanlegging Kunnskapsgrunnlag om helsetilstand og påvirkningsfaktorer på helse Trond Lutnæs fylkeslege, Fylkesmannen i Hedmark Plan- og bygningslovkonferansen, Elverum 1. november 2013 Folkehelseloven

Detaljer

Helsedirektoratets oppfølging av folkehelseloven, hva er viktig for de som jobber med MHV i kommunene?

Helsedirektoratets oppfølging av folkehelseloven, hva er viktig for de som jobber med MHV i kommunene? Helsedirektoratets oppfølging av folkehelseloven, hva er viktig for de som jobber med MHV i kommunene? v /Tone P. Torgersen, Hdir Disposisjon: 1. Hva er viktig for de som jobber med mhv i kommunene MHV

Detaljer

GALLEBERG SKOLE VELKOMMEN TIL GALLEBERG SKOLE. Trygghet Mestring Kunnskap

GALLEBERG SKOLE VELKOMMEN TIL GALLEBERG SKOLE. Trygghet Mestring Kunnskap VELKOMMEN TIL Trygghet Mestring Kunnskap HVEM ER VI Rektor: Inspektør: Kontaktlærer: SFO-leder: Helsesøster: Barnevern: FAU-leder: Terje Larsen Anne-Liv Myhre Elisabeth Samnøy Marit Hole Anne Mari Skjørdal

Detaljer

Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013. Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna. NOVA, 1.juni 2013

Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013. Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna. NOVA, 1.juni 2013 Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013 Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna NOVA, 1.juni 2013 Dette hørte vi da vi hørte på ungdommen! I mars 2013 svarte nesten 5000 ungdommer fra Stavanger på spørsmål om

Detaljer

Høring av forskrift om oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer (folkehelseforskriften)

Høring av forskrift om oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer (folkehelseforskriften) Helse- og omsorgsdepartementet Oslo, 16.03.2012 Postboks 8011 Dep. 0030 Oslo Ref.: 201104748/RagS Høring av forskrift om oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer (folkehelseforskriften) Pensjonistforbundet

Detaljer

Oversikt over folkehelsen i Rakkestad kommune. Astrid Rutherford Folkehelserådgiver/ Kommunelege Rakkestad kommune

Oversikt over folkehelsen i Rakkestad kommune. Astrid Rutherford Folkehelserådgiver/ Kommunelege Rakkestad kommune Oversikt over folkehelsen i Rakkestad kommune Astrid Rutherford Folkehelserådgiver/ Kommunelege Rakkestad kommune 4: Folkehelseloven Kommunens ansvar for folkehelsearbeid: Kommunen skal fremme befolkningens

Detaljer

NASJONALT AKTØRKART OVERSIKT OVER RELEVANTE AKTØRER I STRATEGISK FOLKEHELSEARBEID

NASJONALT AKTØRKART OVERSIKT OVER RELEVANTE AKTØRER I STRATEGISK FOLKEHELSEARBEID OVERSIKT OVER RELEVANTE AKTØRER I STRATEGISK FOLKEHELSEARBEID Dette nasjonale aktørkartet presenterer et utvalg av sentrale aktører i strategisk folkehelsearbeid. Det strategiske folkehelsearbeidet består

Detaljer

Robust oppvekst i helsefremmende kommuner. Ole Trygve Stigen

Robust oppvekst i helsefremmende kommuner. Ole Trygve Stigen Robust oppvekst i helsefremmende kommuner Ole Trygve Stigen Hva er robust oppvekst? Hva gjør en helsefremmende kommune? 2 Faktorer som har betydning for oppvekst - eksempler Familiesituasjon (stabilitet,

Detaljer

Prosjekt Helsekonsekvensvurderinger Sara Linnea Hovden

Prosjekt Helsekonsekvensvurderinger Sara Linnea Hovden Prosjekt Helsekonsekvensvurderinger Sara Linnea Hovden Erfaringsfylke prosjektet Nasjonalt prosjekt over ett år Oversikt over folkehelsen - Vestfold Oppfølging av overordnede folkehelsemål i økonomi- og

Detaljer

Folkehelseloven. Gun Kleve Folkehelsekoordinator Halden kommune

Folkehelseloven. Gun Kleve Folkehelsekoordinator Halden kommune Folkehelseloven Gun Kleve Folkehelsekoordinator Halden kommune Hvorfor? Utfordringer som vil øke hvis utviklingen fortsetter Økt levealder, flere syke Færre «hender» til å hjelpe En villet politikk å forebygge

Detaljer

La din stemme høres!

