Anvendelsen av konkurranseloven 10 på anbuds- og prosjektsamarbeid

Transkript

1 Anvendelsen av konkurranseloven 10 på anbuds- og prosjektsamarbeid Kandidatnummer: 566 Leveringsfrist: 25. april 2014 Antall ord:17 427

2 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING Tema og problemstilling Metode, kilder og avgrensning Videre fremstilling 4 2 ANBUDS- OG PROSJEKTSAMARBEID FAKTISKE OG ØKONOMISKE SIDER Innledning Hva menes med anbuds- og prosjektsamarbeid Økonomiske virkninger av anbuds- og prosjektsamarbeid Oversikt Inngivelse av ett felles anbud Inngivelse av flere separate anbud Avståelse fra å inngi anbud 10 3 PRESENTASJON AV FORBUDET MOT KONKURRANSEBEGRENSENDE SAMARBEID Innledning Foretakskriteriet Samarbeidskriteriet Konkurransebegrensningskriteriet Oversikt Konkurransebegrensende formål Konkurransebegrensende virkning Merkbarhetskriteriet Konkurranseloven 10 (3) 21 4 RETTSLIG ANALYSE AV ANBUDS- OG PROSJEKTSAMARBEID OVERSIKT VURDERINGEN AV OM FORETAK ER KONKURRENTER...24 i

3 6 ANBUDS- OG PROSJEKTSAMARBEID - KONKURRANSEBEGRENSENDE FORMÅL Oversikt Samarbeid mellom konkurrenter Oversikt Inngivelse av ett felles anbud Inngivelse av flere separate anbud Oversikt Alle foretak har mulighet til å fullføre prosjektet på egenhånd Ingen av foretakene har mulighet til å fullføre prosjektet på egenhånd Ett av foretakene har mulighet til å fullføre prosjektet på egenhånd Avståelse fra å inngi anbud Samarbeid mellom foretak som ikke er konkurrenter Oversikt Inngivelse av ett felles anbud Oversikt Ingen av foretakene har mulighet til å fullføre prosjektet på egenhånd Ett av foretakene har mulighet til å fullføre prosjektet på egenhånd41 7 ANBUDS- OG PROSJEKTSAMARBEID - KONKURRANSEBEGRENSENDE VIRKNING Oversikt Samarbeid mellom konkurrenter Oversikt Inngivelse av ett felles anbud Inngivelse av flere separate anbud Oversikt Alle foretak har mulighet til å fullføre prosjektet på egenhånd Ingen av foretakene har mulighet til å fullføre prosjektet på egenhånd Ett av foretakene har mulighet til å fullføre prosjektet på egenhånd48 ii

4 7.3 Samarbeid mellom foretak som ikke er konkurrenter Oversikt Inngivelse av ett felles anbud Oversikt Ingen av foretakene har mulighet til å fullføre prosjektet på egenhånd Ett av foretakene har mulighet til å fullføre prosjektet på egenhånd50 8 MERKBARHETSKRITERIET KONKURRANSELOVEN 10 (3) AVSLUTNING KILDELISTE...59 iii

5 1 Innledning 1.1 Tema og problemstilling Temaet for oppgaven er reglene om anbuds- og prosjektsamarbeid, slik disse går frem av konkurranseloven Konkurranseloven 10 (1) slår fast at konkurransebegrensende samarbeid er forbudt. I forbindelse med inngivelse av tilbud i anbudskonkurranser, kan det være behov for samarbeid mellom ulike foretak. Med anbudssamarbeid tenkes det på foretak som samarbeider ved inngivelse av anbud. Med prosjektsamarbeid tenkes det på samarbeid om gjennomføring av et enkeltprosjekt. Anbuds- og prosjektsamarbeid vil kunne ha flere ulike, økonomiske virkninger på konkurransen. Avhengig av hvilket typetilfelle samarbeid en står overfor, samt innholdet i samarbeidet, vil et samarbeid kunne virke både negativt og positivt. Et samarbeid kan foregå mellom foretak som er konkurrenter eller mellom foretak som ikke er konkurrenter. Samarbeidet kan resultere i at foretakene inngir ett, felles tilbud i en anbudskonkurranse, eller det kan resultere i at det inngis flere, separate tilbud. Et samarbeid kan også føre til at foretak lar være å inngi tilbud i en anbudskonkurranse. Innbakt i slike samarbeider kan det være elementer av informasjonsutveksling, prissamarbeid, deling av markeder eller produksjonsbegrensninger. 2 Resultatet av samarbeidet vil da kunne være høyere pris, dårligere kvalitet, eller kanskje lengre gjennomføringstid. På den andre siden vil et samarbeid kunne være nødvendig for at et foretak skal være i stand til å legge inn tilbud i en anbudskonkurranse. Slik kan et samarbeid bidra til økt konkurranse. 3 Dessuten kan et samarbeid ha effektivitetsgevinster som gjør at et prosjekt blir billigere, raskere ferdig eller har høyere kvalitet enn hva som ville ha vært tilfellet uten samarbeidet Lov 5 mars 2004 nr. 12 om konkurranse mellom foretak og kontroll med foretakssammenslutninger (konkurranseloven). Konkurransetilsynets utkast til veiledning om prosjektsamarbeid (2012) avsnitt 11. Konkurransetilsynets veiledning om prosjektsamarbeid (2014) avsnitt 12. 1

6 Anbuds- og prosjektsamarbeid er et aktuelt tema, som har fått mye oppmerksomhet opp gjennom årene. Konkurranseloven av 1993 hadde egne regler om slikt samarbeid, 4 mens man i någjeldende konkurranselov må vurdere lovligheten av anbuds- og prosjektsamarbeid opp mot den generelle regelen i 10. Det har vært usikkerhet både hos foretakene og i juristverdenen om hvordan reglene om anbuds- og prosjektsamarbeid er å forstå. Dersom konkurransemyndighetene finner at konkurranseloven er overtrådt, kan det få store konsekvenser for de samarbeidende aktører, som vil kunne bli møtt med overtredelsesgebyr, straff og erstatningsansvar. Tvil om hvorvidt et foretak overholder konkurranseloven, kan dessuten få stor betydning for et foretaks omdømme. Det sier seg dermed selv at det er viktig for foretakene og deres rettslige veiledere å ha oversikt over hvordan reglene om anbuds- og prosjektsamarbeid er å forstå. Konkurransetilsynet utarbeidet derfor en generell veiledning om anbuds- og prosjektsamarbeid i Men også i etterkant av veiledningen fra 2008 har det hersket tvil om lovligheten av anbuds- og prosjektsamarbeid. Derfor kom Konkurransetilsynet med en ny og endret veiledning, som ble publisert på tilsynets hjemmesider 24. februar Konkurransetilsynet har i tillegg fattet en rekke vedtak i saker om anbuds- og prosjektsamarbeid. Flere av disse sakene har vært oppe for norske domstoler, og selv i dag finnes det saker som verserer i domstolene. Det viser at anbuds- og prosjektsamarbeid stadig er et aktuelt tema og at siste ord om lovligheten av slike samarbeider neppe er sagt. Problemstillingen vil i det følgende være hvordan konkurranseloven 10 skal tolkes og anvendes på ulike former for anbuds- og prosjektsamarbeid. I den sammenheng vil særlig vurderingen av hvorvidt et samarbeid finnes å ha til formål eller virkning å begrense konkurransen, være relevant. 1.2 Metode, kilder og avgrensning I dette punktet vil metoden som brukes for å besvare oppgavens problemstilling bli presentert. Samtidig vil de kildene som benyttes i fremstillingen bli fremlagt Lov 11 juni 1993 nr. 65 om konkurranse i ervervsvirksomhet (Konkurranseloven 1993), 3-2, 3-5 [opphevet]. Konkurransetilsynets veiledning om anbuds- og prosjektsamarbeid (2008). Konkurransetilsynets veiledning om prosjektsamarbeid (2014). 2

7 I kapittel 2 vil det først bli en presentasjon av forskjellige former for anbuds- og prosjektsamarbeid, samt de ulike virkninger slikt samarbeid kan ha på konkurransen. I den sammenheng vil det særlig ses hen til økonomisk teori. For å vurdere lovligheten av ulike former for anbuds- og prosjektsamarbeid, må konkurranseloven 10 tolkes og anvendes. Det vil derfor i fremstillingens kapittel 3 bli en presentasjon av forbudet mot konkurransebegrensende samarbeid. Ordlyden i konkurranseloven 10 gir liten veiledning om vurderingen av anbuds- og prosjektsamarbeid. Forarbeidene til konkurranseloven er i denne sammenheng knappe. Norsk rettspraksis bidrar heller ikke til særlig klargjøring. Konkurranseloven 10 er harmonisert med EØS-avtalen 7 art 53 og med TEUF 8 art 101, som har tilnærmet identisk ordlyd. Det går klart frem av forarbeidene til konkurranseloven og norsk rettspraksis, at EØS-avtalen art 53 og TEUF art 101, vil være relevante tolkningsmomenter ved fastsettelsen av rekkevidden av de norske konkurransereglene. Rettspraksis fra EU og EØS må veie tungt. 9 Ved presentasjonen av forbudet mot konkurransebegrensende samarbeid i kapittel 3, vil derfor rettspraksis fra EU- og EØS-rettslige organer, og da særlig EUdomstolen, bli brukt til å forklare og presisere vilkårene forbudet oppstiller. 10 Denne praksisen sier ikke mye om anbuds- og prosjektsamarbeid spesielt, men har generelle betraktninger om forbudet mot konkurransebegrensende samarbeid, samt viktige sondringer om skillet mellom samarbeider med konkurransebegrensende formål og samarbeider med konkurransebegrensende virkning. Dette skillet er av stor betydning for anvendelsen av konkurranseloven 10 på anbuds- og prosjektsamarbeid. I fremstillingens kapittel 4 til 9 vil de ulike former for anbuds- og prosjektsamarbeid bli holdt opp mot konkurranseloven 10. Fremstillingens kapittel 4 til 9 vil således bli en sammenstilling av kapittel 2 og kapittel 3. Vedtak fra Konkurransetilsynet, samt avgjørelser fra norske Avtale om Det europeiske økonomiske samarbeidsområde. Inntatt i Lov 27 nov 1992 nr. 109 om gjennomføring i norsk rett av hoveddelen i avtale om Det europeiske økonomiske samarbeidsområde (EØS) m.v. (EØS-loven). Traktaten om Den Europæiske Unions funktionsmåde (2008). Ot.prp. nr. 6 ( ) s. 68, Rt avsnitt 27. Hva gjelder avgjørelser fra EU-domstolen, som tidligere het EF-domstolen, vil alle avgjørelser derfra, for enkelthets skyld, bli betegnet som avgjørelser fra EU-domstolen, uavhengig av om avgjørelsen er fra før navneskiftet eller ei. 3

8 domstoler, vil i tillegg til praksis fra EU- og EØS-rettslige organer, bli brukt til å klargjøre hvordan konkurranseloven 10 skal tolkes og anvendes på ulike former for anbuds- og prosjektsamarbeid. Konkurranseloven har en formålsbestemmelse i 1. Det overordnede målet med konkurranseloven er å bidra til effektiv ressursbruk. Med dette legger formålsbestemmelsen en målmiddel-analyse til grunn, der effektiv ressursbruk utpekes som lovens overordnede målsetning og konkurranse som virkemiddel for å nå dette målet. 11 Formålsbestemmelsen legger føringer på anvendelsen av konkurranseloven 10, og vil gjennom hele denne fremstillingen ligge til grunn for de vurderinger som gjøres. Gjennomgående for hele fremstillingen vil også Europakommisjonens retningslinjer for anvendelsen av TEUF art 101 på avtaler om horisontalt samarbeid være, samt øvrige retningslinjer utarbeidet av Kommisjonen. 12 Retningslinjene er ikke rettslig bindende, men vil si noe om hvordan Kommisjonen anvender konkurransereglene. Videre vil det også ses hen til diverse veiledninger utarbeidet av Konkurransetilsynet, og da særlig Veiledning om prosjektsamarbeid som ble publisert i februar Heller ikke disse veiledningene er rettslig bindende, men klargjør Konkurransetilsynets forståelse av konkurranseloven 10, og må kunne sies å være retningsgivende for hvordan tilsynet vil opptre i praksis. Samarbeid i anbudskonkurranser har også en side til anskaffelsesretten. I denne fremstillingen vil uttrykket anbudskonkurranse bli brukt ikke bare om formaliserte anskaffelsesprosedyrer, men om enhver form for tilbudsinnhenting. 13 Prosessen ved formaliserte anskaffelsesprosedyrer anses å falle utenfor oppgavens tema og vil derfor ikke bli behandlet i det følgende. 1.3 Videre fremstilling Det finnes en rekke ulike former for anbuds- og prosjektsamarbeid, som igjen kan ha ulike virkninger på konkurransen. Hvordan konkurranseloven 10 skal tolkes og anvendes på ulike Kolstad (2008) note 6. ESA har kommet med tilsvarende veiledninger som Kommisjonen. For enkelhets skyld vil det i det følgende kun henvises til Kommisjonens retningslinjer. Se som eksempel tilbudsinnhentingen i Konkurransetilsynets vedtak V Icopal-Fløysland. 4

9 former for samarbeid, avhenger blant annet av hvilket typetilfelle av samarbeid en står overfor, samt innholdet i samarbeidet. Fremstillingen vil derfor i kapittel 2 starte med å ta utgangspunkt i faktiske og økonomiske sider av anbuds- og prosjektsamarbeid. Lovligheten av et anbuds- og prosjektsamarbeid vil måtte vurderes med grunnlag i konkurranseloven 10. I kapittel 3 vil det derfor bli en presentasjon av forbudet mot konkurransebegrensende samarbeid. Her vil vilkårene i bestemmelsen bli gjennomgått, med særlig fokus på konkurransebegrensningskriteriet. I kapittel 4 til 9 kommer fremstillingens hoveddel. De ulike former for anbuds- og prosjektsamarbeid vil bli holdt opp mot de generelle prinsippene i konkurranseloven 10. Føringene for anvendelsen av konkurranseloven 10, slik disse kommer til uttrykk i fremstillingens kapittel 3, vil bli brukt som et analyseverktøy for å finne ut av hvordan konkurranseloven 10 skal tolkes og anvendes på ulike former for anbuds- og prosjektsamarbeid. Endelig er det i kapittel 10 avsluttende bemerkninger. 5

10 2 Anbuds- og prosjektsamarbeid faktiske og økonomiske sider 2.1 Innledning Dette kapittelet handler om de faktiske og økonomiske sidene ved anbuds- og prosjektsamarbeid. I punkt 2.1 vil det bli en presentasjon av hva anbuds- og prosjektsamarbeid er rent faktisk. Deretter vil mulige økonomiske virkninger av anbuds- og prosjektsamarbeid bli fremlagt i punkt 2.3. Både de negative og de positive sidene av slikt samarbeid vil bli forsøkt nærmere belyst. I hvilken grad et samarbeid har negative eller positive virkninger på konkurransen, avhenger blant annet av hvilket typetilfelle samarbeid en står overfor. Det er derfor hensiktsmessig å skille mellom ulike former for samarbeid. 2.2 Hva menes med anbuds- og prosjektsamarbeid Meningen med en anbudskonkurranse er å fremme konkurranse mellom foretakene, for derigjennom å oppnå effektiv ressursbruk. 14 Anbudsutlyser ønsker en tjeneste utført på best mulig måte, med hensyn til pris, kvalitet og tidsbruk. For at konkurransen i markedet skal fungere effektivt, må det være usikkerhet mellom konkurrentene om hverandres trekk. 15 Foretakene må opptre uavhengig av hverandre. Likevel er det i mange sammenhenger et behov for at foretakene slår seg sammen i et samarbeid. Et anbudssamarbeid innebærer at to eller flere foretak samarbeider ved inngivelse av tilbud i en anbudskonkurranse. 16 Slikt samarbeid kan foregå på mange forskjellige måter. Samarbeidet kan skje både mellom foretak som er konkurrenter, og mellom foretak som ikke er konkurrenter. Et samarbeid kan dessuten føre til at det inngis ett, felles tilbud, eller flere, separate tilbud. Et samarbeid kan også være bakgrunnen for en unnlatelse av å delta i en anbudskonkurranse. Videre kan et samarbeid foregå enten skjult eller åpent. I denne fremstillingen vil Se for eksempel anskaffelsesloven 1. Hjelmeng, Gabrielsen (2011) s. 24. Konkurransetilsynets vedtak V Ski og Follo Taxi, avsnitt 79. 6

11 uttrykket anbudssamarbeid bli brukt om enhver form for samarbeid i forbindelse med inngivelse av tilbud i en anbudskonkurranse. Med prosjektsamarbeid menes i denne fremstillingen samarbeid mellom selvstendige foretak om gjennomføringen av et enkeltprosjekt, innenfor en avgrenset tidsperiode. 17 Dermed avgrenser uttrykket prosjektsamarbeid mot løpende og mer varige samarbeider. Prosjektsamarbeid kan foregå på ulike måter. Slikt samarbeid kan foregå i en anbudsprosess, og dermed være en form for anbudssamarbeid, gjennom for eksempel avtaler om bruk av felles ressurser eller avtaler om underleveranser i forkant av en anbudskonkurranse. Men prosjektsamarbeid kan også skje helt løsrevet fra en anbudsprosess. For eksempel kan et prosjektsamarbeid foregå i etterkant av en anbudskonkurranse, eller i et prosjekt som foretakene på egenhånd har initiert. Denne fremstillingen vil fokusere på prosjektsamarbeid i anbudssammenheng. 2.3 Økonomiske virkninger av anbuds- og prosjektsamarbeid Oversikt I dette punktet vil det bli redegjort for ulike, økonomiske virkninger av anbuds- og prosjektsamarbeid. Anbuds- og prosjektsamarbeid kan både tenkes å ha negative og positive virkninger på konkurransen. I hvilken grad et samarbeid er positivt eller negativt for konkurransen, beror på hvilken type samarbeid en står overfor, men også på hva samarbeidet består i. I det følgende vil det først ses hen til de tilfeller hvor det basert på et samarbeid inngis ett, felles tilbud i en anbudskonkurranse, og deretter til de tilfeller hvor det inngis flere, separate tilbud. 18 Til slutt vil det ses hen til samarbeider som fører til at et foretak avstår fra å inngi tilbud. Denne strukturen er hensiktsmessig for å få belyst ulike former for anbuds- og prosjektsamarbeid på en ryddig og grundig måte. Den samme strukturen vil bli forsøkt videreført Fremstillingens definisjon av prosjektsamarbeid samsvarer med Konkurransetilsynets definisjon av begrepet. Se Konkurransetilsynets veiledning om prosjektsamarbeid (2014) avsnitt 8. Strukturen som er valgt for fremleggelsen av de ulike former for samarbeid er inspirert av Konkurransetilsynets Veiledning om prosjektsamarbeid fra 2014 som ser ut til å være basert på en juridisk/økonomisk utredning som Hjelmeng og Staahl Gabrielsen gjorde i 2011 på forespørsel fra Konkurransetilsynet. 7

12 i kapittel 4 til 9, hvor de rettslige betydninger av anbuds- og prosjektsamarbeid vil bli nærmere analysert Inngivelse av ett felles anbud Et prosjektsamarbeid i forbindelse med en anbudsprosess kan resultere i at de samarbeidende foretak inngir ett, felles tilbud i en anbudskonkurranse. Situasjonen kan være at samtlige foretak i samarbeidet har mulighet til å fullføre prosjektet på egenhånd, men inngår samarbeid og leverer inn ett, felles anbud. Videre kan et samarbeid som resulterer i ett, felles bud, bygge på at ingen av foretakene i samarbeidet har mulighet til å fullføre prosjektet på egenhånd. Endelig kan situasjonen være at ett av foretakene i et samarbeid er i stand til å fullføre prosjektet på egenhånd, mens et annet foretak i samarbeidet ikke er i stand til det. Dersom det basert på et samarbeid leveres inn ett, felles tilbud i en anbudskonkurranse, fra foretak som i utgangspunktet har mulighet til å legge in tilbud på egenhånd, vil antallet tilbydere i anbudskonkurransen reduseres. Det vil kunne være negativt for konkurransen. Antallet tilbud vil da reduseres uavhengig av om samarbeidet foregår skjult eller åpent. Et annet problem i forbindelse med inngivelse av felles anbud, er at det nødvendigvis må utveksles informasjon. Informasjonsutveksling kan være uheldig for konkurransen. Utveksling av konkurranserelevante opplysninger gjør at aktørene kan rette seg etter hverandres markedsatferd og oppnå en høyere pris på prosjektet enn hva som ville ha vært tilfellet uten informasjonsutvekslingen. Men et samarbeid som resulterer i inngivelse av felles anbud vil også kunne ha positive effekter på konkurransen. Hvor foretakene ikke på egenhånd har anledning til å gjennomføre et prosjekt, vil et samarbeid kunne muliggjøre inngivelse av tilbud i en anbudskonkurranse. Kanskje ville anbudsutlyser uten samarbeidet ikke ha fått inn noen tilbud i det hele tatt. Slik kan et samarbeid føre til at det blir en ekstra konkurrent i markedet. På denne måten vil anbuds- og prosjektsamarbeid kunne være svært positivt for små og mellomstore foretak, samt nyetablerte foretak. Noen anbudskonkurranser er utformet slik at de favoriserer de store og etablerte foretakene. Mange prosjekter krever meget store ressurser, slik at det for enkelte foretak ikke vil være reelt å inngi tilbud i en anbudskonkurranse på egenhånd. For at mindre foretak skal kunne være reelle konkurrenter, vil det i mange sammenhenger være nødvendig 8

13 med inngåelse av samarbeid. At flere foretak etablerer seg i markedet er positivt for konkurransen. Dessuten vil et samarbeid mellom mindre foretak kunne svekke en større, dominerende aktør, noe som også vil kunne være positivt for konkurransen. Videre vil man gjennom et samarbeid som resulterer i ett, felles anbud kunne oppnå effektivitetsgevinster. Stordriftsfordeler vil for eksempel kunne føre til at produksjonskostnadene blir lavere dersom to foretak går sammen om å produsere en vare, enn om de produserer på egenhånd. På samme måte vil også distribusjonskostnadene kunne bli lavere dersom to foretak har felles distribusjon. Produksjon og distribusjon vil dessuten kunne skje raskere og bedre. Slike effektivitetsgevinster kan komme anbudsutlyser til gode i form av lavere pris, høyere kvalitet og raskere gjennomføringstid Inngivelse av flere separate anbud Et samarbeid mellom foretak kan i stedet for å føre til at det inngis ett, felles anbud, generere flere anbud. Situasjonen kan være at samtlige foretak i samarbeidet har mulighet til å fullføre prosjektet på egenhånd, men inngår et samarbeid som resulterer i flere anbud, for eksempel basert på ensidige eller gjensidige underleveranseavtaler. Situasjonen kan også være at ingen av foretakene har mulighet til å fullføre prosjektet på egenhånd, men samarbeider og inngir hver sine anbud, basert på gjensidige underleveranseavtaler. Endelig kan situasjonen være at ett av foretakene har mulighet til å fullføre prosjektet på egenhånd, mens et annet foretak ikke har mulighet til det. Begge leverer inn anbud. Den ene inngir for eksempel et selvstendig anbud, mens den andre inngir et anbud basert på underleveranser fra den første. Dersom foretakene blir enige om å inngi fiktive bud, vil det ha svært negative virkninger på konkurransen. 19 Det samme vil et anbudssamarbeid som i realiteten er organisert som et prissamarbeid være. Anbudsutlyser vil i disse tilfellene ikke oppnå fordelene en anbudskonkurranse optimalt sett skal gi, nemlig best mulig pris, kvalitet og gjennomføringstid. Når det er tale om fiktive bud og prissamarbeid, vil samarbeidet vankelig kunne sies å ha effektivitetsgevinster, da det ved slikt samarbeid normalt ikke foregår noen form for ressursintegrasjon mellom foretakene. 19 Konkurransetilsynets veiledning om prosjektsamarbeid (2014) avsnitt 13. 9

14 Dessuten vil et samarbeid, selv om det resulterer i egne, separate anbud, nødvendiggjøre utveksling av informasjon. Avhengig av hvor konkurranserelevante de opplysninger som utveksles er, vil informasjonsutvekslingen kunne ha negative virkninger på konkurransen. Informasjonsutvekslingen vil kunne føre til at foretakene tilpasser seg hverandres opptreden i markedet. Det vil kunne gi høyere pris, dårligere kvalitet eller lengre gjennomføringstid. Et samarbeid som resulterer i at foretakene inngir separate bud vil også kunne ha positive virkninger på konkurransen. Dersom aktørene ikke på egenhånd har anledning til å inngi tilbud i en anbudskonkurranse, kan et samarbeid gjøre at foretakene får mulighet til å delta. Dermed får anbudskonkurransen to ekstra tilbydere. Det vil kunne være positivt for konkurransen med flere deltakere, særlig dersom budene som kommer inn er konkurransedyktige. Uavhengig av om foretakene på egenhånd kan inngi eget tilbud i en anbudskonkurranse, vil et samarbeid som resulterer i flere anbud dessuten kunne tenkes å ha positive virkninger på konkurransen i form av effektivitetsgevinster. Samarbeidende foretak vil for eksempel kunne oppnå stordriftsfordeler gjennom felles produksjon eller distribusjon. Stordriftsfordeler vil kunne føre til lavere pris, høyere kvalitet og raskere gjennomføring av prosjektet Avståelse fra å inngi anbud Et samarbeid mellom foretak kan i stedet for å føre til at det inngis tilbud i en anbudskonkurranse, føre til at foretak avstår fra å inngi tilbud. De samarbeidende foretak kan for eksempel ha fordelt anbud mellom seg eller ha blitt enige om at det skal gis kompensasjon til foretak som ikke deltar i anbudskonkurransen. Et slikt samarbeid vil føre til at antallet tilbydere reduseres og kan dermed ha negative virkninger på konkurransen i form av høyere pris og dårligere kvalitet. Det at et foretak avstår fra å inngi tilbud i en anbudskonkurranse vil neppe kunne sies å medføre effektivitetsgevinster. 10

15 3 Presentasjon av forbudet mot konkurransebegrensende samarbeid 3.1 Innledning I dette kapittelet vil det bli en presentasjon av forbudet mot konkurransebegrensende samarbeid. Kapittel 3 er ment å bidra til den rettslige analysen av typetilfellene av anbuds- og prosjektsamarbeid, som vil bli lagt frem i oppgavens kapittel 4 til 9. For å avgjøre om et anbudsog prosjektsamarbeid er lovlig, må samarbeidet vurderes opp mot konkurranseloven 10. Bestemmelsen oppstiller fire kumulative vilkår, som alle må være oppfylt, for at forbudet mot konkurransebegrensende samarbeid er overtrådt. I punkt vil disse vilkårene bli presentert. I forbindelse med at oppgavens problemstilling relaterer seg mest til konkurransebegrensningskriteriet, vil vekten legges på vurderingen av om et samarbeid har til formål eller til virkning å begrense konkurransen. De øvrige vilkårene vil kun kort bli gjennomgått. På nærmere bestemte vilkår oppstilt i konkurranseloven 10 (3), vil et konkurransebegrensende samarbeid likevel kunne være tillatt. Dette vil kort bli omtalt i punkt 3.5. Fremstillingen avgrenses mot sanksjoner for brudd på konkurranseloven. Det vil føre for langt å greie ut om de subjektive vilkår for skyld, beviskrav, utmåling av gebyrer og ansvarsfordeling. Disse temaene vil derfor ikke bli behandlet i det følgende. 3.2 Foretakskriteriet Det første vilkåret som må være oppfylt for at det skal være tale om et konkurransebegrensende samarbeid, er at samarbeidet må skje mellom uavhengige foretak. 20 Begrepet foretak er definert i konkurranseloven 2. Det følger av lovens ordlyd at det i utgangspunktet ikke skilles mellom offentlig og privat virksomhet. Offentlige foretak omfattes i den grad de driver ervervsvirksomhet, men ikke når de driver offentlig myndighetsut- 20 Foretakskriteriet er typisk ikke særlig omtvistet ved anbuds- og prosjektsamarbeid. Se likevel Konkurransetilsynets vedtak V Øre, nese, hals, punkt 6.1, hvor spørsmålet er fremme. 11

16 øvelse. Begrepet foretak er funksjonelt. Samme enhet kan i noen henseender være å anse som et foretak, og i andre henseender ikke. Det må ses hen til den konkrete aktiviteten. 21 Det tilsvarende uttrykket til foretak, undertakings, er ikke direkte definert i EØS-avtalen eller TEUF. 22 Uttrykket foretak i konkurranseloven 2 må likevel forstås i lys av EU- og EØS-relevante rettskilder. 23 Praksis fra EU-domstolen slår fast at foretak er et vidt begrep, uavhengig av rettslig status. 24 Med det menes at det ikke er avgjørende om en enhet er å betrakte som et selvstendig rettssubjekt etter nasjonal lovgivning. Et foretak kan være en person eller en juridisk person, men trenger ikke være det. 25 Det avgjørende er om det drives økonomisk virksomhet, så som for eksempel salg av varer og tjenester. 26 Motivet behøver ikke å være profitt. 27 For at et samarbeid skal rammes av forbudet, må samarbeidet skje mellom kommersielt selvstendige foretak. Det følger av praksis fra EU-domstolen at et samarbeid mellom morselskap og datterselskap i samme konsern, ikke rammes av forbudet Samarbeidskriteriet Det andre vilkåret som må være oppfylt for at det skal være tale om et konkurransebegrensende samarbeid, er at det må foreligge en avtale, beslutning truffet av sammenslutninger av foretak eller samordnet opptreden. Samarbeidskriteriet definerer hvilke typer samarbeider som rammes av konkurranseloven 10, og rammer altså tre typer samarbeid. De tre samarbeidsformene er alternative Sag C-49/07 Motosykletistiki Omospondia Ellados NPID (MOTOE) mod Elliniko Dimosio, premiss 25. Men uttrykket er definert i protokoll 22 til EØS-avtalen, , art 1, som any entity carrying out activities of a commercial or economic nature. NOU 2003: 12 s. 62, Ot.prp. nr. 6 ( ) s. 34. Sag C-41/90 Klaus Höfner og Fritz Elser mod Macrotron GmbH, premiss 21. Norsk konkurranserett (2007) s Sag C-180/98 og C-184/98 Pavel Pavlov m. fl. mod Stiching Pensioenfonds Medische Specialisten, premiss 75. Whish (2012) s. 86. Sag C-15/74 Centrafarm B. V. og Adriaan de Peijper mod Sterling Drug Inc., premiss 41, sag C-73/95 Viho Europe BV mod Kommissionen, premiss

17 Den første typen samarbeid som rammes av konkurranseloven 10 er avtale. EUdomstolen har tolket avtalebegrepet vidt. 29 En avtale kan være skriftlig eller muntlig, uttrykkelig eller stilltiende. 30 Overtredelser av forbudet mot konkurransebegrensende samarbeid er ikke begrenset til rettslig bindende avtaler. 31 Dessuten vil en avsluttet avtale kunne rammes av konkurranseloven 10, dersom den fortsetter å ha virkninger for hvordan partene opptrer i markedet, også etter termineringen. 32 At en avtale gyldig kan inngås etter nasjonale regler har ingen innvirkning på vurderingen av om samarbeidet går klar av forbudet mot konkurransebegrensende samarbeid. 33 Den andre typen samarbeid som rammes av konkurranseloven 10 er beslutning truffet av sammenslutninger av foretak. Her tenkes det særlig på bransjeorganisasjoner. Ved å gjøre sammenslutninger av foretak til pliktsubjekter for forbudet mot konkurransebegrensende samarbeid, sikrer man at sammenslutningene selv kan bli holdt ansvarlig for eventuelle overtredelser, og dermed for eksempel bli bøtelagt. 34 Den tredje typen samarbeid som rammes av konkurranseloven 10 er samordnet opptreden. Samordnet opptreden er en løsøre samarbeidsform enn avtale, og angir en nedre terskel for når samarbeidskriteriet er oppfylt. 35 Vurderingen av om det foreligger samordnet opptreden er delt i to komponenter. 36 Den første komponenten er at det må foreligge noe som legger til rette for en koordinering. Det må dermed ha vært en direkte eller indirekte kontakt mellom foretakene. 37 Den andre komponenten som må foreligge for at det skal være tale om samordnet opp Sag C-41/69 ACF Chemiefarma N.V. mod Kommissionen, premiss 112. Norsk konkurranserett (2007) s Whish (2012) s. 99. Norsk konkurranserett (2007) s Sag C-43/82 og C-63/82 Vereniging ter Bevordering van het Vlaamse Boekwezen (VBVB) og Vereeniging ter Bevordering van de Belangen des Boekhandels (VBBB) mod Kommissionen, premiss 40. Whish (2012) s Se også TOSLO Forenede sager C-48/69 etc. Imperial Chemical Industries plc m. fl. mod Kommissionen, premiss 65, Norsk konkurranserett (2007) s Sag C-172/80 Gerhard Züchner mod Bayerische Vereinsbank AG, premiss 12. Sag C-199/92 P Hüls AG mod Kommissionen, premiss 160, Konkurransetilsynets vedtak V Icopal- Fløysland, avsnitt

18 treden, er at det må være en felles forståelse mellom de involverte foretakene om å erstatte virksom konkurranse med samordning. 38 Det er tilstrekkelig at det foreligger en utveksling av informasjon som ved å fjerne usikkerheten i markedet, fører til at deltakerne tilpasser seg på en annen måte enn de ville ha gjort uten informasjonsutvekslingen. 39 En passiv mottaker av opplysninger anses å ha akseptert informasjonsutvekslingen, så lenge det ikke protesteres og gis klart uttrykk for at det ikke er ønskelig å motta slik informasjon. 40 Foretak må derfor passe seg for å delta i møter med konkurrenter, hvor fremtidige priser og kvantum diskuteres. Til og med informasjonsutveksling ved hjelp av tredjemann kan være tilstrekkelig til at forbudet er overtrådt. 41 Informasjonsutvekslingens medium er dessuten ikke avgjørende for om det foreligger samordnet opptreden. 42 Hvor det foreligger samarbeid som inneholder elementer både av avtale og av samordnet opptreden, er det ikke nødvendig å klassifisere et forhold som enten en avtale eller samordnet opptreden. 43 Spesielt ved komplekse og langvarige samarbeid kan det være vanskelig å sette samarbeidet i bås. 3.4 Konkurransebegrensningskriteriet Oversikt Det tredje vilkåret som må være oppfylt for at det skal være tale om et konkurransebegrensende samarbeid, er at samarbeidet enten har til formål eller virkning å begrense konkurran Forenede sager C-40/73 etc. Coöperatieve vereniging Suiker Unie UA m. fl. mod Kommissionen, premiss , sag C-7/95 P John Deere mod Kommissionen, premiss 86. Norsk konkurranserett (2007) s Forenede sager T-25/95 etc. Cimenteries m. fl. mod Kommissionen, premiss 1849, Kommisjonens retningslinjer for horisontalt samarbeid, avsnitt 62. Sag C /80 SA Musique Diffusion française (MDF) m.fl. mod Kommissionen, premiss 75. Konkurransetilsynets vedtak V Icopal-Fløysland, avsnitt 84. Forenede sager T-305/94 etc. Limburgse Vinyl Maatschappji m. flere mod Kommissionen, premiss

19 sen. 44 Dette vilkåret kjennetegnes best som konkurransebegrensningskriteriet, og skiller ulovlige samarbeider fra tillatte samarbeider. I konkurranseloven 10 (1) bokstav a til e er det en oppramsing av samarbeider som vil rammes av forbudet. Det går frem av bestemmelsens ordlyd at denne oppramsingen er ikke uttømmende. I det følgende vil det først ses hen til i hvilke tilfeller et samarbeid anses å ha til formål å begrense konkurransen, og deretter til i hvilke tilfeller det må foretas en konkret vurdering av om et samarbeid har konkurransebegrensende virkninger i markedet Konkurransebegrensende formål Det går frem av konkurranselovens ordlyd at formål og virkning er alternative vilkår. Dersom et samarbeid finnes å ha til formål å begrense konkurransen, behøver det ikke å påvises at det har skjedd en konkurransebegrensende virkning i markedet. 45 Først dersom konkurransebegrensende formål ikke kan påvises, foretas en virkningsvurdering. 46 For å påvise at et samarbeid har konkurransebegrensende formål, starter man med å identifisere en avtale som en avtaletype som normalt anses å ha til formål en begrensning av konkurransen. 47 Deretter må det foretas en viss vurdering av samarbeidets konkurransebegrensende karakter. EU-domstolen uttaler i GlaxoSmithKline at De tre formene for konkurransepåvirkning; hindre, innskrenke og vri er alternative kriterier. Det har ikke vært vanlig å skille mellom disse tre kategoriene i avgjørelsen av om et samarbeid er konkurransebegrensende. Sag T-62/98 Volkswagen AG mod Kommissionen, premiss 178. Se Sag C-8/08 T-mobile T-Mobile Netherlands BV m. fl. mod Raad vaan bestuur van de Nederlandse Mededingingsautoriteit, premiss 30, Sag Société Technique Minière mod Maschinenbau Ulm GmbH, s Se også Sag C-32/11 Allianz Hungária Biztosító m. flere mod Gazdasági Versenyhivatal, premiss 46, hvor EU-domstolen ser ut til å ha et annet syn. Sag C-209/07 Competition Authority mod Beef Industry Development Society Ltd og Barry Brothers (Carrigmore) Meats Ltd., premiss 24, Norsk konkurranserett (2007) s

20 [ ] det følger af fast retspraksis, at man ved vurderingen af en aftales konkurrencebegrænsende karakter navnlig skal forholde sig til rækkevidden af dens bestemmelser, til de formål, den tilsigter at opfylde, samt til den retlige og økonomiske sammenhæng, hvori den indgår [ ]. 48 Dermed må det ses hen til avtalens innhold og økonomiske kontekst, for å avgjøre hvorvidt et samarbeid har konkurransebegrensende formål. En analyse av konteksten kan både underbygge og tilbakevise at det foreligger et konkurransebegrensende formål. 49 I T-Mobile slås det fast at potensiell virkning på konkurransen er tilstrekkelig. Effekten av en overtredelse er bare relevant ved en eventuell utmåling av straff og erstatning. 50 Ordlyden formål kan tyde på at partene må ha hatt til hensikt å begrense konkurransen. Slik er det ikke. Uttrykket formål er her et objektivt begrep. 51 Dermed er det ikke nødvendig å påvise at partenes subjektive hensikt er å begrense konkurransen. Likevel er det slått fast i GlaxoSmithKline at dersom et subjektivt formål først kan påvises, vil det kunne være relevant ved avgjørelsen av om et samarbeid har konkurransebegrensende formål: Selv om parternes hensigt ikke udgør et forhold, der er nødvendigt ved fastlæggelsen af en aftales restriktive karakter, er der dog intet, der forbyder Kommissionen eller Fællesskabets retsinstanser at tage denne hensigt i betragtning [ ]. 52 Det følger av Consten & Grundig at forbudet mot konkurransebegrensende samarbeid gjelder for alle konkurransebegrensende samarbeider, både horisontale og vertikale. 53 Med horisontalt Forenede sager C-501/06 P etc. GlaxoSmithKline Services Unlimited mod Kommissionen m. flere, premiss 58. TFOLL , side 16. Sag C-8/08 T-Mobile Netherlands BV m. fl. mod Raad vaan bestuur van de Nederlandse Mededingingsautoriteit, premiss 31. Sag C-8/08 T-Mobile Netherlands BV m. fl. mod Raad vaan bestuur van de Nederlandse Mededingingsautoriteit, premiss 27. Forenede sager C-501/06 P etc. GlaxoSmithKline Services Unlimited mod Kommissionen m. flere, premiss

21 samarbeid menes samarbeid mellom foretak på samme omsetningstrinn, mens med vertikalt samarbeid menes samarbeid mellom foretak på forskjellige omsetningstrinn. 54 Både horisontale og vertikale avtaler kan ha konkurransebegrensende formål. Det uttales i Allianz at Selv om de vertikale aftaler således ofte af deres natur er mindre skadelige end de horisontale aftaler, kan de imidlertid under visse omstændigheder også medføre et særlig højt konkurrencebegrænsende potentiale. 55 Horisontalt samarbeid med konkurransebegrensende formål omfatter typisk alvorlige former for samarbeid, så som prisfastsettelse, markedsdeling, produksjonsbegrensninger og informasjonsutveksling om relevante konkurranseparametre. 56 Vertikale samarbeider med konkurransebegrensende formål er særlig eksportforbud, avtaler om bindende videresalgspriser eller minimumspriser for videresalg. 57 Praksis viser at det er de mest alvorlige typer konkurransebegrensende samarbeid som har vært henført under alternativet formål. Dette er avtaler som gjennomgående har alvorlige, negative virkninger på konkurransen. 58 Kommisjonen er av samme oppfatning, 59 og har uttalt at avtaler med konkurransebegrensende formål, er avtaler som ifølge selve deres natur er egnet til at begrænse konkurrencen i henhold til artikel 101, stk Forenede sager C-56/64 etc. Ètablissements Consten S. à r. l. og Grundig Verkaufs-GMBH mod Kommissionen, side 251. Norsk konkurranserett (2007) s Sag C-32/11 Allianz Hungária Biztosító m. flere mod Gazdasági Versenyhivatal, premiss 43. Forenede sager T-374/94 etc European Night Services Ltd m. flere mod Kommissionen, premiss 136, sag C- 8/08 T-Mobile Netherlands BV m. fl. mod Raad vaan bestuur van de Nederlandse Mededingingsautoriteit, premiss 43. Sag 19/77 Miller International Schallplatten GmbH mod Kommissionen, premiss 7, 18, sag 161/84 Pronuptia de Paris GmbH mod Schillgalis, premiss 23, 25. Norsk konkurranserett (2007) s Kommisjonens retningslinjer for anvendelsen av art. 81 (3), avsnitt 23. Kommisjonens retningslinjer for horisontalt samarbeid, avsnitt

22 3.4.3 Konkurransebegrensende virkning Hvor et samarbeid ikke finnes å ha til formål å begrense konkurransen, må det undersøkes hvorvidt samarbeidet har faktiske eller potensielle 61 konkurransebegrensende virkninger i markedet. Det er vanlig først å undersøke hvilke begrensninger avtalen legger på partene til å benytte de konkurranseparameterne de har til disposisjon og deretter undersøke hvilke vikninger begrensningene har i markedet, i forhold til tredjemenn. 62 Dermed ses det både hen til begrensninger mellom partene og begrensninger av konkurransen i markedet. Et samarbeid kan legge forskjellige begrensninger på partene. Det kan for eksempel være hvilken pris man skal ta, hvor stor avsetning man skal ha eller i hvilke markeder man skal operere. Det første leddet i analysen dreier seg altså om å identifisere hvilken type konkurransebegrensning det er tale om. Det er ikke gitt at begrensningen mellom partene har konkurransebegrensende virkning i markedet. Neste ledd i analysen dreier seg om å ta stilling til hvorvidt begrensningen mellom partene har konkurransebegrensende virkninger i markedet. Det første man da må se hen til, er den kontekst avtalen skal fungere i, det relevante marked må defineres. 63 Det relevante marked er summen av produktmarkedet og det geografiske marked. 64 For å finne frem til det relevante marked, har det vært vanlig å foreta en analyse av etterspørrernes og tilbydernes substitusjonsmuligheter. 65 Testen som foretas kalles SSNIP (small but significant non-transitory increase in price). 66 Ved å foreta en alminnelig markedsavgrensning finner man frem til hvem som er å anse som faktiske konkurrenter. 67 Med faktiske konkurrenter tenkes det på foretak som allerede er aktive på det relevante marked, eller innen svært kort tid har mulighet til å være aktiv på det relevante marked på grunn av substitusjon Sag C-7/95 P John Deere mod Kommissionen, premiss 77. Norsk konkurranserett (2007) s Sag 23/67 S.A. Brasserie de Haecht mod Wilkin-Janssen, s Norsk konkurranserett (2007) s Sag 6-72 Continental Can Company Inc mod Kommissionen, premiss 32, Kommisjonens kunngjøring om avgrensning av det relevante marked, avsnitt 20. Whish (2012) s. 31, Kommisjonens kunngjøring om avgrensning av det relevante marked, avsnitt 17. Kommisjonens kunngjøring om avgrensning av det relevante marked, avsnitt 2. 18

23 Avgrensningen av det relevante marked vil måtte skje på en litt annen måte ved anbudskonkurranser, enn i en alminnelig markedssituasjon. I en anbudskonkurranse må produktmarkedet kunne sies å være det produkt tilbudsinnhenteren er ute etter, det være seg en vare eller en tjeneste. Det vil ofte ikke være nødvendig å se hen til nærliggende produkter, da anbudsutlyser normalt angir konkret hva han er ute etter. For å finne ut hva anbudsutlyser er ute etter, er det tilstrekkelig å se hen til anbudsinnbydelsen, hvor det prosjekt som er gjenstand for anbud defineres. Det geografiske markedet i en anbudskonkurranse er hvor tilbyderne må være lokalisert for å kunne levere anbud. 68 Konkurransetilsynet har uttalt at de som hovedregel vil legge til grunn at det relevante marked må avgrenses til selve konkurransen om de aktuelle prosjekt eller de aktuelle kontrakter. 69 Ved å foreta en markedsavgrensning med utgangspunkt i en anbudskonkurranse, finner en frem til hvem som er å anse som faktiske konkurrenter i det aktuelle prosjekt. Etter å ha definert det relevante marked, er neste skritt for å vurdere konkurransebegrensende virkninger, å vurdere situasjonen i markedet med og uten samarbeidet. 70 Ved å sammenligne de to situasjonene, vil det være mulig å ta stilling til hvorvidt samarbeidet legger faktiske eller potensielle begrensninger på konkurransen. 71 Typiske konkurransebegrensende virkninger av et samarbeid er for eksempel prisstigning, dårligere kvalitet, mindre utvalg og lengre gjennomføringstid. EU-domstolen vil ikke nøye seg med å vurdere hvorvidt den eksisterende konkurransen vil bli berørt av samarbeidet. Også samarbeidets innvirkning på potensiell konkurranse må vurderes. 72 Potensiell konkurranse er av betydning i virkningsvurderingen dersom det er en reell mulighet for at et foretak vil delta i det relevante marked Oslo Economics (2012) s. 31. Konkurransetilsynets utkast til veiledning om prosjektsamarbeid (2012) avsnitt 38. Sag C-7/95 P John Deere mod Kommissionen, premiss 76. Whish (2012) s Forenede sager T-374/94 etc European Night Services Ltd m. flere mod Kommissionen, premiss

24 3.4.4 Merkbarhetskriteriet Det fjerde vilkåret som må være oppfylt for at det skal være tale om et konkurransebegrensende samarbeid, er at konkurransen begrenses merkbart. Merkbarhetskriteriet fremgår ikke direkte av ordlyden i konkurranseloven 10. Men det fremgår av lovens forarbeider at et merkbarhetskrav, tilsvarende det som følger av EU- og EØS-retten, må komme til anvendelse også i norsk rett. 73 Merkbarhetskravet ble oppstilt av EU-domstolen i Société Technique Minière. 74 Bakgrunnen for kravet er en effektivitetsbetraktning. Merkbarhetskravet gjør at konkurransemyndighetene og domstolene kan konsentrere seg om håndhevelse av avtaler med merkbare skadevirkninger. 75 Vurderingen av om merkbarhetskravet er oppfylt, er en konkret helhetsvurdering hvor konkurransebegrensningens karakter, aktørenes størrelse og markedsforholdene vil være sentrale momenter. 76 I Völk ble det slått fast at merkbarhetskravet også gjelder for avtaler med konkurransebegrensende formål. 77 Men det følger blant annet av Expedia, at om et samarbeid finnes å ha til formål å begrense konkurransen, er terskelen for at merkbarhetskravet er oppfylt lav. 78 Kommisjonen har utarbeidet et dokument kalt bagatellmeddelelsen, som ut fra markedsandelsterskler kvantifiserer hva som ikke utgjør en merkbar begrensning av konkurransen i henhold til TEUF art Samarbeid som bare har ubetydelig negativ virkning på konkurransen i markedet, rammes ikke av forbudet mot konkurransebegrensende samarbeid. Bagatellmeddelelsen kommer til anvendelse ved overtredelser som har konkurransebegrensende virkning, men er ikke anvendelig ved overtredelser med konkurransebegrensende formål. 80 Det er slått fast i Expedia at bagatellmeddelelsen ikke er bindende for medlemsstatene, men ment som en Ot.prp. nr. 6 ( ) s Sag Société Technique Minière mod Maschinenbau Ulm GmbH, s Norsk konkurranserett (2007) s NOU 2012:7 Mer effektiv konkurranselov s. 22. Sag 5-69 Franz Völk mod Ets. J. Vervaecke SPRL, s. 69. Sag C-226/11 Expedia Inc. mod Autorité de la concurrence m. flere, premiss 37; hvor samhandelskriteriet er oppfylt og man står overfor et samarbeid med konkurransebegrensende formål, er merkbarhetskravet automatisk oppfylt. Se også Whish (2012) s Kommisjonens bagatellmeddelelse (2001). Kommisjonens bagatellmeddelelse (2001) art. 11 nr.1. 20

25 veiledning for medlemsstatenes domstoler og myndigheter om merkbarhetskriteriet, ved anvendelsen av TEUF art Konkurranseloven 10 (3) Dersom de positive virkningene av et konkurransebegrensende samarbeid oppveier skadevirkningene av redusert konkurranse, kan tiltaket gå klar av forbudet mot konkurransebegrensende samarbeid, med grunnlag i konkurranseloven 10 (3). 82 En forutsetning for at konkurranseloven 10 (3) skal være anvendelig, er dermed at man står overfor et konkurransebegrensende samarbeid. For at et konkurransebegrensende samarbeid skal kunne gjennomføres med grunnlag i konkurranseloven 10 (3), må fire kumulative vilkår være oppfylt. For det første må samarbeidet bidra til å bedre produksjonen eller fordelingen av varene eller til å fremme den tekniske eller økonomiske utvikling. For det andre må samarbeidet sikre forbrukerne en rimelig andel av de fordeler som er oppnådd. For det tredje må ikke samarbeidet pålegge vedkommende foretak restriksjoner som ikke er absolutt nødvendige for å nå disse mål. For det fjerde må partene gjennom samarbeidet ikke gis mulighet til å utelukke konkurranse for en vesentlig del av de varer det gjelder. Det følger av EU-domstolens praksis at det er de samarbeidende parter som må godtgjøre at disse fire vilkårene er oppfylt. 83 Konkurranseloven 10 (3) må forstås i sammenheng med formålsbestemmelsen i konkurranseloven 1. Hvis effektiv bruk av samfunnets ressurser bedre kan skje ved samarbeid enn ved konkurranse, bør det kunne åpnes for samarbeid i slike tilfeller. I konkurranseloven 1 (2) slås det dessuten fast at [v]ed anvendelsen av denne lov skal det tas særlig hensyn til forbrukernes interesser. Dette er også kommet til uttrykk i vilkårene i konkurranseloven 10 (3), ved at det stilles krav om at forbrukerne må sikres en rimelig andel av de fordeler som er oppnådd Sag C-226/11 Expedia Inc. mod Autorité de la concurrence m. flere, premiss 29. Norsk konkurranserett (2007) s Se f.eks. sag 42/84 Remia BV m. fl. mod Kommissionen, premiss

26 Både avtaler som finnes å ha til formål å begrense konkurransen, og avtaler med konkurransebegrensende virkning, kan være lovlige med grunnlag i konkurranseloven 10 (3). Det finnes ikke samarbeider som per definisjon ikke kan fritas etter bestemmelsens tredje ledd. 84 Men avtaler som har til formål å begrense konkurransen har ofte få positive virkninger. Det må godtgjøres betydelige gevinster for å oppveie de normalt store begrensningene slike samarbeider har. 85 Grupper av avtaler kan etter konkurranseloven 10 (4) gå klar av forbudet mot konkurransebegrensende samarbeid. Dette skjer gjennom såkalte gruppefritak. Gruppefritak gis til avtaletyper som gjennomgående har effektivitetsgevinster som oppveier de begrensninger avtaletypen medfører Sag T-17/93 Matra Hachette SA mod Kommissionen, premiss 85. Norsk konkurranserett (2007) s

27 4 Rettslig analyse av anbuds- og prosjektsamarbeid oversikt I det følgende vil det foretas en rettslig analyse av anbuds- og prosjektsamarbeid. For å finne ut av hvordan konkurranseloven 10 skal tolkes og anvendes på ulike former for anbuds- og prosjektsamarbeid, vil ulike samarbeidsformer holdes opp mot konkurranseloven 10. Anbuds- og prosjektsamarbeid kan som vist i kapittel 2 både ha positive og negative virkninger på konkurransen, avhengig av samarbeidets art og de faktiske forhold. Det må foretas en konkret vurdering i hvert enkelt tilfelle av om forbudet er overtrådt. Konkurransetilsynet er ikke gitt adgang til å gjøre unntak fra loven gjennom dispensasjoner. 86 Fremstillingen vil fokusere på konkurransebegrensningskriteriet. 87 Den rettslige analysen av anbuds- og prosjektsamarbeid vil i kapittel 5 starte med en gjennomgang av vurderingen av om foretak er å anse som konkurrenter. Skillet mellom foretak som er konkurrenter og foretak som ikke er konkurrenter, er av betydning for hvordan konkurranseloven 10 skal tolkes og anvendes på ulike former for anbuds- og prosjektsamarbeid. Deretter vil de ulike former for samarbeid bli vurdert både under formålsalternativet og virkningsalternativet i konkurranseloven 10. I kapittel 6 vil det bli en gjennomgang av samarbeider som har til formål å begrense konkurransen, og i kapittel 7 vil vurderingen av om et samarbeid har konkurransebegrensende virkninger bli fremlagt. Det vil skilles mellom samarbeider som skjer mellom konkurrenter, og samarbeider mellom foretak som ikke er konkurrenter. Videre vil det skilles mellom samarbeider som resulterer i ett, felles tilbud i en anbudskonkurranse og samarbeider som resulterer i flere, separate tilbud. I kapittel 8 vil det bli en kort gjennomgang av merkbarhetskravet, særskilt for anbuds- og prosjektsamarbeid. Merkbarhetskravet vil bli gjennomgått felles for samarbeider som har til formål og til virkning å begrense konkurransen. Endelig vil konkurranseloven 10 (3) kort bli omtalt i kapittel Konkurransetilsynets veiledning om prosjektsamarbeid (2014) avsnitt 6. Det forutsettes i det følgende at foretakskriteriet og samarbeidskriteriet er oppfylt. Disse vilkårene vil derfor ikke bli nærmere problematisert i den videre fremstillingen. 23