MULIGHETSSTUDIE TIL KOMMUNEDELPLAN FOR HARESTAD Muligheter for arealformål i planområdet.

Transkript

1 MULIGHETSSTUDIE TIL KOMMUNEDELPLAN FOR HARESTAD Muligheter for arealformål i planområdet. Utarbeidet av Randaberg kommune Plan og miljø 20. oktober 2016

2 Innledning Formålet med mulighetsstudiet er at det skal vurdere hvilke arealformål som kan inngå i planområdet. Utredningen beskriver planområdets egenskaper for arealbruk. Arealformålene som er foreslått i planprogrammet blir egnethetsvurdert. Deretter presenteres forslag til grep i planen og planalternativene. Avslutningsvis konsekvensvurderes planalternativene. Mulighetsstudiet skal være et grunnlag for å kunne vurdere og prioritere arealbruken i planområdet. Forutsetninger Siden ikke alle utredningstemaene i planprogrammet er gjennomgått, er det satt noen forutsetninger for det arbeidet som er utført til nå. For transport er forutsetningen at forbindelsesveien mellom Harestadveien og Torvmyrveien unngås. Dette krever bedring av framkommeligheten på lokalveinettet i krysset ved Harestadveien, Mekjarvikveien og Bronseveien m.m. I forhold til forurensning er antatt omfang av støy- og luftforurensning basert på eksisterende kunnskap fra tidligere planarbeid. Utredningstemaer Planprogrammet angir utredningstemaer som skal konsekvensvurderes. Utredningene utføres parallelt med planforslaget. De benyttes derfor som et analysegrunnlag for utarbeidelse av planalternativer. Følgende tema skal utredes i planprosessen: Forurensning (luft og støy), transportbehov og generering, naturressurser og jordvern, naturens mangfold, kulturminner og miljø, landskap og arkitektur, nærmiljø og friluftsliv, folkehelse og universell utforming, avrenning og overflatevann, og ROS-analyse. Frem til nå er det gjennomført en form for landskapsanalyse. Den tilsvarer landskapsanalyser som danner grunnlag for utbyggingsprosjekter. Følgende deltemaer er gjennomgått: Landskap og arkitektur, nærmiljø og friluftsliv, naturmangfold, og naturressurser og jordvern. Disse temaene er valgt fordi de anses som viktige til å gjennomføre et mulighetsstudie og begynne på arbeidet fram mot et planforslag. Anskaffelsesprosessen for å innhente eksterne konsulenter til å utarbeide rapporter for forurensning, transport, og kulturminner pågår. Foren Figur 1: Steder i utredningsområdet.

3 Analyse I dette kapittelet gjennomgås og oppsummeres temaene landskap og arkitektur, nærmiljø og friluftsliv, naturmangfold, og naturressurser og jordvern. Landskap og arkitektur Plan- og influensområdet er typisk for nord-jæren, med en bølgende og slak helning fra Odnaberget, som ligger på høydedraget Harestad-Varden, ned mot havet. I planområdet heller terrenget nedover mot nordøst og åpner seg mot fjordlandskapet. Ved Harestadvika dannes en form for atrium mot havet. Dette definerer landskapsrommets hovedretning. Bebyggelse/tekniske anlegg, skogkledte koller er nære orienteringspunkter. Fra høydene er det vid utsikt til fjord- og slettelandskapet. Det oppstår samtidig flere siktlinjer mellom kollene og de ulike rommene i landskapet. I planområdet danner terrengformasjonene fire flater, som ligger i ulike nivåer og trapper nedover. På vestsiden av planområdene ved kollene forsterker terrengavgrensningene opplevelsen av flaten i landskapet. Flatene gir en form for steds/romfølelse. Overgangen mellom opplevde rom i landskapet kan være glidende. Vegetasjon, bebyggelse, steingarder, veistruktur, m.m. påvirker også den opplevde romstrukturen. Fremtidig E39 stamveinett vil høyst sannsynlig endre både romstruktur og påvirke orienteringsretningen. Det kan være vanskelig å forestille seg den fremtidige romstrukturen. Den største avgrensningen/brytning i landskapsrommene vil skje omtrent hvor dagens E39-trasé ligger. De slake og lange bølgene danner store og åpne bølgedaler. Mellom kollene i vestre del av planområdet, er landskapet mer dramatisk. Landskapsrommene endres fra å være innoverog utovervendte. De lukker seg mellom kollene og åpner seg på de store flatene, som ved Kjelvå. Fra sentrum strekker det seg en korridor som deles i to retninger mot Harestadvika i nord og mot Grødem/Dusavika i sør. Terrenget er egnet for utbygging. Den vide flaten ved Foren/Kjelvå, tåler større bygningsvolum, mens i skråningen mellom kollene Odnaberget og Kjelvå er landskapet mer småskala. Dessuten ligger dette området inntil regionalt grøntdrag. Dermed egner dette stedet seg for småskalabebyggelse. Tilsvarende vil restarealene mellom fremtidig E39 og boligfeltet ned mot fjorden egne seg for småskalabebyggelse pga. de romlige egenskapene og naboskapet til boligbebyggelsen.

4 Figur 2 og 3: T.v.: Landformer. Flater, koller og terrengavgrensninger i landskapet. Pilene indikerer viktige orienteringsretninger. T.h.: Identitetsskapende elementer. Grøntområder og skogkledte koller, bygninger som kommer frem som landemerker og SEFRAK-registrerte bygg, gårdsveier i planområdet, lekeområder. Himmelen er stor og åpen i landskapet. Solforholdene er generelt gode. Det er en del skyggeområder eller mindre gode solforhold i skråningene som er vendte mot nord/øst ved Odnaberget. Dette forsterker preget om at området er avlukket og skjermet som en gryte.

5 Figur 4 og 5: T.v.: Flater/platåer i landskapet og om de er inn- eller utovervendt, samt utsiktpunkter og hvordan landskapet henvender seg mot havet. T.h.: Kart over solforhold. Planområdets karakter preges av å være landbruksdominert. Området ligger mellom grøntstruktur og boligfelt / bebygd sone. Gjennom planområdet er det tre bånd i retningen nord-sør. I fremtiden vil også Randaberg sentrum øst bygges ut, på vestsiden av Odnaberget. Deler av sentrum øst er allerede bebygd med Randaberg Arena, og ny Harestad skole og kulturscene som er under oppføring. Figur 6: Viser hvilke arealtyper / karakter som er i landskapet, og hvordan de ligger i forhold til hverandre, samt hvordan de beveger seg gjennom landskapet. Grønt = skog. Gult = dyrka mark. Oransje = Bebyggelse. Blått = hav.

6 I det flate, vide og bølgende landskapsrommet, stikker åsene opp som landemerker. Det kan oppleves hvordan åsene fra Varden til Todnem er sammenhengende og danner et høydedrag. Dette beveger seg i en bue mot nord i landskapet. Deler av høydedraget (åsryggen) og støtsidemorenen ved Grødem, skaper et atrium ut mot havet. Atriumet består i dag av boligfeltene Harestadvika, Skiftesvik og Grødem. Bebyggelsen ligger noe gruppert etter typer. Flere steder er den eldste bebyggelsen etablert som gårdstun. Tunene er spredt plassert langs daværende gårdsveier. Ofte er tunene underordnet landskapet. I atriumet, på flaten ned mot fjorden er det oppført en lineær Figur 7: Kart som sammenstiller de ulike rommene, landemerker, bebyggelse, vegetasjon, veinett etter dagens situasjon. I området er det både store og små landskapsrom. småskalabebyggelse. Flere hus er orienterte mot fjorden. Enkelte veier danner siktlinjer ut i fjorden. Nord for boligfeltet ligger en middels-storskala bebyggelse i industriområdet. Det er flere elementer som hjelper til å huske stedet. Blant annet høydedraget og de skogkledte kollene. Todnem er en av de høyeste kollene og fremstår som et landemerke. Kollene hjelper til i inndelingen av rom. Flere eldre SEFRAK-bygg ligger langs den gamle gårdsveien ved Foren/Kjelvå-flaten. Grusveien kurver seg langs kollene og bidrar til å understreke rommets avgrensning. Gårdsveien rammer inn den dyrka marken. Fra veien er det også utsikt ned til fjorden. Gårdsveien med bebyggelsen og åkeren utgjør rommets innhold og gir stedet identitet. På østsiden av planområdet husker man de to store åkrene som er avgrenset av boligbebyggelse og vei. Det kan være vanskelig å fange rommenes komplekse former. Figur 8: Flyfoto med ny E39 Harestadkryss-plan lagt over. Gir en antydning om hvor vesentlig området vil bli endret av dette.

7 De gamle gårdsveiene følger terrenglinjene, og går i ett med landskapet slik at de underbygger stedets identitet. Den nye hovedveien E39 er strømlinjeformet og bryter med landskapsformene. Grødemveien som tidligere ledet opp til Todnem, har blitt avskåret av E39. Strømlinjeformete veier reduserer det særegne ved et sted. I fremtiden vil landskapsrommet ved den store flaten ved Kjelvå og Foren endres vesentlig av det fremtidige E39-veinettet og nye Harestadkrysset. Fremtidig E39 forventes å bli et bredt bånd som åpner terrenget opp, og vil trolig være en «vollgrav» ved planområdet. Det forventes at dette vil redusere rommets verdi vesentlig. Utbyggingen av E39/Harestadkrysset og planområdet, vil føre til at landsbyen tilknyttes bybåndet. Stor Middels-Stor Middels Liten-Middels Liten Figur 9: Verdikart landskap. Områdene som utpeker seg med stor landskapsverdi er ved Todneim og Odnaberget, Jordbrukslandskapet ved Todneim er omtalt i Vakre landskap i Rogaland. Området har spesielt gode visuelle kvaliteter som er representative for landskapet i regionen. Odnaberget er del av regionalt grøntdrag. Det har mangfoldige naturtyper, overgangssoner. Vegetasjonen framtrer seg som et belte med skog i landskapet. Terrenget har variert form, og er kupert med små skogkledte koller. Jordbrukslandskapet ved Rygg og Grødem er typisk kulturlandskap i regionen. Det består av dyrka marker med steingarder og randvegetasjon som skaper strukturer i landskapet. Boligfeltet ved Grødem/Harestadvika gir et mindre godt helhetsinntrykk pga. mange ulike stilarter. Dette er typisk for regionen. Restarealene inntil fremtidig E39 får trolig reduserte visuelle kvaliteter pga. veiutbyggingen og får dermed middels-liten verdi. Industriområdet ved Harestadvika og fremtidig veianlegg har visuelt dårlig helhetsinntrykk. Slike steder mangler ofte det særegne ved stedet, og bryter med landskapets former. Dette gjør at disse områdene får liten verdi.

8 Kvaliteter som kan dras med videre er flatene/rommene, kolletoppen Todneim som et landemerke, grøntstrukturen, kollene i planområdet, gårdsveien på Kjelvå med enkelte SEFRAK-bygninger, og landskapets orienteringsretning mot havet.

9 Nærmiljø og friluftsliv Planområdet er et monotont landbruksområde. Det inneholder ikke funksjoner som gjør at folk oppholder seg i området, utenom beboere. Dvs. at planområdet er lite i bruk og har liten verdi som et nærmiljø og friluftslivområde for folk. Dette skyldes at det er et landbruksområde med dyrkede arealer hvor det ikke er fri ferdsel. Planområdet fremstår derfor som et mellomrom mellom sentrum og boligfeltet ved Grødem. Ved sentrum er/blir boligtettheten høy og området er allerede rikt på stor funksjonsblanding som har stor arbeidsplass- og/eller besøksintensitet. Fra sentrum strekker det seg et grøntområde frem til planområdets grenser. Deler av grøntområdet, Harestadmyra, er statlig sikra og del av den regionale grøntstrukturen. Figur 10: Boligtetthet, oppholdssteder og grøntområder i nærmiljøet innenfor og i nærhet av influensområdet. Kilde fra deltemaet nærmiljø og friluftsliv i KU til KDP E39 Smiene-Harestad. På illustrasjonen er det også lagt til kunnskap om fremtidige planer. Boligfeltet på Grødem har færre funksjoner og middels boligtetthet. Likevel finnes Figur 11: Kartutsnitt fra KU om nærmiljø i KDP E39 Smiene-Harestad. Viser viktige målpunkt og g/s-veier / turveier innenfor influensområdet. skole, barnehage, kirke og lokalsenter med noen butikker i området. Her er det også uteoppholds-, grønt- og lekeområder. Dessverre er ikke forbindelsene mellom de ulike funksjonene/områdene like gode og naturlige, og mangler en synergieffekt. Ifølge barnetråkkregistreringene er det tilnærmet ingen lekeområder innenfor planområdet. I østre del av planområdet, nær boligbebyggelsen, er det registrert to lekeområder om sommer/vinter, og en bakke som brukes om vinteren. De fleste lekeområdene ligger innenfor boligområder, eller i tilknytning med mange besøkende/ansatte hovedsakelig skoler o.l. Planområdet havner mellom sentrum og boligfeltet på Grødem, hvor de fleste viktige målpunktene (idrettsanlegg, skole, industri-/næringsomr, parker og friluftsomr.) finnes. Derfor går flere viktige stier langs planområdet i Torvmyrveien og Harestadveien. Fremtidig

10 E39 vil lage en «vollgrav» i landskapet som også er med på å svekke forbindelsen mellom sentrum og boligfeltet langs fjorden. Området har dermed stort potensiale til å forsterke forbindelsen mellom sentrum og boligområdet på Grødem. Fremtidig kollektivakse er ikke avklart. I dag er kollektivaksen på Harestadveien. I fremtiden kan Torvmyrveien bli den nye kollektivtraséen. Dette medfører redusert kollektivdekning for boligene ved Harestadvika og kan gi behov for å etablere snarveier fra boligområdet til kollektivtraséen. Figur 12: Barnetråkkregistreringer. Hentet fra Google My Maps. Støy- og luftforurensning kan forekomme langs fremtidig E39. I E39-planene er det lagt inn støyskjermende tiltak mot boligfeltet, men ikke mot Figur 13: Verdikart nærmiljø og friluftsliv. landbruksmarkene i vestre del av planområdet. Tilsynelatende vil terrenget skjerme noe av planområdet fra støyen. Det vil også komme støy fra de lokale veiene Harestadveien og Torvmyrveien.

11 Naturmangfold Planområdet er sterkt kulturpåvirket med landbruksdrift og nærliggende boligbebyggelse, samt vei. Siden landbruket er intensivt drevet har planområdet ikke spesielle verdier knyttet til biologisk mangfold. Det er hovedsakelig kun ved Odnaberget / regionalt grøntdrag som består av naturlig vegetasjon (og er et myrområde). Innenfor det regionale grøntdraget finnes det flere vilt- og artsområder og naturtyper. Ved siden av planområdet er det registrert to naturtyper (viktig naturbeitemark og lokalt viktig kystlynghei) og et viltområde (leveområde for spurvefugl og beiteområde for rådyr, viltvekt 2-3). Alle lokalitetene ligger nær hverandre og overlapper delvis. I områdeplanen for Randaberg sentrum øst er det satt krav om skjøtselsplan for naturtypeområdene. Lokalitetene har middels verdi. Figur 14: Løsmassekart, kilde Temakart-Rogaland. Figur 15: Kartutsnitt fra E39 Smiene - Harestad, konsekvensutgreiing, rapport NATURMILJØ. Registrerte naturtyper i naturbasen. Rådyr er en vanlig art å finne i kulturlandskapet. Fremtidig utbygging kan legge noe press på leveområdet. Det antas at regionalt grøntdrag vil ivareta trekkmulighetene mellom viltområdene. Andre naturtyper som er registrerte er innmarksbeite og tre-/skogsgrupper, men disse er vanlige for landskapet i Randaberg og har ikke viktig verdi. Figur 16: Kartutsnitt fra E39 Smiene - Harestad, konsekvensutgreiing, rapport NATURMILJØ. Registrerte viltområder i naturbasen.

12 Registrert vegetasjon innenfor influensområdet er flere ulike karplanter, lav og sopp. Ellers består området av dyrka mark, enkelte skogsgruper med bar- og løvskog. Av artsobservasjoner innenfor planområdet er det kun spurvefugler som er registrert, samt den fremmede arten mellomvalurt. Ingen rødlistearter er observert innenfor planområdet. Spurvefugler er vanlige i det norske landskapet. Resterende deler av influens- og planområdet gis derfor liten verdi. Figur 17: Verdikart fra konsekvensutredning om Naturmiljø i KDP E39 Harestad-Smiene.

13 Naturressurser og jordvern I henhold til planprogrammet omhandler utredningen hovedsakelig jordressurser og landbruksdrift. Det er vurdert at det ikke er behov for ytterligere utredning om naturressurser utenom jordressurser. Stort sett ligger planområdet / ev. utbyggingsområder utenfor kjerneområdet for landbruk. Langsiktig grense mot landbruk ligger langs Torvmyrveien og Harestadveien. Planområdet består for det meste av fulldyrka jord med god jordkvalitet. Dette gir mulighet for etterbruk av matjorden. Der det er registrert små begrensninger er jordkvaliteten lik som i områdene med ingen begrensninger, men det er behov for grøfting. Ved moderate og store begrensninger er det kort dybde til fjell og/eller høyt innhold av organisk materiale som gjør at området er svært fuktig og tørker sakte opp. Figur 18: Langsiktig grense mot landbruk som vist i gjeldene kommuneplan. Figur 19: Jordsmonnkartlegging i Utbyggingen av ny E39 vil gi vesentlig arealtap på store deler av markene i planområdet. Dette medfører samtidig endret arrondering. Arealtilstand og jordsmonnkvalitet er best ved Kjelvå på flaten og i skråningen (område 5 og 8). Områdene er store og har god arrondering. Gode grøftesystemer og jordkvalitet tilsier gode muligheter for langsiktig produksjonspotensiale. Figur 20: Fremtidig DPL for E39 Harestadkrysset plassert over AR5-kartdata. De andre områdene (4, 6 og 7) på vestsiden av planområdet har mye organisk materiale. Det fører til sen opptørking. Disse områdene har også dårlig størrelse/arrondering. Derfor gis de liten verdi.

14 Figur 21: Verdikart jordbruk. På østsiden av planområdet er det fulldyrka jord med god jordkvalitet, men dårlige dreneringsegenskaper. Størrelse/arrondering er dårlig, samt et stort område er allerede avsatt til boligformål i gjeldene kommuneplan. Driftsforholdene vurderes som vanskelige pga. grøftebehov og høyt innhold av organisk materiale. Utbedring av grøftesystemet vurderes å være et stort tiltak i forhold til gevinsten. Potensialet for langsiktig produksjon vurderes som lite. Tilkomst vurderes som problematisk på sikt. Områdene har derfor liten og middels verdier.

15 Vurdering av arealformål Planprogrammet angir flere arealformål som skal vurderes i planprosessen. Det er en lang liste med formål. Det er vanskelig og tilnærmet umulig å kombinere alle arealformålene innenfor planområdet på ca. 280 daa. Store deler av planområdet er allerede avsatt til veiog grøntformål i tilgrensende planer. Dette gir behov for å eliminere enkelte arealformål ved å gjøre en egnethetsvurdering. Deretter må det gjøres prioriteringer for hvilke arealformål som velges å jobbe videre med. Det bør nevnes at det hovedsakelig er vestre del av planområdet som er uavklart og hvor det må gjøres prioriteringer. Østre del av planområdet består av små teiger hvor det er mest naturlig med bolig, barnehage og grønnstruktur. Nedenfor beskrives og vurderes arealformålenes egnethet i planområdet. Det fremgår også hvilke formål som kan komme i konflikt med hverandre. Arealformål som er i konflikt krever prioritering. Bolig Boligbebyggelse består som regel av småskalabebyggelse for enebolig/rekkehus og middels skala for leilighetsbygg. Slike boligområder kan derfor egne seg i små- og middelsskala landskapsrom. Boligbebyggelse har god mulighet til å tilpasses terrenget. I planområdet kan restarealene inntil eksisterende boligfelt på østre side av planområdet være egnet til boligformål. På den vestre siden av planområdet kan toppen og skråningen på Kjelvå ved «gryta» nord for Odnaberget være egnet til boligutbygging. Bevaring av eksisterende boliger i planområdet vil bli vurdert i løpet av planprosessen, jf. vedtak i KST-sak 49/15 og planprogrammet. Næring I Randaberg kommune kan det være behov for å etablere næringsområde(r) i kategori 2 allsidig virksomhet og kategori 3 arealkrevende virksomheter, som ikke er sjørelaterte. I arbeidet med kommuneplanen, skal det bestilles en næringsanalyse. Blant annet for å avklare arealbehovet frem til I henhold til planprogrammet skal kommunedelplanen for Harestad vurderes til næringsvirksomhet. Kategori 2-områder skal tilrettelegges for middels arbeidsplass- og besøksintensitet og middels arealutnyttelse. Slike områder skal planlegges for høy andel sykkel- og kollektivreisende og begrenset parkeringsdekning for bil. Tilsvarende skal kategori 3- områder tilrettelegges med lav arbeidsplass- og besøksintensitet og lav arealutnyttelse. Næringstomter har ofte størrelser på ca. 5 daa per virksomhet. Det er ønskelig at tomtene opparbeides som flater i terrenget. Det er fordelaktig at slike områder er veldig store for å skape synergieffekter. De bør derfor etableres i middels-storskala landskapsrom. For å gjøre transport så effektiv som mulig bør det være god tilknytning og kort avstand til stamveinettet. I planområdet er flaten på Kjelvå/Foren mest egnet for å være næringsområde med hensyn til landskapet. Denne flaten har en størrelse på ca. 33 daa. Til sammenligning er

16 næringsområdene Dusavik på ca. 800 daa (inkl. Stavanger og planlagt utvidelse), Mekjarvik sør er ca. 170 daa, Mekjarvik ca. 166 daa, Harestadvika industriområde er ca. 70 daa landareal, og næringsområde langs Randabergveien er ca. 55 daa (regulert i plan). Dermed kan 33 daa være litt lite til å egne seg som et sammenhengende næringsområde. Dersom hele vestre del av planområdet eventuelt avsettes til næring, er det mulig å etablere et område på opptil ca. 115 daa. Dette krever vesentlige terrenginngrep og er lite gunstig med hensyn på landskapets verdier og naboskapet med regionalt grøntdrag. Ut fra områder som egner seg for middels-storskala bebyggelse, kan etablering av et næringsområde på 33 daa komme i konflikt med å etablere trafostasjon og teknisk lager. Barnehage (offentlig formål) Barnehager bør plasseres sammen med boligområder. Randaberg har tradisjon for at nye barnehager planlegges for seks avdelinger. Arealbehovet per barnehage vil da være ca. 6 daa. Det er et viktig kriteria å lokalisere barnehagene ved grøntstruktur og lett tilgjengelig friområde. Dersom det etableres boligområder på restarealene i østre del av planområdet, og ev. i «gryta» mellom Odnaberget og Kjelvå, kan det være aktuelt å lokalisere barnehager ved disse områdene i planområdet. Teknisk lager (offentlig formål) Lagerområdet på Vistestølen skal flyttes. Dette ble vedtatt i mulighetsstudiet for Randaberg sentrum. Dagens område på Vistestølen skal transformeres til boliger; omsorgsboliger for demens og ev. ordinære boliger, jf. mulighetsstudiet vedtatt i KST-sak 72/10. Eksisterende anlegg er på ca. 12 daa. Trolig vil et nytt område kreve tilsvarende areal. Planområdet er utpekt som en mulig lokalisering pga. sin nærhet til sentrum. Det er fordi mesteparten av vedlikeholdsarbeidet gjøres i sentrum. Bebyggelsen til et slikt område vil trolig tilsvare næringsområder i middels-storskala. Det er derfor best mulighet for å plassere teknisk lager på flaten ved Kjelvå/Foren. Teknisk lager kan komme i konflikt med å etablere et næringsområde. Friområde / grøntstruktur Arealformålet grønnstruktur inneholder naturområder (m/biologisk mangfold), turdrag, friområder og parker. Det omfatter grøntområder innenfor byggesonen som ikke er knyttet til bestemte utbyggingsområder, men som mer generelt skal ivareta natur- og rekreasjonsinteresser. Grønnstruktur kan brukes som et sosialt møtested og som en forbindelse/lenke mellom områder. Det kan også være et element som danner en buffer eller skjerming. Det anbefales at grønnstruktur planlegges som en sammenhengende struktur/område. Analysen viser at planområdet ligger tett inntil regionalt grøntdrag. Dessuten er det flere tre- /skogkledte koller i landskapet. Det kan være mulig å etablere sammenhengende grønnstruktur i planområdet som tar utgangspunkt i de skogkledte kollene.

