est brukt minst forsket på

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "est brukt minst forsket på"

Transkript

1

2 Mest est brukt minst forsket på Det er et paradoks at de tiltak som barnevernet benytter mest, er minst forsket på. Som et bidrag til å gjøre noe med dette, gjennomføres prosjektet «Forskningskunnskap om hjelpetiltak i barnevernet». Bufdir, som er oppdragsgiver, har formulert målet for pprosjektet rosjektet som: «Å få mer kunnskap om sammenheng mellom mål, målgruppe, intervensjon og resultat av de mest brukte hjelpetiltakene iht. 44-4, 4, lov om barneverntjenester». Prosjektet utføres av forskere ved Regionalt kunnskapssenter for barn og unge (RKBU Ve Vest) og Nova, HiOA og består av fire delprosjekt: Kunnskapsstatus om hjelpetiltak vil foreligge i løpet av våren 2014, mens resultater fra hele prosjektet skal formidles i en rapport våren I dette nyhetsbrevet vil vi gi et lite innblikk i delprosjektene som baserer seg på registerdata (delprosjekt 22)) og på nærstudien av hjelpetiltakssaker (delprosjekt 4). 2

3 Analyse av registerdata: Mottakere av hjelpetiltak omfatter andre grupper enn for 20 år siden. Christian Madsen, Nova & Øivin Christiansen, RKBU Vest I løpet av 20-årsperioden fra 1992 til 2012 har tallet på barn og unge med hjelpetiltak fra barnevernet økt med 153 prosent. Dagens barnevernlov, som ble innført i 1993, skulle blant annet bidra til at barnevernet kunne «komme tidligere inn». Det vil si; kunne sette inn hjelp til barn i vanskelige situasjoner på et tidligere stadium i problemutviklingen enn det som hadde vært vanlig, og med det forhindre mer inngripende tiltak. Hvorvidt en har lykkes med det, kan diskuteres all den tid antall barn og unge plassert utenfor hjemmet også har økt i samme 20 årsperiode, om enn ikke i like sterk grad som antall barn med tiltak i hjemmet. Et aktuelt spørsmål er om den sterke økningen i barn med hjelpetiltak tilsier at familiene som mottar hjelpetiltak nå, skiller seg fra de som tidligere mottok tiltak. Analyser av data fra den nasjonale barnevernsstatistikken, fra 1993 da dagens barnevernlov ble innført, og fram til 2010, gjør det mulig å identifisere noen utviklingstrekk. Grunnlag for hjelpetiltak - sjeldnere omsorgssvikt, oftere uspesifiserte forhold I perioden mottok barn og unge ett eller flere barneverntiltak, og 99 prosent av dem mottok hjelpetiltak minst en gang. Hjelpetiltak inkluderer her også plasseringer utenfor hjemmet som hjelpetiltak ( 4-4,5.ledd). For å belyse om det har skjedd noen endring i bruken av hjelpetiltak, har vi sammenliknet «stillbilder» fra begynnelsen, midten og slutten av perioden basert på utvalgte variabler fra barnevernsstatistikken. Tabell 1 1 ) viser hva som er oppgitt som «viktigste saksgrunnlag» for hjelpetiltakene og gir med det en indikasjon på hvilke problemer tiltakene skulle avhjelpe. ( De fire nederste saksgrunnlagene ble tilføyd i 2007 og forekommer derfor kun i 2009). Det er de samme fire saksgrunnlagene som forekom hyppigst både i begynnelsen (1993), midten (2001) og slutten (2009) av perioden. De to første saksgrunnlagene, «forholdene i hjemmet» og «annet grunnlag», har økt gjennom hele perioden. «Annet grunnlag» er helt klart en samlekategori, men også «forholdene i hjemmet, særlige behov» må sies å være et svært generelt saksgrunnlag. Disse to saksgrunnlagene gjaldt for til sammen 60 prosent av de som mottok hjelpetiltak i Med andre ord vet vi lite om hva som faktisk var årsaken til at hjelpetiltak ble benyttet for godt og vel halvparten av mottakerne. «Barnets atferd» som grunnlag for tiltak, ble oppgitt noe sjeldnere i 2009 enn tidligere år, men det er særlig saksgrunnlaget «foreldrenes manglende omsorgsevne» som opptrer sjeldnere. Dette saksgrunnlaget forekom i 18 prosent av sakene i 1993 mot 9 prosent i Legger man sammen saksgrunnlagene «foreldrenes manglende omsorgsevne»,» barnet utsatt for vanskjøtsel», «barnet utsatt for fysisk mishandling», «barnet utsatt for seksuelt overgrep», samt «barnet utsatt for psykisk mishandling» får man en indikator som kan kalles 1 Fram til 2007 var det en relativt stor andel saker hvor det manglet opplysninger om viktigste saksgrunnlag. I disse sakene er det så langt som mulig benyttet andre saksgrunnlag som er oppgitt. Hvordan dette er gjort vil vi beskrive i sluttrapporten fra forskningsprosjektet 3

4 «omsorgssvikt / mishandling». Denne samlekategorien, som kan karakteriseres som de mest alvorlige barnevernsproblemene, er halvert fra 24 prosent i 1993 til 12 prosent i I 2009 er den ytterligere redusert, til 11 prosent. Tabell 1. Viktigste saksgrunnlag i 1993, 2001 og 2009 sortert fra høyeste til laveste forekomst. Antall totalt og prosentandel per saksgrunnlag. Foreldrene: flere ugifte og samboende, flere med utenlandsk opprinnelse og færre sosialhjelpsmottakere For å kartlegge målgruppen for hjelpetiltak ytterligere, er data fra barnevernregistrene koblet med data fra registre som inneholder visse sosiodemografiske variabler. Her skal vi nevne noen av funnene: Når det gjelder sivil status til mødre som har barn med hjelpetiltak, har andelen «ugifte» økt sterkt, med 30 prosent, i perioden fra 1993 til «Ugifte» inkluderer imidlertid samboende, og økningen «ugifte» er omtrent like stor som økningen av samboende foreldre i samfunnet som helhet. Økningen i andelen ugifte har imidlertid vært særlig stor blant dem hvor «foreldrenes manglende omsorgsevne» var grunnlag for hjelpetiltak. I 2009 var over halvparten (54 %) av mødrene i disse sakene ugifte, mot 39 prosent av mødrene i alle hjelpetiltakssakene. Når saksgrunnlaget var «barnets atferd» har det derimot vært en økende andel saker der mor er gift. I 2009 var dette mors sivilstatus i 58 prosent av alle «atferdssakene», mot kun 29 prosent av alle hjelpetiltakssakene. Barn med ulike former for innvandrerbakgrunn utgjør en økende andel av mottakerne av hjelpetiltak: andelen norskfødte barn av norskfødte foreldre, som mottar hjelpetiltak, er redusert fra 84 til 66 prosent i 20-årsperioden fra 1990 til

