Skisse til forbedret selvreguleringsordning. Utarbeidet av ANFO, Virke og NHO Mat og Drikke

Transkript

1 Skisse til forbedret selvreguleringsordning Utarbeidet av ANFO, Virke og NHO Mat og Drikke 1

2 ANFO, Virke og NHO Mat og Drikke har i dette dokumentet utarbeidet en skisse til forbedret selvreguleringsordning. I arbeidet har også flere landsforeninger i NHO deltatt. Vi ønsker innspill fra myndighetene og ser frem til en åpen og forpliktende dialog rundt vår skisse. I brev datert ba vi om et møte med politisk ledelse for å få presentere vår skisse. Dette ønsket står fortsatt ved lag. Det er en samlet bransje som står bak denne skissen, som vil forsterke oppmerksomheten rundt et balansert kosthold og som vil støtte opp under myndighetenes kostholdsråd. Hele bransjen ønsker å sikre at hensynet til forbrukerhelse får en naturlig plass i markedsføringen av mat. Forutsetninger for dette forslaget Virke, ANFO og NHO Mat og Drikke mener at departementene og bransjen er enige om følgende: - Kostholdsdebatten er svært viktig - Fedme og overvekt er store samfunnsproblemer - Det er ingen som ønsker markedsføring rettet mot barn Virke, ANFO og NHO Mat og Drikke (heretter bransjen) vil presisere at vi legger våre høringssvar og vår virkelighetsbeskrivelse til grunn for ordningen som presenteres i dette dokumentet. Vi mener det er et lavt markedsføringstrykk mot barn og unge i Norge i dag. Vi mener det ikke er dokumentert en sammenheng mellom overvekt og markedsføring av den typen mat som er nevnt i forslaget til forskrift. Vi mener forslaget til forskrift ikke er proporsjonalt med de resultatene man kan forvente av en ny forskrift. I tillegg mener vi forslaget ikke tar inn over seg kostholdsutviklingen i befolkningen. I følge tall fra Helsedirektoratet er sukkerforbruket redusert med 10 kg de siste 10 årene og i følge Norkost 3 ligger sukkerinntaket på under 10 % av energiinntaket, som er i samsvar med det anbefalte. Bransjen har forstått det slik at dette er en virkelighetsbeskrivelse BLD og HOD ikke deler, og at de derfor mener vi trenger strengere regulering av markedsføring av mat. Bransjen tar disse signalene svært alvorlig. I dette dokumentet har bransjen etter beste evne, med tiden vi har hatt til rådighet, prøvd å skissere en forbedret selvreguleringsordning som vi mener svarer til de utfordringene departementene har gitt oss. I denne skissen er det i all hovedsak produsenter av og selgere av mat og drikke som er omfattet. Bransjen er åpen for at også media m.fl. kan knyttes til ordningen i fremtiden. Ordningen, som er skissert i dette dokumentet, er laget etter modell av pressens faglige utvalg, og det er også hentet inspirasjon fra den danske selvreguleringsordningen. Bransjen er hele tiden i dialog med ulike aktører i Europa, og følger den internasjonale utviklingen på dette området. Bransjen ønsker at retningslinjene skal kunne være et tillegg til markedsføringsloven, og en presisjon av hva som skal anses som god markedsføringsskikk. Et nytt eventuelt selvregulerende utvalg må være et supplement til Markedsrådet. Det vil være naturlig at alle kan innklage markedsføringsaktiviteter for dette nye utvalget. Dersom utvalgets vedtak ikke følges opp, vil virksomheten kunne klages inn for Markedsrådet med påstand om brudd på god markedsføringsskikk. Dette kommer vi tilbake til senere i dokumentet. 2

3 Bakgrunn I forbindelse med forslag til ny regulering av markedsføring rettet mot barn og unge av usunn mat og drikke, har HOD og BLD bedt bransjen om å komme med et forslag til en forbedret selvreguleringsordning. Bransjen tar utgangspunkt i eksisterende regelverk og SIFOs rapport "Gode intensjoner søker eierskap" fra 2010 i denne skissen til ny og utbedret ordning. Bransjen ønsker å bidra til å forbedre matvaner hos barn og unge ved å: Forbedre dagens selvreguleringsordning Øke valgmulighetene for forbruker gjennom forskning og innovasjon Bidra med folkeopplysning Formål med selvregulering Formålet med retningslinjene er å supplere og utdype eksisterende lovverk og bidra til en god og ansvarlig markedsføringspraksis. Retningslinjene skal bidra til at barn skjermes mot uheldig markedspåvirkning. Spesielt skal man unngå at markedsføring gjør det vanskelig for foreldre og andre å gi barn kostholdsveiledning og et sunnere kosthold. Retningslinjene ble i første omgang utarbeidet etter initiativ fra Forbrukerrådet og i samarbeid med representanter fra privat sektor. I dette dokumentet foreslås det å etablere et kontrollorgan som skal sørge for at bedriftene overholder retningslinjene. Det foreslås også at det innføres sanksjoner når overtredelse inntreffer. Selvregulering kontra lovgivning ANFO, VIRKE og NHO Mat og Drikke står bak den nye selvreguleringsordningen. For disse er det viktig å påpeke fordelene ved et selvreguleringssystem sammenlignet med en forskrift eller lov. Det er flere grunner til at bransjen selv mener selvregulering er bedre enn en forskrift. Styrken ved slike frivillige avtaler er at det skaper et forpliktende engasjement og felles forståelse hos de involverte partene. I den nye ordningen er det bedriftenes organisasjoner som er eiere. Bedriftene vil ha et eierskap til ordningen og til retningslinjene i mye større grad enn i dag. Det vil være knyttet stort ansvar til å følge retningslinjene, og tilsvarende en alvorlig feilvurdering å bryte disse. WHO og OECD påpeker også at selvregulering er mer kostnadseffektivt enn lovregulering. Bransjen legger opp til en dynamisk ordning hvor det vil være mulig å gjøre endringer raskt. Det vil være mulig å endre retningslinjene etter behov, og det vil være mulig å trekke frem konkrete eksempler. Deretter kan retningslinjene endres dersom man mener disse eksemplene ikke bryter med retningslinjene, men med intensjonen i disse. Bransjen selv er best rustet til å se utfordringer som måtte komme med tanke på markedsføring. Dette vil styrke ordningen, da man gjennom bransjen, som eier, kan ligge i forkant av utviklingen og se hvilke problemstillinger som måtte komme. I ordningen ligger det også muligheter til å være enda mer konkret enn det en forskrift kan være. 3

4 En forbedret ordning Forum for markedsføring av mat og drikke 1 SIFO sier i sin rapport at retningslinjene fra 2007 er skrevet med gode intensjoner, men at disse trenger fastere rammer for å kunne fungere tilfredsstillende. Det etterlyses eiere til ordningen, muligheter for å kontrollere om retningslinjene overholdes, mulige sanksjoner og en større oppslutning enn i dag. Bransjens skisse er i all hovedsak hentet fra modellen til Pressens faglige utvalg. 2 1 Arbeidstittel 2 Se større utgave av modellen i eget vedlegg 4

5 Eierskap FMMD vil kunne ha tre eller flere eiere: ANFO, VIRKE og NHO Mat og Drikke. Disse vil ha ansvaret for at ordningen fungerer etter intensjonen. Formål FMMD skal bidra til at barn skjermes mot uheldig markedspåvirkning. Medlemskap Medlemmer vil kunne være relevante organisasjoner og bedrifter uten medlemskap i en organisasjon. Styret Medlemmene vil kunne velge representanter inn til FMMDs styre. I styret vil det kunne sitte representanter for bedriftene Styret vil kunne ha ansvar for budsjett. Styret vil kunne ha ansvar for revidering av retningslinjer. Styret vil kunne utnevne medlemmer til MDFU 3. Avholde dialogmøter med eksterne interessenter. Åpenhet, dialog og samarbeid med omgivelsene er viktige elementer i forumets arbeid. Sekretariat FMMD vil kunne driftes av et sekretariat. Sekretariatet vil kunne: Håndtere den daglige driften. Innkalle til styremøter og møter i MDFU. Tilrettelegge for saksbehandling i MDFU, men ikke kunne komme med egen innstilling. Dette for at MDFU skal kunne jobbe så uavhengig som mulig uten føringer fra et sekretariat. Vil kunne utføre oppgaver på oppdrag fra utvalget/styret. Avgi en årsberetning som forteller om aktiviteten i FMMD og MDFU. F.eks.; hvor mange klager har det vært, hvilke type klager, hvordan har oppfølgingen vært hos innklaget aktør, har markedsføring vært stoppet hos enten reklamebyrå eller distributør og kan dette rapporteres inn og omtales i en årsberetning, hva har skjedd ute i bedriftene for å hindre denne type markedsføring, intern informasjon og ekstern informasjon. Hvem kan klage og hvor klager man? Alle kan klage. Klagen meldes inn til MDFU, FMMD tar seg av det administrative. Klagen kan meldes inn via f.eks. en hjemmeside. 3 Arbeidsnavn 5

6 Kontroll Mat- og drikkebransjens faglige utvalg MDFU vil kunne bestå av representanter fra næringsliv, forbrukere (oppnevnes av FR) og en uavhengig leder. Bransjen er åpen for å se på sammensetningen i utvalget. Behandle klager og brudd på retningslinjene. Skriftlig saksbehandling. Fatte vedtak. Behandle tolkningsspørsmål. Anbefale styret i FMMD å revidere retningslinjer hvis de finner det nødvendig. Utvalget må besitte en sammensatt kompetanse med blant annet ernæring, juss og markedsføring. Sanksjoner I dette forslaget legger bransjen opp til såkalt "name and shame"-sanksjonering. Eventuelle brudd vil annonseres på utvalgets hjemmeside. Bransjen tror dette er den beste og mest effektive måten å straffe bedrifter som ikke følger retningslinjene. Omdømme er avgjørende for aktørene, som er avhengige av tillit i markedet og tillit hos forbruker. For aktørene kan det også medføre betydelige kostnader å måtte trekke tilbake en kampanje eller en reklamefilm. MDFU kan anbefale at aktøren blir klaget inn til Forbrukerombudet hvis ikke vedtak følges opp. Saksgang: 1. Klagen blir mottatt. 2. Innklaget aktør blir informert om klagen. 3. Saken kommer opp i MDFU. 4. Vedtak i MDFU blir offentligjort. Oppslutning I dag viser tall fra ANFO at det er over 90 % oppslutning om retningslinjene. Det er bra, men ikke bra nok. Bransjen ønsker opp mot 100 % oppslutning. Det er to måter å sikre dette på. For det første innebærer dette forslaget at medlemmer av organisasjonene som er medlem av FMMD, automatisk må rette seg etter retningslinjene. I tillegg mener bransjen at bedrifter som ikke er medlem og som bryter med retningslinjene, kan klages inn av forbrukere, myndigheter, andre bedrifter etc. til MDFU for brudd på retningslinjene. Dermed vil alle aktører fanges opp av retningslinjene. 6

7 Denne ordningen vil fange bredere enn dagens frivillige retningslinjer. Flere bransjer i verdikjeden for mat vil bli involvert og ansvarliggjort. Dette gjelder blant annet Kiosk Bensin Service-segmentet. Det er et mål at ordningen skal favne de fleste som omsetter mat og drikke i alle formater. Retningslinjer Bransjen har forstått det slik at BLD og HOD ønsker en innstramning av de eksisterende retningslinjene. Bransjen har derfor gått gjennom retningslinjene, sett på disse opp mot endringene i markedsføringsloven fra 2009 og forslaget til ny forskrift, da særlig 4 og 5. Bransjen ønsker at retningslinjene skal kunne være et tillegg til markedsføringsloven og bestemmelsene i forskriften til kringkastingsloven. Dette vil måtte bety en grundig gjennomgang av eksisterende retningslinjer. Dette er en prosess som ikke kan utføres på en forsvarlig måte med kun fire uker til rådighet. Bransjen vil trenge noe mer tid til å oppdatere og endre retningslinjene, og gjøre dette med en god forankring hos medlemsbedriftene. Det er dog ingen tvil om at viljen til å få på plass nye retningslinjer i rimelig tid er stor hos alle aktører. Bransjen ønsker i denne sammenheng en åpen dialog med myndighetene. For å kunne svare på noen av departementenes bekymringer allerede nå, har bransjen satt i gang en prosess med å gå igjennom retningslinjene for å skissere mulige innstramninger vi kan gjøre. Som et eksempel kan nevnes at det flere steder i retningslinjene kan være mulig å bytte ut bør med skal. Bransjen kan også vurdere nye punkter i retningslinjene. Den nye ordningen legger opp til at dette er "levende" retningslinjer som kan endres etter behov, slik at intensjonen bak retningslinjene blir ivaretatt. Finansiering Ordningen vil kunne bli finansiert gjennom en medlemskontingent. Det vil også kunne være administrasjonsavgifter knyttet til det å bli innklaget for MDFU. Kontaktpersoner: Wenche Jacobsen Thomas Angell Roald Gulbrandsen ANFO Virke NHO Mat og Drikke wenche.jacobsen@anfo.no t.angell@virke.no rg@nhomd.no Tlf.: Tlf.: Tlf.: