God seniorpolitikk. Forsker Anne Inga Hilsen Kristiansund

Transkript

1 God seniorpolitikk Forsker Anne Inga Hilsen Kristiansund

2 Hva er god seniorpolitikk? God seniorpolitikk på virksomhetsnivå er en personalpolitikk som anerkjenner og utvikler seniorressursene på arbeidsplassen og som til rettelegger for at seniorene skal kunne stå lenge i jobb

3 Seniorpolitikk, livsfasepolitikk eller personalpolitikk? Er livsfaser utviklingstrinn? Kan de reverseres? Gjentas? Har vi fasedefinerte behov eller mener vi egentlig individuell tilpasning? (Ref.:

4 Hvem er seniorene? (63) (70) (69) (77) (68) (76) (277)

5 Men det er ikke bare disse vi snakker om Spm. «Ved hvilken alder vil du anslå at folk begynner å bli regnet som eldre i arbeidslivet?» (SSP, arbeidstakere, 2011) Gjennomsnittsalder som "eldre" i arbeidslivet 57, ,6 56,4 56,8 56,7 55 (Kulturminister Torhild Widvey 57)

6 Tre sentrale elementer i en god seniorpolitikk Kunnskap Bekjempe negative og stigmatiserende myter om seniorer i arbeidslivet Holdninger Læring Positive holdninger til seniorer som ressurs i arbeidslivet Utvikling og læring hele karrieren (ref.

7 Myter om lyter 1: Arbeidsevnen synker jo med årene Gjennomsnittlig ikke forskjell på arbeidsevne, men kan variere med yrke (Solem 2007) Aldring medfører endring i flere retninger (Ibid.) Noe økt reaksjonstid, også kognitivt Svakere fysikk, men kohortforskjeller Økt sykelighet, men ikke entydig økning i sykefravær Mer erfaringsbasert kompetanse Jobber smartere, ikke hardere Seniorer er ikke like vi blir ikke likere med årene

8 Myter om lyter 2: Eldre er ikke omstillingsvillige Eldre er ikke mindre omstillingsdyktige enn yngre (Midtsundstad 2005) Mennesker er tilpasningsdyktige - endring er naturlig Motstand er uttrykk for behov som ikke er ivaretatt Var alt bedre før?

9 Myter om lyter 3: Kunnskapen til seniorene har gått ut på dato Det du lærer på skolen er inngangsbilletten til arbeidslivet, ikke slutten på all læring Videreutdanning 20 Kurs/opplæring 10 0 Under 30 år år og eldre Læringsintensivt arbeid Deltakelse i ulike former for kompetanseutvikling siste tolv måneder, etter alder. Prosent.

10 Seniorer og ny teknologi går ikke sammen? Farstad, E. (2005): IKTkompetansebyggig for seniorer: Seniorer lærer ikke dårligere Seniorer trenger bedre pedagogikk: læring knyttet til tidligere erfaring og arbeids-oppgavene som skal utføres Superbrukere og repetisjon viktig Alder ingen unnskyldning! «57 % av norske ledere er enige i at arbeidstakere over 50 år har dårligere evne til å mestre data og PC enn yngre» (SSP 2012) Bill Gates (55+)

11 Senior-syndromet Synkende forventninger hos overordnede Mindre fornyelse og faglig utvikling Mindre utfordringer og faglig tilbud (Kilde: SSP) Synkende forventninger og motivasjon hos medarbeideren

12 Hva vil seniorene ha? God personalpolitikk er viktigst og vanskeligst 40% av tidligpensjonerte i staten mente de hadde et dårlig forhold til sine ledere, mens 2% av de yrkesaktive svarte det samme (Midtsundstad 2003) Tydelig, strukturert, personlig budskap om at man er ønsket Fortell meg at jeg er ønsket (Hilsen & Steinum 2006) Omstilling/endringer påvirker valget Vil jeg være med på dette eller er det nå jeg setter strek? (Hilsen & Salomon 2010) Seniorgoder er etterspurt, men de skal være svært store for å endre valg Generøse gavepakker med moderat seniorpolitisk effekt?

13 Tvil om tiltak som ekstra fri eller bonuser virker (Bogen & Hilsen 2013) Det er vanskelig å dokumentere effektene av tiltakene: dels ser man ikke at ansatte står lenger, dels er bildet varierende, men ikke entydig Seniortiltakene tas for gitt av ansatte, oppfattes som goder (men som er vanskelige å fjerne dersom de ikke «virker») Ledere tror ikke det er mange som kan påvirkes med seniorgoder; mange vil slutte straks anledningen byr seg, andre ville fortsatt uansett: få i mellomgruppen Ansatte mener selv at tiltakene i liten grad har hatt betydning for deres pensjoneringsbeslutning

14 Erfaringene understøttes av andre undersøkelser (Midtsundstad & Bogen 2011) Erfaringene fra casestudiene er at denne typen tiltak har minimal betydning for tidligpensjoneringen. De alle fleste som fortsetter sier de ville gjort det uansett, og de fleste av de som velger/har valgt å gå som 62 åringer, sier de ville valgt det uansett. For høyere utdannede med lite fysisk belastende arbeid synes det å være viktigere at deres kompetanse blir verdsatt, at de blir sett av nærmeste leder og fortsatt får spennende og utfordrende oppgaver. Likevel tiltakene blir satt pris på av de som fortsetter og bidrar til at mange føler seg mer verdsatt. Å fjerne dem når de først er innført kan dermed få følger.

15 Hva er god seniorpolitikk? En god seniorpolitikk må ta utgangspunkt i de forhold som gjelder for den spesifikke virksomheten Bransje, demografi, utdanningsnivå, ansattes ønsker og behov En god seniorpolitikk innebærer sammensatte tiltak, men dette er ikke nok De beste i klassen peker ikke på tiltakene Ingen virksom seniorpolitikk uten et aktivt lederskap Som i alt annet utviklingsarbeid er det viktig å involvere ansatte i utformingen av seniorpolitikken Det er for sent å begynne å snakke om avgang når man er 62 år Fra seniorpolitikk til helhetlig personalpolitikk

16 Skal jeg stå eller skal jeg gå? Forskjellige grupper med forskjellige avgangsmotiver og ønsker Seniorpolitiske framtidsbilder (Hippe m fl 2012)

17 Liberoene - Realiserer gründerdrømmen Flekserne - Jobber når de vil 1 % 5 % Arbeid eller fritid eller begge deler? De standhaftige - Jobber uansett De 50 % 10 % overflødige - Pensjonert mistet jobben De upåvirkelige - har nådd nokpunktet 20 % De tvungne - stuck i arbeidslivet 14 %

18 Forskjellige behov må tas opp bruk livsfasesamtaler/seniorsamtaler/utviklingssamtaler/medarbeidersamtaler Seniorene har samme krav til utvikling og læring Utviklingsperspektiv ikke avviklingsperspektiv Kjernespørsmål: Hva skal til for en faglig og personlig utvikling i arbeidet for medarbeidere i alle livsfaser? Hvis du ikke vet hva du vil, kan ingen andre gi deg det!

19 Er gresset så mye grønnere utenfor arbeidslivet

20 Kontakt informasjon: Anne Inga Hilsen, PhD Forsker Fafo Tlf.: Mer informasjon på: