Lokal Energiutredning for Storfjord kommune (1939)

Transkript

1 Lokal Energiutredning for Storfjord kommune (1939) Sist oppdatert mars 2014 Troms Kraft Nett AS

2 FORORD Forskrift om energiutredninger er utgitt av Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) og trådte i kraft Det er områdekonsesjonæren med ansvaret for den alminnelige elektrisitetsdistribusjonen som er pålagt å utarbeide og årlig oppdatere og offentliggjøre en utredning for hver av kommunene i sitt konsesjonsområde. Troms Kraft Nett (TKN) har som områdekonsesjonæren for 15 av kommunene i Troms Fylke tidligere valgt å koordinere og utføre arbeidet selv. Vinteren 2003/2004 startet utarbeidingen av en lokal energiutredningen for hver av disse 15 kommunene. Utredningen ble sist oppdatert i 2011, og myndighetene har pålagt områdekonsesjonæren å besørge oppdatering minst hvert 2. år. Utarbeidelsen av de lokale energiutredningene skal i første rekke bidra til å øke kunnskapen om den lokale energiforsyningen, stasjonære energibruken og alternativene på dette området, og slik bidra til en samfunnsrasjonell utvikling av energisystemet. Områdekonsesjonæren har monopol på distribusjonen av elektrisitet i området sitt, og gjennom de lokale energiutredningene ønsker en å gjøre informasjonen om blant annet belastningsforholdet i nettet tilgjengelig for alle aktører i varmemarkedet, slik at flere har muligheten til å tilby sine tjenester i konkurranse med nettselskapet. Formålet med energiutredningene er i første rekke å fremskaffe et faktagrunnlag om energibruken og energisystemer i den enkelte kommunen. Dette materialet forventes å danne et grunnlag for videre vurderinger, og være utgangspunktet for en utarbeidelse av et bedre beslutningsgrunnlag for områdekonsesjonæren, kommunene og andre lokale energiaktører. Målet med utredningen som et grunnlag for den kommunale planleggingen, er å frembringe kunnskaper om alle aktuelle løsninger og medfølgende egenskaper. Energiutredningen er et informasjonsvirkemiddel for at kommunen og andre aktører kan legge til rette for at de energivalg som tas er samfunnsrasjonelle. Utredningen er lagt opp til å gi informasjon, men den generelle informasjonen er lagt som vedlegg til utredningen. Det viktigste og mest nyttige kapitlet i utredningen er kapittel 6, som beskriver de fremtidige utfordringene i kommunen. Det skal inviteres til et offentlig møte hvor kommunen, energiaktører og andre interesserte inviteres. På møtet skal energiutredningen, herunder de alternative løsningene for energiforsyningen i kommunen presenteres og diskuteres. Områdekonsesjonæren er ansvarlig for gjennomføring av offentlige møter. Side 1

3 INNHOLD Lokal energiutredning FORORD... 1 INNHOLD SAMMENDRAG Energibruk og utviklingen i kommunen Fremtidige utfordringer, energiløsninger og muligheter i kommunen Utfordringer Sikring av strømforsyningen Reduksjon av energibruken Bruk av alternativ energi Samspill mellom kommunen og energiaktørene Beskrivelse av utredningsprosessen Forutsetninger for utredningsarbeidet Aktører og roller Status og prognoser for energibruk, overføring og produksjon Energibruk, historisk og prognoser Energibruk, historisk og prognoser, figurer Energioverføring Avbruddsstatistikk for elektrisitetsforsyningen Infrastruktur for elektrisitetsforsyningen i kommunen Fjernvarme og vannbåren varme Andre energikilder Energiproduksjon Fremtidig energibehov, utfordringer og tiltak De internasjonale energirammene De nasjonale energirammene De lokale mulighetene i kommunen Reduksjon av energibruk, enøk-tiltak Energimerking Vannkraftproduksjon, mini- og mikro- kraftverk Lokal vindkraftproduksjon Innlands bruk av gass Biobrensel Fremtidig energibehov i kommunen Boligutvikling i kommunen Fremtidig energiproduksjon Små vannkraftverk Fremtidige utfordringer, mål og tiltak Kapasitet i overføring av effekt (kw) Reduksjon av energibruk Erstatning av elektrisitet med alternative energi Samhandling mellom kommunen og energiaktører VEDLEGG A. TABELL OG DIAGRAMOVERSIKT B. REFERANSER C. ENERGIDATA / DEFINISJONER D. PROGNOSERING AV ENERGIETTERSPØRSEL E. ULIKE ENERGILØSNINGER, OVERFØRING OG BRUK F. KART OVER STORFJORD KOMMUNE Side 2

4 Tabelliste Lokal energiutredning Tabell 5-1 Historisk elektrisitetsbruk i utredningsområdet, temperaturkorrigert Tabell 5-2 Prognose for elektrisitetsbruk i utredningsperioden Tabell 5-3 Historisk forbruk innen petroleumsprodukter i utredningsperioden, temperaturkorrigert. 16 Tabell 5-4 Prognosert forbruk innen Petroleumsprodukter i utredningsperioden Tabell 5-5 Historisk forbruk innen gass i utredningsperioden, temperaturkorrigert Tabell 5-6 Prognosert forbruk innen gass i utredningsperioden Tabell 5-7 Historisk forbruk innen biobrensel i utredningsperioden, temperaturkorrigert Tabell 5-8 Prognosert forbruk innen biobrensel i utredningsperioden Tabell 5-9 Historisk total energibruk i utredningsperioden, temperaturkorrigert Tabell 5-10 Prognosert total energibruk i utredningsperioden Tabell 5-11 Historisk total energibruk per innbygger, eksklusiv kraftkrevende industri, temperaturkorrigert Tabell 5-12 Prognosert total energibruk per innbygger i utredningsperioden, eksklusiv industri Tabell 5-13 Statistikk over leveringskvaliteten til kommunen Tabell 5-14 Antall og lengder av elektrisitetsforsyningen i kommunen (distribusjonsnett) Tabell 6-1 Forklaring til tabeller vedrørende småkraft Tabell 6-2 Potensial for små kraftverk under 3 kr/kwh Tabell 6-3 Potensial for små kraftverk med 3-5 kr/kwh Tabell 6-4 Vassdrag i kommunen hvor forstudier er gjennomført Tabell 6-5 Energibruk per boenhet per år, for gruppen Husholdning Tabell 6-6 Prognosert energibruk per boenhet per år, for gruppen Husholdning Tabell 6-7 Historisk total energibruk innen Industri og Næringsgruppene i utredningsperioden Tabell 6-8 Prognose for total energibruk innen Industri og Næringsgruppene i utredningsperioden. 36 Tabell 6-9 Planlagte produksjonsanlegg, konsesjon søkt Tabell 6-10 Planlagte produksjonsanlegg, konsesjon innvilget Figurliste Figur 2-1 Anbefalt prosess for utarbeidelse av de lokale energiutredninger Figur 4-1 Antall innbyggere i kommunen i utredningsperioden Figur 4-2 Fordeling av sysselsatte blant bosatte i kommunen, fordelt på sektor Figur 5-1 Historisk og forventet total energiutvikling per brukergruppe i kommunen for utredningsperioden Figur 5-2 Historisk og forventet total energiutvikling i kommunen per energibærer i utredningsperioden, Figur 5-3 Totalt energibehov i kommunen, ekskl. kraftkrevende industri, fordelt per boenhet Figur 5-4 Energibehov per innbygger Figur 5-5 Energibehov per boenhet og energibærer. Husholdning (Temperaturkorrigert) Figur 6-1 Eksempel på energimerking av bolig Side 3

5 1 SAMMENDRAG Den lokale energiutredningen beskriver dagens situasjon for energisystemet i kommunen, både det elektriske systemet og andre typer etablert infrastruktur. Utredningen viser hvor mye elektrisitet, olje, gass, biobrensel og fjernvarme, som benyttes stasjonært i kommunen. Energibruk til transport og lignende er ikke med i utredningen. Utredningen gir en beskrivelse av forventet energietterspørsel i kommunen fordelt på ulike energibærere og brukere i perioden, og dessuten en vurdering av hva som regnes som de mest samfunnsrasjonelle løsningene for å møte den forventede etterspørselen i fremtiden. Fremtidige energiløsninger, utfordringer og muligheter i kommunen er beskrevet. Det er sett på kapasiteten i overføringen av energi, muligheter for en reduksjon av energibruken, bruk av alternativ energi og samhandlingen mellom energiaktørene i kommunen. 1.1 Energibruk og utviklingen i kommunen Energibruken av elektrisk kraft i kommunen var i 2012 på 34,3 GWh. Forbruket har økt med 1,3 % årlig siden Til sammenligning var det totale energibehovet i kommunen 38,8 GWh, og er en lineær endring i utredningsperioden på 0,2 % per år. Ser man eksempelvis på totalt energibehov for 2012 til husholdningene, var behovet 20,8 GWh, mens behovet innen offentlig sektor var 5,9 GWh. Energibehovet innen industri og handel og tjenester var henholdsvis 0,3 og 9,6 GWh Med prognoser for forbruksvekst som er lagt til grunn for de ulike energikildene, vil det totale energibehovet i 2024 endres til 43,4 GWh (0,9 % lineær endring). Av dette vil elektrisitet utgjøre 40,5 GWh. Grunnlaget for prognoser er det temperaturkorrigerte historiske energiforbruket. Side 4

6 1.2 Fremtidige utfordringer, energiløsninger og muligheter i kommunen Lokal energiutredning Utfordringer En av de viktigste utfordringene som blir tatt opp i energiutredningen er at det i for stor grad anvendes elektrisk kraft til oppvarming. Utfordringene er å legge til rette for og stimulere til overgang fra bruk av elektrisitet til andre energikilder. En faktor er å legge om til mer vannbåren varme i kommunen, slik at det lettere kan legges over til andre energikilder i fremtiden. Enova og Energifondet deler ut midler til prosjekter som fremmer effektive energiløsninger fra miljøvennlige energikilder. Kommuner som forholder seg passive på dette området får heller ikke ta del i midler fra Energifondet, som blant annet er innbetalt gjennom strømregningen Sikring av strømforsyningen Netteieren Troms Kraft Nett AS arbeider med å sikre strømforsyningen i kommunen. Det er for tiden ingen flaskehalser i nettet, men en fremtidig økning i elektrisitetsbruken vil kunne resultere i flaskehalser i nettet. Det jobbes også for å kunne klargjøre nettet til å ha kapasitet nok til å ta i mot kraft fra flere planlagte småkraftverk. Spesielt i området Kitdalen og Signaldalen Reduksjon av energibruken Enøk potensialet for kommunen ville ved en besparelse på 10 % utgjøre 3,9 GWh per år, referert Med en energipris på 80 øre/kwh vil det medføre en besparelse på 3,1 millioner kroner per år, og for offentlig sektor som brukte 5,9 GWh (ikke medtatt forbruk av olje og gass, jfr. opplysninger gitt i kap. 1.1) per år vil det utgjøre minimum kroner per år. Bedre energistyring og endrede holdninger til energiøkonomisering, er eksempler på enkle tiltak for å redusere energibruken i kommunen. Kommunen har gjennom sin energi- og klimaplan satt et mål med å redusere energiforbruket i den kommunale bygningsmassen med 10 % innen 2014 sett i forhold til 2008 og 20 % i Bruk av alternativ energi Kommunen har utarbeidet en energi- og klimaplan sammen med de andre kommunene i Nord-Troms, den heter kommunedelplan for energi og klima i Nord-Troms og kan leses her. I denne planen er det laget en rekke bygningsspesifikke tiltak, som kan leses om i vedlegg D i energi-og klimaplanen Samspill mellom kommunen og energiaktørene Kommunen har ingen spesifiserte tiltak. Side 5

7 2 Beskrivelse av utredningsprosessen Energiloven, lov om produksjon, omforming, overføring, omsetning, fordeling og bruk av energi med mer, trådte i kraft 1. januar 1991, og siste endring ble gjeldene 1. juli Energiloven la grunnlaget for en markedsbasert produksjon og omsetning av kraft. Denne gir rammene for organiseringen av kraftforsyningen i Norge. I følge energilovens 7 1 plikter konsesjonærer å delta i energiplanlegging. Konsesjonær er selskapet som har områdekonsesjon tildelt av Norges vassdrags- og energidirektorat. Tradisjonelt sett er dette et energiverk. Områdekonsesjonen er en generell tillatelse til å bygge og drive anlegg for fordeling av elektrisk energi innenfor et avgrenset geografisk område, og er et naturlig monopol som er kontrollert av NVE 1. Områdekonsesjonæren har plikt til å levere elektrisk energi innenfor det geografiske området som konsesjonen gjelder for. Ordningen gjelder for fordelingsanlegg med spenning 1-22 kv. Departementene har gjennom energilovens 10-1 myndighet til å gjennomføre og utfylle loven og dens virkeområde, og olje og energidepartementet (OED) har gjennom NVE laget en forskrift om energiutredninger. Forskriften trådte i kraft 1. januar 2003, og siste endring ble gjeldene 1.juli Forskrift om energiutredninger kan finnes på internett ved å følge denne linken. Forskriften omhandler to deler, en regional del (kapittel 1) og en lokal del (kapittel 2). Den regionale delen kalles kraftsystemutredning og den lokale delen kalles lokal energiutredning. Den regionale utredningen er en langsiktig samfunnsøkonomisk utredning for utnyttelse av elektrisk energi på regionalt område basis. Forholdet for lokal energiutredning er litt annerledes, der er fokuset rettet mer mot stasjonær bruk av energi: Den lokale energiutredningen er et politisk virkemiddel for å nå energipolitiske mål Figur 2-1 viser anbefalt prosess for utarbeidelse av en lokal energiutredning, og hvordan den stiller seg i forhold til kommunale og fylkeskommunale planer med hensyn til energispørsmål, Enova, myndigheter og selve gjennomføringen av prosjekter. Ved utarbeidelsen av lokal energiutredning for kommunen, søkes det å involvere kommunen i størst mulig grad. 1 Side 6

8 Internasjonale krav Energirammer fra myndighetene i Norge Rammer ENOVA Samhandling Evaluering Fylkesplaner innen tema energi koordinering Utarbeidelse lokal energiutredning, konkretisering av mål og tiltak/ handlingsplaner i perioden fremover, og evaluering av gjennomført arbeid. Oppdateres hvert annet år. Utførelse av påpekte tiltak i egne prosjekter Prosjektprosess Utførelse av energiplanlegging og valg av løsning etter samfunnsmessige kriterier Gjennomføring av valgt løsning Rammer for kommunale planer, eksterne kraftsystemutredninger, kraftsystemplaner og energiplaner. Figur 2-1 Anbefalt prosess for utarbeidelse av de lokale energiutredninger. I Stortingsmelding nr. 29 ( ) er det satt som mål å begrense bruken av energi, og da særlig elektrisk energi. Det skal stimuleres til en overgang fra elektrisk oppvarming til en oppvarming via andre fornybare energikilder gjennom vannbåren varme. Denne meldingen har mål som per i dag er utdatert. Dagens energipolitikk er derimot trukket opp i regjeringserklæringen. Olje- og Energidepartementet legger opp til å fremme en egen stortingsmelding om energipolitikken. Meldingen skal blant annet trekke opp de overordnede perspektivene for energiområdet på lengre sikt. Som en del av grunnlaget for denne meldingen har regjeringen nedsatt et bredt sammensatt energiutvalg. Utvalget skulle opprinnelig avgi sin innstilling innen 1. mars 2012, men dette er grunnet politisk uenighet utsatt inntil videre. Side 7

9 Gjennom regjeringens budsjettforslag for 2013 er det lagt opp til en betydelig styrking av fornybarsatsingen. Det ble foreslått bevilget 468 mill. kroner til Norges vassdrags- og energidirektorat (en økning på om lag 27 mill. kroner) for å sette direktoratet i stand til å øke fokus på oppgaver knyttet til energiområdet, blant annet arbeidet med nettanalyser. Fondet for klima, fornybar energi og energiomlegging (tidligere Grunnfond for fornybar energi og energieffektivisering) foreslås styrket med 10 mrd. kroner, slik at fondskapitalen økes til 35 mrd. kroner. Regjeringen foreslo også en bevilgning til Energifondet på mill. kroner til Enovas arbeid med energiomlegging og utvikling av energi- og klimateknologi. De totale inntektene til Energifondet anslås til om lag 1,8 mrd. kroner. Midlene skal konsentreres om å stimulere til å ta i bruk andre energibærere enn olje, gass og elektrisitet til oppvarming, energieffektivisering i industri og bygninger, samt fullskala demonstrasjon av ny energiteknologi De norske ambisjonene på fornybarområdet reflekteres også i målet som nå er foreslått i utkast til EØS-vedtak om fornybardirektivet (2009/28/EF). Dette utkastet er oversendt fra EØS-EFTA-landene til EU. I utkastet til EØS-vedtak legges det fram et norsk mål på 67,5 pst. i Det vil si en økning i andelen fornybar energi på 9,5 prosentpoeng fra Produksjon av fornybar el og forbruk av annen fornybar energi skal dermed utgjøre mer enn to tredjedeler av energiforbruket i Norge i Utarbeidelse av lokale energiutredninger skal bidra til å øke kunnskapen om den lokale energiforsyningen, den stasjonære energibruken og andre energiløsninger. Med stasjonært energibruk menes all netto innenlands energibruk fratrukket energi til transportformål. Formålet med den lokale energiutredningen er å legge til rette for bruk av miljøvennlige energiløsninger som gir samfunnsøkonomiske resultater på kort og lang sikt. Det kan for eksempel bygges ut distribusjonsnett for både elektrisk kraft, vannbåren varme og andre energialternativer hvis det viser seg at dette gir langsiktige kostnadseffektive og miljøvennlige løsninger. Nøkkelen er å optimalisere samhandlingen mellom de ulike energiaktører som er involvert slik at de rette beslutningene blir gjort til rett tid. Energiutredningen skal peke på fremtidige energiutfordringer, aktuelle aktører og tidsfrister. Den skal ikke inneholde detaljerte planer, men heller peke på hvilke energitiltak som må gjennomføres og når. Side 8

10 3 Forutsetninger for utredningsarbeidet Troms Kraft Nett AS er områdekonsesjonær for 15 kommuner i Troms, og har derfor fått ansvaret for den lokale energiutredningen i disse kommunene. Det er i utredningen lagt mest vekt på å gi informasjon om energisituasjonen i kommunen, og peke på mulighetene og utfordringene som ligger i kommunen. Herunder kan det vises til energiressurser som ikke er utnyttet, som blant annet spillvarme, biobrensel, vann- og vindkraft. Utredningen er ikke lagt opp til å inneholde detaljerte analyser der enkelte tiltak velges fremfor andre. Utredningen skal være et utgangspunkt for andre aktører for videre utdyping. Hovedpunktene i utredningen omhandler statistikk over energibruken i kommunen fordelt på fire forskjellige brukergrupper (Industri, Handel og tjenester, Jordbruk og Husholdning). Forbruket var tidligere delt inn i seks grupper, men fra 2006 ble dette endret. Statistikken er i hovedsak hentet hos konsesjonær/netteier, mens tall over petroleumsprodukter, biobrensel, gass og fjernvarme er hentet hos Statistisk sentralbyrå. Der opplysninger ikke har fremkommet, eller vært usikre, er tall blitt stipulert ut fra historiske tendenser. Det er i alle prognoser tatt et utgangspunkt i de siste fire års utvikling av energibruken. Samtidig er det, så langt det har vært mulig, korrigert for kjente planlagte endringer eksempelvis innen industri, handel og tjenester, fjernvarme og boligbygging, slik at prognosene for de neste ti årene skal bli mest mulig korrekte. All historisk energibruk er korrigert for variasjoner i utetemperaturen, slik at alle årene skal bli sammenlignbare. Det er innhentet tall fra det norske Meteorologiske institutt over graddagstallet for det aktuelle året, og middeltemperaturen for de siste 30 årene. Dette er gjort for den målestasjonen som ligger nærmest kommunens største energibrukssenter. Side 9

11 4 Aktører og roller I dette kapittelet omtales mer utførlig de ulike aktører som har vært sentrale i prosessen, og hvilke roller de har. Følgende instanser har vært involvert i utforming og gjennomføring av utredningen. Troms Kraft Nett AS (Utredningsansvarlig/utførende) Storfjord kommune Troms Kraft Nett AS har sitt hovedkontor i Tromsø, og områdekonsesjonen dekker 15 kommuner i Troms fylke. Selskapet eier og drifter distribusjonsnettet, regionalnettet og deler av sentralnettet i området. Samlet energioverføring i eget nettområde utgjorde GWh til de cirka nettkundene i området i år I selskapet er det ca 40 ansatte og omsetningen var i 2012 på omtrent 473 millioner kr. Troms Kraft Nett AS er ansvarlig for gjennomføring av den lokale energiutredningen. Selskapet representerer nettdelen av et større energikonsern, Troms Kraft AS. Forskrift om lokal energiutredning omfatter kun områdekonsesjonær, og regulerer derfor ikke kommunene eller andre aktører. Det har derfor vært TKNs ansvar å dra inn disse i utarbeidelsen, og da spesielt kommunen i en tidlig fase. Troms Kraft Nett AS har som områdekonsesjonær hatt ansvaret for: Innhenting av opplysninger fra aktørene. Bearbeiding av statistikker og prognoser. Oppdatering av energiutredning for 2011 og 2012 med nye data. Koordinering og overlevering av rapporten til kraftsystemansvarlig i regionen. Presentasjon av rapporten på et offentlig møte. Offentliggjøre referater fra møtet. Dette gjøres via hjemmesiden på internett. Offentliggjøre alle rapporter og referater på hjemmesiden. I følge forskriften skal det avholdes et offisielt møte der energiutredningen gjennomgås. Utredningssamarbeidet er en kontinuerlig prosess som startet i 2004, og vil fortsette i årene fremover. Hvis en har innspill til utredningen kan henvendelser rettes til Troms Kraft Nett. Side 10

12 Storfjord kommune med et areal på kvadratkilometer og 1894 innbyggere (2012). Storfjord kommune grenser både til Finland og Sverige i øst. Kommunesenteret er Hatteng der administrasjon ligger. På grunn av fjellformasjonene rundt Skibotn har området flest klarværsdager i Nord-Europa, og i tillegg finner man planter som normalt ikke skulle befinne seg på disse breddegrader. Kommunens flotte natur kan by på mange fine opplevelser, alt fra fotturer, fiske i sjø, vann og elv, kanopadling eller bærplukking. Folk i kommunen livnærer seg av fiske, jordbruk og varierte handels- og servicenæringer. KILDE: Storfjord kommune skal bidra til at det bygges samfunnsriktige energiløsninger i kommunen. Kommunens har ved denne oppdateringen av utredningen ikke gitt oppdateringer eller innspill. Befolkningsutvikling og sysselsetting i kommunen. Innbyggertallet i kommunen har de siste ti år endret seg fra 1856 (2001) til 1909 (2012), noe som tilsvarer en lineær endring på 0,3 % per år. Figur 4-1 Antall innbyggere i kommunen i utredningsperioden 2. 2 Kilde: Statistisk sentralbyrå Side 11

13 Fordelingen av sysselsatte i kommunen viser en overvekt av helse og sosialtjenester, tjenesteytende næringer og sekundærnæringer. Figur 4-2 Fordeling av sysselsatte blant bosatte i kommunen, fordelt på sektor. KILDE: SSB Side 12

14 Troms fylke ligger på Nord og er et av tre fylker i Nord-Norge. Her finnes et rikt og variert friluftsliv, og samtidig et moderne by- og kulturliv. Troms fylke har et areal på km 2 og et innbyggertall på (pr. 1. januar 2013). Troms fylkeskommune består av 25 kommuner fra Kvæfjord i sør til Kvænangen i nord. Her finner du kart over Troms. I Troms møtes tre ulike kulturer; den norske, samiske og kvenske. Dette er et fylke med kontraster, lys og mørke, kulde og varme. Vinterhalvåret er prega av mørket, med en to måneders lang mørketid, hvor man ikke ser sola i det hele tatt. Derimot kan man se vakkert nordlys på himmelen når forholdene ligger til rette for det. Sommeren er lys både dag som natt. Fra slutten av mai til slutten av juli skinner midnattssola på natta når det er godt vær. Troms er strategisk plassert med tanke på kommunikasjon, handel, og samferdsel langs sjøveien, både mot nord, sør, øst og vest. Allerede i den førhistoriske tida var havet både et spiskammers og en kommunikasjonsvei for de som bosatte seg her. Fylket grenser mot to andre nordiske land. Treriksrøysa markerer punktet hvor Norge, Sverige og Finnland møtes. Dette stedet ligger midt i en av Europas siste villmarker, og er et punkt på Nordkalottruta. Turruta som strekker seg fra Karasjok til Sulitjelma/ Jokkmokk, går over 3 land og er over 800 km lang. Ruta ble åpna av de tre landenes statsoverhoder og markerer at her oppe er grenser kunstige. Villmarken har ingen andre grenser enn de naturen selv setter. Troms fylkeskommune har følgende strategi når det gjelder klima og energispørsmål: (Utdrag fra handlingsplan for Klima og Energi til Troms Fylkeskommune) Hovedmålsetning energi: Energiforbruket skal reduseres og bruk av nye, fornybare energikilder skal øke. Avhengigheten av elektrisitet til oppvarming skal reduseres. 1. Delmål: utnytte energi fra deponi og prosessindustri Tiltak: Etablere anlegg for oppsamling og utnytting av spillvarme og biogass Bruke spillvarme og biogass til oppvarming, drivstoff til transportarbeid etc 2. Delmål: utnytte energi fra skog Tiltak: Etablere biobrenselanlegg basert på trevirke Øke produksjon av biobrensel, flis, fyringsved og lignende 3. Delmål: fremme bruk av nye, fornybare energibærere Tiltak: Etablere anlegg for utnytting av jordvarme, sol- vind- og bølgekraft Kompetanseutvikling og kunnskapsformidling for å utnytte potensialet i ulike energibærere og varmepumpeteknologi Støtte utprøving og etablering finansielt 4. Delmål: energi- effektivisering Tiltak: ENØK- tiltak, miljøsertifisering, miljøfyrtårn Kommunale energiplaner Informasjon/ kunnskapsspredning overfor hushold, næringsliv, organisasjoner KILDE: Handlingsplan for klima og energi i Troms 2001 Side 13

15 Utdrag fra Regionalt utviklingsprogram for Troms til Troms Fylkeskommune: Strategier: styrke rekrutteringsgrunnlaget til leverandørvirksomhet og FoU-miljøer bl.a. gjennom utdanningstilbudet på videregående, fagskole nivå, høgskole- og universitetsnivå innta en ledende posisjon i arbeidet med å få frem teknologi og driftskonsepter som ivaretar de strenge miljøkravene i nord bidra til utvikling og styrking av eksisterende miljøer blant annet i lete- og driftsfasen stimulere til etablering av ny næringsvirksomhet innen fornybar energi gjennom utvikling av nye produkter og ny teknologi styrke og bygge videre på allerede eksisterende prosjekter innen fornybar energi, samt være pådriver for utvikling av nye prosjekter KILDE: Regionalt utviklingsprogram for Troms Utdrag fra fylkesplan til Troms Fylkeskommune: Delmål: Troms skal bidra til å utvikle mer klimavennlig energiforvaltning i nord. Troms skal redusere utslipp av klimagasser med 30 % innen 2020 sammenlignet med 1991-nivå i Troms. Målene skal oppnås ved å legge til rette for informasjon og formidling av forskningsresultater om klima og klimaendringer i nordområdene legge til rette for økt og aktiv deltakelse i utarbeiding av lokale og regionale handlingsplaner for klima og energi, og for kunnskapsbasert politikkutforming lokalt/regionalt bidra til reduserte utslipp fra transportsektoren og øke innsatsen for energieffektivisering gjennom målrettet samarbeid og virkemiddelbruk bidra til økt CO2-binding ved økt skogproduksjon og bruk av trevirke Diverse linker til Troms fylkeskommune: Handlingsplan for klima og energi i Troms 2001 Regionalt utviklingsprogram for Troms Hele Fylkesplan for Troms Fylkeskommunes årsrapport finner du her (siste er fra 2009) Side 14

16 5 Status og prognoser for energibruk, overføring og produksjon For å kunne si noe om stasjonær energibruk i kommunen vil statistikk over den historiske utviklingen i kommunen, være en vesentlig del av denne lokale energiutredningen. Historisk energibruk Troms Kraft Nett har bidratt med statistikk over historisk data vedrørende elektrisitetsforbruk. Utredningsperioden er fra 2001 til For andre energibærere, som petroleumsprodukter, gass, biobrensel og fjernvarme har Statistisk sentralbyrå laget statistikker. Denne statistikken har vært mangelfull, slik at den også delvis er komplettert med lokal informasjon om energibruken. For de årene som mangler er det foretatt en lineær fordeling for å få en komplett serie for utredningsperioden. Fra 2006 endret SSB inndelingen av brukergrupper. Offentlig virksomhet utgjør ikke lengre en egen gruppe innenfor kategoriene petroleum, gass og bioenergi. Dette forbruket er tatt inn under kategorien "handel og tjenester", og vil utgjøre en liten forskyvning i forbruket, som medfører at samlet forbruk i kategorien "offentlig" blir noe for liten, mens kategorien "handel og tjenester" blir tilsvarende for stor. For Storfjord kommune vil dette medføre en neglisjerbar feil. Fjernvarme er i denne sammenhengen tonet ned, da energibærere som benyttes til innfyring i varmesentralen er medtatt blant de øvrige energibærere. For fjernvarmeanlegg som benytter varmepumper stiller situasjonen seg noe annerledes, men for Storfjord kommune er denne problemstillingen ikke relevant. KILDE for energi. Temperaturkorrigering. For å kunne sammenligne energitallene fra år til år er det foretatt en temperaturkorrigering av alle historiske energitall slik at de kan sammenlignes uavhengig om det har vært en kald eller mild vinter. Graddagstall for Storfjord kommune er hentet fra Enova.no. Grunnlag for tallene er hentet fra observasjonsstasjonene til Meteorologiske institutt og beregnet av Meteo Norge. Ikke alle kommuner har egne målestasjoner, og for å få verdier for alle kommunene er graddagstallene funnet ved hjelp av interpolering av månedsverdier for omkringliggende stasjoner. Midlere graddøgnstall for de siste 30 årene er 5218, mens graddøgnstallet for det siste året (2012) er på Det vil si at det generelt var kaldere enn ved et normalår. Fra 2006 er andelen temperaturavhengig forbruk redusert noe i forhold til tidligere oppdateringer av dette dokumentet. KILDE for temperaturer. Side 15

17 Prognoser For å kunne prognosere videre energiutvikling, er det som grunnlag tatt et utgangspunkt i den historiske utviklingen i energibruken. Med dette som grunnlag er det sett på alle forhold som vil bidra til endring i energibruken ut over den historiske utviklingen. Det kan blant annet være befolkningsutvikling, industri, boligbygging eller fjernvarme (Se vedlegg for nærmere beskrivelse). 5.1 Energibruk, historisk og prognoser Statistikkfordeling for de ulike energibrukerne ELEKTRISITET: Tabell 5-1 Historisk elektrisitetsbruk i utredningsområdet, temperaturkorrigert. ELEKTRISITET (GWh) Perioden INDUSTRI 1,4 1,5 1,2 1,3 1,2 1,3 1,3 0,7 0,0 0,1 0,2 0,3 02 HANDEL OG TJENESTER 8,1 7,9 7,2 7,5 7,5 8,3 9,2 8,2 6,4 6,4 6,6 8,6 03 JORDBRUK 0,5 0,5 0,5 0,6 0,5 0,5 0,6 1,1 2,2 2,3 2,3 2,0 04 HUSHOLDNING 15,9 16,7 15,9 16,6 17,4 16,6 16,6 16,2 16,6 17,2 16,1 17,4 05 OFFENTLIG 3,8 3,9 3,4 3,6 3,8 3,8 3,8 4,0 6,2 6,4 5,8 5,9 06 TREFOREDLING OG KRAFT, IND, 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 SUM 29,8 30,5 28,2 29,6 30,5 30,5 31,5 30,2 31,4 32,4 31,0 34,3 Prosentvis endring pr år 2,3 % -7,4 % 5,1 % 2,9 % 0,2 % 3,1 % -4,0 % 3,8 % 3,2 % -4,2 % 10,5 % Tabell 5-2 Prognose for elektrisitetsbruk i utredningsperioden. ELEKTRISITET (GWh) Prognose INDUSTRI 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 02 HANDEL OG TJENESTER 7,4 7,2 7,0 6,8 6,7 6,9 7,1 7,0 6,7 6,4 6,6 6,5 03 JORDBRUK 2,6 2,9 3,3 3,6 3,8 4,0 4,2 4,5 4,8 5,1 5,3 5,6 04 HUSHOLDNING 16,9 16,8 16,8 17,0 17,1 17,2 17,2 17,2 17,3 17,2 17,4 17,4 05 OFFENTLIG 6,6 7,1 7,6 8,0 8,4 8,7 8,8 9,3 9,8 10,2 10,6 10,9 06 TREFOREDLING OG KRAFT, IND, 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 SUM 33,6 34,1 34,7 35,4 36,1 36,8 37,3 37,9 38,7 39,1 39,8 40,5 Prosentvis endring pr år 1,5 % 1,8 % 2,1 % 1,8 % 2,1 % 1,3 % 1,8 % 2,1 % 0,9 % 2,0 % 1,6 % PETROLEUMSPRODUKTER (LETT OG TUNG FYRINGSOLJE, PARAFIN): Tabell 5-3 Historisk forbruk innen petroleumsprodukter i utredningsperioden, temperaturkorrigert. PETROLEUMSPRODUKTER (GWh) Perioden INDUSTRI 0,1 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 02 HANDEL OG TJENESTER 1,5 1,8 2,1 2,3 1,6 1,7 1,3 1,1 1,3 1,0 0,9 1,0 03 JORDBRUK 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 04 HUSHOLDNING 0,8 0,8 0,9 0,7 0,4 0,4 0,4 0,2 0,1 0,1 0,0 0,0 05 OFFENTLIG 0,2 0,4 0,6 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 06 TREFOREDLING OG KRAFT, IND, 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 SUM 2,6 3,1 3,7 3,0 2,0 2,2 1,8 1,4 1,5 1,2 1,1 1,1 Prosentvis endring pr år 18,2 % 19,3 % -17,0 % -34,0 % 10,1 % -18,6 % -22,4 % 8,5 % -20,2 % -11,4 % 2,5 % Tabell 5-4 Prognosert forbruk innen Petroleumsprodukter i utredningsperioden. PETROLEUMSPRODUKTER (GWh) Prognose INDUSTRI 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 02 HANDEL OG TJENESTER 0,6 0,5 0,4 0,3 0,2 0,1 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 03 JORDBRUK 0,2 0,2 0,2 0,2 0,2 0,2 0,3 0,3 0,3 0,3 0,3 0,3 04 HUSHOLDNING 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 05 OFFENTLIG 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 06 TREFOREDLING OG KRAFT, IND, 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 SUM 0,8 0,7 0,6 0,5 0,5 0,3 0,3 0,3 0,3 0,3 0,3 0,3 Prosentvis endring pr år -15,5 % -4,7 % -19,9 % -12,3 % -25,2 % -24,9 % 5,1 % 6,2 % 4,6 % 3,8 % 4,7 % Side 16

18 GASS (PROPAN, NATURGASS OG LIGNENDE): Lokal energiutredning Tabell 5-5 Historisk forbruk innen gass i utredningsperioden, temperaturkorrigert. GASS (GWh) Perioden INDUSTRI 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 02 HANDEL OG TJENESTER 0,1 0,0 0,1 0,1 0,0 0,1 0,1 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 03 JORDBRUK 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 04 HUSHOLDNING 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 05 OFFENTLIG 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 06 TREFOREDLING OG KRAFT, IND, 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 SUM 0,2 0,1 0,2 0,2 0,1 0,2 0,2 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 Prosentvis endring pr år -48,8 % 104,5 % 0,2 % -49,6 % 99,2 % 0,5 % -52,9 % 1,3 % 3,7 % -6,8 % 0,2 % Tabell 5-6 Prognosert forbruk innen gass i utredningsperioden. GASS (GWh) Prognose INDUSTRI 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 02 HANDEL OG TJENESTER 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 03 JORDBRUK 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 04 HUSHOLDNING 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 05 OFFENTLIG 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 06 TREFOREDLING OG KRAFT, IND, 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 SUM 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 Prosentvis endring pr år -1,8 % -1,8 % -1,5 % -1,3 % -0,7 % -1,5 % -1,0 % -2,1 % -1,7 % -1,3 % -1,4 % BIOBRENSEL(VED, PELLETS, BRIKETTER, FLIS): Tabell 5-7 Historisk forbruk innen biobrensel i utredningsperioden, temperaturkorrigert. BIOBRENSEL (GWh) Perioden INDUSTRI 0,2 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 02 HANDEL OG TJENESTER 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 03 JORDBRUK 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 04 HUSHOLDNING 5,3 6,6 6,8 4,2 4,2 5,6 5,1 4,0 4,1 3,9 3,5 3,3 05 OFFENTLIG 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 06 TREFOREDLING OG KRAFT, IND, 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 SUM 5,5 6,6 6,8 4,2 4,2 5,6 5,1 4,0 4,1 3,9 3,5 3,3 Prosentvis endring pr år 21,1 % 2,2 % -38,3 % 0,8 % 32,0 % -9,0 % -21,4 % 3,8 % -5,5 % -11,8 % -4,1 % Tabell 5-8 Prognosert forbruk innen biobrensel i utredningsperioden. BIOBRENSEL (GWh) Prognose INDUSTRI 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 02 HANDEL OG TJENESTER 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 03 JORDBRUK 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 04 HUSHOLDNING 3,2 3,3 3,0 2,7 2,7 2,7 2,6 2,6 2,6 2,5 2,5 2,5 05 OFFENTLIG 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 06 TREFOREDLING OG KRAFT, IND, 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 SUM 3,2 3,3 3,0 2,7 2,7 2,7 2,6 2,6 2,6 2,5 2,5 2,5 Prosentvis endring pr år 3,8 % -8,6 % -11,0 % -1,1 % 0,5 % -4,1 % -1,1 % 0,1 % -1,1 % -0,7 % 0,0 % FJERNVARME: Ingen fremføring av fjernvarme er registrert i kommunen pr Side 17

19 TOTAL ENERGIBRUK I KOMMUNEN: Lokal energiutredning Tabell 5-9 Historisk total energibruk i utredningsperioden, temperaturkorrigert. TOTALT (GWh) Perioden INDUSTRI 1,7 1,5 1,2 1,3 1,2 1,3 1,3 0,7 0,0 0,1 0,2 0,3 02 HANDEL OG TJENESTER 9,7 9,7 9,4 9,9 9,1 10,1 10,6 9,3 7,7 7,4 7,5 9,6 03 JORDBRUK 0,5 0,5 0,5 0,6 0,5 0,6 0,7 1,2 2,3 2,4 2,4 2,2 04 HUSHOLDNING 22,1 24,3 23,7 21,7 22,2 22,7 22,2 20,5 20,9 21,3 19,7 20,8 05 OFFENTLIG 4,0 4,3 4,0 3,6 3,8 3,8 3,8 4,0 6,2 6,4 5,8 5,9 06 TREFOREDLING OG KRAFT, IND, 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 SUM 38,0 40,3 38,9 37,1 36,8 38,5 38,6 35,7 37,1 37,6 35,6 38,8 Prosentvis endring pr år 5,8 % -3,5 % -4,6 % -0,7 % 4,6 % 0,1 % -7,4 % 4,0 % 1,3 % -5,2 % 8,8 % Tabell 5-10 Prognosert total energibruk i utredningsperioden. TOTALT (GWh) Prognose INDUSTRI 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 02 HANDEL OG TJENESTER 8,0 7,7 7,5 7,1 6,9 7,0 7,1 7,0 6,7 6,4 6,6 6,5 03 JORDBRUK 2,8 3,1 3,5 3,8 4,1 4,3 4,4 4,8 5,1 5,4 5,7 5,9 04 HUSHOLDNING 20,3 20,3 20,0 19,8 19,9 20,0 19,9 19,8 20,0 19,9 20,0 20,0 05 OFFENTLIG 6,6 7,1 7,6 8,0 8,4 8,7 8,8 9,3 9,8 10,2 10,6 10,9 06 TREFOREDLING OG KRAFT, IND, 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 SUM 37,7 38,2 38,5 38,7 39,3 39,9 40,2 40,9 41,7 42,0 42,7 43,4 Prosentvis endring pr år 1,3 % 0,7 % 0,7 % 1,4 % 1,6 % 0,7 % 1,6 % 2,0 % 0,8 % 1,8 % 1,5 % ENERGIBRUK FORDELT PÅ BEFOLKNINGSUTVIKLING: Tabell 5-11 Historisk total energibruk per innbygger, eksklusiv kraftkrevende industri, temperaturkorrigert. ENERGIBRUK PR INNBYGGER Perioden Folketall Energiforbruk (GWh) Energiforbruk pr innbygger (kwh) Prosentvis endring pr år 5,6 % -4,5 % -6,3 % -1,8 % 4,7 % 1,2 % -6,6 % 5,3 % 0,3 % -5,5 % 8,0 % Tabell 5-12 Prognosert total energibruk per innbygger i utredningsperioden, eksklusiv industri. ENERGIBRUK PR INNBYGGER Prognose Folketall prognosert (MMMM) Energiforbruk (GWh) Energiforbruk pr innbygger (kwh) Prosentvis endring pr år 1,2 % 0,6 % 0,4 % 0,3 % 1,4 % 0,2 % 1,1 % 1,9 % 0,3 % 1,4 % 1,2 % Tabellene viser historisk og prognosert totalt energibruk i kommunen fordelt per innbygger. I vedlegg A, kan kommunen sammenlignes med andre kommuner i konsesjonsområdet. Side 18

20 5.2 Energibruk, historisk og prognoser, figurer Historisk og forventet energiutvikling per brukergruppe i kommunen i utredningsperioden. Figur 5-1 Historisk og forventet total energiutvikling per brukergruppe i kommunen for utredningsperioden Figur 5-2 Historisk og forventet total energiutvikling i kommunen per energibærer i utredningsperioden, samt total energiutvikling per innbygger i perioden (høyre skala). Side 19

21 I kurvene for energibruk per innbygger er det ikke tatt med energibruk til brukergruppe 06 Treforedling og kraftkrevende industri, fordi denne gruppen varierer sterkt. Dette for at det skal være mulig å sammenligne kommunene imellom, og sammenligne mot gjennomsnittet for alle 15 kommunene i konsesjonsområdet til TKN. Figur 5-3 Totalt energibehov i kommunen, ekskl. kraftkrevende industri, fordelt per boenhet. Figur 5-4 Energibehov per innbygger. Side 20

22 Figur 5-5 Energibehov per boenhet og energibærer. Husholdning (Temperaturkorrigert) 5.3 Energioverføring Overføring av energi kan utføres på flere måter. Enkelte allment kjente overføringsmedium er ledninger, rør og maskinell transport. Elektrisitet overføres i hovedsak via luftnett mens for eksempel varmtvann kan overføres via rørledninger. Energiforbruket i Storfjord kommune blir i dag i all vesentlighet dekt av elektrisitet, og dette forbruket utgjorde i 2012 ca.88 % (34,3 GWh /38,8 GWh) Avbruddsstatistikk for elektrisitetsforsyningen Tabell 5-13 Statistikk over leveringskvaliteten til kommunen. ELEKTRISK AVBRUDDSTATISTIKK Samlet TKN 1939 STORFJORD Enhet Rapporteringspunkt (RP) Levert energi (GWh) 30,0 27,8 27,5 33,9 30,5 32,5 30,32 31,08 34,0 31,8 35, ,3 Antall avbrudd (avbrudd/rp) 6,5 3,5 4,8 1,4 3,1 2,7 2,823 2,879 8,8 10,1 4,6 6,5 Varighet (timer/rp) 5,5 4,6 6,6 2,7 4,9 3,0 6, ,2 5,6 ILE pr RP (kwh) 87,5 94,9 156,8 53,7 96,5 55,3 127,4 51,27 173,2 197,4 59,6 130,0 ILE / LE (promille) 0,38 0,34 0,57 0,16 0,32 0,17 0,42 0,165 0,51 0,62 0,17 0,26 Tabellen ovenfor viser hvor mye avbrudd og ikke levert elektrisk energi det er gjennomsnittlig for kommunen per år. Antall rapporteringspunkt (RP) er antallet punkter der fordelingstransformatorer forsyner fra 22 kv anlegg, ned til 240/400 V anlegg, dette i henhold til beskrivelse av NVE. LE og ILE er henholdsvis levert elektrisk energi og ikke levert elektrisk energi til kommunen. Levert energi er i denne tabellen ikke temperaturkorrigert slik som tabellene i kapittel 5.1. Side 21

23 For 2015 var leveringskvaliteten i kommunen bedre enn gjennomsnittstallene for fylket dersom man betrakter antall avbrudd. Det samme gjelder for ILE per rapporteringspunkt. KILDE: Troms Kraft Nett AS, Feil og avbruddsstatistikk Infrastruktur for elektrisitetsforsyningen i kommunen Elektrisitetsforsyningen til kommunen skjer hovedsakelig gjennom Skibotn kraftverk og delvis fra Nordkjosbotn transformatorstasjon som forsyner mot Oteren. Skibotn kraftverk mater kraft inn mot 132 kv linjenettet som går mellom Balsfjord og Kåfjord. Lavka kraftverk mater inn mot Skibotn kraftverk på en 22 kv linje som går opp Skibotndalen og opp på fjellet. Kommunen forsynes videre av 22 kv avganger fra stasjonene, med hovedsakelig luftlinjer og delvis med kabelforsyning i tettbygde strøk. Lavspenningsnettet er en kombinasjon av luft og kabel, og forsyner med både 230V og 400V. Anleggsstatistikk over antall og lengder av linjer i distribusjonsnettet i kommunen. Tabell 5-14 Antall og lengder av elektrisitetsforsyningen i kommunen (distribusjonsnett). ELEKTRISKE ANLEGG Abonnenter stk Fordelingstrafoer stk Høyspentkabel km ,64 10,64 13, Høyspent hengekabel km ,65 2,65 2, Høyspenlinje km ,3 162,3 171, Lavspentkabel km ,49 53,31 55, Lavspent hengekabel km ,86 76,56 83, Lavspentlinje km ,61 18,7 17, Fjernvarme og vannbåren varme I kommunen er det ingen fjernvarme. Når det gjelder vannbåren varme i kommunen har 35 av kommunens 773 boliger installert et system for distribusjon av vannbåren varme, dette utgjør 4,5 % av boligmassen. Gjennomsnittet i konsesjonsområdet ligger på 7,0 %. Disse tallene er utdatert, foreløpig foreligger det ikke nye tall fra folke- og boligtellingen. Tallene bør derfor brukes med omhu. Se komplett tabell over alle 15 kommunene i konsesjonsområdet i vedlegg A, tabell 1. KILDE: Folke og boligtellingen i 2001, Tabell Andre energikilder Storfjord kommune har per i dag ingen infrastruktur for distribusjon av gass og varme til alminnelige brukere. Alternative energibærere blir fraktet fra lokale forhandlere gjennom tankbiler eller annet fraktmiddel (biobrensel). I tillegg finnes det mange lokale produsenter av biobrensel/ved, som selges lokalt i større eller mindre skala. Side 22

24 5.4 Energiproduksjon Lokal energiutredning Storfjord kommune har siden forrige utredning fått to nye kraftverk for lokal produksjon, og har nå tre slike kraftverk i sitt område. Lavka kraftverk ligger i forbindelse med vannkraftsystemet til Skibotn kraftverk som er eiet av Troms Kraft Produksjon AS. Skibotn kraftverk omtales nærmere i den regionale kraftsystemutredningen. Lavka Kraftverk har en installert ytelse som er på 8,7 MW. Vannet som kjøres gjennom Lavka stasjon renner ned i Reppijavri som er hovedmagasinet til Skibotn kraftverk. Produksjonen i Lavka tilsvarer omentrent 100 % av elektrisitetsbehovet i kommunen. Den regionale kraftsystemutredningen finnes ved å klikke her. Side 23

25 6 Fremtidig energibehov, utfordringer og tiltak Lokal energiutredning Energiutredningen skal peke på fremtidige energiutfordringer, aktuelle aktører og tidsfrister. Den skal ikke inneholde detaljerte planer, men heller peke på hvilke energitiltak som må gjennomføres og når. I dette kapittelet omtales fremtidig energibehov og utfordringer i kommunen, i tillegg til de tiltak som vil prioriteres i fremtiden. Som bakgrunn for kommunale tiltak er det viktig å ha klart for seg de nasjonale og internasjonale energipolitiske rammer. 6.1 De internasjonale energirammene IPCC fjerde hovedrapport 2007 (FNs klimapanel) konkluderer med at en vesentlig årsak til klimaendringer kan spores til CO 2 utslipp fra forbrenning av kull, olje og gass. Fjerde hovedrapport bekrefter dermed i stor grad tidligere rapporter. For å kunne redusere globale utslipp ga Kyoto-forhandlingene (1997) hvert enkelt land kvoter for CO 2 -utslipp. Som følge av Kyoto-protokollen fikk Norge mulighet til å øke sine utslipp med 1 % fra 1990-nivå over en femårsperiode ( ). Norges tildelte CO 2 -ekvivalenter i femårsperioden er 250,6 millioner tonn, noe som tilsvarer 50,1 i gjennomsnitt pr år. I 2010 var Norges utslipp på 53,7 millioner tonn, og gjennomsnitt for årene er på 52,9 millioner tonn. For at Norge skal innfri sine forpliktelser må mengden utslipp for årene 2011 og 2012 reduseres med om lag 15 % i forhold til 2010-nivå. I forskermiljø er det uttalt at reduksjoner fastsatt i Kyoto-avtalen ikke er tilstrekkelige for å forhindre menneskeskapte klimaendringer. I 2007 startet forhandlinger i FNs klimakonvensjon (UNGCCC) for å lande en ny avtale etter nåværende femårsperiode, forhandlinger som etter planen skulle sluttføres på FNs klimakonferanse i København (2009). Forhandlingene i København førte ikke frem, hvorpå disse ble forlenget frem til nytt toppmøte i Heller ikke i 2010 ble det oppnådd enighet, og forhandlingene fortsatte i klimakonferanse i november-desember Resultatene lar fortsatt vente på seg, men det er ikke utenkelig at det vil komme skjerpete klimamål i forhold til Kyoto-avtalen. Utforinger på globalt nivå er således å hindre en fremtidig miljøkatastrofe, og erstatte dagens energikilder som er begrenset i tid med nye fornybare energikilder. Lagrene for fossile energiressurser har en estimert levetid på: Olje 42 år. Kull 122 år. Gass 63 år. Kilde: BP Amoco statistical review Side 24

26 6.2 De nasjonale energirammene Lokal energiutredning Hvilken energipolitikk ønsker AS Norge å kjøre i fremtiden? Punkt 1 til 5 er hentet fra Olje og energidepartementets internettsider. 1 Det må etableres overganger fra elektrisitet til bruk for varme, og det må produseres flere kilowattimer fra nye energikilder. Den rike tilgangen på ulike fornybare energikilder byr på mange muligheter til en slik omlegging av energiproduksjonen. Omleggingen er avhengig av at det utvikles et marked for alternative energiløsninger. Her ønsker OED å ha en rolle som tilrettelegger og pådriver. 2 Norge må spare energi. Ny teknologi gir bedre muligheter til å bruke energi på en mer fornuftig måte enn tidligere. I Norge representerer Enova og Energifondet de viktigste verktøyene for å stimulere til energiomlegging og fornybar energiproduksjon. Enova skal bidra til å utløse prosjekter som gir ny miljøvennlig energiproduksjon og energisparing tilsvarende 18 TWh/år innen utgangen av 2011 sammenlignet med Fra 2012 vil ordningen med pliktige elsertifitakter erstatte Enovas støtte til miljøvennlig elproduksjon. 3 Det må besørges en best mulig utnyttelse av den vannkraften som allerede har bygd ut. Regjeringen mener det derfor er svært viktig at det legges til rette for å modernisere og oppruste vannkraftanleggene våre. 4 Naturgassressursene må utvinnes og utvikles på en fornuftig måte. Regjeringen vil følge opp i samsvar med Stortingets vedtak i forbindelse med behandlingen av gassmeldingen. Det videre arbeidet med en langsiktig strategi for fornuftig bruk av naturgass kan gi viktige bidrag til en mer fleksibel energiforsyning. Dette gjelder både direkte bruk av gass til energiformål, og gasskraftverk hvor CO 2 håndteres på en forsvarlig måte. 5 Overføringsforbindelsene, både innenlands og mot utlandet, må være av en slik beskaffenhet at de ikke skaper unødvendige flaskehalser i kraftflyten. Det er viktig at det sørges for å ha en infrastruktur som gjør det mulig å utnytte ressursene i det nordeuropeiske kraftmarkedet på en mest mulig effektiv måte. Oppfølging på lokalt nivå vil være essensielt for at denne politikken skal bli mest mulig effektiv. Side 25

27 6.3 De lokale mulighetene i kommunen I Storfjord kommune er det flere muligheter til å bidra til at de nasjonale energimål nås, både når det gjelder tilgang på alternativ energi, og erstatning av miljøfiendtlig energi med fornybar energi Reduksjon av energibruk, enøk-tiltak Når det gjelder reduksjon av energibruken er det normalt de vanlige prismekanismene som styrer, men kommunen og det offentlige kan selv bidra til store besparelser ved å bevisstgjøre ansatte i egne organisasjoner på bruken av energi. Offentlig sektor i kommunen bruker 15 % av energien (5,9 GWh / 38,8 GWh). I andre kommuner ligger andelen av offentlig energibruk på mellom 9 og 25 %. I tillegg kan det drives informasjonsarbeid mot husholdningssektoren som bruker 54 % av energien i kommunen (20,8 GWh / 38,8 GWh). Storfjord kommune har hatt en total lineær endring i energibehovet på 0,2 % per år i utredningsperioden frem til Fordelt per innbygger blir endringen på -0,1% per år der avviket kan skyldes endringer i folketallet og en generell nedgang i bruk av strøm i elektronikk. Husholdningen står for en vesentlig del av energibruken i de fleste kommunene, ved bygging av nye boliger og industribygg, samt ved renovering, er det store muligheter til å legge til rette for å begrense energibruken. Det er beregnet at den ekstra investeringen i ekstra enøk tiltak i mange tilfeller vil bli lønnsom om energihensynet kommer inn i planprosessen. Mange som bygger nye hus i dag tenker mest på investeringskostnadene, men tar ikke hensyn til driftskostnader som påløper de neste år, herunder energikostnader. Enova har laget en oversikt og et dataprogram som beregner normtall for forskjellige bygg. I Nord-Norge har eksempelvis et kontorbygg fra 1987, ett energibruk på 186 kwh/m 2, og en enebolig ligger på 189 kwh/m 2 som et gjennomsnitt. Det vil ikke i denne utredningen spekulere i enøk potensialet i kommunen, men Enova oppgir at enøk tiltak som ble gjort i bygningsnettverket deres i 2002 resulterte i en besparelse på 8 %. Siden Nord-Norge har en større andel av energibruken til oppvarming, vil det ikke være urealistisk med en besparelse på 10 %. For de som vil gjøre nærmere beregninger på egen bygningsmasse har vi lagt noen linker til Enova: Program for beregning av energibruk eget bygg. - Manualen for programmet Side 26

28 6.3.2 Energimerking Lokal energiutredning Med innføring av EUs bygningsenergidirektiv gjennom EØS-avtalen, har det kommet på plass ene energimerkeordning for bygninger i Norge. Det er krav om at alle boliger og næringsbygg som selges eller leies ut skal ha energimerke fra 1.juli Merket tilsvarer det som mange kjenner fra hvitevarer. For boliger gjøres dette via en selvangivelse på internett for boligen, som boligeier utfører selv. For næringsbygg er det satt kompetansekrav til de som skal utføre energimerkingen. Informasjon om ordningen og selvangivelsen ligger på Figur 6-1 Eksempel på energimerking av bolig I 2007 kom det ny teknisk forskrift til Plan- og bygningsloven med reviderte energikrav til nye og rehabiliterte bygg. Dette er beregnet å føre til en energireduksjon for nye bygg med 25 % i forhold til de gamle forskriftene. Forskriften har hatt en overgangsperiode på to år der den gamle og nye forskriften har vært likestilt men fra og med 2010 må de nye forskriftene følges. Bygg som er bygget i henhold til de nye byggeforskriftene vil få energimerket C i den nye merkeordningen. Intensjonen med energimerkeordningen er blant annet å øke bevisstheten omkring energibruk og at energibruk skal bli en viktig faktor ved kjøp og utleie av boliger og næringsbygg. I så fall vil dette kunne bli et insentiv for energimessig utbedring av boliger. Side 27

29 6.3.3 Vannkraftproduksjon, mini- og mikro- kraftverk Norges vassdrags- og energidirektorat har laget kart over alle kommunene i Norge som beskriver potensialet for mikro- og minikraftverk i kommunen. Kommunene Tromsø, Storfjord og Bardu er de kommunene med størst potensial i Troms fylke. Det er da ikke tatt med potensialet i vernede områder. Her er kommunen og fylkeskommunen sentrale aktører når det gjelder reguleringsplaner, fallrettigheter og kommunal behandling av de konsesjonssøknadene som kommer inn gjennom NVE, fra aktører som ønsker å bygge ut sin lille bekk eller elv. For å se hvor disse potensielle kraftverkene er kan man gå inn på NVE sin hjemmeside velg Energi, Fornybar energi og Vannkraft i menyen øverst på siden, eller følg linkene: Alle potensielle småkraftverk legges inn i dette kartet. Definisjoner: Små- kraftverk Mini- kraftverk Mikro- kraftverk 1 MW 10 MW 100 kw 1000kW < 100 kw Tabell 6-1 Forklaring til tabeller vedrørende småkraft. Kolonne Forklaring Krvid Unikt løpenummer Nedbfelt Areal av nedbørfeltet (km2) Vannforing Midlere vannføring ved inntak (m3/s) DL Lengde mellom inntak og kraftstasjon (meter) DH Brutto fallhøyde (meter) Hstart Høydekote ved kraftstasjon (meter over havet) Hslutt Høydekote ved inntak (meter over havet) Effekt Beregnet installasjon (kw) Produksjon Midlere årsproduksjon (GWh/år) Totalkost Total utbyggingskostnad (1000 kr) PrisprkWh Utbyggingspris (kr/kwh) Kommnr Kommunenr Kommune Kommunenavn Vassdragnr Vassdragsnr Side 28

30 Tabell 6-2 Potensial for små kraftverk under 3 kr/kwh. KRVID NEDB FELT VANN- FORING DL DH HSTART HSLUTT EFFEKT PROD. TOT. KOST PRIS PR. KWH KOMM. NR KOMMUNE VASSDR. NR 204.0_128 3,16 0, , , Storfjord _129 33,94 1, , , Storfjord _132 15,76 0, , , Storfjord _146 14,01 0, , , Storfjord _161 5,48 0, , , Storfjord _174 8,45 0, , , Storfjord _177 8,48 0, , , Storfjord _185 8,54 0, , , Storfjord _187 2,57 0, , , Storfjord _191 17,47 0, , , Storfjord _333 38,32 1, , , Storfjord 204.9Z 204.0_370 29,24 1, , , Storfjord 204.6Z 204.0_371 28,1 1, , , Storfjord 204.6Z 204.0_397 18,54 0, , , Storfjord 204.8AA 204.0_409 2,28 0, , , Storfjord 204.8AA 204.0_427 25,02 1, , , Storfjord 204.8B 204.0_428 23,17 1, , , Storfjord 204.8B 204.0_429 3,2 0, , , Storfjord 204.8B 204.0_432 6,31 0, , , Storfjord 204.8B 204.0_434 9,26 0, , , Storfjord 204.8A _437 1,83 0, , , Storfjord 204.8B 205.z_11 7,62 0, , , Storfjord 205.A1 205.z_24 38,88 1, , , Storfjord 205.B4Z 205.z_27 36,19 1, , , Storfjord 205.B4Z 205.z_31 7,2 0, , , Storfjord 205.B4Z 205.z_37 6,12 0, , , Storfjord 205.A8Z 205.z_40 17,63 0, , , Storfjord 205.A8Z 205.z_61 9,29 0, , , Storfjord 205.B1AB4 205.z_74 6,57 0, , , Storfjord 205.B3B4 205.z_86 8 0, , , Storfjord 205.C2 205.z_91 7,53 0, , , Storfjord 205.B3C _21 14,1 0, , , Storfjord z_39 14,67 0, , , Storfjord 204.BZ 204.z_45 10,17 0, , , Storfjord 204.C0 204.z_48 1,63 0, , , Storfjord 204.C0 204.z_52 4,41 0, , , Storfjord 204.B0 204.z_55 1,77 0, , , Storfjord 204.B0 204.z_7 4,97 0, , , Storfjord 204.B0 204.z_8 2,99 0, , , Storfjord 204.B0 204.z_11 9,86 0, , , Storfjord 204.AZ 204.z_26 50,45 1, , , Storfjord 204.BZ 204.z_27 20,34 0, , , Storfjord 204.BZ 204.z_34 237,32 6, , , Storfjord 204.C0 204.z_37 8,37 0, , , Storfjord 204.BZ 204.z_3 11,21 0, , , Storfjord 204.B0 205.z_79 0 2, , , Storfjord 205.CB z_16 20,79 0, , , Storfjord 204.AZ 204.0_369 30,19 1, , , Storfjord 204.6Z 204.z_46 2,42 0, , , Storfjord 204.B _127 38,31 1, , , Storfjord _339 30,28 1, , , Storfjord 204.9Z 204.0_431 8,53 0, , , Storfjord 204.8B 204.0_133 11,23 0, , , Storfjord _382 18,89 0, , , Storfjord 204.6Z 204.0_418 15,27 0, , , Storfjord 204.8B 205.z_23 0 2, , , Storfjord 205.B _12 12,19 0, , , Storfjord z_47 1,73 0, , , Storfjord 204.C0 Side 29

31 Tabell 6-3 Potensial for små kraftverk med 3-5 kr/kwh. KRVID NEDB FELT VANN- FØRING DL DH HSTART HSLUTT EFFEKT PROD. TOT. KOST PRIS PR. KWH KOMM. NR KOMMUNE VASSDR. NR 204.0_184 15,15 0, , , Storfjord _326 15,1 0, , , Storfjord 204.6Z 204.0_364 52,55 2, , , Storfjord 204.6Z 204.0_368 30,79 1, , , Storfjord 204.6Z 204.0_390 96,81 4, , , Storfjord 204.8A _391 76,24 3, , , Storfjord 204.8A _392 21,86 1, , , Storfjord 204.8AA 204.0_395 20,36 1, , , Storfjord 204.8AA 204.0_412 46,84 2, , , Storfjord 204.8B 204.0_414 45,25 2, , , Storfjord 204.8B 204.0_415 44,72 2, , , Storfjord 204.8B 204.0_416 43,27 2, , , Storfjord 204.8B 204.0_417 16,41 0, , , Storfjord 204.8B 204.0_425 26,29 1, , , Storfjord 204.8B 204.0_426 25,83 1, , , Storfjord 204.8B 204.0_435 6,96 0, , , Storfjord 204.8A _439 1,94 0, , , Storfjord 204.8B 205.z_12 82,76 1, , , Storfjord 205.B z_17 3,77 0, , , Storfjord 205.B z_25 37,72 1, , , Storfjord 205.B4Z 205.z_30 30,66 1, , , Storfjord 205.B4Z 205.z_33 31,67 0, , , Storfjord 205.A8Z 205.z_71 2,05 0, , , Storfjord 205.B3B3 205.z_72 0 0, , , Storfjord 205.B3B4 205.z_73 7,66 0, , , Storfjord 205.B3B4 205.z_85 2,52 0, , , Storfjord 205.C2 205.z_90 49,96 1, , , Storfjord 205.CB3 205.z_97 3,28 0, , , Storfjord 205.B3C z_99 4,24 0, , , Storfjord 205.C1B 205.0_15 10,95 0, , , Storfjord z_4 5,71 0, , , Storfjord 204.B0 204.z_15 23,71 0, , , Storfjord 204.AZ 204.z_17 18,03 0, , , Storfjord 204.AZ 204.z_59 1,89 0, , , Storfjord 204.E 204.z_1 104,04 3, , , Storfjord 204.B0 204.z_2 90,07 2, , , Storfjord 204.B _342 21,54 1, , , Storfjord 204.9Z 205.z_60 10,02 0, , , Storfjord 205.B1AB3 204.z_44 1,86 0, , , Storfjord 204.C _413 45,56 2, , , Storfjord 204.8B 204.0_334 37,13 1, , , Storfjord 204.9Z 205.z_77 77,1 2, , , Storfjord 205.CB z_25 52,56 1, , , Storfjord 204.BZ Side 30

32 Troms Kraft Nett har gjennomført 54 forstudier i fylket med tanke på å gå videre med utbygging av småkraft. For Storfjord kommune gjelder dette vassdrag nevnt i tabell 6.4 Tabell 6-4 Vassdrag i kommunen hvor forstudier er gjennomført. Navn: Status saksbehandling: Sted: Kommune: Konsulent: Utbygger: Instal. effekt: Nettnivå: Dato mottatt:dato forstudi Bentsjord kraftverkt Forstudie gjennomført Bentsjordelva Storfjord HydroPool Bentsfjord Kraft AS 2,4 MW 22 kv Kjeledalselva kraftverk Forstudie gjennomført Kjeledalselva Storfjord Fjellkraft AS Kraftpartner Forvaltning AS 4,6 MW 22 kv Mortendalselva kraftverk Forstudie gjennomført Mortendalselva Storfjord Fjellkraft AS Kraftpartner Forvaltning AS 2 MW 22 kv Larsbergelva kraftverk Forstudie gjennomført Larsbergelva Storfjord Fjellkraft AS Fjellkraft AS 3 MW 22 kv Bergselva kraftverk Forstudie gjennomført Bergselva Storfjord Fjellkraft AS Fjellkraft AS 6 MW 22 kv Indre Markuselva kraftverk Forstudie gjennomført Indre Markuselva Storfjord Statskog Statskog 4 MW 22 kv Kitidalselva kraftverk Forstudie gjennomført Kitidalselva Storfjord Statskog Statskog 5 MW 22 kv Mannfjell kraftverk Forstudie gjennomført Mannfjell Storfjord HydroPool HydroPool 2,4 MW 22 kv Nordalen kraftverk Forstudie gjennomført Nordalen Storfjord HydroPool HydroPool 4 MW 22 kv Parraselva kraftverk Forstudie gjennomført Parraselva Storfjord Statskog Statskog 5 MW 22 kv Storelva kraftverk Forstudie gjennomført Storelva Storfjord Narvik Energi AS Narvik Energi AS 6 MW 22 kv Vassdalselva kraftverk Forstudie gjennomført Vassdal Storfjord Narvik Energi AS Narvik Energi AS 4 MW 22 kv Storelva kraftverk Forstudie gjennomført Storelva Storfjord Statskog Statskog 30 MW 33 kv - - Tverrdalselva kraftverk Forstudie gjennomført Tverrdalselva Storfjord HydroPool HydroPool 3,5 MW 22 kv Lokal vindkraftproduksjon Vindkraft Rieppi (Skibotn): Troms Kraft Produksjon AS planlegger å bygge et nytt vindkraftverk i Rieppi (Skibotn). Produksjonen skal etter planen bli 240 GWh (80 MW). For å transportere kraften ut av området må det bygges en 13 km linje (132 kv) mot Skibotn kraftverk. Denne linjen vil følge eksisterende 22 kv linje, og kobles til i utendørsanlegget (132 kv) i Skibotn kraftverk. Anlegget er konsesjonssøkt, men avklaring er enda ikke klar. Flere detaljer rundt dette arbeidet vil foregå på regionalt nivå og er nærmere omtalt i den regionale Kraftsystemutredningen og omtales derfor ikke nærmere i denne utredningen. Link til den regionale kraftsystemutredningen. Status hos NVE: Saksnummer: Stadium: Under behandling Saksbehandler: Erlend Bjerkestrand , erbj@nve.no Tiltakshaver: TROMS KRAFT PRODUKSJON AS Fylke: Troms Kommune: Storfjord Produksjon: 240,00 GWh Installert effekt: 80,00 MW Side 31

33 6.3.5 Innlands bruk av gass Nord-Norge står foran en stor utvikling i landsdelen når det gjelder produksjon av gass på snøhvitfeltet utenfor Hammerfest, og herunder muligheten til innenlands bruk av gass i stedet for fyringsoljer til oppvarming. Snøhvitfeltet ble påvist i Stortinget godkjente utbyggingen i Den 21. august 2007 ble gass direkte fra Snøhvitfeltet sluppet inn i anlegget på Melkøya. Det meste av gassen som produseres på norsk sokkel eksporteres til kontinentet og Storbritannia, og kun små volumer brukes innenlands. På grunn av vanskelig topografi, lav befolkningstetthet og spredt industri har det ikke vært lønnsomt å foreta en større utbygging av omfattende transportsystemer for naturgass innenlands. Mye av dagens gassanvendelse skjer derfor på eller i nærheten av ilandføringsstedene, siden kostnaden ved å transportere naturgass er lavest her. Mye tyder på av denne utviklingen vil fortsette også fremover. Det finnes imidlertid gode nasjonale eksempler på direkte utnytting av naturgass hos sluttbruker gjennom distribusjon i rør, spesielt fra områdene rundt Haugesund og Stavanger. Nærmere detaljer hos dette kan leses på hjemmesidene til Gasnor. Mer info om innenlands bruk av naturgass finnes i Stortingsmelding nr. 9, som omhandler nettopp dette. Lenke til Stortingsmeldingen finnes her Biobrensel Bioenergi som en klimanøytral energikilde nyter for tiden stor oppmerksomhet både nasjonalt og internasjonalt, og regjeringen har en målsetning om økt utbygging av bioenergi med 14 TWh innen Troms har som mål å redusere sine utslipp av klimagasser med 30 % innen 2020 (Fylkesplanen ). Troms har et stort potensial av biobrensel. Ifølge Skogeierforening Nord, forfaller mye av lauvskogen som kunne vært drivverdig. Her har også kommunen muligheter til å legge til rette for at innbyggere og aktører får mulighet til å hente ut trevirke. I Troms fylke avvirkes ca fastkubikkmeter (fm³) årlig (TNS Gallup vedfyringsundersøkelse 2003). Om lag det samme årlige kvantum av ved til brensel hogges også i dag. I tillegg til dette hogges det årlig fm³ heltrevirke som opparbeides til fyringsflis. Side 32

34 6.4 Fremtidig energibehov i kommunen Tilbakemelding fra Storfjord kommune til gjeldende utredning: Den gjeldene arealplanen er revidert i 2007 og har dermed ingen endringer sider forrige status i Arbeidet med ny arealplan er igangsatt i 2014 og vil ifølge prosessplan (ikke fastsatt) fullføres sommeren I denne perioden vil kommunen få et bedre bilde av både næringsog boligutvikling. Folketallet i Storfjord kommune har holdt seg stabilt siden forrige periode og ser ikke ut til å dramatisk vekst de nærmeste årene. Det er kjent at bo-mulighetene er en faktor som begrenser veksten, og kommunen vil ta hensyn til dette i den kommende arealplanen. Det arbeides med å utnytte Hamarøy-modellen, for bygging av utleieboliger innad i kommunen, noe som vil bøte på dagens situasjon. I hovedsak ser tendensene ut til at boligmassen har størst utbygging i Skibotn, dette er på grunn av arbeidsmuligheter og ikke minst tilgjengelige boliger og tomter. Det vises også at boligmangel er begrensende for utvikling i Hatteng-Oteren området. På bakgrunn av at det har vært minimale endringer i energibehov fra forrige rapportering og frem til i dag, ser vi ikke at det vil være nødvendig med grundigere rapportering. Etter at den nye kommuneplanens arealdel blir vedtatt vil vi kunne gi et bedre bilde av fremtidig energibehov i kommunen. Følgende ble tilbakemeldt i forrige utredningseriode: I forbindelse med arealplanen er det lagt opp til en betydelig hyttebygging i kommunen i regulerte hyttefelt. Dersom alle hytteplanene realiseres vil det bli bygd ca 500 nye hytter i alle deler av kommunen. De forskjellige områder er her nærmere kommentert. Oteren: I Oteren foreligger det planer om utbygging av cirka 14 nye boliger. Disse beregnes utbygd innen en 10års periode. Det vil også komme boligbygging fra sentrum og utover ved fortetting. På Oteren anses det at det er tilrettelagt tilstrekkelige arealer for industriformål innenfor regulert industriområde sydvest for Breeze Troms AS. Deler av dette området er utbygd og byggeklart. Hatteng: Utvidelse av Hatteng skole er ferdig utvidet med 250 m 2. Skolen har i dag vannbåren varme, elektrisitets og oljefyrt. Det vurderes å erstatte dagens oljekjele med grunnvarme (energibrønn). Åsenområdet med fortetting og område BB6 med ca 167 dekar på sikt i Kitdal. Til sammen opptil 10 boliger i utredningsperioden. I Storfjord rådhus på Hatteng vurderes det grunnvarme (energibrønn). Planer om utbygging av et 10 talls boliger på Hatteng i nærmeste framtid. Side 33

35 Det planlegges oppført flerbrukshall ved Hatteng skole. Arealet ved skolen vil øke med ca 584 m 2. I arealplanen er det satt av ett nytt industriområde. Dette er Hatteng industriområde på ca 200 dekar. Dette området er under utbygging og det er ført fram strøm, vann og avløp til deler av området. Det er ventet etablering i området i Horsnes, mindre boligfelt under regulering med til sammen ca 10 tomter. Skibotn: I Apajaområdet er det eksisterende kommunalt boligfelt med 12 ledige boligtomter. Utbyggingstid er uvisst. Nordkalottens Hus er under planlegging i Skibotn. Areal inntil 1000 m2. Brennfjell leir i Skibotndalen er solgt til nye eiere. Det må antas at bygningene vil bli tatt i bruk til et eller annet formål ganske snart. Skibotn, boligfelt BB2 med 154 dekar. Boligfeltet må reguleres. Det kan ta mer enn 4 år før dette feltet er byggeklart. I arealplanen er det satt av ett nytt industriområde. Dette er Lullesletta, Skibotndalen (Område BI4). Areal 211 dekar. Hensikten med dette industriområdet er å etablere industri eller lignende i nær tilknytning til Skibotn kraftverk. Det er ingen umiddelbare planer om utbygging av industriområdet. Side 34

36 6.4.1 Boligutvikling i kommunen I 2001 var det i folke- og boligtellingen registrert 773 boenheter, og 23 industribygg. KILDE: Folke og boligtellingen 2001 Tabell 15. Boliger, bosatte og rom, etter bygningstype. Energibehovet for de nye boenheter som i dag bygges, kan beregnes ut fra en gjennomsnittlig energibruk i kommunen, men man kan også anta at disse nye boenhetene er noe større enn det som historisk har vært bygget i kommunen. Dette, sammen med det faktum av ny bebyggelse er mer energieffektiv en gammel, vil likevel kunne medføre at energibruken per boenhet vil reduseres fremover. Tabell 6-5 Energibruk per boenhet per år, for gruppen Husholdning. ENERGIBRUK PR BOENHET. HUSHOLDNING 1939 STORFJORD 2001* 2001* Landsdel / Antall boenheter stk Norge N-Norge Elektrisitet kwh/år Petroleumsprodukt kwh/år Gass kwh/år Biobrensel kwh/år ENERGIBRUK PR BOENHET kwh/år Tabell 6-6 Prognosert energibruk per boenhet per år, for gruppen Husholdning. ENERGIBRUK PR BOENHET. HUSHOLDNING 1939 STORFJORD Landsdel / Antall boenheter stk Elektrisitet kwh/år Petroleumsprodukt kwh/år Gass kwh/år Biobrensel kwh/år ENERGIBRUK PR BOENHET kwh/år KILDE: Troms Kraft Nett AS og SSB Storfjord kommune har ikke hatt noen vesentlig endring i antall boenheter de senere årene. Tilsvarende utvikling ventes også frem mot Det er videre grunn til å tro at mange av de boenhetene som eventuelt blir overflødige vil bli søkt omgjort til fritidshus. Historisk ( ) ser vi en lineær endring i energibehovet per boenhet på 0,2 % per år. Prognosen for perioden viser en lineær endring på 0,9 % per år. Nærings- og industriutvikling i kommunen Det vil være vanskelig å beregne fremtidig energibehov for næring og industri i kommunene. Energibruken påvirkes av mange faktorer slik som konjunkturer i økonomien, statlige endringer, samt at etablering av større aktører i kommunen vil bidra sterkt til endring av energibehovet. Endringer i rammevilkårene for disse vil ha en stor betydning for energibruken. Side 35

37 Tabell 6-7 Historisk total energibruk innen Industri og Næringsgruppene i utredningsperioden. Lokal energiutredning TOTALT INDUSTRI OG NÆRING (GWh) Perioden INDUSTRI 1,7 1,5 1,2 1,3 1,2 1,3 1,3 0,7 0,0 0,1 0,2 0,3 02 HANDEL OG TJENESTER 9,7 9,7 9,4 9,9 9,1 10,1 10,6 9,3 7,7 7,4 7,5 9,6 03 JORDBRUK 0,5 0,5 0,5 0,6 0,5 0,6 0,7 1,2 2,3 2,4 2,4 2,2 05 OFFENTLIG 4,0 4,3 4,0 3,6 3,8 3,8 3,8 4,0 6,2 6,4 5,8 5,9 06 TREFOREDLING OG KRAFT, IND, 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 SUM 15,9 16,0 15,1 15,4 14,7 15,8 16,4 15,2 16,2 16,3 16,0 18,0 Prosentvis endring pr år 0,5 % -5,3 % 1,8 % -4,9 % 7,8 % 3,8 % -7,3 % 6,4 % 0,7 % -2,1 % 12,7 % Tabell 6-8 Prognose for total energibruk innen Industri og Næringsgruppene i utredningsperioden. TOTALT INDUSTRI OG NÆRING (GWh) Prognose INDUSTRI 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 02 HANDEL OG TJENESTER 8,0 7,7 7,5 7,1 6,9 7,0 7,1 7,0 6,7 6,4 6,6 6,5 03 JORDBRUK 2,8 3,1 3,5 3,8 4,1 4,3 4,4 4,8 5,1 5,4 5,7 5,9 05 OFFENTLIG 6,6 7,1 7,6 8,0 8,4 8,7 8,8 9,3 9,8 10,2 10,6 10,9 06 TREFOREDLING OG KRAFT, IND, 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 SUM 17,4 17,9 18,5 18,9 19,4 19,9 20,4 21,0 21,7 22,1 22,8 23,4 Prosentvis endring pr år 2,7 % 3,2 % 2,2 % 2,6 % 2,8 % 2,0 % 3,3 % 3,1 % 2,0 % 3,0 % 2,6 % Ut fra den historiske utviklingen forventes det en relativt stabil utvikling av energibruk til gruppen industri og næring løpet av neste 10-års periode. 6.5 Fremtidig energiproduksjon I kommunen er det søkt konsesjon på flere anlegg for elvekraftverk. Det er voksende interesse for utbygging av småkraftverk (<10MVA). Flere aktører har vært i kontakt med TKN vedrørende tilknytning av kraftverk til distribusjonsnettet. Disse kraftverkene vil i enkelte tilfeller medføre forsterkninger/utbygging av regionalnettet, mens distribusjonsnettet i de fleste tilfeller må forsterkes i større eller mindre grad. Det er i Storfjord kommune har 10 småkraftverk søkt om konsesjon, mens 6 småkraftverk har fått konsesjon. Tabell 6.9 og 6.10 viser en oversikt. Tabell 6-9 Planlagte produksjonsanlegg, konsesjon søkt Tabell 6-10 Planlagte produksjonsanlegg, konsesjon innvilget Side 36

38 6.5.1 Små vannkraftverk Detaljer over planlagt småkraft i kommunen: Tverrdalselva kraftverk: Elvekraft AS. Ytelsen forventes å være 3,5 MW, og midlere produksjon 8,6 GWh. Tverrdalselva vil være lokalisert nær radialendepunktet Sommerlund, som ligger omkring 20 kilometer fra Nordkjosbotn transformatorstasjon. Radialendepunkt Tilleberg og Sjåberg ligger henholdsvis 51 og 40 kilometer fra Nordkjosbotn transformatorstasjon. Langdalselvakraftverk: Småkraft AS. Installert ytelse 2,6 MW, og midlere produksjon 6,0 GWh. I området rundt stedet kraftverket planlegges er det meldt interesse for bygging av flere andre kraftverk, og med tanke på tilknytning til strømnettet vil kraftverket inngå i en helhetlig utbyggingsplan for alle småkraftverkene. Paras kraftverk: Statskog SF. Installert ytelse 5,45 MW, og mildere produksjon 13,5 GWh. Kraftverket inngår i en samlet plan for å forsyne flere kraftverk i Signaldalen. Og er blant annet avhengig av at det bygges en ny trafostasjon, og tilhørende høyspentkabling opp gjennom Signaldalen. Didnojohka kraftverk: Statskog SF. Installert ytelse 10 MW, og mildere produksjon 16,3 GWh. Kraftverket inngår i en samlet plan for å forsyne flere kraftverk i Kitdalen. Og er avhengig av at en samlet utbygging av nettet blir gjennomført. Innerelva kraftverk: Bekk og Strøm AS. Installert ytelse 5,3 MW, og midlere produksjon 9,87 GWh. Kortelva kraftverk: Elvekraft AS. Installert ytelse 3,4 MW, og midlere produksjon 6,2 GWh. Kraftverket inngår i en samlet plan for å forsyne flere kraftverk i Signaldalen. Og er blant annet avhengig av at det bygges en ny trafostasjon, og tilhørende høyspentkabling opp gjennom Signaldalen. Nordal kraftverk: Norddal kraft AS. Installert ytelse 4,5 MW, og midlere produksjon 7,9 GWh. Kraftstasjonen er planlagt plassert på sørsiden av Norddalselva øverst i Kitdalen, på kote 235. De planlegger to inntaksdammer på kote 400, en i Norddalselva og en i Midterdalselva. Vannet skal føres i nedgravde rør 2200 m sør for Norddalselva og nord for Midterdalselva. I Norddalen skal det bygges en 300 m lang adkomstvei fra eksisterende traktorvei, mens i Midterdalen forlenges eksisterende vei med en 1100 m ny anleggsvei inn til inntaket. Det planlegges minstevannføring i begge elvene tilsvarende alminnelig lavvannsføring. Larsbergelva kraftverk: Fjellkraft/Kraftpartner, har planlagt kraftverket utbygd med et aggregat på 3,0 MW, og en årlig produksjon på 9,0 GWh. Av dette er 6,3 GWh sommerproduksjon, mens 2,7 GWh er vinterproduksjon. Kraftverket utnytter et fall i Larsbergelva, og tilknyttes dagens 22kV nett. Side 37

39 Øvre Norddalen kraftverk: Kraftstasjonen er planlagt plassert ved Norddalselva nær inntaket til Norddal kraftverk, på kote 400. Inntaket blir på kote 640, med en 5 m høy og 20 m lang betongdam. Derfra vil vannet føres i en 1650 m lang nedgravd rørgate langs Norddalselva på sørsiden. Eksisterende vei må rustes opp, og i tillegg må det bygges ny vei i ca. 300 m ned til kraftstasjonen. Kraftverket er planlagt uten slipp av minstevannsføring. Effekten vil bli 4,5 MW og årsproduksjonen 10,4 GWh. Rovejohka kraftverk: Rovejohka Energi AS (SUS). Installert ytelse 9,99 MW, og midlere produksjon 34,3 GWh. Kraftverket er planlagt i Skibotndalen og tilknyttes dagens høyspentnett. Vassdalselva kraftverk: Nordkraft AS, har planlagt kraftverket utbygd med et aggregat på 4,0 MVA, og en årlig produksjon på 8,0 GWh. Av dette er 5,64 GWh sommerproduksjon, mens 2,36 GWh er vinterproduksjon. Kraftverket utnytter et fall i Vassdalselva, og tilknyttes dagens 22kV nett. Elsneselva kraftverk: Fjellkraft Produksjon AS, har planlagt kraftverket utbygd med en installert ytelse 5,5 MW, og med årlig produksjon på 13 GWh. Storelva renner gjennom Elsnesdalen fra vannskillet mot Kitdalen til utløp i Storfjorden (Lyngen) ved Elsnes. Tiltaket berører en strekning på ca. 2,0 kilometer av Storelva fra ca. kote 220 til 40. Stasjonsområdet ligger ca. 150 m fra E6/E78 ved Elsnes om lag 15 km fra Skibotn. Bentsjord kraftverk: Bentsjord kraft AS vil utnytte fallet i Bentsjordelva. Ytelsen er beregnet til 3,3 MW, og midlere produksjon til 6,2 GWh/år, med inntak ved kote 560 og kraftstasjon ved kote 12 mellom 22kV-linja og E6, et fall på 548 m. Rørgaten blir 2150 m lang med rørdiameter 600 mm, og skal graves ned på nordsiden av elva. Anleggsveien vil følge rørgata. Det planlegges minstevannføring i elva på 0,024 m3/s om sommeren, og 0,014 m3/s om vinteren. Kraftverket er nå tilknyttet nettet (tilknyttet 2011). Bergselva kraftverk: Fjellkraft/Kraftpartner, har planlagt kraftverket utbygd med et aggregat på 6,0 MVA, og en årlig produksjon på 17,5 GWh. Av dette er 12,25 GWh sommerproduksjon, mens 5,25 GWh er vinterproduksjon. Kraftverket utnytter et fall i Bergselva, og tilknyttes dagens 22kV nett. Kraftverket er nå tilknyttet nettet (tilknyttet 2013). Kjeledalselva kraftverk (Storfjorden): Fjellkraft/Kraftpartner, har planlagt kraftverket utbygd med et aggregat på 4,6 MVA, og en årlig produksjon på 18,0 GWh. Av dette er 12,6 GWh sommerproduksjon, mens 5,4 GWh er vinterproduksjon. Kraftverket utnytter et fall i Kjeledalselva, og tilknyttes dagens 22kV nett. Konsesjon innvilget. Mortendalselva kraftverk (Oteren): Fjellkraft/Kraftpartner, har planlagt kraftverket utbygd med et aggregat på 4,6 MVA, og en årlig produksjon på 18,0 GWh. Av dette er 12,6 GWh sommerproduksjon, mens 5,4 GWh er vinterproduksjon. Kraftverket utnytter et fall i Kjeledalselva, og tilknyttes dagens 22kV nett. Kraftverket er nå tilknyttet nettet (tilknyttet 2012). Side 38

40 Storelva kraftverk (Storfjorden): Nordkraft AS, har planlagt kraftverket utbygd med et aggregat på 6,0 MVA, og en årlig produksjon på 17,5 GWh. Av dette er 12,25 GWh sommerproduksjon, mens 5,25 GWh er vinterproduksjon. Kraftverket utnytter et fall i Storelva, og tilknyttes dagens 22kV nett. 6.6 Fremtidige utfordringer, mål og tiltak Storfjord kommune ønsker å tilrettelegge for nye utbyggingsprosjekter gjennom kommuneplan, arealplanlegging etter plan og bygningsloven, og senere mer detaljert gjennom reguleringsplan. Arealplan for kommunen er revidert og ferdigbehandlet i Her har kommunen lagt fram langsiktige planer for bolig-, industri-, landbruk-, og fritidsområder. Kommunen har utarbeidet en energi- og klimaplan i samarbeid med de andre kommunene i Nord-Troms. Planen beskriver svært spesifikke tiltak på bygningsnivå. Kommunen sine generelle hovedmål: Stabilisere de totale klimagassutslippene innen Redusere de totale klimagassutslippene med 20 % sett i forhold til 1991-nivå innen Jobbe for økt bruk av fornybar energi i regionen. På bakgrunn av de nasjonale retningslinjer vil det fokusere på fire områder Kapasitet i overføring av effekt (kw) Mål: Tiltak: Kommunen skal i samarbeid med energiaktører sikre at kommunen over tid ikke har energi- og effektflaskehalser i nettet. Det er i dag ingen flaskehalser i elektrisitetsnettet i kommunen for forbruk av strøm. Dog kreves det større nettinvesteringer for å ta i mot den planlagte nye produksjonen av strøm. Side 39

41 6.6.2 Reduksjon av energibruk Mål: Kommunen skal i samarbeid med energiaktører sikre at forbruket av energi ikke skal øke over dagens nivå per energibruker. Storfjord kommune skal arbeide aktivt for å holde energiforbruket nede på et akseptabelt nivå. Redusere energiforbruket i den kommunale bygningsmassen med 10 % innen 2014 sett i forhold til 2008 samt 20 % i Tiltak: Storfjord kommune har mange bygningsspesifikke tiltak. Disse kan leses mer om i klima- og energiplanen. Kommunen skal jobbe for at kommunens innbyggere, ansatte, barn og næringsliv skal få større forståelse for hvilken betydning lokalt klimaarbeid har på den globale utviklingen, og dette arbeidet skal være fremtredende i kommunenes handlinger med andre Erstatning av elektrisitet med alternative energi Mål:. Tiltak: Kommunen skal i samarbeid med energiaktører bidra til at bruk av alternativ energi, som en erstatning for elektrisk energi skal være et likeverdig alternativ. Tilgangen på energiressurser skal gi verdiskapning i fylket, og danne grunnlag for næringsvirksomhet, og ny kompetanse. Storfjord kommune har flere spesifikke tiltak. Disse kan det leses detaljert om i kommunens klima- og energiplan Samhandling mellom kommunen og energiaktører Mål: Det skal etableres et godt samspill mellom de ulike energiaktører, ved etablering og ajourføring av kommuneplaner, arealplaner, energi- og klimaplan og reguleringsplaner, med fokus på samfunnsriktige energiløsninger og bruk. En effektiv planlegging forutsetter en tidlig kontakt og et godt samspill både med private lokale interesser og med statlige og fylkeskommunale organer under utarbeidingen av planene. Tiltak: Storfjord kommune har ingen spesifiserte tiltak, men det er en dialog mellom forskjellige energiaktører som vurderer å etablere seg i kommunen. Det gjelder både for vindkraft og biogass. Side 40

42 7 VEDLEGG A. TABELL OG DIAGRAMOVERSIKT Hoveddelen av tabeller og diagrammer er lagt inn i selve rapporten, da de er en vesentlig del av selve energiutredningen. Her er lagt en del tabeller felles for alle kommunene i konsesjonsområdet, som er brukt til figurene i utredningen, for enkelt å kunne sammenligne kommunene. TABELLER Tabell 1. Antall boliger, og andelen med vannbåren varme, per kommune i konsesjonsområdet 3 Kommune Sum boliger Boliger med vannbåren varme Prosent 1902 Tromsø % 1920 Lavangen % 1922 Bardu % 1923 Salangen % 1924 Målselv % 1925 Sørreisa % 1926 Dyrøy % 1927 Tranøy % 1928 Torsken % 1929 Berg % 1931 Lenvik % 1933 Balsfjord % 1936 Karlsøy % 1938 Lyngen % 1939 Storfjord % SNITT % Tabell 2. Total energibruk per boenhet(husholdning) og total energibruk per innbygger, uten kraftkrevende industri, for hver kommune. Kommune Sum Energibruk per innbygger kwh/år Sum Energibruk per boenhet kwh/år Elektrisitet per boenhet kwh/år Petroleumsprodukter per boenhet kwh/år Gass per boenhet kwh/år Biobrensel per boenhet 1902 TROMSØ LAVANGEN BARDU SALANGEN MÅLSELV SØRREISA DYRØY TRANØY TORSKEN BERG LENVIK BALSFJORD KARLSØY LYNGEN STORFJORD Gjennomsnitt , , ,9 277,9 184, ,6 Prosentvis 83,4 % 1,0 % 0,7 % 14,9 % 3 Referert år 2001 Side 41

43 Tabell 3. Sysselsatte i kommunen fordelt på ulike sektorer, 2012 Kommune Jordbruk, skogbruk og fiske Sekundærnæringer Tjenesteytende næringer Offentlig administrasjon Undervisning Helse- og sosialtjenester Lokal energiutredning Andre sosiale og personlige tjenester Uoppgitt Tromsø Lavangen Bardu Salangen Målselv Sørreisa Dyrøy Tranøy Torsken Berg Lenvik Balsfjord Karlsøy Lyngen Storfjord Tabell 4. Statistikk over antall innbyggere per kommune, samt prognose for utviklingen (MMMM) Kommune Tromsø Lavangen Bardu Salangen Målselv Sørreisa Dyrøy Tranøy Torsken Berg Lenvik Balsfjord Karlsøy Lyngen Storfjord SUM Kons omr Side 42

44 B. REFERANSER PUBLIKASJONER / RAPPORTER Mal for rapporten. REN, Rasjonell Elektrisk Nettvirksomhet Vestlandsforskning, Lokal klima- og energiplanlegging, Vedlegg til rapport 12/02 Vestforsk Folke- og boligtellingen 2001, kommunehefte for kommunene i Troms Statistisk sentralbyrå Energibruk etter kommune, vare og kilde Statistisk sentralbyrå Energigraddtall og middeltemperaturer for målestasjoner i Troms Det meteorologiske institutt, DNMI Befolkningsendringene i kommunene for Troms Statistisk sentralbyrå Fremskrevet folkemengde (MMMM) for kommunene i Troms Statistisk sentralbyrå Elektrisitetsforbruket i kommunen Troms Kraft Nett AS NORGES OFFENTLIGE UTREDNINGER, 1998:11, Energi og kraftbalansen mot 2020 Olje og energidepartementet Side 43

45 FIRMA / PERSONER Storfjord kommune - Troms fylkeskommune Toril Skoglund Miljøkonsulent tlf: e-post: toril.skoglund@tromsfylke.no Asbjørg Fyhn Plankonsulent tlf: e-post: asbjorg.fyhn@tromsfylke.no Troms Kraft Nett AS Fredd Arnesen Avd.sjef nett tlf: e-post: fredd.arnesen@tromskraft.no Sigurd Bakkejord Kraftnettsplanl. tlf: e-post: sigurd.bakkejord@tromskraft.no Side 44

46 C. ENERGIDATA / DEFINISJONER Gjennomsnittlig teoretisk energiinnhold for utvalde energiberarar 1 Bruksvirkningsgrader for ulike energibærere og bruksområde 1,2 Side 45

47 Energienheter 1 Kilde: Statistisk sentralbyrå Energistatistikk Side 46

48 D. PROGNOSERING AV ENERGIETTERSPØRSEL Lokal energiutredning I det moderne samfunnet er energi en avgjørende faktor for vekst og velstand. I tilegg til å være viktig i industriprosesser, bruker vi mye energi til oppvarming. På nesten alle samfunnsområder bruker vi dessuten teknologiske hjelpemidler som er helt avhengig av energi. Energibruken blir påvirket av mange faktorer, slik som klima, demografiske forhold, teknologisk utvikling, energipriser, næringsstruktur og boligstruktur. I tillegg betyr det mye hvordan folk sine forbruksvaner utvikler seg. Lover og forskrifter, avgifter og krav til byggestandard vil ha stor effekt på energibruken i samfunnet. FAKTORER SOM PÅVIRKER ENERGIBRUKEN Klima Lav temperatur og vind øker varmetapet på ett bygg. Sol, dagslys og nedbør har også en effekt. Behovet for oppvarming er normalt lavere ved kystnære strøk, der havet fungerer som en temperaturregulator i større grad enn i innlandet. Norges uteklima er hardere enn i mange andre land. Klimaforholdene varierer også fra region til region i Norge. Energibehovet til en bygning vil derfor avhenge av hvor i landet bygningen er plassert. Figur 1 viser hvordan en bygnings årlige, beregnede energibehov til oppvarming og ventilasjon, varierer med geografisk beliggenhet i Norge som følge av ulike klimatiske forhold. Energibehovet gjelder for et «normalt» bygg oppført etter Figur 1) Energibehov til oppvarming og ventilasjon for et «normalbygg» ulike steder i Norge Kilde: NTNU, Avdeling for klima og kuldeteknikk Side 47

49 Kystbyene har et maritimt klima hvor havet er å betrakte som en temperaturregulator. Et maritimt klima gir milde vintre og kjøligere somrer. Innlandsbyene har et kontinentalt klima som gir kaldere vintre og varmere somre. Vi ser at desto lenger nord en by ligger, desto høyere er energibehovet. Tallene for kystbyene Bergen, Trondheim, Tromsø og Vardø viser at det spesifikke energibehovet per m² øker jo lenger nord byen ligger. Dette har sammenheng med at byene lenger nord har lavere gjennomsnittstemperaturer. For Norge sett under ett var året 2008 det 7.varmeste som er registrert. Middeltemperaturen for året var 1,4 C over normalen. Kilde: Meteorologisk Institutt, Klimastatistikk 2008 Figur 2) Energibruken for de 15 største bygningsgrupper på landsbasis, tallene i figuren er både temperaturkorrigert til normalår, og korrigert for geografisk beliggenhet basert på lokalt normalgradtall i forhold til normalgradtall for Oslo (stedskorrigert) Kilde: Bygningsnettverkets Energistatistikk 2007 Demografiske forhold Husholdningsstørrelsen, folketallet, aldersammensetning har mye å si for energietterspørselen. I Norge går tendensen mot færre personer pr husholdning. Energibruken var i 1995 over kwh/år pr person, når personen bodde alene i boligen, og når det var 4 personer i boligen forbrukte de kwh/år noe som gir kwh/år pr person. Gjennomsnittlig energibruk pr bolig i Norge var i 1995 på kwh/år og i region Nord- Norge, på hele kwh/år (Elektrisitet, Olje/Parafin og Fast brensel). Side 48

50 De siste årene er strømforbruket i husholdningene gått ned til tross for at boligene er blitt større. Dette kan blant annet forklares med økte energipriser og mer fokus på energisparing, bedre isolasjon og mer energieffektivt elektrisk utstyr. Gjennomsnittlig energiforbruk pr bolig i 2006 var kwh. Figur 3) Energibruk per person etter husholdningsstørrelse i Norge Kilde: Statistisk sentralbyrå, Energiundersøkelsen Alderssammensetningen har også betydning, da kommuner med stor tilflytting av yngre mennesker, ofte bruker mer energi enn eldre mennesker. Generelt kan man si at tenåringene dusjer lengre og bader oftere. De spiser til andre tider enn resten av familien, noe som til en viss grad fører til at matlagingen krever mer energi. De vasker og tørker klærne sine ofte, og de bruker ofte el-spesifikke underholdningsprodukter som video, tv-spill, pc-maskin og stereoanlegg, og ofte mindre bevissthet på oppvarmingskostnader da de som oftest har bedre råd enn eldre mennesker. Teknologisk utvikling De siste årene har det vært en rivende utvikling i bruken av tekniske hjelpemidler i hjem og industri. Dette øker den generelle energibruken i samfunnet. Vaskemaskiner, tørketromler, fjernsyn, kjøleskap, frysebokser, kjøkkenmaskiner etc. Samtidig har ny teknologi gjort disse apparatene mindre energikrevende, en ny vaskemaskin bruker bare 2/3 del av den energimengden som det samme utstyret brukte for 20 år siden Side 49

51 Figur 4)Utviklingen i elektrisitetsforbruket til diverse husholdningsapparater Kilde: Institutt for forskning og utvikling innen for elforsyningsområdet (DEFU), Danmark Bruken av ny teknologi har gjort det mulig å utnytte resursene bedre, spesielt industrien og det offentlige har blitt mer energieffektive de siste årene. Husholdninger og andre brukere av energi har blitt mer effektive Figur 5) Endring i energiintensiteten fra 1980 til 1996 i prosent Kilde: SSB Samfunnsspeilet nr 4 i 2000, Endring i energiintensiteten fra i prosent Energiintensitet er et mål på energieffektivitet. Denne er målt som forholdet mellom stasjonert energibruk og bruttonasjonalprodukt (BNP) for fastlands Norge. I perioden viser figuren ovenfor at vi har hatt en reduksjon i energiintensiteten med 17 % i perioden. Det betyr at vi utnytter energien vesentlig bedre nå enn for 20 år siden. Side 50

52 Økonomisk vekst Det har historisk vært en klar sammenheng mellom den økonomiske veksten og veksten i energibruken. Både størrelsen på, og sammensetningen av den økonomiske veksten påvirker energibruken. Økt produksjon og forbruk bidrar generelt til økt energibruk. Strukturendringer i økonomien vil påvirke energibruken. En vridning fra mindre energiintensive næringer mot mer energiintensive næringer, vil trekke i retning av økt energibruk. Figur 6)Utviklingen i BNP fastlands-norge, privat konsum og stasjonært energibruk Indekser, 1986=1. Kilde: SSB NOS Nasjonalregnskapsstatistikk , tabell 8. Historisk statistikk Av figur 6 ser vi at sluttforbruket av energi har vokst mindre enn BNP for fastlands-norge i perioden 1976 til Viktig forklaringsfaktorer som ligger bak denne utviklingen er en omstilling i økonomien fra industriproduksjon, som er relativt mer energiintensiv, til tjenesteytende produksjon, som er relativt mindre energi- intensiv, og energieffektivisering gjennom teknologisk utvikling. Privat konsum vokste sterkere enn sluttforbruket av energi fram til Etter 1986 har veksten vært tilnærmet lik for privat konsum og sluttforbruk av energi. Kilde: NOU 1998 :11 Nasjonalregnskapsstatistikk finnes her. Energipriser Norge har gjennom tidene hatt rikelig og rimelig tilgang på elektrisk kraft, ikke minst kraftkrevende industri har nytt godt av dette. Dette har vært gjenspeilet i prisene, sammenlignet med andre europeiske land. Denne forholdsvis rimelige og gode tilgangen på elektrisitet i Norge har vært med på å undergrave og forsinke omstillingen til mer energieffektive og miljøvennlige energiløsninger, slik som varmepumper, fjernvarme, biobrensel, og ikke minst ENØK tiltak. Side 51

53 I tabellen nedenfor vises gjennomsnittlige elektrisitetspriser for noen land i Europa i Land Elektrisitet, Avgift, Pris inklusiv avgift, Norske øre pr. kwh Norske øre pr. kwh Norske øre pr. kwh Danmark 113,42 76,39 189,81 Italia 107,41 34,37 141,78 Nederland 102,68 38,49 141,17 Sverige 64,04 18,62 82,66 Norge 60,29 9,30 69,59 Tabell 5. Priser og avgifter på elektrisk kraft til husholdninger i enkelte land i Europa Nasjonal valuta, norske øre pr. kwh. Gjennomsnittlig valutakurs for januar Kilde: FIN NOU 2004 : 08, og Internasjonal Energy Agency og Finansdepartementet i Sverige Det går frem av tabellen at Danmark, Italia, Sverige og Nederland har vesentlig høyere elavgift til husholdninger enn Norge, og at også prisene er en god del høyere. Eksempelvis har Danmark over dobbelt så høy pris på elektrisiteten, og i tillegg er avgiftene over åtte ganger så høy som i Norge. Næringssammensetning Den største veksten i energibruken her i landet har vi hatt innenfor privat og offentlig tjenesteytende sektor gjennomsnittlig i perioden er på 1,9 % pr år, noe som henger sammen med sterk utbyggingsaktivitet. Den prosentvise økningen i husholdningssektoren har vært i tilnærmet samme størrelsesorden. Det har vært en moderat økning i energibruken i kraftkrevende industri og i sektoren «andre forbrukere», de siste 20 årene. Økningen i disse sektorene var 0,7 prosent årlig i perioden 1976 til Energibruken i annen industri gikk ned med gjennomsnittlig 0,6 prosent årlig. Figur 7) Stasjonært energibruk i Norge, fordelt på sektorer Kilde: SSB, Energistatistikk Bearbeidet for energiutredningen. Side 52

54 Figur 8) Gjennomsnittlig årlige vekstrater for energibruken, fordelt på sektorer Kilde: SSB, Energistatistikk Bearbeidet for energiutredningen. Boligbyggingsstruktur og oppvarming av bolig Det har vært en betydelig økning i energibruken i husholdningssektoren de siste 20 årene, jfr. figur 8 som viser gjennomsnittlig årlige vekstrater for energibruken, fordelt på sektor i perioden Energibruken i denne sektoren er i all hovedsak knyttet til boligmassen. Den norske bygningsmassen omfattet per 1997 totalt ca. 313 millioner m² gulvareal. Av dette utgjorde boligmassen ca. 203 millioner m² gulvareal (65 prosent). Foruten veksten i bruk av energikrevende apparater og belysning, er veksten i boligarealet en viktig forklaring på utviklingen i energibruken i husholdningene. Årstall mill.m 2 m 2 /innbyger ,2 111,6 190,9 203,3 21,1 28,8 45,1 46,1 Tabell 6. Utviklingen i boligareal i Norge * * Tallene for boligareal i perioden er hentet fra ulike kilder, og beregningsgrunnlaget for boligareal i perioden og i 1997 kan være forskjellig Tabell 6 viser utviklingen i boligarealet i perioden Boligarealet per innbygger er mer enn doblet i perioden 1950 til Kilde: : Statistisk sentralbyrå, Rapport 93/21, 1997: «Energifleksibilitet i bygningsmassen i Status og strategi», Dr. Gunnar Søgnen Kilde: NOU 1998:11 Generelt vil flerfamiliehus (blokker og rekkehus) være mer energisparende enn frittstående eneboliger, fordi en del av flatene som avgrenser boliger i flerfamiliehus vil være felles skillevegger og etasjeskiller (i blokker), med lite eller intet varmetap. Som eksempel vil en enetasjes enebolig på 120 m² gjennomsnittlig kreve 140 kwh per m² årlig til romoppvarming, mot 95 kwh/m² for en rekkehusleilighet av samme størrelse, og 74 kwh/m² for en leilighet i boligblokk med minst 16 leiligheter. Side 53

55 Andelen enebolig er økte fra 47 prosent av den norske boligmassen i 1970, til 58 prosent i Figur 9): Utviklingen i private boliger etter romslighet Figur 9 viser at nær dobbelt så mange boliger kan karakteriseres som svært romslige i 1995, sammenlignet med situasjonen i Gjennomsnittlig boareal per husholdning har økt fra 75 m² til 110 m² i perioden 1950 til Energibruken øker ikke proporsjonalt med boligflaten, fordi energibruken per m² reduseres noe med økende bolig flate. Energiundersøkelsen fra 1990, utført av Statistisk sentralbyrå, viste at energibruken per m² i boliger under 60 m² er omlag halvparten av energibruken i boliger over 150 m². Boforholdsundersøkelsen i 1995, utført av SSB og Norges byggforskningsinstitutt, viste at 58 prosent av boligene hadde veggfaste og flyttbare elektriske ovner som viktigste oppvarmingskilde. Det samme året hadde 24 prosent av husholdningene ovnsfyring basert på ved som viktigst oppvarmingskilde, 9 prosent hadde ovnsfyring basert på flytende brensel og 9 prosent hadde sentralfyring/klimaanlegg som viktigste oppvarmingskilde. I 1973 var ovnsfyring basert på flytende brensel den viktigste oppvarmingskilden, etterfulgt av elektriske ovner og ovnsfyring basert på ved. Det har i perioden vært en stor substitusjon fra ovnsfyring basert på flytende brensel til veggfaste elektriske ovner som viktigste oppvarmingskilde. I samme perioden har det vært en svak nedgang i boliger som varmes opp med sentralfyring eller klimaanlegg, mens ovnsfyring basert på ved har økt marginalt i perioden 1973 til Side 54

56 Figur 10) Viktigste oppvarmingsmåte i prosenttall etter boforoldsundersøkelsene i 1973, 1981, 1988 og Energiundersøkelsen utført av SSB i 1990 viste at i alt 41 prosent av boliger har kun en oppvarmingskilde, mens 58.6 prosent av boligene har to eller flere oppvarmingskilder. Over halvparten av boligene med kun en oppvarmingskilde har elektrisitet som oppvarmingskilde. I boligene med to eller flere oppvarmingskilder er det mest vanlig med kombinasjonen av elektrisitet og ved. Energiundersøkelsen viser også at oppvarmingen i nyere boliger, enten disse er eneboliger, rekkehus eller blokkleiligheter, i større grad er basert på kun elektrisk oppvarming. Kilde: NOU 1998: 11 De siste årene er strømforbruket i husholdningene gått ned til tross for at boligene er blitt større. Dette kan blant annet forklares med økte energipriser og mer fokus på energisparing, bedre isolasjon og mer energieffektivt elektrisk utstyr. Side 55

57 Figur 11) Gjennomsnittlig boligareal, og boligareal per person Kilde: SSB Framskrivning av energibruken På lokalt nivå vil det være urealistisk å operere med trendfremskrivning av alle faktorer som kan påvirke energibruken i kommunen. Befolkningsendringer vil derimot slå tydelig ut på energibruken. Befolkningsutvikling og boligform vil dessuten være statistisk etterprøvbart. Det samme gjelder for endringer i næringslivet, i form av nyetableringer, nedleggelser og vridning av forbruket fra industrivirksomhet til tjenesteytende virksomhet, bransjeutvikling og sysselsetning. På nasjonalt nivå er det analysert fire retninger i utviklingen av energibruken i perioden 1996 til Disse retningene er som følger. Stø kurs, Den lange oppturen, Klimaveien, Grønn Hjernekraft. Under er det vist eksempler hentet fra scenarioet Stø kurs. Scenarioer er - kort sagt - spesielt konstruerte historier om framtiden som skal belyse et komplekst felt. Scenarioer er mer rettet mot ny forståelse enn mot korrekte forutsigelser. Side 56

58 Poenget er å skildre et sett av mulige framtider - i flertall - som viser hva som kan skje, ikke fastslå hva som kommer til å skje. Figur 12)Scenario Stø Kurs - svake klimaavtaler, rikdomsdrevet næringsutvikling Figur 12 viser «Stø kurs» som er en fortellingen om en framtidig verden som i hovedsak viser seg å bli en forlengelse av trendene fra de 20 foregående år. Det meste blir likt «slik det har vært». Det norske samfunnet følger dermed en utvikling som er svært lik den som ble beskrevet i referansebanen fra Langtidsprogrammet Dette er en utviklingsbane for norsk økonomi som bygger på at dagens næringsstruktur i store trekk videreføres og at det ikke oppnås internasjonal enighet om de mer ambisiøse klimaavtalene. For Norge betyr dette betyr en jevn og balansert økonomisk vekst og høye oljeinntekter til godt forbi år I husholdningssektoren øker elektrisitetsforbruket jevnt og trutt med ca 1,6 prosent per år, Antall husholdninger øker ikke så mye, bare med rundt 0,5 prosent per år. Men mange boliger har blitt større, det blir færre mennesker i hver husholdning, og framdeles bruker et flertall elektrisitet til oppvarmingsformål. Også eldrebølgen vrir forbruket opp - de «nye» eldre er vant til bedre komfort og stiller større krav. Elektrisitetsforbruket viser seg i hovedsak å følge økningen i privat konsum som ligger høyt, det vil si 2,7 prosent per år, i store deler av perioden fram til Det er først og fremst veksten i husholdningene og i tjenesteytende næringer som er hoveddrivkraften bak veksten i den stasjonære energibruken. Side 57

59 Med "stø kurs" fortsetter den kraftkrevende Industrien å bruke like mye elektrisitet som den gjorde fra 1975 til Energieffektivisering gjør at de produserer større volum i 2020, men har samme kraftforbruk som i Annen industri øker forbruket fra 17 til 20 TWh i perioden (0,75 % pr år) mens tjenesteytende næringer øker sitt strømforbruk fra 20 til 30 TWh (2,08 % per år), se figur 13. Figur 13)Kraftforbruk per sektor, Scenario Stø Kurs. Kilde: SSB, MSG -beregning og NOU 1998:11. Nasjonalt vil den gjennomsnittlige økningen i energibruken fordele seg slik som i tabellen nedenfor på hver sluttbrukergruppe. Sluttbrukergrupper Nasjonal fremskrivning av energibruk Energibruk (Endringer i prosent pr år) INDUSTRI 0,75 % 02 HANDEL OG TJENESTER 2,08 % 03 JORDBRUK 1,60 % 04 HUSHOLDNING 1,60 % 05 OFFENTLIG 2,08 % 06 TREFOREDLING OG KRAFT, IND, 0,00 % Gjennomsnitt 0,95 % Tabell 7. Nasjonal fremskrivning av energibruk, ved scenario 1. Stø kurs Side 58

60 E. ULIKE ENERGILØSNINGER, OVERFØRING OG BRUK Dette vedlegget omtaler to deler. Første del om hvilke energiløsninger en har pr. i dag, og fordeler og ulemper. Disse er viktig å ha klart for seg, siden dette er basis for å lage lokale energiutredninger. Andre del omhandler ulike muligheter for å effektivisere og redusere energibruken i dagens system. Ulike energiløsninger i dag Energi produseres og brukes. Det ideelle er at dette gjøres på samme sted, men i mange tilfeller er det stor avstand mellom produksjon og utnyttelse, og energien må derfor overføres gjennom en energiinfrastruktur. Dette medfører at investeringene i mange tilfeller blir for høye, og energiløsningen er uaktuell å innføre. Når det gjelder elektrisitet er det utbygget en infrastruktur som kan utnyttes ved videre utbygginger, mens ved andre løsninger som fjernvarme er det i store deler av landet ikke bygget ut et slikt nett. Elektrisk energi Elektrisk energi er omdannet energi fra kilder som vann, kjernekraft, varme og gass. I Norge er det vann som anvendes gjennom vannkraftverk. Den elektriske energien må overføres til forbruker via et eget nett gjennom små tap til omgivelsene. Bolig, næringsbygg og annen infrastruktur er fullstendig avhengig av elektrisk strøm i dag til belysning og strømforsyning av apparater som støvsuger, komfyr, tv, video, pc etc. Oppvarming av boliger og næringsbygg bruker hovedsakelig også elektrisitet som energikilde, som er et særpreg i Norge i forhold til land i Europa. Side 59

61 Mini og mikrokraftverk er små vannkraftverk som har blitt mer aktuelle de siste årene. Fordeler: o Allerede etablert en infrastruktur. o God erfaring. o Kostnadseffektiv metode. o Med hensyn på utslipp av miljøhemmende gasser er dette en meget god løsning. o Fornybar energi o Miljøvennlig transportsystem. (elektrisitetsnettet bedre enn biltransport av olje, gass, ved og biobrensel.) Ulemper: o Infrastrukturen krever arealmessig stor plass. (Linjetraseer) o Vann som kilde til elektrisitet er en knapphetsfaktor i Norge. Ved normal år med nedbør og med et rimelig høyt forbruk av strøm forbrukes mer elektrisk energi enn vi kan produsere, og det er ikke politisk stemning pr. i dag for å bygge ut nye vannkraftverk. Bioenergi Denne energien produseres ved forbrenning av biomasse som for eksempel organisk avfall, ved, skogsflis, bark, treavfall, husdyrgjødsel, halm, biogass fra kloakkrenseanlegg og deponigass fra avfallsdeponier. Foredlet biobrensel er typisk pellets og briketter, og mer energieffektiv enn tradisjonell ved. Energien omdannes typisk til produksjon av varme. Denne kan overføres via et nett fra produksjonssted, men kan også selvfølgelig forbrennes på stedet. Eksempel på produksjon, distribusjon og bruk: o Avfallsforbrenning blir brukt til oppvarming av vann som igjen distribueres til boliger og næringsbygg gjennom et eget nett. Dess lengre avstanden er, dess dyrere blir det. o En enkel pelletskamin produserer varme på stedet i en bolig, hvor varmedistribusjonen er luftbåren. Side 60

62 o En pellets fyrkjel, sentral anlegg, kan distribuere energien via et vannbårent anlegg i et næringsbygg. I 2010 var forbruket av fjernvarme i Norge på 4,3TWh. I stortingsmelding nr. 37 var målet 4 TWh innen Men selv om fjernvarmeforbruket er økende, utgjør det bare 1,6 % av netto innenlands sluttforbruk av energi i Avfallsforbrenningen i Norge har økt svært mye siden 2001, da det ble produsert ca 800 GWh. Mens det i 2010 ble på landsbasis produsert GWh. Bildet viser biobrensel anlegget på Moan, Dyrøy kommune. Biobrensel-anlegget lager energi ved å brenne trevirke. I oppstarten ble det forsøkt å bruke brennbart avfallvirke, men den store mengden av urene fraksjoner (restavfall som ikke er brennbart; slik som metall, plast og betong) gjorde denne formen for trevirke uegnet. I dag brukes heller rent trevirke av skogvirke. Undersøkelser gjort av Statistisk sentralbyrå og Norsk Institutt for jord -og skogkartlegging har vist at avvirkning av skog i Norge har minket de siste årene samtidig som tilveksten av skog har økt kraftig, så det er nok av brensel å ta av. I NVE s oppdragrapport A nr.7/2003 slås det fast at vi kan tredoble bruk av bioenergi i Norge gjennom å øke uttak av skog uten at artsmangfoldet trues. KILDE: Side 61

63 Varmepumpe En varmepumpe utnytter lavtemperatur varmeenergi i sjøvann, elvevann, berggrunn, jordsmonn eller luft. Varmekilden bør ha stabil temperatur, men ikke for lav. (Sjø er optimal). Varmepumpen må tilføres elektrisitet, men kan gi ut 2-4 ganger så mye energi. F igur viser prinsippet for varmepumpen. Det er viktig at varmekilden har stabil og relativ høy temperatur (dess mer energi kan den gi fra seg), slik som sjøvann og berggrunn. Pumpen installeres som oftest hos forbruker, og kan også overføre varmen til vannbåren installasjon, gjerne gjennom et sentralt anlegg i en større installasjon eller små mindre lokale anlegg. Fordeler: o Et godt alternativ for å redusere økningen i elektrisitetsforbruket, som har blitt et populært alternativ de siste 10 årene. o Lave driftskostnader. o Miljømessig et godt alternativ. Ulemper: o Høye investeringskostnader. o Kan også være høye drift og vedlikeholdskostnader. Side 62

64 Petroleumsprodukter Denne energien produseres ved forbrenning av fyringsolje (lett/tung) og parafin. Varmen kan distribueres gjennom luft eller et vannbårent anlegg via et sentralt eller lokalt distribusjonsanlegg. Fordeler: o Et godt alternativ for å redusere elektrisitetsforbruket. o Lave driftskostnader. Ulemper: o Gamle anlegg representerer en forurensning. Spillvarme Under produksjonen til industribedrifter blir det ofte sluppet ut spillvarme til luft eller vann uten at det utnyttes til andre formål. Denne varmen kan utnyttes til oppvarming av bygninger eller optimalisering av industriprosessen. Solenergi Fordeler: o Utnytter allerede produsert energi. o Økonomisk lønnsomt ved korte overføringsavstander og høy temperatur på spillvarmen. Ulemper: o Brudd i produksjonen hos industrien kan gi brudd i varmeleveransen hvis ikke det ikke er bygget alternativ energiforsyning. o Ved lange overføringsavstander er det svært ofte ikke lønnsomt. o Studier angir at det realistiske nivå for utnytting av spillvarme er langt lavere enn potensielt tilgjengelig energimengde. Sannsynligvis vil bare 0,15 TWh kunne realiseres. Sola er en fornybar energikilde som gir tilstrekkelig varme til at menneskene kan leve på jorden. Men å bygge en kostnadseffektiv omforming av solenergi til spesielt elektrisitet i storskala har en ennå ikke lykkes med. Energiløsningen som typisk anvendes i dag: o Elektrisitetsproduksjon. o Oppvarming av huset ved bevisst valg av bygningsløsning. o Varmeproduksjon og overføring gjennom et varmefordelingssystem. Side 63

65 Fordeler: o Utnytter en evigvarende energikilde. o Naturlig å anvende i områder der vanlige energikilder ikke er lett tilgjengelig, for eksempel på hytter og fritidshus. Naturgass Ulemper: o Høye kostnader ved å etablere solceller for energiforsyning. Bilde av Melkøya august 2004 Kilde: Statoil - Fakta om Snøhvit finnes her Gass er en ikke fornybar energikilde som hentes opp fra grunnen (I Norge, sjøen) og overføres via gassrør til deponier via ilandføringssteder. Gassen kan fordeles til forbruker via en utbygd infrastruktur eller via tankbil. Gassen forbrennes på stedet og produserer varme, eller varme kan distribueres via et vannbårent distribusjonssystem. Side 64

66 Gass kan også selvfølgelig være kilden til elektrisitetsproduksjon eller kombinasjoner av varme og elektrisitet. Gasskraftproduksjon på fastlandet i Norge har i dag svært liten utbredelse. Det eneste gasskraftverket utenom rene nødstrømsaggregater, er et 35 MW gassturbinanlegg på Statoils anlegg på Kårstø. Fordeler: o Økonomisk lønnsomt ved korte overføringsavstander. Det er derfor naturlig å distribuere gassen allerede ved ilandføringsstedet. o Norge har store reserver som kan utnyttes innenlands, men som eksporteres i stor skala til utlandet i dag. Ulemper: o Ikke fornybar energikilde. o Økonomien er avhengig av lengde på nødvendig rørdistribusjon. o Kan representere en miljømessig belastning. (CO2) Side 65

67 Vindkraft Vind er en energikilde som fortrinnsvis produserer elektrisitet. Vindkraftverk må plasseres på steder som gir stabil energi, og hvor det ligger til rette for å koble seg til annen elektrisitetsoverføring. Fordeler: o Fornybar energikilde. o Mulighet å produsere betydelig mengder med elektrisitet fra vindkraft i Norge. Teoretisk verdi er 76 TWh, mens myndighetenes mål innen 2010 var 3 TWh, Per 2011 produseres det 1,3 TWh. o Utnytter allerede eksisterende infrastruktur, elektrisitetsnettet Ulemper: o Gir et inngrep i landskapet estetisk innvirkning. o Høyere produksjonskostnad enn dagens kraftpris, men økning i prisene i et knapt marked og høyere avgifter kan endre på dette. Bruk av grønne sertifikater vil fremover gjøre vindkraft mer lønnsomt. o Plassering som oftest der det er mest vind, og lite infrastruktur, herunder muligheter for anleggstransport og elektrisitetstransport. Bildet viser et illustrasjonsfoto over Fakken vindpark på Vannøya i Karlsøy kommune. Side 66

68 Tidevannskraft Atomkraft Kullkraft Energien i tidevannet kan utnyttes ved å bruke nivåforskjellen mellom høyvann og lavvann, der vann fanges i et basseng og tappes ut gjennom turbiner. Energien kan også brukes ved å utnytte vannstrømmer som oppstår på grunn av tidevannsforskjellene gjennom bruk av propeller (vanndrevne vindmøller) plassert i et sund. Fordeler: o Fornybar energikilde. Ulemper: o Gir et inngrep i landskapet hvis overflatemontert estetisk innvirkning. o Redusert vanngjennomstrømning i trange sundt kan ha betydning for miljøet o Kostbart å bygge ut Det er ikke aktuelt å benytte kjernekraft i Norge, men importeres i dag delvis/tidvis fra Sverige og Finland. I Sverige foreligger det planer om å avvikle kjernekraften. Denne utgjør i dag omlag MW installert kapasitet, eller 70 TWh/år. Dette er per i dag omlag 19 prosent av kraftproduksjonen i Norden. Dersom planene for avvikling av kjernekraften i Sverige blir realisert, har det stor betydning for energi- og kraftbalansen også i Norge. KILDE: OED NOU1998:11 Fordeler: o Enorm kapasitet på produksjon av elektrisitet og varme. o Billig å bygge og drifte i forhold til produsert energi. Ulemper: o Miljøskadelig avfall etter produksjon. o Ulykker gir store skadelige ringvirkninger. Kullkraft har hittil vært den dominerende kraftproduksjonsform i verden. I flere europeiske land satses det nå på gasskraftverk framfor kullkraftverk ved investeringer i ny produksjonskapasitet. KILDE: OED NOU1998:11 Fordeler: o Enorm kapasitet på produksjon av elektrisitet og varme. o Billig å bygge og drifte i forhold til produsert energi. (13-17 øre/kwh) Ulemper: o Miljøskadelig avfall etter produksjon. o Ulykker gir store skadelige ringvirkninger. Side 67

69 Saltvannskraft Saltvannskraftverk utnytter spenningen mellom saltvann og ferskvann. Løsningen baserer seg på at ferskvann fra en elv og saltvann fra havet føres inn i et rør der ferskvannet skilles fra saltvannet med en tynn membran. Membranen er gjennomtrengelig for vann, men ikke for salt. På saltvannsiden vil det bygge seg opp et trykk som kan brukes til energiproduksjon. Fordeler: o Fornybar energikilde. Ulemper: o Liten effekt o Kostbart og bygge ut Side 68

70 Ulike tiltak for å effektivisere og redusere energibruk Lokal energiutredning Når energien er overført til en bruker er det viktig for samfunnet at den brukes på en effektiv måte, samtidig som den skåner miljøet. Sluttbrukertiltak er summen av de tiltak som anvendes mot bruker for å: Redusere energibruket. Benytte alternativ energi til oppvarming. Ta vare på miljøet. Endring av holdninger Historisk sett har energi i Norge vært synonymt med elektrisitet. I forhold til andre land har denne energien vært billig, og ikke betraktet av bruker som en knapphetsfaktor. Ved å forbedre holdningen til bruk av elektrisitet kan dette totalt representere en solid reduksjon av energibruken, også ved oppføring av nye bygninger Tiltak som for eksempel påvirkes av holdninger: Reduksjon av innetemperatur i bygninger. Bygge nye bygninger med energieffektive løsninger. Bygge om bygninger med energieffektive løsninger. Reduksjon av temperatur på varmtvann. Bruk av lavenergipærer. Slå av belysning i rom som ikke er i bruk. Etc. Forskning viser at sparetiltak på tvers av det som er praktisk eller koselig har liten suksess hos den norske befolkning. Med andre ord er det en utfordring å markedsføre energieffektive løsninger. Bruk av tekniske styringer/løsninger. Det er ulike løsninger på markedet i dag av ulike kompleksitetsgrad. De mest avanserte består av intelligente styringer som regulerer energibruken og andre tekniske løsninger i bygninger. Det være seg temperatur, belysning og alarmer. Systemene skal resultere i tilsvarende eller bedre komfort, men ved mindre bruk av strøm. Fordeler: Reduserer elektrisitetsforbruket. Ulemper: Generelt dyre løsninger, og da spesielt ved etablering i eksisterende bygning med allerede etablerte løsninger. Side 69

71 Bruk av alternativ energi Ved å bruke de alternative energikildene som nevnt i del 1 i dette kapitlet kan en redusere bruken av elektrisitet. Dette gjelder spesielt bruk av andre energikilder til oppvarmingsformål. Disse kan også representere supplement til elektrisitet, slik at en etablerer energifleksible løsninger, noe som er populært i Europa. Enkeltpersoner eller byggherrer trenger faglige råd for å velge de beste løsningene, og det viser seg ofte at hvis en skal velge annerledes må det være ikke bare kostnadsbesparende, men det må også føles enkelt og praktisk. Tilskuddordninger / økonomiske virkemidler Troms Kraft Nett AS har ingen midler satt av til prosjekter innenfor alternative energiløsninger. Enova 4 har mange støtteordninger, hvor det kan søkes om prosjektmidler. Enovas programområder: Program for biogassproduksjon Enova vil være en drivkraft for fremtidsrettede energiløsninger. Enova har flere programmer som kan gi støtte til bruk av biogass, men har opprettet en tematisk satsning for å få økt produksjonen av biogass i Norge. Den tematiske satsningen vil være tidsbegrenset og er i utgangspunktet planlagt for tre år( ). Program for fjernvarme infrastruktur For å muliggjøre økt tilbud av fjernvarme fra fornybare energikilder, er en langsiktig oppbygging av infrastruktur for fjernvarme nødvendig. Programmet yter kompensasjon til aktører som vil bygge ut infrastruktur for fjernvarme. Infrastruktur for fjernkjøling i tilknytning til fjernvarme kan også motta kompensasjon under programmet. Programmet gir ikke støtte til energiproduksjon. Program for fjernvarme nyetablering Gjennom Program for fjernvarme nyetablering gir Enova støtte til aktører som ønsker å etablere ny infrastruktur for fjernvarme og tilhørende fornybar energiproduksjon. Fjernkjøling i tilknytning til fjernvarme kan også motta støtte under programmet. Både aktører fra energi- og avfallsbransjen er aktuelle søkere. Program for lokale energisentraler Gjennom Program for lokale energisentraler gir Enova støtte til aktører som ønsker konvertering til, eller etablering av, ny varmeproduksjon basert på fornybare energikilder. Aktører fra energi-, skog- og byggsektoren er aktuelle søkere. Nedenfor er en link til alle søknadsveilederne, for hver enkelt type søknad Side 70

72 F. KART OVER STORFJORD KOMMUNE Lokal energiutredning Figur 14) Kart over Storfjord kommune Side 71