est brukt minst forsket på

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "est brukt minst forsket på"

Transkript

1

2 Mest est brukt minst forsket på Det er et paradoks at de tiltak som barnevernet benytter mest, er minst forsket på. Som et bidrag til å gjøre noe med dette, gjennomføres prosjektet «Forskningskunnskap om hjelpetiltak i barnevernet». Bufdir, som er oppdragsgiver, har formulert målet for pprosjektet rosjektet som: «Å få mer kunnskap om sammenheng mellom mål, målgruppe, intervensjon og resultat av de mest brukte hjelpetiltakene iht. 44-4, 4, lov om barneverntjenester». Prosjektet utføres av forskere ved Regionalt kunnskapssenter for barn og unge (RKBU Ve Vest) og Nova, HiOA og består av fire delprosjekt: Kunnskapsstatus om hjelpetiltak vil foreligge i løpet av våren 2014, mens resultater fra hele prosjektet skal formidles i en rapport våren I dette nyhetsbrevet vil vi gi et lite innblikk i delprosjektene som baserer seg på registerdata (delprosjekt 22)) og på nærstudien av hjelpetiltakssaker (delprosjekt 4). 2

3 Analyse av registerdata: Mottakere av hjelpetiltak omfatter andre grupper enn for 20 år siden. Christian Madsen, Nova & Øivin Christiansen, RKBU Vest I løpet av 20-årsperioden fra 1992 til 2012 har tallet på barn og unge med hjelpetiltak fra barnevernet økt med 153 prosent. Dagens barnevernlov, som ble innført i 1993, skulle blant annet bidra til at barnevernet kunne «komme tidligere inn». Det vil si; kunne sette inn hjelp til barn i vanskelige situasjoner på et tidligere stadium i problemutviklingen enn det som hadde vært vanlig, og med det forhindre mer inngripende tiltak. Hvorvidt en har lykkes med det, kan diskuteres all den tid antall barn og unge plassert utenfor hjemmet også har økt i samme 20 årsperiode, om enn ikke i like sterk grad som antall barn med tiltak i hjemmet. Et aktuelt spørsmål er om den sterke økningen i barn med hjelpetiltak tilsier at familiene som mottar hjelpetiltak nå, skiller seg fra de som tidligere mottok tiltak. Analyser av data fra den nasjonale barnevernsstatistikken, fra 1993 da dagens barnevernlov ble innført, og fram til 2010, gjør det mulig å identifisere noen utviklingstrekk. Grunnlag for hjelpetiltak - sjeldnere omsorgssvikt, oftere uspesifiserte forhold I perioden mottok barn og unge ett eller flere barneverntiltak, og 99 prosent av dem mottok hjelpetiltak minst en gang. Hjelpetiltak inkluderer her også plasseringer utenfor hjemmet som hjelpetiltak ( 4-4,5.ledd). For å belyse om det har skjedd noen endring i bruken av hjelpetiltak, har vi sammenliknet «stillbilder» fra begynnelsen, midten og slutten av perioden basert på utvalgte variabler fra barnevernsstatistikken. Tabell 1 1 ) viser hva som er oppgitt som «viktigste saksgrunnlag» for hjelpetiltakene og gir med det en indikasjon på hvilke problemer tiltakene skulle avhjelpe. ( De fire nederste saksgrunnlagene ble tilføyd i 2007 og forekommer derfor kun i 2009). Det er de samme fire saksgrunnlagene som forekom hyppigst både i begynnelsen (1993), midten (2001) og slutten (2009) av perioden. De to første saksgrunnlagene, «forholdene i hjemmet» og «annet grunnlag», har økt gjennom hele perioden. «Annet grunnlag» er helt klart en samlekategori, men også «forholdene i hjemmet, særlige behov» må sies å være et svært generelt saksgrunnlag. Disse to saksgrunnlagene gjaldt for til sammen 60 prosent av de som mottok hjelpetiltak i Med andre ord vet vi lite om hva som faktisk var årsaken til at hjelpetiltak ble benyttet for godt og vel halvparten av mottakerne. «Barnets atferd» som grunnlag for tiltak, ble oppgitt noe sjeldnere i 2009 enn tidligere år, men det er særlig saksgrunnlaget «foreldrenes manglende omsorgsevne» som opptrer sjeldnere. Dette saksgrunnlaget forekom i 18 prosent av sakene i 1993 mot 9 prosent i Legger man sammen saksgrunnlagene «foreldrenes manglende omsorgsevne»,» barnet utsatt for vanskjøtsel», «barnet utsatt for fysisk mishandling», «barnet utsatt for seksuelt overgrep», samt «barnet utsatt for psykisk mishandling» får man en indikator som kan kalles 1 Fram til 2007 var det en relativt stor andel saker hvor det manglet opplysninger om viktigste saksgrunnlag. I disse sakene er det så langt som mulig benyttet andre saksgrunnlag som er oppgitt. Hvordan dette er gjort vil vi beskrive i sluttrapporten fra forskningsprosjektet 3

4 «omsorgssvikt / mishandling». Denne samlekategorien, som kan karakteriseres som de mest alvorlige barnevernsproblemene, er halvert fra 24 prosent i 1993 til 12 prosent i I 2009 er den ytterligere redusert, til 11 prosent. Tabell 1. Viktigste saksgrunnlag i 1993, 2001 og 2009 sortert fra høyeste til laveste forekomst. Antall totalt og prosentandel per saksgrunnlag. Foreldrene: flere ugifte og samboende, flere med utenlandsk opprinnelse og færre sosialhjelpsmottakere For å kartlegge målgruppen for hjelpetiltak ytterligere, er data fra barnevernregistrene koblet med data fra registre som inneholder visse sosiodemografiske variabler. Her skal vi nevne noen av funnene: Når det gjelder sivil status til mødre som har barn med hjelpetiltak, har andelen «ugifte» økt sterkt, med 30 prosent, i perioden fra 1993 til «Ugifte» inkluderer imidlertid samboende, og økningen «ugifte» er omtrent like stor som økningen av samboende foreldre i samfunnet som helhet. Økningen i andelen ugifte har imidlertid vært særlig stor blant dem hvor «foreldrenes manglende omsorgsevne» var grunnlag for hjelpetiltak. I 2009 var over halvparten (54 %) av mødrene i disse sakene ugifte, mot 39 prosent av mødrene i alle hjelpetiltakssakene. Når saksgrunnlaget var «barnets atferd» har det derimot vært en økende andel saker der mor er gift. I 2009 var dette mors sivilstatus i 58 prosent av alle «atferdssakene», mot kun 29 prosent av alle hjelpetiltakssakene. Barn med ulike former for innvandrerbakgrunn utgjør en økende andel av mottakerne av hjelpetiltak: andelen norskfødte barn av norskfødte foreldre, som mottar hjelpetiltak, er redusert fra 84 til 66 prosent i 20-årsperioden fra 1990 til

5 Et annet utviklingstrekk ved mottakerne av hjelpetiltak er en markert nedgang i andelen av foreldre som er mottakere av sosialhjelp. Her har vi bare tall fra 2001, men fra 2001 til 2009 sank andelen sosialhjelpsmottakere fra vel halvparten (53 %) i 2001 til under en tredel (31 %) i 2009 blant foreldre til barn som mottok hjelpetiltak. Flere analyser av registerdata Forskningsprosjektet skal benytte data fra barnevernsstatistikk og andre registre for å belyse flere problemstillinger. Det dreier seg blant annet om mer detaljerte analyser av endringer når det gjelder hjelpetiltak som benyttes henholdsvis mye og lite, om eventuelt endret tiltaksbruk har sammenheng med kjennetegn ved mottakerne eller ved størrelsen på kommunen barna bor i. Vi vil også se om det er forskjeller mellom de som «bare» har hatt hjelpetiltak i hjemmet og de som også har blitt plassert, når det gjelder bakgrunnsforhold og når det gjelder deres situasjon som unge voksne. Nærstudien: Unik mulighet til å studere hjelpetiltak mer inngående. Øivin Christiansen, Dag Skilbred & Karen Havnen, RKBU Vest I «Nærstudien av hjelpetiltak» samarbeider vi med 15 barneverntjenester spredt rundt i landet for å få mer inngående kunnskap om ulike sider hjelpetiltakene. Alle barneverntjenestene har vært deltakere i KS (Kommunesektorens organisasjon) evalueringsnettverk. Fra disse barneverntjenestene har vi hentet informasjon om 245 barn og unge. De er alle under 18 år (gjennomsnitt: 9,5 år), og de mottar hjelpetiltak mens de bor hjemme. Første datainnsamling er nettopp avsluttet (februar 2014), og basert på samtykke fra foreldre (eller ungdommen selv når de var over 16 år) har vi fått følgende materiale til vår studie: Spørreskjema utfylt av foreldre Spørreskjema utfylt av barnet / ungdommen (40 barn / unge) Spørreskjema utfylt av saksbehandler Vedtak Tiltaksplan Evalueringsskjema Et slikt datamateriale gir mulighet til andre innsikter enn dataene i barnevernsstatistikken. Materialet kan utfylle bildet av hvem som i dag er mottakerne av hjelpetiltakene og om hva som er begrunnelsene for å iverksette hjelpetiltak. I tillegg kan dataene fortelle hva som er formål med hjelpetiltakene, eller med andre ord; om hva som skal oppnås for barnet, og om hva som er det mer konkrete innholdet i de ulike tiltakstypene. Et stykke på vei vil vi også få vite om tiltakene har ført til de endringer som de var tenkt å føre til. Det siste vil vi særlig utforske i datainnsamling nr. 2 som starter i disse dager og som varer til oktober

6 Fordi dataene er helt «ferske», kan vi her bare gi noen små glimt inn i materialet 2 : Saksbehandlerne ble bedt om å oppgi hvilke forhold som lå til grunn for at hjelpetiltak var iverksatt (tabell 2). I motsetningen til det vi foran har presentert fra barnevernsstatistikken, kunne saksbehandleren her krysse av for flere forhold for hvert barn. I tabell 2 presenteres forholdene i synkende rekkefølge inne for to hovedkategorier: «Forhold knyttet til foreldrene og ivaretakelsen av barnet» og «Forhold knyttet til barnet». Tabell 2. Hvilke forhold ligger til grunn for å sette inn hjelpetiltak (Nærstudien: n=227 saksbehandlere) Grunn til å iverksette hjelpetiltak Forhold knyttet til foreldrene og ivaretakelsen av barnet: Prosent Oppdragelses- /grensesettingsproblemer 50 Psykiske vansker 40 Foreldrene slitne / utslitt 37 Konflikter/vold mellom foreldre /omsorgspersoner 34 Manglende støttende nettverk 27 Økonomiske problem 26 Konflikter foreldre / barn 17 Konflikt om barnefordeling / samvær 16 Rusmisbruk 15 Psykisk omsorgssvikt / mishandling 12 Vanskjøtsel / fysisk omsorgssvikt 8 Fysisk mishandling av barnet 6 Seksuelle overgrep / incest 1 Forhold knyttet til barnet: Følelsesmessige vansker 35 Skolerelaterte problemer: sosial mestring 24 Skolerelaterte problemer: faglig mestring 21 Atferdsvansker, utagering 19 Sen utvikling, umoden 18 Passivitet, tilbaketrukkethet 11 Skolerelaterte problemer: frammøte 8 Annet 27 Selv om atferdsvansker og utagering hos barnet ikke er særlig hyppig oppgitt som grunn for tiltak, er foreldrenes oppdragelses- og grensesettingsproblemer det forholdet som saksbehandlerne har oppgitt oftest, i nøyaktig halvparten av sakene. Psykiske vansker hos foreldrene og følelsesmessige vansker hos barna er også vanlige grunner for å sette inn hjelpetiltak. Videre analyser vil vise hvilke tiltak barneverntjenesten benytter ved slike vansker. 2 Dataene som presenteres er foreløpige. Antall og andeler (prosenter) kan bli noe justert når datamaterialet er endelig kvalitetssikret. 6

7 Flere av forholdene som oppgis relativt hyppig, peker utover det som skjer innenfor familien. Dette gjelder særlig skolerelaterte problemer hos barna og familiens manglende støttende nettverk. Samlet er det et relativt vidt spekter av forhold som saksbehandlerne mente lå til grunn for hjelpetiltakene. Dette bekrefter at nærstudien utfyller bildet som registerdataene gir, om enn for et mindre og ikke nødvendigvis representativt utvalg. Tabell 2 synes umiddelbart å bekrefte bildet fra analysene av barnevernsstatistikken når det gjelder at omsorgssvikt og mishandling utgjør en mindre andel av sakene enn tidligere. Dersom en lager en tilsvarende kategori som vi gjorde ut fra tabell 1, viser det seg imidlertid at 19 prosent av barna mottar hjelpetiltak på bakgrunn av «omsorgssvikt / mishandling». Det vil si at saksbehandler har oppgitt minst ett av følgende fire forhold: «vanskjøtsel / fysisk omsorgssvikt», «fysisk mishandling av barnet», «psykisk omsorgssvikt / mishandling» og «seksuelle overgrep» for 19 prosent av barna. Også foreldrene har svart på spørsmålet om grunnene til at hjelpetiltak ble iverksatt. Analyser av deres svar vil være svært interessante, både i seg selv og sammenlignet med saksbehandlernes. Barna, foreldrene og saksbehandlerne har alle svart på hva som skulle oppnås med hjelpetiltakene. Svarene deres vil ytterligere utfylle bildet av hva barnevernets hjelpetiltak skal bidra til for norske barn, ungdommer og familier. Det dominerende hjelpetiltaket er «Råd og veiledning» Hele 69 prosent, vel to tredeler av familiene, mottok «råd og veiledning til foreldrene» på datainnsamlingstidspunktet. Råd og veiledning er også i barnevernsstatistikken det mest benyttete hjelpetiltaket, men i vårt utvalg på 245 barn er andelen betydelig større. Råd og veiledning er imidlertid en svært vid tiltakskategori, og det blir svært viktig å studere variasjonene når det gjelder tiltakets innhold og organisering, og foreldrenes og saksbehandlernes vurderinger og erfaringer med hjelpen. Vi kan allerede nå konstatere at det er stor variasjon når det gjelder hvem som utøvde veiledningen. Foreløpige funn viser at det går et hovedskille mellom råd og veiledning som blir utført av saksbehandlere i barneverntjenesten og av andre. Andre i denne sammenheng er blant annet ansatte i tjenestens tiltaksteam, eller familieveiledere og miljøarbeidere innenfor eller utenfor barneverntjenesten. Hva som er avgjørende for hvem som utfører tiltaket, og fordeler og ulemper ved de ulike alternativene, vil bli spennende problemstillinger å se nærmere på. Vedtak, tiltaksplaner og evalueringsskjemaer vil på en særlig måte kunne belyse spørsmålene knyttet til råd og veiledning. Det samme vil intervjuene som for tiden gjennomføres: 12 foreldre som mottar råd og veiledning og deres saksbehandlere i barneverntjenesten intervjues spesielt om dette tiltaket. Ytterligere informasjon innhentes gjennom to fokusgruppeintervju med personer som utfører veiledningen. De tiltakene som var mest benyttet utenom råd og veiledning, var ansvarsgruppe (vel en tredel av barna), besøkshjem (ca en firedel av barna) og økonomisk hjelp (ca en femdel av barna). Nesten 90 prosent hadde mer enn ett tiltak. For eksempel var det bare unntaksvis at et barn mottok økonomisk hjelp uten også å ha andre hjelpetiltak. 7

8 Mer enn hvert tredje barn i skolealder (36 %) hadde kontakt med PPT i tillegg til hjelpetiltak. Omtrent like mange (38 %) hadde ekstraordinære tiltak i skolen. Av alle barna og ungdommene i utvalget hadde 28 prosent kontakt med Psykisk helsevern for barn og unge (BUP). Nærstudien omfatter også intervju med ti barn / unge som mottar hjelpetiltak. I intervjuene er vi særlig interessert i deres vurdering av hjelpen de mottar og i å få vite hvordan de har blitt involvert i og hatt innflytelse på tiltakene. Avslutningsvis Vi har her presenterte noen foreløpige funn fra forskningsprosjektet om barnevernets hjelpetiltak. Funnene tyder på at barneverntjenestene i Norge gir hjelpetiltak til mange barn som lever med mangelfull omsorg i familier som har mange og sammensatte belastninger. Et stadig mer ekspansivt barnevern, slik vi har registrert gjennom de siste 20 årene, omfatter imidlertid et stadig større mangfold av barn, unge og foreldre. Det gjelder deres kulturelle og sosiale bakgrunn og det gjelder deres ressurser og problembelastning. En mer differensiert målgruppe innebærer behov for et mer differensiert tiltaksapparat. Flere data og mer inngående analyser i forskningsprosjektet vil gi økt innsikt i hvordan hjelpetiltak velges og hva som er det mer konkrete innhold i tiltakene. Prosjektet vil også kunne si noe om hjelpetiltakene er tilpasset behovene barn og ungdommene har, eventuelt om hva som mangler og bør utvikles. De dataene som her er presentert, representerer «systemperspektivet» ved at de baserer seg på opplysninger fra barneverntjenestenes ansatte. Informasjon og vurderinger fra barn, ungdom og foreldre vil være et viktig supplement til dette perspektivet. Medarbeiderne på forskningsprosjektet om hjelpetiltak i barnevernet er: Fra RKBU Vest: Øivin Christiansen, forsker (prosjektleder), kontaktperson: Dag Skilbred, forsker Karen J S Havnen, forsker Marie JosefineTallarek, konsulent, kontaktperson: Fra NOVA, HiOA: Elisiv Bakketeig, forsker, kontaktperson: Christian Madsen, forsker Marie Louise Seeberg, forsker Kirsti Valset, forsker Kristin Aarland, forsker Se: «Forskningskunnskap om hjelpetiltak i barnevernet» 8

Hjelpetiltak i barnevernet - hva sier forskningen

Hjelpetiltak i barnevernet - hva sier forskningen Hva er det med barnevernets hjelpetiltak? Hjelpetiltak i barnevernet - hva sier forskningen Øivin Christiansen RKBU Vest, Uni Research Helse Oppvekstkonferansen Stavanger 100615 En omfattende samfunnsmessig

Detaljer

Datainnsamling nr. 2 Spørreskjema til saksbehandler / konsulent i barneverntjenesten. Dato for utfylling:

Datainnsamling nr. 2 Spørreskjema til saksbehandler / konsulent i barneverntjenesten. Dato for utfylling: Datainnsamling nr. 2 Spørreskjema til saksbehandler / konsulent i barneverntjenesten Dato for utfylling: ID nr: NB: Når det spørres om opplysninger vedrørende foreldrene, kan opplysninger bare gis om den

Detaljer

Foreldreveiledning er svaret men hva er spørsmålet? Imøtekommer barnevernets hjelpetiltak barnas behov?

Foreldreveiledning er svaret men hva er spørsmålet? Imøtekommer barnevernets hjelpetiltak barnas behov? Foreldreveiledning er svaret men hva er spørsmålet? Imøtekommer barnevernets hjelpetiltak barnas behov? Øivin Christiansen RKBU Vest, Uni Research Helse, Bergen Nordisk barnevernkongress Åbo 28. august

Detaljer

Statistikk over barnevernsklienter

Statistikk over barnevernsklienter Statistikk over barnevernsklienter Mechthild Opperud, mechthild.opperud@broadpark.no 18.11.2013 Dette notat inneholder offisiell statistikk over antall barnevernklienter og utbredelse av tiltak 2008-2012,

Detaljer

Innvandrerbarn i barnevernet - oftere hjelp, men færre under omsorg

Innvandrerbarn i barnevernet - oftere hjelp, men færre under omsorg Innvandrerbarn i barnevernet - oftere hjelp, men færre under omsorg Det iverksettes oftere barnevernstiltak overfor innvandrerbarn enn til "norske" barn. Særlig gjelder dette andregenerasjonsinnvandrere.

Detaljer

Barnevern Økt bruk av barnevernet Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 2013

Barnevern Økt bruk av barnevernet Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 2013 Barnevern Økt bruk av barnevernet Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 2013 Innholdsfortegnelse: Om rapporten... 3 Sammendrag... 4 Hovedtall for barnevernet:... 5 Kommunene satser på barnevernet

Detaljer

Systematikk i barnevernets undersøkelsesarbeid

Systematikk i barnevernets undersøkelsesarbeid Systematikk i barnevernets undersøkelsesarbeid Presentasjon av funn fra en spørreundersøkelse blant landets barnevernsledere Dag Skilbred RKBU Vest Bergen november 2014 Spørreundersøkelsen Hva brukes

Detaljer

Oversikt over rapportering av barnevernsdata for 2014

Oversikt over rapportering av barnevernsdata for 2014 Versjon 23.10.2014 Oversikt over rapportering av barnevernsdata for 2014 Fra og med statistikkåret 2013 vil all rapportering av data på barnevern (KOSTRA skjema 15) være basert på filuttrekk fra fagsystem.

Detaljer

NOVA Barnevernets Utviklingssenter på Vestlandet Fafo samt. Rbup Vest, Socialstyrelsen, Stockholm og SFI, København Flere fosterhjemstjenester

NOVA Barnevernets Utviklingssenter på Vestlandet Fafo samt. Rbup Vest, Socialstyrelsen, Stockholm og SFI, København Flere fosterhjemstjenester NOVA Barnevernets Utviklingssenter på Vestlandet Fafo samt Rbup Vest, Socialstyrelsen, Stockholm og SFI, København Flere fosterhjemstjenester Medarbeidere så langt: Elisabeth Backe-Hansen (NOVA) Elisiv

Detaljer

Oversikt over rapportering av barnevernsdata for 2015

Oversikt over rapportering av barnevernsdata for 2015 Versjon 30.10.2015 Oversikt over rapportering av barnevernsdata for 2015 Fra og med statistikkåret 2013 vil all rapportering av data på barnevern (KOSTRA skjema 15) være basert på filuttrekk fra fagsystem.

Detaljer

Innhold: Helsestasjonen s. 2. Familiehuset s. 2. PPT s.3. Barnevernet s.4. BUPA s. 6

Innhold: Helsestasjonen s. 2. Familiehuset s. 2. PPT s.3. Barnevernet s.4. BUPA s. 6 Start studentbarnehage og de ulike instanser vi samarbeider med Innhold: Helsestasjonen s. 2 Familiehuset s. 2 PPT s.3 Barnevernet s.4 BUPA s. 6 1 Helsestasjonen Helsestasjonstjenesten er en lovpålagt

Detaljer

Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo. Manual for helsestasjonen og skolehelsetjenesten. Oslo kommune

Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo. Manual for helsestasjonen og skolehelsetjenesten. Oslo kommune Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo Manual for helsestasjonen og skolehelsetjenesten Oslo kommune Behandlingslinje for barn og unge med ADHD i Oslo Oslo Universitetssykehus HF, Akershus

Detaljer

O 5.4 Vurdering av situasjonen i det kommunale barnevernet

O 5.4 Vurdering av situasjonen i det kommunale barnevernet Vedlegg 14 til årsrapport 2015 O 5.4 Vurdering av situasjonen i det kommunale barnevernet Innledning I tildelingsbrev 2015 har direktoratet fått i oppdrag fra departementet å gi en vurdering av situasjonen

Detaljer

Psykiske lidelser hos fosterbarn:

Psykiske lidelser hos fosterbarn: U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Psykologisk fakultet Psykiske lidelser hos fosterbarn: -forekomst, belastninger og screening Stine Lehmann Spesialist i klinisk barne- og ungdomspsykologi, PhD stipendiat

Detaljer

Forskning om hjelpetiltak

Forskning om hjelpetiltak Forskning om hjelpetiltak tilbud fra RKBU Vest og NOVA Innhold 1. Innledning og prosjektsammendrag... 1 2. Oppdraget og oppdragsforståelsen... 1 3. Kunnskapsstatus, kunnskapsbehov og problemstillinger...

