Vedlegg 1 Kravspesifikasjon. Kartlegging av utdanningstilbudet innen karriereveiledning i Norge

Transkript

1 Vedlegg 1 Kravspesifikasjon Kartlegging av utdanningstilbudet innen karriereveiledning i Norge

2 Innhold 1. OPPDRAGET SKAL: BAKGRUNN FOR OPPDRAGET OPPDRAGET NÆRMERE SPESIFIKASJON KRAV TIL UTFORMING OG INNHOLD I TILBUDET... 8 Side 2

3 Kravspesifikasjon 1. Oppdraget skal: 1) Kartlegge det eksisterende utdanningstilbudet innen karriereveiledning 1 i Norge, både organisatorisk og faglig. 2) Kartlegge hvem studentene er, hvem som underviser ved studiene, samt gi en oversikt over faglig produksjon på master og phd-nivå og hos de som underviser ved studiene. 3) Gi et kort historisk tilbakeblikk over utviklingen av dette utdanningstilbudet. 4) Beskrive og analysere utfordringer knyttet til å utvikle og drifte dette utdanningstilbudet i Norge. 2. Bakgrunn for oppdraget I en studie av profesjonaliseringsnivået innen karriereveiledning i Europa, gjennomført av CEDEFOP i , sier man at: "The training and competence of career guidance staff make an essential contribution to the development of highquality career guidance services, essential in meeting the needs of national populations and furthering EU strategic aims." (side 9). Nasjonal enhet for karriereveiledning, Vox har som et av sine overordnede mål å bidra til økt kvalitet og profesjonalitet innen karriereveiledning i Norge. Utdanning og kompetanseheving av praktikere på karriereveiledningsfeltet er helt sentralt for å nå disse målene, men mye tyder på at utdannings- og kompetansehevingstilbudet innen karriereveiledning per i dag ikke er tilfredsstillende. Det har de seneste årene vært en satsing på karriereveiledning i en rekke europeiske land, med en overordnet målsetning om å bedre befolkningens tilgang til karriereveiledning av høy kvalitet. En del av denne satsingen har dreiet seg om å styrke utdanningstilbudet innen karriereveiledning, basert på en erkjennelse av at kvaliteten på tjenestene er nært knyttet til praktikernes kompetansenivå og profesjonalitet. I en rapport fra OECD 3 (basert på en gjennomgang av situasjonen på 1 Både betegnelsen karriereveiledning og betegnelsen rådgiving er i bruk på dette feltet, men er i prinsippet synonymer. Betegnelsen rådgiving brukes primært i skolesektoren. Studietilbud innenfor dette fagområdet vil både kunne hete noe med karriereveiledning eller noe med rådgiving. Man må derfor være oppmerksom på at begge begrepene vil forekomme i navnene på studiene. I denne utlysningen brukes kun begrepet karriereveiledning. 2 Professionalizing career guidance. Practitioners competences and qualification routes in Europe. CEDEFOP, Career Guidance and Public Policy: Bridging the Gap. OECD 2004 Side 3

4 karriereveiledningsfeltet i en rekke land) var en av konklusjonene at profesjonaliseringen av karriereveiledning i mange land har vært for svak: The non-specialized basis upon which career guidance is often delivered, the weak training and qualification arrangements that exist in most countries, and the fragmented nature of practitioner representative organizations indicate that career guidance is almost everywhere weakly professionalized. (s. 93) Samtidig slår rapporten fast at dårlig utdanning og kvalifisering av karriereveiledere utgjør en vesentlig barriere for å nå mål på dette politikkområdet: In many countries insufficient training, inappropriate training, or both, constitutes significant barriers to the capacity of career guidance services to contribute to the implementation of lifelong learning and active labor market policies. (ibid s. 93) Rapporten argumenterer for et større statlig engasjement i å utvikle et godt utdanningstilbud innen karriereveiledning nasjonalt. I 2002 gjennomførte OECD en kartlegging av karriereveiledningsfeltet i Norge 4 der de bl.a. vurderte nivået av professional development slik det da fremstod. Gjennomgangen viste at det også i Norge var svak profesjonalisering og et dårlig utviklet utdannings- og kompetansehevingstilbud innen karriereveiledning: Currently, the level of professional development in the guidance field in Norway is weak by Nordic standards, and very sector-based. (ibid s. 17). Disse rapportene dannet noe av bakgrunnen for et fornyet fokus på karriereveiledning i Norge på 2000-tallet og det har i de senere årene blitt tatt flere grep for å utvikle karriereveiledningsfeltet. Noen av disse grepene har også bidratt til å bedre utdannings- og kompetansehevingstilbudet for karriereveiledere. I 2009 kom for eksempel Utdanningsdirektoratet med Anbefalt formell kompetanse og veiledende kompetansekriterier for rådgivere" 5 og i den nye forskriften av 2009 ble utdannings- og yrkesveiledningen adskilt fra sosialpedagogisk rådgiving 6. Man ser at begge disse grepene har bidratt til økt fokus på kompetanseheving av rådgivere i skolen. Rådgivning inngår for eksempel nå i det etablerte systemet for etter- og videreutdanning for lærere og rådgivere gjennom strategien Kompetanse for kvalitet 7. Dette har ført til økt etterspørsel etter etter- og videreutdanning for rådgivere og har virket stimulerende på opprettelsen av videreutdanningstilbud innen karriereveiledning. Til tross for slike eksempler på grep som har stimulert utviklingen, er det på det rene at sett i forhold til de nasjonale målene for feltet, er utdannings- og kompetansehevingstilbudet til karriereveiledere og rådgivere ikke godt nok per i dag.et finns for det første ikke noe fullt kvalifiseringsløp innen karriereveiledning ved norske utdanningsinstitusjoner: Det eksisterer ikke noe tilbud om 4 OECD review of career guidance policies. Norway. Country Note. OECD veiledende_kompetansekriterier_brev.pdf?epslanguage=no 6 Kapittel 22. Retten til nødvendig rådgiving. Se: Side 4

5 bachelorgrad i faget, det finns kun få muligheter til å spesialisere seg i karriereveiledning på masternivå og det er enda færre muligheter for å ta en Phd-grad relatert til karriereveiledningsfaget. For det andre er det eksisterende videreutdanningstilbudet lite omfattende og svakt: Det er for det meste deltidsstudier på 30 studiepoeng (med noen muligheter for å utvide til 60 studiepoeng). Det er videre få åpne studietilbud, da flesteparten av videreutdanningene er bestillingsstudier, som oftest bestilt av Utdanningsdirektoratet eller NAV, og dermed forbeholdt studenter fra bestillerens sektor. Disse videreutdanningene er også sårbare i sine institusjoner, da opprettelse og finansiering ofte er avhengig av sektorenes vekslende bestilling av videreutdanning for sine grupper. De fleste av videreutdanningene har studieavgift og etterspørselen påvirkes av studentenes muligheter til å få studiet finansiert og tilpasset sin arbeidssituasjon. Studienes faglige innhold preges i tillegg av hvem bestiller er, og kan derfor bli forholdsvis sektororienterte. et er for det tredje et nokså lite fagmiljø knyttet til karriereveiledning i Norge. Få er ansatt som faglærere i faget, og det er heller ikke lett å kvalifisere seg til å kunne bli faglærer, da det som nevnt er få muligheter til å ta en master/phd i Norge. Det er i tillegg svært få faste fagstillinger tilknyttet de instituttene/avdelingene som gir denne utdanningen. 3. Oppdraget nærmere spesifikasjon Leveranse er en rapport som skal omhandle følgende: Kartlegging av utdanningstilbudet 1. En kartlegging av det eksisterende studiepoenggivende utdanningstilbudet innen karriereveiledning i Norge når det gjelder organisering, så som oppbygging/struktur, nivå, omfang, benevnelse, undervisningsopplegg, opptakskrav, åpent/lukket opptak, studieavgift, organisatorisk plassering, administrasjonsform, finansieringsformer/kostnader, eventuell bestiller, samarbeid med andre osv. 2. En kartlegging av det eksisterende utdanningstilbudet innen karriereveiledning i Norge når det gjelder det faglige, så som læringsmål/læringsutbytte, fag- og studieplaner, emner, pensum, faglig opplegg/undervisningsformer/læringsmetoder, eventuell praksis, vurderings-/eksamensformer osv. Det er også ønskelig med informasjon om hvilket forhold studiet står i til faget sosialpedagogisk rådgiving og utdanningstilbud innen tilgrensende veiledningsfag ved sin institusjon, der dette er relevant. Side 5

6 Punktene 1 og 2 skal resultere i en detaljert beskrivelse av hvert enkelt studium, samt en oversikt/sammenstilling av sentrale trekk som muliggjør en sammenligning av studiene. Kartlegging av studentene 1. En kartlegging av alle studenter ved utdanninger innen karriereveiledning på et gitt tidspunkt (telledato ). Relevante variabler vil være alder, kjønn, utdanningsbakgrunn, jobbtilknytning, finansiering og om de tar utdanningen som kvalifisering eller videreutdanning. 2. En undersøkelse av et utvalg tidligere studenters opplevelse av anvendelse og nytteverdi av utdanningen. Utvalget skal bestå av studenter som har ulik jobbtilknytning, helst både fra NAV, grunnopplæringen, fylkesvise karrieresentere. Skal resultere i en beskrivelse av typiske studentkategorier på telletidspunktet, og en oppsummering av hva slags anvendelse og nytteverdi tidligere studenter rapporterer om. Kartlegging av de som underviser ved studiene 1. Kartlegging av bakgrunnen til dem som underviser ved studiet høsten 2012, både interne og eksterne. a. Interne: Deres fagbakgrunn og avdelings-/institutt-tilknytning. Hvilke temaer de underviser i. b. Eksterne: Deres formelle bakgrunn, evt relevant realkompetanse, samt ansettelsessted. Hvorvidt de er tilknyttet på mer fast basis eller tar enkeltvise oppdrag, samt hvilke tema de underviser i. Skal resultere i en kategorisert oversikt over kompetansen og tilknytningen til de som underviser ved studiene, både interne og eksterne. Side 6

7 Kartlegging av faglig produksjon 1. Kartlegging av faglig produksjon innen karriereveiledning, produsert de siste 5 årene. a. Masteroppgaver og phd-avhandlinger med tema innen karriereveiledning levert ved norske utdanningsinstitusjoner. b. Masteroppgaver og phd-avhandlinger med tema innen karriereveiledning av norske studenter levert ved danske og svenske utdanningsinstitusjoner. c. Faglig produksjon, dvs publikasjoner i vitenskapelige tidsskrifter (både meritterende og ikke-meritterende), publikasjoner i andre fag-tidsskrifter, artikler publisert i faglige bøker og lærebøker, interne skriftserier, innen tema karriereveiledning fra personer tilknyttet utdanningene. Skal resultere i en oversikt sortert på nivå (master/phd), forfatternavn, tittel, årstall og evnt. publiseringssted over faglig produksjon innen karriereveiledning de siste 5 år. Erfaringer hos sentrale aktører 1. Kvalitative intervjuer med utvalgte nøkkelinformanter. Nøkkelinformanter vil kunne være koordinatorer/programkonsulenter for studiene, rektorer/avdelingsledere/dekaner ved utdanningsinstitusjoner, representanter for bestillere av utdanninger, interne og eksterne forelesere, eventuelt andre pådrivere/involverte i utvikling av dette utdanningstilbudet. Skal resultere i en beskrivelse og analyse av utfordringer knyttet til det å utvikle, drifte og vedlikeholde et utdanningstilbud innen karriereveiledning i Norge, samt muligheter og hindringer for en videre utvikling av tilbudet. Det er også ønskelig med informantenes vurdering av styrker og svakheter ved eget utdanningstilbud/det utdanningstilbudet de har forholdt seg til som bestiller/foreleser. Intervjuene/kartleggingen skal også resultere i et kort historisk tilbakeblikk over utviklingen av disse utdanningene i Norge. Side 7

8 4. Krav til utforming og innhold i tilbudet Tilbydere skal levere en prosjektskisse. Prosjektskissen skal gjøre rede for hvilke metoder som er tenkt benyttet i prosjektets ulike deler, og hvordan disse metodene og fremgangsmåter for øvrig imøtekommer prosjektets formål. Det skal redegjøres for hvordan arbeidet skal organiseres og hvordan Tilbyder vil innhente de relevante data. Prosjektskissen skal inneholde en tidsplan med milepæler der det gjøres rede for hvilke oppgaver som vil bli utført i ulike faser. Det skal fremgå hvordan oppdragsgiver vil bli holdt underrettet om fremdriften. Vox ønsker at prosjektplanen innebærer at oppdraget skal være fullført medio desember. Dersom tilbyder mener at dette ikke er realistisk, gis det anledning til å levere et tilbud med en annen sluttdato. I dette tilfellet skal det fremgå av tilbudet hvorfor prosjektet ikke kan fullføres medio desember. Tilbydere skal levere tilbud på utførelse av hele prosjektet samlet. Tilbud om å utføre bare deler av prosjektet vil ikke bli vurdert. Ut fra tilbyderens angitte tidsplan vil Vox vurdere om hele oppdraget lar seg gjennomføres. Vox tar derfor forbehold om at deler av prosjektet kan bli kuttet ut. Vox vil kun inngå avtale med én leverandør. Hvis Tilbyderen ønsker å benytte underleverandør skal det gjøres rede for i tilbudet hvordan arbeidet vil bli fordelt mellom Tilbyder og underleverandør(er). Side 8