Tall, prognoser og analyser inklusivt folkehelse livskvalitet og levekår

Transkript

1 Tall, prognoser og analyser inklusivt folkehelse livskvalitet og levekår 2017

2 Innholdsfortegnelse Innledning Demografi (Befolkning)... 4 Innvandring Konsekvenser av innvandring, - integrering og inkludering Prognoser frem til Barn og ungdom... 9 Eldre Arbeidsplasser - antall og vekst, næringstyper og pendling Sysselsetting og egendekning Pendling Arbeidsledighet og trygd i Nedre Eiker kommune Arbeidsledighet Trygd Familie, oppvekst og levekår En-personhusholdninger Lavinntektshusholdninger Vedvarende lavinntekt er risikofaktor for helse Sosiale helseforskjeller Inntektsulikhet Utdanning og skole Utdanning Skole Ung i Nedre Eiker (Ungdataunderøkelsen 2017) Levevaner og helse Levealder Levealder og utdanningsnivå Røyking Psykisk helse Helse og sykdom Folkehelseprofil 2016 i fra folkehelseinstituttet

3 Innledning. Dette er annen årgang av faktaheftet om Nedre Eiker. Nytt av året er at vi her, foruten tall og fakta om Nedre Eiker kommune, også har med en oversikt over folkehelse (livskvalitet og levekår) og vil derfor også fungere som en folkehelsemelding. Faktaheftet skal se på hovedtrekkene i utviklingen i kommunen innen viktige områder som folketallsutvikling, næringsstruktur, sysselsetting og pendling. Videre på forhold rundt familie, oppvekst, levekår og utdanning. Det er et mål å publisere siste gjeldende kunnskap om de ulike temaene. Noe statistikk oppdateres jevnlig, mens andre kan ha et etterslep på 1-2 år. Om ikke annet er oppgitt er tallene hentet fra SSB 1, Kommune-NM 2 og Folkehelseinstituttets kommunestatistikk 3. Faktaheftet utarbeides av Nedre Eiker kommunes enhet for Samfunnsutvikling ved tjeneste Utvikling. Har du spørsmål knyttet til dette kan disse rettes til: Dagfinn Thorkildsen Mob: Dagfinn.Thorkildsen@nedre-eiker.kommune.no

4 1. Demografi (Befolkning) Nå-situasjon Befolkningsutvikling blir gjerne sett på som den ene store indikatoren for regional utvikling. Ønske om befolkningsvekst har sammenheng med flere forhold, bl.a. kommunens inntektsgrunnlag og tilgang på arbeidskraft. Utvikling i antall innbyggere har betydning for kommunens planer når det gjelder omfang og kvalitet av de ulike tjenestene som skal leveres til innbyggerne i fremtiden. Nedre Eiker kommune har som mange andre kommuner i Buskerud hatt en positiv befolkningsutvikling. Fra 2000 til 1. januar 2017 har befolkningen økt med om lag 20%, en økning som er nesten like stor som Drammen kommune (Fig.1.1). Forklaringen på dette skyldes flere ting og vi vil først og fremst peke på lavere boligpriser enn f.eks Drammen, men også nærhet til et stort arbeidsmarked som Oslo og Drammen. Et godt utbygget kollektivtilbud med buss og tog er også et viktig element i dette. Til sist viser det at man i kommunen har en god utvikling når det gjelder boligbygging. Fig. 1.1 Befolkning i Buskerud fordelt på kommuner. På mange måter ser vi en utvikling som er helt i tråd med Nedre Eikers visjon: Nedre Eiker nærhet til alt og muligheter for alle. Fig

5 I 2016 hadde kommunen en netto økning både i form av et fødselsoverskudd på 75 personer og en netto innenlands flytting/innvandring på 212 personer, noe som til sammen ga kommunen en befolkningsvekst på 287 personer. I Fig. 1.2 ser en hvordan folketallsutviklingen i Nedre Eiker har vært historisk. Ser vi nærmere på tallene viser disse at folk også flytter ut av kommunen. Så lenge det er flere som flytter inn enn ut av kommunen, bidrar det til befolkningsvekst. Fig.1.3 I Fig. 1.3 ser en at det i perioden 2002 til 2015 har vært en netto innflytting til kommunen med et snitt på ca. 150 personer pr. år. Hvem er det så som flytter inn i kommunen? Fig Netto innflytting Nettoinnflytting Nettoinnflytting, innenlands Nettoinnvandring Nettoinnflytting Nettoinnflytting, innenlands Nettoinnvandring Som en ser i Fig. 1.4 er det først og fremst innvandring som har gitt en jevn befolkningsvekst med et snitt på ca. 115 personer pr. år. Nettoinnflyttingen innenlandsk utgjør en vekst på ca. 43 personer i snitt pr. år. 5

6 Innvandrere flytter også inn og ut av kommunen. I snitt flyttet det ca. 185 innvandrere inn i kommunen pr. år i perioden 2002 til Samtidig flyttet ca 70 innvandrer ut av kommunen pr. år i samme periode slik at netto økning i innvandrere i gjennomsnitt var 115 personer. Innvandring. Som ellers i landet har Nedre Eiker en stor gruppe innvandrere. Dette har gjort at kommunen har gått fra å være en homogen kommune til en kommune med et stort mangfold i befolkningen. Ved utgangen av 2015 utgjorde gruppen innvandrere og norskfødte innvandrere ca 15 % av befolkningen. Hvor kommer innvandrerne i fra? Fig. 1.5 I Fig. 1.5 ser vi hvor innvandrere som bor i Nedre Eiker kommer fra. Som en ser domineres dette bildet av personer fra Europa og Asia. Det er flest personer fra Polen, Tyrkia, Vietnam og Litauen. Det at Øst-Europa er så godt representert, skyldes først og fremst et gunstig arbeidsmarked hvor mange av disse har kommet i forbindelse med jobb (arbeidsinnvandring). Utviklingen på arbeidsmarkedet vil ha betydning for innvandringen fra Øst-Europa i fremtiden. Flyktninger er ikke med i statistikken fordi det først er når de får lovlig opphold i Norge og får tildelt et personnummer, at de defineres som innvandrere. Fig

7 Arbeidsinnvandringen fra Øst-Europa er først og fremst et resultat av utvidelsen innen EU i 2004 og Konsekvenser av innvandring, - integrering og inkludering. Med en stor gruppe med innvandrere blir integrering en viktig faktor. Erfaring viser at man innenfor visse innvandringsgrupper opplever problemer både i forhold til språk, skole og arbeidsliv. Analyser fra NAV viser at innvandringen har bidratt til økonomisk vekst og stått for det meste av økningen i arbeidsstyrken de siste ti årene, men fremdeles er det altfor mange av de som kommer hit som står utenfor arbeidslivet. Dette gjelder først og fremst personer i fra enkelte deler av Afrika. Den relativt store innvandrerandelen i befolkningen er konstant. I gruppen er det økte helsefarer i forhold til livsstilsykdommer og psykiske problemer. 7

8 2. Prognoser frem til 2040 Før en går inn i en diskusjon knyttet til befolkningsfremskriving er det viktig å huske følgende at dette er prognoser, og disse er ikke hugget i stein. Til grunn for tallene ligger SSBs folketallsfremskriving (moderat anslag) 4. Får en større endringer i forhold til inn og utflytting vil dette påvirke prognosene mye. Endringer i fødselstall, levealder og innvandring vil gi mindre endringer i prognosen. Når det gjelder innvandring mener SSB at denne vil stabiliseres, eventuelt med en større utflytting slik at netto innvandring totalt sett vil gå ned. Fig. 1.7 Som en ser av prognosen for befolkningsfremskriving vil befolkningsøkningen fortsette i samme positive spor som den historiske utviklingen. Prognosen viser at befolkningsveksten fra 2016 til 2040 vil ligge på omtrent 27 %. Dvs at folketallet i Nedre Eiker i 2040 anslagsvis vil ligge på Ser en på aldersfordelingen i 10-årsgrupper ser en i Fig 8 at man stort sett har vekst i alle aldersgrupper. Men noen aldersgrupper øker mer enn andre. Fig

9 Aldersfordelt ser man at det er en moderat økning i alderen 0-49 år. De store økningene kommer i aldersgruppene fra 50 og oppover med en solid økning i aldersgruppa år (Fig 1.9). Fig. 1.9 Bryter vi tallene ytterligere ned ser vi følgende i Fig Barn og ungdom Fig.1.10 Gruppen 0-5 år vil i fremskrivingsperioden øke med ca. 275 barn. Dette vil ha konsekvenser for kommunens fremtidige dimensjonering av barnehagekapasitet. Det vil også påvirke behovet for personell, både bemanningsmessig og pedagogisk. I aldersgruppen 6 til 15 år ser man at innenfor grunnskolen vil behovet øke med ca. 427 skoleplasser i perioden Dette vil, med 20 elever i hver klasse, utgjøre ca. to klasser på hvert klassetrinn (Fig. 1.11) 9

10 Fig 1.11 Eldre I Norge, som i de fleste rike land, øker andelen eldre i befolkningen. Andelen pensjonister øker og gjennomsnittsalderen i befolkningen øker. Ikke mye hvert år, men gradvis og sikkert. I løpet av de neste tjue årene antas andelen av befolkningen i Norge som er over 66 år å øke med over 35 prosent. Hver sjette nordmann vil være alderspensjonist i Aldringen i befolkningen forventes å endre hvilke varer og tjenester som etterspørres i samfunnet. Eldre ønsker å bruke pengene sine på en annen måte enn yngre og de har andre behov for offentlige tjenester enn yngre. Ikke bare forventes en økt etterspørsel etter helse- og omsorgstjenester, men også kultur og ulike typer serviceytelser kan vente vekst. Denne demografiske endringen alene tilsier at det er behov for stadig flere mennesker innenfor helse - og omsorgsyrkene og serviceyrkene. Det økte behovet for slike tjenester forsterker effekten av at det blir færre sysselsatte per innbygger, noe som tvinger fram arbeidsbesparende effektiviseringer over alt hvor det er mulig. Veksten innenfor helse- og omsorgssektoren er allerede merkbar. I 2010 var nesten 20 prosent av alle årsverk i Norge i denne sektoren, mens det i 1970 var seks prosent. Fig 1.12 I Nedre Eiker vil det i fremskrivingsperioden være en vekst i gruppen + 70 år på ca. 115 %. Bl.a vil det være 6 flere 100 åringer i 2040 enn i dag (Fig. 1.12). Dette gir en prosentvis økning på 300 %, men i antall individer utgjør det ikke mer enn 6 personer. 10

11 Fig 1.13 I Fig 1.13 ser man økningen i ulike aldersgrupper, men man kan trygt trekke den slutningen at eldrebølgen vil gi Nedre Eiker store utfordringer først og fremst innenfor tjenesteområde eldreomsorg. Det vil også være en økning i aldersgruppen 0 19 år som vil øke presset innenfor oppvekst og skole. Når det gjelder prognoser for befolkningsvekst, er dette ikke en vekst som vil skje av seg selv. Man kan faktisk velge å dempe denne veksten i forhold til prognosen, eller man kan arbeide for å ha en større økning enn hva prognosen sier. Dette gjøres først og fremst ved å legge til rette for areal- og boligutvikling. Hvilken utvikling man ønsker er først og fremst et politisk spørsmål. Stor befolkningsvekst kan ha både positive og negative konsekvenser. Vurdering: Nedre Eiker har gjennom mange år hatt en positiv befolkningsvekst. Dette er en trend som ser ut til å fortsette. En fortsatt vekst vil gi kommunen utforinger på flere felter. Man bør legge til rette for en boligbygging både med fortetting og etablering av nye boligområder. Når det gjelder andelen barn vil denne øke slik at utvikling av barnehage- og skolebehov må følges tett slik at man opprettholder attraktiviteten for barnefamilier. Når det gjelder de øverste aldersgruppene vil man se en betydelig vekst her. Selv om vi i dag lever lenger og har bedre helse, er det ingen tvil om at denne veksten også vil være en utfordring i forhold til pleie og omsorgsbehov i befolkningen. Innvandringen forventes ikke å øke i samme takt som nå. Innvandrerne representerer utfordringer for forebyggende og helsefremmende aktiviteter og behandlingstjenestene pga økte helsefarer i forhold til livsstilssykdommer og psykiske problemer. Totalt sett kan man si at kommunen er inne i en positiv utvikling når det gjelder befolkningsvekst. 11

12 3. Arbeidsplasser - antall og vekst, næringstyper og pendling Arbeidsplassutvikling Fig 3.1 Det har i perioden 2008 til 2016 vært en økning på 496 arbeidsplasser i Nedre Eiker som tilsvarer en økning på 6,7 %. I fra toppåret 2013 har det vært en reduksjon på 179 arbeidsplasser fra Det har igjen vært en positiv økning i antall arbeidsplasser i fra 2015 til (Fig 2.1) Ser en på fordelingen av arbeidsplasser i Nedre Eiker ser bilde slik ut: Fig 3.2 De tre dominerende bransjene utenom kommunal sektor er varehandel med 20,8 %, byggevirksomhet med 20,4 % og industri med 11,3 %. Til sammen utgjør disse 53 % av alle arbeidsplassene i kommunen. (Fig 2.2) I Fig 2.3 ser man at det fra 2015 til 2016 har vært en reduksjon i varehandel. Dette kan skyldes at når ulike virksomheter legges ned eller flyttes så blir de ikke erstattet med tilsvarende antall arbeidsplasser. Vi vil nok i fremtiden se store endringer innenfor varehandel med hensyn til andelen ansatte. Dette vil i hovedsak skyldes en økt digitalisering og en økning i netthandel. Innenfor bygg og 12

13 anlegg har det også de siste årene vært en positiv økning i antall arbeidsplasser. Hvordan dette vil bli i fremtiden er først og fremst avhengige av finanspolitikk og investeringsvilje. Ellers ser man en økning i kategorien «andre tjenester». Dette er en kategori som inneholder en rekke ulike bransjer og virksomheter i fra IT til eiendomsdrift. Ellers er det små endringer fra 2015 til Fig 3.3 Totalt sett var det fra 2015 til 2016 en økning i antall arbeidsplasser på 217. Sysselsetting og egendekning Egendekning er et uttrykk for antall arbeidsplasser i en kommune i forhold til antall sysselsatte i kommunen. I mange kommuner er det en lavere egendekning enn antall sysselsatte, mens det i andre kommuner kan være en høyere egendekning enn andelen sysselsatte. I Nedre Eiker kommune bor det sysselsatte i alderen år i Samtidig er det 7407 arbeidsplasser i kommunen. Dette gir en egendekning på 61,9 %. Ser man på andelen som både bor og arbeider i kommunen utgjør dette 44 %. Siden det er en stor differanse mellom andelen sysselsatte i kommunen og antall arbeidsplasser i kommunen, betyr dette at det er en utstrakt pendling. Pendling Det at man har stor utpendling blir gjerne sett på som et uttrykk for at man har for få arbeidsplasser, men man kan like gjerne si at det er et uttrykk for at man har en sterk vekst i antall innbyggere. Det viser også hvordan en kommunes sysselsetting henger sammen med området utenfor. Ut og innpendling og størrelsen på denne viser i hvilken grad kommunen er integrert i en større bo - og arbeidsregion. 13

14 Fig 3.4 Som en ser, er Drammen det viktigste arbeidsmarkedet for sysselsatte i Nedre Eiker med Oslo som en god nummer 2. Nedre Eiker kommune er et viktig arbeidsmarked for sysselsatte i Drammen, og for kommunene øst for oss som nummer 2 og 3. Pendling ut av kommunen går primært østover, og pendlingen inn kommer også i stor grad fra kommuner øst for oss. (Fig 2.4) Fig 3.5 Som man ser av fig 2.5 er det lite variasjon i antall bedrifter uavhengig av størrelse. Det vill alltid være en viss variasjon innenfor ulike bransjer, og i størrelse på bedrifter. Noen bedrifter er inne i høykonjunktur, mens andre er inne i en lavkonjunktur. Vurdering: Innenfor temaet arbeidsplasser og sysselsetting kan en ikke se noen typiske folkehelseutfordringer. Nærhet til de store arbeidsmarkedene og god kommunikasjon gjør at det er enkelt å pendle til og fra arbeid. Egendekningen er relativt stabil, men man kan alltid ønske seg flere arbeidsplasser. 14

15 4. Arbeidsledighet og trygd i Nedre Eiker kommune Arbeidsledighet Arbeidsledighet er et stort problem både helsemessig, sosialt og økonomisk. Derfor er det viktig å ha oversikt over ledigheten i en kommune. Nasjonalt har ledigheten økt over tid, men alle tall peker nå i positiv retning, først og fremst på grunn av nedgangen i oljesektoren. Målt i antall personer økte ledigheten mest innen industri, bygg og anlegg samt ingeniør og IKT. Innen helse, pleie og omsorg og barne- og ungdomsarbeid falt derimot antallet helt ledige. I siste kvartal 2015 var ledigheten blant innbyggere i Nedre Eiker på totalt 3,2 % (Fig 3.1). Til sammenligning var arbeidsledigen på landsbasis 4,3 % i samme periode. Fig. 4.1 Som en ser er ledigheten størst blant innvandrergruppene i forhold til befolkningen for øvrig (Fig 4.1). Størst ledighet finner man i gruppe 2, og nasjonalt er det innvandrere i fra Somalia og Eritrea som sliter mest i forhold til tilknyttingen til arbeidslivet. Pr. April 2017 viser tall fra NAV (Fig 4.2) at ledigheten i Nedre Eiker er noe lavere enn i Drammen kommune, men fremdeles blant de høyeste i fylket. Ledigheten har sunket ett prosentpoeng i forhold til utgangen av Ledigheten er nå på 3.1 %. 15

16 Fig 4.2 Trygd Per var det 1308 personer som mottok uførepensjon. Dette utgjorde 8,2 % av befolkningen (Fig 3.3). Fig

17 Vurdering: Nedre Eiker har som mange andre kommuner en utfordring med sysselsetting av innvandrere. Her er ledigheten vesentlig høyere enn i resten av befolkningen. Når det gjelder andelen av befolkningen som mottar uførepensjon så ligger nivået i kommunen noe lavere enn gjennomsnittet i fylket. Nivået er også lavere enn hva folk tror det er i kommunen. Folkehelsevurdering: De hyppigste helseproblemene hos arbeidsledige er psykiske problemer som depresjon og angst, men risikoen for somatiske sykdommer øker også. Arbeidsledige har høyere forbruk av helsetjenester, legemidler og rusmidler enn andre, og som gruppe har arbeidsledige økt dødsrisiko. Fortsatt fokus på å få folk i arbeid er viktig. 17

18 5. Familie, oppvekst og levekår. En-personhusholdninger Andelen én-personhusholdninger i Nedre Eiker er noe lavere enn for fylket og landet for øvrig. Årsaken til at Nedre Eiker har et lavt tall er på grunn av en yngre befolkning enn andre kommuner i fylket. Andelen én-personhusholdninger ser ut til å være svakt økende over tid. Kommunen bør følge utviklingen som en del av det kontinuerlige arbeidet med helseoversikt og vurdere tiltak deretter. I aldersgruppen 45 år og eldre er andelen som bor alene lavere enn i landet og fylket for øvrig. Årsaken til dette er kan være mange, og det er vanskelig å gi et eksakt svar på dette. Noe av årsaken kan være at Nedre Eiker kommune er et godt sted for familier å bo i. Ellers har kommunen en god alderssammensetning, med en gjennomsnittsalder på innbyggerne på 38,5 år. Dette er noe lavere enn snittet i fylket som ligger på ca. 40 år. Lavinntektshusholdninger Med lavinntektshusholdninger menes personer i husholdninger med inntekt under henholdsvis 50 % og 60 % av nasjonal medianinntekt, beregnet etter EU-skala 5. Årlige tall. EU-skala er en ekvivalensskala som benyttes for å kunne sammenligne husholdninger av forskjellig størrelse og sammensetning. Ulike ekvivalensskalaer vektlegger stordriftsfordeler ulikt. EU-skalaen er mye brukt, og ifølge denne skalaen må en husholdning på to voksne ha 1,5 ganger inntekten til en enslig for å ha samme økonomiske levekår. Barn øker forbruksvektene med 0,3 slik at en husholdning på to voksne og to barn må ha en inntekt som er (1 + 0,5 + 0,3 + 0,3) ganger så stor som en enslig for å ha det like bra økonomisk ifølge EU skalaen. 5 I 2014 var medianinntekten i Norge på

19 Vedvarende lavinntekt er risikofaktor for helse Justert husholdningsinntekt benyttes blant annet for å beregne vedvarende lavinntekt, som er en risikofaktor for dårlig helse. Vedvarende betyr her over en treårsperiode, og lavinntekt betyr mindre enn 60 prosent av median husholdningsinntekt etter EU-skala. Medianen er midt på inntektsskalaen; halvparten av befolkningen har høyere og halvparten lavere inntekt enn medianen. Median husholdningsinntekt er beregnet etter at skatten er trukket fra. Litt under 10 prosent av Norges befolkning lever i husholdninger med vedvarende lavinntekt. I løpet av de siste ti årene har andelen vært mellom 8 og 10 prosent. Cirka 2 prosentpoeng flere kvinner enn menn lever i husholdninger med vedvarende lavinntekt, se figur 3. Sosiale helseforskjeller Sosioøkonomisk status og helse har sammenheng. De som befinner seg høyere opp i det sosiale hierarkiet, har bedre helse enn de som er lengre nede i systemet. Dette er dokumentert i alle vestlige land. Inntektsulikhet Inntekt og økonomi er grunnleggende påvirkningsfaktorer for helse. Likhet i fordelingen av økonomiske ressurser påvirker andre samfunnsmessige forhold positivt. Over 30 års forskning i rike land viser at nesten alt, fra forventet levealder til psykisk helse, fra vold til overvekt, påvirkes av en samfunnsøkonomisk likhetsgrad, ikke dets rikdom. Jo større forskjell det er på fattig og rik i et samfunn, jo verre er det for alle, inkludert de velstående og rike. Stor inntektsulikhet i en kommune kan være en pekepinn på at det også er store sosiale helseforskjeller i kommunen. De siste 30 årene har alle inntektsgrupper i landet fått bedre helse, men helsegevinsten har vært størst for personer med lang utdanning og høy inntekt. For eksempel har denne gruppen høyere forventet levealder enn personer med kortere utdanning og lavere inntekt. Særlig de siste ti årene har helseforskjellene økt. Det gjelder både fysisk og psykisk helse, og både barn og voksne. Utjevning av sosiale helseforskjeller er en viktig målsetting i folkehelsearbeidet 6. (NOU 2009: 10. Fordelingsutvalget: Finansdepartementet 2009). Fig NOU 2009: 10. Fordelingsutvalget: Finansdepartementet

20 Gini-koeffisienten beskriver inntektsulikhet og varierer fra 0 til 1. Jo større koeffisienten er, desto større er inntektsulikheten. Denne tar utgangspunkt i forholdet mellom de kumulative andelene av befolkningen rangert etter stigende inntekt, og den kumulative andelen av inntekten som de mottar. Er Gini-koeffisienten 1,0, er det én person som har alle inntektene, er Gini-koeffisienten 0, er det en helt lik fordeling av inntekt i befolkningen. For å sette Gini-koeffisienten i et større perspektiv viser vi til NOU 2009:10, som sammenlikner OECD land i Her er Danmark og Sverige «best» med lavest koeffisient og Tyrkia og Mexico har dårligst (høyest) Gini -koeffisient. Mexico har nesten dobbelt så høy koeffisient som Danmark. I Norge har Gini-koeffisienten økt fra under 0,22 i 1990 til omkring 0,26 i Det er altså blitt en større grad av inntektsulikhet. Danmark hadde i 2000 en Gini-koeffisient på omlag 0,23. OECDgjennomsnittet lå samme år på noe over 0,3 mens USA lå på noe over 0,35 (St meld 34, 2013). Vurdering: Som man ser av grafen er Nedre Eiker kommune et samfunn preget av mindre forskjeller enn andre kommuner i fylket og landet for øvrig. Men tendensen her er lik resten av landet - vi går mot økte forskjeller. Når det gjelder andelen en-personhusholdninger er også her andelen lavere enn resten av både fylket og landet. Hva som gir dette resultatet er først og fremst en lavere andel eldre, dvs. den gruppen hvor andelen er størst. Dette vil nok endres over tid som et resultat av både eldrebølge og lengre forventet levealder. Når det gjelder andelen lavinntektshusholdninger så ligger Nedre Eiker fremdeles lavere enn både fylket og landet, men man ser også at den er økende og nærmer seg et landsgjennomsnitt I et folkehelseperspektiv har kommunen en stor utfordring når det gjelder barnefattigdom. 20

21 6. Utdanning og skole Utdanning Man snakker ofte om overgangen fra industrisamfunnet til kunnskapssamfunnet og kunnskapssamfunnet sees ofte som en kontrast til industrisamfunnet. Det som kjennetegner industrisamfunnet er at produktivitet først og fremst er knyttet til maskiner og mekanikk (teknologi). I kunnskapssamfunnet er produktivitet ikke bare knyttet til teknologi, men i svært stor grad også til kunnskapsrike medarbeidere til hodene våre. I dag regner vi den menneskelige kapitalen som vår viktigste ressurs. Årsaken til endringene er først og fremst å finne i det som ofte blir omtalt som «utdanningseksplosjonen». I de siste 50 åra har det vært en radikal økning av antall studenter. Befolkningens utdanningsnivå har også endret seg radikalt 7. Konsekvensen av dette er at de som forlater arbeidslivet nå har et vesentlig lavere utdanningsnivå enn de nye som kommer inn i arbeidslivet. Dette vil være utfordrende i forhold til arbeids- og kompetanseprofilen i virksomhetene i kommunen. Man ser en overgang fra vareproduserende sektor til tjenesteytende sektor. Klient og kunde blir viktigere enn maskiner og samlebånd 8. Sammenhenger mellom utdanningsnivå, materielle levekår og helse er godt dokumentert. «Det er en klar sammenheng mellom sosiale og økonomiske ressurser og helse. Dersom vi grupperer befolkningen etter inntekt eller utdanningsnivå, ser vi at jo høyere inntektsnivå eller utdanningsnivå desto bedre helse. Sammenhengen mellom sosial posisjon og helse er gradvis og kontinuerlig og berører derfor alle lag i samfunnet. Andelen av befolkningen med bare grunnskole er fallende nasjonalt. Det man vet er at de som i disse dager går ut av arbeidslivet har et vesentlig lavere utdanningsnivå enn de som kommer inn i arbeidslivet. Årsaken til dette er at en stadig større andel av befolkningen tar høyere utdannelse (Fig 6.2) I Nedre Eiker er andelen som har avsluttet utdanningen etter videregående skole høyere enn for fylket og landet. Dette kan tyde på at det i kommunen er mange virksomheter som kan tilby denne gruppen jobb etter videregående skole (f.eks. varehandel), dvs. ikke spesielt kompetanseintensive virksomheter. Men andelen personer i denne gruppen er fallende (Fig 5.1) 7 Grøgaard, J og P. Aamodt (2006). Veksten i høyere utdanning: Noen drivkrefter og konsekvenser. I: Kunnskapssamfunnet tar form. Utdanningseksplosjonen og arbeidsmarkedets struktur. Grøgaard, J og L. Støren (red). Cappelen akademiske forlag, Oslo. 8 Torp, Hege (2005). Nytt arbeidsliv, Medvirkning, inkludering og belønning. Gyldendal Akademiske. Oslo 21

22 Fig 6.1 I fig 6.1 ser vi at andelen med bare fullført videregående skole er synkende. Realiteten er at færre og færre yrker og bransjer forespør denne kompetansen. Se ellers innledningen til kap. 6. Fig 6.2 Resultatet av det vi ser i fig 6.2 er at andelen med høyskole og universitetsutdannelse øker. Dette gjenspeiler den utdanningsdriven man ser i befolkningen samt at det innenfor flere og flere yrker og bransjer etterspørres høyere utdanning. Fig 6.3 Som man ser har gapet mellom de med bare videregående skole og de med høyere utdanning krympet i fra 2011 og frem til nå. Man vil, om ikke mange år (2020), se at det vil være en større andel med høyere utdanning enn med bare videregående skole. (Fig 6.3) 22

23 Det man i denne sammenhengen må være oppmerksom på er at man også vil se en økning av andelen med mastergrad. Hvorvidt disse kan sysselsettes i Nedre Eiker er helt avhengig av virksomhetenes kompetansebehov og hvordan disse klarer å absorbere den forventede befolkningsøkningen med høyere utdanning. Videre er det innenfor høyere utdanning en kjønnsbasert skjevfordeling i dag på ca. 65/35 % i kvinners favør. Det er kvinneoverskudd innenfor alle utdanningsprogrammer unntatt tekniske fag. Skole Skolens mål er opplæring av elever. Samtidig er opplæringens formål at «Elevane og lærlingane skal utvikle kunnskap, dugleik og holdningar for å kunne meistre liva sine og for å kunne delta i arbeid og fellesskap i samfunnet» (Opplæringslova 1-1). Dette formålet henger godt sammen med Verdens helseorganisasjons definisjon av psykisk helse: «..en tilstand av velvære (well-being) der individet kan realisere sine muligheter, kan håndtere normale stress-situasjoner i livet, kan arbeide på en fruktbar og produktiv måte og har mulighet til å bidra overfor andre og i samfunnet.». Barns psykiske helse påvirker deres muligheter for læring, og læringsmiljøet har betydning for barns psykiske helse. For å legge til rette for en god oppvekst, er det viktig å styrke sentrale institusjoner i barn og unges liv. Stortingsmelding 19 ( ), Mestring og muligheter, peker på skolens rolle i å fremme barn og unges trivsel i skolen, både som en del av en god oppvekst og for deres fremtidige mestring og livskvalitet. Gode leseferdigheter vil si at barnet både har gode tekniske leseferdigheter og god forståelse av teksten det leser. Et godt ordforråd er viktig for å utvikle gode leseferdigheter. Fig 6.4 Som man kan se av fig 6.4 ser man at andelen på laveste mestringsnivå i lesing er redusert de siste årene. Andelen ligger nå omtrent på nasjonalt nivå. 23

24 Hva mener vi med leseferdigheter? Mange faktorer bidrar i utviklingen av leseferdigheter. Evnen til å forstå tekst gjennom korrekt omsetting av bokstavkombinasjoner (ord, symboler) til forståelse av hva disse bokstavkombinasjonene betyr, påvirkes av mange forhold. Både ordforråd, symbolfunksjon, øyebevegelser, øvelse, interesse, målrettethet og type stoff som leses er med på å bidra til god leseforståelse. Å ha gode leseferdigheter og i tillegg være lesekyndig (engelsk: Reading literacy) vil si at leseren får god forståelse av både elementer og helheten i teksten (OECD, 2006). Lesing er både en ferdighet og en kulturell kompetanse. Ved å lese får barna ikke bare ta del i tekstkulturen, de utvikler også evnen til å tolke og forstå ulike tekster. Dette gir igjen mulighet for ny læring, forståelse av seg selv og samfunnet. Lesevansker og helse Lesevansker er vansker med å gjøre seg nytte av skrevet eller trykket tekst og sees ofte i sammenheng med skrivevansker. Vansker med lesing og skriving kan ha andre årsaker enn dysleksi (spesifikke lese- og skrivevansker). Lese- og skrivevansker er knyttet til både fysiske og psykiske helseproblemer. Barn med lese- og skrivevansker har oftere dårligere hørsel enn andre barn. Forskning viser også at barn med for eksempel astma og epilepsi oftere enn andre barn også har leseog skrivevansker. Lese- og skrivevansker er også forbundet med et bredt spekter av psykiske helseproblemer, både engstelse, depresjon og utagering. Lesevansker vil være mulig å identifisere tidlig i skoleløpet. Helseplager som følge av lærevansker kan forebygges ved å gi tilstrekkelig støtte og hjelp i lesing og skriving. En undersøkelse av elever med forbigående lese- og skrivevansker viste at problemene med hyperaktivitet og atferdsvansker ble markant redusert når lese og skriveferdighetene økte. Undersøkelsen konkluderte med at bedring av leseferdighetene over tid, medførte bedring også i den psykiske helsen. Satsning på barnehager av høy kvalitet og innsats rettet mot styrking av forutsetningene for gode leseferdigheter kan også være forebyggende. Dette gir større sannsynlighet for skolefaglig læring, spesielt gjennom utvikling av språkferdigheter, som predikerer leseferdigheter på sikt. Innsats rettet mot språkferdigheter fra småbarnsalderen av kan dermed bidra til å styrke elevers skoleprestasjoner og redusere sjansen for frafall i videregående opplæring 9. Mestringsnivå 1 i regning sier at elevene skal kunne «utføre enkle regneoperasjoner med hele tall. Sammenligne tall og størrelser. Foreta enkle tidsberegninger. Finne informasjon i tabeller, lese og lage enkle diagram»

25 Fig 6.5 Som man ser av fig 6.5 har Nedre Eiker et vesentlig bedre resultat enn for fylket og Norge som helhet. Dette skyldes nok først og fremst et målrettet arbeid på de ulike skolene. En god opplevelse på de lavere trinnene i grunnskolen vil følge elevene opp i de høyere trinnene i grunnskolen (fig 6.6). Som man ser har Nedre Eiker også et godt resultat når det gjelder trivsel blant 10 klassingene. Det er en større trivsel her enn blant 10 klassinger i fylket og nasjonalt. Fig 6.6 Nå er ikke alt rosenrødt innenfor skolefeltet. Når det gjelder frafall i videregående skole er det fremdeles bekymringsfulle tendenser fig

26 Fig 6.7 Elever i fra kommunen dropper i noe større grad ut i fra videregående skole. Over tid har det vært en positiv utvikling, men andelen er fremdeles alt for høy. Ung i Nedre Eiker (Ungdataunderøkelsen 2017) Ungdata 10 er en spørreundersøkelse om hvordan ungdom har det og hva de driver med i fritida. Undersøkelsen handler om alt fra familie/venner, skole/fritid og framtidstro til helse/trivsel, trening og mediebruk. Undersøkelsen gjennomføres i 8 til 10 klassetrinn. Dette er en omfattende undersøkelse slik at vi her presenterer noen få nøkkelresultater. Positive resultater De fleste elever i ungdomsskolene i Nedre Eiker er godt fornøyde med foreldrene sine, med skolen og med nærmiljøet. Ungdommene har venner de kan stole på. De skulker lite og 9 av 10 tror de vil fullføre videregående skole. Ungdom har tro på framtida, 7 av 10 tror de vil leve et lykkelig liv. Over 80 % av ungdommene trener minst 1 gang i uka og de spiser sunt Stadig færre av ungdommene røyker eller snuser og ungdom drikker mindre alkohol enn vist i tidligere undersøkelser. Ungdom bruker i dag mer tid sammen med venner på sosiale medier enn de er sammen hjemme hos hverandre. Det gir status blant venner at man er til å stole på. Ikke alt er like bra. 2 av 10 ungdommer forteller at de er mye plaget av ensomhet. 2 av 10 av jentene i ungdomsskolen forteller om daglige fysiske plager. 7 % forteller at de har opplevd trusler om vold. 7% forteller at de har opplevd at en voksen har slått med vilje Undersøkelsen gir viktig kunnskap om hvordan det er å være tenåring i Nedre Eiker. Resultatene vil

27 bli brukt som noe av grunnlaget for ungdomspolitikken i årene som kommer og til å vurdere satsningsområder i det forebyggende ungdomsarbeidet. Vurdering: Ofte kan man se en sammenheng mellom lokalt næringsliv og befolkningens utdanningsnivå. Når det gjelder de dominerende virksomhetene, er dette virksomheter som ikke er spesielt kompetanseintensive. Mange av de som tar høyere utdanning absorberes ofte inn i offentlig sektor (helse og sosial) eller så pendler de ut av kommunen (se kap 2). Det at kommunen har mange virksomheter som ikke er kompetanseintensive bidrar til at de med bare videregående skole kan få jobb (varehandel og industri, se kap 2). I fremtiden kan man forvente en økning i andelen med høyere utdanning, slik at det kan være nødvendig å arbeide for at mer kompetanseintensive virksomheter etablerer seg. Her er det ikke noe tvil om det er høna eller egget som kommer først. Undersøkelser viser at bedrifter etablerer seg der kompetansen finnes. Altså en tilbudsdrevet etablering. Når det gjelder skole og andelen på laveste mestringsnivå er denne synkende, noe som er positivt. Å redusere denne andelen mest mulig er både et pluss for den enkelte elev og for samfunnet som helhet. Å gjennomføre et skoleløp er positivt på de fleste deler av livet. I en folkehelsebetrakning er det store frafallet bekymringsfullt. For den enkelte kan konsekvensene være både av helsemessig og økonomisk art. Dette igjen kan medføre en lavere livskvalitet, utenforskap osv. Utdanning og skole i et folkehelseperspektiv. Den store utfordringen innenfor skole er at vi fremdeles har et for stort frafall i videregående skole. Det har vist seg i forskningen at et av de beste, langsiktige, tiltakene for å bedre frafall i grunnskole og videregående skole er gode barnehager med god fagdekning. Langsiktig satsing innen barnehage og grunnskole er avgjørende for å få til endringer i frafall og mestringsnivå på skolen. De fleste ungdommer er fornøyde med livene sine, guttene enda litt mer fornøyde enn jentene. De har både jevnaldrende og voksne rundt seg som de kan stole på og som de snakker med når noe er vanskelig. Likevel er ikke alle tilbakemeldinger like gode. Ungdom forteller også om fysiske og psykiske plager, om ensomhet og om vold. 27

28 7. Levevaner og helse Levealder Fig 7.1 I 2015 er forventet levealder i Nedre Eiker kommune for menn 78,1 år og for kvinner 82,1 år. Dette er litt lavere enn snittet i fylket og også litt lavere enn landet som helhet. I fra 1997 til 2015 har levealderen for menn økt noe mer enn for kvinner(fig 7.1). Levealder og utdanningsnivå Fig 7.2 Som man ser av fig 7.2.er det en sammenheng mellom utdanningsnivå og levealder. De med videregående og høyere utdanning lever lengere enn de med bare grunnskole. Ettersom de fleste i dag har minimum videregående skole, vil man i fremtiden se en forskjell i levealder mellom de som bare har videregående skole og de med høyskole/universitetsutdanning(fig 7.2). 28

29 Røyking Fig 7.3 Røyking er en av de viktigste årsakene til redusert helse og levealder. I Norge er det en sterk sammenheng mellom røyking og utdanningsnivå hvor andelen som røyker er minst blant de med høyest utdanning (Fig 7.3). Fig 7.4 Definisjonen på overvekt er en kroppsmasseindeks (KMI) 11 på over 25, mens definisjonen på fedme er en KMI på over 30. Overvekt og fedme er sterke indikatorer for type 2-diabetes, hjerte-og karsykdommer, høyt blodtrykk, slitasjegikt i knær og hofter og enkelte kreftsykdommer som kreft i tykktarmen. Overvekt og fedme kan også medføre alvorlige helsekonsekvenser. Basert på høyde og vekt oppgitt ved nettbasert sesjon 2015 hadde 25 % av menn i Nedre Eiker en KMI på 25 eller høyere. For Buskerud og landet for øvrig lå andelen på 22 % (Fig 7.4). 11 KMI er det samme som BMI 29

30 Psykisk helse Fig 7.5 Fig 7.6 Når det gjelder innbyggernes psykiske helse vil vi ikke gå inn på mulige årsaker til dette. Fig 7.5 og 7.6 viser at det i kommunen er en høyere andel registrert med et symprom på, og lidelser av psykisk art både blant unge spesielt og befolkningen generelt. Årsaksbilde er ofte sammensatt. Det er vanskelig å diagnostisere psykiske plager. Årsaken er ofte sammensatt og kan heller ikke bestemmes ved hjelp av normalverdier, blodprøver eller andre undersøkelser. Pasienten opplever gjerne en rekke symptomer, men legen vil ikke kunne finne noen «feil» ved organismen. Siden psykisk sykdom handler om sinnet, som er så sammensatt og individuelt, er det vanskelig å bestemme hva som er «normalt», og hva som er «unormalt». Dette gjelder også når psykiske plager skal få en diagnose. Terskelen for hva som er en behandlingstrengende sykdom, er avhengig av den enkeltes ressurser, sårbarhet og nettverk. 30

31 Helse og sykdom Fig 7.7 Fig 7.8 Fig

32 Fig 7.10 Fig 7.11 Fig

33 Fig 7.13 Vurdering Forskjell i forventet levealder mellom de som har grunnskole som høyeste utdanning og de som har videregående eller høyere utdanning, er ikke entydig forskjellig fra landsnivået. Forskjell i forventet levealder er en indikator på sosiale helseforskjeller i befolkningen, og ikke biologiske forskjeller. Nedre Eiker har fremdeles store utfordringer når det gjelder helse og levevaner. Statistikken peker i retning av overvekt og høyt antall røykere. Vi ligger også høyt innen psykisk helse, muskel og skjelettplager og hjerte kar sykdommer. KOLS og lungekreft ligger høyt. Alle disse indikatorene peker i retning av at vi har et betydelig potensiale i å forebygge helseplager samtidig med at vi er nødt til å bruke mye ressurser på behandling av personer med disse sykdommene. 33

34 Folkehelseprofil 2016 i fra folkehelseinstituttet 34