Lokal Energiutredning for Tromsø kommune (1902)

Transkript

1 Lokal Energiutredning for Tromsø kommune (1902) Sist oppdatert mai 2008 Troms Kraft Nett AS

2 FORORD Lokal energiutredning Utredningsperiode Forskrift om energiutredninger er utgitt av Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) og trådte i kraft Det er områdekonsesjonæren med ansvaret for den alminnelige elektrisitetsdistribusjonen som er pålagt å utarbeide og årlig oppdatere og offentliggjøre en utredning for hver av kommunene i sitt konsesjonsområde. Troms Kraft Nett (TKN) har som områdekonsesjonæren for 15 av kommunene i Troms Fylke valgt å koordinere og utføre arbeidet selv. Vinteren 2003/2004 startet utarbeidingen av en lokal energiutredningen for hver av disse 15 kommunene. Utarbeidelsen av de lokale energiutredningene skal i første rekke bidra til å øke kunnskapen om den lokale energiforsyningen, stasjonære energibruken og alternativene på dette området. Og slik bidra til en samfunnsrasjonell utvikling av energisystemet. Områdekonsesjonæren har monopol på distribusjonen av elektrisitet i området sitt, og gjennom de lokale energiutredningene ønsker en å gjøre informasjonen om blant annet belastningsforholdet i nettet, tilgjengelig for alle aktører i varmemarkedet. Slik at flere har muligheten til å tilby sine tjenester i konkurranse med nettselskapet. Formålet med energiutredningene er i første rekke å fremskaffe et faktagrunnlag om energibruken og energisystemer i den enkelte kommunen. Dette materialet forventes å danne et grunnlag for videre vurderinger, og være utgangspunktet for en utarbeidelse av et bedre beslutningsgrunnlag for områdekonsesjonæren, kommunene og andre lokale energiaktører. Målet med utredningen som et grunnlag for den kommunale planleggingen, er å frembringe kunnskaper om alle aktuelle løsninger og medfølgende egenskaper. Energiutredningen er et informasjonsvirkemiddel for at kommunen og andre aktører kan legge til rette for at de energivalg som tas er samfunnsrasjonelle. Utredningen er lagt opp til å gi informasjon, men den generelle informasjonen er lagt som vedlegg til utredningen. Det viktigste og mest nyttige kapitlet i utredningen er kapittel 6, som beskriver de fremtidige utfordringene i kommunen. Det skal inviteres til et offentlig møte hvor kommunen, energiaktører og andre interesserte inviteres. På møtet skal energiutredningen, herunder de alternative løsningene for energiforsyningen i kommunen presenteres og diskuteres. Energiutredningen skal oppdateres årlig, og hvert år skal det inviteres til et åpent møte der energisituasjonen i kommunen skal diskuteres. På denne måten sikres en god kontakt mellom kommunen og aktørene når det gjelder energispørsmål, og bruk av energi i kommunen. Side 1

3 SAMMENDRAG Lokal energiutredning Utredningsperiode Den lokale energiutredningen beskriver dagens situasjon for energisystemet i kommunen, både det elektriske systemet og andre typer etablert infrastruktur. Utredningen viser hvor mye elektrisitet, olje, gass, biobrensel og fjernvarme, som benyttes stasjonært i kommunen. Energibruk til transport og lignende er ikke med i utredningen. Utredningen gir en beskrivelse av forventet energietterspørsel i kommunen fordelt på ulike energibærere og brukere i perioden. Og dessuten en vurdering av hva som regnes som de mest samfunnsrasjonelle løsningene for å møte den forventede etterspørselen i fremtiden. Fremtidige energiløsninger, utfordringer og muligheter i kommunen er beskrevet. Det er sett på kapasiteten i overføringen av energi, muligheter for en reduksjon av energibruken, bruk av alternativ energi og samhandlingen mellom energiaktørene i kommunen. Energiutredningen skal offentliggjøres ved å invitere representanter fra kommunen og andre interesserte aktører til et offentlig møte, hvor utredningen presenteres, og mulige tiltak diskuteres. Referatet fra møtet legges ved denne utredningen. Energibruk og utviklingen i kommunen Tromsø kommune er en aktiv aktør i energispørsmål og har som intensjon å påvirke energibruken i kommunen slik at utviklingen dreies i retning av mer miljøvennlige løsninger [3]. Energibruken av elektrisk kraft i kommunen var i 1997 på 1 040,9GWh og var til sammenligning 1 174,8GWh i Den totale energibruken i kommunen var 1 225,1GWh i 1997 og 1 436,7GWh i Energibehovet varierer fra år til år. Endringen i behovet for elektrisk energi fra 1997 til 2006 var lineært 0,4 % per år, mens endringen for den totale energibruken har vært på 1,8 % per år i samme periode. Ser man eksempelvis på totalt energibehov for 2006 til husholdningene var energibehovet 719,5GWh, mens behovet innen offentlig sektor var 215,9GWh. Energibehovet innen industri og handel og tjenester var henholdsvis 90,6 og 403,1GWh. Med prognoser for forbruksvekst som er lagt til grunn for de ulike energikildene, vil det totale energibehovet i 2016 endres til 1 667,8GWh (1,5 % lineær endring). Av dette vil elektrisitet utgjøre 1 303,2GWh. Grunnlaget for prognoser er temperaturkorrigert det historiske energiforbruket og kjente byggeplaner i kommunen. Side 2

4 Utredningsperiode Fremtidige utfordringer, energiløsninger og muligheter i kommunen Utfordringer En av de viktigste utfordringene som blir tatt opp i energiutredningen er at det i stor grad anvendes elektrisk kraft til oppvarming. Utfordringene er å legge til rette for, og stimulere til overgang til andre energikilder som alternativ til elektrisitet. En alternativ faktor er å legge om til mer vannbåren varme i kommunen, slik at det på en enklere måte kan veksles mellom alternative energikilder i fremtiden. Enova og Energifondet deler ut midler til prosjekter som fremmer effektive energiløsninger fra miljøvennlige energikilder. Kommuner som forholder seg passive på dette området får heller ikke ta del i midler fra Energifondet, som blant annet er innbetalt gjennom strømregningen. Sikring av strømforsyningen Netteieren TKN arbeider med å sikre strømforsyningen i kommunen. Det er flere områder som har nærmet seg kapasitetsgrensen som følge av økningen i elektrisitetsbruken i kommunen. Spesielt er området mellom Kvaløysletta og Sommarøy/Brensholmen hardt belastet. Boligbyggingen på Storelva bidrar også til å forverre situasjonen der oppstartede prosjekter benytter all ledig kapasitet i nettet. Det er derfor ikke ledig kapasitet på eksisterende nett til videre utbygginger. Nye utbygginger vil kreve nye avganger fra nærmeste trafostasjon. Samtidig ser det ut som om områdene nord på Tromsøya, samt Strandveien også nærmer seg kapasitetsgrensen i løpet av de nærmeste årene dersom det ikke gjennomføres tiltak. Reduksjon av energibruken Enøk potensialet for kommunen ville ved en besparelse på 10 % utgjøre cirka 142GWh/år, referert Med en energipris på 55 øre/kwh ville det medføre at det innenfor kommunen vil kunne spares cirka 78 millioner kroner per år, og for offentlig sektor som brukte 215GWh vil det utgjøre 12 millioner kroner per år. Bedre energistyring og forbedrede holdninger til energiøkonomisering, er et av eksemplene på tiltak for å redusere energibruken i kommunen. Bruk av alternativ energi For Universitetsområdet har utvidelsen av bygningsmassen resultert i en økning i energibruken fra cirka 33GWh i 2001 til cirka 38GWh i 2003, og en videre økning til cirka 50GWh i Positivt for kommunen er at økningen i energibruken i området er dekt opp med biobrensel og ikke olje eller elektrisitet. Fjernvarmeanlegget er planlagt fullt utbygd i 2020 og vil da dekke 125 GWh av energibehovet. Av dette anslås andelen av avfallsenergi til å kunne bli på GWh/år. Kommunen kan fortsatt legge bedre til rette for uttak og tilbud av biobrensel. Bidra til å etablere produksjon av biobrensel, enten som skogsflis, ved eller knott (uforedlet) eller som briketter og pellets (foredlet). Side 3

5 Samspill mellom kommunen og energiaktørene Lokal energiutredning Utredningsperiode Kommunen kan bidra til at det etableres et godt samspill mellom de ulike energiaktører ved etablering og ajourføring av energiplaner, kommuneplaner, arealplaner og reguleringsplaner med fokus på samfunnsriktige energiløsninger og bruk. Samtidig kan kommunen bidra til en økt bevissthet i husholdningene og næringslivet knyttet til energibruk og utslipp av klimagasser. Side 4

6 INNHOLD Lokal energiutredning Utredningsperiode BESKRIVELSE AV UTREDNINGSPROSESSEN UTFØRELSEN FORUTSETNINGER FOR UTREDNINGSARBEIDET AKTØRER OG ROLLER TROMS KRAFT NETT AS TROMSØ KOMMUNE Befolkningsutvikling og sysselsetting i kommunen TROMS FYLKESKOMMUNE TROMS KRAFT VARME AS ENERGIRAMMER I KOMMUNEN INTERNASJONALE ENERGIRAMMER NASJONALE ENERGIRAMMER KLIMA OG ENERGI, TROMS FYLKESKOMMUNE Hovedmålsetning energi: Diverse linker til Troms fylkeskommune KLIMA OG ENERGI, TROMSØ KOMMUNE Handlingsplan for klimagasser og energi Reduksjon av energibruk Erstatning av elektrisitet med alternativ energi Samhandling mellom kommunen og energiaktører LOKALE MULIGHETER I KOMMUNEN Reduksjon av energibruk, Enøk tiltak Vannkraftproduksjon, mini- og mikro- kraftverk Lokal vindkraftproduksjon Tidevannskraftverk Innlands bruk av gass Biobrensel HISTORISK ENERGIBEHOV, OVERFØRING OG PRODUKSJON TEMPERATURKORRIGERING HISTORISK ENERGIBRUK ENERGIOVERFØRING Elektrisitet Avbruddsstatistikk for elektrisitetsforsyningen Infrastruktur for elektrisitetsforsyningen i kommunen Produksjon Fjernvarme og vannbåren varme Andre energikilder FREMTIDIG ENERGIBEHOV OG PRODUKSJON, PROGNOSER FREMTIDIG ENERGIBEHOV I KOMMUNEN Tromsøs vekst Vekstområder Boligbygging Stimuleringsområder for boligbygging Energibruk for boenheter Byggeplaner innen husholdning Næring og industriutvikling i kommunen PROGNOSER, ENERGIBEHOV ENERGIPRODUKSJON Lokal vindkraftproduksjon Tidevannskraftverk Elvevannskraftverk Fjernvarme KAPASITET I DISTRIBUSJONSNETT FOR ENERGI OG EFFEKT KAPASITET I DISTRIBUSJONSNETT FOR ELEKTRISITET Område Fastlandet Utbyggingsområder tilhørende Kroken Trafostasjon Utbyggingsområder tilhørende Hungeren Trafostasjon Område Tromsøya Utbyggingsområder tilhørende Gimle Trafostasjon Utbyggingsområder tilhørende Charlottenlund Trafostasjon Utbyggingsområder tilhørende Sentrum Trafostasjon Utbyggingsområder tilhørende Strandveien Trafostasjon Område Kvaløya og øyene utenfor, Ringvassøy, Rebbenesøy Utbyggingsområder tilhørende Kvaløya Trafostasjon ALTERNATIV ENERGIFORSYNING REFERANSER Side 5

7 Utredningsperiode Tabelliste TABELL 4-1 FORKLARING TIL TABELLER VEDRØRENDE SMÅKRAFT TABELL 4-2 POTENSIALE FOR SMÅ KRAFTVERK UNDER 3 KR/KWH TABELL 4-3 POTENSIALE FOR SMÅ KRAFTVERK MED 3-5 KR/KWH TABELL 5-1 STATISTIKK OVER LEVERINGSKVALITETEN TIL KOMMUNEN [14] TABELL 5-2 ANTALL OG LENGDER AV ELEKTRISITETSFORSYNINGEN I KOMMUNEN (DISTRIBUSJONSNETT) TABELL 6-1 ENERGIBRUK PER BOENHET OG ÅR FOR HUSHOLDNING FRA 2001 VED UTBYGGINGSTAKT PÅ 450 ENHETER [16] TABELL 6-2 BYGGEPLANER FASTLANDET TABELL 6-3 BYGGEPLANER TROMSØYA TABELL 6-4 BYGGEPLANER KVALØYA [21] TABELL 6-5 PLANLAGTE PRODUKSJONSANLEGG TABELL 6-6 PLAN FOR UTBYGGING [24] TABELL 7-1 OVERBELASTEDE TRAFOER TROMSØYA TABELL 7-2 BELASTNING KVALØYA TRAFOSTASJON OG AVGANGER Figurliste FIGUR 1-1 ANBEFALT PROSESS FOR UTARBEIDELSE AV LOKALE ENERGIUTREDNINGER...8 FIGUR 3-1 ANTALL INNBYGGERE I KOMMUNEN I UTREDNINGSPERIODEN[9] FIGUR 3-2 FORDELING AV SYSSELSATTE BLANT BOSATTE I KOMMUNEN FORDELT PÅ SEKTOR [8] FIGUR 5-1 HISTORISK ENERGIBEHOV PER ENERGIBÆRER OG INNBYGGER FIGUR 5-2 HISTORISK ENERGIBEHOV PER BRUKERGRUPPE FIGUR 5-3 HISTORISK ENERGIBEHOV PER ENERGIBÆRER OG INNBYGGER I KONSESJONSOMRÅDET FIGUR 6-1 GEOGRAFISKE SATSINGSOMRÅDER FIGUR 6-2 BOLIGPOTENSIAL I OPPTAKSOMRÅDENE FOR BARNESKOLEN [2] FIGUR 6-3 FORTETTING I ENEBOLIGOMRÅDER [2] FIGUR 6-4 NÆRINGSAREALER [2] FIGUR 6-5 PROGNOSERT ENERGIBEHOV PER ENERGIBÆRER OG INNBYGGER FIGUR 6-6 PROGNOSERT ENERGIBEHOV PER BRUKERGRUPPE FIGUR 6-7 PROGNOSERT ENERGIBEHOV PER ENERGIBÆRER OG INNBYGGER I KONSESJONSOMRÅDET FIGUR 6-8 OVERSIKTSKART OVER PLANLAGT PRODUKSJON Side 6

8 1 Beskrivelse av utredningsprosessen Lokal energiutredning Utredningsperiode Energiloven, lov om produksjon, omforming, overføring, omsetning, fordeling og bruk av energi med mer, trådte i kraft 1. januar 1991 og la grunnlaget for en markedsbasert produksjon og omsetning av kraft. Denne gir rammene for organiseringen av kraftforsyningen i Norge. I følge energilovens 5 B 1 plikter konsesjonærer å delta i energiplanlegging. Konsesjonær er selskapet som har områdekonsesjon tildelt av Norges vassdrags- og energidirektorat. Tradisjonelt sett er dette ett energiverk. Områdekonsesjonen er en generell tillatelse til å bygge og drive anlegg for fordeling av elektrisk energi innenfor et avgrenset geografisk område, og er et naturlig monopol som er kontrollert av NVE 1. Områdekonsesjonæren har plikt til å levere elektrisk energi innenfor det geografiske området som konsesjonen gjelder for. Ordningen gjelder for fordelingsanlegg med spenning mellom 1 og 22 kv. Departementene har myndighet gjennom energilovens 7-6 å gjennomføre og utfylle lovens og dens virkeområde, og olje og energidepartementet har gjennom NVE laget en forskrift om energiutredninger som trådte i kraft 1. januar Forskriften kan finnes på internett, html. Forskriften omhandler to deler, nemlig en regional del og en lokal del. Den regionale delen kalles kraftsystemutredning og den lokale delen kalles lokal energiutredning. Den regionale utredningen er en langsiktig samfunnsøkonomisk utredning for utnyttelse av elektrisk energi på regionalt område basis. Forholdet for lokal energiutredning er litt annerledes, der er fokuset rettet mer mot stasjonær bruk av energi: Den lokale energiutredningen er et politisk virkemiddel for å nå energipolitiske mål 1 Side 7

9 Utredningsperiode Figur 1-1 viser anbefalt prosess for utarbeidelse av en lokal energiutredning, og hvordan den stiller seg i forhold til kommunale og fylkeskommunale planer med hensyn til energispørsmål, Enova, myndigheter og selve gjennomføringen av prosjekter. Ved utarbeidelsen av lokal energiutredning for kommunen, søkes det å involvere kommunen i størst mulig grad. Internasjonale krav Energirammer fra myndighetene i Norge Rammer ENOVA Samhandling Evaluering Fylkesplaner innen tema energi koordinering Utarbeidelse av årlig lokal energiutredning, konkretisering av mål og tiltak/handlingsplaner i perioden fremover, og evaluering av gjennomført arbeid Utførelse av påpekte tiltak i egne prosjekter Prosjektprosess Utførelse av energiplanlegging og valg av løsning etter samfunnsmessige kriterier Gjennomføring av valgt løsning Rammer for kommunale planer, eksterne kraftsystemutredninger, kraftsystemplaner og energiplaner. Figur 1-1 Anbefalt prosess for utarbeidelse av lokale energiutredninger Side 8

10 Utredningsperiode I Stortingsmelding /1999 er det satt som mål å begrense bruken av energi og da særlig elektrisk energi. Det skal stimuleres til en overgang fra elektrisk oppvarming til en oppvarming via andre fornybare energikilder gjennom vannbåren varme. I energimeldingen er det satt følgende konkrete mål det skal arbeides mot: å begrense energiforbruket vesentlig mer enn om utviklingen overlates til seg selv. å bruke 4 TWh mer vannbåren varme årlig basert på nye fornybare energikilder, varmepumper og spillvarme innen år å bygge vindkraftanlegg som årlig produserer 3 TWh innen år Målene søkes oppnådd gjennom informasjon og samarbeid innad i kommunene, for å kartlegge alle relevante energiløsninger. God informasjon og kunnskap gjør at det blir et bedre grunnlag for å fatte de riktige beslutninger i energispørsmål. Utarbeidelse av lokale energiutredninger skal bidra til å øke kunnskapen om den lokale energiforsyningen, stasjonære energibruken, og andre energiløsninger. Med stasjonært energibruk menes all netto innenlands energibruk fratrukket energi til transportformål. Formålet med den lokal energiutredningen er å legge til rette for bruk av miljøvennlige energiløsninger som gir samfunnsøkonomiske resultater på kort og lang sikt. Det kan for eksempel bygges ut distribusjonsnett for både elektrisk kraft, vannbåren varme og andre energialternativer hvis det viser seg at dette gir langsiktig kostnadseffektive og miljøvennlige løsninger. Nøkkelen er å optimalisere samhandlingen mellom de ulike energiaktører som er involvert slik at de rette beslutningene blir gjort til rett tid. Energiutredningen skal peke på fremtidige energiutfordringer, aktuelle aktører og tidsfrister. Den skal ikke inneholde detaljerte planer, men heller peke på hvilke energitiltak som må gjennomføres og når. Side 9

11 Utredningsperiode Utførelsen Ved oppstarten av utredningsarbeidet i 2003 ble det gjennomført innledende møter med alle energiaktørene i kommunen. Hensikten med møtet var å knytte kontakter i en tidlig fase i prosessen for at det skulle bli enklere å utveksle nødvendig informasjon. Møter med kontakter i etterkant av oppstartsmøtet avholdes etter behov, der eventuelt behov kan være søk etter manglende informasjon om prosjekter med mer. Informasjonen som kommer frem ved samtaler og annen korrespondanse behandles av utredningsansvarlig. Der informasjonen som fremlegges ikke inneholder begrensede forholder legges informasjonen til utredningen. Dette kan være statistiske materialer, planlagte/forventede prosjekter eller forkastede prosjektplaner med mer. I tillegg til kontakter i kommunen og omegn, benyttes Statistisk sentralbyrå for å finne frem til historiske opplysninger vedrørende energi og befolkning. Statistisk sentralbyrå har statistikker for hele landet og opplysninger for sammenligninger som ikke kommer frem av denne utredningen kan hentes derfra på eget initiativ. Ved slutten av utredningsperioden avholdes ett møte der utredningen gjennomgås. Et møtereferat fra møtet sendes til NVE, der oppdatert utredning ansees som ferdigstilt ved avsendelse av referatet. Avslutningsmøtet er i prinsippet åpent for allmennheten. Side 10

12 2 Forutsetninger for utredningsarbeidet Lokal energiutredning Utredningsperiode Troms Kraft Nett AS er områdekonsesjonær for 15 kommuner i Troms, og har derfor fått ansvaret for den lokale energiutredningen i disse kommunene. Det er i utredningen lagt mest vekt på å gi informasjon om energisituasjonen i kommunen, og peke på mulighetene og utfordringene som ligger i kommunen. Herunder kan det vises til energiressurser som ikke er utnyttet, som blant annet spillvarme, biobrensel, vann- og vindkraft. Utredningen er ikke lagt opp til å inneholde detaljerte analyser der enkelte tiltak velges fremfor andre. Utredningen skal være et utgangspunkt for andre aktører for videre utdyping. Hovedpunktene i utredningen omhandler statistikk over energibruken i kommunen fordelt på seks forskjellige brukergrupper. Statistikken er i hovedsak hentet hos konsesjonær/netteier, mens tall over petroleumsprodukter, biobrensel, gass, fjernvarme er hentet hos Statistisk sentralbyrå. Der opplysninger ikke har fremkommet eller vært usikre er tall blitt stipulert ut fra historiske tendenser. Det er i alle prognoser tatt et utgangspunkt i de siste fire års utvikling av energibruken. Samtidig er det korrigert for kjente planlagte endringer, blant annet i industri, handel og tjenester, fjernvarme og boligbygging, slik at prognosene for de neste ti årene skal bli mest mulig korrekte. All historisk energibruk er korrigert for variasjoner i utettemperaturen, slik at alle årene skal bli sammenlignbare. Det er innhentet tall fra det norske Meteorologiske institutt over graddøgnstallet for det aktuelle året, og middeltemperaturen for de siste 30 årene. Dette er gjort for den målestasjonen som ligger nærmest kommunens største energibrukssenter. Side 11

13 3 Aktører og roller Lokal energiutredning Utredningsperiode I dette kapitlet omtales mer utførlig de ulike aktører som har vært sentrale i prosessen, og hvilke roller de har. Følgende andre instanser har vært involvert i utforming og gjennomføring av utredningen. Troms Kraft Nett AS (Utredningsansvarlig) Tromsø kommune Troms fylkeskommune Troms Kraft Varme AS (Fjernvarmekonsesjonær) 3.1 Troms Kraft Nett AS Troms Kraft Nett AS har sitt hovedkontor i Tromsø, og områdekonsesjonen dekker 15 kommuner i Troms Fylke. Selskapet eier og drifter distribusjonsnettet, regionalnettet og deler av sentralnettet i området. Samlet energioverføring i eget nettområde utgjorde 2041GWh til de cirka nettkundene i området i år I selskapet er det cirka 240 ansatte, og omsetningen er cirka 477 millioner kroner (2003). Troms Kraft Nett er ansvarlig for gjennomføringen av den lokale energiutredningen. Selskapet representerer nettdelen av et større energikonsern, Troms Kraft AS. Forskrift om lokal energiutredning omfatter kun områdekonsesjonær, og regulerer derfor ikke kommunene eller andre aktører. Det har derfor vært TKNs ansvar å dra inn disse i utarbeidelsen, og da spesielt kommunen i en tidlig fase. Troms Kraft Nett AS har ledet arbeidet med utredningen, og har hatt ansvaret også for: Innkalling og koordinering mellom aktørene. Bearbeiding av statistikker og prognoser. Koordinering og overlevering av rapporten til kraftsystemansvarlig i regionen. Presentasjon av rapporten på et offentlig møte. Offentliggjøre referater fra møtet. Dette gjøres via hjemmesiden på internett. Offentliggjøre alle rapporter og referater på hjemmesiden I følge forskriften skal det avholdes et årlig offisielt møte der energiutredningen gjennomgås. Den endelige utredningen skal presenteres på et offentlig møte høsten 2007, hvor den skal gjennomgås, og referat fra møtet skal legges ved utredningen. Utredningssamarbeidet er en kontinuerlig prosess som startet i 2004, og vil fortsette i årene fremover. Hvis en har innspill til utredningen kan henvendelser rettes til TKN. Side 12

14 Utredningsperiode Tromsø kommune Tromsø kommune med sine 2558 kvadratkilometer er, per areal, Norges største bykommune. Tromsø, også kjent som Ishavsbyen, har en historie som strekker seg langt tilbake i tid. I 1794 fikk Tromsø bystatus, men har vært møtested for folk i flere tusen år. Foruten å være en bykommune kan Tromsø vise til å ha massevis av spektakulær natur, med alt fra karrig kystnatur til frodig og vennlig innlandsnatur med flotte bjørkelier og hyggelige vann. Tromsø var attraktiv for handelsfolk, som slo seg ned i kommunen etter at bystatusen ble innvilget. Noe som også har fortsatt å prege næringslivet i kommunen, i tillegg til fiske og fiskerelaterte næringer. I dag ligger Tromsøs innbyggertall på innbyggere. Med sin fine natur kan Tromsø by på flotte opplevelser, sommer som vinter, til lands eller til vanns. Tromsø er en opplevelse for turister [17]. Kommunen sysselsetter totalt årsverk (2002) og har et brutto driftsbudsjett på millioner kroner (2002). Tromsø kommune tilrettelegger for nye utbyggingsprosjekter gjennom kommuneplanen, og arealplanleggingen etter plan og bygningsloven, og senere mer detaljert gjennom reguleringsplanen. Energiforsyningen er en viktig del av infrastrukturen, og kommunestyret har vedtatt en egen handlingsplan for Klimagasser og energi på kommunestyremøtet 26. mars 2003 som sak 0031/03. Tromsø kommune skal bidra til at det bygges samfunnsriktige energiløsninger i kommunen. Kommunens representant i arbeidet har vært miljørådgiver Wim Weber. Side 13

15 Utredningsperiode Befolkningsutvikling og sysselsetting i kommunen Innbyggere Årstall Figur 3-1 Antall innbyggere i kommunen i utredningsperioden[9]. Figur 3-1 viser innbyggertallet i kommunen gjennom inneværende utredningsperiode. Tromsø kommune har et innbyggertall på i år 2006 mens det er forventet en endring til innbyggere i år Side 14

16 Utredningsperiode Figur 3-2 viser fordelingen av sysselsatte i kommunen per næringsgruppe. Det er en overvekt av tjenesteytende næringer. Helse- og sosialtjenester har også store deler av kommunens sysselsetting Tromsø Andre sosiale og personlige tjenester 4 % Uoppgitt 0 % Jordbruk, skogbruk og fiske 2 % Sekundærnæringer 12 % Helse- og sosialtjenester 26 % Undervisning 12 % Tjenesteytende næringer 38 % Offentlig administrasjon 6 % Figur 3-2 Fordeling av sysselsatte blant bosatte i kommunen fordelt på sektor [8]. 3.3 Troms Fylkeskommune Troms fylkeskommune består av 25 kommuner fra Kvæfjord i sør til Kvænangen i nord. I Troms møtes tre ulike kulturer, den norske, samiske og kvenske. Dette er et fylke med kontraster, lys og mørke, kulde og varme. Vinterhalvåret er prega av mørket med en to måneders lang mørketid der man ikke ser sola i det hele tatt. Derimot kan man se vakkert nordlys på himmelen når forholdene ligger til rette for det. Sommeren er derimot lys både dag som natt. Fra slutten av mai til slutten av juli skinner midnattssola på natta når det er godt vær. Troms er strategisk plassert med tanke på kommunikasjon, handel, og samferdsel langs sjøveien, både mot nord, sør, øst og vest. Allerede i den førhistoriske tida var havet både et spiskammers og en kommunikasjonsvei for de som bosatte seg her. Vårt fylke grenser mot to andre nordiske land. Treriksrøysa markerer punktet hvor Norge, Sverige og Finnland møtes. Dette stedet ligger midt i en av Europas siste villmarker, og er et punkt på Nordkalottruta. 3.4 Troms Kraft Varme AS Selskapet har konsesjon for fjernvarme innen deler av Tromsø kommune, og er eid 100 % av Troms Kraft AS. Selskapet forsyner blant annet Universitetssykehuset Nord-Norge, Universitetet, og andre bygg i området rundt universitetet med fjernvarme og damp. Troms Kraft Varme AS eier og drifter tre fjernvarmesentraler i Tromsø; Breivika, Seminaret og Storelva. Og leverer årlig cirka 40GWh fjernvarme og damp til kundene. Side 15

17 4 Energirammer i kommunen Lokal energiutredning Utredningsperiode I dette kapittel omtales fremtidig energibehov og utfordringer i kommunen, og de tiltak som vil prioriteres i fremtiden. Energiutredningen skal peke på fremtidige energiutfordringer, aktuelle aktører og tidsfrister. Den skal ikke inneholde detaljerte planer, men heller peke på hvilke energitiltak som må gjennomføres og når. Som bakgrunn for kommunale tiltak er det viktig å ha klart for seg de nasjonale og internasjonale energipolitiske rammer. 4.1 Internasjonale energirammer IPCC hovedrapport 2001 (FNs klimapanel) konkluderer med at det er bevis for at det skjer klimaendringer med en vesentlig årsak fra CO2 utslipp etter forbrenning av kull, olje og gass. Kyoto-forhandlingene allerede tilbake i 1997 ga hvert land kvoter for CO2 utslipp for med tiden å redusere de samlede utslippene på globalt nivå. Norges forpliktelse er at samlet klimagassutslipp ikke skal øke med mer enn 1 % i forhold til 1990 nivå i perioden 2008 til De samlede klimagassutslippene har siden 1990 økt med nesten 11 % til 55,5 millioner tonn CO 2 -ekvivalenter. I 2004 økte utslippene med drøyt 1 %. Utforinger på globalt nivå er således å hindre en fremtidig miljøkatastrofe, og erstatte dagens energikilder som er begrenset i tid med nye fornybare energikilder. Lagrene for fossile energiressurser har en estimert levetid på [15]: Olje 41 år. Kull 150 år. Gass 63 år. Side 16

18 Utredningsperiode Nasjonale energirammer Hvilken energipolitikk ønsker AS Norge å kjøre i fremtiden? Punkt 1 til 5 er hentet fra Olje og energidepartementets internettsider: 1 Vi må få til en overgang fra elektrisitet til bruk av varme, og vi skal produsere flere kilowattimer fra nye energikilder. Den rike tilgangen på ulike fornybare energikilder byr på mange muligheter til en omlegging av energiproduksjonen. For å få dette til, er vi avhengige av at det utvikles et marked for alternative energiløsninger. Her ønsker vi å ha en rolle som tilrettelegger og pådriver. 2 Vi må spare energi. Blant annet vil ny teknologi gi oss bedre muligheter til å bruke energi på en mer fornuftig måte enn tidligere. Regjeringen har satt som mål at satsingen gjennom Enova på sparing og nye, fornybare energikilder totalt skal bidra med 10 TWh innen Årlig skal det produseres 3 TWh vindkraft og 4 TWh vannbåren varme basert på fornybare kilder innen Vi må få til en best mulig utnyttelse av den vannkraften vi allerede har bygd ut. Regjeringen mener det derfor er svært viktig at det legges til rette for å modernisere og oppruste vannkraftanleggene våre. 4 Vi må utnytte naturgassressursene våre på en fornuftig måte. Regjeringen vil nå følge opp i samsvar med Stortingets vedtak i forbindelse med behandlingen av gassmeldingen. Det videre arbeidet med en langsiktig strategi for fornuftig bruk av naturgass kan gi viktige bidrag til en mer fleksibel energiforsyning. Dette gjelder både direkte bruk av gass til energiformål, og gasskraftverk hvor CO2 håndteres på en forsvarlig måte. 5 Vi må også sørge for at overføringsforbindelsene, både innenlands og mot utlandet, ikke skaper unødvendige flaskehalser i kraftflyten. Det er viktig at vi sørger for å ha en infrastruktur som gjør det mulig å utnytte ressursene i det nordeuropeiske kraftmarkedet på en mest mulig effektiv måte. For at denne politikken skal bli effektiv må en følge opp på lokalt nivå. Side 17

19 Utredningsperiode Klima og energi, Troms Fylkeskommune Troms fylkeskommune har følgende strategi når det gjelder klima og energispørsmål [18] Hovedmålsetning energi Energiforbruket skal reduseres og bruk av nye, fornybare energikilder skal øke. Avhengigheten av elektrisitet til oppvarming skal reduseres. 1. Delmål: utnytte energi fra deponi og prosessindustri Tiltak: Etablere anlegg for oppsamling og utnytting av spillvarme og biogass Bruke spillvarme og biogass til oppvarming, drivstoff til transportarbeid etc 2. Delmål: utnytte energi fra skog Tiltak: Etablere biobrenselanlegg basert på trevirke Øke produksjon av biobrensel, flis, fyringsved og lignende 3. Delmål: fremme bruk av nye, fornybare energibærere Tiltak: Etablere anlegg for utnytting av jordvarme, sol- vind- og bølgekraft Kompetanseutvikling og kunnskapsformidling for å utnytte potensialet i ulike energibærere og varmepumpeteknologi Støtte utprøving og etablering finansielt 4. Delmål: energi- effektivisering Tiltak: ENØK- tiltak, miljøsertifisering, miljøfyrtårn Kommunale energiplaner Informasjon/ kunnskapsspredning overfor hushold, næringsliv, organisasjoner Diverse linker til Troms fylkeskommune Handlingsplan for klima og energi i Troms Eller bare kapittel. 6.4 som omtaler energi. Hele fylkesplan for for Troms 2004 til 2007.pdf Troms fylkeskommunes årsrapport finner du her. Side 18

20 Utredningsperiode Klima og energi, Tromsø Kommune Tromsø kommune har arbeidet aktivt rundt miljø- og energispørsmål. Herunder tiltak for en samfunnsmessig rasjonell utnyttelse av energien, som faller inn under den lokale energiutredningen for kommunen. I 2001 vedtok kommunestyret Handlingsplan for miljø (kommune sak 32/01) og planen ble revidert i januar 2003 ( ). Denne planen forplikter Tromsø kommune til å jobbe for en bærekraftig samfunnsutvikling som sikrer trivsel og livsgrunnlag både for dagens og for kommende generasjoner. Et av de elleve satsingsområdene i planen er innen klimagasser og energi. Tromsø er utvalgt til å delta i programmet foregangskommuner for perioden , og i det ligger en sterk forpliktelse til å følge opp det viktige området energibruk. 26. mars 2003 ble sak 0031/03 Handlingsplan for klimagasser og energi , vedtatt med 46 mot 6 stemmer i kommunestyret Handlingsplan for klimagasser og energi Vedtak på sak 0031/03 Handlingsplan for klimagasser og energi [3]: 1 Kommunestyret slutter seg til handlingsplan for klimagasser og energi for perioden og vil jobbe aktivt for å få gjennomført tiltakene. 2 Tromsø kommune ønsker å være en foregangskommune innen klimagasser og energi. Utbyggingen av vannbåren varme intensiveres og bruken av fossile brensel og elektrisitet til oppvarming skal reduseres kontinuerlig, til fordel for fornybare energibærere. 3 I nye byggeprosjekter skal vannbåren varme og alternative energikilder vurderes. 4 Tromsø ønsker et godt samarbeid med staten og sender derfor planen over til Regjeringen som et innspill til større innsats fra statens side. Kommunens muligheter til å stille krav til energibruk i nye bygg, er begrenset. Dette må tas opp i revisjon av plan- og bygningsloven. 5 Finansiering av tiltakene må ses i sammenheng med kommende økonomiplaner. Gjennom å bidra med egenandeler, muliggjør dette tilskudd, blant annet fra Enova. 6 Det framlegges en egen enøkplan for kommunale bygg i løpet av Finansiering av enøktiltak søkes innarbeidet i økonomiplanen for Kommunestyret mener det er viktig å satse på miljøvennlig transport og ønsker pilotprosjekt innen bruk av biogass, bysykler og bildelingsordninger velkommen. 8 Kommunestyret ønsker miljøvurderte saksframlegg, og ber om at rådmannen innarbeider dette helhetlige perspektivet i kommende saksbehandling. 9 Kommunestyret oppfordrer Troms fylkeskommune til å følge opp tiltakene vedtatt i fylkets handlingsplan for klima og energi fra Side 19

21 Utredningsperiode Kommunens generelle hovedmål. Kommunens handlingsplanen for klimagasser og energi har følgende hovedmål. - Kontinuerlig redusere bruken av fossile brensel. - Fornybare og alternative energikilder skal dekke en større andel av energibehovet. Generelt mål for energibruk i kommunen. Bruken av fossilt brensel skal reduseres kontinuerlig, og en økende andel av energibehovet skal dekkes av alternative og fornybare energikilder. Det skal være en årlig reduksjon av total energibruk, og energibruken i kommunale bygg skal effektiviseres. Generelle tiltak. Øke bevisstheten og kunnskapen om energi, energiressurser, energibruk, utslipp av klimagasser og alternative løsninger gjennom informasjon, fakta, samarbeid og holdningsskapende arbeid. Spesifikke tiltak: Informasjon om energi og energibruk: Utarbeide og spre informasjonsmateriell, bruke internett aktivt, formidle kontakt mellom befolkning og ekspertise. Samarbeidsform og omfang må avklares (Samarbeidspartnere, Enova, TBBL, Befolkning, Grønn Hverdag). Konkrete tiltak i henhold til bydelsundersøkelse: Utføre undersøkelse i utvalgt bydel, deretter å aktivisere husholdninger til å gjøre konkrete tiltak hvor en sparer energi og vurderer alternativer. Skisse utarbeides i samarbeid med Grønn Hverdag og andre (Samarbeidspartnere, bydelsråd og befolkning). Handlingsplanen baserer seg i stor grad på myke tiltak, som omfatter planlegging, organisatoriske og teknologiske tiltak, informasjon og samarbeid mellom ulike aktører. I sum gir dette både bedrifts- og samfunnsøkonomiske besparelser og fordeler. Reduserte energikostnader, mer effektiv energibruk, redusert bruk av elektrisitet til blant annet oppvarming, økt bruk av lokale fornybare energiressurser som også bidrar til ny næringsaktivitet. Side 20

22 Utredningsperiode Reduksjon av energibruk Mål [3]: Det skal være en årlig reduksjon av den totale energibruken i kommunale bygg. Effektivisere og redusere energibruken i eksisterende kommunale bygningsmasser, samtidig som alternative energibærere tas i bruk til erstatning for tradisjonell olje og elektrisitet. Reduksjon i energibruket skal bidra til å redusere den lokale luftforurensingen og forbedre luftkvaliteten. Tiltak [3]: Enøk tiltak og energieffektivisering: Byggforvaltningen jobber etter oppsatt plan, referert vedlegg 1 i sak 0042/03 Enøk tiltak i Tromsø kommune behandlet i Nærings- og byggutvalget 12. mai Tiltak finansieres med selvfinansierende lån. Enøk plan for Tromsø kommune: Enøk plan er midlertidig lagt på is. Byggforvaltningen arbeider videre med enøk arbeid i kommunens bygningsmasse etter en oppsatt plan jamfør merknad punktet ovenfor. Byggeprogrammet: Bruke byggeprogrammet aktivt for å få inn energivurderinger på en god måte. Byggeprogrammet har allerede godt definerte mål og krav for energibruken i kommunens bygg. Revisjonen foretas av Byggforvaltningen, å foregår høsten 2003 og våren Må følge opp Byggforvaltningen. Energikonkurranse: Kommunestyret vedtok i januar 2003 at politikerne skal gjennomføre en energikonkurranse hvor målet er å redusere strømbruken i egen husstand i 2003 sammenlignet med Mobilisering av husholdningene er en viktig strategi i planen og energikonkurransen vil bidra til dette. Side 21

23 Utredningsperiode Erstatning av elektrisitet med alternativ energi Mål [3]: Sikre en mer bærekraftig energiforsyning basert på lokale fornybare energikilder, som for eksempel biobrensel, vind, omgivelsesvarme, organisk avfall. Dette reduserer import av elektrisk energi til regionen, redusert bruk av elektrisk energi og dermed også sårbarheten i vannkraftsystemet når spesielt tørrår inntreffer. Aktiv og økende utnyttelse av tilgjengelige lokale fornybare energiressurser: Vind, vannfall, biomasse og organisk avfall, omgivelsesvarme (sjøvann, grunnvann, innsjøer, grunnfjell, luft og avløpsvann). På sikt også tidevann og bølgeenergi. I tillegg også avfallsressurser, selv om disse ikke defineres som fornybare energikilder. Redusere bruk av ikke-fornybare energikilder som olje og gass og dermed også reduserte CO2-utslipp lokalt og globalt. Poenget er ikke å konvertere fra for eksempel fyringsolje til elektrisitet, men å erstatte fossile brensel med andre miljøvennlige og fortrinnsvis fornybare energibærere. Tiltak [3]: Etablere uttak og tilbud av biobrensel: Bidra til å etablere produksjon av biobrensel, enten som skogsflis, ved eller knott (uforedlet) eller som briketter og pellets (foredlet). Vurdere å foreslå konkrete prosjekter. (Samarbeidspartnere skogeiere bondeorganisasjoner Nordnorsk kompetansesenter Holt, Troms Kraft AS, Allskog og andre.) Regionalt prosjekt på alternativ energi: Tromsø kommune prøver å etablere et 3-årig regionalt prosjekt på alternativ energi og særlig bioenergi. Venter på finansiering fra fylket, Innovasjon Norge og Enova. Innføre tilknytningsplikt til fjernvarmenett: Kommunen kan med hjemmel i Plan og Bygningsloven pålegge tilknytningsplikt for bygninger innen fjernvarme i kommunen, også når det kan forventes at fjernvarmenettet føres fram til bygget i fremtiden. Byutviklingen følger opp. (Samordnes med utbyggere og eiere innen området hvor det er gitt konsesjon for fjernvarme). Troms Kraft Varme AS har fjernvarmekonsesjon i Breivika. Det er foreløpig ikke innført tilknytningsplikt for denne konsesjonen, men bør vurderes. Hittil har tilknytning til fjernvarmeanlegget blitt utført ved dialog og samarbeid. Side 22

24 Utredningsperiode Felles varmepumpesystem for Rådhuset og Storgata: Sammenkobling av varmepumpesystemet i det nye rådhuset med det vannbårne varmesystemet i Storgata, der prosessen er i gang (Samordnes med Tromsø Næringsforening og Rådhusentreprenør). Status: Det blir varmepumpesystem mot sjøvann i Fokuskvartalet. Næringsforeningen i Tromsø trakk seg fra prosessen og ville ikke koble gatevarmen i Storgata på systemet. Utnytte varmeenergi i avløpsvann- sentraler: Avløpsnettet i kommunen inneholder varmeenergi som kan utnyttes i nærliggende bygg ved hjelp av varmepumpe. Intensjonsavtale inngått mellom kommunen og Troms Kraft. Avløpssentralene på Strandveien, Tomasjordneset og Langnes er de første sentralene som vurderes. Arbeid i gang på Tomasjordneset, sjekk m/utbygger. Renovere og forbedre deponigassuttaket i Ørndalen: Gassopptak renoverert i 2003, forsyner Slottet med varmt vann til vaskehall og oppvarming. Overskudd av deponigass, derfor også å ta initiativ overfor andre potensielle mottakere av gass (samordnes med aktuelle mottakere av energi nær Slottet). Effekten i gasstrømmen varierer kw. Slottet tar per i dag cirka 100 kw, Slottet legges om til mer vannbåren varme. Muligheter som vurderes for å utnytte gassoverskudd: - Bruke gass i kraftvarmeløsning ved Tromsø Miljøpark (tidligere SMOR). - Legge gassledning til Rens & Vask. Etablere Tromsø Miljøpark: Anlegget er under prosjektering/planlegging. Byggestart høsten Konsekvensanalyse er ferdig og godkjent. Status: Byggetrinn 1 er fullført, byggetrinn 2 er under utføring. Energigjenvinningsanlegg: Konsekvensutredningsprogram vedtatt høsten 2002 /17/ og godkjent i Miljøverndepartementet. Må sees i sammenheng med Tromsø Miljøpark og biogass. Utslippskonsesjonen er utgått siden bygging ikke kom i gang innen 1. september Ny konsesjonsrunde nødvendig. Status: Konsekvensutredningen for etablering av et energigjenvinningsanlegg i Tromsø ble behandlet i Kommunstyret 28. februar Følgende vedtak ble gjort: - Kravet til konsekvensutredning er oppfylt. - Energigjenvinningsanlegget skal lokaliseres ved Tromsø Miljøpark. - Det skal fremmes egen reguleringsplan for tiltaket i tråd med resultatene fra konsekvensutredningen. - Administrasjonen skal sette i gang en prosess med utredning av fjernvarmenett i Tromsø, for at energien fra energigjenvinningsanlegget lettest mulig skal la seg utnytte. Side 23

25 Samhandling mellom kommunen og energiaktører Lokal energiutredning Utredningsperiode Mål [3]: Det skal etableres et godt samspill mellom de ulike energiaktører ved etablering og ajourføring av energiplaner, kommuneplaner, arealplaner og reguleringsplaner med fokus på samfunnsriktige energiløsninger og bruk. Bidra til økt bevissthet i husholdningene og næringslivet knyttet til energibruk og utslipp av klimagasser. Tiltak [3]: Utrede alternative energisystemer og -kilder i planfasen: Kommunen bør i planfasen kreve at utbyggere utreder alternative og fornybare energibærere til oppvarming og energiforsyning. Følges opp av Byutvikling (samordnes med aktuelle utbyggere). Status: Tromsø kommune ved plan og næring, har hatt en prosess i gang internt med Byutvikling på energibruk. Det er lagt inn tydelige føringer i dokumentet Krav til prosess og materiale for arbeid med regulering og bebyggelsesplan. Det er også planlagt workshop om fjernvarme sammen med Troms Kraft Varme AS, ikke gjennomført enda. Tenker også å arrangere et dags seminar for sentrale aktører i byggnæringen (arkitekter, konsulenter, planleggere, utbyggere også videre) om energibruk og muligheter for å tenke alternativer. Ikke fastlagt enda. Vedtas utkastet til ny PBL (NOU 2003:14) vil dette gi kommunene bedre virkemidler for å få gjennomslag for hensyn til energiløsninger med mer. Etablere utbyggingsavtaler: Utarbeide en privatrettslig avtale mellom kommunen og utbygger, hvor kommunen og utbygger kan avtalefeste at det legges til rette for alternativ og fleksibel oppvarming og valg av energikilde. Følges opp av Byutvikling (Samordnes med aktuell utbygger). Støtteenhet Eiendom og Utbygging er ansvarlige for privatrettslige avtaler mellom kommunen og utbyggere. Har ingen spesiell praksis med hensyn på energi. Energioppfølging i skoler og barnehager: Ukentlig avlesning av energibruk og temperatur engasjerer ungene, og mange fortsetter engasjementet også hjemme hos seg selv. Delvis i gang, Grønn Hverdag og Norsec. Byggforvaltningen v/vibeke Hammervold er ansvarlig ift. skoler, har gjort en del i samarbeid med Norsec. Miljøfyrtårn v/terje Håkstad er godt i gang ift. barnehager. Følge opp eksisterende og nye prosjekter med hensyn til bruk av alternativ energi: Aktuelle prosjekter; Seminaret, Strandkanten, Tinghuset, videre utbygging i området Breivika, nye bolig og blokkfelt. Det kommer stadig nye planer for boliger/blokker/næringsbygg også videre. Det bør etableres en rutine for å gjøre utbyggere og tiltakshavere oppmerksomme på energispørsmål. Side 24

26 Utredningsperiode Følge opp eksisterende og nye kommunale prosjekter mht. bruk av alternativ energi: For alle nye kommunale bygg utredes fleksible oppvarmings- systemer og alternative energibærere. Kartlegge potensialet i eksisterende kommunale bygg for å konvertere oppvarming basert på olje og el til biobrensel eller varmepumpe. Kartlegging gjøres av Byggforvaltning. Status: Konverteringspotensialet er ikke kartlagt i detalj. Grovt overslag: 19 bygg med vannbåren varme, hvorav 4-5 GWh/år olje og 4-5 GWh/år elektrisitet. Alternative energikilder. Statkraft SF og Norrønt AS har sammen med Tromsø kommune hatt møter i forbindelse med tidevannskraftverk i Kvalsundet og Rystraumen. Videre arbeid pågår. Samhandling mellom de ulike instanser skal fortrinnsvis skje gjennom det årlige lokale energiutredningsmøtet, og resultatene skal gi en naturlig knytning til mer detaljerte energiplaner hos kommunene og andre energiaktører. Resultatene skal evalueres årlig, og vurderes med hensyn på allerede planlagte tiltak. Det skal også være en årlig revidering på underlagsdata som energi statistikkdata og befolkningsutvikling. Bruk av det statlige selskapet ENOVA skal søkes å være et virkemiddel for å nå de ønskede mål. Side 25

27 4.5 Lokale muligheter i kommunen Lokal energiutredning Utredningsperiode I Tromsø kommune er det flere muligheter for å nærme seg kommunens energimål, både når det gjelder tilgang på alternativ energi og erstatning av miljøfiendtlig energi med fornybar energi Reduksjon av energibruk, Enøk tiltak Når det gjelder reduksjon av energibruken er det normalt de vanlige prismekanismene som styrer, men kommunen og det offentlige kan selv bidra til store besparelser ved å bevisstgjøre ansatte i egne organisasjoner på bruken av energi. Offentlig sektor i kommunen bruker 15,0 % av energien (215,9GWh / 1436,7GWh). I andre kommuner ligger andelen av offentlig energibruk på ca %. I tillegg kan det drives informasjonsarbeid mot husholdningssektoren som bruker 50,1 % av energien i kommunen (719,5GWh / 1436,7GWh). Tromsø kommune har hatt en total lineær utvikling i energibruken på 1,8 % per år siste 10 år. Fordelt per innbygger blir endringen 0,6 % per år siste 10 år der eventuelt avvik fra total endring kan skyldes endringer i folketall/befolkningstetthet. Husholdningen står for en vesentlig del av energibruken i de fleste kommunene. Ved bygging av nye boliger og industribygg, samt ved renovering, er det store muligheter for tilrettelegging av reduserende tiltak for reduksjonen i energibehovet. Det er beregnet at den ekstra investeringen i enøk tiltak i mange tilfeller vil bli lønnsomme dersom energihensyn kommer inn i planprosessen. Mange som bygger nye hus i dag tenker mest på investeringskostnadene, men tar ikke hensyn til driftskostnader som påløper de neste år, herunder energikostnader. Enova har laget en oversikt og et dataprogram som beregner normtall for forskjellige bygg. I Nord-Norge har eksempelvis et kontorbygg fra 1987, ett energibruk på 186 kwh/m 2, og en enebolig ligger på 189 kwh/m 2 som et gjennomsnitt. Det vil ikke i denne utredningen spekuleres i enøk potensialet i kommunen, men Enova oppgir at enøktiltak som ble utført i bygningsnettverket deres i 2002 resulterte i en besparelse på 8 %. Siden Nord-Norge har en større andel av energibruken til oppvarming, vil det ikke være urealistisk med en besparelse på ca. 10 %. Enøk potensialet for kommunen ville ved en besparelse på 10 % utgjøre cirka 142GWh/år, referert år Med en energipris på 55 øre/kwh ville det medføre at det innenfor kommunen kunne spares ca 78 millioner kroner per år, og for offentlig sektor som brukte 215GWh ville utgjøre 12 millioner kroner per år. For de som vil gjøre nærmere beregninger på egen bygningsmasse ligger her noen linker til Enova: Program for beregning av energibruk eget bygg Manualen for programmet - Side 26

28 Utredningsperiode Vannkraftproduksjon, mini- og mikro- kraftverk Norges vassdrags- og energidirektorat har laget kart over alle kommunene i Norge som beskriver potensialet for mikro og minikraftverk i kommunen. Tromsø kommune sammen med Storfjord og Kåfjord er de kommunene med størst potensial i Troms fylke. Det er da ikke tatt med potensialet i vernede områder. Totalt potensial i kommunen er på hele 155 mikro og minikraftverk med samlet effekt på 99MW og en årlig produksjon på 403GWh eller cirka 30 % av det totale energibehovet i kommunen. Av de 175 potensielle er det 86 kraftverk som har en beregnet utbyggingskostnad til lavere enn 3 kr/kwh og som er de mest interessante å bygge ut først. Vedrørende utnyttelse av vannfall er kommunen og fylkeskommunen sentrale aktører når det gjelder reguleringsplaner, fallrettigheter. For å se hvor disse potensielle kraftverkene er kan man gå inn på NVEs hjemmeside velg Energi og Småkraftverk i menyen øverst på siden, eller velg NVE Atlas og gå direkte til kart over kommunen [19]. Alle potensielle småkraftverk legges inn i dette kartet. Definisjoner: Små- kraftverk Mini- kraftverk Mikro- kraftverk 1 MW 10 MW 100 kw 1000kW < 100 kw Småkraftverk [19] Tabell 4-1 Forklaring til tabeller vedrørende småkraft Kolonne Forklaring Krvid Unikt løpenummer Nedbfelt Areal av nedbørfeltet (km2) Vannforing Midlere vannføring ved inntak (m3/s) DL Lengde mellom inntak og kraftstasjon (meter) DH Brutto fallhøyde (meter) Hstart Høydekote ved kraftstasjon (meter over havet) Hslutt Høydekote ved inntak (meter over havet) Effekt Beregnet installasjon (kw) Produksjon Midlere årsproduksjon (GWh/år) Totalkost Total utbyggingskostnad (1000 kr) PrisprkWh Utbyggingspris (kr/kwh) Kommnr Kommunenr Kommune Kommunenavn Vassdragnr Vassdragsnr Side 27