Detaljer

Brukerundersøkelser barnevern 2011. 1.0 Om undersøkelsene... 3. 1.1 Innledning... 3. 1.3 Målgruppe... 3. 1.4 Utvalg... 3. 2.0 Rapportering...

Brukerundersøkelser barnevern 2011. 1.0 Om undersøkelsene... 3. 1.1 Innledning... 3. 1.3 Målgruppe... 3. 1.4 Utvalg... 3. 2.0 Rapportering... BRUKERUNDERSØKELSE BARNEVERN 2011 1 Brukerundersøkelser barnevern 2011 Innhold 1.0 Om undersøkelsene... 3 1.1 Innledning... 3 1.2 Forarbeider, metode og utvalg... 3 1.3 Målgruppe... 3 1.4 Utvalg... 3 2.0

Detaljer

Intern korrespondanse

Intern korrespondanse BERGEN KOMMUNE Byrådsavdeling for helse og omsorg Intern korrespondanse Saksnr.: 201300045-50 Saksbehandler: JPST Emnekode: ESARK-4530 Til: Fra: Bystyrets kontor Byråd for helse og omsorg Dato: 8. november

Detaljer

Brukerundersøkelse, fosterhjem Sandnes barneverntjeneste høsten 2008

Brukerundersøkelse, fosterhjem Sandnes barneverntjeneste høsten 2008 Melding til utvalg for kultur og oppvekst 20.04.2009-28/09 Brukerundersøkelse, fosterhjem Sandnes barneverntjeneste høsten 2008 I henhold til barnevernlovens internkontroll-forskrift samt barneverntjenestens

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2013

BRUKERUNDERSØKELSEN 2013 Vest Antall besvarelser: 18 Svarprosent: 10 BRUKERUNDERSØKELSEN 2013 INNLEDNING 01 Innhold I denne rapporten finner du resultater fra Bufetats nasjonale brukerundersøkelse blant barn og unge i statlige

Detaljer

Status for barnevernet i Eidsvoll

Status for barnevernet i Eidsvoll Status for barnevernet i Eidsvoll Status i saker 2012 2013 2014 Antall meldinger 248 334 309 Antall barn under omsorg 31 41 48 Antall private tiltak 12 7 8 Fristoverskridelser 76 % 50 % 2,6 % Status per

Detaljer

Bostedsløse i Drammen 2008 (med referanse til 2012). Evelyn Dyb, NIBR

Bostedsløse i Drammen 2008 (med referanse til 2012). Evelyn Dyb, NIBR 1 Bostedsløse i Drammen 2008 (med referanse til 2012). Evelyn Dyb, NIBR Notatet er en analyse av dataene fra kartleggingen av bostedsløse i 2008 for Drammen kommune. NIBR har tidligere laget et notat med

Detaljer

Hvordan bruker barneverntjenesten nettverksmøte som et verktøy i en barnevernundersøkelse.

Hvordan bruker barneverntjenesten nettverksmøte som et verktøy i en barnevernundersøkelse. 0 Hvordan bruker barneverntjenesten nettverksmøte som et verktøy i en barnevernundersøkelse. Emil Anfinnes, vernepleierstudent i praksis ved Sørum barneverntjeneste høsten 2003 0 1 Hvordan bruker barneverntjenesten

Detaljer

Høstkonferanse 1. og 2. oktober 2013

Høstkonferanse 1. og 2. oktober 2013 Høstkonferanse 1. og 2. oktober 2013 TIL BARN OG UNGES BESTE Tema: God oppvekst god folkehelse Røros Hotell Handlingsplan mot tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og alvorlige begrensninger av unges frihet

Detaljer

Rapport fra rådgivningstjenesten 2015

Rapport fra rådgivningstjenesten 2015 Rapport fra rådgivningstjenesten 2015 Antall henvendelser Antallet registrerte henvendelser i løpet av 2015 er ca. 300. Det er et gjennomsnitt på ca. 25 i måneden (stengt i juli). Dette er en økning fra

Detaljer

Foreldres erfaringer med støttekontakt og besøkshjem fra barnevernet i Oslo og Akershus

Foreldres erfaringer med støttekontakt og besøkshjem fra barnevernet i Oslo og Akershus Foreldres erfaringer med støttekontakt og besøkshjem fra barnevernet i Oslo og Akershus 7. nasjonale konferanse: Fri tid for alle! Elisabeth Larsen 11. mai 2009 Doktorgradsprosjekt: Hjelpetiltak i barnevernet

Detaljer

Arbeidet mot Tvangsekteskap og Kjønnslemlestelse i Midt-Norge Hva som er nytt? Fiffi Namugunga Regionalkoordinator TVE/KLL, IMDI Midt-Norge

Arbeidet mot Tvangsekteskap og Kjønnslemlestelse i Midt-Norge Hva som er nytt? Fiffi Namugunga Regionalkoordinator TVE/KLL, IMDI Midt-Norge Arbeidet mot Tvangsekteskap og Kjønnslemlestelse i Midt-Norge Hva som er nytt? Fiffi Namugunga Regionalkoordinator TVE/KLL, IMDI Midt-Norge 26.05.2015 Handlingsplan mot tvangsekteskap, kjønnslemlestelse

Detaljer

Nytt fra Helsedirektoratet. Avdelingsdirektør Gitte Huus

Nytt fra Helsedirektoratet. Avdelingsdirektør Gitte Huus Nytt fra Helsedirektoratet Avdelingsdirektør Gitte Huus Tromsø 19.05.15 Veldig kort om. Forebygging, behandling og oppfølging i kommunene Noen utvalgte oppdrag som Helsedirektoratet jobber med - Prøveprosjekt

Detaljer

7. Barn og foreldres medvirkning i kontakten med barnevernet Barns medvirkning

7. Barn og foreldres medvirkning i kontakten med barnevernet Barns medvirkning 7. Barn og foreldres medvirkning i kontakten med barnevernet Både barn og foreldre skal medvirke i kontakten med barnevernet. Barn og foreldre kalles ofte for brukere, selv om en ikke alltid opplever seg

Detaljer

De sårbare barna. Deres liv vårt felles ansvar

De sårbare barna. Deres liv vårt felles ansvar Tor Slettebø De sårbare barna. Deres liv vårt felles ansvar Fagseminar i regi av Kirken Bymisjon onsdag 9. september 2015 Oppfølging av foreldre med barn under omsorg behov for en utvidet forståelsesramme

Detaljer

Hovedfunn fra rapporten

Hovedfunn fra rapporten Barnevern i Norge 1990-2010 Hovedfunn fra rapporten Kirsti Valset NOVA, Velferdsforskningsinstituttet Høgskolen i Oslo og Akershus Seminar Bufetat Sør 18.11.14 Innholdet i presentasjonen I. Kort om datagrunnlaget.

Detaljer

Bruken av nasjonale prøver en evaluering

Bruken av nasjonale prøver en evaluering Bruken av nasjonale prøver en evaluering av poul skov, oversatt av Tore brøyn En omfattende evaluering av bruken av de nasjonale prøvene i grunnskolen1 viser blant annet at de er blitt mottatt positivt

Detaljer

Barn i risiko - om barn med foreldre som har rusproblematikk eller psykiske lidelser og om foreldrefungering 29.mars 2012

Barn i risiko - om barn med foreldre som har rusproblematikk eller psykiske lidelser og om foreldrefungering 29.mars 2012 Barn i risiko - om barn med foreldre som har rusproblematikk eller psykiske lidelser og om foreldrefungering 29.mars 2012 Karakteristika som man finner hos foreldre til barn utsettes for omsorgssvikt:

Detaljer

Therese Rieber Mohn. Ringsaker kommune 10. mai 2012

Therese Rieber Mohn. Ringsaker kommune 10. mai 2012 Ringsaker kommune 10. mai 2012 Landsforeningen for barnevernsbarn For sent For lite Faglige og politiske føringer Barneombudet Barne og likestillingsministeren Justisministeren Forskningsmiljøene Media

Detaljer

Samspill med barnevernet på tvers - utfordringer bl.a i forhold til taushetsplikten. Barnevernets rolle i samhandlingsreformen

Samspill med barnevernet på tvers - utfordringer bl.a i forhold til taushetsplikten. Barnevernets rolle i samhandlingsreformen Samspill med barnevernet på tvers - utfordringer bl.a i forhold til taushetsplikten. Barnevernets rolle i samhandlingsreformen Barnevernstjenesten i Bodø ved Bjørg Hansen Barnevernstjenesten i Nordland

Detaljer

Notater. Marit Lorentzen og Trude Lappegård. Likestilling og deling av omsorgsoppgaver for barn 2009/42. Notater

Notater. Marit Lorentzen og Trude Lappegård. Likestilling og deling av omsorgsoppgaver for barn 2009/42. Notater 2009/42 Notater Marit Lorentzen og Trude Lappegård Notater Likestilling og deling av omsorgsoppgaver for barn Forskningsavdelingen/Gruppe for demografi og levekårsforskning Innhold 1 Innledning... 2 2

Detaljer

Meldeplikt og årsaker til at vi ikke melder

Meldeplikt og årsaker til at vi ikke melder Meldeplikt og årsaker til at vi ikke melder Børge Tomter, seksjonssjef Bufdir Side 1 Barne-, ungdoms og familiedirektoratet Et fagorgan for barnevern, familievern, adopsjon, likestilling og ikke diskriminering,

Detaljer

Noen refleksjoner rundt etikk og personvern ved planlegging og gjennomføring av ungdomsundersøkelser

Noen refleksjoner rundt etikk og personvern ved planlegging og gjennomføring av ungdomsundersøkelser Noen refleksjoner rundt etikk og personvern ved planlegging og gjennomføring av ungdomsundersøkelser Tilmann von Soest, NOVA E-post: tvs@nova.no Det er viktig med forskning på barn og ungdom, fordi: Barn

Detaljer

Kommunenes kostnader ved gjennomføring av aktivitetsplikt for sosialhjelpsmottakere

Kommunenes kostnader ved gjennomføring av aktivitetsplikt for sosialhjelpsmottakere Til: KS Fra: Proba Dato: 20. oktober 2015 Kommunenes kostnader ved gjennomføring av aktivitetsplikt for sosialhjelpsmottakere Innledning På oppdrag fra KS, gjennomfører Proba en beregning av kommunenes

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSE Barn i statlige og private barneverntiltak

BRUKERUNDERSØKELSE Barn i statlige og private barneverntiltak Beregnet til Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet Dokument type Rapport Dato Mars 2014 BRUKERUNDERSØKELSE Barn i statlige og private barneverntiltak BRUKERUNDERSØKELSE BARN I STATLIGE OG PRIVATE BARNEVERNTILTAK

Detaljer

RUTINER OG REGLER FOR INFORMASJONSUTVEKSLING MELLOM KRIMINALOMSORGEN OG BARNEVERNTJENESTEN

RUTINER OG REGLER FOR INFORMASJONSUTVEKSLING MELLOM KRIMINALOMSORGEN OG BARNEVERNTJENESTEN Kriminalomsorgsdirektoratet Nr: KDI 10/2015 Bufdir 22/2015 ISBN-nr: 978-82-8286-258-5 Dato: 06.11.2015 RUTINER OG REGLER FOR INFORMASJONSUTVEKSLING MELLOM KRIMINALOMSORGEN OG BARNEVERNTJENESTEN 1. Innledning

Detaljer

Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum. Førundersøkelse

Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum. Førundersøkelse Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum Førundersøkelse Oslo, 17. oktober 2012 Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum Side 2 av 12 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Gjennomføring

Detaljer

Ungdom utenfor opplæring og arbeid status fra oppfølgingstjenesten (OT) per 15. februar 2015

Ungdom utenfor opplæring og arbeid status fra oppfølgingstjenesten (OT) per 15. februar 2015 Ungdom utenfor opplæring og arbeid status fra oppfølgingstjenesten (OT) per. februar Sammendrag OTs målgruppe er mindre enn i februar ungdommer er tilmeldt OT per februar. Det er litt færre enn i februar,

Detaljer

LEGEVAKTKONFERANSEN 13. SEPTEMBER 2008

LEGEVAKTKONFERANSEN 13. SEPTEMBER 2008 LEGEVAKTKONFERANSEN 13. SEPTEMBER 2008 BARN I KRISE LEGEVAKTAS ROLLE OG SAMSPILL MED BARNEVERNET V/Torill Vibeke Ertsaas BARNEVERNET I NORGE OPPGAVEFORDELING 1) DET KOMMUNALE BARNEVERNET UNDERSØKE BEKYMRINGSMELDINGER

Detaljer

Noen trenger sosialhjelp i tillegg

Noen trenger sosialhjelp i tillegg Mottakere av foreløpig uførestønad: Noen trenger sosialhjelp i tillegg Foreløpig uførestønad er en behovsprøvd ytelse som nyttes av én av fem nye uførepensjonister. Nesten én av ti som mottar denne stønaden

Detaljer

Ungdomskoordinator (Oppfølging- og losfunksjon for ungdom) Planlagt startdato 01.10.2015 Planlagt sluttdato 31.12.2017

Ungdomskoordinator (Oppfølging- og losfunksjon for ungdom) Planlagt startdato 01.10.2015 Planlagt sluttdato 31.12.2017 Hattfjelldal kommune P rosjektplan for Prosjektnavn Hattfjelldal Kommune Ungdomskoordinator (Oppfølging- og losfunksjon for ungdom) Planlagt startdato 01.10.2015 Planlagt sluttdato 31.12.2017 Oppdragsgiver

Detaljer

PMU 22. oktober 2014, 10.30 11.15 Kurs 35. Rettsmedisin omsorgssvikt hos barn

PMU 22. oktober 2014, 10.30 11.15 Kurs 35. Rettsmedisin omsorgssvikt hos barn PMU 22. oktober 2014, 10.30 11.15 Kurs 35. Rettsmedisin omsorgssvikt hos barn Påstander om vold og overgrep mot barn. Hva legger retten til grunn, og hva er barnets beste? Kristin Skjørten forsker I, Nasjonalt

Detaljer

Ungdom utenfor opplæring og arbeid

Ungdom utenfor opplæring og arbeid Ungdom utenfor opplæring og arbeid Status fra oppfølgingstjenesten (OT) juni 1 Sammendrag OTs målgruppe er litt mindre enn i skoleåret 1-1 19 1 ungdommer er registrert i OT i skoleåret 1-1 per juni 1.

Detaljer

Utilsiktet flytting fra fosterhjem. Øivin Christiansen, BUS- Vestlandet Elisabeth Backe-Hansen, NOVA 14.10.2010

Utilsiktet flytting fra fosterhjem. Øivin Christiansen, BUS- Vestlandet Elisabeth Backe-Hansen, NOVA 14.10.2010 Utilsiktet flytting fra fosterhjem Øivin Christiansen, BUS- Vestlandet Elisabeth Backe-Hansen, NOVA 14.10.2010 Adrian 17 år; 6 år i samme fosterhjem rømte - nå: tredje institusjon på knappe to år - Hva

Detaljer

HVEM SKAL SE MEG? Vold og seksuelle overgrep mot barn og unge. Sjumilsstegkonferansen 2015. Psykolog Dagfinn Sørensen

HVEM SKAL SE MEG? Vold og seksuelle overgrep mot barn og unge. Sjumilsstegkonferansen 2015. Psykolog Dagfinn Sørensen HVEM SKAL SE MEG? Vold og seksuelle overgrep mot barn og unge Sjumilsstegkonferansen 2015 Psykolog Dagfinn Sørensen Regionalt ressurssenter om vold og traumatisk stress - Nord Rus- og psykisk helseklinikk

Detaljer

Firfotmodellen. Kartleggingsverktøy til hjelp i daglig arbeid og samarbeid når vi er bekymret

Firfotmodellen. Kartleggingsverktøy til hjelp i daglig arbeid og samarbeid når vi er bekymret Firfotmodellen Kartleggingsverktøy til hjelp i daglig arbeid og samarbeid når vi er bekymret ungdomspsykiatri. 1 ungdomspsykiatri. 2 It takes a village to raise a child (Afrikansk uttrykk) ungdomspsykiatri.

Detaljer

BARNEVERNETS ARBEID I FORHOLD TIL BARN SOM UTSETTES FOR VOLD

BARNEVERNETS ARBEID I FORHOLD TIL BARN SOM UTSETTES FOR VOLD BARNEVERNETS ARBEID I FORHOLD TIL BARN SOM UTSETTES FOR VOLD STOPP VOLD MOT BARN FESTIVITETEN TORSDAG 25 SEPTEMBER 2008 Torill Moe, Barnevernleder Levanger, BaFa, 2008 Disposisjon Barnevernets arbeid med

Detaljer

Politisk plattform for Landsforeningen for barnevernsbarn

Politisk plattform for Landsforeningen for barnevernsbarn Politisk plattform for Landsforeningen for barnevernsbarn April 2013 Dette er Lfb s sin politiske plattform. Lfb arbeider kontinuerlig med den og vil kunne føye til flere punkter etter hvert og eventuelt

Detaljer

Hjelpetiltak i hjemmet

Hjelpetiltak i hjemmet 27.05.2015 Hjelpetiltak i hjemmet Våre erfaringer med virkningsfulle hjelpetiltak Lise Ødegård, Avdelingsleder Barneverntjenesten Anne Karene Andresen, Tiltaksarbeider Barneverntjenesten En stor del av

Detaljer

Retningslinjer for samarbeid mellom barneverntjenesten og barnehagene i Tromsø kommune

Retningslinjer for samarbeid mellom barneverntjenesten og barnehagene i Tromsø kommune Retningslinjer for samarbeid mellom barneverntjenesten og barnehagene i Tromsø kommune Godkjent av enhetsleder i barneverntjenesten og enhetslederne for barnehagene i Tromsø kommune. April 2010 INNHOLD:

Detaljer

Nettverksamling. Ungdom, samhandling og mestring. 4. + 5. april 2013. Wenche P. Dehli, klinikkleder, barn og familieklinikken

Nettverksamling. Ungdom, samhandling og mestring. 4. + 5. april 2013. Wenche P. Dehli, klinikkleder, barn og familieklinikken Nettverksamling Ungdom, samhandling og mestring 4. + 5. april 2013 Wenche P. Dehli, klinikkleder, barn og familieklinikken Helse - sosial Problemet: Økende psykososiale helseproblemer hos unge, vanskelig

Detaljer

Innspill til barnevernslovutvalget

Innspill til barnevernslovutvalget Innspill til barnevernslovutvalget April 2015 Innspill til barnevernslovutvalget Barneombudet takker for anledningen til å gi innspill til barnevernlovsutvalget. Utvalget har et viktig og sammensatt mandat,

Detaljer

BARNEVERNTJENESTEN I KRISTIANSAND

BARNEVERNTJENESTEN I KRISTIANSAND BARNEVERNTJENESTEN I KRISTIANSAND Barneverntjenesten Skal bidra til at barn og unge har trygge oppvekstvilkår, og sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får

Detaljer

Akademikere logger ikke av

Akademikere logger ikke av Akademikere logger ikke av De er akademikere eller ledere, er midt i yrkeslivet, bor i større byer og logger ikke av selv om de går hjem. De blir oppringt, sjekker og svarer på e-post eller holder seg

Detaljer

Ungdom utenfor opplæring og arbeid

Ungdom utenfor opplæring og arbeid Ungdom utenfor opplæring og arbeid Status fra oppfølgingstjenesten (OT) november 14 Sammendrag OTs målgruppe er mindre enn i november 1 1 1 ungdommer er registrert i OT per november 14. Det er litt færre

Detaljer

Kulturell kompetanse. Merete Saus Regionalt kunnskapssenter for barn og unge Nord Det helsevitenskaplige fakultet Universitetet i Tromsø

Kulturell kompetanse. Merete Saus Regionalt kunnskapssenter for barn og unge Nord Det helsevitenskaplige fakultet Universitetet i Tromsø Kulturell kompetanse Merete Saus Regionalt kunnskapssenter for barn og unge Nord Det helsevitenskaplige fakultet Universitetet i Tromsø RKBU Nord Fusjon av Rbup-nord og BUS Nord-Norge Ved BUS var barnevern

Detaljer

Samboerskap som foreldreskap

Samboerskap som foreldreskap 1 Vedlegg 4 (s. 286-304) NOU 1999: 25 Samboerne og samfunnet ISBN 82-583-0496-8 Oslo: Statens forvaltningstjeneste, Statens trykning Innledning Samboerskap som foreldreskap An-Magritt Jensen, NTNU og Sten-Erik

Detaljer

Vold og overgrep i nære relasjoner s Samarbeid mellom barneverntjenesten og politiet. Utfordringer og muligheter. Anders Henriksen. 15.

Vold og overgrep i nære relasjoner s Samarbeid mellom barneverntjenesten og politiet. Utfordringer og muligheter. Anders Henriksen. 15. Vold og overgrep i nære relasjoner s Samarbeid mellom barneverntjenesten og politiet Utfordringer og muligheter Anders Henriksen 15. Oktober 2015 Fylkesmennenes barnevernssamling Side 2 Fagdirektorat og

Detaljer

til BARN og UNGES beste Samhandling til beste for barn og unges psykiske helse

til BARN og UNGES beste Samhandling til beste for barn og unges psykiske helse til BARN og UNGES beste Samhandling til beste for barn og unges psykiske helse 30. sept og 1. okt 2014 Velkommen til konferansen - til barn og unges beste Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, RKBU Midt-Norge

Detaljer

Seksualatferd og klamydia blant elever i videregående skole i Finnmark 1

Seksualatferd og klamydia blant elever i videregående skole i Finnmark 1 Seksualatferd og klamydia blant elever i videregående skole i Finnmark 1 Bakgrunn Klamydia: vanligste seksuelt overført infeksjonen i Norge 22 500 tilfeller i 2011 Finnmark har gjennom mange år ligget

Detaljer

Kommunale tiltak innen psykisk helsearbeid, rapportering 2009

Kommunale tiltak innen psykisk helsearbeid, rapportering 2009 Kommunale tiltak innen psykisk helsearbeid, rapportering 2009 Opplysninger om kommunen og ansvarlig for rapporteringen Kommunenr 301 Bydelsnr 13 Ansvarlig for innholdet i skjemaet Tommy Grotterød E postadresse

Detaljer

Forskningskunnskap om barnevernets hjelpetiltak

Forskningskunnskap om barnevernets hjelpetiltak Forskningskunnskap om barnevernets hjelpetiltak Øivin Christiansen, Elisiv Bakketeig, Dag Skilbred, Christian Madsen, Karen J. Skaale Havnen, Kristin Aarland og Elisabeth Backe Hansen Uni Research Helse,

Detaljer

Efterværn i Norge barneverntiltak for unge mellom 18-23 år. Hege Sundt 23. november 2010 Ilulissat

Efterværn i Norge barneverntiltak for unge mellom 18-23 år. Hege Sundt 23. november 2010 Ilulissat Efterværn i Norge barneverntiltak for unge mellom 18-23 år Hege Sundt 23. november 2010 Ilulissat Disponering 1. Det norske barnevern -organisering og lovverk 2. Historikken ved efterværn i Norge 3. Lovverket

Detaljer

Å støtte læring og utvikling hos barn/unge som er plassert utenfor hjemmet. Trondheim, 12. november 2015 Toril Havik

Å støtte læring og utvikling hos barn/unge som er plassert utenfor hjemmet. Trondheim, 12. november 2015 Toril Havik Å støtte læring og utvikling hos barn/unge som er plassert utenfor hjemmet Trondheim, 12. november 2015 Toril Havik Den store utfordringen Ved plassering utenfor hjemmet: en stor andel har dårlig mestring

Detaljer

Udir-10-2012 - Skolepersonalets opplysningsplikt til barneverntjenesten

Udir-10-2012 - Skolepersonalets opplysningsplikt til barneverntjenesten Vår saksbehandler: Marianne Føyn Berge Fylkeskommuner Fylkesmenn Kommuner Statlige skoler Private grunnskoler Private skoler med rett til statstilskudd Udir-10-2012 - Skolepersonalets opplysningsplikt

Detaljer

Fosterbarn er som alle andre barn. Forskjellige.

Fosterbarn er som alle andre barn. Forskjellige. Fosterbarn er som alle andre barn. Forskjellige. INNHOLD Ikke alle barn kan bo hjemme 5 Hva er fosterhjem og hva gjør fosterforeldre? 7 Hvem kan bli fosterforeldre? 9 Kan noen i barnets slekt eller nettverk

Detaljer

Notat Til: Utvalget for oppvekst, omsorg og kultur Svarfrist: * Fra: Rådmannen Kopi: Dato: 26.03.2012 Sak: 13/895 Arkivnr : 033

Notat Til: Utvalget for oppvekst, omsorg og kultur Svarfrist: * Fra: Rådmannen Kopi: Dato: 26.03.2012 Sak: 13/895 Arkivnr : 033 Notat Til: Utvalget for oppvekst, omsorg og kultur Svarfrist: * Fra: Rådmannen Kopi: Dato: 26.03.2012 Sak: 13/895 Arkivnr : 033 Orienteringsnotat Orienteringsnotat statusrapport for enhet for barn, unge

Detaljer

«Jeg er gravid» Svangerskap og rus

«Jeg er gravid» Svangerskap og rus «Jeg er gravid» Svangerskap og rus Oppfølging og rutiner TWEEK-verktøyet FRIDA-prosjektet Rusvernkonsulent Lise Vold Jordmor Solfrid Halsne FRIDA tidlig samtale med gravide om alkohol og levevaner Prosjekter

Detaljer

1 LEVEKÅR OG SOSIAL FORHOLD

1 LEVEKÅR OG SOSIAL FORHOLD 1 LEVEKÅR OG SOSIAL FORHOLD Levekårsindeksen og levekårsindikatorene skal si noe om hvilke sosiale og helsemessige virkninger en nedbygging og omstilling i industrien kan gi. Det er selvfølgelig mange

Detaljer

Barnevernet - til barnets beste

Barnevernet - til barnets beste Barnevernet - til barnets beste I Norge er omsorg og oppdragelse av barn i første rekke foreldrenes ansvar. Men noen ganger kan foreldre trenge hjelp til å ta vare på barnet sitt. Foreldre kan ha behov

Detaljer

Økonomisk rapport for utviklingen i duodji

Økonomisk rapport for utviklingen i duodji Økonomisk rapport for utviklingen i duodji Oppdragsgiver: Sámediggi /Sametinget Dato: 20.august 08 FORORD Asplan Viak AS har utarbeidet økonomisk rapport for utviklingen i duodji for året 2007. Rapporten

Detaljer

BUFDIR BRUKERUNDERSØKELSE 2011

BUFDIR BRUKERUNDERSØKELSE 2011 Tiltaksrapport Antall besvarelser: 11 Svarprosent: 79 BUFDIR BRUKERUNDERSØKELSE 011 INNLEDNING 01 Innhold I denne rapporten finner du resultater fra Bufetats nasjonale brukerundersøkelse blant barn og

Detaljer

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for kultur og oppvekst 28.02.2011 18/11 BARNEVERNETS RAPPORTERING TIL FYLKESMANN ANDRE HALVÅR 2010

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for kultur og oppvekst 28.02.2011 18/11 BARNEVERNETS RAPPORTERING TIL FYLKESMANN ANDRE HALVÅR 2010 SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 200800207 : E: F40 &14 : Lilly Anne Håversen Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for kultur og oppvekst 28.02.2011 18/11 BARNEVERNETS

Detaljer

Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013. Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna. NOVA, 1.juni 2013

Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013. Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna. NOVA, 1.juni 2013 Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013 Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna NOVA, 1.juni 2013 Dette hørte vi da vi hørte på ungdommen! I mars 2013 svarte nesten 5000 ungdommer fra Stavanger på spørsmål om

Detaljer

Vold i nære relasjoner Hva gjør vi?

Vold i nære relasjoner Hva gjør vi? Skjervøy kommune Vedlegg til plan mot vold i nære relasjoner Revidert mars 2012 Vold i nære relasjoner Hva gjør vi? Veiledende rutiner for samarbeid mellom aktuelle instanser ved mistanke om og ved avdekking

Detaljer

Kommunelederundersøkelsen 2011 - Hva mener kommunale ledere om bosetting og integrering av flyktninger?

Kommunelederundersøkelsen 2011 - Hva mener kommunale ledere om bosetting og integrering av flyktninger? lntegrerings- og mangfoldsdirektoratet Saksnr: 12-00332 Dato: 10.02.2012 IMDi-notat Kommunelederundersøkelsen 2011 - Hva mener kommunale ledere om bosetting og integrering av flyktninger? For fjerde gang

Detaljer

An-Magritt Jensen og Sten- Erik Clausen SAMVÆR OG FRAVÆR. Foreldres kontakt med barn de ikke bor sammen med NOTAT 1997:103

An-Magritt Jensen og Sten- Erik Clausen SAMVÆR OG FRAVÆR. Foreldres kontakt med barn de ikke bor sammen med NOTAT 1997:103 An-Magritt Jensen og Sten- Erik Clausen SAMVÆR OG FRAVÆR Foreldres kontakt med barn de ikke bor sammen med NOTAT 1997:103 1 Forord Nye familiemønstre setter nye rammer for samvær mellom barn og foreldre.

Detaljer

Barnevernets målsetting og oppgaver

Barnevernets målsetting og oppgaver Barnevernets målsetting og oppgaver Levanger barneverntjeneste 2008 1. Målsettingen med barnevernet Barnevernets formålsparagraf 1-1: Sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse

Detaljer

SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM

SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM Takk for at du vil være med på vår spørreundersøkelse om den hjelpen barnevernet gir til barn og ungdommer! Dato for utfylling: Kode nr: 1. Hvor gammel er du? år 2. Kjønn: Jente

Detaljer

Opplevd tvang Ungdom 12-16år

Opplevd tvang Ungdom 12-16år Opplevd tvang Ungdom 12-16år Utvikling av måleverktøy om opplevd tvang i barne- og ungdomspsykiatrien En mulig pilot Bakgrunn Olav Nyttingnes sin presentasjon på samling i oktober 2012. Var/er interesse

Detaljer

Brukerundersøkelse helsestasjonstjenesten

Brukerundersøkelse helsestasjonstjenesten RENNESØY KOMMUNE Brukerundersøkelse helsestasjonstjenesten Om undersøkelsen Ett av kommunens virkemidler for brukermedvirkning er brukerundersøkelser. Det er første gang det er gjennomføre en brukerundersøkelse

Detaljer

ELISABETH BACKE-H ANSEN (RED.) Barn utenfor hjemmet. Flytting i barnevernets regi GYLDENDAL AKADEMISK

ELISABETH BACKE-H ANSEN (RED.) Barn utenfor hjemmet. Flytting i barnevernets regi GYLDENDAL AKADEMISK ELISABETH BACKE-H ANSEN (RED.) Barn utenfor hjemmet Flytting i barnevernets regi GYLDENDAL AKADEMISK INNHOLD NÅR FLYTTINGER I BARNEVERNETS REGI GJØRES TIL GJENSTAND FOR NÆRMERE UTFORSKING 13 Av Elisabeth

Detaljer

Kort redegjørelse for positive og evt. negative endringer siden forrige kommuneanalyse 2009:

Kort redegjørelse for positive og evt. negative endringer siden forrige kommuneanalyse 2009: Kort redegjørelse for positive og evt. negative endringer siden forrige kommuneanalyse 2009: Medbestemmelse. Positivt: Etablert BUR og har startet prosessen med å få etablert barn- og ungdommens kommunestyre.

Detaljer

Sosialhjelp gis til færre, men de får noe mer

Sosialhjelp gis til færre, men de får noe mer Sosialhjelp gis til færre, men de får noe mer I løpet av de siste 2 årene har det blitt færre personer som mottar sosialhjelp, og nedgangen har aldri vært så stor som det siste året. De totale utbetalingene

Detaljer

Situasjonen i barnevernet. Innledning ved Audun Lysbakken SVs landsstyremøte 11. september 2010

Situasjonen i barnevernet. Innledning ved Audun Lysbakken SVs landsstyremøte 11. september 2010 Situasjonen i barnevernet Innledning ved Audun Lysbakken SVs landsstyremøte 11. september 2010 Hva er fortellingen om barnevernet? Paradokset: Aldri har vi sett så mye omsorgssvikt Aldri har vi hatt et

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksbehandler: Svein Olav Hansen FORSØK MED NY ANSVARSDELING MELLOM STAT OG KOMMUNE PÅ BARNEVERNOMRÅDET

SAKSFREMLEGG. Saksbehandler: Svein Olav Hansen FORSØK MED NY ANSVARSDELING MELLOM STAT OG KOMMUNE PÅ BARNEVERNOMRÅDET SAKSFREMLEGG Saksnummer: 15/3437-1 Arkiv: F47 Saksbehandler: Svein Olav Hansen Sakstittel: FORSØK MED NY ANSVARSDELING MELLOM STAT OG KOMMUNE PÅ BARNEVERNOMRÅDET Planlagt behandling: Formannskapet Administrasjonens

Detaljer

Presentasjon av Barneombudets prosjekt 2014-2015. «Tvangsbruk mot barn og unge i psykisk helsevern og barnevern»

Presentasjon av Barneombudets prosjekt 2014-2015. «Tvangsbruk mot barn og unge i psykisk helsevern og barnevern» Presentasjon av Barneombudets prosjekt 2014-2015 «Tvangsbruk mot barn og unge i psykisk helsevern og barnevern» oktober 2014 2 Bakgrunn Barneombudets hovedprosjekt sommeren 2014 høsten 2015 er tvangsbruk

Detaljer

Barn utsatt for vold og overgrephvordan hjelper vi barna? Anne Lindboe, barneombud Skandinavisk Akuttmedisin 2013

Barn utsatt for vold og overgrephvordan hjelper vi barna? Anne Lindboe, barneombud Skandinavisk Akuttmedisin 2013 Barn utsatt for vold og overgrephvordan hjelper vi barna? Anne Lindboe, barneombud Skandinavisk Akuttmedisin 2013 FNs barnekonvensjon Vedtatt i 1989 Ratifisert av nesten alle land i verden Er norsk lov

Detaljer

Vold i nære relasjoner Hva gjør vi?

Vold i nære relasjoner Hva gjør vi? Skjervøy kommune Vedlegg til plan mot vold i nære relasjoner Revidert april 2013 Vold i nære relasjoner Hva gjør vi? Veiledende rutiner for samarbeid mellom aktuelle instanser ved mistanke om og ved avdekking

Detaljer

BAK TALLENE UTVIKLINGSTREKK I ÅRSAKSBILDET I BARNEVERNET I NORGE: VOLD. PSYKISK SYKDOM. RUS. ATFERD.

BAK TALLENE UTVIKLINGSTREKK I ÅRSAKSBILDET I BARNEVERNET I NORGE: VOLD. PSYKISK SYKDOM. RUS. ATFERD. BAK TALLENE UTVIKLINGSTREKK I ÅRSAKSBILDET I BARNEVERNET I NORGE: VOLD. PSYKISK SYKDOM. RUS. ATFERD. 1 2 14 200 barn og unge fikk i 2011 hjelp av barnevernet for første gang. Bak hvert tall finnes en historie.

Detaljer

FORSKNING I STØPESKJEEN Presentasjon av nye forskningsprosjekter ved NK LMH

FORSKNING I STØPESKJEEN Presentasjon av nye forskningsprosjekter ved NK LMH FORSKNING I STØPESKJEEN Presentasjon av nye forskningsprosjekter ved NK LMH Forskerkonferansen på Gardermoen, 30.10.2014 Kari Eika, seniorforsker PhD Andrè Vågan, seniorforsker PhD Una Stenberg, forsker

Detaljer

SØKNADSSKJEMA - BILLIGHETSERSTATNING

SØKNADSSKJEMA - BILLIGHETSERSTATNING RINGERIKE KOMMUNE KOMMUNEADVOKATEN Unntatt offentlighet Jf. offl. 13 SØKNADSSKJEMA - BILLIGHETSERSTATNING Søknad om billighetserstatning for personer som har opplevd overgrep eller omsorgssvikt i institusjon

Detaljer

May Britt Drugli Førsteamanuensis RBUP/NTNU

May Britt Drugli Førsteamanuensis RBUP/NTNU May Britt Drugli Førsteamanuensis RBUP/NTNU I 2008 fikk 3,3 % av barn i barnehage ekstra ressurser 1,7% etter opplæringsloven 5-7 (ofte spesialpedagog) 1,6% via statstilskuddet (ofte assistentressurs)

Detaljer

LOKALSAMFUNN, LIVSKVALITET og PSYKISK HELSE

LOKALSAMFUNN, LIVSKVALITET og PSYKISK HELSE LOKALSAMFUNN, LIVSKVALITET og PSYKISK HELSE Tom Sørensen Berit S. Øygard Andreas P. Sørensen I undersøkelsen som har vært foretatt i Hedalen og 11 andre lokalsamfunn i Valdres er det fokus på sosiale nettverk,

Detaljer

RS 2012-018V2. INDIVIDUELL KARTLEGGING av

RS 2012-018V2. INDIVIDUELL KARTLEGGING av RS 2012-018V2 INDIVIDUELL KARTLEGGING av ENSLIG MINDREÅRIG ASYLSØKER/ FLYKTNING NAVN: DUFnummer: FØDSELSDATO: NASJONALITET/ETNISITET: MOTTAK: Unntatt offentlighet; Offentleglova 13 jfr. Forvaltningsloven

Detaljer