RUBIN-konferansen 2004 Marine biprodukter fremtidens fiskerinæring Rica Hell Hotel, Stjørdal 28 og 29 januar deltakere. 28 foredrag.

Transkript

1 RUBIN-konferansen 2004 Marine biprodukter fremtidens fiskerinæring Rica Hell Hotel, Stjørdal 28 og 29 januar deltakere. 28 foredrag. Korte sammendrag Politiske mål for verdiskaping av biprodukter Janne Johnsen, statssekretær i Fiskeridepartementet Utvikling av en næring basert på marin bioteknologi er komplisert og krever store investeringer; først forskning så kommersialisering. Kommersialiseringen tar tid. Det er muligheter for god fortjeneste, men risikoen er også stor. I Regjeringsutvalget for marin verdiskaping, RMV (startet høsten 2001), ble kommersialisering av marin bioteknologi valgt ut som et viktig område. Et interdepartementalt arbeid har munnet ut i en rapport til RMV. Rapporten, som inneholder mange og omfattende forslag, er ikke behandlet ennå derfor ingen kommentarer foreløpig. Forskning: Norge har en sterk marin forskning. Den er utpekt som ett av fire satsingsområder. Fra 1999 til 2001 økte forskningsinnsatsen på marin bioteknologi med 28%. Det offentlige brukte 121 millioner kroner på marin bioteknologiforskning i Regjeringen ønsker også å stimulere til en kraftig økning av den private forskningsinnsatsen. Regjeringen bidrar gjennom bevilgninger til Forskningsrådet og direkte til institutter og i tillegg fortsette SkatteFunn-ordningen, slik at også private i økt grad satser på forskning. Virkemiddelapparat: Innovasjon Norge skal utvikles videre, og det satses på enkeltprogrammer spesialisert på særskilte næringer. Innovasjon Norge skal være en felles dør hvor gode ideer blir realisert. Fiskeridepartementet bidrar til videreføring av arbeidet som drives av RUBIN og MABIT, Tromsø. I 2004 får disse to programmene en finansiering på totalt 8 millioner kroner. Man tar sikte på at disse bevilgningene fortsetter. Programmene er viktige i forhold til forskning, teknologiutvikling, kommersialisering, og dessuten nettverksbygging, som denne konferansen er et eksempel på. Generelle rammebetingelser/næringspolitikk: Å kommersialisere produkter tar lang tid. Det behøves kompetent og tålmodig kapital. Markedet er internasjonalt, noe som koster gjennom patenter og utstrakt markedsarbeid. En integrering mellom gamle SND og Eksportrådet i dagens Innovasjon Norge kan bidra positivt. Utvikling av produkter påvirkes også av internasjonalt regelverk, for eksempel biproduktforordningen i EU. Regelverket er komplisert, og kan være en jungel for gründere. Myndighetene ønsker å hjelpe aktørene gjennom veiledning, informasjon og forenkling. Norge har et forholdsvis umodent marked for venture- og såkornkapital i forhold til andre europeiske land. I startfasen vil en koordinert satsing og tilgang av risikokapital, også fra det offentlige, være avgjørende. Staten har de siste fem årene hatt 6 såkornfond i aktivitet, fordelt på ulike regioner. I tillegg har Regjeringen opprettet et landsdekkende såkornfond i budsjettet for Det baseres på 50/50-finansiering mellom offentlig og privat, og staten har lagt 400 millioner kroner i fondet, pluss 100 millioner i tapsfond.

2 Spørsmål: Næringen ligger nede, kapitalsituasjonen er vanskelig. Vi har fått et såkornfond på 400 millioner. Er vi også villig til å invitere utenlandsk kapital? Johnsen: Å trekke med internasjonale aktører er ikke noe problem. Det vil styrke næringen videre. Men vi trenger et hjelpemiddelapparat med høyt trykk, og økt fokus både på marin forskning og på den kommersielle biten. Biproduktenes betydning for fiskerinæringen Geir Andreassen, adm.dir. i Fiskeri- og Havbruksnæringens Landsforening Da Stiftelsen RUBIN ble startet i 1992 representerte biproduktene et betydelig miljøproblem. I 1997 konkluderte stifterne at målsettingen om å løse miljøproblematikken var nådd. RUBIN ble imidlertid besluttet reetablert og videreført i 1998, med et rent næringsbasert styre. Norges Fiskarlag og FHL overtok ansvaret og etablerte to hovedmålsettinger for videre arbeid: * Total utnyttelse av fiskeråstoffet. * Økt verdiskaping av biprodukter. Ny kunnskap om bioteknologi viste at biproduktene var en råstoffkilde med betydelig økonomisk potensial. Bare 40% av det totale råfiskkvantumet gikk til høyt betalte produkter. Reduserte kvoter inviterte også til en mer offensiv tenkning rundt utnyttelse og verdiskaping. Fiskeridepartementet viser en aktiv holdning når det gjelder satsing på biprodukter, og får stor honnør for sin langsiktighet i å utvikle dette området. Uten departementets aktive medvirkning i forhold til finansieringer av utviklingsoppgavene, hadde arbeidet tidlig stoppet opp. Men i virkemiddelapparatet er det en sterk tendens til kortsiktig satsing, man er i for liten grad innrettet mot å sikre utviklingsoppgaver over tid og gjennom alle stadier. Tall fra 2002 viser at vi fortsatt har et kvantum på tonn biprodukter som dumpes. Her ligger et utrolig potensial. Den økononomiske situasjonen tvinger i stor grad aktørene til å prioritere kortsiktige tiltak for å bedre inntjeningen. Nå er det viktig å ha organisatoriske fellesløsninger for denne type utviklingsarbeid. Mer av biproduktstrømmen må dreies mot bedre betalt anvendelse, ikke som erstatning for dagens volummarkeder, mens som et betydelig supplement. Dagens fiskeri- og havbruksnæring er sterkt fragmentert. Utfordringene kan bare løses gjennom et tett samspill mellom aktørene i verdikjeden. Det må også advares mot en holdning som betrakter biproduktråstoffet som en billig råvare. Insitamentene for fiskere, oppdrettere og industri avhenger av at en øker inntjeningen i alle ledd. Volumproduktene er viktig. Men vi må komme videre opp i verdikjeden og på sikt utnytte potensialet som ligger i marine ingredienser til functional food, medisin, helsekost, kosmetikk etc. Dette er sterkt prioritert av RUBIN. Norsk ingrediensindustri må utvikle hensiktsmessige strukturer og driftsmodeller, nye samarbeidsopplegg og langsiktige partnerskap med internasjonale markedsaktører. Nettverkene i Norge begynner å komme på plass, og relasjonene mellom de norske bedriftene og internasjonale aktører er i positiv utvikling. Evnen til tålmodig, langsiktig satsing fra næring og myndigheter blir avgjørende. 2

3 Status for utnyttelse og verdiskaping av biprodukter i Norge Sigrun Bekkevold, daglig leder i RUBIN Volumet av biprodukter har gått litt ned de siste årene. Dette har bl.a. sammenheng med kvoter og situasjonen i sildeindustrien. Det utnyttes rundt tonn i året (2002) og dumpes ca tonn. Torskeflåten har en stor andel av dumpingen. Innen pelagisk og oppdrett er utnyttelsen av biprodukter nærmere 100%. Biproduktvolumet fra oppdrett øker (oppdrettstorsken kommer etter hvert). Verdiskapingen av marine biprodukter beregnes til vel 1,25 milliarder kroner (2001). 740 millioner av dette er konsumprodukter og ingredienser. Konsumproduktene (i dag ca tonn) øker jevnt og trutt. Innenfor konsum er det betydelig rom for økt verdiskaping, det ligger et stort potensial i kjente produkter (torskemelke, torskemager, hermetisk lever, torskehoder, laksehoder, rogn, farse etc.). Her er det snakk om relativt enkel teknologi, gode priser, og et uutnyttet markedspotensial med interessante muligheter bl.a. i Asia. Det eksisterer et stort, etablert volummarked for fôrprodukter (ensilasje, mel, frossent) men med generelt lave priser. Her kan man øke kvaliteten og søke mot nisjeprodukter. Ingrediensmarkedet er det mest krevende, både teknologisk og markedsmessig. Dette omfatter næringsmidler, functional food, fôradditiver, helsekost m.m. Det er bl.a. et økende behov i verden for naturlige immunstimulanter som for eksempel kan erstatte antibiotika/ medisiner. Status: Volumproblemene er løst, men det er fortsatt et stort uutnyttet vekstpotensial. Flaskehalsene ligger i en svært fragmentert næring / mange små bedrifter, dårlig økonomi, mangelfull teknologi/kompetanse, manglende langsiktig og markedsorientert tenkning, manglende dokumentasjon og regelverk som skaper hindringer. Viktig mht. råstoffbehandling: Skånsomme og effektive metoder for sløying, sortering og videre håndtering/behandling av biproduktene både om bord og på landanlegg. Det er nå utviklet nye typer sløyemaskiner og moderne, effektive sløyelinjer. Status for utnyttelse og verdiskaping av biprodukter i Norden for øvrig Sigurjon Arason, sjefsingeniør FoU, Fiskeindustriens forsøkslaboratorium, Island Totalfangsten i de tre nordiske landene Island, Danmark og Færøyene utgjorde i 2002 ca. 4 millioner tonn (torsk, torskefisk, hyse, sei m.m.). Island har bra statistikkmateriale for biproduktmengder/anvendelse i Danmark/Færøyene er den mangelfull. Island: tonn biråvarer, ekskl. innvoller, fra torskefisk (torsk, hyse, sei) i Hoder og rygger utgjør tonn. Tørkede hoder (og ryggbein) er det største produktet. Hoder utgjør 35% av biprodukteksporten (i tonn) fra Island og over 50% av eksportverdien. Eksport av tonn tørkede produkter (hoder og rygger) tilsvarer tonn råvarer. Det viser at nesten alt av hoder og rygger utnyttes. Det beste råstoffet gir de beste biproduktene. - Vi må se på hele verdikjeden fra fangst til ferdig produkt. Det er stor forskjell i innhold og fysiske egenskaper, etter hvor og når fisken blir tatt og hvordan den behandles. Jeg vil ikke bruke ord som restråstoff jeg vil snakke om produkt. Tørkede torskehoder er et kvalitetsprodukt, med 70% proteiner. Vårt dominerende torskehodemarked er Nigeria; hvor prisen på ett hode tilsvarer 4 timers arbeiderlønn altså ikke billigmat. Eksporten til Nigeria har steget sterkt de siste årene, og utgjorde tonn i 2002, til en verdi av 30 millioner USdollar. 3

4 Islands kvotesystem stimulerer til høy pris på råstoffet og mer verdiskaping av biproduktene. Det er innført regler om råstoffbehandling, krav om ilandføring av biprodukter/avskjær fra frysetrålerne (8 år siden), forbud mot dumping fra landbasert industri, omregningsfaktorer ved produksjon om bord og nytt system for utbyttetall, med fleksibel avregningsfaktor for hver tur. En stor del av torskehodene bringes i land. God bløgging og skånsomme fileteringsmaskiner betyr mye for kvaliteten. Island har bl.a. gjennom bedre utnyttelse av biprodukter satt seg som mål å tilnærmet doble den totale verdiskapingen av fisk/sjømat i perioden , fra 130 milliarder ISK til 240 milliarder regnet ut fra samme kvotenivå. (10 ISK er ca. 1 norsk krone). Spørsmål: Hvor mange selskaper eksporterer tørkede torskehoder? Arason: 5 bedrifter (hvorav en stor med 50 60% av markedet). Selskapene samarbeider og legger stor vekt på kvalitet. At norske forsøk på laksehode-eksport ikke slo til kan ha sammenheng med kvalitet, og at man hadde for mange eksportører. Spørsmål: Hvilke hygienekrav stilles det? Arason: Samme krav som i for eksempel en rekefabrikk, og i matvareproduksjon forøvrig. Det brukes nå tørkerammer av plastikk. Man kjører industrielt, med faste prosessrutiner. Karakterisering av marine biprodukter Ivar Storrø, seniorforsker ved SINTEF Fiskeri og Havbruk - Det er nå 30 år siden Biproduktutvalget ble oppnevnt av Fiskeridepartementet. Den som tror på raske løsninger, kan bli skuffet Vi utnytter i dag 75% av biproduktene fra fiskerinæringen. Næringen trenger ikke skamme seg. Konsumproduktene, som utgjør 13% av biproduktene som utnyttes, står for 60% av den samlede verdiskapingen. Her ligger fortsatt et stort potensial. En dobling på konsum, fra 13 til 26%, vil bidra til en merverdi i produsentleddet på millioner kroner. SINTEF Fiskeri og Havbruk er engasjert i et større samarbeidsprosjekt finansiert av EU, der man studerer de kjemiske og fysikalske karakteristika for biprodukter, og da spesielt torskefisk. Forskningsmiljøer i Island, Frankrike, Irland, Nederland og Danmark er med. Prosjektet omfatter fisk (torsk, sei, lange, brosme og hyse) fra tre havområder (Barentshavet, utenfor sydkysten av Island og sørvest av Irland). Med utgangspunkt i ny råstoffkunnskap og prosessteknisk innsikt er det ved SINTEF utviklet beregningsprogram, der man bl.a. kan kartlegge variasjoner og studere det økonomiske potensialet for ulike typer biprodukter. Man opererer med 11 ulike biprodukt-kategorier, og viser muligheter for salgbare produkter. Mesteparten gjelder konsum, men man fanger også opp bulkprodukter (for eksempel hydrolyse). SINTEF arbeider også med simuleringsmodeller som kan vise hvilke typer råstoffer som er optimale i produksjon, ved gitte fangstkvoter og til ulike årstider (utbytte, fraksjoner bl.a konsentrasjon av lipider/lipidenes sammensetning). Man ser også på grakse et tradisjonelt avfallsprodukt som kanskje kan vise seg å være en liten gullgruve (høy ernæringsverdi). Resultatene fra denne forskningen er under bearbeiding, og vil bli publisert i internasjonale tidsskrifter i nærmeste framtid. 4

5 Kvalitet ved ilandføring av rundfisk fra kystflåten Leif Jørgen Akse, seniorforsker ved Fiskeriforskning, Tromsø Hva er best for kvaliteten på biproduktene sløying om bord eller på land? Erfaring tilsier at for å lykkes med økt utnyttelse av biproduktene fra kystflåten, bør mest mulig av fisken landes rund. Men dette forutsetter også at det bygges moderne sløyelinjer i landindustrien, med tilstrekkelig kapasitet. Fiskeriforskning har gjennomført en serie forsøk for å dokumentere hvordan sløyetidspunktet influerer på kvaliteten av fisk og biprodukter. Forsøkene ble utført på torsk og sei, i ulike regioner, på ulike tider av året og med flere redskapstyper. Biproduktene ble i forsøkene avgrenset til lever, gonader og mage/tarm. (Se RUBIN-rapport 4202/99 på Det ble påvist store forskjeller mellom redskapstypene når det gjaldt skader på fisken under fangst. Garn kom, ikke uventet, dårligst ut. Andelen sjøldød fisk kan ha betydning for hvor godt fangsten tåler å lagres usløyd. I forsøkene ble det gjennomført analyser på ferskhetstap/kvalitetsreduksjon, lukt/farge/konsistens og graden av harskning i leverolje. Geografisk var prøveuttakene spredt fra Lofoten til Båtsfjord, og de fanget opp typiske sesongvariasjoner. Konklusjon: Torsk bør kunne landes usløyd og sløyes på land innen 12 timer etter fangst uten forringet kvalitet på fisk/biprodukter. Ved lengre laringstid varierte resultatene fra forsøk til forsøk. Gytemoden gyteskrei med lite mageinnhold tåler inntil to døgn etter fangst, forutsatt kjøling. Åtesprengt loddetorsk fra Finnmark egnet seg dårligere for lagring usløyd. Særlig garnfisk fikk betydelige tæringsskader i buken. Åtesprengt sildetorsk i Svolvær utviklet dårlig lukt. Slik fisk bør helst sløyes om bord, eller senest 12 timer etter fangst. Garnfangster egner seg generelt dårligere for landing usløyd enn krokfanget fisk (juksa/line). Inntil 48 timer etter fangst var kvaliteten på lever, gonader og mage/tarm bedre ved uttak av usløyd fisk, enn kontrollprøver som hadde ligget kjølt i poser etter første sløying Ved sløying 48 timer etter fangst var kvaliteten fortsatt akseptabel (når man ser bort fra åtesprengt fisk). Konklusjon: Landing av usløyd fisk fra kystflåten er OK, forutsatt at det tas hensyn til sesongvariasjoner og redskapstype. Sats på stor, gytemoden vinterfisk, særlig torsk Det er grunnlag for å vurdere en differensiering av kvalitetsforskriftene om sløying. Korttidskonservering av biprodukter om bord i havflåten Rune Christiansen, seniorforsker ved Hydro Formates AS Norsk Hydro har utviklet et konserveringsmiddel, FishForm (og den videreutviklede FishForm Plus), som hemmer de mikrobielle nedbrytingsprosessene i fisk og fiskebiprodukter. Lagringstiden kan dobles til tredobles uten at verdifulle næringsstoffer forringes. Konserveringsmiddelet er i hovedsak basert på kaliumdiformiat (et salt av maursyre) tilsatt antioksidant og korrosjonsinhibitor. FishForm er klassifisert som irriterende, ikke etsende som maursyre etc. FishForm har dessuten svak lukt. Storskalaforsøk i fabrikktrålere (tobis, kolmule, lodde og sardin) viser at holdbarheten økes til ca. 4 døgn (0,35% FishForm Plus), 5 døgn (0,6% FishForm) og 9 døgn (0,7%), dvs. mer enn en tredobling i forhold til ukonservert råstoff. Stoffet er også testet på avskjær/slo i utgangspunktet råstoff til fiskemelproduksjonen, men man kan også tenke seg anvendelse på andre typer biprodukter. 5

6 FishForm er dessuten testet på laksebiprodukter; 1% tilsetning ga nærmere en tredobling av lagringslengden før avskjæret nådde en TVN-verdi på 40. Konservert avskjær holdt i 9 dager. Effekten på lakseslo var også god. Det samme viste forsøk med biprodukter fra uer, flyndre og steinbit. I forsøk med torskehoder hadde FishForm en klart hemmende effekt på bakterieutvikling i kjake/tunge, holdbarheten økte med 2-3 dager. Men høye konsentrasjoner og lang eksponering ga også sensoriske forandringer (blakking av skinn/øyne, mens gjeller og blod ble noe brune). Imidlertid var det liten eller ingen negativ effekt på tunge og kjake. Restkonsentrasjoner lå godt under grenseverdier. Før FishForm tas i bruk i kommersiell målestokk, vil det kreves godkjenning til humant konsum. Det trengs også videre undersøkelser av restkonsentrasjoner i konserverte produkter, og ytterligere optimalisering av bruken. Skånsomme sløyemaskiner for laks og hvitfisk Thorir Einarsson, daglig leder i Baader Norge AS Baader har med RUBIN som pådriver lagt ned store ressurser i utvikling av mer skånsomme sløyemaskiner for laks og hvitfisk, der målet er at mest mulig av råstoffet kan utnyttes til høyverdige produkter. I tradisjonelle sløyemaskiner blir all innmaten ødelagt, men nå lanseres nytt utstyr: En hodekappemaskin, beregnet på fabrikktrålere (Baader 409/408) er ferdig utviklet. Den første maskinen skal om bord i februar Utgangspunktet har vært maskiner brukt på Alaska Pollok (der man de siste ti årene har tatt vare på rogna som etter hvert har blitt mer verdifull en fisken selv). Baader 409/408 kan også rigges med utstyr til å høste innmat (ikke gjort foreløpig). Maskinen tar opp til 60 fisk/minutt. Baader 444 er en hodekappe- og sløyemaskin for hvitfisk. Den passer både for trålere (ferskfisk og innfrysing), og i oppdrett av hvitfisk. Maskinen er lett å mate. Fisken åpnes med et snitt som er symmetrisk i buken, uskadede ørebein blir igjen på buken (høy kvalitet på saltfisk), det er muligheter for å prosessere innvollene etter maskinen, og buk/hode/innvoller kommer separat ut (sorteringsfunksjon). Rogna tas ut mer eller mindre hel men her gjenstår ennå noe arbeid. Baader 142 er en ny løsning for skånsom sløying av laks, som monteres på eksisterende maskiner. Dette åpner for betydelig bedre kvalitet på olje laget av lakseslo; blod og vann tappes bort, og man oppnår en betydelig reduksjon av frie fettsyrer i oljeproduktene. Sloet kommer ut 95% intakt, og galleblæra er uskadd. Sløyemaskinens kapasitet er som før. (Se RUBIN-rapport 4501/95 på ) Utfordringer i videre utvikling: Mer automasjon, løsninger for automatisk trimming av laks, og opplegg for rensesentre a la fabrikkene for Alaska Pollock, der man også, så raskt som mulig etter av fisken blir åpnet, tar av skinnet, en prosess som bidrar til å redusere bakterieinnholdet i sluttproduktene. 6

7 Effektiv prosesslinje for sløying/sortering i landindustrien Einar Roger Pettersen, Melbu Systems AS RUBIN, Melbu Systems og en gruppe på fem produsenter har utviklet et konsept for mer effektiv sløying og behandling av biprodukter. Prosesslinjen er tatt i bruk hos Gunnar Klo AS på Stø (ferdig installert i september 2003) og både fiskere og Gunnar Klo AS er meget godt fornøyd. (Jfr. rapport nr. 4402/103 på Dokumentasjon på inntjening og besparelser foreligger først når evalueringsperioden er over. Men det ligger en åpenbar effektiviseringsgevinst både i raskere sløying og bedre sortering av biproduktene. Fiskerne som leverer til mottaket gjør selv jobben med hodekutting/sløying og sortering. Tidligere ble fisken sløyd på en gammeldags og tungvint måte. Nå gjøres dette på prosesslinjen. 4 båter kan sløye samtidig, anlegget har to doble benker med plass til to båter pr. benk, felles mater/transporter, med innmating fra bulkløfter og bestillingssystem med køordning. Det sorteres biprodukter samtidig som man sløyer, og ved hjelp av styringssystemet holdes fisk/biprodukter separert mellom hver båt. Det registreres rett inn på sluttseddelprogram, og når båten kvitterer for avsluttet utveiing, er alle data klare for utskrift. Det sorteres i fraksjonene fisk, rogn, lever og slo. Utkastfisk tas til slutt, ved manuell sortering. Man sparer mye på enklere organisering/mindre truckkjøring/mindre vask av kar. I toppsesongen regner man med 3 mann mindre i jobb under mottak. Hver båt bruker kortere tid på sløying (15 20% raskere på hyse). Fiskens kvalitet blir også bedre (ingen kasting). Systemet kan bygges ut videre med flere benker og ekstra løsninger for sortering/utskilling av fisk og flere sorter biprodukter, tilrettelagt for direkte videre bearbeiding. I pilotprosjektets kalkyler (med utgangspunkt i et mottak på 2000 tonn, og en prosesslinjeinvestering på 1,5 millioner kroner) regnet man med en besparelse i ren effektivitet på kroner årlig. I tillegg kommer verdier knyttet til bedre kvalitet og økt uttak av biprodukter. Hvorvidt kalkylene slår tid, får man vite høsten Effektiv håndtering av biprodukter om bord i kystflåten John Roger Eriksen, fisker og medeier i Straumskjær AS Vinteren 2003 startet et RUBIN-prosjekt for enklere og bedre håndtering av biprodukter om bord i sjarkflåten. Det skulle tilrettelegges for biprodukter med konsumkvalitet, og kjernetemperaturen i de lagrede produktene skulle ikke overstige +3 grader. Følgende utstyr ble montert om bord i Strømskjær (en eldre kystsjark på 43-fot, med rorhuset bak): 2 sløyebinger med hevbare bunner. 1 stk. 200 liters skyllekar. 4 sorteringsbøtter. 1 stk. romluke med 4 nedløp. 3 stk. renner. Den ene eksisterende bingen om bord ble også omarbeidet. Riggingen var relativt enkel, med en total kostnad på ca kroner. Resultater: Arbeidsforholdene er kraftig forbedret, ved at fisken hele tiden kommer opp i riktig arbeidshøyde. Fisken hyttes inn i bingen, bløgges og sløyes. Lever, rogn og melke sorteres i 25 liters bøtter som det er tredd en blank sekk oppi. Til bøttene er det laget egne stativer, slik at de kan henges overalt og brukes selv i dårlig vær. Når bøttene er fylt, blir sekkene trukket opp og lukket med en streng før de senkes ned i egen kontainer i lasterom (som er fylt med is og vann for rask avkjøling). 7

8 John Roger Eriksen var i utgangspunktet skeptisk til opplegget, men han har nå tatt vare på biprodukter i to sesonger og biproduktene er blitt en del av inntekta. Merverdien ved salg av biprodukter og bifangst utgjør ca kr. pr. år. Han sløyer vanligvis på land i januar/februar, men ellers foregår sløying og sortering på sjøen. Erik Ianssen, daglig leder i Selfa Arctic AS Kystflåten (fartøyer under 15 m) står for en betydelig del av totalfangsten i Norge. Bare på torsk tar denne flåtegruppen over 35% av totalkvoten. På Røst kastes det i toppsesongen 600 tonn biprodukter på havet hver uke, og det kun fra mindre kystfartøyer. Kystflåtens fortrinn (topp kvalitet, helt fersk fisk, lite utslipp av CO2 pr. fanget fisk, generelt bærekraftig fiske) er truet hvis ikke hele flåtegruppen skjerper seg på hvordan fisken tas inn, behandles, utnyttes og oppbevares om bord. Båtbyggeren Selfa Arctic har deltatt i flere utviklingsprosjekter, bl.a. på raske kystfiskebåter (sammen med Marintek og Sintef) og et helt nytt konsept for taskekrabbe-fangst (med Møreforsking). I et pågående prosjekt støttet av RUBIN ser man på nye arrangementer om bord for økt ilandbringing av høykvalitets biprodukter. Melbu Systems AS og en gruppe på seks fiskere deltar i prosjektet. Forstudier/planlegging er gjennomført, og det siktes mot byggestart for nye fartøy sommeren Det tas utgangspunkt i følgende forutsetninger: Fartøystørrelsen vil gå ned de kommende år (det kreves godt komprimerte løsninger). En del fartøyer ønsker å seile med mer enn sjarkfart opp til knop (lett utstyr). Mange kystfiskefartøy vil bli drevet som enmannsbedrift arrangementer og utstyr tilpasses deretter. Fartøyene må være fleksible for mange bruksformer. Fisken må kunne bringes på land, enten - i bulk, iset eller i kontainer. - sløyd, med biproduktene nedkjølt og ferdig separert. - levende (økende interesse). I prosjektet vurderes en rekke kvalitetsforbedrende tiltak: En ny, skånsom innhalemetode (Myreheising). Umiddelbar bløgging (over 50% av fisken i dag er blodsprengt/dårlig blodtappet). Mindre flytting og hiving av fisk om bord. Bedre og enklere utblødningskar. Bedre detaljutforming for sløye-arbeidsplass. Arrangement for senere montering av sløyemaskin. Biprodukt-lagring i ulike fragmenter. Kjølemetoden er ennå ikke bestemt, men det blir trolig is. Effekten forventes gjennom høyere kvalitet på alle deler av fangsten, økt lønnsomhet og mindre slit bl.a. i seifiske noe som gjør det mer attraktivt å jobbe også med disse fiskeslagene. Enzymhydrolyse av ferske råstoffer framtidens løsning for biprodukter Kjartan Sandnes, FoU-manager Marine Bioproducts AS, Storebø Austevollbedriften Marine Bioproducts AS har en visjon: I løpet av få år skal den være etablert som den ledende innen enzymatisk hydrolyse av marine råstoffer. Utgangspunktet er biprodukter fra laks, hentet fra et tilliggende slakteri, og produksjon er i gang ved datterbedriften Biomega AS (etablert i 2001). Nå jobbes det mot FoU og marked, med dokumentasjon av prosess og produkter. 8

9 Enzymatisk hydrolyse innebærer at man katalyserer en kjemisk reaksjon ved bruk av industrielt enzym (importeres fra Danmark). Råstoffet er hovedsakelig laksehoder og rygger, og det skilles ut fire fraksjoner: Olje, vannløselig protein (hydrolysat), sediment (grakse) og bein. I 2003 ble det prosessert tonn, og foreløpig har man valgt å fokusere på hydrolysat, som videreforedles på to måter: Tilsettes syre/stabilisator og selges som et seigt, flytende proteinprodukt. Eller det kan dampes videre til proteinpulver. Dette pulveret inneholder bare 1% fett, noe som er interessant bl.a. i forhold til PCBproblematikk (PCB-stoffer bindes i fettfasen). Hydrolysatet/melet har et lavt innhold av bekymringsfulle fremmedstoffer. Best resultat får man med hoder/rygg (ikke slo); 98-99% protein i tørrstoff. Foreløpig har man ikke fokusert på oljefraksjonen. Oljekvaliteten er imidlertid ganske bra, med lavt innhold av frie fettsyrer. Enzymhydrolyse kan også kjøres på andre fiskeslag; pelagisk råstoff, hvitfisk-biprodukter etc. De første patenter er registrert, og man jobber nå med Fiskeriforskning/Mabit vedr. patentering knyttet til bruk av hydrolysat i røykefiskproduksjon. Til nå har leveransene gått til fiskemel/fôrmarkedet. Men man sikter etterhvert høyere mot f.eks. agro-fermentering (vekststoffer i landbruket), mattilsetninger (functional foods) og finkjemikalier. (Se for øvrig RUBIN-rapport 4503/108 på EUs regelverk rundt hydrolyse (molekylgrenser etc.) virker uklart. Men skal man selge hydrolyse for eksempel til fôr, er det helt avgjørende at man oppfyller alle EU-krav. Kompaktteknologi for prosessering av ferske biprodukter Leif Grimsmo, salgssjef i EPCON Energy & Process Control AS EPCON, i samarbeid med SINTEF Fiskeri og Havbruk, er i gang med å prosjektere kompaktanlegg for bearbeiding/behandling av fiske-biprodukter. Arbeidet er finansiert med støtte fra RUBIN og SND. I første fase har man studert eksisterende teknologi, analysert restråstoffer i laboratorieskala, foretatt økonomiske forundersøkelser, sett på effektive metoder for småskala inndamping, foretatt markedsundersøkelser og startet arbeidet med design av selve anlegget. Bakgrunnen var et SINTEF-prosjekt i 2000 der man testet ut en enkel prosess om bord i fabrikktråler som ga proteinkonsentrat, oljefraksjon og mulighet til isolering av beinfraksjon. Kunne et slikt anlegg gjøres flyttbart som moduler eller montert i for eksempel en container? Avhengig av konklusjonene etter fase 1, er det meningen å gå løs på et hovedprosjekt, der målet er å bygge/teste ut et pilot kompaktanlegg som gir: - høykvalitets proteinprodukt - høykvalitets olje - beinfraksjon Anlegget skal ha liten fysisk størrelse, lav investeringskostnad, enkelt vedlikehold og lavt energiforbruk. Det skal baseres på automatisering, være fleksibelt mht. kapasitet og dessuten sikre jevn, homogen kvalitet ved gitt råstoff. Kjartan Sandnes, Marine Bioproducts AS, er knyttet til prosjektet som faglig rådgiver. EPCON har tidligere utviklet liknende kompakte anlegg til bl.a. vannrensing, men i forhold til videreforedling av fiskeråstoff er dette et pilotprosjekt. 9

10 Økt omsetning av biprodukter til konsum Svein G. Nybø, Svein Nybø Consulting Hvilke biprodukter av hvitfisk og laks kan selges til konsum? Hvor finnes markedene, og hva skal til for å øke omsetningen? Dette har vært tema i et RUBIN-initiert prosjekt ledet av Svein G. Nybø. (RUBIN-rapport 4607/113 på Prosjektet har satt søkelyset på mengder og priser, sesongvariasjoner, produktegenskaper og mulige markeder og det er foretatt markedsundersøkelser og salgspresentasjoner i utlandet. Næringen har deltatt aktivt i en prosjektgruppe, og man har samarbeidet med Eksportrådet, Eksportutvalget for fisk og diverse ambassader. - Kunnskapen rundt fiskebiprodukter er ikke veldig stor blant Norges representanter der ute, konkluderer Nybø. Men det finnes utvilsomt markeder med stort potensial: * Korea (46 millioner mennesker med sjømat som hovedmåltid. Stort marked for fiskehoder). * Japan (130 mill. sjømat-spisere. Fortrinnsvis ferske produkter). * Hong Kong/Taiwan/Kina/Singapore (Sterk sjømat-tradisjon) * Middelhavslandene (tørkede/saltede produkter) * Afrika (tørkede hoder) * Norge/Skandinavia (undervurdert interesse for biprodukter) Torskemager er et aktuelt produkt (splittet, tømt, vasket, tørket til supper, etc.) Torskemelke (iselje) har et marked i Japan og Korea. Buklist av laks er et etablert produkt i Japan. Andre produkter: Torskehoder, laksehoder, torskemedaljonger med/uten skinn, torsketunger, torskekinn, rygger, rognprodukter, fiskeskinn. I Hong Kong spises tørket fiskeskinn som snacks (a la tørrfisk). Det er utarbeidet produktspesifikasjoner for ulike konsum-produkter, materiale for salgspresentasjon og produktark. Prosjektet følges nå opp, med sikte på å initiere business. En mulighet som vurderes er å opprette et felles, produsenteid eksport- og markedsføringsselskap. Utnyttelse og omsetning av fiskehoder i Island Ludvik Haraldsson, adm. dir. i Laugafiskur Ltd, Island Laugafiskur produserer og selger tørkede fiskeprodukter; tørkede torskehoder og ryggbein. Tidligere hadde Island en betydelig eksport av vanlig tørrfisk (opp mot tonn i 1981), denne har etter hvert flatet ut til et minimumsnivå. Eksporten av tørkede hoder/ryggbein har imidlertid økt sterkt siden Den årlige eksportverdien ligger nå på ca. 45 millioner dollar. Man har ett hovedmarked Nigeria. Dette gir sårbarhet. (Eksporten stoppet helt da Nigeria ble rammet av borgerkrig rundt 1985). Hodene pakkes i bags (sekker) på 30 kilo. Fra bags i 1996 har Islands eksport steget til godt over i Laugafiskur Ltd. har i dag tre nye, store fabrikker, én av disse ligger på Færøyene. Man vurderer videre ekspansjon utenfor Island. Produksjonen har steget fra bags (1997) til bags i I 2004 regner man med bags. Omsetningen i 2003 var ca. 950 mill. IKR (90 millioner norske). 10

11 All tørking foregår i fabrikk. Prosessen er computerstyrt, med automatisk pakkelinje. Og man har rimelig geothermisk energi (vannvarme). Fabrikken på Færøyene henter energi i form av oppvarmet vann fra et søppelforbrenningsanlegg. Det er konkurranse om råmaterialet, og de vanligste fiskeslagene er torsk, hyse og sei. Det produserer et trettitall ulike produkter/pakninger. Hver produsent har sitt eget varemerke. Laugafiskur har faste, langsiktige kjøpere i Nigeria, som er et stort marked (125 millioner mennesker/oljenasjon). Ett av kvalitetskriteriene er jevn størrelse på hodene; og de skal ikke være for store. Man ønsker hoder pr. sekk. Spørsmål: Lukt fra fabrikkene? Restriksjoner? Haraldsson: Tidligere måtte Laugafiskur stenge en fabrikk på grunn av lukt og naboprotester. Nå har vi tatt i bruk ozonteknologi og avanserte renseanlegg for å kvele lukta. Internasjonal markeds- og industrianalyse for marine ingredienser Robert Wahren, daglig leder i Core Competence AB, Sverige Hartmark Consulting og Core Competence har, på oppdrag fra RUBIN, analysert dagens markedssituasjon for marine ingredienser og framtidas muligheter for en norsk marin ingrediensindustri. (RUBIN-rapport 4613/111 på Rapporten viser potensielle markeder (med volum og priser), ulike marine ingredienser og skisserer de strategiske utfordringene. 17 ingredienser beskrives, og det listes opp 14 muligheter, blant annet disse: Omega 3-oljer til kosttilskudd ( Flaggskipet blant ingrediensene. Stort marked i bl.a. Tyskland, Italia og USA. Sterkt dokumentert, ny kvalitetsstandard er i ferd med å aksepteres, store investeringsbehov knyttet til bortrensing av miljøgifter. Produktområde i god vekst). Fiskegelatin (Til medisin-innkapsling, farmasi m.m. Gelatin fra fiskeskinn/kaldtvannsfisk gir lavt gelingspunkt, men det jaktes på prosesstekniske løsninger, og hvis man i tillegg greier å senke produksjonskostnadene, åpnes det store muligheter. Flere prosjekter er på gang i Norge. Men det trengs en sterk norsk aktør med finansielle muskler). Norsk lakseolje som merkevare (Kan produsentene slå seg sammen om et felles varemerke, bygd på tydelige spesifikasjoner, høy, jevn kvalitet og god dokumentasjon?) Peptoner ( opphakkete proteiner) som nitrogenkilde ved fermentering. BSE-problematikken (kugalskap) åpner muligheter for marint baserte produkter. Vi har en god råvarebase, og verdensmarkedet anslås til tusen tonn pr.år. Strenge krav til produktspesifikasjon. Nisjemarked; ca kr./kg. Funksjonelle, marine proteiner til næringsmiddelindustrien (Sportsdrikke, dietter etc. Hollandske bedrifter bruker proteinhydrolysat i kjøtt for å gjøre kjøttet saftig til steking. De funksjonelle egenskapene hos marine proteiner og proteinhydrolysat bør dokumenteres bedre). Mer spesielle anvendelsesmuligheter er fosfolipider (til bl.a. yngelfôr), type 2 kollagen og kondroitin (fra fiskebein/fiskebrusk brukes som kosttilskudd for ben- og leddhelse ) og marine ingredienser brukt i pet food (kosttilskudd i katte/hundefôr, et sterkt voksende marked). 11

12 Markedsaktørers syn på bruk av biomarine ingredienser Paulo Fernandes, Nestlé Purina R&D Centre Amiens Nestlé er en global aktør i (verdens største) innen pet food-markedet, som er i stadig vekst. Hundefôr utgjør det klart største volumet, her er det vesentlig snakk om tørrfôr. Våtfôr går mest til katt. I tillegg selges det stadig mer snacks (hundekjeks etc.), der preferansen går på struktur/smaklighet, ikke primært ernæringsmessige egenskaper. Det er mye rom for fiskeprodukter innen dyrefôr/ernæring, men det stilles strenge krav til kvalitet, tilpasning og prosessegenskaper. I petfood brukes bl.a.: * Polysakkarider fra tang/tare som næringsbærere. * Fiskeoljer som lipidkilde (omega 3). * Fiskeråstoff, også proteinkonsentrat laget av hel fisk eller avskjær/biprodukter. Det stilles strenge krav til spesifikasjoner, og råstoffet må bl.a. stabiliseres med vitamin E. * Fiskegelatin er interessant, etter at man har stoppet bruken av dyre-gelatin. Men fiskegelatinets smeltepunktet er stadig et problem; her ligger det forskningsutfordringer. Kvaliteten på fiskeråstoffet skal være på nivå med humant konsum, det fokuseres på sikkerhet/trygghet, næringsinnhold og fordøyelsesegenskaper. Smakeligheten er helt avgjørende, det kjøres omfattende testprogram både på smaksaksept og fordøyelighet. Generelt kan man si at bruken av fiskeråstoff øker i petfood-industrien, dette har også sammenheng med BSE-kriser og GMO-direktiv. Men pet-eiere anser fiskelukt som uheldig, derfor må tekstur og smakelighet optimaliseres og man må søke nye næringsløsninger for kjæledyr som hund og katt. Nestlé oppmuntrer gjerne til økt samarbeid på dette området. Gunnar Hovland, direktør Tine Ingredienser AS Tine er et av Norges største næringsmiddelkonsern, eid av melkeprodusenter, med ansatte og en samlet omsetning på 13 milliarder kroner (2003). Hvorfor satser så meierigiganten på marin sektor? For det første: Tine har kompetanse som merkevarebygger. Man ønsker også i framtida å være en ledende leverandør av lønnsomme næringsingredienser. Og man ser koblingsmuligheter som kan skape verdier. Jarlsberg-osten er den eneste eksport-merkevaren Tine kan være virkelig trygg på. Det selges årlig ca tonn i USA, den er robust, i den forstand at salget øker, selv om prisen skrus opp. Det er kjennetegnet på en godt etablert merkevare. I strategien for Tine Ingrediens heter det at man, basert på marin- og meieriingredienser, skal være nr. 1-leverandør av lønnsomme ingrediensløsninger til næringsmiddelindustrien i Norge. Og man skal levere unike, godt betalte nisjeløsninger til internasjonale kunder. Her øyner Tine noen spor å gå etter mot skreddersydde produkter, ledsaget av tung kompetanse. Utvikling av marine ingredienser innebærer et kompetansekrevende og langsiktig arbeid. Man må, ikke minst, ha tilstrekkelig grunnlag på forsknings- og dokumentasjonssiden 12

13 Utvikling av den marine ingrediensindustrien strukturelle aspekter Jostein Refsnes, daglig leder i FISH LINK Consulting Den norske, marine ingrediensindustrien er fragmentert, med et veldig bredt produktspekter. Økonomien er dårlig (med enkelte unntak), og man har fått et svekket omdømme hos både private og offentlige investorer (varene er ikke levert ). Virksomheten har også vært for mye produkt- og prosessorientert, og man har slitt med skiftende rammebetingelser, bl.a. fra EU/EØS. Situasjonsbeskrivelsen er kanskje brutal, men vi har fortsatt tro på mulighetene: - Norge er i utgangspunktet et solid råvareland. Fokus på mattrygghet gir marin ingrediensindustri nye muligheter og utfordringer. Naturlig oppfattes som bedre enn syntetisk. Gjenbruk betraktes som moderne. Ensilasje er for lite verdiskapende for råvareleverandørene, men den vil fortsatt være betydningsfull, og det letes stadig etter metoder for mer lukrativ anvendelse. Men vi trenger en nasjonal strategi vi må finne noen få produkter der Norge kan lansere seg som verdens-spesialist, og få internasjonal aksept for det. Bedriftene bør finne sin plass innenfor denne strategien, etablere strukturer og fremme samarbeid. Et eksempel: Lakseavskjær fra filétering er en interessant, bærekraftig råvare i Norge. Aktuelle hovedprodukter er lakseolje og proteinbase. Norge kan gjøres til verdens ledende leverandør av merkevaren Original Virgin Salmon Oil. Nå får man snart en laksemonograf (fra1/1 2005), man kan love kontinuerlige leveranser og oljen har flere aktuelle bruksområder som kosttilskudd (omega 3) og i functional food. Elementene for suksess er på plass, veien er veldig kort til cash! Konseptet bør også være attraktivt for investorer, og markedsføring/salg kan for eksempel organiseres i et slags kooperativ, der lakseoljeprodusentene leverer til systemet. For øvrig skal det nevnes at aktørene innenfor marin ingrediensindustri nå ser ut til å få sin egen bransjeforening for strategitenkning, samarbeid og påvirkning av rammebetingelser. RUBIN har invitert til stiftelsesmøte torsdag 12 februar, hos NHO i Oslo. Proteinhydrolysater fra laksebiprodukter Harald Hagen, adm.dir. Biomega AS Biomega AS på Storebø produserer proteinhydrolysat av laksebiprodukter, hovedsakelig hoder og ryggbein, kildesortert ved et tilliggende lakseslakteri. Råstofftilgangen er stabil, året rundt. Dette, sammen med godt kontrollerte råvarer (og sporbarhet) er avgjørende for kvaliteten på sluttproduktene, som består av en oljefraksjon, et vannløselig protein samt sediment. (se også foredrag av Kjartan Sandnes). Input av biprodukter under hydrolysen har mye å si for sluttproduktet: - Vår tanke var å holde det gående på det lave markedet (fôringredienser), utvikle bedriften og etter hvert ta stegene opp til mer raffinert anvendelse. Prosessen har vært tøff, det er viktig å velge de riktige samarbeidspartnerne, og være globalt fokusert. Vi har brukt mye energi på offentlige flaskehalser, veterinærkrav og godkjenningsprosedyrer. Biomega samarbeider med Green Earth i USA, prosessen er patentert og internasjonalt beskyttet med en rekke claims. Fôringredienser er ikke et godt betalende marked. Mange kan levere, og det konkurreres på pris, sjelden på kvalitet. De store fôrprodusentene søker imidlertid produkter med spesifikke egenskaper. Vi tar dette signalet, og vi har nå kommet fram til flere spesifikke feed additives 13

14 fôrtilsetninger som vi selger på. Dokumentasjon er dyrt, men slik satsing bringer oss lenger opp på produktpyramiden. Oljer fra marin råstoff Arne Alnæs, daglig leder i Alnæs Marine Oils AS Alnæs Marine Oils er en del av G.C. Rieber & Co-konsernet, og leverer raffinerte fiskeoljer til helsekostindustri og farmasi. Medisintran og omega 3 er hovedområder. Man registrerer sterk vekst og stor interesse for fiskeoljer med definerte fettsyreprofiler. Omsetningen er økt med 300% på to år. Bedriften importerer fiskeolje til raffinering fra Peru og Chile, og hele produksjonen går til eksport. Verdens ressurs av fiskeolje utgjør bare én prosent av den vegetabilske fettproduksjonen. Den er altså dyrebar. Av verdensproduksjonen på en million tonn fiskeolje går 60% til akvakultur, 18% til teknisk bruk og bare 2-4% til human konsum. Mot 2010 vil dette endres. Et sannsynlig scenario er 80% til akvakultur og 20% til human konsum. Problemet blir å skaffe nok fiskeolje, ikke å finne anvendelse for den. Sør-amerikansk fiskeolje har lavt innhold av PCB/dioksiner, men det vil komme krav som tilsier at fiskeoljen likevel må raffineres/renses før den brukes i fôr til oppdrettslaks. - Vi har også posisjonert oss i retning lakseolje, og samarbeider med en annen bedrift om råstoffleveranse. Det er etablert en fabrikk (5,5 millioner kroner i investering, mye brukt utstyr), som viser gode økonomiske resultater allerede etter 8 måneders drift. Når det gjelder kvaliteten på lakseolje har man hatt et problem med råstoffet: Laksen blir hva man putter i den, det gjelder også fettet i fôret. Og økte innslag av bl.a. rapsolje endret fettsyreprofilen over tid. Dette var særlig merkbart rundt 2000, nå er situasjonen mer normalisert. Norge produserer i dag ca tonn lakseolje, Chile rundt tonn. Foreløpig går 80% av lakseoljen til teknisk bruk (brenning, garveri etc.), 20% til herdning (margarin etc.) nesten ingenting direkte til matkonsum ( tonn?). Utfordringen er å få plassert lakseoljen i prisbildet, og øke lønnsomheten slik at man får grunnlag til å utvikle spesialprodukter. Dokumentasjon av helsemessige egenskaper av marine ingredienser - et norsk forskningsprogram Livar Frøyland, programleder for sjømat og helse ved NIFES Fisk og sjømat hører med i et sunt kosthold. Men hvor sunn er fisken egentlig? Har man dokumentasjon på ernæringssammensetning og helsemessige effekter og hva med eventuelle skadelige miljøgifter og fremmedstoffer? NIFES (Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning) koordinerer, etter initiativ fra RUBIN, et større forskningsprosjekt der man søker svar på disse spørsmålene. Prosjektet har en total ramme på 30 millioner kroner. En rekke forskningsinstitusjoner deltar, og i en serie delprosjekter studeres effekten av bl.a. peptider, kalsium, taurin/ace-hemmere, oljer, fosfolipider og nukleinsyrer. 14

15 Målet er å dokumentere positive og eventuelt uheldige egenskaper, og finner nisjer innen ernæring der stoffene kan brukes. I rotteforsøk søker man indikatorer på livsstilssykdommer som fedme, høyt blodkolesterol, ansamling av fett i lever etc. Hva blir for eksempel effekten av fiskeprotein-hydrolysat fra lakserygg, sammenliknet med soyaprotein eller melkeprotein? Foreløpig kan man konkludere med at fiskeprotein-hydrolysat reduserer blodkolesterol med 34%, i forhold til melkeprotein og akkumuleringen av fett i lever med 45%. I februar 2004 starter også et forsøk med biotilgjengelighet av fiskebein-kalsium (ved veterinærhøgskolen i København), først i dyremodell senere på mennesker. I rekken av forsøk inngår dessuten studier av ulike fiskeoljer og effekten av ekstraksjonsmetoder og raffinering i forhold til oksidasjon (harskning), fett- og vannløselige komponenter og miljøgifter. De viser følgende: Nyprodusert, kaldpresset olje har lavest oksidasjon. Kaldpresset olje er mindre stabil etter lagring. Miljøgifter er upåvirket av ekstraksjonsmetode, men reduseres ved raffinering/deodisering. Marine fettsyrer (omega 3) skal ha en positiv innvirkning ved betennelser i tarmsystemet. Effekten av marine fosfolipider, som inneholder betydelige mengder omega-3 fettsyrer, samt nukleotider, skal undersøkes gjennom eksperimentelle, kliniske forsøk. Hva er gjort av FoU i Japan for å dokumentere helseegenskaper av marine biprodukter Miguel A. Gutierrez, seniorforsker i TINE FoU I Japan drives det en stor forskningsaktivitet rundt marine biprodukter og helseeffekter. Miguel Gutierrez besøkte en rekke japanske forskningsinstitusjoner høsten 2003 i forbindelse med et RUBIN-støttet prosjekt. Han kunne registrere et påfallende trekk ved Japan sammenliknet med hvilket som helst annet land nemlig den korte tiden japanske FoU-miljøer bruker fra idé til introduksjon av ferdige produkter på functional food- og helsekostmarkedet. Befolkningen har en økende andel av eldre mennesker, det etterspørres stadig mer helsefremmende naturprodukter, og den japanske forbruker er godt informert. Japanerne har etablert et tett samarbeid mellom forskningsinstitusjoner og matprodusenter; forskningen er svært markedsorientert. Forskning på fiskeoljer og peptider fra fiskemuskel har vært drevet i flere år, mens studier på protein/peptider fra bi-produkter må sies å være i startfasen, og da med flavour -markedet som hovedmål. Studier er på gang med tanke på anvendelser mot helse-markedet. I forskningsstudiene fokuseres det bl.a. på: * Praktiske applikasjoner for tilføring av helsefremmende fiskeoljer i hverdagsmat. * Positive effekter av DHA i forhold til utvikling av hjernestrukturen hos spebarn, demens hos eldre, hudkreft, celleskader, mentalt stress og hyperaktivitet hos barn (som er et stort problem i Japan). * Effekten av EPA i forhold til hjerte/karsykdommer, utvikling av brystkreft og beinskjørhet. * Bioaktive peptiders positive egenskaper i forhold til diabetes, hjerte/kar-sykdommer, senket kolesterol, økt mineralopptak og antistress. * Hydrolysat fra laksehoder antas å virke regulerende på blodtrykket, og kalsium av fiskebein skal motvirke beinskjørhet et annet stort helseproblem, særlig blant eldre japanere. 15

16 Optimalisering av fiskegelatinets fysiske egenskaper - nye markedsmuligheter Kurt I. Draget, seniorforsker/professor II ved NOBIPOL, Institutt for bioteknologi, NTNU Markedet for gelatin fra kaldtvannsfisk er foreløpig begrenset. Dette har sammenheng med fiskegelatinets fysiske egenskaper; det geler allerede ved 4 5 grader, og smelter ved Dermed er det i utgangspunktet bare gangbart i kjøleskapet. Nå jobbes det med å finne nye applikasjoner som kan rette på dette forholdet. Fiskegelatin er nemlig et aktuelt produkt av mange grunner. For det første er det snakk om store råstoffmengder som bør kunne utnyttes kommersielt (skinn og bein). For det andre finnes det et stort salgspotensial på det globale markedet: Animalsk gelatin (fra ku og gris) blir ikke akseptert i store befolkningsgrupper av religiøse grunner (muslimer, hinduer, jøder). Det søkes også alternativer til animalsk gelatin på grunn av frykt for kugalskap (BSE). Spesielle aminosyrer er viktig for gelatinets stabilitet, styrke og smeltepunkt. I dag er applikasjonsområdet for fiskegelatin veldig redusert. Bruk av transglutaminaser øker gelstyrken, men man får et proteingel som vanskelig lar seg løse opp igjen, og da er man egentlig like langt. Man kan selvfølgelig bruke varmtvannsfisk, men de store, aktuelle fiskeressursene gjelder kaldtvannsarter, så det løser ikke noe problem. Forskerne konsentrerer seg nå om blandingssystemer, med tilsetting av alginater etc. Dette er komplekse metoder, der man må kontrollere molekylvekt, ph-verdier, ionestyrke og temperatur. Slik kan man oppnå økende gelstyrke, selv ved romtemperatur, og muligheter til å skreddersy mot spesifikke applikasjoner. I slike blandingssystemer er fiskegel fortsatt det dominerende innslag, og det kan kombineres med andre marine polymerer. Utvikling av spesialprodukter av kitosan fra rekeskall Olav Smidsrød, professor dr. techn,abc/ NOBIPOL, Institutt for bioteknologi, NTNU Rekeskall er det mest aktuelle råstoffet for produksjon av kitosan i Norge. I moderne rekepillefabrikker har dette råstoffet næringsmiddelkvalitet, og egner seg derfor i utgangspunktet godt for bruk til næringsmidler, kosmetikk, helsekost og farmasøytiske/biomedisinske produkter. Med dagens maksimale råstoffmengde, tonn rekeskall, kan en total utnyttelse til kitosan gi en årlig produksjon på ca. 700 tonn. Dagens produksjon hos bedriftene Biohenk AB og Medicarb utgjør imidlertid ikke mer enn til sammen noen titall tonn. På grunn av billig kitosan fra bl.a. Kina og India, må norsk satsing konsentreres om høykvalitets spesialprodukter. Kitosan representerer en familie av polysakkarider med ulik kjemi og ulike egenskaper. Strategien for kartlegging av disse sammenhengene kalles biopolymer engineering. Firmaet ABC er nå i gang med å kommersialisere en ny, patentert prosess for produksjon av et vidt spekter kitosaner. Det er snakk om store forskjeller knyttet til molekylenes løselighet (anvendelighet i for eksempel sjøvann), ladningstetthet og nedbrytingshastighet (effekt av ulike typer enzymer). Når det gjelder anvendelse gjennomføres det nå, i samarbeid med forskere i Uppsala, studier på opptak av medikamenter i visse celletyper. Innen medisinen er det stort behov for ting som skal fraktes inn i celler, og det er få alternativer til kitosan når det skal lages medisinkapsler som brytes ned i magesekken ( drug delivery-system ). 16