seniorpolitikk.no Ny karriere som lærer

Transkript

1 nr. 5 - november 2014 Senter for seniorpolitikk seniorpolitikk.no Ny karriere som lærer Roar Lundeby (60) oppdaterte kompetansen sin og er i nytt yrke som lektor i realfagene matematikk og IT på Lambertseter videregående skole i Oslo. Flere bør gjøre som ham, mener forsk ningssjef i SSB, Nils Martin Stølen. Etterspørselen etter lærere er gått opp siden i fjor. Dersom interessen for å ta lærerutdanning ikke øker, vil det mangle lærere i Men det er rikelig med personer som har annen utdanning og som kan ta PPU og bli lærere, sier Stølen til seniorpolitikk.no. Det gjelder å ha karrierekompetanse og takle et mer omskiftelig arbeidsliv, men hvem skal ha ansvaret for det? Side Karrierekompetanse er viktig I høst kom rapporten «OECD Skills Strategy Action Report» med forslag til hva som kan gjøres med Norges kompetansepolitiske utfordringer. Rapporten foreslår at Norge utvikler et mer helhetlig system for livslang karriereveiledning, sier Tonje Foosnæs Gravås, seniorrådgiver i Nasjonal enhet for karriereveiledning i Vox. Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen sier imidlertid lite om hva som blir innholdet i stortingsmeldingen «Livslang læring og utenforskap» som kommer i Side 4-5 Tonje Foosnæs Gravås.

2 2 Smilerynker: Bruksanvisning for Norge? En mann jeg kjenner godt, kom til Norge fra Bosnia Hercegovina som flyktning. Han lærte raskt norsk og fikk seg jobb. En dag kom han til meg med et spørsmål. Hvordan får jeg lån til å kjøpe meg en leilighet? Hvor stort lån trenger du, spurte jeg. 2 millioner kroner, svarte han. Da må du spare kroner først, så får du lån i banken, svarte jeg. Det gikk et år før han kom med et nytt spørsmål. Hvordan gjør jeg det når jeg skal kjøpe leilighet? Har du spart alt, spurte jeg. Ja, svarte han. I hjemlandet hadde han vært politimann. Han spurte meg aldri om hva han måtte gjøre for å bli det i Norge. I stedet fant han seg en ny karrierevei innenfor noe han er interessert i, nemlig å lage mat. Han hadde karrierekompetansen i orden. Det fins ingen enkel bruksanvisning for Norge, men mye informasjon kunne åpenbart ha vært lettere tilgjengelig. Og det er fortsatt lurt å snakke sammen. Tora Herud th@seniorpolitikk.no På I likhet med kunstnere har vi forskere stort sett ikke andre hobbyer enn jobben. Frank Aarebrot (70), politikkprofessor, Universitetet i Bergen (Bergens Tidende) Likhet både en styrke og en svakhet Petter Skarheim beskrev på FARVE-konferansen «Er vi skodd for fremtidens arbeidsmarked?» tiden vi går inn i som en demografisk tsunami, der vi vil få knapphet på arbeidskraft. 1 Du sa at framtidig velferd er avhengig av at all arbeidskraft tas i bruk. Hva er de største utfordringene? Det er utfordringer det må jobbes med på mange felt. Vi må sørge for at vi har et godt skolesystem for barn og unge. Klarer vi det, er mye gjort og de har fått et funda ment å bygge videre på. Men frafallet i videregående skole tyder på at vi så langt ikke lykkes. Derfor må vi ha systemer for voksne som gjør det lett å ta opp igjen fag og bygge kompetansen de Forslag om endringer i arbeidsmiljølovens regler om øvre aldergrenser har nylig vært ut på høring. Debatten om eldres yrkesdeltakelse har gått høyt, både på avisenes debattsider og i radio- og TV-debatter. Noen har tatt til orde for for at nå må jammen de eldre gi seg, og heller slippe de unge til. Den kjente samfunnsdebattanten Elin Ørjasæter mener blant annet at Robert Eriksson med sitt lovforslag bare hjelper de gamle og rike. Er det virkelig sånn at vårt mål om 5spørsmål om utdanning og kompetanse mistet som unge. De har slike rettigheter i dag, men ofte kan en rettighet være en sovepute. Noen minnes skoletiden som en serie nederlag. Tilbudet til voksne må derfor være fristende, slik som tilbudet om basiskompetanse i arbeidslivet (BKA), som Vox har ansvaret for. Mer kompetanse øker selvtilliten og det er kanskje det viktigste. Seniorpolitikk for bestemor eller barnebarnet? økt yrkesdeltakelse blant eldre bare er en hjelp til de gamle og rike, og at de unge taper på at de eldre i fremtiden vil jobbe lenger enn de gjør i dag? Faktum er at vi blir stadig flere eldre i dette landet, og dette vil selvsagt påvirke både samfunns- og arbeidsliv. Mange av disse eldre vil ha både god helse, god arbeidsevne og en sterk motivasjon for å arbeide lenge. Dersom eldre i stedet velger å gå av med pensjon så tidlig som mulig, blir det for mange alderspensjonister i forhold til yrkes aktive i Norge. Den forsørgelsesbyrden er det

3 3 Petter Skarheim (52) Stilling: Direktør, Utdanningsdirektoratet 2 Hva mente du med å si at kompe tanse ikke bare er akademisk? OECD har i sine rapporter gjennom mange år vært opptatt av andelen i befolkningen med høyere utdanning. Men nå ser det ut til at det å være konkur ransedyktige i internasjonal sammenheng, betyr fremragende kompetanse på alle nivåer ikke bare ingeniører, men også gode fagarbeidere. Norge kan ikke konkurrere med Kina om billig arbeidskraft, men vi kan for eksempel konkurrere innenfor nisjer av spesialisert skips bygging hvor vi kan være de beste. I framtida trenger vi flere gode leger og syke pleiere, men det vi vil også trenge de beste helsefagarbeiderne. 3 Du sa også at et av Norges konkurransefortrinn er at likhet i utdanning gir sosialt samhold og bindekraft, men at hvilken familie den enkelte kommer fra betyr mest? For hva og hvordan? Internasjonalt vises det ofte til de skandinaviske landene og vår struktur med likhet og likeverd. Det er mulig å ha god kompetanse på et lavt utdanningsnivå, gjøre det bra og tjene godt. Det er ikke store forskjeller mellom ledere og ansatte. Vi stoler på hverandre, det letter kommunikasjonen og er effektivt. Lik heten starter i skolen, og lenge trodde vi at skolen utjevnet forskjeller. Men det viser seg at foreldrenes utdanning betyr litt for mye for elevenes valg og resultater, og det bekymrer meg. Det er en utfordring at resultatene er så avhengig av foreldrenes bakgrunn. 4 Vi hører hele tiden at finsk skole er bedre enn den norske, og du understreket hvor viktig det er å være en god leser for å kunne tilegne seg annen kompetanse. Hvordan kan norsk skole bli bedre? Det er mange kvaliteter ved norsk skole som ikke kan måles. I Finland er de gode til å jobbe med de grunnleggende ferdighetene tidlig i skolen. De sørger for at elevene blir gode til å lese, regne og skrive, og de kaller det ikke spesialundervisning. I Norge har vi hatt en litt mer vente og se-holdning, mens vi burde hatt større innsats gjennom hele barneskolen. Det er viktig at elevene blir gode lesere før de kommer på ungdomsskolen. 5 Mange voksne arbeidstakere sliter med lese- og skrivevansker, regning og svake IKT-kunnskap er. Hva kan gjøres med dette for at de ikke skal komme til kort i et mer kunnskapsintensivt arbeidsmarked? Det bør finnes mange muligheter for voksne til å utvikle grunnleggende ferdigheter. For å komme videre må det ses på tilbudssiden, og kanskje burde noen se på finansieringsordningene. Kommuner og fylkeskommuner må oppfylle voksnes rettigheter, men de må stimuleres til mer innovativ tenkning for å tiltrekke seg gruppene som trenger det. ikke de gamle og rike som må bære, men de unge. Velferdsordningen finansieres nemlig av befolkningen i yrkesaktiv alder. Dersom vi skal opprettholde den norske velferdsstaten, har vi rett og slett ikke noe annet valg: avgangsalderen i Norge må endres. Stigende levealder og bedre helse inne bærer at flere kan og må stå i arbeid lenger. Og, dette gjelder innenfor de fleste bransjer og sektorer. I følge Norsk seniorpolitisk barometer har det heldigvis de senere årene vært en formidabel endring i synet på det å jobbe lengre. I løpet av år har gjennomsnittlig ønsket avgangsalder økt med 4 år, og dette gjelder ikke for bare leger og professorer. I kommunal sektor svarer hele 28 prosent at de ønsker å fortsette i jobb etter fylte 67 år. Det stemmer heller ikke at de eldre fortrenger de unge i arbeidslivet, og at de derfor bør vike plass. Dette er grundig undersøkt og dokumentert av OECD. Deres rapporter viser at det blir ikke flere jobber til de unge, ved å tidligpensjonere eldre arbeidstakere. Det er faktisk heller tvert imot. Dette skyldes to forhold: Arbeid er ikke et nullsumspill. Arbeid avler arbeid jo flere i jobb, jo flere jobber. Tidligpensjonering fungerte ikke slik når det ble utprøvd i stor skala i flere land på nitti-tallet. Det gav ikke flere unge jobb. Målet om høyere yrkesdeltakelse er ikke en kamp mellom generasjonene. Det er bra for både bestemor og barnebarnet, at bestemor jobber lenge. Det er heller ikke sosialpolitikk for de eldste, eller noe vi gjør for å være «snill» med de eldste. Det er en dyd av nødvendighet for hele samfunnet. Kari Østerud Direktørbloggen Tegning Siri Dokken

4 4 Tonje Foosnæs Gravås. Karrierekompetanse er viktig Mister du jobben, er det lett å tenke «Jeg som er så gammel, kan ikke få en ny jobb». Derfor er det så viktig å vite hva du trenger å kunne når du havner i den situasjonen, sier Tonje Foosnæs Gravås, seniorrådgiver i Nasjonal enhet for karriereveiledning i Vox. OECD kom i vinter med rapporten «OECD Skills Strategy Diagnostic report Norway 2014», hvor OECD peker på sentrale utfordringer i norsk kompetansepolitikk. I høst kom rapporten «OECD Skills Strategy Action Report» med forslag til hva som kan gjøres. Den siste rapporten foreslår at Norge utvikler et mer helhetlig system for livslang karriereveiledning, sier Tonje Foosnæs Gravås. Unikt tilbud i Norge Under post 258: tiltak for livslang læring, i statsbudsjettet for 2015 skriver regjeringen følgende om dette: «Ein mindre del av løyvinga vil gå til departementet sitt arbeid med å følgje opp tilrådingane frå OECD Skills Strategy Action report. Departementet vil starte eit arbeid med ein nasjonal strategi for kompetansepolitikken.»... Vidare vil departementet setje i gang eit arbeid for å følgje opp tilråding ane frå OECD om å utvikle eit heilskapleg system for karriererettleiing, jf. også merknadane frå kyrkje-, utdannings- og forskingskomiteen i Innst. 12 S ( ) om behov for å gjere rådgjevings tenesta og karriererettleiinga betre.» Alle landets fylker unntatt Hedmark og Oslo har karrieresentre eller planer om å opprette slike. Det skyldes at Norge satte livslang læring på agendaen rundt år 2000, etter at EU satset på «Lifelong Guidence», eller livslang karriereveiledning. De fylkesvise karrieresentrene ble opprettet for å gi flere tilgang til karriereveiledning. Det er egentlig unikt at Norge har et slikt tilbud. En god karriereveiledningstjeneste evner å tilpasse seg den enkeltes behov for veiledning, sier hun. De eksisterende karrieresentrene er for voksne over 19 år og finansieres og drives på ulike måter. Som oftest bidrar Nav og Fylkeskommunen økonomisk, av og til kommunene og andre sammen. Staten gir tilskudd til slike partnerskap. Nasjonal enhet for karriereveiledning i Vox har kartlagt de eksisterende sentrene i en rapport som kom i OECD-rapporten foreslår at Norge utvikler et mer helhetlig system for livslang karriereveiledning. Karrierekompetanse I 2008 kom EU-kommisjonen med en resolusjon som blant annet omhandlet Career Management Skills (CMS), som til norsk kan oversettes med karrierekompetanse. Siden har nettverket European Lifelong Guidance Policy Network (ELGPN) jobbet for å fremme karriereveiledningstjenester som bidrar til at mennesker får den kompetansen de trenger for å håndtere karri eren sin gjennom hele livsløpet. ELGPN jobber også med å lage en veileder for utvikling av karrieretjenestene. I veilederen omtales eldre voksne for seg, fordi de har spesifikke karrierebehov. Older Adults, eller eldre voksne på norsk, omfatter en stor gruppe mennesker, fra eldre fulltidsarbeidende, eldre deltidsarbeidende, eldre arbeidsledige og pensjonister uten jobb. Karrierekompetanse skal gjøre den

5 5 Foreløpig lite konkret Utdanningsminister Torbjørn Røe Isaksen. (Foto Scanpix) Regjeringen skal utvikle en ny og helhetlig politikk for voksne med svake grunnleggende ferdig heter. Dette arbeidet skal legges fram i meldingen «Livslang læring og utenforskap» til Stortinget, i løpet av Ansvaret for opplæring for voksne er i dag uoversiktlig og dessuten delt mellom ulike departementer, direktorater og forvaltningsnivåer. Tiden er inne for å utvikle en helhetlig politikk som tar hensyn til utfordringene folk møter, enten de trenger voksenopplæring, utvidet rett til videregående opplæring eller andre tiltak. Konkret hvilke tiltak, og innholdet i disse, vil bli presentert når meldingen blir lagt fram, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen. Han mener karriereveiledning er viktig fordi samfunnet må utnytte de menneskelige ressursene sine best mulig. Vi må legge til rette for å matche arbeidskraften med etterspørselen i arbeidsmarkedet. Om karriereveiledning skal bli en lovfestet rett eller ikke, er ikke et spørsmål som vi har vurdert. Det viktigste er å legge til rette for best mulig karriereveiledning, og det er ikke gitt at rettighetsfesting er det beste svaret. Men dette må vi komme tilbake til senere, sier han. Røe Isaksen vil heller ikke si noe om hvem som skal ha ansvaret for å gi karriereveiledning. enkelte i stand til å håndtere yrkeskarrieren gjennom hele livsløpet. Det handler om kompetanse til å gjøre valg, være oppmerksom på mulighetene og ha ferdig heter til å kunne håndtere overganger og ha selvinnsikt. Klare å se hvordan tidlig ere kompetanse og erfaring har overføringsverdi til nye yrker og nye jobber. Karriereveiledning er forebyggende arbeid. Den enkelte skal i tide kunne se at «denne jobben» vil jeg ikke klare resten av livet, be om hjelp og få veiledning. På den ene siden må du kjenne deg selv og finne ut hva du kan. På den andre siden må du kjenne til hva som er mulighetene dine. Så gjelder det å finne ut hvordan disse to sidene kan møtes, sier Tonje Foosnæs Gravås. Målet er karrierekompetanse, middelet er læringsaktiviteter som kan gi denne kompetansen, ifølge henne. For samfunnet kan det bidra til at flere tar en utdanning det er etterspørsel etter og finner seg en jobb. I følge en brukerundersøkelse Vox har utført ved de eksisterende karrieresentrene, er 95 prosent av brukerne fornøyde eller svært fornøyde med veiledningen de har fått. Personer med lav utdanning har størst utbytte av karriereveiledningen. Det viser resultatene i en ennå ikke publisert rapport det ble referert til på en nasjonal konferanse for karriereveiledning i Bødø i slutten av august. Les mer på seniorpolitikk.no Steinar Hoplands 10 råd til seniorer som vil videre Pkt. 5: «Dette kan jeg gjøre for dere om jeg gis muligheten». La denne overskriften prege hvordan du tenker og hvilke ord du bruker. Fyll ut med hvordan du vil gå frem for å lykkes. Tenk herfra og videre, ikke baklengs! De andre punktene og mye mer finner du på nyjobb50pluss.no eller på «Ny jobb 50+» på seniorpolitikk.no

6 6 Nav-direktør Joakim Lystad på FARVE-konferansen. (Foto Fredrik Aasgaard, FARVE) - Gjør kompetent og omstillingsdyktig Kompetanse er viktig for å komme i arbeid, bli stående i arbeid og viktigere enn oljeformuen, sa Torkil Åmland, statssekretær i Arbeids- og sosialdepartementet (ASD), da han åpnet FARVEkonferansen «Er vi skodd for fremtidens arbeidsmarked». Tekst Tora Herud Norge har høy sysselsetting og høyt utdannede arbeidstakere, sammenlignet med andre land. Men noen står utenfor og får ikke oppdatert kompetansen sin, det gjelder for eksempel voksne med lav utdanning, sa Åmland og viste til at det kommer en stortingsmelding om livslang læring basert på OECDs «Skills Strategy Action Report». Åmland mener også at de som jobber med tilbud til voksne må samarbeide og koordinere arbeidet sitt bedre. Flere utenfor må inn Ifølge Nav-direktør Joakim Lystad tapte Norge årsverk i fjor på grunn av sykefravær og uføretrygd. Når Norge i årene som kommer, trenger mer arbeidskraft mener han vi har fire muligheter: n Flere må jobbe mer, men at det er lite sannsynlig så lenge nordmenn heller vil ha mer fri n Import av arbeidskraft, men at det egentlig ikke løser noe, for den blir eldre på samme måte som nordmenn n Mobilisering, men at det ikke er så mye å hente fordi både menn og kvinner i Norge allerede har høy yrkesdeltakelse n Hindre at de som er innenfor ikke dropper ut. Tre av ti unge dropper ut av videregående skole og vil ikke være etterspurt arbeidskraft. Økt migrasjon fører til økt arbeidskraft og større konkurranse om arbeid uten krav til utdanning. Det blir økt konkurranse om de jobbene som de ufaglærte ungdommene tradisjonelt fikk. Samtidig går vi glipp av mye kompetanse fordi vi ikke er flinke nok til å se hva migrantene har med seg, sa Joakim Lystad. Må få styrke kompetansen sin OECD står også bak den internasjonale PIAAC-undersøkelsen, der nordmenn i alderen år er med. Rapporten viser blant annet at en del voksne mangler grunnleggende ferdigheter, og hva kan vi gjøre med dette? spurte Lystad og fortsatte med å svare: n Vi må få flere unge til å fullføre videregående skole n Flere voksne må få mulighet til å styrke sin kompetanse n De som kan delta i arbeidslivet, må få muligheten til det Hvordan gjør vi folk kompetente til å delta? spurte han. Færre av noen, flere av andre Forskeren på åpningsdelen av konferansen, Torbjørn Hægeland i Statistisk Sentralbyrå (SSB), mente det var veldig viktig å ha en kompetent og omstillingsdyktig arbeidsstyrke for å kunne ta i bruk ny teknologi og ny kunnskap. Vi vet om den demografiske utviklingen at vi vil trenge mye personell i skolen og i helse- og omsorgstjenestene. Men hva slags kompetanse vi vil trenger i de «ufødte næringsklyngene», vet vi ingenting om, sa Hægeland. Han mener vi vil få endringer i nærings struktur og se nye produkter. Ulik næring bruker ulik arbeidskraft, og vi vil få teknologiske endringer. Dette vil føre til økning i etterspørsel av folk med lang utdanning over tid. Det vil også føre til endringer mellom og innad i næringer og økt etterspørsel av arbeidsintensive tjenester, slik som i restauranter, kafeer og renhold. I 2030 får vi overskudd av ingeniører og folk med realfag, økonomisk, administrative fag og humanistiske fag. Samtidig som det blir for få lærere og for få i yrkene innen pleie- og omsorgsfag, sa Torbjørn Hægeland. Sagt på FARVEkonferansen Anne Kari Bratten (50), administrerende direktør i Spekter: Vi må utvikle oss og øke kompetansen hele tiden, og arbeidsgiver må legge til rette for det. Kompetanse henger nøye sammen med kontinuitet, og flest mulig må jobbe heltid. Vær nysgjerrig på hvordan kompetansen din kan utvikle seg hele tiden. Tor Arne Solbakken (61), nestleder i LO: Det er økt behov for kompetanse og livslang læring. Læring avler læring og starter i barnehagen. En av OECDs tilrådninger er å analysere arbeidslivets betydning som læringsarena. Yrkesfaglig utdanning har for lav status og vi vil mangle mange med slik kompetanse i årene som kommer. Det må bli lettere å veksle mellom yrkesrettede og akademiske yrker, slik at viktige samfunnsoppgaver dekkes.

7 7 Lærer å veilede andre T-banefører Anette Wildenvey Michelet (51) og renovasjonsarbeider Jan Lange (53) tar AOFs kurs for kompetansetillitsvalgte. Anette Wildenvey Michelet og Jan Lange. Et utviklingsprosjekt med kompetansetillitsvalgte på arbeidsplassene ble presentert på LOs utdanningskonferanse på Sørmarka høsten I et hefte om ordningen sa LOs nestleder Tor-Arne Solbakken: «De kompetansetillitsvalgte skal bli et verktøy for at livslang læring blir en realitet for alle, uavhengig av sektor, tidligere utdanningsnivå, alder, kjønn og sosial bakgrunn.» I hovedavtalen mellom LO og NHO for står det flg. i 5-4 pkt. 2 Om valg av tillitsvalgte til spesielle oppgaver: «Blant de tillitsvalgte kan enkelte velges til spesielle oppgaver, f.eks. kompetansetillitsvalgt, sosialtillitsvalgt, ungdomstillitsvalgt og likestillingstillitsvalgt. Dette skal ikke medføre at antall tillitsvalgte økes. Før opplæringstiltak settes i gang, skal kompetansetillitsvalgte tas med på råd.» Stort behov for økt kompetanse Som kompetansetillitsvalgte skal vi være i stand til å passe på at medarbeidere tar vare på sin egen faglige utvikling. Få dem til å se sine behov, kartlegge kompetanse i bedriften og hos den enkelte, sier Jan Lange. Han er klubbleder i Hoff Transport, som har 70 ansatte. 12 av de ansatte er organisert i Norsk Transportarbeiderforbund der Lange er tillitsvalgt. Kun tre av medlemmene er etnisk norske. Lange mener den lave organiseringen er et stort problem. På kurset lærer vi måter å veilede folk på som ikke er rådgivning, bli flinkere til å lytte, få til en kartlegging av behov i bedriften og hvordan vi kan sørge for at den enkelte medarbeider finner ut hva han trenger av kompetanse, sier han. Som eksempler på slike behov nevner han: Språk. Mange ansatte kan ikke godt nok norsk. Det kan være noen som har skjulte lese- og skrivevansker. Basisferdigheter på data. Å kunne kommunisere med kolleger på e-post i stedet for å ringe den enkelte. «De ansatte må ikke bruke datautstyr for å utføre den daglige jobben sin.» Vedlikehold av biler. Øke kunnskapen om risiko for skader på grunn av vinterføre, eller hvordan det legges på kjettinger. Forskrifter, regler, lover og avtaleverk. Jan Lange mener flere skriver under på at de har lest for eksempel HMS-reglement uten at de faktisk har lest hva de skriver under på. Mange kolleger kommer dessuten fra land uten snø og vinter. Ønsker mer kunnskap om juss og lovverk Jeg er valgt som opplæringsansvarlig i Oslo Sporveiers Arbeiderforening og tok selv initiativet til å gå dette kurset. Her lærer jeg hvordan vi skal jobbe for å få fram kompetansebehovet i bedriften, sier Anette Wildenvey Michelet. Hun sitter i AU og i styret for organisasjonen og utviklingsfondet og har informert de ulike organene om ordningen. Gjennomsnittsalderen i Sporveien er 47 år og de ansatte har en særaldersgrense på 66 år. De fleste som søker mer kunnskap og kompetanseheving er yngre enn 50 år. Både trikkene og T-banen trenger flere folk, dette er en vekstnæring, sier hun. Anette Wildenvey Michelet er utdannet interiørarkitekt, men valgte å skifte yrke. Jeg jobber skift og liker variasjon. Jobbe litt tidlig og litt sent, det passer fint til det livet jeg lever ved siden av jobben, sier hun. Selv kunne hun tenke seg å skolere seg på jus, lære mer om arbeidsrett og jobbe videre som tillitsvalgt. Jeg synes fagforeningene sakker akter ut på kunnskap om lovverket sammenlignet med arbeidsgiversiden, sier hun. Kompetansetillitsvalgt Kravet om økt kompetanse blir stadig sterkere i alle bransjer. Mange arbeidstakere føler utrygghet i jobben overfor de økende kravene. Flere hundretusen arbeidstakere har svake lese- og skrive ferdigheter. Den kompetansetillitsvalgte skal være en veileder for de ansatte i alle typer etter- og videreutdanningsspørsmål. Det er en ny rolle å tre inn i, og derfor har AOF utviklet en egen opplæring for de som ønsker å ta fatt på disse oppgavene. Læringsmål: n Hva er en kompetansetillitsvalgt, rolle og ansvar n Samtale, kommunikasjon, motivasjon, «læring» n Hindringer for ny læring, selvbilde og andres bilder n Veiledningsmetodikk: Veileder ikke rådgiver n Kartlegging, systematisk kompetanseutvikling n Lover/ Avtaler/Offentlig utdanningssystem n Virkemidler: BKA, «Voksenretten», fagbrev (Kilde. AOF)

8 8 lag og beskjed om å flytte til Tromsø. Jama hadde lest om et tilbud om norskkurs på universitetet der, søkte og fikk plass. Der tok han det som i dag kalles Bergenstesten. Han snakker flyt ende norsk. Hvorfor søkte du ikke på lærerutdanning? Jeg ble oppfordret, og presset, av Nav til å jobbe. Jobbe, jobbe, jobbe! Ingen informerte om muligheten for å ta utdanning, sier han. Det viktige fagbrevet Et par år senere flyttet han til Oslo og fram til i fjor, har han for uten å ta helsefagutdanning i 2004, jobbet som vikar med restaurantdrift, som servicemedarbeider med rengjøring, vasking og rydding i ISS, som vekter i Securitas, som pleier og miljøarbeider med funksjonshemmede på avlastning, og med sosialt og praktisk arbeid med autister, funksjonshemmede barn og unge i Molde kommune, som tolk for ABC Tolk og som skoleassistent på Majorstua skole. Jama har vitnemål på at han er utdannet helsefagarbeider i Norge, men han mangler fagbrev. Uten fagbrev, ingen fast jobb. Uten full, fast jobb, får han ikke boliglån i banken. Årene går. Jobbe, jobbe, jobbe! Ingen informerte om muligheten for å ta utdanning. Hussein Mohammed Jama Etter et kort opphold på Tanum asylmottak i Bærum, flyttet han og kona til asylmottak i Sjøvegan i Troms. Der gikk han på norskkurs. I september fikk paret opphold på huma nitært grunn Hussein Mohammed Jama (49). 20 år i vikariater Hussein Mohamed Jama kom fra Somalia til Norge 10. desember i 1994, den dagen Yasser Arafat og Shimon Peres mottok fredsprisen. Han var 30 år og drømte om å bli lærer. En lærer på et kurs jeg gikk, sa at jeg må jobbe i fem år og betale kroner for å få fagbrevet, sier han. Han mangler et og et halvt år, dersom det er riktig. Nå har Jama imidlertid kontaktet Statens Autorisasjons-Kontor for helsepersonell og fått skjema for realkompetansevurdering og for søknad om autorisasjon. Han har også fått vite at det koster kroner og at saksbehandlingstiden er fire uker. Kurs etter kurs Mellom vikariatene har Hussein Mohamed Jama gått på kurs, butikkurs, datakurs og servicekurs i regi av Nav. Et av kursene førte til vekterjobben i Securitas fra 2007 til 2009, men etter to år var det slutt på grunn av nedbemanning. I 2012 og 2013 gikk han på karriereveiledningskurs i Podium, som er tiltaksarrangør for Nav. Kursene var med jobbklubb. Jeg fikk veldig god hjelp av Ottar Lerstad i Podium. Etter det siste kurset i 2013 fikk jeg plass på et tre måneder langt kompetansegivende helsekurs i regi av

9 9 Ta styringen med eget liv Runar Heggen, administrerende direktør i Podium, er opptatt av å forstå menneskene han møter. Da han ble anbefalt av en kollega å reise til Somalia, så gjorde han det. Podium er tiltaksarrangør for Nav, og har 31 kurssentre med mellom og jobbsøkere på kurs hvert år. Mellom 10 og 30 prosent av kursdeltakerne er over 50 år og én av 20 er over 60, anslår Heggen. Det er jobb søkog bevisstgjøringskurs, bistand til å skaffe rett jobb, skaffe praksisplass i virksomhet som kan ansette etterpå eller å hjelpe arbeidstakere som har mistet jobben til raskt å komme over i ny jobb. Legg en plan Desto eldre du er, desto verre kan det være å bytte bransje. Et bedre valg kan være å skaffe ny kompetanse for bruk i gammel bransje. Har du for eksempel vært bilmekaniker og fått problemer med ryggen, kan bilselger være en ny mulighet, sier Heggen. Han har også sett eksempler på gammel kompetanse brukt på nye områder. Eller at noe som har vært en hobby kan bli til en ny jobb. Kommer du fra reklamebransjen, er kunstnerisk og kreativ og kanskje har interesse for blomster og hage, da kan utdanning som anleggsgartner gi ny mulighet. Det er lurt å lage én kortsiktig- og én langsiktig plan. Hvor er du nå, og hvor vil du være om noen år? Hvordan ønsker du at de siste ti årene dine i arbeidslivet skal være? Det ligger så man ge muligheter der og jeg har møtt mange som har benyttet seg av disse, sier han. Vær snill mot deg selv Noen av dem Runar Heggen møter har levd usunt og ikke tatt vare på helse og kropp. Mye reising, lite opptatt av kosthold og helse kombinert med en stressende og krevende jobb, kan føre til stor slitasje. Her synes jeg nok jeg kan møte enkelte menn i 50-årene som har brent lyset i begge ender og endt med familiebrudd. Det er det mange menn som kommer dårlig ut av, sier han. Han mener vi fra 50-årsalderen og oppover skal være litt snillere mot oss Runar Heggen. selv, i stedet for å prøve å leve som 30-åringer. Mange kvinner har bremset seg selv på grunn av barn og familie, men kommer med masse glød i 40-årene. De har den nødvendige klokskapen til å komme videre i karrieren sin. Det er viktig å være seg bevisst at hver fase i livet har sin sjarm og at alder egentlig ikke har så mye å si, sier han. Vær realistisk Mange vi møter hadde et høyt lønnsnivå før de mistet jobben. Da gjelder det å være realistisk og kanskje måtte tåle å gå ned i lønn. Kanskje kan tidligere ledere senke skuldrene når de passerer 60 år og få en mentorrolle eller en jobb som seniorkonsulent, sier Runar Heggen. Selv har han klare planer om å trappe ned som leder når han fyller 55 år, nå er han 51. Jeg kan være styre leder og mentor. Skrive bøker. Men jeg vil ikke stå i veien for det selskapet jeg har startet. Om 8 år skal jeg ta et år fri sammen med familien min. Jeg vil sitte i førersetet i mitt eget liv, sier han. I tillegg til Podium har Runar Heggen også startet HR-huset samt elskapet Smart Karriere AS, som er spesialist innen studie og karriereveiledning mot privatmarkedet. Alle er en del av bemanningsselskapet JobZone. Podium har i tillegg disse enhetene med tilbud til voksne: n MoSa, migrasjons- og språkavdeling. n Det Gode Arbeidsliv, som blant annet driver med bevisstgjøringsprosesser innen jobb- og karrierevalg, stressmestring og forebygging av sykefravær. Nav. Deretter fikk jeg praksisplass på Lille Tøyen Sykehjem i tre måneder, sier han. Og der er han fortsatt. Der jobber han fast annenhver helg, tilsvarende 38 prosent stilling, og har kontrakt for seks måneder av gangen. Ved siden av er han tilkallingsvikar og prøver å få vakter nok til at det samlet blir 100 prosent. Fant riktig retning Å komme til et nytt land uten å kjenne noen, er veldig vanskelig. Her hadde jeg ingen venner, slik jeg hadde hjemme. Det var kaldt, snø og mørkt. Det er ofte vanskelig å få hjelp når vi lurer på noe. Folk er på ferie, har permisjon, er syke eller på kurs. Tiden går. Årene går. Til slutt er det mange som gir opp, sier Hussein Mohamed Jama, som kommer fra Soma lias hovedstad Mogadishu, et samfunn som er svært forskjellig fra Norge. Han begynte å jobbe ved siden av skolen allerede som 11-åring, som servitør på restaurant. Senere gikk han videregående skole. Det var Podium som hjalp ham å søke riktig kurs, slik at han fikk praksisplassen på sykehjemmet. Ottar og de andre motiverte oss og hjalp oss til å finne ut hvordan vi skulle gå videre med livet. Jeg liker å hjelpe mennesker og jeg trives veldig godt i denne jobben, sier han.

10 10 Økte kompetansen sin Ledererfaring er svært verdifullt når du har 32 elever i klassen, sier Roar Lundeby (60), lektor i realfagene matematikk og IT på Lambertseter videregående skole i Oslo. Elevene er stort sett motiverte, og realfagelever er nok mer enn andre opptatt av å gjøre det bra. Lambertseter er dessuten en av de bedre videregående skolene i Oslo, sier Lundeby. Framstillingen av fagene kan han krydre med eksempler fra mange år i næringslivet. Han tok sjansen I 16 år var Lundeby økonomi- og IT-direktør i Bladcentralen og satt i virksomhetens ledergruppe. Bladcentralen eies av de sju største forlagshusene i landet. Produksjonen er basert på papir og fra 2009 så vi en stadig fallende utvikling, noe som førte til nedbemanning både hos eierne og hos oss. Sommeren 2012 vedtok styret ytterligere innskrenkninger, og tre av fem direktører måtte slutte, sier han. Lundeby tenkte det ikke kunne være så vanskelig å få ny jobb. Han hadde én master i økonomi og én i IKT. I tillegg hadde han en master i ledelse fra BI, tatt i godt voksen alder, samt variert yrkeserfaring. Jeg hadde en viss påvirkningsmulighet på hvem som skulle gå, og tok sjansen selv om jeg hadde fått noen advarsler, sier han. De som gikk, fikk etterlønn avhengig av hvor lenge de hadde vært ansatt. I tillegg fikk alle som takket ja til sluttpakke, tilbud om karriereomstilling hos et konsulentselskap. Flere ben å stå på Sommeren 2012 begynte Roar Lundeby å søke nye jobber. Samtidig tok han praktisk, pedagogisk utdanning (PPU) for å ha flere ben å stå på. Det tilsvarer et års studier, eller 60 studiepoeng. PPU er et krav dersom du ønsker fast jobb i skoleverket. På grunn av etterlønnen søkte han ikke studielån og han kontaktet heller aldri Nav for økonomisk støtte. Konsulenten var en god sparringspartner da jeg begynte å søke ledige job Jeg ble oppringt fra flere skoler etter få dager. Roar Lundeby ber. I løpet av et års tid søkte jeg stillinger. Jeg lagde meg daglige rutiner der jeg for eksempel hver morgen mellom klokka 8 og 9 ringte på stillingsannonser. Det var da det var lettest å få tak i folk, sier han. Den store responsen uteble. Jeg kom til noen intervjuer, men det var når jeg hadde glemt å skrive alderen min i CV-en. Oppdragsgivere lytter til rekrutteringsfirmaene, som er ekspertisen. Det lages stillingsprofiler der idealkandidaten bør passe inn, for eksempel hvordan en ny økonomidirektør bør være. Sjansene for en senior er mikroskopiske dersom det står et slikt firma bak. Og offentlige og private oppdragsgivere er like ille når det gjelder aldersdiskriminering, men det er

11 11 ekstra ille i det offentlige som ikke har noen konkurrenter, mener Lundeby. Som tidligere leder har han selv sett fra inn siden hvordan dette virker i praksis. Holdt prøveundervisning Først da Roar Lundeby søkte stillinger i videregående skoler, ble det fart i sakene. Jeg ble oppringt fra flere skoler etter få dager. Etter jobbintervjuet her på Lambertseter, ble jeg bedt om å holde prøveundervisning. Det gikk ganske bra, og var egentlig en fin måte å sile kandidater på, synes han. Rektor spurte om han så på jobben som en begynnende tidligpensjonering og lurte på hvor mange år han trodde han ville bli i jobben, dersom han fikk den. Jeg svarte 10 år, og da var rektor fornøyd. Det er kanskje litt større takhøyde i utdanningssektoren. Samtidig har skoleverket seniorpolitiske tiltak som blant annet mindre leseplikt, og noen kan nok se det som et hinder for å ansette seniorer, sier han. Takket være rektor fikk han godskrevet tidligere yrkeserfaring som ansiennitet, men dette er ingen selvfølge i alle deler av landet. Normalt regnes kun erfaring fra offentlig sektor med. I verste fall kunne jeg blitt regnet som fersk og nyutdannet lærer fra PPU, sier han. Lærere i Oslo-skolene: n Ifølge tariffavtalen mellom Utdanningsforbundet i Oslo og arbeidsgiveren Oslo kommune fra 4. mai 2008 får alle nyansatte etter denne datoen, som en selvfølge, godskrevet all ansiennitet fra både offentlig og privat sektor ved tilsettingstidspunktet. n Etter fylte 60 år har lærere i Osloskolen rett til 12 prosent reduksjon av undervisnings tiden til fordel for andre oppgaver ved skolen. Oppgavene skal oppleves som en lettelse av arbeidet. n Etter fylte 62 år får lærere to lønnstrinn ekstra, minimum kroner per år. I tillegg kan det være andre seniorpolitiske tiltak. (Kilde: Terje Vilno, utdanningsforbundet i Oslo) n Gjennomsnittlig avgangsalder for personer over 50 år som sluttet i undervisningsyrker i 2011og der kravet var minst 4 års universitets- eller høyskoleutdanning, var 64,4 år. (Kilde Ole Christian Lien, Nav, mai 2014) Norsk seniorpolitisk barometer 2014: Må skjerpe seg - Få ansetter folk over 50 år. Nå må noen skjerpe seg snart, sier Erik Dalen i Ipsos MMI om et av funnene i Norsk seniorpolitisk barometer for i år. I undersøkelsen spørres ledere først om hvor mange nye medarbeidere virksomheten har ansatt de siste 12 månedene. Til dem som svarer at de har ansatt nye, stilles det spørsmål om hvor mange av de nyansatte som er over 50 år. Vi ser at 64 prosent oppgir at ingen av de nyansatte er over 50 år. Bare 8 prosent av de spurte oppgir at halvparten eller en høyere andel av de nyansatte er over 50 år. De lederne som selv er over 50 år skiller seg ikke nevneverdig fra yngre ledere når det gjelder å ansette medarbeidere over 50 år. Ledere i store bedrifter har oftere ansatt seniorer enn det som er vanlig blant ledere i små bedrifter, sier Erik Dalen. Opplever seg mindre ettertraktet De yrkesaktive får spørsmål om de har inntrykk av at arbeidstakere i 50-årsalderen er meget eller ganske ettertraktet på dagens arbeidsmarked, eller om de er lite ettertraktet. Her svarer bare 7 prosent at de har inntrykk av at 50-åringer er meget ettertraktet. Tas de med som svarer ganske ettertraktet, er det i alt 41 prosent som samlet sett er positive. Dette er en betydelig nedgang fra i fjor, ifølge rapporten med årets resultater for barometeret. Det ser ut til at yrkesaktive innen høyeste inntektsgruppe og med høyest utdanning oftere enn andre mener de er ettertraktet i arbeidslivet også etter fylte 50 år. Dette tror vi har å gjøre med at de har innehatt stillinger der erfaring betyr mye, sier han. Erik Dalen, Kari Østerud og Per Erik Solem. Ikke vent for lenge Senter for seniorpolitikk (SSP) står bak undersøkelsen som er utført for 11. året på rad. Barometeret viser både positive og negative holdninger til eldre arbeidstakere, og holdningen er klart mer positiv nå enn for ti år siden. De fleste lederne er fornøyd med de seniorene de har ansatt, problemet er bare at de ikke ønsker å ansette nye, sier SSP-direktør Kari Østerud. Hun ser tydelig at det ikke er så enkelt å bytte jobb i godt voksen alder, og at det uansett er hardt arbeid. Ikke vent for lenge. Nærmer du deg 50 og tenker at du ikke vil være på nåværende arbeidsplass arbeidslivet ut, må du du gjøre noe med det. Jobbene kommer ikke til deg, sier hun. Eldre må innkalles til intervju NOVA-forsker Per Erik Solem analyserer resultatene i Norsk seniorpolitisk barometer hvert år. Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA) er sammen med Arbeidsforskningsinstituttet en del av Senter for velferds- og arbeidslivsforskning ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Lederne har et positivt inntrykk av de eldre de har i arbeid, men er skeptiske til å ansette nye seniorer og eldre. Det tror jeg betyr at negative holdninger om eldre og aldring påvirker oppfatningen om de eldre man ikke kjenner. Derfor vil eldre tjene på å få vise fram hva de kan. Det første skrittet er å innkalle eldre søkere til jobbintervjuer. Men lederne nøler med å innkalle folk i årsalderen eller eldre. Det fratar eldre muligheten til å presentere seg, og det fratar lederne muligheten til å bli kjent med eldre, kvalifiserte søkere, sier Per Erik Solem. Begge rapportene for Norsk Senior politisk barometer finner du under «Fag og fakta» og «Statistikk» på seniorpolitikk.no

12 Returadresse: SSP, Akersgt. 32, 0180 Oslo Viser hvordan Erik Eid Hohle (59) på Energigården på Brandbu i Oppland er en del av løsningen på verdens klimautfordringer, ifølge en av flere klimaartikler skrevet av Aftenposten-journalist Ole Mathismoen. Tekst Tora Herud Mathismoen skriver at «Erik Eid Hohle er en helt spesiell bonde. Han driver så annerledes at mennesker fra 80 land har besøkt ham de siste 20 årene». Det han skriver tar jeg som en æresbevisning. Jeg forsket på fornybar energi på Kjeller før jeg overtok garden etter moren min. Jeg ville vise at vi kunne kombinere «know how» med «show how». Det handlet om å gjøre om en gard til visningsplass for fornybar energi. Halvparten av verdens befolkning bor på landsbygda, og to milliarder mennesker bruker brennbart materiale som trevirke og kumøkk til energi for å lage mat, sier han. Energigården Eidsalm 80 prosent av verdens energi bruk er i dag basert på ikke-fornybare energikilder som olje, kull og gass. Behovet for renere, fornybare energikilder er stort. Senior Smart Testing, utvikling, demonstrasjon og debatt om bioenergi kopieres fra Energigården til andre land i verden. (Foto Scanpix) Vi bruker skogvirke som industrien ikke vil ha, fordi det har for dårlig kvalitet. Dette hogges til flis for et fyringsanlegg. Fra anlegget fyrer vi garden og leverer flis til andre, men vi selger også biovarme til aldershjem og skoler, sier han. På garden driver Erik Eid Hohle et informasjonssenter for bioenergi og annen fornybar energi og er et rådgivnings- og konsulentfirma. Han har to sønner. Den ene driver selskapet BioDrift og reiser rundt på hele Østlandet og hogger flis. Den andre driver selskapet BioLand og selger utstyr for biologisk energiproduksjon. 12 personer er ansatt i virksomhetene. Min gründeridé har vært å sette sammen en helhet. Å ha næringsutvikling som utgangspunkt har vært viktig hele veien, sier han og forteller om stor aktivitet i Hadelandsregionen. Vi har det travelt Målet har vært å vise kommersielt tilgjengelige energisystemer for privatpersoner, landbruk og annet næringsliv i praksis. Støtte fra Innovasjon Norge og Enova har vært viktig. Norad og UD er med når vi skal jobbe i andre land, som Kenya, Myanmar, India, Ukraina eller Kroatia, sier Eid Hohle. Men på spørsmålet om hvor optimistisk han er på klimaets vegne, sukker han. Jeg ønsker å ha en optimistisk tilnærming, men realistisk har vi det kjempe travelt. Vi må ikke bare preke, men gjøre noe, og vi er ikke flinke i Norge. Her er det olje og gass for alle pengene. Vi har en dobbeltmoralsk holdning. Det er helt nødvendig å redusere energibruken. Det kan den enkelte gjøre gjennom å planlegge dagene, månedene og året, arbeid og ferier, slik at de ikke bruker energi unødig. Bare ved å planlegge ukens bilbruk, kan mye gjøres, sier han. Dette er Senter for seniorpolitikk (SSP) Senter for seniorpolitikk (SSP) er et kompetansesenter som arbeider for å stimulere og utvikle god seniorpolitikk i privat og offentlig virksomhet. n SSP samarbeider med myndigheter, virksomheter, arbeidslivets parter og personalfaglige organisasjoner og opplæringsorganisasjoner. n SSP initierer, støtter og koordinerer seniorpolitisk forskning. n SSP yter seniorpolitiske rådgivningstjenester til offentlige og private virksomheter. Utgiver: Senter for seniorpolitikk Akersgata 32, 0180 Oslo Tlf: E-post: ssp@seniorpolitikk.no Direktør: Kari Østerud Adm. leder: Kari Sørgaard Seniorrådgivere: Åsmund Lunde, Roger Moen og Steinar A. Hopland Adm. sekr.: May-Britt Pedersen Ansvarlig redaktør: Tora Herud Design/layout: Almås Design seniorpolitikk.no redigeres i henhold til Redaktørplakaten og presseetiske retningslinjer Redaksjonen avsluttet 14. november