Lokal Energiutredning for Tromsø kommune (1902)

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Lokal Energiutredning for Tromsø kommune (1902)"

Transkript

1 Lokal Energiutredning for Tromsø kommune (1902) Sist oppdatert mai 2008 Troms Kraft Nett AS

2 FORORD Lokal energiutredning Utredningsperiode Forskrift om energiutredninger er utgitt av Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) og trådte i kraft Det er områdekonsesjonæren med ansvaret for den alminnelige elektrisitetsdistribusjonen som er pålagt å utarbeide og årlig oppdatere og offentliggjøre en utredning for hver av kommunene i sitt konsesjonsområde. Troms Kraft Nett (TKN) har som områdekonsesjonæren for 15 av kommunene i Troms Fylke valgt å koordinere og utføre arbeidet selv. Vinteren 2003/2004 startet utarbeidingen av en lokal energiutredningen for hver av disse 15 kommunene. Utarbeidelsen av de lokale energiutredningene skal i første rekke bidra til å øke kunnskapen om den lokale energiforsyningen, stasjonære energibruken og alternativene på dette området. Og slik bidra til en samfunnsrasjonell utvikling av energisystemet. Områdekonsesjonæren har monopol på distribusjonen av elektrisitet i området sitt, og gjennom de lokale energiutredningene ønsker en å gjøre informasjonen om blant annet belastningsforholdet i nettet, tilgjengelig for alle aktører i varmemarkedet. Slik at flere har muligheten til å tilby sine tjenester i konkurranse med nettselskapet. Formålet med energiutredningene er i første rekke å fremskaffe et faktagrunnlag om energibruken og energisystemer i den enkelte kommunen. Dette materialet forventes å danne et grunnlag for videre vurderinger, og være utgangspunktet for en utarbeidelse av et bedre beslutningsgrunnlag for områdekonsesjonæren, kommunene og andre lokale energiaktører. Målet med utredningen som et grunnlag for den kommunale planleggingen, er å frembringe kunnskaper om alle aktuelle løsninger og medfølgende egenskaper. Energiutredningen er et informasjonsvirkemiddel for at kommunen og andre aktører kan legge til rette for at de energivalg som tas er samfunnsrasjonelle. Utredningen er lagt opp til å gi informasjon, men den generelle informasjonen er lagt som vedlegg til utredningen. Det viktigste og mest nyttige kapitlet i utredningen er kapittel 6, som beskriver de fremtidige utfordringene i kommunen. Det skal inviteres til et offentlig møte hvor kommunen, energiaktører og andre interesserte inviteres. På møtet skal energiutredningen, herunder de alternative løsningene for energiforsyningen i kommunen presenteres og diskuteres. Energiutredningen skal oppdateres årlig, og hvert år skal det inviteres til et åpent møte der energisituasjonen i kommunen skal diskuteres. På denne måten sikres en god kontakt mellom kommunen og aktørene når det gjelder energispørsmål, og bruk av energi i kommunen. Side 1

3 SAMMENDRAG Lokal energiutredning Utredningsperiode Den lokale energiutredningen beskriver dagens situasjon for energisystemet i kommunen, både det elektriske systemet og andre typer etablert infrastruktur. Utredningen viser hvor mye elektrisitet, olje, gass, biobrensel og fjernvarme, som benyttes stasjonært i kommunen. Energibruk til transport og lignende er ikke med i utredningen. Utredningen gir en beskrivelse av forventet energietterspørsel i kommunen fordelt på ulike energibærere og brukere i perioden. Og dessuten en vurdering av hva som regnes som de mest samfunnsrasjonelle løsningene for å møte den forventede etterspørselen i fremtiden. Fremtidige energiløsninger, utfordringer og muligheter i kommunen er beskrevet. Det er sett på kapasiteten i overføringen av energi, muligheter for en reduksjon av energibruken, bruk av alternativ energi og samhandlingen mellom energiaktørene i kommunen. Energiutredningen skal offentliggjøres ved å invitere representanter fra kommunen og andre interesserte aktører til et offentlig møte, hvor utredningen presenteres, og mulige tiltak diskuteres. Referatet fra møtet legges ved denne utredningen. Energibruk og utviklingen i kommunen Tromsø kommune er en aktiv aktør i energispørsmål og har som intensjon å påvirke energibruken i kommunen slik at utviklingen dreies i retning av mer miljøvennlige løsninger [3]. Energibruken av elektrisk kraft i kommunen var i 1997 på 1 040,9GWh og var til sammenligning 1 174,8GWh i Den totale energibruken i kommunen var 1 225,1GWh i 1997 og 1 436,7GWh i Energibehovet varierer fra år til år. Endringen i behovet for elektrisk energi fra 1997 til 2006 var lineært 0,4 % per år, mens endringen for den totale energibruken har vært på 1,8 % per år i samme periode. Ser man eksempelvis på totalt energibehov for 2006 til husholdningene var energibehovet 719,5GWh, mens behovet innen offentlig sektor var 215,9GWh. Energibehovet innen industri og handel og tjenester var henholdsvis 90,6 og 403,1GWh. Med prognoser for forbruksvekst som er lagt til grunn for de ulike energikildene, vil det totale energibehovet i 2016 endres til 1 667,8GWh (1,5 % lineær endring). Av dette vil elektrisitet utgjøre 1 303,2GWh. Grunnlaget for prognoser er temperaturkorrigert det historiske energiforbruket og kjente byggeplaner i kommunen. Side 2

4 Utredningsperiode Fremtidige utfordringer, energiløsninger og muligheter i kommunen Utfordringer En av de viktigste utfordringene som blir tatt opp i energiutredningen er at det i stor grad anvendes elektrisk kraft til oppvarming. Utfordringene er å legge til rette for, og stimulere til overgang til andre energikilder som alternativ til elektrisitet. En alternativ faktor er å legge om til mer vannbåren varme i kommunen, slik at det på en enklere måte kan veksles mellom alternative energikilder i fremtiden. Enova og Energifondet deler ut midler til prosjekter som fremmer effektive energiløsninger fra miljøvennlige energikilder. Kommuner som forholder seg passive på dette området får heller ikke ta del i midler fra Energifondet, som blant annet er innbetalt gjennom strømregningen. Sikring av strømforsyningen Netteieren TKN arbeider med å sikre strømforsyningen i kommunen. Det er flere områder som har nærmet seg kapasitetsgrensen som følge av økningen i elektrisitetsbruken i kommunen. Spesielt er området mellom Kvaløysletta og Sommarøy/Brensholmen hardt belastet. Boligbyggingen på Storelva bidrar også til å forverre situasjonen der oppstartede prosjekter benytter all ledig kapasitet i nettet. Det er derfor ikke ledig kapasitet på eksisterende nett til videre utbygginger. Nye utbygginger vil kreve nye avganger fra nærmeste trafostasjon. Samtidig ser det ut som om områdene nord på Tromsøya, samt Strandveien også nærmer seg kapasitetsgrensen i løpet av de nærmeste årene dersom det ikke gjennomføres tiltak. Reduksjon av energibruken Enøk potensialet for kommunen ville ved en besparelse på 10 % utgjøre cirka 142GWh/år, referert Med en energipris på 55 øre/kwh ville det medføre at det innenfor kommunen vil kunne spares cirka 78 millioner kroner per år, og for offentlig sektor som brukte 215GWh vil det utgjøre 12 millioner kroner per år. Bedre energistyring og forbedrede holdninger til energiøkonomisering, er et av eksemplene på tiltak for å redusere energibruken i kommunen. Bruk av alternativ energi For Universitetsområdet har utvidelsen av bygningsmassen resultert i en økning i energibruken fra cirka 33GWh i 2001 til cirka 38GWh i 2003, og en videre økning til cirka 50GWh i Positivt for kommunen er at økningen i energibruken i området er dekt opp med biobrensel og ikke olje eller elektrisitet. Fjernvarmeanlegget er planlagt fullt utbygd i 2020 og vil da dekke 125 GWh av energibehovet. Av dette anslås andelen av avfallsenergi til å kunne bli på GWh/år. Kommunen kan fortsatt legge bedre til rette for uttak og tilbud av biobrensel. Bidra til å etablere produksjon av biobrensel, enten som skogsflis, ved eller knott (uforedlet) eller som briketter og pellets (foredlet). Side 3

5 Samspill mellom kommunen og energiaktørene Lokal energiutredning Utredningsperiode Kommunen kan bidra til at det etableres et godt samspill mellom de ulike energiaktører ved etablering og ajourføring av energiplaner, kommuneplaner, arealplaner og reguleringsplaner med fokus på samfunnsriktige energiløsninger og bruk. Samtidig kan kommunen bidra til en økt bevissthet i husholdningene og næringslivet knyttet til energibruk og utslipp av klimagasser. Side 4

6 INNHOLD Lokal energiutredning Utredningsperiode BESKRIVELSE AV UTREDNINGSPROSESSEN UTFØRELSEN FORUTSETNINGER FOR UTREDNINGSARBEIDET AKTØRER OG ROLLER TROMS KRAFT NETT AS TROMSØ KOMMUNE Befolkningsutvikling og sysselsetting i kommunen TROMS FYLKESKOMMUNE TROMS KRAFT VARME AS ENERGIRAMMER I KOMMUNEN INTERNASJONALE ENERGIRAMMER NASJONALE ENERGIRAMMER KLIMA OG ENERGI, TROMS FYLKESKOMMUNE Hovedmålsetning energi: Diverse linker til Troms fylkeskommune KLIMA OG ENERGI, TROMSØ KOMMUNE Handlingsplan for klimagasser og energi Reduksjon av energibruk Erstatning av elektrisitet med alternativ energi Samhandling mellom kommunen og energiaktører LOKALE MULIGHETER I KOMMUNEN Reduksjon av energibruk, Enøk tiltak Vannkraftproduksjon, mini- og mikro- kraftverk Lokal vindkraftproduksjon Tidevannskraftverk Innlands bruk av gass Biobrensel HISTORISK ENERGIBEHOV, OVERFØRING OG PRODUKSJON TEMPERATURKORRIGERING HISTORISK ENERGIBRUK ENERGIOVERFØRING Elektrisitet Avbruddsstatistikk for elektrisitetsforsyningen Infrastruktur for elektrisitetsforsyningen i kommunen Produksjon Fjernvarme og vannbåren varme Andre energikilder FREMTIDIG ENERGIBEHOV OG PRODUKSJON, PROGNOSER FREMTIDIG ENERGIBEHOV I KOMMUNEN Tromsøs vekst Vekstområder Boligbygging Stimuleringsområder for boligbygging Energibruk for boenheter Byggeplaner innen husholdning Næring og industriutvikling i kommunen PROGNOSER, ENERGIBEHOV ENERGIPRODUKSJON Lokal vindkraftproduksjon Tidevannskraftverk Elvevannskraftverk Fjernvarme KAPASITET I DISTRIBUSJONSNETT FOR ENERGI OG EFFEKT KAPASITET I DISTRIBUSJONSNETT FOR ELEKTRISITET Område Fastlandet Utbyggingsområder tilhørende Kroken Trafostasjon Utbyggingsområder tilhørende Hungeren Trafostasjon Område Tromsøya Utbyggingsområder tilhørende Gimle Trafostasjon Utbyggingsområder tilhørende Charlottenlund Trafostasjon Utbyggingsområder tilhørende Sentrum Trafostasjon Utbyggingsområder tilhørende Strandveien Trafostasjon Område Kvaløya og øyene utenfor, Ringvassøy, Rebbenesøy Utbyggingsområder tilhørende Kvaløya Trafostasjon ALTERNATIV ENERGIFORSYNING REFERANSER Side 5

7 Utredningsperiode Tabelliste TABELL 4-1 FORKLARING TIL TABELLER VEDRØRENDE SMÅKRAFT TABELL 4-2 POTENSIALE FOR SMÅ KRAFTVERK UNDER 3 KR/KWH TABELL 4-3 POTENSIALE FOR SMÅ KRAFTVERK MED 3-5 KR/KWH TABELL 5-1 STATISTIKK OVER LEVERINGSKVALITETEN TIL KOMMUNEN [14] TABELL 5-2 ANTALL OG LENGDER AV ELEKTRISITETSFORSYNINGEN I KOMMUNEN (DISTRIBUSJONSNETT) TABELL 6-1 ENERGIBRUK PER BOENHET OG ÅR FOR HUSHOLDNING FRA 2001 VED UTBYGGINGSTAKT PÅ 450 ENHETER [16] TABELL 6-2 BYGGEPLANER FASTLANDET TABELL 6-3 BYGGEPLANER TROMSØYA TABELL 6-4 BYGGEPLANER KVALØYA [21] TABELL 6-5 PLANLAGTE PRODUKSJONSANLEGG TABELL 6-6 PLAN FOR UTBYGGING [24] TABELL 7-1 OVERBELASTEDE TRAFOER TROMSØYA TABELL 7-2 BELASTNING KVALØYA TRAFOSTASJON OG AVGANGER Figurliste FIGUR 1-1 ANBEFALT PROSESS FOR UTARBEIDELSE AV LOKALE ENERGIUTREDNINGER...8 FIGUR 3-1 ANTALL INNBYGGERE I KOMMUNEN I UTREDNINGSPERIODEN[9] FIGUR 3-2 FORDELING AV SYSSELSATTE BLANT BOSATTE I KOMMUNEN FORDELT PÅ SEKTOR [8] FIGUR 5-1 HISTORISK ENERGIBEHOV PER ENERGIBÆRER OG INNBYGGER FIGUR 5-2 HISTORISK ENERGIBEHOV PER BRUKERGRUPPE FIGUR 5-3 HISTORISK ENERGIBEHOV PER ENERGIBÆRER OG INNBYGGER I KONSESJONSOMRÅDET FIGUR 6-1 GEOGRAFISKE SATSINGSOMRÅDER FIGUR 6-2 BOLIGPOTENSIAL I OPPTAKSOMRÅDENE FOR BARNESKOLEN [2] FIGUR 6-3 FORTETTING I ENEBOLIGOMRÅDER [2] FIGUR 6-4 NÆRINGSAREALER [2] FIGUR 6-5 PROGNOSERT ENERGIBEHOV PER ENERGIBÆRER OG INNBYGGER FIGUR 6-6 PROGNOSERT ENERGIBEHOV PER BRUKERGRUPPE FIGUR 6-7 PROGNOSERT ENERGIBEHOV PER ENERGIBÆRER OG INNBYGGER I KONSESJONSOMRÅDET FIGUR 6-8 OVERSIKTSKART OVER PLANLAGT PRODUKSJON Side 6

8 1 Beskrivelse av utredningsprosessen Lokal energiutredning Utredningsperiode Energiloven, lov om produksjon, omforming, overføring, omsetning, fordeling og bruk av energi med mer, trådte i kraft 1. januar 1991 og la grunnlaget for en markedsbasert produksjon og omsetning av kraft. Denne gir rammene for organiseringen av kraftforsyningen i Norge. I følge energilovens 5 B 1 plikter konsesjonærer å delta i energiplanlegging. Konsesjonær er selskapet som har områdekonsesjon tildelt av Norges vassdrags- og energidirektorat. Tradisjonelt sett er dette ett energiverk. Områdekonsesjonen er en generell tillatelse til å bygge og drive anlegg for fordeling av elektrisk energi innenfor et avgrenset geografisk område, og er et naturlig monopol som er kontrollert av NVE 1. Områdekonsesjonæren har plikt til å levere elektrisk energi innenfor det geografiske området som konsesjonen gjelder for. Ordningen gjelder for fordelingsanlegg med spenning mellom 1 og 22 kv. Departementene har myndighet gjennom energilovens 7-6 å gjennomføre og utfylle lovens og dens virkeområde, og olje og energidepartementet har gjennom NVE laget en forskrift om energiutredninger som trådte i kraft 1. januar Forskriften kan finnes på internett, html. Forskriften omhandler to deler, nemlig en regional del og en lokal del. Den regionale delen kalles kraftsystemutredning og den lokale delen kalles lokal energiutredning. Den regionale utredningen er en langsiktig samfunnsøkonomisk utredning for utnyttelse av elektrisk energi på regionalt område basis. Forholdet for lokal energiutredning er litt annerledes, der er fokuset rettet mer mot stasjonær bruk av energi: Den lokale energiutredningen er et politisk virkemiddel for å nå energipolitiske mål 1 Side 7

9 Utredningsperiode Figur 1-1 viser anbefalt prosess for utarbeidelse av en lokal energiutredning, og hvordan den stiller seg i forhold til kommunale og fylkeskommunale planer med hensyn til energispørsmål, Enova, myndigheter og selve gjennomføringen av prosjekter. Ved utarbeidelsen av lokal energiutredning for kommunen, søkes det å involvere kommunen i størst mulig grad. Internasjonale krav Energirammer fra myndighetene i Norge Rammer ENOVA Samhandling Evaluering Fylkesplaner innen tema energi koordinering Utarbeidelse av årlig lokal energiutredning, konkretisering av mål og tiltak/handlingsplaner i perioden fremover, og evaluering av gjennomført arbeid Utførelse av påpekte tiltak i egne prosjekter Prosjektprosess Utførelse av energiplanlegging og valg av løsning etter samfunnsmessige kriterier Gjennomføring av valgt løsning Rammer for kommunale planer, eksterne kraftsystemutredninger, kraftsystemplaner og energiplaner. Figur 1-1 Anbefalt prosess for utarbeidelse av lokale energiutredninger Side 8

10 Utredningsperiode I Stortingsmelding /1999 er det satt som mål å begrense bruken av energi og da særlig elektrisk energi. Det skal stimuleres til en overgang fra elektrisk oppvarming til en oppvarming via andre fornybare energikilder gjennom vannbåren varme. I energimeldingen er det satt følgende konkrete mål det skal arbeides mot: å begrense energiforbruket vesentlig mer enn om utviklingen overlates til seg selv. å bruke 4 TWh mer vannbåren varme årlig basert på nye fornybare energikilder, varmepumper og spillvarme innen år å bygge vindkraftanlegg som årlig produserer 3 TWh innen år Målene søkes oppnådd gjennom informasjon og samarbeid innad i kommunene, for å kartlegge alle relevante energiløsninger. God informasjon og kunnskap gjør at det blir et bedre grunnlag for å fatte de riktige beslutninger i energispørsmål. Utarbeidelse av lokale energiutredninger skal bidra til å øke kunnskapen om den lokale energiforsyningen, stasjonære energibruken, og andre energiløsninger. Med stasjonært energibruk menes all netto innenlands energibruk fratrukket energi til transportformål. Formålet med den lokal energiutredningen er å legge til rette for bruk av miljøvennlige energiløsninger som gir samfunnsøkonomiske resultater på kort og lang sikt. Det kan for eksempel bygges ut distribusjonsnett for både elektrisk kraft, vannbåren varme og andre energialternativer hvis det viser seg at dette gir langsiktig kostnadseffektive og miljøvennlige løsninger. Nøkkelen er å optimalisere samhandlingen mellom de ulike energiaktører som er involvert slik at de rette beslutningene blir gjort til rett tid. Energiutredningen skal peke på fremtidige energiutfordringer, aktuelle aktører og tidsfrister. Den skal ikke inneholde detaljerte planer, men heller peke på hvilke energitiltak som må gjennomføres og når. Side 9

11 Utredningsperiode Utførelsen Ved oppstarten av utredningsarbeidet i 2003 ble det gjennomført innledende møter med alle energiaktørene i kommunen. Hensikten med møtet var å knytte kontakter i en tidlig fase i prosessen for at det skulle bli enklere å utveksle nødvendig informasjon. Møter med kontakter i etterkant av oppstartsmøtet avholdes etter behov, der eventuelt behov kan være søk etter manglende informasjon om prosjekter med mer. Informasjonen som kommer frem ved samtaler og annen korrespondanse behandles av utredningsansvarlig. Der informasjonen som fremlegges ikke inneholder begrensede forholder legges informasjonen til utredningen. Dette kan være statistiske materialer, planlagte/forventede prosjekter eller forkastede prosjektplaner med mer. I tillegg til kontakter i kommunen og omegn, benyttes Statistisk sentralbyrå for å finne frem til historiske opplysninger vedrørende energi og befolkning. Statistisk sentralbyrå har statistikker for hele landet og opplysninger for sammenligninger som ikke kommer frem av denne utredningen kan hentes derfra på eget initiativ. Ved slutten av utredningsperioden avholdes ett møte der utredningen gjennomgås. Et møtereferat fra møtet sendes til NVE, der oppdatert utredning ansees som ferdigstilt ved avsendelse av referatet. Avslutningsmøtet er i prinsippet åpent for allmennheten. Side 10

12 2 Forutsetninger for utredningsarbeidet Lokal energiutredning Utredningsperiode Troms Kraft Nett AS er områdekonsesjonær for 15 kommuner i Troms, og har derfor fått ansvaret for den lokale energiutredningen i disse kommunene. Det er i utredningen lagt mest vekt på å gi informasjon om energisituasjonen i kommunen, og peke på mulighetene og utfordringene som ligger i kommunen. Herunder kan det vises til energiressurser som ikke er utnyttet, som blant annet spillvarme, biobrensel, vann- og vindkraft. Utredningen er ikke lagt opp til å inneholde detaljerte analyser der enkelte tiltak velges fremfor andre. Utredningen skal være et utgangspunkt for andre aktører for videre utdyping. Hovedpunktene i utredningen omhandler statistikk over energibruken i kommunen fordelt på seks forskjellige brukergrupper. Statistikken er i hovedsak hentet hos konsesjonær/netteier, mens tall over petroleumsprodukter, biobrensel, gass, fjernvarme er hentet hos Statistisk sentralbyrå. Der opplysninger ikke har fremkommet eller vært usikre er tall blitt stipulert ut fra historiske tendenser. Det er i alle prognoser tatt et utgangspunkt i de siste fire års utvikling av energibruken. Samtidig er det korrigert for kjente planlagte endringer, blant annet i industri, handel og tjenester, fjernvarme og boligbygging, slik at prognosene for de neste ti årene skal bli mest mulig korrekte. All historisk energibruk er korrigert for variasjoner i utettemperaturen, slik at alle årene skal bli sammenlignbare. Det er innhentet tall fra det norske Meteorologiske institutt over graddøgnstallet for det aktuelle året, og middeltemperaturen for de siste 30 årene. Dette er gjort for den målestasjonen som ligger nærmest kommunens største energibrukssenter. Side 11

13 3 Aktører og roller Lokal energiutredning Utredningsperiode I dette kapitlet omtales mer utførlig de ulike aktører som har vært sentrale i prosessen, og hvilke roller de har. Følgende andre instanser har vært involvert i utforming og gjennomføring av utredningen. Troms Kraft Nett AS (Utredningsansvarlig) Tromsø kommune Troms fylkeskommune Troms Kraft Varme AS (Fjernvarmekonsesjonær) 3.1 Troms Kraft Nett AS Troms Kraft Nett AS har sitt hovedkontor i Tromsø, og områdekonsesjonen dekker 15 kommuner i Troms Fylke. Selskapet eier og drifter distribusjonsnettet, regionalnettet og deler av sentralnettet i området. Samlet energioverføring i eget nettområde utgjorde 2041GWh til de cirka nettkundene i området i år I selskapet er det cirka 240 ansatte, og omsetningen er cirka 477 millioner kroner (2003). Troms Kraft Nett er ansvarlig for gjennomføringen av den lokale energiutredningen. Selskapet representerer nettdelen av et større energikonsern, Troms Kraft AS. Forskrift om lokal energiutredning omfatter kun områdekonsesjonær, og regulerer derfor ikke kommunene eller andre aktører. Det har derfor vært TKNs ansvar å dra inn disse i utarbeidelsen, og da spesielt kommunen i en tidlig fase. Troms Kraft Nett AS har ledet arbeidet med utredningen, og har hatt ansvaret også for: Innkalling og koordinering mellom aktørene. Bearbeiding av statistikker og prognoser. Koordinering og overlevering av rapporten til kraftsystemansvarlig i regionen. Presentasjon av rapporten på et offentlig møte. Offentliggjøre referater fra møtet. Dette gjøres via hjemmesiden på internett. Offentliggjøre alle rapporter og referater på hjemmesiden I følge forskriften skal det avholdes et årlig offisielt møte der energiutredningen gjennomgås. Den endelige utredningen skal presenteres på et offentlig møte høsten 2007, hvor den skal gjennomgås, og referat fra møtet skal legges ved utredningen. Utredningssamarbeidet er en kontinuerlig prosess som startet i 2004, og vil fortsette i årene fremover. Hvis en har innspill til utredningen kan henvendelser rettes til TKN. Side 12

14 Utredningsperiode Tromsø kommune Tromsø kommune med sine 2558 kvadratkilometer er, per areal, Norges største bykommune. Tromsø, også kjent som Ishavsbyen, har en historie som strekker seg langt tilbake i tid. I 1794 fikk Tromsø bystatus, men har vært møtested for folk i flere tusen år. Foruten å være en bykommune kan Tromsø vise til å ha massevis av spektakulær natur, med alt fra karrig kystnatur til frodig og vennlig innlandsnatur med flotte bjørkelier og hyggelige vann. Tromsø var attraktiv for handelsfolk, som slo seg ned i kommunen etter at bystatusen ble innvilget. Noe som også har fortsatt å prege næringslivet i kommunen, i tillegg til fiske og fiskerelaterte næringer. I dag ligger Tromsøs innbyggertall på innbyggere. Med sin fine natur kan Tromsø by på flotte opplevelser, sommer som vinter, til lands eller til vanns. Tromsø er en opplevelse for turister [17]. Kommunen sysselsetter totalt årsverk (2002) og har et brutto driftsbudsjett på millioner kroner (2002). Tromsø kommune tilrettelegger for nye utbyggingsprosjekter gjennom kommuneplanen, og arealplanleggingen etter plan og bygningsloven, og senere mer detaljert gjennom reguleringsplanen. Energiforsyningen er en viktig del av infrastrukturen, og kommunestyret har vedtatt en egen handlingsplan for Klimagasser og energi på kommunestyremøtet 26. mars 2003 som sak 0031/03. Tromsø kommune skal bidra til at det bygges samfunnsriktige energiløsninger i kommunen. Kommunens representant i arbeidet har vært miljørådgiver Wim Weber. Side 13

15 Utredningsperiode Befolkningsutvikling og sysselsetting i kommunen Innbyggere Årstall Figur 3-1 Antall innbyggere i kommunen i utredningsperioden[9]. Figur 3-1 viser innbyggertallet i kommunen gjennom inneværende utredningsperiode. Tromsø kommune har et innbyggertall på i år 2006 mens det er forventet en endring til innbyggere i år Side 14

16 Utredningsperiode Figur 3-2 viser fordelingen av sysselsatte i kommunen per næringsgruppe. Det er en overvekt av tjenesteytende næringer. Helse- og sosialtjenester har også store deler av kommunens sysselsetting Tromsø Andre sosiale og personlige tjenester 4 % Uoppgitt 0 % Jordbruk, skogbruk og fiske 2 % Sekundærnæringer 12 % Helse- og sosialtjenester 26 % Undervisning 12 % Tjenesteytende næringer 38 % Offentlig administrasjon 6 % Figur 3-2 Fordeling av sysselsatte blant bosatte i kommunen fordelt på sektor [8]. 3.3 Troms Fylkeskommune Troms fylkeskommune består av 25 kommuner fra Kvæfjord i sør til Kvænangen i nord. I Troms møtes tre ulike kulturer, den norske, samiske og kvenske. Dette er et fylke med kontraster, lys og mørke, kulde og varme. Vinterhalvåret er prega av mørket med en to måneders lang mørketid der man ikke ser sola i det hele tatt. Derimot kan man se vakkert nordlys på himmelen når forholdene ligger til rette for det. Sommeren er derimot lys både dag som natt. Fra slutten av mai til slutten av juli skinner midnattssola på natta når det er godt vær. Troms er strategisk plassert med tanke på kommunikasjon, handel, og samferdsel langs sjøveien, både mot nord, sør, øst og vest. Allerede i den førhistoriske tida var havet både et spiskammers og en kommunikasjonsvei for de som bosatte seg her. Vårt fylke grenser mot to andre nordiske land. Treriksrøysa markerer punktet hvor Norge, Sverige og Finnland møtes. Dette stedet ligger midt i en av Europas siste villmarker, og er et punkt på Nordkalottruta. 3.4 Troms Kraft Varme AS Selskapet har konsesjon for fjernvarme innen deler av Tromsø kommune, og er eid 100 % av Troms Kraft AS. Selskapet forsyner blant annet Universitetssykehuset Nord-Norge, Universitetet, og andre bygg i området rundt universitetet med fjernvarme og damp. Troms Kraft Varme AS eier og drifter tre fjernvarmesentraler i Tromsø; Breivika, Seminaret og Storelva. Og leverer årlig cirka 40GWh fjernvarme og damp til kundene. Side 15

17 4 Energirammer i kommunen Lokal energiutredning Utredningsperiode I dette kapittel omtales fremtidig energibehov og utfordringer i kommunen, og de tiltak som vil prioriteres i fremtiden. Energiutredningen skal peke på fremtidige energiutfordringer, aktuelle aktører og tidsfrister. Den skal ikke inneholde detaljerte planer, men heller peke på hvilke energitiltak som må gjennomføres og når. Som bakgrunn for kommunale tiltak er det viktig å ha klart for seg de nasjonale og internasjonale energipolitiske rammer. 4.1 Internasjonale energirammer IPCC hovedrapport 2001 (FNs klimapanel) konkluderer med at det er bevis for at det skjer klimaendringer med en vesentlig årsak fra CO2 utslipp etter forbrenning av kull, olje og gass. Kyoto-forhandlingene allerede tilbake i 1997 ga hvert land kvoter for CO2 utslipp for med tiden å redusere de samlede utslippene på globalt nivå. Norges forpliktelse er at samlet klimagassutslipp ikke skal øke med mer enn 1 % i forhold til 1990 nivå i perioden 2008 til De samlede klimagassutslippene har siden 1990 økt med nesten 11 % til 55,5 millioner tonn CO 2 -ekvivalenter. I 2004 økte utslippene med drøyt 1 %. Utforinger på globalt nivå er således å hindre en fremtidig miljøkatastrofe, og erstatte dagens energikilder som er begrenset i tid med nye fornybare energikilder. Lagrene for fossile energiressurser har en estimert levetid på [15]: Olje 41 år. Kull 150 år. Gass 63 år. Side 16

18 Utredningsperiode Nasjonale energirammer Hvilken energipolitikk ønsker AS Norge å kjøre i fremtiden? Punkt 1 til 5 er hentet fra Olje og energidepartementets internettsider: 1 Vi må få til en overgang fra elektrisitet til bruk av varme, og vi skal produsere flere kilowattimer fra nye energikilder. Den rike tilgangen på ulike fornybare energikilder byr på mange muligheter til en omlegging av energiproduksjonen. For å få dette til, er vi avhengige av at det utvikles et marked for alternative energiløsninger. Her ønsker vi å ha en rolle som tilrettelegger og pådriver. 2 Vi må spare energi. Blant annet vil ny teknologi gi oss bedre muligheter til å bruke energi på en mer fornuftig måte enn tidligere. Regjeringen har satt som mål at satsingen gjennom Enova på sparing og nye, fornybare energikilder totalt skal bidra med 10 TWh innen Årlig skal det produseres 3 TWh vindkraft og 4 TWh vannbåren varme basert på fornybare kilder innen Vi må få til en best mulig utnyttelse av den vannkraften vi allerede har bygd ut. Regjeringen mener det derfor er svært viktig at det legges til rette for å modernisere og oppruste vannkraftanleggene våre. 4 Vi må utnytte naturgassressursene våre på en fornuftig måte. Regjeringen vil nå følge opp i samsvar med Stortingets vedtak i forbindelse med behandlingen av gassmeldingen. Det videre arbeidet med en langsiktig strategi for fornuftig bruk av naturgass kan gi viktige bidrag til en mer fleksibel energiforsyning. Dette gjelder både direkte bruk av gass til energiformål, og gasskraftverk hvor CO2 håndteres på en forsvarlig måte. 5 Vi må også sørge for at overføringsforbindelsene, både innenlands og mot utlandet, ikke skaper unødvendige flaskehalser i kraftflyten. Det er viktig at vi sørger for å ha en infrastruktur som gjør det mulig å utnytte ressursene i det nordeuropeiske kraftmarkedet på en mest mulig effektiv måte. For at denne politikken skal bli effektiv må en følge opp på lokalt nivå. Side 17

19 Utredningsperiode Klima og energi, Troms Fylkeskommune Troms fylkeskommune har følgende strategi når det gjelder klima og energispørsmål [18] Hovedmålsetning energi Energiforbruket skal reduseres og bruk av nye, fornybare energikilder skal øke. Avhengigheten av elektrisitet til oppvarming skal reduseres. 1. Delmål: utnytte energi fra deponi og prosessindustri Tiltak: Etablere anlegg for oppsamling og utnytting av spillvarme og biogass Bruke spillvarme og biogass til oppvarming, drivstoff til transportarbeid etc 2. Delmål: utnytte energi fra skog Tiltak: Etablere biobrenselanlegg basert på trevirke Øke produksjon av biobrensel, flis, fyringsved og lignende 3. Delmål: fremme bruk av nye, fornybare energibærere Tiltak: Etablere anlegg for utnytting av jordvarme, sol- vind- og bølgekraft Kompetanseutvikling og kunnskapsformidling for å utnytte potensialet i ulike energibærere og varmepumpeteknologi Støtte utprøving og etablering finansielt 4. Delmål: energi- effektivisering Tiltak: ENØK- tiltak, miljøsertifisering, miljøfyrtårn Kommunale energiplaner Informasjon/ kunnskapsspredning overfor hushold, næringsliv, organisasjoner Diverse linker til Troms fylkeskommune Handlingsplan for klima og energi i Troms Eller bare kapittel. 6.4 som omtaler energi. Hele fylkesplan for for Troms 2004 til 2007.pdf Troms fylkeskommunes årsrapport finner du her. Side 18

20 Utredningsperiode Klima og energi, Tromsø Kommune Tromsø kommune har arbeidet aktivt rundt miljø- og energispørsmål. Herunder tiltak for en samfunnsmessig rasjonell utnyttelse av energien, som faller inn under den lokale energiutredningen for kommunen. I 2001 vedtok kommunestyret Handlingsplan for miljø (kommune sak 32/01) og planen ble revidert i januar 2003 ( ). Denne planen forplikter Tromsø kommune til å jobbe for en bærekraftig samfunnsutvikling som sikrer trivsel og livsgrunnlag både for dagens og for kommende generasjoner. Et av de elleve satsingsområdene i planen er innen klimagasser og energi. Tromsø er utvalgt til å delta i programmet foregangskommuner for perioden , og i det ligger en sterk forpliktelse til å følge opp det viktige området energibruk. 26. mars 2003 ble sak 0031/03 Handlingsplan for klimagasser og energi , vedtatt med 46 mot 6 stemmer i kommunestyret Handlingsplan for klimagasser og energi Vedtak på sak 0031/03 Handlingsplan for klimagasser og energi [3]: 1 Kommunestyret slutter seg til handlingsplan for klimagasser og energi for perioden og vil jobbe aktivt for å få gjennomført tiltakene. 2 Tromsø kommune ønsker å være en foregangskommune innen klimagasser og energi. Utbyggingen av vannbåren varme intensiveres og bruken av fossile brensel og elektrisitet til oppvarming skal reduseres kontinuerlig, til fordel for fornybare energibærere. 3 I nye byggeprosjekter skal vannbåren varme og alternative energikilder vurderes. 4 Tromsø ønsker et godt samarbeid med staten og sender derfor planen over til Regjeringen som et innspill til større innsats fra statens side. Kommunens muligheter til å stille krav til energibruk i nye bygg, er begrenset. Dette må tas opp i revisjon av plan- og bygningsloven. 5 Finansiering av tiltakene må ses i sammenheng med kommende økonomiplaner. Gjennom å bidra med egenandeler, muliggjør dette tilskudd, blant annet fra Enova. 6 Det framlegges en egen enøkplan for kommunale bygg i løpet av Finansiering av enøktiltak søkes innarbeidet i økonomiplanen for Kommunestyret mener det er viktig å satse på miljøvennlig transport og ønsker pilotprosjekt innen bruk av biogass, bysykler og bildelingsordninger velkommen. 8 Kommunestyret ønsker miljøvurderte saksframlegg, og ber om at rådmannen innarbeider dette helhetlige perspektivet i kommende saksbehandling. 9 Kommunestyret oppfordrer Troms fylkeskommune til å følge opp tiltakene vedtatt i fylkets handlingsplan for klima og energi fra Side 19

21 Utredningsperiode Kommunens generelle hovedmål. Kommunens handlingsplanen for klimagasser og energi har følgende hovedmål. - Kontinuerlig redusere bruken av fossile brensel. - Fornybare og alternative energikilder skal dekke en større andel av energibehovet. Generelt mål for energibruk i kommunen. Bruken av fossilt brensel skal reduseres kontinuerlig, og en økende andel av energibehovet skal dekkes av alternative og fornybare energikilder. Det skal være en årlig reduksjon av total energibruk, og energibruken i kommunale bygg skal effektiviseres. Generelle tiltak. Øke bevisstheten og kunnskapen om energi, energiressurser, energibruk, utslipp av klimagasser og alternative løsninger gjennom informasjon, fakta, samarbeid og holdningsskapende arbeid. Spesifikke tiltak: Informasjon om energi og energibruk: Utarbeide og spre informasjonsmateriell, bruke internett aktivt, formidle kontakt mellom befolkning og ekspertise. Samarbeidsform og omfang må avklares (Samarbeidspartnere, Enova, TBBL, Befolkning, Grønn Hverdag). Konkrete tiltak i henhold til bydelsundersøkelse: Utføre undersøkelse i utvalgt bydel, deretter å aktivisere husholdninger til å gjøre konkrete tiltak hvor en sparer energi og vurderer alternativer. Skisse utarbeides i samarbeid med Grønn Hverdag og andre (Samarbeidspartnere, bydelsråd og befolkning). Handlingsplanen baserer seg i stor grad på myke tiltak, som omfatter planlegging, organisatoriske og teknologiske tiltak, informasjon og samarbeid mellom ulike aktører. I sum gir dette både bedrifts- og samfunnsøkonomiske besparelser og fordeler. Reduserte energikostnader, mer effektiv energibruk, redusert bruk av elektrisitet til blant annet oppvarming, økt bruk av lokale fornybare energiressurser som også bidrar til ny næringsaktivitet. Side 20

22 Utredningsperiode Reduksjon av energibruk Mål [3]: Det skal være en årlig reduksjon av den totale energibruken i kommunale bygg. Effektivisere og redusere energibruken i eksisterende kommunale bygningsmasser, samtidig som alternative energibærere tas i bruk til erstatning for tradisjonell olje og elektrisitet. Reduksjon i energibruket skal bidra til å redusere den lokale luftforurensingen og forbedre luftkvaliteten. Tiltak [3]: Enøk tiltak og energieffektivisering: Byggforvaltningen jobber etter oppsatt plan, referert vedlegg 1 i sak 0042/03 Enøk tiltak i Tromsø kommune behandlet i Nærings- og byggutvalget 12. mai Tiltak finansieres med selvfinansierende lån. Enøk plan for Tromsø kommune: Enøk plan er midlertidig lagt på is. Byggforvaltningen arbeider videre med enøk arbeid i kommunens bygningsmasse etter en oppsatt plan jamfør merknad punktet ovenfor. Byggeprogrammet: Bruke byggeprogrammet aktivt for å få inn energivurderinger på en god måte. Byggeprogrammet har allerede godt definerte mål og krav for energibruken i kommunens bygg. Revisjonen foretas av Byggforvaltningen, å foregår høsten 2003 og våren Må følge opp Byggforvaltningen. Energikonkurranse: Kommunestyret vedtok i januar 2003 at politikerne skal gjennomføre en energikonkurranse hvor målet er å redusere strømbruken i egen husstand i 2003 sammenlignet med Mobilisering av husholdningene er en viktig strategi i planen og energikonkurransen vil bidra til dette. Side 21

23 Utredningsperiode Erstatning av elektrisitet med alternativ energi Mål [3]: Sikre en mer bærekraftig energiforsyning basert på lokale fornybare energikilder, som for eksempel biobrensel, vind, omgivelsesvarme, organisk avfall. Dette reduserer import av elektrisk energi til regionen, redusert bruk av elektrisk energi og dermed også sårbarheten i vannkraftsystemet når spesielt tørrår inntreffer. Aktiv og økende utnyttelse av tilgjengelige lokale fornybare energiressurser: Vind, vannfall, biomasse og organisk avfall, omgivelsesvarme (sjøvann, grunnvann, innsjøer, grunnfjell, luft og avløpsvann). På sikt også tidevann og bølgeenergi. I tillegg også avfallsressurser, selv om disse ikke defineres som fornybare energikilder. Redusere bruk av ikke-fornybare energikilder som olje og gass og dermed også reduserte CO2-utslipp lokalt og globalt. Poenget er ikke å konvertere fra for eksempel fyringsolje til elektrisitet, men å erstatte fossile brensel med andre miljøvennlige og fortrinnsvis fornybare energibærere. Tiltak [3]: Etablere uttak og tilbud av biobrensel: Bidra til å etablere produksjon av biobrensel, enten som skogsflis, ved eller knott (uforedlet) eller som briketter og pellets (foredlet). Vurdere å foreslå konkrete prosjekter. (Samarbeidspartnere skogeiere bondeorganisasjoner Nordnorsk kompetansesenter Holt, Troms Kraft AS, Allskog og andre.) Regionalt prosjekt på alternativ energi: Tromsø kommune prøver å etablere et 3-årig regionalt prosjekt på alternativ energi og særlig bioenergi. Venter på finansiering fra fylket, Innovasjon Norge og Enova. Innføre tilknytningsplikt til fjernvarmenett: Kommunen kan med hjemmel i Plan og Bygningsloven pålegge tilknytningsplikt for bygninger innen fjernvarme i kommunen, også når det kan forventes at fjernvarmenettet føres fram til bygget i fremtiden. Byutviklingen følger opp. (Samordnes med utbyggere og eiere innen området hvor det er gitt konsesjon for fjernvarme). Troms Kraft Varme AS har fjernvarmekonsesjon i Breivika. Det er foreløpig ikke innført tilknytningsplikt for denne konsesjonen, men bør vurderes. Hittil har tilknytning til fjernvarmeanlegget blitt utført ved dialog og samarbeid. Side 22

24 Utredningsperiode Felles varmepumpesystem for Rådhuset og Storgata: Sammenkobling av varmepumpesystemet i det nye rådhuset med det vannbårne varmesystemet i Storgata, der prosessen er i gang (Samordnes med Tromsø Næringsforening og Rådhusentreprenør). Status: Det blir varmepumpesystem mot sjøvann i Fokuskvartalet. Næringsforeningen i Tromsø trakk seg fra prosessen og ville ikke koble gatevarmen i Storgata på systemet. Utnytte varmeenergi i avløpsvann- sentraler: Avløpsnettet i kommunen inneholder varmeenergi som kan utnyttes i nærliggende bygg ved hjelp av varmepumpe. Intensjonsavtale inngått mellom kommunen og Troms Kraft. Avløpssentralene på Strandveien, Tomasjordneset og Langnes er de første sentralene som vurderes. Arbeid i gang på Tomasjordneset, sjekk m/utbygger. Renovere og forbedre deponigassuttaket i Ørndalen: Gassopptak renoverert i 2003, forsyner Slottet med varmt vann til vaskehall og oppvarming. Overskudd av deponigass, derfor også å ta initiativ overfor andre potensielle mottakere av gass (samordnes med aktuelle mottakere av energi nær Slottet). Effekten i gasstrømmen varierer kw. Slottet tar per i dag cirka 100 kw, Slottet legges om til mer vannbåren varme. Muligheter som vurderes for å utnytte gassoverskudd: - Bruke gass i kraftvarmeløsning ved Tromsø Miljøpark (tidligere SMOR). - Legge gassledning til Rens & Vask. Etablere Tromsø Miljøpark: Anlegget er under prosjektering/planlegging. Byggestart høsten Konsekvensanalyse er ferdig og godkjent. Status: Byggetrinn 1 er fullført, byggetrinn 2 er under utføring. Energigjenvinningsanlegg: Konsekvensutredningsprogram vedtatt høsten 2002 /17/ og godkjent i Miljøverndepartementet. Må sees i sammenheng med Tromsø Miljøpark og biogass. Utslippskonsesjonen er utgått siden bygging ikke kom i gang innen 1. september Ny konsesjonsrunde nødvendig. Status: Konsekvensutredningen for etablering av et energigjenvinningsanlegg i Tromsø ble behandlet i Kommunstyret 28. februar Følgende vedtak ble gjort: - Kravet til konsekvensutredning er oppfylt. - Energigjenvinningsanlegget skal lokaliseres ved Tromsø Miljøpark. - Det skal fremmes egen reguleringsplan for tiltaket i tråd med resultatene fra konsekvensutredningen. - Administrasjonen skal sette i gang en prosess med utredning av fjernvarmenett i Tromsø, for at energien fra energigjenvinningsanlegget lettest mulig skal la seg utnytte. Side 23

25 Samhandling mellom kommunen og energiaktører Lokal energiutredning Utredningsperiode Mål [3]: Det skal etableres et godt samspill mellom de ulike energiaktører ved etablering og ajourføring av energiplaner, kommuneplaner, arealplaner og reguleringsplaner med fokus på samfunnsriktige energiløsninger og bruk. Bidra til økt bevissthet i husholdningene og næringslivet knyttet til energibruk og utslipp av klimagasser. Tiltak [3]: Utrede alternative energisystemer og -kilder i planfasen: Kommunen bør i planfasen kreve at utbyggere utreder alternative og fornybare energibærere til oppvarming og energiforsyning. Følges opp av Byutvikling (samordnes med aktuelle utbyggere). Status: Tromsø kommune ved plan og næring, har hatt en prosess i gang internt med Byutvikling på energibruk. Det er lagt inn tydelige føringer i dokumentet Krav til prosess og materiale for arbeid med regulering og bebyggelsesplan. Det er også planlagt workshop om fjernvarme sammen med Troms Kraft Varme AS, ikke gjennomført enda. Tenker også å arrangere et dags seminar for sentrale aktører i byggnæringen (arkitekter, konsulenter, planleggere, utbyggere også videre) om energibruk og muligheter for å tenke alternativer. Ikke fastlagt enda. Vedtas utkastet til ny PBL (NOU 2003:14) vil dette gi kommunene bedre virkemidler for å få gjennomslag for hensyn til energiløsninger med mer. Etablere utbyggingsavtaler: Utarbeide en privatrettslig avtale mellom kommunen og utbygger, hvor kommunen og utbygger kan avtalefeste at det legges til rette for alternativ og fleksibel oppvarming og valg av energikilde. Følges opp av Byutvikling (Samordnes med aktuell utbygger). Støtteenhet Eiendom og Utbygging er ansvarlige for privatrettslige avtaler mellom kommunen og utbyggere. Har ingen spesiell praksis med hensyn på energi. Energioppfølging i skoler og barnehager: Ukentlig avlesning av energibruk og temperatur engasjerer ungene, og mange fortsetter engasjementet også hjemme hos seg selv. Delvis i gang, Grønn Hverdag og Norsec. Byggforvaltningen v/vibeke Hammervold er ansvarlig ift. skoler, har gjort en del i samarbeid med Norsec. Miljøfyrtårn v/terje Håkstad er godt i gang ift. barnehager. Følge opp eksisterende og nye prosjekter med hensyn til bruk av alternativ energi: Aktuelle prosjekter; Seminaret, Strandkanten, Tinghuset, videre utbygging i området Breivika, nye bolig og blokkfelt. Det kommer stadig nye planer for boliger/blokker/næringsbygg også videre. Det bør etableres en rutine for å gjøre utbyggere og tiltakshavere oppmerksomme på energispørsmål. Side 24

26 Utredningsperiode Følge opp eksisterende og nye kommunale prosjekter mht. bruk av alternativ energi: For alle nye kommunale bygg utredes fleksible oppvarmings- systemer og alternative energibærere. Kartlegge potensialet i eksisterende kommunale bygg for å konvertere oppvarming basert på olje og el til biobrensel eller varmepumpe. Kartlegging gjøres av Byggforvaltning. Status: Konverteringspotensialet er ikke kartlagt i detalj. Grovt overslag: 19 bygg med vannbåren varme, hvorav 4-5 GWh/år olje og 4-5 GWh/år elektrisitet. Alternative energikilder. Statkraft SF og Norrønt AS har sammen med Tromsø kommune hatt møter i forbindelse med tidevannskraftverk i Kvalsundet og Rystraumen. Videre arbeid pågår. Samhandling mellom de ulike instanser skal fortrinnsvis skje gjennom det årlige lokale energiutredningsmøtet, og resultatene skal gi en naturlig knytning til mer detaljerte energiplaner hos kommunene og andre energiaktører. Resultatene skal evalueres årlig, og vurderes med hensyn på allerede planlagte tiltak. Det skal også være en årlig revidering på underlagsdata som energi statistikkdata og befolkningsutvikling. Bruk av det statlige selskapet ENOVA skal søkes å være et virkemiddel for å nå de ønskede mål. Side 25

27 4.5 Lokale muligheter i kommunen Lokal energiutredning Utredningsperiode I Tromsø kommune er det flere muligheter for å nærme seg kommunens energimål, både når det gjelder tilgang på alternativ energi og erstatning av miljøfiendtlig energi med fornybar energi Reduksjon av energibruk, Enøk tiltak Når det gjelder reduksjon av energibruken er det normalt de vanlige prismekanismene som styrer, men kommunen og det offentlige kan selv bidra til store besparelser ved å bevisstgjøre ansatte i egne organisasjoner på bruken av energi. Offentlig sektor i kommunen bruker 15,0 % av energien (215,9GWh / 1436,7GWh). I andre kommuner ligger andelen av offentlig energibruk på ca %. I tillegg kan det drives informasjonsarbeid mot husholdningssektoren som bruker 50,1 % av energien i kommunen (719,5GWh / 1436,7GWh). Tromsø kommune har hatt en total lineær utvikling i energibruken på 1,8 % per år siste 10 år. Fordelt per innbygger blir endringen 0,6 % per år siste 10 år der eventuelt avvik fra total endring kan skyldes endringer i folketall/befolkningstetthet. Husholdningen står for en vesentlig del av energibruken i de fleste kommunene. Ved bygging av nye boliger og industribygg, samt ved renovering, er det store muligheter for tilrettelegging av reduserende tiltak for reduksjonen i energibehovet. Det er beregnet at den ekstra investeringen i enøk tiltak i mange tilfeller vil bli lønnsomme dersom energihensyn kommer inn i planprosessen. Mange som bygger nye hus i dag tenker mest på investeringskostnadene, men tar ikke hensyn til driftskostnader som påløper de neste år, herunder energikostnader. Enova har laget en oversikt og et dataprogram som beregner normtall for forskjellige bygg. I Nord-Norge har eksempelvis et kontorbygg fra 1987, ett energibruk på 186 kwh/m 2, og en enebolig ligger på 189 kwh/m 2 som et gjennomsnitt. Det vil ikke i denne utredningen spekuleres i enøk potensialet i kommunen, men Enova oppgir at enøktiltak som ble utført i bygningsnettverket deres i 2002 resulterte i en besparelse på 8 %. Siden Nord-Norge har en større andel av energibruken til oppvarming, vil det ikke være urealistisk med en besparelse på ca. 10 %. Enøk potensialet for kommunen ville ved en besparelse på 10 % utgjøre cirka 142GWh/år, referert år Med en energipris på 55 øre/kwh ville det medføre at det innenfor kommunen kunne spares ca 78 millioner kroner per år, og for offentlig sektor som brukte 215GWh ville utgjøre 12 millioner kroner per år. For de som vil gjøre nærmere beregninger på egen bygningsmasse ligger her noen linker til Enova: Program for beregning av energibruk eget bygg Manualen for programmet - Side 26

28 Utredningsperiode Vannkraftproduksjon, mini- og mikro- kraftverk Norges vassdrags- og energidirektorat har laget kart over alle kommunene i Norge som beskriver potensialet for mikro og minikraftverk i kommunen. Tromsø kommune sammen med Storfjord og Kåfjord er de kommunene med størst potensial i Troms fylke. Det er da ikke tatt med potensialet i vernede områder. Totalt potensial i kommunen er på hele 155 mikro og minikraftverk med samlet effekt på 99MW og en årlig produksjon på 403GWh eller cirka 30 % av det totale energibehovet i kommunen. Av de 175 potensielle er det 86 kraftverk som har en beregnet utbyggingskostnad til lavere enn 3 kr/kwh og som er de mest interessante å bygge ut først. Vedrørende utnyttelse av vannfall er kommunen og fylkeskommunen sentrale aktører når det gjelder reguleringsplaner, fallrettigheter. For å se hvor disse potensielle kraftverkene er kan man gå inn på NVEs hjemmeside velg Energi og Småkraftverk i menyen øverst på siden, eller velg NVE Atlas og gå direkte til kart over kommunen [19]. Alle potensielle småkraftverk legges inn i dette kartet. Definisjoner: Små- kraftverk Mini- kraftverk Mikro- kraftverk 1 MW 10 MW 100 kw 1000kW < 100 kw Småkraftverk [19] Tabell 4-1 Forklaring til tabeller vedrørende småkraft Kolonne Forklaring Krvid Unikt løpenummer Nedbfelt Areal av nedbørfeltet (km2) Vannforing Midlere vannføring ved inntak (m3/s) DL Lengde mellom inntak og kraftstasjon (meter) DH Brutto fallhøyde (meter) Hstart Høydekote ved kraftstasjon (meter over havet) Hslutt Høydekote ved inntak (meter over havet) Effekt Beregnet installasjon (kw) Produksjon Midlere årsproduksjon (GWh/år) Totalkost Total utbyggingskostnad (1000 kr) PrisprkWh Utbyggingspris (kr/kwh) Kommnr Kommunenr Kommune Kommunenavn Vassdragnr Vassdragsnr Side 27

29 Utredningsperiode Tabell 4-2 Potensiale for små kraftverk under 3 kr/kwh KRVID NEDBFELT VANNFORING DL DH HSTART HSLUTT EFFEKT PRODUKSJON TOTALKOST PRISPRKWH KOMMNR KOMMUNE VASSDRAGNR 196.z_179 25,76 1, , , Bardu 196.AB3Z 196.z_180 0,39 1, , , Bardu 196.AB3Z 196.z_275 3,4 0, , , Bardu 196.AC6 196.z_278 28,05 1, , , Bardu 196.AC5Z 196.z_280 24,11 1, , , Bardu 196.AC5Z 196.z_286 1,7 0, , , Bardu 196.AC5Z 196.z_291 72,41 3, , , Bardu 196.AC7B z_797 15,6 0, , , Bardu 196.AB z_719 85,68 3, , , Bardu 196.AAZ 196.z_734 24,55 1, , , Bardu 196.AB2Z 196.z_738 1,26 0, , , Bardu 196.AB z_741 7,74 0, , , Bardu 196.AC3 196.z_748 26,04 1, , , Bardu 196.AC2AZ 196.z_757 15,19 0, , , Bardu 196.AB z_775 1,07 0, , , Bardu 196.AB6Z 196.z_806 9,3 0, , , Bardu 196.AB z_755 32,95 1, , , Bardu 196.AC2B 196.z_758 14,46 0, , , Bardu 196.AB62 Side 28

30 Utredningsperiode Tabell 4-3 Potensiale for små kraftverk med 3-5 kr/kwh KRVID NEDBFELT VANNFORING DL DH HSTART HSLUTT EFFEKT PRODUKSJON TOTALKOST PRISPRKWH KOMMNR KOMMUNE VASSDRAGNR 196.z_177 43,72 1, , , Bardu 196.AB3Z 196.z_178 28,36 1, , , Bardu 196.AB3Z 196.z_276 6,11 0, , , Bardu 196.AD z_281 23,57 1, , , Bardu 196.AC5Z 196.z_282 4,06 0, , , Bardu 196.AC5Z 196.z_285 3,21 0, , , Bardu 196.AC5Z 196.z_292 72,04 3, , , Bardu 196.AC7B2 196.z_297 19,98 1, , , Bardu 196.AC7B1Z 196.z_325 12,7 0, , , Bardu 196.AD4 196.z_363 32,38 1, , , Bardu 196.AD32Z 196.z_776 17,07 0, , , Bardu 196.AB6Z 196.z_779 15,6 0, , , Bardu 196.AB2Z 196.z_796 5,5 0, , , Bardu 196.AB2Z 196.z_799 4,93 0, , , Bardu 196.AB z_807 0,1 0, , , Bardu 196.AB z_ ,04 3, , , Bardu 196.AAZ 196.z_716 92,76 3, , , Bardu 196.AAZ 196.z_718 89,01 3, , , Bardu 196.AAZ 196.z_729 4,74 0, , , Bardu 196.AB5 196.z_730 70,18 2, , , Bardu 196.AB3Z 196.z_733 28,05 1, , , Bardu 196.AB2Z 196.z_740 1,71 0, , , Bardu 196.AB z_751 55,59 2, , , Bardu 196.AC2A4 196.z_753 3,59 0, , , Bardu 196.AC z_761 1,81 0, , , Bardu 196.AB z_762 68,06 3, , , Bardu 196.AB6Z 196.z_763 67,63 3, , , Bardu 196.AB6Z 196.z_764 67,17 3, , , Bardu 196.AB6Z 196.z_765 66,46 3, , , Bardu 196.AB6Z 196.z_767 65,48 3, , , Bardu 196.AB6Z 196.z_804 4,43 0, , , Bardu 196.AB z_214 3,99 0, , , Bardu 196.AB1C 196.z_717 92,27 3, , , Bardu 196.AAZ Side 29

31 4.5.3 Lokal vindkraftproduksjon I kommunen er det søkt konsesjon på flere vindkraftprosjekter. Interessen blant aktører innen omforming av energi fra vind til elektrisitet viser at det eksisterer et potensial i kommunen. Kommunen har stort landareal med fjellområder og andre åpne områder som ligger lite skjermet for påvirkninger fra vind og vær. Vindkraft Sandhaugen (Kvaløya): Norsk Miljøkraft FOU, har satt i drift en testturbin på 1,5MVA på Sandhaugen Tidevannskraftverk I kommunen er det søkt konsesjon på anlegg for omforming av havstrømmer/tidevann til elektrisk energi. Interessen blant aktører innen omforming av energi fra havstrømmer/tidevann til elektrisitet viser at det eksisterer et potensial i kommunen. Kommunen har flere øyer med tilhørende sund som kan være potensielle områder for utbygging av kraftverk Innlands bruk av gass Norge står foran en stor utvikling i landsdelen når det gjelder produksjon av gass på snøhvitfeltet utenfor Hammerfest, og herunder muligheten til innenlands bruk av gass i stedet for fyringsoljer til oppvarming. Av statistikken gitt i vedlegg del A.I, samt forrige utredning [22], finner man at utnyttelse av petroleumsprodukter har hatt en lineær endring på 0,4 % inneværende utredningsperiode Biobrensel Troms har et stort potensial for biobrensel. Ifølge Allskog, forfaller mye av lauvskogen som kunne vært drivverdig. Her har også kommunen muligheter til å legge til rette for at innbyggere og aktører får mulighet til å hente ut trevirke. Dette gjelder ikke bare i Tromsø kommune, men også i andre kommuner. I Breivika mottar sentralen lass pr uke med bjørkeflis levert av Allskog, tilsvarende ca m 3 flis per uke. Flisleveransen til Breivika har bidratt med prosent bedre utnyttelse av skogen sammenlignet med tradisjonell skogsdrift. I Troms fylke benyttes det ca m 3 ved/biobrensel/flis per år. Side 30

32 5 Historisk energibehov, overføring og produksjon Lokal energiutredning For å kunne si noe om stasjonært energibehov i kommunen, er statistikker over den historiske utviklingen i kommunen en vesentlig del av den lokale energiutredningen. Grunnlaget for statistikkene er hentet fra aktører innen produksjon og distribusjon av energi, samt Statistisk sentralbyrå [6]. 5.1 Temperaturkorrigering. For å kunne sammenligne energitallene fra år til år er det foretatt en temperaturkorrigering av alle historiske energitall slik at de kan sammenlignes uavhengig om det har vært en kald eller mild vinter. For Tromsø kommune et det benyttet graddøgnstall for målestasjon Tromsø fra det norske Meteorologiske institutt [7]. Midlere graddøgnstall for Tromsø de siste 30 årene er 5218 mens graddøgnstallet for siste året (2006) er på Det vil si at det generelt var varmere enn ved et normalår. 5.2 Historisk energibruk Troms Kraft Nett har bidratt med statistikk over historiske opplysninger vedrørende elektrisitetsforbruket. Tallene mellom 1994 til 1997 er delvis beregnet da det i 1997 var en omlegging av næringskodene. Omleggingen medfører at grunnlaget for historisk energibehov innen alle brukergrupper tilbake til 1994 ikke er komplett. For andre energibærere som, petroleumsprodukter, gass, biobrensel, fjernvarme har Statistisk sentralbyrå laget statistikker [6]. Statistikken har vært mangelfull, slik at den også delvis er komplettert med lokal informasjon om energibruken. For de årene som mangler er det foretatt en lineær fordeling for å få en komplett serie for utredningsperioden. Detaljerte opplysninger vedrørende energibehov per forbruksgruppe, energibærer og innbygger er vist i vedlegg del A.I. Side 31

33 Total energibruk i perioden , og energibruk per innbygger ELEKTRISITET OLJE OG PARAFIN GASS BIOBRENSEL Energibruk per innbygger (kwh) GWh kwh Figur 5-1 Historisk energibehov per energibærer og innbygger. Total energibruk per brukergruppe i perioden INDUSTRI 02 HANDEL OG TJENESTER 03 JORDBRUK 04 HUSHOLDNING 05 OFFENTLIG OFFENTLIG GWh HUSHOLDNING HANDEL OG TJENESTER 01 INDUSTRI Figur 5-2 Historisk energibehov per brukergruppe. Side 32

34 TOTALT ENERGIBRUK I KONSESJONSOMRÅDET OG ENERGIBRUK PER INNBYGGER ELEKTRISITET OLJE OG PARAFIN GASS BIOBRENSEL Energibruk pr innbygger (kwh) GWh Forbruk per innbygger [kwh] Figur 5-3 Historisk energibehov per energibærer og innbygger i konsesjonsområdet. Figur 5-1 og figur 5-2 viser historisk energibehov i kommunen grafisk fremstilt per energibærer, innbygger og brukergruppe. Energibehovet er temperaturkorrigert for at fremstillingen av behovet skal gi et korrekt forhold, samtidig som det skal være upåvirket av temperatursvingninger fra år til år. Til sammenligning viser figur 5-3 historisk behov i hele konsesjonsområdet. Side 33

35 5.3 Energioverføring Overføring av energi kan utføres på flere måter. Enkelte allment kjente overføringsmedium er ledninger, rør og maskinell transport Elektrisitet Energiforbruket i Tromsø kommune blir i dag i all vesentlighet dekt av elektrisitet, ca 81,8 %. (1 174,8GWh / 1 436,7GWh). Gjennomsnittet i konsesjonsområdet er på 77 % Avbruddsstatistikk for elektrisitetsforsyningen Tabell 5-1 Statistikk over leveringskvaliteten til kommunen [14]. ELEKTRISK AVBRUDDSTATISTIKK 1902 TROMSØ Enhet Rapporteringspunkt (RP) T roms fylke Levert energi (GWh) ,4 1046,2 1019,6 1176,0 1100,5 2754,9 Antall avbrudd (avbrudd/rp) ,4 3,3 2,8 2,8 3,1 5,2 Varighet (timer/rp) ,8 4,8 7,9 6,2 5,9 8,4 ILE pr RP (kwh) ,7 188,6 285,4 271,3 239,0 274,1 ILE / LE (promille) ,2 0,0 0,0 0,0 0,0 0,5 Tabell 5-1 viser hvor mye avbrudd og ikke levert elektrisk energi det er gjennomsnittlig for kommunen per år. Antall rapporteringspunkt (RP) er antallet punkter der fordelingstransformatorer forsyner fra 22kV anlegg, ned til 240/400 V anlegg, dette i henhold til beskrivelse av NVE. LE og ILE er henholdsvis levert elektrisk energi og ikke levert elektrisk energi til kommunen. Verdiene i tabellen er ikke temperaturkorrigert. For 2006 var leveringskvaliteten i kommunen bedre enn gjennomsnittstallene for fylket. Dersom man betrakter antall avbrudd og varighet per avbrudd, var leveringskvaliteten for 2006 dårligere enn året før Infrastruktur for elektrisitetsforsyningen i kommunen Elektrisitetsforsyning til Tromsø kommune skjer gjennom flere store trafostasjoner. Distribusjonsnettet ut til kundene består av 11kV kabelnett på Tromsøya. Ellers er det 22kV som forsyner distriktet og utover øyene i kommunen. Lavspenningsnettet er en kombinasjon av luft og kabel, og forsynes med både 230V og 400V. Side 34

36 Tabell 5-2 Antall og lengder av elektrisitetsforsyningen i kommunen (distribusjonsnett) 2. ELEKTRISKE ANLEGG Abonnenter stk Fordelingstrafoer stk Høyspentkabel km Høyspent hengekabel km Høyspenlinje km Lavspentkabel km Lavspent hengekabel km Lavspentlinje km For 11kV høyspentkablene på Tromsøya er gjennomsnittsalderen cirka 22 år. De eldste høyspente kablene på Tromsøya er fra Gjennomsnittsalderen for alle høyspentkabler hos nettselskapet er cirka 17 år. For det 22/11kV høyspente linjenettet i kommunen er gjennomsnittsalderen på cirka 41 år De eldste linjene i kommunen er fra Gjennomsnittsalderen for alle høyspentlinjer hos nettselskapet er på cirka 39 år Produksjon Det er i kommunen et lokalt vannkraftverk som ligger i Skarsfjord. Denne stasjonen har en installert ytelse på 4,0 MW og produserte 17,6 GWh (2004) som tilsvarer 1,3 % av det totale energibehovet i kommunen. Normalproduksjonen ved kraftverket (10 års middel) er 15,2 GWh. Norsk Miljøkraft FOU monterte i 2003 en vindturbin levert av General Electric på 1,5 MW på Sandhaugen. Foreløpig kjent årsproduksjon er 2,7 GWh og tilsvarer 0,2 % av totalt energibehov i kommunen. Vindturbinen er montert i forbindelse med uttesting av teknologi for en større vindkraftpark på Kvitfjell som er under planlegging. Kvitfjell omtales nærmere i Regional Kraftsystemutredning [20] Fjernvarme og vannbåren varme Energifleksibilitet er ett av hovedpunktene i myndighetenes energipolitikk, hvor målet er å redusere bruken av elektrisk energi. En infrastruktur for vannbåren varme og fjernvarme er en forutsetning for økt bruk av fornybare energikilder, biobrensel, naturgass, avfallsbrensel også videre, til oppvarming. I Tromsø kommune er det hovedsakelig Universitetsområdet som benytter fjernvarme. Området forsynes av et fjernvarmeverk eiet av Troms Kraft Varme AS, som i dag leverer cirka 40 GWh pr år, hvor elektrisiteten står for cirka 24 GWh, olje for cirka 14 GWh. Dette avhenger av energiprisen, på de forskjellige energibærere, til enhver tid. I tillegg er leveranser med flis/biobrensel kommet i gang i januar 2004, for fyring i et nytt biobrenselanlegg på 4 MW. Beregnet volum er m 3 fastkubikkmeter fyringsved per år. Dette tilsvarer m 3 flis og vil gi en energi på 2,3 GWh/1000 m 3, og en årsproduksjon beregnet i 2004 på cirka 15 GWh og skal øke til 22 GWh f.o.m Total energiproduksjon vil øke fra 38 GWh i 2003 opp til 50 GWh i Dette skyldes økt oppvarmingsbehov og utvidelser ved universitetsområdet. Det økte behovet blir da dekket opp med flis/biobrensel, ikke olje og elektrisitet. 2 Veiledende verdier Side 35

37 Når det gjelder vannbåren varme [5] er det i kommunen registrert at av kommunens boliger har installert system for vannbåren varme, dette er 6,5 % av boligmassen. Gjennomsnittet i konsesjonsområdet ligger på 7,0 %. Se komplett tabell over alle 15 kommunene i konsesjonsområdet i vedlegg del A.I.b) Andre energikilder Tromsø kommune har per i dag ingen infrastruktur for distribusjon av gass og varme til alminnelige brukere. Kommunen har imidlertid et mindre biogassanlegg i Ørndalen som benytter gass fra et gammelt søppeldeponi. Gassen derfra benyttes i et kommunalt driftsbygg kalt Slottet. Anlegget leverer cirka 400 kw for oppvarming av vann til kommunens vaskehall, samt oppvarming av bygget. Årlig energiproduksjon er ukjent. Alternative energibærere blir generelt fraktet fra lokale forhandlere gjennom tankbiler eller annet fraktmiddel (biobrensel). TROBIO AS i Hansjordnesbukta/Kullkransvingen er et firma som produserer brenselbriketter av oppmalt trevirke. Dette presses sammen til runde kubber. Fordelen med dette er høy brennverdi, og lav fuktighet. Leveres i 20 kg og 500 kg sekker. Troms Produkt AS har produksjon og utsalg av fyringsved på fyllinga på Tomasjord. Leveres i 1000 liter og 60 liter sekker. I tillegg finnes det mange lokale produsenter av biobrensel, som selger lokalt i større eller mindre skala. Side 36

38 6 Fremtidig energibehov og produksjon, prognoser Lokal energiutredning Prognoser bygger på kommunale reguleringsplaner og historisk energibehov. I prognosene ligger det store usikkerheter med hensyn til andre energibærere enn elektrisitet. Historiske statistikker vedrørende forbruket av produkter som olje, gass og biobrensel er dårlige og bør derfor betraktes som veiledende. Gjeldende prognose for neste tiårs periode er, selv med usikkerhetene som ligger i olje, gass og biobrensel, inkludert disse. Likeså vil prognosert energibehov per innbygger påvirkes av dette forholdet. Detaljer vedrørende det fremtidige energibehovet per forbruksgruppe, energibærer og innbygger er vist i vedlegg del A.I. 6.1 Fremtidig energibehov i kommunen Tromsø kommune har i sin arealdel til kommuneplanen lagt opp til en strategi på plassering av fremtidig boligbygging og næringsutvikling. Dette vil være en viktig faktor for hvordan det fremtidige energibehovet blir dekket. Det er da spesielt viktig for kommunen å komme i inngrep med alle energiaktørene i kommunen for å få en helhetlig strategi på energisiden, parallelt med bolig og næringsutviklingen i kommunen. Den lokale energiutredningen vil i så måte være viktig for alle aktørene for å få signaler om hvor og i hvilken størrelsesorden det fremtidige energibehovet vil komme Tromsøs vekst Tromsø har vokst kraftig siste tiåret og det er sannsynlig at byen, som hovedstad i nord, vil fortsette å vokse om enn i rykk og napp. Tromsøs vekst omhandler ikke bare befolkningsvekst og boligproduksjon, men også vekst innen ulike næringer, havneutvikling og offentlige institusjoner som skoler, sykehjem og omsorgsboliger. Hvordan og om veksten håndteres i et strategisk helhetsperspektiv i utviklingen av byen, avgjør om kommunen lykkes eller mislykkes i rollen som tilrettelegger og styrer av utviklingen. Veksten vil også innvirke på det fremtidige energibehovet for kommunen. Side 37

39 6.1.2 Vekstområder De sentrale arealene langs begge sider av Tromsøysundet er, i tillegg til sentrum, byens primære vekstområder i kommende planperiode. Disse områdene er i planen omtalt som Strandveien, Stakkevollveien, Nordøya øst, bruhodet nord og sør i Tromsdalen og Tromsdalsfyllinga. Innenfor disse områdene kan og bør prosjekter som har avgjørende betydning for tilrettelegging av Tromsøs vekst, realiseres. Reguleringsplaner er allerede startet opp i enkelte områder, i andre er de forberedende arbeider for utarbeidelse av detaljplaner påbegynt. Figur 6-1 viser hvilke områder som bør være kommunens satsingsområder når det gjelder å øke planberedskapen de kommende 3-4 årene. Her vil også det generelt største energibehovet komme, litt avhengig av næringssammensetning og boligutvikling. Figur 6-1 Geografiske satsingsområder Side 38

40 6.1.3 Boligbygging Behovet for tilvekst i boligmassen er stort [2]. Ambisjonen var, i følge vedtak i revidert boligbyggestrategi 1996, 650 nye boliger årlig. Produksjonen de siste årene har vært lavere. Tomte- og boligstrategiutvalget har konkludert med 450 boliger per år som et mer realistisk måltall. 450 boliger per år er lagt til grunn i boligbyggestrategien som revideres nå, samtidig med kommuneplanens arealdel. Årsakene til lavere boligproduksjon enn ambisjonen var i 1996, er sammensatte. Tilgangen på regulerte arealer kan i perioder, ha vært en av forklaringene. I den forbindelse har en del konfliktfylte fradelings og reguleringssaker i de bynære sonene bundet mye ressurser og står ikke i forhold til hvilket bidrag det gir til samlet boligproduksjon. Kommuneplanens arealdel for by-området og bynære soner har satt av arealer til et betydelig omfang av nye utbyggingsområder. Det er fortsatt potensial for mellom og boliger i Tromsø. Med nåværende befolkningsvekst er det satt av tilstrekkelig arealer til bolig for nesten 20 år fram i tid. Hovedutfordringen er å få en bedre styring av utbyggingsrekkefølgen og utbyggingstakten i forhold til den kommunale infrastrukturen. Skoleplasser vil være en viktig faktor for boligpotensialet fremover. Figur 6-2 viser boligpotensialet i opptaksområdene for barneskolen. Figur 6-2 Boligpotensial i opptaksområdene for barneskolen [2] Lykkes gjennomføring av boligprosjektene vil Tromsø være på god vei mot en mer konsentrert by, og målsettingen om vekst innover vil kunne realiseres. I tillegg vil byen oppnå og kunne tilby et mer differensiert boligtilbud enn tidligere. Det dreier seg totalt Side 39

41 sett om boenheter av bymessig karakter i gangavstand til byens sentrum. Utbyggingen langs Strandveien, samt sør og nord for bruhodet i Tromsdalen, vil foregå over en periode på opptil år, kanskje noe kortere tid, avhengig av blant annet Tromsøs vekst. Figur 6-3 viser områder med målsetning om fortetting. Figur 6-3 Fortetting i eneboligområder [2] Stimuleringsområder for boligbygging Dette er områder hvor kommunen ønsker og bør stimulere til utbygging [2]. Solnes og Bergli Einehagen, Vestre Mortensnes og Steinbruddet i Workinnmarka Gyllenborg og Prestvannet Strandkanten, Lanes og Fagereng Stakkevollan og Borgtun Nedre Tromsdalen og Kaldslett Kroken sentrum, Stenberg, Kroken Vest, Steinbruddet i Kroken og Tomasjordnes Sentrumsområdet Side 40

42 6.1.5 Energibruk for boenheter Som nevnt tidligere er behovet for tilvekst i boligmassen stort. Tomte- og boligstrategiutvalget har konkludert med at en tilvekst på cirka 450 boliger per år er et realistisk måltall. 450 boliger per år er lagt til grunn i boligbyggestrategien som nå er til revisjon i kommunen. I 2001 var det i folke- og boligtellingen registrert boenheter [5]. Tabell 6-1 Energibruk per boenhet og år for Husholdning fra 2001 ved utbyggingstakt på 450 enheter [16] ENERGIBRUK PER BOENHET. Kun husholdning TROMSØ 2001* 2001* Landsdel / Antall boenheter stk Norge N-Norge Elektrisitet kwh/år Petroleumsprodukt kwh/år Gass kwh/år Biobrensel kwh/år ENERGIBRUK PR BOENHET kwh/år For husholdningen var det registrert et energibehov på 647,6GWh (elektrisitet 567,9GWh) i 1997 og 719,5GWh (elektrisitet 613,8GWh) i 2006, se vedlegg del A.I. Gjennomsnittlig energibruk i kommunen er kWh/boenhet per 1997 og kWh/boenhet per Energibehovet for nye boenheter som i dag bygges, kan beregnes ut fra gjennomsnittlig energibruk i Tromsø. Man kan også anta at nye boenheter er noe mindre enn det som tradisjonelt har vært bygd i de sentrumsnære områdene i kommunen, samt at det nå bygges flere leiligheter enn tidligere i forhold til eneboliger. Dette vil bety at den nye bebyggelsen kan være mer energieffektiv enn den gamle, og energibehov per boenhet derfor kan reduseres de nærmeste årene. Side 41

43 6.1.6 Byggeplaner innen husholdning Forventet energibehov per boenhet er kwh per år. Dette behovet er sannsynligvis lavere, men i planleggingssammenheng kan det være greit å ta høyde for eventuelle utvidelser innenfor hvert område. Tabell 6-2 Byggeplaner Fastlandet Sted Antall Energibehov [GWh] Antatt Status boenheter bygge år Skjelnan 300 7,8 - Ikke planlagt Løvoldfyllinga ,0 - I oppstart av reguleringsfase Steinbruddet Kroken-Sør , Regulering ute på offentlig ettersyn Tomasjordneset ,4 - Under utbygging Tromsdalen (nedre) ,2 - Utsatt inntil videre Midtre Kaldslett ,3 - Under utbygging Tomasjord Park 90 2,3 - Under utbygging Krokbakken 150 3,9 2008/2009 Reguleringsplan under utarbeidelse ,3 Tabell 6-3 Byggeplaner Tromsøya Sted Antall boenheter Energibehov [GWh] Antatt bygge år Status Bergli (Hamna) 275 7,1 - En plan snart klar til offentlig ettersyn Vestre Mortensnes 100 2,6 Under utbygging, Felt D2 Einehagen 300 7, Ferdig regulert Doktordalen 200 5,2 - Ikke planlagt Workinnmarka ,0 Under utbygging Åsgård 100 2,6 - Ikke påbegynt Bymyra 150 3,9 Utgått Sentrum ,0 Under utbygging Fagereng 375 9,7 Under utbygging Strandveien ,0 Under utbygging ,9 Tabell 6-4 Byggeplaner Kvaløya [21] Sted Antall boenheter Energibehov Antatt Status [GWh] byggeår Strand , Ikke påbegynt Storelva Felt B.. /C , Påbegynt Storelva 200 5, Ikke påbegynt, usikkert Storvoll 195 5, Ikke påbegynt Storvoll 50 1, Ikke påbegynt, usikkert Finnseth F , Ikke påbegynt Finnseth F4 50 1, Ikke påbegynt Finnseth F5.2, F5 36 1, Ferdigstilt Finnseth G1 25 0, Ikke påbegynt Finnseth G2, G5 35 0, Ikke påbegynt Finnseth G3, G4 48 1, Påbegynt Finnseth G8, G9 60 1, Påbegynt Eidkjosen 200 5, Ikke påbegynt ,10 Tabell 6-2, tabell 6-3 og tabell 6-4 viser status ved byggeprosjekter i kommunen inkludert estimert energibehov til husholdning i utredningsperioden. Utbyggingene antas realisert i løpet av inneværende utredningsperiode. Utbygginger startet tidligere enn inneværende år er tatt med der disse ikke er ferdigstilt. Side 42

44 6.1.7 Næring og industriutvikling i kommunen Tromsøs næringsliv har endret karakter fra tradisjonelle næringer over til tjenesteytende og servicerettet næringsvirksomhet og kompetanse-, eller kunnskapsbaserte næringer. Forvaltning, forsking og undervisning representerer store aktivitetsområder i byen. Fortsatt finnes de tradisjonelle næringene, men andelen disse utgjør av den totale næringsaktiviteten har vært og er fortsatt synkende. Figur 6-4 Næringsarealer [2] Figur 6-4 viser en oversikt over etableringsområder for næring i Tromsø by. Forskingsparken, universitetet, og høyskolemiljøene er sentrale bidragsytere til en ny type næringsutvikling. Samtidig blir det viktig at de tradisjonelle næringene sikres nødvendige levevilkår. Industribedriftene og bedrifter som kan defineres som arealkrevende vil være godt lokalisert nordøst på øya, i næringsarealene lokalisert ved Ringveien nord for glattkjøringsbanen og i nye næringsarealer på Tønsnes. De kommunale og private næringsarealene langs Tromsøysundet gir samlet sett tilstrekkelig arealberedskap for både eksisterende og nye næringer i Tromsø for planperioden. Lykkes strategi for omdanning, og dermed en mer intensiv bruk av de næringsarealene som allerede finnes, har ikke Tromsø by noen mangel på næringsarealer. I tillegg til næringsarealene med et stort omdanningspotensial, er fortsatt Tromsdalsfyllinga den viktigste arealreserven kommunen har, selv om deler av dette er regulert til bruk i OL Kombinasjonsområdene bolig/næring langs Strandveien, Stakkevollveien og på bruhodet i Tromsdalen representerer næringsarealer for virksomheter kompatible med boliger. Side 43

45 Når det gjelder fremtidig energibehov til de forskjellige regulerte energiområdene, er det vanskelig å beregne antatt energibehov da det er veldig avhengig av hvilken type næring og industri som kommer i de forskjellige områdene. Utfordringen her vil være å beregne fremtidig energibehov for de enkelte områdene. De områdene som har størst potensial til tyngre og mer energikrevende industri er henholdsvis nordøst på øya, Tromsdalsfyllinga og Tønsnes. Det er her rimelig å anta at dersom det skulle komme energikrevende industri vil den måtte bli plassert på disse områdene. Det er derfor antatt at dersom man tar et utgangspunkt i dagens energibruk for industri inkludert handel og tjenester, sammenlignet med utviklingen av boliger og innbyggere, vil man danne seg et grovt bilde av det fremtidige energibehovet til næringsvirksomheten. Den historiske energiutviklingen innen næringsvirksomheten i kommunen har hatt en lineær endring på 2,4 % per år de siste 10 år. Prognosert utvikling i neste 10 års periode tilsier en lineær endring på 2,3 % per år. Prognoser er beregnet med bakgrunn i historisk temperaturkorrigert energibehov. Det kan ikke med sikkerhet sies at det vil komme næring og industri innenfor områdene, med påfølgende økte energibehov. Det er også slik at energibruken til industrien svinger i større grad i takt med konjunkturene i de forskjellige næringene. Næringsarealer [2] Nordøya Øst Langnes Breivika Forskningsparken Kombinasjonsarealer [2] Tomasjordneset Bruhodet Nord og Sør i Tromsdalen Strandveien Stakkevollveien Bymyra Nye næringsareal [2] Tromsdalsfyllinga Sentrum Tønsnes Storelva Langnes nord Side 44

46 6.2 Prognoser, energibehov Total energibruk i perioden , og energibruk per innbygger ELEKTRISITET OLJE OG PARAFIN GASS BIOBRENSEL Energibruk per innbygger (kwh) GWh kwh Figur 6-5 Prognosert energibehov per energibærer og innbygger. Total energibruk per brukergruppe i perioden INDUSTRI 02 HANDEL OG TJENESTER 03 JORDBRUK 04 HUSHOLDNING 05 OFFENTLIG OFFENTLIG GWh HUSHOLDNING HANDEL OG TJENESTER INDUSTRI Figur 6-6 Prognosert energibehov per brukergruppe. Side 45

47 TOTALT ENERGIBRUK I KONSESJONSOMRÅDET OG ENERGIBRUK PER INNBYGGER ELEKTRISITET OLJE OG PARAFIN GASS BIOBRENSEL Energibruk pr innbygger (kwh) GWh Forbruk per innbygger [kwh] Figur 6-7 Prognosert energibehov per energibærer og innbygger i konsesjonsområdet Figur 6-5 og Figur 6-6 viser prognosert energibehov i kommunen grafisk fremstilt per energibærer, innbygger og brukergruppe. Til sammenligning viser Figur 6-7 prognosert behov i hele konsesjonsområdet. Prognoser for energibehovet i kommunen tilsier en endring i det elektriske energibehovet på 1,1 % per år, mens endringen for totalt behov vil være 1,5 % per år. 6.3 Energiproduksjon NVE har i et prosjekt kartlagt vassdrag med effektpotensial over 50 kw med hensyn til produksjon av elektrisk kraft i konsesjonsområdet [19]. Som følge av kartleggingen av vassdrag, kommer det med ujevne mellomrom henvendelser fra kunder og andre aktører til områdekonsesjonær vedrørende muligheter for tilknytning av kraftverk. Tabell 6-5 Planlagte produksjonsanlegg Utbygger Plassering Spenningsnivå [kv] Type Ytelse [MW] Småkraft AS Turrelva 22 Elv 3,0 Småkraft AS Kalvebakkelva 22 Elv 2,8 Småkraft AS Sennedalselva 22 Elv 2,8 Fjellkraft/Kraftpartner Saltdalelva 22 Elv 3,8 Fjellkraft/Kraftpartner Forneselva 22 Elv 3,2 Fjellkraft/Kraftpartner Ritaelva 22 Elv 4,5 Fjellkraft/Kraftpartner Stordal 22 Elv 4,5 Fjellkraft/Kraftpartner Sveingard 22 Elv 8,8 Fjellkraft/Kraftpartner Ellenelva 22 Elv 2,8 Norsk Miljøkraft Sandhaugen 22 Vind 7,5 Troms Kraft Produksjon AS Måsvik 22 Vind 18,0 Statkraft SF Kvalsundet 22 Tidevann 1,0 Norrønt AS 3 Rystraumen 22 Tidevann 4,0 Tabell 6-5 viser en oversikt over planlagte produksjonsanlegg for elektrisk energi i kommunen og Figur 6-8 viser kart over anleggene. 3 Innspill fra Kystverket kan medføre at anlegget ikke realiseres Side 46

48 Figur 6-8 Oversiktskart over planlagt produksjon Lokal vindkraftproduksjon I kommunen er det søkt konsesjon på flere vindkraftprosjekter. Interessen blant aktører innen omforming av energi fra vind til elektrisitet viser at det eksiterer et potensial i kommunen. Kommunen har stort landareal med fjellområder og andre åpne områder som ligger lite skjermet for påvirkninger fra vind og vær. For informasjon vedrørende produksjonsanlegg på høyere nettnivå, vises det til regional kraftsystemutredning [20]. Vindkraft Sandhaugen (Kvaløya): Norsk Miljøkraft FOU, har satt i drift en produksjonsenhet med installert ytelse på 1,5 MW, med årlig produksjon på 4,5 GWh. Det er planlagt ytterligere to produksjonsenheter på til sammen 7,5 MW, med forventet årlig produksjon på 22,5 GWh. Sandhaugen har innmating mot 22kV distribusjonsnett. Vindkraft Måsvik (Rebbenesøya) [23]: Troms Kraft Produksjon AS, planlegger å bygge en vindpark med 3-5 produksjonsenheter med en samlet installert ytelse på 18MW. Forventet årlig produksjon er 55GWh. Parken dimensjoneres for en optimal utnyttelse av innmatingskapasiteten i det eksisterende 22kV distribusjonsnettet etter at dette er opprustet. Ved ferdigstillelse av utbyggingen vil Rebbenesøy bli netto eksportør av kraft og åpner for økt kraftuttak i lokalt næringsliv. Side 47

49 6.3.2 Tidevannskraftverk Lokal energiutredning I kommunen er det søkt konsesjon på anlegg for omforming av havstrømmer/tidevann til elektrisk energi. Interessen blant aktører innen omforming av energi fra havstrømmer/tidevann til elektrisitet viser at det eksiterer et potensial i kommunen. Kommunen har flere øyer med tilhørende sund som kan være potensielle områder for utbygging av kraftverk. Statkraft SF og New Energy Systems AS har søkt om konsesjon for utbygging av to pilotanlegg for tidevannskraft i henholdsvis Kvalsundet og Rystraumen. Statkraft SF [13] har planer om å bygge et anlegg i Kvalsundet med 1,0 MW installert ytelse, med tilknytning til eksisterende høyspentlinje. Tidevannskraftverket vil bestå av fire turbiner og to generatorer plassert på en flytende struktur i sundet. Forventet årlig energiproduksjon er estimert til 3,6 GWh, med en senere økning til opp mot 5,0 GWh. Norrønt AS [12] har gjennom New Energy Systems AS planlagt å bygge et tidevannskraftverk i Rystraumen med 4,0 MW installert ytelse, med tilknytning til transformatorstasjon på land for opptransformering til 22kV, og tilknytning til eksisterende linje ved Hella. Tidevannskraftverket vil bestå av en 30 meter høy og 20 meter bred turbin, som plasseres på havbunnen, med 10 meters avstand til havoverflaten. Forventet årlig energiproduksjon er estimert til 4,6 GWh ved en strømhastighet på 3 meter per sekund Elvevannskraftverk I kommunen er det søkt konsesjon på flere anlegg for elvevannskraftverk. Det er voksende interesse for utbygging av småkraftverk (<10MVA). Flere aktører har vært i kontakt med TKN vedrørende en tilknytning av kraftverk til distribusjonsnettet. Disse kraftverkene vil i enkelte tilfeller medføre forsterkninger av regionalnettet, mens distribusjonsnettet i de fleste tilfeller må forsterkes i større eller mindre grad. I Ullsfjord er det planlagt 10 anlegg, der 9 av disse ligger i Tromsø kommune. Kraftverkene er planlagt med en samlet installert ytelse på cirka 36 MW, og en total årsproduksjon på cirka 143 GWh. Elvevannskraftverk Turrelva (Sørfjorden): Småkraft AS, har planlagt kraftverket utbygd med et aggregat på 3 MVA, og en årlig produksjon på 10,0 GWh. Av dette er 7,0 GWh sommerproduksjon, mens 3,0 GWh er vinterproduksjon. Kraftverket utnytter et fall i elva, og tilknyttes dagens 22kV-nett. Elvevannskraftverk Kalvebakkelva (Ramfjorden): Småkraft AS, har planlagt kraftverket utbygd med et aggregat på 2,8 MVA, og en årlig produksjon på 10,5 GWh. Av dette er 6,5 GWh sommerproduksjon, mens 4,0 GWh er vinterproduksjon. Kraftverket utnytter et fall i elva, og tilknyttes dagens 22kV-nett. Elvevannskraftverk Sennedalselva (Sørfjorden): Småkraft AS, har planlagt kraftverket utbygd med et aggregat på 2,8 MVA, og en årlig produksjon på 11,33 GWh. Av dette er 7,15 GWh sommerproduksjon, mens 4,18 GWh er vinterproduksjon. Kraftverket utnytter et fall i elva, og tilknyttes dagens 22kV-nett. Side 48

50 Elvevannskraftverk Saltdalelva (Ramfjorden): Fjellkraft/Kraftpartner, har planlagt kraftverket utbygd med et aggregat på 3,8 MVA, og en årlig produksjon på 13,0 GWh. Av dette er 9,2 GWh sommerproduksjon, mens 3,8 GWh er vinterproduksjon. Kraftverket utnytter et fall i elva, og tilknyttes dagens 22kV-nett. Elvevannskraftverk Forneselva (Kjosen): Fjellkraft/Kraftpartner, har planlagt kraftverket utbygd med et aggregat på 3,2 MVA, og en årlig produksjon på 10,0 GWh. Av dette er 7,0 GWh sommerproduksjon, mens 3,0 GWh er vinterproduksjon. Kraftverket utnytter et fall i elva, og tilknyttes dagens 22kV-nett. Elvevannskraftverk Ritaelva (Sørfjorden): Fjellkraft/Kraftpartner, har planlagt kraftverket utbygd med et aggregat på 4,5 MVA, og en årlig produksjon på 16,5 GWh. Av dette er 11,6 GWh sommerproduksjon, mens 4,9 GWh er vinterproduksjon. Kraftverket utnytter et fall i elva, og tilknyttes dagens 22kV-nett. Elvevannskraftverk Stordalelva (Sørfjorden): Fjellkraft/Kraftpartner, har planlagt kraftverket utbygd med et aggregat på 4,5 MVA, og en årlig produksjon på 18,7 GWh. Av dette er 13,2 GWh sommerproduksjon, mens 5,5 GWh er vinterproduksjon. Kraftverket utnytter et fall i elva, og tilknyttes dagens 22kV-nett. Elvevannskraftverk Sveingard (Sørfjorden): Fjellkraft/Kraftpartner, har planlagt kraftverket utbygd med et aggregat på 8,8 MVA, og en årlig produksjon på 33,4 GWh. Av dette er 23,5 GWh sommerproduksjon, mens 9,9 GWh er vinterproduksjon. Kraftverket utnytter en elv fra Sveindalen, og tilknyttes dagens 22kV-nett. Elvevannskraftverk Ellenelva (Lakselv): Fjellkraft/Kraftpartner, har planlagt kraftverket utbygd med et aggregat på 2,8 MVA, og en årlig produksjon på 10,0 GWh. Av dette er 7,0 GWh sommerproduksjon, mens 3,0 GWh er vinterproduksjon. Kraftverket utnytter et fall i elva, og tilknyttes dagens 22kV-nett Fjernvarme Troms Kraft Varme AS har søkt om utvidelse av eksisterende fjernvarmekonsesjon for Tromsø [24]. Søknaden omfatter konsesjon til å bygge og drifte fjernvarmeanlegg i områdene Skattøra, Håpet/Langnes, Stakkevollveien, Sentrum og Sør- Tromsøya. Hovedenergikilden til området som omfattes av konsesjonssøknaden vil bli energigjenvinningsanlegget for avfall som er under planlegging i Tromsø. Det er planlagt til sammen seks varmesentraler (VSn) for Tromsøya. Der VS1 og VS2 har funksjon som hovedvarmesentraler. VS3 til VS6 er sentraler som i en utbyggingsfase vil dekke oppvarmingsbehovet for et gitt område. Sentralene vil kunne være midlertidige, mobile varmesentraler og/eller varmesentraler for spisslast og reserve etter at fjernvarmenettet er ferdig utbygd. Fjernvarmenettet vil kunne være fullt utbygd innen Samlet energibehov vil da være på ca. 125 GWh/år. Av dette vil GWh kunne dekkes av avfallsenergi. Side 49

51 VS1 Energigjenvinningsanlegg: VS 1 blir plassert på Skattøra. Sentralen vil bli etablert i tilknytning til Tromsø Kommunes anlegg for mottak og sortering av avfall i Ørndalen. VS1 vil være hovedenergikilden i fjernvarmeanlegget med en effekt på ca. 15 MW. VS2 Breivika varmesentral: Breivika varmesentral er etablert i et eget bygg i tilknytning til UNN. Sentralen leverer energi til dagens fjernvarmenett innenfor eksisterende konsesjonsområde. VS2 vil etter at fjernvarmenettet er utbygd ha 2. prioritet som energikilde etter VS1. Spisslastbehovet er beregnet til ca. 20 MW. VS3 Einehagen varmesentral: Alternativ varmesentral som er tenkt å fungere som midlertidig sentral for et planlagt utbyggingsområde kalt Einehagen. VS3 er kun tenkt som en midlertidig varmesentral i en utbyggingsperiode, og vil demonteres etter at fjernvarmenettet er utbygd. Nødvendig effekt er kalkulert til 3 MW. VS4 Ørneveien varmesentral: En planlagt varmesentral i Ørneveien, i et område regulert for industribygging. VS4 blir en permanent sentral som vil dekke spisslastbehovet for områdene på Håpet og Langnes. Den vil også fungere som reserve ved eventuelle driftsforstyrrelser i fjernvarmeanlegget. Installert effekt må, i tilfelle VS1 og VS2, kobles ut være 5-6 MW. VS5 Sentrum varmesentral: En planlagt varmesentral i en eksisterende bygning for kloakkrensing ved brufoten til Tromsøysundbruen i sentrum. VS5 vil fungere som en midlertidig sentral i påvente av at hovedledningen til Sentrum etableres, og vil etter anlegget er fullt utbygd fungere som en permanent spisslast- og reservesentral. Nødvendig installert effekt for å fungere som reservesentral vil være i størrelsesorden 7 MW. VS6 Strandkanten varmesentral: Sentralen bygges i løpet av 2007 i regi av Strandkanten infrastruktur AS. Som er et datterselskap av TKV. VS6 vil fungere som en permanent sentral og ha funksjon som spisslast- og reservesentral for Sentrum sør og Sør- tromsøya. Installert effekt vil, når sentralen er ferdig utbygd, være på 8,8 MW. Tabell 6-6 viser planlagt fremdrift for utbygging av fjernvarme. Tabell 6-6 Plan for utbygging [24]. Utbyggingsområde Delutbygging starter Tilknyttes hovednettet Skattøra Breivika Pågår Håpet/Langnes Stakkevollveien Sentrum Sør-Tromsøya Påbegynt (SIAS) 2018 Side 50

52 7 Kapasitet i distribusjonsnett for energi og effekt Lokal energiutredning I dette kapittelet omtales kapasiteten i distribusjonsnettet for transport av energi og effekt med bakgrunn i planlagte/regulerte utbygginger. 7.1 Kapasitet i distribusjonsnett for elektrisitet Netteieren TKN har beskrevet linjer og kabler til områder der det i dag er kapasitetsbegrensninger. Videre økning i energi og effektforbruk i disse områdene er ikke mulig uten større investeringer. Det er også opplyst noe om den fremtidige utviklingen i effektbehovet i forhold til de områdene kommunen har regulert til bolig og industriformål. Det meste av denne informasjonen og tallgrunnlaget er hentet fra den regionale kraftsystemutredning for Troms [20] (Ikke offentlig i sin helhet) Område Fastlandet I dagens 22kV høyspent fordelingsnett er det på fastlandssiden ingen flaskehalser. Av de 15stk. 22kV avgangene fra de 3 stasjonene (Sandvika, Hungeren og Kroken) på fastlandet i Troms kommune, er det ingen avganger som har over 60 % belastning i maksimallasttimen (definert av Statnett). I fremtiden vil derimot de planlagte og regulerte områdene for bolig og næringsutbygging resultere i lastøkning i strømnettet. Dette er planlagt dekket opp på følgende måter Utbyggingsområder tilhørende Kroken Trafostasjon Skjelnan: Planlagt boligfelt mellom Skjelnan skole og Skjelnan tankanlegg. Effektbehov på cirka 3-4 MW. Etappevis utbygging frem mot Eksisterende høyspentlinje gjennom området har ikke kapasitet til å ta den økte belastningen. Tiltak: Eksisterende høyspentlinje må legges i kabel. I tillegg må det legges ny høyspent kabel ut fra Kroken trafostasjon på en ny avgang. Løvold: Planlagt blokkbebyggelse på Løvold nedenfor Kroken trafostasjon. Effektbehov på cirka 5-6 MW. Etappevis utbygging frem mot Eksisterende høyspentlinje inn i området har ikke kapasitet til å ta den økte belastningen. Tiltak: Eksisterende høyspentlinje må demonteres. To nye høyspent kabler legges ut fra Kroken trafostasjon på to nye avganger. Side 51

53 Kroken steinbrudd: Terrasseleiligheter planlegges bygd i steinbruddet. Effektbehov på cirka 1 MW. Oppstart av utbygging i 2008/2009. Ferdigstilles i Kapasitet i nettet til å ta den økte belastningen. Tiltak: Utvidelse av eksisterende høyspent kabelanlegg i området. Tomasjordnes: Planlagt blokkbebyggelse/forretningsbygg. Effektbehov på cirka 5 MW. Etappevis utbygging frem mot 2009/2010. Eksisterende høyspent kabelanlegg i området har ikke kapasitet til å ta den økte belastningen. Tiltak: Ny høyspent kabel fra Kroken trafostasjon på en ny avgang. Tomasjord Park: Planlagt boligområde. Effektbehov på 0,7 MW. Under utbygging, ferdigstilles i Kapasitet i nettet til å ta den økte belastningen. Krokbakken: Planlagt blokkbebyggelse. Effektbehov på cirka 1,5 MW. Oppstart av utbygging i 2008, med ferdigstilling av anlegget i Tiltak: Anlegget tilkobles den nye høyspent kabelen som skal legges frem til Tomasjordnes. Tønsnes Næringspark: Område regulert til industri. Utbygging i 2 byggetrinn. Første byggetrinn har effektbehov på cirka 3 MW. Oppstart i 2008, med ferdigstilling i Det andre byggetrinnet kan føre til et totalt effektbehov på cirka 15 MW. Bygges frem mot Er fortsatt usikkerhet rundt byggetrinn to. Tiltak: Nye høyspentkabler fra Korken trafostasjon. Total effektøkning for Kroken trafostasjon frem mot 2010 vil ligge på cirka 20 MW. Trafokapasiteten i stasjonen er pr i dag 2 x 25 MVA. En fremtidig energiøkning for Krokenområdet vil kreve tiltak i trafostasjonen. Montering av kjøleanlegg på trafoene vil øke kapasiteten tilstrekkelig i første omgang. I tillegg vil de nye kablene fra transformatorstasjonen kreve at det bygges 4 stk helt nye 22 kv avganger fra stasjonen, med tilhørende kontrollutrustning. Side 52

54 Utbyggingsområder tilhørende Hungeren Trafostasjon Fyllinga/Evjenvegen: Industri utbygging. Effektbehov på cirka 3-4 MW. Etappevis utbygging frem mot Eksisterende høyspent kabelanlegg har ikke kapasitet til å ta den økte belastningen. Tiltak: Ny høyspent kabel fra Hungeren trafostasjon, med ny avgang i stasjonen Felleskjøpet: Aktuelt område for blokkbebyggelse. Effektbehov på cirka 4-5 MV. Etappevis utbygging frem mot Eksisterende høyspent kabelanlegg har ikke kapasitet til å ta den økte belastningen. Tiltak: Ny høyspent kabel fra Hungeren trafostasjon, med ny avgang i stasjonen Nova: Planlegges nye forretningsbygg på området. Effektbehov på cirka 1,5-2 MW. Etappevis utbygging frem mot Eksisterende høyspent kabelanlegg har ikke kapasitet til å ta den økte belastningen. Tiltak: Ny høyspent kabel fra Hungeren, med ny avgang i stasjonen Gammelgård Solligård: Bolig/blokkbebyggelse/industri. Effektbehov på cirka 8 MW. Etappevis utbygging frem til Tiltak: Eksisterende høyspent kabelanlegg må utvides i takt med utbygginga sørover mot Solligården. Total effektøkning for Hungeren Trafostasjon frem mot 2015 vil ligge på cirka MW. En fremtidig energiøkning i området vil kreve tiltak i Hungeren Trafostasjon. I tillegg vil de nye kablene fra trafostasjonen kreve at det bygges 3 nye 22 kv avganger fra stasjonen, med tilhørende kontrollutrustning Område Tromsøya I dagens 11 kv høyspent fordelingsnett er det på Tromsøya ingen umiddelbare flaskehalser. Siden spenningsnivået her er lavere enn standard i distribusjonsnettet, vil nettet her ha en kraftigere dimensjon på kablene, samtidig som de ikke kan overføre så store effekter over lange avstander slik som 22kV kabelnettet kan. Dette vises også i antallet avganger på Tromsøya, sammenlignet med Fastlandet og Kvaløya. På Tromsøya er det 4 stasjoner som transformerer spenningen fra 66 kv til 11 kv. Av disse 4 stasjonene (Strandveien, Sentrum, Charlottenlund, Gimle) er det 2 stasjoner som har over 75 % belastning på hovedtrafoene. Tabell 7-1 Overbelastede trafoer Tromsøya. Stasjon Ampere Belastning [%] Strandveien Gimle Av de 65stk. 11kV avgangene fra de 4 stasjonene på Tromsøya, er det ingen avganger i 11kV kabelnettet som har mer enn 75 % belastning, men noen ligger opp mot dette. Side 53

55 I fremtiden vil derimot de planlagte og regulerte områdene for bolig og næringsutbygging resultere i lastøkning i strømnettet, dette er planlagt dekket opp på følgende måter. Om kort tid vil det være behov for tiltak fortrinnsvis i Sentrum, Gimle og Strandveien transformatorstasjoner. Gimle er nærmere beskrevet under. På grunn av allerede utførte tiltak i Gimle Trafostasjon vil denne enda ha kapasitet fram til Stasjonen må imidlertid bygges noe om for å gjøre plass til flere avganger. Fremtidig økning i belastningen på Gimle Trafostasjon er vanskelig å tallfeste per dags dato. Dette skyldes usikkerhet i forbindelse med etablering av nasjonalhavna i Breivika området samt utbygging av flere boliger i området Ørndalen og nordøya. Kommer det for eksempel et nytt boligområde i Ørndalen, vil det være behov for legging av en ny høyspentkabel på en ny avgang fra Gimle Trafostasjon til området. I fremtiden vil derimot planlagte og regulerte områder for bolig- og næringsutbygging resultere i en lastøkning i strømnettet slik at de er planlagt dekket opp på følgende måter Utbyggingsområder tilhørende Gimle Trafostasjon Bergli 1 og 2 (Hamna): Fremtidig boligområde med totalt 275 boenheter. Effektbehov på cirka 1 MW innen Tiltak: utvidelse av eksisterende høyspent kabelnett i området (ny kabel fra Hamna Sør, cirka 500m) Utbyggingsområder tilhørende Charlottenlund Trafostasjon Doktordalen Fremtidig boligområde med ca 200 boenheter. Effektbehov på cirka 1 MW innen Tiltak: Utvidelse av eksisterende høyspent kabelnett i området. Workinnmarka Boligområde under utbygging med totalt ca 500 boenheter. Effektbehov på cirka 4 MW innen Tiltak: Det er tildels allerede gjort og gjøres med utvidelse av eksisterende høyspent kabelnett i området. Bjørnstrand Bydelsområde Mulig fremtidig boligområde på Stakkevollveien ved Bjørn-anlegget. Trolig effektbehov på 4-5MW innen Tiltak: Det må legges høyspentkabel fra Charlottenlund trafostasjon på en ny avgang til området. Side 54

56 Vestre Mortensnes Fremtidig boligområde på gamle Nedre Håpet med totalt 470 boenheter. Effektbehov på cirka 3-4 MW innen utgangen av 2005/start Dagens infrastruktur vil ikke klare denne utbyggingen. Tiltak: Det må legges høyspentkabel fra Charlottenlund trafostasjon på en ny avgang til Alkeveien Utbyggingsområder tilhørende Sentrum Trafostasjon Åsgård Fremtidig boligområde med cirka 100 boenheter. Tiltak utvidelse av eksisterende Høyspent kabelnett i området. Bymyra Utgår. Sentrum Fortetting av området med cirka 1000 boenheter. Effektbehov på cirka 5-6MW totalt. Tiltak: Sentrum har en del gamle kabler som skal skiftes ut innen Dette vil bedre kapasiteten i området. Det er også planlagt å utbygge fjernvarme i dette området, men det vil være et omfattende prosjekt og vil nok ikke være realistisk å få dette gjennomført i nær framtid Utbyggingsområder tilhørende Strandveien Trafostasjon Fagereng Boligområde under utbygging med totalt cirka 375 boenheter. Effektbehov blir på cirka 2 MW innen Tiltak: Det må legges høyspentkabel fra Strandveien Trafostasjon på en ny avgang til området Hansmark. Strandveien Boligområde Strandkanten med totalt cirka 1000 boenheter under utbygging. Her er det etablert høyspentkabel fra ny avgang i Strandveien Trafostasjon. Ved fullførelse av Strandkanten Boligbydel og Hålogaland Teater vil det være behov for totalt 7-8 MW, slik at denne avgangen da vil være fullt belastet. Strandveien transformatorstasjon har i dag høy belastning, men det er tatt høyde for det ved at det er plass til en ekstra trafo i stasjonen, slik at kapasiteten kan enkelt økes. Side 55

57 7.1.3 Område Kvaløya og øyene utenfor, Ringvassøy, Rebbenesøy I dagens 22kV høyspent fordelingsnett er det på Kvaløya og øyene utenfor, flaskehalser i dagens nett. Av de 6 stykk 22kV avgangene i Kvaløya transformatorstasjon er det overbelastning på følgende avganger. Tabell 7-2 Belastning Kvaløya trafostasjon og avganger. Stasjon/avgang Ampere Belastning [%] Kvaløya K-52 Sommarøy K-9 Brensholmen Fra Kvaløya trafostasjon har kabelavgang (K-52) mot Sommarøy nådd kapasitetsgrensen opp mot, og i perioder over 100 % i enkelte kalde perioder på vinteren. I tillegg har kabelavgang (K-9) mot Brensholmen nådd kapasitetsgrensen når det gjelder spenning. Dette er en lang linje med stor belastning på enden av linja. Selv om linjen bare har halv belastning er det ikke mulig å utnytte ledig kapasitet. I tillegg er hele stasjonen belastet med 753A eller 75 % i tunglastperiodene. Større utbygging av boligområder eller industri som er regulert på strekning fra Kvaløya trafostasjon til Brensholmen via Storelva, Eidkjosen og Håkøya, kan per i dag ikke forsynes via kraftnettet uten at det blir utført større forsterkningstiltak. For å øke kapasiteten til det sentrale Kvaløysletta er legging av en ny kabel fra Kvaløya Trafostasjon til Eidkjosen påbegynt, og skal være ferdig slik at den kan tas inn i trafostasjonen når ombygging av stasjonen er utført. En ny avgang nummer 2 mot Strand Trafostasjon vil også hjelpe på forsyningssituasjonen. Sommarøy er per i dag et område hvor det er kapasitetsproblemer i distribusjonsnettet. Kraftnettet kan takle mindre utbygginger for boligformål i dette området. Utbygging av industrivirksomhet vil medføre behov for større oppgraderinger av distribusjonsnettet. Området forsynes fra Kvaløya Trafostasjon via Kaldfjord og Kattfjord. Fremtidige utsikter for å forbedre eller øke kapasiteten på distribusjonsnettet i området baserer seg på planlagt trafostasjon i området Kvitfjell og har forbindelse med utbygging av vindkraftpark på Kvitfjell. For Kvaløya og øyene utenfor Tromsø har TKN ingen andre planer om større nyinvesteringer, eller renovering av fordelingsnett med driftspenning 22kV eller lavere med bakgrunn i kapasitetsproblemer. Side 56

58 Utbyggingsområder tilhørende Kvaløya Trafostasjon 4 Slettatorget: Industriområde ved Ekorn shop. Effektbehov på cirka 1-2 MW totalt. Eksisterende høyspent kabelanlegg har ikke kapasitet til å ta den økte belastningen. Tiltak: Ny 132 kv linje og tilhørende transformatorstasjon ved Brensholmen i 2007 vil avlaste Kvaløya stasjon på avgang K-52 Slettaelva og K365 Kaldfjorden slik at effektøkningen dekkes opp ved dagens eksisterende nett. Strand: Aktuelt område regulert for boligutbygging Effektbehov på cirka 1 2 MW totalt. Eksisterende høyspent kabelanlegg har ikke kapasitet til å ta den økte belastningen. Tiltak: Ny 132 kv linje og tilhørende transformatorstasjon ved Brensholmen i 2007 vil avlaste Kvaløya stasjon på avgang K-52 Slettaelva og K365 Kaldfjorden slik at effektøkningen dekkes oppved dagens eksisterende nett. Storelva: Aktuelt område regulert for boligutbygging Effektbehov på cirka 4 5 MW totalt. Eksisterende høyspent kabelanlegg har ikke kapasitet til å ta den økte belastningen. Tiltak: Ny 132 kv linje og tilhørende transformatorstasjon ved Brensholmen i 2007 vil avlaste Kvaløya stasjon på avgang K-52 Slettaelva og K365 Kaldfjorden slik at effektøkningen dekkes oppved dagens eksisterende nett. Eidkjosen: Aktuelt område for boligutbygging Effektbehov på cirka 2 MW totalt. Eksisterende høyspent kabelanlegg har ikke kapasitet til å ta den økte belastningen. Tiltak: Ny 132 kv linje og tilhørende transformatorstasjon ved Brensholmen i 2007 vil avlaste Kvaløya stasjon på avgang K-52 Slettaelva og K365 Kaldfjorden slik at effektøkningen dekkes oppved dagens eksisterende nett. 4 Ledig kapasitet er per år 2004 er omtrent 500kW eller 2,2GWh til planlagte utbyggingsområder Side 57

59 8 Alternativ energiforsyning Energibehovet til sluttbrukere i kommunen kan dekkes opp ved utnyttelse av alternative energibærere forskjellig fra elektrisitet. Energibærere forskjellig fra elektrisitet benyttes ved husholdningen i stor grad til oppvarming av boliger. Oppvarming er også den største kilden til energibehov for boliger i kommunen. Generelt kan man anta energibehovet til oppvarming gjelder 60 % av det totale energibehovet i boligmassen. I kapittel 7 er det beskrevet forskjellige områder som kan være aktuelle å bygge ut, der problemstillinger er kort beskrevet med hensyn til energiforsyningen via elektrisitetsnettet. For å dekke opp beskrevet energibehov, kan det være nødvendig i større eller mindre grad å bygge nye kabelnett/linjenett med tilbehør til forbruksstedet. Planlagte områder beskrevet i kapittel 7 kan være aktuelle for utnyttelse av andre energikilder enn elektrisitet. Ved utnyttelse av alternative energikilder kan investeringer i elektrisitetsnettet unngås eller minimaliseres. Dette forutsetter at alternativ forsyning som for eksempel varmtvann fra varmesentraler med tilhørende distribusjonsnett, ikke benytter elektrisitet til oppvarming av vannet. Dersom elektrisitet benyttes til oppvarming vil dette medføre at området etter utbygging vil være dekt energi og effektmessig i dobbel forstand. Dette vil ikke redusere investeringskostnader for samfunnet, men kan gi samfunnsmessige gevinster på sikt der anlegget kan driftes ved for eksempel biologisk brensel, gass og annet. Side 58

60 9 REFERANSER [1] Mal for rapporten. REN, Rasjonell Elektrisk Nettvirksomhet. [2] Næringsutvikling og innovasjon, arealbruk i bydeler til kommuneplan med boligbyggestrategi Tromsø kommune. [3] Handlingsplan for klimagasser og energi i Tromsø Tromsø kommune. [4] Vestlandsforskning, Lokal klima- og energiplanlegging, Vedlegg til rapport 12/02 Vestforsk. [5] Folke- og boligtellingen 2001, kommunehefte. Statistisk sentralbyrå. [6] Energibruk etter kommune, vare og kilde. Statistisk sentralbyrå. [7] Energigraddtall og middeltemperaturer for målestasjoner i Troms. Det meteorologiske institutt, DNMI. [8] Befolkningsutvikling og sysselsetting. Statistisk sentralbyrå. [9] Fremskrevet folkemengde (MMMM) for kommunene i Troms. Statistisk sentralbyrå. [10] Elektrisitetsforbruket i kommunen. Troms Kraft Nett AS. [11] NORGES OFFENTLIGE UTREDNINGER, 1998:11, Energi og kraftbalansen mot Olje og energidepartementet. [12] Konsesjonssøknad, Søknad om anleggskonsesjon for tidevannskraft. Norrønt AS. [13] Konsesjonssøknad mai 2004, Pilotanlegg for tidevannskraft. Statkraft SF. [14] Feil og avbruddsstatistikk. Troms Kraft Nett AS og NVE. [15] BP Amoco statistical review. [16] Troms Kraft Nett AS og Statistisk sentralbyrå, Rapporter 99/22. [17] [18] Handlingsplan for klima og energi i Troms Troms Fylkeskommune. [19] [20] Regional Kraftsystemutredning for Troms. [21] Barlindhaug. [22] Lokal Energiutredning forrige utredningsperiode. [23] Informasjonsskriv vindpark Rebbenesøy. [24] Utvidelse av eksisterende fjernvarmekonsesjon for Tromsø, Breivikaområdet. Side 59

61 FIRMA / PERSONER Tromsø kommune Wim Weber, Miljørådgiver, tlf , e-post: Tromsø fylkeskommune Toril Skoglund, Miljøkonsulent, tlf: , e-post: Asbjørg Fyhn, Plankonsulent, tlf: , e-post: Troms Kraft Varme AS Alf Petter Benonisen, Seksjonsleder, tlf: , e-post: Sveinung Aarthun Ims, Prosjektigeniør, tlf: e-post: Troms Kraft Nett AS Stein Werner Bergli, Ingeniør, tlf: , e-post: Tony M. Johansen, Ingeniør, tlf: , e-post: Side 60

62 VEDLEGG Lokal Energiutredning for Tromsø kommune (1902) Sist oppdatert mai 2008 Troms Kraft Nett AS

63 Innhold Lokal energiutredning A. KOMMUNEVIS SAMMENDRAG/OVERSIKT A.I. ENERGIBRUK, HISTORISK OG PROGNOSER, TABELLER A.I.a) Statistikkfordeling for de ulike energibrukerne A.I.a.1) Energibruk, historisk og prognoser, Figurer A.I.b) Kommunevis sammenligning B. ENERGIDATA / DEFINISJONER C. PROGNOSERING AV ENERGIETTERSPØRSEL C.I. FAKTORER SOM PÅVIRKER ENERGIBRUKEN C.I.a) Klima C.I.b) Demografiske forhold C.I.c) Teknologisk utvikling C.I.d) Økonomisk vekst C.I.e) Energipriser C.I.f) Næringssammensetning C.I.g) Boligbyggingsstruktur og oppvarming av bolig C.II. FRAMSKRIVNING AV ENERGIBRUKEN D. ULIKE ENERGILØSNINGER, OVERFØRING OG BRUK D.I. ULIKE ENERGILØSNINGER I DAG D.I.a) Elektrisk energi D.I.b) Bioenergi D.I.c) Varmepumpe D.I.d) Petroleumsprodukter D.I.e) Spillvarme D.I.f) Solenergi D.I.g) Naturgass D.I.h) Vindkraft D.I.i) Tidevannskraft D.I.j) Atomkraft D.I.k) Kullkraft D.I.l) Saltvannskraft D.II. ULIKE TILTAK FOR Å EFFEKTIVISERE OG REDUSERE ENERGIBRUK D.II.a) Endring av holdninger D.II.b) Bruk av tekniske styringer/løsninger D.II.c) Bruk av alternativ energi D.III. TILSKUDDORDNINGER / ØKONOMISKE VIRKEMIDLER E. KART INFRASTRUKTUR ELEKTRISITET, DISTRIKTET Vedlegg - 1 -

64 Tabelliste Lokal energiutredning TABELL: 1 HISTORISK ELEKTRISITETSBRUK I UTREDNINGSOMRÅDET, TEMPERATURKORRIGERT TABELL: 2 PROGNOSE FOR ELEKTRISITETSBRUK I UTREDNINGSPERIODEN TABELL: 3 HISTORISK FORBRUK INNEN PETROLEUMSPRODUKTER I UTREDNINGSPERIODEN, TEMPERATURKORRIGERT TABELL: 4 PROGNOSERT FORBRUK INNEN PETROLEUMSPRODUKTER I UTREDNINGSPERIODEN TABELL: 5 HISTORISK FORBRUK INNEN GASS I UTREDNINGSPERIODEN, TEMPERATURKORRIGERT TABELL: 6 PROGNOSERT FORBRUK INNEN GASS I UTREDNINGSPERIODEN TABELL: 7 HISTORISK FORBRUK INNEN BIOBRENSEL I UTREDNINGSPERIODEN, TEMPERATURKORRIGERT TABELL: 8 PROGNOSERT FORBRUK INNEN BIOBRENSEL I UTREDNINGSPERIODEN TABELL: 9 HISTORISK PRODUKSJON AV FJERNVARME I UTREDNINGSPERIODEN, TEMPERATURKORRIGERT TABELL: 10 PROGNOSE FOR PRODUKSJON AV FJERNVARME I UTREDNINGSPERIODEN TABELL: 11 HISTORISK TOTAL ENERGIBRUK I UTREDNINGSPERIODEN, TEMPERATURKORRIGERT TABELL: 12 PROGNOSERT TOTAL ENERGIBRUK I UTREDNINGSPERIODEN TABELL: 13 HISTORISK TOTAL ENERGIBRUK PER INNBYGGER, UNNTATT KRAFTKREVENDE INDUSTRI, TEMP. KORRIGERT TABELL: 14 PROGNOSERT TOTAL ENERGIBRUK PER INNBYGGER, UNNTATT KRAFTKREVENDE INDUSTRI TABELL: 15 HISTORISK TOTAL ENERGIBRUK INNEN INDUSTRI OG NÆRINGSGRUPPENE I UTREDNINGSPERIODEN TABELL: 16 PROGNOSE FOR TOTAL ENERGIBRUK INNEN INDUSTRI OG NÆRINGSGRUPPENE I UTREDNINGSPERIODEN TABELL: 17 BOLIGER OG ANDEL MED VANNBÅREN VARME PER KOMMUNE TABELL: 18 ENERGIBRUK PER BOENHET/HUSHOLDNING OG INNBYGGER PER KOMMUNE, UNNTATT KRAFTKREVENDE INDUSTRI TABELL: 19 SYSSELSATTE I KOMMUNEN FORDELT PÅ ULIKE SEKTORER TABELL: 20 STATISTIKK OVER ANTALL INNBYGGERE PER KOMMUNE, SAMT PROGNOSE FOR UTVIKLINGEN (MMMM) TABELL: 21 PRISER OG AVGIFTER PÅ ELEKTRISK KRAFT TIL HUSHOLDNINGER I ENKELTE LAND I EUROPA TABELL: 22 UTVIKLINGEN I BOLIGAREAL I NORGE TABELL: 23 NASJONAL FREMSKRIVNING AV ENERGIBRUK, VED SCENARIO 1. STØ KURS Figurliste FIGUR: 1 HISTORISK OG FORVENTET TOTAL ENERGIUTVIKLING PER BRUKERGRUPPE FIGUR: 2 HISTORISK OG FORVENTET TOTAL ENERGIUTVIKLING PER ENERGIBÆRER OG INNBYGGER FIGUR: 3 HISTORISK OG FORVENTET TOTAL ENERGIUTVIKLING I KONSESJONSOMRÅDET PER ENERGIBÆRER OG INNBYGGER FIGUR: 4 GJENNOMSNITTLIG TEORETISK ENERGIINNHOLD FOR UTVALGTE ENERGIBÆRERE FIGUR: 5 BRUKSVIRKNINGSGRADER FOR ULIKE ENERGIBÆRERE FIGUR: 6 ENERGIENHETER FIGUR: 7 ENERGIBEHOV TIL OPPVARMING OG VENTILASJON FOR ET «NORMALBYGG» ULIKE STEDER I NORGE FIGUR: 8 ENERGIBRUK PER PERSON ETTER HUSHOLDNINGSSTØRRELSE I NORGE FIGUR: 9 UTVIKLINGEN I ELEKTRISITETSFORBRUKET TIL DIVERSE HUSHOLDNINGSAPPARATER FIGUR: 10 ENDRING I ENERGIINTENSITETEN FRA 1980 TIL 1996 I PROSENT FIGUR: 11 UTVIKLINGEN I BNP FASTLANDS-NORGE, PRIVAT KONSUM OG STASJONÆRT ENERGIBRUK FIGUR: 12 STASJONÆRT ENERGIBRUK I NORGE, FORDELT PÅ SEKTORER FIGUR: 13 GJENNOMSNITTLIG ÅRLIGE VEKSTRATER FOR ENERGIBRUKEN, FORDELT PÅ SEKTORER FIGUR: 14 UTVIKLINGEN I PRIVATE BOLIGER ETTER ROMSLIGHET FIGUR: 15 VIKTIGSTE OPPVARMINGSMÅTE I PROSENTTALL ETTER BOFOROLDSUNDERSØKELSENE I 1973, 1981, 1988 OG FIGUR: 16 SCENARIO STØ KURS - SVAKE KLIMAAVTALER, RIKDOMSDREVET NÆRINGSUTVIKLING FIGUR: 17 KRAFTFORBRUK PER SEKTOR, SCENARIO STØ KURS FIGUR: 18 DISTRIBUSJONSNETT FOR ELEKTRISK ENERGI FIGUR: 19 ENERGILAGER I FORM AV FOREDLET BIOLOGISK PRODUKT FIGUR: 20 SENTRAL FOR BRENNING AV PELLETS ETC FIGUR: 21 FORBRENNINGSANLEGG FOR AVFALL FIGUR: 22 PRINSIPPSKISSE FOR VARMEPUMPE FIGUR: 23 OMFORMING AV ENERGI FRA SOLA TIL ELEKTRISK ENERGI FIGUR: 24 BILDE AV MELKØYA AUGUST 2004 KILDE: STATOIL, FIGUR: 25 OMFORMING AV ENERGI FRA VIND TIL ELEKTISK ENERGI FIGUR: 26 KART OVER TROMSØ KOMMUNE Vedlegg - 2 -

65 A. Kommunevis sammendrag/oversikt Lokal energiutredning Hoveddelen av tabeller og diagrammer er lagt inn i selve rapporten da de er en vesentlig del av selve energiutredningen. Her er lagt en del tabeller felles for alle kommunene i konsesjonsområdet som er brukt til figurene i utredningen, for enkelt å kunne sammenligne kommunene. A.I. Energibruk, historisk og prognoser, Tabeller Dette kapitlet tar for seg historisk og prognosert energibehov innen forskjellige energibærere og forbrukere. Historisk og prognosert energibehov presenteres i tabeller. A.I.a) Statistikkfordeling for de ulike energibrukerne ELEKTRISITET: Tabell: 1 Historisk elektrisitetsbruk i utredningsområdet, temperaturkorrigert ELEKTRISITET (GWh) Perioden INDUSTRI 58,3 51,8 91,8 94,2 83,6 63,6 96,1 79,3 74,2 73,8 02 HANDEL OG TJENESTER 260,7 236,9 247,0 256,5 261,7 285,8 258,7 267,5 271,7 305,0 03 JORDBRUK 2,4 2,4 2,7 2,6 2,6 3,3 2,9 2,5 3,4 4,6 04 HUSHOLDNING 567,9 568,1 576,3 576,8 586,7 579,7 603,6 592,1 621,7 613,8 05 OFFENTLIG 151,5 154,5 163,1 168,4 164,7 198,5 170,8 168,5 180,2 177,5 06 TREFOREDLING OG KRAFT, IND, 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 SUM 1 040, , , , , , , , , ,8 Prosentvis endring pr år -2,6 % 6,6 % 1,6 % 0,1 % 2,9 % 0,1 % -2,0 % 3,7 % 2,0 % Tabell: 2 Prognose for elektrisitetsbruk i utredningsperioden ELEKTRISITET (GWh) Prognose INDUSTRI 84,0 82,1 75,9 75,8 77,5 78,2 74,3 76,5 76,6 75,5 02 HANDEL OG TJENESTER 291,0 300,1 304,6 309,3 314,5 319,8 330,0 334,9 339,3 342,1 03 JORDBRUK 3,9 4,1 4,3 4,6 4,8 5,0 5,4 5,6 5,7 5,8 04 HUSHOLDNING 620,1 627,1 633,5 640,7 647,1 654,4 658,8 666,4 670,2 678,5 05 OFFENTLIG 185,8 187,4 188,1 189,2 190,4 189,8 196,2 198,4 199,1 201,3 06 TREFOREDLING OG KRAFT, IND, 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 SUM 1 184, , , , , , , , , ,2 Prosentvis endring pr år 1,3 % 0,5 % 1,1 % 1,2 % 1,0 % 1,4 % 1,3 % 0,7 % 1,0 % Vedlegg - 3 -

66 Petroleumsprodukter (Lett og tung fyringsolje, parafin): Tabell: 3 Historisk forbruk innen petroleumsprodukter i utredningsperioden, temperaturkorrigert PETROLEUMSPRODUKTER (GWh) Perioden INDUSTRI 41,4 40,5 40,5 40,4 28,8 43,5 22,5 22,3 10,7 14,8 02 HANDEL OG TJENESTER 39,1 38,1 37,8 37,6 41,5 44,8 77,5 70,2 57,0 70,5 03 JORDBRUK 2,4 2,5 2,5 2,6 2,9 2,8 2,8 3,1 2,6 2,9 04 HUSHOLDNING 35,8 36,0 37,0 38,0 42,5 37,7 47,7 33,8 25,3 34,8 05 OFFENTLIG 15,5 15,2 15,2 15,2 16,8 26,0 44,3 5,0 1,6 15,8 06 TREFOREDLING OG KRAFT, IND, 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 SUM 134,3 132,2 133,0 133,7 132,5 154,7 194,7 134,4 97,2 138,7 Prosentvis endring pr år -1,6 % 0,6 % 0,5 % -0,9 % 16,8 % 25,8 % -31,0 % -27,7 % 42,7 % Tabell: 4 Prognosert forbruk innen Petroleumsprodukter i utredningsperioden PETROLEUMSPRODUKTER (GWh) Prognose INDUSTRI 11,3 6,5 1,5 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 02 HANDEL OG TJENESTER 74,7 80,8 86,6 91,8 95,9 98,9 100,4 107,7 114,3 117,6 03 JORDBRUK 3,0 3,0 3,1 3,1 3,1 3,1 3,2 3,2 3,3 3,3 04 HUSHOLDNING 34,3 33,1 31,4 29,6 27,6 26,6 25,0 26,1 25,4 22,7 05 OFFENTLIG 15,5 14,4 12,9 10,8 8,0 4,8 3,4 7,6 5,9 2,4 06 TREFOREDLING OG KRAFT, IND, 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 SUM 138,8 137,8 135,4 135,3 134,5 133,5 131,9 144,6 148,9 146,1 Prosent vis endring pr år -0,7 % -1,7 % -0,1 % -0,5 % -0,8 % -1,1 % 9,6 % 3,0 % -1,9 % Gass (Propan, naturgass ol.): Tabell: 5 Historisk forbruk innen gass i utredningsperioden, temperaturkorrigert GASS (GWh) Perioden INDUSTRI 1,8 1,3 0,9 0,5 0,6 0,3 2,3 0,9 1,9 1,3 02 HANDEL OG TJENESTER 2,6 2,6 2,5 2,5 2,6 2,8 4,2 4,7 3,5 4,3 03 JORDBRUK 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 04 HUSHOLDNING 0,1 0,1 0,1 0,1 0,4 0,6 0,7 0,7 0,8 0,9 05 OFFENTLIG 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 06 TREFOREDLING OG KRAFT, IND, 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 SUM 4,5 4,0 3,5 3,1 3,6 3,7 7,3 6,3 6,2 6,5 Prosentvis endring pr år -11,7 % -11,2 % -13,1 % 16,7 % 2,6 % 98,4 % -14,3 % -0,7 % 4,6 % Tabell: 6 Prognosert forbruk innen gass i utredningsperioden GASS (GWh) Prognose INDUSTRI 1,4 1,6 1,8 2,0 2,1 2,1 2,0 2,3 2,3 2,5 02 HANDEL OG TJENESTER 4,5 4,8 5,2 5,5 5,7 5,9 6,0 6,3 6,8 7,0 03 JORDBRUK 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 04 HUSHOLDNING 1,0 1,2 1,3 1,4 1,5 1,6 1,7 1,8 1,9 2,0 05 OFFENTLIG 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 06 TREFOREDLING OG KRAFT, IND, 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 SUM 6,9 7,6 8,3 8,9 9,3 9,6 9,7 10,4 11,0 11,5 Prosent vis endring pr år 10,3 % 9,1 % 7,3 % 4,6 % 3,5 % 1,1 % 7,4 % 5,4 % 4,5 % Vedlegg - 4 -

67 Biobrensel (ved, pellets, briketter, flis): Tabell: 7 Historisk forbruk innen biobrensel i utredningsperioden, temperaturkorrigert BIOBRENSEL (GWh) Perioden INDUSTRI 0,9 1,3 1,7 2,2 1,2 1,3 0,7 0,6 0,6 0,7 02 HANDEL OG TJENESTER 0,6 0,5 0,5 0,5 0,6 0,6 1,0 34,4 24,1 23,4 03 JORDBRUK 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 04 HUSHOLDNING 43,8 48,6 54,4 60,3 63,8 81,4 83,7 51,4 51,9 70,0 05 OFFENTLIG 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 33,7 23,6 22,7 06 TREFOREDLING OG KRAFT, IND, 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 SUM 45,3 50,4 56,6 63,0 65,6 83,3 85,4 120,2 100,3 116,7 Prosentvis endring pr år 11,2 % 12,4 % 11,2 % 4,1 % 27,0 % 2,6 % 40,7 % -16,5 % 16,3 % Tabell: 8 Prognosert forbruk innen biobrensel i utredningsperioden BIOBRENSEL (GWh) Prognose INDUSTRI 0,6 0,3 0,1 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 02 HANDEL OG TJENESTER 26,7 31,8 37,1 42,5 47,6 52,0 55,1 56,0 62,6 67,6 03 JORDBRUK 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 04 HUSHOLDNING 72,0 71,9 71,1 69,9 68,8 67,6 70,2 75,3 74,8 72,7 05 OFFENTLIG 25,9 31,0 36,3 41,7 46,8 51,2 54,2 55,1 61,6 66,7 06 TREFOREDLING OG KRAFT, IND, 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 SUM 125,2 134,9 144,5 154,1 163,3 170,8 179,5 186,4 199,0 207,0 Prosent vis endring pr år 7,7 % 7,1 % 6,7 % 5,9 % 4,6 % 5,1 % 3,9 % 6,8 % 4,0 % FJERNVARME: Tabell: 9 Historisk produksjon av fjernvarme i utredningsperioden, temperaturkorrigert FJERNVARME (GWh) Perioden ELEKTRISITET 24,6 0,6 0,5 0,3 0,0 25,9 0,5 1,7 3,7 17,2 PETROLEUMSPRODUKTER 1,2 1,4 1,7 2,1 2,1 2,2 17,0 5,0 1,6 7,4 GASS 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 BIOBRENSEL 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 33,7 23,6 22,7 SUM 25,8 2,0 2,3 2,3 2,1 28,1 17,5 40,4 28,9 47,2 Prosentvis endring pr år -92,1 % 11,1 % 3,4 % -11,9 % ###### -37,7 % ###### -28,4 % 63,2 % Tabell: 10 Prognose for produksjon av fjernvarme i utredningsperioden FJERNVARME (GWh) Prognose ELEKTRISITET 7,1 11,5 12,4 12,9 12,8 11,8 16,3 16,9 17,0 16,6 PETROLEUMSPRODUKTER 8,1 8,9 9,6 10,1 10,5 10,5 9,9 12,4 13,3 13,1 GASS 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 BIOBRENSEL 25,9 31,0 36,3 41,7 46,8 51,2 54,2 55,1 61,6 66,7 SUM 41,1 51,3 58,3 64,7 70,1 73,4 80,4 84,4 91,9 96,3 Prosent vis endring pr år 24,9 % 13,5 % 11,1 % 8,3 % 4,7 % 9,5 % 4,9 % 8,8 % 4,9 % Vedlegg - 5 -

68 TOTAL ENERGIBRUK I KOMMUNEN: Tabell: 11 Historisk total energibruk i utredningsperioden, temperaturkorrigert TOTALT (GWh) Perioden INDUSTRI 102,4 94,9 134,9 137,3 114,3 108,6 121,7 103,1 87,5 90,6 02 HANDEL OG TJENESTER 303,1 278,1 287,9 297,0 306,4 334,0 341,4 376,9 356,4 403,1 03 JORDBRUK 4,9 4,9 5,3 5,2 5,5 6,1 5,6 5,6 6,0 7,6 04 HUSHOLDNING 647,6 652,8 667,8 675,2 693,4 699,4 735,8 678,1 699,8 719,5 05 OFFENTLIG 167,1 169,7 178,2 183,5 181,5 224,4 215,1 207,1 205,5 215,9 06 TREFOREDLING OG KRAFT, IND, 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 SUM 1 225, , , , , , , , , ,7 Prosentvis endring pr år -2,0 % 6,1 % 1,9 % 0,2 % 5,5 % 3,4 % -3,4 % -1,1 % 6,0 % Tabell: 12 Prognosert total energibruk i utredningsperioden TOTALT (GWh) Prognose INDUSTRI 97,2 90,4 79,2 77,8 79,6 80,3 76,3 78,8 78,9 78,1 02 HANDEL OG TJENESTER 396,9 417,5 433,5 449,1 463,8 476,7 491,6 504,9 523,0 534,3 03 JORDBRUK 6,9 7,1 7,4 7,7 7,9 8,2 8,6 8,8 9,0 9,1 04 HUSHOLDNING 727,4 733,2 737,2 741,6 745,0 750,2 755,6 769,6 772,4 776,0 05 OFFENTLIG 227,2 232,8 237,3 241,6 245,2 245,8 253,8 261,1 266,6 270,3 06 TREFOREDLING OG KRAFT, IND, 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 SUM 1 455, , , , , , , , , ,8 Prosent vis endring pr år 1,7 % 0,9 % 1,6 % 1,6 % 1,3 % 1,6 % 2,4 % 1,6 % 1,1 % Fjernvarme er ikke tatt med i statistikken for total energibruk da den er produsert ut fra elektrisitet, olje eller biobrensel, og er således med i de foregående tabellene. Vedlegg - 6 -

69 ENERGIBRUK FORDELT PÅ BEFOLKNINGSUTVIKLING: Tabell: 13 Historisk total energibruk per innbygger, unntatt kraftkrevende industri, temp. korrigert ENERGIBRUK PER INNBYGGER Perioden Folketall Energiforbruk (GWh) Energiforbruk pr innbygger (kwh) Prosentvis endring pr år -2,2 % 5,0 % 0,1 % -1,4 % 4,7 % 2,3 % -4,6 % -2,1 % 4,2 % Tabell: 14 Prognosert total energibruk per innbygger, unntatt kraftkrevende industri ENERGIBRUK PER INNBYGGER Prognose Folketall prognosert (MMMM) Energiforbruk (GWh) Energiforbruk pr innbygger (kwh) Prosent vis endring pr år 1,4 % 0,0 % 0,7 % 0,7 % 0,5 % 0,8 % 1,6 % 0,9 % 0,3 % Tabellene viser historisk og prognose for totalt energibruk i kommunen fordelt per innbygger. I vedlegg del A.I.b), kan kommunen sammenlignes med/mot andre kommuner i konsesjonsområdet. Energibruk innen næringsgrupper Tabell: 15 Historisk total energibruk innen Industri og Næringsgruppene i utredningsperioden TOTALT INDUSTRI OG NÆRING (GWh) Perioden INDUSTRI 102,4 94,9 134,9 137,3 114,3 108,6 121,7 103,1 87,5 90,6 02 HANDEL OG TJENESTER 303,1 278,1 287,9 297,0 306,4 334,0 341,4 376,9 356,4 403,1 03 JORDBRUK 4,9 4,9 5,3 5,2 5,5 6,1 5,6 5,6 6,0 7,6 05 OFFENTLIG 167,1 169,7 178,2 183,5 181,5 224,4 215,1 207,1 205,5 215,9 06 TREFOREDLING OG KRAFT, IND, 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 SUM 577,4 547,6 606,3 623,0 607,6 673,1 683,8 692,7 655,4 717,2 Prosentvis endring pr år -5,2 % 10,7 % 2,8 % -2,5 % 10,8 % 1,6 % 1,3 % -5,4 % 9,4 % Tabell: 16 Prognose for total energibruk innen Industri og Næringsgruppene i utredningsperioden TOTALT INDUSTRI OG NÆRING (GWh) Prognose INDUSTRI 97,2 90,4 79,2 77,8 79,6 80,3 76,3 78,8 78,9 78,1 02 HANDEL OG TJENESTER 396,9 417,5 433,5 449,1 463,8 476,7 491,6 504,9 523,0 534,3 03 JORDBRUK 6,9 7,1 7,4 7,7 7,9 8,2 8,6 8,8 9,0 9,1 05 OFFENTLIG 227,2 232,8 237,3 241,6 245,2 245,8 253,8 261,1 266,6 270,3 06 TREFOREDLING OG KRAFT, IND, 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 SUM 728,2 747,8 757,3 776,2 796,4 810,9 830,2 853,6 877,4 891,7 Prosent vis endring pr år 2,7 % 1,3 % 2,5 % 2,6 % 1,8 % 2,4 % 2,8 % 2,8 % 1,6 % Vedlegg - 7 -

70 A.I.a.1) Energibruk, historisk og prognoser, Figurer Historisk og forventet energiutvikling per brukergruppe i kommunen i utredningsperioden. Total energibruk per brukergruppe i perioden INDUSTRI 02 HANDEL OG TJENESTER 03 JORDBRUK 04 HUSHOLDNING 05 OFFENTLIG OFFENTLIG GWh HUSHOLDNING HANDEL OG TJENESTER 01 INDUSTRI Figur: 1 Historisk og forventet total energiutvikling per brukergruppe Total energibruk i perioden , og energibruk per innbygger ELEKTRISITET OLJE OG PARAFIN GASS BIOBRENSEL Energibruk per innbygger (kwh) GWh kwh Figur: 2 Historisk og forventet total energiutvikling per energibærer og innbygger Vedlegg - 8 -

71 Figur: 1 viser energibruk per bruker/kundegruppe og figur: 2 viser energibruk per energibærer og innbygger. Bruker/kundegruppe under 06 Treforedling og kraftkrevende industri er utelatt siden denne gruppen varierer sterkt. Kraftkrevende industri er utelatt for at det skal være mulig å sammenligne gjeldende kommune med andre, samt sammenligne mot gjennomsnittet for alle 15 kommunene i konsesjonsområdet. TOTALT ENERGIBRUK I KONSESJONSOMRÅDET OG ENERGIBRUK PER INNBYGGER ELEKTRISITET OLJE OG PARAFIN GASS BIOBRENSEL Energibruk pr innbygger (kwh) GWh Forbruk per innbygger [kwh] Figur: 3 Historisk og forventet total energiutvikling i konsesjonsområdet per energibærer og innbygger Figur: 3 viser energibruk per energibærer og innbygger i konsesjonsområdet til Troms Kraft Nett AS. Kraftkrevende industri er utelatt. Vedlegg - 9 -

72 A.I.b) Kommunevis sammenligning Tabell: 17 Boliger og andel med vannbåren varme per kommune 5 Kommune Sum boliger Boliger med vannbåren varme Prosent 1902 Tromsø % 1920 Lavangen % 1922 Bardu % 1923 Salangen % 1924 Målselv % 1925 Sørreisa % 1926 Dyrøy % 1927 Tranøy % 1928 Torsken % 1929 Berg % 1931 Lenvik % 1933 Balsfjord % 1936 Karlsøy % 1938 Lyngen % 1939 Storfjord % SNITT % Tabell: 18 Energibruk per boenhet/husholdning og innbygger per kommune, unntatt kraftkrevende industri Kommune Sum Energibruk per innbygger kwh/år Sum Energibruk per boenhet kwh/år Elektrisitet kwh/år Olje/Parafin kwh/år Gass kwh/år Biobrensel kwh/år 1902 TROMSØ LAVANGEN BARDU SALANGEN MÅLSELV SØRREISA DYRØY TRANØY TORSKEN BERG LENVIK BALSFJORD KARLSØY LYNGEN STORFJORD Gjennomsnitt Prosentvis 100 % 75,0 % 5,3 % 0,6 % 19,1 % 5 Referert år 2001 Vedlegg

73 Tabell: 19 Sysselsatte i kommunen fordelt på ulike sektorer Kommune Jordbruk, skogbruk og fiske Sekundær næringer Tjenestey tende næringer Offentlig administr asjon Undervisn ing Helse- og sosialtjen ester Andre sosiale og personlige tjenester Uoppgitt 1902 Tromsø Lavangen Bardu Salangen Målselv Sørreisa Dyrøy Tranøy Torsken Berg Lenvik Balsfjord Karlsøy Lyngen Storfjord Tabell: 20 Statistikk over antall innbyggere per kommune, samt prognose for utviklingen (MMMM) Innbyggere TROMSØ LAVANGEN BARDU SALANGEN MÅLSELV SØRREISA DYRØY TRANØY TORSKEN BERG LENVIK BALSFJORD KARLSØY LYNGEN STORFJORD Antall innbyggere i kommunene Vedlegg

74 B. ENERGIDATA / DEFINISJONER Figur: 4 Gjennomsnittlig teoretisk energiinnhold for utvalgte energibærere Vedlegg

75 Figur: 5 Bruksvirkningsgrader for ulike energibærere Figur: 6 Energienheter Kilde: Statistisk sentralbyrå Energistatistikk Vedlegg

76 C. PROGNOSERING AV ENERGIETTERSPØRSEL Lokal energiutredning I det moderne samfunnet er energi en avgjørende faktor for vekst og velstand. I tilegg til å være viktig i industriprosesser, bruker vi mye energi til oppvarming. På nesten alle samfunnsområde bruker vi dessuten teknologiske hjelpemidler som er helt avhengig av energi. Energibruken blir påvirket av mange faktorer, slik som klima, demografiske forhold, teknologisk utvikling, energipriser, næringsstruktur og boligstruktur. I tillegg betyr det mye hvordan folk sine forbruksvaner utvikler seg. Lover og forskrifter, avgifter og krav til byggestandard vil ha stor effekt på energibruken i samfunnet. C.I. FAKTORER SOM PÅVIRKER ENERGIBRUKEN I samfunnet er det flere faktorer som er med på å påvirke energibehovet. Noen av faktorene vil her kommenteres i noe grad. C.I.a) Klima Lav temperatur og vind øker varmetapet på et bygg. Sol, dagslys og nedbør har også en effekt. Behovet for oppvarming er normalt lavere ved kystnære strøk, der havet fungerer som en temperaturregulator i større grad enn i innlandet. Figur: 7 Energibehov til oppvarming og ventilasjon for et «normalbygg» ulike steder i Norge Kilde: NTNU, Avdeling for klima og kuldeteknikk Norges uteklima er hardere enn i mange andre land. Klimaforholdene varierer også fra region til region i Norge. Energibehovet til en bygning vil derfor avhenge av hvor i landet bygningen er plassert. Figur: 7 viser hvordan en bygnings årlige, beregnede energibehov til oppvarming og ventilasjon, varierer med geografisk beliggenhet i Norge som følge av ulike klimatiske forhold. Energibehovet gjelder for et «normalt» bygg oppført etter Vedlegg

77 Kystbyene har et maritimt klima hvor havet er å betrakte som en temperaturregulator. Et maritimt klima gir milde vintre og kjøligere somrer. Innenlandsbyene har et kontinentalt klima som gir kaldere vintre og varmere sommre. Vi ser at desto lenger nord en by ligger, desto høyere er energibehovet. Tallene for kystbyene Bergen, Trondheim, Tromsø og Vardø viser at det spesifikke energibehovet per m² øker jo lenger nord byen ligger. Dette har sammenheng med at byene lenger nord har lavere gjennomsnittstemperaturer. C.I.b) Demografiske forhold Husholdningsstørrelsen, folketallet, aldersammensetning har mye å si for energietterspørselen. I Norge går tendensen mot færre personer pr husholdning. Energibruken var i 1995 over kwh/år pr person, når personen bodde alene i boligen, og når det var 4 personer i boligen forbrukte de kwh/år noe som gir kwh/år pr person. Gjennomsnittlig energibruk pr bolig i Norge var i 1995 på kwh/år og i region Nord- Norge, på hele kwh/år (Elektrisitet, Olje/Parafin og Fast brensel) Figur: 8 Energibruk per person etter husholdningsstørrelse i Norge 1993 Kilde: Statistisk sentralbyrå, Energiundersøkelsen Alderssammensetningen har også betydning, da kommuner med stor tilflytting av yngre mennesker, ofte bruker mer energi enn eldre mennesker. Generelt kan man si at tenåringene dusjer lengre og bader oftere. De spiser til andre tider enn resten av familien, noe som til en viss grad fører til at matlagingen krever mer energi. De vasker og tørker klærne sine ofte, og de bruker ofte el- spesifikke underholdningsprodukter som video, tv-spill, pc-maskin og stereoanlegg., og ofte mindre bevissthet på oppvarmingskostnader da de som oftest har bedre råd enn eldre mennesker. Vedlegg

78 C.I.c) Teknologisk utvikling De siste årene har det vært en rivende utvikling i bruken av tekniske hjelpemidler i hjem og industri. Dette øker den generelle energibruken i samfunnet. Vaskemaskiner, tørketromler, fjernsyn, kjøleskap, frysebokser, kjøkkenmaskiner etc. Samtidig har ny teknologi gjort disse apparatene mindre energikrevende, en ny vaskemaskin bruker bare 2/3 del av den energimengden som det samme utstyret brukte for 20 år siden Figur: 9 Utviklingen i elektrisitetsforbruket til diverse husholdningsapparater Kilde: Institutt for forskning og utvikling innen for elforsyningsområdet (DEFU), Danmark. Bruken av ny teknologi har gjort det mulig å utnytte ressursene bedre, spesielt industrien og det offentlige har blitt mer energieffektive de siste årene. Husholdninger og andre brukere av energi har blitt mer effektive Figur: 10 Endring i energiintensiteten fra 1980 til 1996 i prosent Kilde: SSB Samfunnsspeilet nr.4 i 2000, Endring i energiinteniteten fra i prosent. Vedlegg

79 Energiintensitet er et mål på energieffektivitet. Denne er målt som forholdet mellom stasjonert energibruk og bruttonasjonalprodukt (BNP) for fastlands Norge. I perioden viser figuren ovenfor at vi har hatt en reduksjon i energiintensiteten med 17 % i perioden. Det betyr at vi utnytter energien vesentlig bedre nå enn for 20 år siden. C.I.d) Økonomisk vekst Det har historisk vært en klar sammenheng mellom den økonomiske veksten og veksten i energibruken. Både størrelsen på, og sammensetningen av den økonomiske veksten påvirker energibruken. Økt produksjon og forbruk bidrar generelt til økt energibruk. Strukturendringer i økonomien vil påvirke energibruken. En vridning fra mindre energiintensive næringer mot mer energiintensive næringer, vil trekke i retning av økt energibruk. Figur: 11 Utviklingen i BNP fastlands-norge, privat konsum og stasjonært energibruk Indekser 1986 = 1. Kilde: SSB NOS Nasjonalregnskapsstatistikk , tabell 8. Historisk statistikk Av figur: 11 ser man at sluttforbruket av energi har vokst mindre enn BNP for fastlands- Norge i perioden 1976 til Viktig forklaringsfaktorer som ligger bak denne utviklingen er en omstilling i økonomien fra industriproduksjon, som er relativt mer energiintensiv, til tjenesteytende produksjon, som er relativt mindre energiintensiv, og energieffektivisering gjennom teknologisk utvikling. Privat konsum vokste sterkere enn sluttforbruket av energi fram til Etter 1986 har veksten vært tilnærmet lik for privat konsum og sluttforbruk av energi. Kilde: NOU 1998 :11 Vedlegg

80 C.I.e) Energipriser Norge har gjennom tidene hatt rikelig og rimelig tilgang på elektrisk kraft, ikke minst kraftkrevende industri har nytt godt av dette. Dette har vært gjenspeilet i lave priser, sammenlignet med andre europeiske land. Denne forholdsvis rimelige og gode tilgangen på elektrisitet i Norge har vært med på å undergrave og forsinke omstillingen til mer energieffektive og miljøvennlige energiløsninger, slik som varmepumper, fjernvarme, biobrensel, naturgass, fjernvarme, og ikke minst enøk tiltak. Tabell: 21 Priser og avgifter på elektrisk kraft til husholdninger i enkelte land i Europa 2002 Land Elektrisitet, Norske øre per kwh Avgift, Norske øre per kwh Pris inklusiv avgift, Norske øre per kwh Danmark 113,42 76,39 189,81 Italia 107,41 34,37 141,78 Nederland 102,68 38,49 141,17 Sverige 64,04 18,62 82,66 Norge 60,29 9,30 69,59 Tabell: 21 viser gjennomsnittlige elektrisitetspriser for noen land i Europa i Nasjonal valuta, norske øre pr. kwh. Gjennomsnittlig valutakurs for januar Det går frem av tabell: 21 at Danmark, Italia, Sverige og Nederland hadde vesentlig høyere elektrisitetsavgift til husholdninger enn Norge, og at også energiprisene var en god del høyere. Eksempelvis hadde Danmark over dobbelt så høy pris på elektrisiteten, og i tillegg var avgiftene over åtte ganger så høye som i Norge. Kilde: FIN NOU 2004: 08, og Internasjonal Energy Agency og Finansdepartementet i Sverige C.I.f) Næringssammensetning Den største veksten i energibruken her i landet har vi hatt innenfor privat og offentlig tjenesteytende sektor. Gjennomsnittlig i perioden var økningen på 1,9 % per år, noe som henger sammen med sterk utbyggingsaktivitet. Den prosentvise økningen i husholdningssektoren har vært i tilnærmet samme størrelsesorden. Det har vært en moderat økning i energibruken i kraftkrevende industri og i sektoren «andre forbrukere», de siste 20 årene. Økningen i disse sektorene var 0,7 prosent årlig i perioden 1976 til Energibruken i annen industri gikk ned med gjennomsnittlig 0,6 prosent årlig. Kilde: SSB, Energistatistikk Bearbeidet for energiutredningen. Vedlegg

81 Figur: 12 Stasjonært energibruk i Norge, fordelt på sektorer Kilde: SSB, Energistatistikk Bearbeidet for energiutredningen. Figur: 13 Gjennomsnittlig årlige vekstrater for energibruken, fordelt på sektorer C.I.g) Boligbyggingsstruktur og oppvarming av bolig Det har vært en betydelig økning i energibruken i husholdningssektoren de siste 20 årene, jfr. Figur: 13 som viser gjennomsnittlig årlige vekstrater for energibruken, fordelt på sektor i perioden Energibruken i denne sektoren er i all hovedsak knyttet til boligmassen. Den norske bygningsmassen omfattet per 1997 totalt ca. 313 millioner m² gulvareal. Av dette utgjorde boligmassen ca. 203 millioner m² gulvareal (65 prosent). Foruten veksten i bruk av energikrevende apparater og belysning, er veksten i boligarealet en viktig forklaring på utviklingen i energibruken i husholdningene. Vedlegg

82 Tabell: 22 Utviklingen i boligareal i Norge Årstall mill.m 2 m 2 /innbygger ,2 21, ,6 28, ,9 45, ,3 46,1 Tabell: 22 viser utviklingen i boligarealet i perioden Boligarealet per innbygger er mer enn doblet i perioden 1950 til Kilde: : Statistisk sentralbyrå, Rapport 93/21, 1997: «Energifleksibilitet i bygningsmassen i Status og strategi», Dr. ole Gunnar Søgnen Kilde: NOU 1998:11 Generelt vil flerfamiliehus (blokker og rekkehus) være mer energieffektive enn frittstående eneboliger, fordi en del av flatene som avgrenser boliger i flerfamiliehus vil være felles skillevegger og etasjeskiller (i blokker), med lite eller intet varmetap. Som eksempel vil en enetasjes enebolig på 120 m² gjennomsnittlig kreve 140 kwh per m² årlig til romoppvarming, mot 95 kwh/m² for en rekkehusleilighet av samme størrelse, og 74 kwh/m² for en leilighet i boligblokk med minst 16 leiligheter. Andelen enebolig er økte fra 47 prosent av den norske boligmassen i 1970, til 58 prosent i Tallene for boligareal i perioden er hentet fra ulike kilder, og beregningsgrunnlaget for boligareal i perioden og i 1997 kan være forskjellig Vedlegg

83 Figur: 14 Utviklingen i private boliger etter romslighet Figur: 14 viser at nær dobbelt så mange boliger kan karakteriseres som svært romslige i 1995, sammenlignet med situasjonen i Gjennomsnittlig boareal per husholdning har økt fra 75 m² til 110 m² i perioden 1950 til Energibruken øker ikke proporsjonalt med boligflaten, fordi energibruken per m² reduseres noe med økende boligflate. Energiundersøkelsen fra 1990, utført av Statistisk sentralbyrå, viste at energibruken per m² i boliger under 60 m² er omlag halvparten av energibruken i boliger over 150 m². Boforholdsundersøkelsen i 1995, utført av SSB og Norges byggforskningsinstitutt, viste at 58 prosent av boligene hadde veggfaste og flyttbare elektriske ovner som viktigste oppvarmingskilde. Det samme året hadde 24 prosent av husholdningene ovnsfyring basert på ved som viktigst oppvarmingskilde, 9 prosent hadde ovnsfyring basert på flytende brensel og 9 prosent hadde sentralfyring/klimaanlegg som viktigste oppvarmingskilde. I 1973 var ovnsfyring basert på flytende brensel den viktigste oppvarmingskilden, etterfulgt av elektriske ovner og ovnsfyring basert på ved. Det har i perioden vært en stor substitusjon fra ovnsfyring basert på flytende brensel til veggfaste elektriske ovner som viktigste oppvarmingskilde. I samme perioden har det vært en svak nedgang i boliger som varmes opp med sentralfyring eller klimaanlegg, mens ovnsfyring basert på ved har økt marginalt i perioden 1973 til Vedlegg

Lokal Energiutredning for Tranøy kommune (1927)

Lokal Energiutredning for Tranøy kommune (1927) Lokal Energiutredning for Tranøy kommune (1927) Sist oppdatert desember 2007 Troms Kraft Nett AS 1927 Tranøy kommune FORORD Forskrift om energiutredninger er utgitt av Norges vassdrags- og energidirektorat

Detaljer

Lokal Energiutredning for Salangen kommune (1923)

Lokal Energiutredning for Salangen kommune (1923) Lokal Energiutredning for Salangen kommune (1923) Sist oppdatert februar 2010 Utredningsansvarlig: Troms Kraft Nett AS Utførende: FORORD Forskrift om energiutredninger er utgitt av Norges vassdrags- og

Detaljer

Lokal Energiutrrrredning for Tromsø kommune (1902)

Lokal Energiutrrrredning for Tromsø kommune (1902) Lokal Energiutrrrredning for Tromsø kommune (1902) Sist oppdatert februar 2010 Troms Kraft Nett AS COWI FORORD Lokal energiutredning Utredningsperiode 1997-2016 Forskrift om energiutredninger er utgitt

Detaljer

Lokal Energiutredning for Lavangen kommune (1920)

Lokal Energiutredning for Lavangen kommune (1920) Lokal Energiutredning for Lavangen kommune (1920) Sist oppdatert oktober 2007 Troms Kraft Nett AS FORORD Forskrift om energiutredninger er utgitt av Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) og trådte

Detaljer

Lokal Energiutredning for Berg kommune (1929)

Lokal Energiutredning for Berg kommune (1929) Lokal Energiutredning for Berg kommune (1929) Sist oppdatert Februar 2014 Utredningsansvarlig: Troms Kraft Nett AS FORORD Forskrift om energiutredninger er utgitt av Norges vassdrags- og energidirektorat

Detaljer

Lokal Energiutredning for Tromsø kommune (1902)

Lokal Energiutredning for Tromsø kommune (1902) Lokal Energiutredning for Tromsø kommune (1902) NOVEMBER 2004 Troms Kraft Nett AS Side 1 FORORD Forskrift om energiutredninger er utgitt av NVE og trådte i kraft den 1.1.2003 Det er områdekonsesjonæren

Detaljer

Lokal Energiutredning for Tranøy kommune (1927)

Lokal Energiutredning for Tranøy kommune (1927) Lokal Energiutredning for Tranøy kommune (1927) Sist oppdatert Februar 2014 Utredningsansvarlig: Troms Kraft Nett AS FORORD Forskrift om energiutredninger er utgitt av Norges vassdrags- og energidirektorat

Detaljer

Lokal Energiutredning for Lenvik kommune (1931)

Lokal Energiutredning for Lenvik kommune (1931) Lokal Energiutredning for Lenvik kommune (1931) NOVEMBER 2004 Troms Kraft Nett AS Side 1 FORORD Forskrift om energiutredninger er utgitt av NVE og trådte i kraft den 1.1.2003 Det er områdekonsesjonæren

Detaljer

Lokal Energiutredning for Lavangen kommune (1920)

Lokal Energiutredning for Lavangen kommune (1920) Lokal Energiutredning for Lavangen kommune (1920) Sist oppdatert mars 2014 Utredningsansvarlig: Troms Kraft Nett AS FORORD Forskrift om energiutredninger er utgitt av Norges vassdrags- og energidirektorat

Detaljer

Lokal Energiutredning for Torsken kommune (1928)

Lokal Energiutredning for Torsken kommune (1928) Lokal Energiutredning for Torsken kommune (1928) Sist oppdatert februar 2010 Utredningsansvarlig: Troms Kraft Nett AS Utførende: FORORD Forskrift om energiutredninger er utgitt av Norges vassdrags- og

Detaljer

Lokal Energiutredning for Bardu kommune (1922)

Lokal Energiutredning for Bardu kommune (1922) Lokal Energiutredning for Bardu kommune (1922) Sist oppdatert desember 2007 Troms Kraft Nett AS FORORD Forskrift om energiutredninger er utgitt av Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) og trådte

Detaljer

Saksprotokoll. Saksprotokoll: Høringsuttalelse - avvikling av lokale energiutredninger

Saksprotokoll. Saksprotokoll: Høringsuttalelse - avvikling av lokale energiutredninger Saksprotokoll Utvalg: Formannskapet Møtedato: 11.06.2014 Sak: 131/14 Tittel: Saksprotokoll: Høringsuttalelse - avvikling av lokale energiutredninger Resultat: Behandlet Arkivsak: 14/18374 VEDTAK: 1. Formannskapet

Detaljer

Lokal Energiutredning for Balsfjord kommune (1933)

Lokal Energiutredning for Balsfjord kommune (1933) Lokal Energiutredning for Balsfjord kommune (1933) Sist oppdatert november 2007 Troms Kraft Nett AS FORORD Forskrift om energiutredninger er utgitt av Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) og trådte

Detaljer

Lokal Energiutredning for Lyngen kommune (1938)

Lokal Energiutredning for Lyngen kommune (1938) Lokal Energiutredning for Lyngen kommune (1938) NOVEMBER 2004 Troms Kraft Nett AS Side 1 FORORD Forskrift om energiutredninger er utgitt av NVE og trådte i kraft den 1.1.2003 Det er områdekonsesjonæren

Detaljer

Lokal Energiutredning for Berg kommune (1929)

Lokal Energiutredning for Berg kommune (1929) Lokal Energiutredning for Berg kommune (1929) NOVEMBER 2004 Troms Kraft Nett AS Side 1 FORORD Forskrift om energiutredninger er utgitt av NVE og trådte i kraft den 1.1.2003 Det er områdekonsesjonæren med

Detaljer

Konsernsjef Oddbjørn Schei Troms Kraft

Konsernsjef Oddbjørn Schei Troms Kraft Troms Kraft satser på bioenergi Konsernsjef Oddbjørn Schei Troms Kraft Troms Kraft AS Nord-Norges største energikonsern Eiere med fokus på langsiktig verdiskaping (60% Troms fylkeskommune, 40% Tromsø Kommune)

Detaljer

Lokal Energiutredning for Torsken kommune (1928)

Lokal Energiutredning for Torsken kommune (1928) Lokal Energiutredning for Torsken kommune (1928) Sist oppdatert Mars 2012 Utredningsansvarlig: Troms Kraft Nett AS FORORD Forskrift om energiutredninger er utgitt av Norges vassdrags- og energidirektorat

Detaljer

Lokal Energiutredning for Dyrøy kommune (1926)

Lokal Energiutredning for Dyrøy kommune (1926) Lokal Energiutredning for Dyrøy kommune (1926) Sist oppdatert mars 2014 Utfredningsansvarlig: Troms Kraft Nett AS FORORD Forskrift om energiutredninger er utgitt av Norges vassdrags- og energidirektorat

Detaljer

Lokal energiutredning

Lokal energiutredning Lokal energiutredning Presentasjon 25. januar 2005 Midsund kommune 1 Lokal energiutredning for Midsund kommune ISTAD NETT AS Lokal energiutredning Gjennomgang lokal energiutredning for Midsund kommune

Detaljer

Lokal Energiutredning for Lavangen kommune (1920)

Lokal Energiutredning for Lavangen kommune (1920) Lokal Energiutredning for Lavangen kommune (1920) NOVEMBER 2004 Troms Kraft Nett AS Side 1 FORORD Forskrift om energiutredninger er utgitt av NVE og trådte i kraft den 1.1.2003 Det er områdekonsesjonæren

Detaljer

Lokal Energiutredning for Salangen kommune (1923)

Lokal Energiutredning for Salangen kommune (1923) Lokal Energiutredning for Salangen kommune (1923) Sist oppdatert mars 2012 Utredningsansvarlig: Troms Kraft Nett AS FORORD Forskrift om energiutredninger er utgitt av Norges vassdrags- og energidirektorat

Detaljer

Lokal energiutredning 2009 Stord kommune. Stord kommune IFER

Lokal energiutredning 2009 Stord kommune. Stord kommune IFER Lokal energiutredning 2009 Stord kommune Stord kommune IFER Energipolitiske mål Avgrense energiforbruket vesentlig mer enn om utviklingen blir overlatt til seg selv Bruke 4 TWh mer vannbåren varme årlig

Detaljer

NVEs arbeid med - lokale energiutredninger (LEU) - fjernvarmekonsesjoner - energimerking av bygninger

NVEs arbeid med - lokale energiutredninger (LEU) - fjernvarmekonsesjoner - energimerking av bygninger NVEs arbeid med - lokale energiutredninger (LEU) - fjernvarmekonsesjoner - energimerking av bygninger 20.11 2008 Kirsti Hind Fagerlund Seksjon for energibruk, Energi- og markedsavdelingen Historikk og

Detaljer

Regjeringens svar på målsettingene om fornybar energi

Regjeringens svar på målsettingene om fornybar energi Regjeringens svar på målsettingene om fornybar energi Oslo 22.09.2003 Øyvind Håbrekke, politisk rådgiver Olje- og energidepartementet Utviklingen i kraftbalansen - midlere produksjonsevne og forbruk 140

Detaljer

Lokal Energiutredning for Lenvik kommune (1931)

Lokal Energiutredning for Lenvik kommune (1931) Lokal Energiutredning for Lenvik kommune (1931) Sist oppdatert desember 2007 Troms Kraft Nett AS FORORD Forskrift om energiutredninger er utgitt av Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) og trådte

Detaljer

Regjeringens satsing på bioenergi

Regjeringens satsing på bioenergi Regjeringens satsing på bioenergi ved Statssekretær Brit Skjelbred Bioenergi i Nord-Norge: Fra ressurs til handling Tromsø 11. november 2002 De energipolitiske utfordringene Stram energi- og effektbalanse

Detaljer

Lokal Energiutredning for Bardu kommune (1922)

Lokal Energiutredning for Bardu kommune (1922) Lokal Energiutredning for Bardu kommune (1922) Sist oppdatert april 2014 Utredningsansvarlig: Troms Kraft Nett AS FORORD Forskrift om energiutredninger er utgitt av Norges vassdrags- og energidirektorat

Detaljer

Lokal energiutredning, Vadsø kommune 2004

Lokal energiutredning, Vadsø kommune 2004 Lokal energiutredning Vadsø kommune 2 Lokal energiutredning, Vadsø kommune 2004 1. BESKRIVELSE AV UTREDNINGSPROSESSEN... 3 2. FORUTSETNING FOR UTREDNINGSARBEIDET... 3 3. BESKRIVELSE AV DAGENS LOKALE ENERGISYSTEM...

Detaljer

Lokal Energiutredning for Storfjord kommune (1939)

Lokal Energiutredning for Storfjord kommune (1939) Lokal Energiutredning for Storfjord kommune (1939) Sist oppdatert mars 2014 Troms Kraft Nett AS FORORD Forskrift om energiutredninger er utgitt av Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) og trådte

Detaljer

Lokal Energiutredning for Tromsø kommune (1902)

Lokal Energiutredning for Tromsø kommune (1902) Lokal Energiutredning for Tromsø kommune (1902) Sist oppdatert mars 2014 Troms Kraft Nett AS Side 1 FORORD Lokal energiutredning Forskrift om energiutredninger er utgitt av Norges vassdrags- og energidirektorat

Detaljer

Lokal energiutredning for Andøy Kommune

Lokal energiutredning for Andøy Kommune Lokal energiutredning for Andøy Kommune 2009 Forord Utredningen er utført i samarbeid med Ballangen Energi AS, Evenes Kraftforsyning AS og Trollfjord Kraft AS. Andøy Energi AS har valgt å ikke vektlegge

Detaljer

Lokal Energiutredning for Salangen kommune (1923)

Lokal Energiutredning for Salangen kommune (1923) Lokal Energiutredning for Salangen kommune (1923) Sist oppdatert april 2014 Utredningsansvarlig: Troms Kraft Nett AS FORORD Forskrift om energiutredninger er utgitt av Norges vassdrags- og energidirektorat

Detaljer

Energimøte Levanger kommune 2011.02.09

Energimøte Levanger kommune 2011.02.09 Energimøte Levanger kommune 2011.02.09 NTE Nett AS NTE Nett AS er et heleid datterselskap i NTE. Nettselskapet er ansvarlig for strømnettet i Nord- Trøndelag. Nettselskapet har 100 ansatte. Forskrift

Detaljer

KLIMA- OG ENERGIPLAN. Planprogram - Kommunedelplan for energi og klima Planprogrammet viser hvordan vi skal gå fram og

KLIMA- OG ENERGIPLAN. Planprogram - Kommunedelplan for energi og klima Planprogrammet viser hvordan vi skal gå fram og KLIMA- OG ENERGIPLAN Høring 01.06.2017 Planprogram - Kommunedelplan for energi og klima Planprogrammet viser hvordan vi skal gå fram og hva som skal utredes for å lage en klima- og energiplan for Tydal

Detaljer

Lokal energiutredning 2013. Listerregionen, 13/11-13

Lokal energiutredning 2013. Listerregionen, 13/11-13 Lokal energiutredning 2013 Listerregionen, 13/11-13 Agenda 09.00 Elnettet v/grundt 09.40 Utvikling energiforbruk v/hansen 10.05 Pause 10.15 ENØK-kartlegging Flekkefjord v/haugen 10.45 Nettilknytting v/josefsen

Detaljer

Lokal Energiutredning for Lyngen kommune (1938)

Lokal Energiutredning for Lyngen kommune (1938) Lokal Energiutredning for Lyngen kommune (1938) Sist oppdatert mars 2012 Troms Kraft Nett AS FORORD Forskrift om energiutredninger er utgitt av Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) og trådte i kraft

Detaljer

Lokal Energiutredning for Målselv kommune (1924)

Lokal Energiutredning for Målselv kommune (1924) Lokal Energiutredning for Målselv kommune (1924) Sist oppdatert april 14 Utredningsansvarlig: Troms Kraft Nett AS FORORD Forskrift om energiutredninger er utgitt av Norges vassdrags- og energidirektorat

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Biovarme. Hvordan har de fått det til i Levanger

Biovarme. Hvordan har de fått det til i Levanger Biovarme Hvordan har de fått det til i Levanger Enhetsleder bygg og eiendom Håvard Heistad 18.11.2015 Antall innbyggere : ca 20.000 Totalt areal er på: 646 km2 * landareal utgjør: 610 km2 * Jordbruksarealet:

Detaljer

Lokal Energiutredning for Lenvik kommune (1931)

Lokal Energiutredning for Lenvik kommune (1931) Lokal Energiutredning for Lenvik kommune (1931) Sist oppdatert Februar 2014 Utredningsansvarlig: Troms Kraft Nett AS FORORD Forskrift om energiutredninger er utgitt av Norges vassdrags- og energidirektorat

Detaljer

Plantema 6: Energibruk og klimaendringer

Plantema 6: Energibruk og klimaendringer Plantema 6: Energibruk og klimaendringer Fokus: Reduserte CO2 -utslipp og klimakonsekvenser Klima: «Våtere villere varmere» (Strategiske forutsetninger) 1. Redusere menneskeskapte utslipp av klimagasser.

Detaljer

Lokal energiutredning for Songdalen kommune

Lokal energiutredning for Songdalen kommune Lokal energiutredning for Songdalen kommune 16/5-2012 Steinar Eskeland, Agder Energi Nett Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers Lokal energiutredning (LEU), målsetting Forskrifter: Forskrift om energiutredninger.

Detaljer

Energiproduksjon og energibruk i Rogaland fram mot 2020

Energiproduksjon og energibruk i Rogaland fram mot 2020 Energiproduksjon og energibruk i Rogaland fram mot 2020 14.01.2010 Erlend Randeberg, IRIS erlend.randeberg@iris.no Innhold Innspill til Regionalplan for energi og klima Statusbeskrivelse for energiproduksjon

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Varme i fremtidens energisystem

Varme i fremtidens energisystem Varme i fremtidens energisystem Olje- og energiminister Odd Roger Enoksen Enovas varmekonferanse Trondheim, 23. januar 2007 Hva ligger foran oss? Vekst i energietterspørselen fra 2004-2030 estimert til

Detaljer

Lokal Energiutredning for Målselv kommune (1924)

Lokal Energiutredning for Målselv kommune (1924) Lokal Energiutredning for Målselv kommune (1924) NOVEMBER 2004 Troms Kraft Nett AS Side 1 FORORD Forskrift om energiutredninger er utgitt av NVE og trådte i kraft den 1.1.2003 Det er områdekonsesjonæren

Detaljer

Klima og miljøstrategi 2008-2013

Klima og miljøstrategi 2008-2013 Klima og miljøstrategi 2008-2013 Begrunnelse for å ha egen klima og miljøstrategi: Eierkrav: Selskapet bør engasjere seg i utvikling av alternativ energi. Eierne skal ha en akseptabel forretning på kapitalen.

Detaljer

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Stortingsrepresentant Peter S. Gitmark Høyres miljøtalsmann Medlem av energi- og miljøkomiteen Forskningsdagene 2008 Det 21. århundrets

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Lokal Energiutredning for Lenvik kommune (1931)

Lokal Energiutredning for Lenvik kommune (1931) Lokal Energiutredning for Lenvik kommune (1931) Sist oppdatert februar 2010 Utredningsansvarlig: Troms Kraft Nett AS Utførende: FORORD Forskrift om energiutredninger er utgitt av Norges vassdrags- og energidirektorat

Detaljer

Eierseminar Grønn Varme

Eierseminar Grønn Varme Norsk Bioenergiforening Eierseminar Grønn Varme Hamar 10. mars 2005 Silje Schei Tveitdal Norsk Bioenergiforening Bioenergi - større enn vannkraft i Norden Norsk Bioenergiforening Bioenergi i Norden: 231

Detaljer

Fornybar energi et valg for fremtiden. Hanne Karde Kristiansen Konserndirektør Troms Kraft AS

Fornybar energi et valg for fremtiden. Hanne Karde Kristiansen Konserndirektør Troms Kraft AS Fornybar energi et valg for fremtiden Hanne Karde Kristiansen Konserndirektør Troms Kraft AS Agenda Energikonsernet Troms Kraft Vår forretningsmodell og våre veivalg Naturgitte ressurser i Nord-Norge En

Detaljer

Program for Kommunal energi- og miljøplanlegging

Program for Kommunal energi- og miljøplanlegging Drivkraft Drivkraft for fremtidsrettede for energiløsninger Program for Kommunal energi- og miljøplanlegging Arild Olsbu Nettkonsult AS Norsk kommunalteknisk forening, Sandnes 29. mars 2007 Bakgrunn Kursserien

Detaljer

Lokal Energiutredning for Balsfjord kommune (1933)

Lokal Energiutredning for Balsfjord kommune (1933) Lokal Energiutredning for Balsfjord kommune (1933) Sist oppdatert mars 2014 Troms Kraft Nett AS Utredningsperiode 2001-2024 FORORD Forskrift om energiutredninger er utgitt av Norges vassdrags- og energidirektorat

Detaljer

Lokal Energiutredning for Hadsel kommune (1866)

Lokal Energiutredning for Hadsel kommune (1866) Lokal Energiutredning for Hadsel kommune (1866) Sist oppdatert mai 2010 Utredningsansvarlig: Utførende: Forord Forskrift om energiutredninger er utgitt av Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) og

Detaljer

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen?

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Statssekretær Geir Pollestad Sparebanken Hedmarks Lederseminar Miljø, klima og foretningsvirksomhet -fra politisk fokus

Detaljer

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 OREEC 25. mars 2014 Det norske energisystemet mot 2030 Bakgrunn En analyse av det norske energisystemet Scenarier for et mer bærekraftig energi-norge

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat

Norges vassdrags- og energidirektorat Norges vassdrags- og energidirektorat Gjennomføring av offentlige møter om lokale energiutredninger - Slik eller slik? Kirsti Hind Fagerlund rådgiver, seksjon for energibruk og naturgass, NVE Innhold i

Detaljer

Energi- og klimastrategi for Norge EBLs vinterkonferanse i Amsterdam 4.-6. mars 2009

Energi- og klimastrategi for Norge EBLs vinterkonferanse i Amsterdam 4.-6. mars 2009 Energi- og klimastrategi for Norge EBLs vinterkonferanse i Amsterdam 4.-6. mars 2009 Statssekretær Robin Kåss, Olje- og energidepartementet Tema i dag Norges arbeid med fornybardirektivet Miljøvennlig

Detaljer

Vedlegg 1. Energitekniske definisjoner

Vedlegg 1. Energitekniske definisjoner Vedlegg Vedlegg 1 Energitekniske definisjoner Energi Energi er definert som evnen til å utføre arbeid. Grunnenheten for energi er joule (J). For elektrisk energi anvendes normalt enheten watt-timer. 1

Detaljer

Lokal energiutredning Birkenes kommune 29/1-14

Lokal energiutredning Birkenes kommune 29/1-14 Lokal energiutredning 2013 Birkenes kommune 29/1-14 Hensikt med lokal energiutredning: Gi informasjon om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området Bidra til en samfunnsmessig

Detaljer

Lokal Energiutredning for Tromsø kommune (1902)

Lokal Energiutredning for Tromsø kommune (1902) Lokal Energiutredning for Tromsø kommune (1902) Sist oppdatert mars 2012 Troms Kraft Nett AS Side 1 FORORD Lokal energiutredning Forskrift om energiutredninger er utgitt av Norges vassdrags- og energidirektorat

Detaljer

Norsk energipolitikk må innrettes slik at energiressursene aktivt kan nyttes for å sikre og utvikle kraftkrevende industri i distriktene.

Norsk energipolitikk må innrettes slik at energiressursene aktivt kan nyttes for å sikre og utvikle kraftkrevende industri i distriktene. ENERGI 14.1 Mål 14.1.1 Nasjonale mål Energimeldinga legger opp til en offensiv satsing på nye energiformer. 1 Norsk energipolitikk må legges til grunn for bruk av gass innenlands til produksjon av kraft

Detaljer

FJERNVARME OG NATURGASS

FJERNVARME OG NATURGASS GASS Konferansen i Bergen 23. 24. april 2003 FJERNVARME OG NATURGASS Innhold 1. Fjernvarme Status, rammebetingsler og framtidig potensiale 2. Naturgass i Midt-Norge Status, rammebetingsler og framtidig

Detaljer

Lokal energiutredning 2013. Iveland kommune 21/1-14

Lokal energiutredning 2013. Iveland kommune 21/1-14 Lokal energiutredning 2013 Iveland kommune 21/1-14 Hensikt med lokal energiutredning: Gi informasjon om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området Bidra til en samfunnsmessig

Detaljer

Vilkår for fjernvarmen i N orge. Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme

Vilkår for fjernvarmen i N orge. Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme Vilkår for fjernvarmen i N orge Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme 1 Regjeringen satser på fjernvarme Enova og Energifondet investeringsstøtte Fjernet forbrenningsavgift på avfall

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 7 Arkivsak: 08/4197 SAMLET SAKSFRAMSTILLING SS - ENERGIPLAN FOR SANDEFJORD KOMMUNE - SLUTTBEHANDLING Saksbehandler: Ole Jakob Hansen Arkiv: S02 Saksnr.: Utvalg Møtedato 128/09 Formannskapet 16.09.2009

Detaljer

Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming?

Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming? Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming? Markedet for fornybar varme har et betydelig potensial frem mot 2020. Enova ser potensielle investeringer på minst 60 milliarder i dette markedet over en 12

Detaljer

LEU 2011 Sørum. Energiutredningsmøte 2012.04.10 Hafslund Nett. Vidar Solheim, Hafslund Nett Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers. s.1

LEU 2011 Sørum. Energiutredningsmøte 2012.04.10 Hafslund Nett. Vidar Solheim, Hafslund Nett Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers. s.1 LEU 2011 Sørum Energiutredningsmøte 2012.04.10 Hafslund Nett Vidar Solheim, Hafslund Nett Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers s.1 Innhold Bakgrunn og mål for lokale energiutredninger Nettsituasjonen i kommunen

Detaljer

Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF

Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF EnergiRike Temakonferansen 2004 Energi og verdiskaping Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF Enova SF Enova SF er et statsforetak som eies av Olje-

Detaljer

Lokal energiutredning for Vennesla kommune

Lokal energiutredning for Vennesla kommune Lokal energiutredning for Vennesla kommune 13/3-2012 Steinar Eskeland, Agder Energi Nett Linda Rabbe Haugen, Rejlers Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers Lokal energiutredning, målsetting Forskrifter: Forskrift

Detaljer

Nittedal kommune

Nittedal kommune Klima- og energiplan for Nittedal kommune 2010-2020 Kortversjon 1 Klima- og energiplan Hva er det? Kontinuerlig vekst i befolkningen, boligutbygging og pendling gir en gradvis økt miljøbelastning på våre

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Lokal energiutredning Øystre Slidre kommune

Lokal energiutredning Øystre Slidre kommune Lokal energiutredning Øystre Slidre kommune 18. 06. 2010 INNHOLDSFORTEGNELSE: 1. Formål lokal energiutredning 2. Aktører og roller 3. Ulike energiløsninger, overføring og bruk 4. Status og prognoser for

Detaljer

Hovedpunkter nye energikrav i TEK

Hovedpunkter nye energikrav i TEK Hovedpunkter nye energikrav i TEK Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i nye bygg Cirka 40 % innskjerpelse av kravsnivå i forskriften Cirka halvparten, minimum 40 %, av energibehovet til romoppvarming

Detaljer

Gruppe 4 Bygg og anlegg

Gruppe 4 Bygg og anlegg Gruppe 4 Bygg og anlegg Delmål Energiforbruk: Energiforbruket i eksisterende bygg og anlegg skal reduseres med 20 prosent fra 2005 til 2020, korrigert for befolkningsøkning Resultatmål Strategi Tiltak

Detaljer

Lokal energiutredning 2013. Lindesnesregionen, 8/11-13

Lokal energiutredning 2013. Lindesnesregionen, 8/11-13 Lokal energiutredning 2013 Lindesnesregionen, 8/11-13 Hensikt med Lokal energiutredning: Gi informasjon om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området Bidra til en samfunnsmessig

Detaljer

Forslag til endring i forskrift om energiutredninger. Plikt til å bistå i kommunal klima og energiplanlegging informasjonsplikt HØRINGSDOKUMENT

Forslag til endring i forskrift om energiutredninger. Plikt til å bistå i kommunal klima og energiplanlegging informasjonsplikt HØRINGSDOKUMENT Forslag til endring i forskrift om energiutredninger Plikt til å bistå i kommunal klima og energiplanlegging informasjonsplikt 9 2015 HØRINGSDOKUMENT Forslag til endring i forskrift om energiutredninger

Detaljer

Biovarme. Hvordan har de fått det til i Levanger

Biovarme. Hvordan har de fått det til i Levanger Biovarme Hvordan har de fått det til i Levanger Antall innbyggere : 19.420 innbyggere (pr. 01.10.14) Totalt areal er på: 646 km2 * landareal utgjør: 610 km2 * Jordbruksarealet: 138 km2 * produktivt skogsareal:

Detaljer

Markedsmuligheter innen energieffektiv bygging

Markedsmuligheter innen energieffektiv bygging Miljøvernsjef Olav Stav, Stavanger kommune Markedsmuligheter innen energieffektiv bygging Møte 17.02.10 Nasjonale og regionale premisser og prosjektplaner Utfordringer og muligheter må vurderes ut fra:

Detaljer

DIALOGMØTE OM ENERGIFORSKNING, OSLO. Jon Brandsar, konserndirektør Statkraft

DIALOGMØTE OM ENERGIFORSKNING, OSLO. Jon Brandsar, konserndirektør Statkraft DIALOGMØTE OM ENERGIFORSKNING, OSLO Jon Brandsar, konserndirektør Statkraft VI GIR VERDEN MER REN ENERGI No. 1 89% 283 INNEN FORNYBAR ENERGI I EUROPA FORNYBAR ENERGI KRAFT- OG FJERNVARMEVERK 33% AV NORGES

Detaljer

Lokal Energiutredning 2009

Lokal Energiutredning 2009 Lokal Energiutredning 2009 Aremark, Marker, Rømskog, Eidsberg, Askim, Spydeberg, Skiptvet, Hobøl,, Fortum AS Arild Olsbu, Nettkonsult AS Gunn Spikkeland Hansen, Nettkonsult AS 1 Agenda Velkommen Bakgrunn

Detaljer

Energi- og miljøplanlegging i kommunene - rammeverk

Energi- og miljøplanlegging i kommunene - rammeverk Energi- og miljøplanlegging i kommunene - rammeverk Del II Kommunens som aktør Eivind Selvig, Civitas Kommunen har mange roller Samfunnsplanlegger Forvalter Utbygger Eier Leier Veileder, pådriver Samfunnsplanlegger

Detaljer

Klima- og energifondet

Klima- og energifondet Klima- og energifondet - En portefølje av virkemidler for energieffektivisering og ny miljøvennlig energi Trond Moengen Operatør FoU og pilotprosjekter KLIMA- OG ENERGIFONDET I OSLO Bakgrunn Ulike virkemidler

Detaljer

Oversikt over energibransjen

Oversikt over energibransjen Oversikt over energibransjen Hovedverdikjeden i energiforsyningen Kraftproduksjon Kraftnett Kraftmarked Middelårsproduksjon: 123 TWh Sentralnett: 132 420 kv Regionalnett: 50 132 kv Distribusjonsnett: 11

Detaljer

Lokal Energiutredning for Hadsel kommune (1866)

Lokal Energiutredning for Hadsel kommune (1866) Lokal Energiutredning for Hadsel kommune (1866) Sist oppdatert februar 2012 Utredningsansvarlig: Utførende: Forord Forskrift om energiutredninger er utgitt av Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE)

Detaljer

Lokale energiutredninger for Grimstad og Arendal kommuner

Lokale energiutredninger for Grimstad og Arendal kommuner Lokale energiutredninger for Grimstad og Arendal kommuner Grimstad, 9/3-2012 Rolf Erlend Grundt, Agder Energi Nett Arild Olsbu, Rejlers Lokal energiutredning, målsetting Forskrifter: Forskrift om energiutredninger.

Detaljer

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked Sverre Devold, styreleder Energi Norge Medlemsbedriftene i Energi Norge -representerer 99% av den totale kraftproduksjonen i

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Lokal energiutredning Vestre Slidre kommune

Lokal energiutredning Vestre Slidre kommune Lokal energiutredning Vestre Slidre kommune 18. 06. 2010 INNHOLDSFORTEGNELSE: 1. Formål lokal energiutredning 2. Aktører og roller 3. Ulike energiløsninger, overføring og bruk 4. Status og prognoser for

Detaljer

Storsatsing på fornybar energiforsyning fører til mange mindre lokale kraftprodusenter. Christine Haugland, BKK

Storsatsing på fornybar energiforsyning fører til mange mindre lokale kraftprodusenter. Christine Haugland, BKK Storsatsing på fornybar energiforsyning fører til mange mindre lokale kraftprodusenter Christine Haugland, BKK BKKs virksomhet» Norsk vannkraft produksjon» 32 vannkraftverk ca. 6,7 TWh årlig» Vannkraft

Detaljer

Klima og energiplaner og planlovverket

Klima og energiplaner og planlovverket Klima og energiplaner og planlovverket av Tore Rolf Lund, Horten kommune Vestfold energiforum 26.oktober 2009 Klima- og energiplaner i kommunene Mange kommuner har vedtatt en klimaog energiplan De fleste

Detaljer

Økt bruk av biobrensel i fjernvarme

Økt bruk av biobrensel i fjernvarme Økt bruk av biobrensel i fjernvarme Nordisk Fjernvarmesymposium 12. 15. juni 2004 Ålesund Torbjørn Mehli Bio Varme AS 1 Store muligheter med bioenergi i fjernvarme Store skogressurser (omkring 30 %) etablert

Detaljer

Evaluering av energiloven Vilkårene for utvikling av varmesektoren

Evaluering av energiloven Vilkårene for utvikling av varmesektoren Evaluering av energiloven Vilkårene for utvikling av varmesektoren Kommentarer fra Norsk Fjernvarme på OED s høringsmøte 27.11.2007 til konsulentrapporter fra Cream, Sefas og Econ Pöyry Evaluering av energiloven

Detaljer

Statlig planretningslinje for klima- og energiplanlegging og klimatilpasning i kommunene

Statlig planretningslinje for klima- og energiplanlegging og klimatilpasning i kommunene Statlig planretningslinje for klima- og energiplanlegging og klimatilpasning i kommunene 1. Formål Kommunene, fylkeskommunene og staten skal gjennom planlegging og øvrig myndighets- og virksomhetsutøvelse

Detaljer

Vestby kommune KOMMUNEDELPLAN FOR ENERGI OG KLIMA 2010-2014

Vestby kommune KOMMUNEDELPLAN FOR ENERGI OG KLIMA 2010-2014 Vestby kommune KOMMUNEDELPLAN FOR ENERGI OG KLIMA 2010-2014 Rådmannens forslag 20.11.2009 I følge FNs klimapanel er det menneskeskapte utslipp av klimagasser som er hovedårsaken til de globale klimaendringene

Detaljer

Enovas støtteprogrammer Fornybar varme. Trond Bratsberg Forrest Power, Bodø 30 november 2011

Enovas støtteprogrammer Fornybar varme. Trond Bratsberg Forrest Power, Bodø 30 november 2011 Enovas støtteprogrammer Fornybar varme Trond Bratsberg Forrest Power, Bodø 30 november 2011 Vårt ansvar Fremme miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon som skal bidra til å styrke forsyningssikkerheten

Detaljer

Lokal energiutredning Nord-Aurdal kommune

Lokal energiutredning Nord-Aurdal kommune Lokal energiutredning Nord-Aurdal kommune 18. 06. 2010 INNHOLDSFORTEGNELSE: 1. Formål lokal energiutredning 2. Aktører og roller 3. Ulike energiløsninger, overføring og bruk 4. Status og prognoser for

Detaljer

Energi- og klimaplan Gjesdal kommune. Visjon, mål og tiltak - kortversjon Februar 2014

Energi- og klimaplan Gjesdal kommune. Visjon, mål og tiltak - kortversjon Februar 2014 Energi- og klimaplan Gjesdal kommune Visjon, mål og tiltak - kortversjon Februar 2014 Klimaet er i endring og vi må ta global oppvarming på alvor Stortinget har pålagt alle kommuner å lage en klimaplan.

Detaljer