UTFALL OG OPPLEVELSE AV FOSTERHJEMSTILTAK - EN FORLØPSTUDIE OM BARN OG UNGE I FOSTERHJEM

Transkript

1 UTFALL OG OPPLEVELSE AV FOSTERHJEMSTILTAK - EN FORLØPSTUDIE OM BARN OG UNGE I FOSTERHJEM T3: Fosterbarns sosiale integrasjon som ung voksen i lys av oppvekst i slektsfosterhjem. Prosjektbeskrivelse, søknad om stipendiat Amy Holtan, professor, dr. polit. Renee Thørnblad, forsker Phd. RKBU Nord 19. april

2 UTFALL OG OPPLEVELSE AV FOSTERHJEMSTILTAK - EN FORLØPSTUDIE OM BARN OG UNGE I FOSTERHJEM T3: Fosterbarns sosiale integrasjon som ung voksen i lys av oppvekst i slektsfosterhjem. Denne prosjektskissen beskriver tredje fase (T3) av en forløpsstudie om opplevelser og virkninger av fosterhjem i barns slekt. Forskningsprosjektet har et longitudinelt design og har vært gjennomført i regi av RKBU Nord (tidligere RBUP) siden 1998 med planlagt varighet til Forskningsprosjektet har resultert i to doktorgrader i sosiologi i 2002 og 2012 (basert på data henholdsvis fra T1 og T2), og en rekke publikasjoner og konferansebidrag (se vedlegg 1). Rekruttering av et stipendiat til T3 vil bidra til styrking av det etablerte forskningsmiljøet innen dette feltet på RKBU Nord, samt sikre at eksisterende datamateriale blir analysert. Det er lagt ned et betydelig arbeid i prosjektet gjennom 15 år. Vi ser det som viktig at den kompetanse og det materialet vi har bygd opp videreføres. Den overordnede problemstillingen for studiens T3 er: Hva er livssituasjonen til unge voksne i lys av oppvekst i slektsfosterhjem? I fortsettelsen vil vi først redegjøre for forskningsfeltet, prosjektet som helhet og dernest gi en beskrivelse av T3 og stipendiatens forskningsdel. 1. Prosjektet som stipendiaten vil inngå i. Prosjektet anvender kvalitative og kvantitative data. Data for det opprinnelige utvalget ble samlet inn første gang i 1999/2000 (T1) og besto av et utvalg barn i alderen 4 til 12 år (født fra 1986 til og med 1995). Barna var under barnevernets omsorg og hadde bodd i fosterhjem i minimum ett år. Andre gangs datainnsamling ble foretatt i 2007/2008 (T2). Barna var da blitt ungdommer og unge voksne. Planlagt gjennomføring av T3 er Utvalget vil bestå av tidligere fosterbarn nå i alderen år. Vitenskapsteoretisk har de to doktorgradene hatt sitt tyngdepunkt innenfor en hermeneutisk tradisjon som retter oppmerksomheten mot mening og erfaring innen barnevernfeltet Slektsfosterhjem i Norge; historikk, politikk og forekomst Forskningsprosjektet har et særskilt fokus på slektsfosterhjem. Oppvekst hos slektninger er en praksisform med lange tradisjoner i den private sfære, men er en relativt ny tiltaksform innen offentlig barnevern. Innen barnevernet har det vært skepsis mot plasseringer hos slekt når barn ikke kunne vokse opp hos egne foreldre (Vinnerljung, 1996; Winokur, Holtan, & 2

3 Valentine, 2009; Holtan, 2002; Moldestad, 1996). Nye forskrifter om fosterhjem fra 2004 i Lov om Barneverntjenester markerte et vendepunkt i forhold til offentlige myndigheters holdning til - og bruk av slektsfosterhjem. Her slås det fast i 4, at: Barneverntjenesten skal alltid vurdere om noen i barnets familie eller nære nettverk kan velges som fosterhjem. Dette innebærer at barnets familie/slekt eller nettverk betraktes som mulig plasseringssted og prioriteres dersom kravene til tilfredsstillende omsorg kan oppfylles. Denne vesentlige endringen innebærer en ressursorientering i vurdering av slekt og nettverk i barnevernkontekster. Det er en barnevernpolitisk målsetting at barn som det offentlige har omsorgen for, skal vokse opp i fosterhjem og ikke på institusjon. Som en følge av denne målsettingen er det en pågående styrt nedbygging av barneverninstitusjoner og tilsvarende satsning på fosterhjem. Ifg. Bufetat (2012) øker behovet for fosterhjem med 10% hvert år. Ved utgangen av 2011 var barn plassert utenfor foreldrehjemmet (SSB 2011). På tross av kontinuerlig mangel på tilgjengelige fosterhjem bor i dag ca 70 % av alle barn under offentlig omsorg i Norge i fosterhjem. Slektsfosterhjem og fosterhjem i barnets nettverk utgjør en utvidelse av fosterhjemsinstitusjonen. Antall barn under omsorg av barnevernet som bodde i fosterhjem i slekt økte fra 647 (12,6%) i 2000 til 1113 (16,3 %) i utgangen av 2010 (Thørnblad 2012). Dette gjaldt samtlige barn etter omsorgsovertakelse ved Fylkesnemndsbehandling ( 4-12) dvs. tvang. I 2009 flyttet imidlertid 38 % av samtlige nye barn under omsorg til fosterhjem i slekt eller nettverk (Backe-Hansen, Egelund, & Havik Toril, 2010) Fosterbarns deltakelse i forskning. Kunnskapsproduksjonen innen barnevernforskning er i stor grad basert på materiale hvor fosterforeldre eller sosialarbeidere er informanter. Fosterhjemsforsking basert på barn og unges egne erfaringer karakteriseres som kunnskapshull (Backe-Hansen, Egelund et al. 2010). Dette gjelder særlig barn og unges erfaringer fra slektsfosterhjem. I vårt forskningsprosjekt har barn og unges deltakelse som informanter stått sentralt. Fosterbarna er inkludert som informanter i barnealderen, som ungdommer og nå som unge voksne. Teoretisk referer dette til barndomssosiologiens forståelse av barn som subjekter og sosiale aktører. Dette er også et metodologisk og forskningsetisk perspektiv som snarere enn å se informanter som forskningsobjekter legger vekt på informantens subjektposisjon. 3

4 1. 3 Formål Offentlig omsorgsovertakelse er et sterkt inngrep i barns liv og har en stor betydning for livet til vanskeligstilte barn og deres familie. En av de største utfordringene barnevernet står ovenfor når de fatter vedtak om omsorgsovertakelse er at de tiltakene som iverksetter er til barnets beste (jf bvl 4-1). Vår forskning er etterspurt både fra praksisfeltet, advokater i barnevernsaker samt av brukergrupper i barnevernet. Det er generelt lite forskning om slektsfosterhjem i Norden, og vårt prosjekt er ett av to i Norden som studerer virkninger og opplevelser av slektsfosterhjem over tid 1. Ved gjennomføring av T3 vil RKBU Nord ha et datagrunnlag som er unikt i norsk og internasjonal sammenheng ved at det dekker et tidssprang på 15 år, inkluderer flere informantgrupper og type data. Prosjektets formål er: 1. Produsere vitenskapelig kunnskap om utfall/virkninger og opplevelse av fosterhjemstiltak og velferdsstatens ivaretakelse av fosterbarns behov. 2. Identifisere faktorer og prosesser som bidrar til gode livsbetingelser. 3. Frambringe kunnskap som kan bidra til å utvikle bedre velferdstjenester for unge med oppvekst i fosterhjem. 4. Etablere en database som gir mulighet til å følge samme individer i framtiden i den hensikt å studere langtidsvirkninger av barneverntiltak. 5. Frambringe kunnskap om barneverntiltak basert på barn og unges erfaringer. 6. Utvikle teoretiske bidrag til barnevernsforskningen Funn og teoretiske bidrag fra T1 og T2 På tidspunkt for T1 forelå det ingen nordiske studier på doktorgradsnivå om slektsfosterhjem. Problemstillingen var derfor todelt, for det første; hva er barns sosiale integrasjon i slektsfosterhjem og for det andre hva er karakteristika ved livssituasjonen til barn i slektsfosterhjem sammenlignet med situasjonen til barn i andre fosterhjem. På T1 benyttet vi særlig samfunnsvitenskapelige familie- og slektskapsteorier. I analysene av sosial integrasjon, definert som barnets tilhørighet i familienære relasjoner fant vi at plasseringer med direkte slektskap mellom den av foreldrene som har omsorgsansvar og fosterforeldrene og positive relasjoner i fortida mellom foreldre og fosterforeldre legger best til rette for at barnet i slektsfosterhjem sikres stabilitet, forutsigbarhet og tilhørighet (Holtan, 2002; Holtan, 2008). 1 Den andre studien er foretatt i Danmark (Egelund, Jakobsen, & Steen, 2010; Knudsen, 2009). 4

5 Barn i slektsfosterhjem opplevde mer stabile plasseringer (Holtan 2002) og hadde bedre psykisk fungering sammenlignet med andre fosterbarn (Holtan, Rønning, Handegård, & Sourander, 2005). Feltet er kjønnet ved at det først og fremst er kvinnelige slektninger i mors slekt som blir fostermødre og slektsfostermødre har lavere sosioøkonomisk status enn andre fostermødre (Holtan & Thørnblad, 2009). Langtids fosterhjemsplassering innebærer en vedvarende offentlig regulering av private relasjoner. Formålet med de kvalitative analysene på T2 var å få kunnskap om hvordan offentlig regulering av familieliv oppleves over tid samt hvilke typer aktørskap fosterbarn utøver i møter med barnevernet. Resultatene fra T2 viser at barn og unge i slektsfosterhjem legger stor vekt på kontinuitet i sosiale relasjoner. Det er de personlige relasjonene som betones - ikke formelle kontraktsmessige forhold. De intervjuede legger vekt på normalitet i familiesituasjonen og klientstatuser er lite framtredende (Thørnblad & Holtan, 2011). Vi fant fire ulike former for klientaktørskap i fosterbarns relasjoner til barnevernet. Ett ytterpunkt er relasjoner som preges av samarbeid og personlig kontakt. Et annet ytterpunkt er maktesløs aktør, relasjoner merket av mistillit og konflikt (Thørnblad & Holtan, 2011; Thørnblad & Holtan, 2012). På T2 benyttet vi teorier fra familie-, velferdssosiologi og klassisk samfunnsteori. Av kvantitative analyser på T2 er en artikkel om brudd i fosterhjemsplasseringer under referee og en artikkel om adferdsendring over tid, under arbeid. Vi fant ingen signifikante sammenhenger mellom variablene som er belyst i forskningslitteraturen og brudd i fosterhjemmene. Det var ikke forskjell mellom slektsplasseringer og andre fosterhjemsplasseringer i forekomst av brudd (Holtan, Handegård, Thørnblad, & Vis S.A., 2012). Gjennom forskningsprosjektet har vi deltatt i gjennomføringen av en systematisk forskningsoversikt om effekten av slektsfosterhjem publisert i en co-registrert av Cochrane og Campbell (Winokur, Holtan, & Valentine, 2009). For denne publikasjonen mottok vi Leonard E. Gibbs Award 2. De mest sentrale funnene fra denne forskningsoversikten er at barn i slektsfosterhjem har større sannsynlighet for å ha god atferd, god psykisk helse og 2 Access the systematic review in full text. 5

6 plasseringene er mer stabile sammenlignet med plasseringer utenfor slekt. Barn i slektsfosterhjem blir sjeldnere adoptert, er oftere lengre under omsorg og benytter i mindre grad tjenester fra psykisk helsevern enn barn i andre fosterhjem. Forskningsoversikten fant ingen forskjell i forhold til tilbakeføring til foreldrehjemmet, lengde på fosterhjemsplasseringen, familierelasjoner og fosterbarnets utdanning (Winokur et al., 2009). Vi har oppdatert forskningsoversikten og inkludert studier fram til mars Denne er nå under referee. I den publiserte forskningsoversikten fra 2009 var 5 av 62 studier foretatt i Europa, hvorav en fra Norge og vårt forskningsprosjekt (Winokur et al., 2009; Holtan et al., 2005). Norge og USA har ulike samfunnsforhold og barnevernpolitikk. Dette innebærer at forskning om effekt av barneverntiltak i USA har begrenset overføringsverdi til norske forhold. Et eksempel er at USA anvender adopsjon i stedet for langtids fosterhjem, mens Norge begrenser adopsjon til et minimum. 2. T3 Stipendiatprosjekt På T3 er utvalget tidligere fosterbarn i alderen 18 til 27 år. Analyser av den den norske barnevernsstatistikken viser at ungdom som har vært barnevernsklienter kommer dårligere ut på en rekke levekårs- og helseindikatorer (Kristofersen, 2005). I en oppsummering av internasjonal forsking av Bakketeig og Backe Hansen (2008) framkommer det at tidligere barnevernsklienter ofte har skoleproblemer, psykiske vansker, lav selvfølelse, relasjonsvansker, sosiale problemer, kriminalitet og rusproblemer. Denne gruppen har også svakere nettverk til rådighet for hjelp ved etablering av selvstendig tilværelse enn ungdom flest. I tillegg kommer stigma som kan følge av status som barnevernklient. Dette er forhold som kan gjøre det vanskeligere for barnevernsungdom og klare overgangsfasen sammenliknet med ungdom uten barneverns-bakgrunn. Samtidig er det variasjon innad i gruppen barnevernsungdom i hvordan overgangsfasen framtrer (ibid.) Kvalitativ longitudinell forskning De tre sentrale faktorer i kvalitativ longitudinell analyse er tid, prosess og endring. Metoder for å generere data i kvalitativ longitudinell forsking er de samme som kvalitativ forsking generelt dog ofte kombinert med metoder innenfor kvantitativ design. (Holland, Thomson, & Henderson, 2006; Gray, 2004). Til forskjell fra kvantitativ longitudinal forsking som forholder seg til tid som lineær størrelse som varighet og sekvenser, forholder kvalitativ longitudinal forskning seg til tid som flytende, flerdimensjonal, variert, dvs tid som en sosial 6

7 konstruksjon (ungdomstid, barndom, individuell tid, vendepunkter, kritiske perioder). Kvalitative longitudinell forskning utforsker den temporære dimensjonen av erfaringer, dvs. prosesser, dynamikk, endring, kontinuitet, overganger, vendepunkter, biografi og historie. Vårt tidsperspektiv på kvalitative data strekker seg fra barndom i årsalderen; ungdom år; og ung voksen år. Datagrunnlaget gir mulighet til å studere slektsfosterhjem over et langt tidsspenn og framskaffe kunnskap om barndom, oppvekst og tidlig voksenliv innenfor rammen av slektsfosterhjem. Datamaterialets karakter gir rom for stor grad av fleksibilitet når det gjelder enheter for analyse, problemstillinger og teoribruk Datamaterialet - tre tidspunkter Utvalget fra T1 baserer seg på en nasjonal anlagt studie. Av landets 436 kommuner var det registrert slektsplasseringer i 238 kommuner. Det kvantitative utvalget på T1 besto av 135 barn 124 i slektsfosterhjem, en svarprosent på 58%. Datamaterialet inneholder et sammenligningsutvalg av barn plassert i ikke slektsbaserte fosterhjem. Av disse deltok fosterforeldre til 111 barn i 90 fosterhjem, som representerte en svarprosent på 47%. (Se Holtan 2002). Utvalgene av barn i og utenfor slektsfosterhjem var ikke signifikant forskjellige hva gjaldt alder, kjønn, varighet i fosterhjemmet på T1 samt alder ved første plassering (Holtan et al., 2005). Se vedlegg 2 for nærmere presentasjon av utvalget. På T2 ble 233 fosterforeldre forespurt (124 i slekt og 109 ikke slekt). Av disse deltok 129 (63 i slekt og 66 ikke slekt), som representerte en svarprosent på 55.4%. I tillegg er PSI og CBCL/ASR benyttet på T1 og T2 samt spørreskjema til ungdom på T2. Det kvalitative utvalget på T1 besto av 18 fosterfamilier, med biologiske foreldre, fosterforeldre og barnet som informanter. Barna var på T1 gjennomsnittlig 1 år og 4 måned eldre ved plasseringstidspunktet enn de som ikke ble intervjuet. For øvrig skilte de intervjuede seg ikke vesentlig ut fra utvalget som inngikk i spørreundersøkelsen i På T2 ble alle over 18 år forespurt om intervju. Samtlige 12 som samtykket ble intervjuet. Av disse var 10 intervjuet på T1. På T3 vil vi fortrinnsvis rekruttere de som var intervjuet på T1 og T2. Dersom vi trenger flere informanter vil vi rekruttere ytterligere fra hele utvalget. Tabell 1 viser en oversikt over datainnsamling på T1 og T2, samt planlagt datainnsamling på T3. Området som er markert viser hvilken del stipendiaten vil inngå i og ha et hovedansvar for. Spørreskjema blir sendt til utvalget fosterbarn fra T1. 7