17 Hundeluftingsområde Hundeluftingsområde(r) kan etableres innenfor grønnstrukturen. Arealbehov m.m. må jobbes videre med. Idrett Det er et ønske at kommunen skal tilby et bredere utvalg til flere typer idretter. Det er ikke angitt hvilke idretter som skal vurderes, utenom at det bør ses på andre typer idretter enn de som finnes i tilgrenset planområde områderegulering for Randaberg sentrum øst. I områdeplanen for Randaberg sentrum øst finnes det mye organisert idrett og plasskrevende idrettsanlegg. For KDP Harestad foreslås det å fokusere på lavterskeltilbud og uorganisert idrett. Det er fordelaktig om idrettsaktiviteten er relativt enkel å implementere utendørs i grøntstrukturen. Planområdets grøntstruktur kan fylles med enkelte områder/soner eller mindre installasjoner, som tilbyr ulike idrettsaktiviteter. Det bør derfor være idretter som ikke er altfor plasskrevende, eller eventuelt kan implementeres i de samme områdene som de andre idrettene. Områdene kan for eksempel opparbeides som fleksible og multifunksjonelle flater for provisoriske baner til forskjellige idretter/spill. Eksempler på dette kan være: Frisbeegolf, streetbasket («gatebasketball»), inline hockey, skatebane, ballbinge, klatrevegger, tarzanløype, parkourområde, og/eller utendørs treningsfasiliteter (for egenvekttrening). Enkelte av disse idrettene tar utgangspunkt i kjente idretter, men er noe mer forenklet i forhold til spilleregler og/eller bane. Interkommunal svømmehall vil bli svært plasskrevende. På Norges svømmeforbund sine nettsider ( opplyses det om spesifikasjon for svømmeanlegg. Et anlegg med internasjonal standard kan bli ca. 10 daa i fotavtrykk, tilsvarende Aleksander Dale Oen Arena i Bergen. Dette inneholder 50-meter basseng, opplæringsbasseng, aktivitetsbasseng, stupebasseng, vannsklier, garderober, og andre støtte- og servicefunksjoner. Et kortbaneanlegg med konkurransebasseng (25 x 15,5 meter), opplæringsbasseng (12,5 x 8 meter) og stupebasseng (25 x 20 meter) vil antakelig kreve 3 daa i fotavtrykk. Flaten ved Kjelvå/Foren egner seg best i planområdet for større bygningsvolum. Dvs. at svømmehallen konkurrerer om samme plassen som næringsområdet, teknisk lager og trafostasjonen. Hestesportanlegg Hestesportanlegg som holder ca. 25 hester krever minimum daa for å ha ridebaner (100x50m og 20x50m), ridehall, stall, og parkering. Et slikt anlegg er dermed svært arealkrevende. Ut fra arealbehovet bør det kunne være mulig å lokalisere et anlegg innenfor planområdet, men det kommer da trolig i konflikt med areal til næring, teknisk lager, og/eller trafostasjon. Det viser seg at det kan være problematisk å lokalisere hestesportanlegg i nærhet til boligbebyggelse. Årsaken til dette skyldes allergi fra hest. I følge Norges astma og allergiforbund gir hest fra seg såkalte «sinte» allergener 1. Dvs. at det trengs få allergener for å fremkalle en reaksjon. De siste årene har allergi mot hest økt, som følge av at 1 Norges Astma og allergiforbund - Allergiviten Hest

18 boligbebyggelse kommer tettere innpå gårder med hest 2. Det finnes undersøkelser om spredning av allergener fra hest 3. Antall og tetthet av hester, skjermende vegetasjon, og vindforhold påvirker spredningen av allergener. Det er funnet små mengder av allergener meter fra større anlegg for hest. Fra ridestier er spredningen tilsynelatende lavere. Ved spredning fra ridesti i skog ble kun 1% av opprinnelig allergenkonsentrasjon målt på 50 meters avstand. 4 I Sverige er det anbefalinger om avstand mellom husdyrhold og boligbebyggelse, for å forhindre bl. a. allergi 5. Retningslinjenes avstander mellom rideanlegg og boligbebyggelse avhenger av antall hester. For et anlegg med 25 hester anbefales det opptil 200 meter sikkerhetsavstand ifølge retningslinjer fra Sverige. Pga. økning av hesteallergi bør problematikken mellom hest og bolig tas på alvor i arealplanleggingen. Planområdet er nær eksisterende og fremtidig boligbebyggelse. Veistruktur (og ridesti) Planprogrammet angir at det skal vurderes å utbedre krysset ved Harestadveien, Mekjarvikveien, Bronseveien m.fl. pga. dårlig oversikt og trafikksikkerhetsmessige årsaker. Det kan være behov for forbindelsesvei mellom Harestadveien og Torvmyrveien dersom fremkommeligheten på lokalveinettet ikke bedres. I kapittelet Forutsetninger, ovenfor, er det satt som en forutsetning at forbindelsesveien ikke blir nødvendig. Ridesti skal også vurderes i planprosessen ifølge planprogrammet. Behovet for å etablere ridesti vurderes som lite hensiktsmessig siden det ikke anbefales å etablere hestesportanlegg i planområdet. Det er heller ikke kjennskap til nærliggende hestemiljøer nord eller sør for planområdet, som kunne hatt behov for ridestien. Skulle behovet for ridesti komme i fremtiden, vil det trolig være mulig å få til en trasé gjennom regionalt grøntdrag. Spredning av allergi fra ridestier bør tas hensyn til i en eventuell fremtidig planprosess. Det kan bli et problematisk forhold. Transformatorstasjon Lyse har behov for ny transformatorstasjon i Randaberg. Tidligere var arealbehovet antatt å være 18 daa. Nå er arealbehovet redusert til ca. 10 daa (ca. 80 x 120 m) inkludert sikkerhetsavstander. For Lyse er det ønskelig å etablere et åpent anlegg (AIS-anlegg). Med hensyn på landskapet vil flaten på Kjelvå/Foren være mest egnet for et slikt anlegg. Det er en fordel om anlegget ligger i nærheten av fremtidig E39 siden luftledningene er tenkt 2 Rådet for Drammensregionen. (2012) Hestenæringen i Drammensregionen. 3 Länsstyrelsen i Skåne län (2004) Hästar och bebyggelse. Underlag för den fysiska planeringen. 4 Int Arch Allergy Immunol (2009) Dispersion of Horse Allergen from Stables and Areas with Horses into Homes. s_with_horses_into_homes 5 Rådet for Drammensregionen. (2012) Hestenæringen i Drammensregionen.

19 langs stamveien. Lokaliseringen er også viktig pga. nærheten til strømkrevende anlegg, som f.eks. Rogfast. Østsiden av planområdet egner seg ikke til trafo, pga. det er vanskelig å plassere anlegget innenfor de små teigene og fordi det ikke er ønskelig at det ligger så tett inntil boligbebyggelsen. Dessuten er området ved Kjelvå, på vestsiden, åpnere for å føre ledninger/kabler frem til anlegget fra flere retninger. Hvis transformatorstasjonen ikke etableres i planområdet, må den plasseres et annet sted i kommunen. Konsekvensen av dette kan være at anlegget havner i LNF-områder innenfor langsiktig grense for landbruk (kjerneområdet for landbruk). Landbruk I følge planprogrammet skal det vurderes områder som kan fortsette med landbruksdrift. Analysen viser at det er to områder som har potensiale for langsiktig drift. Nemlig ved Kjelvå nede på flaten og oppe i skråningen mot Harestadveien. Flaten er gunstig pga. den gode jordkvaliteten og siden det har mulighet til å bli et større område hvis steingjerdet fjernes. Likevel er jordbruksområdet i skråningen det mest gunstige området for å opprettholde landbruksdriften. Dette skyldes at området ligger mer avskjermet fra E39-veianlegget, og at det ligger bedre tilknyttet til kjerneområdet for landbruk. Ellers har resterende landbruksarealer i planområdet gode muligheter for etterbruk av jorden.

20 Grep og inndeling i delområder Grep I planen foreslås følgende grep: 1. Fremtidig Harestadkryss og nytt stamveinett vil medføre store inngrep i landskapet og svekke forbindelsene i retningene øst-vest. I planen foreslås det derfor å forsterke infrastrukturen i området for å binde sammen vest- og østsidene. 2. På østsiden foreslås det å etablere snarveier fra eksisterende boligfelt til ny g/s-vei langs Mekjarvikveien. I tillegg etableres det grønne fellesområder sammen med snarveiene. 3. På vestsiden foreslås det at grønnstrukturen som er på de skogkledte kollene bevares. Den kan dessuten fungere som en buffer mot stamveinettet. 4. Gårdsveien forlenges til Harestadveien og blir del av den grønne infrastrukturen.

21 5. Det etableres hotspots (møtesteder) langs gårdsveien og i grøntstrukturen. De største møtestedene legges ved kryssene. Møtestedene kan videre programmeres med småskala idrettsaktiviteter. 6. Eksisterende SEFRAK-bygg som ligger langs gårdveien bevares. 7. Grøntområdene kobles i et nettverk med omkringliggende grøntstruktur. Inndeling i delområder Planområdet deles inn i delområder basert på landskapsrom, grøntområder og ny infrastruktur. Inndelingen er omtrentlig. Delområdene og grepene ovenfor gir grunnlag for ulike planalternativer. Figur 22: Inndelte delområder i planen.

22 Presentasjon av planalternativer Nedenfor presenteres ulike planalternativer. De er inndelt i tre hovedalternativer som har ulike fokus og prioriteringer; alternativ 1 fokuserer på LNF; alternativ 2 fokuserer på bolig; alternativ 3 fokuserer på næring. Under hvert hovedalternativ vises forskjellige løsninger. Alternativ 1a (LNF) Delområde 1: Landbruk (LNF) Delområde 2: Friområde / Grønnstruktur Delområde 3: Landbruk (LNF) Delområde 4: Bolig Delområde 5: Bolig, barnehage og grønt Delområde 6: Vei (utbedring av veikryss) Alternativ 1b (LNF, teknisk lager og trafo) Delområde 1: Landbruk (LNF) Delområde 2: Friområde / Grønnstruktur Delområde 3a: Trafostasjon Delområde 3b: Teknisk lager Delområde 4: Bolig Delområde 5: Bolig, barnehage og grønt Delområde 6: Vei (utbedring av veikryss) Alternativ 1c (LNF og næring) Delområde 1: Landbruk (LNF) Delområde 2: Friområde / Grønnstruktur Delområde 3: Næring Delområde 4: Bolig Delområde 5: Bolig, barnehage og grønt Delområde 6: Vei (utbedring av veikryss)

23 Alternativ 2a (Bolig, teknisk lager og trafo) Delområde 1: Bolig Delområde 2: Friområde / Grønnstruktur Delområde 3a: Trafostasjon Delområde 3b: Teknisk lager Delområde 4: Bolig Delområde 5: Bolig, barnehage og grønt Delområde 6: Vei (utbedring av veikryss) Alternativ 2b (Bolig og næring) Delområde 1: Bolig Delområde 2: Friområde / Grønnstruktur Delområde 3: Næring Delområde 4: Bolig Delområde 5: Bolig, barnehage og grønt Delområde 6: Vei (utbedring av veikryss) Alternativ 3a (Næring, teknisk lager og trafo) Delområde 1: Næring Delområde 2: Næring Delområde 3a: Trafostasjon Delområde 3b: Teknisk lager Delområde 4: Bolig Delområde 5: Bolig, barnehage og grønt Delområde 6: Vei (utbedring av veikryss) Alternativ 3b (Næring) Delområde 1: Næring Delområde 2: Næring Delområde 3: Næring Delområde 4: Bolig Delområde 5: Bolig, barnehage og grønt Delområde 6: Vei (utbedring av veikryss)

24 Konsekvensvurdering av alternativene Alternativenes fordeler og ulemper gjennomgås under. Deretter vurderes alternativenes konsekvenser mht. verdiene for deltemaene landskap og arkitektur, nærmiljø og friluftsliv, naturmangfold, og naturressurser og jordvern. Alternativenes fordeler og ulemper: Alternativ Fordeler 1a (LNF) 1b (LNF, teknisk lager og trafo) Bevarer gode landbruksområder Bidrar til positiv opplevelse av grøntdraget (nærmiljø/friluftsliv) Skaper nye gang-/sykkelforbindelser Bidrar til å bevare landskapsverdier Nye fri-/grøntområder Bevarer godt landbruksområde Løser viktige behov mhp. trafo og teknisk lager Skaper nye gang-/sykkelforbindelser Nye fri-/grøntområder Teknisk lager ligger nært sentrum Ulemper Løser ikke andre viktige behov som trafo, teknisk lager, næring Kan føre til større konsekvenser ved at f.eks. trafo havner i kjerneområder for LNF Godt landbruksområde bygges ned Noe negativ konsekvens for landskap og regionalt grøntdrag 1c (LNF og næring) Løser til en viss grad næringsbehovet Bevarer godt landbruksområde Skaper nye gang-/sykkelforbindelser Nye fri-/grøntområder Godt landbruksområde bygges ned Noe negativ konsekvens for landskap og regionalt grøntdrag Løser ikke viktige behov mhp. trafo og teknisk lager Kan føre til større konsekvenser ved at f.eks. fare for at trafo havner i kjerneområder for LNF Næringsområdet er svært lite sammenlignet med andre næringsområder

25 Alternativenes fordeler og ulemper: Alternativ Fordeler 2a (Bolig, teknisk lager og trafo) 2b (Bolig og næring) 3a (Næring, teknisk lager og trafo) Boligbebyggelsen kan tilpasses terrenget Positivt som et nærmiljøområde Skaper nye gang-/sykkelforbindelser Nye fri-/grøntområder God kollektivdekning Teknisk lager ligger nært sentrum Løser viktige behov mhp. trafo og teknisk lager Boligbebyggelsen kan tilpasses terrenget Positivt som et nærmiljøområde Skaper nye gang-/sykkelforbindelser Nye fri-/grøntområder God kollektivdekning Kan løse næringsbehovet God tilknytning til stamveinett og kollektiv Skaper nye gang-/sykkelforbindelser Teknisk lager ligger nært sentrum Løser viktige behov mhp. trafo og teknisk lager Ulemper Gode landbruksområder bygges ned Boligområdet ligger noe for seg selv Noe negativt for opplevelsen av regionalt grøntdrag Gode landbruksområder bygges ned Boligområdet ligger noe for seg selv Noe negativt for opplevelsen av regionalt grøntdrag Løser ikke viktige behov mhp. trafo og teknisk lager Kan føre til større konsekvenser ved at f.eks. fare for at trafo havner i kjerneområder for LNF Gode landbruksområder bygges ned Medfører vesentlig negativ konsekvens for landskapet Lite positivt for regionalt grøntdrag Næringsområdet er lite sammenlignet med andre næringsområder 3b (Næring) Kan løse næringsbehovet God tilknytning til stamveinett og kollektiv Skaper nye gang-/sykkelforbindelser Gode landbruksområder bygges ned Medfører vesentlig negativ konsekvens for landskapet Lite positivt for regionalt grøntdrag Næringsområdet er lite sammenlignet med andre næringsområder Løser ikke viktige behov mhp. trafo og teknisk lager

26 Alternativenes fordeler og ulemper: Alternativ Fordeler Ulemper Kan føre til større konsekvenser ved at f.eks. fare for at trafo havner i kjerneområder for LNF