5 Et annet utviklingstrekk ved mottakerne av hjelpetiltak er en markert nedgang i andelen av foreldre som er mottakere av sosialhjelp. Her har vi bare tall fra 2001, men fra 2001 til 2009 sank andelen sosialhjelpsmottakere fra vel halvparten (53 %) i 2001 til under en tredel (31 %) i 2009 blant foreldre til barn som mottok hjelpetiltak. Flere analyser av registerdata Forskningsprosjektet skal benytte data fra barnevernsstatistikk og andre registre for å belyse flere problemstillinger. Det dreier seg blant annet om mer detaljerte analyser av endringer når det gjelder hjelpetiltak som benyttes henholdsvis mye og lite, om eventuelt endret tiltaksbruk har sammenheng med kjennetegn ved mottakerne eller ved størrelsen på kommunen barna bor i. Vi vil også se om det er forskjeller mellom de som «bare» har hatt hjelpetiltak i hjemmet og de som også har blitt plassert, når det gjelder bakgrunnsforhold og når det gjelder deres situasjon som unge voksne. Nærstudien: Unik mulighet til å studere hjelpetiltak mer inngående. Øivin Christiansen, Dag Skilbred & Karen Havnen, RKBU Vest I «Nærstudien av hjelpetiltak» samarbeider vi med 15 barneverntjenester spredt rundt i landet for å få mer inngående kunnskap om ulike sider hjelpetiltakene. Alle barneverntjenestene har vært deltakere i KS (Kommunesektorens organisasjon) evalueringsnettverk. Fra disse barneverntjenestene har vi hentet informasjon om 245 barn og unge. De er alle under 18 år (gjennomsnitt: 9,5 år), og de mottar hjelpetiltak mens de bor hjemme. Første datainnsamling er nettopp avsluttet (februar 2014), og basert på samtykke fra foreldre (eller ungdommen selv når de var over 16 år) har vi fått følgende materiale til vår studie: Spørreskjema utfylt av foreldre Spørreskjema utfylt av barnet / ungdommen (40 barn / unge) Spørreskjema utfylt av saksbehandler Vedtak Tiltaksplan Evalueringsskjema Et slikt datamateriale gir mulighet til andre innsikter enn dataene i barnevernsstatistikken. Materialet kan utfylle bildet av hvem som i dag er mottakerne av hjelpetiltakene og om hva som er begrunnelsene for å iverksette hjelpetiltak. I tillegg kan dataene fortelle hva som er formål med hjelpetiltakene, eller med andre ord; om hva som skal oppnås for barnet, og om hva som er det mer konkrete innholdet i de ulike tiltakstypene. Et stykke på vei vil vi også få vite om tiltakene har ført til de endringer som de var tenkt å føre til. Det siste vil vi særlig utforske i datainnsamling nr. 2 som starter i disse dager og som varer til oktober

6 Fordi dataene er helt «ferske», kan vi her bare gi noen små glimt inn i materialet 2 : Saksbehandlerne ble bedt om å oppgi hvilke forhold som lå til grunn for at hjelpetiltak var iverksatt (tabell 2). I motsetningen til det vi foran har presentert fra barnevernsstatistikken, kunne saksbehandleren her krysse av for flere forhold for hvert barn. I tabell 2 presenteres forholdene i synkende rekkefølge inne for to hovedkategorier: «Forhold knyttet til foreldrene og ivaretakelsen av barnet» og «Forhold knyttet til barnet». Tabell 2. Hvilke forhold ligger til grunn for å sette inn hjelpetiltak (Nærstudien: n=227 saksbehandlere) Grunn til å iverksette hjelpetiltak Forhold knyttet til foreldrene og ivaretakelsen av barnet: Prosent Oppdragelses- /grensesettingsproblemer 50 Psykiske vansker 40 Foreldrene slitne / utslitt 37 Konflikter/vold mellom foreldre /omsorgspersoner 34 Manglende støttende nettverk 27 Økonomiske problem 26 Konflikter foreldre / barn 17 Konflikt om barnefordeling / samvær 16 Rusmisbruk 15 Psykisk omsorgssvikt / mishandling 12 Vanskjøtsel / fysisk omsorgssvikt 8 Fysisk mishandling av barnet 6 Seksuelle overgrep / incest 1 Forhold knyttet til barnet: Følelsesmessige vansker 35 Skolerelaterte problemer: sosial mestring 24 Skolerelaterte problemer: faglig mestring 21 Atferdsvansker, utagering 19 Sen utvikling, umoden 18 Passivitet, tilbaketrukkethet 11 Skolerelaterte problemer: frammøte 8 Annet 27 Selv om atferdsvansker og utagering hos barnet ikke er særlig hyppig oppgitt som grunn for tiltak, er foreldrenes oppdragelses- og grensesettingsproblemer det forholdet som saksbehandlerne har oppgitt oftest, i nøyaktig halvparten av sakene. Psykiske vansker hos foreldrene og følelsesmessige vansker hos barna er også vanlige grunner for å sette inn hjelpetiltak. Videre analyser vil vise hvilke tiltak barneverntjenesten benytter ved slike vansker. 2 Dataene som presenteres er foreløpige. Antall og andeler (prosenter) kan bli noe justert når datamaterialet er endelig kvalitetssikret. 6

7 Flere av forholdene som oppgis relativt hyppig, peker utover det som skjer innenfor familien. Dette gjelder særlig skolerelaterte problemer hos barna og familiens manglende støttende nettverk. Samlet er det et relativt vidt spekter av forhold som saksbehandlerne mente lå til grunn for hjelpetiltakene. Dette bekrefter at nærstudien utfyller bildet som registerdataene gir, om enn for et mindre og ikke nødvendigvis representativt utvalg. Tabell 2 synes umiddelbart å bekrefte bildet fra analysene av barnevernsstatistikken når det gjelder at omsorgssvikt og mishandling utgjør en mindre andel av sakene enn tidligere. Dersom en lager en tilsvarende kategori som vi gjorde ut fra tabell 1, viser det seg imidlertid at 19 prosent av barna mottar hjelpetiltak på bakgrunn av «omsorgssvikt / mishandling». Det vil si at saksbehandler har oppgitt minst ett av følgende fire forhold: «vanskjøtsel / fysisk omsorgssvikt», «fysisk mishandling av barnet», «psykisk omsorgssvikt / mishandling» og «seksuelle overgrep» for 19 prosent av barna. Også foreldrene har svart på spørsmålet om grunnene til at hjelpetiltak ble iverksatt. Analyser av deres svar vil være svært interessante, både i seg selv og sammenlignet med saksbehandlernes. Barna, foreldrene og saksbehandlerne har alle svart på hva som skulle oppnås med hjelpetiltakene. Svarene deres vil ytterligere utfylle bildet av hva barnevernets hjelpetiltak skal bidra til for norske barn, ungdommer og familier. Det dominerende hjelpetiltaket er «Råd og veiledning» Hele 69 prosent, vel to tredeler av familiene, mottok «råd og veiledning til foreldrene» på datainnsamlingstidspunktet. Råd og veiledning er også i barnevernsstatistikken det mest benyttete hjelpetiltaket, men i vårt utvalg på 245 barn er andelen betydelig større. Råd og veiledning er imidlertid en svært vid tiltakskategori, og det blir svært viktig å studere variasjonene når det gjelder tiltakets innhold og organisering, og foreldrenes og saksbehandlernes vurderinger og erfaringer med hjelpen. Vi kan allerede nå konstatere at det er stor variasjon når det gjelder hvem som utøvde veiledningen. Foreløpige funn viser at det går et hovedskille mellom råd og veiledning som blir utført av saksbehandlere i barneverntjenesten og av andre. Andre i denne sammenheng er blant annet ansatte i tjenestens tiltaksteam, eller familieveiledere og miljøarbeidere innenfor eller utenfor barneverntjenesten. Hva som er avgjørende for hvem som utfører tiltaket, og fordeler og ulemper ved de ulike alternativene, vil bli spennende problemstillinger å se nærmere på. Vedtak, tiltaksplaner og evalueringsskjemaer vil på en særlig måte kunne belyse spørsmålene knyttet til råd og veiledning. Det samme vil intervjuene som for tiden gjennomføres: 12 foreldre som mottar råd og veiledning og deres saksbehandlere i barneverntjenesten intervjues spesielt om dette tiltaket. Ytterligere informasjon innhentes gjennom to fokusgruppeintervju med personer som utfører veiledningen. De tiltakene som var mest benyttet utenom råd og veiledning, var ansvarsgruppe (vel en tredel av barna), besøkshjem (ca en firedel av barna) og økonomisk hjelp (ca en femdel av barna). Nesten 90 prosent hadde mer enn ett tiltak. For eksempel var det bare unntaksvis at et barn mottok økonomisk hjelp uten også å ha andre hjelpetiltak. 7

8 Mer enn hvert tredje barn i skolealder (36 %) hadde kontakt med PPT i tillegg til hjelpetiltak. Omtrent like mange (38 %) hadde ekstraordinære tiltak i skolen. Av alle barna og ungdommene i utvalget hadde 28 prosent kontakt med Psykisk helsevern for barn og unge (BUP). Nærstudien omfatter også intervju med ti barn / unge som mottar hjelpetiltak. I intervjuene er vi særlig interessert i deres vurdering av hjelpen de mottar og i å få vite hvordan de har blitt involvert i og hatt innflytelse på tiltakene. Avslutningsvis Vi har her presenterte noen foreløpige funn fra forskningsprosjektet om barnevernets hjelpetiltak. Funnene tyder på at barneverntjenestene i Norge gir hjelpetiltak til mange barn som lever med mangelfull omsorg i familier som har mange og sammensatte belastninger. Et stadig mer ekspansivt barnevern, slik vi har registrert gjennom de siste 20 årene, omfatter imidlertid et stadig større mangfold av barn, unge og foreldre. Det gjelder deres kulturelle og sosiale bakgrunn og det gjelder deres ressurser og problembelastning. En mer differensiert målgruppe innebærer behov for et mer differensiert tiltaksapparat. Flere data og mer inngående analyser i forskningsprosjektet vil gi økt innsikt i hvordan hjelpetiltak velges og hva som er det mer konkrete innhold i tiltakene. Prosjektet vil også kunne si noe om hjelpetiltakene er tilpasset behovene barn og ungdommene har, eventuelt om hva som mangler og bør utvikles. De dataene som her er presentert, representerer «systemperspektivet» ved at de baserer seg på opplysninger fra barneverntjenestenes ansatte. Informasjon og vurderinger fra barn, ungdom og foreldre vil være et viktig supplement til dette perspektivet. Medarbeiderne på forskningsprosjektet om hjelpetiltak i barnevernet er: Fra RKBU Vest: Øivin Christiansen, forsker (prosjektleder), kontaktperson: Dag Skilbred, forsker Karen J S Havnen, forsker Marie JosefineTallarek, konsulent, kontaktperson: Fra NOVA, HiOA: Elisiv Bakketeig, forsker, kontaktperson: Christian Madsen, forsker Marie Louise Seeberg, forsker Kirsti Valset, forsker Kristin Aarland, forsker Se: «Forskningskunnskap om hjelpetiltak i barnevernet» 8

Hjelpetiltak i barnevernet - hva sier forskningen

Hjelpetiltak i barnevernet - hva sier forskningen Hva er det med barnevernets hjelpetiltak? Hjelpetiltak i barnevernet - hva sier forskningen Øivin Christiansen RKBU Vest, Uni Research Helse Oppvekstkonferansen Stavanger 100615 En omfattende samfunnsmessig

Detaljer

Datainnsamling nr. 2 Spørreskjema til saksbehandler / konsulent i barneverntjenesten. Dato for utfylling:

Datainnsamling nr. 2 Spørreskjema til saksbehandler / konsulent i barneverntjenesten. Dato for utfylling: Datainnsamling nr. 2 Spørreskjema til saksbehandler / konsulent i barneverntjenesten Dato for utfylling: ID nr: NB: Når det spørres om opplysninger vedrørende foreldrene, kan opplysninger bare gis om den

Detaljer

Bare fantasien setter grenser? Hjelpetiltakene noen utviklingstrekk og vurderingstema. Utviklingstrekk

Bare fantasien setter grenser? Hjelpetiltakene noen utviklingstrekk og vurderingstema. Utviklingstrekk Undersøkelsen fullført - men hvilke tiltak skal vi velge? Øivin Christiansen RKBU Vest, Uni Research Helse Loen, 21. november 2017 Bare fantasien setter grenser? 281 av 288 nye barn med tiltak i S&F 2016

Detaljer

«Nå vet vi bedre hva vi gjør» Evaluering av hjelpetiltak i barnevernet med tiltaksplaner som praktisk forankring.

«Nå vet vi bedre hva vi gjør» Evaluering av hjelpetiltak i barnevernet med tiltaksplaner som praktisk forankring. «Nå vet vi bedre hva vi gjør» Evaluering av hjelpetiltak i barnevernet med tiltaksplaner som praktisk forankring. Veslemøy Hellem, prosjektleder Veslemoy.hellem@ks.no +47 92623733 Deltakere i prosjektet

Detaljer

Foreldreveiledning er svaret men hva er spørsmålet? Imøtekommer barnevernets hjelpetiltak barnas behov?

Foreldreveiledning er svaret men hva er spørsmålet? Imøtekommer barnevernets hjelpetiltak barnas behov? Foreldreveiledning er svaret men hva er spørsmålet? Imøtekommer barnevernets hjelpetiltak barnas behov? Øivin Christiansen RKBU Vest, Uni Research Helse, Bergen Nordisk barnevernkongress Åbo 28. august

Detaljer

Master i barnevern av Anita Sæther Jensen

Master i barnevern av Anita Sæther Jensen Master i barnevern av Anita Sæther Jensen «Vurderinger av akutte saker i barnevernet» En kvantitativ undersøkelse Geiranger 2015 Problemstilling «Hva vurderer barneverntjenesten som en akutt sak?» Metode

Detaljer

Ungdom i overgangen til en voksentilværelse mellom barnevernet og NAV?

Ungdom i overgangen til en voksentilværelse mellom barnevernet og NAV? Inger Oterholm Diakonhjemmet høgskole Ungdom i overgangen til en voksentilværelse mellom barnevernet og NAV? Nettverkssamling om bomiljøarbeid Husbanken 9. Oktober 2015 1 Temaer i presentasjonen Ungdom

Detaljer

Statistikk over barnevernsklienter

Statistikk over barnevernsklienter Statistikk over barnevernsklienter Mechthild Opperud, mechthild.opperud@broadpark.no 18.11.2013 Dette notat inneholder offisiell statistikk over antall barnevernklienter og utbredelse av tiltak 2008-2012,

Detaljer

15. Barnevern Opplysninger om kommunen og ansvarlig for rapporteringen Kommunenummer. Kommunenavn. Bydelsnummer. Bydelsnavn.

15. Barnevern Opplysninger om kommunen og ansvarlig for rapporteringen Kommunenummer. Kommunenavn. Bydelsnummer. Bydelsnavn. 15. Barnevern 2012 1 Opplysninger om kommunen og ansvarlig for rapporteringen Kommunenummer Kommunenavn Bydelsnummer Bydelsnavn Distriktsnummer Navn skjemaansvarlig Telefonnummer skjemaansvarlig E-post

Detaljer

Oversikt over rapportering av barnevernsdata for 2014

Oversikt over rapportering av barnevernsdata for 2014 Versjon 23.10.2014 Oversikt over rapportering av barnevernsdata for 2014 Fra og med statistikkåret 2013 vil all rapportering av data på barnevern (KOSTRA skjema 15) være basert på filuttrekk fra fagsystem.

Detaljer

Status i barneverntjenesten Frokostseminar Litteraturhuset

Status i barneverntjenesten Frokostseminar Litteraturhuset Status i barneverntjenesten Frokostseminar Litteraturhuset 14.Desember 2017 Mari Trommald Direktør, Bufdir Hvorfor en kommunemonitor for barnevernet? Kommunens øverste politiske og administrative ledelse

Detaljer

Innvandrerbarn i barnevernet - oftere hjelp, men færre under omsorg

Innvandrerbarn i barnevernet - oftere hjelp, men færre under omsorg Innvandrerbarn i barnevernet - oftere hjelp, men færre under omsorg Det iverksettes oftere barnevernstiltak overfor innvandrerbarn enn til "norske" barn. Særlig gjelder dette andregenerasjonsinnvandrere.

