NSL. Årsberetning Norske Sjømatbedrifters Landsforening og Servicekontor

Transkript

1 NSL Årsberetning 2009 Norske Sjømatbedrifters Landsforening og Servicekontor

2

3 Innholdsfortegnelse 1. ORGANISASJONEN PERSONALET 4 Arbeidsmiljø og sykefravær TILLITSVALGTE I Styret i NSL 4 Bransjeutvalg i Norske Sjømatbedrifters Servicekontor AKTIVITETER I BRANSJEUTVALGENE Fiskematutvalget Fiskehandler- og fiskegrossistutvalget Faggruppe Innenlandsmarkedet Eksportørutvalget for laks og ørret Utvalget for hvitfisk, pelagisk og skalldyr Utvalg for foredling av laks Utvalg for oppdrett Utvalg for forskning og utvikling 7 2. VIKTIGE SAKER EUs BIPRODUKTFORORDNING OG HÅNDTERING AV KATEGORI 2 BIOMASSE KYSTENS RIKSVEI NR 1 ER SIKRET OPPHEVING AV FORBUD MOT BRUK AV CO 2 TIL BEDØVELSE AV LAKS VED SLAKTING HERMETIKKAVGIFT FANGST- OG SLAKTEDATO PRISFORHANDLINGER FISKESALGSLAGENE REGULERINGSMØTET TILDELINGSKRITERIER FOR NYE LAKSEKONSESJONER ERSTATNINGSORDNING VED SANERING OMRÅDEVIS KOORDINERT BRAKKLEGGING LUSESITUASJONEN I NÆRINGA SUNSET REVIEW, LAKSESAKEN MED USA MARINT VERDISKAPNINGSPROGRAM (MVP) FISKERI- OG HAVBRUKSNÆRINGENS FORSKNINGSFOND (FHF) NORGES FORSKNINGSRÅD OG EU s 7 RAMMEPROGRAM Utvalgets arbeid med å forandre minsteprisordningen Fangstsertifikater NORDISK RÅD FOR DETALJFISKEHANDLERE Sett Sjøbein HØRINGSUTTALELSER 14 innholdsfortegnelse n nsl årsberetning FAGBLADET NORSK SJØMAT ÅRSMØTET 15 n 1

4 innholdsfortegnelse n nsl årsberetning FOU PROSJEKTER FERSKFISK/FISKEGROSSISTUTVALGET OG FISKEMATINDUSTRIUTVALGET Sjømat som Fastfood og Hurtigmat av sjømat: En videreføring Kategoriutvikling av nye fiskeretter til dagligvarehandelen Innføring av sporbarhet for fersk hvitfisk på Innenlandsmarkedet (TRAINS) Forbrukeroppfatninger av kvaliteten til fersk fisk Innføring av merking med fangst- og slaktedato, hvordan vil forbrukerne reagere Ny teknologi for butikk-kjøledisker for fersk fisk og fiskeprodukter EU- IQ FreshLabel Eksportørutvalget for hvitfisk, pelagisk og skalldyr BIP Superfersk fisk med riktig kvalitet EKSPORTØRUTVALGET FOR LAKS/ØRRET OG FOREDLINGSUTVALGET Fargeegenskaper i muskel hos pre-rigor produsert røkt laks Kartlegging av bedriftspraksis (produkt, prosess og organisering) som hemmer og fremmer forekomst av Listeria i norske lakseprodukter Pre-rigor marinert laksefilet TILTAKSPAKKE TASKEKRABBE EU-prosjekt CrustaSea OPPDRETTSUTVALGET EU-prosjekt SmartCatch FORMIDLING OG STUDIETURER SJØMATDAGENE PÅ HELL 2009, 20. TIL 21. JANUAR KRABBEKONFERANSEN TRYGGMATDAGEN MESSER AquaNor EUROPEAN SEAFOOD EXPOSITION KONKURRANSER NM I SJØMAT NM RØKT OG GRAVET LAKS Årsregnskap FIAs INNKJØPSAVTALER 27 2 n

5 NSL årsberetning 2009 NSL årsberetning 2009 n 3

6 1. Organisasjonen 1.1 PERSONALET Ved kontoret har følgende personer vært ansatt i 2009: Håvard Y. Jørgensen Adm. direktør i NSL/NSS Kristin Sæther Fagsjef Oppdrett Svein Reppe Fagsjef Eksport og foredling Kari Merete Griegel Fagsjef Innland Jurgen Meinert Fagsjef Hvitfisk Kristin Lauritzsen Utviklingssjef Elin Mikkelborg Regnskap Edel Gjære Lundereng Sekretær Kathrine Schjetne Konsulent Norsk Sjømat Frode Kvamstad Daglig leder FIAS Arbeidsmiljø og sykefravær Sykefraværet i 2009 har vært 86,5 dager totalt. Herav 29 egenmeldingsdager og 57,5 sykemeldingsdager. Det er ikke rapportert om skader og ulykker på arbeidsplassen. NSL/NSS har som mål å være en arbeidsplass der det råder full likestilling mellom kvinner og menn. Av våre 9 ansatte er 6 kvinner. Virksomhetens bransje medfører verken forurensning eller utslipp som kan være til skade for det ytre miljø. 1.2 TILLITSVALGTE I 2009 Ved årets utgang har vi følgende tillitsvalgte i NSL og NSS: Styret i NSL/NSS Leder: Per Mjelva, Marine Sales AS Nestleder: Bård Sekkingstad, Sekkingstad AS Styremedlem: Bodil Borchgrevink-Richardsen, Bjarne Johnsen AS Styremedlem: Britt Mosseng, Lofoten Sjøprodukter AS Styremedlem: Nils Williksen, Nils Williksen AS 1. varamedlem: Jan Brekke Jensen, W. Køltzow AS, fast møtende vararepresentant til styret 2. varamedlem: Johnny Remø, Br. Remø AS 3. varamedlem: Jarle Myking, Norsk Sjømat AS Det ble gjennomført 3 styremøter i 2009 og behandlet 28 saker. 4 n

7 Bransjeutvalg i Norske Sjømatbedrifters Servicekontor: Eksportørutvalget for laks og ørret: Leder: Ingvar Ole Kjerstad, Norsk Sjømat Trading AS Nestleder: Arthur Rønningen, Nils Williksen AS Medlem: Botholf Stolt-Nilsen, Ocean Supreme AS Medlem: Stein Martinsen, Norway Royal Salmon AS Sekretær: Svein Reppe, NSL Oppdrettsutvalget: Leder: Roger Bekken, Måsøval Fiskeoppdrett AS Nestleder: Ottar Bakke, Ballangen Sjøfarm AS Medlem: Lars Heine Kåsa, Lingalaks AS Medlem: Håkon Solberg, Framnessmolt AS Sekretær: Kristin Sæther, NSL Utvalg for foredling av laks: Leder: Jarle Myking, Norsk Sjømat AS Nestleder: Geir Eikemo, Espevær Røykeri AS Medlem: Jonny Remø, Br. Remø AS Medlem: Kato Fredriksen, Vega Delikatesse AS Sekretær: Svein Reppe, NSL organisasjonen n nsl årsberetning 2009 Eksportørutvalget for hvitfisk, Leder: Nils Williksen, Nils Williksen AS pelagisk og skalldyr: Nestleder: Per Olav Mevold, Vikomar AS Medlem: Sigbjørn Folland, Sigurd Folland AS Medlem: Jonny Greger, John Greger AS Medlem: Kjell I. Jacobsen, Seløy Fisk AS Medlem: Helge Myrseth, Seashell AS Medlem: Rune Simon Stokvold, Lofoten fisk AS Medlem: Georg Sjøset, Modolv Sjøset AS Sekretær: Jürgen Meinert, NSL Utvalget for fiskehandler/ Leder: Kjetil Holen, Knutstad & Holen AS fiskegrossist: Nestleder: Reidar Fredriksen, Fiskeeksperten Reinhartsen AS Medlem: Jon Kallerød, Jeløy Fisk og Vilt AS Medlem: Kjell Henry Olsen, Brødrene Berggren AS Sekretær: Kari Merete Griegel, NSL Utvalget for fiskematindustrien: Leder: Hans Chr. Berggren, Berggren AS Nestleder: Sigvald Rist, Lofotprodukt AS Medlem: Asle Hans Bentseng, Naustvik Enghav Haugesund Medlem: Marit Hjønnevåg, Br. Hjønnevåg AS Sekretær: Kari Merete Griegel, NSL Årsmøtet 2009 besluttet at prøvetiden for FoU-utvalget skulle forlenges med et år. Utvalget for forskning og utvikling: Leder Karl-Fredrik Rød, Ferdigmat AS Medlem: Matthias Gardarsson, Leines Seafood AS, t.o.m Medlem: Lars Krogh, Isfjord Seafood AS, f.o.m Medlem: Helge Johnsen, Kaikanten Fisk og Skalldyr AS Medlem: Håkon Solberg, Framnessmolt AS Medlem: Øyvind Pettersen, Rørvik Fisk AS Sekretær: Kristin Lauritzsen, NSL n 5

8 organisasjonen n nsl årsberetning n Valgkomité: Leder: Bjørn Otterlei, Carisma Seafood AS Nestleder: Dagfinn Iversen, Fiskesalg AS Medlem: Hans Petter Meland, Lovund Laks AS Medlem: Odd Fjelde, Harald Haagensen Trading AS Sekretær: Håvard Y. Jørgensen 1.3 AKTIVITETER I BRANSJEUTVALGENE Fiskematutvalget Det ble avholdt ett fysisk møte i utvalget i perioden, i tillegg har utvalgsmedlemmer blitt kontaktet og rådspurt i enkelte saker. Saker det har vært arbeidet med: Gjennomføring av Sjømatdagene 2009 og utarbeidelse av program for Sjømatdagene 2010 Hermetikkavgift til Stiftelsen Norconserv. Avgiften er nå vedtatt avviklet. Planlegging av NM i Sjømatprodukter som blir gjennomført i 2010 med premieutdeling under messen Smak-2011 Synlighet i det Norske markedet Handlingsplan for et sunnere kosthold i befolkningen Myndighetskontakt Fiskehandler- og fiskegrossistutvalget Det ble avholdt ett fysisk møte i utvalget i perioden. Det har vært jevnlig kontakt i pågående saker. Mye tid dette året har blitt brukt på fersk fisk kvalitet og nye merkekrav på fiskevarer, deriblant fangst- og slaktedato. Andre saker det har vært arbeidet med: Kriterier, måling og kontroll av kvaliteten på fersk fisk Merking med fangst- og slaktedato Hermetikkavgiften til Stiftelsen Norconserv NM i Sjømat NM i Sjømatprodukter Nordisk råd for fiskehandlere, årsmøte Myndighetskontakt Kvalitetsforum for fersk fisk Gjennomføring av Sjømatdagene 2009 og planlegging av program for Sjømatdagene Faggruppe Innenlandsmarkedet Fiskematutvalget og fiskehandler- og fiskegrossistutvalget utgjør faggruppe innenlandsmarkedet i Fiskeri- og Havbruksnæringens Forskningsfond (FHF). Fou-prosjekter som faggruppen har vært involvert i er: Hurtigmat av sjømat; En videreføring Nye produktkonsepter for attraktive fiskeretter for dagligvaresektoren Innføring av fangst- og slaktedato: hvordan vil forbrukeren reagere? Butikkkjøledisker for fisk og fiskeprodukter Forbrukeroppfatninger og kvalitet på fersk fisk Superfersk fisk med riktig kvalitet IQ FreshLabel Eksportørutvalget for laks og ørret Utvalget har vært samlet til ett møte i Trondheim, samt at det har vært avholdt i alt 4 telefonmøter i året som gikk. Utenom dette har det vært jevn kontakt med medlemmene i utvalget representerer på mange måter et unntaksår innen eksporten av laks og ørret da det er det første åretpå veldig lenge vi ikke har restriksjoner på eksporten til EU. Dette har medført at aktiviteten i utvalget har vært mindre enn tidligere uten at det kan betraktes som negativt. Det har i 2009 vært arbeidet med følgende saker: Forberedelse på ny Sunset review i straffetollsaken med USA. Eksportørgodkjenning for eksport til Russland. Tollfrie kompensasjonskvoter til EU som følge av EØS-avtalen. Sjømatdagene 2010 Myndighetskontakt Utvalget for hvitfisk, pelagisk og skalldyr Det har i 2009 vært avholdt fire telefonmøter og et møte i Trondheim. I tillegg har enkeltmedlemmer blitt kontaktet og rådspurt i en rekke saker. Arbeidet i utvalget har for en stor grad dreid seg om spørsmål vedrørende minstepriser, marked og reguleringer. NSL har vært representert i prisdrøftelsene på fisk i følgende fiskesalgslag: Norges Råfisklag, Sunnmøre og Romsdal Fiskesalgslag og Vest-Norges Fiskesalgslag. Følgende saker/saksområder var til behandling i 2009: Nye instrukser for arbeidet i utvalget Ny vervefolder for hvitfisk, pelagisk og skalldyr Strategidokument for minsteprisforhandlinger Forholdet til Fifor Høringssaker Utvalg for foredling av laks Det har vært avholdt ett møte med utvalget i Trondheim og 3 telefonmøter i løpet av året som gikk. De viktigste sakene som har vært under arbeid i året er: Hurtigruten og seilingsfrekvens i vinterhalvåret. Utsettelse på forbud mot bruk av CO 2 til bedøvelse ved slakting av laks. Tillatelse til bruk av nitrittsalt i røyklaks for eksport til USA. EUs biproduktforordning og etablering av kapasitet til håndtering av kategori 2 biomasse. Arrangering av NM i røkt og gravet laks.

9 1.3.7 Utvalg for oppdrett Det ble avholdt 11 møter i 2009, herunder 5 fysiske møter. Prioriterte saker for Oppdrettsutvalget:. Tildelingskriterier for laksekonsesjoner i 2009 Lakselus Behovet for erstatningsordning ved pålegg om utslakting av oppdrettsfisk Håndtering av PD nord for Hustadvika Settefiskproduksjon utfordringer Innføring av soner Sykdomsbekjempelse Profilering av NSL innen fagområde oppdrett Diverse høringsnotat Utvalg for forskning og utvikling Det er avholdt 8 møter, hvorav 3 fysiske og 5 telefonmøter for utvalget. I tillegg har utvalget hatt jevnlig utveksling av informasjon mellom medlemmene pr. telefon og e-post. Medlemmene av utvalget dekker alle fagsektorer på landsiden, til fiskeri- og havbruksnæringen. Følgende saker har vært drøftet: Finansieringsmodeller for FoU Artikkel til Norsk Sjømat ved Karl Fredrik Rød Nye FoU-prosjekter (FHF, IN, Forskningsrådet og EU) Pågående FoU-prosjekter (FHF, IN, Forskningsrådet og EU) Avsluttede FoU-prosjekter (FHF, IN, Forskningsrådet og EU) Utforming av informasjonsfolder om FoU-utvalget til bruk på messer og medlemsbedriftsbesøk Rolleavklaringer versus bruk av FHF midler, ny rammeavtale mellom FHF og NSL Ett års utsettelse av evalueringen av FoU-utvalgets virksomhet, sak til behandling på årsmøtet NSL 2009 Framtidig relasjon FHL-NSL mulig sammenslåing Høring: Forslag til revidering av forskrift om avgift til forskning og utvikling i fiskeri- og havbruksnæringen (FKD) Høring: Nasjonal Teknologiplattform strategisk forskningsagenda versus EU, Norges Forskningsråd Handlingsplan FHF (overordnet og delaktiviteter) Formidlingsaktiviteter Årsmelding NSL og FHF Kandidater til bransjeutvalgene til NSL som er på valg på årsmøtet NSL 2010 Forslag på kandidater til FHFs formidlingspris Program og status Sjømatdagene 2010 Informasjon fra WEFTA/TAFT 2009 Budsjett FoU versus FHF Forslag på kandidater Faggrupper FHF Utveksling av informasjon fra diverse fagsamlinger og møter organisasjonen n nsl årsberetning 2009 n 7

10 2. Viktige saker viktige saker n nsl årsberetning 2008 FÔR DØD FISK KATEGORI 2 BIOMASSE ISOPORKASSER INNVOLLER KAT. 2 ANNEN BIOMASSE SLAKTERI VARMTVANN KASSEFABRIKK BIOGASS MINERALGJØDSEL / EV. OLJE BIOGASSANLEGG EUs BIPRODUKTFORORDNING OG HÅNDTERING AV KATEGORI 2 BIOMASSE 1. Jan 2009 ble EUs biproduktforordning implementert i Norge. Dette regelverket omhandler bla hel, eller deler av fisk som ikke er beregnet til humant konsum. Utgangspunktet for det nye regelverket kommer fra EU, og er opprinnelig ment til å regulere biprodukter fra varmblodige dyr og tar bare i liten grad hensyn til de spesielle forhold vi har i oppdrett av fisk. I første rekke vil det nye lovverket angå oppdrett og slakterier og kanskje særlig de som i etterkant håndterer biproduktene/avfallet. Lovverket deler biproduktene inn i 3 kategorier: Kategori 1: høyrisikomateriale med TSE (eks. kugalskap) og miljøgifter. Skal forbrennes. Kategori 2: materiale fra klinisk syk fisk, selvdød fisk osv. Kan ikke omsettes til dyrefor, men kun til tekniske formål, kompost, biogass og lignende. Kategori 3: materiale fra frisk fisk og fisk fra åpent hav. Kan benyttes til forproduksjon. Kategori 1 og 3 synes greie, men i kategori 2 vil det etter vår mening oppstå problemer. Problemene vil i første knytte seg til de store restriksjoner som knyttes til omsetningen av produkter basert på biprodukter i kategori 2. Samtidig vil det knytte seg store kostnader i forbindelse med avhenting, bearbeiding, lagring og ev. salg av produktene. Dette er kostnader som må bæres av den enkelte oppdretter. For å sikre riktig kategorisering og sporing av biproduktene blir det innført et Handelsdokument som følger produk-

11 tene fra leverandør til mottaker. Det produseres mellom 30 og tonn kategori 2 biprodukter hvert år i norsk fiskeoppdrett. Siden høsten 2008 har NSL arbeidet for å finne løsninger til anvendelse i Norge av kategori 2 biomasse. Vårt utgangspunkt i dette arbeidet har vært å finne en smittehygienisk, økonomisk og ikke minst omdømmebyggende metode å anvende biomassen på. Ved utgangen av 2009 mener vi at vi langt på vei har lyktes i dette arbeidet. Høsten 2009 ble NSL kontaktet av selskapet Biokraft AS. I første rekke ønsket de mere informasjon om kategori 2 biomasse. Etter kort tid bestemte en seg for å etablere et prosjekt med arbeidsnavnet Biokraft Marin. Dette prosjektet tar mål av seg til å etablere et stort biogassanlegg som kan håndtere all biomasse fra kat 2 i Norge. Samtidig skal anlegget tjene som et nasjonalt beredskapsanlegg og Mattilsynet har av den grunn bedt om å få observatørstatus i prosjektet. Et slikt stort prosjekt krever bred forankring og derfor er både næringsaktører og FHL involvert. I tillegg har prosjektet styringsrepresentanter fra NTNU, Rubin, Lerøy Hydrotech og NSL. Oppstart av det nye anlegget er estimert til medio tilfredsstillende bedøvelses- og slaktesystemer for laks. I regi av Handlingsplan Laks har NSL deltatt i en arbeidsgruppe som skulle vurdere fordeler og ulemper ved bruk av slag, eller strøm til bedøving og avliving. I mars 2009, etter at rapporten fra Veterinærinstituttet var framlagt, gikk NSL ut med meldinger om at alternative metoder, som slag og strøm, ikke var godt nok utviklet, og at forbudet mot bruk av CO 2 er utsatt på ubestemt tid. I løpet av sommeren ble det avholdt møter i FKD både på politisk- og på embedsplan. Medio oktober kom beskjeden fra FKD om at de har valgt å lytte på oss og at forbudet er utsatt på ubestemt tid. I sin begrunnelse for utsettelsen skriver departementet: Det er etter Fiskeri- og kystdepartementets vurdering behov for mer kunnskap om velferdsaspektene knyttet til praktisk gjennomføring av bedøvelse med alternative metoder, hvor alvorlige de tekniske problemene er, samt hvordan disse utfordringene kan løses. På bakgrunn av dette vil departementet foreslå en endring i slakteforskriften som går ut på at ikraftredelsesdatoen for CO 2 - forbudet utsettes. Mattilsynet har fått i oppdrag å foreta en faglig gjennomgang av alternative metoder. Dette arbeidet vil bli utført i viktige saker n nsl årsberetning KYSTENS RIKSVEI NR 1 ER SIKRET NSL har i over ett år arbeidet for at Hurtigruten fortsatt skal kunne ivareta kystens behov for transport. Seilingsmønster og regularitet har i de seneste år vært dårlig. I særlig grad har dette vært tilfelle vinterstid. Dette har medført mange forsinkelser i transporten av varer og påført industrien store økonomiske tap. I august kom meldingen fra Samferdselsdepartementet som bekreftet at vi hadde lyktes i vårt arbeid og fått gehør for våre argumenter: - Samferdselsdepartementet skal utlyse ein ny anbodskonkurranse om statleg kjøp av sjøtransporttenester på kystruta Bergen Kirkenes. Staten skal kjøpe gjennomgåande seglingar kvar dag heile året, med krav om same seglingsmønster som i dag og med dei same anløpa. Det vil bli utlyst konkurranse om ei samla pakke for alle skip. Med dette opplegget vil regjeringa sikre at folk og næringsliv får eit godt transporttilbod. Kystruta Bergen Kirkenes spelar ei viktig rolle som transportør av både personar og gods. Reiselivet langs kysten nyt òg godt av å ha ei gjennomgåande kystrute, sa samferdselsminister Liv Signe Navarsete. 2.4 HERMETIKKAVGIFT Forskrift om avgift på hermetikk fastsatt av Fiskeridepartementet 30.desember med hjemmel i lov 8.juni 1984 nr og 3 om avgift til markedsføringstiltak, forskning m.v. for hermetikk, med endring av 3.mai NSL ble sommeren 2008 kontaktet av flere medlemsbedrifter som mente at denne avgiften var urimelig og urettferdig. NSL kontaktet advokat for å vurdere avgiften i forhold til plastemballerte fiskeprodukter. Det ble konkludert med at hermetikk ikke omfatter plastemballerte produkter. 12 januar 2009 hadde NSL et møte med politisk ledelse i Fiskeri - og kystdepartementet hvor saken ble fremlagt. NSL sitt syn er at denne avgiften kreves inn på en tilfeldig og urettferdig måte, og at de innkrevde midlene ikke kommer næringen til gode. Hermetikkavgiften har i løpet av 2009 vært ute på høring i forbindelse med høring om endring av markedsavgift og fou avgift på eksporterte varer. I januar 2010 ble avgjørelsen på høringen at avgiften avvikles fra og med 1.april OPPHEVING AV FORBUD MOT BRUK AV CO 2 TIL BEDØVELSE AV LAKS VED SLAKTING Fra 1. jan 2010 skulle CO 2 være forbudt som bedøvelsesmetode ved slakting av laks. En rekke institusjoner som FHF, SINTEF, Veterinærinstituttet, Havforskningsinstituttet og Nofima, har vært engasjert i arbeidet med å finne nye 2.5 FANGST- OG SLAKTEDATO Innføring av nye merkekrav for fiskeprodukter har vært en viktig sak for NSL i NSL har vært sterkt imot merkekravet om fangst- og slaktedato siden dette ble sendt på høring høsten NSL mener at man ikke oppnår målet om bedre kvalitet og utvalg til forbruker med denne datomer- n 9

12 viktige saker n nsl årsberetning n kingen. NSL har hatt gående et FoU prosjekt for å finne ut hvordan forbrukeren vill reagere på datomerkingen. Man ønsket også i dette prosjektet å finne ut forbrukerens preferanse sammenlignet med alder på fersk fisk. Myndighetene ble informert om resultatet i dette prosjektet uten at dette førte til noen endring i den planlagte innføringen av merkekravet. Datomerkingen ble vedtatt og trådte i kraft 1.januar I siste del av 2009 har fokus derfor vært på hvilken informasjonsstrategi man skulle velge. Hele næringen sammen med myndighetene har jobbet sammen om å best benytte de tilgjengelige midlene for informasjon. Det er laget en brosjyre og diverse artikler som fokuserer på hvordan kvaliteten på fersk fisk best bevares. 2.6 PRISFORHANDLINGER FISKESALGSLAGENE NSL deltar i prisforhandlingene i samtlige torskesalgslag; Norges Råfisklag, Sunnmøre og Romsdal Fiskesalgslag (SUROFI) og Vestnorges Fiskesalslag. I forbindelse med fastsettelse av minstepris på taskekrabbe, stavsild (kvitlaks) og alle typer villfanget skjell i Norges Råfisklags distrikt, ledet NSL forhandlingene på vegne av industrien. Minsteprisutvalget for breiflabb, lyr, lysing, uer, kveite og fra 2010 også flyndre jobbet med å følge utviklingen i ferskmarkedet for fiskeslagene. Minsteprisene på disse fiskeslagene skal fortsatt drøftes og avgjøres på vanlig måte på de ordinære prisforhandlingene. I periodene mellom forhandlingene skal utvalget bestående av representanter fra NSL, FHL og Norges Råfisklag drøfte justeringer i minsteprisene når markedet tilsier dette. Minsteprisforhandlingene med Norges Råfisklag ble gjennomført etter instruksene utarbeidet av utvalget i I prisdrøftelsene med SUROFI krevde på nytt NSL en protokolltilførsel i forbindelse med fastsettelse av minsteprisen på sei. Den fastsatte minstepris på sei ekskluderer etter vår oppfatning sei til fersk anvendelse. 2.7 REGULERINGSMØTET NSL har deltatt i Reguleringsmøtene i Fiskeridirektoratet i november I reguleringsmøtene har næringen anledning til å komme med innspill til reguleringen og gjennomføringen av de ulike fiskerier. 2.8 TILDELINGSKRITERIER FOR NYE LAKSEKONSESJONER I 2009 ble det tildelt 65 nye tillatelser til oppdrett av laks og ørret. NSL støttet at små og mellomstore bedrifter skulle prioriteres og var fornøyd med at det ble presisert at det var de mindre oppdrettsaktørene som skal prioriteres i denne tildelingsrunden. NSL sluttet seg også til at bedrifter eller aktører som vil legge til rette for økt bearbeiding skulle prioriteres, og at begrepet økt bearbeiding også omfatter slakting. NSL presiserte at mindre aktører og søkere som vil legge til rette for bearbeiding og økt verdiskaping burde behandles som to likestilte kriterier. De minste oppdretterne har sjelden mulighet til å drive foredling av eget råstoff. Dette må likevel ikke være grunnlag for å nedprioritere disse aktørene i tildelingsprosessen. NSL ga innspill om at den enkelte fylkeskommune burde få legge egne føringer på hvor en evt. vil ha fylkesmessig best effekt av foredlingskonsesjoner, fram for departementets forslag om at differensiert arbeidsgiveravgift skulle benyttes som kriterium for hvor foredling skal prioriteres. NSL ønsket at det i saksbehandlingen ikke bare skulle sjekkes om søker er en del av et konsern, men også om søker er eid av et konsern. NSL mente videre at tildelingen burde sees i lys av forrige tildeling. For eksempel om prioriterte aktører i forrige tildeling har fulgt opp intensjonen med tildelingen. Likeledes at myndighetenes ønske og vilje til å styrke produksjonsgrunnlaget for de minste aktørene burde sees på over tid, slik at de minste aktørene som ikke fikk konsesjon ved forrige tildeling ble gitt prioritet ved denne tildelingsrunden. NSL mente også at aktører som fikk konsesjon ved forrige tildelingsrunde og i ettertid har solgt konsesjonen ikke burde gis prioritet foran andre søkere i regionen. NSL påpekte at 8 mill for konsesjon er en for høy pris, ikke minst i lys av den oppskalering av drift og utstyr som er nødvendig. 2.9 ERSTATNINGSORDNING VED SANERING NSL har i flere år arbeidet for etablering av en erstatningsordning for dekning av tap i forbindelse med pålagt utslakting av oppdrettsfisk. NSL står fast ved at det er et stort behov for snarest mulig å få på plass en ordning som begrenser tapet for den enkelte oppdretter som rammes av et sykdomsutbrudd. Behovet for dette ble dessverre aktualisert også i 2009 gjennom utbruddet av PD i bl.a. Troms. Her kom urimeligheten ekstra til syne gjennom den ulike håndteringen av PD sør og nord for Hustadvika. Det finnes heller ingen mulighet for å få forsikring mot PD nord for Hustadvika hvor stamping out er praktisert ved utbrudd av PD. Behovet for en erstatningsordning er større for små aktører enn for store aktører. NSL har tatt opp saken på nytt etter at ny statsråd var på plass i fiskeri- og kystdepartementet. Tilbakemeldingen er imidlertid entydige i at myndighetene ikke vil delta i finansiering av en erstatningsordning for havbruksnæringa. NSL jobber derfor videre med alternativer til dette.

13 viktige saker n nsl årsberetning OMRÅDEVIS KOORDINERT BRAKKLEGGING I mange sammenhenger har oppdrettsnæringa i løpet av 2009 blitt møtt med forslag om inndeling av kysten i soner hvor bl.a. felles brakklegging kan gjennomføres som tiltak mot sykdom og lus. Mattilsynet fremholder at det er viktig at brakkleggingsområdene er store nok til at det kan forventes at de vil ha effekt i forhold til lusesmitte. Foreslåtte størrelser på brakkleggingsområder har vært så store at de vil tvinge mindre aktører i området til full produksjonsstopp i brakkleggingsperioden. Konsekvensen av et slikt forslag er at kun de aktørene som har flere produksjonsområder å benytte (i andre brakkleggingsområder) har mulighet til å drive rasjonell oppdrettsvirksomhet. Det vil altså kun være de største oppdrettsaktørene som vil få muligheten til å fortsette med en rasjonell drift. NSL aksepterer ikke at det innføres restriksjoner i definerte områder som gjør at kun de store oppdretterne kan overleve. Nytt regelverk må utformes på en slik måte at en sikrer en fortsatt differensiert struktur i næringa LUSESITUASJONEN I NÆRINGA Oppdrettsnæringa har i flere år hatt en eventyrlig vekst. Helt siden den spede begynnelsen har næringa arbeidet seg igjennom flere problemstillinger, og gjennom samarbeid løst utfordringer med bl.a. bakterie- og virussykdommer. Nye utfordringer må også forventes å dukke opp i denne forholdsvis nye næringa. Også disse tror vi næringa vil kunne løse gjennom felles innsats. Lakselusa har alltid brukt villaksen som vertsdyr. Lenge før oppdrettsnæringa ble etablert var det ikke uvanlig å finne åtte til ti lakselus på en villaks i sjø. Når det gjelder lakselus i oppdrett, så er dette en utfordring som næringen har følt på siden tidlig på 90- tallet. På starten av 90-tallet ble diverse medikamenter brukt med varierende hell, og midlene virket forskjellig i forhold til små eller store lus. Det som derimot var felles for dem alle var at lusa fort utviklet toleranse overfor disse produktene. Den problemstillingen som ble stadig sterkere belyst i media i løpet av høsten 2009 var dermed også gjeldende i denne perioden. På midten av nittitallet ble det utviklet to meget effektive produkter som har blitt brukt frem til i dag, og med meget god effekt. Et middel ble brukt til badebehandling på stor fisk, mens det andre ble brukt i all hovedsak på små fisk og gitt gjennom fôret. Disse er middel som i dag fremdeles n 11

14 viktige saker n nsl årsberetning n

15 er meget effektive mot lakselus i store deler av landet, men som dessverre har vist seg å være mindre effektiv i noen områder. I løpet av høsten jobbet både næring og forvaltning godt for å bedre på situasjonen, både på kort og på lang sikt. NSL deltok i alle prosesser som pågikk, fra møter med fiskeriminister og forvaltning, til møter på regionnivå mellom oppdrettere, fiskehelsetilsyn og leverandører. På bakgrunn av fruktbare møter synliggjorde også NSL hva vi mente blir de viktigste tiltak for å forbedre situasjonen: 1. Leppefisk: Bruk av leppefisk, både villfanget og start av oppdrett. 2. Oppsamling av lus i brønnbåter og ved slakteri. 3. Pumpesystemer som fjerner og samler opp lus. 4. Koordinerte avlusninger (ny fellesavlusning i aug/sept). 5. Vaksine/Nye medikamenter SUNSET REVIEW, LAKSESAKEN MED USA Norge har hatt en straffetoll i USA siden tidlig 90-tallet på hel fersk laks. Hvert femte år det mulig å få prøvet sin sak ovenfor amerikanske myndigheter i en såkalt Sunset review. En slik mulighet kommer i 2011 og organisasjonene, sammen med EFF og norske myndigheter, har derfor i 2009 startet prosessen med å forberede oss mot det kommende MARINT VERDISKAPNINGSPROGRAM (MVP) Norsk landbruksnæring har i mange år hatt et verdiskapningsprogram som gir tilskudd til næringsutvikling av bransjen. Marint verdiskapningsprogram ble etablert av Fiskeriog kystdepartementet i 2006 og ført videre i NSL var i sin tid en aktiv pådriver for å få programmet på plass. Det skal gi tilskudd til kommersielt nettverkssamarbeid som er rettet mot økt verdiskapning i markedet. Flere av NSL s medlemmer har fått tilskudd til prosjekter fra programmet i Arbeidsgruppen for MVP har hatt 2 møter (januar og juni) i 2009 hvor NSL deltok. MVP er blitt evaluert i 2009 og evalueringsrapporten er offentliggjort. De som ønsker mer detaljert informasjon om programmet, kan kontakte Innovasjon Norges kontor i Oslo FISKERI- OG HAVBRUKSNÆRINGENS FORSKNINGSFOND (FHF) FHF har utarbeidet ny rammeavtale for sitt samarbeid med tre bransjeorganisasjoner og en arbeidstakerorganisasjon i Dette for å sikre at forskningsarbeidet blir utført med størst mulig relevans for fiskeri- og havbruksnæringa. NSL har også signert denne rammeavtalen med FHF. Det grunnleggende prinsippet for avtalen er at NSL verken skal tjene eller tape økonomisk på samarbeidet. NSL har hatt eneansvar for Faggruppe Innenlandsmarkedet og delansvar for Faggruppe havbruk- foredling laks og ørret og Faggruppe Taskekrabbe i 2009 (fram til 01. Mai). Faggrupper/Rådgivende organ FoU i NSL: Det er blitt utført forskningsstrategisk arbeid i NSLs faglige utvalg i FoU-utvalget hadde 8 møter hvorav 3 var fysiske og 5 telefonmøter. En egen informasjonsfolder om FoU-utvalget er laget til eksternt bruk. Faggruppen FHF for innlandsmarkedet består av 2 bransjeutvalg i NSL. Disse er bransjeutvalget for fiskematprodusenter og bransjeutvalget for fiskehandlere og fiskegrossiter. Begge utvalgene har hatt 2 fysiske møter i Krabbeutvalget (kalt Faggruppe marine ressurser pr. 2010) har hatt 2 fysiske møter hos NSL i Faggruppe havbruk - foredling laks og ørret, har arrangert 2 fagsamlinger og har i den forbindelse hatt 2 fysiske møter. Jarle Myking, Norsk Sjømat AS og Kristin Lauritzsen, har representert NSL/NSS. FoU-kontakt Kristin Lauritzsen har vært kontaktperson overfor FHF og deltatt på en rekke møter vedrørende Handlingsplanen til FHF, både interne møter i NSL (årsmøtet NSL) og i åpne offentlige fora. FHF administrasjonen har arrangert 3 fagsamlinger i 2009, i januar i Tromsø, i juni i Son og i november på Kielferja hvor FoU-kontakten deltok. Innspill Handlingsplan FHF 2010 fra NSL: Handlingsplan Innlandsmarkedet ved fagansvarlig Kari Merete Griegel, NSL. Handlingsplan Havbruk filetforum laks koordinert i samarbeid med FHL ved Kristin Lauritzsen som fagansvarlig. Handlingsplan felles Markedstiltak koordinert i samarbeid med FHL ved Svein Reppe som fagansvarlig Handlingsplan Krabbe hvor Jurgen Meinert ved NSL har vært sekretær for Krabbeutvalget fram til 1.mai Handlingsplan Industri Filetforum hvitfisk ved FHL fra fagansvarlig Kristin Lauritzsen Handlingsplan Informasjon 2010 ved Kristin Lauritzsen som fagansvarlig Samlet overordnet innspill fra NSL til Handlingsplan FHF 2010 den ved Kristin Lauritzsen som fagansvarlig. Ekstraordinære formidlingsarrangement støttet av FHF: Tre nasjonale formidlingsarrangement ble gjennomført i regi av NSL i Disse var Krabbekonferansen januar viktige saker n nsl årsberetning 2009 n 13

16 viktige saker n nsl årsberetning , Sjømatdagene 2009 i januar og Tryggmatdagen 2009 i august. En rekke foredrag ble publisert via FHFs og NSLs hjemmesider samt at det ble publisert populærvitenskaplige artikler i fag-bladet Norsk Sjømat i etterkant basert på disse foredragene. Årsmeldinger: Informasjon om FHF prosjekter i Årsmeldinga til NSL 2008 Innspill til årsmeldinga til FHF NORGES FORSKNINGSRÅD OG EU s 7 RAMMEPROGRAM NSL deltok på Kick Off møte i mars 2009 vedrørende etableringen av en europeisk teknologiplattform for forskning på matområdet; NTP Food 4 Life. NSL deltok også på fagdagen Den stor Saltdagen i april 2009, som NTP Food 4 Life arrangerte. En populærvitenskaplig artikkel ble publisert i fagbladet Norsk Sjømat i etterkant av arrangementet. NSS deltok dessuten på TAFT/WEFTA 2009 konferansen i Kjøbenhavn i sept 2009, hvor det også ble publisert en populærvitenskaplig artikkel i fagbladet Norsk Sjømat i etterkant. NSL har i 2009 hatt 3 EU-prosjekter finansiert via 6 og 7 rammeprogram. Disse er omtalt i mer detalj under pkt. 6 FoU-prosjekter Utvalgets arbeid med å forandre minsteprisordningen Situasjonen rund minstepriser for hvitfisk vanskeliggjøre handel med fisk. Utvalget for hvitfisk, pelagisk og skalldyr kom sammen til møte, 18.juni Vedtak under sak 1 er som følger: Utvalget forventer konkrete resultater i arbeidet med å forandre minsteprisordningen. Adgangen for salgslagene til å fastsette minsteprisene må anses å ikke være i fiskerinæringens interesse. Derfor må NSL går inn for en modernisering av dette punktet i råfiskloven Selve Råfiskloven skal ikke opp til diskusjon. SA står ansvarlig for å omgjøre hver sluttseddel til et elektronisk sertifikat. NSL engasjerte seg sterk i saken, både for å forenkle arbeidet for eksportøren og for å minske kostnader. NSL ble sent trukket inn i arbeidet selv om vi signaliserte tidelig at vi ville være med. Løsningen så langt er tungvint og ustabilt. Eksportleddet er med dette påført ekstra direkte kostnad i tillegg til kostnad med merarbeidet NORDISK RÅD FOR detaljfiske- HANDLERE Det ble arrangert årsmøte i Nordisk Råd for Detaljfiske handlere i Gøteborg 11. mai Det ble arbeidet med revidering av reglementet for Nordisk Mesterskap i Sjømat med tanke på neste konkuranse som skal arrangeres i Norge i Rådet bestemte at fokus for samarbeidet skal videre rettes mer motfelles politiske utfordringer i tillegg til gjennomføringen av konkurransen Sett Sjøbein NSL har deltatt i styringsgruppen til Sett Sjøbein. Britt Mosseng har vært vår representant. Prosjektet forvaltes av Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond (FHF) over en periode på tre år. Overordnede målsetninger for prosjektet er å sikre og styrke rekrutteringen til marin sektor og effektivisere rekrutterings- og kompetansehevende tiltak innenfor marin sektor. Prosjektgruppen skal organisere og koordinerer det overordnede og nasjonale rekrutteringsarbeidet. Prosjektet har en totalramme for statlig tilskudd på 10,8 millioner kroner HØRINGSUTTALELSER NSL har i løpet av 2009 jobbet med mange ulike høringsuttalelser, totalt Fangstsertifikater EU innførte et nytt sertifiseringsregime fra Ingen fisk skal importeres til det europeiske markedet uten fangstsertifikat. Fiskeridirektoratet forhandlet seg frem til en løsning der salgslagets sluttseddel brukes som grunnlag for elektroniske sertifikater. Et nytt selskap CatchCertifikate 14 n

17 3. Fagbladet Norsk Sjømat Bladet Norsk Sjømat hadde et bra år i Gjennom 6 utgivelser har NSL satt søkelyset på mange aktuelle saker. N U M M e R årsmøtet & fagbladet norsk sjømat n nsl årsberetning 2009 Måler krefter med naturen [ side 4 ] Matvareproduksjon og forbrukeransvar [ side 10 ] Rekrutteringsutfordringer for marin sektor [ side 20 ] Fangstskader reduserer produktverdi [ side 40 ] 4. Årsmøtet NSLs årsmøte i 2009 ble arrangert på Gardemoen Foruten ordinære årsmøtesaker ble årsmøte bedt om å ta stilling til om NSL skulle jobbe for å få til en fusjon mellom NSL og FHL frem mot årsmøte Det var 26 stemmeberetige, 17 stemte mot forslaget, 8 for, og en stemte blank. Forslaget ble dermed forkastet. n 15

18 Jeg er ofte på farten. På vei hjem med toget. På T-banen på vei til et møte. Jeg trenger ofte litt påfyll mellom slagene. Noe jeg kan spise mens jeg går. Noe som ikke søler til dressen. Og som kanskje gir litt mer næring og energi enn en ispinne. Sunt, lite og godt. I en hånd. Støttes av observasjoner Litt småsulten. Må ha litt å spise. Ikke søle. Spise med en hånd. Gjerne både godt og sunt. Vi forstår de travle hverdag. At du ikke alltid har tid til å spise ordentlig. At du av og til må ta noe mat i hånda men du går. Vi skjønner også at du ikke alltid er fornøyd med en pølse, en ispinne eller en sjokolade. Derfor tilbyr vi deg noe som både er godt og sunt, og som du kan spise med én hånd - hvorsomhelst. Støttes av innsikt Jeg må ha lunsj - hver dag. Jeg trenger å kunne få tak i lunsj, også når jeg ikke har mulighet til å gå i kantina. Jeg vil ikke ta til takke med hva som helst. Jeg spiser ikke pølse med brød til lunsj selv om det er lett å få tak i. Lunsjen skal være ordentlig mat! Støttes av observasjoner Lunsjen du alltid får tak i - uansett. Sunn og god lunsj. Maksimal tilgjengelighet. Lunsjen er arbeidsdagens høydepunkt. Den vil vi ikke ødelegge for deg. Vi vet at du ikke alltid kan sette deg ned i en kantine å spise i fred og ro med gode kolleger. Derfor gir vi deg en sunn og god lunsj når du trenger det, der du er og slik du ønsker å spise den. Støttes av innsikt 5. FoU prosjekter viktige saker n nsl årsberetning 2009 Suppe på en pinne Fingerfiskemat - Suppebeger med oppvarmingspinne i koppen som aktiveres før bruk. - Fungerer som rask lunsj, mat i bilen eller et lett enhåndsmåltid. God, fersk fiskesuppe som både kan drikkes. Ingen store biter som synker til bunns.? Proteinrik. Gir god metthetsfølelse. Hvorfor? Gode supper er et stort savn i Toro-Norge. Suppe i beger egner seg godt som mellommåltid, rask lunsj, mat i bil og når man er på farten.! - Assortert fingermat av fisk og skalldyr. - Kan hentes på vei hjem fra jobben når man vil ha litt godt å spise for eksempel fredag kveld. - Selskapsmat som ikke krever mye tid på kjøkkenet.? Kan stå i kjøledisken i dagligvare, KBS, kantiner og automater. Kan også være laget slik at den ikke krever kjøling. Konkurransefortrinn Ferdige brett i ulike størrelser og med forskjellig innhold - både enkle og mer eksklusive produkter. Trendy design. 05 Garantert ferske og nylagde produkter. Kort holdbarhet og godt system for ordrestyring og logistikk. Oppvarmingspinnen utløses med et trykk. Har en kjemisk reaksjon som produserer varme. Hvorfor? Kan selges overalt hvor det er en kjøledisk. Vi blir ikke avhengig av en kjede. Vi får en teknisk løsning som ikke er enkel å kopiere. Patent? Forretningsmulighet MoonWalk for Nofima Mat NSL Fingermat og tapas er populært, men tilbudet av ferdige løsninger, spesielt på sjømat er lite. Ingen har utnyttet potensialet som ligger i norsk fingermat. Hvorfor spiser vi tapas i Norge? Raske og enkle løsninger som passer til et glass vin mangler nesten helt. INNSIKT Ønske om å ringe/hente, evt. få levert. Spontane middager må være fristende, delikate. { Fingermat Bra for barn i bil - Pakkeløsning som er spesiallaget for barna i baksetet. - Inneholder mat, drikke, underholdning, tidsfordriv. - Barna synes det er gøy og godt, foreldrene vet det er sunt. 04 Bør kunne bestilles på forhånd ved behov. Lett å plukke opp på vei hjem. Kan selges gjennom kantiner, 7-Eleven, men også i dagligvare. Kan også leveres som catering til bedrifter.! Suksesshistorier Pakkeløsninger med ulike temaer. Ett fisketema, et kyllingtema, et pastatema - slik at barna har valgfrihet. Kit med ulike tilbehør og smakstilsetninger. Barna komponerer selv hvordan maten skal smake.? Den mest lettvinne og velsmakende fredagsmiddagen du kan tenke deg. Perferkt til Chablis. Konkurransefortrinn Mor pleide alltid å planlegge middagene for uken og gjøre innkjøpene i dagligvarebutikken. Tidene har forandret seg. Iallfall er ikke jeg sånn! Ofte er det på vei hjem fra jobben at jeg husker at jeg må kjøpe middag. Da er det klart at det må være ferdiglagd og enkelt å spise. Dessuten et ordentlig og sunt måltid. Pakkene inneholder et garnatert sunt og riktig sammensatt måltid. Gir ingen hyperaktive barn. Foreldrene får god samvittighet. Hvorfor? Forretningsmulighet MoonWalk for Nofima Mat NSL Høy bearbeidingsgrad gir bedre marginer og mindre mulighet for kjedene til å overta selv. Kan selges gjennom mange ulike kanaler: dagligvare, KBS og Horeca. Gir oss valgfrihet hvis kjedene vil presse oss. Vi bør bære best til å håndtere krevende logistikk for sjømat. PLATTFORM Fiskefingermaten blir omtalt i matspaltene til aviser og ukeblader. Barn kjeder seg i baksetet når familien er på tur. Det blir lett snacks og annen usunn mat og drikke på bilturer. Ingen har tatt behovene til barn i baksetet på alvor. Fiks ferdig fisk? - Populære retter som er for arbeidskrevende for KBS, kafeer, kantiner, institusjoner og skoler. - Leveres ferdig - skal bare deles opp i porsjoner og eventuelt varmes. 02 Vi sitter med merkevaren, designet og kontakten til de ulike kjedene. Vi bruker underleverandører til pakking, leker, samt matvarer vi ikke har selv! INNSIKT Råvareleverandører blir skviset av bensinstasjonkjedene - vi må utvikle merkevarer og unike produkter. Løsninger må være spesielt tilpasset barns behov i baksetet, og på en slik måte at også foredrene blir fornøyd (sunnhet, lite søl, ro). SPONTANMIDDAGEN Når jeg skaffer meg middag - der og da. Spises der jeg kjøper det. Eller i parken. Eller ta med hjem Den beste middagen lager du når du har god tid og vil imponere venner. Men i den travle hverdagen er det ikke alltid slik. Du må ha raske løsninger, enkelt tilgjengelig og mat som kan spises der du måtte ønske det. Men der er ikke bare i helgene du vi ha god mat. Vi gir deg god og sunn mat - hver dag. Støttes av observasjoner Støttes av innsikt Fiskefingermaten gir de beste marginene både for produsent og distributør. av fisk og skalldyr blir en ny trend på fredagskveldene. { Barn } Suksesshistorier Forretningsmulighet MoonWalk for Nofima Mat NSL Retter som quiche med laks, spinat og tomat. Eller pastaretter med fisk og skalldyr. Hvorfor? For enkle serveringssteder er det krevende å tilberede gode fiskeretter. Mange forbrukere vil like slike fiskeretter bare de var tilgjengelige. Passer spesielt godt som lette lunsjretter, men kan også være enkle middager. Selges gjennom bensinstasjoner og andre steder hvor foreldre handler inn for bilturen. INNSIKT Flere går ut for å spise lunsj. Kantiner serverer varm mat, men har begrenset mulighet til matlaging. Maten må være ferdig, vi vil ikke vente i lunsjen. Inneholder leker og aktiviteter som passer spesielt for barn i baksetet. Pakkene kan være tilpasset ulike aldersgrupper. Quiz hvor barna aktiviserer foreldrene i bilen. Konkurransefortrinn Jeg synes vel egentlig ikke at mat og bil hører sammen, men ofte har vi ikke noe valg. Vi reiser ofte langt og må spise underveis, vi sitter i bilen ved lunsjtid, eller vi er litt småsultne og ønsker en pause. Vi er på vei til noe og ønsker å komme frem. Derfor vil vi ikke bruke mye tid, men vi vil likevel ha god og sunn mat! { Deli Støttes av observasjoner Suksesshistorier Kan serveres for å spises i kantiner eller kafeer. Eller take-away.! Nordmenn spiser vesentlig mer fisk til lunsj. Vi har kompetanse i å lage fiskeprodukter som barn vil like. Vi sitter med kontrollen av en merkevare og et sammensatt produkt som det ikke er så lett å kopiere. Vi klarer å håndtere ferskhet og rullering. Konkurransefortrinn Vi blir foretrukket leverandør til kantinekjeder som Sodexo og Eurest. de Luca utvider sitt sortiment til å gjelde stadig flere sjømatprodukter. PLATTFORM Barna påvirker foreldre til å gjøre innkjøpene der vår pakke finnes. Pakkene blir den største barnekategorien på bensinstasjonene. ber om å få esken med fisketema. BILEN SOM SPISEBORD God og sunn mat - tilpasset oss som er ute og kjører Vi forstår hvordan det er å reise i bil, og vi vet at folk i bil er ulike typer mennesker. Vi vil ha det raskt. Det må kunne spises i eller utenfor bilen. Alle må få noe de liker. Derfor er vi tilstede langs veien og legger forholdene til rette for at du kan stoppe og spise. Vi vet at du liker god og sunn mat selv om du kjører bil. Og vi vet at dere ønsker ulike ting, selv om dere sitter i samme bil. Støttes av innsikt } Leveres daglig til serveringsstedene. Helt ferske varer. LUNSJEXPRESSEN Kun ferske og nylagde produkter. 10 Vi blir en leverandør av produkter som enkle serveringssteder ikke kan og ikke vil lage selv. Vi utvikler en kjernekompetanse i å lage kompliserte ferdige fiskeretter som forbrukere elsker. PLATTFORM } INNSIKT PLATTFORM I mange situasjoner er det viktig at det ikke kan søle. På farten har vi ofte en hånd tilgjengelig. Noen ganger går vi og spiser samtidig. Vi vil ha det både raskt, enkelt og sunt. Forretningsmulighet MoonWalk for Nofima Mat { Den NSL Suksesshistorier Suppe på en pinne blir kåret til Norges beste ferdigsuppe. tekniske løsningen lisensieres til andre land. ENHÅNDSMATEN } 16 n

19 En kort beskrivelse og statusrapport for de viktigste FoUprosjektene i 2009, er gitt i fortsettelsen. Prosjektene er presentert bolkevis innenfor de fagutvalgene hvor de har sitt utspring. 5.1 FERSKFISK/FISKEGROSSISTUTVALGET OG FISKEMATINDUSTRIUTVALGET Sjømat som Fastfood og Hurtigmat av sjømat: En videreføring Prosjektet ble finansiert av FHF og pågikk Britt Signe Granli ved Nofima Mat var faglig leder av det siste delprosjektet med bidrag fra Geir Håbesland Moonwalk AS (nå Brandgarden AS) og industridesigner Kjersti Øverbø Schulte. Formålet med hele prosjektet var å utvikle nye sjømatprodukter for Kiosk- bensinstasjons- og servicehandelmarkedet (KBS). Prosessen startet med en grundig kartleggingsfase som inneholdt observasjonsstudier av forbrukere som er på farten. Lærdommen fra denne fasen ble nedfelt i fire såkalte vekstplattformer. Disse var 1. Bilen som spisebord, 2. Enhåndsmaten, 3. Lunsjekspressen og 4. Spontanmiddagen. Vekstplattformene la grunnlag for den videre idégenereringen og utviklingen av 10 nye forretningskonsepter. Forretningskonseptene er kort oppsummert som følger: 1. Autowraps Denne ideen går ut på å dekke behovet for sølefri mat i bilen, ved å tilby en pakke med wraps som har ulike smaker. Essensen i ideen er emballasjeløsningen som kan plasseres i koppholderen, eventuelt festes på dashbordet. På denne måten dekker produktet et behov for mat som er enkel å spise i bilen, gjerne med én hånd. 2. Bra for barn i bil Ideen er å tilby en spesiallaget pakkeløsning for barn i baksetet av en bil. Pakken kan typisk inneholde en kombinasjon av mat, drikke, underholdning og tidsfordriv i form av spill, samlekort etc. Ideen kan legge grunnlag for en merkevare som tar barnas behov i bil på alvor - og som foreldrene vet er sunn. 3. Den røde hummer Den røde hummer er en franchisemodell for en rask, familievennlig fiske- og skalldyrrestaurant som ligger langs veiene. Restaurantkonseptet kan eies av sjømatnæringen, som franchisegiver. Konseptet gjør det mulig for næringen å ta ut høy fortjeneste på råvarene, fordi man selv eier franchisen. For kundene dekkes behovet om et hyggelig stoppested langs veien, med god og sunn mat. 4. Fingerfiskemat Konseptet tar utgangspunkt i et forbrukerbehov for god sjømat som kan spises hjemme, for eksempel en fredagskveld med gjester, uten å måtte låse seg til kjøkkenet for lengre perioder. Den praktiske ideen består av et brett med assortert og utsøkt fingermat/tapas av fisk og skalldyr. Fokuset er ikke bare på produktet, men på lettvinthet og tidsbesparelse. 5. Suppe på pinne Med utgangspunkt i en oppvarmingspinne som kan utløses med et trykk, kan det fremstilles et beger med fiskesuppe som kan inntas når som helst og hvor som helst. Dette dekker behovet for et sunt og godt måltid som kan spises på farten, uten søl. I tillegg kan suppebegeret posisjoneres som et teknologisk og trendy produkt. 6. Fiskespisedagen Det finnes land der fisk og fredager henger sammen. En tilsvarende fiskedag kan etableres i Norge gjennom avtaler med dagligvarehandel, kafeer og barer, bensinstasjoner etc. En spesiell ukedag, for eksempel tirsdager, kan brukes til å reklamere ekstra for sjømat, selge ferdige fiskemåltider, servere fiskemat på kantiner etc. 7. Enhåndsfiskekaker Varme fiskekaker er lette å holde i hånden og et sunnere alternativ til pølse og hamburger. Sjømatnæringen kan levere halvfabrikata, utstyr og prosedyrer til utsalgsstedene, eller selge fiskekaker på egne utsalgssteder. 8. Kjølepostboksen Kunder kan bestille fersk fisk eller ferdigretter, og få maten levert i en kjøle-/termoboks som er fastmontert på huset. Dette kan tilbys et begrenset geografisk område i en startfase, og både kjølepostboksen og distribusjonen kan settes ut til underleverandører, for eksempel Posten. 9. Fisk på hjul Et mobilt kjøkken kan stilles langs veiene, på festivaler og ellers der folk ferdes. Forbrukerne tilbys et godt utvalg av sunn og god hurtigmat, som kan spises der og da. Konseptet gir mulighet for å eie hele eller store deler av verdikjeden, slik at produsenten selv kan sitte igjen med storparten av fortjenesten 10. Fiks ferdig fisk Ved å tilby daglige leveranser av populære, lette fiskeretter til enkle serveringssteder, kan serveringsstedene tilby retter som de ellers ikke ville laget selv. Eksempelvis kan laksequiche og sjømatpasta tilbys som lunsjretter til kantiner og kafeer med begrenset kapasitet for egen matlaging. Prosjektresultatene ble offentliggjort først i forbindelse med Sjømatdagene Ballen spilles nå over til hele sjømatnæringen, som fritt kan ta tak i bruk og videreutvikle forretningskonseptene. Øvrige samarbeidspartnere har vært Berggren AS og Brødrene Remø AS. Rapporten med vedlegg fou prosjekter n nsl årsberetning 2009 n 17

20 fou prosjekter n nsl årsberetning n og annet materiell fra prosjektet, kan lastes ned som PDF dokumenter via NSLs og FHFs internettsider Kategoriutvikling av nye fiskeretter til dagligvarehandelen NSL har i samarbeid med Nofima Norconserv og Geir Håbesland Brandgarden AS, utarbeidet et markedsrettet utviklingsprosjekt som har som mål å utvikle nye kategorier ready to eat eller ready to cook for dagligvarehandelen. Planen er å høste erfaringer fra nylig avsluttede prosjekter Sjømat som Fastfood og Hurtigmat av sjømat; En videreføring. Den samme arbeidsmetodikken skal anvendes til kategoriutvikling av nye fiskeretter til dagligvarehandelen. Prosjektet må derfor utvides med ett års tid, i forhold til den opprinnelig planen og vil bli avsluttet i forbindelse med Sjømatdagene Vi tar utgangspunkt i at mange forbrukere ønsker å spise mer fisk og sjømat. Vi ser etter alt som kan forenkle hverdagen og gjøre det lettere for folk å velge fisk og sjømat til middag. Vi ser også etter alt som kan øke gleden og nytelsen ved å velge fisk og sjømat. Vi avgrenser oss til middager som spises i husholdningene. Målet med prosjektet: Gjennom økt forbrukerinnsikt og kundeforståelse, skal vi utvikle nye produktkonsepter og forretningsmuligheter som aktører i bransjen ønsker å realisere. Med konsepter menes i dette prosjektet situasjoner hvor fiskeretter spises, forbrukernes behov i måltidssituasjonen og kriterier for posisjonering i dagligvaremarkedet. Det betyr at sluttresultatet fra prosjektet ikke blir endelige produkter, men ulike forretningskonsepter som sjømatbransjen kan videreutvikle til egne produkter. På denne måten kan sjømatbransjen spare både tid og kostnader til det nødvendige utredningsarbeidet som må gjøres ved utvikling av nye kategorier Innføring av sporbarhet for fersk hvitfisk på Innenlandsmarkedet (TRAINS) Sporbarhetsprosjektet var samfinansiert mellom Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond (FHF) og Innovasjon Norge (IN) og var en av flere nasjonale kjedesporbarhetsprosjekter på matområdet. Forsker Kine Marie Karlsen ved Nofima Marked har vært faglig leder sammen med Eskil Forås og Carl Fredrik Sørensen ved Sintef fiskeri og havbruk. Prosjektet ble avsluttet på og styrt av NSL sammen med SUROFI og Norges Fiskarlag i styringsgruppen. Totalt 9 samarbeidsparter har deltatt i prosjektgruppen. Hovedformålet med prosjektet var å innføre elektronisk utveksling av informasjon fra levert fangst til mottaksledd (sluttseddel) til Coop Norge. Dette slik at Coop og forbrukeren kan få bedre informasjon om fiskens opprinnelse og egenskaper i fiskedisken. Elektronisk kjedesporbarhet skulle innføres for fersk hvitfiskfilet fra en mottaksbedrift gjennom grossisten Naustvik-Domstein til detaljisten Coop Norge. Det ble utført kartlegging av kritiske punkter hos bedriftene, men man klarte ikke å etablere full kjedesporbarhet for fersk hvitfiskfilet til innlandsmarkedet. Overordnet kritisk punkt: Et viktig kritisk punkt er at myndighetene ikke stiller krav om elektronisk kjedesporbarhet for matvarebransjen i Norge. Bedriftene må ha internsporbarhet, dokumentere hva de har mottatt og i fra hvem, i tillegg hva de sender og til hvem. Siden kjedesporbarhet ikke er et myndighetskrav, vil mange bedrifter ikke prioriterer å bruke midler på dette. De ser nytteverdien, men verktøyet oppleves mer som kjekt å ha enn obligatorisk. Kjedesporbarhet blir derfor nedprioritert av mange. Dette til tross for at nye krav kommer pr , når det gjelder registrering av fangstog slaktedato for fersk fisk og til dokumentasjon av lovlig fangst ( Prosjektet hadde to kritiske punkter i forhold til fremdriften: Omprogrammeringen av software systemene var underbudsjettert Prosjektet klarte ikke å skaffe en ny mottaksbedrift etter at den første mottaksbedriften trakk seg pga ujevn råstofftilgang. Sporbarhet fra fjord/jord til bord er avhengig av at alle aktører i verdikjeden samarbeider. I 2009 ble det publisert 2 åpne fagrapporter og 3 populærvitenskaplige artikler fra prosjektet. I tillegg har faglig prosjektleder Kine Mari Karlsen bidratt i 3 utrednings prosjektrapporter for det nasjonale e-sporingsprosjektet på mat i regi av Landbruks- og matdepartementet. Fiskeri- og kystdepartementet har arrangert 2 møter i Sporingsforum hvor man har diskutert de nye faglige utfordringene som følger EUs nye krav til dokumentasjon av lovlig fangst av villfisk. NSL har deltatt på begge møter og har også vært medlem av den nasjonale styringsgruppen til e-sporingsprosjektet for etablering av elektronisk kjedesporbarhet for norskproduserte matvarer Forbrukeroppfatninger av kvaliteten til fersk fisk Prosjektet er finansiert av FHF og er et samarbeid mellom NSL, Nofima Marked og Nofima Mat. Forsker Jens Østli Nofima Marked er faglig ansvarlig for FoU-arbeidet i prosjektet, som har som mål å evaluere og selektere de målemetodene som best beskriver norske forbrukeres oppfatning av kvaliteten på fersk fisk, eksemplifisert gjennom fersk torskefilet. Målemetodene skal kunne brukes til å estimere en forkastningsgrense for fisken samt angi restholdbarheten etter måletidspunktet. Målemetoden(e) må dessuten være praktisk anvendelige og kostnadseffektive.