Oslo, mars Fremtidskommisjonen v/ Gaute Brækken

Transkript

1 2009 Internanalyse

2 Innhold Sammendrag og tolkning KFUK-KFUM-speiderne Forbundskontoret Landsstyret og sentrale utvalg Fremtidsundersøkelsen og Laboratorieundersøkelsen Grenseoppgangsmodellen Kretser og grupper Statistikk Økonomi og eiendom Forholdet til omverden, verdensorganisasjonene Ideologi Arrangementer Informasjon Speiderbutikken Kilder: Innledning Dette dokumentet er skrevet som en del av arbeidet med ny strategiplan for KFUK-KFUM-speiderne Det er et forsøk på å beskrive KFUK-KFUM-speiderne i 2009 og utviklingen siden forbundet ble stiftet i 2003, spesielt når det gjelder plan- og målstyringsarbeid. Som kilder er i hovedsak benyttet ansatte, landsstyret, fremtidskommisjonen og innsendte svar fra 467 ledere i Fremtidsundersøkelsen høsten Dokumenter fra KFUK-KFUM-speidernes arkiv har også vært en viktig kilde til informasjon, og notater fra generalsekræterens virksomhetssamtaler med kretsene. Dette dokumentet må leses sammen med Omverdenanalysen. For å kunne beskrive hvordan man ønsker at organisasjonen skal være i 2019, må man også kunne beskrive hvor organisasjonen er i dag. Dokumentet er skrevet som en del av Fremtidskommisjonens arbeid. Det skal være et redskap for landsstyrets og landstingets behandling, men gir også nyttig informasjon til ledere i kretser og grupper. I all hovedsak omhandler dokumentet driften på forbundsnivå, og gjenspeiler i mindre grad virkeligheten i de enkelte kretser og grupper. Internanalysen forsøker å gi svar på hvilke utfordringer organisasjonen har både internt og i forhold til samfunnet for øvrig. Selv om dokumentet har henvisninger til ulike kilder, kan det ikke sies å være vitenskapelig skrevet. Det er ikke mulig å fange den hele og fulle sannhet om organisasjonen i et dokument av dette format. Derimot sier dokumentet noe om organisasjonen som er blitt vurdert som relevant i det strategiske arbeidet, og sier noe om hvor det er et gap mellom der man ønsker å være og der man faktisk er. Oslo, mars 2009 Fremtidskommisjonen v/ Gaute Brækken 2

3 Sammendrag og tolkning Det meste av det som ble identifisert i SWOT-analysen i 2003 er gyldig fortsatt. Forbundet har gjennomført en vellykket fusjon etter at analysen ble laget. Mange steder er det solide speidergrupper som har gode tradisjoner og som er godt kjent i lokalsamfunnet, men slik er det ikke alle steder. Den internasjonale tilknytningen har man i liten grad evnet å utnytte på nye måter, og dette oppleves heller ikke som viktig. Effekten av at man er en ny organisasjon med ny inspirasjon er nå gått over. Organisasjonen har i liten grad klart å utnytte at friluftsliv er populært blant ungdom, og den fremtidige posisjon som barne- og ungdomsarbeidet i en kirke med endrete relasjoner til Staten er høyst uviss i innføringen av Trosopplæringsreformen. Forbundet har merket effektene av truslene som ble identifisert i 2003, og har ikke maktet å finne gode måter å møte dem på. I 1998 hadde KFUK- og KFUM-speiderne til sammen medlemmer. Ti år senere er tallet redusert med nesten til , en nedgang på 17 %. Dette innebærer også sviktende inntekter. Organisasjonen har ikke lyktes med sin strategi om å øke med 500 medlemmer i året frem til KFUK-KFUM-speiderne hadde omtrent like mange voksne medlemmer over 26 år i 2008 som de hadde i Antallet oppdagere er mer enn halvert fra ca til ca Antallet stifinnere og vandrere sammenlagt er omtrent uendret. Antallet rovere har gått ned fra ca til ca Organisasjonen har i de siste fire årene fått 410 nye godkjente ledere, mens 455 ledere med ledergodkjenning har sluttet. Det gir en nedgang på 45 ledere. I samme tidsrom har 159 nye ledere blitt godkjent for så å slutte igjen. Ved fusjonen var antall menn og kvinner omtrent likt i alle alderskategorier. Etter fusjonen har nedgangen i kvinnelige medlemmer vært større enn i mannlige medlemmer, så det er nå en overvekt av mannlige medlemmer på alle alderstrinn. Gjennomsnittsalderen på lederne øker. Det tyder på at det ikke er attraktivt for medlemmene å bli ledere i organisasjonen når de blir gamle nok. Den opplevde ledermangelen skyldes ikke at det er færre voksne medlemmer enn før. Det kan hende at antallet uregistrerte medhjelpere i gruppene er gått ned. Ser man på KFUK-speiderne og KFUM-speidernes utvikling under ett, er det ingenting som tyder på at man de siste 30 år har evnet å ta grep som har snudd den negative medlemsutviklingen. Det er heller ingenting i samfunnsutviklingen som tilsier at speiding av seg selv skal bli populært igjen. Det er en sannsynlig utvikling at organisasjonen om ti år vil ha et medlemstall på rundt 8.000, hvorav rundt voksne medlemmer. Det er ingenting i utviklingen til nå som tilsier at organisasjonen er i ferd med å bli en ren barneorganisasjon med kun voksne ledere. KFUK-KFUM-speiderne er ikke en synlig samfunnsaktør. Det er ingen, og har heller ikke vært noen, aktuelle saker hvor noen fra KFUK-KFUM-speiderne blir bedt om å uttale seg. Forbundet har ingen plan for hvilke saker man skal mene noe om og hvordan meningsytringene skal finne sted. Noen speidergrupper er flinke til å profilere seg i lokalavisen. Organisasjonen mangler et visjonært lederskap som kommuniserer at organisasjonen har et mål utover gjennomføringen av selve aktivitetene. Det er bare programaktivitetene i seg selv som skaper mening for lederne og medlemmene, og aktivitetene som organisasjonen tilbyr er ikke så unike i seg selv. 3

4 Landsstyrets arbeid omhandler i all hovedsak den daglige drift. Landsstyret bruker lite tid på å se fremover, eller på å diskutere forbundets mål og verdigrunnlag. Dette til tross for at det helt tydelig er store uenigheter innad i forbundet bl.a. om hvilken plass kristen tro skal ha i arbeidet, og om ordlyden i Speiderløftet og Ledererklæringen. Forbundet har en rekke utvalg som fungerer selvstendig med viktige arbeidsoppgaver. I flere av utvalgene oppleves mandatet som nokså uklart, og dette kan bidra til å hindre effektivt utvalgsarbeid. 1 KFUK-KFUM-speiderne Før fusjonen i 2003 gjennomførte de to landsstyrene i fellesskap en SWOT-analyse som så slik ut: Styrker Verdier: tradisjon, engasjement, variasjon Høy kjennskap: speiding, KFUK-KFUM sin posisjon i kirkens arbeid Struktur: frivillige, identitet, nasjonal likhet, knyttet til lokale menigheter Programtilbud: mangfold og bredde, voksne ressurspersoner, lokal tilpasning Svakheter - konservativ, tradisjonsbundet - krevende å være frivillig - ressurskrevende (utstyr, transport) - potensielle medlemmer har dårlig kunnskap om programmet - omdømme blant unge: utrendy/ «snill gutt»/ gammeldags - manglende lokal synlighet - forveksling med konkurrenter (KFUK-KFUM og NSF) Muligheter - ta opp nye ideer - organisasjonene får stadig mer oppmerksomhet som Den norske kirkes barne- og ungdomsarbeid - internasjonal tilknytning - samfunnstrend: friluftsliv er in - ny organisasjon, ny inspirasjon, samlede ressurser - ny merkevarestrategi med fokus på revitalisering av KFUK-KFUM-speiderne Trusler - fare for å bli en barneorganisasjon - samfunnstrend, mindre rom for frivillig innsats fra voksne - mange konkurrenter - speiding er gammeldags og ukult - medlemsnedgang i frivillige organisasjoner - medlemmer som forsvinner i årsalderen - manglende variasjon i forkynnelsesform Et av hovedmålene for det nye sammenslåtte forbundet var medlemsvekst, med et formulert mål om nettovekst på 500 (i hovedsak medlemmer under 26 år) hvert år frem til 2009, slik at medlemstallet i 2009 skulle være Fasiten er at medlemsnedgangen som vi så gjennom hele 80- og 90-tallet bare har fortsatt, selv om den har bremset litt. Med et medlemstall på ca og av disse ca medlemmer under 26 år, har man ikke klart å snu utviklingen. I perioden har det blitt startet 30 nye speidergrupper i hovedsak takket være medlemsvekstsatsingen. I samme periode er 70 speidergrupper lagt ned. I dette tallet er inkludert grupper som har slått seg sammen. 4

5 Tanken var at når gutte- og jentespeidergruppene gikk sammen, og man bare fikk ett forbundskontor å forholde seg til, ville det frigjøres lederkrefter fra administrasjon og over på speiding, slik at det totalt sett ville bli flere medlemmer i den sammenslåtte gruppen enn det var i de to gruppene hver for seg. Dette har i liten grad slått til. Det er heller slik at det samlede medlemstallet i den fusjonerte gruppen er lavere enn summen av medlemstallet i de to gruppene. Hvis dette er en trend som fortsetter, kan det tyde på at organisasjonen på sikt vil nærme seg et totalt medlemstall på rundt (som KFUK-speiderne og KFUM-speiderne hadde hver for seg midt på 90-tallet), og med samme lederandel som i dag (ca 20%) at antall medlemmer under 26 år kan komme under Penger brukt på medlemsvekst: ca. 1 million pr. år. (inkl. lønn, reiser osv). Økt medlemstall på 4000 medlemmer ville gitt en årlig inntekt på 1,2 millioner, og ville sånn sett være bærekraftig. Kretsarbeidet går mange steder lettere enn før, fordi det er flere å fordele oppgavene på. Samtidig oppleves de nye enhetene noen steder så store både geografisk og i antall at det har svekket samholdet innad i kretsen. I planene har det vært mye fokus på markedsføring og medlemsvekst. Det meste av ressursene er likevel i forbundets fem første år gått med til å stable en ny organisasjon på beina. Bl.a. har dette dreid seg om flytting av forbundskontoret, etablering av Speiderbutikken, å få på plass nytt program og nye kurs, gjennomføring av forbundsarrangementene, arbeid med nettsider og nye blader, nytt brosjyremateriell og plakater, fornyelse av innsamlingsaksjonene, å bli kjent med WOSM-systemet, etablering av Speidernes fellesorganisasjon og arbeid med formalisering av samarbeidet med Norges KFUK-KFUM. Hva organisasjonen lykkes med i 2009 Listen er utarbeidet på bakgrunn av en idémyldring blant de ansatte. - vellykket fusjon, vi har vært mer opptatt av det vi har fått enn det vi har mistet - friluftsliv for alle barn og unge, det enkle og nære friluftsliv - lederopplæring - ledere som er kristne forbilder - ungt ansvar - rekruttere dyktige ansatte - Speiderbladet og Lederforum - spennende nytt program, allsidig tilbud, stor variasjon i aktivitetene - tilbud for alle (i motsetning til for eksempel idrett) i alle aldre - organisering generelt, arrangementer spesielt - tenke helhetlig om medlemmene - flinke på å se alle speiderne og gi dem utfordringer og ansvar etter mestringsnivå - fokus på helhet, hele mennesket - progresjon i tilbudet til medlemmene - internasjonal utveksling - informasjon - organisasjon i bevegelse, tør å tenke nytt - roverarbeid - nytenking, profesjonalitet - sterke lokalledd, sterkt lokaldemokrati - nystart - plassere oss på det kirkelige kartet 5

6 2 Forbundskontoret I 2006 flyttet forbundskontoret inn i St. Olavsgt. 25 i Oslo, i nyere lokaler med bedre arbeidsforhold. Det er for få kontorplasser i forhold til det som kunne være ønskelig, og lagerplassen er for liten i forhold til behovet. Utover dette anses lokalene for å medvirke til trivsel og et godt arbeidsmiljø. De ansatte har tilgang til godt dataverktøy som gjør arbeidsdagen effektiv, og det er gode rutiner for elektronisk arkivering og back-up. Epostsystemet fungerer tilfredsstillende. Gjennomsnittsalderen på de ansatte på forbundskontoret er 34 år, med median på 30. I gjennomsnitt har en ansatt arbeidet i 5,3 år på forbundskontoret, med en median på 4 år. Dette tyder på en god balanse mellom utskifting og kontinuitet i personalet. Sykefraværet i 2008 var på 1,3%. Sykefraværet i Norge er på 6,1%. Forbundskontoret har 10,2 årsverk. I fusjonsprosessen ble det forutsatt at forbundskontoret skulle ha 6-7 faste stillinger. Det ble da forutsatt at en styrket internasjonal avdeling for KFUK-KFUM-bevegelsen (KFUK-KFUM Global) og opprettelsen av Speidernes fellesorganisasjon ville avlaste forbundskontoret på internasjonale saker. Dette har ikke skjedd. Etter fusjonen hadde forbundskontoret 7,75 årsverk. Siden har programavdelingen og informasjonsavdelingen blitt styrket fordi arbeidsmengden har vært større enn forutsatt. Medlemsvekstavdelingen har ikke på noe tidspunkt hatt så mange ansatte som det ble forutsatt før fusjonen. Det er etablert gode rutiner for jevnlig dialog mellom arbeidsgiversiden og de ansatte, det er opprettet et verneombud for de ansatte og i forbindelse med miljøfyrtårnsertifiseringen i 2008 kom alle HMS-rutiner på plass. KFUK-KFUM-speidernes forbundskontor oppleves som en attraktiv arbeidsplass. Når det lyses ut stillinger på forbundskontoret kommer det alltid søknader fra flere godt kompetente personer. De ansatte gir uttrykk for at det gir glede å drive et servicekontor for organisasjonen. De opplever et høyt krav til effektivitet og at det produseres veldig mye på kontoret. Det er i stor grad de ansatte som står for nytenkingen i organisasjonen og som sørger for utvikling. Det er litt delte meninger blant de ansatte om denne profesjonaliseringen som skjer er positiv eller negativ for organisasjonen. Noen opplever negative reaksjoner fra frivillige når de prøver å få dem til å tenke nytt. Det kan være en trussel at de ansatte er for kompetente, at det blir ovenfra og ned i forhold til de frivillige. Det er en bevissthet på forbundskontoret om viktigheten av å sette seg inn i hvordan de frivilliges speiderhverdag er. Det er enighet blant de ansatte om at alle stillinger bør fullfinansieres fra forbundet for å få en forutsigbar arbeidssituasjon, og at det ikke bør ligge for mange ulike typer arbeidsoppgaver til hver stilling. Det er usikkerhet blant de ansatte om i hvor stor grad arbeidsoppgavene som utføres er forankret i landsstyret, og hvem som foretar prioritering av arbeidsområder. Dette gjelder også det nyskapingsarbeidet som gjøres. De ansatte opplever det som slitsomt å skulle selge inn alle endringene til speiderlederne, og hele tiden være dem som motiverer, inspirerer, engasjerer og ser nye muligheter. De ønsker å bidra til å skape stolthet over å være KFUK-KFUM-speidere. De ansatte opplever seg verdsatt i organisasjonen, og at medlemmer og ledere er positivt innstilt til dem. Det er ikke så mange nå lenger som lurer på hva vi egentlig holder på med. Mange speidere har ansatte som forbilder som de ser opp til, og de opplever seg verdsatt og sett når ansatte tar kontakt. En stor del av de ansatte er speidere også på fritiden, og jobb og fritid er derfor vanskelig å skille. De ansatte oppgir at de ser på jobben sin som meningsfull, at de setter pris på å få jobbe for en kristen organisasjon, og at arbeidsmiljøet er godt. 6

7 De ansatte opplever det som en vanskelig avveining hvor mye tid en skal bruke på å synliggjøre for organisasjonen hva en jobber med, i forhold til å bruke arbeidstiden på å gjøre selve jobben. De ansatte tør ikke stille krav til de frivillige fordi de jo er ansatt for å tjene de frivillige. Det oppleves som frustrerende når frivillige ikke gjør det de lover, ikke holder tidsfrister, eller ikke tenker selv og må bli fortalt hva de skal gjøre. De ansatte synes det er kjekt at de frivillige stiller krav og at de har høye forventninger om hva en som ansatt kan få til. De ansatte er engasjerte og har meninger om det meste. De ser det som viktig å få hjelp av arbeidsgiver til å sette grenser og ta ansvar for seg selv, fordi en får mye ansvar selv for å ta tak i ting og har stor frihet. En god idé blir alltid sett på som positiv, de får lov å utvikle seg selv og bruke sin egen kreativitet. Ledelsen er generelt flink til å gi tilbakemeldinger som trengs for å kunne utvikle seg i jobben. Forbundet har et tjenlig internettbasert medlemsdatabasesystem med tilgang for kretser og grupper. En bedre oppdatering av dette fra lederne i gruppene ville avlaste forbundskontoret for en del arbeid. 3 Landsstyret og sentrale utvalg Landsstyret Gjennomsnittsalderen på landsstyret vårt er 40,1 år, median 37,5. Sammenliknet med andre barneog ungdomsorganisasjoner er dette noe høyt. Gjennomsnittsalderen på godkjente ledere i forbundet er 41,4. En gjennomgang av protokollene fra landsstyremøtene de siste fem årene viser at landsstyret totalt behandlet 538 saker i femårsperioden, i snitt 108 saker pr. år. 14 saker omhandlet kristen tro, 25 saker om samfunnsengasjement og 18 saker som gjelder verdigrunnlaget mer generelt. Altså er kun 10,6 % av tiden landsstyret har vært sammen brukt til å diskutere det som er grunnleggende for forbundet. Dette fordeler seg på 2,6 % om kristen tro, 4,6 % om samfunnsengasjement og 3,3 % generelt. Resten av tiden er stort sett gått med til orienteringssaker, økonomi og administrasjon, oppnevninger, noe planarbeid og noe intern speiderpolitikk, og en del mindre detaljsaker. Målet med organisasjonens virksomhet kommuniseres ikke tydelig, og oppleves svært ulikt i organisasjonen. Det sittende landsstyret har vært svært opptatt av disse problemstillingene, og har satt i gang prosesser både for å endre arbeidsfordelingen innad landsstyret, og for å jobbe mer strategisk. Landsstyremedlemmene er endringsvillige og grunnleggende debatter om organisasjonen tas på landsstyremøtene, selv om dette ikke alltid fremkommer av protokollene. Landsstyret har vært motiverte og villige til å ta tak i utfordringene, men endring tar tid. En gjennomgang viser at det ikke er så store endringer i regnskaper og budsjett fra år til år, uavhengig av planverket. Den største planlagte endringen for 2009 er at andelen inntekter som kommer som organisasjonsinntekter (offentlige tilskudd, mva-kompensasjon og liknende økes), mens på utgiftssiden er det relasjonene som stikker av med en større andel av pengene. Disse endringer i inntekter og utgifter grunngis ikke i planverket. Etter fusjonen har forbundet bare tre lovpålagte utvalg: rovernemnda, kontrollkomiteen og valgkomiteen. De to sistnevnte velges på landsting. Rovernemndas leder har møte- og talerett i landsstyret, og stemmerett på landsting. Utover dette er det ikke lovfestet andre sentrale aktører med stemmerett utover landsstyre og ansatte. Dette er med på å sikre at forbundets sentralledd fremstår enhetlig og kan være med på å unngå konflikter og dårlig kommunikasjon. Ettersom alle 7

8 andre utvalg oppnevnes av landsstyret på landsstyrets initiativ, og det som regel er ansatte som har funnet frem til utvalgsmedlemmene som oppnevnes, kan det være en fare for at ikke hele bredden i organisasjonen gjenspeiles på nasjonalt nivå. Landsstyret og forbundskontoret har også relativt stor innflytelse på hvem som blir valgt inn i valgkomiteen og i kontrollkomiteen. For tiden har landsstyret oppnevnt disse sentrale utvalgene: KFUK-utvalget, Program- og ledertreningsutvalget, Fremtidskommisjonen, driftskomité og utviklingskomité for Nordtangen, Hederstegnkomité, Beredskapsgruppe og Landsleirkomité. Rovernemnda Rovernemnda velges hvert år på rovertinget, hvor alle rovere som har betalt medlemskontingent har møte-, tale- og stemmerett. Rovertinget velger sin egen valgkomité. Rovernemnda er bredt sammensatt med rovere som tilhører ulike miljøer. Utifra sin egenart er antakelig rovernemnda det sentrale organet som i størst grad kan fungere som et korrektiv til forbundets drift, men rovernemnda har lite selvstendig myndighet utifra forbundets lover. Arbeidet i rovernemnda fungerer godt som ledertrening for nemndas medlemmer, og de får stor forståelse av hvordan forbundet fungerer. De får et stort nettverk, kjenner personene på toppen og har dermed en lavere terskel til å ta kontakt eller komme innom på forbundskontoret. De opplever at de får se hvor hyggelig det er å delta på forbundsplan, noe som gjør det lettere å ta på seg store verv senere, og kan fungere som rekruttering til landsstyret. Det er bra ledertrening at leder (og evt. nestleder) deltar på landsstyremøtene. Rovernemnda må følge opp det som rovertinget bestemmer at man skal gjøre, og det oppleves som krevende. Gjennom roverkongressene har man demokratitrening også for flere rovere. Nemnda har et passe antall møter, og passe mye å gjøre. De synes det er bra å ha konkrete saker å jobbe med, at de ser et tydelig langsiktig mål, som gjerne må være omfattende. Medlemmene i nemnda opplever det som utfordrende å få til et godt system for oppfølging av roverkretskontaktene. Det er viktig å få en god balanse mellom utskifting og kontinuitet i nemnda. Lederskifte hvert år har vært uheldig, dette blir bedre med ny valgordning nå. Mye utskifting i nemnda gjør at de samme sakene kommer opp igjen med kort tids mellomrom. Kontinuitet i kontakt med forbundskontoret er viktig, og at man har én person på forbundskontoret å forholde seg til. Rovernemnda har et knapt budsjett. Det er praktisk og billig å ha møtene på forbundskontoret, der har man bl.a. nettilgang, men det gir også noen utfordringer i forhold til overnatting. Man har kuttet noen utgifter ved å ikke ha møtende vara. Det er også en mulighet å legge nemndsmøter sammen med andre møter. Det er litt opp og ned hvor lett det er å få kandidater til å stille til valg, fordi det er vanskelig å forklare hva det innebærer å være med i nemnda. Nemnda ønsker seg en mer konkret fast arbeidsinstruks, slik at de ikke bare sitter og synser og mener. Valgkomiteen Valgkomiteens oppgave er å finne kandidater til landsstyre, representantskapet til Speidernes fellesorganisasjon, kontrollkomiteen og ny valgkomité, og kommer med en innstilling til landsting til alle verv unntatt ny valgkomité. Det blir i liten grad sendt inn forslag til kandidater, så valgkomiteen må i stor grad finne frem til egnede kandidater selv. Valgkomiteen har lykkes med å fylle alle verv, og noen ganger har det vært flere kandidater til en posisjon, slik at det har blitt et reelt valg. Valgkomiteen har først og fremst funnet kandidater utifra KFUK-KFUM-speidererfaring, geografiske hensyn, kjønn og alder. Det kunne være ønskelig at valgkomiteen i større grad arbeider bevisst med å få inn medlemmer i landsstyret som har den nødvendige kompetanse (utover speidererfaring) til å 8

9 gjennomføre valgte strategier, og personer med andre strategisk viktige styreposisjoner og et relevant nettverk. Kontrollkomiteen Kontrollkomiteens oppgave er å kontrollere at landstingets vedtak følges opp, og rapportere tilbake til kommende landsting om driften i forbundet er tilfredsstillende. Kontrollkomiteen jobber planmessig og seriøst, stiller kritiske spørsmål og er en uavhengig og selvstendig aktør. Det er ikke kjent blant vanlige medlemmer hvem kontrollkomiteens medlemmer er, og hvordan de kan kontaktes. En mulighet for medlemmer til å kontakte kontrollkomiteen mellom to landsting kunne bidra til komiteens uavhengige posisjon. For at komiteen skal fungere etter intensjonen, er det svært viktig at landstinget er sitt ansvar bevisst for å få de rette personene inn i komiteen. Ettersom landsstyret innstiller til valg på valgkomité, og valgkomiteen innstiller på valg til kontrollkomiteen, er det ellers mulig for et landsstyre som ønsker det å manipulere med dette systemet. Program- og ledertreningsutvalget Nytt program- og ledertreningsutvalg ble oppnevnt av landsstyret i juli 2008 til å overta arbeidet etter Program- og ledertreningslaboratoriet. Det har tatt tid for det nye utvalget å komme i gang, ettersom det er svært mye å sette seg inn i. De har et veldig vidt mandat, og det er en utfordring å prioritere hva man skal konsentrere seg om til en hver tid. Fordelen med at alt er samlet i ett utvalg, er at de har oversikt over alt som skjer i forbundet innenfor program- og ledertrening, og kan ivareta helheten. Ulempen er at det fort kan bli lite effektivt. Så langt har det nye utvalget taklet utfordringen godt. Utvalget har prioritert og fordelt arbeidsoppgaver og har vurdert hva som trengs av ekstra ressurser og når dette trengs. Utvalget arbeider i samsvar med aktiviteten i resten av forbundet. KFUK-utvalget KFUK-utvalget ble opprettet i 2004 som et felles kvinneutvalg sammen med Norges KFUK-KFUM. Utvalget har tre medlemmer fra hver organisasjon, og sekretærfunksjonen går på omgang mellom ansatte i de to organisasjonene. Utvalget har et litt vagt mandat, og det er i stor grad opp til utvalget selv å igangsette prosjekter og finne saker som utvalget kan diskutere. Det er lite kontakt mot styrene i de to organisasjonene, og utvalget drives litt på utsiden av begge organisasjoner, og har lite gjennomslagskraft inn i de to organisasjonene. Det kan virke som at de to styrene opplever at dette er et pålagt utvalg man bare må ha, men uten at man har klare tanker om hvorfor man vil ha dette utvalget. Fremtidskommisjonen Fremtidskommisjonen ble oppnevnt i 2007 med landssjefen som leder. Det er ikke bestemt hvor lenge utvalget skal være i drift. Utvalget har lagt grunnlaget for strategidiskusjoner i landsstyret og på landsting, og har skaffet til veie nødvendig grunnlagsdokumentasjon. Utvalget er satt sammen for å ivareta innspill fra ulike nivå i organisasjonen, men har ikke et klart mandat. 4 Fremtidsundersøkelsen og Laboratorieundersøkelsen Sammendrag og tolkning av resultatene fra Fremtidsundersøkelsen Undersøkelsen ble gjennomført i oktober 2008 og ble sendt til alle medlemmer over 14 år med registrert epostadresse. Det kom inn 467 svar. 9

10 Generelt om KFUK-KFUM-speiding Det kan synes som om ungdommer får større behov for voksenkontakt, og at de også vil bruke mer tid med sine foreldre på fritiden. Det kan også virke som at lederne våre synes at speideraktiviteter først og fremst skal drives på hverdagsettermiddager med 9-15-åringer. De fleste steder har vi ledere i hele spennet fra de som ikke har noen andre speidere som venner, til de som antakelig har mesteparten av sitt nettverk innenfor organisasjonen. Medlemmene våre snakker gjerne om speiding, og da er det friluftslivet og opplevelsene de helst snakker om, mens det kristne er de litt mer forsiktig med. Det er godt samsvar mellom det lederne opplever som kjernen i det vi gjør og det budskapet om oss selv som vi kommuniserer utad. Dette oppleves både som en styrke og som en årsak til at ikke flere blir speidere. Verden rundt oss Kvinnene i forbundet vårt verdsetter samarbeidet med WAGGGS høyere enn relasjonen til Den norske kirke. Det er vanskelig å se noe mønster i hvilke kretser som verdsetter hvilken samarbeidspartner høyest, men det er en tendens til at kretsene i midt-norge og på Østlandet setter NSF som den viktigste, mens Sør- og Vestlandet og Nord-Norge anser Den norske kirke og Norges KFUK-KFUM for å være viktigere. De aller fleste speidergrupper har i dag et godt samarbeid med menigheten, og flere ønsker seg et tettere samarbeid. Ca. 16 % av de som svarte har ikke et godt samarbeid med menigheten. Av disse er det ca. halvparten som ikke ønsker et godt samarbeid. Arbeidet i speidergruppene Manglende lederrekruttering oppleves som den største hindringen for vekst. Over halvparten gir uttrykk for at de liker programmet, mens nesten 1 av 5 sier at de ikke kjenner det nye programmet. Omtrent halvparten bruker patruljesystemet med unge patruljeførere. Veien videre for KFUK-KFUM-speiderne Det viktigste for å være en god speiderleder er at man er flere ledere som støtter hverandre. De som har svart på undersøkelsen ønsker at man prioriterer å styrke kretsleddet, og satse mer på lederne våre. Landsleir er viktig. Det oppleves som viktigere at forbundets nettsider er oppdatert enn at Lederforum kommer ut fire ganger i året. Lederne har små betenkeligheter med å motta offentlig tilskudd eller å få sponsing. Tippemidler er også greit å få. Lederne er mer positive til å ha annonser i bladene enn til innsamlingsaksjoner og kalendersalg. Vi har en stabil ledermasse som selv har vært speidere og ønsker å gi noe tilbake. Det er liten interesse for å satse på å få med flere voksne uten speiderbakgrunn som bare kan være med en kort tid. Sammendrag og tolkning av resultatene fra Laboratorieundersøkelsen Undersøkelsen ble gjennomført på internett i løpet av to uker i månedsskiftet april/mai 2005 som en del av arbeidet med å lage nytt program. Hovedmålgruppen var åringer, og i denne gruppen 10

11 var det følgende som svarte: 551 speidere (både NSF-speidere og KFUK-KFUM-speidere), 97 tidligere speidere, 123 som aldri har vært speidere. 388 informanter var utenom målgruppen, flest ledere. Det som er viktigst med et fritidstilbud Aller viktigst: At en får venner der som en kan stole på og som stiller opp Mange gir tilbakemelding om at speiding er gøy og at de vil fortsette med det lenge De fleste som har sluttet svarte at hovedgrunnen til at de sluttet var at det ikke var gøy. De aller fleste tror at folk ikke blir speidere fordi de tror det er kjedelig. Morsomme leker og fysisk aktivitet er viktig på barneskolen Tid for å være sosial er viktig på ungdomsskolen De fleste tror speiding egner seg best for 9-15-åringer Tidsbruk 11- og 12-åringer ønsker aktiviteter kl åringene ønsker at aktivitetene legges etter kl. 19 Ingen ønsker at aktivitetene flyttes bort fra hverdagene Helgeturer er mest etterspurt hos åringer Image De aller fleste speidere trives godt som speidere, og er ikke redde for å fortelle andre om det Det har en jobb å gjøre i forhold til hvordan de som ikke er speidere ser på speiderne Det er stort behov for mer informasjon om våre turer og arrangementer til alle aldersgrupper og til både speidere og ikke-speidere. 5 Grenseoppgangsmodellen Grenseoppgangsmodellen er ment som en hjelp til å prioritere arbeidsoppgaver. Sommeren 2008 ble ansatte, landsstyret og noen flere ledere utfordret til å prioritere hva de synes at forbundet skal drive med og hva forbundet ikke skal drive med. Noenlunde likelydende svar er plassert sammen, tallet i parentes angir hvor mange som har svart akkurat dette. KFUK-KFUM-speiderne må drive med: Mer friluftsliv (9) Ledertrening (9) Kristen forkynnelse (7) Leirer og arrangementer (5) Inkluderende speiderarbeid (5) Patruljesystem (4) God økonomistyring (4) Være en synlig samfunnsaktør (4) Tilby godt programmateriell (3) Ha fokus på kjerneverdiene (3) Gjøre speidergruppene enklere å drive (3) Innsamlingsaksjoner (2) Satsing på ungdom (2) Ha fokus på medlemsvekst (2) 11

12 Satse på frivillighet (2) Lederomsorg (2) Få råd til å ha flere ansatte (2) Internasjonal virksomhet Nettside Samarbeid med kirken Rusfritt tilbud Kreve ledererklæring som i dag Ha voksne ledere Ha det gøy Speiderbutikk Miljøengasjement Nye former for deltakelse Lederrekruttering Demokratisk struktur Intern informasjon KFUK-KFUM-speiderne kan/bør drive med (dersom man evner): Samfunnsengasjement (4) Innsamlingsaksjoner (4) Være en synlig samfunnsaktør (4) Inkludering av funksjonshemmede, innvandrere og barn med spesielle utfordringer (4) Satsing på ungdom (vandrer+rover) (4) Samarbeidsprosjekter med andre organisasjoner (3) Speiderbutikk (3) Utfordrende friluftsliv (3) Internasjonal virksomhet (3) Drifting av leirsted (2) Familieaktiviteter (2) Tilby ferdiglaget program (2) Kjønnsdelt arbeid (2) Legge til rette for spesialisering innenfor ulike områder (2) Lek og konkurranser (2) Nyrekruttering (2) Få råd til å ha flere ansatte (2) Målrettet markedsføring (2) Ha godt beredskapsarbeid Konfirmantspeiding Gode regnskaps- og medlemskapsrutiner Kretsarbeid / demokratisk struktur Leirer og arrangementer Stille krav til lederne KFUK-KFUM-speiderne kan ikke (lenger) drive med: Forsterke særegenheter (3) Betale ledere (3) Være for politiske (2) 12

13 Ha voksenstyrt arbeid (2) Avhenge av offentlig støtte (2) Ha innespeiding (2) Ha mange møter med dyr reise (2) Betjent butikkutsalg Sende all informasjon på papir Ha høy gjeld Drive idrettsaktiviteter Kjønnsbaserte aktiviteter For stort kristent fokus Kostbar markedsføring Drive eiendomsforvaltning Ha for stort internasjonalt engasjement Fornye for mye Være for byråkratiske Ha skolerelatert program KFUK-KFUM-speiderne må absolutt ikke drive med: Ha skolerelatert program (teoretisk) (2) (Parti)politikk (2) Rus (2) Kommersiell virksomhet (2) Ulovlige aktiviteter(2) Endre ideologi (2) Kutte samarbeidet med Den norske kirke og Norges KFUK-KFUM (2) Risikofylte aktiviteter Konkurransementalitet Endringer pålagt av samfunnet rundt Involvering i medlemmenes problemer hjemme Aktiviteter som ødelegger naturen Udemokratisk arbeid 6 Kretser og grupper En del kretser opplever at gruppene har manglende tilhørighet til kretsen. Kretsene har hatt en vellykket sammenslåing av kretsene fra de tidligere forbund, men det varierer litt i hvor stor grad man har klart å bevare elementer fra alle kretsene som ble slått sammen. Det sitter mye tradisjonsmakt i kretser og grupper, selv i et nytt forbund. Mange gjør ting slik det alltid har vært gjort. Lokalt opplever man ledermangel både til å løse oppgaver i speidergruppene og i kretsene. Kretsene har nok penger. Mange steder har gruppene få ungdommer. Ungdommene i kretsen bor svært spredt, og er vanskelig å samle. Det har vært svært varierende i hvor stor grad speidergruppene har benyttet seg av det programmateriellet som forbundet her tilbudt. Det er for tidlig å si noe om innføringen av nytt program i 2008 har økt eller senket andelen grupper som aktivt bruker programmet. Med 337 aktive grupper tyder i hvert fall salgstallene i Speiderbutikken på at de aller fleste gruppene har gått til innkjøp av materiellet. I løpet av 2008 er det solgt ca. 360 eksemplarer av Oppdagerprogrammet, ca. 500 eksemplarer av Stifinnerprogrammet, ca. 800 eksemplarer av Vandrerprogrammet og ca

14 eksemplarer av Roverprogrammet. Speiderbutikken har så langt solgt til sammen 3892 nye oppdagermerker av ulike typer, 3441 ulike stifinnermerker, og 4893 vandrermerker. Omtrent 230 roverjakkemerker er solgt. Flere av jakkemerkene er det bare solgt en eller to av. Tidligere ble det solgt null rovermerker, så dette er en betydelig fremgang, men det er likevel bare et halvt jakkemerke pr. roverprogram som er solgt. Mange speidergrupper har som kjennetegn at de har en eller to ildsjeler (eller familier), som gjerne er de som i sin tid startet speidergruppen, og som er godt voksne. Dette er de som har visjoner for speiderarbeidet i gruppen og sørger for at gruppen vokser og fornyer seg. Etter hvert som disse går lei, minsker gruppen i størrelse, og når ildsjelene gir seg helt, er det vanskelig å rekruttere nye og yngre ildsjeler. Speidergruppen fortsetter driften, fordi det fortsatt er ledere igjen, men disse har ingen visjon for arbeidet utover å holde gruppe i live. Antall medlemmer svinger litt tilfeldig fra år til år, og planleggingshorisonten er stort sett en uke frem i tid. Istedenfor at ledere i enheter som ikke går så godt, tar et års pause og lar speiderarbeidet ligger nede, driver de videre med en håndfull speidere helt til lederne ikke orker mer. De fleste lederne er svært lojale, og frykter at dersom arbeidet blir lagt hvilende vil det aldri startes opp igjen. Det skal mye til for at arbeidet i en slik gruppe vokser, fordi lederne aldri får tilført ny inspirasjon. Det er svært få grupper hvor det er speiderne selv som legger premissene for speiderarbeidet. De lederforbildene som speiderne har, er ledere som har viet livet sitt til speidergruppen. Når de ikke selv ønsker å påta seg en lederoppgave for mange år fremover, oppleves det ikke som en reell mulighet å bli speiderleder. Ledermiljøene i speidergruppene legger ikke til rette for at for eksempel en motivert 18-åring kan gå inn og være hovedleder for vandrerarbeidet i et år, for så å overlate ansvaret til noen andre året etter. 7 Statistikk Endringer i antall ledere fra 2004 til 2007 Antall grupper som ikke har fått noen nye godkjente ledere siden 2004, sortert på kretser antall grupper uten nye ledere antall aktive grupper Andel av gruppene Østfold krets ,86 % Oslo krets ,00 % Asker og Bærum krets ,00 % Romerike krets ,64 % Hedmark og Oppland krets ,00 % Buskerud krets ,71 % Vestfold krets ,00 % Telemark krets ,92 % Agder krets ,78 % Rogaland krets ,21 % Haugaland krets ,15 % Bjørgvin krets ,06 % Sogn og Fjordane krins ,43 % Sunnmøre krins ,50 % Trøndelag krets ,00 % Helgeland krets ,00 % Nordre Nordland krets ,92 % Troms krets ,29 % Finnmark krets ,00 % Nordmøre og Romsdal krets 0 4 0,00 % SUM: ,40 % 14

15 pr antall nye ledere nye som har sluttet nye gamle som har sluttet pr Endring Krets Østfold krets Oslo krets Asker og Bærum krets Romerike krets Hedmark og Oppland krets Buskerud krets Vestfold krets Telemark krets Agder krets Rogaland krets Haugaland krets Bjørgvin krets Sogn og Fjordane krins Sunnmøre krins Trøndelag krets Helgeland krets Nordre Nordland krets Troms krets Finnmark krets Nordmøre og Romsdal krets Antall nystartede grupper siden Antall grupper som er lagt ned/inaktive siden 2004, sortert på kretser 70 Østfold krets 1 Oslo krets 2 Asker og Bærum krets 2 Romerike krets 1 Hedmark og Oppland krets 5 Buskerud krets 6 Vestfold krets 0 Telemark krets 1 Agder krets 5 Rogaland krets 10 Haugaland krets 3 Bjørgvin krets 11 Sogn og Fjordane krins 2 Sunnmøre krins 5 Trøndelag krets 5 Helgeland krets 2 Nordre Nordland krets 3 Troms krets 5 Finnmark krets 1 Nordmøre og Romsdal krets 0 15

16 Gjennomsnitt ant. medlemmer pr aktiv gruppe 2004: : 35,7 Gjennomsnittsalder på godkjente ledere i 2004 og i Kvinner 40,3 41,4 Menn 39,6 41,4 alle 39,9 41, alle < 26 år alle < 26 år Kvinner Menn Antall kvinnelige medlemmer under 26 år har gått ned med 9,5% Antall mannlige medlemmer under 26 år har gått ned med 4,6% Det offisielle medlemstallet pr er: Siden 2003 har forbundet til sammen hatt medlemmer ( kvinner og menn). Det ville altså vært forbundets medlemstall i dag dersom ingen av de nye som er blitt rekruttert inn hadde sluttet igjen. I en seksårsperiode har altså omtrent tre ganger medlemsmassen vært innom forbundet. Enkelt sagt kan man da tenke at i gjennomsnitt hele medlemsmassen skiftes ut annethvert år. Figuren under viser medlemsutviklingen gjennom 80- og 90-tallet for KFUK-speiderne og KFUMspeiderne lagt sammen, og videreført med medlemstallet for KFUK-KFUM-speiderne fra Totalt antall medlemmer under 26 år Totalt antall medlemmer under 26 år

17 8 Økonomi og eiendom Forbundet har gode rutiner for utbetalinger, regnskapsføring og revisjon. Regnskapet føres av et eksternt byrå. Forbundets egenkapital eksklusiv grunnfondet og eiendommen Nordtangen var på 7 millioner kroner i 2003, og ligger an til å bli redusert til 4 millioner ved utgangen av Det betyr at egenkapitalen er gått ned med 3 millioner på seks år, altså et årlig underskudd på om lag ,-. Det økonomiske resultatet av landsleiren Røros 06 ble lavere enn forventet. I samme periode er medlemskontingenten til forbundet økt fra 250 kr/år til 355 kr/år for ordinære medlemmer, en økning på 42 % per medlem. Av denne kontingenten går 10 kr per medlem direkte til KFUK-KFUM Global. I langtidsbudsjettet som ble fremlagt for landsting 2007 ble det anslått at forbundet vil gå med over i driftsoverskudd i Dette er nå redusert ned til et forventet driftsunderskudd. Uten et overskudd fra landsleiren i 2010 vil forbundets drift med den nåværende økonomiske styring få et akkumulert underskudd de neste fem årene på omtrent 1,8 millioner, og det innebærer en egenkapital på 2,2 millioner i Landsstyret er klar over alvoret i den økonomiske situasjonen, og har begynt å ta grep også for å redusere kostnadene de kommende år. Forbundet budsjetterer med at inntekter fra forbundskontingent og offentlig støtte skal holde seg stabil i årene som kommer. Dersom medlemstallet fortsetter å falle, vil det bety en betydelig inntektssvikt som ikke er budsjettert. Landsstyret vedtok i 2007 å bygge bro over jernbane på Nordtangen leirsted for å sikre stedets adkomst. Inger Johanne Amelns legat på om lag 1 million kroner, som holdes utenfor forbundets regnskaper, er tenkt overført til Nordtangen. Organisasjonen fikk 1,7 millioner fra Jernbaneverket, og står ved utgangen av 2008 igjen med et udekket beløp for investeringen på kr ,- Det er uvisst når og hvordan forbundet skal få disse pengene tilbake. I tillegg driver Nordtangen med underskudd, og pr 2008 har driften et udekket tap på ,- Det har vært lite målrettet arbeid for å verve givere til forbundet, og antallet givere er svært lavt. Arbeidet med givertjeneste til Nordtangen er intensivert, og dette har gitt noe resultater. Med giverinntekter kan det være realistisk at Nordtangens drift går i balanse. Det er satt i gang et arbeid for å skaffe forbundet nye inntektskilder, men det er ikke kommet noen konkrete resultater av dette enda. På forbundskontoret er nå en 30 % stilling dedikert til dette arbeidet, som bl.a. har gått ut på å søke midler fra ulike stiftelser og fond, og ved å kontakte mange mulige samarbeidspartnere. Det er lagt ut informasjon om givertjeneste på hjemmesidene, utviklet retningslinjer for sponsing og drevet opplæring av ansatte. Det er utarbeidet en presentasjon/ salgsprospekt til bruk for kontakt med bl.a. næringslivet, og forbundet er innmeldt i Stiftelsen Soria Moria. Dette betyr at forbundet kan risikere å komme i en situasjon hvor en ikke har midler til å betale regningene, og må ta opp lån. Forbundets økonomiske fremtid er helt avhengig av et stort overskudd på landsleiren i

18 9 Forholdet til omverden, verdensorganisasjonene Siden 2003 har forbundet vært medlem i fire verdensorganisasjoner: World YWCA, WAGGGS, World Alliance of YMCAs og WOSM. Alle kvinnelige medlemmer i forbundet er innmeldt i de tre første, mens mannlige medlemmer er innmeldt i de to siste. Det betales høye medlemsavgifter til verdensorganisasjonene hvert år. Det er ressurskrevende å følge opp møtene i alle organisasjonene på europeisk plan og på verdensplan. Det organisasjonspolitiske arbeidet mot de fire organisasjonene er tidkrevende og følges opp av landsstyrets medlemmer, generalsekretær, og i noen grad av ansatte. I tillegg har KFUK-KFUM-speiderne et medlem i styret til ESG, som er YMCA Europe sin programgruppe for bl.a. speiding. Dette er et medlem av rovernemnda, og KFUK-KFUMspeiderne dekker alle kostnader med vervet. I tillegg opprettes det frivillige delegasjonsledere til internasjonale arrangementer. Det er lenge siden sist KFUK-KFUM-speiderne hadde noen frivillige i betydningsfulle internasjonale posisjoner, og den internasjonale kompetansen blant lederne antas å være generelt lav. Den internasjonale dimensjonen i programarbeidet er det først og fremst de ansattes ansvar å ivareta. Programarbeid som utveksling, pengeinnsamling osv. er konsentrert om Sri Lanka, Sør-Sudan og Ukraina, delvis i samarbeid med KFUK-KFUM Global. Det er vanskelig å se et strategisk fokus i den internasjonale satsingen. Gjennom Speidernes fellesorganisasjon har man et formelt samarbeid med Norges Speiderforbund, og samarbeidet har vokst i de senere år. I tillegg til å ivareta de internasjonale medlemskapene, omhandler samarbeidet felles arrangementer, noe felles utarbeiding av programstoff og samarbeid om å få speidere inn i sentrale posisjoner i organisasjoner hvor begge forbund er medlem. Det har vært lite prinsipiell debatt i organisasjonen rundt dette samarbeidet, hva man ser det som tjenlig å samarbeide om, og hva som er det strategiske målet med et samarbeid. Utad er KFUK-KFUM-speiderne kun kjent for å drive med friluftslivsaktiviteter. Noen identifiserer det også som et kristent barne- og ungdomsarbeid, og forbinder speidere med hjelpsomme, snille barn. I forbindelse med speidingens 100-årsjubileum i 2007 var det en del fokus på speiding i Norge. Det ser ikke ut til at denne økte oppmerksomheten også har økt speidingens popularitet blant barn og unge. Fordi KFUK-KFUM-speiderne ikke engasjerer seg og mener noe om dagsaktuelle saker, kommer det svært sjelden presseoppslag som gjør folk nysgjerrige på organisasjonen. Forbundet søker heller ikke å oppnå sin formålsparagraf ved å prøve å endre samfunnet, kun ved å henvende seg til egne medlemmer. Utifra formålsparagrafen er det en lang rekke saker man kunne engasjert seg i. Årsaken til at man ikke gjør det er delvis et spørsmål om ressursbruk, og delvis en redsel for å bli oppfattet som for politiske. 10 Ideologi Organisasjonen sier selv at den har et åpent medlemskap og et kristent lederskap. Det kristne lederskapet søkes ivaretatt gjennom en kristen ledererklæring. Det åpne medlemskapet begrenses av at alle medlemmer pålegges å avlegge et speiderløfte hvor man lover i tro på Guds hjelp å tjene Gud. Der hvor det er speidere som ikke ønsker å avlegge dette løftet, oppfordres det til å lage lokale tilpasninger. Noen ledere har oppgitt at de opplever ordlyden i ledererklæringen som problematisk og at de derfor ikke vil søke om ledergodkjennelse. De har ikke noe problem med å identifisere seg med organisasjonens kristne formålsparagraf eller med intensjonen om å ha en ledererklæring. Det er bekjennelsen i ledererklæringen som oppleves som vanskelig, fordi de stiller spørsmål ved om de selv er troende nok til å kunne stå inne for ledererklæringen. Det er utviklet godt veiledningsmateriell til ledersamtalen som søker å avklare disse spørsmålene, men ledererklæringen oppleves fortsatt som et hinder for lederrekruttering. 18

19 Forkynnelsen i organisasjonen er preget av en pietistisk omvendelsestradisjon. Forkynnelsen på møter og turer foregår i form av en andakt hvor en leder leser opp noe eller knytter noen tanker og personlige erfaringer til en bibeltekst. Mange ledere ser på seg selv som misjonærer som ønsker å nå ut til barn fra ikke-kristne hjem, selv om de aller fleste medlemmene er døpt. Ledere som ikke har denne selvforståelsen, ønsker gjerne ikke å ha forkynnelse i det hele tatt. Dette løses da ved at man inviterer noen utenfra til å holde andakt en gang i blant, at det er den samme lederen som tar ansvar for dette hver gang, eller at man har kuttet ut all forkynnelse. Dette skyldes ikke at man mener at kristen tro ikke hører hjemme i speiderarbeidet, men at man selv ikke har noe forhold til denne kristendomstradisjonen. Det trengs et målrettet arbeid for å endre på ledernes bilde av hva organisasjonen mener med kristen tro, dersom man skal gå over til en trosopplæringsforståelse av dette. Innføringen av integrert forkynnelse i programmateriellet har skapt stor usikkerhet om hvilken plass kristen tro skal ha i arbeidet, og hvordan det skal gjøres. På landsting i 2005 ble det ropt varsku fordi 17 av 20 kretsledere var menn. Det ble da tatt initiativ til et dagsseminar om likestilling med foredragsholder fra Likestillings- og diskrimineringsombudet. På seminaret var det deltakere fra landsstyret, rovernemnda, KFUK-utvalget, valgkomiteen, ansatte og fra noen kretsstyrer. Seminaret fikk god respons og ble opplevd som nyttig. I 2008 var det 10 kvinnelige og 10 mannlige kretsledere. Etter 2005 er det ikke gjort spesielle tiltak for å fremme likestilling i forbundet utover arbeidet som KFUK-utvalget gjør. Det har heller ikke vært interesse for å jobbe for likestilling i samfunnet. Det har vært drøftet å opprette et eget mannsutvalg, men det har ikke kommet noen konkrete forslag om å igangsette dette. En oppgave skrevet av Vemund Ovesen i 2006 tyder på at lederne ser det som viktigst at speiderarbeidet opprettholdes og lever videre, selv om det innebærer at bare deler av målet for speiderarbeidet nås. Dette inntrykket befestes i Fremtidsundersøkelsen gjort av KFUK-KFUMspeiderne høsten Et slikt syn på lederoppgaven kompliserer strategiprosessen, fordi det innebærer at målet vårt kun er overlevelse, og at det er mindre viktig hva slags innhold arbeidet har. I en kvalitativ undersøkelse blant 16 sentrale ledere i forbundet i 2008, måtte lederne ta et valg om hva de opplevde som viktigst. De måtte da svare på spørsmålet Dersom du måtte velge å jobbe for ett av disse målene, hva ville du velge? Her svarte ni av 16 At speiderne skal bli kjent med Jesus, mens syv av 16 svarte At speiderne skal bli selvstendige og engasjerte. Her var altså respondentene omtrent delt på midten i sitt syn. Det eneste fellestrekket blant de som svarte det ene eller det andre, var at en overvekt av ledere på Østlandet svarte At speiderne skal bli selvstendige og engasjerte. Dette samsvarer med oppfatninger i organisasjonen om at trosdimensjonen i speiderarbeidet oppleves som viktigst på Sørlandet, Vestlandet og i Nord-Norge. I Questback-undersøkelsen fra 2007 oppgir respondentene større interesse for personlig påfyll av kristen tro jo eldre de blir. 19

20 11 Arrangementer Potensielt antall deltakere på landsleir går ned når medlemstallet går ned. Dersom man ønsker å opprettholde antall deltakere, kan man tilrettelegge landsleiren også for yngre medlemmer, bl.a. med tanke på innlosjering og bespisning. Det er en utfordring å tilby utfordrende program på landsleiren som er i tråd med den nye programtenkingen. Det er en grense for hvor høy deltakeravgiften på leiren kan være før det begynner å gå på bekostning av deltakerantall. Det er en utvikling mot at det å arrangere kretsleir er en for stor oppgave for en enkeltkrets, og at man derfor arrangerer kretsleirer på tvers av kretsene eller sammen med NSF-kretser. De færreste grupper har ressurser til å arrangere gruppeleirer om sommeren over en hel uke. De kretsene som klarer å gjennomføre patruljeførerkurs (alene eller sammen) har et jevnt høyt deltakerantall på disse. Rundt 250 deltar hvert år på kurs i regi av forbundet. I Questbackundersøkelsen høsten 2007 svarte 40 % av roverne og lederne at de aldri har vært på et eneste rover- eller lederarrangement. Størst økning i antall deltakere har det de seneste årene vært på roverarrangementer som roverlandsleir og roverkongress. Roverleirene har på få år gått fra 30 deltakere til flere hundre, og det kan virke som om deltakertallet på de årlige roverkongressene har stabilisert seg mellom 130 og 150. Det er vanskelig å si om den økte deltakelsen på sikt bidrar til økt lederrekruttering. Det kan virke som om innarbeide kurs og arrangementer nesten er selvrekrutterende, mens det er svært vanskelig å få deltakere til å melde seg på nye arrangementer. Moderne kommunikasjonsteknologi er med på å knytte ungdommer fra ulike deler av landet sammen, og bidrar til å gjøre det attraktivt å delta på forbundsarrangementer. I en spørreundersøkelse gjort blant deltakerne på roverlandsleiren i 2007 var det tydelig at pris og beliggenhet er de avgjørende faktorene for om man deltar på et arrangement eller ikke. 12 Informasjon I spørreundersøkelsen på roverlandsleiren ble det også spurt ungdommene om hvilke informasjonskanaler de bruker. De aller fleste fant informasjon i Speiderbladet og Lederforum, og i tillegg foretrakk de å få informasjon om speidersaker enten på SMS eller på e-post (avhengig av hva de brukte mest). Det aller meste av informasjonen er nå tilgjengelig elektronisk. Gruppeledere og kretsledere får tilsendt all informasjonen på e-post, og dette kan også lastes ned fra forbundets hjemmesider. De fleste får fortsatt en del av informasjonen tilsendt på papir i tillegg. Når det gjelder informasjon om å delta på arrangementer, viser Questback-undersøkelsen fra 2007 at fristende informasjon er viktigst for medlemmer under 40 år, mens over 40 år er en personlig invitasjon viktigere. I denne undersøkelsen oppgir også mange at de oppsøker forbundets og kretsenes nettsider jevnlig for å få informasjon. E-post og Lederforum er ledernes helt klart foretrukne informasjonskanal. Markedsføringsbudsjettet til forbundet er svært lavt. Den kristne dagsavisen Vårt Land er den foretrukne annonseringskanal for ekstern markedsføring. Her har man ukentlig en liten annonse, og ved spesielle anledninger litt større annonser. I 2008 ble det utarbeidet en lavbudsjetts reklamevideo som man håper å få inn på TV2 på de reklamefrie dagene 1. juledag og 1. påskedag. 20