Forskning om fosterbarn i Norge phd og større prosjekter ( )

Transkript

1 Forskning om fosterbarn i Norge phd og større prosjekter ( ) Presentasjon på Referensgruppsmøte 4 februar 2014 i prosjektet: Fokus på barn i familjehem Nordens Välfärdscenter Amy Holtan Professor, dr.polit. Universitetet i Tromsø RKBU Nord Norge

2 Denne presentasjonen baserer seg på presentasjoner og sammendrag fra følgende forskere: Øivin Christiansen, RKBU Vest, Uni helse, Uni Research AS, 5020 Bergen Karen J Skaale Havnen, RKBU Vest, Uni helse, Uni Research AS, 5020 Bergen Toril Havik, RKBU Vest, Uni helse, Uni Research AS, 5020 Bergen Heidi Jacobsen, RBUP Øst og Sør, PB 4623 Nydalen, 0405 OSLO Stine Lehmann, RKBU Vest, Uni helse, Uni Research AS, 5020 Bergen Dag Skilbred, RKBU Vest, Uni helse, Uni Research AS, 5020 Bergen Renee Thørnblad, RKBU Nord, UiT Norges arktiske universitet, 9037 Tromsø Amy Holtan, RKBU Nord, UiT Norges arktiske universitet, 9037 Tromsø I tillegg refereres konklusjonene i rapporten: Fosterhjem for barns behov. Backe-Hansen, E., Havik, T., & Grønningsæter, A. B. (red) (2014). Fosterhjem for barns behov. Rapport fra et fireårig forskningsprogram (Rap. nr. 16/13). Oslo: Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring. R pdf

3 Norske doktorgrader fosterbarn 2011 Christiansen, Ø. (2011). Når barn plasseres utenfor hjemmet: beslutninger, forløp og relasjoner. PhD Universitetet i Bergen. Havnen, K. (2013). Mellom psykisk helse og barnevern - Ein studie av psykiske vanskar hos barn plasserte utanfor heimen; førekomst, variasjon og utvikling. PhD Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU). Thørnblad, R. (2011). Slektsfosterhjem - offentlig tiltak i private hjem. PhD Universitetet i Tromsø Heidi Jacobsen (disputerer 2014). Omhandler tilknytningstrygghet hos små fosterbarn: Kontinuitet fra 2 til 3 års alder. Stine Lehmann (under arbeid). Omhandler psykiske lidelser hos fosterbarn: Betydningen av tidlige omsorgsbetingelser og plasseringshistorikk.

4 Prosjekter fosterbarn Fosterhjem for barns behov ( ) Utfall og opplevelse av fosterhjem ( ) d= Barn som blir plassert utenfor hjemmet risiko og utvikling ( ) Kinship care for the safety, permanency, and wellbeing of children removed from the home for maltreatment ( ) Fosterbarn med høyere utdanning (Dag Skilbred, RKBU Vest)

5 Når barn plasseres utenfor hjemmet: beslutninger, forløp og relasjoner Under barnevernets (ved)tak Øivin Christiansen Phd avhandling 2011

6 Avhandlingens hovedproblemstillinger Hvorfor og hvordan kommer barneverntjenesten fram til at barn må plasseres utenfor hjemmet? Blir situasjonen for barn som er plassert av barnevernet preget av stabilitet eller ustabilitet? Hvilke relasjoner etableres mellom fosterbarn og deres fosterforeldre når de har levd sammen i minst fire år?

7 Barn som blir plassert utenfor hjemmet - risiko og utvikling Opprinnelig utvalg: 109 barn fra hele landet i alderen 6-12 år som flyttet fra hjemmet til et heldøgnstiltak i barnevernet i perioden (T1) Fulgt opp 1 år (T2), 4-5 år (T3) og 7-8 år (T4) etter plassering 7-8 år etter plassering 70 barn med langvarig plassering gjennomsnittlig 16,5 år gamle (13-20 år) intervju med barn, foreldre, saksbehandlere, omsorgspersoner 43 av de 70 hadde bodd minst 4 år i sitt siste / nåværende fosterhjem

8 8 Beslutningsprosessene var kjennetegnet ved: Det hadde vært kontakt mellom barneverntjenesten og familien i lengre tid forut for plasseringen. Kontakten var preget av en vedvarende bekymring for situasjonen i hjemmet der plassering var blitt et stadig mer aktuelt alternativ. Bekymringen var først og fremst knyttet til foreldrenes atferd, deres manglende utviklingsstøtte, trygge rammer og oppfølging av barna. Mishandling eller overgrep var sjelden på tale. Saksbehandlerne hadde hatt en tosidig oppgave: som foreldrenes støtte og behandler og som sakens vurderings- og beslutningstaker. Saksbehandlernes erfaringer fra samhandlingen ble en sentral del av vurderingsgrunnlaget. Oppmerksomhet var rettet mer mot foreldrene enn barna. En trigger (en utløsende hendelse eller ny dokumentasjon) var ofte nødvendig for å legitimere plasseringen.

9 9 Plasseringsforløpene var kjennetegnet ved: Flytting mellom omsorgstiltak var vanlig, men mer enn tre flyttinger var uvanlig. 73 % av barna hadde oppnådd en stabil plassering (bodd siste fire år i samme fosterhjem/ institusjon). Brudd i fosterhjem ble oftest forklart med at fosterforeldre ikke hadde skjønt rekkevidden av det å være fosterforeldre. Også brutte plasseringer hadde i de fleste tilfeller gitt barna viktig utviklingsmessig utbytte og en relasjon som ikke opphørte med bruddet. Barna ble ikke gitt ansvar for brudd. Men det innebar også at deres synspunkter og ønsker om nåværende eller alternativt bosted gjerne ble overhørt. Når fosterhjemsplasseringer ble avsluttet (brudd), var det sjelden etter aktivt initiativ fra barneverntjenesten. For å kunne differensiere mellom flyttinger generelt og utilsiktete flyttinger / brudd er det vesentlig å ha kunnskap om formålet med den enkelte plassering og forklaringene på hvorfor plasseringene ble avsluttet. Slik kunnskap er dermed også vesentlig for å klargjøre hva som ligger til grunn når en snakker om stabile eller ustabile plasseringer.

10 10 Relasjonene i stabile fosterhjem var kjennetegnet ved: De fleste barna hadde blitt en del av fosterfamilien. Enkelte følte seg på utsiden. Tofamilietilhørighet var dominerende. Barna hadde også tilhørighet til sin opprinnelige familie. Fosterforeldrenes egne barn (oftest unge voksne) var viktige for fosterbarnas tilhørighet og trivsel i familien. Fosterforeldrene opplevde seg som praktiserende foreldre for fosterbarna. De fleste fosterbarna skulle bli boende i fosterhjemmet etter fylte18 år. Alle, både fosterbarn og fosterforeldre, forventet at de ville ha en form for kontakt i framtiden. Fosterforeldrene uttrykte likevel en tilbakeholdenhet vedrørende framtidig kontakt, - i erkjennelsen av barnas rett til å bestemme selv og deres dragning til sin opprinnelige familie.

11 Karen J Skaale Havnen (2013). Mellom psykisk helse og barnevern. Ein studie av psykiske vanskar hos barn plasserte utanfor heimen; førekomst, variasjon og utvikling Studie 1 og 2: forekomst og variasjon i barn (6-12 år) psykiske vansker etter plassering (n=109).* Instrument: The Revised Rutter Scales. Ca 70 % hadde symptom på psykiske vanskar. Den viktigaste forklaringsvariabelen for skillet i psykiske vansker var barnas prososiale atferd, noe som er eit argument for sterkare satsing på tiltak som fremmer prososial utvikling. *Utvalget er frå prosjektet «Barn som blir plassert utenfor hjemmet - risiko og utvikling. For mer informasjon om utvalget se resentasjonen til Øivin Christensen, foran.

12 Resultater Havnen 2013 Studie 3: Barnas psykiske vansker 7-8 år etter plassering (n=70) Som gruppe: Lærerne: langt lavere på oppfølgingstidspunktet Omsorgspersonene: ingen endring Individuelle endringsskårar: mellom halvparten og fire femdelar hadde lavere psykiske vanskar på oppfølgingstidspunktet. Fordi mange av endringane ikkje var store nok til at barna kryssa den kliniske grensa, ble ikke den positive utviklinga fanget opp av gruppeanalysane. En hovudkonklusjon: Utvikling var prega av individuell variasjon meir enn av felles utviklingstrekk. Å behandla plasserte barn som ei homogen gruppe kan være misvisande, fordi ein står i fare for å overse individuelle endringar som er viktige for det enkelte barn og de voksne omkring barnet.

13 Stine Lehmann: Mental Health of children in foster care -Developmental outcomes of adversities and protective factors ( ) Sample: Foster barn 6-12 år (N = 279) Informants: Foster foreldre, lærere, Saksbehandler i barnevern Instruments: DAWBA (Developmental And Well-Being Assessment), SDQ, ERC (Emotional regulation checklist) Delstudie 1 (publisert): Mental Disorders in Foster Children: A study of Prevalence, Comorbidity and Risk factors Prevalens av psykiske lidelser: 51%, jevn fordeling mellom ADHD, Atferdslidelser, Emosjonelle lidelser og Reaktiv tilknytningsforstyrrelse (RAD) Høy komorbiditet Vold (psykisk/fysisk), omsorgssvikt og antall plasseringer øker risiko for Atferdslidelser, ADHD og Tilknytningsforstyrrelser. Delstudie 2 (submitted): Predictive validity of SDQ in a high risk sample Delstudie 3 (påbegynt): tema: Emosjonsregulering

14 Heidi Jacobsen (2014).Fosterhjem som en mulighet for små barn: En longitudinell, prospektiv studie av fosterbarns tilknytning og utvikling Utvalg: T1: 60 barn i fosterhjem, 2 år min. plassert 2 mnd. 42 barn i sammenligningsgruppen (lavrisikobefolkning) T2 ett år etter: 56 (55) i fosterhjemsgruppen (3 år), 40 deltakere i sammenligningsgruppen Instrumenter: Strange Situation Procedure hos barnet og Adult Attachment Interview (kun ved 2 år) hos omsorgspersonene (Mullen Scales of Early Learning, Infant-Toddler Social and Emotional Assessment)

15 Resultater fra artikkel 1 Jacobsen Flertallet av fosterbarna ble klassifisert som trygt tilknyttet både ved 2 og 3 års alder. De fleste barna som ble klassifisert som trygt tilknyttet ved 2 års alder forble trygge når de var 3 år. (tilsvarer annen forskning av barn i «vanlige» familier) Ikke signifikante forskjeller og lite utvalg gjør at vi må være forsiktige med konklusjoner. Men, resultatene er lovende for små fosterbarn som flytter tidlig i fosterhjem. Artikkel 1: Attachment security in young foster children: Continuity from 2 to 3 years of age. Publisert online i Attachment & Human Development. Artikkel 2: Foster parents state of mind with respect to attachment: concordance with their foster children s attachment patterns at 2 and 3 years of age. Akseptert for publisering i Infant Mental Health Journal. Artikkel 2 Cognitive development and social-emotional functioning in young foster children: A follow-up study from 2 to 3 years of age. Publisert i Child Psychiatry and Human Development.

16 Utfall og opplevelse av fosterhjemstiltak - slekt Problemstillinger: fosterbarns tilhørighet, familieforståelser, stabilitet, psykiske helse og aktørskap i forhold til barnevernet. T1: Holtan (2002) T2: Thørnblad (2011) T3: Stipendiat, Jeanette Skoglund starter i 2014

17 Metode: Studie Utvalg T1 (år 2000) 4-13 år, >1 års botid (n=259) Datamateriale Spørreskjema og CBCL, PSI utfylt av fosterforeldre i og utenfor slekt. Intervju av barn, fosterforeldre, foreldre Utvalg T2 (år 2008): Intervju av unge voksne, (foreldre og fosterforeldre) Spørreskjema til ungdom (44) og fosterforeldre (127), CBCL/YARS T3 ( )

18 Oppvekst i slektsfosterhjem; unge voksne fosterbarns familieforståelser Slektsfosterfamilien betraktet som familie kan ha likhetstrekk med beskrivelser av nye, sammensatte familier. Fosterbarna vektlegger det normale ved sin oppvekstfamilie. Slektsfosterhjemmet betrakts av flertallet ikke som barneverntiltak eller fosterhjem, men en type familie. Hovedtendensen i intervjuene er at det er de ulike personlige relasjonene i familien som betones ikke kontraktsmessige formelle forhold. I intervjuene synliggjøres dermed ulike måter å gjøre familie på. Foster children: actors in their encounter with Child Protective Services Gjennom intervjuene viser fosterbarna hvordan de har forholdt seg til barnevernet og hvilke posisjoner de selv har inntatt. I dette synliggjøres handlingsrommet og ulike former for aktørskap som etableres i relasjonen barnevern og fosterbarn (maktesløse, likeverdig, pragmatisk, plikt) Det er en utfordring å utvikle praksiser i barnevernet som legger til rette for fosterbarns deltakelse og innflytelse uten at dette medfører disiplinering til bestemte aktørformer.

19 Emosjonelle- og atferdsproblem T1 (Holtan et al 2005) Total problems (CBCL) Slekt Ikke - slekt 26% 47% 10% Normal befolkning Holtan, A., Rønning, J., Handegård, B. H., & Sourander, A. (2005). A comparison of mental health problems in kinship and nonkinship foster care. European Child & Adolescent Psychiatry, 14,

20 Publikasjoner fra Utfall og opplevelse av fosterhjemstiltak Holtan, A., Handegård, B. H., Thørnblad, R., & Vis S.A. (2013). Placement disruption in long long-lasting kinship and nonkinship foster care. Children-and-Youth-Services-Review, 35, Thørnblad, R. & Holtan, A. (2012). Fosterbarns aktørskap i møtet med barnevernet. Sosiologi i dag, 42, Thørnblad, R. (2012). Slektsfosterhjem - offentlig tiltak i private hjem. (Avhandling for graden PhD) Universitetet i Tromsø. Thørnblad, R. & Holtan, A. (2011). Kinship Foster Children:Actors in their encounter with the Child Protection System. Qualitative Social Work, 12, Thørnblad R, Holtan A (2011). Oppvekst i slektsfosterhjem: unge voksne fosterbarns familieforståelser. Tidsskrift for ungdomsforskning. Årgang 11, 1: Strandbu, A. & Thørnblad, R. (2010). "Sårbare" barn som deltakere i kvalitativ forskning. Forskningsetikk og etisk forskning. Barn, Holtan A., Thørnblad, R (2009). Kinship foster parenting; gender, class and labour-force participation. European Journal of Social Work European Journal of Social Work. Vol. 12, 4: Thørnblad, R. (2009). Slektsfosterhjem og barnets beste i offentlig barnevern. Norges Barnevern 4: Holtan, A. (2008). Family types and social integration in kinship foster care. Children-and-Youth-Services-Review no. 30: Holtan A, Eriksen S (2006). The brittle attraction: Women deprived of the custody of children. The International Journal of Child and Family Welfare. 9 (3): Holtan A, Rønning, Handegård, Sourander (2005). A comparison of mental health problems in kinship and non-kinship foster care. European Child & Adolescent Psychiatry.14: Holtan A (2002), Barndom i fosterhjem i egen slekt. [Childhood in kinship foster care] Dissertation, University of Tromsø.

21 Kinship care for the safety, permanency, and well-being of children removed from the home for maltreatment. Updated 2014 Winokur M, Holtan A, Batchelder KE -care-for-the-safety-permanency-and-well-beingof-maltreated-children

22 Resultater Barn i slektsfosterhjem har: Lavere forekomst av atferdsproblemer og psykiske lidelser Barn i ordinære fosterhjem hadde 1,6 gang større sjanse for å ha adferdsvansker Barn i ordinære fosterhjem hadde 2 ganger større sjanse for å ha mentale lidelser Mindre forekomst av brudd i plasseringen lavere forekomst av adopsjon, høyere forekomst av vergemål, ingen forskjell i tilbakeføring Mindre bruk av psykisk helsevern Ingen forskjell i utdanning Ingen forskjell i familierelasjoner Mindre gjentatt mishandling (få studier) Winokur, Holtan, Batchelder

23 Fosterhjem for barns behov, Toril Havik, Elisabeth Backe Hansen, Arne Backer Grønningsæter Tre delprosjekter: 1) hvem er fosterbarna, (2) å bli og være fosterforeldre og (3) fosterbarn og utdanning. Programmet har kombinert litteraturstudier med analyser av registerdata om barnevernet, spørreskjemaer til 324 fosterforeldre, 314 saksbehandlere, 188 barnevernledere og intervju med 24 unge voksne med fosterhjemserfaring. Et utviklingsprosjekt der barna ble testet i forkant og etterkant og der prosessen underveis er fulgt ved bruk av spørreskjemaer til sentrale aktører.

24 Bufdir sitt strategiske program for forskning om fosterhjem NOVA RKBU-V Fafo Delprosjektet Sammen for læring Bildene fra prosjektet er hentet fra en presentasjon av Toril Havik.

25 Sammen for læring Et utviklingsprosjekt i Bergen kommune Et forskningsprosjekt i RKBU Vest To overordnede målsettinger Styrke fosterbarns mestring av skolen gjennom målrettet samarbeid om innsatser Dokumentere innsatsene og vurdere effektene Toril Havik 25

26 Fra Helsingborg to Bergen Skolfam Sammen for læring Første mål Kartlegge barna Andre mål De voksne rundt barna samarbeide om å støtte barnets læring Tredje mål Vurdere effekter Toril Havik 26

27 Fosterbarna Utvalgskriterier Plassert av bydel i Bergen, plassert i bydel i Bergen Elev i fistre til femte klasse 43 mulige barn, 37 barn deltok (86 %) Utvalgsbeskrivelse Jenter: 62 % Alder: 6 10 år (x: 7.8) Alder første kontakt med bvtj.: 0 1 år: 60 % Alder første plassering: 0 6 år (x: 4.7) Varighet nåværende plassering: 4 mndr 9 år (x: 4 år) Flyttinger: Ingen: 13 barn En: 11 To eller flere: 13 Toril Havik 27

28 Metode Oppstart & Avslutning Kartlagt Metode Av hvem Evnenivå WISC-IV PPT rådgiver Lesing Carlsten Kontaktlærer Matematikk Alle teller Kontaktlærer Psykisk helse SDQ Kontaktlærer Fosterforeldre Somatisk helse Vanlig us. Helsesøster Mestring/trivsel Int/Sp.skj. Barn, fof, lærer, bvtj, PPT Barnevernkarriere Sp.skjema Saksbehandler i bvtj. Toril Havik 28

29 Metode Tiltaksfase over 2 år Samarbeidspartnerne (teamet) forutsatt å ha to møter pr semester på barnets skole, ledet av PPT-rådgiver På hvert møte Utarbeide konkrete mål (max 3) Utarbeide midler/innsatser for å nå målene Evaluere grad av måloppnåelse Justere mål/sette nye mål Verktøy Underveisskjemaet Støtte til læring Toril Havik 29

30 Resultater WISC IV Høyere gjennomsnittskåre ved avslutning (p <.05) Økt 10 poeng eller mer 3 8 % Økt 5 9 poeng % Ingen endring % Minsket 5 9 poeng 7 19 % Minsket 10 poeng eller mer 0 0 % Toril Havik 30

31 Resultater SDQ Totalskåre SDQ Totalskåre ved T1 og T2: Fosterforeldre Ingen endring Kontaktlærer Tendens til lavere skåre (p <.09) Ved begge tidspunkt: Fosterforeldrene høyere skåre enn lærerne (T1: p <.004) (T2: p <.001) Toril Havik 31

32 Resultater SDQ Impactskåre SDQ Impactskåre ved T1 og T2: Fosterforeldre Ingen endring Kontaktlærer Tendens til lavere skåre (p <.07) Ved begge tidspunkt: Fosterforeldrene høyere skåre enn lærerne (T1/p <.03)(T2/p <.000) Toril Havik 32

33 Sammenhenger WISC IV - SDQ WISC IV vs SDQ Totalskåre Fosterforeldre ingen sammenheng Lærere sammenheng T1: r.38, p <.05 sammenheng T2: r.52, p <.01 WISC IV vs SDQ Impactskåre Fosterforeldre ingen sammenheng Lærere sammenheng T1: r.35, p <.05 sammenheng T2: r.52, p <.01 Toril Havik 33

34 Resultater spørreskjema mye bedre/bedre Fosterforeldre Lærere Lesing % % Matematikk % % Trivsel på skolen % % Trygghet på selv og andre % % Egenkontroll % % - Trives bedre : Færre fosterforeldre enn lærere (p <.04) - Økt egenkontroll : For Fosterforeldre korrelasjon med lavere SDQ Impactskåre (p <.02) Toril Havik 34

35 Ved oppstart Behov for særlige tiltak? Fof Lærere n=34 n=36 Nei % % I noen grad % % I stor grad % % Er tiltakene tilstrekkelige? n=28 n=21 I stor grad 3 15 % 4 19 % I noen grad % % Nei 3 15 % 7 33 % Toril Havik 35

36 Innsatser underveis T1 T2 Aleneundervisning % % Gruppeundervisning 5 14 % % Assistent % % BUP % % Samarbeidsmøter % % PPT med på møtet % % Leksehjelp/Tempolex/Cogmed 19 (51 %) Toril Havik 36

37 Ved avslutning Endringer i hjelpen og støtten til barnet? Fof Lærere n=35 n=32 Mye bedre/bedre % % Ingen endring % % Noe/mye dårligere 1 3 % 0 0 % Bedret hjelp r med: økt mestring, trivsel, trygghet og egenkontroll For fosterforeldre (og PPT-rådgivere): økt WISC skåre (p <.01) Toril Havik 37

38 Ved avslutning Fof Lærere T1 T2 T1 T2 Behov for særlige tiltak Nei 38 % 24 % 38 % 30 % I noen grad 29 % 22 % 33 % 35 % I stor grad 32% 51 % 28 % 35 % Er tiltakene tilstrekkelige I stor grad 15 % 31 % 19 % 33 % I noen grad 70 % 42 % 48 % 41 % Nei 15 % 27 % 33 % 26 % Toril Havik 38

39 Møter og nytten av Underveidsskjemaet Jo flere møter: Jo mer systematisk mente deltagerne Underveisskjemaet var blitt brukt (r.33, p <.04 til r.59, p <.000) Og Jo mer systematisk de mente Underveisskjemaet var brukt, jo mer nyttig mente de skjemaet hadde vært for å - sette mål - komme frem til hvordan målene skulle søkes nådd - evaluere grad av måloppnåelse (r fra.37 til.92, for ulike deltagergrupper og ulike oppgaver) Toril Havik 39

40 Systematisk arbeid Jo sterkere lærerne mente Underveisskjemaet var blitt brukt systematisk - Jo større øking i IQ skåre (r.38, p <.02) - Jo større nedgang (dvs bedring) i SDQ Totalskåre (r.37, p <.03) Jo mer fosterforeldrene mente Underveisskjemaet var blitt brukt systematisk - Jo større nedgang (dvs bedring) i SDQ Totalskåre (r.38, p <.04) Toril Havik 40

41 Kondensert Jo oftere vi møtes Jo mer systematisk jobber vi og jo større er gevinstene for barnet Toril Havik 41

42 SAMMEN FOR LÆRING, RESULTAT Signifikant økning i skårer på intelligenstesten Tendens til bedret psykisk helse. Fosterforeldrene, lærerne, PP-rådgiverne og saksbehandlerne mente at godt over halvparten av barna hadde framgang i skolefaglig mestring, skoletrivsel, trygghet på seg selv. Lærerne mente at barnas psykiske vansker hadde avtatt, mens fosterforeldrene ikke mente dette. Fosterforeldrene opplevde sjeldnere enn lærerne at barnas skoletrivsel hadde økt, og at barna hadde blitt tryggere på seg selv og andre. Prosjektets resultater indikerer at jo mer systematisk arbeidet har vært, jo mer styrket er læring og utvikling. Det vil være vesentlig at fremtidige innsatser overfor fosterbarn i skolen blir sikret rammer og ressurser som gir rom for et fortløpende, forpliktende og systematisk samarbeid. Det er her behov for å gjennomføre et større prosjekt med et kontrollgruppe design. Toril Havik 42

43 Konklusjon «Fosterhjem for barns behov» (2014) Forskningen har vært spesielt opptatt av fosterbarns psykiske vansker, og det har også vist seg at fosterbarn har langt høyere forekomster av ulike psykiske problemer enn barn flest. Utfordringen er å finne utredningsmetoder som er håndterlige for barnevernstjenesten samtidig som de er utfyllende nok når det gjelder både problemer og ressurser. Vi undersøkte hvordan 314 fosterbarn var blitt kartlagt i forbindelse med plasseringen, noe som i liten utstrekning har vært gjort tidligere i norsk sammenheng. Flest barn og unge var kartlagt på de områdene barneverntjenesten selv har ansvaret for, som problemer og ressurser i familie, nettverk og fungering i barnehage og skole. Utredninger som krever samarbeid med andre, om fysisk helse, mental helse, spesielle behov osv., var gjennomført i langt mindre grad.

44 Forslag: - Et utviklings- og intervensjonsprosjekt for kartlegging og oppfølging av fosterbarna Prøve ut to alternative utredningsmodeller med et randomisert design. Den ene utprøvingen bør være av en omfattende modell som forutsetter omfattende samarbeid med andre instanser Den andre utprøvingen bør være en mer begrenset utgave som bygger på viktige kartleggingsinstrumenter som kan håndteres av den ansvarlige saksbehandleren.

45 Forslag: - Utviklingsprosjekt rettet mot å styrke fosterforeldrenes kompetanse 1) Det ene målet vil være å støtte fosterbarns utvikling, 2) Det andre vil være å gi fosterforeldre og barneverntjeneste kunnskaper og forståelser om fosterbarns behov og hvordan et godt samarbeid skal utvikles og opprettholdes. «Vi mener et utviklingsprosjekt vil gi best grunnlag for læring og kunnskap både for barneverntjenestene og fosterforeldrene dersom det har et modellkommune design.. Sammen med kunnskap som er utviklet på andre måter, bør et modellprosjekt kunne få fram dynamikken i samspillet mellom barn og fosterforeldre, og mellom fosterforeldre og barneverntjeneste, på måter som gir kunnskap om hva som skal til for å sikre barnet reflektert og utviklingsstøttende omsorg.

46 Forslag: - Et storskala utviklingsprosjekt og intervensjonsforskning om fosterbarn og skolegang; og et prøveprosjekt om et mer begrenset tiltak. Implementere et prosjekt som «Sammen for læring» på landsbasis. Et utviklingsprosjekt basert på «The Letterbox project» (Dymoke & Griffiths, 2010; Griffiths, 2012). Dette er implementert med gode resultater i England og Nord-Irland. Prosjektet sender bøker og spill direkte til det enkelte fosterbarn, og aktivitetene rundt bøkene og spillene kan bidra til positive samhandlingssituasjoner mellom fosterforeldre og fosterbarn. Dette kan ha gunstige effekter på mer enn barnas skoleprestasjoner. Begge disse forsøkene er nå igangsatt i Danmark.

47 47 Fosterbarn som tar høyere utdanning: suksessfaktorer Dag Skilbred, RKBU Vest, Uni Helse Bente Moldestad, RKBU Vest, Uni Helse Anette Iversen, Hemil-senteret, UiB

48 48 Prosjektets formål Å få frem kunnskap om forhold som bidrar til at fosterbarn lykkes i skolen, slik fosterforeldre og ungdom som har vært i fosterhjem ser det

49 49 Metode Ansikt til ansikt intervju (90 til 120 minutter) Lydopptak Transkribert Tematisk analyse (Braun & Clarke 2008)

50 50 Faktorer av spesiell betydning for at fosterbarna tok høyere utdanning Egne evner/ motivasjon Fosterforeldrenes betydning

51 51 Egne evner og motivasjon Illustrasjonsfoto: Colourbox Egne evner Bedre liv enn sine foreldre Framtidsrettet tankegang Lære mer Kontakten med jevnaldrende Økonomisk trygghet

52 52 Forhold i fosterhjemmet som hadde betydning for skolemessig framgang Tilhørighet Verdier Struktur og rutiner

53 53 Illustrasjonsbilde: Colourbox Tilhørighet Behandlet som fosterforeldrenes egne barn Genuin interesse Forsvart og kjempet for Kontakt etter flytting

54 54 Illustrasjonsbilde: Colourbox Verdier Gjøre sitt beste Fullføre det man har begynt på Gå på skole hver dag Mestring krever arbeidsinnsats

55 55 Illustrasjonsbilde: Colourbox Struktur og rutiner Forutsigbare rutiner i hverdagen Felles måltider Rutiner og støtte til leksearbeid

56 56 Men også.. Stabilitet i fosterhjem og skole Organiserte fritidsaktiviteter Pause før oppstart på studier Støttende kjærester Psykologhjelp

57 57 Implikasjoner og anbefalinger Kartlegging og oppfølging i skolen Fosterforeldre som kan: Skape tilhørighet og gjøre fosterhjemmet til en trygg base Formidle verdier og holdninger om skole som viktig Lage en god struktur på dagligliv og leksearbeid