NORSKE SJØMATBEDRIFTERS LANDSFORENING OG SERVICEKONTOR ÅRSBERETNING 2013 NSL

Transkript

1 NORSKE SJØMATBEDRIFTERS LANDSFORENING OG SERVICEKONTOR ÅRSBERETNING 2013 NSL

2

3 Innhold 1. ORGANISASJONEN PERSONALET ARBEIDSMILJØ OG SYKEFRAVÆR ÅRSMØTE TILLITSVALGTE I Styret i NSL/NSS Valgkomité Bransjeutvalg i NSL Foredlings- og eksportutvalget for laks og ørret Oppdrettsutvalget Utvalg for hvitfisk, pelagisk og skalldyr Innlandsutvalget 5 INNHOLD n NSL ÅRSBERETNING AKTIVITETER ARBEID I BRANSJEUTVALGENE Foredlings- og eksportutvalget for laks og ørret Oppdrettsutvalget Utvalg for hvitfisk, pelagisk og skalldyr Innlandsutvalget PROSJEKTDELTAKELSE UTVALGTE SAKER NORSK-RUSSISK BRANSJEGRUPPE FOR LAKS RUSSISKE INSPEKSJONER AV NORSKE LAKSESLAKTERI PROSJEKT «TOPPFOREDLING» FERSK FISK KVALITET NORDISK RÅD FOR DETALJFISKEHANDLERE PRISFORHANDLINGER FISKESALGSLAGENE REGULERINGSMØTET TILTAK MOT FISKEJUKS MATTILSYNETS HYGIENERAPPORT PD-STRATEGI NORD FOR HUSTADVIKA MULIGE ENDRINGER I MTB-REGELVERKET REGIONALISERING EIERSKAPSBEGRENSNINGER I OPPDRETT GRØNNE KONSESJONER MATTILSYNETS BEREDSKAPSØVELSE STELLA POLARIS MINSTEPRISUTVALGETS ARBEID MERKING AV FISKEKASSER IQ FRESH LABEL 14 n 1

4 INNHOLD n NSL ÅRSBERETNING SETT SJØBEIN HØRINGSUTTALELSER FAGBLADET NORSK SJØMAT FORMIDLING OG STUDIETURER SJØMATDAGENE PÅ HELL FELLESTUR TIL ESE BRUSSEL AQUANOR STUDIETUR TIL BOSTON SEAFOOD SHOW KONKURRANSER NM I SJØMAT NM I RØKT OG GRAVET LAKS NM I SJØMATPRODUKTER Vinnere av industriprodukter Vinnere av håndverksprodukter ÅRSREGNSKAP FIAS INNKJØPSAVTALER 23 2 n

5 NSL årsberetning 2013 n 3

6 1. Organisasjonen ORGANISASJONEN n NSL ÅRSBERETNING PERSONALET Ved kontoret har følgende personer vært ansatt i 2013: Svein Reppe Kristin Sæther Kari Merete Griegel Jurgen Meinert Edel G. Lundereng Kathrine Schjetne Frode Kvamstad Adm. direktør og Fagsjef Foredling og Eksport Fagsjef Oppdrett Fagsjef Innland Fagsjef Hvitfisk Adm. sekretær Konsulent Norsk Sjømat Daglig leder FIAS 1.2 ARBEIDSMILJØ OG SYKEFRAVÆR Sykefraværet i 2013 har vært 33 dager, herav 28 egenmeldingsdager og 5 sykemeldingsdager. Dette utgjør 1,8 % av samlet arbeidstid, ned 0,4 % fra TILLITSVALGTE I 2013 Ved årets utgang har vi følgende tillitsvalgte i NSL og NSS: Styret i NSL/NSS Leder: Per Mjelva, Marine Sales AS Nestleder: Botholf Stolt-Nilsen, Ocean Supreme AS Styremedlem: Rune Simon Stokvold, Lofoten Fisk AS Styremedlem: Lars Heine Kåsa, Lingalaks AS Styremedlem: Kjetil Holen, Knutstad og Holen AS 1. varamedlem: Helge Myrseth, Seashell AS 2. varamedlem: Johnny Remø, Br. Remø AS Det er avholdt 4 styremøter for NSL og NSS i 2013, alle per telefon, og totalt er 23 saker behandlet. I tillegg er det avholdt ett felles fysisk møte mellom styrene i FIAS og NSL. Samarbeidsavtalen mellom FIAS og NSS var tema på møtet som ble avholdt under Aqua Nor i august. Det er ikke rapportert om skader og ulykker på arbeidsplassen. Av våre 6 ansatte er 4 kvinner. 1.3 ÅRSMØTE 2013 NSLs årsmøte ble arrangert på Mathallen i Oslo den 28. mai Valgkomité: Leder: Dagfinn Iversen, Fiskesalg AS Nestleder: Tor Nygård, Arnøylaks AS Medlem: Edgar Sandanger, Sunnmøre Seafood AS Medlem: Helge Myrseth, Seashell AS Sekretær: Svein Reppe, NSL 4 n

7 1.4.3 Bransjeutvalg i NSL: Foredlings- og eksportutvalget for laks og ørret: Leder: Botholf Stolt-Nielsen, Ocean Supreme AS Nestleder: Kato Fredriksen, Vega Delikatesser AS Medlem: Stein Martinsen, Norway Royal Salmon AS Medlem: Arthur Rønningen, Nils Williksen AS Medlem: Bård Sekkingstad, Sekkingstad AS Medlem: Jarle Myking, Norsk Sjømat AS Medlem: Johnny Remø, Brød. Remø AS Sekretær: Svein Reppe, NSL Oppdrettsutvalget: Leder: Alf-Gøran Knutsen, Kvarøy Fiskeoppdrett AS Nestleder: Harry-Osvald Hansen, Måsøval Fiskeoppdrett AS Medlem: Ivar Solberg, Framnessmolt AS Medlem: Ottar Bakke, Ballangen Sjøfarm AS Sekretær: Kristin Sæther, NSL Utvalg for hvitfisk, pelagisk og skalldyr: Leder: Rune Simon Stokvold, Lofoten Fisk AS Nestleder: Nils M. Williksen, Nils Williksen AS Medlem: Steven Jensen, Snorre Seafood AS Medlem: Helge Myrseth, Seashell AS Medlem: Odd Fjelde, Harald Haagensen Trading AS Medlem: Per Olav Mevold, Vikenco AS Medlem: Georg Sjøset, Modolv Sjøset Pelagic AS Medlem: Kjell Inge Jakobsen, Seløy Fisk AS Sekretær: Jürgen Meinert, NSL Innlandsutvalget: Leder: Kjetil Holen, Knutstad & Holen AS Nestleder: Hans Chr. Berggren, Berggren AS Medlem: Reidar Fredriksen, Fiskeeksperten Reinhartsen AS Medlem: Kjell Rune Kirkeland, Horsgaard & Co Medlem: Kjell Henry Olsen, Brødrene Berggren AS Medlem: Anne-Britt Sandanger, SunSea AS Medlem: Marit Hjønnevåg, Br. Hjønnevåg AS Sekretær: Kari Merete Griegel, NSL ORGANISASJONEN n NSL ÅRSBERETNING 2013 n 5

8 ORGANISASJONEN n NSL ÅRSBERETNING n

9 2. Aktiviteter 2.1 ARBEID I BRANSJEUTVALGENE Foredlings- og eksportutvalget for laks og ørret Det har vært avholdt i alt 3 telefonmøter i året som gikk. Utenom dette har det vært jevn kontakt mellom sekretær og medlemmene i utvalget. Det har i 2013 vært arbeidet med følgende saker: Inspeksjon av norske slakterier av russiske veterinærer. 18 slakterier spredd over hele kysten ble inspisert i to omganger, hhv. i juli og desember. Etablering av norsk/russisk bransjegruppe i regi av Norsk-Russisk Handelskammer (NRCC). Gjennomføring av forprosjekt «Toppforedling» finansiert av Innovasjon Norge. Sjømatdagene 2013 Mye arbeid med generell markedsadgang for laks/ørret. Utstrakt myndighetskontakt Markedsadgang Russland og Kina Oppdrettsutvalget Det ble avholdt 7 møter i Prioriterte saker for fagområdet i 2013 har vært: MTB-regimet Regionalisering Transport av levende biologisk materiale Miljøspørsmål Myndighetskontakt Profilering av NSL innen fagområde oppdrett Diverse høringer Utvalg for hvitfisk, pelagisk og skalldyr Det har i 2013 vært avholdt seks telefonmøter. I tillegg har enkeltmedlemmer blitt kontaktet og rådspurt i en rekke saker. Arbeidet i utvalget har i stor grad dreid seg om spørsmål vedrørende minstepriser, marked, reguleringer, fiskefusk og den nye fiskesalgsloven. NSL har vært representert i prisdrøftelsene på fisk i følgende fiskesalgslag: Norges Råfisklag, Sunnmøre og Romsdal Fiskesalgslag og Vest-Norges Fiskesalgslag. Følgende saker/saksområder var til behandling i 2013: Strategier i minsteprisdrøftelser Minstepriskalkyler Mattilsynets hygienerapport Høringssaker Innlandsutvalget Det ble på Årsmøtet 2013 bestemt å slå sammen det tidligere fiskehandler- og fiskegrossistutvalget og fiskematutvalget til Innlandsutvalget. Konstitusjonsmøtet ble gjennomført i november. Prioriterte saker i 2013: Sjømatdagene 2013 NM i Sjømat NM i Sjømatprodukter NM i røkt og gravet laks Fersk fisk kvalitet, måleinstrument Revisjon av Nøkkelhullet Nordisk Råd for Detaljfiskehandlere Myndighetskontakt Mattilsynets beredskapsøvelse Stella Polaris 2.2 PROSJEKTDELTAKELSE I 2013 har NSL vært involvert i følgende prosjekter: Videreføring av Listeriaprosjekt fra 2011; «Tiltak for økt kontroll med Listeria i laksenæringen». Prosjektet regnes avsluttet i EU- IQ FreshLabel Metode for kvalitetsmåling på fersk fisk Felleskampanjen for Sjømatnæringa mulig TV-kampanje. Havbruksnæringens miljøfond Havbruksnæringens felles lusebekjempelse Nasjonal speilkomite for Fiskeri og havbruk Standard Norge komite 278 Merking av fiskekasser Norsk Standard NS 9405 Miljøovervåking av marine matfiskanlegg revisjon av Norsk Standard 9410 AKTIVITETER n NSL ÅRSBERETNING 2013 n 7

10 AKTIVITETER n NSL ÅRSBERETNING UTVALGTE SAKER NORSK-RUSSISK BRANSJEGRUPPE FOR LAKS Under AquaNor i august ble det avholdt et møte i Trondheim i regi av Sjømatrådet. På møtet deltok representanter fra Norsk-Russisk Handelskammer (NRCC), FHL, NSL og fra begge de to russiske næringsforeningene (forkortet Assosiasjonen og Unionen). Hensikten med møtet var å diskutere mulighetene for å danne en Bransjegruppe for laks under paraplyen NRCC. Formålet med etableringen av Bransjegruppen er å forbedre kommunikasjonen mellom aktørene og gjennom dette kunne rydde av veien uoverensstemmelser mellom de to lands veterinære bestemmelser. Bransjegruppen ble etablert i Moskva i september 2013 og arbeidet er kommet i gang RUSSISKE INSPEKSJONER AV NORSKE LAKSESLAKTERI Våren 2013 meldte Veterinærtjenesten i Russland at de i juni ville komme på inspeksjon av norske lakseslakterier. Tidspunktet ble noe forskjøvet, men første uka i juli kom de til Norge med to inspeksjonsteam. Det ene skulle dekke slakterier i Nord-Norge og det andre i Sør. Reiselogistikken ble ivaretatt av Sjømatrådet, mens bistand ved selve inspeksjonen ble ivaretatt av Mattilsynet, FHL og NSL. I alt 9 anlegg ble inspisert i denne omgang. Før inspektørene reiste hjem holdt de en pressekonferanse i Oslo hvor de framsatte mange klager over kvaliteten på alle de inspiserte slakterier. Det ble utarbeidet en rapport fra russisk side hvor alle avvik var angitt. Mattilsynet kommenterte rapporten, men ellers ikke noe nytt fra Veterinærtjenesten i skrivende stund om dette. I september fikk Mattilsynet offisiell beskjed at vi kunne vente en ny inspeksjonsrunde innen kort tid. 9 nye lakseslakterier, av disse var det 6 som ikke var inspisert tidligere, ble foreslått fra norsk side. Vi baserte oss også denne gang på at Veterinærtjenesten kom til landet med to team og la opp logistikken deretter. Opplegget ble kommunisert med russerne og vi fikk vite etter hvert at de ville ankomme første uka i desember. Ved ankomst ble vi fra norsk side presentert et opplegg fra Veterinærtjenesten som ikke var i samsvar med hvilke anlegg vi hadde planlagt å inspisere. I stedet for lakseslakterier ønske de denne gang å inspisere pelagiske- og kvitfiskanlegg. Logistikkmessig lot russernes ønsker seg ikke gjennomføre og dette ble tatt opp med dem i et formøte avholdt i Bergen. Etter lange forhandlinger entes vi om at opplegget som planlagt fra norsk side skulle gjennomføres. I skrivende stund har Mattilsynet ikke mottatt noe rapport fra denne siste inspeksjonsrunden. Men vi vet at de ved årsskiftet stenget ute fra det russiske marked hele den norske kvitfisknæring og store deler av den pelagiske. Ingen norske lakseslakterier er hittil åpnet for eksport til Russland som følge av de to inspeksjonsrundene i PROSJEKT «TOPPFOREDLING» Etter initiativ fra Norsk Sjømat AS ble prosjektet «Toppforedling» igangsatt høsten Prosjektet ble organisert som et bedriftsnettverk og forprosjektet ble finansiert av Innovasjon Norge med kr ,-. Formålet med prosjektet er å belyse rammevilkårene for høyforedlere av laks i Norge som ikke har egen produksjon av råstoff. Følgende bedrifter er med i nettverket: MaxMat AS Isfjord Norway AS Brødr. Remø AS Norsk Sjømat AS Sotra Fiskeindustri AS NSL har fungert som sekretariat og prosjektet har vært ledet av Jan Glendrange fra Zynk. I skrivende stund er forprosjektet avsluttet og medlemmene i nettverket vil konkluderer på om det skal søkes finansiering fra Innovasjon Norge på et hovedprosjekt FERSK FISK KVALITET På bakgrunn av Forbrukerrådet sin fersk fisk test i desember 2010 ble det etablert en arbeidsgruppe bestående av representanter fra Fiskeri- og kystdepartementet, Mattilsynet, NSL, FHL, dagligvarekjedene, fiskehandlerne, Nofima, Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond (FHF) og Forbrukerrådet. Arbeidsgruppen har jevnlige møter og har som mål at man skal komme frem til en felles oppfatning og enighet om hvordan man best kan måle kvalitet på fersk fisk. Arbeidsgruppa ønsker at det arbeides videre med å utvikle tre metoder som felles verktøy til bruk ved kvalitetsvurdering av fersk fisk i disk: sensoriske metode, mikrobiologisk metode og NIR-spektroskopi. Nofima har gjennomført et forprosjektet - en prosjektbeskrivelse av et samlet prosjekt for å utvikle disse tre verktøyene. Det videre arbeidet er i gang, hvor man også ser mulighet for at NIR-spektroskopi skal kunne predikere restholdbarhet. Prosjektet er finansiert av Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond (FHF) NORDISK RÅD FOR DETALJFISKEHANDLERE Nordisk Råd for Detaljfiskehandlere (NRfD) ble startet i 2001 for å styrke samarbeidet mellom de nordiske landenes fiskehandlere gjennom å arbeide for gode relasjoner til konsumenten, myndighetene, leverandører, interesseorganisasjoner

11 AKTIVITETER n NSL ÅRSBERETNING 2013 og EU. Rådet har bestått av representanter fra Danmark, Sverige og Norge. Kjetil Holen er rådets formann. En egen webside er utviklet: samt en facebookside: Nordic Council of Seafood Retailers. Man kan også følge NRfD på Hvert andre år arrangeres Nordisk Mesterskap i Sjømat. Konkurransen arrangeres på rundgang i medlemslandene. Minsteprisforhandlingene med Norges Råfisklag ble gjennomført etter instruksene utarbeidet av hvitfiskutvalget i For å bedre forståelsen for fiskeindustrien under minsteprisdrøftelser er det utarbeidet en minstepriskalkyle i samarbeid med FHL, NSL og Nofima i Kalkylen er basert på erfaringstall fra næringen og skal bruke fra i år som grunnlag i alle forhandlinger med salgslagene PRISFORHANDLINGER FISKESALGSLAGENE NSL deltar i prisforhandlingene med følgende salgslag; Norges Råfisklag, Sunnmøre og Romsdal Fiskesalgslag (SUROFI) og Vest-Norges Fiskesalgslag. I forbindelse med fastsettelse av minstepris på taskekrabbe, stavsild (kvitlaks) og alle typer villfanget skjell i Norges Råfisklags distrikt, ledet NSL forhandlingene på vegne av industrien. NSL er utnevnt i et eget minsteprisutvalg som jobbet med å følge utviklingen av markedssituasjonen for breiflabb, lyr, lysing, uer, kveite og rødspette. Minsteprisene på disse fiskeslagene skal fortsatt drøftes og avgjøres på vanlig måte på de ordinære prisforhandlingene. I periodene mellom forhandlingene skal utvalget bestående av representanter fra NSL, FHL og Norges Råfisklag drøfte justeringer i minsteprisene når markedet tilsier dette REGULERINGSMØTET NSL har deltatt i Reguleringsmøtet i Fiskeridirektoratet i oktober For utvalget var det viktig at kvoten for notsei ikke blir forandret og at fisket etter uer reguleres på en annen måte enn med periodevis fritt fiske TILTAK MOT FISKEJUKS I vintersesongen 2013 har det gått betydelige rykter om ulovligheter ved leveringer av torsk. Dette medførte at Fiskeriministeren bestemte seg for å sette ned en gruppe bestående av representanter fra Fiskeridirektoratet og næringen. Et viktig tiltak mot fiskejuks og for å sikre etterlevelsen av regelverket var arbeidet for å gjennomføre dialogmøter med kjøperne og fiskerne. NSL var med på møter i Tromsø, Myre, Leknes og i Rørvik. n 9

12 AKTIVITETER n NSL ÅRSBERETNING n MATTILSYNETS HYGIENERAPPORT Sluttrapporten etter Mattilsynets nasjonale tilsyn i hvitfisknæringen, Prosjekt Hvitfisk 2013, ble offentligjort i oktober Sluttrapporten viser at næringen har mye å gå på når det kommer til orden, renhold og vedlikehold. NSL var i flere møter med både Mattilsynet og Fiskeriministeren, der vi påpekte medlemmers vilje og evne til forbedring. Samtidig var det viktig for NSL å få gehør for at Mattilsynets måte å summere bagateller, mindre avvik og klanderverdige forhold sammen til en tabloid rapport ikke er særlig egnet for å styrke hvitfiskens posisjon i markedet PD-STRATEGI NORD FOR HUSTADVIKA Det ble i 2012 fastsatt en ny forskrift om en egen sone for å begrense spredning og utbrudd av pankreassykdom forårsaket av virusvarianten SAV2 i Midt-Norge. Også i 2013 fikk næringa i Midt-Norge en rekke utbrudd av PD forårsaket av SAV2. Krav til håndteringen av fisk med påvist PD ble oppfattet som til dels svært forskjellig innenfor den etablerte sonen. NSL har engasjert seg i dette for å sikre likebehandling av aktørene i området MULIGE ENDRINGER I MTB-REGELVERKET Innføringen av produksjonsbegrensningssystemet med maksimalt tillatt biomasse, MTB, har i hovedsak vært positivt for oppdrettsnæringa. Det har likevel vært en del utfordringer som følge av den manglende fleksibilitet med systemet. NSL har derfor siden 2007 gått inn for at systemet burde endres til «gjennomsnittlig MTB». For mange av NSL sine ulike medlemmer oppleves dagens MTB-system som lite fleksibelt. For oppdrettsleddet er det et sterkt fokus på utslakting av fisk når den biologiske produksjonen er størst for å unngå å nå MTB-taket. For de minste aktørene i næringa har det som konsekvens at det har vært vanskelig å kunne utnytte produksjonskapasiteten like godt som større selskap kan. Dette gir større aktører et konkurransefortrinn. Uforutsette hendelser som avbrutt slakting, sykdomsutbrudd mv. har også vist seg å skape store utfordringer for mindre aktører pga. manglende fleksibilitet. I næringa har en også sett mange eksempler på at velbegrunnede ønsker om produksjonsendringer av fiskehelse- og smitterisikohensyn vanskelig kan ivaretas pga. manglende fleksibilitet i MTB-regelverket. Eksempelvis har anbefalinger om forsert utslakting på enkelte lokaliteter av hensyn til fiskehelse blitt unnlatt pga. en har nådd MTB-taket på andre lokaliteter. Et annet eksempel er innføring av produksjonssoner, som på grunn av MTB-taket har redusert produksjonsmulighetene dramatisk for mange mindre aktører. For lakseslakteriene har dagens MTB-system ført til stor aktivitet i deler av året, og i mange tilfeller permitteringer i andre perioder. Denne sykliske produksjonen er en stor utfordring mht. å skape helårsarbeidsplasser og stabil arbeidskraft langs kysten. Lakseforedlingsbedrifter opplever de samme utfordringer som slakteriene. I tillegg er det spesielt muligheten til å oppfylle kontrakter om stabile leveranser som er utfordringen med syklisk tilgang til råstoff. Lakseeksportører ser konsekvensene av dagens lite fleksible system i de store prissvingninger som kommer til syne i markedet. Det er store tilgjengelige kvantumet med tilhørende lave priser i deler av året, og underdekning av kvantum med tilhørende høye priser i andre deler av året. NSL ser et stort potensial for å øke produksjonen i norsk oppdrettsnæring. NSL ser grunn til å påpeke at lokalitets-mtb fortsatt vil ligge til grunn, selv om det innføres rullerende gjennomsnittlig MTB. Lokalitets-MTB skal være fastlagt ut i fra hva den enkelte lokalitet tåler av påvirkning. Næringa har også et mangfoldig regelverk som ivaretar miljøpåvirkning fra oppdrettsaktivitet. Innføring av gjennomsnitts-mtb vil også gi handlingsrom og fleksibilitet til ulike strategier i markedet. I dag følger tilbudet i stor grad biologiske variasjoner. NSL tror ikke en omlegging vil ha store effekter for produksjonen på makronivå. Den vil imidlertid kunne ha stor effekt for enkeltselskaper og lokalsamfunn REGIONALISERING FHL har tatt initiativ til en «regionalisering» i næringa som innebærer frivillige avtaler mellom oppdretterne for å stoppe transport av levende biologisk materiale over gitte grenser. Det er foreslått å etablere en grense ved Bodø i Nordland og ved Hustadvika i Møre og Romsdal. NSL synes begrensning av transporten av levende fisk langs kysten er bra og helt i tråd med hva vi mener er bra for videre utvikling av oppdrettsnæringa. NSL mener det er avgjørende at en regionalisering gjennomføres på en måte som gir balanse i markedet for settefisk. Det er fortsatt underdekning av smolt i regionen nord for Bodø. Spesielt for de få små oppdretterne som er igjen, kan det bli vanskelig å erstatte eksisterende smoltavtaler med ny produksjon nord for Bodø. Det må være klare retningslinjer for hvilke krav som skal stilles til dispensasjoner. Dette både for å sikre best mulig transport i et smittehygienisk perspektiv, og for å sikre likebehandling mellom avtalepartnerne. Disse retningslinjene bør fastsettes før avtalen inngås.

13 AKTIVITETER n NSL ÅRSBERETNING 2013 n 11

14 AKTIVITETER n NSL ÅRSBERETNING n

15 EIERSKAPSBEGRENSNINGER I OPPDRETT Regjeringen foreslo gjennom et lovendringsforslag våren 2013 å legge til rette for endring av reglene om eierkontroll i lakseoppdrettsnæringen. Bakgrunnen var ESA sin vurdering av regelverket etter at Norges største aktør, Marine Harvest, fremmet klage på denne. NSL mener en regelverksendring som dette må forventes å gi en videre sentralisering av aktiviteten i næringa. Dette er flott for de kystsamfunn hvor aktiviteten legges, men mindre bra for de kystsamfunn som aktiviteten tas fra. I Midt-Norge har vi f.eks. sett en klar vinner i Frøya og Hitra og en like klar «taper» i Smøla. For å kompensere for ulempene en ser som følge av å oppheve eierskapsbegrensningene, foreslo regjeringen innføring av «avgifter» i form av krav til foredlingsgrad, FoU-innsats og lærlingeplasser i kystdistriktene. Krav om «samfunnsansvar» fungerer ikke i andre næringer og vil heller ikke fungere på sikt i oppdrettsnæringen. Dette følger av at det naturligvis vil stilles krav til maksimal avkastning på investert kapital og størst mulig avkastning til eierne. Verdien av lokalt eierskap kan ikke kompenseres med krav og avgifter. NSL tror på et mangfold av eierskap og at dette vil tjene kystdistriktene best, både nå og i framtiden. NSL kan ikke se at verken samfunnet eller næringa er tjent med at et selskap kan kontrollere store deler av oppdrettsnæringa. NSL er derfor svært skuffet over at eierskapsbegrensningene ble opphevet. Akvakulturloven skal i følge hovedformålet i 1 bidra til verdiskaping på kysten. Det er videre et uttalt politisk ønske at vi skal ha en differensiert struktur i havbruksnæringa. NSL har på denne bakgrunn bedt myndighetene innta en aktiv rolle for å sikre fortsatt differensiert struktur i havbruksnæringa. Dette mener vi vil gagne både næringa og bidra til verdiskaping på kysten. NSL mener den beste måten å nå formålet med forskriften derfor vil være å fokusere på rammebetingelser som gjør det attraktivt å beholde lokalt eierskap i havbruksnæringa. Opprettholdelse av dagens mangfold i næringa vil i langt større grad enn høringsforslaget bidra til å ivareta regionalpolitiske hensyn, verdiskaping på kysten og hensynet til en rimelig fordeling av fordelen av å bruke fellesskapets arealer i norske kystdistrikt GRØNNE KONSESJONER Som all annen matproduksjon har oppdrett av laks og ørret påvirkning på miljøet. Lakseoppdrett er likevel i dag den måten å produsere mat på som har minst miljøpåvirkning. Dagens oppdrett av laks og regnbueørret er også gjennomregulert med tanke på miljøpåvirkning. NSL var derfor ikke udelt positiv til utlysningen av de såkalte «grønne» konsesjonene. NSL ser det slik at regelverket er satt ut i fra beste tilgjengelige kunnskap f.eks. om krav til utstyr for å hindre rømming. Å signalisere «grønn vekst» kan tolkes som et budskap om at dagens driftsform og regelverk ikke er godt nok. Tildelingsrunden skal medvirke til å kommersialisere løsninger som legger til rette for å redusere miljøutfordringer i akvakulturnæringa. NSL støtter at det legges til rette for utprøving av nye teknologiske og driftsmessige løsninger gjennom tildeling av egne konsesjoner. Dette burde imidlertid vært gjort gjennom midlertidig tildeling av egne «utviklingskonsesjoner». Forslaget om at det i gruppe A (Troms og Finnmark) skal konkurreres på løsning, mens det i gruppe B («hele landet») er minimumskrav, men konkurranse på pris, samsvarer ikke med like konkurransevilkår. Med bakgrunn i at formålet med tildelingsrunden er å kommersialisere gode løsninger, burde en prioritere de beste løsningene og ikke de som betales med høyest pris. NSL mener også det må være bedre at næringsaktørene prioriterer å bruke penger på utvikling av gode løsninger framfor at de skal prioriteres på en budrunde for innbetaling til staten som vederlag MATTILSYNETS BEREDSKAPSØVELSE STELLA POLARIS NSL deltok i 2013 i Mattilsynets beredskapsøvelse Stella Polaris som medlem av øvelsesledelsen. Hele Mattilsynet skulle øves i å oppklare et næringsmiddelbårent utbrudd. Det skulle øves på alle nivåer i Mattilsynet, mot departement og kunnskapsstøtteinstitusjoner, næring og kommunene ved kommuneoverlegene. Varslingsrutiner, intervju av pasienter, identifisering av årsak, prøveuttak / laboratoriekapasitet og sporing av aktuelle varer var viktige elementer i øvelsen. Øvelsesledelsen lagde en case hvor importert dill smittet med Salmonella Typhimurium var blitt brukt i produksjon av gravlaks. Reelle importører av krydder samt produsenter av gravlaks var deltakere i spillet. Selve øvelsen foregikk over tre dager i november og er den mest omfattende øvelsen på matbåren sykdom som er gjennomført i Europa MINSTEPRISUTVALGETS ARBEID Ikke uvanlig opplevde man også i 2013 store svingninger i ferskmarked og minstepriser i utakt med markedsprisene. Et eget Minsteprisutvalg for uer, breiflabb, lyr, lysing, kveite og rødspette har som oppgave å råde Norges Råfisklag om enten å forandre eller fristille (suspendere) minstepris. Etter mange møter i utvalget og under minsteprisdrøftelser er prisene for lysing og rødspette nå fristilt hele året. Utvalget hadde også et utall telefonmøter om breiflabb, kveite og uer som måtte fristilles eller settes ned periodevis i AKTIVITETER n NSL ÅRSBERETNING 2013 n 13

16 AKTIVITETER n NSL ÅRSBERETNING MERKING AV FISKEKASSER I regi av Standard Norge og et utstrakt samarbeid med representanter for hele verdikjeden, er arbeidet med å utviklede en ny Norsk Standard, NS9405:2012 for merking av fiskekasser og paller, avsluttet i Målet var at alle ledd i verdikjeden skal benytte en og samme strekkode IQ FRESH LABEL IQ-FRESHLABEL er et forskningsprosjekt som er delvis finansiert av EU og det 7. rammeprogram Prosjektet har pågått siden august 2010, og ble avsluttet i januar Prosjektet hadde 18 partnere fra 9 ulike land og arbeidet med å utvikle en smart etikett for frosne produkter som skal følge med på om produktet utsettes for for høy temperatur, og for produkter pakket i modifisert atmosfære, hvor man ønsker å detektere innsig av oksygen. NSL har vært partner i prosjektet. Det er i et tidligere EU prosjekt, FreshLabel, utviklet tid- og temperaturindikatorer for ferske produkter, men på grunn av at frosne produkter har mye lengre lagringstid enn ferske er det behov for en egen indikator til frosne produkter. Videre skulle IQ-FRESHLABEL utvikle en indikator for MAP-pakkede produkter. Disse indikatorene vil gi en fargeforandring når oksygennivået i pakken økes/endres. I tillegg til utvikling av indikatorer utførte IQ-FRESHLABEL undersøkelser blant forbrukere og detaljleddet for å finne svar på hvordan disse gruppene ser på denne type teknologi, dette for å hjelpe implementeringen av smart etikettene. 2.4 SETT SJØBEIN NSL er medlem av referansesgruppen til Sett Sjøbein. Asgeir Johansen har vært vår representant i 2013, med Alf Albrigtsen som vara representant. Prosjektet forvaltes av Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond (FHF). Overordnede målsetninger for prosjektet er å sikre og styrke rekrutteringen til marin sektor og effektivisere rekrutterings- og kompetansehevende tiltak innenfor marin sektor. Prosjektgruppen skal organisere og koordinerer det overordnede og nasjonale rekrutteringsarbeidet. 2.5 HØRINGSUTTALELSER NSL har også i løpet av 2013 levert mange høringsuttalelser. Blant de viktigste har vært: Forslag om grønne konsesjoner i oppdrett Nytt forvaltningsregime i Hardangerfjorden Videreutvikling av produksjonsbegrensningssystemet (MTB) Transport av akvakulturdyr nye krav til brønnbåter Endringer i eierskapsbegrensningene i akvakulturnæringen Bygging og tilsyn for mindre lasteskip Endring i avgift for tilsyn med akvakulturvirksomhet Utforming av overtredelsesgebyr Fritidsfiske Gjennomgang av Råfiskloven Kysttorskvern i Borgundfjorden Revisjon av Nøkkelhullsforskriften med særlig fokus på saltkriterier 14 n

17 Bladet Norsk Sjømat hadde et bra år i Gjennom 6 utgivelser har NSL satt søkelyset på mange aktuelle saker. Økonomisk har bladet levert som forventet i Svein Reppe har hatt ansvaret som redaktør. NUM MER NUMMER MER NUM Optimal kvalitet Er dei lok Kortreist på kamskj ell side 10 aleigde sel marinema skapa sna t side 24 ørje sid E 28 FA G B LA D E T N O RS K S J Ø M AT n N S L Å RS B E R ET N I N G Fagbladet Norsk Sjømat rt histor ie? side 16 Makrellst nye veier North går Taste Of ein del av senja som ord and Boston sw intervju side 6 8 et side annleisfylk E 16 Tuna sid Jensen nk Bakke- side 20 med Fra Ågot Lian sjømatkjøkken side 6 Fra sursild til sushi på Vega side 10 samla konkurransekraft i globale næringar side ER MM NU en på Kong Kontroll av lakselus side 24 de 6 en si de 8 år si rett 40 haug keoppd al fis Måsøv de liv si Messe 22 dt på t er go småt Husøy 34 a side i senj NUMMER er MM NU Fiskekroken 20 år i år SIDE 6 Nye verktøy for redusert klimapåvirkning SIDE 8 Juledrammen SIDE 16 Berlevågfisken SIDE 36 e6 t til ma Sjø alt sjon a n g av in Åpn s slak tt k Nors dre opp ye en n ring ti 2 e2 Sid ova lagsl ls esa 2 e1 Sid ter sen å v 40 ffek en e id et S folk 0 e4 Sid fisk d n 15

18 4. Formidling og studieturer FORMIDLING OG STUDIETURER n NSL ÅRSBERETNING SJØMATDAGENE PÅ HELL Sjømatdagene ble arrangert 22. og 23. januar Som vanlig var konferansen lagt til Hell. Sjømatdagene var i 2013 et samarbeid mellom Sparebank 1 SMN, If skadeforsikring, Bewi AS, Innovasjon Norge, FHF og NSL. Konferansen samlet nærmere 400 deltakere. Arrangementet ble av deltakere og presse karakterisert som vellykket. Sjømatdagene har vokst seg til å bli en av de viktigste arenaer som møteplass og for faglig påfyll i Norge. 16 n 4.2 FELLESTUR TIL ESE BRUSSEL 2013 FIAS og NSL arrangerte en fellestur til European Seafood Exposition (ESE) april ESE er Europas største sjømatmesse som alle besøker, og parallelt arrangeres utstyrs- og emballasjemessen Seafood Processing Europe. Vi var 33 stykker som reise ned og vi hadde en felles middag den første kvelden. Vi som reiste var en blanding av medlemsbedrifter, ikke-medlemmer og leverandører til FIAS.

19 4.3 AQUANOR 2013 NSL og FIAS delte en felles stand sammen med 11 av samarbeidspartnerne til FIAS. Totalt hadde vi ca. 120 kvm til sammen. I tillegg organiserte FIAS ca. 300 hotelldøgn til medlemmer, utstillere og leverandører. Oppslutningen ved standen var god og vi mener dette er en effektiv måte å treffe medlemsbedrifter på. Torsdag under messeuken ble det arrangert medlemstreff i kontorlokalene i Dronningens gate. Med den oppslutningen som ble registrert, så må vi si at dette var et vellykket arrangement. 4.4 STUDIETUR TIL BOSTON SEAFOOD SHOW FIAS arrangerte en studietur til Boston Seafood show fra 8. til 13. mars Vi var 17 personer som deltok på denne turen. Studieturen bestod av 2 dager med messebesøk, en butikkrunde i byen med mange stopp på dagligvarebutikker og ferskvaredisker i området rundt Boston by. Vi fikk også lagt inn et bedriftsbesøk mens vi var i byen. FORMIDLING OG STUDIETURER n NSL ÅRSBERETNING 2013 n 17

20 5. Konkurranser KONKURRANSER n NSL ÅRSBERETNING NM I SJØMAT 2013 Fredag 13. september var det klart for finalen i NM i Sjømat Sju finalister skulle utfordres i sine kunnskaper som Sjømathandler. Fem dommere skulle vurdere alt de gjorde. Seks av finalistene hadde kvalifisert seg til finalen gjennom uttakskonkurranser i Oslo og Sandefjord og skulle møte regjerende mester fra 2012, Kent-Arild Løkken, i finalen. Konkurransen var oppdelt i flere forskjellige deler. Først skulle deltakerne foreta et varemottak hvor de vurderte kvaliteten til en kasse med sjømat. Del 2 handlet først om håndskjæring. Det skal skjæres og trimmes fileter, skiver og butterfly av ulike sorter fisk, samt en ukjent del som denne gangen var å gjøre klar en krabbe for salg. Nytt av året var publikumsvennlige tempokonkurranser under del 2. Filetering av rødspette og rekepilling på tid, samt åpning av 12 østers fikk virkelig opp temperaturen både hos finalistene og publikum. Del tre av konkurransen handlet om produktlaging. Finalistene skulle lage 5 innovative produkter samt en fiskefarse. Deler av farsen ble stekt og prøvesmakt av dommerne. I denne delen legges det vekt på kreativitet, men som i de andre delene av konkurransen er arbeidsteknikk, hygiene og orden områder dommerne vektlegger høyt. I siste del skulle finalistene bygge ferdig sin fiskedisk. Dommerne ser etter kreativitet, kvalitetsforståelse, mangfold og eksponering. Finalistenes kunnskaper om bedømmelse av kvalitet, råvarekunnskap og informasjon til kunden om tilberedning ble lagt vekt på. Hele konkurransen ble flott sydd sammen av konferansier Lise Mangseth fra Norges Råfisklag, og sammen med et engasjert publikum ble det en spennende og flott konkurransedag fra start til slutt. Premieutdelingen ble foretatt av Fiskeri- og kystminister Lisbeth Berg-Hansen. Linda Gitlesen fra Orkanger ble årets vinner. Sølvmedaljen gikk til fjorårets vinner Kent-Arild Løkken fra ICA Stjørdal mens bronsemedaljen gikk til Veronica Samuelsen fra Ultra Sandvika, som deltok i finalen for første gang. Etter premieutdelingen ble fiskediskene auksjonert bort. Pengene fra auksjon ble gitt til et veldedig formål. Mange står bak Gjennomføringen av NM i Sjømat er et samarbeid mellom flere aktører i sjømatnæringa. Norske Sjømatbedrifters Landsforening (NSL) er prosjekteier men har med seg økonomisk støtte fra Fiskeri- og kystdepartementet, Fiskesalgslagenes Samarbeidsråd, ICA, Meny-Ultra og Norges Sjømatråd. Til selve gjennomføringen utføres det en fantastisk jobb av Kurs- og opplæringskontoret for Salgs- og matfagene (KOM), dommerpanelet med hoveddommer Ole Jakob Holen i spissen og den meget entusiastiske konferansieren vår Lise Mangseth. 18 n

21 5.2 NM I RØKT OG GRAVET LAKS 2013 NM i røkt og gravet laks 2013, startet med bedømming i april. Premieutdelingen ble gjennomført under Aqua Nor, 15. august. Selve premieoverrekkelsen ble foretatt av Bjørn- Erik Stabel, bransjesjef for laks og ørret i Norges sjømatråd. Totalt deltok 23 produsenter med 62 produkter i de innledende rundene av arrangementet. Konkurransen er inndelt i fire klasser; kaldrøkt, varmrøkt, gravet og åpen klasse. I finalerunden ble gull-, sølv- og bronsevinnere kåret i hver klasse, og vinnerne ble: Åpen Klasse: 1. Mikals Laks AS, Skiftun, Rogaland, for produktet Einerrøykt pepperlaks 2. Bofisk AS, Bodø, Nordland, for produktet Sitronpepperlaks 3. Leiren Laks AS, Stamnes, Hordaland, for produktet Kaldrøkt ørret Klasse Gravet Laks: 1. Sotra Fiskeindustri AS, Sotra, Hordaland 2. Lofotprodukt AS, Leknes, Nordland 3. Leiren Laks AS, Stamnes, Hordaland Klasse Kaldrøkt Laks: 1. Seaman Seafood AS, Tønsberg, Vestfold 2. Karmøy Laks, Vedavågen, Rogaland 3. Fonn Egersund AS, Egersund, Rogaland 3. Sotra Fiskeindustri AS, Sotra, Hordaland Klasse Varmrøkt Laks: 1. Fonn Egersund AS, Egersund, Rogaland 2. Mikals Laks AS, Skiftun, Rogaland 3. Hansens Røkeri AS, Drammen, Buskerud KONKURRANSER n NSL ÅRSBERETNING 2013 n 19

22 KONKURRANSER n NSL ÅRSBERETNING NM I SJØMATPRODUKTER 2013 Fredag 13. september, på Matsreif i Oslo, foran et stort publikum mottok vinnerne sine premier av Fiskeri- og kystministeren Lisbeth Berg-Hansen. Konkurransen har to ulike kategorier, nærmere bestemt industriprodukter og håndverksprodukter. I disse to kategoriene er det igjen ulike klasser for beste fiskekaker, beste fiskekarbonader, beste fiskepudding, beste fiskeboller, beste Vinnere av industriprodukter: Fiskekaker Gullmedalje tildelt Lofotprodukt AS for Fiskekaker steinbit & hvitløk Sølvmedalje tildelt Rørvik Fiskemat AS for Fiskekaker Bronsemedalje tildelt Ferdigmat AS for Fiskekaker Fiskekarbonader Gullmedalje tildelt Fonn Egersund AS for Fonn Burgere Sølvmedalje tildelt Brødr. Hjønnevåg AS for Gourmet fiskeburger Bronsemedalje tildelt Lofotprodukt AS for Fiskeburger sei & purre Fiskepudding Gullmedalje tildelt Brødr. Hjønnevåg AS for Fersk fiskepudding fiskegrateng, beste ferdigrett og sist men ikke minst årets nyhet. I år var 13 bedrifter premievinnere av totalt 36 premier. Konkurransen ble arrangert med god støtte fra Tine og Brenntag. Bedømmingen er gjort i samarbeid med Høgskolen i Sør- Trøndelag hvor en fagjury og en folkejury smakte og vurderte og kom frem til vinnere i de ulike klassene. Gullmedalje tildelt Rørvik Fiskemat AS for Fiskepudding Bronsemedalje tildelt MaxMat AS for Fløtepudding Fiskeboller Gullmedalje tildelt Rørvik Fiskemat AS for Storball Sølvmedalje tildelt Rørvik Fiskemat AS for Fiskeboller Bronsemedalje tildelt MaxMat AS for Fiskeboller 52% Fiskegrateng Gullmedalje tildelt MaxMat AS for Fersk fiskegrateng Sølvmedalje tildelt Findus Norge AS for Fiskegrateng Bronsemedalje tildelt Lofotprodukt AS for Fiskegrateng Hjemmelagd 20 n

23 Ferdigrett Gullmedalje tildelt MaxMat AS for Fiskesuppe Sølvmedalje tildelt Lofotprodukt AS for Bacalao Glutenfri Bronsemedalje tildelt Findus Norge AS for Bacalao Nyhet Gullmedalje tildelt Lofotprodukt AS for Fiskeburger ørret & vårløk Sølvmedalje tildelt Lofotprodukt AS for Lunsjkake med grønnsaker Sølvmedalje tildelt Findus Norge AS for Laksegryte Creative Vinnere av håndverksprodukter: Fiskekaker Gullmedalje tildelt Trollkrabben AS for Vikjokaker Sølvmedalje tildelt Sjøgodt UB, Måløy VGS for Hysekaker med røkt hyse og ramsløk Bronsemedalje tildelt Tistedal Delikatesse AS for Fiskekaker Fiskekarbonader Gullmedalje tildelt Fiskeeksperten Reinhartsen AS for Piratburger Sølvmedalje tildelt Fiskeeksperten Reinhartsen AS for Skipperburger Bronsemedalje tildelt Trollkrabben AS for Fiskeburger med ost og bacon Fiskepudding Gullmedalje tildelt Fiskeeksperten Reinhartsen AS for Fiskepudding Sølvmedalje tildelt Tistedal Delikatesse AS for Fiskepudding Bronsemedalje tildelt Brødrene Berggren AS for Fiskepudding Ferdigrett Gullmedalje tildelt Sjøgodt UB, Måløy VGS for Fiskekuler Sølvmedalje tildelt Brødrene Berggren AS for Tomatisert fiskesuppe Bronsemedalje tildelt Fiskeeksperten Reinhartsen AS for Sjømatpai Nyhet Gullmedalje tildelt Brødrene Berggren AS for Bryggas skalldyrsalat Sølvmedalje tildelt Fiskeeksperten Reinhartsen AS for Paulinesalat Bronsemedalje tildelt Ågot Lian AS for Fiskekaker med soltørket tomat KONKURRANSER n NSL ÅRSBERETNING 2013 n 21

24 6. Årsregnskap 2013 ÅRSREGNSKAP n NSL ÅRSBERETNING 2013 Årsregnskapet viser et samlet overskudd for NSL/NSS på ca ,- Nok. Dette har medført at den negative egenkapitalen i NSS på 1,22 millioner Nok fra 2012 nå kun er på noe i underkant av ,- Nok. Samlet egenkapital i NSL/NSS er på millioner Nok. Komplett årsregnskap for NSL/NSS legges fram på årsmøtet n

25 7. FIAS 7.1 INNKJØPSAVTALER Bedriftene i NSL har sitt eget innkjøpsselskap, Fiskerinæringens Innkjøpsselskap AS (FIAS). Alle NSL-medlemmer kan kjøpe seg inn i innkjøpsselskapet med en aksje à 6078 kroner og bli aksjonær i selskapet. Formålet er å inngå innkjøpsavtaler som gir aksjonærene kostnadsbesparelser. Målet er at alle som er medlemmer/aksjonærer benytter flest mulig av de avtalene som er inngått og er lojale mot NSL/FIAS. Tilslutningen til de aller fleste avtalene er økende, dvs. ca. 10 % omsetningsøkning på avtalene i FIAS samarbeider med andre innkjøpslag om priser og forskjellige betingelser slik at vi kan oppnå enda bedre betingelser til våre bedrifter. FIAS har til sammen 41 avtaler på et bredt spekter av produktområder. 7.2 LOJALITETSPROGRAM i FIAS FIAS n NSL ÅRSBERETNING 2013 FIAS viderefører lojalitetsprogrammet for aksjonærene i selskapet og det ble i 2013 satt av i underkant av en halv million kroner til utbetaling til aksjonærene. Prinsippet er at de aksjonærene som legger igjen størst omsetning på avtalene får mest tilbake. FIAS har ca. 175 aksjonærer ved årsskiftet og ca.450 handlende bedrifter. Informasjon om avtaler og betingelser er tilgjengelig på FIAS sine egne hjemmesider Avtaleoversikt: PRODUKTOMRÅDER Gaveesker for laks og ørret Hotell Etiketter Ozon-løsninger (bekjempelse av bl.annet listeria) Strategiutvikling og merkevarebygging Rekvisita Forsikringsavtale og pensjon Analysetjenester Sukker Revisjon av kvalitetssystem Fyringsolje, diesel, marin LEVERANDØR FIAS sin egen eske Rica Hotels PSI Systems AS Redox AS Engasjert Byrå AS Stapels Norengros AS If Skadeforsikring for bedrift If Pensjon / Danica Pensjon. LabForum Jørgen Sørensen & Co AS Sai Global AS Statoil Norge AS for bedrift og ansatte Gassolje, bensin, el.strøm Telefonitjenester Web-basert avvik og kvalitetssystem Pappemballasje Maskiner, produksjonsrekvisita Telenor Mobil Mobildata/Nordialog Phonero Extend AS Peterson Packaging AS Bokken AS n 23

26 FIAS n NSL ÅRSBERETNING 2013 Avtaleoversikt forts.: PRODUKTOMRÅDER Produksjonsrekvisita Plastkar, paller, kasser, beholdere Plasthaller for sjømatindustrien Rengjøringsmidler, maskiner og utstyr Krydder og krydderblandinger, tilsetningsstoffer og stivelser LEVERANDØR Skala Prosessteknikk AS Bewi Norplasta AS Nopla AS Rubb AS Ecolab AS ACO Norge AS Brenntag AS Arne B. Corneliussen AS World Pac AS Olje og stivelse Vakuumfilm og poser, laksebrett Skinnemaskiner, fiskedisker, ismaskiner, røykeskap, reoler PE og HD. film.poser og sekker Slanger og vedlikeholdsrekvisita Skadedyr/næringsmiddelhygiene Bemanningsløsninger Verkstedmateriell og driftsrekvisita Transportbånd Gass-produkter Arcon AS Arne B. Corneliussen, Skala J. Navestad AS T. Myhrvold AS-gruppen Rani Plast AS, C/O Desom AS TESS-slanger-service-DVHP Rentokil AS Anticimex AS Pelias AS Adecco Norge AS Wuerth Norge AS Intralox inc. Europe Yara AS 24 n

27

28 Pb. 639 Sentrum, 7406 Trondheim Tlf: Fax: E-post: Foto: Forside: Mikhailg Dreamstime.com. Oppslag 4-5: Harvepino Shutterstock.com. Alle andre: NSL. Grafisk design: Britt-Inger Håpnes