UNIVERSITETET I TROMSØ UIT

Transkript

1 UNIVERSITETET I TROMSØ UIT DET HELSEVTENSKAPELIGE FAKULTET FS Helsefak Til: Fakultetsstyret ved Det helsevitenskapelige fakultet Møtedato: 24. mars 2010 Arkivret.: 201 0/1 019 MSI000/ Utdanningsmelding for 2008/2009 Universitetsstyret gjorde følgende vedtak I sak S Utdanningsmelding for Universitetet i Tromsø studieâret 2008/2009: 1. Universitetsstyret tar Utdanningsmelding for studieâret 2008/2009 til etterretning. 2. Alle enheter bes behandle utdanningsmeldinga I egen sak i sine beslutningsorgan. Studentparlamentet bes ogsä behandle utdanningsmeldinga I egen sak. 3. Universitetsstyret gir rektor og universitetsdirektørfullmakt til 6 oppnevne en arbeidsgruppe som far I oppdrag a fremme forslag om reduksjon av studieprogramporteføljen ved Universitetet I Tromsø. Arbeidsgruppen skalforankres ifaqmiljøene og gruppens struktur og medlemmer skaifremlegges for styret før tiltredelse. 4. Rektor og universitetsdirektør gis fullmakt til 6 utforme endelig mandat og tidsplan for gruppas arbeid p6 bakgrunn av de drøftinger som er gjort I saksframlegget og I styremøtet. 5. Universitetsstyret ber om en statusrapport I juni Som oppfølging av Universitetsstyrets vedtak fremlegges med dette Utdanningsmeldinga for 2008/2009 frem for fakultetsstyret. Utdanningsmeldinga er I all hovedsak en rapport om utdanningsvirksomheten for studieret 2008/2009, der tidligere Høgskolen I Tromsø omtales srskilt I eget kapittel. Det helsevitenskapelige fakultet vil ha srskilte utfordringer nâr det gjelder følgende punkter: Studenttall og rekrutteririg Bade UIT og H1tØ hadde en nedgang I antall søkere qjennom Samordna Opptak I perioden fra 2004 til Fm 2008 til 2009 har imidlertid UiThatt en økning p6 18,75 %, noe som er høyere enn landsgjennomsnittet og størst av universitetene. En økende søkermassefra Finnmark velger seq bortfra U1T, men uten at ãrsakene til dette er kjent. Det helsevitenskapelige fakultet hadde 2786 registrerte studenter høsten Dette er det høyeste tallet av alle fakultetene ved universitetet. lnntakskvaliteten pa utdanningene pa Helsefak er jevnt over svrt høy. Imidlertid har det vrt svikt I rekruttering pa farmasi, bioingeniørutdanningen og radiografutdanningen. Helsefagutdanriingene fra Utdanningsmelding for Universitetet TromsØ 2008/2009 side 4, se vedlegg 1 2 Utdanningsmelding for Universitetet i Tromsø 2008/2009 side Tromsø postmottak@uit.no. Sentralbord: Faks:

2 og UNIVERSITETET I TROMSØ UiT Høgskolen har merket sterkere konkurranse am søkerne de senere âr og har frre primrsøkere pr. studiepiass enn tidligere. 3 Avdeiing for samfunnskontakt sentrait p UiT er hovedansvarlig for rekrutteringstiitak rettet mot søkere til grunnutdanningene, mens fakuitetene har selv hovedansvaret for rekruttering til master- og videreutdanninger. internett er en sriig viktig informasjonskiide for potensielie søkere og ma forbedres ytterilgere silk at det er iett a finne fram til f korrekt informasjon. Fakultetet skai utarbeide en samiet plan for rekrutteringsarbeidet ved fakuitet hvor máiet er a fâ til et strukturert og mâirettet arbeid med rekruttering hvert âr. Arbeidet skal ferdigstiiies høsten 2O1O. Farmasi og bioingeniørutdanningen har I tiiiegg egne tiltak for a styrke rekrutteringen til disse studiene. Gjennomføring og frafall UiTskaI øke samsvaret mellom studentenes planlagte studieløp ogfaktiske studietid og redusere detfaktiskefrafallet fra alle typer utdanninger. 5 Departementet vurderer a innføre fuiiførte grader som en dei av resultatfinansieringen, og har pa denne bakgrunnen bedt institusjonene øke kvaiiteten pa innrapportering av fuiiførte bacheiorgrader. De har ogsa bedt om at studenter som oppfylier kravene til sin andre bachelorgrad far disse gradene innrapportert. Det vii bii utarbeidet feiles rutinebeskriveiser for administrering av studenter I Felies Studentsystem (ES). Dette for a sikre ens registrering av studentdata I FS silk at tali pa tvers av institusjonene biir mer paiitelige. Frafaii er et mindre problem pa Heisefak enn pa de andre fakuitetene fordi studiene overveiende er profesjonsstudier. Bacheiorutdanningene fra Høgskoien ser Ut tii a ha stabiiisert seg mht. antaii aviagte studiepoeng. De fieste har aktivitetskrav fastsatt av departementet. UIT skai gjennomføre undersøkelser for a finne arsakene tii frafaii, og avkiare hva sam er henholdsvis uønsket og akseptabeit frafaii. Pa bachelorprogrammet I psykologi er det eksempeivis mange som kun ønsker det forste âret for a kvaiifisere seg tii profesjonsstudiet. Rutiner for oppføiging av studenter er innført, og fakultetet vii ha start fokus pa siikt arbeid ogsa fremover. StudieprogramportefØljen Arbeidsilvets behov og studentenes søkning skal vre retningsgivende for dimensjoneringen av opptak til høyere utdanning I Norge. 6 Heisefak Ønsker a utdanne kandidater som kan bidra tii utvikling av helsetjenesten og nrings- og forskningsvirksomhet i landsdeien. I denne forbindeise er det satt av midier tii a gjennomføre intervjuundersøkelse hos arbeidsgivere som mottar nyutdannede kandidater fra profesjonsutdanningene. Maiet er a kartlegge hvordan de vurderer kandidatenes kompetanse i iys av arbeidsgivers behov. De helsefaglige profesjonsutdanningene ma gjennomga studieprogrammene I iys av Samhandiingsreformen, og vurdere nye undervisningsarenaer og utvidet bruk av praksisfeitet. Arbeidet innebrer nrt samarbeid med praksisfeitet. Universitetsstyret har videre gitt rektor og universitetsdirektør fuiimakt tii a oppnevne en arbeidsgruppe som skal fastsette kriterier for gjennomgang av studieprogramporteføijen ved UiT. Arbeidsgruppa skai ogsâ gi en skisse av den videre prosessen, samt bidra tii a sikre den nødvendige framdriften I arbeidet. Vurderingen av hvilke studietilbud Utdanningsmeldingen for Universitetet Tromsø 2008/2009 s. 54 Arspian 2010 Seksjon for utdanningstjenester, punkt 2.1 deimi 1 Utdanningsmelding for Universitetet Tromsø 2008/2009 side 11, sitatet er hentet fra Strategidokument fir UiT Utdanningsmelding for Universitetet i Tromsø 2008/2009 side 21 2

3 UNIVERSITETET I TROMSØ UIT som ikke skal videreføres ved universitetet ma imidlertid vre forankret ved fakultetene og i fagmiljøene. Arbeidet med reduksjon av studieprogramporteføljen skal derfor bygge pa fakultetenes egne vurderinger, og hvert fakultet skal legge frem konkrete og begrunnede forsiag til den sentrale arbeidsgruppa. De endeiige Icriteriene skal ligge til grunn for fakultetenes vurderinger. Fakultetsdirektør Stig Ørsje er helsefaks representant i arbeidsgruppa. Pa Helsefak har man hittil gjort et arbeid i forhold til utdanningsprogrammene i biologi. Her var det betydelig overlapping og lay rekruttering. Helsefak skal fra og med studieâret 2010/2011 tilby bachelorprogram i biomedisin, Master s degree Programme in Biomedicine og Mastergradsprogram i medisinske laboratoriefag. Pa IHO er det i gang et arbeid med a innpasse og videreutvikle videreutdanningene i mastergradsløp og utrede eget mastergradsprogram i sykepleie. I utdanningsmeldingen fokuseres det pa hvordan vi skal kunne nâ mâlet om a vre nasjonalt ledende og nyskapende innenfor fleksibel utdanning. Pa dette omrâdet er det ogsâ nedsatt en arbeidsgruppe sentralt pa universitetet. Fra Helsefak er prodekan Marianne Aars med i arbeidet. Det er viktig a utarbeide strategier som er godt forankret i hele organisasjonen og utvikle en infrastruktur og støttesystemer som gjør at mâlet kan nas. Høgskolen har bred erfaring med desentraliserte og fleksible tilbud, og av de helsefaglige utdanningene er det grunn- og videreutdanning innen sykepleie og fysioterapi som skiller seg Ut i forhold til a legge til rette for tilbud som nâr malgrupper i distriktene. Det fokuseres videre pa at feiles bruk av undervisingsressurser skjer i for liten grad. P Helsefak antar man at fusjonen gir muligheter for synergieffekter nâr det gjelder utveksling av undervisning pa tvers av institutt og for felies undervisning. Samtidig genererer dette organisatoriske, pedagogiske, faglige og arealmessige utfordringer. Helsefak vii utrede mulighetene i løpet av Eksamen, karakterer og fusk Undersøkelser viser at detfor bokstavkarakterer er stor stabilitet I den totale nasjonale karakterfordelingen I perioden Det er smo endringer nâr det gjeider skalaen bestâtt/ikke bestâtt. For begge skalaene gjelder at andelen stryk gãr noe ned. 7 Undersøkelsene er gjort av universitetets - og høyskolerâdet. Innenfor profesjonsstudiene i medisin og odontologi er det store forskjeller mellom institusjonene. UiT befinner seg i det øvre sjikt med relativt høy strykprosent. Helsefak vil ha srlig oppmerksomhet knyttet til karakterfordeiingen pa disse utdanningene Helsefagutdanningene fra Høgskolen hadde en strykprosent pa 6,1%, og ligger nr gjennomsnittet for statlige høgskoler. 8. Et tiltak som nevnes spesielt i utdanningsmeldinga er bruk av tilsynssensorer/programsensorer for a samordne bruken av karakterskalaen pa tvers av institusjonene. Fagmiljøene ma kontinuerlig drøfte karakterfastsetting og vurderingskriterier. Kan noe avklares i studieplan, sensorveiledninger og felles retningslinjer? Eilers inngar vurdering av karakterbruk som en del av ansvarsomradet for den faglige ledelsen av utdanningsvirksomheten. Eksempelvis er instituttlederne ved UiT pâiagt a arrangere ariige møter med alle lrerne pa faget der temaet er karakterbruken. 9 Fusk Utdanningene skal ha stort fokus pa veiledning av korrekt kiidebruk. Seksjon for utdanningstjenester har ftt spørsmai om rutiner rundt dette, og vil ta det opp som egen sak pa studieadministrativt forum I løpet av varsemesteret Kiagenemndas erfaring er at det er varierende kvalitet pa saksbehandiing, og de papeker viktigheten av at saksbehandlingen skal vre forsvariig. Seksjon for utdanningstjenester har hatt saksbehandlingskurs for sine Utdanningsmelding for Universitetet i Tromsø 2008/2009 side 27 8 Utdanningsmelding for Universitetet TromsØ 2008/2009 side 27 Utdanningsmelding for Universitetet I Tromsø 2008/2009 side 28 2

4 UNIVERSITETET I TROMSØ UIT studieadministrativt tiisatte. Disposisjonen for kurset er iagt ut pa seksjonens nettsider 1 og kan gjenbrukes for nye ansatte ved behov. Innføring av økonomiske sanksjoner vedforsinket sensur Det er innført økonomiske sanksjoner dersom fakultetene ikke kiarer a hoide sensurfristen. Dette er en sriig utfordring ved kiagesensur som foregâr i feilesferien. Helsefak har stort fokus pa dette, og har etabiert rutiner og struktur for eksamensarbeidet ved fakuitetet. Internasjonalisering Pa Heisefak er det en rimelig god balanse meliom innreisende og utreisende studenter, men utveksiingen er fortsatt for lay. For a kvalitetssikre og øke utveksiingsaktiviteten skai Heisefak etablere en faglig og administrativ koordinatorfunksjon for studentutveksiing ved hvert institutt. instituttene er selv ansvariige for a etabiere stiiiingsressursene i sine bemanningspianer. Seksjon for utdanningstjenester skai videre utarbeide prosedyrebeskriveiser for hvordan arbeidsfordeiingen skal vre meilom fakultet og institutt. Prosedyrebeskriveisene skal gjennomgâs og bearbeides I studieadministrativt forum, og legges pa seksjonens nettsider. Prosedyrebeskriveisene vii vre et viktig grunniag for instituttenes justering og bemanningspian. 12 Det er en utfordring for fakuitetet at praksisopphoid ma vre pa minimum 3 mnd for a fylie kravene tii varighet som gir fakuitetet studiepoengmidier. Dette ikke er mulig eiier formâistjenlig for profesjonsutdanningene som er basert pa nasjonaie rammepianer. Muiighetene for a oppnâ finansieli støtte til utdanningsprogram som et bidrag til solidaritetsarbeid er butt sterkt begrenset. Kvalitetssikring av studiene Forbedring avfagiig og pedagogisk kvalitet I utdanningene skal prioriteresforan økning I bredden av emne- og studietilbudet. Utdanningstilbudene skal stimulere studentenes kritiske og kreative tenkning, fremmefaglig og personhig utvikhing. 13 I arbeidet med kvaiitetssikring av studiene, har fakuitetet nâ startet arbeidet med a impiementere kvaiifikasjonsrammeverket. Impiementering av kvaiifikasjonsrammeverket vii bidra til fokus pa beskriveiser av iringsutbytte og kvaiifikasjoner hos studentene. Studieprogrammene skai i større grad baseres pa fagiig progresjon i emnesammensetningene og I mindre grad pa valgfrie emner. Mandag 15. mars 2010 arrangerte universitetsiedelsen I samarbeid med universitetspedagogisk arbeidsgruppe et seminar med fokus pa forskning og erfaringer fra andre institusjoners arbeid med impiementering av rammeverket. Maigruppa for seminaret var dekaner, instituttiedere, iedere av programstyrer og studentpariamentet v/arbeidsutvaiget. Heisefak var godt representert pa seminaret. Universitetsiedeisen ønsker a bii orientert om status for implementeringen av rammeverket ved de enkeite fakultetene og har derfor bedt om en kort tiibakemeiding pa dette (maks 34 side pr. studieprogram). Fakultet skai sende en samiet statusrapport tii universitetsiedeisen den 1. juni informasjon om dette arbeidet iigger pa seksjonens nettsider. Utdanningsmeldinga formidler videre behov for større fokus pa ekstern evaluering, initiert av fakuitetene seiv, for a kunne na maiet om høyt nasjonait og internasjonalt niva og større fokus pa oppføiging av evalueringene silk at de kan f nytte I arbeidet med a utvikie studieprogrammene. Fakultetet har utarbeidet rutiner for evaluering. Disse er Iagt ut pa seksjonens nettsider, og vii gjennomgas I studieadministrativt forum Arsplan 2010 Seksjon for utdanningstjenester, punkt 2.6 delmâl 1 12 Arsplan Seksjon for utdanningstjenester, punk 2.1 delmâl 3 13 Utdanningsmelding for Universitetet i Tromsø 2008/2009 side 40, sitatet er hentet fra Strategidokument fir U1T

5 UNIVERSITETET I TROMSØ UIT LringsmiIjø Helsefak har utfordringer knyttet til de fysiske fasflitetene I MH bygget. Pa grunn av plassmangel er det problematisk a tilby nok lesesalpiasser og grupperom. Dette kan løses midlertidig ved a ombygge lokalene I pâvente av byggingen av MH 2.14 Fakultetet skal I det videre legge til rette for studentenes deltakelse I fora og utvalg, gjennom bl.a faste møtepunkt mellom fakultetsledelsen og studentenes AU. Vi viser til gjennomgangen og foresâr følgende vedtak: Fakultetsstyret tar Utdanningsmeldingen for studieãret 2008/2009 til etterretning. Dekan Fa ki Saksbehandler: Râdgiver Merethe Iren Simonsen, Seksjon for utdanningstjenester Vedlegg: 1. Utdanningsmelding for 2008/ Arsplan 2010 Seksjon for utdanningstjenester 14 Utdanningsmelding for Universitetet I Tromsø 2008/2009 side 48 S

6