La din stemme høres! Internserien 5/2015 Utgitt av Statens helsetilsyn La din stemme høres! Unge om tilsyn med tjenestene 14 oktober 2015 Kontaktperson: Bente Smedbråten 2 LA DIN STEMME HØRES! Unge om tilsyn med tjenestene

Detaljer

Master i barnevern av Anita Sæther Jensen

Master i barnevern av Anita Sæther Jensen Master i barnevern av Anita Sæther Jensen «Vurderinger av akutte saker i barnevernet» En kvantitativ undersøkelse Geiranger 2015 Problemstilling «Hva vurderer barneverntjenesten som en akutt sak?» Metode

Detaljer

Status for Samhandlingsreformen - med vekt på helsefremmende og forebyggende arbeid

Status for Samhandlingsreformen - med vekt på helsefremmende og forebyggende arbeid Status for Samhandlingsreformen - med vekt på helsefremmende og forebyggende arbeid Fylkesmannens helsekonferanse Fylkesmannen i Oslo og Akershus Oslo 12. november 2013 Tor Åm Prosjektdirektør, Samhandlingsdirektør,

Detaljer

Trysil kommune. Oversiktsdokument om folkehelsen Trysil kommune. Saksframlegg

Trysil kommune. Oversiktsdokument om folkehelsen Trysil kommune. Saksframlegg Trysil kommune Saksframlegg Dato: 17.01.2016 Referanse: 1157/2016 Arkiv: F03 Vår saksbehandler: Trygve Øverby Oversiktsdokument om folkehelsen Trysil kommune Saksnr Utvalg Møtedato 16/7 Formannskapet 02.02.2016

Detaljer

Referanser i saken Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester med mer. Vedtatt 24.06.2011 Lov om folkehelsearbeid. Vedtatt 24.06.

Referanser i saken Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester med mer. Vedtatt 24.06.2011 Lov om folkehelsearbeid. Vedtatt 24.06. Arkivsak-dok. 12/00285-1 Saksbehandler Hilde Molberg Saksgang Kommunestyret Møtedato HANDLINGSPLAN MOT BARNEFATTIGDOM Rådmannens innstilling Kommunestyret går inn for at Handlingsplan mot barnefattigdom

Detaljer

Folkehelsa i Hedmark. Trond Lutnæs fylkeslege, Fylkesmannen i Hedmark Folkehelsekonferansen i Trysil 1. desember 2011

Folkehelsa i Hedmark. Trond Lutnæs fylkeslege, Fylkesmannen i Hedmark Folkehelsekonferansen i Trysil 1. desember 2011 Folkehelsa i Hedmark Trond Lutnæs fylkeslege, Fylkesmannen i Hedmark Folkehelsekonferansen i Trysil 1. desember 2011 Utfordringer for velferdsstaten Behov for økt forebyggende innsats for en bærekraftig

Detaljer

HANDLINGSVEILEDER FOR ANSATTE I NOME KOMMUNES BARNEHAGER/SKOLER: Barn som bekymrer

HANDLINGSVEILEDER FOR ANSATTE I NOME KOMMUNES BARNEHAGER/SKOLER: Barn som bekymrer HANDLINGSVEILEDER FOR ANSATTE I NOME KOMMUNES BARNEHAGER/SKOLER: Barn som bekymrer 1. JEG ER BEKYMRET Hver dag et barn vi er bekymret for blir gående uten at vi gjør noe, er en dag for mye. Hensynet til

Detaljer

Folkehelse i et samfunnsperspektiv. Lillehammer, 23.oktober 2013 Aud Gjørwad, folkehelserådgiver FMOP

Folkehelse i et samfunnsperspektiv. Lillehammer, 23.oktober 2013 Aud Gjørwad, folkehelserådgiver FMOP Folkehelse i et samfunnsperspektiv Lillehammer, 23.oktober 2013 Aud Gjørwad, folkehelserådgiver FMOP www.fylkesmannen.no/oppland Facebookcom/fylkesmannen/oppland Samhandlingsreformen Samhandling mellom

Detaljer

Utenforskap. Et nasjonalt problem som må løses lokalt

Utenforskap. Et nasjonalt problem som må løses lokalt Utenforskap Et nasjonalt problem som må løses lokalt Utenforskap i det norske samfunnet Hva betyr det i stort? 290 000 1 av 3 84 000 barn i Norge har foreldre som har psykiske lidelser eller alkoholmisbruk

Detaljer

Sammen skaper vi fremtiden

Sammen skaper vi fremtiden Tidlig innsats Tverrfaglighet Bruker medvirkning Samhandling Mestring Tilgjengelighet Tiltaksplan sammen for barn og unge 2015-2019 Sammen skaper vi fremtiden Syv satsingsområder Forebygging av press/stress

Detaljer

Evaluering av prosjektet: Nytt grensesnitt i Lindesnesregionen

Evaluering av prosjektet: Nytt grensesnitt i Lindesnesregionen Evaluering av prosjektet: Nytt grensesnitt i Lindesnesregionen Bakgrunn Styringsgruppen Forprosjekt våren 2011 Behov for endring Henvisningspraksis Ventetid Avslag Samhandling mellom første og andrelinjetjenesten

Detaljer

MOLDE KOMMUNE 10.juli, 2015 PLANPROGRAM BARNE- OG UNGDOMSPLAN 2016 2026

MOLDE KOMMUNE 10.juli, 2015 PLANPROGRAM BARNE- OG UNGDOMSPLAN 2016 2026 MOLDE KOMMUNE 10.juli, 2015 PLANPROGRAM BARNE- OG UNGDOMSPLAN 2016 2026 1 INNHOLD 1 INNLEDNING 3 2 AVGRENSNING 3 3 FORMÅL MED PLANARBEIDET 3 3.1 Overordnede mål 3 3.2 Planarbeidet skal omfatte 4 4 PLANPROSESS

Detaljer

KoRus vest-bergen Reidar Dale

KoRus vest-bergen Reidar Dale HJELLESTADKLINIKKEN Mål problemstilling Ønsket med evalueringen var å få et innblikk i hvilke opplevelser pasientene har hatt, hvilke meninger de hadde om musikkterapi og hva nytte de tenker de har hatt

Detaljer

Folkehelseloven et verktøy for lokalt folkehelsearbeid (?)

Folkehelseloven et verktøy for lokalt folkehelsearbeid (?) Snåsavatnet i Nord-Trøndelag - foto fra Wikipedia Folkehelseloven et verktøy for lokalt folkehelsearbeid (?) Steinkjer 17. september 2013 Guri Wist Folkehelserådgiver Nord-Trøndelag fylkeskommune Disposisjon

Detaljer

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Helse- og omsorgsdepartementet

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Helse- og omsorgsdepartementet Folkehelsemeldingen God helse - felles ansvar Milepæler i det tverrsektorielle folkehelsearbeidet Resept for et sunnere Norge Partnerskapene Strategi for utjevning av sosiale helseforskjeller Rapporteringssystemet

Detaljer

Henvisning til PP-tjenesten 0-6 år

Henvisning til PP-tjenesten 0-6 år Henvisning til PP-tjenesten 0-6 år Hvilke tjenester ønskes fra PPT? Sakkyndig vurdering av behov for spesialpedagogisk hjelp Veiledning Vurdering av behov for viderehenvisning Logoped Annet Postadresse

Detaljer

Folkehelse i planleggingen

Folkehelse i planleggingen Folkehelse i planleggingen v/ Arild Øien Tromsø 8. februar 2011 1 25 000 innbyggere 36 km 2 2 1 Helse i plan i Oppegård kommune Hvilke grep vi har tatt Hvordan vi er organisert Hva vi ønsker å få til Hvordan

Detaljer

Programområde for helsearbeiderfag - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for helsearbeiderfag - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for helsearbeiderfag - Læreplan i felles Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 21. april 2016 etter delegasjon i brev av 13. september 2013 fra Kunnskapsdepartementet med hjemmel

Detaljer

Hvordan analysere case fra hverdagslivet i lys av interkulturell pedagogikk? Om veiledning til barnehagene.

Hvordan analysere case fra hverdagslivet i lys av interkulturell pedagogikk? Om veiledning til barnehagene. Hvordan analysere case fra hverdagslivet i lys av interkulturell pedagogikk? Om veiledning til barnehagene. Vibeke Solbue Avdeling for lærerutdanning Høgskolen i Bergen Disposisjon 1. økt: tre bilder av

Detaljer

Helsedirektoratets innsats for barns innemiljø

Helsedirektoratets innsats for barns innemiljø Helsedirektoratets innsats for barns innemiljø Anders Smith, seniorrådgiver/lege NFBIB/Tekna 8.5.2014 Det vi gjør for innemiljøet generelt, kommer forhåpentlig også barna til gode! NFBIB 8.5.2014 2 NFBIB

Detaljer

Miljørettet helseverns plass i folkehelsearbeidet, oversiktsforskriften m.m. Arne Marius Fosse Helse- og omsorgsdepartementet Folkehelseavdelingen

Miljørettet helseverns plass i folkehelsearbeidet, oversiktsforskriften m.m. Arne Marius Fosse Helse- og omsorgsdepartementet Folkehelseavdelingen Miljørettet helseverns plass i folkehelsearbeidet, oversiktsforskriften m.m. Arne Marius Fosse Folkehelseavdelingen Innhold Forebygging i samhandlingsreformen Folkehelseloven og miljørettet helsevern Oppfølging

Detaljer

Helsefremmende skoler

Helsefremmende skoler Helsefremmende skoler Bjørn-Are Melvik 14.08.2015 Evenes Den store roen Foto: Bjørn-Are Melvik Takk til dere alle! Foto: Kongsvik barnehage Bakgrunn 2004-2007 prosjekt St.mld, forskrifter og lover med

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Andebu 2013

Ungdata-undersøkelsen i Andebu 2013 Ungdata-undersøkelsen i Andebu 213 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 19 Klassetrinn: 8. 1. klasse Antall: 188 Svarfordeling Svarprosent: 86 Ressurser Økonomi, bøker i hjemmet, nære relasjoner og nettverk

Detaljer

Endringer i lovverk gjeldende fra 01.01.10.

Endringer i lovverk gjeldende fra 01.01.10. Endringer i lovverk gjeldende fra 01.01.10. Definisjoner: Barn som pårørende: Skal tolkes vidt, uavhengig av formalisert omsorgssituasjon omfatter både biologiske barn, adoptivbarn, stebarn og fosterbarn.

Detaljer

Hvorfor skriver jenter ofte penere enn gutter?

Hvorfor skriver jenter ofte penere enn gutter? Hvorfor skriver jenter ofte penere enn gutter? Innlevert av 7D ved Bekkelaget skole (Oslo, Oslo) Årets nysgjerrigper 2013 Vi har brukt lang tid, og vi har jobbet beinhardt med dette prosjektet. Vi har

Detaljer

Pårørendearbeid i rusfeltet

Pårørendearbeid i rusfeltet Pårørendearbeid i rusfeltet OPP- konferanse Trondheim 17.-18.2.10 Seniorrådgiver Einar R. Vonstad I MORGON Sa du og la fra deg børa Den som tyngde deg ned I morgon sa du Og la det over på meg Dikt av :

Detaljer

SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN

SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN UNGDOMMMERS ERFARINGER MED HJELPEAPPARATET Psykologene Unni Heltne og Atle Dyregrov Bakgrunn Denne undersøkelsen har hatt som målsetting å undersøke ungdommers erfaringer med

Detaljer

Oversikt over tannhelsetilstanden i Nord-Trøndelag Tannhelsetjenestens folkehelsenettverkskonferanse 2014

Oversikt over tannhelsetilstanden i Nord-Trøndelag Tannhelsetjenestens folkehelsenettverkskonferanse 2014 Oversikt over tannhelsetilstanden i Nord-Trøndelag Tannhelsetjenestens folkehelsenettverkskonferanse 2014 Nina Glærum, rådgiver tannhelse og folkehelse Nord-Trøndelag fylkeskommune Bakgrunn Folkehelseloven

Detaljer

..Og så kom det noen og spurte: Er mamma n din blitt gal?

..Og så kom det noen og spurte: Er mamma n din blitt gal? ..Og så kom det noen og spurte: Er mamma n din blitt gal? Erfaringer fra samarbeid rundt barn av psykisk syke foreldre i kommune og spesialisthelsetjeneste v / psyk. sykepleiere Ragnhild Smistad og Nina

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOLKEHELSE OG LEVEKÅR 2016

HANDLINGSPLAN FOLKEHELSE OG LEVEKÅR 2016 HANDLINGSPLAN FOLKEHELSE OG LEVEKÅR 2016 St.meld. nr 19, Folkehelsemeldingen, påpeker at folkehelsearbeid både handler om å fremme livskvalitet og trivsel gjennom deltakelse i sosialt fellesskap som gir

Detaljer

Planprogram for folkehelseplanen Høringsutkast

Planprogram for folkehelseplanen Høringsutkast Planprogram for folkehelseplanen Høringsutkast Asker kommune Desember 2013 1 Planprogram Innhold 1. Innledning... 3 2. Tidsavgrensning... 3 3. Definisjon... 3 4. Bakgrunn... 4 5. Føringer... 5 6. Formål...

Detaljer

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 Sulitjelma 26. 27. februar 2008. - Rus som et gode og et onde i opplevelsen av psykisk helse.. Arrangør: Rehabiliteringsteamet ved Salten Psykiatriske Senter (Nordlandssykehuset)

Detaljer

Ensomhet og relasjonelle utfordringer som hinder for gjennomføring av videregående opplæring?

Ensomhet og relasjonelle utfordringer som hinder for gjennomføring av videregående opplæring? Ensomhet og relasjonelle utfordringer som hinder for gjennomføring av videregående opplæring? Hva kan vi i så fall gjøre med det? Fagsamling for PPT, OT, spesialpedagogiske rådgivere og NAV Jægtvolden

Detaljer

Tidlig innsats overfor ungdom. DelTa kurs for kommuneansatte

Tidlig innsats overfor ungdom. DelTa kurs for kommuneansatte Tidlig innsats overfor ungdom DelTa kurs for kommuneansatte Kurs i 4 moduler som omhandler: Rus og ungdomskultur Å se - og komme i møte Fra bekymring til handling Samhandling som suksesskriterie I tillegg:

Detaljer

Kommunedelplan for folkehelse og forebygging. «Folkehelse er vinneren på strategikonfer anser, men ikke til stede på budsjettkonferanser» 16.06.

Kommunedelplan for folkehelse og forebygging. «Folkehelse er vinneren på strategikonfer anser, men ikke til stede på budsjettkonferanser» 16.06. Kommunedelplan for folkehelse og forebygging «Folkehelse er vinneren på strategikonfer anser, men ikke til stede på budsjettkonferanser» 16.06.14 1 Innhold Innhold... 2 FORORD... 3 INNLEDNING... 4 Regional

Detaljer

GOLF SOM TERAPI. Et av flere gruppebehandlingstilbud til pasienter med alvorlig og langvarige psykoselidelser på Jæren DPS

GOLF SOM TERAPI. Et av flere gruppebehandlingstilbud til pasienter med alvorlig og langvarige psykoselidelser på Jæren DPS GOLF SOM TERAPI Et av flere gruppebehandlingstilbud til pasienter med alvorlig og langvarige psykoselidelser på Jæren DPS Mål Visjon Golf skal etableres som en fritidsaktivitet også for psykisk syke Hovedmålsetting

Detaljer

Sakskart til møte i Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne 22.04.2013

Sakskart til møte i Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne 22.04.2013 Møteinnkalling Sakskart til møte i Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne 22.04.2013 Møtested Hotell Royal Christiania, Biskop Gunnerus gate 3, Oslo Møtedato 22.04.2013 Tid 15:00 (etter dagskonfearansen)

Detaljer

9. Sosial kontakt. Elisabeth Rønning. Flere aleneboende, men færre ensomme

9. Sosial kontakt. Elisabeth Rønning. Flere aleneboende, men færre ensomme Aleneboendes levekår Sosial kontakt Elisabeth Rønning 9. Sosial kontakt Flere aleneboende, men færre ensomme Andel aleneboende som mangler en fortrolig venn, har gått noe ned fra 1980 til 2002, men det

Detaljer

Sykkel som helsefremmende tiltak i vegtransportsektoren

Sykkel som helsefremmende tiltak i vegtransportsektoren Sykkel som helsefremmende tiltak i vegtransportsektoren Ingrid Øvsteng, region øst, SVV Foto: Knut Opeide Jada, vi vet at sykling er sunt Foto: Knut Opeide Fysisk aktivitet hva gjør det med oss? 07.05.2015

Detaljer

I Gjesdal står vi sammen om

I Gjesdal står vi sammen om I Gjesdal står vi sammen om 1. Bakgrunn: Gjesdal kommune har ca. 9600 innbyggere. I Gjesdal har vi sett viktigheten av tverrfaglig samarbeid og forebyggende arbeidet, og gjennom satsingen GOD OPPVEKST

Detaljer

Ny folkehelselov: Konsekvenser for friluftsliv i skolen? Heidi Fadum

Ny folkehelselov: Konsekvenser for friluftsliv i skolen? Heidi Fadum Ny folkehelselov: Konsekvenser for friluftsliv i skolen? Heidi Fadum Disposisjon 1. Folkehelse og folkehelsearbeid 2. Helse og skole 3. Fysisk aktivitet og skole 4. Folkehelseloven: Konsekvenser for friluftsliv

Detaljer

INTRODUKSJON TIL STØTTEKONTAKTARBEID.

INTRODUKSJON TIL STØTTEKONTAKTARBEID. INTRODUKSJON TIL STØTTEKONTAKTARBEID. Levekår Miljøarbeidertjenesten Rev.25.06.2012 teb INNHOLDSFORTEGNELSE: 1. Innledning 3 2. Utvikling av støttekontakttilbudet... 3 3. Hva er en støttekontakt 4 4. Når

Detaljer

Ta vare på velgerne dine. Alle bilder: Scanpix

Ta vare på velgerne dine. Alle bilder: Scanpix Ta vare på velgerne dine Alle bilder: Scanpix Folkehelseloven pålegger kommunen å iverksette nødvendige tiltak for å møte folkehelseutfordringer. Dette kan omfatte tiltak knyttet til oppvekst- og levekårsforhold

Detaljer

Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom?

Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom? Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom? RÅDGIVERFORUM BERGEN 28.10. 2008 Einar Heiervang, dr.med. Forsker I RBUP Vest Aller først hvorfor? Mange strever, men får ikke hjelp Hindre at de faller helt

Detaljer

Lov 24. juni 2011 nr. 29 om folkehelsearbeid (folkehelseloven) Ragnhild Spigseth Folkehelseavdelingen, Helse- og omsorgsdepartementet

Lov 24. juni 2011 nr. 29 om folkehelsearbeid (folkehelseloven) Ragnhild Spigseth Folkehelseavdelingen, Helse- og omsorgsdepartementet Lov 24. juni 2011 nr. 29 om folkehelsearbeid (folkehelseloven) Ragnhild Spigseth Folkehelseavdelingen, Byglandsfjord 15. september 2011 Disposisjon 1. Bakgrunn for folkehelseloven 2. Forholdet mellom folkehelse

Detaljer

Statistikk som fremmer folkehelseperspektivet i planarbeidet

Statistikk som fremmer folkehelseperspektivet i planarbeidet Statistikk som fremmer folkehelseperspektivet i planarbeidet Dagskurs i planarbeid, statistikk, analyse og konsekvensforståelse. Kristiansund 18. mars 2014 Lillian Bjerkeli Grøvdal/ Rådgiver folkehelse

Detaljer

Folkehelsearbeid. Felles forståelse av utfordringer, ansvar og muligheter?

Folkehelsearbeid. Felles forståelse av utfordringer, ansvar og muligheter? Folkehelsearbeid Felles forståelse av utfordringer, ansvar og muligheter? Utfordringsbildet 1) Det er store helseforskjeller skjevfordeling av levekår, levevaner og helse i befolkningen 2) Folkehelsa er

Detaljer

Friluftslivets plass i Folkehelsemeldingen

Friluftslivets plass i Folkehelsemeldingen Friluftslivets plass i Folkehelsemeldingen Landskonferanse Friluftsliv 12. juni 2013 Nina Tangnæs Grønvold Statssekretær Helse- og omsorgsdepartementet Kortreist natur og friluftsliv for alle Forventet

Detaljer

Programområde for barne- og ungdomsarbeiderfag - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for barne- og ungdomsarbeiderfag - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for barne- og ungdomsarbeiderfag - Læreplan i felles programfag Vg2 Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 5. januar 2006 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings-

Detaljer

Bedre for barn. Bedre tverrfaglig innsats for barn som lever i familier med rusproblemer. Tysvær kommune, Rogaland. www.tysver.kommune/helse.

Bedre for barn. Bedre tverrfaglig innsats for barn som lever i familier med rusproblemer. Tysvær kommune, Rogaland. www.tysver.kommune/helse. Bedre for barn Bedre tverrfaglig innsats for barn som lever i familier med rusproblemer. Tysvær kommune, Rogaland www.tysver.kommune/helse.no bedre oppvekst for barn For å skape bedre forhold for barn

Detaljer

Helsefremmende barnehager og skoler

Helsefremmende barnehager og skoler Helsefremmende barnehager og skoler Bjørn-Are Melvik 10.06.2015 Bodø - Barnevektstudien Den store roen Foto: Bjørn-Are Melvik Bakgrunn 2004-2007 prosjekt St.mld, forskrifter og lover med begrepet helsefremmende

Detaljer

effekter av forebyggende psykisk helsearbeid i videregående skole et longitudinelt intervensjonsstudie med Solomons design Bærum DPS

effekter av forebyggende psykisk helsearbeid i videregående skole et longitudinelt intervensjonsstudie med Solomons design Bærum DPS effekter av forebyggende psykisk helsearbeid i videregående skole et longitudinelt intervensjonsstudie med Solomons design Bærum DPS foredragets oppbygning: innledning intervensjon bakgrunn/metode/design

Detaljer

STOKKE KOMMUNE Saksfremstilling

STOKKE KOMMUNE Saksfremstilling STOKKE KOMMUNE Saksfremstilling Arkivsak nr 12/1697 Saksbehandler: Jan Håkon Larsen Folkehelsestrategi for Stokke kommune Saksnr Utvalg Møtedato 15/2012 Eldrerådet 24.10.2012 50/2012 Hovedutvalg for oppvekst,

Detaljer

Skriftlig innlevering

Skriftlig innlevering 2011 Skriftlig innlevering Spørre undersøkelse VG2 sosiologi Vi valgte temaet kantinebruk og ville finne ut hvem som handlet oftest i kantinen av første-, andre- og tredje klasse. Dette var en problem

Detaljer

Videreføring av arbeidspraksistilbudet "Bra Ungdom"

Videreføring av arbeidspraksistilbudet Bra Ungdom Bratt'n Aktivitetspark Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 21.05.2012 31066/2012 2012/3824 Saksnummer Utvalg Møtedato 12/42 Komitè for levekår 07.06.2012 Bystyret 21.06.2012 Videreføring av arbeidspraksistilbudet

Detaljer

Programområde for helsearbeiderfag - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for helsearbeiderfag - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for helsearbeiderfag - Læreplan i felles Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 5. januar 2006 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Etterrettelig skriving Mariell Karlsen Bakke

Etterrettelig skriving Mariell Karlsen Bakke Etterrettelig skriving Mariell Karlsen Bakke Barnevernet 1 Problemstilling: Hvilke regler må barnevernet forholde seg til, og hvordan påvirker dette deres arbeid. Oppgaven I 2011 kom over 14 000 nye barn

Detaljer

Tidlig intervensjon 0-16 år

Tidlig intervensjon 0-16 år Tidlig intervensjon 0-16 år Presentasjon av undersøkelse Intervjuer av alle ansatte som arbeider med barn og unge i Gausdal kommune, høsten 2012 Tidlig intervensjon 0-16 år Bakgrunn: Mange har meninger

Detaljer

Resultat fra brukerundersøkelsen for Stange kommune

Resultat fra brukerundersøkelsen for Stange kommune Brukerundersøkelser 2008 Stange kommune gjennomførte en brukerundersøkelse på psykisk helsefeltet høsten 2008, med en påfølgende dialogkonferanse for brukere og ansatte den 14.11.08. Bakgrunn for saken

Detaljer

Å hjelpe seg selv sammen med andre

Å hjelpe seg selv sammen med andre Å hjelpe seg selv sammen med andre Et prosjekt for forebygging av depresjon hos eldre i Hamar Inger Marie Raabel Helsestasjon for eldre, Hamar kommune Ikke glemsk, men glemt? Depresjon og demens hører

Detaljer

UB-EGENEVALUERING SKOLEÅRET 2014/15 RESULTATER

UB-EGENEVALUERING SKOLEÅRET 2014/15 RESULTATER UB-EGENEVALUERING SKOLEÅRET 2014/15 RESULTATER Innhold I. INNLEDNING... 2 II. RESULTATER... 3 III. ANALYSE AV VEGARD JOHANSEN...13 IV. VIDEREUTVIKLING AV UNGDOMSBEDRIFTDPROGRAMMET...14 Helge Gjørven og

Detaljer

Informasjonsark - Intervjuer

Informasjonsark - Intervjuer Informasjonsark - Intervjuer Innledning Et jobbintervju starter ofte med at arbeidsgiver forteller litt om bedriften, avdelingen og den aktuelle jobben. Lytt nøye og ta gjerne notater som du kan bruke

Detaljer

MELD.ST.19 2014-2015 FOLKEHELSEMELDINGEN. Innspill fra Norsk psykologforening

MELD.ST.19 2014-2015 FOLKEHELSEMELDINGEN. Innspill fra Norsk psykologforening MELD.ST.19 2014-2015 FOLKEHELSEMELDINGEN Innspill fra Norsk psykologforening Psykisk helse i folkehelsearbeidet Norsk psykologforening mener det er et stort fremskritt for befolkningens helse, at Regjeringen

Detaljer

Å LEDE ETISK REFLEKSJON GRUPPEPROSESS og FALLGRUVER v. Gerhard Heilmann. www.ks.no/etikk-kommune

Å LEDE ETISK REFLEKSJON GRUPPEPROSESS og FALLGRUVER v. Gerhard Heilmann. www.ks.no/etikk-kommune Å LEDE ETISK REFLEKSJON GRUPPEPROSESS og FALLGRUVER v. Gerhard Heilmann www.ks.no/etikk-kommune 2 Hvorfor bør etisk refleksjon helst ha en LEDER som er tydelig og har gode kommunikasjonsferdigheter? 3

Detaljer

Kunnskapsbasert folkehelsearbeid fra lovverk til praksis

Kunnskapsbasert folkehelsearbeid fra lovverk til praksis Invitasjon Invitasjon til til erfaringskonferansen erfaringskonferansen Kunnskapsbasert folkehelsearbeid fra lovverk til praksis Scandic Scandic Park Park Hotel Hotel Sandefjord Sandefjord 15. 15. 16.

Detaljer

KUNNSKAPSGRUNNLAG FOR REGIONAL PLAN FOLKEHELSE I VESTFOLD 2011-2014

KUNNSKAPSGRUNNLAG FOR REGIONAL PLAN FOLKEHELSE I VESTFOLD 2011-2014 KUNNSKAPSGRUNNLAG FOR REGIONAL PLAN FOLKEHELSE I VESTFOLD 2011-2014 KONSEKVENSUTREDNING OG 0-ALTERNATIV KONSEKVENSUTREDNING ER EN BESKRIVELSE AV PLANENS VIRKNING FOR MILJØ OG SAMFUNN. 0-ALTERNATIV ER EN

Detaljer

PLANSTRATEGI I PRAKSIS

PLANSTRATEGI I PRAKSIS Erfaringskonferansen 2015 WORKSHOP: PLANSTRATEGI I PRAKSIS Innledning og prosessleder: Rune Kippersund Workshopens gang Introduksjon: 20 minutter Erfaringer fra prosjektarbeid i Vestfold Arbeid i grupper:

Detaljer