8 Tabell 1 Oversikt over informanter og materiale T1, T2, T3 Informanter T1 1999/2000 T2 2006/2008 T3 2013/2014 CBCL/ PSI Survey Intervju CBCL/ ASR Survey Intervju Survey Intervju Fosterbarn Barn Ungdom Voksne x x X x x x Foreldre x x x Fosterforeldre x x x x X x (x) (x) 2. 3 Datamaterialet, intervju, spørreskjemaene T1, T2, T3 Intervjumetoden på T1 var livsformsintervju (Andenæs, 1996; Haavind, 1987; Ulvik, 1997) samt familieliste (Levin, 1994)og familiekart (Moxnes, 1999). På T2 var det semistrukturerte dybdeintervjuer. Spørreskjemaene på T1 og T2 inneholder spørsmål om (1) barnevernshistorie, familieforhold, karakteristika ved fosterhjemmet samt barneverntjenesten og andre instanser kontakt og oppfølging. Spørreskjemaene på T2 bygde på T1 men var tilpasset alder og utvidet med spørsmål om utflytting fra fosterhjemmet, skole, fritid og framtidsplaner Frafall Frafall er et vanlig problem ved denne typen studier. Dette gjelder for longitudinelle design generelt og studier som inkluderer underpriviligerte grupper spesielt (Halvorsen, 2000; Winokur et al., 2009; Gray, 2004). For eksempel, i det eneste longitudinelle barnevernprosjektet i Norge utenom vårt, var frafallet mellom T1 og T2 for fosterforeldre, 51.5% (Christiansen, 2011). Kjennetegn ved utvalget, tidsspenn i designet og forskningsprosjektets organisering, er forhold som påvirker frafall. Omfattende samtykkeprosedyrer kan ha påvirket utvalgets størrelse og sammensetting på T1 (se Holtan 2002:86-87). På T2 kan en grunn til frafall være at enkelte fosterbarn ikke fikk muligheten til å delta fordi de ikke mottok forespørselen (se Thørnblad, 2012:71-73). 8

9 2. 5 Stipendiat, problemstillinger for T3 Den overordnede problemstillingen for studiens T3 er: Hva er livssituasjonen til unge voksne i lys av oppvekst i slektsfosterhjem? 1. Hvilke tilknytning har unge voksne til arbeidsliv, utdanning, velferdstjenester? (T3) 2. Hva er livssituasjonen til unge voksne i slektsfosterhjem sammenlignet med situasjonen til barn i andre fosterhjem? (Utdanning, arbeidsliv, økonomi, mottak og behov for helse- og velferdstjenester, kontakt med familie og øvrig nettverk). (Kvantitativ/kvalitativ T 1/2/3). 3. Hva er unge voksnes opplevelse av livssituasjonen i dag og hva har bidratt til den? Hvordan vurderer de hjelpen de har fått av barnevernet og sitt behov for hjelp fra det offentlig hjelpeapparatet i dag? (Kvalitativt intervjumateriale på T3 analyseres i lys av intervjudata fra T1 og T2) 4. Hvilke relasjoner har de i dag til foreldrefamilie/fosterfamilie. Hva var deres opplevelse av tilhørighet som barn, som ungdom og hva er deres opplevelse av familie- og nettverkstilhørighet i dag? (kvalitativ intervjumateriale T1 T2 - T3). 5. Etablering av egen familie, eventuelt eget foreldreskap. Er det kontakt med barnevernet? Hva er foreldrefamiliens/ fosterfamilien rolle? (kvalitativ intervjumateriale T3 evt i lys av 1 og 2) 2. 6 Analyse Prosjektet anvender kvalitative og kvantitative data. Vi legger føringer for at stipendiaten både skal gjennomføre tverrsnittanalyse og longitudinell analyse på T3. Det er ønskelig med bruk av mixed methods, men dette må avklares med aktuelle kandidater. Prioritering av forskningsmetodikk og spissing av problemstillinger vil avhenge av stipendiatens kvalifikasjoner. Stipendiaten skal skrive minimum tre artikler, av disse skal en artikkel baseres på data fra T3, og en artikkel skal baseres på longitudinell analyse. Tematikken for en tredje artikkel må defineres nærmere i tråd med stipendiatens avgrensning av problemstilling. Det er imidlertid data for problemstillinger til flere publikasjoner utover kravet til PhD. Et longitudinelt (kvalitativt og kvantitativt) datasett gir rom for flere innfallsvinkler for analyse: tverrsnittstudie av utvalget på et gitt tidspunkt, analyse av det enkelte case over tid samt hele utvalget over tid. Vårt datamateriale er komplekst og dekker en rekke områder på flere tidspunkter, med flere informantgrupper. Vi ønsker at stipendiaten skal utføre tversnittsanalyser av materialet på T3, samt kombinere tverrsnitt og longitudinelle analyser 9

10 for å undersøke forskjeller og likheter i casene over tid. Datamaterialet vil også gi rom for bruk av mixed methods og dermed kunne inkludere både kvalitative og kvantitative data i analyse av de ulike problemstillingene. Dette vil gi oss viktig kunnskap om overgangsfasen til en selvstendig tilværelse som vi i dag vet lite om for barn i slektsfosterhjem: det vil si sporing av prosesser i retning av utdanning- og arbeidsliv eller antisosiale retninger Teoretisk rammeverk Litteraturgjennomganger viser at både nasjonal og internasjonal forskning om unge etter fosterhjemsplassering preges av en teorifattigdom. Det anbefales derfor at forskningen styrkes med hensyn til teoribygging som kan utvikle dette forskningsfeltet (Bakketeig & Backe- Hansen, 2008; Backe-Hansen et al., 2010). For analyser av intervjumaterialet på T3 vil temaet sosial integrasjon få fokus. Her vil oppmerksomheten rettes mot autonomi versus klientifisering. Eksempler på teoretiske perspektiver på ulike nivåer som kan være relevante er: teori om sosial integrasjon, marginalisering og sosial eksklusjon, myndiggjøring/empowerment, profesjonalisering og velferdsteori. Dette er samfunnsvitenskapelige perspektiver som retter seg mot både individ/aktørnivå og samfunn/strukturnivå Godkjenning og forskningsetikk Forsking på barn under barnevernets omsorg er ressurskrevende og fordrer innsikt i barnevernets virksomhet. Barnevernforsking utfordrer forskningsetiske tradisjoner i forhold til forståelse av barn og svakerestilte grupper (Strandbu & Thørnblad, 2010). Søknader er godkjent i REK, NSD (2000 og 2007), Justisdepartementet (2000) og barne- og likestillingsdepartementet (2007). I søknaden for T2 (2007) informerte vi NSD om en mulig forlengelse for T3. Informantene på T1 og T2 har gitt samtykke til at de kan kontaktes igjen. I 2013 vil vi søke godkjenning om forlengelse og oppbevaring av personopplysninger. Ved at samtlige ungdommer vil være over 18 år og CBCL/ASR ikke skal benyttes (standardiserte spørreskjemaer om psykisk helse), vil godkjenningsprosedyrene være enklere for T3 enn T1 og T Gjennomføring Det er tilrettelagt for at studien skal gjennomføres på normert stipendiattid (4 år med 25% pliktarbeid): Fagmiljø: 10

11 Stipendiaten vil tilhøre en forskergruppe som har betydelig kompetanse på barnevern som forskningsfelt generelt og slektsfosterhjem spesielt. I tillegg til Holtan og Thørnblad er det flere doktorgrader med barnevernrelaterte temaer i det fagmiljøet som stipendiaten vil inngå i. Gruppen er tverrvitenskapelig sammensatt med hovedvekt av samfunnsvitenskapelige disipliner og har medlemmer som benytter både kvalitative og kvantitative forskningsmetoder. Det vil derfor være gode muligheter for faglig utveksling og utvikling som støtter stipendiatets framdrift. Datainnsamling: Det er tilrettelagt for gjennomføring på normert tid ved at det er gjort et forarbeid med utarbeiding av problemstillinger, klargjøring av eksisterende kvalitativt og kvantitativt datamateriale, og tilrettelegging for ny datainnsamling. RKBU har egen statistiker som kjenner det kvantitative materialet i dette prosjektet godt - og som vil bistå mht. gjennomføring av kommende datainnsamling og analyser. Pliktarbeid: RKBU Nord starter høsten 2013 opp master i barnevern. Stipendiatens pliktarbeid vil primært knyttes til undervisningsoppgaver ved masteren. Obligatorisk opplæringsdel: Stipendiaten vil søke opptak som PhD- student ved Helsevitenskapelig fakultet og ha sin tilknytning til Forskerskolen for psykisk helse Forskningskontakter og nettverk Aktivitetene knytter seg til presentasjoner på felles workshoper og seminarer, felles publikasjoner, samarbeid i utvikling av forskningsprosjekter, studieopphold, referee og veileder. Norge: Forskningsleder Toril Havik og Dr. Øivin Christiansen RKBU Vest. Elisabeth Bache Hansen, NOVA. Fosterhjemsnettverket ved RBUP Øst og Sør v/ avdelingssjef Marit Bergum Hansen. Sverige: Dr. Lena Hedin og prof. Elinor Brunnberg, Universitetet i Örebro; Prof. emeritus Gunvor Andersson, Universitetet i Lund. 11

12 Danmark: Norden: Seniorforsker Turf Böcker Jakobsen, forskingsassistent Lajla Knudsen, SFI Det nasjonale forskningscenter for velfærd. Nordic Foster Care Association, Slektsfosterhjem i Norden opplæring og oppfølging v/hege Sundt. USA: Prof. Andrea Smith og Prof. Linda Dannison, Western Michigan University, Department of Teaching, Learning and Educational Studies. Director Marc Winokur, Colorado State University, School of Social Work, Social Work Research Center. Australia: Prof. Jan Mason, University of Western Sydney, Social Justice and Social Change Research Centre. Dr Marilyn McHugh, University of New South Wales, Social Policy Research Centre. Dr. Pat Bazeley, The Research Farm, Bowral. 12

13 Referanser Andenæs, A. (1996). Foreldre og barn i forandring. Oslo: Pedagogisk forum. Backe-Hansen, E., Egelund, T., & Havik Toril (2010). Barn og unge i fosterhjem - en kunnskapsstatus Oslo. Bakketeig, E. & Backe-Hansen, E. (2008). Forskningskunnskap om ettervern (rep. No. 17). Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring. Bufetat (2012) Fosterhjem.no, Tall og fakta om fosterhjem i Norge. ( ) Christiansen, Ø. (2011). Når barn plasseres utenfor hjemmet: beslutninger, forløp og relasjoner. Avhandling for phd., Universitetet i Bergen. Egelund, T., Jakobsen, T. B., & Steen, L. (2010). "Det er jo min familie": beretninger fra børn og unge i slægtspleje. København: Sfi - Det nationale forskningscenter for vælferd. Gray, D. E. (2004). Doing research in the real world. London: Sage. Haavind, H. (1987). Liten og stor: mødres omsorg og barns utviklingsmuligheter. Oslo: Universitetsforlaget. Halvorsen, K. (2000). Å forske på samfunnet. Oslo. Holland, J., Thomson, R., & Henderson, S. (2006). Qualitative longitudinal research: a discussion paper London south bank university. Holtan, A. (2002). Barndom i fosterhjem i egen slekt. Tromsø: avhandling, Universitetet i Tromsø. Holtan, A. (2008). Family types and social integration in kinship foster care. Children-andyouth-services-review, Holtan, A., Handegård, B. H., Thørnblad, R., & Vis S.A. (2012). Placement disruption in long long-lasting kinship and nonkinship foster care. In review proscess. Holtan, A., Rønning, J., Handegård, B. H., & Sourander, A. (2005). A comparison of mental health problems in kinship and nonkinship foster care. European child & adolescent psychiatry, 14, Holtan, A. & Thørnblad, R. (2009). Kinship foster parenting; gender, class and labour-force participation. European journal of social work. Knudsen, L. (2009). Børn og unge anbragt i slægten (rep. No. 26). København: Sfi- Det nationale forskningscenter for vælferd. 13

14 Kristofersen, L. B. (2005). Barnevernbarnas helse. Uførhet og dødelighet i perioden (rep. No. 12). Nibr. Levin, I. (1994). Stefamilien - variasjon og mangfold. Oslo: Aventura. Moldestad, B. (1996). Egne barn - andres unger? En undersøkelse om sosialarbeideres mening om fosterbarns familie som plasseringssted. Trondheim: Institutt for sosialt arbeid, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet. Moxnes, K. (1999). From modern to postmodern families. Ntnu, Trondheim. SSB (2011). Barnevern Fleire tilsette og fleire barn i barnevernet. ( ) Strandbu, A. & Thørnblad, R. (2010). "Sårbare" barn som deltakere i kvalitativ forskning. Forskningsetikk og etisk forskning. Barn, Thørnblad, R. (2012). Slektsfosterhjem - offentlig tiltak i private hjem. (Avhandling for graden phd.) Universitetet i Tromsø. Thørnblad, R. & Holtan, A. (2011a). Kinship foster children:actors in their encounter with the child protection system. Qualitative social work. Thørnblad, R. & Holtan, A. (2011b). Oppvekst i slektsfosterhjem: unge voksne fosterbarns familieforståelser. Tidsskrift for ungdomsforskning, 11, Thørnblad, R. & Holtan, A. (2012). Fosterbarns aktørskap i møtet med barnevernet. Sosiologi i dag, 42, Ulvik, O. S. (1997). "Går det an å ha to mammaer?" - fosterbarns meningskonstruksjon. In E.Backe-Hansen & Havik Toril (eds.), barnevern på barns premisser. (side ). Oslo: Ad notam Gyldendal. Vinnerljung, B. (1996). Hur vanligt är det att ha varit fosterbarn? Socialvetenskapelig tidskrift, 3, Winokur, M., Holtan, A., & Valentine, D. (2009). Kinship care for the safety, permanency, and well-being of children removed from the home for maltreatment (review). [on-line]. 14

15 Vedlegg 1 Refereed/Reviewed Publications Thørnblad, R. & Holtan, A. (2012). Fosterbarns aktørskap i møtet med barnevernet. Sosiologi i dag, 42, Thørnblad, R. (2012). Slektsfosterhjem - offentlig tiltak i private hjem. (Avhandling for graden PhD) Universitetet i Tromsø. Thørnblad R, Holtan A (2011) Kinship Foster Children in Their Encounter With the Child Protection System. Qualitative Social Work. In press Thørnblad R, Holtan A (2011). Oppvekst i slektsfosterhjem: unge voksne fosterbarns familieforståelser. Tidsskrift for ungdomsforskning. Årgang 11, 1: Strandbu, A. & Thørnblad, R. (2010). "Sårbare" barn som deltakere i kvalitativ forskning. Forskningsetikk og etisk forskning. Barn, Holtan A., Thørnblad, R (2009). Kinship foster parenting; gender, class and labour-force participation. European Journal of Social Work European Journal of Social Work. Vol. 12, 4: Thørnblad, R. (2009). Slektsfosterhjem og barnets beste i offentlig barnevern. Norges Barnevern 4: Holtan, A. (2008). Family types and social integration in kinship foster care. Children-and- Youth-Services-Review no. 30: Holtan A, Eriksen S (2006). The brittle attraction: Women deprived of the custody of children. The International Journal of Child and Family Welfare. 9 (3): Holtan A, Rønning, Handegård, Sourander (2005). A comparison of mental health problems in kinship and non-kinship foster care. European Child & Adolescent Psychiatry.14: Holtan A (2002), Barndom i fosterhjem i egen slekt. [Childhood in kinship foster care] Dissertation, University of Tromsø. 1

16 Refereed Conference Proceedings Thørnblad, Renee; Strandbu, Astrid; Jenssen, Toril Synnøve; Holtan, Amy. Family Group Conferencing in Foster Care Work - Decisions, communication and an Extended Family Concept. 6th ESFR congress 2012; UiT Holtan A (2008). Kinship foster care in Norway. Australian Research Alliance for Children & Youth (ARACY) funded Workshop on Kinship Care. Sydney: Holtan, Amy (2008): Family types and feeling of togetherness in kinship foster care. A public lecture sponsored by the Social Justice and Social Change Research Centre, University of Western Sydney (UWS) and the Social Policy Research Centre, University of New South Wales (UNSW) Sydney: Holtan A (2008). Access Grid Seminar, Kinship Care in Australia. Australian Research Alliance for Children & Youth (ARACY) Holtan A. (2007) Social integration of children in kinship foster care, IFCO XV Biennial International Foster Care Conference. Fostering our Taonga Hamilton, New Zealand. Holtan A. (2006). Social integration of children in kinship foster care. Oslo, The 4th World Conference on the Promotion of Mental Health and Prevention of Mental and Behavioural Disorders. Arrangør: Voksne for barn,cliffor Beers Foundation, World Federation for Mental Health,The Carter Center. Holtan A. (2005). A comparison of mental health problems in kinship and non-kinship foster care. Kristiansand, FORSA Seminaret 2005, Kunnskap i sosialt arbeid. Utfordringer for forskning og praksis. Agder University College, Norway. Holtan A. (2003) Kinship foster care and family understanding. 5. nordiska symposiet: Kunskapsutveckling i välfärdens tjänst. FORSA (Förrbundet for forskning i socialt arbete). Norrköping, Sweden Holtan A, Rønning J.A., Sourander A. (2003) Mental health problems; protective and risk factors. A comparison of children in kinship foster care and non-kinship foster care. European Society of Child and Adolescent Psychiatry, 12. International Congress. Paris Holtan A, (2002) Kinship foster care and family understanding. 7 th EUSARF CONGRESS 2002: Revitalising Residential and Foster Care: New Horizons in the 21 st Century. The 2

17 European Scientific Association for Residential and Foster Care for Children and Adolescents (EUSARF) and The Regional Child Protection Research Unit. Trondheim Holtan A, (2002) Kinship foster care and family understanding. 4 th Conference on Psychiatric Research in the North. Psychiatric Research Centre of Northern Norway NNPF. Troms, Non-refereed/Invited Presentations Thørnblad, Renee (2012). Slektsfosterhjem - forståelse og forskning. Bufdir., fagdager; Thørnblad, Renee (2012). Slektsfosterhjem - Historikk, forståelse og forskning. Regionssamling fylkesnemndene for sosiale saker; Thørnblad, Renee (2012). Slektsfosterhjem - historikk, forståelse og forskning. Bufdir., fagdager; UiT Holtan A, (2011). Barn i slektsfosterhjem, hvem er de? Bufetats fosterhjemskonferanse [Children in kinship foster care, who are they? Norwegian Directorate for Children, Youth and Family Affairs] Tromsø September Holtan A (2009). Styrket evidens for slektsfosterhjem. Bufetats fosterhjemskonferanse [Strengthened evidence in kinship foster care work. Norwegian Directorate for Children, Youth and Family Affairs] Molde mai Holtan A (2008). Rekruttering i slekt og nettverk. Fosterhjemskonferansen i Bufetat, region øst. [Recruitment within family and network. Norwegian Directorate for Children, Youth and Family Affairs] Oslo: Holmen Fjordhotell Holtan A. (2006). Family understanding in foster homes. Tromsø, Families diversity and myths. Kvinnforsk, University of Tromsø. Holtan A. (2005). Cooperation between foster homes and the Child Welfare Services. Molde, Norwegian Foster Care Association, Møre & Romsdal in cooperation with Bufetat, Molde municipality and Møre & Romsdal county. Holtan A. (2005). Cross-discipline and inter-service cooperation in the Child Welfare Services, focusing on the advantages children in foster care gain through inter-service help. Kongsberg, Norwegian Foster Care Association, National Association for 3

18 Children in Care. OCCUPATIONAL CONFERENCE 2005: Facing new challenges in the Child Welfare Services. Holtan A. (2005). Kinship foster care in child welfare. Harstad, Harstad University College, child welfare studies. Anniversary conference. Holtan A. (2004). User perspectives and empowerment practices in foster care work. The Child Care Services Development Centre for Western Norway, Bergen, : The status of expertise in foster care. Holtan A. (2004). Kinship foster care as an initiative for children in care of the Child Welfare Services. Aust-Agder County Governor s administration, Arendal : Experience exchange conference, kinship placement. Holtan A. (2004). Kinship placement. RBUP-Nord, Child Care Services Development Centre in Northern Norway (BVUNN) Children and adolescents in foster care and institutions. The situation in Northern Norway. Tromsø 16th-17th June Holtan, A. (2004). Children s families in today s society, with special focus on children receiving support from the Child Welfare Services. Child Care Services Development Centre in Northern Norway 10 years. Anniversary seminar 3rd-4th June Holtan A. (2004) Lecture 1: The relationship between theory and empiricism hypothesis testing or theory construction grounded theory. Lecture 2: Use of data programs in the analysis of qualitative data. Introductory study in qualitative research. The Psychiatry Research Centre of Northern Norway, Tromsø, 24th 27th May Holtan A, (2003) Childhood in kinship foster homes. Forum for professional psychologists working in the Child Welfare Services. Åsgårdstrand, Holtan A, (2003) Childhood in kinship foster homes. Hedmark county. Day seminar. Hamar, Holtan A, Rønning J.A., Sourander A. (2003) The mental health of foster children: Preventive measures and risks. A comparison of children in kinship foster care and other foster children. ABUP Regional Conference Prevention of psychological problems among children and adolescents. University of Tromsø. Tromsø, Holtan A, (2003) Kinship foster care. County Committee for Social Affairs, Region North. Hurtigruta

19 Holtan A, (2003) Childhood in kinship foster homes. Psychology research seminar. University of Tromsø, Institute of Psychology, Holtan A, (2002) Childhood in kinship foster homes. ABUP Regional Conference 2002/ Anniversary conference: Children in child welfare and children and adolescent psychiatry. University of Tromsø. Tromsø, Holtan A, (2002) Kinship placement of children in care necessary measures in order for the child to feel attachment to the foster home. Conference: Towards a new Child Welfare Service. Troms County Governor s administration and Troms County Authority. Tromsø Holtan A, (2002) Children living in foster homes within the family/network. Day course in foster home initiatives. Sør-Trøndelag County Governor s administration and Sør-Trøndelag County Authority. Trondheim, Holtan A, (2001) Foster children and family understanding. Focus on children in kinship foster care. National conference for county authority child welfare services. Nordland County Authority. Svolvær Holtan A, (2000) Children living in kinship foster care. Can we make anything of them? Troms County Authority, County Governor of Troms, National Education Office, Troms County Medical Officer, Norwegian Association of Local and Regional Authorities. Tromsø, November Holtan A, (2000) Experiences of children living in kinship foster care. Conference: Training /study in regard to foster children from within the family. Hordaland County Authority, Bergen, Holtan A, (1999) Experiences from research interviews as an applied method. Interviews with children, parents and foster parents. Network meeting for child welfare researchers. Oslo University, 25th - 26th November Holtan A, (1999) Kinship foster care. Conference: The viable foster home. Child welfare forum, Vestfold county in cooperation with Vestfold child care association. Tønsberg, Holtan A, (1999) Placement of children in kinship foster care. What does research reveal? Conference: Children in care risks and development. Norwegian Social Research Institute (NOVA) and the Child Care Services Development Centre, Bergen University. Tromsø,

20 Holtan A, (1998) Presentation of planned projects: Children in kinship foster care. National conference for county authority child welfare, Skjetten, Akershus Holtan A, (1998) Kinship foster care. Presentation of a draft of a research project. Conference: Children in public authority care. Focus on foster home research: methodology and results. University of Tromsø ABUP and Child Care Services Development Centre. Tromsø, Popular scientific publications Thørnblad, Renee (2012) Slektsfosterhjem - et offentlig tiltak i private hjem. Fosterhjemskontakt: tidsskrift om fosterhjemsarbeid 2012 (4) s Holtan A (2009). Do it better with their kin. Lessons from systematic review on kinship care. forskning.no Accessed Holtan A, Foster homes within and outside of the child s family. Nordlys, article Holtan A, Childhood in kinship foster care. Research forum. Posts Holtan A (2006). Barndom i fosterhjem i egen slekt. [Childhood in kinship foster care] 6

21 Vedlegg 2 Figur 1 Utvalg kvantitative data Forespurt 2000 (enhet fosterhjem) Slekt = 287 Ikke slekt =192 Frafall 2000 (enhet fosterhjem) Slekt =149 Ikke slekt =102 Deltakelse 2000 Slekt = 149 barn (i 138 fosterfamilier) Ikke slekt = 110 barn (i 90 fosterfamilier) (hvorav 6 ikke slekt intervjuet) Forespurt 2008 (enhet fosterbarn) Slekt =124 Ikke slekt =109 + Frafall 2008 Slekt =54 Ikke slekt =43 Deltakelse 2008 (enhet fosterbarn) Slekt =70 Ikke slekt =66 1

22 Figur 2 Utvalg kvalitative data Forespurt 2000 Slekt = 53 Frafall 2000 (enhet fosterhjem) Ikke samtykke=30 Ikke inkludertp pga vår kapasitet = 5 Deltakelse 2000 Biologiske foreldre 14 Fosterforeldre slekt 23 Barn 17 (representerer 18 fosterhjemsplasseringer) Forespurt intervju 2008 (enhet fosterbarn) Slekt =61 Ikke slekt =56 Intervju 2008 Slekt =10 Ikke slekt =2 2