Detaljer

Høringsuttalelse vedrørende forslag til endringer i Lov 17. juli 1992 Nr. 100 om barneverntjenester (Barnevernloven) med tilhørende forskrifter.

Høringsuttalelse vedrørende forslag til endringer i Lov 17. juli 1992 Nr. 100 om barneverntjenester (Barnevernloven) med tilhørende forskrifter. Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet postmottak@bld.dep.no. Vår referanse: 2012/10242 Bergen, 12. november 2012 Høringsuttalelse vedrørende forslag til endringer i Lov 17. juli 1992 Nr.

Detaljer

Innhold: Helsestasjonen s. 2. Familiehuset s. 2. PPT s.3. Barnevernet s.4. BUPA s. 6

Innhold: Helsestasjonen s. 2. Familiehuset s. 2. PPT s.3. Barnevernet s.4. BUPA s. 6 Start studentbarnehage og de ulike instanser vi samarbeider med Innhold: Helsestasjonen s. 2 Familiehuset s. 2 PPT s.3 Barnevernet s.4 BUPA s. 6 1 Helsestasjonen Helsestasjonstjenesten er en lovpålagt

Detaljer

Hva vet vi om barn som bor i fosterhjem i dag? - Hva vet vi om behov og virksome tiltak?

Hva vet vi om barn som bor i fosterhjem i dag? - Hva vet vi om behov og virksome tiltak? Hva vet vi om barn som bor i fosterhjem i dag? - Hva vet vi om behov og virksome tiltak? Stine Lehmann PhD / spesialist i klinisk barne- og ungdomspsykologi Forsker II, RKBU-Vest Flyttinger ut av hjemmet

Detaljer

Barnevern Økt bruk av barnevernet Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 2013

Barnevern Økt bruk av barnevernet Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 2013 Barnevern Økt bruk av barnevernet Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 2013 Innholdsfortegnelse: Om rapporten... 3 Sammendrag... 4 Hovedtall for barnevernet:... 5 Kommunene satser på barnevernet

Detaljer

Systematikk i barnevernets undersøkelsesarbeid

Systematikk i barnevernets undersøkelsesarbeid Systematikk i barnevernets undersøkelsesarbeid Presentasjon av funn fra en spørreundersøkelse blant landets barnevernsledere Dag Skilbred RKBU Vest Bergen november 2014 Spørreundersøkelsen Hva brukes

Detaljer

Barnevernets fokus på fysisk helse hos barn og unge?

Barnevernets fokus på fysisk helse hos barn og unge? 1 Barnevernets fokus på fysisk helse hos barn og unge? Dag Skilbred, RKBU Uni Helse Energisenter for barn og unge Brann stadion, februar 2015 2 Bruk av grunn- og hjelpestønad, uførepensjon og dødelighet

Detaljer

7. Barn og foreldres medvirkning i kontakten med barnevernet Barns medvirkning

7. Barn og foreldres medvirkning i kontakten med barnevernet Barns medvirkning 7. Barn og foreldres medvirkning i kontakten med barnevernet Både barn og foreldre skal medvirke i kontakten med barnevernet. Barn og foreldre kalles ofte for brukere, selv om en ikke alltid opplever seg

Detaljer

NOVA Barnevernets Utviklingssenter på Vestlandet Fafo samt. Rbup Vest, Socialstyrelsen, Stockholm og SFI, København Flere fosterhjemstjenester

NOVA Barnevernets Utviklingssenter på Vestlandet Fafo samt. Rbup Vest, Socialstyrelsen, Stockholm og SFI, København Flere fosterhjemstjenester NOVA Barnevernets Utviklingssenter på Vestlandet Fafo samt Rbup Vest, Socialstyrelsen, Stockholm og SFI, København Flere fosterhjemstjenester Medarbeidere så langt: Elisabeth Backe-Hansen (NOVA) Elisiv

Detaljer

Sammen skaper vi fremtiden

Sammen skaper vi fremtiden Tidlig innsats Tverrfaglighet Bruker medvirkning Samhandling Mestring Tilgjengelighet Tiltaksplan sammen for barn og unge 2015-2019 Sammen skaper vi fremtiden Syv satsingsområder Forebygging av press/stress

Detaljer

Foreldreskap på avstand

Foreldreskap på avstand 1 Foreldreskap på avstand Foreldre til barn som vokser opp i fosterhjem - erfaringer Bente Moldestad Dag Skilbred Oslo oktober 2010 2 Foreldreskap på avstand Forskningsprosjektet i samarbeid med forsker

Detaljer

Saksbehandler: Therese N. Knutsen/Kristine Holmbakken Arkiv: Arkivsaksnr.: 13/ Dato: *

Saksbehandler: Therese N. Knutsen/Kristine Holmbakken Arkiv: Arkivsaksnr.: 13/ Dato: * SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Therese N. Knutsen/Kristine Holmbakken Arkiv: Arkivsaksnr.: 13/1216-1 Dato: * SØKNAD OM ØREMERKEDE MIDLER SATSING PÅ KOMMUNALT BARNEVERN 2013 INNSTILLING TIL: BYSTYREKOMITÈ

Detaljer

Forskningskunnskap om familieråd

Forskningskunnskap om familieråd Forskningskunnskap om familieråd Oslo, 2. november 2015 Øivin Christiansen, RKBU Vest, Uni Research Helse Kunnskapsstatus om familieråd Oppdragsgiver: Barne-ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) Forsking

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2013

BRUKERUNDERSØKELSEN 2013 Vest Antall besvarelser: 18 Svarprosent: 10 BRUKERUNDERSØKELSEN 2013 INNLEDNING 01 Innhold I denne rapporten finner du resultater fra Bufetats nasjonale brukerundersøkelse blant barn og unge i statlige

Detaljer

Arbeidet mot Tvangsekteskap og Kjønnslemlestelse i Midt-Norge Hva som er nytt? Fiffi Namugunga Regionalkoordinator TVE/KLL, IMDI Midt-Norge

Arbeidet mot Tvangsekteskap og Kjønnslemlestelse i Midt-Norge Hva som er nytt? Fiffi Namugunga Regionalkoordinator TVE/KLL, IMDI Midt-Norge Arbeidet mot Tvangsekteskap og Kjønnslemlestelse i Midt-Norge Hva som er nytt? Fiffi Namugunga Regionalkoordinator TVE/KLL, IMDI Midt-Norge 26.05.2015 Handlingsplan mot tvangsekteskap, kjønnslemlestelse

Detaljer

Oversikt over rapportering av barnevernsdata for 2015

Oversikt over rapportering av barnevernsdata for 2015 Versjon 30.10.2015 Oversikt over rapportering av barnevernsdata for 2015 Fra og med statistikkåret 2013 vil all rapportering av data på barnevern (KOSTRA skjema 15) være basert på filuttrekk fra fagsystem.

Detaljer

Høstkonferanse 1. og 2. oktober 2013

Høstkonferanse 1. og 2. oktober 2013 Høstkonferanse 1. og 2. oktober 2013 TIL BARN OG UNGES BESTE Tema: God oppvekst god folkehelse Røros Hotell Handlingsplan mot tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og alvorlige begrensninger av unges frihet

Detaljer

O 5.4 Vurdering av situasjonen i det kommunale barnevernet

O 5.4 Vurdering av situasjonen i det kommunale barnevernet Vedlegg 14 til årsrapport 2015 O 5.4 Vurdering av situasjonen i det kommunale barnevernet Innledning I tildelingsbrev 2015 har direktoratet fått i oppdrag fra departementet å gi en vurdering av situasjonen

Detaljer

Et informasjonsskriv til ansatte i barneverninstitusjoner om BUP poliklinikkene i Hedmark og Oppland

Et informasjonsskriv til ansatte i barneverninstitusjoner om BUP poliklinikkene i Hedmark og Oppland Et informasjonsskriv til ansatte i barneverninstitusjoner om BUP poliklinikkene i Hedmark og Oppland Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP) gir behandlingstilbud til barn og unge og deres familier.

Detaljer

«Familieråd i fosterhjemsarbeid» Resultater fra forskningsprosjektet

«Familieråd i fosterhjemsarbeid» Resultater fra forskningsprosjektet «Familieråd i fosterhjemsarbeid» Resultater fra forskningsprosjektet Astrid Strandbu, førsteamanuensis/prosjektleder Renee Thørnblad, førsteamanuensis/prosjektleder Vibeke J. Sending, forsker Regionalt

Detaljer

Psykiske lidelser hos fosterbarn:

Psykiske lidelser hos fosterbarn: U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Psykologisk fakultet Psykiske lidelser hos fosterbarn: -forekomst, belastninger og screening Stine Lehmann Spesialist i klinisk barne- og ungdomspsykologi, PhD stipendiat

Detaljer

Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo. Manual for helsestasjonen og skolehelsetjenesten. Oslo kommune

Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo. Manual for helsestasjonen og skolehelsetjenesten. Oslo kommune Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo Manual for helsestasjonen og skolehelsetjenesten Oslo kommune Behandlingslinje for barn og unge med ADHD i Oslo Oslo Universitetssykehus HF, Akershus

Detaljer

Forskning om hjelpetiltak

Forskning om hjelpetiltak Forskning om hjelpetiltak tilbud fra RKBU Vest og NOVA Innhold 1. Innledning og prosjektsammendrag... 1 2. Oppdraget og oppdragsforståelsen... 1 3. Kunnskapsstatus, kunnskapsbehov og problemstillinger...

Detaljer

Brukerundersøkelse, fosterhjem Sandnes barneverntjeneste høsten 2008

Brukerundersøkelse, fosterhjem Sandnes barneverntjeneste høsten 2008 Melding til utvalg for kultur og oppvekst 20.04.2009-28/09 Brukerundersøkelse, fosterhjem Sandnes barneverntjeneste høsten 2008 I henhold til barnevernlovens internkontroll-forskrift samt barneverntjenestens

Detaljer

PMU 22. oktober 2014, 10.30 11.15 Kurs 35. Rettsmedisin omsorgssvikt hos barn

PMU 22. oktober 2014, 10.30 11.15 Kurs 35. Rettsmedisin omsorgssvikt hos barn PMU 22. oktober 2014, 10.30 11.15 Kurs 35. Rettsmedisin omsorgssvikt hos barn Påstander om vold og overgrep mot barn. Hva legger retten til grunn, og hva er barnets beste? Kristin Skjørten forsker I, Nasjonalt

Detaljer

Ungdom utenfor opplæring og arbeid status fra oppfølgingstjenesten (OT) per 15. november 2012

Ungdom utenfor opplæring og arbeid status fra oppfølgingstjenesten (OT) per 15. november 2012 Ungdom utenfor opplæring og arbeid status fra oppfølgingstjenesten (OT) per. november 212 Sammendrag OTs målgruppe er omtrent like stor som i november 211 16 9 1 ungdommer er tilmeldt OT per november 212.

Detaljer

HVEM KAN HJELPE JESPER?

HVEM KAN HJELPE JESPER? HVEM KAN HJELPE JESPER? Vi vet etter hvert mye om hva som skal til for at barn som vokser opp under vanskelige forhold likevel skal klare seg bra. Det handler i stor grad om å ha tilgang til omsorg, hjelp

Detaljer

Foreldres erfaringer med støttekontakt og besøkshjem fra barnevernet i Oslo og Akershus

Foreldres erfaringer med støttekontakt og besøkshjem fra barnevernet i Oslo og Akershus Foreldres erfaringer med støttekontakt og besøkshjem fra barnevernet i Oslo og Akershus 7. nasjonale konferanse: Fri tid for alle! Elisabeth Larsen 11. mai 2009 Doktorgradsprosjekt: Hjelpetiltak i barnevernet

Detaljer

Intern korrespondanse

Intern korrespondanse BERGEN KOMMUNE Byrådsavdeling for helse og omsorg Intern korrespondanse Saksnr.: 201300045-50 Saksbehandler: JPST Emnekode: ESARK-4530 Til: Fra: Bystyrets kontor Byråd for helse og omsorg Dato: 8. november

Detaljer

Ungdom utenfor opplæring og arbeid status fra oppfølgingstjenesten (OT) per 1. februar 2012

Ungdom utenfor opplæring og arbeid status fra oppfølgingstjenesten (OT) per 1. februar 2012 Ungdom utenfor opplæring og arbeid status fra oppfølgingstjenesten (OT) per 1. februar 2012 Sammendrag Tall fra fylkeskommunene per 1. februar 2012 viser at 20 090 ungdommer var i oppfølgingstjenestens

Detaljer

Søknad om øremerkede midler til satsing på kommunalt barnevern 2014

Søknad om øremerkede midler til satsing på kommunalt barnevern 2014 Søknad om øremerkede midler til satsing på kommunalt barnevern 2014 Det vises til henvendelse fra Fylkesmannen i Buskerud der kommunen inviteres til å søke om øremerkede midler til satsning på kommunalt

Detaljer

Therese Rieber Mohn. Ringsaker kommune 10. mai 2012

Therese Rieber Mohn. Ringsaker kommune 10. mai 2012 Ringsaker kommune 10. mai 2012 Landsforeningen for barnevernsbarn For sent For lite Faglige og politiske føringer Barneombudet Barne og likestillingsministeren Justisministeren Forskningsmiljøene Media

Detaljer

Bostedsløse i Drammen 2008 (med referanse til 2012). Evelyn Dyb, NIBR

Bostedsløse i Drammen 2008 (med referanse til 2012). Evelyn Dyb, NIBR 1 Bostedsløse i Drammen 2008 (med referanse til 2012). Evelyn Dyb, NIBR Notatet er en analyse av dataene fra kartleggingen av bostedsløse i 2008 for Drammen kommune. NIBR har tidligere laget et notat med

Detaljer

Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013. Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna. NOVA, 1.juni 2013

Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013. Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna. NOVA, 1.juni 2013 Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013 Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna NOVA, 1.juni 2013 Dette hørte vi da vi hørte på ungdommen! I mars 2013 svarte nesten 5000 ungdommer fra Stavanger på spørsmål om

Detaljer

Politisk plattform for Landsforeningen for barnevernsbarn

Politisk plattform for Landsforeningen for barnevernsbarn Politisk plattform for Landsforeningen for barnevernsbarn April 2013 Dette er Lfb s sin politiske plattform. Lfb arbeider kontinuerlig med den og vil kunne føye til flere punkter etter hvert og eventuelt

Detaljer

Skolefritidsordningen i Inderøy kommune Spørreundersøkelse blant foreldre med barn i alderen 5 9 år i Inderøy kommune

Skolefritidsordningen i Inderøy kommune Spørreundersøkelse blant foreldre med barn i alderen 5 9 år i Inderøy kommune Skolefritidsordningen i Inderøy kommune Spørreundersøkelse blant foreldre med barn i alderen 5 9 år i Inderøy kommune Gunnar Nossum Nord-Trøndelagsforskning Steinkjer 2000 Tittel Forfatter : SKOLEFRITIDSORDNINGEN

Detaljer

Brukerundersøkelser barnevern 2011. 1.0 Om undersøkelsene... 3. 1.1 Innledning... 3. 1.3 Målgruppe... 3. 1.4 Utvalg... 3. 2.0 Rapportering...

Brukerundersøkelser barnevern 2011. 1.0 Om undersøkelsene... 3. 1.1 Innledning... 3. 1.3 Målgruppe... 3. 1.4 Utvalg... 3. 2.0 Rapportering... BRUKERUNDERSØKELSE BARNEVERN 2011 1 Brukerundersøkelser barnevern 2011 Innhold 1.0 Om undersøkelsene... 3 1.1 Innledning... 3 1.2 Forarbeider, metode og utvalg... 3 1.3 Målgruppe... 3 1.4 Utvalg... 3 2.0

Detaljer

Nytt fra Helsedirektoratet. Avdelingsdirektør Gitte Huus

Nytt fra Helsedirektoratet. Avdelingsdirektør Gitte Huus Nytt fra Helsedirektoratet Avdelingsdirektør Gitte Huus Tromsø 19.05.15 Veldig kort om. Forebygging, behandling og oppfølging i kommunene Noen utvalgte oppdrag som Helsedirektoratet jobber med - Prøveprosjekt

Detaljer

Bruken av nasjonale prøver en evaluering

Bruken av nasjonale prøver en evaluering Bruken av nasjonale prøver en evaluering av poul skov, oversatt av Tore brøyn En omfattende evaluering av bruken av de nasjonale prøvene i grunnskolen1 viser blant annet at de er blitt mottatt positivt

Detaljer

SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM

SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM Takk for at du vil være med på vår spørreundersøkelse om den hjelpen barnevernet gir til barn og ungdommer! Dato for utfylling: Kode nr: 1. Hvor gammel er du? år 2. Kjønn: Jente

Detaljer

Oppsummering av Kommunelederundersøkelsen Hva mener kommunale ledere om bosetting og integrering av flyktninger?

Oppsummering av Kommunelederundersøkelsen Hva mener kommunale ledere om bosetting og integrering av flyktninger? lntegrerings- og mangfoldsdirektoratet Notat Oppsummering av Kommunelederundersøkelsen 2010 - Hva mener kommunale ledere om bosetting og integrering av flyktninger? For å nå målsettingene om rask bosetting

Detaljer

MELDING TIL BARNEVERNTJENESTEN

MELDING TIL BARNEVERNTJENESTEN Tjenesteenhet barnevern Tlf 74 16 90 00 Unntatt offentlighet Offl. 13 jf. Fvl. 13 MELDING TIL BARNEVERNTJENESTEN 1. HVEM GJELDER BEKYMRINGEN BARNETS navn (etternavn, fornavn): Fødselsnummer Kjønn Gutt

Detaljer

Barn i risiko - om barn med foreldre som har rusproblematikk eller psykiske lidelser og om foreldrefungering 29.mars 2012

Barn i risiko - om barn med foreldre som har rusproblematikk eller psykiske lidelser og om foreldrefungering 29.mars 2012 Barn i risiko - om barn med foreldre som har rusproblematikk eller psykiske lidelser og om foreldrefungering 29.mars 2012 Karakteristika som man finner hos foreldre til barn utsettes for omsorgssvikt:

Detaljer

Rapport fra rådgivningstjenesten 2015

Rapport fra rådgivningstjenesten 2015 Rapport fra rådgivningstjenesten 2015 Antall henvendelser Antallet registrerte henvendelser i løpet av 2015 er ca. 300. Det er et gjennomsnitt på ca. 25 i måneden (stengt i juli). Dette er en økning fra

Detaljer

Ungdom utenfor opplæring og arbeid status fra oppfølgingstjenesten (OT) per 15. juni 2013

Ungdom utenfor opplæring og arbeid status fra oppfølgingstjenesten (OT) per 15. juni 2013 Ungdom utenfor opplæring og arbeid status fra oppfølgingstjenesten (OT) per 1. juni 1 Sammendrag 19 9 ungdommer er i oppfølgingstjenestens målgruppe 1/1 19 9 1 ungdommer er tilmeldt OT i skoleåret 1/1

Detaljer

Status for barnevernet i Eidsvoll

Status for barnevernet i Eidsvoll Status for barnevernet i Eidsvoll Status i saker 2012 2013 2014 Antall meldinger 248 334 309 Antall barn under omsorg 31 41 48 Antall private tiltak 12 7 8 Fristoverskridelser 76 % 50 % 2,6 % Status per

Detaljer

De sårbare barna. Deres liv vårt felles ansvar

De sårbare barna. Deres liv vårt felles ansvar Tor Slettebø De sårbare barna. Deres liv vårt felles ansvar Fagseminar i regi av Kirken Bymisjon onsdag 9. september 2015 Oppfølging av foreldre med barn under omsorg behov for en utvidet forståelsesramme

Detaljer

Samspill med barnevernet på tvers - utfordringer bl.a i forhold til taushetsplikten. Barnevernets rolle i samhandlingsreformen

Samspill med barnevernet på tvers - utfordringer bl.a i forhold til taushetsplikten. Barnevernets rolle i samhandlingsreformen Samspill med barnevernet på tvers - utfordringer bl.a i forhold til taushetsplikten. Barnevernets rolle i samhandlingsreformen Barnevernstjenesten i Bodø ved Bjørg Hansen Barnevernstjenesten i Nordland

Detaljer

Innspill til barnevernslovutvalget

Innspill til barnevernslovutvalget Innspill til barnevernslovutvalget April 2015 Innspill til barnevernslovutvalget Barneombudet takker for anledningen til å gi innspill til barnevernlovsutvalget. Utvalget har et viktig og sammensatt mandat,

Detaljer

Boligsosial konferanse 4. mars 2015 BARN OG BOLIG. Jeg vil jo bare være normal Richard 14 år. v/astrid Benestvedt og Siri Merete R.

Boligsosial konferanse 4. mars 2015 BARN OG BOLIG. Jeg vil jo bare være normal Richard 14 år. v/astrid Benestvedt og Siri Merete R. Boligsosial konferanse 4. mars 2015 BARN OG BOLIG Jeg vil jo bare være normal Richard 14 år v/astrid Benestvedt og Siri Merete R. Johannessen Nasjonal strategi for boligsosialt arbeid 2014-2020 1) En bekreftelse

Detaljer

LEGEVAKTKONFERANSEN 13. SEPTEMBER 2008

LEGEVAKTKONFERANSEN 13. SEPTEMBER 2008 LEGEVAKTKONFERANSEN 13. SEPTEMBER 2008 BARN I KRISE LEGEVAKTAS ROLLE OG SAMSPILL MED BARNEVERNET V/Torill Vibeke Ertsaas BARNEVERNET I NORGE OPPGAVEFORDELING 1) DET KOMMUNALE BARNEVERNET UNDERSØKE BEKYMRINGSMELDINGER

Detaljer

Store forskjeller i plasseringer av barn og unge med og uten innvandrerbakgrunn

Store forskjeller i plasseringer av barn og unge med og uten innvandrerbakgrunn Plasseringer i barnevernstjenesten Store forskjeller i plasseringer av barn og unge med og uten innvandrerbakgrunn og ungdom plasseres oftere både i fosterhjem og institusjon enn andre. som er født og

Detaljer

BARNEVERNETS ARBEID I FORHOLD TIL BARN SOM UTSETTES FOR VOLD

BARNEVERNETS ARBEID I FORHOLD TIL BARN SOM UTSETTES FOR VOLD BARNEVERNETS ARBEID I FORHOLD TIL BARN SOM UTSETTES FOR VOLD STOPP VOLD MOT BARN FESTIVITETEN TORSDAG 25 SEPTEMBER 2008 Torill Moe, Barnevernleder Levanger, BaFa, 2008 Disposisjon Barnevernets arbeid med

Detaljer

Ungdom utenfor opplæring og arbeid status fra oppfølgingstjenesten (OT) per 15. juni 2012.

Ungdom utenfor opplæring og arbeid status fra oppfølgingstjenesten (OT) per 15. juni 2012. Ungdom utenfor opplæring og arbeid status fra oppfølgingstjenesten (OT) per 15. juni 2012. Sammendrag 21 489 ungdommer i OTs målgruppe. Dette er ungdom mellom 16 og 21 år som ikke er i opplæring eller

Detaljer

Skolepersonalets opplysningsplikt til barneverntjenesten Udir

Skolepersonalets opplysningsplikt til barneverntjenesten Udir Skolepersonalets opplysningsplikt til barneverntjenesten Udir-0-0. Opplysningsplikt på eget initiativ, meldeplikten Skolepersonalet skal, på eget initiativ og uten hinder av taushetsplikten, gi opplysninger

Detaljer

Informasjon om Barneverntjenesten

Informasjon om Barneverntjenesten Informasjon om Barneverntjenesten 18.02.2016 Lise Deinboll, Bergenhus barneverntjeneste Kristin Ottesen Senter for Familieveiledning, Årstad og Bergenhus Norges første barnevern Vergerådsloven 1896 Barna

Detaljer

Noen refleksjoner rundt etikk og personvern ved planlegging og gjennomføring av ungdomsundersøkelser

Noen refleksjoner rundt etikk og personvern ved planlegging og gjennomføring av ungdomsundersøkelser Noen refleksjoner rundt etikk og personvern ved planlegging og gjennomføring av ungdomsundersøkelser Tilmann von Soest, NOVA E-post: tvs@nova.no Det er viktig med forskning på barn og ungdom, fordi: Barn

Detaljer

Barn utsatt for vold og overgrephvordan hjelper vi barna? Anne Lindboe, barneombud Skandinavisk Akuttmedisin 2013

Barn utsatt for vold og overgrephvordan hjelper vi barna? Anne Lindboe, barneombud Skandinavisk Akuttmedisin 2013 Barn utsatt for vold og overgrephvordan hjelper vi barna? Anne Lindboe, barneombud Skandinavisk Akuttmedisin 2013 FNs barnekonvensjon Vedtatt i 1989 Ratifisert av nesten alle land i verden Er norsk lov

Detaljer

Ungdom utenfor opplæring og arbeid

Ungdom utenfor opplæring og arbeid Ungdom utenfor opplæring og arbeid Status fra oppfølgingstjenesten (OT) juni Sammendrag OTs målgruppe blir mindre 8 ungdommer er tilmeldt OT i skoleåret / per juni. Det er omtrent færre enn forrige skoleår.

Detaljer

Informasjon om personalets. opplysningsplikt til barneverntjenesten. Melderutiner

Informasjon om personalets. opplysningsplikt til barneverntjenesten. Melderutiner Informasjon om personalets opplysningsplikt til barneverntjenesten Melderutiner Midtre Gauldal kommune 2012 Hensikt og lovgrunnlag Hensikten med dette heftet er å gi informasjon og veiledning til ledere

Detaljer

Ungdom utenfor opplæring og arbeid

Ungdom utenfor opplæring og arbeid Ungdom utenfor opplæring og arbeid Status fra oppfølgingstjenesten (OT) juni 1 Sammendrag OTs målgruppe er litt mindre enn i skoleåret 1-1 19 1 ungdommer er registrert i OT i skoleåret 1-1 per juni 1.

Detaljer

BUFDIR BRUKERUNDERSØKELSE 2011

BUFDIR BRUKERUNDERSØKELSE 2011 Tiltaksrapport Antall besvarelser: 11 Svarprosent: 79 BUFDIR BRUKERUNDERSØKELSE 011 INNLEDNING 01 Innhold I denne rapporten finner du resultater fra Bufetats nasjonale brukerundersøkelse blant barn og

Detaljer

Internet Day 6. februar 2018

Internet Day 6. februar 2018 Tall fra Barn og medierundersøkelsen 2018 - lansert i forbindelse med Safer Internet Day 6. februar 2018 Selv opplevd mobbing, trusler eller utestenging på internett, spill eller mobil Har DU SELV OPPLEVD

Detaljer

Bufdir sitt strategiske program for forskning om fosterhjem NOVA Bus-V Fafo

Bufdir sitt strategiske program for forskning om fosterhjem NOVA Bus-V Fafo Bufdir sitt strategiske program for forskning om fosterhjem NOVA Bus-V Fafo Delprosjektet Sammen for læring To overordnede målsettinger Styrke fosterbarns mestring av skolen gjennom målrettet samarbeid

Detaljer

Felles barn, felles utfordringer og felles mål Skole og barnevern hånd i hånd

Felles barn, felles utfordringer og felles mål Skole og barnevern hånd i hånd Felles barn, felles utfordringer og felles mål Skole og barnevern hånd i hånd Fagsamling Namsos 29.september 2016 Seniorrådgiver Oppvekst- og utdanningsavdelingen Standpunktkarakterer i 10 klasse for barn

Detaljer

BARNEPERSPEKTIVET. Søke å se og forstå barnets situasjon slik barnet selv opplever den Er dette mulig uten å snakke med barnet?

BARNEPERSPEKTIVET. Søke å se og forstå barnets situasjon slik barnet selv opplever den Er dette mulig uten å snakke med barnet? BARNEPERSPEKTIVET Søke å se og forstå barnets situasjon slik barnet selv opplever den Er dette mulig uten å snakke med barnet? 1 Foreldres økonomi påvirker barns livskvalitet Klarer seg dårligere på skolen

Detaljer

Fikk beholde alle barna - likevel!

Fikk beholde alle barna - likevel! Fikk beholde alle barna - likevel! Publisert 2015-01-24 18:08 Foto: Illustrasjonsbilde MISFORSTÅELSER SATT I SYSTEM Olav Sylte olav@advokatsylte.no Publisert lørdag 24.01.2015 kl. 16.34 Misforståelser

Detaljer

Utdanningspolitiske saker

Utdanningspolitiske saker Utdanningspolitiske saker Web-undersøkelse blant foreldre 6. 14. desember 2016 1 Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: 6. 14. desember 2016 Datainnsamlingsmetode: Antall intervjuer: 849 Kartlegge

Detaljer

Høringsuttalelse - forskrifter til sentre for foreldre og barn

Høringsuttalelse - forskrifter til sentre for foreldre og barn Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Barne- og ungdomsavdelingen Postboks 8036 Dep 0030 OSLO Deres ref: 20100280 4-/ACDS Vår ref: 2010/54802-20 Arkivkode: 008 Dato: 15.09.2010 Høringsuttalelse

Detaljer

Seksualatferd og klamydia blant elever i videregående skole i Finnmark 1

Seksualatferd og klamydia blant elever i videregående skole i Finnmark 1 Seksualatferd og klamydia blant elever i videregående skole i Finnmark 1 Bakgrunn Klamydia: vanligste seksuelt overført infeksjonen i Norge 22 500 tilfeller i 2011 Finnmark har gjennom mange år ligget

Detaljer

Ungdom utenfor opplæring og arbeid status fra oppfølgingstjenesten (OT) per 15. februar 2015

Ungdom utenfor opplæring og arbeid status fra oppfølgingstjenesten (OT) per 15. februar 2015 Ungdom utenfor opplæring og arbeid status fra oppfølgingstjenesten (OT) per. februar Sammendrag OTs målgruppe er mindre enn i februar ungdommer er tilmeldt OT per februar. Det er litt færre enn i februar,

Detaljer

Hovedfunn fra rapporten

Hovedfunn fra rapporten Barnevern i Norge 1990-2010 Hovedfunn fra rapporten Kirsti Valset NOVA, Velferdsforskningsinstituttet Høgskolen i Oslo og Akershus Seminar Bufetat Sør 18.11.14 Innholdet i presentasjonen I. Kort om datagrunnlaget.

Detaljer

Notater. Marit Lorentzen og Trude Lappegård. Likestilling og deling av omsorgsoppgaver for barn 2009/42. Notater

Notater. Marit Lorentzen og Trude Lappegård. Likestilling og deling av omsorgsoppgaver for barn 2009/42. Notater 2009/42 Notater Marit Lorentzen og Trude Lappegård Notater Likestilling og deling av omsorgsoppgaver for barn Forskningsavdelingen/Gruppe for demografi og levekårsforskning Innhold 1 Innledning... 2 2

Detaljer

Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme?

Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme? Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme? Om ungdommer kan ha kjæreste? Om de skal gifte seg? Når de skal gifte seg? Hvem de skal gifte seg med? Familien Sabil Maryams foreldre hører

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Sak 12/10 Eiers styringskrav 2010 St. Olavs Hospital, rapportering 1. tertial

SAKSFREMLEGG. Sak 12/10 Eiers styringskrav 2010 St. Olavs Hospital, rapportering 1. tertial SAKSFREMLEGG Sak 12/10 Eiers styringskrav 2010 St. Olavs Hospital, rapportering 1. tertial Utvalg: Styret ved St. Olavs Hospital HF Saksbehandler: Stian Saur Arkivsak: 10/1391-12 Arkiv: 010 Innstilling

Detaljer

Hjelpetiltak i hjemmet

Hjelpetiltak i hjemmet 27.05.2015 Hjelpetiltak i hjemmet Våre erfaringer med virkningsfulle hjelpetiltak Lise Ødegård, Avdelingsleder Barneverntjenesten Anne Karene Andresen, Tiltaksarbeider Barneverntjenesten En stor del av

Detaljer

Midt-Buskerud Barneverntjeneste - Brukerundersøkelse 2015

Midt-Buskerud Barneverntjeneste - Brukerundersøkelse 2015 Midt-Buskerud Barneverntjeneste - Brukerundersøkelse 2015 Denne rapporten er utarbeidet på bakgrunn av tjenestens styringssystem, og et ledd i internkontrollen. Den sammenfatter resultatene av brukerundersøkelse

Detaljer

ELISABETH BACKE-H ANSEN (RED.) Barn utenfor hjemmet. Flytting i barnevernets regi GYLDENDAL AKADEMISK

ELISABETH BACKE-H ANSEN (RED.) Barn utenfor hjemmet. Flytting i barnevernets regi GYLDENDAL AKADEMISK ELISABETH BACKE-H ANSEN (RED.) Barn utenfor hjemmet Flytting i barnevernets regi GYLDENDAL AKADEMISK INNHOLD NÅR FLYTTINGER I BARNEVERNETS REGI GJØRES TIL GJENSTAND FOR NÆRMERE UTFORSKING 13 Av Elisabeth

Detaljer

BARNEVERNTJENESTER BARNETS BESTE. Felles rundskriv fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet og Helsedirektoratet

BARNEVERNTJENESTER BARNETS BESTE. Felles rundskriv fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet og Helsedirektoratet SAMARBEID M ELLOM BARNEVERNTJENESTER O G PSYKISKE HELSETJENESTER TIL BARNETS BESTE Felles rundskriv fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet og Helsedirektoratet BAKGRUNN Samarbeid gir bedre tjenester

Detaljer

Ungdom utenfor opplæring og arbeid

Ungdom utenfor opplæring og arbeid Ungdom utenfor opplæring og arbeid Status fra oppfølgingstjenesten (OT) november 14 Sammendrag OTs målgruppe er mindre enn i november 1 1 1 ungdommer er registrert i OT per november 14. Det er litt færre

Detaljer

Innbyggerundersøkelse

Innbyggerundersøkelse Innbyggerundersøkelse Undersøkelse gjennomført for kommunene Lillehammer, Gausdal, Øyer og Ringebu Samlet presentasjon av de fire kommunene Opinion AS September-oktober 01 Oppdragsbeskrivelse Prosjektbeskrivelse

Detaljer

BARNEVERNTJENESTEN I KRISTIANSAND

BARNEVERNTJENESTEN I KRISTIANSAND BARNEVERNTJENESTEN I KRISTIANSAND Barneverntjenesten Skal bidra til at barn og unge har trygge oppvekstvilkår, og sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får

Detaljer

HVEM SKAL SE MEG? Vold og seksuelle overgrep mot barn og unge. Sjumilsstegkonferansen 2015. Psykolog Dagfinn Sørensen

HVEM SKAL SE MEG? Vold og seksuelle overgrep mot barn og unge. Sjumilsstegkonferansen 2015. Psykolog Dagfinn Sørensen HVEM SKAL SE MEG? Vold og seksuelle overgrep mot barn og unge Sjumilsstegkonferansen 2015 Psykolog Dagfinn Sørensen Regionalt ressurssenter om vold og traumatisk stress - Nord Rus- og psykisk helseklinikk

Detaljer

Høringsnotat. Forslag til forskrift om barns rett til å samtykke til deltakelse i medisinske og helsefaglige forskningsprosjekter

Høringsnotat. Forslag til forskrift om barns rett til å samtykke til deltakelse i medisinske og helsefaglige forskningsprosjekter Helse- og omsorgsdepartementet Høringsnotat Forslag til forskrift om barns rett til å samtykke til deltakelse i medisinske og helsefaglige forskningsprosjekter Høringsfrist 20. april 2017 Side 1 av 9 Innhold

Detaljer

Ungdom utenfor opplæring og arbeid status fra oppfølgingstjenesten (OT) per

Ungdom utenfor opplæring og arbeid status fra oppfølgingstjenesten (OT) per Ungdom utenfor opplæring og arbeid status fra oppfølgingstjenesten (OT) per 15.11.2011 Sammendrag Tall fra fylkeskommunene per 15. november 2011 viser at 18 814 ungdommer var i oppfølgingstjenestens målgruppe.

Detaljer

Psykososial situasjon hos barn og ungdom som pårørende. Kristine Amlund Hagen, PhD

Psykososial situasjon hos barn og ungdom som pårørende. Kristine Amlund Hagen, PhD Psykososial situasjon hos barn og ungdom som pårørende Kristine Amlund Hagen, PhD Oversikt Hva menes med psykososial situasjon? Kort om utvalget av barna og ungdommene Hva målte vi? Forskjeller mellom

Detaljer

Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo. Manual for barnevern. Oslo kommune

Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo. Manual for barnevern. Oslo kommune Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo Manual for barnevern Oslo kommune Behandlingslinje for barn og unge med ADHD i Oslo Oslo Universitetssykehus HF, Akershus universitetssykehus HF, Diakonhjemmet

Detaljer

Notat Til: Utvalget for oppvekst, omsorg og kultur Svarfrist: * Fra: Rådmannen Kopi: Dato: 26.03.2012 Sak: 13/895 Arkivnr : 033

Notat Til: Utvalget for oppvekst, omsorg og kultur Svarfrist: * Fra: Rådmannen Kopi: Dato: 26.03.2012 Sak: 13/895 Arkivnr : 033 Notat Til: Utvalget for oppvekst, omsorg og kultur Svarfrist: * Fra: Rådmannen Kopi: Dato: 26.03.2012 Sak: 13/895 Arkivnr : 033 Orienteringsnotat Orienteringsnotat statusrapport for enhet for barn, unge

Detaljer