Norske Sjømatbedrifters Landsforening og Servicekontor. Årsberetning 2011 NSL

Transkript

1 Norske Sjømatbedrifters Landsforening og Servicekontor Årsberetning 2011 NSL

2

3 Innhold 1. ORGANISASJONEN PERSONAL TILLITSVALGTE I AKTIVITETER I BRANSJEUTVALGENE Fiskematutvalget Fiskehandler- og fiskegrossistutvalget Foredlings- og eksportørutvalget for laks og ørret Utvalg for hvitfisk, pelagisk og skalldyr Utvalg for oppdrett 6 2. Utvalgte saker REALISERING AV BIOKRAFT MARIN AS GJENNOMFØRING AV INSPEKSONER FRA FDA SUNSET REVIEW OG STRAFFETOLL PÅ NORSK LAKS TIL USA FERSK FISK KVALITET FAGGRUPPE SPESIALITETSMERKET MATMERK NORDISK RÅD FOR DETALJFISKEHANDLERE PRISFORHANDLINGER FISKESALGSLAGENE REGULERINGSMØTET GULLESTADUTVALGET HARDANGERFJORDFORSKRIFTEN FELLES INNSATS FOR Å BEKJEMPE LAKSELUS MARKEDSURO I KINA OG RUSSLAND FOR NORSK LAKS MINSTEPRISUTVALGETS ARBEID E-SPORING Fishermans Pride Sett Sjøbein HØRINGSUTTALELSER 12 innhold n nsl årsberetning FAGBLADET NORSK SJØMAT ÅRSMØTE n 1

4 innhold n nsl årsberetning FORMIDLING OG STUDIETURER SJØMATDAGENE PÅ HELL 18. OG 19. JANUAR MESSER Aqua Nor Studietur til Anuga i Køln KONKURRANSER NM I SJØMAT NM RØKT OG GRAVET LAKS OG ØRRET Årsregnskap FIAS INNKJØPSAVTALER 19 2 n

5 NSL årsberetning NSL årsberetning n 3

6 1. Organisasjonen 1.1 PERSONALET Ved kontoret har følgende personer vært ansatt i 2011: Håvard Y. Jørgensen Adm. direktør Kristin Sæther Fagsjef Oppdrett Svein Reppe Fagsjef Foredling og Eksport Kari Merete Griegel Fagsjef Innland Jurgen Meinert Fagsjef Hvitfisk Edel Gjære Lundereng Adm. sekretær Kathrine Schjetne Konsulent Norsk Sjømat Arbeidsmiljø og sykefravær Sykefraværet i 2011 har vært 30 dager, 1,4 %. Herav 15 egenmeldingsdager og 15 sykemeldingsdager. Det er ikke rapportert om skader og ulykker på arbeidsplassen. Av våre 7 ansatte er 4 kvinner. Frode Kvamstad Daglig leder FIAS 1.2 TILLITSVALGTE I 2011 Ved årets utgang har vi følgende tillitsvalgte i NSL og NSS: Styret i NSL/NSS Leder: Per Mjelva, Marine Sales AS Nestleder: Bodil Borchgrevink-Richardsen, Bjarne Johnsen AS Styremedlem: Per Ståle Lundbakk, MaxMat AS Styremedlem: Lars Heine Kåsa, Lingalaks AS Styremedlem: Jan Brekke Jenssen, W. Køltzow AS 1. varamedlem: Rune Simon Stokvold, Lofoten Fisk AS 2. varamedlem: Johnny Remø, Br. Remø AS Det er avholdt 3 styremøter for NSL og NSS i 2011 (230211, og ). 15 saker er behandlet. 4 n

7 Valgkomité: Leder: Dagfinn Iversen, Fiskesalg AS Nestleder: Tor Nygård, Arnøylaks AS Medlem: Edgar Sandanger, Sunnmøre Seafood As Medlem: Rune Simon Stokvold, Lofoten Fisk AS Sekretær: Håvard Y. Jørgensen, NSL Bransjeutvalg i NSL: Foredlings- og eksportutvalget Leder: Botholf Stolt-Nilsen, Ocean Supreme AS for laks og ørret: Nestleder: Kato Fredriksen, Vega Delikatesser AS Medlem: Stein Martinsen, Norway Royal Salmon AS Medlem: Arthur Rønningen, Nils Williksen AS Medlem: Matthias Gardarsson, Salmus AS Medlem: Jarle Myking, Norsk Sjømat AS Medlem: Johnny Remø, Br. Remø AS Sekretær: Svein Reppe, NSL organisasjonen n nsl årsberetning 2011 Oppdrettsutvalget: Leder: Lars Heine Kåsa, Lingalaks AS Nestleder: Roger Bekken, Norway Royal Salmon AS Medlem: Ivar Solberg, Framnessmolt AS Medlem: Ottar Bakke, Ballangen Sjøfarm AS Sekretær: Kristin Sæther, NSL Utvalg for hvitfisk, Leder: Nils Martin Williksen, Nils Williksen AS pelagisk og skalldyr: Nestleder: Per Olav Mevold, Vikomar AS Medlem: Steven Jensen, Snorre Seafood AS Medlem: Helge Myrseth, Seashell AS Medlem: Odd Fjelde, Harald Haagensen Trading AS Medlem: Rune Simon Stokvold, Lofoten Fisk AS Medlem: Georg Sjøset, Modolv Sjøset Pelagic AS Medlem: Kjell Inge Jakobsen, Seløy Fisk AS Sekretær: Jürgen Meinert, NSL Fiskehandler og fiskegrossistutvalget: Leder: Nestleder: Medlem: Medlem: Sekretær: Kjetil Holen, Knutstad & Holen AS Reidar Fredriksen, Fiskeeksperten Reinhartsen AS Kjell Rune Kirkeland, Horsgaard & Co Kjell Henry Olsen, Brødrene Berggren AS Kari Merete Griegel, NSL Utvalg for fiskematindustrien: Leder: Hans Chr. Berggren, Berggren AS Nestleder: Sigvald Rist, Lofotprodukt AS Medlem: Anne-Britt Sandanger, Sandanger AS Medlem: Marit Hjønnevåg, Br. Hjønnevåg AS Sekretær: Kari Merete Griegel, NSL n 5

8 organisasjonen n nsl årsberetning AKTIVITETER I BRANSJEUTVALGENE Fiskematutvalget Det ble avholdt to møter i utvalget i perioden, i tillegg har utvalgsmedlemmer blitt kontaktet og rådspurt i enkelte saker. Saker det har vært arbeidet med: Utarbeidelse av program for Sjømatdagene 2012 Gjennomføring av NM i Sjømatprodukter, premieutdeling 9. februar under messen Smak-2011/ NEF dagene Synlighet i det Norske markedet inkl Nyt Norge Handlingsplan for et sunnere kosthold i befolkningen Myndighetskontakt IQ FreshLabel Fiskehandler- og fiskegrossistutvalget Det ble avholdt ett møte i utvalget i perioden. Det har vært jevnlig kontakt i pågående saker. Mye tid dette året har blitt brukt på fersk fisk kvalitet. Andre saker det har vært arbeidet med: Kriterier, måling og kontroll av kvaliteten på fersk fisk Mye fokus i media på test av fersk fisk kvalitet i disk. NM i Sjømat NM i Sjømatprodukter, premieutdeling 9. februar under messen Smak-2011/ NEF dagene Nordisk råd for detaljfiskehandlere med oppstart av prosjekt: Inovasjon i fiskedisken Myndighetskontakt Planlegging av program for Sjømatdagene 2012 IQ FreshLabel Foredlings- og eksportørutvalget for laks og ørret Utvalget har vært samlet til ett møte i Trondheim, samt at det har vært avholdt i alt 4 telefonmøter i året som gikk. Utenom dette har det vært jevn kontakt mellom sekretær og medlemmene i utvalget. Det har i 2011 vært arbeidet med følgende saker: Sluttføring av Sunset Review, bla med to reiser til Washington og åpen høring i ITC 30. november Gjennomføring av inspeksjonene i Norge fra Food and Drug Administration, USA Avklaring vedr. eksklusivitetsavtaler på eksport av laks til Russland Sjømatdagene 2012 NM Røkt og Gravet laks 2011 Utvidet kontrollregime på norsk laks ved grensepassering til Kina Utstrakt myndighetskontakt Utvalg for hvitfisk, pelagisk og skalldyr Det har i 2011 vært avholdt fire telefonmøter og et strategimøte. I tillegg har enkeltmedlemmer blitt kontaktet og rådspurt i en rekke saker. Arbeidet i utvalget har for en stor grad dreid seg om spørsmål vedrørende minstepriser, marked, fangstsertifikater og reguleringer. NSL har vært representert i prisdrøftelsene på fisk i følgende fiskesalgslag: Norges Råfisklag, Sunnmøre og Romsdal Fiskesalgslag og Vest-Norges Fiskesalgslag. Følgende saker/saksområder var til behandling i 2011: Strategier i minsteprisdrøftelser Problemer med fangstsertifikater Høringssaker Utvalg for oppdrett Det ble avholdt 6 møter i Prioriterte saker for Oppdrettsutvalget: Effektiv og bærekraftig arealbruk i havbruksnæringen («Gullestadutvalgets rapport») Lakselus Miljøfond Soneinndeling PD-strategi Diverse høringer Profilering av NSL innen fagområde oppdrett I 2011 har NSL vært involvert i følgende FoU prosjekter: Nytt Listeriaprosjekt igangsatt; «Tiltak for økt kontroll med Listeria i laksenæringen» EU- IQ FreshLabel EU-prosjekt SmartCatch Merking av fiskekasser - Norsk standard Fishermans Pride, markedsføringsprosjekt for hvitfisk Inovasjon i fiskedisken 6 n

9 organisasjonen n nsl årsberetning 2011 n 7

10 2. Utvalgte saker Utvalgte saker n nsl årsberetning REALISERING AV BIOKRAFT MARIN AS 1. jan 2009 ble EUs biproduktforordning implementert i Norge. Dette regelverket omhandler bl.a hel, eller deler av fisk som ikke er beregnet til humant konsum. Utgangspunktet for det nye regelverket kommer fra EU, og er opprinnelig ment til å regulere biprodukter fra varmblodige dyr og tar bare i liten grad hensyn til de spesielle forhold vi har i oppdrett av fisk. I første rekke vil det nye lovverket angå oppdrett og slakterier og kanskje særlig de som i etterkant håndterer biproduktene/avfallet. Lovverket deler biproduktene inn i 3 kategorier: Kategori 1: høyrisikomateriale med TSE (eks. kugalskap) og miljøgifter. Skal forbrennes. Kategori 2: materiale fra klinisk syk fisk, selvdød fisk osv. Kan ikke omsettes til dyrefor, men kun til tekniske formål, kompost, biogass og lignende. Kategori 3: materiale fra frisk fisk og fisk fra åpent hav. Kan benyttes til forproduksjon. I mars 2011 bestemte styret i Biokraft as at Biokraft Marin as skulle etablere seg i Selva i Agdenes kommune. Anlegget er et rent steriliserings- og oljeutvinningsanlegg for kat 2 biomasse. I tillegg har bedriften et oppsamlings- og beredskapsfartøy med stor kapasitet. Hovedaksjonær i anlegget er Trønderenergi. Anlegget, som kostet 35 millioner kroner å bygg,e kom i drift på sensommeren 2011 etter en kort og svært hektisk byggeperiode. 2.2 GJENNOMFØRING AV INSPEKSONER FRA FDA Sommeren 2010 meldte FDA til Mattilsynet at de hadde fått økt sine bevillinger til å gjennomføre inspeksjon av utenlandske matprodusenter som eksporterer sine produkter til USA. FDA ønsker med dette å forvisse seg om at deres eget regelverk også følges i utlandet. For Norges del gjelder dette i første rekke fiskeindustrien. FDA gjennomførte inspeksjonene av en rekke bedrifter på vårparten NSL har siden sist sommer arbeidet for å gjøre de av medlemmene som er på listen over anlegg som skal besøkes av FDA, mest mulig forberedt på inspeksjonen. Dette er gjort i samarbeid med EFF, FKD og FHL. I hovedsak har det vært arbeidet med retningslinjer for hvordan den enkelte bedrift skal opptre. Det er viktig at alle aktører opptrer samstemt og profesjonelt. God orden i sine HACCAP-papirer er i denne sammenheng av stor betydning. Brudd på FDAs bestemmelser kan føre til utestengelse fra det amerikanske marked. De første inspeksjonene startet 14. mars 2011 og et 20-talls bedrifter var plukket ut, mange medlemmer i NSL. I store trekk forløp de uten de store overraskelser for dem det angikk. 2.3 SUNSET REVIEW OG STRAFFETOLL PÅ NORSK LAKS TIL USA I 20 år har det nærmest vært umulig å eksportere hel fersk laks til USA pga straffetollsatser opp mot 30 %. Hvert 5. år, siden innføringen av tollen, har næringen og norske myndigheter mulighet til å få prøve saken på nytt er et slikt år, og høsten 2010 bestemte næringsutøvere i samråd med FKD, FHL, EFF og NSL at vi ville fremme saken på nytt i en såkalt Sunset review. NSL var med i styringsgruppen for prosessen og Arthur Rønningen fra Nils Williksen AS sitter i referansegruppen. Saken ble meldt for Department of Commerce (DOC) og International Trade Commission (ITC) den 24. januar og 2. februar NSL har vært i Washington 2 ganger i løpet av 2011,senest den 30. november hvor det var en åpen høring i saken. Kommisjonen holdt avstemming den 26. januar 2012, og av de 5 kommisjonærer som stemte var alle for opphevelse av sanksjonene mot norsk hel fersk laks. 20 års kamp for opphevelse av straffetoll og subsidietoll er derfor foreløpig over. Det står igjen å se om motparten (Cook Aquaculture) anker, men uansett var dette en viktig prinsipiell seier for norsk lakseksport. 2.4 FERSK FISK KVALITET På bakgrunn av Forbrukerrådet sin fersk fisk test i desember 2010 ble det etablert en arbeidsgruppe bestående av representanter fra Fiskeri- og kystdepartementet, Mattilsynet, NSL, FHL, dagligvarekjedene, fiskehandlerne, Nofima, Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond (FHF) og Forbrukerrådet. Arbeidsgruppen har hatt flere møter i løpet av 2011 og har som mål at man skal komme frem til en felles oppfatning og enighet om hvordan man best kan måle kvalitet på fersk fisk. Man ønsker å finne en eller to metoder som skal brukes når man måler kvalitet uavhengig av om det er myndigheter, forbrukerorganisasjoner eller næringen. Gruppen har kommet frem til at man ønsker å gå videre med en sensorisk metode og en teknisk metode. 2.5 FAGGRUPPE SPESIALITETSMERKET MATMERK Spesialitetsmerket går god for norskproduserte matprodukter med spesielle kvaliteter. Ordningen omfatter både nyvinninger og mer etablerte produkter, ofte med en lokal eller regional tilknytning. Spesialitetsmerket skal hjelpe forbrukerne frem til ekte matopplevelser.

