UNIVERSITETET I TROMSØ UIT

Transkript

1 UNIVERSITETET I TROMSØ UIT DET HELSEVTENSKAPEUGE FAKULTET MØTEI N N KALLI NG Til: Fakultetsstyret ved Det helsevitenskapelige fakultet Møtetid: 21. mars 2011, ki. 10:30-14:00 Møtested: Rdsrommet, MH-bygget Arkivref.: 2011/3 A5S032/ Møtet starter med en faglig presentasjon av forskningsprosjektet ved moiekyir patologiforskning ved professor Ole Petter Rekvig (30 minutter). Orientering til fakultetsstyret om aktuelle saker ved Det helsevitenskapelige fakultet ved dekan Arnflnn Sundsfjord (inntil 30 minutter). Saksliste Sak nr.: Arkivref.: TitteI/beskrivelse: FS Helsefak /3 Møteinnkalling og saksliste FS Helsefak Referat og orienteringssaker 2011/3 Fakultetsstyremøte 17. januar /510 Arsresultat Instituttenes og seksjonenes ârspaner for 2011 ES Helsefakl /164 Styring ogledelseavstudieprogrammeneved Institutt for helse- og omsorgsfag FS Helsefak /735 Oppfølging av Utdanningsmelding 2009/2010 Det helsevitenskapelige fakultet ES Helsefak /2211 Retningslinjer for dekking av utgifter ved utpassering i praksis ved Det helsevitenskapelige fakultet ES Helsefak /6918 Organisering av Ph.D studiet ved Det helsevitenskapelige fakultet studieretninger FS Helsefak /510 Avsetninger og balanse pr ved Det helsevitenskapelige fakultet ES Helsefak2o-11 (2010/6405) lnnstilling som instituttederved Regionaft kunnskapssenter for barnog unge - Nord Unntatt off. 25,1 FS Helsefak FS Helsefak Angáende bedømmelse av dr.philos.-avhandling. Unntatt off Eventuelt Tromsø, Age Danielsen rnfinn Sundsfjord / Styreleder dekan N Tromsø. postmottak@uit.no. Sentralbord: Faks:

2

3

4

5

6

7 Alle tall i 1000 kroner Enheter Inntekter Kostnader Resultat Resultat i % av inntekt IMB ,1% ISM ,1% IKM ,6% IFA ,9% IKO ,3% IPS ,2% IHO ,3% FAGLIG FELLES ,1% FELLESMEDISIN ,2% FAKADM ,5% Total eks. tannutstyr/sykepenger ,5% Tannutstyr ,3% Syke- og feriepenger eksternøk Total Helsefak ,2% Tabell 1: Årsresultat 2010 per budsjettenhet 1

8 2

9 Alle tall i 1000 kroner Budsjettert årsresultat Avvik årsresultatbudsjettert årsresultat Prognose per 18.august Avvik årsresultatprognose Enheter Årsresultat 2010 IMB ISM IKM IFA IKO IPS IHO FAGLIG FELLES FELLESMEDISIN FAKADM Total eks. tannutstyr/sykepenger Tannutstyr Syke- og feriepenger eksternøk Total Helsefak Tabell 2: Avvik mellom årsresultat og budsjettert årsresultat, samt årsresultatresultat og prognose. Alle tall i 1000 kroner Inngående balanse per Årsresultat 2010 Utgående balanse per Estimerte forpliktelser "Handlingsrom" Enhet IMB ISM IKM IFA IKO IPS IHO FAGLIG FELLES FELLESMEDISIN FAKADM Total eks. tannutstyr/sykepenger Tannutstyr Syke- og feriepenger eksternøk TOTAL Tabell 3: Avsetninger og estimerte forpliktelser

10 4

11 UNIVERSITETET I TROMSØ UIT DET HELSEVITENSKAPEUGE FAKULTET FS Helsefak Til: Fakultetsstyret ved Det hesevitenskapeiige fakuitet Møtedato: 21. mars 2011 Arkivref.: 2011/164 MSI000/ Styring 09 ledelse av studieprogrammene ved Institutt for helse- og omsorgsfag Universtetsstyret vedtok i sak S (Ephorte 2009/174-15) at studieprogrammene kan ledes av studieieder oiler ved programstyre enten ved at instituttieder er leder av programstyret, eller at programstyreieder utnevnes av instituttleder. lnstttutt for helse- og omsorgsfag har I dag 10 studieledere, og aile har kontrakter som utioper Det gjør det nødvendig a drøfte hviiken ledeisesform instituttet ønsker pa studieprogrammene framover. Instituttet ønsker a opprettholde studielederfunksjonen pa alle bachelorstudiene og for de videreutdanningene som ikke innpasses i Master i helsefag. De nye studieretningene som kommer inn under masterutdanningen blir underlagt programstyret ved Master I helsefag. Instituttet onsker ogsã at det skal vre opp til instituttleder a avgjøre hvor stor stiiiingsandel som bør settes av til oppgavene som studieleder og programstyreieder. Master i heisefag far seks studieretninger fra høsten av, og dot vii videre vre behov for en faglig Iedeisesfunksjon under programstyreleder. Fakuitetet har ingen merknader til instituttets besiutning utover at instituttet bør vurdere en studieprogramstyring som andre institutt pa sikt. NO-9037 Tromsø postmottak@uit.no Sentralbord: Faks:

12 UNIVERSITETET I TROMSØ UT* Forsag til vedtak 1. AIle bachelorprogram og videreutdanninger ved IHO ledes av studieleder i áremâisstihing pa inntil 3 ãr 2. AIle masterprogram ledes av et programstyre med en egen faglig Iedefsesfunksjon under programstyreleder 3. I nstituttleder avgjør stillingsandel til studieleder og programstyreleder 4. Instituttleder kan utprøve programstyre som styringsform pa et bachelorprogram hvis dette vurderes hensiktsmessig Saksbehandler: Merethe Simonsen, seksjonsleder Seksjon for utdanningstjenester Vedlegg: Oversendelsesbrev fra IHO 2

13 -E* \I\ff UNIVERSITETET I TROMSØ UIT DET HELSEVTENSKAPEUGE FAKULTET NSTTUU FOR HELSE OG OMSORGSFAG Det helsevitenskapelige fakultet Deres ref.: Vr ref.: 2011/1 64 VGUOO1/ Dato: Styring og ledelse av utdanningsprogrammene ved IHO Institutt for helse- og omsorgsfag har høsten 2010 hatt en prosess p a finne Ut hvilken styrings- og ledelsesform utdanningsprogrammene ved IHO har. IHO har I dag 10 studieledere, og alle har kontrakter som utløper Dette har gjort det nødvendig a drøfte hvilken ledeisesform vi ønsker pa utdanningsprogrammene framover. Universitetsstyret vedtok I saks (Ephorte 2009/ ) at det er tre mater lede utdanningsprogrammene pa, enten ledes de av et programstyre hvor den ene varianten er at instituttleder er leder av programstyret. Det kan ogsâ vre programstyre hvor programstyreleder utnevnes av instituttleder. Den siste varianten er at det ansettes egne studieledere. Interimsstyret ved Det helsevitenskapelige fakultet fattet besiutning I IH (Ephorte 2009/358-59) om den styringsstrukturen som foreligger I dag ved HO. Behandlingen av denne saken ved HO har I høst foregâtt silk: tatt opp pa personaidagen for alie ansatte ved IHO , pa instituttieders time (alle ansatte invitert) , pa eget ailmøte om bare denne saken og ved flere av Iedermøtene for IHO høsten Pa allmøtet deltok ogsa dekan Arnfinn Sundsfjord. Instituttstyret ved HO ble orientert om saken , 09 ga sin uttalelse I is-iho (Ephorte 2010/1447-7). Instftuttstyret har ikke beslutningsmyndighet I saken siden den skal avgjøres av fakuftetsstyret, men de uttaite at de støtter oppretting av studieledere pa bachelornivâ 09 pa de videreutdanningene som ikke innpasses inn under Master i helsefag. Instituttieders innstiliing etter disse møtene er at vi ønsker a oppretthoide studielederfunksjonen pa alle bachelorstudiene ved IHO og for de videreutdanningene som ikke innpasses I Master i helsefag. De nye studieretningene som kommer inn under Masterutdanningen blir underlagt programstyret ved Master i helsefag. Vi ønsker ogsã at det skal vre opp til instituttleder a avgjøre hvor stor stflhingsandel som bør settes av UI oppgavene som studieleder og programstyreieder. Master i helsefag far seks studieretninger fra høsten av, og det vii vre behov for en faglig ledelsesfu n ksjon under prog ramstyreleder. Vi ber om at fakuitetet behandler saken videre og gir 055 snarlig tilbakemelding pa hvilken styrings 09 ledelsesform som aksepteres for utdanningene ved institutt for helse- og omsorgsfag. Vi ønsker rask tiibakemelding fordi studieiederstillingene ma lyses ut, og det vii ta tid a fä tilsatt noen. Venniig hilsen Gyrd Thrane in stituttleder Vibeke Guddingsmo NO-9037 Tromsø. postmottak@uit.no. Sentralbord: Faks: kontorsjefvibeke Guddingsmo. TIf.: Faks: vibeke.guddingsmo@uit.no

14 UNIVERSITETET I TROMSØ UIT I ko ntorsjef Vedlegg: presentasjon laget ti allmøtet av instituttleder Ketil Normann

15 FASE BEMANNINGSPLAN IHO - II I àrsplanen for det heisevitenskapelige fakultet 2010, punkt 5.4, er det fastsatt at det skal fase utarbeides bemanningspian ii ved fakuitetet. Universitetsstyret vedtok I sak S organiseririg av Det helsevitenskapelige fakultet. Hvert institutt og fakultetsadministrasjonen oppdaterer bemanningspianen vedtatt I Sak IH Det skal innen september 2010 vre ferdigstiit en delleveranse i forbindelse med budsjettet for Endelig bemanningsplan skal vre ferdig I desember 2010 til den endeilge budsjettfordeli ngen. Det skal vre realisme I bemanningspianene silk at de biir et godt nyttig verktøy for videre utvi ku ng Bemanningspianen skai synliggjøre strategiske tanker og hvnke utfordringer som foreiigger I forhold tii bemanning Enhetene ma levere presise beskriveuser av situasjonen Pianene skal vre I henhold til budsjettet og det ma oppgis hva instituttene/seksjonene har egenfinansiering til Bemanningspianen skai vre utgangspunktet for en forutsigbar strategisk satsning ved ledighet I midler Det skal tydeiig fremgà hva som er faste stininger I budsjettet og hviike stiilinger som kommer pa sikt ved avgang samt hvilke som reelt øker kostnadsnivaet.

16 VITENSKAPELIGE STILLINGER BEGRUNNES I: Utdanning Forskningsstrategiske satsninger Støttefunksjoner skal tilpasses fremtidige tjenester (fremtidige kompetansebehov). Stattefunksjonenes størrelse I forhold til kjernevirksomheten skal synhggjøres og vurderes. For utdanning skal strategien legges til grunn og I tillegg skal følgende vurderes srskiit: NOKUT-krav Mulige synergier innen nyskapningen Helsefak Kan undervisning innen smale omràder leveres billigere? For eksempel ved bruk av bistillinger og time/hjeipeirere Omràder med lay undervisningsaktivitet Studieportefølje Undervisningsregnskap Bemanningsplanen skal utformes I excelformat + prosabeskrivelse Forskningsgruppene skal legge strategien til grunn (Frist for utforming av forskningsstrategi for forskningsgruppene skal vre ferdigstilt 1. oktober 2010).

17 Bemanningsplan fase II, forts. Dersom det er forskningsgrupper med rekrutteringsproblemer, kohorteutfordringer eller Iikestillingsutfordringer, skal det redegjøres for tiltak. Det er viktig a beskrive problemomràder samt tenke Iangsiktig og ta hensyn til for eksempel mangel pa kompetanse eller om hele miljø rammes av kohorteproblematikken Det skal redegjores for avgang, rekrutteringssituasjonen, ivaretakelse av sriig talentfulle forskere, etc. Bemanningsplanen for forskningsgruppene beskrives som prosa. Frist: 1. september (IHO har fâtt utvidet fristen med ei uke) Det som blir spesielt viktig a diskutere i dag er følgende: Styring og edelse av studieprogrammene Utdanning er et svrt viktig omràde for IHO. Det er derfor viktig at virksomheten organiseres, styres og ledes silk at kvaliteten I undervisningen og programmene ivareta pa en best mulig Mate. I forbindelse med fusjonen utarbeidet en arbeidsgruppe hvilke styringsprinsipp som skulle legges til grunn da de nye fakultetene startet opp I høstsemesteret Arbeidsgruppa leverte sin innstilting

18 NOKUT Standarder og kriterier for akkreditering av studier pa lavere grads nivà: Minst 50 % av fagmiljøet knyttet til studiet skal vre ansatte med hovedstilling pa institusjonen. Minst 20 % av fagmiljøet skal dekkes av ansatte med førstestillingskompetanse. Standarder og kriterier for akkreditering av studier pa høyere grads nivà: Minst 50 % av fagmiljøet knyttet til studiet skal vre ansatte med hovedstilling pa institusjonen. Minst 50 % av fagmiljøet skal dekkes av ansatte med førstestillingskompetanse, av disse skal minst 25 % vre professorer. For omráder der institusjonen har behov for supplerende kompetanse, skal det legges fram en realistisk plan for hvordan denne skal skaffes.

19 TRE ALTERNATIVE MODELLER FOR FAGLIG PROGRAMLEDELSE Modell Fullmakter Sammensetning Faglig ivaretakelse 1. Instituttleder leder Instituttleder med sine Settes sam men av Koordinerende og selv fullmakter er leder av fagirere og studenter rapporterende funksjon, behandler faglige programstyret programstyret i tillegg til instituttleder spørsmál knyttet til programmet 2. Instituttleder Programstyreleder Settes sammen av Koordinerende og oppnevner delegeres myndighet rapporterende funksjon, programstyreleder og gis økonomiske fagirere og studenter behandler faglige funmakter innen gitte spørsmál knyttet til rammer programmet 3. Fakultetet tilsetter økonomi og Studieleder Koordinerende og studieleder etter personalansvar gjennomfører møter rapporterende funksjon, innstining fra innenfor nrmere med studenter og faglig behandler faglige instituttleder angitt fullmakt ansatte spørsmál knyttet til program met

20 H0RING FRA IHO PA ARBEIDSGRUPPENS NNSTILLING Avdeling for helsefag: Har lang erfaring med studieledere som ivaretar hver utdanning, og ønsker at den tilsvarende ordning ivaretas i det nye instituttet hvor hoveddelen av avdelingen blir videreførl ønsker at studielederne opparbeider rett til tid til faglig utvikling, som kan tas ut I etterkant av àremlsperiode som studieleder. lnstituttnivet ma selv fà velge sin struktur, 09 ansette studieledere. Løsningen som velges bør vre felles for instituttet. Studielederfunksjonen bør rendyrkes som faglig lederstilling, ved at administrative oppgaver ivaretas av studiekonsulenter.

21 Universitetsdirektørens vurderinger: Studieledermodellen er i bruk og styring og ledelse fungerer godt her. Dagens programstyremodell har i noen tilfeller fungert godt, i andre tilfeller ikke. Universitet har mange uuke studeprogram, fra strengt disipiinre og rammeplanfestede program, til program med større valgfrihet. For a f til en god faglig ledelse, mener arbeidsgruppa at den faghge ledelsen av utdanningsprogrammene ma gis et verktøy I form av økonomiske og personeilmessige ressurser. Universitetsdirektøren er enig en slik vurdering. Dette begrunnet i at den ordning scm det tidligere universitetet har hatt med en programstyremodell uten beslutningsmyndighet eller økonomiske ressurser I liten grad har fungert etter intensjonen. Fakultetene ma avgjøre hvor de ulike modener passer best. I høringsuttaleisene fra tidligere høgskoleavdelinger ønsker tre av fire a videreføre studielederfunksjonen mens den fjerde mener det bør vre valgfritt. høringssvarene fra fakultetene ved det tidligere universitetet ønsker alle seks a videreføre programstyrer, ett mener ogsâ at det bør vre valgfritt studieleder ever programstyre. Det medisinske fakultet ser for seg at Det helsevitenskapelige fakultet vii benytte ave tre modeller.

22 Universitetsdrektørens vurderinger, forts: Deieçiasjon av fuiimakter/myndiqhet til studieleder eller proqramstyrer: instituttene vii disponere et budsjett innenfor ramme fastiagt av det enkeite fakultetet. De nye instituttene ma som neste ledd bestemme hvor store ressurser scm skai kunne disponeres av studieledere, og hvilke økonomiske og personeilmessige ressurser som eventuelt skal delegeres til programstyrer hvor instituttlederne ikke er personlig representert. Universitetsdirektøren ønsker ikke I denne saken a foresla bestemte rammer for instituttenes og fakultetenes adgang til siik delegasjon, ut over det som er bestemt I instituttlederens instruks, hvor føigende er tatt inn: Instituttleder har ansvar for at de administrative og forvaltningsmessige oppgavene utføres effektivt og i overensstemmelse med gjeldende lover, forskrifter og regler, samt innenfor økonomiske rammer fastsatt av overordnet myndighet, universitetsstyret og fakultetsstyret. Avdelingene ved Høgskolen kunne selv bestemme mandat og ansvarsomràde for hver studieieder. Studielederne hadde uiik stiiiingsbrøk 09 uiikt ansvar innenfor personalforvaltning 09 økonomistyring. Stiilingsbrøken bie bestemt hovedsakeiig med utgangspunkt i studenttaliet pa hver utdanning. Studieiederstiiiingene er àremâisstiiiinger, som biir utlyst offentlig. Det er Iikevei vanhig at den som tiisettes kommerfra det aktuelle fagmiljøet. Universitetsdirektøren tiirár at ordningen med studieiedere (modeii tre) videreføres der fakuitetene prioriterer det. Ordningen er i mange tilfeiier effektiv, og tydeiiggjør ansvar og faglig forankring av utdanningsprogram met.

23 Universitetsdirektørens vurderinger, forts.: Studieleder, kvaflfikasjonskrav: Arbeidsgruppen foreslár at studielederne skal inneha førstestillingskompetanse (førsteamanuensis/førstelektor), men at dette kravet kan fravikes for en overgangsperiode. De av høringsinstansene scm har kommentert dette punktet, tiirr entydig at kravet om førstestiflingskompetanse ikke ma vre til hinder for a rekruttere studieledere som har en bredere kompetanse og personhig egnethet. Universitetsdirektøren støtter dette synet. Arbeidsgruppen foreslâr at studielederne tildeles en spesifisert tidsressurs UI faglig ledelse, avhengig av studiets omfang og studenttall. De eksisterende studielederne med ansvar for den tidligere høgskolens profesjonsutdanninger har spesifiserte rammer avsatt til sin funksjon. Det er rimelig a foreslá at dette videreføres I de tilfener de nye instituttene velger studielederordningen uten at det gjennomføres organisatoriske endringer eller andre omlegginger, eksempelvis etablering av studleadministrative støttefunksjoner. Hvert fakultet ma foreta en gjennomgang av uttellingen lokalt, før endelig godkjenning av universitetsdirektøren.

24 VEDTAK I UNIVERSITETSSTYRET I DENNE SAKEN: 1. Universitetsstyret godkjenner det framlagte forsiag til arbeidsdeling for styring 09 ledelse av utdanningsprogrammene mellom organisasjonsnivâene, med de endringer som framkom i møtet. 2. AWe studieprogram skat fra og ned høsten 2009 vre underlagt en faglig program ledelse. 3. Fakultetene ma etter innstihing fra instituttene vedta hvilken ordning for faglige program ledelse som skal gjelde for de enkelte program, Dette ma gjøres i Iøpet av varsemesteret Fakultetene ma etter innsthling fra instituttene vurdere hvilken tidsressurs som kan tildeles den faglige programledelsen. Slike utfyllende bestemmeser ma godkjennes av universitetsdirektøren. 5. Lrerutdanningen viderefører ordningene med studieledere. I forkant av implementering av ny Irerutdanning høsten 2010 foretas en gjennomgang av faglig styring for utdanningen. 6. Krav om førstestiflingskompetanse for studielederstillinger kan fravikes I sriige ti Ife I Ier. 7. Universitetsdirektøren gis fullmakt til a gjøre mindre endringer i beskrivelsen av arbeids- og ansvarsfordeling, slik at dette blir klargjort og nedfelt i universitetets kvalitetssystem for utdanningsvirksomheten.

25 VIKTIG I DAGENS DISKUSJON: LEDELSE AV BACHELORUTDANNINGENE LEDELSE AV VIDEREUTDANNNGENE ORGANISERING OG LEDELSE AV MASTERGRADSPROGRAMMET NOKUTs KRAV TIL FORMALKOMPETANSE PA LAVERE OG H0YERE GRADS NIVA HVOR SKAL 0KONOMI/PERSONALANSVAR LIGGE (HVILKET NIVA)

26

27 UNIVERSITETET I TROMSØ UIT DET HELSEVITENSKAPELIGE FAKULTET FS Helsetak Til: Fakultetsstyret Motedato: 21. mars 2011 Arkivref.: 2011/735 MS 1000/ Oppfolging av utdanningsmelding for studieàret 2009 I Det helsevitenskapelige fakultet Utdanningsmelding for 2009/2010 Fakultetstyret gjorde i sak folgende vedtak. Fakuitetsstyret gjorde følgende vedtak i ES Heisefak 42-10: Rapportering av utdanningsvirksomheten ved Det heisevitenskapeiige fakuitet for studieáret 2009/2010 Fakultetsstyret godkjenner rapport for utdanningsvirksomheten ved Det helsevitenskapelige fakultet for studieâret 2009/ Fakultetsstyret ber om fokusert oppfølging I forhold til opptaksrutiner og fly Nokut evaluering. Studentenes rolle I evalueringen skal ivaretas. Fakultetsstyret ba om en orienterlng om kostnadene knyttet til praksisstudier ved Det helsevitenskapelige fakultet. Saken bie oversendt universitetsdirektøren 1. november og Universitetsstyret gjorde føigende vedtak I sak S Utdanningsmeiding for Universitetet Tromsø studieáret 2009/201 0: 1. Universitetsstyret tar UtdannhrigsmeldIrig for studieáret 2009/2010 til etterretnirig. 2. AIle enheter bes beharidle utdanningsmeldinga I egen sak I sine beslutningsorgan. Studentparlamentet bes ogsã behandle utdanningsmeldinga I egen sak. 3. Erihetene bes om a gjennomføre de foreslâtte tiltakene I Iøpet av 2011 Som oppfølging av Universitetsstyrets vedtak fremiegges med dette Utdanningsmeidinga for 2009/2010 frem for fakultetsstyret. Det heisevitenskapeiige fakultet vii ha srskilte utfordringer nár det gjelder foigende punkter: Studenttall og rekruttering Det heisevitenskapeiige fakuitet økte studentmassen fra 2786 studenter I 2009 til 2953 studenter Dette utgjør en økning pa 6 %1 Fakultetet er universitetets største, og de fieste av váre studier har god rekruttering. Det er likevel noen unntak. Pa profesjonsstudiene sliter bade farmasi, bioingeniør, ergoterapi og radiografi. Det er ogsá sviktende rekruttering til videreutdanningene innenfor heisefag, men fiere av videreutdanningene er videreført som studieretninger i master i helsefag fra og med høsten Av masterprogram er det 1 Utdanningsmelding 2009/2010 side 9. NO-9037 Tromsø postmottak@uit.no Sentralbord: Faks:

28 UNIVERSITETET I TROMS0 UIT utfordringer knyttet UI foikehelsevitenskap og telemedisin og e- helse. Bachelor og masterutdanningene med lay rekruttering har alle tatt tak I problemene og utviklet egne tiitak. Fakultetet skal I 2011 utarbeide en sam let plan for rekrutteringsarbeidet ved Helsefak. Mâlet er a fâ til et strukturert og màirettet arbeid med rekruttering hvert ár. Planen skal beskrive ansvars- og oppgavedeling mellom fakultetsadministrasjonen (Seksjon for utdanningstjenester og Seksjon for formidlingstjenester) og instituttene, jf Arspian for 2011 punkt 2.1 handling 1-3. Utdanningsmeldingen 2009/2010 fremhever viktigheten av en mer málrettet dimensjonering av universitetets studieprogram forhold til det forventede antall søkere: God rekruttering og økt studenttilgang gir større konkurranse om studieplassene og høyere faglig nivâ pa studentene, noe som igjen sannsynligvis vii føre til at flere studenter gjennomfører studiet pa normert tid. Det er imidiertid ogsá avgjørende at kvaliteten pa universitets studieprogramporteføije er god dersom man skal kunne rekruttere de beste søkerne. 2 Gjennomforing og trafall Utdanningsmeldinga for 2009/2010 konkluderer med at flere av Helsefaks studieprogram ikke oppfyller aktivitetskravene framsatt i tildelingsbrevet fra Kunnskapsdepartementet. Dette gjelder srlig for studieprogrammene medisin, odontologi, farmasi, sykepiele, ergoterapi, radiograf, bioingeniør, jordmor samt abiko 3 utdanningene: En analyse av opptakstallene konkluderte med at opptakstallene høsten 2009 var høge nok til a oppfylle aktivitetskravene, med unntak av sykepleie. For noen studieprogram er en del av forkiaringen at studentene har tatt deler av første studieár før de begynner pa studiet. For eksempel er det vanlig a ha avlagt ex. phil i forkant av medisinerutdanninga. Likevel tyder tailene pa at utdanningene har noe sterre frafall enn forventet I løpet av første studieár, og der det er mulig, bør fakultetene vurdere a øke opptaket slik at aktivitetskravene blir oppfylt. 4 Fakultetene blir bedt om a intensivere arbeidet med frafall, og Avdeling for utdanning vii arrangere et seminar der tema vil vre erfaringsutveksling av arbeidet med a redusere fraf all og øke gjennomstrømningen. Fakultetstyret har tidligere signalisert, i sak ES 42-10, at det er utilfredsstiiiende at studieprogram som bi. a. medisin og odontologi ikke har fulle kull. Selv om ársakene er mange og komplekse ma fakultetet bestrebe seg pa a oppná fulie kuil av hensyn til samfunnsoppdraget, legitimitet I samfunnet og av økonomiske hensyn. Studieprogramporteføljen Fakultetet blir anbefalt a organisere arbeidet med studieprogramporteføljen ved samtidig a gjennomgá utdanningsvirksomheten systematisk med hensyn til fornyelse og kvalitetsheving. Eakultetsstyret vedtok I sak ES Helsefak studieprogramporteføljen ved Det helsevitenskapelige fakultet, og prosessen med a implementere kvalifikasjonsrammeverket skal vre sluttfert fra instituttenes side i Jun 2011 med sikte pa behandling I fakultetstyret september Eksamen og gradsforvaltning Karaktersystemet Til tross for stor oppmerksomhet omkring karaktersystemet er det fortsatt langt igjen til ambisjonen om at karakterskalaen skal brukes pa samme mate pa tvers av fagomráder, nivá og institusjoner kan sies a vre nadd. Fra og med 2011 vil ansvaret for a overvake bruken av karakterskaiaen I iangt større grad bii lagt til institusjonene. For a følge opp dette, ma UIT gjennomga eksisterende ordninger, samt innarbeide hensiktsmessige prosedyrer og rutiner I kvaiitetssystemet. Uavhengig av dette arbeidet, er det viktig at fagmiljøene kontinuerlig drøfter karaktersetting og vurderingskriterier. Vi ma ogsá I tiden framover vre forberedt pa nye problemstillinger I forbindelse med eventueil innføring av 2 Utdanningsmelding 2009/2010 side 11 Videreutdanninger innenfor anestesi-, barne-, intensiv-, kreft- og operasjonssykepleie Utdanningsmelding 2009/2010 side 15 2

29 UNIVERSITETET I TROMS0 UiT karaktertabeller og nasjonal mai for vitnemãi. 5 I denne forbindeise blir fakultetene bedt om a utarbeide rutiner og prosedyrebeskriveiser for arbeidet med a føre tilsyn med bruken av karakterskaiaen. Fakuitetene vii se fa ansvaret for tilsyn med karakterbruken. Fuskesaker Antail fuskesaker ved eksamen skai reduseres gjennom økt fokus pa etiske og vitenskapeiige standarder i opplringen av studentene. Det finnes ingen oversikt over hvor mange fuskesaker det er per fakuitet, men det er ikke noe som tyder pa at Helsefak har fiere saker enn andre fakultet pa dette om rádet. Fakultetet har iikevei stort fokus pa probiemstiiiingen og vâren 2011 utarbeidet Seksjon for utdanningstjenester i samrád med prodekan utdanning, informasjon om akademisk redelighet som iegges ved hjemmeeksamen, skoieeksamen og som er publisert pa hjemmesidene og I fronter. 6 Prosedyrer for hándtering av fuskesaker er under utarbeideise. Forsinket sensur Universitetsstyret vedtok I sak S a innføre økonomiske sanksjoner ved sensur som er mer enn en uke forsinket. Ordningen medfører at fakultetene trekkes kr 1000,- pr besvareise pa den enkelte eksamen der sensuren er forsinket. Helsefak har en nedgang I forsinket sensur, men er likevel det fakultetet som er trukket adskiiiig mer enn de andre fakuitetene (kr ,- for studieáret 2009/2010 mot eksempeivis HSL fakuitetet som er trukket ). Belopet viser at fakultetet har en stor utfordring i a overholde sensurfristene. Internasjonalisering Mobilitetstailene er i god utvikiing, noe som kan gi srskiite sprákiige, pedagogiske og kultureile utfordringer. Det er derfor viktig at f lest mulig fagirere har engeisk som form idiingssprák og i undervisning med m ultikultureile grupper. Kvalitetssikring av studiene Nokut har I eget brev av varsiet at det vii bii gjennomført fly evaluering av kvalitetssystem for utdanningsvirksomheten ved UIT studieâret 2011/2012. Evalueringen vii bii utfort av en sakkyndig komité oppnevnt av Nokut. Prosessen bestár av folgende hovedelementer: - Oversendeise av dokumentasjon fra UIT til Nokut - inniedende besok ved universitetet - Forberedeise til hovedbesøket - Hovedbesok ved universitetet - Evaiueringsrapport - UiTs uttaleise til rapporten og vedtak Nokuts styre - Oppfoiging Nokutbesoket 2011/2012 Kvaiitetssystemet til Universitetet I Tromsø bie sist godkjent juni 2006, og skal evaiueres minimum hvert 6. ãr. Ved neste evaluering vii Nokut gá fakuitetene i kortene for hvordan vi folger systembeskriveisen av kvaiitetssystemet. Kravene for a fá godkjent systemet er nâ skjerpet sammenhignet med forrige gang ved at aile elementer ma vre beskrevet I systemet, Utdanningsmetding 2009/2010 side 36 document 8108&p menu28714&p Iang=2 d=222835&p dimension idt8 7arkiveref.: 2010/4203 3

30 UNIVERSITETET I TROMSØ UT* samt ha en sammenheng med det som faktisk skjer I praksis. Eksempler pa dette er oppfølging av student- og fagirerevaiueringene hvor alle evalueringer skal følges opp systematisk. Tilbakemeldinger scm det bhr besluttet ikke skal fá noen endringer, skal begrunnes og dokumenteres. Avdeling for utdanning har publisert systemet pa universitetets nettsider, men erfaringer og thbakemeldinger fra studentene tyder likevel pa at kvahtetssystemet ma synhiggjøres bedre. Dette gjelder bade fakultetenes presentasjon av systemet pa nett, og ikke minst funksjonen for a gi tilbakemelding pa kvalitetssvikt i stud lene og I IringsmiIjøet ma bli tydelige og bedre. Det er pr I dag ulike ordninger for evaluering av studieprogram og emner ved fakuftetet, og det er derfor forskjeller mellom instituttene pa hvor Iangt de er kommet med a fa pa plass gode rutiner for evaluering, tilbakemelding og oppfølging. Ved neste rapportering av utdanningsvirksomheten, skal instituttene redegjøre for evalueringene, og oppføgingen av disse, samt studentinnflytelsen i alle ledd studieprogrammene. Detfremkommer klart I utdanningsmeldingen for 2009/2010 at fakultetene skal prioritere arbeidet med a implementere nytt, felles kvalitetssystem, og fakultetene skal sikre at det eksisterer tilfredsstillende ordninger for evalueringer av studietilbudene, herunder student og fagirerinvoivering og ordninger for oppfølging og tilbakemelding til studentene. System for ekstern evaluering skal ogsã inngá I dette arbeidet. Kvalitetssystemet for utdann ingsvirksom heten og tilbakemeldingsfun ksjonen skal synhiggjøres bedre pa fakultets nettsider. 8 LringsmiIjo LringsmiIjø skal belyses gjennom evalueringer av emner og studieprogram, samt gjennom faste dialogmøter mellom fakultetsiedelsen og studentdemokratiet. I samarbeid skal det forsøkes a finne best mulig Iøsninger for lokalene. Det psykososiale IringsmiIjøet skal følges opp ved thtak etter emne- og studieprogramevalueringer. Studienes relevans for arbeids- og samfunnsliv I følge strategidokument for Universitetet I Tromsø er det et mal a tilby yrkesrelevante utdanninger scm skaper attraktive kandidater for arbeidsilvet. For a kartlegge I hvilken grad UIT oppnar disse málene, ble det høsten 2009 gjennomført en undersøkelse av uteksaminerte UiT kandidaters tilknytning til arbeidslivet, samt deres vurdering av utdanninga de hadde ftt ved UiT og dennes relevans for arbeidslivet. I tilknytning til arbeidet med kvalifikasjonsrammeverket som for tiden págár ved abe studieprogram ved fakultetet, skal det fokusere pa studienes relevans for arbeids- og samfunnsliv. 8 Utdanningsmelding for 2009/2010 side 51 4

31 UNIVERSITETET I TROMS0 UIT I Forsiag til vedtak 1. Fakultetsstyret ved Det helsevitenskapelige fakultet tar Utdanningsmefding for studieáret 2009/2010 til orientering 2. Instituttene skal følge opp tiltak, og rapportere fly status ved ãrets utdanningsmelding. Fakultetstyret viser til vedtak i sak ES Helsefak 42-10, og ber instituttene redegjøre srskiit for sikring av fulle kull pa odontologi og medisin, studentenes rove i evalueringsarbeidet, samt sikre at studenter og ansatte har fãtt tilstrekkeiig oppiring i kvalitetssikringssystemet. dekan fakult tsdirektor Saksbehandler: Merethe Simonsen, seksjonsleder Seksjon for utdanningstjenester Vedlegg: Utdanningsmelding 2009/2010 5

32

33 UNIVERSITETET I TROMSØ UIT

34

35 undersokelse KAPITTEL 1 INNLEDNING.1 Arets melding I Heihetlig vurdering av utdanningslcvaliteten 2 Universitetsstyrets vedtak 2 KAPITTEL 2 STUDENTTALL OG REKRUTTERING 3 Soker- og opptakstall 3 Rekruttering 5 Rekruttering av primrsokere dl noen utvalgte utdanningsomráder 6 Rekrutteringstiltak og resultater 7 Registrerte studenter 9 Inntakskvalitet 10 Oppsummering 11 MM og handlinger 12 KAPITTEL 3 GJENNOMFORING OG FRAFALL 13 Studiepoengproduksjonen 13 Aktivitetskrav 14 Studenter som startet hosten 2009 av frafall 15 Gjennomforingsgraden for bachelorgradsprogram kull 2003 di kull Gjennomforingsgraden p6 erfaringsbaserte og 2-ârige mastergradsprogram 18 G-jennomforingsgraden pa engelskspraklige mastergradsprogram 19 Nasjonale sammenligninger om frafall og gjennomforing 19 Arbeid med frafallsproblemene ved fakultetene 21 Oppsummering 22 MM og handlinger 22 KAPITTEL 4 STUDIEPROGRAMPORTEFØLJEN 23 Omfanget av studie- og emnedlbudet 23 Dimensjonering av studieprogrammene 24 Status for arbeidet med gjennomgang av studieprogramportefoijen 25 Fleksibel urdanning 26 Oppsummering 27 MM og handiinger 27 KAPITTEL 5 EKSAMEN OG GRADSFORVALTNING 28 Karakterfordeling 2009/ Strykprosent ved universitetene 30 Strykprosent ved fakultetene 31 Kvalitetssikring av bruken av karaktersystemet 31 Innforing av karaktertabell 32 Sensur 32 Tildeling av midler fra okonomiske sanksjoner dl studiekvalitetsforbedrende tiltak 33 Kiagesaker og fusk ved eksamen 34 Status for delegering av eksamens- og gradsforvaltningen ved UiT 35 Oppsummering 36 MM og handlinger 37

36 KAPITTEL 6 INTERNASJONALISERING.38 Studentmobilitet 38 Engelsksprákiige studietilbud 41 Feiles gradssamarbeid 41 Internasjonale og nasjonale utviklingstrekk i rekrutteringa 41 Øvrig internasjonalt samarbeid 42 Oppsummering 43 Mál og handlinger 44 KAPITTEL 7 KVALITETSSIKRING AV STUDIENE 45 Status for implementering av nytt kvalitetssystem for utdanningsvirksomheten ved UiT 45 Evaluering av studieprogram og emner 46 Implementering av nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk 48 Status for utviklingen av universitetspedagogikken ved UiT 49 Dannelsesperspektiver i hoyere utdanning 49 Senter for framragende utdanning 50 Nokuts evaluering av førsko1eirerutdanninga 50 Nokuts evaluering av UiTs kvalitetssikring av utdanningsvirksomheten 51 Oppsummering 52 Mãl og handlinger 52 KAPITTEL 8 L/ERINGSMILJO 53 Lringsmiljøutva1gets virksomhet og annet 1ringsmiljore1atert arbeid ved UiT 53 Enhetenes rapportering om 1ringsmiljuet 54 Tilrettelegging og tilgjengelighet for studenter 56 Utdanningsprisen Oppsummering 57 Mâl og handlinger 58 KAPITTEL 9 FORSKERUTDANNING 59 Nokkeltall for studieãret 2009/ Utvikiingstrekk Forum for forskerutdanning 65 Opplevd studiekvalitet 65 Rapportering for 2009/ Oppsummering 68 MM og handlinger 68 KAPITTEL 10 STUDIENES RELEVANS FOR ARBEIDS- OG SAMFUNNSLIV 69 Kandidatundersukelsen og studienes relevans for arbeids og samfunnsliv 69 Andre arbeidslivsrettede tiltak 72 Oppsummering 73 MM og handlinger 74

37 KAPITTEL 1 INNLEDNING UiT skal tilby studier pa et nivâ og med en kvalitet som tilfredsstiller nasjonale og internasjonale standarder. Fra Strategidokumentfor Universitetet i Tromsø Utdanningsmeldinga 2009/2010 er den syvende i rekken ved Universitetet i Tromsø. Det er den første fuliverdige utdanningsmeldinga ved det fusjonerte Universitetet i Tromsø i den forstand at rapportene som meidinga bygger pa, og alt tailmaterialet, for første gang er fra den nye organisasjonen. Nasjonait organ for kvaiitet i utdanninga (Nokut) forer tilsyn med de interne systemene for kvalitetssikring av utdanningstilbudene ved institusjonene. De fører ogsâ tilsyn med hvorvidt institusjonenes utdanningsprogram fyiler nasjonalt fastsatte kvalitetsstandarder. Universitetet i Tromsø har i Kvalitetssystem for utdanningsvirksomheten ved Universitetet i Tromsø beskrevet de felleselementene som inngâr i arbeidet med a sikre og utvilde kvaliteten i undervisning, utdanning og lringsmiljø. Universitetsstyret har det institusjonelle ansvaret for fastsetting av strategi, mm, resultatkrav og styringssignaler til enhetene. Gjennom den ârlige utdanningsmeldinga skal styret føre tilsyn med oppfølgingen av utdanningskvaliteten og oppnadde resultater. Nokut har varsiet om at de vii evaluere UiTs kvaiitetsarbeid studieâret 2011/2012. Arets melding I arbeidet med meldinga har alie fakuitetene/enhetene bidratt med analyser av egen utdanningsvirksomhet. I âr ble det bedt spesielt om rapporter pa føigende omrâder: studentrekruttering gjennomføring og frafall arbeidet med studieprogramporteføljen status for implementering av nytt kvaiitetssystem etter fusjonen evaiuering av studieprogram og emner bruk av kandidatundersøkelsen iringsmiljoarbeidet Side I

38 til Heihetlig vurdering av utdanningskvaliteten I Nokuts kriteriegrunnlag for evaluering av universiteters og høyskolers kvalitetssystem for utdan ningsvirksomheten heter det i punkt 4: Det vii bli iagt vekt pa at institusjonens ledeise rapporterer drug til styret om utdanningskvalitet og kvalitetsarbeid, med en heihetlig vurdering av utdanningskvaiiteten, samt oversikt over prioriteringer og tiltak i kvaiitetsarbeidet. Det er ikke enkelt a skulle rapportere kvalitet. SeIv om en leser utdanningsmeldingene gjennom seks àr, kan det vre vanskelig a fâ et kiart bilde av hvordan den faktiske utdanningskvaliteten har utviklet seg. Bade administrasjonens arbeid og fakultetenes rapporter fokuserer i stor grad pa det som kan telles og males, og pa beskrivelser av hva som faktisk er gjort. Det er mindre fokus pa refleksjon og analyser av for eksempel didaktiske tilnrminger, samt behov for a endre eksamensformer og/eller utvikle nye lrings- og vurderingsprosesser pa enkelte studier. Det pekes ogsa sjelden pa faktisk kvalitetssvikt i emner eller studieprogrammer. Dette kan sannsynligvis i noen grad tilskrives det faktum at det ofte er det administrative personalet som fører rapportene i pennen. Det trenger dermed ikke a bety at slike debatter ikice er levende blant fagfolk og studenter. Det er kanskje ogsá for mye a forvente av fagmiljøene at de rapporterer kvalitetssvikt videre oppover i systemet nâr det til sist ender i en melding til universitetsstyret, srlig hvis problemene er utbedret lenge før dette. Slik sett er det et sporsmâl om det ikke er Nokuts kriterier det er noe feil ved, og ikke nødvendigvis fagmiljøenes arbeid for a bedre den reelle utdanningskvaliteten der den faktisk skapes. Det som kan fastslâs er at Universitetet i Tromsø tross for framgang pa enkelte omràder strever med a nâ here av sine strategiske mál for utdanningsvirksomheten. Fusjonen mellom Høgskolen i Tromsø og Universitetet i Tromsø skapte nye mâl og forventninger om et attraktivt studiested. Det er mange som vil mye pa samme tid. A skulle lykkes i denne situasjonen krever ikke bare mye av de vitenskapelig ansatte, men ogsa fasthet og styrke i prioriteringene fra universitetsstyret og ledere pa alle nivâ i organisasjonen. Universitetsstyrets vedtak Universitetsstyret gjorde følgende vedtak i Sak S Utdanningsmeiding for Universitetet i Tromsø studiedret 2009/2010: 1. Universitetsstyret tar Utdanningsmelding for studieàret 2009/2010 til etterretning. Alle enheter bes behandle utdanningsmeldinga i egen sak i sine beslutningsorgan. Studentparlamentet bes ogsä behandle utdanningsmeldinga i egen sak. 2. Enhetene bes om gjennomføre de foreslâtte tiltakene i løpet av Side 2

39 KAPITTEL 2 STUDENTTALL OG REKRUTTERING Universitetet I Tromsø skal vre en attraktiv og pâlitelig kunnskapsleverandør og samarbeidspartner i landsdelen. Det er nødvendig a sikre god og stabil rekruttering av studenter. For at utdanningstilbudene skal vre godt synlige for potensielle studenter, skal universitetet fornye og forsterke markedsføringsstrategien. Fra Strategidokumentfor Universitetet i Tromsø Soker- og opptakstall Tabell 1 viser utviklingen i søkertallene til grunnstudier ved UiT gjennom Samordna opptak de siste to ârene. Tabell 1: Søknads- og opptakstall til grunnstudiergjennom Samordna opptak Host 2009 Host 2010 Endring Søkertall (totalt) ,3 % Søkertall (1. prioritet) ,8 % Tilbudstall (totalt) ,5 % Ja-svar (totalt) ,7 % Antall møtt (totalt) ,8 % Kilde: Samordna opptak og Database for statistikk om høgre utdanning 2 Antall søkere gjennom Samordna opptak gikk ned med 0,73 % fra 2009 til 2010 pa landsbasis. Til tross for en svak nedgang i det totale antall søkere pa landsbasis i 2010, har UiT en liten økning i antall søkere pa 1,34 %. Porteføljen som lyses ut gjennom Samordna opptak varierer noe fra âr til ár. Bachelorprogram i luftfartsfag ble lyst ut gjennom Samordna opptak for første gang i Studiet hadde 168 primrsøkere, og bidrar dermed til a holde Universitetet i Tromsøs søkertall pa omtrent samme nivâ som i Høsten 2010 sendte Universitetet i Tromsø Ut 3145 tilbud om studieplass til 2277 budsjetterte studieplasser i hovedopptaket. Det ble sendt ut 562 flere tilbud i hovedopptaket i 2010 i forhold til Dette tilsvarer en økning i antall utsendte tilbud pa 21,7 %. En stor del av denne økningen skyldes at det ble sendt ut over 200 flere tilbud pa ârsstudium i psykologi i I tillegg var det en økning i antall utsendte tilbud pa noen av økonomiutdanningene, førskole1rerutdanninga, lektor utdanninga i sprak og samfunnsfag, saint ârsstudium i engeisk og ârsstudium i historie. Som et resultat av dette økte antall studenter som møtte til studier utlyst gjennom Samordna opptak med 8,8 %. Tall per 20. juli i sgknadssret. 2 Totalt antall utsendte tilbud, inki. supplering, etterfylling og restetorg. Side 3

40 I tilegg til a lyse ut studier gjennom Samordna opptak tar Universitetet i Tromsø hvert âr opp en rekke studenter via lokalt opptak. Studier som lyses Ut via lokalt opptak, er blant annet flere videre utdanninger, 2-àrige og erfaringsbaserte mastergradsprogram og profesjonsstudiet i psykologi. TabeIl 2 viser oversikt over utsendte tilbud via lokalt opptak fordelt pa opptakstype i 2009 og Tabell 2: Antall utsendte tilbud via lokalt opptakfordeltpd opptakstype Opptak Endring Mastergradsprogram pa alle ,0 % fakulteter 3 Helsefaglige videreutdanninger , 7 % Videreutdanninger for 1rere ,0 % Kunstfaglige utdanninger ,0 % Utdanninger ved NT-fakultetet ,1 % Enkeltemner âpne studier ,9 % Fleksible og nettbaserte ,8 % enkeltemner 1Totalt k 8,6 Kilde: Felles Studentsystem Det er foretatt noen endringer i antall utlyste mastergradsprogram i 2010 sammenlignet med Det kunstfaglige fakultet (Kunstfak) har opprettet et nytt mastergradsprogram i hørelre med didaktikk og praksis. Fakultet for naturvitenskap og teknologi (NT-fak) har opprettet et nytt mastergradsprogram i arktisk teknologi og sikkerhet. Det helsevitenskapelige fakultet (Helsefak) har opprettet nye mastergradsprogram i medisinske laboratoriefag og biomedisin, mens Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi (BFE-fak) har opprettet et nytt engelskspraklig mastergradsprogram i biologi. 5 Høsten 2010 sendte UiT ut 3142 tilbud om studieplass via lokalt opptak søkere er registrert som møtt. Til sammenligning sendte UiT Ut 3630 tilbud via Samordna opptak. Her er 2205 søkere registrert som møtt. Dette viser at universitetets lokale opptak utgjør en betydelig del av studentgrunnlaget til de ulike studieprogrammene. Restetorget Restetorget er en ordning som gjør det mulig for 1restedene a fylle opp ledige studieplasser etter at hovedopptaket er gjennomført. Institusjonene velger selv hvilke studietilbud de onsker a legge Ut pa restetorget. Universitetet i Tromsø legger normalt ut alle studieprogram hvor det er ledige plasser. Høsten 2010 gjaldt dette om lag 50 av totalt de totalt 69 studieprogrammene som ble lyst ut via Samordna opptak. UiT har i tillegg hvert ár et lokalt restetorg. Om lag 50 ulike videreutdanninger, samt 2-arige og erfaringsbaserte mastergradsprogram ble lagt ut pa det lokale restetorget høsten Restetorget stenger normalt Ca. 2 ulcer før semesterstart hver høst. Tallene viser antall tilbud gitt pa 2-arige og erfaringsbaserte mastergradsprogram. Integrerte mastergradsprogram lyses Ut via Samordna opptak. Tallene inkluderer opptak til 3-semesterordningen, forkurs for ingeniører, samt lokale suppleringsopptak til sivilingeniørutdanningene. Alle biologiotdanningene ved UiT gjennomgikk en større omlegging i forkant av opptaket til studieãret 2010/2011. Side 4

41 4,4 Utviklingen viser at stadig flere studietilbud ved Universitetet i Tromsø legges ut pa restetorget hvert âr. Hensikten med restetorget er a gi fakultetene mulighet til a rekruttere nye studenter til studieplasser som ikke er fylt gjennom hovedopptaket. Videre skal restetorget gi søkere som ikke fikk tilbud pa sitt førstevalg i hovedopptaket, en ny mulighet til a søke pa studier med ledige studieplasser. Tall fra Samordna opptak viser imidlertid at UiT i 2010 kun rekrutterte 201 helt nye søkere til de om lag 50 grunnutdanningene som ble lagt ut pa restetorget. 6 Av disse søkerne er 64 registrert som møtt hosten Videre fikk UiT totalt 649 søkere i restetorgopptaket via Samordna opptak. Kun 315 av disse sakerne er registrert som møtt. Tallene fra restetorget synliggjør at UiT har en betydelig studieprogramportefølje med ledig kapasitet. Til tross for dette er det mye som tyder pa at universitetet rekrutterer fâ nye studenter etter hovedopptaket. Effekten av a ha mange studieprogram pa restetorget kan derfor synes a vre relativt liten. Det er ogsâ verdt a merke seg at de andre breddeuniversitetene i svrt liten grad benytter seg av ordningen med restetorg. Arsaken til dette kan vre at de ikke har like mange âpne studieprogram som UiT. Frre apne studieprogram gjør det lettere a dimensjonere opptakskapasiteten i forhold til antall søkere. Studieprogram hvor antall budsjetterte studieplasser star i forhold til det forventede antallet søkere, vil normalt sett ikke legges ut pa restetorget. Rekruttering Rekrutteringsgrunnlaget Tabell 3 og 4 viser at andelen primrsøkere fra Nord-Norge gjennom Samordna opptak samlet sett har gâtt noe ned i 2010 sammenlignet med Tabell 3: Antall primcersøkere fra Nord-Norge gjennom Samordna opptak fordelt pa noen utvalgte ltresteder 7 Lerested Endring UiT ,9% HiBo ,8% UiO ,8 % UiB ,4% I NTNU % Restenaviandet ,1% Totalt ,3 % Kilde: Samordna opptak 6 Tallet omfatter nyregistrerte sokere f.o.m. 20. juli. Disse søkerne deltok ikke i hovedopptaket. Her oppgis søkertal] per mai i søknadsâret. Følgende forkortelser gjelder for utdanningsinstitusjonene som er omtalt i denne meldinga: HiBo = Høgskolen i Bodø; HiTØ = (tidligere) Høgskolen i Tromsø; NTNU = Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet; UiA = Universitetet i Stavanger; UiB = Universitetet i Bergen; UiO = Universitetet i Oslo; U1S = Universitetet i Stavanger og UMB = Universitetet for miljø- og biovitenskap. Side 5

42 Tabell 4: Primcersøkere til Universitetet i Tromsøfra Nordland, Troms og Finnmark Fylke Endring Finnmark ,2 % Troms ,9% Nordland ,8 % Resten av landete I 18,1 % Totalt ,2 % Kilde: Samordna opptak I 2010 kom Ca. 74 % av Universitetet i Tromsos primrsøkere fra Nord-Norge. Dette tilsvarer en nedgang pa ca. 4 % sammenlignet med Nedgangen skyldes frre primrsakere til de nye grunnsko1elrerutdanningene; bachelorprogram i ledeise, innovasjon og marked; integrert master gradsprogram i odontologi og biologiutdanningene. Til tross for nedgangen, utgjør fortsatt landsdelen kjerneomrâdet for rekruttering av studenter til UiT. Universitetet i Tromsø har samtidig økt sin andel primrsøkere fra de fleste fylkene utenfor Nord Norge i Disse utgjør en andel pa Ca. 26 % av primrsøkerne til UiT. Blant fylkene utenfor Nord Norge rekrutterer universitetet flest primrsøkere fra Oslo, etterfulgt av Akershus og Sør-Trøndelag. økningen i antallet primrsøkere fra fylkene utenfor Nord-Norge kan forkiares med at bachelorprogram i luftfartsfag bie lyst Ut via Samordna opptak for første gang i Studiet er Norges eneste offentlig finansierte trafikkflygerutdanning. Det ma derfor antas at UiT har et bredt rekrutteringsgrunniag til akicurat dette studieprogrammet. Rekruttering av primrsøkere til noen utvalgte utdanningsomrâder Universitetet i Tromsø rekrutterer fortsatt mange primrsøkere til de fleste økonomiske og administrative utdanningene. Bade bachelorprogram i økonomi og administrasjon og ârstudium i bedriftsøkonomi har hatt en økning i antall primrsokere sammenlignet med De gode søkertallene til bachelorprogram i luftfartsfag gjør at antallet primrsøkere til de teknologiske utdanningsomradene har økt sammenlignet med I tillegg kan Universitetet i Tromsø fortsatt vise til et høyt antall primrsøkere iii studieprogram hvor det tradisjoneit er stor konkurranse om plassene. Dette gjelder blant annet profesjonsstudiet i medisin, integrert mastergradsprogram i rettsvitenskap, bachelorprogram i fysioterapi, bachelorprogram i sykepleie og ârsstudium i psykologi. 8 Rekrutteringen til studieprogram innen sprak har vrt spesielt kommentert i tidligere utdanningsmeidinger. Fiere av studieprogrammene kan imidlertid i âr vise til en svak økning i antall primrsøkere sammenlignet med Dette gjelder blant annet lektorutdanning i sprak og samfunnsfag og bachelorprogram i sprak og litteratur. Fra og med 2011 vii det for første gang gis tffleggspoeng ved opptak til høyere utdanning til elever som har valgt andre fremmedsprak enn engeisk I videregaende opp1ring. Hvorvidt dette vil føre til en merkbar effekt i rekrutteringen av søkere til sprâkfagene, vil bli kommentert i neste ârs utdanningsmeiding. Biologiutdanningene ved Universitetet i Tromsø gjennomgikk en større omiegging i forkant av opptaket til studiearet 2010/2011. Til tross for omieggingen, tyder sokertaliene for 2010/2011 pa at biologiutdanningene samlet rekrutterer frre primrsokere i 2010 sammenlignet med I tiliegg opplever reaifagsstudiene ved UiT fortsatt en nedgang i antall primrsøkere. 8 Arsstudium i psykologi var ilcke adgangsregulert i Side 6

43 De nye grunnskolelrerutdanningene bie lyst Ut for første gang i Grunnskoielrerutdanningene erstatter den tidligere allmennirerutdanninga, som ble lyst Ut for siste gang i Fra høsten 2010 er den nye lrerutdanninga todelt over hele landet, og studiet lyses ut med studieretninger for studenter som ønsker a undervise pa enten trinn eller 5. lo. trinn. Universitetet i Tromsø er eneste lrested som tilbyr de nye grunnskoleirerutdanningene som en femarig integrert mastergrad. I 2010 har man ikke sett noen umiddeibar rekrutteringseffekt av denne omieggingen. I 2009 hadde Universitetet i Tromsø til sammen 189 primrsøkere til al1menn1rerutdanningene. De to nye grunnskolelrerutdanningene hadde i 2010 til sammen 161 primrsøkere. Seiv om man i utgangspunktet ikke kan sammenligne den tidligere ailmennlrerutdanninga med de nye grunnskoielrerutdanningene ut fra faglig innhoid og omfang, er det rimelig a anta at begge utdanningene retter seg mot den samme søkergruppen. Ei ny utdanning vii kunne behøve noe tid pa opparbeide seg et stabilt rekrutteringsgrunniag. Det vii derfor vre interessant a følge den videre rekrutteringen til de nye grunnskoielrerutdanningene i senere àrs utdanningsmeldinger. Rekrutteringstiltak og resultater UiTs handiingsplan for perioden spesifiserer en rekke tiltak som skal videreføres elier settes i verk i perioden. UiT har i studieâret 2009/20 10 arbeidet med mange av disse. Rekrutteringskampanje vãren 2010 Vâren 2010 gjennomførte UiT en rekrutteringskampanje rettet mot ungdom i aideren âr. Kampanjen var primrt nettbasert og inkluderte økt tiistedevreise pa Facebook, Nettby, Spotify og Google. Internettsatsingen er basert biant annet pa tail fra en undersøkelse gjort blant nye studenter ved UiT høsten 2008, der hele 78 % oppga Internett som den viktigste kilden tii informasjon om studietilbudene. Bruken av Internett gir dessuten muligheter til a iage statistikker for besøkstall pa grunniag av klikkrater. Det er imidiertid grunn tii a understreke at besøkstailene ikke gir noen informasjon om hvorvidt kampanjen hadde en effekt pa rekrutteringen. Mangel pa malbarhet er generelt et problem ved bruk av markedsføringskampanjer. I tiliegg til satsing pa Internett ble den nye rekiamefilmen Stop Watching TV vist pa kinoer over hele landet, 9 og det bie annonsert pa Tromsø lufthavn, Langnes og i Forsvarets Forum (nasjonalt magasin med i opplag). Til sist kan nevnes at UiT hadde fokus pa rekruttering og studietilbud pa sin toppside og i fellesannonsen som var a finne i fjorten av de største nordnorske avisene. Messebesøk og skolebesøk UiT besøkte de store nasjonale messene i Oslo, Trondheim, Bodø og Tromsø. Messer som rekrutteringskanai er kontinuerlig oppe til vurdering. Besøkstallene fra ârets messer viser at siike messer har lavere oppslutning enn før, og UiTs egen questback-undersøkeise bekrefter redusert viktighet av messer som kommunikasjonskanal. Det er derfor grunn til a vurdere om det er hensiktsmessig for UiT a vre representert pa slike messer framover. I forbindelse med Tromsømessa (8. og 9. februar) ble det arrangert Apen dag pa UiT 9. februar. Alle avgangselevene ved fyllcets videregaende skoler ble invitert til campus for faginndelte presentasjoner. Det ble avhoidt seks uiike presentasjoner i to omganger, og tilbakemeldingene etter arrangementet var svrt positive. Heie tusen eiever fra fyiket og Andøya besøkte UiT denne dagen. Antallet videregaende skoier som ønsker a besøke UiT, er økende. Universitetet har utformet et opplegg for slike besøk, som er basert pa skoienes egne ønsker. I tillegg til besøk av skolekiasser pa Rekiamefilmen ligger naps UiTs hjemmesider og p5 YouTube. Side 7

44 En campus besøker UiT de videregaende skolene i Nord-Norge. Pa skolebesøkene deltar ansatte og studenter fra UiT, som presenterer fagene og har stand for a svare pa spørsmai. Gjennom skoiebesøk og messer dekker UiT hele landsdelen. Ambassadør i Sør Ambassadør i Sør (tidligere Hjem-aksjonen) innebrer at studenter fra Sør-Norge besøker videregaende skoler pa eller i nrheten av sitt hjemsted for a fortelle om sine erfaringer fra UiT og Nord-Norge. Denne ordningen er et virkemiddel for a oppna strategidokumentets malsetning om a øke rekrutteringen av studenter fra Sør-Norge. (Sør-Norge er her a forstâ som hele Norge sør for Nordland.) I løpet av studieàret 2009/2010 ble ordningen kvalitetssikret ved at man istedenfor a sende Ut flest mulig ambassadører til flest mulig skoler, sender ut kun ti ambassadører som har fatt grundig oppiring bade faglig og i presentasjonsteknikk. I 2011 vii UiT fortsette med denne kvalitetssikrede varianten av ambassadørordningen. Nord-Norge som studentregion: - undersokelse blant studenter i Nord-Norge og avgangselever sør i Norge UiT utførte vâren 2010, i samarbeid med Høgskolen i Harstad og Høgskolen i Finnmark, en undersøkelse biant sørnorske studenter i Nord-Norge og avgangseiever sør i Norge. Mâlet med undersøkeisen var a avdekke genereile hoidninger til Nord-Norge genereit og til Nord-Norge som studiested blant elever og studenter fra sør, samt a bedre forsta hviike faktorer som motiverer vaig av utdanningssted og -institusjon. Undersøkelsen viste at det som primert motiverer vaig av utdanning, er interesse og jobbmuligheter. 53 % av avgangselevene yule velge utdanneise pa bakgrunn av interesse, mens 46 % yule basere vaiget pa jobbmuiigheter/fremtidsutsikter. (Her kunne informantene velge flere svaraiternativ, sâ mange har nok vaigt begge alternativene her, og kanskje andre alternativ i tiiiegg.) Tilsvarende rapporterte 42 % av studentene fra sør som nâ studerer ved UiT, at de valgte UiT nettopp pa grunn av studietilbudet. Samtidig hadde kun 2 % av avgangselevene i sør UiT som sitt førstevalg. Kun 8 % svarte at de heit sikkert kunne tenke seg a studere i Nord-Norge, mens 26 % kanskje kunne tenke seg det. De fleste som ikke kunne tenke seg a studere i Nord-Norge, begrunnet dette med at det er for langt unna hjem og venner. Dette betyr at UiT har store utfordringer i forhoid til strategidokumentets malsetning om a øke antaliet primrsøkere fra Sør-Norge. Antagelig avhenger ei slik økning av at det tilbys attraktive utdanninger som oppieves som et knapphetsgode. Et eksempei er iuftfartsfag. Som nevnt over, var andelen sørnorske søkere til dette studieprogrammet langt høyere enn tilsvarende andel ved andre studieprogram. I tiliegg er andelen sokere fra sør til studieprogrammene innen rettsvitenskap og medisin ved UiT adskillig høyere enn andeien søkere til de apne studiene (seiv om primrsokertallene ikke er spesieit høye). Dette understreker viktigheten av a ha attraktive utdanninger. Et viktig aspekt ved undersøkelsen er at den i veldig mange tilfelier paviste et stort sprik meilom de forestillingene om Nord-Norge som eksisterer biant avgangselevene, og de som finnes blant UiTs studenter fra sør. Ett eksempel er spriket i inntrykket av utdanningsmuiighetene i landsdeien. Her har en stor andel av sørnorske studenter i Nord-Norge butt positivt overrasket. Hele 85 % av UiTs studenter fra sør mente at utdanningsmulighetene i Nord-Norge er gode eller ganske gode. Dette tallet star i skarp kontrast til tallet blant avgangselevene, som var pa kun 47 %. Tallene viser at nordnorske utdanningsinstitusjoner i liten grad nar Ut til avgangselever i sør med sin studieinformasjon. Det er ogsa sprik i oppfatningene til avgangseiever og studenter fra sør nar det gjeider forestillingene om apenhet og gjestfrihet i nord. Mens kun 65 % av avgangselevene trodde at nordiendingene er apne og gjestfrie, mente hele 92 % av UiTs studenter fra sør at dette er tilfellet. Videre mente 24 % av Ogsâ her betyr ser fra Nord-Trøndelag og sørover, men de fleste avgangselevene som var med i undersøkelsen, var fra Akershus, Oslo og østfold. Side 8

45 avgangselevene at jobbmulighetene i nord er gode, mot 52 % av studentene, og 37 % av avgangselevene mente at Nord-Norge har et rikt kulturliv, mot 76 % av studentene. Disse tallene viser med all tydelighet at avgangselever i sør ikke er godt nok orientert om Nord-Norge og det landsdelen har a by pa. Undersøkelsen avdekket ogsâ at gamle fordommer mot Nord-Norge og nordlendingen lever i beste velgaende i sør, mens de som flytter til landsdelen, ofte endrer oppfatning. For eksempel sâ mente 30 % av avgangselevene at det er en myte at det eksisterer en utpreget harrykultur i Nord-Norge, mens tilsvarende tall for studentene fra sør var 51 %. Videre mente 37 % av avgangselevene at det er en myte at unge i Nord-Norge er litt pa etterskudd nâr det gjelder a følge moten, mens 58 % av studentene mente det samme. Ifølge 33 % av avgangselevene er det er en myte at nordlendinger drikker mer alkohol enn andre, mens 42 % av studentene var av samme oppfatning. Nâr det gjelder mytene om at de fleste nordlendinger bor pa landet, og at de fleste innbyggere i Nord-Norge er fiskere eller bønder, hadde førstnevnte en oppslutning pa 32 % blant avgangselever og 45 % blant studentene, mens sistnevnte hadde en oppslutning pa 39 % blant avgangselevene og 70 % av studentene. Tallene viser at Irestedene i Nord-Norge har en jobb a gjøre nâr det gjelder a arbeide mot inngrodde fordommer og darlig image. Det er mulig at Ambassadør i sor-ordningen kan bidra til a bekjempe fordommene sâfremt det fokuseres pa de aktuelle problemstihingene under ambassadørbesøkene. Selv om de fleste tallene i undersøkelsen gjelder Nord-Norge som heihet, er det ogsâ interessante data som gjelder UiT spesifikt. Som nevnt ovenfor, sâ valgte 42 % av UiTs sørnorske studenter UiT pa grunn av studietilbudet. I tilegg scorer UiT høyt blant sine sørnorske studenter nâr det gjelder det sosiale og faglig-sosiale miljoet. Hele 83 % mente at det er lett a komme i kontakt med andre studenter ved UiT, og 79 % mente det ogsà er lett a komme i kontakt med lrerne. I tillegg er det mange som velger studier ved UiT pa grunn av naturen. 86 % av studentene yule anbefale andre a studere ved UiT. Totalinntrykket er altsá at UiTs sørnorske studenter er godt fornøyd med UiT og synes Iandsdelen har mye a by pa. Disse funnene bør utnyttes i framtidige markedsforingskampanjer ved UiT. Registrerte studenter Tabell 5 viser utviklingen i antall registrerte studenter fordelt pa fakultet ved Universitetet i Tromsø høsten 2009 og Tallene inkluderer ikke ph.d.-studenter. Ta bell 5: Registrerte studenter høsten 2009 og 2010, fordeltpdfakultet Fakultet Endring Helsefak ,0 % HSL-fak ,7 % BFE-fak ,1 % NT-fak ,1 % Jurfak ,9 % Kunstfak ,1 % Uspesifisert ,1 % Totalt antall registrerte studenter ,8 % Kilde: Database for statistikk om høgre utdanning (DBH) I tallet inngar enkeltemnestudenter pa she nivà, innreisende utvekslingsstudenter, samt studenter tilknyttet Universitetsstudiene p5 Svalbard og Kirkelig utdanningssenter. Side 9

46 37,6 Som det framgär av tabellen, er det ingen store endringer mellom 2009 og Det juridiske fakultet (Jurfak) og Kunstfak har omtrent uendrede opptakstall, mens de andre fakultetene opplever en liten økning. Inntakskvalitet Inntakskvaliteten er nrt kny-ttet til studentenes faglige forutsetninger for a gjennomføre studiene pa normert tid. Studentenes faglige forutsetninger knyttes gjerne til deres resultater fra videregâende opplring. Det beste virkemiddelet for a øke inntakskvaliteten er dermed a rekruttere de faglig flinke og motiverte studentene. Vi har sett pa karaktersnittet til primrsøkerne pa noen utvalgte studieprogram for a gi et bilde av inntakskvaliteten. I karaktersnittet er det tatt utgangspunkt i søkerens karakterpoeng pa vitnemâlet fra videregaende opplring, samt eventuelle realfagspoeng. Karakterpoengene blir regnet Ut ved a summere alle tallkarakterene pa vitnemâlet fra videregâende opplring uavhengig av om det er eksamens- eller standpunktkarakter. Summen deles pa antallet karakterer pa vitnemâlet. Gjennomsnittskarakteren multiplisert med 10 gir karakterpoengene. Realfagspoeng er søkerens antall realfagspoeng fra videregaende opplring pa søknadstidspunktet. 12 Tabell 6 viser karaktersnitt for primrsøkere for noen utvalgte ápne og adgangsregulerte studieprogram ved breddeuniversitetene, samt Høgskolen i Oslo (HiO) og Høgskolen i Sør-Trondelag (HiST) i 2009 og Tabell 6: Karaktersnitt for primcersokere pa noen utvalgte, sammenlignbare studieprogram lyst ut gjennom Samordna opptak i 2010 Studium UiT UiO UiB NTNU HiO HiST Historic, bachelor 39,3 43,4 39,9 39,8 Informatikk, bachelor 39,1 1 42,8N- Matematikk og statistikk, bachelor 54,9 Sosialantropologi, bachelor 37,9 41,9 41,3 Sosiologi, bachelor 35,2 41,8 41,0 Statsvitenskap, bachelor 40,5 43,8 Samfunnsøkonomi, bachelor 38,3 44,4 42,3 Sprâk og litteratur, bachelor 41,6 43,4 Farmasi, integrert master 45,2 44,4 49,4 Rettsvitenskap, integrert master 42,4 44,6 45,4 Odontologi, integrert master 47,9 49,9 50,4 Medisin, profesjonsstudmm ,0 1 53,6 54,7 Sykepleier, bachelor 38,6 Fysioterapi, bachelor 42,1 Førskolelrerutdanning 35,5 Førskolekererutdanning, samlingsbasert 34,7 1 Kilde: Database for statistikk om høgre utdanning 40,1 44,2 36,7 35,5 12 Det kan gis inntil fire tilleggspoeng for realfag som er tatt i videregâende opp1ring. Side 10

47 til Av tabelien kan vi se at karaktersnittet er hoyere til studier hvor det kreves at søkeren har dekket spesielle opptakskrav i gitte realfag tross for at studiet er ãpent. Forkiaringen er at sokerne til disse utdanningene har fâtt tilleggspoeng for realfagene pa vitnemâlet. Dette gjelder for eksempel bachelorprogram i matematikk og statistikk. Karaktersnittet for primrsokere til studier hvor det bade er spesielie opptakskrav i gitte realfag og konkurranse om studiepiassene, er ogsa gjennomgaende høyere. Dette gjelder blant annet profesjonsstudiet i medisin og integrert mastergradsprogram i odontologi. Pa de apne studiene hvor opptakskravet er generefi studiekompetanse, er karaktersnittet gjennomgaende lavere. Eksempier pa âpne studier med lavere karaktersnitt ved UiT er bachelorprogrammene i sosialantropologi, sosiologi og historie. Universitetet i Tromso har en rekke apne studier hvor alle kvalifiserte sokere far tilbud om studieplass. Pa disse studiene kan det vre vanskeiig a fa et godt bilde av inntakskvaliteten pa sokerne siden det ikke er poengsummen som avgjor om sokeren far tilbud om studieplass. God rekruttering og økt studenttilgang gir storre konkurranse om studieplassene og høyere faglig nivâ pa studentene, noe som igjen sannsyniigvis vii føre til at flere studenter vii kunne gjennomfore studiet pa normert tid. Dette gjelder ogsa sokere som tas opp til de âpne studiene. Dersom man skal kunne rekruttere de beste sokerne, er det imidlertid ogsâ avgjorende at kvaliteten pa universitetets studieprogramportefoije er god. Det bør derfor vre et mm at universitetet kiarer a rekruttere sokere med et hoyt karaktersnitt ogsâ til de âpne studieprogrammene. Oppsummering Universitetet i Tromso har Mart a opprettholde sokertallene pa studier som er lyst ut via Samordna opptak fra 2009 til I tillegg har universitetet et stort iokalopptak som fungerer som en viktig rekrutteringsarena. Antallet primrsokere til flere utdanninger har ogsa okt sammenlignet med Likevel star UiT overfor noen ufordringer dersom vi skal nâ strategimalet om a sikre en god og stabil rekruttering av studenter som holder et faglig hoyt nivâ. Universitetet i Tromso har en fortsatt nedgang i sokningen tii reaifagsutdanningene, pa tross av okt fokus pa rekruttering til disse studieprogrammene i de senere âr. Universitetet bor fortsatt arbeide for a rekruttere studenter tii studieprogrammene innen realfag, fiskeri og bioiogi. Det ma vre et mâl a opprettholde studentkuliene pa en størrelse som kan forsvares bade med hensyn ill fagiige aspekter og bruk av ressurser i forhold til antall studenter. Andeien primrsokere fra Nord-Norge gikk ned i 2010 sammeniignet med Med tanke pa at Nord-Norge utgjor UiTs primre rekrutteringsomrade, er det uheldig at dette tallet gâr ned. UiT bør derfor se nrmere pa om de rekrutteringstiltakene som har vrt gjennomfort i ar, kan forbedres slik at UiT kan oke andelen primrsokere fra Nord-Norge i Videre har Universitetet i Tromso hvert ar et av landets største restetorg etter at hovedopptaket er avsluttet. Ingen andre breddeuniversitet er i nrheten av a ha iike mange studieprogram pa restetorget som UiT. Antailet studieprogram som legges Ut pa restetorget har okt de siste ârene, og en fortsatt økning av universitetets studieprogramportefoije vil mest sannsyniig fore til at flere apne studieprogram i framtiden vii havne pa restetorget. Det viser seg imidiertid at rekrutteringseffekten av dette er relativt liten. En mer mairettet dimensjonering av universitetets studieprogram i forhold til det forventede antail sokere vii vre et tiltak som pa sikt vil kunne føre til at frre av dagens apne studier iegges Ut pa restetorget. Kanskje er tiden inne for en kritisk vurdering av hvorvidt Universitetet i Side 11

48 Tromsø oppnâr den ønskede rekrutteringseffekten ved legge en sâ stor andel av den totale studieprogramportefoijen pa restetorget hvert âr. MM og handlinger MM Antall primrsokere til UiT skal øke, spesielt antallet fra Sør-Norge skal: UiT undersøke effekten av gjennomførte rekrutteringstiltak UiT videreføre igangsatte rekrutteringstiltak i henhold til handlingsplanen UiT bruke funnene fra undersøkelsen Nord-Norge som studentregion i innretningen av sine rekrutteringskampanjer Side 12

49 KAPITTEL 3 GJENNOMFØRING OG FRAFALL UiT skal øke samsvaret mellom studentenes planlagte studieløp og faktiske studietid og redusere det faktiske frafallet fra alle typer utdanninger. Fra Strategidokumentfor Universitetet i Tromsø I dette kapittelet vii vi følge opp tidligere ârs undersøkeiser av frafall og gjennomføring i studiene. Vi vii ogsã gjøre rede for studiepoengproduksjonen per student sett i forhold til andre universitet og hvordan Universitetet i Tromsø oppfyller departementets aktivitetskrav. Frafall pa 2-ârige og 1,5-árige mastergradsprogram og 3 -árige bachelorgradsprogram er undersokt spesielt. Studiepoengproduks;onen Statistikk over antall studiepoeng (stp) per student utarbeides av DBH og beskriver studiekvaliteten pa et overordnet nivã. Tabeil 1 viser antall avlagte studiepoeng per student for 2009 ved universitetene. 60 studiepoeng tilsvarer ett ãrs normert studietid (fulltidsstudier). Vi har vaigt a ta med tall for 2009, det vii si fra fusjonstidspunktet. Tabell 1: An tall studiepoeng per student UiT 41,0 UiB 42,7 UiO 36,4 NTNU 42,7 UMB 44,9 UiA 42,7 UiS 41,3 Kilde: Database for statistikk om høgre utdanning Det fusjonerte UiT produserte i ,0 studiepoeng per student. Høgskolen i Tromso (HiTø) hadde i 2008 en studiepoengproduksjon per student pa 44,3, noe som er betydelig høyere enn UiTs tall for 2008 (40,8). Dersom man korrigerer UiTs tall med HiTøs tall for 2008, har UiT en reeli nedgang i antali studiepoeng per student fra 2008 til UiB og NTNU hadde en liten økning fra 2008 til UiO hadde en liten nedgang i samme periode. Ikke alle studenter avlegger like mange studiepoeng i løpet av et studieâr. Tabellen nedenfor viser studenter som er registrert ved UiT i studieârene 2008/2009 og 2009/2010 fordelt etter hvor mange studiepoeng de har avlagt i iopet av studieâret. For høsten 2008 er data fra HiTø med i beregnings grunniaget. 13 Studiepoeng per student er den totale studiepoengproduksjonen for hele Sret, delt pa antall studenter registrert i hgstsemesteret. Side 13

50 Tabell 2: Studenterfordeltpd studiepoengintervall etter antall produserte studiepoeng (tall oppgitt i %) Studiepoengintervall Andel studenter Andel studenter 2008/ / ,9 12,0 11,0 5 9,9 3,0 3, ,9 14,0 13, ,9 7,0 7, ,9 14,0 13, ,9 6,0 6, ,9 6,0 6, ,9 32,0 32, ,0 8,0 Kilde: SSB Vi ser av tabellen at det er ubetydelige endringer av andelen studenter i de forskjeilige studiepoengintervallene fra studieäret 2008/2009 til 2009/2010. Det vii si at ogsâ i siste studieár aviegger 60 % av studentene mindre en 60 studiepoeng. Studenter pa organiserte deltidsstudier er ikke forkiaringen pa den høge andelen som aviegger mindre enn 60 studiepoeng i løpet av et studieâr. Antall studenter pa slike tilbud er betydelig lavere enn antall studenter som faktisk aviegger mindre enn 60 studiepoeng per âr. Men vi kan ikke av denne tabellen se om ârsaken er at studentene ikke kiarer a ta alle 60 studiepoengene, eller om de studerer pa heltidsprogram fordi det ikke finnes relevante deltidsprogram. Aktivitetskrav Aktivitetskravene er formuiert som antall 60-studiepoengsenheter som skal aviegges pa et studieprogram i Iøpet av første ârstrinn. Dette oppfattes som produksjonskrav for studenter tatt opp høsten 2009, slik at kravet gjeider produksjon studieâret 2009/10. Studentene pa anestesi-, barne-, intensiv-, operasjons- og kreftsykepieie (ABIOK) ble tatt opp vãren 2009, og studiepoengproduksjonen for hele 2009 er her iagt tii grunn. Aktivitetskravene i tabeilen nedenfor er hentet fra tildeiingsbrevet 2009 fra Kunnskapsdepartementet ettertid har UiT fatt tildelt ekstra studieplasser. Dette gjelder blant annet psykologi, ABIOK, tannpleie, sykepleie og jordmor. Dette har medført at departementet i tildelingsbrevet 2010 har okt aktivitetskravene for disse utdanningene. Side 14

51 Tabell 3: Oppfylling av aktivitetskravfor studiedret 2009/2010 Utdanning Krav 1 60 stp- Avlagte 60 stp-enheter enheter /20 10 Medisin ABIOK Farmasi Odontologi Psykologi Tannpleie 8 10 Sykepleie Fysioterapi Ergoterapi Radiograf Bioingeniør Jordmor Kilde: Felles studentsystem og tildelingsbrevet Ovenstâende tabell viser at de fleste utdanningene ikke oppfylte aktivitetskravene i studieâret 2009/2010. Dette til tross for at opptakstallene høsten 2009 var høge nok iii a oppfylle aktivitetskravene, for alle utdanningene unntatt sykepleie. 5 For noen studieprogram er en del av forkiaringen at studentene har tatt deler av første studieâr før de begynner pa studiet. For eksempel er det vanlig a ha avlagt ex.phil. i forkant av medisinerutdanninga. Likevel tyder tallene pa at utdanningene har noe større frafall enn forventet i løpet av første studieâr. Fakultetene bør derfor, der det er mulig, vurdere a øke opptaket slik at aktivitetskravene blir oppfylt. Studenter som startet høsten undersøkelse av frafall Vi har nedenfor sett pa frafallet de tre første semestrene ved UiT. Grunniaget for undersøkelsen er studenter som startet pa et studieprogram høsten Tallmaterialet omfatter begynnerstudenter som høsten 2009 registrerte seg pa studieprogram med lengde pa mer enn to semester Se Rapport og planer ( ) for Universitetet i Tromsø, ephorte 2010/ Undersekelsen er identisk med den som er gjort i tidligere utdanningsmeldinger, men pa grunn av fusjonen er ikke tallene sammenlignbare. De historiske tallene er derfor utelatt. Side 15

52 Figur 1: Frafall blant studenter som startet høsten 2009 Utviklingen for studenter som starlet høsten % 90% 80% 70% 60 % j Andel sam studerer ed UIT 50% Andel som studerer p samme 40 % studieprogram 30% 20% 10% 0% Vàr-10 Høst-10 Kilde: Felles studentsystem Tallene viser at frafallet er størst i starten av et studielop. Etter to semester var frafallet fra studie programmene med oppstart hosten 2009 pa 29 %, mens frafallet fra institusjonen var pa 19 %. Det vil si at en tredel av de som sluttet pa det programmet de først begynte pa, fortsatte a studere ved UiT, men pa et annet program. Likevel var det en betydelig andel (1/5) av alle studenter som begynte pa flerârige studieprogram, som ikke fortsatte a studere ved UiT etter første studieâr. Gjennomforingsgraden for bachelorgradsprogram kull 2003 til kull 2007 Siden innføringen av kvalitetsreformen høsten 2003 har fem kull med bachelorstudenter studert i seks semester eller mer. Nedenfor presenterer vi tall som viser gjennomforingsgraden for disse kullene. Antall studenter som er med i undersokelsen fra kull 2003 til kull 2005, er Ca Fra kull 2006 er tallet økt til Ca økningen skyldes endring i registreringen av studenter ved noen studiepro grammer ved tidligere HiTo. 7 I tidligere utdanningsmeldinger har undersokelsen av bachelorutdanningene ikke tatt hensyn til frafall pa grunn av oppnâdd grad. Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lrerutdanning (HSL-fak) har vâren 2010 utarbeidet en rapport om frafall av studenter ved fakultetet. Rapporten peker pa at undersokelsene av frafall fra bachelorprogrammene som gjort i tidligere utdanningsmeldinger har en svakhet ved at oppnadde grader ikke er tatt med. Arsaken til denne uheldige praksisen var at registreringen av oppnadd grad i studentsystemet ikke ble lagt inn før studenten ba om vitnemâl. Overraskende fa studenter ba om vitnemál, og dermed ble det en mangelfull registrering. De siste tre ârene har rutinene for registrering av oppnadd bachelorgrad butt lagt om slik at graden nà registreres 17 Før høsten 2006 var det ikke et krav ved HiTø at studenten skulle bekrefte utdanningsplanen ved semesterregistrering. Ett av kravene for a vre med i denne undersøkelsen er at studenten bekrefter utdanningsplanen ved det studieprogrammet han/hun er tatt opp pa. Kravet er tatt med for a redusere feilkilder i undersokelsen. Side 16

53 idet studenten oppnàr den, uavhengig av om studenten ber om vitnemál eller ikke. Pa denne bak grunnen har vii är lagt om frafallsundersøkelsen til ogsâ a ta med oppnádde grader. Figur 2: Andel med oppnddd grad ogfrafall, høstkullene Gjennomføring bachelor kuil kuil % 90% 80% 70% 60% 50% 40% DSluttet uten grad Igjen pa studiet DOppnádd grad 30% 20% 10% 0% KuIl 2003 KuIl 2004 KulI 2005 KuIl 2006 KulI 2007 Kilde: Felles studentsystem Tabell 4: Taligrunniagetforfigur 2: Andel med oppnádd grad ogfrafall høstkullene Kufi KuIl 2003 KuIl 2004 Kull 2005 Kull 2006 Kull 2007 Antall pãbegynt Oppnâdd grad Igjen pa studiet Sluttet uten grad Kilde: Felles studentsystem Vi ser av figuren at omkring 40 % av studentene som begynner pa et bachelorgradsprogram, oppnâr en grad. Frafallet er pa over 50 % for alle kullene. Selv om vi tar med oppnâdde grader som en del av beregningsgrunnlaget, rokker det ikke ved konklusjonene fra tidligere utdanningsmeldinger om at bachelorgradsprogrammene har stort frafall. Kufi 2006 har den største andelen som har oppnadd en grad (45 %). Kull 2004 peker seg negativt Ut ved at frre fra dette kullet har oppnâdd grad (38 %). I tidligere utdanningsmeldinger har vi undersøkt nâr i studieløpet studentene faller fra. Undersøkel sene viste at frafallet er størst mellom andre og tredje semester. De viste ogsâ at studentene i liten grad studerer Ut over normert tid, altsà seks semester. Dette kan tyde pa at bachelorgraden ikke anses som en tilstrekkelig utdanning eller at graden ikke var mâlet med studiene. Side 17

54 Gjennomføringsgraden pa erfaringsbaserte og 2-árige mastergradsprogram I de foregáende utdanningsmeldingene har vi presentert undersøkelser for alle kullene av mastergradsstudenter etter innføringen av kvalitetsreformen (2003). Bade frafall og gjennomføringstid har vrt undersøkt. Vi vu i denne meldinga gjøre opp status for de seks forste kullene slik situasjonen er nâ. Det har vi gjort ved a telle opp antall studenter som fram til og med vársemesteret 2010 har fullført mastergrad. Vi har ogsâ telt hvor mange som er igjen pa studiet, eller som har sluttet uten a ha oppnâdd grad. Tallene er presentert nedenfor. Figur 3: Andel med oppnadd grad ogfrafall høstkullene ,5 og 2-árige mastergradsprogram 100 % 80% 60% 40% DSluttet uten grad gjen pa studiet i Oppndd grad 20% 0% KuIl 2003 KuIl 2004 KuIl 2005 KuIl 2006 KuIl 2007 KuIl 2008 Kilde: Felles studentsystem Ta bell 5: Tallgrunnlagetforfigur 3: Andel med oppnddd grad ogfrafall høstkullene Kull Kull 2003 Kull 2004 KuIl 2005 Kull 2006 Kuli 2007 Kufi 2008 Antailpabegynt OppnAdd grad 210 Igjen pa studiet 11 Sluttet uten grad 91 Kilde: Felles studentsystem Undersøkelsen i àr viser samme tendens som fjorârets undersøkelse. Omtrent 70 % av studentene som begynner pa en mastergrad, fullfører, men av disse er bare Iitt over 30 % som fullfører innen normert tid. De aller fleste mastergradsprogrammene ved UiT har en tilfredsstillende gjennomføringsgrad, og den største utfordringen pa disse programmene er a fâ ned gjennomføringstiden. Side 18

55 Gjennomføringsgraden pa engelskspraklige mastergradsprogram I dette avsnittet tar vi for oss engelskspráklige mastergradsprogram som i hovedsak henvender seg til utenlandske studenter. Figur 4 viser gjennomføringsgraden for de engelskspräklige programmene. Figur 4: Andel med oppnádd grad ogfrafall høstkullene engelskspráklige program Engelskspráklige mastergradsprogram 100% 80% - 60% 40% 20% 0% KuIl 2003 KuIl 2004 KuIl 2005 KuIl 2006 KuIl 2007 KuU 2008 II ri IT II L csluttet uten grad Igjen pa stud,et Oppndd grad Kilde: Felles studentsystem Figur 4 viser at de engelskspraklige mastergradsprogrammene har en høgre gjennomføringsgrad enn alle mastergradsprogrammene sett under ett. 60 % av kandidatene aviegger mastergraden innen normert studietid (2 âr), altsã omtrent dobbelt sâ mange som i gruppen av masterstudenter totalt. Til sammenligning var det bare 35 % av alle mastergradene som ble avlagt innen normert tid. Gjennom føringsgraden er ogsâ høgre for denne gruppen studieprogram. For alle masterstudentene er forventet gjennomføringsgrad 70 % mot 80 % for de engelsksprâklige programmene. Nasjonale sammenligninger om frafall og gjennomføring Kunnskapsdepartementet utgir hvert âr en tilstandsrapport for høgre utdanningsinstitusjoner. I rapporten for 2010 analyseres tall fra Her er det gjort forsøk pa a sammenligne gjennomforings data pa tvers av sektoren. Til dette har departementet brukt data fra ledelsesinformasjonssystemet (LIST). Tabell 6 viser gjennomføringsgraden pa bachelorgradsprogram ved universitetene i Norge, bade etter normert tid og innen høsten 2009 for kuilene 2004 til Side 19

56 Ta bell 6: Andel bachelorgradsstudenter i ulike kull som harfulførtpd normert tid og innen høsten 2009 Høst 2004 Høst 2005 Høst 2006 Universiteter Normert Innen Normert Innen Normert Innen v-2007 h-2009 v-2008 h-2009 v-2009 h-2009 UiA 39,4 51,8 39,9 48,6 43,7 47,6 UiB 27,7 42,7 29,8 38,2 30,0 34,1 UiO 20,4 31,6 24,2 33,4 22,4 24,9 U1S 41,0 56,6 43,5 52,5 41,9 44,6 UiT 25,4 43,2 28,9 38,7 27,8 33,7 UMB 10,3 47,2 9,2 36,7 8,8 24,9 NTNU 17,9 25,4 15,2 19,6 14,6 15,7 Snitt 25,3 38,2 27,5 35,9 27,2 30,5 Kilde: LIST og Tilstandsrapportfor høyere utdanningsinstitusjoner Tabellen viser at UiT ligger over gjennomsnittet for universitetene bade nár det gjelder gjennomføring av bachelorgrad innen normert tid og innen høst UiT Jigger pa nivà med UiB. UiO og NTNU har en gjennomføringsgrad som er betydelig lavere. I departementets egen analyse av tabellen i tilstandsrapporten for 2010 blir UiT framholdt som en av institusjonene som trekker opp gjennom snittet pa gjennomføringstida for bachelorgradsstudier. Tabell 7 viser gjennomforingsgraden pa mastergradsprogram ved universitetene i Norge, bade etter normert tid og innen høsten 2009 for kullene 2004 til Tabell 7: Andel mastergradsstudenter i ulike kull som harfulførtpd normert tid og innen høsten 2009 Høst 2004 Høst 2005 Høst 2006 Høst 2007 Universiteter Norme Norme Norme Norme rt v- Innen rt v- rt v- Innen Innen rt v- Innen 2006 h h-2008 h h-2009 UiA 43,3 66,5 48,0 64,3 45,6 61,0 I48,3 52,6 U1B 21,0 70,1 33,4 72,5 41,9 71,4 43,9 59,8 UiO 29,5 72,4 28,6 62,3 31,6 64,3 34,6 47,0 UiS 44,6 67,2 42,2 60,7 42,4 57,3 45,3 50,0 UiT 33,2 79,6 44,2 72,4 35,3 62,1 30,3 36,1 UMB - 12,8 73,5 30,3 62,6 NTNU 36,4 77,2 37,5 74,0 41,4 71,4 46,8 61,1 Snitt 30,3 72,2 35,2 69,3 36,5 67,0 39,6 52,7 Kilde: LIST og Tilstandsrapportfor høyere utdanningsinstitusjoner For kullene som startet i 2004 og 2005, Jigger gjennomføringsgraden ved UiT noe over gjennomsnittet for alle universitetene, mens den for kullene som startet i 2006 og 2007, Jigger under gjennomsnittet. I tilstandsrapporten for 2010 papeker departementet spesielt at UiT har en negativ utvikling i gjennomføringsgraden for sine mastergradsstudenter, til forskjell fra de andre universitetene, som har en positiv utvikling. I taligrunniaget for vâre egne undersøkelser finner vi ikke støtte for konkjusjonen om at vi har en negativ utvikling av gjennomføringsgraden pa mastergrad. I tilstandsrapporten for 2009 var det to tilsvarende tabeiler som de vi presenterer over. Tabeliene ble gjengitt i ijorarets utdanningsmelding, men her là UiT betydelig Javere pa gjennomføringsgrad enn de andre Side 20

57 breddeuniversitetene. Det framgàr ikke av tilstandsrapporten hva som er forskjellen pa de to utgavene av tabellene, men dataene er hentet fra samme sted, LIST. En nasjonal arbeidsgruppe nedsatt av DBH pa vegne av Kunnskapsdepartementet avsiutter nâ sitt arbeid. Mandatet til gruppen var a utarbeide felles parametre og mâiemetoder for flyt meilom institusjonene. I den foreslátte definisjonen for frafall vii aile studenter pa bachelor- og mastergradsprogram som er registrert ett semester, men ikke neste, telles som frafalt. Studenter med oppnadd grad og studenter i permisjon blir holdt utenfor. Fra og med studieâret 2011/2012 vii det foreligge nasjonale tall for frafall fra DBH. Vi vil ogsâ fa data som viser om studenter som slutter ved UiT, begynner a studere ved andre lresteder, eller om de faller fra høgre utdanning. Nar disse dataene blir tilgjengelig i DBH, kan vi forvente en mye større interesse for frafail bade fra Kunnskaps departementet og internt i sektoren. Vi ma forvente at vi, pa en helt annen mate enn i dag, vii bli malt pa frafall, og at vi vii bli sammenlignet med andre institusjoner i sektoren. Arbeid med frafallsproblemene ved fakultetene Fakultetene rapporterer at de arbeider med a redusere frafail. HSL-fak har kommet Iengst i arbeidet med a kartlegge og analysere ârsakene til frafailet fra sine studieprogram. Fakultetet har vâren 2010 gjennomført en frafallsundersøkelse som bestâr av en analyse av studentdata fra Felles studentsystem og en questbackundersøkelse. I rapporten skilles det meilom akseptabeit frafali og uonsket frafall. Uønsket frafali er definert som noe institusjonen kan forhindre. Rapporten gir fakultetet god oversikt over frafallet, men de konkiuderer med at undersøkelsen ikke gjør god nok greie for hviike tiitak som kan settes i verk for a redusere frafailet, og at dette spørsmaiet ma utredes videre. De ønsker ogsá a utføre tilsvarende undersøkelser jevnlig. Føigende momenter bie fremhevet i HSL-faks rapport: Fakuitetet har i sin strategiplan inkludert tiltak for a styrke den pedagogiske kompetansen biant de vitenskapelige ansatte. Instituttene ved HSL-fak har alie innført tiltak for a bedre gjennomstrømmingen og hindre frafail. Dersom fakuitetet fortsetter a gjøre undersøkeiser om frafaii, vil de kunne male hvilke tiltak som virker, og dermed vre godt rustet a redusere det uønskede frafallet. Den tidiligere Avdeling for irerutdanning har tradisjoneit hatt gode gjennomføringstall, og fakultetet forkiarer dette biant annet med progresjonsregler som bie innført i Progresjonsregier setter tydelige grenser for hvor mange studiepoeng/emner som ma vre bestätt for a kunne føige kuliet man begynte i. Fakultetet sier ikice om dette er et tiltak som de vurderer a innføre for andre studieprogram. Heisefak mener at frafall og lay gjennomstrømning har en sammenheng med lay rekruttering til enkelte studieprogram. Dette gir seg utsiag i lay inntakskvaiitet, som igjen fører til at studentene stryker. Alie instituttene rapporterer om utfordringer knyttet tii frafall og gjennomstrømning av studenter. Spesielt bor her nevnes utfordringen som det integrerte mastergradsprogrammet i odontologi star overfor. Pa grunn av endringer i opptaksregiene kan studenter na fa tilleggspoeng for aviagte eksamener pa et profesjonsstudium nâr de søker om opptak pa et annet. Odontologi er redd for at søkere som ikke kommer inn pa medisin i første omgang, tar opp en piass pa odontoiogi for sa a søke opptak til medisin nar de har fatt nok tiiieggspoeng. Dermed vii studentene bli registrert som frafalt ved odontoiogi, og studiepiasser vii sta tomme pa høyere arstrinn. Kunstfak rapporterer om lite frafail fra sine studieprogram og papeker at studiene i sin natur medfører tett oppføiging av studentene. Fakultetet satser i stor grad pa en-til-en-undervisning og arbeid i sma Side 21

58 grupper. For noen studenter kan psykiske utfordringer og fysiske problemer gi utsiag i redusert progresjon. For eksempei kan ensidig trening pa instrumenter medføre belastningskader. Fakuitetet innførte i studieâret 2008/2009 obligatoriske kurs i arbeidsfysiologi for studentene. Kurset har fátt gode tilbakemeldinger. NT-fak har satt i gang tiltak for a redusere strykprosenten pa innføringskursene. Studentene far tilbud om regnehjelp pa kveldstid en gang i mâneden. I tillegg er alle studieprogram palagt a ha en sosial sammenkomst en gang i semesteret. Oppsummering Fakultetsrapportene viser at det arbeides godt for a redusere frafallet og øke gjennomføringsgraden. I rapporten fra HSL-fak ble det skilt mellom akseptabelt frafall og uønsket frafail. Et slikt skille kan vre fruktbart a ta med seg videre. Arbeidet med a redusere frafali og øke gjennomforingen ma ta utgangspunkt i utfordringer i det enkelte studieprogrammet. Det vii derfor vre lite a hente pa a utforme tiltak som er felles for hele institusjonen. Likevel vii arbeidet vre tjent med en form for erfaringsutveksling meilom fakultetene. Fakultetene kan 1re av hverandre, bade nâr det gjelder hvordan kartleggingsarbeidet bør gjores, og hviike tiltak som kan settes i verk. Det vii derfor bli foresiâtt som et tiltak i 2011 a gjennomføre et seminar med deitakere fra fakultetene. Gjennomføringsgraden ved de 1,5 og 2-ârige mastergradsprogrammene er pa om lag 70 %, og kan sies a vre tilfredsstiiiende. For disse programmene er utfordringen først og fremst a fâ ned gjennom føringstiden. Bacheiorgradsprogrammene har fremdeles stort frafall og lay gjennomføring. Antall avlagte studiepoeng per student er for Iavt ved UiT. Den forventede oppgangen som foige av fusjonen med HiTø uteble, og UiT har her en utfordring. Mãl og handlinger Mâl UiT skal øke samsvaret mellom studentenes planiagte studieløp og deres faktiske studietid samt redusere det faktiske frafallet fra alle typer utdanninger. Iløpetav2Oll skal Avdeling for utdanning arrangere et seminar med deltakere fra alle fakultetene der tema vii vre erfaringsutveksling av arbeidet med a redusere frafall og øke gjennomstrømningen fakuitetene intensivere arbeidet med a hindre frafall Side 22

59 KAPITTEL 4 STUDIEPROGRAMPORTEFØLJEN Universitetet i Tromsø skal ha gode og relevante utdanningstilbud basert pa forskning og faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid. Universitetet skal opprettholde bredde og mangfold i sitt samlede utdanningstilbud. Fra Strategidokumentfor Universitetet i Tromsø Omfanget av studie- og emnetilbudet Ved det tidligere UiT ble det uttrykt bekymring for at antall studieprogram og emner var i kraftig vekst. En av málsetningene med fusjonen var a samordne utdanningstiibudene, utnytte undervisnings ressurssene bedre og heve kvaliteten pa utdanningstilbudene. I tabellen under gis en oversikt over utviklingen i antall studieprogram ved Universitetet i Tromsø fra hosten 2009 til og med høsten I tidligere ârs utdanningsmeldinger fra UiT har vi vist utviklingen i studieprogramportefoijen fra og med hosten I âr har vi valgt a vise utviklingen i porteføljen fra høsten 2009, da fusjonen var et faktum. Tabelien inneholder kun oversikt over studieprogram som er 100 % internfinansiert over universitetets grunnbeviigning. Videreutdanninger og eksternt finansierte studietilbud av ulikt omfang er ikke med i tabellen. Tabell 1: Utviklingen i studieprogramporteføljen Høsten Høsten Vedtatt høsten med oppstart høsten 2011 Bachelorprogram og ârig allmennlrerutd. Integrert master 5-ârig _ 15 Profesjonsstudier med egen grad Masterprogram, ,5- og 2-ârig Arsstudium Totalt Kilde: Felles studentsystem og Database for statistikk om høgre utdanning Tabeilen viser at den totale studieprogramporteføljen har økt med ãtte program fra høsten 2009 til høsten Høsten 2011 vii UiT totalt tilby ytterligere 3 nye bachelor- og mastergradsprogram. Tre 18 De fire nye studieretningene som er vedtatt opprettet hesten 2010 med oppstart høsten 2011, er ikke inidudert i tabeilen. Høsten 2009 var det oppstart for de to nyc femârige 1rerutdanningene for grunnskolenivâet. Ellers ble det opprettet et nytt mastergradsprogram i høreire med didaktikk og praksis (Kunstfak); et nytt mastergradsprogram i arktisk teknoiogi og sikkerhet (NT-fak) og et nytt mastergradsprogram i medisinske laboratoriefag (Heisefak). Omorganiseringen av bioiogiutdanningene innebrer at de fakuitre mastergradsprogrammene i biologi er erstattet med et nytt mastergradsprogram i biologi og et nytt mastergradsprogram i biomedisin. Som følge av denne omorganiseringen er det ogsa opprettet et nytt bachelorprogram i biomedisin. Dc nediagte studieprogrammene vii gradvis fases Ut lopet av de neste to til fire ârene. Side 23

60 av de nye studieretningene innen mastergradsstudiet i helsefag tilbys i dag som helsefaglige videreut danninger. Disse legges nâ ned. I planene som ble Iagt under fusjonen, inngikk oppbygging av masterstudier av de tradisjonelle profesjonsutdanningene pa høgskolen. Opprettingen av disse programmene vil medføre en ytterligere økning i det totale tilbudet. Tabell 2 viser antall aktive emner ved UiT de to siste studieârene. Videreutdanningsemner og ph.d. emner er ikke tatt med i tabellen. Tabell 2: Utviklingen i emneporteføljen / /2011 Totalt Kilde: Felles studentsystem I løpet av studieâret 2009/2010 ble det opprettet 192 nye emner, mens 142 emner ble lagt ned. Utviklingen viser en netto okning pa 50 emner innevrende studieâr sammenlignet med studieâret 2009/2010. Noe av denne veksten kan forkiares med opprettingen av de nye grunnsko1elrerutdanningene. Dimensjonering av studieprogrammene Samfunnets behov og endringer i etterspørsel fra studenter og arbeidsliv skal vre retningsgivende for dimensjoneringen av opptak til høyere utdanning i Norge. For a ivareta dette har universitetene selv fatt myndighet til a opprette nye studietilbud og dimensjonere opptaket av nye studenter. Dette skal bidra til a gjøre universitetene omstillingsdyktige slik at det utdannes kandidater med riktig type kompetanse i forhold til samfunnets behov. Universitetsstyret fastsetter hvert âr i november studieprogramporteføljen med opptaksrammer, adgangsreguleringer og mâltall for studiepoengproduksjon for kommende studieâr. Utdanningsmeldingene for de siste ârene peker alle pa at UiT har en stor portefølje vurdert i forhold til søkernes etterspørsel. Mange studieprogram rekrutterer ikke godt nok til a fylle de opptaksrammene som er satt. Det kan stilles spørsmal ved om de siste ârs opprettelse av nye programmer og økningen i emneporteføljen har ført til bedre rekruttering til UiT. En analyse av opptakstallene tyder pa at en del av de nye studieprogrammene heller har ført til en større intern konkurranse om nye studenter mellom universitetets ulike studieprogram uten at søkertallene har økt i takt med utbudet av studiemuligheter. 20 Tallene er hentet fra Felles studentsystem Emnetabell og tar utgangspunkt i første og siste termin for undervisning i emnene. Vedtak om nedleggelse av et emne skjer ofte en viss tid etter at siste undervisning faktisk ble holdt. Et emne kan derfor bli Iagt ned i Felles studentsystem bakover i tid, dvs. at termin for siste undervisning blir registrert i ettertid. Emner som er registrert nedlagt, kan ogsà gjenâpnes. Opplysningene i emnetabellen vii følgelig ikke vre statiske data. Emner pa videreutdannings- og phd-niva er ilcke med i tallene. Opprettede og nedlagte emner pa videreutdannings- og ph.d.- nivá er ikke med i tallene. Side 24

61 Status for arbeidet med gjennomgang av studieprogramporteføljen Vãren 2010 bie det oppnevnt en arbeidsgruppe som skal fremme forsiag om reduksjon i studieprogramportefoijen ved UiT. Arbeidsgruppen ledes av prorektor for utdanning. Alle fakulteter, utdanningsdirektøren og Studentparlamentet er representert i gruppen. Som et ledd i dette arbeidet er det utarbeidet endelige kriterier iii bruk i fakultetenes gjennomgang av studieprogramporteføljen. Fakultetene skal avgi endelig rapport om dette arbeidet i februar Fakultetenes forsiag vii bli sendt pa høring ved UiT før saken behandies av universitetsstyret i juni Fakuitetene er bedt om a oppgi status for dette arbeidet i forbindeise med rapporteringen iii ârets utdanningsmeiding. Jurfak tilbyr i dag tre studieprogrammer inkiudert ph.d.-programmet og har ingen planer om a opp rette flere. BFE-fak rapporterer at det ikke foreligger noen planer om endringer i studieprogramporteføljen. Kunstfak vii fra høsten 2011 tilby to nye studieprogram; et bacheiorgradsprogram i drama og teater og et engelskspraklig mastergradsstudium i samtidskunst. Det foreiigger ogsá planer om a utvikle dagens forfatterstudium til et bachelorgradsprogram i skrivekunst. Musikkonservatoriet pianlegger a erstatte grunnutdanningene med en bachelorutdanning. Fakultetet har ikke rapportert om at det forligger planer om a redusere studietilbudet. Ved Heisefak er profesjonsutdanningene i medisin og psykologi og det femarige mastergradsstudiet i farmasi under revisjon. Mastergradsprogrammet i molekylr bioteknologi skal iegges ned nâr studentene pa programmet har fullført. Fakuitetet pianlegger a opprette et mastergradsstudium i sykepleie og integrere dagens ABIOK-utdanninger og videreutdanning i kiinisk sykepleie i dette programmet. Fakuitetet vii fra høsten 2011 tilby tre nye studieretninger innen mastergrads programmet i helsefag: heisesøster, psykisk helse og heise- og omsorgstjenester tii eidre. Videreut danningene innen disse studieretningene vii bii iagt ned. NT-fak har nedsatt en arbeidsgruppe til a gjennomgá studieprogram- og emneporteføijen. Flere emner er ailerede lagt ned. Fra høsten 2011 ønsker fakuitetet a tiiby et nytt femàrig mastergradsstudium i bioiogisk kjemi og en ny studieretning i kjemi (feiles gradssamarbeid med flere nordiske institusjoner). HSL-fak har satt ned en arbeidsgruppe som ieder arbeidet med gjennomgangen av studieprogramporteføijen. Et nytt bacheiorgradsprogram i medievitenskap er under utredning. Hosten 2011 vii fakuitetet tiiby et nytt mastergradsprogram i iogopedi. I tiilegg har fakultetet pabegynt arbeidet med a utrede et nytt bachelorgradsprogram i europastudier. HSL-fak rapporterer ikke om planer for reduksjon i studietiibudet. Fornyelse av eksisterende studietilbud Fiere fakuiteter har i forbindelse med gjennomgangen av studieprogramporteføijen intensivert det øvrige utviklingsarbeidet gjennom revisjoner av eksisterende studietilbud. Fakuitetenes gjennomgang av studieprogramporteføljen pâgár samtidig med impiementeringen av det nasjonaie kvaiifulcasjons rammeverket, 21 og i dette arbeidet vii det vre hensiktsmessig ogsâ a se nrmere pa undervisnings- og vurderingsformer, organisering av studiene, samkjøring av undervisning med mer. Fakuitetene anbefaies a organisere arbeidet pa en slik mate at gjennomgangen av studieprogramportefoljen ikke kun reduseres til et sporsmai om hviike studietilbud fakuitetet skal tiiby, men at selve utdannings virksomheten ogsa blir gjennomgatt systematisk med hensyn til fornyelse og kvalitetsheving. 21 Arbeidet med implementeringen av det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket er nrmere beskrevet i Kapittel 7 Kvalitetssikring av studiene. Side 25

62 en Fleksibel utdanning Universitetet i Tromsø har i strategiplanen som mâl a bli nasjonalt ledende pa fleksibel utdanning. Dette er et ambisiøst mâl. Som den viktigste kunnskapsleverandøren i landsdelen ønsker universitetet a fl Ut til storre deler av landsdelens befollcning med relevante utdanningstilbud. Fleksibilisering av utdanningstilbudet er imidlertid viktig ikke bare i forhold til studenter som ikke har anledning til a vre ordinre campusstudenter, men ogsà i forhold til regu1re studenter. Det er ingen grunn til a tro at dagens studenter ikke har forventninger om utstrakt bruk av ikt ogsa i deres studiehverdag pa campus. Selv om tilbudet av rene nettstudier totalt sett er begrenset ved UiT, sá øker dette tilbudet gradvis. HSL-fak har satt i gang tre nettbaserte førstesemesterstudium (30 studiepoeng) som inngar i bachelorprogrammene i sosiologi, historie og dokumentasjonsvitenskap. Med tanke pa at det er første gang disse studietilbudene tilbys, har rekrutteringen vrt tilfredsstillende. HSL-fak har som malsetning a kunne tilby fleksible førstesemesterstudium innenfor alle sine bachelorprogram. Handelshøgskolen tilbyr en rekke av sine emner pa bachelornivâ som rene nettbaserte studier. Dette innebrer at de aktuelle emnene ogsâ tas av ordinre campusstudenter. Rekrutteringen til de nettbaserte studiene varierer. Ex.phil og ex.fac har for eksempel uteksaminert mellom hundre og to hundre kandidater de to siste ârene, mens andre fleksible studietilbud har større utfordringer med rekrutteringen. Undersøkelsen Tredje vdgens studerande casestudie av studerande vid studiecentra i Norge omhandler studenter som følger studiene ved de lokale studiesentrene. 22 Studien har som tema blant annet faktorer som pavirker vaig av studium, 1ringsutbytte og studentenes hverdag. Funn fra undersøkelsen viser blant annet at tilknytning til studiesenter/lokale samlinger har stor betydning for vaig av studium. Muligheten for gjennomføring av lokal eksamen, veiledning og studentmiljø ved studiesenteret er viktig for denne gruppen studenter. 2/3 av studentene som er omfattet av denne undersøkelsen, er førstegangsstudenter. I 2009 gjennomførte Universitetets videre- og etterutdanning (U-vett) en evaluering av nettbaserte studier ved UiT, der de kartla brulcen av forelesninger over nett og samhandlingen mellom student og 1rer. Konklusjonen var at over halvparten av nettstudentene sa pa nettforelesningene, og at disse forelesningene var viktig for deres 1ring. Men nettstudentene etterlyser ogsà mer kontakt bade med 1rere og medstudenter. Som ledd i a nã málsetningen om a bli nasjonalt ledende pa fleksibel utdanning har Universitetet i Tromsø vedtatt a sette av tre millioner per âr i fire ar til en sentral prosjektpott for a stimulere fagmiljoene til videre utvikling av fleksible utdanningstilbud. Dette prosjektet starter opp i januar 2011 og skal evalueres etter fire âr. 22 Studien er utført av Gunnar Grepperud og Gunnilla Roos og ble publisert i september Side 26

63 Oppsummering Balansen mellom bredden i studietilbudet og en fornuftig ressursutnytteise av undervisnings kapasiteten er utfordrende. Hensynet til rekrutteringssituasjonen og kostnadene forbundet med a tilby godt kvaiitetssikrede studietilbud tilsier at universitetet ma gjøre strategiske prioriteringer i studietilbudet. For a kunne frigjøre nødvendige ressurser til a foreta strategiske prioriteringer og tilby utdanninger som rekrutterer godt, er det nødvendig a redusere og fornye den eksisterende programporteføljen. Den pagaende gjennomgangen av studieprogramporteføljen har som mâl a redusere studieprogramporteføljen. Fakuitetenes tilbakemeidinger sâ langt viser paradoksalt nok det motsatte størreisen pa den totale studieprogramporteføijen har vokst reiativt mye det siste studieâret, og universitetsstyret vedtok høsten 2010 a opprette fire nye studieprogram. Dersom fakultetenes videre planer blir realisert, vii vi oppieve en rekordøkning i studietilbudet. Den stadig voksende studieprogramporteføijen er bekymringsfull. Fakultetenes endelige planer for studieprogramporteføljen vii først bli realitetsbehandiet i juni Dersom fakuitetene seiv ikke har forsiag til en reduksjon i studieprogramporteføljen ved UiT, men tvert imot fremmer forsiag om nyc program til styringsgruppen og universitetsstyret, vii universitets styret fa en vanskelig oppgave med a bringe arbeidet i havn. Mâl og handlinger Mâl UiT skai utdanne kandidater som er attraktive pa arbeidsmarkedet nasjonalt og internasjonalt. Utforming av reievante studieprogram skal skje gjennom god samhandling med arbeids- og samfunnsiiv. I løpet av 2011 skal: Mãl fakultetene ha gjennomgãtt studieprogramporteføijen, og universitetsstyret skai ha fastsatt UiTs nyc studieprogramporteføije UiT skai øke antallet fleksibie utdanningstilbud. I lopet av 2011 skal: universitetspedagogisk faggruppe, U-vett og IT-avdelinga ha fokus pa undervisningsmetoder og teknologi som er tilpasset fleksibel utdanning UiT videreutvude fleksible studietilbud Side 27

64 KAPITTEL 5 EKSAMEN OG GRADSFORVALTNING Universitetet i Tromsø skal drive sin virksomhet etter høye faglige og etiske standarder. Fra Strategidokument for Universitetet i Tromsø Karakterfordeling 2009/20 10 Figuren nedenfor viser karakterfordelingen ved UiT sammenlignet med karakterfordelingen ved de andre universitetene i Norge i studieâret 2009/2010. Figur 1. Karakterfordeling til emner med bokstavkarakterer i studied ret 2009/2010. Karakterfordeling // Unirsitetet I Tromsø unirsiteter A B C DE.F Kilde: Database for statistikk om høgre utdanning Figuren viser at snittet av alle karakterene er nrt C for bade UiT og alle universitetene til sammen. Studenter ved UiT far sjeldnere karakteren A, B og C i forhold til studenter ved de andre universitet ene, og flere D og F (stryk). Figur 2 og 3 viser karakterfordelingen pa henholdsvis lavere og høgre grad fordelt pa fakultetene. Side 28

65 -- Det --- Fakultet Figur2. Karakterfordeling til emner med bokstavkarakterer i studiedret2009/2olopd lavere grad. Lavere grad 35%.- Det heiseitenskapeiige 30 o/ fakultet 0 25/ kunstfagnge fakultet 20 % A Fakultet for biotenskap, 15% 10 % fiskeri og økonomi -- Fakultet for humaniora, samfannstenskap 09 Irerutdanning 0 *- Fakultet for naturvitenskap 5 /o og teknol 091 0% A B C D E F Kilde: Database for statistikk om høgre utdanning Figur 3. Karakterfordeling til emner med bokstavkarakterer i studiedret 2009/2OlOpd mastergrad. Mastergrad 35%. Det heiseitenskapeiige 0 fakultet 30 / 25 %. Det juridiske fakultet 20 15% 10 % 5 % 0% A B C D E F * Fakultet for bioitenskap, fiskeri og økonomi for humaniora,.z samfunnstenskap 09 Irerutdanning * Fakultet for naturitenskap og teknologi Kilde: Database for statistikk om høgre utdanning Figurene viser at for lavere grads eksamener er den gjennomsnittlige karakteren C i studieáret 2009/2010. Det kunstvitenskapelige fakultetet (Kunstfak) skiler seg ut fra de andre fakultetene ved at de har en større andel som far A og B. NT-fak skiller seg ut ved at de har flere stryk enn de andre fakultetene. Karakterene pa mastergrad har en overvekt mot B for BFE-fak, HSL-fak og Helsefak. For de andre fakultetene er den gjennomsnittlige karakteren C. Side 29

66 Nasjonal karakterfordeing De àriige undersokeisene som har vrt utfort i regi av Universitets- og hogskoierâdet (UHR) viser at det i hele perioden har vrt stor stabilitet i den totale nasjonaie bokstavkarakter fordeiingen. 23 Det er ogsâ kun smâ endringer i fordelingen av karakterene bestãtt / iklce bestâtt. For begge skalaene gjeider at andelen stryk gár noe ned. Karakterfordeiingen innenfor samme utdanninger ved ulike institusjoner viser imidlertid fortsatt store forskjeller meliom institusjonene. UHR viii lopet av 2011 foreta nrmere vurderinger av dette, herunder undersøke om variasjonene kan ha sammenheng med studentenes faglige kvaiifikasjoner. UHRs undersokelser viser ogsá at karakterfordelingen pa masteroppgaver/masterarbeider skiller seg vesentiig Ut fra fordeiingene pa andre emner. Som et ledd i arbeidet med a utvikle en felles forstâeise av bruken av karakterskalaen ble det i 2009 utarbeidet fagspesifikke karakterbeskriveiser for master arbeider innen 21 ulike fagomrâder. UHR bemerker at de fagspesifikke karakterbeskrivelsene som nâ er utarbeidet, er innholdsmessig noksâ like pa tvers av fagomradene. Det er imidiertid ett punkt som skiller seg ut, og det er hvorvidt kravet om gjennomforing pa normert tid skal inngâ. Dette kravet er med i karakterbeskrivelsene for biofag, men er iklce tatt med i beskriveisene for de andre studieprogrammene. Det er ingen entydige tendenser til endringer i karakterbruken pa masterarbeider. Ved universiteter og statlige hogskoier oker andeien A, mens andelen C gar ned. Ved statlige vitenskapeiige hogskoier og private institusjoner gâr andelen A og C ned, mens andelen B oker. Karakterfordeiingen pa master arbeider viser at det grovt sett er tre hovedprofiier: I historisk-filosofiske og samfunnsvitenskapeiige studieprogram utgjor andeien som far A eller B om lag 60 %, i matematisk-naturvitenskapeiige og teknologiske studieprogram er andelen A og B om lag 70 %, og i juridiske og okonomisk administrative studieprogram er andelen A og B om lag 80 %. Det er pa grunniag av disse funnene viktig a folge med hvordan bruken av karakterskaiaen utvikler seg, se ogsâ avsnittet nedenfor om kvaiitetssikring av bruken av karaktersystemet. Strykprosent ved universitetene Tabeil 1 gir en oversikt over strykprosenten ved de norske universitetene. Tabell 1: Strykprosen ten ved universitetene Lrested UiO 12, ,8 7, UiB 110,7 boll 9,1j7,8 6,9 5,9 5,4 5,1 4,9 UiT , ,3 NTNU 12,2 11,5 11,7 10,0 9,7 10,4 9,8 8,6 7,9 UiA 8,4 8,5 UMB 7,0 7,4 7,2 6,7 6,4 UiS 10,8 10,6 9,3 8,6 7,9 Kilde: Database for statistikk om høgre utdanning Tabellen viser at alie de fire breddeuniversitetene, utenom Universitetet i Oslo, har en nedgang i strykprosenten. Av breddeuniversitetene har UiT ná har den hoyeste strykprosenten. UiB og UiO har 23 Jamfør UHRs karakterrapport 2009, Se Side 30

67 ogsâ i àr en betydelig lavere strykprosent enn bade UiT og NTNU. Denne forskjellen kan tyde pa at det nâ utvikier seg forskjellig praksis meliom de ulike irestedene i forhold iii sensur og oppføiging av studentene. Strykprosent ved fakultetene Tabell 2 viser strykprosenten ved de enkeite fakultetene ved UiT. Pa grunn av omorganiseringen av UiT vii det ikke i âr vre mulig a lage en tabell med de historiske taliene for stryk fordeit pa fakuitet ene. Tabell 2: Strykprosent vedfakultetene Fakultet 2009 Heisefak 8,9 Jurfak 8,1 Kunstfak 3,3 BFE-fak 8,5 NT-fak 15,3 HSL-fak 6,1 Kilde: Database for statistikk om høgre utdanning Vi ser at NT-fak skiller seg Ut med en kiart høyere strykprosent enn de andre fakultetene. Kunstfak har en betydelig iavere strykprosent. Ogsa i nasjonal sammenheng er det indikasjoner pa at strykprosenten er høyest ved institusjoner med et stort innsiag av teknologiske utdanninger, mens det ved kunsthøgskolene nesten ikke er stryk. 24 Kvalitetssikring av bruken av karaktersystemet Siden innføringen av det nye karaktersystemet i 2003 har UHR i samarbeid med institusjonene og det nasjonaie radssystemet arbeidet med a koordinere og overvâke bruken av karakterskaiaen. Dette har, ifolge UHR, ført til en større grad av felles forstâeise i bruken av karakterskalaen en reiativt stor stabilitet i karaktersettingen. Likevel er det langt igjen til en nâr mâiet om at karakterskalaen skal brukes pa samme mate pa tvers av fagomrader, nivâ og institusjoner. Dette er et iangsiktig arbeid, som i hovedsak bør forega i fagmiijøene og de nasjonale faglige organene. UHRs karakterprosjekt avsiuttes nâ, og fra og med 2011 skal ansvaret for overvâke bruken av karakterskalaen overføres tii institusjonene og det nasjonale radssystemet. Ved UiT har vi allerede en ordning der instituttiederne siden 2007 har hatt ansvaret for a arrangere ariige møter om karakterbruk for de som underviser pa studieprogrammet. 25 Vi ma imidlertid nâ fastsette hvordan dette arbeidet skal viderefores ved UiT. Det er nødvendig a utvikie prosedyrer og rutiner for bade overvaking av og analyser av bruken av karakterskaiaene, og disse ma innarbeides i kvalitetssystemet for utdannings virksomheten. I tiliegg ma fagmiljøene, gjennom interne diskusjoner og ved deltakelse i karakter paneier og andre nasjonale organer, ha kontinuerlig fokus pa riktig bruk av karakterskaiaen og pa 24 Jamfør Tilstandsrapportfor høyere utdanningsinstitusjoner 2010, Kunnskapsdepartementet. 25 Jamfør Sak S Endring av sammensetningen av eksamenskommisjoner ved bedømmelse av avsluttende mastergradseksamen (arkivref. DL ). Side 31

68 ordninger som sikrer en god praksis som er i samsvar med retningslinjene. Vurdering av karakterbruk inngãr ellers som en del av ansvarsomrâdet for den faglige ledeisen av utdanningsvirksomheten. UHR har gitt flere anbefalinger for hvordan arbeidet bør følges opp videre. De foreslâr blant annet at Nokuts tilsyn med institusjonenes kvalitetssystem eksplisitt bør omfatte bruken av karakterskaiaen, og at UHR skal ta initiativ til a oppdatere beskrivelsen av hvordan karakterskalaen skal brukes, i lys av endringene i ECTS-systemet. Et annet forsiag er at karakterpanelene i 2011 bør vurdere hva som er en rimelig karakterfordeling pa masterarbeider, sett i sammenheng med fagspesifikke karakterbeskrivelser for disse. Innføring av karaktertabell UHRs utdanningsutvalg oppnevnte i 2009 en arbeidsgruppe for a vurdere om det bør innføres karaktertabeller, som anbefalt i siste versjon av ECTS Users Guide fra En karaktertabeli viser karakterfordeiingen for de andre studentene som har tatt eksamen i de samme emnene. Karakterene kan dermed tolkes og vurderes bade i forhold til karakterbeskrivelsene, og I forhold til karakter fordelingen blant andre studenter ved samme institusj on. 26 Arbeidsgruppen har anbefalt at karaktertabeller skal innføres fra og med studieãret 2011/2012, og at innføringen skal samordnes nasjonait bade med hensyn iii datagrunniag og utforming av tabellene. Karaktertabellen skal vise samlet karakterfordeling for alle studenter ved institusjonen som har tatt de samme emnene i iøpet av en avgrenset periode. Ifølge arbeidsgruppen bør tabellen presenteres pa vitnemãi og karakterutskrifter. Innføring av karaktertabeli vii spesielt ha betydning for utveksiings studenter, studenter som bytter studiested, og arbeidsgivere som skal vurdere vitnemâlene til ferdige kandidater. Informasjonen kan ogsâ vre interessant ved søknader om stipend. Forsiaget har vrt pa høring nasjonait. UiT har i sitt høringssvar uttalt at vi stotter en nasjonal samordning, men at vi ser noen utfordringer, og at selve implementeringen derfor forst bør skje etter nøye utprøving. En nasjonai samordning av karaktertabeller kan ogsä skape behov for a utvikie en nasjonal mal for vitnemâl, spesielt i lys av arbeidet med kvalifikasjonsrammeverket og det nasjonale arbeidet med karakterutskrifter. Spørsmâlet om en nasjonai mal for vitnemal vii bli nrmere drøftet i sektoren framover. Sensur Universitetsstyret vedtok vâren 2009 a innføre økonomiske sanksjoner ved sensur som er mer enn en uke forsinket. 27 Bakgrunnen for innføringen er at sensurfristene overskrides ved fakultetene, noe som har vrt omtait i de siste ârs utdanningsmeidinger. Den nye ordningen medfører at fakultetene trekkes med kr 1000 per besvarelse pa den enkelte eksamen der sensuren er forsinket. Pengesummen dette utgjør, skal benyttes tii studiekvalitetshevende tiltak og fordeies av universitetets iringsmiijoutvaig etter søknad fra enhetene. 26 Vurderinger av bruken av karakterskalaen pa tvers av fagomràder og institusjoner ma, som tidligere, gjores ved 8. sammenligne karakterfordelingsdata fra kilder som DBH og Felles studentsystem, eller ved a foreta egne undersokelser pa tvers av institusjoner. 27 Jamfer SakS Innfering av økonomiske sanksjoner vedforsinket sensur (arkivref. ephorte 2009/1083). Side 32

69 Som vist i tabellen nedenfor genererte andelen forsinkelser et samlet beløp pa kr høsten Vàren 2010 var beløpet nede i kr Det var altsâ en betydelig reduksjon i antall eksamener med forsinket sensur. Pa grunn av forskjeller i antall eksamener for henholdsvis høst- og vârsemesteret er ikke tallene direkte sammenlignbare, men ettersom det avvikles flere eksamener om vâren, indikerer resultatet uansett en positiv utvikling. Ordningen med a sanksjonere for sen sensur synes dermed a virke etter hensikten. Helsefak og BFE-fak har en betydelig nedgang i forsinket sensur, mens NT-fak, som eneste fakultet, har en okning. Kunstfak har generelt ikke problemer med a overholde sensurfrister siden de fleste eksamener er av utøvende karakter, og sensur faller umiddelbart etter at eksamen er gjennomført. Fakultetet er følgelig ikke bøtelagt i studieâret 2009/2010. Tabell 3: Beløp i kroner for økonomiske sanksjoner ved sensur som er mer enn en uke forsinket I studiedret 2009/2010. Høsten 2009 Vãren 2010 Studieâret 2009/10 Helsefak NT-fak HSL-fak BFE-fak Kunstfak Jurfak Totalt Kilde: Felles studentsystem Jurfak viser til at de har innfort flere nye tiltak for a overholde sensurfristene. Tiltakene omfatter nye rutiner bade i forhold til sensorenes arbeid og i forhold til den delen av eksamensarbeidet som utføres av fakultetsadministrasjonen. De nye rutinene gjør at tidsbruken kan begrenses i alle ledd, og fakultetet unngar sáledes forsinkelser for eksempel i forbindelse med ferieavvikling. Det er i sr1ig grad ny sensur etter kiage pa opprinnelig karakterfastsettelse som er probiematisk ved dette fakultetet, og fakultetet har iverksatt nye rutiner for a forbedre dette. Tiltakene synes a ha god effekt. Nedgangen i forsinket sensur er en utvikling i riktig retning. Enhetene ma fortsatt arbeide med tiltak som reduserer forsinkelsene. Jurfaks erfaringer og deres iverksatte tiltak kan vre av nytte ogsâ for de andre enhetene og bør derfor kommuniseres til dem. Tildeling av midler fra okonomiske sanksjoner til studiekvalitetsforbedrende tiltak LringsmiIjøutvaIget ved UiT har fordelt midler fra økonomiske sanksjoner ved forsinket sensur for studieâret 2009/ Det kom inn 11 søknader om midier til studiekvalitetsfremmende tiltak. 5 av disse ble innvilget. HSL-fak fikk midler til brbare PC-er som skal brukes i undervisningen pa arkeologi, og til frikjøp av vitenskapelig ansatte i to mâneder for a evaluere de nye skrivekursene ved fakultetet. BFE-fak fikk midler til faglig-sosiale seminarer for a skape kulifolelse og hindre frafall og til ekstra seminarer for studenter innen spesielt utfordrende emner, mens Heisefak fikic innvilget sin søknad om midler til a forbedre praksisveiiedninga i radiografutdanninga. De resterende soknadene omfattet rent administrative eller studieadministrative tiltak, som oppfolging av arbeidet med kvalifikasjonsrammeverket, frafalisundersøkeiser og kvaiitetssystemet. Disse ble ikice innvilget. Bevilgningene til de fem stotteverdige tiltakene beiøp seg til totalt kr Det er dermed kr igjen til fordeling. Lringsmi1joutva1get har pa dette grunniag vedtatt ny utlysning, der fakultetene vii Side 33

70 bli anbefalt a involvere fag1rerne sterkere i søknadsprosessen. Formâlet er a fâ flere søknader som direkte omfatter faglige eller faglig-sosiale aspekter ved studiene. Kiagesaker og fusk ved eksamen Klagenemnda ved UiT behandler følgende type saker: 28 kiager over enkeltvedtak som gjelder studenter og søkere til studier ved UiT kiager over formelle feil ved eksamen, jamfør by om universiteter og hoyskoler 5 2 saker etter by om universiteter og hoyskoler 4 7. Annullering av eksamen ellerprøve, 4 8. Utestenging og bortvisning, 4 9 femte ledd om utestenging grunnet straffbare forhold og Utestenging etter sikkerhetsvurdering. Kiagesaker Klagenemnda behandlet totalt 28 kiager i Ày disse fikk 20 avslag, 6 flick medhold helt eller delvis, og 2 kiager ble avvist. Fire av klagenemndas avgjørelser var dissensavgjorelser. Antall kiagesaker i 2009 innebrer en liten nedgang i forhold til de siste ârene. Nedgangen i antall kiagesaker er noe overraskende sett pa bakgrunn av fusjonen melbom tidligere Universitetet i Tromsø og Høgskolen i Tromso. Fusjonen har medfort en betydelig økning i antall studenter. Videre hadde de to utdanningsinstitusjonene ulik forvaltningspraksis pa enkelte omrâder, noe som i utgangspunktet kunne føre til flere kiager. Det er vanskelig a peke pa noen direkte ársak til nedgangen i antall Idagesaker, men antall saker er forholdsvis lay, og variasjoner kan skyldes tilfeldigheter. Det er likevel grunn üi a peke pa at det i fusjonsprosessen ble lagt ned et stort arbeid med a fâ pa plass et nytt studieadministrativt regelverk. Selv om fusjonen ikke har medført flere kiagesaker, ma UiT fortsatt arbeide med a fa samkjørt den studieadministrative forvaltningspraksisen ved fakultetene og instituttene. Medholdsprosenten er forholdsvis lay. 4 av kiagene som ble tatt til følge av klagenemnda i 2009, dreide seg om det samme saksforholdet og var knyttet til samme studium og eksamen. Kiagerne sokte om a a aviegge eksamen pa norsk i et emne som inngikk i et norsksprakbig studieprogram. I emnebeskrivelsen var eksamensspraket fastsatt til engeisk. Et flertall i kbagenemnda la til grunn universitetets sprakpolitiske retningslinjer og tok kiagene til følge da nemnda ikke kunne se at engeisk var en del av egenarten eller lringsmalet i det aktuelle emnet. Fusk/disiplinrsaker Som det fremgar av tabellen nedenfor, behandlet universitetets klagenemnd i saker som gjaldt mistanke om fusk ved eksamen. 8 av sakene gjaldt plagiering ved hjemmeeksamener, 3 gjaldt plagiering ved innievering av obligatoriske arbeidskrav, mens 1 gjaldt mistanke om fusk eller forsøk pa fusk ved skobeeksamener. 11 av sakene endte med disiplinrreaksjoner. 28 Avdeling for utdanning utarbeider hvert âr en egen rapport om klagenemndas virksomhet, som universitetsstyret behandler. Nrmere opplysninger finnes i denne. Side 34

71 Tabell 4: Resultat i saker vedrørende mistanke omfusk i Saken frafalt Kun Utestenging og tap Annullering, da vilkárene annullering av eksamensrett i utestenging og tap av for fusk ikke ett semester eksamensrett i to ble ansett (annuflering ved semester (annuflering som oppfylt bestätt eksamen) ved bestâtt eksamen) Hjemmeeksamen Skoleeksamen 1 Obligatorisk 1 2 arbeidskrav Til sammenligning behandlet klagenemnda i 2008 kun 7 saker vedrørende fusk, hvorav 6 endte med disip1inrreaksjoner. Pâgangen av disiplinrsaker i 2010 viser at antali saker vii komme opp mot samme nivà som i Problemet med plagiering ved hjemmeeksamener har vrt synliggjort i utdanningsmeldingene de siste ârene, og alle fakultetene har rapportert at de har satt i gang konkrete tiltak. Tallene for 2009 viser imidlertid at problemet vedvarer. Plagiering er et kompiekst problemomràde som ikke lar seg løse ved noen enkle tiltak alene. Det er viktig a se pa dette som en pedagogisk og etisk, ikke en juridisk, utfordring. Akademisk skriving ma inngâ som en naturlig del av alle studier ved universitetet. Videre ma alle fag1rere anse det som pakrevet a gi veiledning og tilbakemelding pa studentenes bruk av kilder og referanseteknikk gjennom hele studieiøpet. Studentene ma tidlig bli gjort oppmerksom pa at korrekt bruk av kilder/ kildehenvisninger er ett av kompetansemalene i studiet og ett av vurderingskriteriene ved eksamen. Kunnskapen om hva som er god kildebruk og akseptabel referanseteknikk innen det enkelte fagomrâde, er noe som ma modnes, og det vii vre naturlig at kravene og dybden økes gradvis innen et studieprogram. Den antatt beste mâten t 1re dette pa vii vre a skrive i en prosess med tilbakemelding fra, og diskusjoner med, medstudenter og faglrerne. Informasjonskompetanse Ved universitetet skal alle bachelorprogram samt mastergradsprogram av 300 studiepoengs omfang tilby undervisning og veiledning i informasjonskompetanse. Alle fakultetene har tidligere rapportert at de har integrert informasjonskompetanse i sine studieprogram, mange i samarbeid med Universitetsbiblioteket (UB). UB viser i sin rapport til at et nrt samarbeid med fakultetene, kny-ttet til planlegging og gjennomføring, er av stor betydning for at studentene skal ha optimalt utbytte av denne undervisningen. Status for delegering av eksamens- og gradsforvaltningen ved UiT I forbindelse med fusjonen ble det vedtatt at eksamensadministrasjonen og sensur- og grads forvaitningen skulle delegeres til fakultetene. Før fusjonen var disse forvaltningsomradene i hovedsak lagt iii sentraladministrasjonen ved universitetet og til avdeiingene ved tidligere høgskolen. Delegasjonen av sensur- og gradsforvaltningen er fullført, og fakultetene har gitt tilbakemeldinger om at forvaitningen av disse arbeidsomrâdene fungerer godt. Avdeling for utdanning gjennomførte i 2009/20 10 en omfattende opp1ring gjennom kurs, workshops og individuell oppfølging av fakultetsansatte som na har sensur- og gradsforvaltning som sine arbeids- og ansvarsomrader. Side 35

72 Ansvaret for sr1ig tiirettelegging ved eksamen ble delegert fra administrasjonen til fakultetene fra og med høsten Fakultetene tar seg nâ av bade søknader fra og oppfølging av studenter med behov for tilrettelegging. De viktigste ârsakene til at UiT fant det formalstjenlig a delegere dette forvaltningsomradet, var at fakultetene har nrhet til studentene, kunnskap om de ulike studie programmenes studie- og eksamenskrav, samt oversikt over romsituasjonen for kandidater med spesielle behov. Avdeling for utdanning har gjennomført et opplringsprogram og evaiueringsmøter med fakultetene. I tiiiegg er det gitt individuell oppføiging av saksbehandlere. Det generelie inntrykket er at fakultetene forvaiter dette ansvarsomrâdet godt. En sammenligning av de fire siste ârene viser heller ingen økning i antail saker som er meldt inn til klagenemnda ved UiT. Den vedtatte delegeringen av skriftiige skoieeksamener fra administrasjonen til fakultetene er ennâ ikke iverksatt, og fakuitetene har bedt om at denne delegeringen vurderes pa nytt. Utdanningsdirektøren har utarbeidet et notat til universitetsdirektøren med en beskrivelse av ulike forvaltningsmodeller. 29 Innen utgangen av 2010 vii det foreligge en besiutning om organiseringa av de skriftlige skoleeksamenene ved UiT, herunder ogsâ srlig tilrettelegging ved eksamen. Oppsummering Til tross for stor oppmerksomhet omkring karaktersystemet er det fortsatt langt igjen til ambisjonen om at karakterskalaen skal brukes pa samme mate pa tvers av fagomrader, nivâer og institusjoner kari sies a vre nâdd. Fra og med 2011 vii ansvaret for a overvâke bruken av karakterskalaen i langt større grad bli lagt iii institusjonene. For a føige opp dette ma UiT gjennomga eksisterende ordninger og innarbeide hensiktsmessige prosedyrer og rutiner i kvaiitetssystemet. Uavhengig av dette arbeidet er det viktig at fagmiljøene kontinuerlig drøfter karaktersetting og vurderingskriterier. UiT ma ogsâ i tiden fremover vre forberedt pa nye problemstiilinger i forbindelse med en eventueli innføring av karaktertabeller og nasjonal mal for vitnemâl. Strykprosenten og karakterfordelingen varierer betraktelig mellom fakultetene. Graden av variasjon tyder pa at det utvikler seg ulike kulturer innad i institusjonen pa dette feltet. Nâr det gjelder omfanget av forsinket sensur, ser vi en nedgang. Fakultetene ma imidlertid fortsatt ha oppmerksomhet pa dette, slik at den positive utviklingen fortsetter. Antail kiagesaker viser en liten nedgang i forhold til de siste ârene. Nedgangen er noe overraskende sett pa bakgrunn av fusjonen mellom to utdanningsinstitusjoner med ulik forvaltningspraksis. Det er likevel viktig at arbeidet med a samkjøre den studieadministrative forvaltningspraksisen ved fakultet ene og instituttene fortsetter. Plagiering ved eksamener har et for stort omfang. Dette problemet bør betraktes som en pedagogisk og etisk utfordring og behandies deretter. 29 Jamfør arkivref. ephorte 2010/2619. Side 36

73 MãI og handlinger Mál UiT skal tilby studier pa et nivà og med en kvalitet som tilfredsstiller nasjonale og europeiske standarder. I løpet av 2011 skal: fakultetene utarbeide rutiner og prosedyrebeskrivelser for arbeidet med a fore tilsyn med bruken av karakterskalaen. Fakultetene har selv ansvaret for tilsynet med karakterbruken antall fuskesaker ved eksamen reduseres gjennom økt fokus pa etiske og vitenskapelige standarder i opp1ringen av studentene administrasjonen gjennomføre kurs i eksamens- og gradsforvaltning Side 37

74 KAPITTEL 6 INTERNASJONALISERING Universitetet i Tromsø skal styrke det internasjonale engasjementet I utdanningene. Studentene skal tilbys tilrettelagte deistudier i utlandet, og universitetet ma tilby det samme til utenlandske studenter. Flere felles studieprogram ( joint degrees ) med gode utenlandske universiteter er et mâl. Fra Strategidokumentfor Universitetet i Tromsø Studentmobilitet Tabell 1 angir tall for ulike typer mobilitet og total mobiitet for UiT i studieàrene 2008/2009 og 2009/2010. Tabell 1: Total mobilitet Studieãr Utveksling Utveksling Gradsstudenter, kvote, Total inn/ut totalt freemovere mobiitet 2009/ / / / Kilde: Felles studentsystem og Database for statistikk om høgre utdanning Som vi ser, økte det totale antallet mobile studenter (inn- og utreisende utvekslingsstudenter samt freemovere 3 og gradsregistrerte studenter) fra 513 i 2008/2009 til 582 i 2009/2010 og utgjorde 11 % av gradsstudentene ved UiT. Internasjonale studenter pa gradsprogram økte fra 84 til 120. Utveksling Den totale utvekslingen (inn og Ut) økte med 31 studenter I studieâret 2009/2010. Det tilsvarer en okning pa 8 % fra 2008/2009. Samtlige 31 var innreisende studenter. Antallet utreisende holdt seg uforandret. Det har vrt et viktig mâl for UiT i mange ár a øke antallet utreisende studenter. Det er derfor oppløftende at antallet utreiste studenter for høsten 2010 er nesten fordoblet sammenlignet med høsten Av de 420 utvekslingsstudentene utgjorde Erasmus-studentene den største gruppen, med 135 innkomne og 49 utreiste studenter. Til sammen 28 studenter var pa utveksling gjennom Nordplus nettverket og Arktisk universitet. UiT formidlet i tillegg 24 utenlandske studenter til Universitets senteret pa Svalbard (Unis), de fleste gjennom vâre Erasmus-avtaler. 62 studenter dro pa kortere utenlandsopphold enn 3 mâneder, som er minimumsvarighet for rapportering til Database for statistikk om hagre utdanning. Dette gjaldt først og fremst studenter pa profesjonsstudier, srlig helsefagene, fremmedsprakstudenter og noen musikkstudenter. Dette er studenter pa enkeltemner utenfor utvekslingsavtale. Side 38

75 Selv om den totale mobiliteten øker, var det kun 33 av Ca. 100 bachelor- og mastergradsprogram som sendte Ut studenter i minimum tre máneder. Studieprogrammene med flest studenter pa utveksling var profesjonsstudiene i medisin og i psykologi, sykepleie, ergoterapi, radiografi, økonomi, stats vitenskap og sprâk. Til sammenligning tok 20 studieprogram imot utvekslingsstudenter. Jus, biologi, statsvitenskap og geologi hadde flest utvekslingsstudenter fra utlandet. Dette betyr at ca. halvparten av studieprogrammene ikke har hatt utveksling Ut og/eller inn av minimum tre mâneders varighet i 2009/2010. UiT har som mâl a ha minimum 3 utvekslingsavtaler for hvert studieprogram. Alle norskspraklige studieprogram skal ha et engelsksprâklig semester tilsvarende 30 studiepoeng for a sikre bade et utvekslingstilbud til studenter fra partnerinstitusjoner og engelskspraklige/internasjonale emner for de norske gradsstudentene. I 2009/2010 hadde UiT ca. 250 utvekslingsavtaler, hvorav ca. 200 Erasmus avtaler. 31 De 166 utreisende studentene fordelte seg pa 40 avtaler, mens de 254 innreisende studentene kom fra 112 partnerinstitusjoner. Det ideelle yule vre at en og samme avtale hadde bade Ut- og innreisende studenter, men kun 22 av avtalene hadde bade ut- og innreisende mobilitet. Pa bakgrunn av styringssignalene, som har vrt de samme i de tre siste studiearene, kunne vi ha forventet at flere studieprogram hadde bade innreisende og utreisende mobilitet, og at flere av avtalene var aktive. Studieprogresjon under utvekslingsoppholdet Departementet har i mange âr hatt sterkt fokus pa a øke antallet utreisende studenter. Framdriften i Bologna-samarbeidet og arbeidet med kvalifikasjonsrammeverket har bidratt til større oppmerksomhet pa kvaliteten i studiene, eksempelvis pa lringsutbyttet. Dette er like relevant for innholdet i utvekslingsopphold. Spørsmalet om den faglige verdien av utvekslingsopphold butt tatt opp i ulike fora, og ord som edutourism har vrt brukt om det a dra pa utveksling. Det krever noe ekstra av studentene a opprettholde normert studietid under utvekslingsopphold, men spørsmâlet om hvordan det gâr faglig med studentene, har ilcke vrt gjenstand for nasjonal diskusjon siden Senter for internasjonalisering av høgre utdanning (SIU) gjennomførte en undersøkelse av et utvalg Erasmus studenter i 2001/2002. Avdeling for utdanning har undersøkt hvordan det har gâtt faglig med studenter under og etter utvekslingsopphold. Dette ble gjort ved a ga gjennom et tilfeldig utvalg innpassinger i Felles studentsystem av til sammen ca. halvparten av de studentene som har vrt pa utveksling de tre siste arene. Studenter pa praksisopphold eller hospitering uten planer om a aviegge studiepoeng, ble holdt utenfor undersøkelsen. Undersøkelsen viste at ca. 2/3 av studentene besto eksamenene i utlandet og fuilforte deretter graden pa normert tid. Av de som ble forsinket, hadde over halvparten avlagt eksamener under utvekslingsoppholdet og fullførte studiet et halvt til ett ár etter normert tid. Det synes ogsâ a vre en viss sammenheng mellom karaktersnitt før utveksling og resultat under utveksling. De med frrest/ingen avlagte studiepoeng i utlandet hadde snittkarakter pa c eller lavere fra sine fullførte studier før de reiste ut. Pa bakgrunn av dette kan det vre et spørsmal pa sikt om det bor stiles krav om minimum karakter C av de studenter som søker om utvekslingsopphold. UiT har ogsa som mj a kvalitetssikre de partnerinstitusjoner som vi sender utvekslingsstudenter til. Det er blitt satt i gang et arbeid med a lage retningslinjer og rutinebeskrivelse for inngaelse av samarbeidsavtaler 0 vurdering av partnerinstitusjoner. Arbeidet er ikke ferdigstilt. Praksis, hospitering UiT har mange profesjonsutdanninger, og for studentene pa de aktuelle studieprogrammene kan praksisopphold i utlandet vre vel sa relevant som studieopphold. I flere av utdanningene kan det vre lettere a passe inn et praksisopphold i utdanningsløpet enn eksterne emner. Flere stipendprogram er na apne for a gi støtte til praksisopphold, og de utdanningene som har obligatorisk praksis, bør legge til rette for dette pa uk linje med studieopphold. 31 UiT har Ca. 400 samarbeidsavtaler, hvorav 250 er spesiflkt rettet mot utveksling av studenter. Side 39

76 Profesjonsstudiene i medisin og helsefag er blant de studieprogrammene som hadde høyest utvekslingstail seiv om svrt fâ av studentene tok emner/eksamen under utvekslingsoppholdet. Studentene far godkjent sine hospiterings- og praksisopphoid uten a aviegge studiepoeng, og de har derfor heller ingen forsinkelse som følge av utveksiingsoppholdet. HSL-fak har signalisert at de skal legge til rette for praksisopphold av ett semesters varighet. Helsefak har registrert stor págang fra uteniandske studenter som ønsker praksis i Norge. Det vii kreves mye av praksisfeltet a tilby engeiskspraklige praksisopphold, og det vii ta tid før slike tilbud er tilstrekkelig kvaiitetssikret for utenlandske studenter. Annen mobifitet - noen utvildingstrekk Som vist i tabell 2 mottok UiT 120 studenter som skal aviegge mastergraden her. Den største gruppen var 87 seivfinansierte studenter, inkludert 19 pa felles gradsprogram. Dernest følger kvotestudenter og studenter finansiert av Norad. Tabell 2: Mobilitet ekskl. utveksling Studieâr Kvote NOMA/ Selvfinansierte Free- Total Norad gradsstudenter movere mobilitet 2009/ / Kilde: Felles studentsystem og Databasefor statistikk om høgre utdanning UiT har en fast ramme pa 45 kvoteplasser per àr, som skal dekke piassene tii bade første- og andreârsstudentene. Dersom noen av studentene har forsinket studieprogresjon, forer det iii at tilsvarende frre nye studenter kan tas opp. I 2009/2010 ble det tatt opp 20 studenter. Antallet forsinkelser øker og er butt urovekkende stort. Av de 18 studentene som skulle ha vrt ferdige vâren 2010 etter normert tid, var det kun 10 som gjennomførte studiet. UiT har de siste ârene erfart en okning av probiemer knyttet til kvoteordningen. Søkerantallet har okt âr for âr, mens antallet tildeite plasser til UiT har gâtt ned. Stadig flere kvotestudenter har problemer som fører iii faglige forsinkelser, som igjen fører til økt behov for administrative tjenester. Det dreier seg oftest om familiemedlemmers sykdom/død, egen sykdom elier graviditet. Omfanget av kvote studenter som onsker bistand til a søke om famiiiegjenforening, øker ogsâ. Enkelte tilbringer svrt liten tid pa campus/i Tromsø. Antallet studenter med egen studiefinansiering har vrt jevnt økende de tre siste âr. Høsten 2009 var det registrert 15 mastergradsstudenter fra Nepal, 8 fra Kamerun, og dernest fuigte Kina og Russland med 4 hver. Det var en ny erfaring for UiT a motta sá mange studenter fra ett enkeit land. Det kom inn i overkant av 400 søknader fra Nepal. De fleste var sendt via rekrutteringsagenter. Alle intensjons brevene i disse soknadene var helt likelydende. Søkerne betaler apenbart for en tjeneste som de tror vii øke sjansene for opptak. Pa UiTs søkernettsider ligger det fra og med høsten 2010 informasjon om at agentbaserte soknader ikke gis noen forrang sammenlignet med søknader sendt inn av den enkelte søker. De nepaiske studentene har vist seg a ha behov for svrt mye hjelp fra radgivingstjenesten og de internasjonaie studiekonsulentene sammenlignet med andre studentgrupper. Side 40

77 Engelsksprâklige studietilbud I 2009/2010 ble det tilbudt til sammen Ca. 200 engelsksprãklige mastergradsprogram i Norge, 22 av dem ved UiT. Det var høsten 2009 nrmere 200 engelskspraklige emner ved UiT, og over halvparten var pa masternivâ. NT-fak, som kun har engelsksprakiige mastergradsprogram, sto for rundt halv parten av de engeiskspraklige emnene. UiT har som mâl a opprette flere engelskspraklige studieprogram, spesielt bachelorprogram. Ingen engeisksprakiige bachelorprogram bie opprettet i 2009/2010, men HSL-fak satte ned en arbeidsgruppe høsten 2010 som skal utarbeide forsiag til et program av denne typen. Fiere nye engelskspraklige studieprogram er pa planleggingsstadiet. Overgangen fra norskspraklige til engeisksprakiige mastergradsprogram har ikke økt rekrutteringen sâ langt. UiT skiller seg noe fra sektoren for øvrig ved at de engelskspraklige programmene i hovedsak rekrutterer internasjonale studenter. 32 De tverrfaglige studieprogrammene er spesielt internasjonalt orienterte og har mye større tiisøkning enn de ettfaglige programmene. Feiles gradssamarbeid En av malsetningene i universitetets strategidokument er a delta i felles gradssamarbeid med andre universiteter. Flere fagmiljøer arbeider for a etablere et slikt samarbeid. I 2009/20 10 ble første kuli pa mastergradsprogrammet Human Rights Practice ferdig. Programmet bie opprettet ved hjelp av støtte fra Erasmus Mundus-programmet. Denne støtten er femârig og gir rom for til sammen fire kull. UiT vii sende søknad vâren 2011 om støtte til flere kull. I tilegg fikk et nettverk med UiT som koordinator støtte fra Nordisk ministerràd til a utvikle et felles gradsprogram, Nordic Master s degree Programme in Computational Chemistry and Physics, med partnere fra alle de nordiske landene utenom Danmark. Første opptak vii bli høsten UiT er ogsa med i en soknad om støtte til utvikling av et nordisk mastergradsprogram i historie, Studies of the Nordic Countries Past and Present. Erfaringer fra UiTs deitakeise i gradssamarbeid har vist at det ikke har vrt nok fokus pa gjeidende lover og forskrifter for gradssamarbeid under planieggingen og impiementeringen av programmene, noe som har ført til mye ekstra arbeid i ettertid. Etter hvert som felles gradssamarbeid blir mer vaniig, vii dette sannsyniigvis ikke lenger vre et problem. Flere fagmiljø gâr med planer om felles gradssamarbeid, og det er grunn til a forvente at styringssignalet om at hvert fakuitet skal ha inngatt i felles gradssamarbeid, vil vre innfridd i løpet av Internasjonale og nasjonale utviklingstrekk i rekrutteringa Pa verdensbasis er antaliet studenter som studerer i utlandet, i sterk økning. I arene framover forventes halvparten av dem a vre fra Asia, sriig Kina og India. Ogsa nye land har vist stor økning, som Tyrkia og Iran. Den giobaie konkurransen innen høyere utdanning vii likevei fortsatt vre skarp. Det kreves forholdsmessig mer innsats av sma og perifere institusjoner som UiT for a holde seg synlig og attraktiv enn det kreves av hovedstadsinstitusjoner og storbyinstitusjoner. En utvikling som vii føre til høyere søkertall til norske institusjoner, er økningen i antall institusjoner og land som innfører skole penger, ogsa i vare naboiand. Dette kan gi flere søkere og studenter tii UiT, men vi ma nok regne med 32 Jamfør Nifu Steps rapport 36/2009: Masterprogrammerpâ engeisk i Norge. I bredde og nisjer. Side 41

78 a fa mange søkere som ilcke er kvalifiserte og/eller ikke har midler til a finansiere oppholdskostnader, men som allikevel haper pa en studieplass som de kan finansiere ved a arbeide ved siden av studiene. Strategidokumentet inneholder ingen uttalt geografisk prioritering for internasjonalt samarbeid, og UiT har samarbeidsavtaler med en lang rekke land. For perioden 2009/2013 ønsker Jurfak flere avtaler med engelsksprâklige land, og NT-fak har tidligere antydet en mulig satsning pa India og Kina. Kunnskapsdepartementet ved SIU har âr for âr lansert nye samarbeidsprogram, for eksempel med Tyskiand, Spania, Russland, Latin-Amerika, Kina, Nord-Amerika og nylig Eurasia. Før det har noen hensikt a arbeide langsiktig og investere ressurser i noe srskilt geografisk omrâde, er det en forutsetning at det gjøres markedsanalyser med utgangspunkt i hvor universitetet/fakultetene ønsker a rekruttere studenter fra, enten det gjøres pa bakgrunn av eksisterende faglige samarbeid eller ikke. I vurderingene ma det tas hensyn til erfaringer og kjennskap UiT allerede har til en del land. Sekundre data som analyser og statistikk over befolkningsendringer, arbeidsmarked, livsstilsendringer, nasjonal økonomi osv. kan gi viktig støtteinformasjon med hensyn til planmessig valg av land og regioner for rekruttering. Slike analyser kan hentes inn/kjøpes. De norske universitetene har alle erfart en stor økning i søknader fra enkelte u-land. Nepal toppet listen i 2009/ Søknadene ble sendt til flere norske institusjoner og ble behandlet flere steder da det ikke eksisterer et nasjonalt søknadssamarbeid som kan forhindre dette. Institusjonene erfarer at et stort soknadsarbeid gir fâ resultater i form av studenter som møter opp, se tabell 3 under. Disse fakta har ført til diskusjon i sektoren og forsiag om et mulig framtidig samordna opptak av utenlandske studenter pa mastergradsnivâ. UHR har bedt institusjonene om informasjon om søknadsmengde og endelig opptak med tanke pa grunniaget for en eventuell nasjonal koordinering. Tabell 3. Gradssøkere inkludert kvotestudenter Institusjon Antall søkere Kvalifiserte Tilbud r Svart ja Antall møtt UiO UiS UiB UiT UMB UiA Det ser Ut til a vre universell enighet om at Internett ma vre hovedkilden for studieinformasjon til utenlandske søkere. Saklig og lett tilgjengelig nettinformasjon er helt nødvendig, men er ikke det samme som markedsføring. En attraktiv presentasjon av studietilbudene ma følges opp med andre markedsføringstiltak, som for eksempel annonsering pa kommersielle nettsteder og aktiv jobbing mot partnere som ikke har konkurrerende mastergradsprogram. Ovrig internasjonalt samarbeid Nordomrãdene UiT styrket sin posisjon i nettverket Arktisk universitet da UiT ved universitetsdirektøren ble valgt inn i Board of Governors. I tillegg har UiT tatt pa seg vertskapsrollen i 2012 for det ârlige radsmotet. UiT deltar ogsa pa rektormøtene i Arktisk universitet. Arktisk universitet utarbeidet i 2010 en ramme for felles mastergradsprogram i arktiske studier, Master s Degree Programme in Circumpolar Studies. UiT var representert i arbeidsgruppen med en fagperson. Side 42

79 Sør Nâr en ser bort fra UiTs deitakeise i iangsiktige støtteprogram som kvoteordningen og NOMA (Norad Master s programmes), har det vrt lite nytt studiesamarbeid med de søriige delene av verden. Det har vrt et mâl a utveksle studenter med partnere i utvikiingsland. I studieâret 2009/2010 reiste 6 studenter fra UiT til Sør-Afrika og 1 til Ghana, men vi mottok ingen innreisende studenter fra sør. Det var knyttet store forhapninger til en studentutvekslingsavtale med University of Botswana i Det viste seg imidlertid at studiefinansiering ikke var sikret. Det blir gjort nytt forsøk pa a argumentere for en stipendordning slik at to tre mastergradsstudenter i utviklingsstudier kan ta et utveksiingssemester ved UiT. Sâ lenge det ikke finnes utveksiingsprogram som Erasmus eller lignende ordninger i samarbeidet mellom Norge og u-landene, kan vi ikke ha store forhapninger om utvekslingsaktivitet. Oppsummering Máiene som ble fastsatt i 1jorarets utdanningsmelding for internasjonaliseringsarbeidet ved UiT i 2009/2010, er i stor grad oppnadd. Bade antall utvekslingsstudenter og antall gradsstudenter økte. Tallene gir grunn til a anta at mâlet om 15 % uteniandske studenter er oppnaeiig innen utgangen av strategiperioden. De fleste studieprogram tiibød tilrettelagte deistudier i utiandet, og de utenlandske studentene som søkte seg til UiT, fant relevante engelsksprakiige utvekslingsemner. Det har ogsa vrt en positiv utvikiing i framdriften for a etablere felles gradssamarbeid. Det er grunn til a forvente at hvert fakultet vii vre invoivert i feiles gradssamarbeid innen utgangen av strategiperioden. Selv om mobiiitetstaiiene har vrt og fortsatt er i god utvikiing, er bildet mindre positivt nâr en ser pa utvekslingsfordeiingen pa de enkeite studieprogram og pa utvekslingsavtaiene. Det vii fortsatt vre nødvendig a holde sterkt fokus pa dette. De studieprogram som har liten elier ingen inn- og/elier utreisende mobilitet, ma legge tilstrekkelig til rette for dette slik at alle gradsprogram ved UiT har Ut og innreisende utveksiingsstudenter innen utgangen av strategiperioden. Med et stadig økende antail uteniandske studenter ved UiT har institusjonen ogsà en srskilt spraklig, pedagogisk og kuiturell utfordring. Det er viktig at flest mulig fag1rere har god kompetanse i engeisk som formidlingssprâk og i undervisning med muitikuiturelle grupper. For a bedre kvaliteten pa studiene og iringsmi1jøet har UiT et handlingsmâi om et spraklig, pedagogisk og tverrkuitureit opp1ringstiibud. Ingen slike tilbud ble opprettet i 2009/2010. Side 43

80 Ma! og handlinger Ma! Gradsprogrammene ved UiT skal vre internasjonalt orienterte og gi rom for kvalitetssikrede utvekslingsopphold. Minst 15 % av studentene ved UiT skal vre utenlandske studenter. økningen skal skje dels gjennom en dobling av antallet selvfinansierte studenter pa gradsprogram, dels ved økning av antallet utvekslingsstudenter og dels ved økt rekruttering av utenlandske statsborgere bofast i Norge. Iløpetav2Oll skal: antall norskspraklige program med innslag av engelsksprâklige emner øke fakultetene arbeide for at alle studieprogram har bade innreisende og utreisende studenter fakultetene arbeide for at inn- og utreisende utveksling innenfor en og samme avtale øker UiT redusere ressursbruken i soknads- og opptaksbehandlingen og arbeide for et framtidig samordnet opptak av utenlandske gradsstudenter Side 44

81 KAPITTEL 7 KVALITETSSIKRING AV STUDIENE Forbedring av faglig og pedagogisk kvalitet i utdanningene skal prioriteres foran økning i bredden av emne- og studietiibudet. Utdanningstilbudene skal stimulere studentenes kritiske og kreative tekning, fremme faglig og personlig utvikling. Fra Strategidokumentfor Universitetet i Tromsø Status for implementering av nytt kvalitetssystem for utdanningsvirksomheten ved UiT Fra og med hosten 2009 har det fusjonerte UiT hatt et nytt, felles kvaiitetssystem for utdannings virksomheten. Systemet bestâr av en felles del som gjelder for alle enheter, herunder beskrivelser av ansvars- og arbeidsfordeling for forvaitningen av utdanningsvirksomheten. I tillegg bestâr systemet av fakuitetsvise prosedyrebeskrivelser innen utvalgte omrâder. Fakultetene har selv ansvar for a utarbeide slike beskrivelser. Alie elementer i kvaiitetssystemet skal vre godt implementert og forankret i virksomheten ved alle enheter. Fakultetene er i ár bedt om a gi tilbakemelding pa status for implementeringsarbeidet. Status for unpiementering av felles del Kunstfak har arbeidet mye med implementeringen av det nye kvalitetssystemet gjennom oppkering av alie ansatte pa alle nivâer. Ogsâ iedergruppen ved fakultetet har satt seg grundig inn i deler av systemet. Fakuitetet planiegger a gjennomfore et seminar om kvalitetssystemet for bade ansatte og studenter i studieâret 2010/2011. Ved Jurfak er kvalitetssystemet godt implementert bade blant studenter og ansatte, og fakultetet rapporterer om at de i stor grad har lykkes i a involvere studentene i alle prosesser som har betydning for dem. Heisefak har satt sammen arbeidsgrupper pa tvers av instituttgrensene for a gjore seg kjent med syste met og klargj ore rolle- og ansvarsfordelingen mellom fakultetet og instituttene. NT-fak opplever at det nye kvalitetssystemet er godt implementert pa alle nivâer, og vil i tida framover ha srskilt fokus pa bruken og nytten av systemet. Fakultetet vii innfore gode rutiner for tilbakemeiding og oppfølging av studentenes deltakeise i kvalitetssikringsarbeidet. HSL-fak har gjennomført kurs om det nye kvalitetssystemet for studieadministrasjonen, kontorsjefene og instituttlederne. Fakultetet har ogsa iagt ut informasjon om rutinebeskrivelser m.m. pa fakultetets nettsider. BFE-fak rapporterer at de mangler systematikk i kvalitetssikringsarbeidet, uten at de har presisert dette nrmere. Side 45

82 Status for fakultetenes arbeid med prosedyrebeskrivelser Kunstfak har valgt a legge det meste av arbeidet med utarbeiding av prosedyrebeskrivelser iii instituttene. Arbeidet er i gang og vil bli utført i henhold til en plan som skal utarbeides høsten Ved Jurfak er arbeidet med prosedyrebeskrivelsene i hovedsak ferdig. Dette er ogsà situasjonen ved Helsefak og HSL-fak. NT-fak pabegynte arbeidet med prosedyrebeskrivelsene i høstsemesteret BFE-fak har ikice ferdigstilt arbeidet med de fakultetsvise prosedyrebeskrivelsene. De fleste fakultetene er godt i gang med implementeringen av kvalitetssystem for utdannings virksomheten og utarbeidingen av fakultetsvise prosedyrebeskrivelser, men det gjenstâr en del arbeid ved alle enhetene før situasjonen kan sies a vre tilfredsstillende. Fagmiljøene alene kan ikice ta ansvaret for at kvalitetssikringen og utvildingen av utdanningsvirksomheten er godt nok ivaretatt. Ledelsen og beslutningsorganene pa alle nivâer har et srskilt ansvar for a prioritere dette arbeidet, og arbeidsfordelingen og rutinene ma nedfelles i virksomhetsplanene ved fakultetene. Evaluering av studieprogram og emner Fakultetene skal gjennomføre interne og eksterne evalueringer av alle studietilbudene etter en syklisk plan. 33 Evalueringene inngâr i det systematiske arbeidet med a kvalitetssikre og utvikle utdannings virksomheten. For at universitetet skal Iykkes i dette, ma det systematiske kvalitetsarbeidet og opp følgingen av dette vre forankret hos ledelsen pa alle nivâer og ikice minst i fagmiljøene. Evalueringene skal ogsa bidra til a gi studentene en aktiv rolle i arbeidet med studiekvalitet og til a sette større fokus pa studentenes 1ringsmiljø. Enhetene er i ar bedt om a gi en vurdering av hvorvidt evalueringsordningene som benyttes, fungerer etter hensikten, og om ordningene for tilbakemelding til studentene er gode nok. Ved Helsefak har det vrt gjennomført evalueringer i rapporteringsaret. De ulike studieprogrammene har per i dag ulike evalueringsordninger, og det er forskjeller med hensyn UI hvor langt de ulike instituttene er kommet med a fa pa plass gode rutiner for evaluering, tilbakemelding og oppfølging. Fakultetet planlegger a gjennomføre dialogmoter med instituttene og programledelsene om kvalitets sikring av studietilbudene og oppfolging av studentevalueringer. NT-fak har erfart at nettbaserte evalueringer i smâ studentgrupper gir for lay svarprosent og har derfor gjennomført forsøk med samtalebaserte evalueringer. Erfaringene med omleggingen til samtalebaserte evalueringer er sâ langt gode. HSL-fak gjennomfører studentevalueringer ved bruk av ulike evalueringsmetoder. Nettbaserte evalueringer har relativt lay svarprosent, mens samtalebaserte og skriftlige sluttevalueringer gir høyere deltakelse. Fakultetet benytter seg ogsa av faglrerevalueringer. Enkelte institutter ved fakultetet har etablert rutiner for tilbakemelding Ui studentene om funn fra, og oppfolging av, evalueringene. Fakultetet har ogsa utarbeidet et system for eksterne evalueringer av studieprogram. Pa grunn av fusjonsprosessen ble det ikke gjennomført slike evalueringer i rapporteringsâret. BFE-fak har gitt tilbakemelding om resuitater fra emnevalueringene. Det synes som disse evaluering ene bidrar til a avdekke forhoid som bade studenter og faglrere ønsker a endre pa. Med unntak av Alle emner skal evalueres minst en gang hvert tredje ár. Studieprogram skal evalueres arlig. Praksisopphold skal ogsa evalueres. I tillegg skal fakultetene selv utarbeide systemer for ekstern evaluering av studieprogrammene. Se Kvalitetssystemfor utdanningsvirksomheten ved Universitetet i Tromsø, kapittel 3 ( Evaluering og tilbakemelding ) for en mer utfyllende beskrivelse av evalueringer og retningslinjene for gjennomføring av disse. Side 46

83 studiene ved Norges fiskerihøgskole rapporteres det ikke om interne eller eksterne programevaluering er ved fakultetet. Jurfak har iverksatt en rekke tiltak for a involvere bade studenter og interne og eksterne fag1rere i evalueringene. Fakultetet gjennomfører jevnlig bade skriftlige og samtalebaserte evalueringer. Fakulte tet melder om at evalueringene og den faglige utviklingen som finner sted pa bakgrunn av funn fra evalueringene fungerer godt. Ved Kunstfak har fakultetsiedelsen vedtatt en evalueringsplan som skal fungere som et verktøy for program- og instituttlederne i deres utforming av evalueringer og prosedyrebeskrivelser. Det gjennom føres ulike former for evaluering og tilbakemelding: sensorevaluering, dialogevalueringer, semester samtaler, midtveisevalueringer og sluttevalueringer. Fakultetet framhever spesielt de gode erfaringene med midtveisevalueringer i form av samtaler med fag1rerne, enten individuelt eller i grupper. U-vett har gjennomfort student- og faglrereva1ueringer av fleksible studietilbud for a øke kunnskaps grunniaget for radgivning overfor fagmiljøene. U-vett ønsker a videreutvikle evalueringsarbeidet ved a gjennomføre systematiske evalueringer gjennom hele studieløpet i de fleksible studietilbudene. Bade studenter, faglrere, ledelse og administrasjon skal delta i disse evalueringene. UB evaluerer kursene i informasjonskompetanse. Tilbakemeldingene UB far, tyder pa at innholdet i kursene er relevant for malgruppen. Vâren 2009 gjennomførte UB en brukerundersøkelse hvor det blant annet kom fram at UBs nettsider ildce gir tilfredsstillende informasjon om bibliotekets tjenester. Som en oppfølging av denne tilbakemeldingen vil UB forbedre kvaliteten pa de nettbaserte tjenestene, og det skal ansettes en webredaktør med spesielt ansvar for dette. Utviklingen av UBs tjenester er avhengig av god samhandling med fakultetene og fagmiljøene. UB rapporterer at det er en utfordring a fa til gode samhandlingsrutiner med fakultetene. Administrasjonen har etter at kvalitetssystemet ble ferdigstilt, publisert systemet pa aktuelle nettsider. Erfaringene og tilbakemeldinger fra fakulteter og studenter i 2010 tyder likevel pa at kvalitetssystemet ma synliggjøres bedre. Dette gjelder bade fakultetenes presentasjon av systemet pa nett og ikke minst funksjonen for a gi tilbakemelding pa kvalitetsvikt i studiene og i lringsmiljøet ved UiT. Arbeidet med a forbedre disse sidene pa nett ma settes i gang i Kunstfak benytter seg av ulike former for evaluering, og fakultetet integrerer evaluering som en naturlig del av undervisningen. Mâten Kunstfak utfører evalueringer pa, er forbilledlig, og det er ogsa mãten de følger opp evalueringsfunnene pa. Det samme ma sies om Jurfaks arbeid med utvikling av gode rutiner for evaluering, oppfølging og studentinvolvering. Flere fakulteter har ikke redegjort for hvorvidt evalueringsordningene fungerer etter hensikten, slik de er bedt om. Det er derfor vanskelig a gi en overordnet og helhetlig vurdering av status for evalueringsarbeidet ved universitetet. Tilbakemeldingene fra enhetene tyder imidlertid pa at emnene evalueres regelmessig. Situasjonen er noe mer uklar nar det gjelder studieprogramevalueringene. Rapportene gir heller ikke et tilfredsstillende svar pa hvorvidt, og eventuelt hvordan, studentene far tilbakemelding om funnene, om ordningene med tilbakemeldinger til studentene er gode nok, og om hva som eventuelt blir gjort for a forbedre dem. Nar det gjelder eksterne evalueringer av studieprogram, som fakultetene er palagt a gjennomføre, ser det ut til at det ved de fleste fakulteter fremdeles gjenstar mye arbeid før de kan komme i gang. Unntaket er HSL-fak, som i trad med kravene i UiTs kvalitetssystem, har utarbeidet en plan for dette. Side 47

84 Implementering av nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for høyere utdanning ble vedtatt av Kunnskapsdepartementet vâren 2009, og alle utdanningsinstitusjoner skal innen utgangen av 2012 ha implementert ramme verket i sine studieprogram. 34 Kvalifikasjonsrammeverket beskriver det lringsutbyttet som det for ventes at alle kandidater som har fuliført utdanning pa det aktuelle nivãet (henholdsvis bachelor, master, eller ph.d.), skal ha ved endt utdanning. Innføringen av rammeverket er et omfattede og tidkrevende arbeid og innebrer langt mer enn tekstlige justeririger av eksisterende studieplaner. Utviklingen av lringsutby-ttebeskrivelser er en faglig og pedagogisk prosess, der helheten og sammenhengen i studieplanene ma vurderes. Arbeidet ma forankres hos de vitenskapelig ansatte, med administrativt personale som bistand. Fakultetene er bedt om a se dette arbeidet i sammenheng med den pàgâende gjennomgangen av studieprogramporteføljen. Váren 2010 rapporterte fakultetene srskilt om status for implementeringen av rammeverket. Det varierer hvor langt fakultetene er kommet i dette arbeidet, men de aller fleste er godt i gang og synes a ha god oversikt over og et godt grep om den videre oppfølgingen, inklusive fordelingen av ansvars oppgaver mellom vitenskapelig og administrativt ansatte. Avdeling for utdanning, Avdeling for forskning og utviklingsarbeid og universitetspedagogisk faggruppe har i fellesskap bistàtt fakultetene, og har i 2010 tatt initiativ til gjennomføringen av følgende tre seminarer: Implementering av nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for høyere utdanning (oppstartseminar, mars 2010), Lringsutbytte og karaktersetting (miniseminar, mai 2010) og Erfaringsutveksling og samrading (oppfølgingsseminar, oktober 2010). I sistnevnte seminar ble det fokusert pa erfaringer, ideer, samt felles problemstillinger fra det arbeidet som er utført ved fakultet ene. Seminarene er blitt godt mottatt, og de har bidratt positivt til fakultetenes arbeid med kvalifika sjonsrammeverket. Flere fakulteter har i tillegg deltatt i ulike eksterne seminarer og møter om rammeverket. Studentparlamentet har vrt invitert til a delta pa seminarene som har vrt arrangert ved universitetet. I sitt innspill til utdanningsmeldinga framholder Studentparlamentet at imple menteringen av kvalifikasjonsrammeverket sâ langt er lite kjent blant studenter flest, og de ønsker oversikt over hvilke tiltak som er gjennomført ved fakultetene for a ivareta studentmedvirkning. Videre ønsker Studentparlamentet at det i dette arbeidet rettes fokus pa studienes relevans for arbeids og nringsliv. 36 Studentparlamentet mener ogsâ at det er svrt viktig at universitetet satser pa økt bruk av elektroniske 1remid1er, bade i rekrutteringsøyemed og i forbindelse med videre utvikling og fleksibilisering av utdanningene. Vurderinger av studienes relevans, undervisnings- og eksamens former, herunder ogsa bruk av elektroniske 1remidler, hører naturlig inn i arbeidet med 1ringsutbyttebeskrivelser i forbindelse med implementeringen av kvalifikasjonsrammeverket. HSL-fak rapporterer om et pagaende pilotprosjekt der universitetspedagogisk faggruppe og faggruppe i samfunnsplanlegging samarbeider om a videreutvikle emneevalueringene slik at de ogsa fanger opp i hvilken grad 1ringsma1ene for emnene blir nâdd. Selv om det kan vre vanskelig a foreta sammen ligninger pa tvers av ulike fagomrader, kan resultatene fra dette arbeidet vre av interesse ogsa for andre faggrupper ved universitetet. Dette er et spennende prosjekt ogsa sett i lys av at det per i dag ikke finnes gode mal pa kandidatenes faktiske lringsutbytte. 37 Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk deskriptorer, se Informasjon om seminarene og de presentasjoner som ble gitt, finnes her: 36 Dette punktet behandles srski1t i kapittel 10. Jamfør Tilstandsrapportfor høyere utdanningsinstitusjoner 2010, Kunnskapsdepartementet. Side 48

85 Nâr fakultetene har kommet lenger i sitt arbeid, ma det gjores nrmere vurderinger av hvorvidt fakultetene har behov for flere felles seminarer. Fakultetene ma ogsá i sitt videre arbeid fortsatt prioritere deltakelse pa ulike eksterne seminarer og aktiviteter der rammeverket er tema. For øvrig har universitetspedagogisk faggruppe kompetanse pa omrâdet, og vii kunne tre støttende til i det faglige og pedagogiske utviklingsarbeidet. Det er derfor viktig at universitetspedagogisk faggruppe er i dialog med fakultetene for a fa kiarhet i hva fakultetene har behov for av assistanse, og for a orientere om hva faggruppen kan bistà med. Dette kartleggingsarbeidet ma utføres tidlig i vârsemesteret Status for utviklingen av universitetspedagogikken ved UiT Programstyret for fagomrádet universitetspedagogikk har ansvar for a utvikle, styrke og samordne det pedagogiske tilbudet for tilsatte i undervisnings- og forskerstillinger. Universitetsstyret bevilget høsten 2009 en stipendidatstiliing i universitetspedagogikk for a styrke den universitetspedagogiske fag gruppen. 38 Videre er det opprettet en ny førstestilling. Begge disse stillingene er under tilsetting. Driftstilskuddet er ogsá okt. 39 Høsten 2010 ble fagmiijøet styrket ytterligere ved at det ble tildelt en stipendiatstilling for forskning pa studiekvalitet knyttet til fleksibilisering av ordinr campusunder visning og desentralisert utdanning. 4 Et vilctig strategisk virkemiddel for a forbedre undervisningskvaliteten ved UiT er a utvikle og styrke den universitetspedagogiske virksomheten. 1. januar 2008 gikk UiT over til ny modell for utviklingen av det vitenskapelige personalets pedagogiske kompetanse. Tidiigere universitetspedagogisk seminar ble erstattet av pedagogiske mapper som et vurderingskriterium ved ansetteise i undervisnings- og forskerstillinger ved UiT. En viktig motivasjon for denne endringen var ønsket om at irerne skulle reflektere over egen undervisningspraksis gjennom hele tiisettingsforhoidet; en annen var a stimulere til pedagogisk diskusjon og utvikling i fagmiljøene. Ordningen med pedagogiske mapper skal evalueres tre âr etter innføringen. Programstyret for universitetspedagogikk og Avdeling for personal og organisasjon skal i samarbeid gjennomføre evalueringen i 2011, og vii da biant annet se nrmere pa hvor mange som har gjennomfort kurstilbudet. Erfaringene sâ langt tyder imidiertid pa at det er noe tilfeldig hvem som deitar pa kursene. Hvis dette er tilfellet, ma det ogsâ undersøkes om, og eventuelt hvordan, den pedagogiske kompetansen blir vurdert ved tilsetting i vitenskapelige stihinger. Dannelsesperspektiver i høyere utdanning Dannelsesutvalget om utdannelsesperspektiver i høyere utdanning har papekt at endringer i sektoren de senere âr kan ha medført en svekking av dannelsesperspektiver og -aspekter ved utdanningene pa alle nivâ. 41 Biant annet er studieoppiegg som har som formal a stimuiere til studentenes danneise og allmennutdanning redusert i omfang. Etter at Dannelsesutvaiget leverte sin innstilling i 2009, har UHR oppnevnt en arbeidsgruppe for a a fram de gode eksemplene pa hvordan danneise ivaretas i utdanningene. Arbeidsgruppen skal ogsá Jamfør SakS Refordeling av stipendiat- ogpostdoktorstillingar (arkivref. ephorte 2009/ ). Jamfør SakS Statsbudsjettet 2010 fordelingen av bevilgningen intern hovedfordeling (arkivref. ephorte 2009/8212). Jamfør Sak S Refordeling av stipendiatstillingerfor 2011 og 2012 (arkivref. ephorte 2010/4356). 41 Innstillingen Kunnskap og dannelseforan et nytt árhundre (2009) fra Dannelsesutvalget for heyere utdanning er tilgjengelig fra felgende nettside: Side 49

86 drøfte dannelsesbegrepets ulike betydninger samt se pa dannelse knyttet iii studiekvalitet og arbeidet med kvalifikasjonsrammeverket, etikk og profesjonsdannelsen. Ved UiT er det allerede satt i gang en rekke prosjekter som har dannelse som tema. Det er arrangert fagdager med dannelse som tema og seminarer om plagiat og danning i nettstudier. Kommende studieâr vil det bli arrangert et ph.d.-kurs om danning i et samarbeid mellom U-vett og det peda gogiske fagmiljøet ved UiT. Danningsprosessene er en utfordring i de fleksible studietilbudene. Derfor er det satt i gang fiere prosjekter som har som mâl a fa inn dannelsesaspektet i disse tilbudene. Dannelse skal integreres i de nettbaserte kursene i informasjonskompetanse, og dialog og diskusjon som lringsform skal utvikles i UiTs nettbaserte ex. phil.- og ex. fac.-emner. I tillegg skal nettmøte som arbeidsform utprøves for a støtte danningsprosesser innen de fleksible studiene. Dannelsesperspektivet ma imidlertid integreres i alle studieprogrammer pa alle nivá og ma dessuten inngâ i enhetenes arbeid med kvalifikasjonsrammeverket. De fakultetene som allerede har integrert kvalifikasjonsrammeverket i studieplanbeskrivelsene, har vrt bevisst pa betydningen av a fâ inn dannelsesperspektivet i utformingen av lringsmâlene. Senter for framragende utdanning Nokut har i 2010 fàtt i oppdrag fra Kunnskapsdepartementet a etablere og forvalte en ordning med Sentre for fremragende utdanning (SFU) i høyere utdanning pa bachelor- og masternivâ. Formálet med ordningen er a stimulere til utvilding og innovasjon i lringsmater og pedagogisk tilrettelegging, heve den pedagogiske kvaliteten samt signalisere at undervisning og forskning er sidestilte oppgaver for universiteter og høyskoler. Nokut har etablert en komité som skal konkretisere kriteriene for tildeling av SFU-staus. Komiteens innstilling skal overleveres til Nokut i desember Ordningen med SFU skal vre fuilt etablert med utlysning av de første ordinre sentrene i I 1orarets utdanningsmelding ble det pâpekt at det er ønskelig at fagmiljøer ved UiT søker om a fà tildelt SFU-status. Bade Helsefak og HSL-fak har planer om dette. Nokuts evaluering av førskolekrerutdanninga Nokut har pa oppdrag fra Kunnskapsdepartementet evaluert alle forskolelrerutdanningene i Norge. Hovedrapporten ble overlevert Kunnskapsdepartementet i september Evalueringen viser at forskolelrerutdanninga i Norge har store utfordringer innenfor en rekke omra der. Blant disse nevnes: utdanningas status formell kompetanse i fagmiljøene FoU-aktivitet forholdet mellom teori og praksis i utdanninga rekruttering og inntakskvalitet studieinnsats og institusjonenes krav til studentene kandidatkvalitet Side 50

87 FørskoIe1rerutdanninga ved UiT har fâtt meget gode tilbakemeldinger fra den sakkyndige komiteen. Komiteen pàpeker biant annet at utdanninga har en velfungerende ledelse som viser stor viije til utvikling og nytenkning i forhold til utdanningas styrker og utfordringer, og at fusjonen mellom tidligere UiT og tidligere HiTø har vrt viktig for videreutviklingen av førskoleirerutdanninga. Den sakkyndige komiteen framhever ogsâ at førskolelrerutdanninga ved UiT framstár som en utdanning med sammenheng og heihet, og at dette kan tilskrives godt utviklede samarbeidsformer og fokus pa oppdatering og utvikiing av kunnskap. Komiteen har likevel gitt anbefalinger for videre utvikling av utdanninga. Nokut har spesielt pekt pa følgende forbedringsomráder for førskoielrer utdanninga ved UiT: videreutvikle samarbeidet med ovingsbarnehagene i forkant og etterkant av praksisperiodene kartlegge ârsakene til øvingsirernes lave oppsiutning om etterutdanningstilbudet i veiledningspedagogikk Kunnskapsdepartementet har bedt institusjonene om a utarbeide en plan for oppføiging av evalueringen. I den forbindelse skal ogsâ universitetsstyret prioritere mellom de ulike utviklings omràdene. I tillegg skal universitetet rapportere pa eventuelle planer og strategier for samarbeid med andre institusjoner om førskolelrerutdanning med tanke pa ulike former for samarbeid, arbeidsdeiing og konsentrasjon. Kunnskapsdepartementet vii høsten 2010 sette i gang arbeidet med a utvikle en ny rammeplan for førskole1rerutdanninga. Ny rammeplan skal etter planen vre gjeidende fra studieâret 2012/2013. Nokuts evaluering av UiTs kvalitetssikring av utdanningsvirksomheten Nokut evaluerer jevnlig institusjonenes kvalitetssikring av utdanningene. UiTs og HiTøs kvaiitetssystem for utdanning bie evaluert og godkjent av Nokut i Nokut har varslet at UiTs system for kvalitetssikring av utdanningene vil bli evaluert pa nytt høsten 2011 eller vâren Evalueringen vii bli utført av en sakkyndig komite oppnevnt av Nokut. Evaiueringsprosessen bestâr av følgende trinn: oversendelse av dokumentasjon fra UiT til Nokut inniedende besøk ved universitetet foreberedelse til hovedbesoket hovedbesøk ved universitetet evaiueringsrapport UiTs uttalelse tii rapporten og vedtak i Nokuts styre oppføiging Kriteriegrunnlaget for evaiueringen av universiteters og høyskolers kvalitetssystem for utdannings virksomheten bie vedtatt av Nokuts styre 17. desember Ny forskrift for tilsyn med utdannings kvaliteten i høyere utdanning er na pa høring i sektoren. Hvilke omrader den sakkyndige komiteen vii fokusere pa, gjores kjent for UiT i hovedbesøket. forkant av Side 51

88 Oppsummering Det er nedfelt i UiTs strategi at forbedring av faglig og pedagogisk kvalitet i utdanningene skal prioriteres foran en økning i bredden av emne- og studietilbudet. Slik situasjonen er i dag, er universitetet langt unna a nâ dette mâlet. Studietilbudet vokser hurtigere enn den faglige og pedagogiske utviklingen. Kvalitetssikring og utvikling av studietilbudene er det viktigste institusjonen foretar seg for a sikre at studentene far ei god og relevant utdanning med et godt lringsutbytte. Flere fakulteter har over tid utviklet en god kvalitetskultur og har planer for videre utvikling av denne. Ved andre enheter kan det synes som om arbeidet ikke er tilstrekkelig prioritert. For at universitetet skal lykkes i arbeidet med a tilby etterspurte utdanninger av høy kvalitet, ma arbeidet med a kvalitetssikre studietilbudene prioriteres, og lederne og beslutningsorganene pa alle niväer ma vre bevisst pa at de har et serskilt ansvar for at det eksisterer tilfredsstilende ordninger for og analyser av dette arbeidet. Slik det ser Ut i dag, kan det synes som om variasjonene mellom fakultetene er for store, iii tross for at vi har et felles kvalitetssystem som legger Mare føringer for dette arbeidet. Ut ifra søknadene om midler Ui studiekvalitetsfremmende tiltak (jf. kapittel 5) kan det ogsà synes som om pedagogiske fornyingsprosesser er for lite prioritert. Men muligens kan dette ogsâ skyldes at fagmiljøene er for lite involvert i utviklingsprosesser og i de arlige rapporteringene om utdanningskvaliteten. Mâl og handlinger Mâl UiT skal tilby studier pa et nivâ og med en kvalitet som tilfredsstiller nasjonale og europeiske standarder. I løpet av 2011 skal: ledelsen og beslutningsorganene ved alle enheter prioritere arbeidet med a implementere UiTs nye, felles kvalitetssystem. Alie fakultetene skal i iøpet av vâren 2011 ha ferdigstilt arbeidet med de fakultetsvise prosedyrebeskriveisene. fakultetene sikre at det eksisterer tilfredsstillende ordninger for evalueringer av studietilbudene, herunder student- og faglrerinvo1vering og ordninger for oppføiging og tilbakemelding Ui studentene. Fakuitetene skal ogsâ utvikle system for ekstern evaluering av studieprogram. Det skal foreligge evalueringsplaner for alle studietilbud ved UiT. kvalitetssystemet for utdanningsvirksomheten og tilbakemeldingsfunksjonen syniiggjøres bedre pa universitetets nettsider Side 52

89 KAPITTEL 8 LIERINGSMILJØ Universitetet skal ha et trygt og godt arbeidsmiljø for ansatte og studenter bygget pa felles etiske retningslinjer. Universitetet skal ha et hensiktsmessig og velfungerende HMS-system som ivaretar ansattes og studenters sikkerhet, som fremmer et godt og inkluderende arbeids- og lringsmi1jø. Fra Strategidokumentfor Universitetet i Tromsø Leringsmiljøutva1gets virksomhet og annet 1ringsmi1jøre1atert arbeid ved UiT Lringsmiljøutvalget skal bistà styret i arbeidet med a kvalitetssikre 1ringsmiljøet. Utvalget skal delta i planieggingen av tiltak for a sikre og videreutvikle kvaiiteten i studentenes lringsmi1jø, samt føre tilsyn med Handlingsplan for tilrettelegging og tilgjengelighet Lringsmi1jøutvalget rappor terer ãrlig til styret om sine aktiviteter. Noen av punktene fra ârets rapport er oppsummert nedenfor. 42 I de senere ãr har det ved UiT vokst fram en erkjennelse av at studentenes lringsmiljø og de ansattes arbeidsmiljø i større grad bør ses under ett ettersom de overlapper i sâ stor grad. For a oppnà dette innledet Lringsmijøutvaiget og Arbeidsmiljoutvalget ved UiT høsten 2009 et tettere samarbeid. De to utvalgene holder seg nâ orientert om hverandres arbeid ved a utveksie møtereferater, og ved at Lringsmiljøutvalget fra høsten 2009 har hatt observatorstatus i Arbeidsmiljøutvalgets møter. Fra 2011 vii ogsâ AMU vre representert i LMU. Utvalgene har ellers intensjoner om a bistá hverandre i utarbeidelsen av 1ringsmiljø- og arbeidsmiljøundersøkelser ved UiT. Mãlet er at god informasjons utveksling mellom utvaigene i saker som angâr bade studenter og ansatte, skal gagne bade lrings- og arbeidsmiljøet ved UiT. En mer heihetlig tilnrming til arbeids- og lringsmiljø er ogsä ett av mâlene i universitetets treârige HMS-prosjekt ( ). Prosjektet har som ambisjon a løfte niváet pa HMS-arbeidet opp fra et akseptabelt nivâ til en praksis som med større presisjon ivaretar ansatte og studenters sikkerhet og et godt psykososialt arbeids- og lringsmiijø. Lringsmi1jøutvalget har de senere àr satt søkelyset pa sikkerhetsopp1ringen av lavere grads studenter. En gjennomgang av fakultetenes rutiner viste at slik opplring i hovedsak gis der dette er pakrevd. Det er imidilertid nødvendig med forbedringer av sikkerhetsopp1ringen i forbindeise med laboratoriearbeid, tokt og deltakelse pa studiereiser/ekskursjoner. I perioden oktober 2009 til januar 2010 utforte Arbeidstilsynet tilsyn innen kjemisk- og bioiogisk helsefare ved seks av universitetets institutter. Tilsynene er et ledd i det nasjonale prosjektet Bedre kjemi, som Arbeidstilsynet gjennomfører i perioden , der ett av mâlene er a se til at risikoen for a bli syk eller skadet av kjemikalier eller biologiske faktorer pa jobben reduseres vesentlig og pa permanent basis. I juni 2010 ga Arbeidstilsynet UiT sju pãlegg om utbedringer angáende oppbevaring og handtering av kjemikaiier, med fist ut aret for tilbakemelding om oppfølging og gjennomføring av tiitak. I forbindelse med den pagaende revideringen av HMS-systemet ved UiT vil rutinene for sikkerhetsopplringen av studenter pa alle niva bii tydeiiggjort, og de vil ogsâ bli 42 Rapporten i sin hethet er tilgjengelig pa Side 53

90 inkludert i UiTs kvalitetssystem for utdanningsvirksomheten. Nødvendig sikkerhetsopplring skal defineres som arbeidskrav i emnene, og gjennomført opp1ring skal registreres i Felles Studentsystem. Endringene som følge av revisjonen av HMS-systemet og kvalitetssystemet skal etter planen vre pa plass tidlig i vársemesteret I 2008 ble det gjennomført en større lringsmiljoundersøke1se ved UiT. Høsten 2009 vedtok Lringsmi1jøutvalget at det skal utføres en ny undersøkelse blant UiTs studenter i Dette blir den første 1ringsmi1jøundersøkelsen i den fusjonerte institusjonen. Undersøkelsen skal omfatte temaer knyttet til studiekvalitet og til utvalgte omrâder innen det fysiske, sosiale og organisatoriske 1ringsmiljøet ved UiT. Det ble høsten 2010 satt ned en arbeidsgruppe som er gitt i mandat a utforme undersøkelsen. Lringsmiljøutvalget har ogsa gjennomgatt enhetenes rapportering om arbeidet med studentenes lringsmi1jø for 2009/2010, samt tiltaksliste for oppfølging av Handlingsplan for tilrettelegging og til gjengelighet Disse punktene er nrmere beskrevet nedenfor. Enhetenes rapportering om 1ringsmijoet I bestillinga til utdanningsmeldinga ble avdelingene bedt om a gi en generell beskrivelse av sitt arbeid med 1ringsmiljø i studiearet 2009/2010. Studentparlamentet ble ogsá invitert til a gi tilbakemelding om lringsmi1jøet ved universitetet. Tilbakemeldingene er oppsummert nedenfor. Arbeidet med 1aringsmiljø Helsefak har fortsatt utfordringer i forhold til plassmangel, og flere studieprogram har gitt tilbake meldinger om trange undervisningsrom, darlig luff, og at det er kaldt vinterstid. Fakultetet arbeider derfor intensivt med a utnytte eksisterende lokaler best mulig. Dette arbeidet págâr i et samarbeid med UB og Avdeling for bygg og eiendom. HSL-fak rapporterer om et stort sett godt lringsmiljø. Fakultetet arbeider aktivt med det psykososiale miljøet i studieprogrammene sine. Institutt for filosofi og førstesemesterstudier melder imidlertid om problemer med uregelmessig oppmøte blant studentene. De vurderer tiltak for a øke trivselen og kullfølelsen og slik øke tilstedevre1sen pa campus og deltakelsen i undervisningen. Ved Institutt for lrerutdanning og pedagogikk meldes det om praktiske problemer fordi undervisningen foregâr i Breivika, mens administrasjonen og studieveilederne befinner seg pa Mellomveien. Det meldes ogsâ om for fâ lesesaisplasser pa Mellomveien. Ved Jurfak tas 1ringsmiljøet jevnlig opp med studentene, bade i manedlige møter med Juridisk studentutvalg og i samtalebaserte evalueringsmøter i slutten av hvert semester. Studentene mener at lringsmi1jøet ved fakultetet er godt. Det er imidlertid et sterkt fokus pa karakterer, og dette gjor at mange studenter sliter med blant annet eksamensangst i forkant av eksamen. Dette forsøker fakultetet a bøte pa gjennom skolering av studiekonsulentene og samarbeid med Studentrâdgivninga. Ved Kunstfak tyder evalueringer og forlopende tilbakemeldinger fra studentene pa at trivselen blant studentene er god. Fakultetet har imidlertid enkelte utfordringer knyttet til det fysiske 1ringsmi1joet. Kunstakademiet har problemer i forhold til verkstedsfasiliteter, luft/ventflasjon, lys og lyd/forstyrrel ser, samt plassmangel. Pa grunn av plassmangel har en del av studentgruppen undervisning pa Strandveien, og disse studentene føler seg isolert. Det arbeides imidlertid med a finne nye og egnede lokaler, og det ser Ut som om problemet vii løse seg pa sikt. Musikkonservatoriets lokaler i Krognes veien er ikke tilstrekkelig tilpasset studieprogrammene innen rytmisk musikk. Konsekvensene er et for Side 54

91 høyt iydnivâ og fare for hørselsskader. Avdeling for bygg og eiendom er involvert, og det arbeides med en plan for a lose problemet. Ved NT-fak er det stort fokus pa arbeidet med lringsmiijø pa alle nivâer, men pa grunn av renoveringsarbeid ved Realfagbygget har det i rapporteringsperioden vrt vanskelig a ivareta studentenes behov. Dette gjelder ogsà studentenes sosiale miljo I og med at kantinen i Realfagbygget, som fungerte som et sosialt motepunkt, ble lagt ned vâren Fakultetet vii arbeide for a fa pa plass en ny kantine nãr Realfagbygget er ferdigrenovert. Institutt for fysikk og teknologi er lokalisert i bygg med darlig Iuftkvaiitet, og studentene har lesesaisplasser i brakker. Det er i tillegg utfordrende at instituttet er lokalisert langt unna campus i Breivika. Institutt for ingeniorvitenskap og sikkerhet melder om samme type problemer. Ved Institutt for geologi er det utfordringer knyttet til det okte studenttailet. Instituttet arbeider kontinuerlig med a finne gode løsninger for a ivareta studentene, bade nãr det gjelder romsituasjonen og undervisnings- og veiledningskapasiteten. BFE-fak har ikke avdekket noen problemer i forhold til 1ringsmiljø. I fakultetets 1ringsmi1joarbeid inngar blant annet a legge til rette for debutuka, stotte studentinitierte aktiviteter, finansiere undervis ningsrelaterte ekskursjoner samt a gi ekstra stotteundervisning i emner hvor det er høy strykprosent. UB arbeider med a etablere 1ringssentre ved Kultur- og samfunnsfagbiblioteket og ved Natur- og helsebiblioteket. UB ser dette som et viktig tiltak for a bedre undervisningskvaiiteten, men papeker at keringssenterkonseptet ikke kan gjennomfores uten et nrmere samarbeid mellom bibliotek organisasjonen og fagmiljoene enn det som eksisterer nâ. LringsmiIjøutvalget vedtok derfor, i sin behandling av enhetenes rapportering om lringsmi1jo, at UB og fakultetene/fagmiljoene skulle oppfordres til a arbeide for a fa etablert en arena for godt samarbeid. U-vett har gjort en undersokelse av studenter som følger undervisning ved de lokale/regionale studiesentrene. Undersokelsen viser at lokale samlinger er avgjørende for at studentene skal velge a ta fleksible kurs. En forholdsvis stor andel av studentene yule ikke ha startet pa studiene dersom samling ene hadde vrt lagt til utdanningsinstitusjonen, eller om studiet ble tilbudt helt nettbasert. Lokale studiesentre oppleves som viktig, spesielt fordi disse gir mulighet ill a ta eksamen lokalt, til a fa veiledning og til a vre en del av et sosialt studiemiljo. Utover tilbakemeldingene knyttet til det fysiske lringsmiljoet, rapporteres det ikke om alvorlig svikt i 1ringsmuljoet. De probiemene som er rapportert I forhold til det fysiske Iringsmi1joet, er eliers stort sett under utbedring eller inngar I eksisterende planer. Studentparlamentet har ikke gitt en egen vurdering av lringsmiljoet ved universitetet. Lringsmiljo som tema i studentevalueringer av emner og studieprogram Lringsmiljo er ett av temaene som foresias belyst gjennom evalueringene av emner og studieprogram, ifolge kvalitetssystemet. I bestillingen til utdanningsmeldinga bie avdelingene bedt om a redegjøre for om lringsmiljo har vrt et tema I studentevalueringer av emner og studieprogram i studiearet 2009/2010. NT-fak opplyser at ulike aspekter ved lringsmiljoet rutinemessig tas opp I alle evalueringer ved fakultetet, bade skriftlige og muntlige. De andre fakultetene rapporterer ikke om hvorvidt lringsmiljo har vrt et tema i deres studentevalueringer av emner og studieprogram i rapporteringsperioden. Dette kan tyde pa at fakultetene generelt har hatt for lite fokus pa a kartlegge 1ringsmiljoet gjennom studentevalueringene. Lringsmiljoutvalget vedtok derfor, i sin behandling av enhetenes rapportering om lringsmiljo, at fakultetene rutinemessig ma innhente studentenes egne vurderinger av det fysiske og psykososiale lringsmuljøet gjennom evalueringene av emner og studieprogram. Side 55

92 Tilrettelegging og tilgjengelighet for studenter I Handlingsplan for tilrettelegging og tilgjengelighet tar universitetet fokuset bort fra bestemte grupper og bygger istedenfor planen pa prinsippene om universell utforming av lrings miljøet. 43 Med andre ord skal tiigjengelighetsarbeidet ved UiT i størst mulig grad baseres pa losninger som inkluderer flest mulig mennesker, og personlig tilpasning skal vre komp1ementr til universell utforming. Ifølge handlingspianen er universeli tilrettelegging av ikt-løsninger et prioritert satsingsomräde for universitetet i perioden Spesielt skal det arbeides med nettsidene og Fronter, som per i dag ikke er universeit utformet. Plikten til universeli utforming av ikt-iøsninger er iovfestet. Ifolge diskriminerings- og tilgjengeiighetsiovens 11 skal nye ikt-iøsninger vre universeit utformet innen 1. juli 2011, eller tidligst ett âr etter at det foreligger forskrifter som konkretiserer denne piikten. Kravene til universeli utforming vii legge faringer bade pa innkjøp av nye ikt-systemer og pa videreutvikling av eksisterende systemer. Universitetets Appiikasjons- og systemeierforum mener omieggingen til uni verseil utforming av UiTs ikt-systemer vii kreve store ressurser, men at det ikke er hensiktsmessig a sette i gang disse prosessene før det foreligger nasjonaie standarder og retningsiinjer pa omrâdet. UiT bør likevel bygge opp kompetanse innen feitet, og da fortrinnsvis innen IT-avdelinga. IT-direktøren har derfor oppnevnt et utvaig som skal arbeide med universeli tilretteiegging av ikt-tjenester ved UiT. Arbeidet med tilretteiegging og tilgjengeiighet ved UiT har butt mer strukturert de senere âr. Høsten 2007 bie det opprettet en (50 %) stilling relatert til dette arbeidet. Stiiiingen gjaldt i første omgang for en periode pa to âr, men ble etter dette gjort permanent fordi det viste seg a vre behov for dette. Formáiet med stillingen er blant annet a ivareta studentenes behov for praktisk tiiretteiegging av studie- og eksamenssituasjonen. I stiiiingen inngár opplring og annen oppføiging av fakultetene, samt ansvaret for koordinering av arbeidet i Forum for kontaktpersoner for tiiretteiegging og iii gjengeiighet. Forumet skai bidra tii økt kompetanse og erfaringsutveksiing innenfor tiiretteieggings feltet. Aile fakuiteter, U-vett, SiTø, UB og flere avdeiinger i administrasjonen er representert i forumet. Det har i en árrekke vrt papekt i referater og arsrapporter fra Lringsmiijøutvaiget, samt i utdanningsmeidinga, at gruppen synshemmede ikke var god nok ivaretatt ved UiT. Mangelfuli oppføiging av synshemmede kan føre til at enkeite studenter ikke far tiistrekkelig informasjon om studiene, at de ikke far god nok tilgang til faglitteratur, eiier at de ikke far deitatt i 1ringssituasjoner hvor e-iringsverktoy anvendes. Derfor har universitetet de senere ar arbeidet for a fa tii en bedre tiirettelegging for denne gruppen. Som et ledd i dette arbeidet er det etablert to pedagogiske stasjoner i UBs avdeiinger (Natur- og heisebibiioteket og Psykologi- og jusbiblioteket), og en tredje stasjon er bestilt (tii Kuitur- og samfunnsfagbiblioteket). Stasjonene inneholder programvare som gir iese hemmede iettere tilgang tii litteratur og informasjon ved hjeip av syntetisk tale og muiigheter tii a forandre farge og størreise pa skriften og øke kontrasten meilom skrift og bakgrunn. En annen gruppe som trenger srskilt tiirettelegging, er gruppen av studenter med psykiske lidelser. Antail henvendeiser om tiirettelegging fra denne gruppen har vrt økende. Universitetet ble derfor vàren 2009 en del av ordningen Studier med statte (SMS), som er en støtteordning for studenter med psykiske iidelser som planiegger, er i gang med elier ønsker a gjenoppta studier ved UiT. Formaiet med ordningen er a gi studentene støtte, veiiedning og tiiretteiegging i studiehverdagen og siik gi dem bedre muiighet tii a mestre og gjennomføre studiene. Tiibudet er individueit tilpasset og pianiegges i sam arbeid med den enkelte student. Det finansieres av Nay og er et samarbeid meiiom Nay, Student samskipnaden og UiT. Studentradgivningen rapporterer sâ langt om positive resultater av arbeidet. Handlingsplanen er tilgjengelig pa Side 56

93 Ellers arbeides det kontinuerlig med tilretteleggingstiltak ved UiT. De fleste tiltakene gjennomføres ved behov, og samarbeidet mellom de ulike enhetene fungerer godt. Utdanningsprisen 2010 Universitetets utdanningspris skal stimulere til, og gi anerkjennelse for, arbeid for a forbedre utdanningskvaliteten ved universitetet. Prisen er pa kroner og et diplom, og den deles ut pa árs festen. Utdanningsprisen for 2010 ble delt mellom Jurfak v/studieutvalget og universitetslektor Torbjørn Isaksen ved Institutt for 1rerutdanning og pedagogikk, HSL-fak. Jurfak v/studieutvalget fikk prisen for sitt arbeid med a involvere studentene aktivt i studiekvalitetsarbeidet ved fakultetet. At studentene far ta del i dette arbeidet, bidrar til a skape et godt lringsmi1jø med lay terskei for kontakt mellom studentene og de ansatte. Studentene skriver i sitt støttebrev at de er overbevist om at Tromsø har den undervisningsmodellen som best gjør 055 forberedt til en karriere som jurist. Komiteen mener studiekvaiitetsarbeidet ved fakultetet er et glimrende best practice -eksempel som bør synliggjøres overfor andre miljøer. Torbjørn Isaksen fikk utdanningsprisen for sitt undervisningsengasjement gjennom mange âr, spesielt i førskoleirerutdanninga. Isaksen berømmes av kolleger og studenter for levende undervisning, for bruk av humor og for a skape rammer for tillit og gjensidig respekt meliom studenter og lrer. Studentene shiver i sitt nominasjonsforsiag at Isaksen har bidratt til at vi blir stolte av oss selv. Han er god pa a knytte var kunnskap og erfaringer inn i en større overbygning vi lrer masse av han. Komiteen uttrykker glede over nominasjonen og sier at slike lrere vii vi ha ved Universitetet i Tromsø! Oppsummering Det arbeides aktivt pa ulike nivâer og mater med a forbedre 1ringsmijøet ved UiT. Universitetet har fortsatt en del utfordringer i forhold til det fysiske iringsmiijøet, som skyides plassmangel og mangel pa egnede lokaler til ulike typer aktiviteter. I pavente av at det bevilges midier til nybygg, arbeider universitetet kontinuerlig med a utnytte eksisterende lokaler best mulig. Eliers ser det ut til at mange fagmiljø arbeider godt med det psykososiale iringsmi1jøet. Etabieringen av 1ringssentre ved Kuitur og samfunnsfagbiblioteket og Natur- og heisebibiioteket kan potensielt bedre ildce bare undervisnings kvaliteten, men ogsa det psykososiale iringsmiijoet, meilom studentene og meliom studenter og irere. Lringssentrene kan pa denne mâten bidra til a a opp tiistedevre1sen pa campus, noe som har dokumentert effekt pa tiden studentene bruker pa studiene, og dermed ogsa pa 1ringsutbyttet. Jamfør Lceringsmiljøundersøkelsen ved Universitetet i Tromsø Undersøkelsen er tilgjengelig pa UiTs nettsider. Side 57

94 Màl og handlinger Mâl UiT skal arbeide for a skape et godt og inspirerende 1ringsmi1jo for studentene. Iløpetav2Oll skal: UiT gjennomføre en 1ringsmi1jøundersøke1se blant studentene UiT ha pa plass nye rutiner for si1ckerhetsopp1ring av studenter pa alle nivâ. Rutinene skal nedfelles i UiTs kvalitetssystem for utdanningsvirksomheten. Side 58

95 studieâret KAPITTEL 9 FORSKERUTDANNING Universitetet skal arbeide for at forskerutdanningen kan foregâ I strukturerte og godt kvalitetssikrede forskerutdanningsprogram som kan løfte fram nye forskertalenter. Fra Strategidokumentfor Universitetet i Tromsø Universitetet i Tromsø hadde høsten 2009 ti ph.d.-program: kultur- og samfunnsfag, psykologi, humanistiske fag, rettsvitenskap, medisinske fag, realfag, moleky1r- og strukturbiologi, naturviten skap, samfunnsvitenskap og reiseliv. Fra ble antall ph.d.-program redusert til seks: humaniora og samfunnsfag, rettsvitenskap, realfag, naturvitenskap, samfunnsvitenskap og helsevitenskap. I forbindelse med fusjonen mellom tidligere UiT og HiTø gikk man gjennom organiseringen av ph.d. utdanninga og vedtok en ny ph.d.-forskrift. 45 En av endringene i den nye forskriften er at prosessen rundt søknad pa stipendiatstffling og opptak til ph.d.-program sees mer i sammenheng enn tidligere. Stipendiater ma nâ vre tatt opp til ph.d.-studiet før de tiltrer i stillingen. Nøkkeltall for studieâret 2009/20 10 Studenter og disputaser Tabell 1 viser antall aktive doktorgradsavtaler og disputaser ved universitetene i studieâret 2009/2010. Snittet per semester for antall ph.d.-studenter ved norske universiteter i 2009/2010 var 7858, mot 7429,5 i foregâende studieâr. Dette innebrer en økning pa 5,8 %. For UiTs del var snittet i 2009/ , mot 644,5 i foregaende studieâr, som betyr en nedgang pa 1 %. UiT hadde 8,1 % av ph.d. studentene ved norske universitet i 2009/20 10, mot 8,7 % i 2008/2009 og 9,6 % i 2007/2008. Tabell 1. Aktive doktorgradsavtaler og antall disputaser ved universitetene 2009/2010 Institusjon Aktive avtaler Disputaser Aktive avtaler Disputaser V 2010 H 2009 V 2010 Antall % av Antall % av Antall % av Antall % av aktive disputaser aktive disputaser avtaler avtaler NTNU , , , ,61 UiA 109 1,4 4 0, ,4 5 0,9 UiB , , , ,5 UiO , , , ,7 UiS 222 2,9 19 3, ,9 17 2,9 UiT 632 8,2 48 9, ,1 49 8,4 UMB 432 5,6 19 3, ,3 29 5,0 Sum Kilde: Database for statistikk om høgre utdanning SakS Ph.d.-studiet ved UIT forsiag til organisering ogph.d.-forskrft. Side 59

96 studiedret I studieáret 2009/20 10 var det 1106 disputaser ved universitetene, mot 1008 i studieâret 2008/2009. Dette utgjør en økning pa 9,7 %. UiT hadde 97 disputaser i 2009/2010. Dette innebar en økning i forhold til foregãende studieâr (91 disputaser), men en betydelig nedgang i forhold til studieâret 2007/2008, da antallet disputaser var 129. UiT hadde i studieâret 2009/2010 8,8 % av disputasene ved universitetene, mens tilsvarende tall for 2008/2009 og 2007/2008 var henholdsvis 9,0 % og 11,2 %. Det er et Mart utviklingstrekk at UiT taper terreng bade nâr det gjelder doktorgradsstudenter og antall disputaser. Et positivt trekk er at UiT fortsatt har en større andel av disputasene enn andelen studenter skulle tilsi. Tabell 2 viser antall doktorgradsstudenter og disputaser fordelt pa fakultetene høsten 2009 og vâren Ta bell 2. Aktive doktorgradsavtaler 46 og antall disputaser ved UiT 2009/2010 Fakultet Aktive avtaler Disputaser H 09 Aktive avtaler Disputaser V 10 H49 V-b Antall % av Antall % av Antall % av Antall % av aktive disputasene aktive disputasene avtaler avtaler BFE-fak ,7 8 16, ,9 j 9 18,4 Helsefak , , , ,9 HSL-fak , , , ,4 Jur. fak 22 3,5 1 2,1 23 3,6 3 6,1 NT-fak 85 13,4 5 10, ,2 4 8,2 Sum Kilde: Database for statistikk om høgre utdanning Som vist i tabellen var snittet per semester for antail aktive avtaler i studieâret 2009/2010 pa 638. Akti viteten ligger dermed pa omtrent samme nivà som forutgaende studieâr, da snittet iâ pa 644,5. Nâr vi veiger a presentere disputasstatistikken pa studieár, kan det se Ut som at UiT har en veldig svingning i antallet disputaser (se figur 1). Dette skyldes at det ved UiT normalt avhoides langt flere disputaser i vârsemesteret enn i høstsemesteret. Organiserer vi derimot statistikken pa kalenderâr, ser vi en helt annen utvikling. I 2007 hadde UiT 100 disputaser, i disputaser og i disputaser. Nasjonalt var det en nedgang i antall disputaser pa 7,8 % fra 2008 til 2009 (fra 1245 i 2008 til 1148 i 2009), mens UiT hadde en økning pa 10,6 %. Opptellingen for vâren 2010 tyder pa at det vii bli en økning i antall disputaser ved norske universiteter og høgskoler i 2010Y For UiTs del tyder resultatet for váren, og prognosene for høsten, pa en nedgang i Tallene for 2009/2010 viser at Jurfak og BFE-fak har godt samsvar mellom andel studenter og andel disputaser. Helsefak har noen flere disputaser enn andelen studenter skulle tilsi, mens HSL- og NT-fak har en iitt lavere andel av disputasene enn deres studentandel skulle tilsi. 46 Aktive avtaler er brukt om studenter med aktiv studierett. Jamfør Nifu Steps Doktorgrader i tall, september Side 60

97 Figur 1. Aktive doktorgradsavtaler og antall disputaser ved UiT váren 2005 til vdren ouu / i I V-05 H-05 V-06 H-06 V-07 H-07 V-08 H-08 V-09 H-09 V-b Akt[e A- Disputaser Kilde: Database for statistikk om høgre utdanning Finansieringskilder Tabell 3 gir en oversikt over hvillcen finansieringskilde studentene hadde da de ble tatt opp til doktor gradsutdanninga. Det er ikke tatt høyde for eventuelle endringer i finansiering som følge av at studenten ikke har fullført pa normert tid. I løpet av studieâret har det butt noen flere studenter med finansiering over UiTs egen budsjettramme, mens antallet eksternfinansierte studenter har vrt stabilt. Snittallene for 2009/2010 viser at 55 % av studentene var eksternt finansiert. Tabell 3: Finansiering studiedret 2009/2010 Fakultet Høsten 2009 Totalt VAren 2010 Totalt Egen Norges Andre antafi Egen Norges Andre antall budsjett- forsknings- ekstern budsjett- forsknings- ekstern ramme râd finansier ramme râd finansier te BFE-falc 37 Helsefak 106 HSL-fak 83 Jur. fak 15 NT-fak Sum Kilde: Database for statistikk om høgre utdanning im Tabell 4 angir tall for nye doktorgradsavtaler i studieâret 2009/2010, fordelt pa finansieringsform. Side 61

98 studiedret vdren Tabell4: Nye avtaler medfinansiering 2009/2010 Fakultet Høsten 2009 Totalt Vãren 2010 Totalt Egen Norges Andre antall Egen Norges Andre antafi budsjett- forskningsrâd ekstern- budsjett- forskningsrâd ekstern ramme finansierte ramme finansierte BFE-fak U Helsefak HSL-fak Jur.fak NT-fak Sum Kilde: Database for statistikk om høgre utdanning Som vist i tabellen ble det registrert 110 nye doktorgradsavtaler med oppstart i studieâret 2009/ Aret før var tallet 126, mens det i 2007/2008 ble registrert 138 nye studenter. Tilsvarende tall for alle universitetene er 1425 (2009/2010), 1531 (2008/2009) og 1402 (2007/2008). Vi ser at antallet varierer noe mellom studieârene for universitetene, mens det for UiTs del er en jevn nedgang. Antallet stipen diatstillinger til refordeling kan varierer noe fra ár til ár, men svingningene er ikke sâ store at de kan forklare utviklingen ved UiT. Det er imidlertid verdt a merke seg at det de siste ärene har vrt en negativ utvikling i antallet nye eksternt finansierte stipendiatstillinger. I studiearet 2009/2010 var 70 (64 %) av de nye doktorgradsstillingene eksternt finansiert, mot 84 (67 %) i 2008/2009 og 92 (67 %) i 2007/2008. Av de 110 nye doktorgradsstudentene i 2009/2010 var 14 % (15 stk.) finansiert av Norges Forsknings râd, mens 50 % (55 stk.) var finansiert av andre eksterne kilder. Tilsvarende tall for studieâret 2008/2009 er henholdsvis 16 % og 51 %. Utviklingstrekk Aktive doktorgradsavtaler Tabell 5 viser antall doktorgradsavtaler i perioden Her ser vi at UiT har en langt mer beskjeden utvikling i antall doktorgradsstudenter enn universitetene totalt. Det er ogsâ tydelig at det er de tre andre breddeinstitusjonene som drar opp snittet for universitetene. Utviklingen i antall doktorgradsstudenter vii innvirke pa UiTs andel av disputaser nasjonalt i ârene framover. Tabell 5. Aktive doktorgradsavtaler vdren Institusjon Vâren Vâren Vâren Váren Vären Vâren Prosentvis endring Universitetene ,1 NTNU ,3 UiB ,3 UiO ,3 UiT ,2 Kilde: Database for statistikk om høgre utdanning Tallene inkluderer NTNU, UiA (HiA for ), UiB, UiO, UiS, UiT og UMB. Side 62

99 Mulige forklaringsvariabler Datakvalitet I perioden er rutinene for forvaitning, administrering og kvalitetssikring av doktorgrads utdanninga ved norske institusjoner kraftig forbedret. Et resultat av dette er blant annet at data kvaliteten, kanskje sr1ig knyttet til registrering av nye studenter, er butt bedre. Dette medfører at institusjonene har fátt bedre oversikt over doktorgradsstudentene enn tilfellet var tidligere. Antallet studenter gjør nok at UiT har hatt en fordel i forhold til de andre breddeuniversitetene ved innføring av nye rutiner. Det er derfor grunn til a tro at datakvaliteten var bedre ved UiT i 2005 enn ved de andre institusjonene, og at dette kan forkiare noe av den kraftige veksten ved de andre breddeuniversitetene i perioden. Rekrutteringsstillinger Som det framgar av tabell 6 har ikke UiT en annerledes utvikling i antall rekrutteringsstillinger enn de andre breddeuniversitetene i perioden Vi kan derfor utelukke rekrutteringsstillinger som forklaringsfaktor nãr det gjelder UiTs darlige utvikling i antall aktive doktorgradsavtaler (tabell 5). Tabell6: Stipendiatstillinger medflnansiering over statsbudsjettet 2005 og2olo Institusjon Statsbudsjettet 2005 Statsbudsjettet 2010 Prosentvis endring NTNU ,4 [UiB ,4 UiO ,7 UiT ,7 Kilde: Statsbudsjettetfor 2005 og 2OlO Finansieringskilder En annen faktor som kan innvirke pa antallet doktorgradsavtaler, er hvilken finansiering som er knyttet til nye og eksisterende avtaler. Tabell 7 viser utviklingen i finansieringsform for doktorgrads studentene fra 2005 til Tabellen gir en oversikt over hvilken finansieringskilde studentene hadde da de ble tatt opp til doktorgradsutdanninga. Det er ikke tatt høyde for eventuelle endringer i finansiering som følge av at studenten ikke har fuilfort pa normert tid. Side 63

100 Tabell 7: Finansieringav doktorgradsstudenter ved breddeuniversitetene 2005 og2olo Lrested Vãren 2005 Totalt Vãren 2010 Totalt Egen Norges Andre antall Egen Norges Andre antall budsjett- forsknings- ekstern- budsjett- forsknings- ekstern ramme rád finansierte ramme râd finansierte NTNU (% av (30,0 %) (30,0 %) (40,0 %) (37,0 %) (28,0 %) (35,0 %) total) UiB (% av (31,0 %) (26,0 %) (43,0 %) (39,0 %) (21,0 %) (40,0 %) total) UiO r (% av (38,0 %) (25,0 %) (37,0 %) (32,0 %) (21,0 %) (47,0 %) 2815 total) i. UiT ( (% av (29 %) (27 %) (44 %) %) (18 %) (36 %) total) Kilde: Database for statistikk om høgre utdanning Av tabellen ser vi at UiT har en annen utvikling enn de andre breddeuniversitetene nâr det gjelder finansieringen av doktorgradsstudenter. Det er sr1ig interessant a se pa utviklingen i antall ekstern finansierte doktorgradsstudenter i perioden. Her ser vi at UiT har hatt en nedgang i antall doktor gradsstudenter, bade nâr det gjelder finansiering fra Norges Forskningsrad og annen ekstern finansiering. Utviklingen ved de andre breddeuniversitetene viser en kraftig økning i antall studenter i disse kategoriene. De tre andre institusjonene har i perioden økt antallet eksternfinansierte studenter fra 2727 til 4250, en økning pa Ca. 56 %. Til sammenlikning hadde UiT 45 frre studenter med ekstern finansiering vâren 2010 enn váren Dette kan tyde pa at UiT i mindre grad enn de andre breddeuniversitetene har prioritert stipendiatstillinger i søknader orn eksterne midler. Gjennomstrømning i doktorgradsutdanninga Nifu Step gjorde i 2009 en undersøkelse om gjennomstrørnning i doktorgradsutdanninga i perioden Rapporten viser blant annet at andelen avlagte grader fern àr etter studiestart er ca. 60 % for kullene pa 2000-tallet. Etter ti ãr stiger tallet opp mot 80 %. Undersøkelsen viser ogsa at det er noen institusjonelle forskjeller i gjennornforingsgrad. Universitetet i Bergen har høyest gjennornføringsgrad for studentkull de siste ti ârene. Av breddeuniversitetene komrner UiO dârligst Ut. NTNU og UiT ligger mellom UiB og UiO. Fakultetenes máltall og prognoser Fakultetene har rapportert rnâltall for disputaser i 2011, og prognose for ârene 2012 og Fakultetene har brukt litt forskjellige rnetoder i dette arbeidet, men grunnlagsrnaterialet inkluderer indikatorer som opptakstall, permisjonsregistrering, forventet frafall og erfaring fra tidligere âr. Resultatet er vist i tabell 8. Antallet studenter finansiert over egen budsjettramme vàren 2005 er lavere enn antallet stipendiatstillinger som var finansiert over statsbudsjettet i Tidligere rutiner for refordeling og utlysning av stipendiatstillinger medførte at det ofte ble et avvik mellom finansieringsperiode og tilsettingsperiode i rekrutteringsstillinger ved UiT. I kombinasjon med noe dárligere datakvalitet (mangelfull registrering i Felles Studentsystem) er nok dette hovedforklaringen pa avviket. SO Jamfør Nifu Steps rapport 40/2009: Gjennomstrømning i doktorgradsutdanninga. Side 64

101 Tabell 8. Malta!! ogprognoserfor disputaser i perioden Enhet Màltall 2011 Prognose 2012 Prognose 2013 BFE-fak Helsefak HSL-fak Jurfak NT-fak Sum Kilde: Fakultetenes rapporter I ljorârets utdanningsmelding var fakultetenes mâltali for 2010 satt til 121. Vàren 2010 ble det gjennomført 49 disputaser ved UiT. Foreløpige tall for høsten 2010 viser at disputastallet for 2010 vii ende pa Ca Dette innebrer en nedgang i forhold til 2009, hvor antaliet var 115, og et betydelig avvik i forhoid til mâitallet for I perioden har de ariige opptakstallene for UiT ligget pa mellom 109 og 143 nye studenter. 5 Opptakstaliene, resultatene i rapporten fra Nifu Step og erfar ingene fra UiT i 2010, kan tyde pa at mãltallet for disputaser i 2011 og prognosen for 2012 og 2013 er noe optimistiske. Forum for forskerutdanning Etter ønske fra fakultetene er det i 2010 etablert et forum for forskerutdanning ved UiT. Deltakerne er administratorer av doktorgradene ved fakultetene og ved Avdeling for forskning og utviklingsarbeid (AFU). Formàlet er a fremme kvaliteten pa administrasjonen av ph.d.-studiet gjennom informasjon om nyheter og endringer i regelverket, utvikling av rutiner, samordning av praksis, erfaringsutveksling mellom fakultetene m.v. I 2010 har forumet blant annet diskutert temaer som inntakskvalitet, samkjøring av rutiner for til setting og opptak, konflikthandtering og rutiner for kvalitetssikring av studiet. Opplevd studiekvalitet Avdeiing for forskning og utviklingsarbeid gjennomforte vâren 2010 en spørreundersøkelse blant ph.d.-studentene ved UiT. Tema for undersøkelsen var hvordan studentene oppiever studiekvaliteten. pa doktorgradsutdanninga. Mâlet med undersøkelsen var a fa et bedre grunnlag til a forbedre studietilbudet pa ph.d. -nivâ. Undersøkeisen skai blant annet benyttes til a evaiuere bruken av forskerskoier som et strategisk virkemiddel ved UiT. Pianen er ogsâ a se pa om det bør settes i gang generelle tiitak for ph.d.-utdanninga ved UiT. Det er for eksempei interessant a vite om studenter som har arbeidssted ved universitetet, og studenter som ikke har det, vurderer tilbudet ulikt. I løpet av vârsemesteret 2011 vil universitetsdirektøren iegge fram for universitetsstyret en samlet rapport med resultater fra undersokelsen. Opptakstallene er tatt fra DBH. Side 65

102 Rapportering for 2009/20 10 Helsefak, NT-fak, HSL-fak og Jurfak har rapportert om utdanningsvirksomheten pa ph.d.-niva i henhold til utsendt brev. BFE-fak har rapportert generelt om utdanningsvirksomheten pa ph.d.-niva, men ikke gâtt srskilt inn pa spørsmâlene i bestillingen til forskningsmeldinga. Veiledning Undersøkelsen blant ph.d-studentene viste at to tredjedeler av studentene var svrt godt fornøyd eller godt fornøyd med veileder(ne) og veiledningen de har fatt underveis i studiet. Samtidig svarte en av ti at de er svrt lite eller lite fornøyd med veiledningen. Enkelte studenter har ogsâ gitt egne kommen tarer om veiledningen og forsiag til hvordan situasjonen kan bedres. Fakultetene ble bedt om a gi tilbakemelding pa noen konkrete forhold knyttet iii veiledning: Hvilke kvalifikasjoner anser fakultetene som nødvendig for a vre veileder pa ph.d.-niva? Settes det for eksempel krav til at veilederne skal vre aktive forskere som publiserer mye og har en viss erfaring som veiledere? Anser fakultetene at veilederne pa doktorgradsniva har tilfredsstilende pedagogiske kunnskaper? Hvilke rutiner har fakultetet for de tilfeller der veileder blir syk eller fratrer sin stilling? Hvordan følges tidsbruken til veiledning opp pa fakultetet? Fakultetene rapporterer at de følger kravet om at veiledere skal ha doktorgrad eller tilsvarende kompetanse. 52 Tilbakemeldingene viser at det i varierende grad stiles krav om at hovedveileder har forskningserfaring og publiserer aktivt. Flere fakulteter melder at det oppnevnes flere enn en veileder, gjerne med kompletterende kompetanse. Noen av forskerskolene rapporterer at de har krav om minimum tre veiledere. Ut fra tilbakemeldingene kan det ogsâ virke som om fakultetene i ulik grad er opptatt av at veilederne skal ha inngaende kjennskap til forsikningsfeltet de skal veilede innenfor. Tilbakemeldingene viser at pedagogisk kompetanse er et omrâde med forbedringspotensial. Selv om studietilbudet innen universitetspedagogikk ved UiT ogsâ tar opp veiledning som tema, og dermed gir nye faglig tilsatte kompetanse innenfor dette feltet, sâ viser tilbakemeldingene at det likevel er behov for jevnlig pâfyll. Veiledningskurs har vist seg a vre veldig nyttige, men erfaringer viser at det er vanskelig a fâ de faglige tilsatte til a delta. Noen av fakultetene rapporterer at veiledning er et tema i medarbeidersamtaler. Flere av fakultetene viser iii at dersom veileder blir syk eller fratrer sin stilling, vi i mange tilfeller biveileder kunne overta som hovedveileder. Nye rutiner med oppnevning av flere veiledere per student gjor med andre ord veiledningsforholdene mer robuste enn tidligere. Etablering av formaliserte forskergrupper har ogsâ bidratt til at veiledningsforholdet kan ivaretas pa en god mate. Ansvaret for a oppnevne fly veileder ved langvarig sykdom eller ved fratredelse av stilling, ligger hos instituttene. Jurfak papeker at selv om en vitenskapelig ansatt ved fakultetet fratrer sin stilling, sa trenger det ikke nødvendigvis a bety at vedkommende ma si fra seg pagaende veilederansvar. Tidsbruk til veiledning følges i varierende grad opp gjennom framdriftsrapporteringen for ph.d. studenter, medarbeidersamtaler og andre mer uformelle samtaler. Ut over dette er det i liten grad utarbeidet rutiner for a følge opp tidsbruken. Helsefak rapporterer at det ikke er utarbeidet rutiner for oppfølging av tidsbruken til veiledning. Fakultetet har likevel inntryklc av at det ikke er en relevant problemstilling ved instituttene at det brukes for lite tid til veiledning. HSL-fak og Jurfak melder at de følger normen for antall veiledningstimer (240 timer i lopet av studiet), og at ansvaret for oppfølging 52 Jamfør Forskrftforgraden philosophiae doctor (ph.d.) ved Universitetet i Troniso, 16. Side 66

103 ligger hos instituttene. De rapporterer ogsâ at medarbeidersamtaler og timeregnskap er gode verktøy for a følge opp dette. Dersom det avdekkes at det er ph.d.-studenter som ikke har fatt tilstrekkelig veiledning, eller som ikke har levert arbeid til veiledning, følges dette opp. Ved NT-fak er maksimalt antall timer til veiledning tatt inn i arbeidsplanene ved det enkelte institutt. Erfaringene viser at det jevnt over brukes mer tid til veiledning enn det som er fastsatt i regelverket. Nye ph.d.-studenter Sporreundersøkelsen viser at det for noen studenter tar forholdsvis lang tid fra tilsetting/oppstart iii de kommer skikkelig i gang med forskningen. I lys av dette ble fakultetene bedt om a gi tilbakemelding pa hvilke rutiner som er etablert/vil bli etablert for mottak av nye ph.d.-studenter (informasjon, admi nistrativ hjelp, veiledning, oppfølging etc.). Tilbakemeldingene viser at fakultetene har forskjellig fokus og ulik tilnrming til dette spørsmâlet. Helsefak spesifiserer ikke hvilke rutiner som er etablert eller vil bli etablert for mottak av nye ph.d. studenter. De mener at dette ikke er en srlig relevant problemstilling for deres fagmiljøer. Fakultetet mener likevel at en bedre koordinering mellom ansettelse i stipendiatstilling og opptak til ph.d. programmet kan vre et nyttig tiltak. HSL-fak rapporterer at de arbeider med nye rutiner for tilsetting av stipendiater og opptak til ph.d. programmet. De mener at nye rutiner til en viss grad kan bidra til a redusere tidsbruken fra oppstart til stipendiatene kommer i gang med forskningen. Fakultetet har ogsa en handbok som tar opp utfordrin ger, rettigheter og plikter som ph.d.-studentene møter. I tillegg er instituttene en viktig aktør i mottak av nye ph.d.-studenter, for eksempel gjennom oppfølging knyttet til faglige spørsmâl. Det er en utford ring for HSL-fak at oppstarten pa ph.d.-utdanninga varierer fra student til student. Ved Jurfak fungerer prodekan for forskning som en fadder for nye ph.d.-studenter. Forskningsadmini strasjonen har ogsà et møte med hver nye ph.d.-student, hvor det informeres om ph.d.-forskrift, utfyllende regler, dokumentet Nivdet for juridiske doktorgrader, opplringsdelen og aktiviteter innen for dette med mer. Alt i alt fungerer mottak av nye ph.d.-studenter godt ved fakultetet. Selv om prosedyrene ikke er nedfelt i en samlet rutinebeskrivelse, er fakultetet oversiktlig, og behovet for informasjon og oppfølging ivaretas stort sett godt. Ved NT-fak bistar fakultetsadministrasjonen, personalseksjonen og det aktuelle instituttet søkerne nãr de skal søke om opptak pa doktorgradsstudier ved fakultetet. Utover dette rapporterer fakultetet at det ikke er naturlig a etablere et felles opplegg siden studentene ikke har felles dato for oppstart. Den enkelte student far i stedet hjelp nar han/hun har behov for det. Noen av instituttene har et felles opplegg for mottak av nye mastergradsstudenter der ogsa nye ph.d.-studenter har anledning til a delta. Ph.d.-studenter som finansieres av nringslivsaktører, herunder nrings-ph.d. Ordningen med nrings-ph.d., som er finansiert av forskningsradet, startet opp i 2008 som en prøveordning med tildeling av ti stipender pa landsbasis. Ved UiT har et lite antall ph.d.-studenter finansiering fra nringslivsaktører, inkludert nrings-ph.d. For a a en oversikt over situasjonen ved UiT ble fakultetene bedt om a gi tilbakemelding pa folgende to punkter: Er det per i dag tatt opp ph.d.-studenter med denne type finansiering ved fakultetet? Angi i tilfelle hvilke(t) fagomrade(r) dette gjelder, med navn pa finansieringskilden(e). Hvilke erfaringer har fakultetene med nringslivsaktorer som bidragsytere i forskerutdanninga? Har dette bidratt til etablering av andre typer samarbeid og relasjoner til nringslivet? I følge tilbakemeldingene er det bare Helsefak og NT-fak som har studenter med slik finansiering. Fakultetene har fire studenter hver. Helsefak rapporterer om lite erfaring med nrings-ph.d., men at Side 67

104 de synes det er positivt at nrings1ivssamarbeid resulterer i doktorgrader. Samtidig pápeker fakultetet at ordningen har medført ekstra arbeid for administrasjonen. NT-fak har i flere âr hatt samarbeid med nrings1ivet nár det gjeider forskerutdanning, biant annet innenfor petroleumsgeoiogi. Dette er en god mate a knytte vitenskapelige problemstiiiinger opp mot praktisk anvendeise. Eksterne veiledere fra nringsiivet har bidratt med svrt verdifuli kompetanse pa ulike prosjekt. Oppsummering Tall for de tre siste studieârene viser at UiTs andel av disputaser ved universitetene er synkende. Samtidig viser tallene per kaienderár i perioden at det har vrt en okning hvert eneste àr i antallet disputaser ved UiT. Prognosen for 2010 viser at UiT kan forvente en nedgang i disputaser pa Ca. 13 % fra 2009 til Resultatene vâren 2010 tyder samtidig pa en okning i samlet disputastali for universitetene i Dette betyr at UiT vii fa en lavere andel av universitetenes disputaser i 2010 enn i Antallet nye doktorgradsavtaler og antall doktorgradsstudenter har gátt ned ved UiT de senere âr. UiT far gradvis frre nye doktorgradsstudenter, samtidig som det er en stor okning ved de andre bredde universitetene i studenttallet. Dette vii fâ betydning for utviklingen i antall disputaser og andel av disputaser i ârene framover. Universitetsdirektøren vii se nrmere pa muiige ãrsaker til utviklingen og komme tilbake til saken i forskningsmeldinga for 2010, som legges fram for styret i juni Mid og handlinger Ma! UiT skal ha internasjonalt konkurransedyktige ph.d.-utdanninger, øke antallet uteksaminerte ph.d.-studenter og utdanne forskere som kan møte samfunnets behov. Iløpetav2Oll skal: UiT gjennomføre en evaluering av forskerskoiene, fastsette kriterier for forskerskoier ved UiT og vurdere om det skai vre ny utlysningsrunde UiT se nrmere pa bakgrunnen for UiTs negative utvikling i antail nye doktorgradsavtaler UiT fortsette jobben med a implementere kvaiifikasjonsrammeverket i ph.d.-utdanninga Side 68

105 KAPITTEL 10 STUDIENES RELEVANS FOR ARBEIDS- OG SAMFUNNSLIV Yrkesrelevansen skal vre tydelig. Det skal knyttes sterkere band mellom fagmiljøene og yrkeslivet. Fra Strategidokumentfor Universitetet i Tromsø Kandidatundersokelsen og studienes relevans for arbeids- og samfunnsliv Bakgrunn Ifølge Strategidokument for Universitetet I Tromsø er det et mâl a tilby yrkesrelevante utdanninger som skaper attraktive kandidater for arbeidslivet. For a kartlegge i hvilken grad UiT oppnâr disse mâlsetningene ble det høsten 2009 gjennomført en undersøkelse av uteksaminerte UiT kandidaters tilknytning til arbeidslivet samt deres vurdering av utdanninga de hadde fatt ved UiT og dennes relevans for arbeidslivet. Undersøkelsen skulle gi universitetsstyret og universitetsiedelsen en indikasjon pa i hvilken grad malsetningene i strategidokumentet er oppfylt. Den skulle ogsà hjelpe administrasjonen og fakultetene til a videreutvikle utdanningstilbudene, styrke studentenes posisjon pa arbeidsmarkedet og rekruttere nyc studenter. Et annet viktig formal med undersøkelsen var a framskaffe kunnskap om sammenhenger mellom utdanning og arbeidsmuligheter som fagveiledere, studieveiledere og karriereveiledere kan ha nytte av i sitt arbeid. Alle studenter som ble uteksaminert pa bachelor-, master- eller ph.d.-niva i lopet av 2007 og 2008, og som per oktober 2009 var bosatt i Norge, ble invitert til a delta i undersøkelsen, med unntak av kandi dater som hadde tatt profesjonsstudiet i psykologi og medisin. Svarprosenten for undersøkelsen var 64 %. Det bør papekes at undersøkelsen kun omfatter studenter ved tidligere UiT; altsâ er studenter ved tidligere Høgskolen i Tromsø ikke inkludert. Undersøkelsen fokuserte pa fire hovedtemaer: (1) nâvrende arbeidssituasjon, (2) overgangen mellom studier og arbeid, (3) utdanningas yrkesrelevans og (4) kandidatenes kjennskap til, ønske om og muligheter for a ta etter- og videreutdanning ved UiT. Noen sentrale funn omtales nedenfor. 53 Návrende arbeidssituasjon og overgangen mellom studier og arbeid Ett av hovedfunnene i kartleggingen er at sysselsettingsgraden blant UiT-kandidatene er høy. 83 % av kandidatene som svarte pa undersøkelsen (697 av 832 kandidater), var i arbeid pa undersøkelses tidspunktet. Blant de som ikke var i arbeid, var et flertall under utdanning ved en annen utdannings institusjon, mens en liten del var sykmeldt, hjemmevrende, i permisjon eller annet. Kun en av 25 kandidater (4 %) var arbeidssøkere. 2 av 3 kandidater var i arbeid allerede 3 maneder etter endte studier, og etter 6 mâneder hadde dette tallet steget til 3 av 4. 7 av 10 kandidater som var i arbeid hadde fatt fast stilling, og 9 av 10 kandidater hadde fulltidsstilling. 64 % var sysselsatt i offentlig sektor og 29 % i privat sektor. Det store flertallet av kandidater fra UiT Undersøkelsen i sin heihet er gjengitt i dokumentet Kandidatundersøkelsen 2010, som er tilgjengelig pa universitetets nettsider. I rapporten kommenteres ogsâ forskjeller etter fakultetstilhørighet, grad, kjønn, alder, arbeidssted og sektortilhorighet, som ikke vii bli behandlet her. Side 69

106 a var sysselsatt innen undervisning og forskning, offentlig administrasjon eller helsevesen og sosial tjenester. Nr 90 % av kandidatene hadde fátt seg arbeid pa det geografiske stedet der de ønsket a arbeide. 2 av 3 kandidater arbeidet i et av de tre nordligste fyrlkene 50 % i Troms, 8 % i Nordland og 7 % i Finnmark. Kun 13 % av kandidatene arbeidet i Oslo. Tallene bekrefter dermed antagelsen om at studenter som tar sin utdanning i nord, gjerne blir boende i nord. Utdanningas yrkesrelevans I undersøkelsen ble kandidatene bedt om a vurdere i hvilken grad studiene ved UiT hadde gitt dem bestemte kvalifikasjoner. Den kvalifikasjonen som oppnádde høyest score, var evnen til a tilegne seg fly kunnskap; 94 % av kandidatene mente at de i stor grad hadde tilegnet seg denne kvalifikasjonen. Andre kvalifikasjoner som oppnadde en høy score (78 85 %), var evnen til a arbeide selvstendig, evnen til a arbeide analytisk og evnen til muntlig og skriftlig framstillingsevne. De kvalifikasjonene som fikk lavest score, var evne til effektiv tidsbruk, evne til a innga i samarbeidsrelasjoner og teamarbeid og kompetanse i fremmedsprak og IT-kvalifikasjoner. Bare % av kandidatene mente de hadde tilegnet seg disse kvalifikasjonene i stor grad. Det store flertallet av kandidater rapporterte at jobbforventningene deres ble innfridd i deres første stilling etter studiene (66 %). 58 % oppga at eget gradsniva var et formelt krav for a fâ stillingen de hadde pa undersøkelsestidspunktet, mens 70 % fant at arbeidsoppgavene de har i sin nâvrende stilling, i stor eller svrt stor grad forutsetter kvalifikasjoner de flkk gjennom utdanninga ved UiT. Hele 82 % av kandidatene mente at utdanninga de flkk ved UiT var relevant eller svrt relevant i deres navrende stilling. Kandidatenes helhetsvurdering av utdanningene ved UiT var god. 85 % av kandidatene var fornøyd eller svrt fornøyd med utdanninga, 10 % var verken fornøyd eller misfornøyd, mens kun 4 % var lite eller svrt lite fornøyd. I undersøkelsen ble kandidatene bedt om a komme med râd om tiltak som kan lette overgangen mellom studier og arbeidsliv. Et vanlig synspunkt her var at UiT i større grad ma informere om hvilke jobbmuligheter studentene har etter endt utdanning. Flere kandidater poengterte dessuten at UiT bør arbeide málrettet med a profilere de ulike studieprogrammene overfor potensielle arbeidsgivere. Andre forslag var a koble studiene tettere sammen med praksis, blant annet ved a utvide og styrke hospiterings-, internship- og trainee-ordningene. Flere kandidater papekte ogsa viktigheten av a jobbe med reelle utfordringer for bedrifter i form av case - og prosjektoppgaver. I tillegg mente kandidatene at veiledningstilbudet bør bli bedre og mer kjent blant studentene, og at virksomheter i større grad bør inviteres til universitetet for a holde presentasjoner og foredrag. Det viktigste UiT kan gjøre for a lette overgangen mellom studier og arbeidsliv, er altsà ifølge kandidatene a etablere et tettere samarbeid med arbeidslivet. At et slikt samarbeid faktisk hjelper studenter over i arbeid, er en utbredt oppfatning ogsâ blant avdelingsledere og dekaner ved universi teter og høyskoler, ifølge rapporten Utredningsprosjekt om samarbeid mellom høyere utdanning og arbeidsliv fra Ifølge rapporten fører samarbeid og informasjonsutveksling mellom lresteder og arbeidsliv ogsa til at kvaliteten pa studiene øker, og at studentene far økt motivasjon for studiene. Kandidatenes kjennskap til og ønske om a ta etter- og videreutdanning ved UiT Ifølge UiTs strategidokument skal universitetet øke rekrutteringen av eksterne videreutdannings studenter i nrt samarbeid med praksisfeltet. Kandidatundersøkelsen inkluderte derfor en seksjon om kandidatenes kjennskap til UiTs etter- og videreutdanningstilbud, og om hvorvidt kandidatene kunne tenke seg og har mulighet til benytte seg av dette tilbudet. Rapporten er utarbeida av Rambøll Management pa oppdrag av Kunnskapsdepartementet og er tilgjengelig pa regjeringens nettsider, Side 70

107 Det viste seg at kun 22 % av kandidatene kjente godt til universitetets etter- og videreutdanningstilbud. 58 % oppga at de i liten eller svrt liten grad kjenner til tilbudet. Andelen som kunne tenke seg a ta etter- og videreutdanning varierte etter fagomrâde, fra 5 til nr 40 %. En stor andel (56 %) mente at vilkárene for a ta etter- og videreutdanning var gode hos egen arbeidsgiver. Kun 9 % fant at villcárene var darlige, mens resten ikke hadde gjort seg opp noen kiar formening om dette sporsmalet. Bachelorkandidatenes ønske om a ta hoyere grad ved UiT Nifu Steps funn om bachelorkandidaters utdanningsambisjoner viser at andelen som kan tenke seg a gà videre med en master generelt er hoy. 55 Blant 1061 bachelorkandidater som ble uteksaminert ved de fire breddeuniversitetene vâren 2007, oppga 68 % at de kunne tenke seg a ta en mastergrad, mens 13 % kunne tenke seg a ta doktorgraden. Et halvt âr etter oppnadd bachelorgrad var om lag 34 av kandidatene i gang med videre studier. I følge kandidatundersøkelsen svarte 64 % av de som avsluttet studiene ved UiT som bachelor, at de pa et tidspunkt vurderte a studere iii master. 81 % av disse igjen svarte at de i fremtiden kunne tenke seg a gâ videre med en master, dersom forholdene blir lagt til rette. Det understrekes i rapporten at disse tallene ma tolkes med stor forsiktighet ettersom svarprosenten pa sporsmâlene er lave, men potensialet for a rekruttere nye masterstudenter blant tidligere bachelorkandidater ser klart ut til a vre til stede. Det er imidlertid ingen selvfølge at UiTs bachelorkandidater yule velge a ta en eventuell mastergrad ved UiT. Bachelorkandidatene i kandidatundersøkelsen ble bedt om a begrunne hvorfor de ikke valgte a gâ videre med en mastergrad ved UiT. Hele 22 % svarte da at de hadde valgt a ta mastergrad eller annen tilsvarende utdanning ved et annet lrested enn UiT. HSL-fak tar opp denne problematikken i sin rapport om frafall. Rapporten viser at 19 av 53 kandidater som planla a avslutte sine studier ved UiT (36 %), gjorde det fordi det fantes bedre studietilbud andre steder, eller fordi de ønskede studiene ikice var tilgjengelige ved UiT. Frafall fra enkelte program ved UiT skyldes altsâ iii dels at de aktuelle fagmiljøene er svrt smâ og derfor har et mindre variert studietilbud enn det som finnes ved større lresteder. Dette er noe UiT vanskelig kan gjøre noe med. De viktigste ârsakene til at bachelorkandidatene ikke valgte a ga videre med en master ved UiT er imidlertid knyttet til ønsket om arbeid. 22 % oppgav som hovedârsak at de ønsket arbeidserfaring før et masterstudium, 17 % hadde behov for inntektsgivende arbeid, mens 14 % ønsket a gjøre noe annet/ta en pause. Kun 3 % av bachelorkandidatene gikk ut i arbeidslivet fordi de ikke hadde kommet inn pa masterstudiet ved UiT. Fakultetenes rapportering om kandidatundersøkelsen I bestillingen til utdanningsmeldinga ble fakultetene bedt om a rapportere om hvorvidt de hadde planer om a bruke funnene fra kandidatundersøkelsen I arbeidet med a videreutvikle kvaliteten i studiene. De ble ogsa bedt om a gi konkrete eksempler pa tiltak som enten var planlagt eller allerede gjennomført pa bakgrunn av funn fra undersøkelsen. HSL-fak melder om at de har lagt vekt pa a inkludere informasjon om yrkesrelevante aspekter ved utdanningene i utformingen av de nye lringsmalsbeskrivelsene i studieplaner og emner. De har ellers arbeidet med a gjøre studiene mer praksisnre og yrkesrelevante. Fakultetets ambisjoner er at disse tiltakene bade skal bedre kvaliteten i studiene, hjelpe studentene til a fa arbeid etter endte studier og bidra til økt rekruttering. HSL-fak har planer om a fortsette dette arbeidet framover. I tillegg arbeides det for a a tilsatt en person i en egen stilling for formidling av internships for studenter ved fakultetet. Den som blir ansatt, skal ogsâ se pa hvilke muligheter for internships studiene ved HSL-fak kan gi samt ta initiativ til a utvikle avtaler med bedrifter pa dette omrádet. Fakultetet har ellers planer om styrke studieveiledernes kompetanse innen karriereveiledning. Jamfer Nifu Steps rapport 7/2009: Bachelorgradenfra universitetet en selvstendig grad, eller delmâl i et lengre utdanningsløp. Side 71

108 BFE-fak har planer om a tydeliggjøre studienes innhold i studieplaner og emnebeskrivelser i forbindeise med implementeringen av kvalifikasjonsrammeverket. I tilegg ønsker fakultetet a gjennomføre flere undersøkeiser a la kandidatundersøkelsen for a sikre at deres kandidater sitter igjen med relevante kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse etter endt utdanning. Jurfak har merket seg at studentene etterspør bedre kvaliflkasjoner innen sprak og ikt. Fakultetet vii ta med seg disse momentene i arbeidet med a videreutvikle jusstudiet. Blant annet vii de vurdere a inklu-. dere et internasjonait pensum i de ordinre delene av masterstudiet. Vurdering Kandidatundersokelsen viser at UiT langt pa vei har lyktes i a utvikle mange studieprogram som fungerer godt i forhoid til arbeidslivet. Det er likevel ting som kan forbedres, og kandidatene kom med en rekke forsiag i sâ henseende, som bør tas pa alvor. Det virker som om flere fagmiljøer har hatt nytte av funnene som kom fram gjennom kandidatundersøkelsen, og at de alierede bruker dem aktivt i sitt arbeid med a forbedre studiekvaliteten. Det er imidlertid iklce alle fakuitetene som har rapportert om sine planer med hensyn til oppføiging av kandidatundersøkelsen. Det er uvisst om dette skyldes mangiende planer eller andre forhold. Ifølge UiTs strategidokument skal tilbakemeldinger fra studenter, tidligere kandidater, arbeidsiivet og andre iresteder tillegges stor vekt i kvalitetsarbeidet. Det er derfor ønskelig at aile avdelingene bruker kandidatundersøkelsen i eget arbeid. Denne skal hjelpe UiT til a tilby bedre og mer yrkesrelevante studier i fremtiden og slik øke rekrutteringen til studiene. Et viktig aspekt ved dette arbeidet for fakultetenes del er a utforme iringsma1 som kiart uttrykker de yrkes- og arbeidslivsrelevante aspektene ved utdanningene. Andre arbeidslivsrettede tiltak UiT har i de senere âr etablert en rekke ordninger og tiltak som skal bidra til a høyne arbeidslivs relevansen i utdanningene. En gjennomgang av disse ordningene er gitt i forrige ârs utdannings melding. Noen relevante punkter diskuteres nedenfor. Høsten 2009 ble UiT tiiknyttet den nasjonaie formidiingsplattformen Ideportalen.rto. Dette er et nasjonalt nettsted som skal bidra til at flere studenter utfører studentoppgaver i samarbeid med arbeids- og nringsliv. Nettstedet gir virksomheter anledning til a legge ut forslag til studentprosjekter, samtidig som studenter kan profilere seg overfor bedriftene. I 2010 har tilbudet butt markedsført overfor studenter ved UiT og bedrifter i landsdelen. 14 nordnorske virksomheter og 34 studenter fra UiT er tilknyttet per november Karrieresenteret har ambisjoner om a fâ flere nordnorske bedrifter til a melde inn oppgaveforslag, og de vii intensivere arbeidet overfor bedriftene. De vii ogsâ arbeide for a forankre portalen bedre blant veiledere og studenter for a a utnyttet dens potensiale. Internship er en frivillig praksisordning der studenter fra UiT oppholder seg i relevante virksomheter i en avgrenset periode, før de returnerer til studiene. Studentene far med internship kombinert praktisk arbeidserfaring med utprøving av faglig kompetanse, og virksomhetene som tilbyr internship, gis mulighet til a søke løsning pa aktuelie nringsrettede problemstillinger, samtidig som de far nrmere kjennskap flu studentenes kompetanse. Prosjektet er tildelt RDA-midier. Internship ble i 2010 etabiert som et 3-ârig prosjekt for studenter fra BFE-, HSL- og NT-fak. Karrieresenteret arbeider nâ med a innarbeide internshipordningen som en permanent del av sin virksomhet. I 2009 inngikk UiT ved Karrieresenteret en samarbeidsavtale med VRI-Troms som apner for stipender iii studenter som skriver bachelor- eller mastergradsoppgaver i samarbeid med virksomheter innenfor bransjene marine nringer, reiseiiv og oije/petro/miijø. Status før den siste tildeiingen i 2010 er 32 Side 72

109 stipender. Ordningen vil bli viderefort i Hver student kan soke om inntil kroner for a dekice utgifter knyttet til gjennomforingen av prosjektet sitt. Arbeidslivsdagen ble i september arrangert for femte ár pa rad. Oppslutningen om arrangementet har vrt jevnt økende siden oppstarten. I âr var rundt 90 virksomheter fra offentlig og privat sektor representert, og anslagsvis 1500 studenter besøkte arrangementet. Flere nordnorske miljoer hadde mobifisert stort i forkant av arrangementet, og Vesterálen, Helgeland og Nord-Troms var sr1ig godt representert med stands og bedriftspresentasjoner. UiT har bygget opp flere studier for a mote nrings1ivets behov for kompetanse. Ett av disse er Master of Science in Business Creation and Entrepreneurship (120 studiepoeng) som startet opp høsten Màlet med studiet er a utdanne kandidater med solid kunnskap om oppstart og drift av kunnskaps bedrifter. Gjennom studiet arbeider studentene med reelle forretningsideer, og disse utvikles i samarbeid med forskere, bedriftsledere og innovasjonseksperter. Etter en litt treg start med lave søkertall høsten 2008, har sokertallene til dette studiet tatt seg kraftig opp, og de fleste søkerne til studiet er primrsokere. Oppsummering I trad med strategidokumentets malsetninger om hoy yrkesrelevans i studiene og nre band mellom fagmijoene og yrkeslivet, ble det i fjorarets utdanningsmelding satt som et sentralt mâl for virksomheten at UiT skal utdanne kandidater som er attraktive pa arbeidsmarkedet. En av handlingene som skulle bidra til a realisere dette mâlet, var at fagmiljoene skulle ha fokus pa studienes yrkesrelevans og kandidatenes sluttkompetanse i det systematiske kvalitetsarbeidet. Dette mâlet forsøker fakultetene a realisere blant annet gjennom implementeringen av kvalifikasjonsrammeverket, der flere av fakultetene har fokus pa a synliggjore utdanningenes yrkesrelevante aspekter i kringsmalene. I tillegg arbeider UiT kontinuerlig med de ulike arbeidslivsretta ordningene, som internship-ordningen, idéportalen.no og arbeidslivsdagen. Et annet tiltak som ifolge fjorarets utdanningsmelding skulle føre til okt yrkesrelevans, var gjennomforingen av kandidat- og arbeidsmarkedsundersokelser i perioden. Ett eksempel pa dette er kandidatundersokelsen. Denne viste at UiTs studieprogrammer stort sett blir oppfattet som relevante og interessante for arbeidslivet. Det ma likevel vre et màl at UiTs kandidater skal bli enda mer attraktive pa arbeidsmarkedet. Dette ma oppnâs ved a ytterlige hoyne relevansen av studiene, og ved a kommunisere tydeligere til omverdenen at UiTs studier er relevante for arbeids- og nringsliv. Side 73

110 Màl og handlinger Mal UiT skal utdanne kandidater som er attraktive pa arbeidsmarkedet nasjonalt og internasjonalt. Utforming av relevante studieprogram skal skje gjennom god samhandling med arbeids- og samfunnsliv. I løpet av 2011 skal: UiT aktivt innhente kunnskap om hvilken kompetanse som etterspørres fra arbeids- og samfunnsliv. Denne kunnskapen skal tas i betraktning bade ved utarbeidelsen av nye studietilbud og ved tilpassinger av nàvrende studietilbud. studienes relevans for arbeidslivet og kandidatenes sluttkompetanse uttrykkes kiart i studieplanenes og emnebeskrivelsenes 1ringsma1 UiT arbeide for a motivere egne bachelorkandidater til a ta videre studier hos oss UiT arbeide for a gjøre vãrt etter- og videreutdanningstilbud bedre kjent, bade blant egne studenter og ansatte og for omverdenen Side 74

111 forsiag UNIVERSITETET I TROMSØ U1T DET HELSEVITENSKAPELIGE FAKULTET FS Helsefak Til: Fakuftetsstyret ved Det helsevitenskapelige fakultet Møtedato: 21. mars 2011 Arkivref.: 2010/6918 AMWO22/ FS Helsefak Organisering av ph.d.-studiet ved Det helsevitenskapelige fakultet - Studieretninger Bakgrunn for saken Universitetsstyret behandlet saken Ph.d.-studiet ved UIT til organisering 09 ph.d.-forskrift (2009/4604) og vedtok at hvert fakultet skal ha et ph.d.-program med underhggende studieretninger. Programstyret for forskerutdanningen ved Det helsevitenskapelige fakuftet behandlet saken anbefalte føgende organisering av ph.d.-studiet, og som be vedtatt pa fullmakt av rektor : Ph.d. program i helsevitenskap Underliggende studieretninger: - farmasi - helse- og omsorgsfag - medisin - medisinsk biologi - moiekyir- og strukturbioiogi (forskerskole I samarbeid med NT-fak.) - odontologi - psykologi - telemedisin og e-helse I ph.d.-forskriftens nye utfyllende bestemmelser for Helsefak som tradte i kraft heter det i 6. Opptakskrav til ph.d.-program:. Studieretning bestemmes hovedsakelig avprosjektets faglige profil. Ingen av studieretningene har srkrav til utdanningsbakgrunn... Uheldige konsekvenser av nãvrende organisering I ettertid har man sett at dette vedtaket har hatt utilsiktede uheldige faglige og administrative konsekvenser. Administrative konsekvenser Dagens ordning skaper misnøye nâr ønsket studieretning er en annen enn hva programstyrets opptakskomité beslutter Ut fra en vurdering av prosjektets faglige profil. Spesielt nár beslutninger páklages, bindes det opp administrative ressurser til en ordning som ikke star forhold til det faktum at tildeling av studieretning ikke har administrative, forankringsmessige konsekvenser, eller berører den faglige forankringen I forskningsgrupper eller institutter. N Tromsø. postmottak@uit.no. Sentralbord: Faks:

112 UNIVERSITETET I TROMS0 UIT I Faglige aspekter Ut fra de administrative konsekvensene kunne man se for seg en iøsning der man endret de utfyilende bestemmelser silk at dagens inndeiinger I studieretning behoides, og der ph.d.-kandidater sev veiger studieretning. Dette vile seivsagt imøtekomme probiemet med merforbruk av administrative ressurser. Programstyret og fakultetsiedelsen er imidertid av den oppfatning at dagens ordning er fagiig uheidig, og at det er formáistjeniig operere med en studieretning, som foreslás benevnes som helsevitenskap. Den nàvrende inndeiing er ulogisk og inkonsistent fordi den bade fremhever profesjonsnre betegneiser pa brede fagomráder farmasi, medisin, psykoiogi), men tilsiører andre (heise- og omsorgsfag), angir mer avgrensede forskningsomrader (moiekyir- og strukturbioiogi). inndeiingen opererer videre med betegneiser (teiemedisin og e-helse) scm nødvendigvis har substansieile forankringer inn i mange andre studieretningskategorier (medisin, psykoiogi, farmasi). Ut over dette kan det fremheves følgende argumenter: En god identifisering av en ph.d.-avhandiing og den kvalifikasjon denne representerer hos de aktuele kandidater fremgàr tydelig gjennom instituttforankring 09 avhandiingens tittel, noe scm gjør den aktueiie inndeiingen, samt andre inndelinger i studieretninger overfiødig. Studieretninger gjenspeiles ikke I forskjeiier I ph.d.-studiets oppbygning. Ale studieretningene har en feiles basaidel scm i studiepoeng utgjør haivdelen av oppiringsdeien. ingen av studieretningene har krav om egne emner Ut over basaldelen. Dette er blant annet begrunnet Ut fra et ønske om a fremheve alimenne krav til forskeroppiring. Heisefak er og skai videreutvikle sin tverrfagiige profil, 09 bidra ti a bygge ned snarere enn a sementere gamle profesjonsgrenser. Flere studieretninger kan tisiøre det faktum at en rekke ph.d.-prosjekter er tverrfaglige av natur. Kiassifiseringen av ph.d.-kandidater i eksisterende studieretninger pa bakgrunn av ph.d. prosjekters faglige profii kan bii vilkáriig og skjønnsmessig. Deter flytende grenser meiiom ulke fagomráder; eksempeivis meilom kiinisk psykoiogi (studieretning psykologi) og psykiatri (studieretning medisin). Det vii ogsâ vre probematisk a kiassifisere farmasiprosjekter scm benytter e-helsemetodikk. Enhver form for inndeiing i studieretninger kan føre til vilkârlig kiassifisering Ut fra det niváet av spesialisering som et en ph.d.-avhandiing nødvendigvis vii matte befinne seg pa. Nar skjønnsmessige avgjøreiser utløser kiager, viser erfaringer sá iangt at dette i stor grad knyttes opp mot en sterk identifisering med ens grunnutdanning. Tar man kiagene til følge, innebrer dette de facto at kiassifiseringen ikke lenger bygger pa fagiige vurderinger. Aiternativet tii a samie aile ph.d.-studentene i en feiies studieretning innen heisevitenskapeig fag kunne vre a behoide flere studieretninger, men a endre disse silk at de gjenspeiier enten studentenes utdanningsbakgrunn, veliedernes fagfeit, eller instituttinndelingen. Dette vile iøse probiemene rundt kategoriseringen i studieretninger, men Heisefak ønsker ikke en siik iøsning da den ikke er faglig begrunnet og er helter ikke nødvendig Ut fra administrative behov. Kiassifisering Ut fra grunnutdanning og fcrmeii instituttfcrankring fremstar scm overfiødig, mens kiassifisering Ut fra veilederkompetanse vil kunne bii direkte viiledende. Endring i antali elier benevning av studieretninger vii ikke iøse de ovennevnte problemene. Eksempeivis virker det iite hensiktsmessig a cpprette ytteriigere studieretninger, da ordningen per i dag kun er en mate a kategorisere ph.d.-studenter I en database (Feiles Studentsystem), og saiedes ikke har noe fagiig innhold. 2

113 UNIVERSITETET I TROMS0 UIT Dagens studieretninger dekker ikke aile fagomráder ved fakuitetet, og I realiteten vii ingen inndeiinger av en overkommelig størrelse kunne páregnes a gjøre dette. Ut fra det ovennevnte kunne det følge at hele ordningen med studieretninger skulle avvikies. ønske cm a etabiere en studieretning I heisevitenskap er derimot I trâd med det strategiske grunniaget for opprettelsen av Det heisevitenskapeiige fakuitet der alie helseprofesjonene bie samiet, og der det nettopp er et poeng understreke feiiestrekk fremfor skilielinjer, som uansett blir arbitrre elier sementerende. Ordninger med en felies studieretning finnes I dag ved andre fakulteter. Tii sammenhigning har Detjuridiske fakuitet et ph.d.-program I rettsvitenskap med en underiiggende studieretning I rettsvitenskap. Oppsummeringsvis fremstar inndeiingen I flere studieretninger scm lite hensiktsmessig. Den har ingen fagiig, økonomisk elier studiemessig betydning, bidrar ikke til en korrekt identifisering av de uiike prosjekter eiier avhandiinger, og kan iett f en kunstig symboisk betydning. innføringen av en studieretning (heisevitenskap) kan derimot symboilsere det feilesfaglige scm Heisefak I sin strategiplan ønsker iøfte frem, samtidig som en silk ordning ikke nødvendiggjør a avsette fagilge og administrative ressurser tll kiassifisere eiier rekiassifisere ulike prosjekter inn I kategorier (studieretninger) som uansett aidri vii kunne bli presise eiier informative. Prosessen pa fakultetet Programstyret, som bestar hovedsakiig av instituttiedere samt representanter for ph.d.-studentene, diskuterte organiseringen I studieretninger den , der det den bie gjort føigende vedtak: - Programstyret - En - Ph.d.-forskriftensutfy/lende ber cm at det opprettes kun en studieretning ved Det helsevitenskapelige fakultet, studieretningen helsevitenskap. ordning med en studieretning er I trod med fakultetets visjon om 0 vre tverrfaglig, og er b/ant annet I samsvar med at deter inn ført en fe//es obligatorisk del (15 studiepoeng) av oppiringsdelen for alle fakultetets ph.d.-studenter. bestemmelser for Helsefak endres dersom dette godkjennes av universitets/edelsen. Vedtaket er senere forankret I dekanatet. Fakultetsiedeisen er oppmerksom pa at deter kort tid siden dagens ordning bie vedtatt. Man kan derfor argumentere for a Ia det g noe lenger tid før man bringer frem spørsmáiet om endringer, silk at man dermed skaffer seg et bredere erfaringsgrunniag. Pa den annen side vii fakuitetet hevde at det vedtak man fattet i 2009 ma sees i lys av en reiativt hektisk fusjonstid, 09 der vedtaket scm hjemler dagens ordning I ettertid viser seg ikke a ha vrt tilstrekkeiig gjennomtenkt. Fakuitetet er av den oppfatning at nar det foreiigger en god argumentasjon som skissert ovenfor, og nar denne er organisasjonsmessig godt forankret hos ansatte og studenter, er det ingen grunn tii a Ia vre a gjøre de grep som er nødvendige for gjennomføre forbedringer. Fakuitetsstyret inviteres med dette tii a fatte føigende forsiag til vedtak: - Fakultetsstyret - Ph.d.-forskriftensutfyl/ende ber cm at det opprettes en studieretning ved Det helsevitenskapeiige fakultet, studieretningen helsevitenskap. bestemmelser for Helsefak endres tilsvarende. 3

114 UNIVERSITETET I TROMS0 U1T Tromsø, Dekan Stig Fa ku Saksbehandlere: Seksjonsleder Stale LiIjedal 09 førstekonsulent Anne Marit Wilhelmsen, Seksjon for forskningstjenester 4

115 UNIVERSITETET I TROMSØ UIT DET HELSEVITENSKAPELIGE FAKULTET FS Helsefak Til: Fakultetsstyret ved Det helsevitenskapelige fakultet Møtedato: Arkivref.: 2011/ T0S000/ Avsetninger og balanse pr ved Det helsevitenskapelige fakultet Inniedning Fakultetet vedtok I FS Helsefak sak retningslinjer for hândtering av avsetninger ved Det helsevitenskapelige fakultet. Disse ble utarbeidet for a kunne møte kravene I strategi- og ârsplanene til mâlsettingen om høy grad av mâlrettet handling innen primromrâdene utdanning, forskning og formidling med god økonomistyring og budsjettkontroll. Enhetenes driftsrammer var for 2010 gode sammenlignet med tidligere âr. Tabellen under oppsummerer fakultetets og enhetens økonomiske status pr og justerer den I henhold til de retningslinjer som er gitt fakultetets budsjettenheter for behandling av avsestninger. I vedlegg følger en mer detaijert beskrivelse av de forpliktelsene fakultetet har for perioden I denne sammenheng menes det med forpliktelser kostnader knyttet til aktiviteter frem i tid der finansieringen har butt tildelt tidligere âr. Forkiaringertil tabellen og definisjonerfølger under, tall med viser positive reserver. STATUS lb 2011 Faglige felles Felles Tall I hele (MB ISM 1KM IFA lko IPS (HO ressurser medisin Fakadm Total 1 IA Resultat Flytting av midler til tannutstyr UA Forpliktelser % IØnn % drift Sum Trukket innjf retningslinjer 9 Justert IA Justert lb 2011 (avsetning - for FS Helsefak sak 44-10, vedlegg 2

116 1. IA 2010: er forkorteise for inngâende avsetninger Med avsetninger menes summen av tidilgere rs resuitater. 2. Resultat 2010: viser resuftatet for 2010 isolert pr budsjettenhet. Styret vii bii orientert om àrsresuitatet og detaijer rundt dette I egen sak Flytting av mid/er til tannutstyr: viser avsetninger Øremerket tii tannutstyr. Disse midiene er for 2011 overført fra fakuitetsadministrasjonen til IKO. 4. UA 2010: er en forkorteise for utgâende avsetninger 2010 og er IA 2010 justert for rets resultat. 5. Forøliktelser: viser godkjente forpiiktelser budsjettenhetene har i perioden En detaijert oversikt følger I vediegg % Iønn og 5 drift %: viser de enheter som etter fakuitetets retningsiinjer for behandling av avsetninger har frie avsetninger som kan overføres tii Dette vii si de enheter som har positiv UA utover sine forpiikteiser. Enhetene kan fâ overført inntii 1 % av iønnsbudsjettet 5 % av driftsbudsjettet âret før. Disse midiene betraktes som frie avsetninger og kan benyttes til strategiske tiltak ved enheten. 7. Sum: viser sum forpiiktelser pr budsjettenhet. For IKO og IHO ligger ogs her de frie avsetningene som enhetene fr overføre fra 2010 til Trukket inn if. retningslinjer: viser hva enhetene skal frigjøre jf. retningslinjene for behandiing av avsetninger ved Heisefak. Dette er midler utover forpiiktelser og de frie avsetningene som enhetene kan overføre fra 2010 til Justert IA 2011: viser enhetene sine inngâende avsetninger til 2011 etter at frie avsetninger utover det retningsiinjene gir enhetene mulighet til a videreføre er trukket inn. 10. Justert lb 2011: viser enhetenes inngaende balanse tii 2011 etter at frie avsetninger utover det retningsiinjene gir enhetene muiighet til a videreføre er trukket inn. Baiansen defineres som avsetninger forpiikteiser. Positive tall viser en negativ baianse der forpiiktelsene gar utover avsatte midier. Negative tall viser en positiv balanser der midier er frie til strategiske formal. 2 Arsresuitatet 2010 heisefak, ephorte 2011/ FS Heisefak sak 44-10, vediegg 2 2

117 Forsiag til vedtak: 1. Fakultetsstyret godkjenner de justeringer som er foreslâtt I saken og sam er forankret I fakultetets retningslinjer for behandling av avsetninger ved Helsefak og inndrar kr fra avsetningene ved 1KG og kr fra IHO. 2. Fakultetsstyret gir dekanen fullmakt til a disponere fakultetsadministrasjonens frie avsetninger tilsvarende kr til aktiviteter knyttet til fakultetets strategi- og ârsplan I tillegg til kr kr silk det fremkommer I vediegg Fakultetsstyret ber enhetene om fortsatt a vie stor oppmerksomhet til god økonomistyring med smâ resultatawik og avsetninger pa størrelse med forpliktelsene. TrZsØ, iq ii 4nnSudsfjo dekan fakuitetsdirektør saksbehandier: Seksjonsleder Ann-Sofie Rydningen, râdgiver Tone Osnes og Christina Olsen Soiberg Vedlegg: 1. Forpliktelser i fakultetets avsetninger pr enhet 3

118 rj ;J\

119 Vedlegg 1, FS Helsefak Forpliktelser I fakultetets avsetninger pr budsjettenhet Tabellen under viser en detaijert oversikt over de forplikt&sene enhetene ved faku)tetet har for perioden der midlene til a dekke aktiviteten er tildelt tidligere ar. FORPLIKTELSER Tall i hele Rekrutteringsstillinger Strategiske midler (godkjentdekn) Syke- og fødselspenger 2010 TromsØundersØkelsen Tannutstyr Internasjonalt Helsearbeid Førstelelctorprogram Rehabiliteiing Vest-Russland videosalg AFH Virksomhetskapital AFH Relnett Juniseminar Nye studieplasser Studiekvalitets - forbedringsti Itak Andre forpliktelser p8 7-seilen Regional etisk komite Sprek Utenlandsstipend Overgangsstipend Drift komparativ avdeling Orgendringerfusjon - midlertidig Ubrukte midlertidligere dekan Frikjøp FoU tid prodekan Formidli ngs pris MB ISM (KM IFA Faglige Felles 11(0 ps IHO fellesressurser medisin Fakadm A rni.niiit,i, 7flhl ---, Total Sum forpliktelser