Lokal Energiutredning for Balsfjord kommune (1933)

Transkript

1 Lokal Energiutredning for Balsfjord kommune (1933) Sist oppdatert mars 2012 Troms Kraft Nett AS

2 Utredningsperiode FORORD Forskrift om energiutredninger er utgitt av Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) og trådte i kraft Det er områdekonsesjonæren med ansvaret for den alminnelige elektrisitetsdistribusjonen som er pålagt å utarbeide og årlig oppdatere og offentliggjøre en utredning for hver av kommunene i sitt konsesjonsområde. Troms Kraft Nett (TKN) har som områdekonsesjonæren for 15 av kommunene i Troms Fylke tidligere valgt å koordinere og utføre arbeidet selv. Vinteren 2003/2004 startet utarbeidingen av en lokal energiutredningen for hver av disse 15 kommunene. Utredningen ble sist oppdatert i 2009, og myndighetene har pålagt områdekonsesjonæren å besørge oppdatering minst hvert 2. år. Utarbeidelsen av de lokale energiutredningene skal i første rekke bidra til å øke kunnskapen om den lokale energiforsyningen, stasjonære energibruken og alternativene på dette området, og slik bidra til en samfunnsrasjonell utvikling av energisystemet. Områdekonsesjonæren har monopol på distribusjonen av elektrisitet i området sitt, og gjennom de lokale energiutredningene ønsker en å gjøre informasjonen om blant annet belastningsforholdet i nettet tilgjengelig for alle aktører i varmemarkedet, slik at flere har muligheten til å tilby sine tjenester i konkurranse med nettselskapet. Formålet med energiutredningene er i første rekke å fremskaffe et faktagrunnlag om energibruken og energisystemer i den enkelte kommunen. Dette materialet forventes å danne et grunnlag for videre vurderinger, og være utgangspunktet for en utarbeidelse av et bedre beslutningsgrunnlag for områdekonsesjonæren, kommunene og andre lokale energiaktører. Målet med utredningen som et grunnlag for den kommunale planleggingen, er å frembringe kunnskaper om alle aktuelle løsninger og medfølgende egenskaper. Energiutredningen er et informasjonsvirkemiddel for at kommunen og andre aktører kan legge til rette for at de energivalg som tas er samfunnsrasjonelle. Utredningen er lagt opp til å gi informasjon, men den generelle informasjonen er lagt som vedlegg til utredningen. Det viktigste og mest nyttige kapitlet i utredningen er kapittel 6, som beskriver de fremtidige utfordringene i kommunen. Det skal inviteres til et offentlig møte hvor kommunen, energiaktører og andre interesserte inviteres. På møtet skal energiutredningen, herunder de alternative løsningene for energiforsyningen i kommunen presenteres og diskuteres. Områdekonsesjonæren er ansvarlig for gjennomføring av offentlige møter. Side 1 av 74

3 Utredningsperiode INNHOLD FORORD SAMMENDRAG Energibruk og utviklingen i kommunen Fremtidige utfordringer, energiløsninger og muligheter i kommunen Utfordringer Sikring av strømforsyningen: Reduksjon av energibruken Bruk av alternativ energi Samspill mellom kommunen og energiaktørene Beskrivelse av utredningsprosessen Forutsetninger for utredningsarbeidet Aktører og roller Status og prognoser for energibruk, overføring og produksjon Energibruk, historisk og prognoser Energibruk, historisk og prognoser, figurer Energioverføring Avbruddsstatistikk for elektrisitetsforsyningen Infrastruktur for elektrisitetsforsyningen i kommunen Fjernvarme og vannbåren varme Andre energikilder Energiproduksjon Fremtidig energibehov, utfordringer og tiltak De internasjonale energirammene De nasjonale energirammene De lokale mulighetene i kommunen Reduksjon av energibruk, enøk-tiltak Energimerkeordningen Vannkraftproduksjon, mini- og mikro- kraftverk Innlands bruk av gass Biobrensel Fremtidig energibehov i kommunen Boligutvikling i kommunen Nærings- og industriutvikling i kommunen Fremtidig energiproduksjon Fremtidige Utfordringer, mål og tiltak Kapasitet i overføring av effekt (kw) Reduksjon av energibruk Erstatting av elektrisitet med alternative energi Samhandling mellom kommunen og energiaktører VEDLEGG A. TABELL OG DIAGRAMOVERSIKT B. REFERANSER C. ENERGIDATA / DEFINISJONER D. PROGNOSERING AV ENERGIETTERSPØRSEL E. ULIKE ENERGILØSNINGER, OVERFØRING OG BRUK F. KART OVER BALSFJORD KOMMUNE Side 2 av 74

4 Utredningsperiode Tabelliste Tabell 5-1 Historisk elektrisitetsbruk i utredningsområdet, temperaturkorrigert Tabell 5-2 Prognose for elektrisitetsbruk i utredningsperioden Tabell 5-3 Historisk forbruk innen petroleumsprodukter i utredningsperioden, temperaturkorrigert Tabell 5-4 Prognosert forbruk innen petroleumsprodukter i utredningsperioden Tabell 5-5 Historisk forbruk innen gass i utredningsperioden, temperaturkorrigert Tabell 5-6 Prognosert forbruk innen gass i utredningsperioden Tabell 5-7 Historisk forbruk innen biobrensel i utredningsperioden, temperaturkorrigert Tabell 5-8 Prognosert forbruk innen biobrensel i utredningsperioden Tabell 5-9 Historisk total energibruk i utredningsperioden, temperaturkorrigert Tabell 5-10 Prognosert total energibruk i utredningsperioden Tabell 5-11 Historisk total energibruk per innbygger, eksklusiv kraftkrevende industri, temperaturkorrigert Tabell 5-12 Prognosert total energibruk per innbygger i utredningsperioden, eksklusiv kraftkrevende industri. 19 Tabell 5-13 Statistikk over leveringskvaliteten til kommunen Tabell 5-14 Antall og lengder av elektrisitetsforsyningen i kommunen (distribusjonsnett) Tabell 6-1 Forklaring til tabeller vedrørende småkraft Tabell 6-2 Potensial for små kraftverk under 3 kr/kwh Tabell 6-3 Potensial for små kraftverk med 3-5 kr/kwh Tabell 6-4 Vassdrag i kommunen hvor forstudier er gjennomført Tabell 6-5 Energibruk per boenhet per år, for gruppen Husholdning Tabell 6-6 Prognose for energibruk per boenhet per år, for gruppen Husholdning Tabell 6-7 Historisk total energibruk innen Industri og Næringsgruppene i utredningsperioden Tabell 6-8 Prognose for total energibruk innen Industri og Næringsgruppene i utredningsperioden Tabell 6-9 Planlagt småkraft i kommunen Figurliste Figur 2-1 Anbefalt prosess for utarbeidelse av de lokale energiutredninger... 7 Figur 4-1 Antall innbyggere i kommunen i utredningsperioden Figur 4-2 Fordeling av sysselsatte blant bosatte i kommunen, fordelt på sektor Figur 5-1 Historisk og forventet total energiutvikling per brukergruppe i kommunen for utredningsperioden Figur 5-2 Historisk og forventet total energiutvikling i kommunen per energibærer i utredningsperioden, Figur 5-3 Totalt energibehov i kommunen, ekskl. kraftkrevende industri, fordelt per boenhet Figur 5-4 Energibehov per innbygger Figur 5-5 Energibehov per boenhet og energibærer. Husholdning (Temperaturkorrigert) Figur 6-1 Eksempel på energimerking av bolig Figur 6-2 Kart 1/2 over småkraftpotensialet i kommunen Figur 6-3 Kart 2/2 over småkraftpotensialet i kommunen Side 3 av 74

5 Utredningsperiode SAMMENDRAG Den lokale energiutredningen beskriver dagens situasjon for energisystemet i kommunen, både det elektriske systemet og andre typer etablert infrastruktur. Utredningen viser hvor mye elektrisitet, olje, gass, biobrensel og fjernvarme, som benyttes stasjonært i kommunen. Energibruk til transport og lignende er ikke med i utredningen. Utredningen gir en beskrivelse av forventet energietterspørsel i kommunen fordelt på ulike energibærere og brukere i perioden, og dessuten en vurdering av hva som regnes som de mest samfunnsrasjonelle løsningene for å møte den forventede etterspørselen i fremtiden. Fremtidige energiløsninger, utfordringer og muligheter i kommunen er beskrevet. Det er sett på kapasiteten i overføringen av energi, muligheter for en reduksjon av energibruken, bruk av alternativ energi og samhandlingen mellom energiaktørene i kommunen. 1.1 Energibruk og utviklingen i kommunen Energibruken av elektrisk kraft i kommunen var i 2010 på 118 GWh, og tilsier en lineær endring i energibehovet fra 1999 på 0,1% per år. Til sammenligning var det totale energibehovet i kommunen 145 GWh, og er en lineær endring i utredningsperioden på 0,3 % per år. Ser man eksempelvis på totalt energibehov for 2010 til husholdningene var behovet 69,5 GWh, mens behovet innen offentlig sektor var 13,1 GWh. Energibehovet innen industri og handel og tjenester var henholdsvis 43,1 og 16,4 GWh. Med prognoser for forbruksvekst som er lagt til grunn for de ulike energikildene, vil det totale energibehovet i 2022 endres til 141 GWh (-0,3 % lineær endring per år sammenlignet med forbruket i 2010). Av dette vil elektrisitet utgjøre 118 GWh. Grunnlaget for prognoser er det temperaturkorrigerte historiske energiforbruket. 1.2 Fremtidige utfordringer, energiløsninger og muligheter i kommunen Utfordringer En av de viktigste utfordringene som blir tatt opp i energiutredningen er at det i for stor grad anvendes elektrisk kraft til oppvarming. Utfordringene er å legge til rette for, og stimulere til, overgang fra bruk av elektrisitet til andre energikilder. En faktor er å legge om til mer vannbåren varme i kommunen, slik at det lettere kan legges over til andre energikilder i fremtiden. Enova og Energifondet kan, dersom forholdene ligger til rette for dette, tildele midler til prosjekter som fremmer effektive energiløsninger fra miljøvennlige energikilder. Kommuner Side 4 av 74

6 Utredningsperiode som forholder seg passive på dette området får heller ikke ta del i midler fra Energifondet, som blant annet er innbetalt gjennom strømregningen Sikring av strømforsyningen: TKN arbeider med å sikre strømforsyningen i kommunen. Det er for tiden ingen flaskehalser i nettet, men for å redusere området som blir berørt ved et bryterutfall og kunne forsyne nytt planlagt industriområde (Nordkjosbotn sør), er det planlagt å legge en stk. 22 kv kabel fra Nordkjosbotn transformatorstasjon til nye MACK. Som i forbindelse med byggingen av MACK allerede er kablet mot 22 kv linjen som går på nordsiden av Vollan. Det er noe begrenset mulighet for kapasitetsutvidelse ved Bergeneset, det har vært vurdert å legge en ny kabelavgang ut fra Storsteinnes trafostasjon og mot Bergeneset, men dette er foreløpig utsatt Reduksjon av energibruken Enøk potensialet for kommunen ville ved en besparelse på 10 % utgjøre 14,5 GWh per år, referert Med en energipris på 80 øre/kwh vil det medføre en besparelse på ca. 11,6 millioner kroner per år, og for offentlig sektor som brukte 13,1 GWh (ikke medtatt forbruk av olje og gass, jfr. opplysninger gitt i kap. 1.1) per år vil det utgjøre ca. 1 million kroner. Bedre energistyring og endrede holdninger til energiøkonomisering, er eksempler på enkle tiltak for å redusere energibruken i kommunen Bruk av alternativ energi Kommunen skal i samarbeid med energiaktører bidra til at bruk av alternativ energi, som en erstatning for elektrisk energi, skal være et likeverdig alternativ. Kommunen har ferdigstilt sin klima- og energiplan, og denne vil bli et nyttig styringsverktøy i det videre arbeidet Samspill mellom kommunen og energiaktørene Det skal etableres et godt samspill mellom de ulike energiaktører, ved etablering og ajourføring av kommuneplaner, arealplaner og reguleringsplaner, med fokus på samfunnsriktige energiløsninger og bruk. Eksempel på dette er utbygging av småkraftverk i kommunen. Kommunen har planer om fjernvarme og har derfor jevnlig kontakt med blant annet Troms Kraft Varme AS. Side 5 av 74

7 Utredningsperiode Beskrivelse av utredningsprosessen Energiloven, lov om produksjon, omforming, overføring, omsetning, fordeling og bruk av energi med mer, trådte i kraft 1. januar 1991, og siste endring ble gjeldene 1.juli Energiloven la grunnlaget for en markedsbasert produksjon og omsetning av kraft. Denne gir rammene for organiseringen av kraftforsyningen i Norge. I følge energilovens 7 1 plikter konsesjonærer å delta i energiplanlegging. Konsesjonær er selskapet som har områdekonsesjon tildelt av Norges vassdrags- og energidirektorat. Tradisjonelt sett er dette et energiverk. Områdekonsesjonen er en generell tillatelse til å bygge og drive anlegg for fordeling av elektrisk energi innenfor et avgrenset geografisk område, og er et naturlig monopol som er kontrollert av NVE1. Områdekonsesjonæren har plikt til å levere elektrisk energi innenfor det geografiske området som konsesjonen gjelder for. Ordningen gjelder for fordelingsanlegg med spenning mellom 1 og 22 kv. Departementene har myndighet gjennom energilovens 10-1 å gjennomføre og utfylle lovens og dens virkeområde, og olje og energidepartementet har gjennom NVE laget en forskrift om energiutredninger som trådte i kraft 1. januar 2003, og siste endring ble gjeldene 1.juli Forskriften kan finnes på internett ved å følge denne linken. Forskriften omhandler to deler, en regional del (kapittel 1) og en lokal del (kapittel 2). Den regionale delen kalles kraftsystemutredning og den lokale delen kalles lokal energiutredning. Den regionale utredningen er en langsiktig samfunnsøkonomisk utredning for utnyttelse av elektrisk energi på regionalt område basis. Forholdet for lokal energiutredning er litt annerledes, der er fokuset rettet mer mot stasjonær bruk av energi: Den lokale energiutredningen er et politisk virkemiddel for å nå energipolitiske mål 1 Side 6 av 74

8 Utredningsperiode Figur 2-1 viser anbefalt prosess for utarbeidelse av en lokal energiutredning, og hvordan den stiller seg i forhold til kommunale og fylkeskommunale planer med hensyn til energispørsmål, Enova, myndigheter og selve gjennomføringen av prosjekter. Ved utarbeidelsen av lokal energiutredning for kommunen, søkes det å involvere kommunen i størst mulig grad. Internasjonale krav Energirammer fra myndighetene i Norge Rammer ENOVA Samhandling Evaluering Fylkesplaner innen tema energi koordinering Utarbeidelse lokal energiutredning, konkretisering av mål og tiltak/ handlingsplaner i perioden fremover, og evaluering av gjennomført arbeid. Oppdateres hvert annet år. Utførelse av påpekte tiltak i egne prosjekter Prosjektprosess Utførelse av energiplanlegging og valg av løsning etter samfunnsmessige kriterier Gjennomføring av valgt løsning Rammer for kommunale planer, eksterne kraftsystemutredninger, kraftsystemplaner og energiplaner. Figur 2-1 Anbefalt prosess for utarbeidelse av de lokale energiutredninger. Side 7 av 74

9 Utredningsperiode I Stortingsmelding nr. 29 ( ) er det satt som mål å begrense bruken av energi og da særlig elektrisk energi. Det skal stimuleres til en overgang fra elektrisk oppvarming til en oppvarming via andre fornybare energikilder gjennom vannbåren varme. Denne meldingen har mål som per i dag er utdatert, dagens energipolitikk er derimot trukket opp i regjeringserklæringen. Departementet legger opp til å fremme en egen stortingsmelding om energipolitikken. Meldingen skal blant annet trekke opp de overordnede perspektivene for energiområdet på lengre sikt. Som en del av grunnlaget for denne meldingen har regjeringen nedsatt et bredt sammensatt energiutvalg. Utvalget skal avgi sin innstilling innen 1. mars Gjennom regjeringens budsjettforslag for 2012 er det lagt opp til en betydelig styrking av fornybarsatsingen. Et viktig element i den økte satsingen er etableringen av et felles norsksvensk elsertifikatmarked fra 1. januar I de ni årene skal det samlet bygges ut produksjonskapasitet som i 2020 kan gi 26,4 TWh elektrisitetsproduksjon basert på nye fornybare energikilder i Norge og Sverige. Vind-, vann- og bioenergi vil være de viktigste energiressursene i dette markedet. Med etableringen av et felles elsertifikatmarked, vil ikke vindkraftsatsingen lenger være Enovas ansvar. De norske ambisjonene på fornybarområdet reflekteres også i målet som nå er foreslått i utkast til EØS-vedtak om fornybardirektivet (2009/28/EF). Dette utkastet er oversendt fra EØS-EFTA-landene til EU. I utkastet til EØS-vedtak legges det fram et norsk mål på 67,5 pst. i Det vil si en økning i andelen fornybar energi på 9,5 prosentpoeng fra Produksjon av fornybar el og forbruk av annen fornybar energi skal dermed utgjøre mer enn to tredjedeler av energiforbruket i Norge i Utarbeidelse av lokale energiutredninger skal bidra til å øke kunnskapen om den lokale energiforsyningen, stasjonære energibruken, og andre energiløsninger. Med stasjonært energibruk menes all netto innenlands energibruk fratrukket energi til transportformål. Formålet med den lokale energiutredningen er å legge til rette for bruk av miljøvennlige energiløsninger som gir samfunnsøkonomiske resultater på kort og lang sikt. Det kan for eksempel bygges ut distribusjonsnett for både elektrisk kraft, vannbåren varme og andre energialternativer hvis det viser seg at dette gir langsiktig kostnadseffektive og miljøvennlige løsninger. Nøkkelen er å optimalisere samhandlingen mellom de ulike energiaktører som er involvert slik at de rette beslutningene blir gjort til rett tid. Energiutredningen skal peke på fremtidige energiutfordringer, aktuelle aktører og tidsfrister. Den skal ikke inneholde detaljerte planer, men heller peke på hvilke energitiltak som må gjennomføres og når. Side 8 av 74

10 Utredningsperiode Forutsetninger for utredningsarbeidet Troms Kraft Nett AS er områdekonsesjonær for 15 kommuner i Troms, og har derfor fått ansvaret for den lokale energiutredningen i disse kommunene. Det er i utredningen lagt mest vekt på å gi informasjon om energisituasjonen i kommunen, og peke på mulighetene og utfordringene som ligger i kommunen. Herunder kan det vises til energiressurser som ikke er utnyttet, som blant annet spillvarme, biobrensel, vann- og vindkraft. Utredningen er ikke lagt opp til å inneholde detaljerte analyser der enkelte tiltak velges fremfor andre. Utredningen skal være et utgangspunkt for andre aktører for videre utdyping. Hovedpunktene i utredningen omhandler statistikk over energibruken i kommunen fordelt på fire forskjellige brukergrupper (Industri, Handel og tjenester, Jordbruk og Husholdning). Forbruket var tidligere delt inn i seks grupper, men fra 2006 ble dette endret. Statistikken er i hovedsak hentet hos konsesjonær/netteier, mens tall over petroleumsprodukter, biobrensel, gass, og fjernvarme, er hentet hos Statistisk sentralbyrå. Der opplysninger ikke har fremkommet, eller vært usikre, er tall blitt stipulert ut fra historiske tendenser. Det er i alle prognoser tatt et utgangspunkt i de siste fire års utvikling av energibruken. Samtidig er det, så langt det har vært mulig, korrigert for kjente planlagte endringer eksempelvis innen industri, handel og tjenester, fjernvarme og boligbygging, slik at prognosene for de neste ti årene skal bli mest mulig korrekte. All historisk energibruk er korrigert for variasjoner i utetemperaturen, slik at alle årene skal bli sammenlignbare. Det er innhentet tall fra det norske Meteorologiske institutt over graddagstallet for det aktuelle året, og middeltemperaturen for de siste 30 årene. Dette er gjort for den målestasjonen som ligger nærmest kommunens største energibrukssenter. Side 9 av 74

11 Utredningsperiode Aktører og roller I dette kapittelet omtales mer utførlig de ulike aktører som har vært sentrale i prosessen, og hvilke roller de har. Følgende instanser har vært involvert i utforming og gjennomføring av utredningen. Troms Kraft Nett AS (Utredningsansvarlig/utførende) Balsfjord kommune Troms Kraft Nett AS har sitt hovedkontor i Tromsø, og områdekonsesjonen dekker 15 kommuner i Troms fylke. Selskapet eier og drifter distribusjonsnettet, regionalnettet og deler av sentralnettet i området. Samlet energioverføring i eget nettområde utgjorde 2784 GWh til de cirka nettkundene i området i år I selskapet er det ca. 40 ansatte og omsetningen var i 2010 på omtrent 607 millioner kr. Troms Kraft Nett AS er ansvarlig for gjennomføring av den lokale energiutredningen. Selskapet representerer nettdelen av et større energikonsern, Troms Kraft AS. Forskrift om lokal energiutredning omfatter kun områdekonsesjonær, og regulerer derfor ikke kommunene eller andre aktører. Det har derfor vært TKNs ansvar å dra inn disse i utarbeidelsen, og da spesielt kommunen i en tidlig fase. Troms Kraft Nett AS har som områdekonsesjonær hatt ansvaret for: Innhenting av opplysninger fra aktørene. Bearbeiding av statistikker og prognoser. Oppdatering av energiutredning for 2009 og 2010 med nye data. Koordinering og overlevering av rapporten til kraftsystemansvarlig i regionen. Presentasjon av rapporten på et offentlig møte. Offentliggjøre referater fra møtet. Dette gjøres via hjemmesiden på internett. Offentliggjøre alle rapporter og referater på hjemmesiden I følge forskriften skal det avholdes et offisielt møte der energiutredningen gjennomgås. Utredningssamarbeidet er en kontinuerlig prosess som startet i 2004, og vil fortsette i årene fremover. Hvis en har innspill til utredningen kan henvendelser rettes til TKN. Side 10 av 74

12 Utredningsperiode Balsfjord kommune har et areal på kvadratkilometer og 5515 innbyggere (2010). Kommunen er en nabokommune og innfallsport til Tromsø. Kommunen er midterst i Troms fylke og i Nord-Norge. Kommunen omfatter et svært variert, storslagent og frodig landskap. Bosettinga er konsentrert i tettstedene Storsteinnes og Nordkjosbotn, langs Balsfjorden og Malangen og innover dalførene. Kommunen er Nord-Norges største jordbrukskommune og landets nest største lauvskogkommune. Med E6 og E8 gjennom kommunen er handel, service, transport og reiseliv viktige næringer. KILDE: Balsfjord Kommune Balsfjord kommune skal bidra til at det bygges samfunnsriktige energiløsninger i kommunen. Kommunens representant i arbeidet har vært saksbehandler Gunnar Kvaal. Befolkningsutvikling og sysselsetting i kommunen. Innbyggertallet i kommunen har de siste ti år endret seg fra 5814 (1999) til 5515 (2010), noe som tilsvarer en lineær endring på -0,4 % per år. Figur 4-1 Antall innbyggere i kommunen i utredningsperioden 2. 2 Kilde: Statistisk sentralbyrå Side 11 av 74

13 Utredningsperiode Fordelingen av sysselsatte i kommunen viser en overvekt av helse og sosialtjenester, tjenesteytende næringer og sekundærnæringer. Figur 4-2 Fordeling av sysselsatte blant bosatte i kommunen, fordelt på sektor. KILDE: SSB Perpetuum AS Firmaet tar i mot næringslivsavfall fra hele fylket, samt husholdningsavfall fra Salangen, og Karlsøy kommune (Miljøstatus Troms, ). Stormoen fyllplass - deponi og slambehandling. Sortering- og omlastingsstasjoner i Balsfjord, Tromsø, Sørreisa og Harstad. Perpetuum AS produserer metangass av søppeldeponiet på Stormoen i Balsfjord. Bedriften trekker ut gass fra 10 brønner, men det er mulig å dra ut biogass fra til sammen 44 brønner. Perpetum har planer om å installere en gassturbin på 400kW for å produsere strøm, da det ikke er andre mottakere av gassen i nærområdet. Per i dag er det for lite gass i brønnene til å produsere elektrisk energi, men det kan bli aktuelt i fremtiden dersom forutsetningene endres. Perpetum benytter i dag noe av gassen til å varme opp en egen bygning. Side 12 av 74

14 Utredningsperiode Norsk Protein Norsk Protein kan være en fremtidig aktør i forbindelse med produksjon av alternativ energi eller råstoffer for energiproduksjon. Norsk Protein behandler slakteavfall som kan nyttiggjøres ved energiproduksjon. Slakteavfallet benyttes per i dag ikke til energiproduksjon, men kan være en ressurs i fremtiden. Spillvarmen fra Norsk Protein på 5 GWh bør også kunne utnyttes. Tine Meierier Tine er en stor energiforbruker i kommunen med cirka 14 GWh. Dette er hovedsakelig elektrisitet, men også en del olje. Det er muligheter for å utnytte store mengder spillvarme fra Tine. Tine er interessert i å konvertere energiforsyningen. BEWI Polar BEWI polar er den største energiforbrukeren i kommunen med cirka 20 GWh, hovedsakelig basert på LNG gass fra Melkøya. BEWI har store mengder spillvarme som potensielt kan utnyttes til et eventuelt fremtidig fjernvarme anlegg. MACK MACK Bryggeri flytter produksjonen fra Tromsø til Nordkjosbotn i Energiforbruket er ukjent, men installert effekt for den nye fabrikken vil være ca. 3MW, og vil forsynes med elektrisitet. Side 13 av 74

15 Utredningsperiode Troms fylkeskommune Troms fylke ligger på Nord og er et av tre fylker i Nord-Norge. Her finnes et rikt og variert friluftsliv, og samtidig et moderne by- og kulturliv. Troms har et areal på km2 og et innbyggertall på (pr. 1. januar 2011). Troms fylkeskommune består av 25 kommuner fra Kvæfjord i sør til Kvænangen i nord. Her finner du kart over Troms. I Troms møtes tre ulike kulturer, den norske, samiske og kvenske. Dette er et fylke med kontraster, lys og mørke, kulde og varme. Vinterhalvåret er prega av mørket, med en to måneders lang mørketid, hvor man ikke ser sola i det hele tatt. Derimot kan man se vakkert nordlys på himmelen når forholdene ligger til rette for det. Sommeren er derimot lys både dag som natt. Fra slutten av mai til slutten av juli skinner midnattssola på natta når det er godt vær. Troms er strategisk plassert med tanke på kommunikasjon, handel, og samferdsel langs sjøveien, både mot nord, sør, øst og vest. Allerede i den førhistoriske tida var havet både et spiskammers og en kommunikasjonsvei for de som bosatte seg her. Fylket grenser mot to andre nordiske land. Treriksrøysa markerer punktet hvor Norge, Sverige og Finnland møtes. Dette stedet ligger midt i en av Europas siste villmarker, og er et punkt på Nordkalottruta. Turruta som strekker seg fra Karasjok til Sulitjelma/ Jokkmokk, går over 3 land og er over 800 km lang. Ruta ble åpna av de tre landenes statsoverhoder og markerer at her oppe er grenser kunstige. Villmarken har ingen andre grenser enn naturen setter. Troms fylkeskommune har følgende strategi når det gjelder klima og energispørsmål. Utdrag fra handlingsplan for Klima og Energi til Troms Fylkeskommune. Hovedmålsetning energi: Energiforbruket skal reduseres og bruk av nye, fornybare energikilder skal øke. Avhengigheten av elektrisitet til oppvarming skal reduseres. 1. Delmål: utnytte energi fra deponi og prosessindustri Tiltak: Etablere anlegg for oppsamling og utnytting av spillvarme og biogass Bruke spillvarme og biogass til oppvarming, drivstoff til transportarbeid etc 2. Delmål: utnytte energi fra skog Tiltak: Etablere biobrenselanlegg basert på trevirke Øke produksjon av biobrensel, flis, fyringsved og lignende 3. Delmål: fremme bruk av nye, fornybare energibærere Tiltak: Etablere anlegg for utnytting av jordvarme, sol- vind- og bølgekraft Kompetanseutvikling og kunnskapsformidling for å utnytte potensialet i ulike energibærere og varmepumpeteknologi Støtte utprøving og etablering finansielt 4. Delmål: energi- effektivisering Tiltak: ENØK- tiltak, miljøsertifisering, miljøfyrtårn Kommunale energiplaner Side 14 av 74

16 Utredningsperiode Informasjon/ kunnskapsspredning overfor hushold, næringsliv, organisasjoner KILDE: Handlingsplan for klima og energi i Troms 2001 Utdrag fra Regionalt utviklingsprogram for Troms til Troms Fylkeskommune. Strategier: styrke rekrutteringsgrunnlaget til leverandørvirksomhet og FoU-miljøer bl.a. gjennom utdanningstilbudet på videregående, fagskole nivå, høgskole- og universitetsnivå innta en ledende posisjon i arbeidet med å få frem teknologi og driftskonsepter som ivaretar de strenge miljøkravene i nord bidra til utvikling og styrking av eksisterende miljøer blant annet i lete- og driftsfasen stimulere til etablering av ny næringsvirksomhet innen fornybar energi gjennom utvikling av nye produkter og ny teknologi styrke og bygge videre på allerede eksisterende prosjekter innen fornybar energi, samt være pådriver for utvikling av nye prosjekter KILDE: Regionalt utviklingsprogram for Troms Utdrag fra fylkesplan til Troms Fylkeskommune. Delmål: Troms skal bidra til å utvikle mer klimavennlig energiforvaltning i nord. Troms skal redusere utslipp av klimagasser med 30 % innen 2020 sammenlignet med 1991-nivå i Troms. Målene skal oppnås ved å legge til rette for informasjon og formidling av forskningsresultater om klima og klimaendringer i nordområdene legge til rette for økt og aktiv deltakelse i utarbeiding av lokale og regionale handlingsplaner for klima og energi, og for kunnskapsbasert politikkutforming lokalt/regionalt bidra til reduserte utslipp fra transportsektoren og øke innsatsen for energieffektivisering gjennom målrettet samarbeid og virkemiddelbruk bidra til økt CO2-binding ved økt skogproduksjon og bruk av trevirke Diverse linker til Troms fylkeskommune: Handlingsplan for klima og energi i Troms 2001 Regionalt utviklingsprogram for Troms Hele Fylkesplan for Troms Fylkeskommunes årsrapport finner du her (siste er fra 2009) Side 15 av 74

17 Utredningsperiode Status og prognoser for energibruk, overføring og produksjon For å kunne si noe om stasjonær energibruk i kommunen vil statistikk over den historiske utviklingen i kommunen, være en vesentlig del av denne lokale energiutredningen. Historisk energibruk Troms Kraft Nett har bidratt med statistikk over historisk data vedrørende elektrisitetsforbruk. Utredningsperioden er fra 1999 til For andre energibærere, som petroleumsprodukter, gass, biobrensel, og fjernvarme har Statistisk sentralbyrå laget statistikker. Denne statistikken har vært mangelfull, slik at den også delvis er komplettert med lokal informasjon om energibruken. For de årene som mangler er det foretatt en lineær fordeling for å få en komplett serie for utredningsperioden. Fra 2006 endret SSB inndelingen av brukergrupper. Offentlig virksomhet utgjør ikke lengre en egen gruppe innenfor kategoriene petroleum, gass og bioenergi. Dette forbruket er tatt inn under kategorien "handel og tjenester", og vil utgjøre en liten forskyvning i forbruket, som medfører at samlet forbruk i kategorien "offentlig" blir noe for liten, mens kategorien "handel og tjenester" blir tilsvarende for stor. For Balsfjord kommune vil dette medføre en neglisjerbar feil. Fjernvarme er i denne sammenhengen tonet ned, da energibærere som benyttes til innfyring i varmesentralen er medtatt blant de øvrige energibærere. For fjernvarmeanlegg som benytter varmepumper stiller situasjonen seg noe annerledes, men for Balsfjord kommune er denne problemstillingen ikke relevant. KILDE for energi. Temperaturkorrigering. For å kunne sammenligne energitallene fra år til år er det foretatt en temperaturkorrigering av alle historiske energitall slik at de kan sammenlignes uavhengig om det har vært en kald eller mild vinter. Graddagstall for Balsfjord kommune er hentet fra Enova.no. Grunnlag for tallene er hentet fra observasjonsstasjonene til Meterologiske institutt og beregnet av Meteo Norge. Ikke alle kommuner har egne målestasjoner, og for å få verdier for alle kommunene er graddagstallene funnet ved hjelp av interpolering av månedsverdier for omkringliggende stasjoner. Midlere graddagstall for de siste 30 årene er 5218, mens graddagstallet for det siste året (2010) er på Det vil si at det generelt var kaldere enn ved et normalår. Fra 2006 er andelen temperaturavhengig forbruk redusert noe i forhold til tidligere oppdateringer av dette dokumentet. KILDE for temperaturer. Prognoser For å kunne prognosere videre energiutvikling, er det som grunnlag tatt et utgangspunkt i den historiske utviklingen i energibruken. Med dette som grunnlag er det sett på alle forhold som vil bidra til endring i energibruken ut over den historiske utviklingen. Det kan blant annet Side 16 av 74

18 Utredningsperiode være befolkningsutvikling, industri, boligbygging eller fjernvarme (Se vedlegg for nærmere beskrivelse). 5.1 Energibruk, historisk og prognoser Statistikkfordeling for de ulike energibrukerne ELEKTRISITET: Tabell 5-1 Historisk elektrisitetsbruk i utredningsområdet, temperaturkorrigert. ELEKTRISITET (GWh) Perioden INDUSTRI 30,7 30,5 29,9 29,9 31,8 29,8 32,6 28,9 27,6 30,5 30,4 29,5 02 HANDEL OG TJENESTER 14,0 13,6 14,1 13,6 14,5 13,3 13,6 13,1 13,3 14,0 11,8 14,6 03 JORDBRUK 3,6 3,6 3,6 3,6 3,7 3,2 3,3 3,1 3,1 3,2 3,4 3,4 04 HUSHOLDNING 57,1 55,9 56,0 54,7 59,2 53,1 55,6 51,7 52,6 55,1 55,3 57,6 05 OFFENTLIG 11,1 11,3 11,0 10,7 11,5 11,0 11,5 10,5 10,2 10,5 14,2 13,1 06 TREFOREDLING OG KRAFT, IND, 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 SUM 116,4 114,9 114,7 112,5 120,7 110,5 116,7 107,2 106,9 113,3 115,1 118,2 Prosentvis endring pr år -1,3 % -0,2 % -1,9 % 7,3 % -8,4 % 5,6 % -8,1 % -0,3 % 6,0 % 1,6 % 2,7 % Tabell 5-2 Prognose for elektrisitetsbruk i utredningsperioden. ELEKTRISITET (GWh) Prognose INDUSTRI 29,5 29,2 28,9 28,9 28,6 29,1 28,9 28,4 28,3 28,2 28,1 28,0 02 HANDEL OG TJENESTER 13,2 13,2 13,1 13,3 13,2 13,3 13,2 13,2 13,3 13,0 13,2 13,1 03 JORDBRUK 3,1 3,1 3,1 3,2 3,2 3,2 3,2 3,2 3,1 3,1 3,1 3,1 04 HUSHOLDNING 54,8 55,0 54,9 56,0 56,2 56,9 56,8 56,6 56,8 56,9 57,5 57,7 05 OFFENTLIG 12,6 13,0 13,3 13,8 14,3 14,8 15,2 15,3 15,3 15,9 16,4 16,7 06 TREFOREDLING OG KRAFT, IND, 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 SUM 113,4 113,6 113,4 115,2 115,5 117,3 117,4 116,7 116,7 117,1 118,3 118,8 Prosentvis endring pr år 0,2 % -0,2 % 1,6 % 0,3 % 1,5 % 0,0 % -0,6 % 0,1 % 0,3 % 1,0 % 0,4 % PETROLEUMSPRODUKTER (LETT OG TUNG FYRINGSOLJE, PARAFIN): Tabell 5-3 Historisk forbruk innen petroleumsprodukter i utredningsperioden, temperaturkorrigert. PETROLEUMSPRODUKTER (GWh) Perioden INDUSTRI 2,6 2,8 2,4 5,1 6,3 3,6 3,6 6,8 6,6 4,9 10,0 9,3 02 HANDEL OG TJENESTER 1,6 1,4 1,6 1,7 1,9 2,6 2,2 2,1 2,1 1,7 1,7 1,5 03 JORDBRUK 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 04 HUSHOLDNING 5,8 5,6 6,5 5,3 7,1 5,0 3,8 3,0 2,7 1,3 0,7 0,1 05 OFFENTLIG 0,3 0,2 0,7 1,0 1,5 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 06 TREFOREDLING OG KRAFT, IND, 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 SUM 10,3 10,0 11,2 13,2 16,7 11,2 9,6 12,0 11,6 8,0 12,5 11,1 Prosentvis endring pr år -3,3 % 11,9 % 18,0 % 26,8 % -33,0 % -14,3 % 24,4 % -3,2 % -30,6 % 55,6 % -11,1 % Tabell 5-4 Prognosert forbruk innen petroleumsprodukter i utredningsperioden. PETROLEUMSPRODUKTER (GWh) Prognose INDUSTRI 9,2 9,7 10,5 11,8 12,5 13,0 13,9 14,7 14,9 15,8 16,7 17,5 02 HANDEL OG TJENESTER 1,8 1,7 1,5 1,4 1,3 1,3 1,2 1,2 1,1 1,0 0,9 0,8 03 JORDBRUK 0,1 0,2 0,2 0,2 0,2 0,2 0,3 0,3 0,3 0,3 0,3 0,4 04 HUSHOLDNING 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 05 OFFENTLIG 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 06 TREFOREDLING OG KRAFT, IND, 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 SUM 11,2 11,5 12,3 13,4 14,1 14,5 15,3 16,1 16,3 17,2 17,9 18,6 Prosentvis endring pr år 2,9 % 6,4 % 8,8 % 5,3 % 2,9 % 6,0 % 5,3 % 0,8 % 5,6 % 4,4 % 3,9 % Side 17 av 74

19 Utredningsperiode GASS (PROPAN, NATURGASS OG LIGNENDE): Tabell 5-5 Historisk forbruk innen gass i utredningsperioden, temperaturkorrigert. GASS (GWh) Perioden INDUSTRI 1,8 2,2 5,7 6,4 9,9 5,8 5,6 5,3 5,2 3,7 5,4 4,3 02 HANDEL OG TJENESTER 0,2 0,2 0,2 0,2 0,1 0,2 0,2 0,3 0,4 0,2 0,2 0,2 03 JORDBRUK 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 04 HUSHOLDNING 0,1 0,1 0,2 0,3 0,3 0,4 0,4 0,4 0,4 0,4 0,3 0,3 05 OFFENTLIG 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 06 TREFOREDLING OG KRAFT, IND, 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 SUM 2,1 2,6 6,1 7,0 10,4 6,4 6,2 6,0 6,0 4,3 5,9 4,9 Prosentvis endring pr år 23,9 % 138,9 % 14,2 % 48,8 % -38,3 % -2,5 % -4,1 % 1,0 % -29,2 % 38,0 % -17,3 % Tabell 5-6 Prognosert forbruk innen gass i utredningsperioden. GASS (GWh) Prognose INDUSTRI 4,0 3,3 2,6 2,7 2,4 2,0 1,7 1,3 0,7 0,5 0,1 0,0 02 HANDEL OG TJENESTER 0,3 0,3 0,3 0,3 0,3 0,3 0,3 0,3 0,3 0,3 0,3 0,3 03 JORDBRUK 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 04 HUSHOLDNING 0,4 0,4 0,4 0,3 0,3 0,3 0,3 0,3 0,3 0,3 0,3 0,3 05 OFFENTLIG 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 06 TREFOREDLING OG KRAFT, IND, 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 SUM 4,6 3,9 3,2 3,4 3,0 2,6 2,2 2,0 1,4 1,1 0,7 0,6 Prosentvis endring pr år -15,7 % -17,6 % 4,5 % -11,2 % -12,4 % -14,2 % -12,5 % -31,0 % -19,7 % -31,5 % -19,4 % BIOBRENSEL (VED, PELLETS, BRIKETTER, FLIS): Tabell 5-7 Historisk forbruk innen biobrensel i utredningsperioden, temperaturkorrigert. BIOBRENSEL (GWh) Perioden INDUSTRI 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 02 HANDEL OG TJENESTER 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,1 0,0 0,0 0,0 03 JORDBRUK 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 04 HUSHOLDNING 13,0 14,1 15,1 19,0 19,5 11,9 12,0 15,1 14,0 11,5 12,0 11,5 05 OFFENTLIG 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 06 TREFOREDLING OG KRAFT, IND, 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 SUM 13,0 14,1 15,1 19,0 19,5 11,9 12,0 15,1 14,1 11,5 12,0 11,6 Prosentvis endring pr år 8,5 % 7,1 % 26,2 % 2,2 % -38,6 % 0,8 % 25,8 % -7,0 % -18,4 % 4,3 % -3,6 % Tabell 5-8 Prognosert forbruk innen biobrensel i utredningsperioden BIOBRENSEL (GWh) Prognose INDUSTRI 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 02 HANDEL OG TJENESTER 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 03 JORDBRUK 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 04 HUSHOLDNING 10,4 9,2 8,8 9,0 8,1 6,9 6,4 6,0 5,2 4,5 4,0 3,4 05 OFFENTLIG 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 06 TREFOREDLING OG KRAFT, IND, 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 SUM 10,5 9,2 8,8 9,1 8,1 7,0 6,5 6,0 5,2 4,6 4,0 3,4 Prosentvis endring pr år -11,9 % -4,1 % 2,6 % -10,7 % -14,0 % -7,3 % -6,9 % -13,5 % -12,2 % -12,1 % -14,9 % FJERNVARME: Ingen fremføring av fjernvarme er registrert i kommunen pr Side 18 av 74

20 Utredningsperiode TOTAL ENERGIBRUK I KOMMUNEN: Tabell 5-9 Historisk total energibruk i utredningsperioden, temperaturkorrigert. TOTALT (GWh) Perioden INDUSTRI 35,1 35,5 38,0 41,4 48,0 39,2 41,8 40,9 39,5 39,0 45,7 43,1 02 HANDEL OG TJENESTER 15,8 15,2 15,9 15,5 16,5 16,1 16,1 15,5 16,0 15,9 13,7 16,4 03 JORDBRUK 3,6 3,6 3,6 3,6 3,7 3,2 3,3 3,2 3,2 3,3 3,5 3,6 04 HUSHOLDNING 75,9 75,7 77,8 79,3 86,0 70,5 71,9 70,2 69,7 68,3 68,3 69,5 05 OFFENTLIG 11,4 11,5 11,7 11,7 13,0 11,0 11,5 10,5 10,2 10,5 14,2 13,1 06 TREFOREDLING OG KRAFT, IND, 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 SUM 141,8 141,6 147,0 151,6 167,2 140,0 144,5 140,3 138,6 137,1 145,5 145,8 Prosentvis endring pr år -0,2 % 3,8 % 3,2 % 10,3 % -16,3 % 3,2 % -3,0 % -1,2 % -1,1 % 6,1 % 0,2 % Tabell 5-10 Prognosert total energibruk i utredningsperioden TOTALT (GWh) Prognose INDUSTRI 42,7 42,2 42,0 43,4 43,5 44,0 44,4 44,4 43,9 44,5 45,0 45,5 02 HANDEL OG TJENESTER 15,4 15,2 15,0 15,0 14,9 14,8 14,7 14,7 14,8 14,3 14,4 14,3 03 JORDBRUK 3,3 3,3 3,3 3,4 3,4 3,5 3,5 3,4 3,4 3,4 3,5 3,5 04 HUSHOLDNING 65,7 64,6 64,1 65,4 64,6 64,2 63,6 62,9 62,2 61,7 61,8 61,4 05 OFFENTLIG 12,6 13,0 13,3 13,8 14,3 14,8 15,2 15,3 15,3 15,9 16,4 16,7 06 TREFOREDLING OG KRAFT, IND, 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 SUM 139,7 138,3 137,7 141,0 140,7 141,4 141,4 140,8 139,6 139,9 141,0 141,4 Prosentvis endring pr år -1,0 % -0,4 % 2,4 % -0,2 % 0,5 % 0,0 % -0,4 % -0,9 % 0,3 % 0,8 % 0,3 % Fjernvarme er ikke tatt med i statistikken for total energibruk, da den er produsert ut fra elektrisitet, olje eller biobrensel, og er således inkludert i foregående tabeller. ENERGIBRUK FORDELT PÅ BEFOLKNINGSUTVIKLING: Tabell 5-11 Historisk total energibruk per innbygger, eksklusiv kraftkrevende industri, temperaturkorrigert. ENERGIBRUK PR INNBYGGER Perioden Folketall Energiforbruk (GWh) Energiforbruk pr innbygger (kwh) Prosentvis endring pr år 1,0 % 4,0 % 5,0 % 10,3 % -15,9 % 4,2 % -3,1 % -1,2 % -0,3 % 6,8 % -0,1 % Tabell 5-12 Prognosert total energibruk per innbygger i utredningsperioden, eksklusiv kraftkrevende industri. ENERGIBRUK PR INNBYGGER Prognose Folketall prognosert (MMMM) Energiforbruk (GWh) Energiforbruk pr innbygger (kwh) Prosentvis endring pr år -0,8 % -0,5 % 1,9 % -0,5 % 0,1 % -0,2 % -0,9 % -1,2 % -0,2 % 0,1 % 0,2 % Tabellene viser historisk og prognose for totalt energibruk i kommunen fordelt per innbygger. I vedlegg A, kan kommunen sammenlignes med andre kommuner i konsesjonsområdet. Side 19 av 74

21 Utredningsperiode Energibruk, historisk og prognoser, figurer Historisk og forventet energiutvikling per brukergruppe i kommunen i utredningsperioden. Figur 5-1 Historisk og forventet total energiutvikling per brukergruppe i kommunen for utredningsperioden Figur 5-2 Historisk og forventet total energiutvikling i kommunen per energibærer i utredningsperioden, samt total energiutvikling per innbygger i perioden (høyre skala). Side 20 av 74

22 Utredningsperiode I kurvene for energibruk per innbygger er det ikke tatt med energibruk til brukergruppe 06 Treforedling og kraftkrevende industri, fordi denne gruppen varierer sterkt. Dette for at det skal være mulig å sammenligne kommunene imellom, og sammenligne mot gjennomsnittet for alle 15 kommunene i konsesjonsområdet til TKN. Figur 5-3 Totalt energibehov i kommunen, ekskl. kraftkrevende industri, fordelt per boenhet. Figur 5-4 Energibehov per innbygger. Side 21 av 74

23 Utredningsperiode Figur 5-5 Energibehov per boenhet og energibærer. Husholdning (Temperaturkorrigert) 5.3 Energioverføring Overføring av energi kan utføres på flere måter. Enkelte allment kjente overføringsmedium er ledninger, rør og maskinell transport. Elektrisitet overføres i hovedsak via luftnett mens for eksempel varmtvann kan overføres via rørledninger. Energiforbruket i Balsfjord kommune blir i dag i all vesentlighet dekt av elektrisitet, og dette forbruket utgjorde i % (118 GWh /145 GWh). Side 22 av 74

24 Utredningsperiode Avbruddsstatistikk for elektrisitetsforsyningen Tabell 5-13 Statistikk over leveringskvaliteten til kommunen. Samlet ELEKTRISK AVBRUDDSTATISTIKK TKN 1933 BALSFJORD Enhet Rapporteringspunkt (RP) ,5 Levert energi (GWh) 113,6 107,6 114,0 115,1 113,0 108,3 111,4 113,3 120,7 2104,1 Antall avbrudd (avbrudd/rp) 2,9 0,9 3,2 2,8 2,1 4,9 3,2 4,6 7,1 7,6 Varighet (timer/rp) 4,3 1,3 10,9 3,2 3,0 7,9 6, ILE pr RP (kwh) 84,7 29,4 319,6 54,4 58,5 156,6 112,3 36,0 114,4 254,5 ILE / LE (promille) 0,32 0,03 0,28 0,05 0,05 0,14 0,10 0,03 0,09 0,50 Tabellen ovenfor viser hvor mye avbrudd og ikke levert elektrisk energi det er gjennomsnittlig for kommunen per år. Antall rapporteringspunkt (RP) er antallet punkter der fordelingstransformatorer forsyner fra 22kV anlegg, ned til 240/400 V anlegg, dette i henhold til beskrivelse av NVE. LE og ILE er henholdsvis levert elektrisk energi og ikke levert elektrisk energi til kommunen. Levert energi er i denne tabellen er temperaturkorrigert fra og med For 2010 var leveringskvaliteten i kommunen bedre enn gjennomsnittstallene for fylket dersom man betrakter antall avbrudd og ILE per rapporteringspunkt. KILDE: Troms Kraft Nett AS, Feil og avbruddsstatistikk Infrastruktur for elektrisitetsforsyningen i kommunen Det er ingen kraftverk i kommunen. Kommunen forsynes fra 9 stk. 22 kv avganger fra transformatorstasjonene, med luftlinjer og delvis med kabelforsyning i tettbygde strøk. Lavspenningsnettet er en kombinasjon av luft og kabel, og forsyner med både 230V og 400V. Anleggsstatistikk over antall og lenger av linjer i distribusjonsnettet i kommunen, er vist i tab Tabell 5-14 Antall og lengder av elektrisitetsforsyningen i kommunen (distribusjonsnett). ELEKTRISKE ANLEGG Abonnenter stk Fordelingstrafoer stk Høyspentkabel km , Høyspent hengekabel km Høyspenlinje km , Lavspentkabel km , Lavspent hengekabel km , Lavspentlinje km , Side 23 av 74

25 Utredningsperiode Fjernvarme og vannbåren varme I kommunen er det ingen fjernvarme, men Balsfjord kommune har utarbeidet en samlet varmeplan for kommunen, hvor varmesentraler på henholdsvis Storsteines og Nordkjosbotn utredes. For Storsteinnes er det akutt snakk om et nærvarmeanlegg på Moan for skole, idrettshall m.m., og et større anlegg knytta til konvertering av energiforsynignen ved TINE. For Nordkjosbotn er det snakk om å utnyttet de store mengdene spillvarme fra BEWI Polar. Når det gjelder vannbåren varme i kommunen har 274 av kommunens 2420 boliger installert et system for distribusjon av vannbåren varme, dette utgjør 11,3 % av boligmassen. Gjennomsnittet i konsesjonsområdet ligger på 7,0 %. Disse tallene er utdatert, foreløpig foreligger det ikke nye tall fra folke- og boligtellingen. Tallene bør derfor brukes med omhu. Se komplett tabell over alle 15 kommunene i konsesjonsområdet i vedlegg A, tabell 1. KILDE: Folke og boligtellingen i 2001, Tabell Andre energikilder Balsfjord kommune har per i dag ingen infrastruktur for distribusjon av gass og varme til alminnelige brukere. Alternative energibærere blir fraktet fra lokale forhandlere gjennom tankbiler (LNG) eller annet fraktmiddel (biobrensel). I tillegg finnes det mange lokale produsenter av biobrensel/ved, som selges lokalt i større eller mindre skala. 5.4 Energiproduksjon Foruten et mikrokraftverk for privat strømforsyning, har Balsfjord kommune ingen lokal produksjon av de ulike energikildene. Det finnes planer om nye småkraftverk i kommunen. Perpetuum AS har et mindre anlegg for bruk av biogass på Stormoen hvor det er det snakk om store mengder spillvarme, metangass og brennbart avfall. Side 24 av 74

26 6 Fremtidig energibehov, utfordringer og tiltak Energiutredningen skal peke på fremtidige energiutfordringer, aktuelle aktører og tidsfrister. Den skal ikke inneholde detaljerte planer, men heller peke på hvilke energitiltak som må gjennomføres og når. I dette kapittelet omtales fremtidig energibehov og utfordringer i kommunen, i tillegg til de tiltak som vil prioriteres i fremtiden. Som bakgrunn for kommunale tiltak er det viktig å ha klart for seg de nasjonale og internasjonale energipolitiske rammer. 6.1 De internasjonale energirammene IPCC fjerde hovedrapport 2007 (FNs klimapanel) konkluderer med at en vesentlig årsak til klimaendringer kan spores til CO 2 utslipp fra forbrenning av kull, olje og gass. Fjerde hovedrapport bekrefter dermed i stor grad tidligere rapporter. For å kunne redusere globale utslipp ga Kyoto-forhandlingene (1997) hvert enkelt land kvoter for CO 2 -utslipp. Som følge av Kyoto-protokollen fikk Norge mulighet til å øke sine utslipp med 1 % fra 1990-nivå over en femårsperiode ( ). Norges tildelte CO 2 -ekvivalenter i femårsperioden er 250,6 millioner tonn, noe som tilsvarer 50,1 i gjennomsnitt pr år. I 2010 var Norges utslipp på 53,7 millioner tonn, og gjennomsnitt for årene er på 52,9 millioner tonn. For at Norge skal innfri sine forpliktelser må mengden utslipp for årene 2011 og 2012 reduseres med om lag 15 % i forhold til 2010-nivå. I forskermiljø er det uttalt at reduksjoner fastsatt i Kyoto-avtalen ikke er tilstrekkelige for å forhindre menneskeskapte klimaendringer. I 2007 startet forhandlinger i FNs klimakonvensjon (UNGCCC) for å lande en ny avtale etter nåværende femårsperiode, forhandlinger som etter planen skulle sluttføres på FNs klimakonferanse i København (2009). Forhandlingene i København førte ikke frem, hvorpå disse ble forlenget frem til nytt toppmøte i Heller ikke i 2010 ble det oppnådd enighet, og forhandlingene fortsatte i klimakonferanse i november-desember Resultatene lar fortsatt vente på seg, men det er ikke utenkelig at det vil komme skjerpete klimamål i forhold til Kyoto-avtalen. Utforinger på globalt nivå er således å hindre en fremtidig miljøkatastrofe, og erstatte dagens energikilder som er begrenset i tid med nye fornybare energikilder. Lagrene for fossile energiressurser har en estimert levetid på: Olje 42 år. Kull 122 år. Gass 63 år. Kilde: BP Amoco statistical review Side 25

27 6.2 De nasjonale energirammene Lokal energiutredning Hvilken energipolitikk ønsker AS Norge å kjøre i fremtiden? Punkt 1 til 5 er hentet fra Olje og energidepartementets internettsider. 1 Det må etableres overganger fra elektrisitet til bruk for varme, og det må produseres flere kilowattimer fra nye energikilder. Den rike tilgangen på ulike fornybare energikilder byr på mange muligheter til en slik omlegging av energiproduksjonen. Omleggingen er avhengig av at det utvikles et marked for alternative energiløsninger. Her ønsker OED å ha en rolle som tilrettelegger og pådriver. 2 Norge må spare energi. Ny teknologi gir bedre muligheter til å bruke energi på en mer fornuftig måte enn tidligere. Regjeringen har satt som mål at satsingen gjennom Enova på sparing og nye fornybare energikilder totalt skal bidra med 12 TWh innen Årlig skal det produseres 3 TWh vindkraft og 4 TWh vannbåren varme basert på fornybare kilder innen Det må besørges en best mulig utnyttelse av den vannkraften som allerede har bygd ut. Regjeringen mener det derfor er svært viktig at det legges til rette for å modernisere og oppruste vannkraftanleggene våre. 4 Naturgassressursene må utvinnes og utvikles på en fornuftig måte. Regjeringen vil følge opp i samsvar med Stortingets vedtak i forbindelse med behandlingen av gassmeldingen. Det videre arbeidet med en langsiktig strategi for fornuftig bruk av naturgass kan gi viktige bidrag til en mer fleksibel energiforsyning. Dette gjelder både direkte bruk av gass til energiformål, og gasskraftverk hvor CO 2 håndteres på en forsvarlig måte. 5 Overføringsforbindelsene, både innenlands og mot utlandet, må være av en slik beskaffenhet at de ikke skaper unødvendige flaskehalser i kraftflyten. Det er viktig at det sørges for å ha en infrastruktur som gjør det mulig å utnytte ressursene i det nordeuropeiske kraftmarkedet på en mest mulig effektiv måte. Oppfølging på lokalt nivå vil være essensielt for at denne politikken skal bli mest mulig effektiv. Side 26

28 6.3 De lokale mulighetene i kommunen Lokal energiutredning I Balsfjord kommune er det flere muligheter til å bidra til at de nasjonale energimål nås, både når det gjelder tilgang på alternativ energi, og erstatning av miljøfiendtlig energi med fornybar energi Reduksjon av energibruk, enøk-tiltak Når det gjelder reduksjon av energibruken er det normalt de vanlige prismekanismene som styrer, men kommunen og det offentlige kan selv bidra til store besparelser ved å bevisstgjøre ansatte i egne organisasjoner på bruken av energi. Offentlig sektor i kommunen bruker ca. 9 % av energien (13 GWh / 145 GWh). I andre kommuner ligger andelen av offentlig energibruk på mellom 9 og 25 %. I tillegg kan det drives informasjonsarbeid mot husholdningssektoren som bruker ca. 48 % av energien i kommunen (69 GWh / 145 GWh). Balsfjord kommune har hatt en total lineær endring i energibehovet på 0,3 % per år i utredningsperioden frem til Fordelt per innbygger blir endringen på 0,7 % per år. Husholdningen står for en vesentlig del av energibruken i de fleste kommunene, ved bygging av nye boliger og industribygg, samt ved renovering, er det store muligheter til å legge til rette for å begrense energibruken. Det er beregnet at den ekstra investeringen i ekstra enøk tiltak i mange tilfeller vil bli lønnsom om energihensynet kommer inn i planprosessen. Mange som bygger nye hus i dag tenker mest på investeringskostnadene, men tar ikke hensyn til driftskostnader som påløper de neste år, herunder energikostnader. Enova har laget en oversikt og et dataprogram som beregner normtall for forskjellige bygg. I Nord-Norge har eksempelvis et kontorbygg fra 1987, ett energibruk på 186 kwh/m 2, og en enebolig ligger på 189 kwh/m 2 som et gjennomsnitt. Det vil ikke i denne utredningen spekuleres i enøk potensialet i kommunen, men Enova oppgir at enøk tiltak som ble gjort i bygningsnettverket deres i 2002 resulterte i en besparelse på 8 %. Siden Nord-Norge har en større andel av energibruken til oppvarming, vil det ikke være urealistisk med en besparelse på 10 %. For de som vil gjøre nærmere beregninger på egen bygningsmasse har vi lagt noen linker til Enova: Program for beregning av energibruk eget bygg. - Manualen for programmet Side 27

29 6.3.2 Energimerkeordningen Med innføring av EUs bygningsenergidirektiv gjennom EØS-avtalen, har det kommet på plass en energimerkeordning for bygninger i Norge. Det er krav om at alle boliger og næringsbygg som selges eller leies ut skal ha energimerke fra 1.juli Merket tilsvarer det som mange kjenner fra hvitevarer. For boliger gjøres dette via en selvangivelse på internett for boligen, som boligeier utfører selv. For næringsbygg er det satt kompetansekrav til de som skal utføre energimerkingen. Informasjon om ordningen og selvangivelsen ligger på Figur 6-1 Eksempel på energimerking av bolig I 2007 kom det ny teknisk forskrift til Plan- og bygningsloven med reviderte energikrav til nye og rehabiliterte bygg. Dette er beregnet å føre til en energireduksjon for nye bygg med 25 % i forhold til de gamle forskriftene. Forskriften har hatt en overgangsperiode på to år der den gamle og nye forskriften har vært likestilt men fra og med 2010 må de nye forskriftene følges. Bygg som er bygget i henhold til de nye byggeforskriftene vil få energimerket C i den nye merkeordningen. Intensjonen med energimerkeordningen er blant annet å øke bevisstheten omkring energibruk og at energibruk skal bli en viktig faktor ved kjøp og utleie av boliger og næringsbygg. I så fall vil dette kunne bli et insentiv for energimessig utbedring av boliger. Side 28

30 6.3.3 Vannkraftproduksjon, mini- og mikro- kraftverk Norges vassdrags- og energidirektorat har laget kart over alle kommunene i Norge som beskriver potensialet for mikro- og minikraftverk i kommunen. Kommunene Tromsø, Storfjord og Bardu er de kommunene med størst potensial i Troms fylke. Det er da ikke tatt med potensialet i vernede områder. Her er kommunen og fylkeskommunen sentrale aktører når det gjelder reguleringsplaner, fallrettigheter og kommunal behandling av de konsesjonssøknadene som kommer inn gjennom NVE, fra aktører som ønsker å bygge ut sin lille bekk eller elv. For å se hvor disse potensielle kraftverkene er kan man gå inn på NVE sin hjemmeside velg Energi, Fornybar energi og Vannkraft i menyen øverst på siden, eller følg linkene: Alle potensielle småkraftverk legges inn i dette kartet. Definisjoner: Små- kraftverk Mini- kraftverk Mikro- kraftverk 1 MW 10 MW 100 kw 1000kW < 100 kw Tabell 6-1 Forklaring til tabeller vedrørende småkraft. Kolonne Forklaring Krvid Unikt løpenummer Nedbfelt Areal av nedbørfeltet (km2) Vannforing Midlere vannføring ved inntak (m3/s) DL Lengde mellom inntak og kraftstasjon (meter) DH Brutto fallhøyde (meter) Hstart Høydekote ved kraftstasjon (meter over havet) Hslutt Høydekote ved inntak (meter over havet) Effekt Beregnet installasjon (kw) Produksjon Midlere årsproduksjon (GWh/år) Totalkost Total utbyggingskostnad (1000 kr) PrisprkWh Utbyggingspris (kr/kwh) Kommnr Kommunenr Kommune Kommunenavn Vassdragnr Vassdragsnr Side 29

31 Tabell 6-2 Potensial for små kraftverk under 3 kr/kwh. KRVID NEDBFELT VANNFORING DL DH HSTART HSLUTT EFFEKT PRODUKSJON TOTALKOST PRISPRKWH KOMMNR KOMMUNE VASSDRAGNR 196.0_48 3,42 0, , , Balsfjord Z 196.0_54 18,18 0, , , Balsfjord Z 196.0_176 1,61 0, , , Balsfjord _147 7,25 0, , , Balsfjord _160 6,16 0, , , Balsfjord _200 10,72 0, , Balsfjord 198.5Z 198.0_230 5,66 0, , , Balsfjord _232 4,43 0, , , Balsfjord _249 10,8 0, , , Balsfjord _250 9,13 0, , , Balsfjord _280 10,22 0, , , Balsfjord A _308 5,34 0, , , Balsfjord D 203.z_3 15,8 0, , , Balsfjord 203.B 203.z_5 12,73 0, , , Balsfjord 203.B 204.z_10 1,15 0, , , Balsfjord 204.AZ 204.z_14 1,29 0, , , Balsfjord 204.AZ 203.z_22 2,32 0, , , Balsfjord 203.B 196.0_184 2,3 0, , , Balsfjord _192 4,5 0, , , Balsfjord 198.5Z 196.0_177 8,98 0, , , Balsfjord _42 4,59 0, , , Balsfjord 196.7Z 198.0_179 1,87 0, , , Balsfjord Z Side 30

32 Tabell 6-3 Potensial for små kraftverk med 3-5 kr/kwh. KRVID NEDBFELT VANNFORING DL DH HSTART HSLUTT EFFEKT PRODUKSJON TOTALKOST PRISPRKWH KOMMNR KOMMUNE VASSDRAGNR 196.0_29 76,4 3, , , Balsfjord 196.7Z 196.0_73 84,02 2, , , Balsfjord 196.5A 196.0_75 2,41 0, , , Balsfjord 196.5A 196.0_77 1,29 0, , , Balsfjord 196.5A 196.0_144 1,33 0, , , Balsfjord 196.5B 196.0_178 7,44 0, , Balsfjord _218 5,12 0, , , Balsfjord _224 25,57 0, , , Balsfjord _146 8,48 0, , , Balsfjord _164 2,23 0, , , Balsfjord _181 10,16 0, , , Balsfjord _193 1,74 0, , , Balsfjord 198.5Z 198.0_205 1,97 0, , , Balsfjord 198.5Z 198.0_213 1,53 0, , , Balsfjord _217 7,04 0, , , Balsfjord _231 8,78 0, , , Balsfjord _243 28,31 0, , , Balsfjord 198.3A 198.0_244 28,24 0, , , Balsfjord 198.3A 198.0_248 3,91 0, , , Balsfjord 198.3B 198.0_252 2,58 0, , , Balsfjord 198.3B 198.0_263 13,15 0, , , Balsfjord _264 13,1 0, , , Balsfjord _266 12,42 0, , , Balsfjord _269 3,84 0, , , Balsfjord _276 13,58 0, , , Balsfjord A _288 20,76 0, , , Balsfjord B 198.0_307 7,32 0, , , Balsfjord D 203.z_8 3,08 0, , , Balsfjord 203.B 198.0_282 26,68 0, , , Balsfjord B 198.0_203 1,71 0, , , Balsfjord 198.5Z 198.0_251 8,6 0, , , Balsfjord _277 13,41 0, , , Balsfjord A0 203.z_14 8,77 0, , , Balsfjord 203.B Side 31

33 Figur 6-2 Kart 1/2 over småkraftpotensialet i kommunen Side 32

34 Figur 6-3 Kart 2/2 over småkraftpotensialet i kommunen Side 33

35 Troms Kraft Nett har gjennomført 54 forstudier i fylket med tanke på å gå videre med utbygging av småkraft. For Balsfjord kommune gjelder dette vassdrag nevnt i tabell 6.4 Tabell 6-4 Vassdrag i kommunen hvor forstudier er gjennomført. Status saksbehandling: Sted: Kommune: Alt. ytelse: Inst. effekt: Nettnivå: Dato mottatt: Dato forstudie: Dato innmat. Forstudie gjennomført Fjellfrosksvatn Balsfjord 0,7 MW 1,4 MW 22 kv Forstudie gjennomført Kantornes Balsfjord 1,7 MW 1,7 MW 22 kv Forstudie gjennomført Lakselva Balsfjord 3,3 MW 3,3 MW 22 kv Forstudie gjennomført Luppoelva Balsfjord 1,4 MW 1,4 MW 22 kv Forespørsel mottatt Tverrelva Aursfjord Balsfjord 1 MW 1 MW 22 kv Innlands bruk av gass Nord-Norge står foran en stor utvikling i landsdelen når det gjelder produksjon av gass på snøhvitfeltet utenfor Hammerfest, og herunder muligheten til innenlands bruk av gass i stedet for fyringsoljer til oppvarming. Snøhvitfeltet ble påvist i Stortinget godkjente utbyggingen i Den 21. august 2007 ble gass direkte fra Snøhvitfeltet sluppet inn i anlegget på Melkøya. Det meste av gassen som produseres på norsk sokkel eksporteres til kontinentet og Storbritannia, og kun små volumer brukes innenlands. På grunn av vanskelig topografi, lav befolkningstetthet og spredt industri har det ikke vært lønnsomt å foreta en større utbygging av omfattende transportsystemer for naturgass innenlands. Mye av dagens gassanvendelse skjer derfor på eller i nærheten av ilandføringsstedene, siden kostnaden ved å transportere naturgass er lavest her. Mye tyder på av denne utviklingen vil fortsette også fremover. Det finnes imidlertid gode nasjonale eksempler på direkte utnytting av naturgass hos sluttbruker gjennom distribusjon i rør, spesielt fra områdene rundt Haugesund og Stavanger. Nærmere detaljer hos dette kan leses på hjemmesidene til Gasnor. Mer info om innenlands bruk av naturgass finnes i Stortingsmelding nr. 9, som omhandler nettopp dette. Lenke til Stortingsmeldingen finnes her Biobrensel Balsfjord kommune er den nest største lauvskogkommunen i landet med et produktivt skogareal på ca daa. Av dette er mellom 300 og 400 daa drivbart. Det totale tresatte arealet er på daa. Bjørka dominerer, med små arealer med older og innslag av rogn, osp og selje/vier. Resten ar jevnt fordelt mellom naturlig furuskog og granplantinger. Kommunetakster viser en stående fast m 3 -masse på ca. 2 millioner, og med en årlig tilvekst på m3(1992). Begge deler gjelder tilvekst av stammevirke på produktiv skogsmark. Stående m 3 -masse og tilvekst har siden økt slik at den i dag kan settes til m3. Dersom man tar med greiner og topp(grot), kan biomassen økes med 25 %. På grunn av skogens alderssammensetning, akkumuleres det meste av tilveksten som trevirke. Potensialet for å øke tilveksten og den stående m3-massen gjennom skoglige tiltak, er meget stort. Tidligere ble torv benyttet til oppvarming. På vel daa dyrka jord og gjødsla beite samt på myr og i jordsmonn, skjer en biomasseproduksjon og en binding av CO2 som sannsynligvis er høyere enn den skoglige. Det alt vesentlige av den årlige planteproduksjonen i jordbruket, omdannes gjennom husdyr eller råtner. Kilde: Klima- og energiplan for Balsfjord kommune Side 34

36 Perpetuum AS på Stormoen har muligheter for uttak av biogass fra søppeldeponiet, fra totalt 44 brønner, 10 brønner er i drift i dag der gassen brennes av. Det foreligger planer om å bruke gassen i en gassdrevet generator på 400 kw for produksjon av strøm. Per i dag er det for lite gass i brønnene til å produsere elektrisk energi. Forandringer i forutsetningene for deponiet, som i prinsippet innebærer et forbud mot deponering av organisk avfall, setter begrensninger på potensialet for dette. 6.4 Fremtidig energibehov i kommunen Balsfjord kommune har regulert en del områder til bolig og industriformål som kan resultere i en viss økning i energibehovet i kommunen. Kommunen deles inn i følgende tettsteder som her er nærmere kommentert. Laksvatn: Kommunen har overtatt et privat boligfelt. Feltet er regulert med 23 boligtomter. Opparbeidelse av veg, vann og avløp har startet, men er lagt midlertidig på vent som følge av lav interesse for utbygging. Nordkjosbotn: For Nordkjosbotn framkom allerede i 1978 forslag om et skogsflisbasert fjernvarmeanlegg. Diskusjonen omkring dette ble tatt opp igjen 83/84 i forbindelse med etableringen av videregående skole. Flere institusjoner på øvre Nordkjosbotn (industriparken, m.v.) har vannbasert oppvarming, som rimelig greit kan tilknyttes et fjernvarmeanlegg. Det er utarbeidet et forprosjekt for en varmesentral på 2 GWh, som gir grunnlag for en videre prosess. Etableringen av BEWI-Polar, Bjørn Bygg og Mack, forsterker energibehovet dramatisk i forhold til dette. BEWI Polar bruker LNG i produksjonen. Og har store mengder spillvarme som bør benyttes i et fjernvarmeanlegg. Kommunen opparbeider nye boligfelt. Cirka 30 tomter kan bli aktuelle for utbygging. Ved Steinvollan boligfelt kan det bli aktuelt med boligtomter og ved Nordkjoselv 5 10 boligtomter. Vollan gjestestue forventes utvidet med flere overnattings rom. Ny utbygging kan tenkes varmet opp med vannbåren varme eller varmepumper. Bergneset: På næringsområdet Bergneset, er store energibrukere med til sammen ca 14 GWh, basert på strøm og mineraloljer. Kommunen jobber med å frigjøre areal til næring/industri i området og forventer utvidelser i området, som følge av utvidelser av kaianlegget som har cirka 400 anløp per år. Side 35

37 Storsteinnes: Energisituasjonen på Storsteinnes er dominert av Tine meierier som den største energibrukeren i kommunen med ca 14 GWh, primært innfyrt med elektrisitet. Meieriet er avhengig av damp i produksjonen, noe som medfører at det genereres et betydelig potensial for utnytting av spillvarme. Skolen skal bygges ny. Dette innebærer omlegging av oppvarmingen. Svømmehall, samfunnshus samt idrettshall vil bli vurdert samtidig. Rådhuset har vannbåren oppvarming basert på elektrokjeler, som kan konverteres til fjernvarme. Oppvarmingen på sykehjemmet er endret i forbindelse med ombygging, til vannbåren varme basert på varmepumpe til jord. For Storsteinnes ligger det bra til rette for fjernvarmeanlegg, helst et større samlet anlegg, knyttet til Tine, med kapasitet på ca. 4 MW. Stormoen: På næringsområdet Stormoen er avfallsdeponi og energiprodusenter med store mengder spillvarme. Perpetuum avfakler økende mengder metan fra deponiet og handterer store mengder brennbart avfall, særlig trevirke. Norsk protein behandler slakteavfall til beinmel og animalsk olje. Begge deler går i dag til energiformål. De har i tillegg store mengder spillvarme. Etableringen av Element NOR for produksjon av betongelementer, bør gi mulighet for en mer effektiv utnytting av energiressursene i området. Tennes: Det er ikke meldt om noe fremtidig økt strømbehov i området Malangen: Det foregår fremdeles en større utbygging av hytteområder i området rundt Skutvik i Malangen. Malangen Rorbuer tilknyttes og det forventes noe last Boligutvikling i kommunen I 2001 var det i folke- og boligtellingen registrert 2420 boenheter. Kilde: SSB Energibehovet for de nye boenheter som i dag bygges, kan beregnes ut fra en gjennomsnittlig energibruk i kommunen, men man kan også anta at disse nye boenhetene er noe større enn det som historisk har vært bygget i kommunen. Dette, sammen med det faktum av ny bebyggelse er mer energieffektiv en gammel, vil medføre at energibruken per boenhet vil reduseres. Side 36

38 Tabell 6-5 Energibruk per boenhet per år, for gruppen Husholdning. KILDE: Troms Kraft Nett AS og SSB Lokal energiutredning ENERGIBRUK PR BOENHET. HUSHOLDNING 1933 BALSFJORD 2001* 2001* Landsdel / Antall boenheter stk Norge N-Norge Elektrisitet kwh/år Petroleumsprodukt kwh/år Gass kwh/år Biobrensel kwh/år ENERGIBRUK PR BOENHET kwh/år Balsfjord kommune har hatt et stabilt antall boenheter de seneste årene. Det er videre grunn til å tro at mange av de boenhetene som eventuelt blir overflødige vil bli søkt omgjort til fritidshus. Historisk ( ) ser vi en lineær endring i energibehovet per boenhet på - 0,8 % per år. Prognosen for perioden viser en lineær endring på - 1,3 % per år. Tabell 6-6 Prognose for energibruk per boenhet per år, for gruppen Husholdning. ENERGIBRUK PR BOENHET. HUSHOLDNING 1933 BALSFJORD Landsdel / Antall boenheter stk Elektrisitet kwh/år Petroleumsprodukt kwh/år Gass kwh/år Biobrensel kwh/år ENERGIBRUK PR BOENHET kwh/år Nærings- og industriutvikling i kommunen Det vil være vanskelig å beregne fremtidig energibehov for næring og industri i kommunene. Det påvirkes av mange faktorer slik som konjunkturer i økonomien, statlige endringer og etableringer av større aktører i kommunen. Endringer i rammevilkårene for disse vil ha en stor betydning for energibruken. Tabell 6-7 Historisk total energibruk innen Industri og Næringsgruppene i utredningsperioden. TOTALT INDUSTRI OG NÆRING (GWh) Perioden INDUSTRI 35,1 35,5 38,0 41,4 48,0 39,2 41,8 40,9 39,5 39,0 45,7 43,1 02 HANDEL OG TJENESTER 15,8 15,2 15,9 15,5 16,5 16,1 16,1 15,5 16,0 15,9 13,7 16,4 03 JORDBRUK 3,6 3,6 3,6 3,6 3,7 3,2 3,3 3,2 3,2 3,3 3,5 3,6 05 OFFENTLIG 11,4 11,5 11,7 11,7 13,0 11,0 11,5 10,5 10,2 10,5 14,2 13,1 06 TREFOREDLING OG KRAFT, IND, 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 SUM 65,9 65,9 69,2 72,3 81,2 69,5 72,6 70,1 68,8 68,8 77,2 76,3 Prosentvis endring pr år 0,0 % 5,1 % 4,5 % 12,3 % -14,3 % 4,5 % -3,6 % -1,8 % -0,1 % 12,2 % -1,2 % Side 37

39 Tabell 6-8 Prognose for total energibruk innen Industri og Næringsgruppene i utredningsperioden. Lokal energiutredning TOTALT INDUSTRI OG NÆRING (GWh) Prognose INDUSTRI 42,7 42,2 42,0 43,4 43,5 44,0 44,4 44,4 43,9 44,5 45,0 45,5 02 HANDEL OG TJENESTER 15,4 15,2 15,0 15,0 14,9 14,8 14,7 14,7 14,8 14,3 14,4 14,3 03 JORDBRUK 3,3 3,3 3,3 3,4 3,4 3,5 3,5 3,4 3,4 3,4 3,5 3,5 05 OFFENTLIG 12,6 13,0 13,3 13,8 14,3 14,8 15,2 15,3 15,3 15,9 16,4 16,7 06 TREFOREDLING OG KRAFT, IND, 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 SUM 74,0 73,7 73,6 75,6 76,1 77,2 77,8 77,9 77,3 78,2 79,2 80,0 Prosentvis endring pr år -0,4 % -0,1 % 2,7 % 0,6 % 1,4 % 0,8 % 0,1 % -0,7 % 1,2 % 1,3 % 1,0 % Ut fra den historiske utviklingen forventes det en relativt stabil utvikling av energibruk til gruppen industri og næring løpet av neste 10-års periode. 6.5 Fremtidig energiproduksjon I kommunen ligger det inne søknader om konsesjon for 5 småkraft verk. Disse vil gi en samlet produksjon på ca. 30GWh med en installert effekt på 10,8MW. Det er stort potensial for utnyttelse av bioenergi i kommunen. Spesielt i forbindelse med bruk av biomasse til oppvarming. Tabell 6-9 Planlagt småkraft i kommunen Sak Tiltakshaver Fylke Kommune Stadium Ny effekt Produksjon Leirelva kraftverk Leirelva Kraft SUS TROMS BALSFJORD Søknad i kø 1.90 MW 5.30 GWh Markenesdalen kraftverk Markenesdalen kraftverk SUS TROMS BALSFJORD Søknad i kø 1.90 MW 5.30 GWh Laskelva kraftverk Elvekraft AS TROMS BALSFJORD Søknad i kø 3.40 MW 9.20 GWh Smalak kraftverk Elvekraft AS TROMS BALSFJORD Søknad under forberedelse 2.24 MW 6.20 GWh Luppoelva kraftverk Elvekraft AS TROMS BALSFJORD Søknad i kø 1.40 MW 3.60 GWh Kilde: Leirelva kraftverk Det er planlagt et kraftverk utbygd med en generator på 2,2 MW, og en årlig produksjon på 5,3 GWh, og en beregnet brukstid på 2800h. Kraftverkets tilknytning til strømnettet må sees sammen i en samlet plan for flere av kraftverkene i området. Status: Søknad i kø Saksbehandler: Tiltakshaver: Leirelva Kraft SUS Fylke: TROMS Kommune: BALSFJORD Vassdragsområde: Produksjon: 5,3 GWh Side 38

40 Markenesdalen kraftverk Det er planlagt et kraftverk utbygd med en generator på 1.9 MW, og en årlig produksjon på 5,3 GWh, og en beregnet brukstid på 2800h. Kraftverkets tilknytning til strømnettet må sees sammen i en samlet plan for flere av kraftverkene i området. Status: Søknad i kø Saksbehandler: Tiltakshaver: Markenesdalen kraftverk SUS Fylke: TROMS Kommune: BALSFJORD Vassdragsområde: A0 Produksjon: 5,3 GWh Lakselva kraftverk Det er planlagt et kraftverk utbygd med en generator på 3.3 MW, og en årlig produksjon på 9 GWh. Kraftverkets tilknyttes det eksisterende 22kV nettet i området. Status: Søknad i kø Saksbehandler: Tiltakshaver: Elvekraft AS Fylke: TROMS Kommune: BALSFJORD Vassdragsområde: 196.5A Produksjon: 9,2 GWh Side 39

41 Smalak og Luppoelva kraftverk Det er planlagt to kraftverk utbygd med en generator på 1,7 MW og en generator på 1,4MW, og en årlig produksjon på 4,2 og 3,6 GWh. Kraftverkene er planlagt tilknyttet det eksisterende 22kV nettet i området, men det ser ut som om at kapasiteten i nettet er for svak for begge enhetene. Hvis begge anleggene blir realisert vil det bli nødvendig å forsterke eksisterende nett eller bygge ny produksjonslinje fra Nordkjosbotn transformatorstasjon (ca 33 km). Smalak: Status: Saksbehandler: Tiltakshaver: Fylke: Kommune: Vassdragsområde: 198.5Z Produksjon: 6,2 GWh Søknad under forberedelse Vegard Hotvedt Strømsvåg , vhst@nve.no Elvekraft AS TROMS BALSFJORD Luppoelva: Status: Søknad i kø Saksbehandler: Tiltakshaver: Elvekraft AS Fylke: TROMS Kommune: BALSFJORD Vassdragsområde: 198.5Z Produksjon: 3,6 GWh 6.6 Fremtidige Utfordringer, mål og tiltak Balsfjord kommune ønsker å tilrettelegge for nye utbyggingsprosjekter gjennom kommuneplan, arealplanlegging etter plan og bygningsloven, og senere mer detaljert gjennom en reguleringsplan. Energiplanlegging har vært, og er fremdeles en viktig del av kommunens beslutningsgrunnlag, og kommunestyret bestemte derfor i møte at resultatet fra arbeidet med lokal energiutredning skal inkluderes i kommuneplanen. Kommunestyret vedtok i juni 2008 en klima- og energiplan for Balsfjord kommune, hvor man blant annet har kartlagt potensialet for alternativ energi til offentlige og private foretak. Planen omfatter hele kommunen. Denne kan i sin helhet finnes ved å følge denne lenken. Side 40

42 Kommunen sine generelle hovedmål: Balsfjord kommune skal bidra til å bygge samfunnsriktige energiløsninger i kommunen. På bakgrunn av de nasjonale retningslinjer vil det fokuseres på fire områder Kapasitet i overføring av effekt (kw). Mål: Tiltak: Kommunen skal i samarbeid med energiaktører sikre at kommunen over tid ikke har energi- og effektflaskehalser i nettet. Samarbeid mellom kommunen, utbyggere og nettselskap ved etablering av nye større lastpunkter Reduksjon av energibruk. Mål: Kommunen skal i samarbeid med energiaktører sikre at forbruket av energi ikke skal øke over dagens nivå per energibruker. Balsfjord kommune skal arbeide aktivt for å holde energiforbruket nede på et akseptabelt nivå. Bedre energistyring og bedre holdninger til energiøkonomisering. Tiltak: Kommunen har ferdigstilt sin Klima- og energiplan. Denne vil bli brukt som en del av kommunens beslutningsgrunnlag i disse sakene. Endring av holdning i bruk av energi. Det er iverksatt holdningsskapende tiltak for kommunens egne ansatte. Dette er utført i samarbeid med Enova. Ansvarlig for arbeidet har vært Balsfjord kommune, og er et kontinuerlig arbeid som i første rekke drives fremover av vaktmestrene i kommunen. Det er også fokusert på holdningsskapende tiltak innen kommunen generelt sett, som for eksempel informasjon til skolene og den kommende generasjonen, også dette er gjennomført i samarbeid med Enova. Bruk av tekniske styringer/intelligente løsninger. Kommunens bygninger skal gjennomgås og vurderes i henhold til samfunnsøkonomiske kriterier med hensyn på ombygging til mer tekniske kostnadseffektive løsninger. Kommunen søker å redusere energiforbruket ved renovering av offentlige bygg som for eksempel skoler. Side 41

43 6.6.3 Erstatting av elektrisitet med alternative energi. Mål:. Tiltak: Kommunen skal, i samarbeid med energiaktører, bidra til at bruk av alternativ energi, som en erstatning for elektrisk energi, blir et likeverdig alternativ. Tilgangen på energiressurser skal gi verdiskapning i fylket, og danne grunnlag for næringsvirksomhet, og ny kompetanse. Overgang til alternative energikilder. På generell basis vil kommunen oppmuntre til dette i egne bygg og gjennom dette tilrettelegge for enøk satsning. Samtlige byggherrer ved nyutbygninger som er initiert av kommunale planer, skal presenteres for mulige tekniske løsninger, inkludert alternative energiløsninger, som eksisterer pr. i dag. Ide om fjernvarmeanlegg på Storsteinnes og Nordkjosbotn er levende. Troms Kraft Varme AS (TKV), er en mulig aktør innen fjernvarme i kommunen. TKV innehar kompetanse til drifting av fjernvarmenett og er av Balsfjord Kommune forespurt om deltakelse i prosjekter. Balsfjord er landets nest største lauvskogkommune, og kommunen skal prøve å legge til rette for uttak og bruk av biobrensel. Her er det imidlertid fremdeles et godt stykke igjen før denne ressursen er utnyttet Samhandling mellom kommunen og energiaktører. Mål: Det skal etableres et godt samspill mellom de ulike energiaktører, ved etablering og ajourføring av kommuneplaner, arealplaner og reguleringsplaner, med fokus på samfunnsriktige energiløsninger og bruk. En effektiv planlegging forutsetter en tidlig kontakt og et godt samspill, både med private lokale interesser og med statlige og fylkeskommunale organer, under utarbeidingen av planene. Tiltak: Samhandling mellom de ulike instanser skal blant annet skje gjennom lokale energiutredningsmøter, og resultatene skal gi en naturlig knytning til mer detaljerte energiplaner hos kommunene og andre energiaktører Resultatene skal evalueres, og vurderes med hensyn på allerede planlagte tiltak. Bruk av det statlige selskapet ENOVA skal søkes å være et virkemiddel for å nå de ønskede mål. Side 42

44 7 VEDLEGG Lokal energiutredning A. TABELL OG DIAGRAMOVERSIKT Hoveddelen av tabeller og diagrammer er lagt inn i selve rapporten, da de er en vesentlig del av selve energiutredningen. Her er lagt en del tabeller felles for alle kommunene i konsesjonsområdet som er brukt til figurene i utredningen, for enkelt å kunne sammenligne kommunene. TABELLER Tabell 1. Antall boliger, og andelen med vannbåren varme, per kommune i konsesjonsområdet 3 Kommune Sum boliger Boliger med vannbåren varme Prosent 1902 Tromsø % 1920 Lavangen % 1922 Bardu % 1923 Salangen % 1924 Målselv % 1925 Sørreisa % 1926 Dyrøy % 1927 Tranøy % 1928 Torsken % 1929 Berg % 1931 Lenvik % 1933 Balsfjord % 1936 Karlsøy % 1938 Lyngen % 1939 Storfjord % SNITT % Tabell 2. Total energibruk per boenhet(husholdning) og total energibruk per innbygger, uten kraftkrevende industri, for hver kommune. Kommune Sum Energibruk per innbygger kwh/år Sum Energibruk per boenhet kwh/år Elektrisitet kwh/år Olje/parafin kwh/år Gass kwh/år Biobrensel kwh/år 1902 TROMSØ LAVANGEN BARDU SALANGEN MÅLSELV SØRREISA DYRØY TRANØY TORSKEN BERG LENVIK BALSFJORD KARLSØY LYNGEN STORFJORD Gjennomsnitt , , ,3 138,9 148, ,0 Prosentvis 83,7 % 0,5 % 0,5 % 15,3 % 3 Referert år 2001 Side 43

45 Lokal energiutredning Tabell 3. Sysselsatte i kommunene fordelt på ulike sektorer, 2010 Kommune Jordbruk, Sekundær- Tjenesteskogbruk næringer ytende og fiske næringer Offentlig administrasjon Under- Helse- og visning sosialtjenester Andre sosiale og personlige tjenester Uoppgitt 1 Tromsø Lavangen Bardu Salangen Målselv Sørreisa Dyrøy Tranøy Torsken Berg 11 Lenvik 12 Balsfjord Karlsøy Lyngen Storfjord Tabell 4. Statistikk over antall innbyggere per kommune, samt prognose for utviklingen (MMMM) Side 44

46 B. REFERANSER PUBLIKASJONER / RAPPORTER Mal for rapporten. REN, Rasjonell Elektrisk Nettvirksomhet Vestlandsforskning, Lokal klima- og energiplanlegging, Vedlegg til rapport 12/02 Vestforsk Folke- og boligtellingen 2001, kommunehefte for kommunene i Troms Statistisk sentralbyrå Energibruk etter kommune, vare og kilde Statistisk sentralbyrå Energigraddtall og middeltemperaturer for målestasjoner i Troms Det meteorologiske institutt, DNMI Befolkningsendringene i kommunene for Troms Statistisk sentralbyrå Fremskrevet folkemengde (MMMM) for kommunene i Troms Statistisk sentralbyrå Elektrisitetsforbruket i kommunen Troms Kraft Nett AS NORGES OFFENTLIGE UTREDNINGER, 1998:11, Energi og kraftbalansen mot 2020 Olje og energidepartementet Side 45

47 FIRMA / PERSONER Balsfjord kommune Gunnar Kvaal Leder tlf: e-post: gunnar.kvaal@balsfjord.kommune.no Troms fylkeskommune Toril Skoglund Miljøkonsulent tlf: e-post: toril.skoglund@tromsfylke.no Asbjørg Fyhn Plankonsulent tlf: e-post: asbjorg.fyhn@tromsfylke.no Troms Kraft Nett AS Fredd Arnesen Avd.sjef nettplan tlf: e-post: fredd.arnesen@tromskraft.no Tony Molund Kraftnettsplanlegger tlf: e-post: tony.molund@tromskraft.no Side 46

48 C. ENERGIDATA / DEFINISJONER Lokal energiutredning Gjennomsnittlig teoretisk energiinnhold for utvalde energiberarar 1 Bruksvirkningsgrader for ulike energibærere og bruksområde 1,2 Side 47

49 Energienheter 1 Kilde: Statistisk sentralbyrå Energistatistikk D. PROGNOSERING AV ENERGIETTERSPØRSEL I det moderne samfunnet er energi en avgjørende faktor for vekst og velstand. I tilegg til å være viktig i industriprosesser, bruker vi mye energi til oppvarming. På nesten alle samfunnsområder bruker vi dessuten teknologiske hjelpemidler som er helt avhengig av energi. Energibruken blir påvirket av mange faktorer, slik som klima, demografiske forhold, teknologisk utvikling, energipriser, næringsstruktur og boligstruktur. I tillegg betyr det mye hvordan folk sine forbruksvaner utvikler seg. Lover og forskrifter, avgifter og krav til byggestandard vil ha stor effekt på energibruken i samfunnet. Side 48

50 FAKTORER SOM PÅVIRKER ENERGIBRUKEN Klima Lav temperatur og vind øker varmetapet på ett bygg. Sol, dagslys og nedbør har også en effekt. Behovet for oppvarming er normalt lavere ved kystnære strøk, der havet fungerer som en temperaturregulator i større grad enn i innlandet. Norges uteklima er hardere enn i mange andre land. Klimaforholdene varierer også fra region til region i Norge. Energibehovet til en bygning vil derfor avhenge av hvor i landet bygningen er plassert. Figur 1 viser hvordan en bygnings årlige, beregnede energibehov til oppvarming og ventilasjon, varierer med geografisk beliggenhet i Norge som følge av ulike klimatiske forhold. Energibehovet gjelder for et «normalt» bygg oppført etter Figur 1) Energibehov til oppvarming og ventilasjon for et «normalbygg» ulike steder i Norge Kilde: NTNU, Avdeling for klima og kuldeteknikk Kystbyene har et maritimt klima hvor havet er å betrakte som en temperaturregulator. Et maritimt klima gir milde vintre og kjøligere somrer. Innlandsbyene har et kontinentalt klima som gir kaldere vintre og varmere somre. Vi ser at desto lenger nord en by ligger, desto høyere er energibehovet. Tallene for kystbyene Bergen, Trondheim, Tromsø og Vardø viser at det spesifikke energibehovet per m² øker jo lenger nord byen ligger. Dette har sammenheng med at byene lenger nord har lavere gjennomsnittstemperaturer. For Norge sett under ett var året 2008 det 7.varmeste som er registrert. Middeltemperaturen for året var 1,4 C over normalen. Kilde: Meteorologisk Institutt, Klimastatistikk 2008 Side 49

51 Figur 2) Energibruken for de 15 største bygningsgrupper på landsbasis, tallene i figuren er både temperaturkorrigert til normalår, og korrigert for geografisk beliggenhet basert på lokalt normalgradtall i forhold til normalgradtall for Oslo (stedskorrigert) Kilde: Bygningsnettverkets Energistatistikk 2007 Demografiske forhold Husholdningsstørrelsen, folketallet, aldersammensetning har mye å si for energietterspørselen. I Norge går tendensen mot færre personer pr husholdning. Energibruken var i 1995 over kwh/år pr person, når personen bodde alene i boligen, og når det var 4 personer i boligen forbrukte de kwh/år noe som gir kwh/år pr person. Gjennomsnittlig energibruk pr bolig i Norge var i 1995 på kwh/år og i region Nord- Norge, på hele kwh/år (Elektrisitet, Olje/Parafin og Fast brensel). De siste årene er strømforbruket i husholdningene gått ned til tross for at boligene er blitt større. Dette kan blant annet forklares med økte energipriser og mer fokus på energisparing, bedre isolasjon og mer energieffektivt elektrisk utstyr. Gjennomsnittlig energiforbruk pr bolig i 2006 var kwh. Side 50

52 Figur 3) Energibruk per person etter husholdningsstørrelse i Norge Kilde: Statistisk sentralbyrå, Energiundersøkelsen Alderssammensetningen har også betydning, da kommuner med stor tilflytting av yngre mennesker, ofte bruker mer energi enn eldre mennesker. Generelt kan man si at tenåringene dusjer lengre og bader oftere. De spiser til andre tider enn resten av familien, noe som til en viss grad fører til at matlagingen krever mer energi. De vasker og tørker klærne sine ofte, og de bruker ofte el spesifikke underholdningsprodukter som video, tv-spill, pc-maskin og stereoanlegg, og ofte mindre bevissthet på oppvarmingskostnader da de som oftest har bedre råd enn eldre mennesker. Teknologisk utvikling De siste årene har det vært en rivende utvikling i bruken av tekniske hjelpemidler i hjem og industri. Dette øker den generelle energibruken i samfunnet. Vaskemaskiner, tørketromler, fjernsyn, kjøleskap, frysebokser, kjøkkenmaskiner etc. Samtidig har ny teknologi gjort disse apparatene mindre energikrevende, en ny vaskemaskin bruker bare 2/3 del av den energimengden som det samme utstyret brukte for 20 år siden Side 51

53 Figur 4)Utviklingen i elektrisitetsforbruket til diverse husholdningsapparater Kilde: Institutt for forskning og utvikling innen for elforsyningsområdet (DEFU), Danmark Bruken av ny teknologi har gjort det mulig å utnytte resursene bedre, spesielt industrien og det offentlige har blitt mer energieffektive de siste årene. Husholdninger og andre brukere av energi har blitt mer effektive Figur 5) Endring i energiintensiteten fra 1980 til 1996 i prosent Kilde: SSB Samfunnsspeilet nr 4 i 2000, Endring i energiintensiteten fra i prosent Energiintensitet er et mål på energieffektivitet. Denne er målt som forholdet mellom stasjonert energibruk og bruttonasjonalprodukt (BNP) for fastlands Norge. I perioden viser figuren ovenfor at vi har hatt en reduksjon i energiintensiteten med 17 % i perioden. Det betyr at vi utnytter energien vesentlig bedre nå enn for 20 år siden. Side 52

54 Økonomisk vekst Det har historisk vært en klar sammenheng mellom den økonomiske veksten og veksten i energibruken. Både størrelsen på, og sammensetningen av den økonomiske veksten påvirker energibruken. Økt produksjon og forbruk bidrar generelt til økt energibruk. Strukturendringer i økonomien vil påvirke energibruken. En vridning fra mindre energiintensive næringer mot mer energiintensive næringer, vil trekke i retning av økt energibruk. Figur 6)Utviklingen i BNP fastlands-norge, privat konsum og stasjonært energibruk Indekser, 1986=1. Kilde: SSB NOS Nasjonalregnskapsstatistikk , tabell 8. Historisk statistikk Av figur 6 ser vi at sluttforbruket av energi har vokst mindre enn BNP for fastlands-norge i perioden 1976 til Viktig forklaringsfaktorer som ligger bak denne utviklingen er en omstilling i økonomien fra industriproduksjon, som er relativt mer energiintensiv, til tjenesteytende produksjon, som er relativt mindre energi- intensiv, og energieffektivisering gjennom teknologisk utvikling. Privat konsum vokste sterkere enn sluttforbruket av energi fram til Etter 1986 har veksten vært tilnærmet lik for privat konsum og sluttforbruk av energi. Kilde: NOU 1998 :11 Nasjonalregnskapsstatistikk finnes her. Energipriser Norge har gjennom tidene hatt rikelig og rimelig tilgang på elektrisk kraft, ikke minst kraftkrevende industri har nytt godt av dette. Dette har vært gjenspeilet i prisene, sammenlignet med andre europeiske land. Denne forholdsvis rimelige og gode tilgangen på elektrisitet i Norge har vært med på å undergrave og forsinke omstillingen til mer energieffektive og miljøvennlige energiløsninger, slik som varmepumper, fjernvarme, biobrensel, og ikke minst ENØK tiltak. Side 53

55 I tabellen nedenfor vises gjennomsnittlige elektrisitetspriser for noen land i Europa i Land Elektrisitet, Avgift, Pris inklusiv avgift, Norske øre pr. kwh Norske øre pr. kwh Norske øre pr. kwh Danmark 113,42 76,39 189,81 Italia 107,41 34,37 141,78 Nederland 102,68 38,49 141,17 Sverige 64,04 18,62 82,66 Norge 60,29 9,30 69,59 Tabell 5. Priser og avgifter på elektrisk kraft til husholdninger i enkelte land i Europa Nasjonal valuta, norske øre pr. kwh. Gjennomsnittlig valutakurs for januar Kilde: FIN NOU 2004 : 08, og Internasjonal Energy Agency og Finansdepartementet i Sverige Det går frem av tabellen at Danmark, Italia, Sverige og Nederland har vesentlig høyere elavgift til husholdninger enn Norge, og at også prisene er en god del høyere. Eksempelvis har Danmark over dobbelt så høy pris på elektrisiteten, og i tillegg er avgiftene over åtte ganger så høy som i Norge. Næringssammensetning Den største veksten i energibruken her i landet har vi hatt innenfor privat og offentlig tjenesteytende sektor gjennomsnittlig i perioden er på 1,9 % pr år, noe som henger sammen med sterk utbyggingsaktivitet. Den prosentvise økningen i husholdningssektoren har vært i tilnærmet samme størrelsesorden. Det har vært en moderat økning i energibruken i kraftkrevende industri og i sektoren «andre forbrukere», de siste 20 årene. Økningen i disse sektorene var 0,7 prosent årlig i perioden 1976 til Energibruken i annen industri gikk ned med gjennomsnittlig 0,6 prosent årlig. Side 54

56 Figur 7) Stasjonært energibruk i Norge, fordelt på sektorer Kilde: SSB, Energistatistikk Bearbeidet for energiutredningen. Figur 8) Gjennomsnittlig årlige vekstrater for energibruken, fordelt på sektorer Kilde: SSB, Energistatistikk Bearbeidet for energiutredningen. Side 55

57 Boligbyggingsstruktur og oppvarming av bolig Det har vært en betydelig økning i energibruken i husholdningssektoren de siste 20 årene, jfr. figur 8 som viser gjennomsnittlig årlige vekstrater for energibruken, fordelt på sektor i perioden Energibruken i denne sektoren er i all hovedsak knyttet til boligmassen. Den norske bygningsmassen omfattet per 1997 totalt ca. 313 millioner m² gulvareal. Av dette utgjorde boligmassen ca. 203 millioner m² gulvareal (65 prosent). Foruten veksten i bruk av energikrevende apparater og belysning, er veksten i boligarealet en viktig forklaring på utviklingen i energibruken i husholdningene. Årstall mill.m 2 m 2 /innbyger ,2 111,6 190,9 203,3 21,1 28,8 45,1 46,1 Tabell 6. Utviklingen i boligareal i Norge * * Tallene for boligareal i perioden er hentet fra ulike kilder, og beregningsgrunnlaget for boligareal i perioden og i 1997 kan være forskjellig Tabell 6 viser utviklingen i boligarealet i perioden Boligarealet per innbygger er mer enn doblet i perioden 1950 til Kilde: : Statistisk sentralbyrå, Rapport 93/21, 1997: «Energifleksibilitet i bygningsmassen i Status og strategi», Dr. Gunnar Søgnen Kilde: NOU 1998:11 Generelt vil flerfamiliehus (blokker og rekkehus) være mer energisparende enn frittstående eneboliger, fordi en del av flatene som avgrenser boliger i flerfamiliehus vil være felles skillevegger og etasjeskiller (i blokker), med lite eller intet varmetap. Som eksempel vil en enetasjes enebolig på 120 m² gjennomsnittlig kreve 140 kwh per m² årlig til rom- oppvarming, mot 95 kwh/m² for en rekkehusleilighet av samme størrelse, og 74 kwh/m² for en leilighet i boligblokk med minst 16 leiligheter. Andelen enebolig er økte fra 47 prosent av den norske boligmassen i 1970, til 58 prosent i Side 56

58 Figur 9): Utviklingen i private boliger etter romslighet Figur 9 viser at nær dobbelt så mange boliger kan karakteriseres som svært romslige i 1995, sammenlignet med situasjonen i Gjennomsnittlig bo- areal per husholdning har økt fra 75 m² til 110 m² i perioden 1950 til Energibruken øker ikke proporsjonalt med boligflaten, fordi energibruken per m² reduseres noe med økende bolig flate. Energiundersøkelsen fra 1990, utført av Statistisk sentralbyrå, viste at energibruken per m² i boliger under 60 m² er omlag halvparten av energibruken i boliger over 150 m². Boforholdsundersøkelsen i 1995, utført av SSB og Norges byggforskningsinstitutt, viste at 58 prosent av boligene hadde veggfaste og flyttbare elektriske ovner som viktigste oppvarmingskilde. Det samme året hadde 24 prosent av husholdningene fyring basert på ved som viktigst oppvarmingskilde, 9 prosent hadde fyring basert på flytende brensel og 9 prosent hadde sentralfyring/klimaanlegg som viktigste oppvarmingskilde. I 1973 var fyring basert på flytende brensel den viktigste oppvarmingskilden, etterfulgt av elektriske ovner og fyring basert på ved. Det har i perioden vært en stor substitusjon fra fyring basert på flytende brensel til veggfaste elektriske ovner som viktigste oppvarmingskilde. I samme perioden har det vært en svak nedgang i boliger som varmes opp med sentralfyring eller klimaanlegg, mens fyring basert på ved har økt marginalt i perioden 1973 til Side 57

59 Figur 10) Viktigste oppvarmingsmåte i prosenttall etter boforoldsundersøkelsene i 1973, 1981, 1988 og Energiundersøkelsen utført av SSB i 1990 viste at i alt 41 prosent av boliger har kun en oppvarmingskilde, mens 58.6 prosent av boligene har to eller flere oppvarmingskilder. Over halvparten av boligene med kun en oppvarmingskilde har elektrisitet som oppvarmingskilde. I boligene med to eller flere oppvarmingskilder er det mest vanlig med kombinasjonen av elektrisitet og ved. Energiundersøkelsen viser også at oppvarmingen i nyere boliger, enten disse er eneboliger, rekkehus eller blokkleiligheter, i større grad er basert på kun elektrisk oppvarming. Kilde: NOU 1998: 11 De siste årene er strømforbruket i husholdningene gått ned til tross for at boligene er blitt større. Dette kan blant annet forklares med økte energipriser og mer fokus på energisparing, bedre isolasjon og mer energieffektivt elektrisk utstyr. Side 58

60 Figur 11) Gjennomsnittlig boligareal, og boligareal per person Kilde: SSB Side 59

61 Framskrivning av energibruken På lokalt nivå vil det være urealistisk å operere med trendfremskrivning av alle faktorer som kan påvirke energibruken i kommunen. Befolkningsendringer vil derimot slå tydelig ut på energibruken. Befolkningsutvikling og boligform vil dessuten være statistisk etterprøvbart. Det samme gjelder for endringer i næringslivet, i form av nyetableringer, nedleggelser og vridning av forbruket fra industrivirksomhet til tjenesteytende virksomhet, bransjeutvikling og sysselsetning. På nasjonalt nivå er det analysert fire retninger i utviklingen av energibruken i perioden 1996 til Disse retningene er som følger. Stø kurs, Den lange oppturen, Klimaveien, Grønn Hjernekraft. Under er det vist eksempler hentet fra scenariet Stø kurs. Scenarier er - kort sagt - spesielt konstruerte historier om framtiden som skal belyse et komplekst felt. Scenarier er mer rettet mot ny forståelse enn mot korrekte forutsigelser. Poenget er å skildre et sett av mulige framtider - i flertall - som viser hva som kan skje, ikke fastslå hva som kommer til å skje. Figur 12)Scenario Stø Kurs - svake klimaavtaler, rikdomsdrevet næringsutvikling Side 60

62 Figur 12 viser «Stø kurs» som er en fortellingen om en framtidig verden som i hovedsak viser seg å bli en forlengelse av trendene fra de 20 foregående år. Det meste blir likt «slik det har vært». Det norske samfunnet følger dermed en utvikling som er svært lik den som ble beskrevet i referansebanen fra Langtidsprogrammet Dette er en utviklingsbane for norsk økonomi som bygger på at dagens næringsstruktur i store trekk videreføres og at det ikke oppnås internasjonal enighet om de mer ambisiøse klimaavtalene. For Norge betyr dette betyr en jevn og balansert økonomisk vekst og høye oljeinntekter til godt forbi år I husholdningssektoren øker elektrisitetsforbruket jevnt og trutt med ca 1,6 prosent per år, Antall husholdninger øker ikke så mye, bare med rundt 0,5 prosent per år. Men mange boliger har blitt større, det blir færre mennesker i hver husholdning, og framdeles bruker et flertall elektrisitet til oppvarmingsformål. Også eldrebølgen vrir forbruket opp - de «nye» eldre er vant til bedre komfort og stiller større krav. Elektrisitetsforbruket viser seg i hovedsak å følge økningen i privat konsum som ligger høyt, det vil si 2,7 prosent per år, i store deler av perioden fram til Det er først og fremst veksten i husholdningene og i tjenesteytende næringer som er hoveddrivkraften bak veksten i den stasjonære energibruken. Med "stø kurs" fortsetter den kraftkrevende Industrien å bruke like mye elektrisitet som den gjorde fra 1975 til Energieffektivisering gjør at de produserer større volum i 2020, men har samme kraftforbruk som i Annen industri øker forbruket fra 17 til 20 TWh i perioden (0,75 % pr år) mens tjenesteytende næringer øker sitt strømforbruk fra 20 til 30 TWh (2,08 % per år), se figur 13. Figur 13)Kraftforbruk per sektor, Scenario Stø Kurs. Kilde: SSB, MSG -beregning og NOU 1998:11. Side 61

63 Nasjonalt vil den gjennomsnittlige økningen i energibruken fordele seg slik som i tabellen nedenfor på hver sluttbrukergruppe. Sluttbrukergrupper Nasjonal fremskrivning av energibruk Energibruk (Endringer i prosent pr år) INDUSTRI 0,75 % 02 HANDEL OG TJENESTER 2,08 % 03 JORDBRUK 1,60 % 04 HUSHOLDNING 1,60 % 05 OFFENTLIG 2,08 % 06 TREFOREDLING OG KRAFT, IND, 0,00 % Gjennomsnitt 0,95 % Tabell 7. Nasjonal fremskrivning av energibruk, ved scenario 1. Stø kurs Side 62

64 E. ULIKE ENERGILØSNINGER, OVERFØRING OG BRUK Dette vedlegget omtaler to deler. Første del om hvilke energiløsninger en har pr. i dag, og fordeler og ulemper. Disse er viktig å ha klart for seg, siden dette er basis for å lage lokale energiutredninger. Andre del omhandler ulike muligheter for å effektivisere og redusere energibruken i dagens system. Ulike energiløsninger i dag Energi produseres og brukes. Det ideelle er at dette gjøres på samme sted, men i mange tilfeller er det stor avstand mellom produksjon og utnyttelse, og energien må derfor overføres gjennom en energiinfrastruktur. Dette medfører at investeringene i mange tilfeller blir for høye, og energiløsningen er uaktuell å innføre. Når det gjelder elektrisitet er det utbygget en infrastruktur som kan utnyttes ved videre utbygginger, mens ved andre løsninger som fjernvarme er det i store deler av landet ikke bygget ut et slikt nett. Elektrisk energi Elektrisk energi er omdannet energi fra kilder som vann, kjernekraft, varme og gass. I Norge er det vann som anvendes gjennom vannkraftverk. Den elektriske energien må overføres til forbruker via et eget nett gjennom små tap til omgivelsene. Bolig, næringsbygg og annen infrastruktur er fullstendig avhengig av elektrisk strøm i dag til belysning og strømforsyning av apparater som støvsuger, komfyr, tv, video, pc etc. Oppvarming av boliger og næringsbygg bruker hovedsakelig også elektrisitet som energikilde, som er et særpreg i Norge i forhold til land i Europa. Mini og mikrokraftverk er små vannkraftverk som har blitt mer aktuelle de siste årene. Fordeler: o Allerede etablert en infrastruktur. o God erfaring. o Kostnadseffektiv metode. Side 63

65 o Med hensyn på utslipp av miljøhemmende gasser er dette en meget god løsning. o Fornybar energi o Miljøvennlig transportsystem. (elektrisitetsnettet bedre enn biltransport av olje, gass, ved og biobrensel.) Ulemper: o Infrastrukturen krever arealmessig stor plass. (Linjetraseer) o Vann som kilde til elektrisitet er en knapphetsfaktor i Norge. Ved normal år med nedbør og med et rimelig høyt forbruk av strøm forbrukes mer elektrisk energi enn vi kan produsere, og det er ikke politisk stemning pr. i dag for å bygge ut nye vannkraftverk. Bioenergi Denne energien produseres ved forbrenning av biomasse som for eksempel organisk avfall, ved, skogsflis, bark, treavfall, husdyrgjødsel, halm, biogass fra kloakkrenseanlegg og deponigass fra avfallsdeponier. Foredlet biobrensel er typisk pellets og briketter, og mer energieffektiv enn tradisjonell ved. Energien omdannes typisk til produksjon av varme. Denne kan overføres via et nett fra produksjonssted, men kan også selvfølgelig forbrennes på stedet. Eksempel på produksjon, distribusjon og bruk: o Avfallsforbrenning blir brukt til oppvarming av vann som igjen distribueres til boliger og næringsbygg gjennom et eget nett. Dess lengre avstanden er, dess dyrere blir det. o En enkel pelletskamin produserer varme på stedet i en bolig, hvor varmedistribusjonen er luftbåren. o En pellets fyrkjel, sentral anlegg, kan distribuere energien via et vannbårent anlegg i et næringsbygg. Side 64

66 Lokal energiutredning I 2010 var forbruket av fjernvarme i Norge på 4,3TWh. I stortingsmelding nr. 37 var målet 4 TWh innen Men selv om fjernvarmeforbruket er økende, utgjør det bare 1,6 % av netto innenlands sluttforbruk av energi i Avfallsforbrenningen i Norge har økt svært mye siden 2001, da det ble produsert ca 800 GWh. Mens det i 2010 ble på landsbasis produsert GWh. Bildet viser biobrensel anlegget på Moan, Dyrøy kommune. Biobrensel-anlegget lager energi ved å brenne trevirke. I oppstarten ble det forsøkt å bruke brennbart avfallvirke, men den store mengden av urene fraksjoner (restavfall som ikke er brennbart; slik som metall, plast og betong) gjorde denne formen for trevirke uegnet. I dag brukes heller rent trevirke av skogvirke. Undersøkelser gjort av Statistisk sentralbyrå og Norsk Institutt for jord -og skogkartlegging har vist at avvirkning av skog i Norge har minket de siste årene samtidig som tilveksten av skog har økt kraftig, så det er nok av brensel å ta av. I NVE s oppdragrapport A nr.7/2003 slås det fast at vi kan tredoble bruk av bioenergi i Norge gjennom å øke uttak av skog uten at artsmangfoldet trues. KILDE: Varmepumpe En varmepumpe utnytter lavtemperatur varmeenergi i sjøvann, elvevann, berggrunn, jordsmonn eller luft. Varmekilden bør ha stabil temperatur, men ikke for lav. (Sjø er optimal). Varmepumpen må tilføres elektrisitet, men kan gi ut 2-4 ganger så mye energi. Side 65

67 Figur viser prinsippet for varmepumpen. Det er viktig at varmekilden har stabil og relativ høy temperatur (dess mer energi kan den gi fra seg), slik som sjøvann og berggrunn. Pumpen installeres som oftest hos forbruker, og kan også overføre varmen til vannbåren installasjon, gjerne gjennom et sentralt anlegg i en større installasjon eller små mindre lokale anlegg. Fordeler: o Et godt alternativ for å redusere økningen i elektrisitetsforbruket, som har blitt et populært alternativ de siste 10 årene. o Lave driftskostnader. o Miljømessig et godt alternativ. Ulemper: o Høye investeringskostnader. o Kan også være høye drift og vedlikeholdskostnader. Petroleumsprodukter Denne energien produseres ved forbrenning av fyringsolje (lett/tung) og parafin. Varmen kan distribueres gjennom luft eller et vannbårent anlegg via et sentralt eller lokalt distribusjonsanlegg. Fordeler: o Et godt alternativ for å redusere elektrisitetsforbruket. Side 66

68 o Lave driftskostnader. Ulemper: o Gamle anlegg representerer en forurensning. Spillvarme Under produksjonen til industribedrifter blir det ofte sluppet ut spillvarme til luft eller vann uten at det utnyttes til andre formål. Denne varmen kan utnyttes til oppvarming av bygninger eller optimalisering av industriprosessen. Solenergi Fordeler: o Utnytter allerede produsert energi. o Økonomisk lønnsomt ved korte overføringsavstander og høy temperatur på spillvarmen. Ulemper: o Brudd i produksjonen hos industrien kan gi brudd i varmeleveransen hvis ikke det ikke er bygget alternativ energiforsyning. o Ved lange overføringsavstander er det svært ofte ikke lønnsomt. o Studier angir at det realistiske nivå for utnytting av spillvarme er langt lavere enn potensielt tilgjengelig energimengde. Sannsynligvis vil bare 0,15 TWh kunne realiseres. Sola er en fornybar energikilde som gir tilstrekkelig varme til at menneskene kan leve på jorden. Men å bygge en kostnadseffektiv omforming av solenergi til spesielt elektrisitet i storskala har en ennå ikke lykkes med. Energiløsningen som typisk anvendes i dag: o Elektrisitetsproduksjon. o Oppvarming av huset ved bevisst valg av bygningsløsning. o Varmeproduksjon og overføring gjennom et varmefordelingssystem. Side 67

69 Fordeler: o Utnytter en evigvarende energikilde. o Naturlig å anvende i områder der vanlige energikilder ikke er lett tilgjengelig, for eksempel på hytter og fritidshus. Ulemper: o Høye kostnader ved å etablere solceller for energiforsyning. Naturgass Bilde av Melkøya august 2004 Kilde: Statoil - Fakta om Snøhvit finnes her Gass er en ikke fornybar energikilde som hentes opp fra grunnen (I Norge, sjøen) og overføres via gassrør til deponier via ilandføringssteder. Gassen kan fordeles til forbruker via en utbygd infrastruktur eller via tankbil. Gassen forbrennes på stedet og produserer varme, eller varme kan distribueres via et vannbårent distribusjonssystem. Gass kan også selvfølgelig være kilden til elektrisitetsproduksjon eller kombinasjoner av varme og elektrisitet. Gasskraftproduksjon på fastlandet i Norge har i dag svært liten utbredelse. Det eneste gasskraftverket utenom rene nødstrømsaggregater, er et 35 MW gassturbinanlegg på Statoils anlegg på Kårstø. Fordeler: o Økonomisk lønnsomt ved korte overføringsavstander. Det er derfor naturlig å distribuere gassen allerede ved ilandføringsstedet. o Norge har store reserver som kan utnyttes innenlands, men som eksporteres i stor skala til utlandet i dag. Ulemper: o Ikke fornybar energikilde. o Økonomien er avhengig av lengde på nødvendig rørdistribusjon. o Kan representere en miljømessig belastning. (CO2) Side 68

70 Vindkraft Vind er en energikilde som fortrinnsvis produserer elektrisitet. Vindkraftverk må plasseres på steder som gir stabil energi, og hvor det ligger til rette for å koble seg til annen elektrisitetsoverføring. Fordeler: o Fornybar energikilde. o Mulighet å produsere betydelig mengder med elektrisitet fra vindkraft i Norge. Teoretisk verdi er 76 TWh, mens myndighetenes mål innen 2010 var 3 TWh, Per 2011 produseres det 1,3 TWh. o Utnytter allerede eksisterende infrastruktur, elektrisitetsnettet Ulemper: o Gir et inngrep i landskapet estetisk innvirkning. o Høyere produksjonskostnad enn dagens kraftpris, men økning i prisene i et knapt marked og høyere avgifter kan endre på dette. Bruk av grønne sertifikater vil fremover gjøre vindkraft mer lønnsomt. o Plassering som oftest der det er mest vind, og lite infrastruktur, herunder muligheter for anleggstransport og elektrisitetstransport. Bildet viser et illustrasjonsfoto over Fakken vindpark på Vannøya i Karlsøy kommune. Side 69

71 Tidevannskraft Atomkraft Kullkraft Energien i tidevannet kan utnyttes ved å bruke nivåforskjellen mellom høyvann og lavvann, der vann fanges i et basseng og tappes ut gjennom turbiner. Energien kan også brukes ved å utnytte vannstrømmer som oppstår på grunn av tidevannsforskjellene gjennom bruk av propeller (vanndrevne vindmøller) plassert i et sund. Fordeler: o Fornybar energikilde. Ulemper: o Gir et inngrep i landskapet hvis overflatemontert estetisk innvirkning. o Redusert vanngjennomstrømning i trange sundt kan ha betydning for miljøet o Kostbart å bygge ut Det er ikke aktuelt å benytte kjernekraft i Norge, men importeres i dag delvis/tidvis fra Sverige og Finland. I Sverige foreligger det planer om å avvikle kjernekraften. Denne utgjør i dag omlag MW installert kapasitet, eller 70 TWh/år. Dette er per i dag omlag 19 prosent av kraftproduksjonen i Norden. Dersom planene for avvikling av kjernekraften i Sverige blir realisert, har det stor betydning for energi- og kraftbalansen også i Norge. KILDE: OED NOU1998:11 Fordeler: o Enorm kapasitet på produksjon av elektrisitet og varme. o Billig å bygge og drifte i forhold til produsert energi. Ulemper: o Miljøskadelig avfall etter produksjon. o Ulykker gir store skadelige ringvirkninger. Kullkraft har hittil vært den dominerende kraftproduksjonsform i verden. I flere europeiske land satses det nå på gasskraftverk framfor kullkraftverk ved investeringer i ny produksjonskapasitet. KILDE: OED NOU1998:11 Fordeler: o Enorm kapasitet på produksjon av elektrisitet og varme. o Billig å bygge og drifte i forhold til produsert energi. (13-17 øre/kwh) Ulemper: o Miljøskadelig avfall etter produksjon. o Ulykker gir store skadelige ringvirkninger. Side 70

72 Saltvannskraft Saltvannskraftverk utnytter spenningen mellom saltvann og ferskvann. Løsningen baserer seg på at ferskvann fra en elv og saltvann fra havet føres inn i et rør der ferskvannet skilles fra saltvannet med en tynn membran. Membranen er gjennomtrengelig for vann, men ikke for salt. På saltvannsiden vil det bygge seg opp et trykk som kan brukes til energiproduksjon. Fordeler: o Fornybar energikilde. Ulemper: o Liten effekt o Kostbart og bygge ut Ulike tiltak for å effektivisere og redusere energibruk Når energien er overført til en bruker er det viktig for samfunnet at den brukes på en effektiv måte, samtidig som den skåner miljøet. Sluttbrukertiltak er summen av de tiltak som anvendes mot bruker for å: Redusere energibruket. Benytte alternativ energi til oppvarming. Ta vare på miljøet. Endring av holdninger Historisk sett har energi i Norge vært synonymt med elektrisitet. I forhold til andre land har denne energien vært billig, og ikke betraktet av bruker som en knapphetsfaktor. Ved å forbedre holdningen til bruk av elektrisitet kan dette totalt representere en solid reduksjon av energibruken, også ved oppføring av nye bygninger Tiltak som for eksempel påvirkes av holdninger: Reduksjon av innetemperatur i bygninger. Bygge nye bygninger med energieffektive løsninger. Bygge om bygninger med energieffektive løsninger. Reduksjon av temperatur på varmtvann. Bruk av lavenergipærer. Slå av belysning i rom som ikke er i bruk. Etc. Side 71

73 Forskning viser at sparetiltak på tvers av det som er praktisk eller koselig har liten suksess hos den norske befolkning. Med andre ord er det en utfordring å markedsføre energieffektive løsninger. Bruk av tekniske styringer/løsninger. Det er ulike løsninger på markedet i dag av ulike kompleksitetsgrad. De mest avanserte består av intelligente styringer som regulerer energibruken og andre tekniske løsninger i bygninger. Det være seg temperatur, belysning og alarmer. Systemene skal resultere i tilsvarende eller bedre komfort, men ved mindre bruk av strøm. Fordeler: Reduserer elektrisitetsforbruket. Ulemper: Generelt dyre løsninger, og da spesielt ved etablering i eksisterende bygning med allerede etablerte løsninger. Bruk av alternativ energi Ved å bruke de alternative energikildene som nevnt i del 1 i dette kapitlet kan en redusere bruken av elektrisitet. Dette gjelder spesielt bruk av andre energikilder til oppvarmingsformål. Disse kan også representere supplement til elektrisitet, slik at en etablerer energifleksible løsninger, noe som er populært i Europa. Enkeltpersoner eller byggherrer trenger faglige råd for å velge de beste løsningene, og det viser seg ofte at hvis en skal velge annerledes må det være ikke bare kostnadsbesparende, men det må også føles enkelt og praktisk. Tilskuddordninger / økonomiske virkemidler Troms Kraft Nett AS har ingen midler satt av til prosjekter innenfor alternative energiløsninger. Enova 4 har mange støtteordninger, hvor det kan søkes om prosjektmidler. Enovas programområder: Program for biogassproduksjon Enova vil være en drivkraft for fremtidsrettede energiløsninger. Enova har flere programmer som kan gi støtte til bruk av biogass, men har opprettet en tematisk satsning for å få økt produksjonen av biogass i Norge. Den tematiske satsningen vil være tidsbegrenset og er i utgangspunktet planlagt for tre år( ). Program for fjernvarme infrastruktur 4 Side 72

74 For å muliggjøre økt tilbud av fjernvarme fra fornybare energikilder, er en langsiktig oppbygging av infrastruktur for fjernvarme nødvendig. Programmet yter kompensasjon til aktører som vil bygge ut infrastruktur for fjernvarme. Infrastruktur for fjernkjøling i tilknytning til fjernvarme kan også motta kompensasjon under programmet. Programmet gir ikke støtte til energiproduksjon. Program for fjernvarme nyetablering Gjennom Program for fjernvarme nyetablering gir Enova støtte til aktører som ønsker å etablere ny infrastruktur for fjernvarme og tilhørende fornybar energiproduksjon. Fjernkjøling i tilknytning til fjernvarme kan også motta støtte under programmet. Både aktører fra energi- og avfallsbransjen er aktuelle søkere. Program for lokale energisentraler Gjennom Program for lokale energisentraler gir Enova støtte til aktører som ønsker konvertering til, eller etablering av, ny varmeproduksjon basert på fornybare energikilder. Aktører fra energi-, skog- og byggsektoren er aktuelle søkere. Link til alle søknadsveilederne, for hver enkelt type søknad, her. F. KART OVER BALSFJORD KOMMUNE Figur 14) Kart over Balsfjord kommune Side 73