11 Faggruppen gir anbefalinger til Matmerks administrasjon om beslutninger vedrørende brukere av merkeordningen Spesialitet. Gruppen arbeider primært med prekvalifisering av nye brukere og fornyet godkjenning av eksisterende brukere, men har også kravutvikling som en av sine oppgaver. Faggruppen har hatt i gjennomsnitt 4 møter pr år og Kari Merete Griegel, Fagsjef Innland har vært med i Faggruppen for Spesialitetsmerket siden oppstarten i oktober NORDISK RÅD FOR DETALJFISKEHANDLERE I november 2011 deltok NSL på årsmøtet til Nordisk Råd for Detaljfiskehandlere (NRfD) i Stockholm og man skulle beslutte hvordan rådets fremtid skulle se ut. NRfD ble startet i 2001 for å styrke samarbeidet mellom de nordiske landenes fiskehandlere gjennom å arbeide for gode relasjoner til konsumenten, myndighetene, leverandører, interesseorganisasjoner og EU. Rådet har bestått av representanter fra Danmark, Sverige, Finland og Norge.Island ble som nytt medlemsland presentert på årsmøte 23. november. De siste årene har NRfD i hovedsak konsentrert seg om å arrangere Nordisk Mesterskap for Sjømat og i 2012 arrangeres konkurransen 9. september i Århus, Danmark. Norge har gjort det svært bra i denne konkurransen og har vunnet den gjeve tittelen de 2 siste ganger. NRfD ble enige om på årsmøtet at man nå går videre med viktige spørsmål for fiskehandlerne og skal arbeide nærmere Nordisk Ministerråd for å oppnå effekt. Rådet har satt i gang et innovasjonsprosjekt med støtte fra Nordic Innovation Center som heter «Innovasjon i fiskedisken». Prosjektets mål er å lage en felles bransjestandard for fiskedisken som harmonerer med det nye hygieneregelverket fra EU. Prosjektet skal gjennomføres i løpet av For å kunne gi fiskehandlerne den beste plattformen til å gi sine kunder sjømat med høy kvalitet, er det essensielt at fiskehandlerne har gode rammebetingelser og aller helst det samme regelverket i de nordiske landene. Det er også viktig med inspirasjon til å presentere sjømaten på en innovativ måte som vil kunne føre til et høyere konsum av sjømat, samt en forståelse for at sjømat er en hjørnestein i det nordiske kostholdet. Prosjektdeltakerne fra de ulike organisasjonene skal i løpet av fire samlinger komme frem til følgende hovedmål: En felles nordisk standard for fiskehandlere Inspirere myndighetene i de ulike landene Material/hjelpemidler til fiskehandlere for å lage innovative utstillinger av sjømat basert på ideer som ikke er i konflikt med den nye standarden. Oppdatert regelverk for Nordisk Mesterskap i sjømat og PR event i forbindelse med årets mesterskap i Århus. Utvalgte saker n nsl årsberetning 2011 David Mouritzen, Danmarks fiskehandlere, Peter Kallestrøm, Svenske Fiskhandelsforbundet, Kjetil Holen, NSL og Gunnþórunn Einarsdóttir, Matís ohf. / Icelandic Food and Biotech R&D. n 9

12 Utvalgte saker n nsl årsberetning n 2.7 PRISFORHANDLINGER FISKESALGSLAGENE NSL deltar i prisforhandlingene med følgende salgslag; Norges Råfisklag, Sunnmøre og Romsdal Fiskesalgslag (SUROFI) og Vest-Norges Fiskesalgslag. I forbindelse med fastsettelse av minstepris på taskekrabbe, stavsild (kvitlaks) og alle typer villfanget skjell i Norges Råfisklags distrikt, ledet NSL forhandlingene på vegne av industrien. NSL er utnevnt i et eget minsteprisutvalg som jobbet med å følge utviklingen av markedssituasjonen for breiflabb, lyr, lysing, uer, kveite og rødspette. Det er verdt å merke seg at både lysing og rødspette var praktisk talt fristilt fra minstepris. Minsteprisene på disse fiskeslagene skal fortsatt drøftes og avgjøres på vanlig måte på de ordinære prisforhandlingene. I periodene mellom forhandlingene skal utvalget bestående av representanter fra NSL, FHL og Norges Råfisklag drøfte justeringer i minsteprisene når markedet tilsier dette. Minsteprisforhandlingene med Norges Råfisklag ble gjennomført etter instruksene utarbeidet av hvitfiskutvalget i I prisdrøftelsene med SUROFI krevde på nytt NSL en protokolltilførsel i forbindelse med fastsettelse av minsteprisen på sei. Den fastsatte minstepris på sei ekskluderer etter vår oppfatning sei til fersk anvendelse. En lignende protokolltilførsel kom 2011 under forhandlingene med Norges Råfisklag. 2.8 REGULERINGSMØTET NSL har deltatt i Reguleringsmøtet i Fiskeridirektoratet i oktober I reguleringsmøtet har næringen anledning til å komme med innspill til reguleringen og gjennomføringen av de ulike fiskerier. NSL hadde et innspill i regulering av vassild. 2.9 GULLESTADUTVALGET I februar 2011 leverte «Ekspertutvalget for effektiv og bærekraftig arealbruk i havbruksnæringen», også kjent som «Gullestadutvalget», sin rapport. Rapporten er omfattende og inneholder til dels radikale forslag til ny forvaltning av havbruksnæringen. NSL gikk i sitt høringssvar imot utvalgets hovedforslag om innføring av store produksjonssoner med tilhørende utsettssoner. Gullestadutvalget henviser i hovedsak til produksjonstap, sykdoms- og parasittspredning i næringen som begrunnelse for tiltaksforslagene. Det er NSL sin oppfatning at utvalgets forslag ikke er bygd på forskning, men på antakelser. NSL mener andre tiltak vil være bedre, både for å hindre spredning av sykdom og parasitter, og for å redusere tap i produksjonen. Et hovedpunkt i Gullestadutvalgets mandat skulle være å se på tiltak for å sikre næringen tilstrekkelig tilgang på areal i kystsonen. NSL mener tiltaksforslagene i begrenset grad fokuserer på denne problemstillingen. NSL tror heller ikke forslaget vil bidra til å sikre næringen tilgang på tilstrekkelig areal, heller tvert imot. Utvalgets hovedforslag forventes å ha store konsekvenser for små oppdrettere i Norge. For NSL er det uaktuelt å støtte tiltak som innebærer svært negative konsekvenser for små oppdrettere i Norge, spesielt når disse er bygd på antakelser. NSL sin oppfatning er at de lokalt forankrede bedriftene i all hovedsak bidrar mest positivt i sine nærområder. Det er derfor både et paradoks og svært uheldig at Gullestadutvalget foreslår strukturelle endringer som vil ramme selve døråpnerne for videre vekst HARDANGERFJORDFORSKRIFTEN NSL har engasjert seg sterkt i forhold til forslag om etablering av en egen forskrift for Hardangerfjorden. NSL ser at en egen forskrift kan danne presedens for lignende forskrifter i andre deler av landet. I forslaget til «Hardangerfjordforskriften» foreslås en kraftig reduksjon i biomasse innen et geografisk område som tiltak for å imøtekomme miljøutfordringer knyttet til oppdrett. Problembeskrivelsen som er grunnlaget for forskriftsforslaget er knyttet til utfordringer med lakselus og rømt oppdrettsfisk. NSL mener utfordringer knyttet til lakselus og rømt oppdrettsfisk ivaretas av eksisterende regelverk og initiativ fra næringen. Når det gjelder utslipp av næringssalter er det bekreftet i flere undersøkelser at oppdrett ikke har påvist negativ effekt på kyst- og fjordområder. NSL mener det er uriktig at Hardangerfjorden, som har svært gode produksjonsforhold for oppdrett, til stadighet framstilles som et område hvor situasjonen er ute av kontroll og hvor det er behov for ekstraordinære tiltak. Denne fremstillingen er også svært uheldig for næringsaktiviteten i fjorden, som har vært nødt til å forholde seg til svært uforutsigbare rammevilkår over lengre tid. Dersom det likevel innføres en forskrift som pålegger reduksjon i biomassen i det definerte området, har NSL foreslått at reduksjonen tar utgangspunkt i ansiennitet, ved at konsesjoner skjermes ut i fra etableringstidspunkt i området FELLES INNSATS FOR Å BEKJEMPE LAKSELUS NSL deltar i det felles nasjonale prosjektet for bekjempelse av lakselus. Det er utarbeidet en egen handlingsplan for luseprosjektet. I luseprosjektet har det vært fokus på oppfølging og implementering av denne planen i Myndighetene har jobbet videre med regelverksendring tilknyttet bekjempelse av lakselus. Også i næringa (i regi av luseprosjektet) har det blitt jobbet videre med strategi og

13 ulike tiltak for å sikre de langsiktige målene næringa har i luseprosjektet redusere forekomsten av lakselus slik at skadevirkningene på fisk i akvakultur og i frittlevende bestander minimaliseres holde luseforekomsten i produksjonsanlegg på et lavt nivå i samsvar med målsettingen i luseforskriften redusere og bekjempe resistensutvikling hos lus NSL har også i 2011 brukt omfattende ressurser på innspill og dialog tilknyttet arbeid med lakselus MARKEDSURO I KINA OG RUSSLAND FOR NORSK LAKS Året 2011 ble innledet ved at Kina innførte sanksjoner mot norsk laks som følge av tildelingen av Nobels Fredspris til dissidenten Liu Xiaobo i desember Over natten ble det innført et nytt kontrollregime på grensen som gjorde det svært vanskelig for norsk laks å slippe inn i markedet. Kontrolltiltakene går på bakterier, tungmetaller og parasitter og gjelder kun for den norske laksen. Det har vist seg i ettertid at det er svært vanskelig for norske myndigheter å føre en reell dialog med kineserne om forholdet. Sanksjonene som er innført er i brudd med SPSdelen i WTO avtalen, men Kina ser ut for å ta disse brudd med stor ro. I skrivende stund er det ingen bevegelse i arbeidet med å få opphevet sanksjonene. Som i Kina, har det også vært turbulens i det russiske marked i året som er gått. Det startet med et brev på tidligsommeren, til Mattilsynet, hvor russiske veterinærmyndigheter klager over uønskede funn av bakterier på fersk laks. Noe senere på året inviteres Mattilsynet til Russland i et møte hvor anklagene mot norsk laks forsterkes. Representantene fra Mattilsynet forlater møtet med klar beskjed om at noe må gjøres i Norge for å rette på den dårlige kvaliteten de påpeker. De ønsker ekstra tiltak på slakteriene og garantier på at det ikke skal forekomme Listeria i fisken som Russland mottar. Sammen med FHL deltar NSL i et møte med Mattilsynet i desember Her legges en plan for hvordan vi skal forsøke å komme de russiske myndigheter i møte, selv om alle som deltakende parter vet at ikke alle funn av bakterier er reelle. På neste møte som holdes den 13. februar presenteres tiltakene for de russiske veterinærene. Bl.a. utarbeiding og iverksetting av nasjonale retningslinjer for slakting av laks, samt at det enkelte slakteri må avgi en erklæring om at alle lover, regler og retningslinjer følges. Alt dette for at det skal være mulig å rekvirere nødvendige helseattester. Nofima er koblet inn i arbeidet med retningslinjene, og FHL og NSL utgjør styringsgruppen for prosjektet. Arbeidet som er budsjettert til kr er søkt finansiert av FHF, og regnes ferdigstilt ultimo mars. Utvalgte saker n nsl årsberetning 2011 Matproduksjon i Norge på land og i vann ganger mer mat (protein) fra blå sektor enn fra grønn sektor Storfe/gris/sau/kylling Melk/egg Korn/potet/gulrot/ eple/jordbær Totalt Landbruk* Lakseoppdrett Fangst fisk Tonn kjøttekvivalenter (18% protein) Totalt Sjømat* n 11

14 Utvalgte saker n nsl årsberetning MINSTEPRISUTVALGETS ARBEID Ikke uvanlig opplevde man også i 2011store svingninger i ferskmarked og minstepriser i utakt med markedsprisene. Et eget Minsteprisutvalg for uer, breiflabb, lyr, lysing, kveite og rødspette har som oppgave å råde Norges Råfisklag om enten å forandre eller fristille (suspendere) minstepris. Begge alternativene har både fordeler og ulemper, og hva som er rett diskuteres både innad og utenfor NSL sitt eget hvitfisk utvalg. NSL er prinsipielt imot minstepris og mener suspensjon bør brukes ved uenighet. Dette gjelder særlig fiskeslag som normalt ikke legges på lager. I 2011 klarte NSL å fristille rødspette. Også lysing var i praksis fristilt store deler av 2011, mens minsteprisen for breiflabb ble justert flere ganger E-SPORING E-sporing er et nasjonalt prosjekt for å styrke sporbarheten på mat i Norge. Gjennom prosjektett er det etablert et bredt samarbeid med private aktører i norsk matnæring for å oppfylle dette målet. En elektronisk løsning (esporingsløsning) for sporing av mat er siden 2007 under utvikling. Gjennom esporingsløsningen skal sporings-informasjon om de ulike matvarene kobles sammen elektronisk, slik at mat kan spores raskt og sikkert både i og mellom verdikjeder. Sporing av mat betyr at det er mulig å følge matvarenes bevegelser fra råvare gjennom produksjonskjeden, helt ut til forbruker. En av hjørnesteinene i matloven er kravet om at maten skal være sporbar. Sporing kan gjøres manuelt, men ved å ta i bruk ny teknologi for informasjonsutveksling åpner det seg nye muligheter og nytteverdier for flere ledd i matkjeden. Gjennom bedre sporing og tilgjengeliggjøring av informasjon kan Norge skape et konkurransefortrinn for norsk mat, også internasjonalt. Esporingsløsningen skal muliggjør elektronisk sporing på tvers av bransjer og verdikjeder og skal utvikles i nært samarbeid med næringsindustrien. Dette samarbeidsprosjektet skal resultere i et eget Esporings AS. Denne organisasjonen har som mål å levere forretningsmessige gevinster og samtidig forbedre og sikre produktkvaliteten til brukerne. Det er viktig å understreke at E-sporing vil være frivillig for den enkelte virksomheten. Den sterkeste driveren for NSL sitt engasjement er mulige fremtidige forenklinger av prosedyrer knyttet til eksport av villfanget fisk til EU. En elektronisk helkjedesporbarhet kan være en erstatning for Catch Certificates i fremtiden. Prosjektet kom i sin sluttfase i NSA-Siegel für erstklassige Qualität mit garantierten Eigenschaften Forskningen i Norge jobber med mange prosjekter for å forbedre kvaliteten på fersk fisk. Det forskes på kvalitetsforbedringer på alle plan, med temperaturstyring av fisk før slakting, med bedøvelse av torsken, med bedre fangstredskaper, osv. Alt sammen viktige ting, men hvordan få man en forbruker til å kjøpe fisken? Kvaliteten må være bra på all mat og en selvfølge for forbrukeren i kjøpsøyeblikket. Ansvaret for dette ligger i siste bindeledd mellom forbrukeren og selgeren. Kvalitet kan ikke kommuniseres direkte fra fiskerne/produsenten til forbrukerne, men må være til stede. Det betyr at torskeprodusenten må ha fokus på flere parameter enn bare kvalitet i kommunikasjon med forbrukerne Sett Sjøbein NSL har deltatt i styringsgruppen til Sett Sjøbein. Britt Mosseng har vært vår representant. Prosjektet forvaltes av Fiskeriog havbruksnæringens forskningsfond (FHF) over en periode på tre år. Overordnede målsetninger for prosjektet er å sikre og styrke rekrutteringen til marin sektor og effektivisere rekrutterings- og kompetansehevende tiltak innenfor marin sektor. Prosjektgruppen skal organisere og koordinerer det overordnede og nasjonale rekrutteringsarbeidet HØRINGSUTTALELSER NSL har i løpet av 2011 jobbet med mange ulike høringsuttalelser. Blant de viktigste har vært: Gullestadutvalget NYTEK Hardangerfjordforskriften Forskrifter for bekjempelse av lakselus Forvaltning av marine ressurser Turistfiske Regulering av torsk i sør Kvoteutnyttelse Nøkkelhullsforskriften Mat,makt og avmakt 12 n 2.15 Fishermans Pride Prosjektet tar utgangspunkt i forbrukernes ønske og krav til middagsmaten. Hva ønsker man? Hva forventer konsumenten av et måltid med torsk?

15 3. Fagbladet Norsk Sjømat Bladet Norsk Sjømat hadde et bra år i Gjennom 6 utgivelser har NSL satt søkelyset på mange aktuelle saker. Svein Reppe har hatt ansvaret som redaktør. 4. Årsmøte 2011 årsmøtet & fagbladet norsk sjømat n nsl årsberetning 2011 NSLs årsmøte ble arrangert i Trondheim 25. mai. n 13

16 Utvalgte saker n nsl årsberetning n

17 5. Formidling og studieturer 5.1 SJØMATDAGENE PÅ HELL 18. TIL 19. JANUAR 2011 Sjømatdagene på Hell var et samarbeid mellom SpareBank 1 SMN, If skadeforsikring, Pharmaq, Innovasjon Norge, FHF og NSL. Konferansen samlet nærmere 400 deltakere, og går derfor over i historien som den største noen sinne. I alt deltok et 20- tall utstillere. 5.2 MESSER Aqua Nor 2011 NSL og FIAS delte en felles stand på ca. 100 kvm. i sammen med 8 av samarbeidspartnerne til FIAS. I tillegg organiserte vi ca. 150 hotelldøgn til medlemmer, utstillere og leverandører. Oppslutningen ved standen var god og vi mener dette er en effektiv måte å treffe medlemsbedrifter på. Aqua Nor var også i 2011 arena og ramme rundt premieutdelingen i NM Røkt og Gravet Laks. Torsdag under messeuken ble det arrangert medlemstreff i kontorlokalene i Dronningens gate. Med den oppslutningen som ble registrert, så må vi si at dette var et vellykket arrangement. 5.3 Studietur til Anuga i Køln FIAS arrangerte en studietur til Anuga i Køln. ANUGA er en av verdens største matvaremesser, der også sjømaten har en naturlig plass. Messen arrangeres hvert annet år, og det forventes mer enn utstillere fra over 100 forskjellige land denne gang. Et besøk her vil gi nyttig kunnskap om trender og utviklings-trekk i store deler av næringsmiddelindustrien. Nytt av året er en egen avdeling for fersk hurtigmat av bl.a. fisk. Vi var 14 deltakere på denne studieturen. formidling og studieturer n nsl årsberetning 2011 n 15

18 6. Konkurranser konkurranser n nsl årsberetning NM I SJØMAT 2011 Alle gode ting er tre heter det. Og det er nok Christina Sollie fra Ultra Bryn helt enig i. For på det tredje forsøket, etter bronse i 2009 og sølv i 2010 ble det endelig gull og toppen av pallen for Christina i Flott arena, flotte deltakere, flott publikum og flott sjømat. Det ble resultatet av årets finale av Norgesmesterskapet i Sjømat som foregikk under Matstreif 2011 i Oslo 17. september Årets konkurranse har bestått av to uttakskonkurranser, en i Oslo og en i Kristiansand, samt finale i Oslo. Seks deltakere kvalifiserte seg fra uttakene til finalen hvor Statssekretær Kristine Gramstad stod for premieutdelingen til spente deltakere. Vinnerne av NM i Sjømat 2010 ble: Gull: Christina Sollie fra Ultra Bryn Sølv: Linn Therese Andreassen fra Centra Colosseum og Leiv Jørgen Bakkerud fra ICA Linderud Bronse: Corey Proulx fra Ultra Sandvika Mange står bak NM i Sjømat er et stort prosjekt å arrangere og er helt avhengig av støtte fra flere kanter, vi fikk god hjelp og støtte fra Fiskeri- og kystdepartementet, Fiskesalgslagenes Samarbeidsråd, Eksportutvalget for fisk (EFF), Fiskehandlere i NSL, ICA Norge, Meny/Ultra/Centra og ikke minst Kurs og opplæringskontoret for Matfagene (KOM) som stod for den praktiske gjennomføringen. Hoveddommer var også denne gang Ole Jacob Holen fra Knutstad & Holen AS. 16 n

19 6.2. NM RØKT OG GRAVET LAKS OG ØRRET 2011 Årets vellykkede mesterskap samlet hele 34 bedrifter med i alt 88 produkter til dyst. Dette er rekord for mesterskapet som har pågått siden 1994 i regi av Norske Sjømatbedrifters Landsforening. Premieutdeling foregikk den 18. august under AquaNor i Trondheim. Dette satte en verdig slutt på årets mesterskap som har pågått siden begynnelsen av april. Høyskolen i Sør- Trøndelag ved Matteknologisk utdanning har i år, som i 2009, Vinnerne av NM 2011 ble: Åpen Klasse: 1. Gjendemsjø Fisk AS, Brattvåg, Møre og Romsdal for produktet Hvitløksmarinert laks (i alt 16 produkter) 2. Bofisk AS, Bodø, Nordland for produktet Sitronpepperlaks 3. Fiskeeksperten Reinhartsen AS, Kristiansand, Øst-Agder for produktet Røkt Gravlaks Klasse Varmrøkt Laks: 1. Mikals Laks AS, Skiftun, Rogaland (i alt 18 produkter) 2. Gjendemsjø Fisk AS, Brattvåg, Møre og Romsdal 3. Hansens Røkeri AS, Drammen, Vestfold vært støttespiller til mesterskapet. Ved å bruke HiST slik får vi også vekket interessen blant studentene for denne matvaregruppen og fiskeindustrien generelt. Som vanlig står Eksportutvalget for Fisk og Innovasjon Norge bak prosjektet med økonomisk støtte. Vi ønsker nye og gamle deltakere velkommen tilbake til neste mesterskap som holdes i Arrangementet vil dette år feire sitt 20-årsjubileum. konkurranser n nsl årsberetning 2011 Klasse Gravet Laks: 1. Br. Remø AS, Sula, Møre og Romsdal (i alt 20 produkter) 2. Trondheim Fiskmat og Røykeri AS, Trondheim, Sør-Trøndelag 3. Isfjord Seafood AS, Trondheim, Sør-Trøndelag Klasse Kaldrøkt Laks: 1. Sotra Fiskeindustri AS, Sotra, Hordaland (i alt 34 produkter) 2. MaxMat AS, Bodø, Nordland 3. Br. Remø AS, Sula, Møre og Romsdal gull bronse sølv n 17

20 konkurranser n nsl årsberetning n

21 7. Årsregnskap 2011 Årsregnskapet viser et samlet underskudd for NSL/NSS på NOK. Samlet egenkapital er på millioner NOK. Komplett årsregnskap for NSL/NSS legges fram på årsmøtet FIAS fias n nsl årsberetning INNKJØPSAVTALER Bedriftene i NSL har sitt eget innkjøpsselskap, Fiskerinæringens Innkjøpsselskap AS (FIAS). Alle NSL-medlemmer kan kjøpe seg inn i innkjøpsselskapet med en aksje à 5642 kroner og bli aksjonær i selskapet. Formålet er å inngå innkjøpsavtaler som gir aksjonærene kostnadsbesparelser. Målet er at alle som er medlemmer/aksjonærer benytter flest mulig av de avtalene som er inngått og er lojale mot NSL/FIAS. Tilslutningen til de aller fleste avtalene er økende, dvs. ca. 10% omsetningsøkning på avtalene i FIAS samarbeider med Norsk Kjøtthandel, som er et tilsvarende innkjøpslag innen kjøttnæringen. Vi forhandler avtaler i fellesskap og vi utnytter det volumet som vi representerer til å oppnå enda bedre betingelser til våre bedrifter. FIAS har til sammen ca. 40 avtaler på et bredt spekter av produktområder. Omsetning på Lojalitetsprogram etablert i 2010 Styret vedtok å etablere et lojalitetsprogram for aksjonærene i selskapet og det ble satt av til utbetaling til aksjonærene. Prinsippet er at de aksjonærene som legger igjen størst omsetning på avtalene får mest tilbake. I skrivende stund så vil styret avsette like mye for FIAS har ca. 200 aksjonærer ved årsskiftet og ca.400 handlende bedrifter. Informasjon om avtaler og betingelser er tilgjengelig på FIAS sine egne hjemmesider Avtaleoversikt: PRODUKTOMRÅDER Gaveesker for laks og ørret Hotell Rekvisita Forsikringsavtale Analysetjenester Sukker Fyringsolje, diesel, marin Gassolje, bensin, el.strøm LEVERANDØR FIAS sin egen eske Rica Hotels Stapels/Corporated express Norengros AS If Skadeforsikring for bedrift LabForum Jørgen Sørensen & Co AS Statoil Norge AS for bedrift og ansatte n 19

22 fias n nsl årsberetning 2011 Avtaleoversikt forts.: PRODUKTOMRÅDER Telefonitjenester Automasjon og roboter Web-basert avvik og kvalitetssystem Pappemballasje Maskiner, produksjonsrekvisita LEVERANDØR Telenor Mobil Mobildata/Nordialog Ventelo Norge AS APS Automasjon AS Extend AS Peterson Emballasje AS Bokken AS Produksjonsrekvisita Plastkar, paller, kasser, beholdere Plasthaller for sjømatindustrien Rengjøringsmidler, maskiner og utstyr Arbeidsklær Konsulentbistand: blant annet skattefunn Krydder og krydderblandinger, tilsetningsstoffer og stivelser Olje og stivelse Vakuumfilm og poser, laksebrett Skinnemaskiner, fiskedisker, ismaskiner, røykeskap, reoler PE og HD. film.poser og sekker Slanger og vedlikeholdsrekvisita Skadedyr/næringsmiddelhygiene Vask og leie av arbeidstøy Bemanningsløsninger Transportbånd Lager og transportutstyr, stropping, osv Gass-produkter Prosesskontroll og sporbarhet Maskinsikring Landteknikk AS Norplasta AS Rubb AS Ecolab AS ACO Norge AS Bekken & Strøm Yrkesklær AS Sintef Bedriftsutvikling AS Brenntag AS Arne B. Corneliussen AS World Pac AS Arcon AS Tommen Gram AS J. Navestad AS T. Myhrvold AS Rani Plast AS, C/O Desom AS TESS-slanger-service-DVHP Rentokil AS Anticimex AS Pelias AS Nortekstil AS Adecco Norge AS Intralox inc. Europe Pallpack AS Yara AS CSB Systems Moss Jern og Stanseindustri AS 20 n

23

24 Grafisk design: Britt-Inger Håpnes. Foto: NSL Pb. 639 Sentrum, 7406 Trondheim Tlf: Fax: E-post: