Kvalitet i karriereveiledning

Transkript

1 Kvalitet i karriereveiledning Hva kan det være? Og hvordan jobbe i fellesskap med å utvikle kvaliteten? Erik Hagaseth Haug Høgskolen i Innlandet

2 Intensjon Synliggjøre litt av mangfoldet i forståelser av hva kvalitet i karriereveiledning kan være Argumentere for hvorfor det er viktig å være mangfoldet bevisst og kommunisere åpent om det i ulike samarbeidsrelasjoner for å oppnå videre kvalitetsutvikling Synliggjøre behov for samarbeid for å øke kvalitet Hvorfor, hva, med hvem, når og hvordan

3 Kvalitet er et helhetlig system - Alle må ha tilgang til karriereveiledning, tette hullene i tilbudsstrukturen. - Folk skal kunne velge mellom ulike veiledningstilbud, som for eksempel individuell veiledning, kurs, nettbaserte tilbud og E- veiledning, etter eget behov. - Myndighetene må sørge for samordning sentralt og lokalt så tilbudene henger sammen og ikke overlapper hverandre. - Økt kvalitet og profesjonalitet - gjennom felles forståelse av formål, kompetansestandarder, utdanningstilbud, etiske retningslinjer, evalueringssystem utarbeide et nasjonalt kvalitetsrammeverk. NOU 2016:7 Norge i omstilling - karriereveiledning for individ og samfunn

4 Nasjonalt kvalitetsrammeverk Utvalget anbefaler: Det utarbeides et nasjonalt kvalitetsrammeverk for karriereveiledning. Kvalitetsrammeverket bør utvikles av et tverrsektorielt og bredt sammensatt utvalg av aktører innenfor karriereveiledningsfeltet og det kompetansepolitiske feltet. Elementer i kvalitetsrammeverket vil for eksempel være rammeplan for karrierekompetanser, kompetansestandarder og rammeplan for karriereveilederutdanning, felles etiske retningslinjer for karriereveiledning, kvalitetssystem med evalueringsregime og nasjonal statistikk. NOU 2016: 7, s. 49

5

6 Hva peker forskningen på som mest «virkningsfull» livslang karriereveiledning? Hooley (2014, s. 8) The Evidence Base on Lifelong Guidance: A GUIDE TO KEY FINDINGS FOR EFFECTIVE POLICY AND PRACTICE

7 Forholdet mellom rammer og lokal praksis Forståelsen av hva som er «god rådgiving» blir i stor grad til lokalt, gjennom formelle og uformelle forhandlinger, i samspill mellom mikro og makronivå (Mordal, Buland & Mathiesen (2015, s. 9).

8 Det er fint å være hos rådgiver, hun skjønner oss skjønner du» Fokusgruppeintervjuer Elever, UoY-rådgivere, skoleledere og kommunale skoleeiere La sentrale lokale aktører definere kvalitet Tre tema på tvers som må sees i sammenheng Haug, E.H. (2017) Det er fint å være hos rådgiver, hun skjønner oss skjønner du» En empirisk studie av tema som anses som kjennetegn på kvalitet i skolens karriereveiledning. Nordisk tidsskrift for veiledningspedagogikk.

9 Definerende tema 1: Hjelperens relasjonskompetanse «Det å være god til å prate med elever ligger i bunn. Hvem som helst kan sette seg inn i systemer for vgs og yrker Det går på kommunikasjonsevner i det å prate med ungdommer. Det er noe med troverdighet. «Et møte mellom elev og veileder der det er likevekt. Der eleven føler seg trygg. Der det gis åpne spørsmål mer enn faste svar og der eleven føler han er på ei reise som er positiv for seg sjøl. Der eleven etter hvert gløder». Det sterkest definerende temaet i undersøkelsen

10 Definerende tema 2 & 3: Tema2: fokus på det neste valget «Siden vi allerede har søkt, er det ikke noe vits i å ha faget Utdanningsvalg». «Hovedfokus er på å gjøre et godt og trygt valg av vgs. Da er rådgivningen effektiv». Tema 3: Varierte aktiviteter og aktører «Syns kombinasjonen av hospitering og arbeid med heftet (min framtid) fungerer bra. I arbeidet med heftet har vi skrevet hva vi er flinke til. Det har ikke vært noe spesielt fokus på hva vi skal bruke styrkene til. Å være ute en dag er fint for å lære mer om det».

11 Sånn er livet...

12 Alle har jo «rett»?! Quality assurance (QA) and evidence are increasingly seen as pivotal issues in career guidance. These professional issues are part of a wider power struggle: Who owns guidance? Who is it for? In relation to policy makers, who demand evidence, questions arise such as: why should societies invest in guidance? What is the impact? For guidance practitioners, focal points are: how can we deliver good quality, and how can quality assurance systems in fact help to improve the services, rather than just being another bureaucratic exercise? The users of guidance, on the other hand want the best help they can get, when they need it, in a form that they can accept and understand. Peter Plant, 2012, s. 92

13 Profesjonalitet og kvalitet Hvor setter vi lyskasteren når vi skal Finne problemer/utfordringer/læringspotensial Lete etter løsninger «What is the problem represented to be?» Carol Bacchi

14 Karriereveiledningens mange «lag» Det veisøker tenker og føler om sitt valg Det vi som veiledere tenker og føler om veisøkers valg Det som skjer i en til en møter Det som skjer i grupper og større fellesskap (eks klasser) Hvordan karriereveiledningen er organisert i egen organisasjon

15 Mange «lag» forts Hvem vi samarbeider med og hvordan vi samarbeider Alle «X-faktorene» vi ikke nødvendigvis har kontroll over Arbeidsmarked, påvirkning fra viktige andre, livshendelser (+/-), politikk, globale forandringer (migrasjon) Osv.

16 Tid for litt summing Hvor setter du/din virksomhet lyskasteren når dere skal avdekke problemer/utfordringer/læringspotensial Lete etter løsninger

17 En sammenfatning av løsningsforslagene en finner Kvalitetsutvikling er å fokusere på Strukturkvalitet Rammer og organisering for aktiviteten Ulike samarbeidsformer Prosesskvalitet Kvalitet i aktivitetene/«møtene» Resultatkvalitet Har vi nådd målsetningene og/eller er det riktige målsetninger? Buland m.fl. (2014); Haug, 2017; NOU 2016: 7; Kvalitetsutvalget (NOU 2002:10 og NOU 2003:16)

18 Gjenstridige problemer krever samhandling Et gjenstridig problem, også kjent som «wicked problem» er karakterisert blant annet av at det er vanskelig eller umulig å løse på mange, sammensatte årsaker kunnskapen om årsak og virkning er usikker ulike tiltak vil ha ulike effekter avhengig av problemets lokale kontekst. Det viktige i vår sammenheng er, at begrepet peker på nødvendigheten av å møte utfordringen med sammensatte virkemidler, og en grunnleggende erkjennelse om at enkeltstående virkemidler alltid vil ha begrenset om noen effekt (Haug & Plant, 2015; Rittel & Webber, 1973).

19 Hele mennesker henger sammen (Baumeister and Tierney 2013): Viljestyrken avhenger av glycosenivå i blodet Ernæring Kvalitet Sammensetning osv Kognisjon (tenkning) Sansning Språk Tanke-rammer Indre og ytre dialog osv Bevegelse Hurtig/langsom Mønstre osv (Kahneman 2013): Sorterer kognisjon i system 1 og 2. System 2 krever at vi saktner farten i bevegelsene når det trengs ekstra tankekraft

20 «Våre informanter har beskrevet hvordan man tradisjonelt satt på hver sin tue, i hver sin verden, og utviklet til dels overlappene men også ulike prosedyrer for hvordan man arbeidet med de utfordringer man møtte» (s. 37) Mathiesen m.fl. (2017). Nettverksledelse for bedre samhandling i offentlig sektor. En studie av Mission Possible-nettverket på Sunnmøre

21 Også relevant i interne prosesser «Elevtjenesten er veldig bra for at vi skal kunne gjøre noe raskt med enkeltelever, men så er det veldig avhengig av kommunikasjon innad i gruppa for å få kvalitet. Funksjonene er der ikke sant, kompetansen er der, helt fantastisk, og plattforma for å samarbeide er også der,.. få evna å få det til.»

22 «Litt ironisk ser det ut til at det viktigste ved å ha etablert tydelige grenser og god forståelse av hverandres ansvar, er at det muliggjør for organisasjonene å tøye de samme grensene.» Samarbeid mellom NAV og fylkeskommunen om å hindre frafall fra videregående skole Utfordringer og gode grep Ida Holth Mathiesen, Trond Buland Siri Mordal og Astrid Solberg RAPPORT 2017/026 (Mathiesen, m.fl. 2017, s. 20)

23 Ulik institusjonell logikk «De samfunnsmessige, konstruerte, historiske mønstrene av praksis, antakelser, verdier, oppfatninger og regler som gir mening til virksomheten i et felt. Mønstrene former aktørenes oppmerksomhet, deres tolkninger og vurderinger, og hvordan de reagerer på impulser fra omgivelsene» Andreassen, T. A., & Fossestøl, K. (2014). Utfordrende inkluderingspolitikk - Samstyring for omforming av institusjonell logikk i arbeidslivet, helsetjenesten og NAV. Tidsskrift for samfunnsforskning(02).

24 Samarbeid er ikke bare samarbeid Fire grader av samarbeid: Informere: Informere hverandre om veiledningsinnsatsen. Samarbeide: Arbeide sammen om spesifikke og tidsavgrensede prosjekter. Aktørene endrer ikke på egne rutiner. Samordne: Koordinere veiledningsinnsatsene for å utvikle synergieffekter, og arbeide i forlengelse av hverandre ut fra en felles forståelse for å unngå overlapp og tap av ressurser. Gjensidig organisatorisk læring. Integrere: Det er ikke lenger mulig å skjelne de enkelte veiledningsaktørenes spesifikke bidrag. Veiledning er et sammenhengende hele med et felles mål. Watts, A.G., Guichard, J., Plant, P., & Rodriguez, M.L. (1994). Educational and vocational guidance in the European Community. Luxembourg: Office for Official Publications of the European Communities.

25 Viktig å gå under overflaten De tre nivåene er til stede i en enhver virksomhet til enhver tid. Helheten kan framstilles som et isfjell, der det største volumet ligger under overflaten, dvs. at det ikke er direkte observerbart for andre. Det er viktig å være oppmerksom på helheten, sammenhengen og dynamikken mellom nivåene. Skjeseth, 2014

26 Oppsummert For å bygge videre på de flotte samarbeidsrelasjonene som allerede eksisterer, er min oppfordring at vi tar oss tid til å bli kjent med egne forståelser av kvalitet, forståelsen av kvalitet i rammer som er (blir) satt for karriereveiledning, og ikke minst tar oss tid til å bli kjent med hverandres forståelser i ulike lokale og regionale samarbeid

27 Takk for oppmerksomheten og velkommen på disputas på Lillehammer 9. juni! Ta gjerne kontakt på

28 For den som vil lese mer Haug, E. H. (2016). Utdanningsvalg: Kompetanseutvikling for framtidens utdannings- og arbeidsliv, I Høsøien, U. & Lingås L.G. (Red.) Utdanningsvalg: Identitet og danning, Oslo: Gyldendal Akademisk. Haug, E.H. (2016). Can you hear the people sing? Quality-development in career guidance in Norwegian schools: a study on the importance of awareness of different voices. NICEC Journal, Issue 37, s Haug, E.H. (2017). Det er fint å være hos rådgiver, hun skjønner oss skjønner du - En empirisk studie av tema som anses som kjennetegn på kvalitet i skolens karriereveiledning. Nordic Journal of Educational Supervision. Haug, E.H. & Plant, P. (2015). The potential role of career guidance and career education in combating early school leaving, Nyelvtudományi Közlemények, (3), s Haug, E.H. & Plant, P. (2016). Research-based knowledge: researchers contribution to evidencebased practice and policy making in career guidance. International Journal for Educational and Vocational Guidance, 16 (1) DOI: /s Haug, E.H. (2017). Kvalitet i norske skolers karriereveiledning. I spennet mellom storsamfunnets behov og elevenes behov. Doktorgradsavhandling. Høgskolen i Innlandet, Lillehammer Fullstendig liste over publikasjoner: