Lokal Energiutredning for Tromsø kommune (1902)

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Lokal Energiutredning for Tromsø kommune (1902)"

Transkript

1 Lokal Energiutredning for Tromsø kommune (1902) Sist oppdatert mars 2014 Troms Kraft Nett AS Side 1

2 FORORD Lokal energiutredning Forskrift om energiutredninger er utgitt av Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) og trådte i kraft Det er områdekonsesjonæren med ansvaret for den alminnelige elektrisitetsdistribusjonen som er pålagt å utarbeide og årlig oppdatere og offentliggjøre en utredning for hver av kommunene i sitt konsesjonsområde. Troms Kraft Nett (TKN) har som områdekonsesjonæren for 15 av kommunene i Troms Fylke tidligere valgt å koordinere og utføre arbeidet selv. Vinteren 2003/2004 startet utarbeidingen av en lokal energiutredningen for hver av disse 15 kommunene. Utredningen ble sist oppdatert i 2012, og myndighetene har pålagt områdekonsesjonæren å besørge oppdatering minst hvert 2. år. Utarbeidelsen av de lokale energiutredningene skal i første rekke bidra til å øke kunnskapen om den lokale energiforsyningen, stasjonære energibruken og alternativene på dette området, og slik bidra til en samfunnsrasjonell utvikling av energisystemet. Områdekonsesjonæren har monopol på distribusjonen av elektrisitet i området sitt, og gjennom de lokale energiutredningene ønsker en å gjøre informasjonen om blant annet belastningsforholdet i nettet tilgjengelig for alle aktører i varmemarkedet, slik at flere har muligheten til å tilby sine tjenester i konkurranse med nettselskapet. Formålet med energiutredningene er i første rekke å fremskaffe et faktagrunnlag om energibruken og energisystemer i den enkelte kommunen. Dette materialet forventes å danne et grunnlag for videre vurderinger, og være utgangspunktet for en utarbeidelse av et bedre beslutningsgrunnlag for områdekonsesjonæren, kommunene og andre lokale energiaktører. Målet med utredningen som et grunnlag for den kommunale planleggingen, er å frembringe kunnskaper om alle aktuelle løsninger og medfølgende egenskaper. Energiutredningen er et informasjonsvirkemiddel for at kommunen og andre aktører kan legge til rette for at de energivalg som tas er samfunnsrasjonelle. Utredningen er lagt opp til å gi informasjon, men den generelle informasjonen er lagt som vedlegg til utredningen. Det viktigste og mest nyttige kapitlet i utredningen er kapittel 7, som beskriver de fremtidige utfordringene i kommunen. Det skal inviteres til et offentlig møte hvor kommunen, energiaktører og andre interesserte inviteres. På møtet skal energiutredningen, herunder de alternative løsningene for energiforsyningen i kommunen presenteres og diskuteres. Områdekonsesjonæren er ansvarlig for gjennomføring av offentlige møter. Side 2

3 INNHOLD Lokal energiutredning 1 SAMMENDRAG ENERGIBRUK OG UTVIKLINGEN I KOMMUNEN FREMTIDIGE UTFORDRINGER, ENERGILØSNINGER OG MULIGHETER I KOMMUNEN BESKRIVELSE AV UTREDNINGSPROSESSEN FORUTSETNINGER FOR UTREDNINGSARBEIDET AKTØRER OG ROLLER TROMS KRAFT NETT AS TROMSØ KOMMUNE Befolkningsutvikling og sysselsetting i kommunen TROMS FYLKESKOMMUNE TROMS KRAFT VARME AS ENERGIRAMMER I KOMMUNEN INTERNASJONALE ENERGIRAMMER NASJONALE ENERGIRAMMER KLIMA OG ENERGI, TROMS FYLKESKOMMUNE Hovedmålsetning energi KLIMA OG ENERGI, TROMSØ KOMMUNE Klima- og energiplan HISTORISK ENERGIBEHOV, OVERFØRING OG PRODUKSJON TEMPERATURKORRIGERING ENERGIBRUK, HISTORISK OG PROGNOSER, FIGURER ENERGIOVERFØRING Elektrisitet Fjernvarme og vannbåren varme Andre energikilder FREMTIDIG ENERGIBEHOV OG PRODUKSJON, PROGNOSER FREMTIDIG ENERGIBEHOV I KOMMUNEN Tromsøs vekst Vekstområder Boligbygging Energibruk for boenheter Næring og industriutvikling i kommunen PROGNOSER, ENERGIBEHOV LOKALE MULIGHETER I KOMMUNEN Reduksjon av energibruk, Enøk tiltak Lokal vannkraftproduksjon, mini- og mikro- kraftverk Lokal vindkraftproduksjon Tidevannskraftverk Fjernvarme Innlands bruk av gass Biobrensel KAPASITET I DISTRIBUSJONSNETT FOR ENERGI OG EFFEKT KAPASITET I DISTRIBUSJONSNETT FOR ELEKTRISITET Område Fastlandet Område Tromsøya Område Kvaløya og øyene utenfor ALTERNATIV ENERGIFORSYNING REFERANSER Side 3

4 Tabelliste TABELL 6-1 STATISTIKK OVER LEVERINGSKVALITETEN TIL KOMMUNEN TABELL 6-2 ANTALL OG LENGDER AV ELEKTRISITETSFORSYNINGEN I KOMMUNEN (DISTRIBUSJONSNETT) TABELL 7-1 ENERGIBRUK PER BOENHET OG ÅR FOR HUSHOLDNING FRA 2001 VED UTBYGGINGSTAKT PÅ 450 ENHETER TABELL 7-2 FORVENTET ENERGIBRUK PER BOENHET OG ÅR FOR HUSHOLDNING» TABELL 7-3 FORKLARING TIL TABELLER VEDRØRENDE SMÅKRAFT TABELL 7-4 POTENSIALE FOR SMÅ KRAFTVERK UNDER 3 KR/KWH TABELL 7-5 POTENSIALE FOR SMÅ KRAFTVERK MED 3-5 KR/KWH TABELL 7-6 VASSDRAG I KOMMUNEN HVOR FORSTUDIER ER GJENNOMFØRT TABELL 7-7 FORHÅNDSMELDTE PRODUKSJONSANLEGG TABELL 7-8 KONSESJON GITT PRODUKSJONSANLEGG TABELL 7-7 PLAN FOR UTBYGGING Figurliste FIGUR 2-1 ANBEFALT PROSESS FOR UTARBEIDELSE AV DE LOKALE ENERGIUTREDNINGER... FEIL! BOKMERKE ER IKKE DEFINERT. FIGUR 4-1 ANTALL INNBYGGERE I KOMMUNEN I UTREDNINGSPERIODEN FIGUR 4-2 FORDELING AV SYSSELSATTE BLANT BOSATTE I KOMMUNEN FORDELT PÅ SEKTOR FIGUR 6-1 HISTORISK OG PROGNOSERT ENERGIBEHOV PER ENERGIBÆRER OG INNBYGGER FIGUR 6-2 HISTORISK ENERGIBEHOV PER BRUKERGRUPPE FIGUR 6-4 HISTORISK ENERGIBEHOVOG PROGNOSER PER INNBYGGER FORDELT PÅ BRUKERGRUPPER FIGUR 6-5 TOTAL ENERGIBRUK I KOMMUNEN FORDELT PÅ BOENHET OG BRUKERGRUPPER FIGUR 6-6 HISTORISK ENERGIBEHOVOG PROGNOSER PER BOENHET FORDELT PÅ ENERGIBÆRER FIGUR 6-7 HISTORISK PRODUKSJON AV FJERNVARME I UTREDNINGSPERIODEN FIGUR 7-1 GEOGRAFISKE SATSINGSOMRÅDER FIGUR 7-2 BOLIGPOTENSIAL I OPPTAKSOMRÅDENE FOR BARNESKOLEN I FØLGE KOMMUNENS BOLIGBYGGINGSSTRATEGI FIGUR 7-3 FORTETTING I ENEBOLIGOMRÅDER FIGUR 7-4 NÆRINGSAREALER FIGUR 7-5 PROGNOSERT ENERGIBEHOV PER ENERGIBÆRER OG INNBYGGER FIGUR 7-6 PROGNOSERT ENERGIBEHOV PER BRUKERGRUPPE FIGUR 7-8 EKSEMPEL PÅ ENERGIATTEST FOR BOLIG FIGUR 7-9 KART SMÅKRAFTPOTENSIAL TROMSØ Side 4

5 1 SAMMENDRAG Lokal energiutredning Den lokale energiutredningen beskriver dagens situasjon for energisystemet i kommunen, både det elektriske systemet og andre typer etablert infrastruktur. Utredningen viser hvor mye elektrisitet, olje, gass, biobrensel og fjernvarme, som benyttes stasjonært i kommunen. Energibruk til transport og lignende er ikke med i utredningen. Utredningen gir en beskrivelse av forventet energietterspørsel i kommunen fordelt på ulike energibærere og brukere i perioden. Og dessuten en vurdering av hva som regnes som de mest samfunnsrasjonelle løsningene for å møte den forventede etterspørselen i fremtiden. Fremtidige energiløsninger, utfordringer og muligheter i kommunen er beskrevet. Det er sett på kapasiteten i overføringen av energi, muligheter for en reduksjon av energibruken, bruk av alternativ energi og samhandlingen mellom energiaktørene i kommunen. Energiutredningen skal offentliggjøres ved å invitere representanter fra kommunen og andre interesserte aktører til et offentlig møte, hvor utredningen presenteres, og mulige tiltak diskuteres. Referatet fra møtet legges ved denne utredningen. 1.1 Energibruk og utviklingen i kommunen Tromsø kommune er en aktiv aktør i energispørsmål og har som intensjon å påvirke energibruken i kommunen slik at utviklingen dreies i retning av mer miljøvennlige løsninger. Den totale stasjonære energibruken i kommunen var 1420 GWh i 2012 mot 1301 GWh i Energibruken av elektrisk kraft i kommunen var 1205 GWh i 2012 og var til sammenligning i 2001 på 1099 GWh. Tallene er temperaturkorrigerte. Energibehovet varierer fra år til år. Endringen i behovet for elektrisk energi fra 2001 til 2012 var lineært 0,8 % per år, tilsvarende har endringen for den totale energibruken vært på 0,8 % per år i samme periode. Ser man eksempelvis på totalt energibehov for 2012 til husholdningene var energibehovet 659 GWh, mens behovet innen offentlig sektor var 217 GWh. Energibehovet innen industri og handel og tjenester var henholdsvis 135 og 401 GWh. Med prognoser for forbruksvekst som er lagt til grunn for de ulike energikildene, vil det totale energibehovet i 2024 endres til 1539 GWh (0,6 % lineær endring per år). Av dette vil elektrisitet utgjøre 1245 GWh. Grunnlaget for prognoser er temperaturkorrigert det historiske energiforbruket og kjente byggeplaner i kommunen. Side 5

6 1.2 Fremtidige utfordringer, energiløsninger og muligheter i kommunen Lokal energiutredning Utfordringer En av de viktigste utfordringene som blir tatt opp i energiutredningen er at det i stor grad anvendes elektrisk kraft til oppvarming. Utfordringene er å legge til rette for, og stimulere til overgang til andre energikilder som alternativ til elektrisitet. En alternativ faktor er å legge om til mer vannbåren varme i kommunen, slik at det på en enklere måte kan veksles mellom alternative energikilder i fremtiden. Enova og Energifondet deler ut midler til prosjekter som fremmer effektive energiløsninger fra miljøvennlige energikilder. Kommuner som forholder seg passive på dette området får heller ikke ta del i midler fra Energifondet, som blant annet er innbetalt gjennom strømregningen. Tromsø kommune har intensivert arbeidet med utfasing av oljefyring i kommunale bygninger, og drives med økonomisk støtte fra Enova SF. Noe oljefyring vil imidlertid bestå og fungere som reservere for primærkilde. Dette skyldes i hovedsak at det finnes få fullgode alternativer til olje (foruten om strøm). Sikring av strømforsyningen Netteieren TKN arbeider med å sikre strømforsyningen i kommunen. Det er flere områder som har nærmet seg kapasitetsgrensen som følge av økningen i elektrisitetsbruken i kommunen. Spesielt er området mellom Kvaløysletta og Sommarøy/Brensholmen hardt belastet. Boligbyggingen på Storelva bidrar også til å forverre situasjonen der oppstartede prosjekter benytter all ledig kapasitet i nettet. Utbyggingen av Strand boligfelt har ført til at det i 2011 ble lagt en ny avgang fra Kvaløya trafostasjon og til Strand boligfelt, denne er også ført videre mot Eidkjosen og avhjelper situasjonen noe langs Kvaløysletta. Det er nå besluttet at det skal bygges en ny 132 kv linje fra Håkøybotn til Buvika sør på Kvaløya, denne forventes å stå ferdig i Denne linjen vil i all hovedsak løse kapasitetsproblemet i området fra Eidkjosen-Sommarøy/Brensholmen. I 2010/2011 ble det bygd to stk. nye 22 kv avganger fra Sandvika trafostasjon til Leirbakken industriområdet i Ramfjord, hovedsakelig i trase langs E8. Dette har tilrettelagt kapasitet for et næringsområde på 300 dekar som nå er begynt tatt i bruk. Det iverksettes tiltak for å sikre fremtidig strømforsyning nord på Tromsøya, hvor det vil være aktuelt å etablere en ny trafostasjon. Reduksjon av energibruken Enøkpotensialet for kommunen ville ved en besparelse på 10 % utgjøre cirka 140 GWh/år, referert Med en energipris på 80 øre/kwh ville det medføre at det innenfor kommunen vil kunne spares cirka 112 millioner kroner per år, og for offentlig sektor som brukte 217 GWh vil det utgjøre ca. 17 millioner kroner per år. Side 6

7 Bedre energistyring og forbedrede holdninger til energiøkonomisering, er et av eksemplene på tiltak for å redusere energibruken i kommunen. Tromsø kommune uttalte under forrige utredning at det var relativt enkelt å dokumentere innsparinger som følge av enøktiltak, men at det likevel var vanskelig å få gjennomslag for investeringsplaner. Bruk av alternativ energi For Universitets- og sykehusområdet har utvidelsen av bygningsmassen resultert i en økning i energibruken til oppvarming fra 33 GWh i 2001 til 38 GWh i 2003, og en videre økning til 50 GWh i Denne økningen følger av at en rekke skoler og idrettsanlegg også i området Grønnåsen og Breivang er tilknyttet fjernvarmenettet. Positivt for kommunen er at økningen i energibruken i området i hovedsak er dekt opp med fjernvarme basert på biobrensel og ikke bare olje eller elektrisitet. I løpet av 2014 er imidlertid all tilgjengelig effektkapasitet benyttet fra Breivika varmesentral. Av den grunn er det nå under planlegging en rekke nye spisslastsentraler i tillegg til et større søppelforbrenningsanlegg eller bioanlegg. Fjernvarmeanlegget på Tromsøya er planlagt fullt utbygd i 2020 og vil da dekke 125 GWh av energibehovet. Av dette anslås andelen av avfallsenergi eller bioenergi til å kunne bli på GWh/år. Kjøpesentrne på Langnes er allerede tilknyttet fjernvarme, men foreløpig kun mot en midlertidig varmesentral. Kommunen kan fortsatt legge bedre til rette for bruk og utbygging av fjernvarme. Dette omfatter også uttak og tilbud av biobrensel, ved å bidra til å etablere produksjon av biobrensel, enten som skogsflis, ved eller knott (uforedlet) eller som briketter og pellets (foredlet). Samspill mellom kommunen og energiaktørene Kommunen kan bidra til at det etableres et godt samspill mellom de ulike energiaktører ved etablering og ajourføring av energiplaner, kommuneplaner, arealplaner og reguleringsplaner med fokus på samfunnsriktige energiløsninger og bruk. Samtidig kan kommunen bidra til en økt bevissthet i husholdningene og næringslivet knyttet til energibruk og utslipp av klimagasser. Side 7

8 2 Beskrivelse av utredningsprosessen Lokal energiutredning Energiloven, lov om produksjon, omforming, overføring, omsetning, fordeling og bruk av energi med mer, trådte i kraft 1. januar 1991, og siste endring ble gjeldene 1. juli Energiloven la grunnlaget for en markedsbasert produksjon og omsetning av kraft. Denne gir rammene for organiseringen av kraftforsyningen i Norge. I følge energilovens 7 1 plikter konsesjonærer å delta i energiplanlegging. Konsesjonær er selskapet som har områdekonsesjon tildelt av Norges vassdrags- og energidirektorat. Tradisjonelt sett er dette et energiverk. Områdekonsesjonen er en generell tillatelse til å bygge og drive anlegg for fordeling av elektrisk energi innenfor et avgrenset geografisk område, og er et naturlig monopol som er kontrollert av NVE 1. Områdekonsesjonæren har plikt til å levere elektrisk energi innenfor det geografiske området som konsesjonen gjelder for. Ordningen gjelder for fordelingsanlegg med spenning 1-22 kv. Departementene har gjennom energilovens 10-1 myndighet til å gjennomføre og utfylle loven og dens virkeområde, og olje og energidepartementet (OED) har gjennom NVE laget en forskrift om energiutredninger. Forskriften trådte i kraft 1. januar 2003, og siste endring ble gjeldene 1.juli Forskrift om energiutredninger kan finnes på internett ved å følge denne linken. Forskriften omhandler to deler, en regional del (kapittel 1) og en lokal del (kapittel 2). Den regionale delen kalles kraftsystemutredning og den lokale delen kalles lokal energiutredning. Den regionale utredningen er en langsiktig samfunnsøkonomisk utredning for utnyttelse av elektrisk energi på regionalt område basis. Forholdet for lokal energiutredning er litt annerledes, der er fokuset rettet mer mot stasjonær bruk av energi: Den lokale energiutredningen er et politisk virkemiddel for å nå energipolitiske mål Figur 2-1 viser anbefalt prosess for utarbeidelse av en lokal energiutredning, og hvordan den stiller seg i forhold til kommunale og fylkeskommunale planer med hensyn til energispørsmål, Enova, myndigheter og selve gjennomføringen av prosjekter. Ved utarbeidelsen av lokal energiutredning for kommunen, søkes det å involvere kommunen i størst mulig grad. 1 Side 8

9 Internasjonale krav Energirammer fra myndighetene i Norge Rammer ENOVA Samhandling Evaluering Fylkesplaner innen tema energi koordinering Utarbeidelse lokal energiutredning, konkretisering av mål og tiltak/ handlingsplaner i perioden fremover, og evaluering av gjennomført arbeid. Oppdateres hvert annet år. Utførelse av påpekte tiltak i egne prosjekter Prosjektprosess Utførelse av energiplanlegging og valg av løsning etter samfunnsmessige kriterier Gjennomføring av valgt løsning Rammer for kommunale planer, eksterne kraftsystemutredninger, kraftsystemplaner og energiplaner. Figur 2-1 Anbefalt prosess for utarbeidelse av de lokale energiutredninger. I Stortingsmelding nr. 29 ( ) er det satt som mål å begrense bruken av energi, og da særlig elektrisk energi. Det skal stimuleres til en overgang fra elektrisk oppvarming til en oppvarming via andre fornybare energikilder gjennom vannbåren varme. Denne meldingen har mål som per i dag er utdatert. Dagens energipolitikk er derimot trukket opp i regjeringserklæringen. Olje- og Energidepartementet legger opp til å fremme en egen stortingsmelding om energipolitikken. Meldingen skal blant annet trekke opp de overordnede perspektivene for energiområdet på lengre sikt. Som en del av grunnlaget for denne meldingen har regjeringen Side 9

10 nedsatt et bredt sammensatt energiutvalg. Utvalget skulle opprinnelig avgi sin innstilling innen 1. mars 2012, men dette er grunnet politisk uenighet utsatt inntil videre. Gjennom regjeringens budsjettforslag for 2013 er det lagt opp til en betydelig styrking av fornybarsatsingen. Det ble foreslått bevilget 468 mill. kroner til Norges vassdrags- og energidirektorat (en økning på om lag 27 mill. kroner) for å sette direktoratet i stand til å øke fokus på oppgaver knyttet til energiområdet, blant annet arbeidet med nettanalyser. Fondet for klima, fornybar energi og energiomlegging (tidligere Grunnfond for fornybar energi og energieffektivisering) foreslås styrket med 10 mrd. kroner, slik at fondskapitalen økes til 35 mrd. kroner. Regjeringen foreslo også en bevilgning til Energifondet på mill. kroner til Enovas arbeid med energiomlegging og utvikling av energi- og klimateknologi. De totale inntektene til Energifondet anslås til om lag 1,8 mrd. kroner. Midlene skal konsentreres om å stimulere til å ta i bruk andre energibærere enn olje, gass og elektrisitet til oppvarming, energieffektivisering i industri og bygninger, samt fullskala demonstrasjon av ny energiteknologi De norske ambisjonene på fornybarområdet reflekteres også i målet som nå er foreslått i utkast til EØS-vedtak om fornybardirektivet (2009/28/EF). Dette utkastet er oversendt fra EØS-EFTA-landene til EU. I utkastet til EØS-vedtak legges det fram et norsk mål på 67,5 pst. i Det vil si en økning i andelen fornybar energi på 9,5 prosentpoeng fra Produksjon av fornybar el og forbruk av annen fornybar energi skal dermed utgjøre mer enn to tredjedeler av energiforbruket i Norge i Utarbeidelse av lokale energiutredninger skal bidra til å øke kunnskapen om den lokale energiforsyningen, den stasjonære energibruken og andre energiløsninger. Med stasjonært energibruk menes all netto innenlands energibruk fratrukket energi til transportformål. Formålet med den lokale energiutredningen er å legge til rette for bruk av miljøvennlige energiløsninger som gir samfunnsøkonomiske resultater på kort og lang sikt. Det kan for eksempel bygges ut distribusjonsnett for både elektrisk kraft, vannbåren varme og andre energialternativer hvis det viser seg at dette gir langsiktige kostnadseffektive og miljøvennlige løsninger. Nøkkelen er å optimalisere samhandlingen mellom de ulike energiaktører som er involvert slik at de rette beslutningene blir gjort til rett tid. Energiutredningen skal peke på fremtidige energiutfordringer, aktuelle aktører og tidsfrister. Den skal ikke inneholde detaljerte planer, men heller peke på hvilke energitiltak som må gjennomføres og når. Side 10

11 3 Forutsetninger for utredningsarbeidet Lokal energiutredning Troms Kraft Nett AS er områdekonsesjonær for 15 kommuner i Troms, og har derfor fått ansvaret for den lokale energiutredningen i disse kommunene. Det er i utredningen lagt mest vekt på å gi informasjon om energisituasjonen i kommunen, og peke på mulighetene og utfordringene som ligger i kommunen. Herunder kan det vises til energiressurser som ikke er utnyttet, som blant annet spillvarme, biobrensel, vann- og vindkraft. Utredningen er ikke lagt opp til å inneholde detaljerte analyser der enkelte tiltak velges fremfor andre. Utredningen skal være et utgangspunkt for andre aktører for videre utdyping. Hovedpunktene i utredningen omhandler statistikk over energibruken i kommunen fordelt på fire forskjellige brukergrupper (Industri, Handel og tjenester, Jordbruk og husholdning). Forbruket var tidligere delt inn i seks grupper, men fra 2006 ble dette endret.. Statistikken er i hovedsak hentet hos konsesjonær/netteier, mens tall over petroleumsprodukter, biobrensel, gass, fjernvarme er hentet hos Statistisk sentralbyrå. Der opplysninger ikke har fremkommet eller vært usikre er tall blitt stipulert ut fra historiske tendenser. Det er i alle prognoser tatt et utgangspunkt i de siste års utvikling av energibruken. Samtidig er det korrigert for kjente planlagte endringer, blant annet i industri, handel og tjenester, fjernvarme og boligbygging, slik at prognosene for de neste ti årene skal bli mest mulig korrekte. All historisk energibruk er korrigert for variasjoner i utettemperaturen, slik at alle årene skal bli sammenlignbare. Det er innhentet tall fra det norske Meteorologiske institutt over graddøgnstallet for det aktuelle året, og middeltemperaturen for de siste 30 årene. Dette er gjort for den målestasjonen som ligger nærmest kommunens største energibrukssenter. Side 11

12 4 Aktører og roller Lokal energiutredning I dette kapitlet omtales mer utførlig de ulike aktører som har vært sentrale i prosessen, og hvilke roller de har. Følgende andre instanser har vært involvert i utforming og gjennomføring av utredningen. Troms Kraft Nett AS (Utredningsansvarlig/utførende) Tromsø kommune Troms Kraft Varme AS (Fjernvarmekonsesjonær) 4.1 Troms Kraft Nett AS Troms Kraft Nett AS har sitt hovedkontor i Tromsø, og områdekonsesjonen dekker 15 kommuner i Troms fylke. Selskapet eier og drifter distribusjonsnettet, regionalnettet og deler av sentralnettet i området. Samlet energioverføring i eget nettområde utgjorde GWh til de cirka nettkundene i området i år I selskapet er det ca 40 ansatte og omsetningen var i 2012 på omtrent 473 millioner kr. Troms Kraft Nett AS er ansvarlig for gjennomføring av den lokale energiutredningen. Selskapet representerer nettdelen av et større energikonsern, Troms Kraft AS. Forskrift om lokal energiutredning omfatter kun områdekonsesjonær, og regulerer derfor ikke kommunene eller andre aktører. Det har derfor vært TKNs ansvar å dra inn disse i utarbeidelsen, og da spesielt kommunen i en tidlig fase. Troms Kraft Nett AS har som områdekonsesjonær hatt ansvaret for: Innhenting av opplysninger fra aktørene. Bearbeiding av statistikker og prognoser. Oppdatering av energiutredning for 2011 og 2013 med nye data. Koordinering og overlevering av rapporten til kraftsystemansvarlig i regionen. Presentasjon av rapporten på et offentlig møte. Offentliggjøre referater fra møtet. Dette gjøres via hjemmesiden på internett. Offentliggjøre alle rapporter og referater på hjemmesiden I følge forskriften skal det avholdes et offisielt møte der energiutredningen gjennomgås. Utredningssamarbeidet er en kontinuerlig prosess som startet i 2004, og vil fortsette i årene fremover. Hvis en har innspill til utredningen kan henvendelser rettes til TKN. Side 12

13 4.2 Tromsø kommune Lokal energiutredning Tromsø kommune med sine 2558 kvadratkilometer er, per areal, Norges største bykommune. Tromsø, også kjent som Ishavsbyen, har en historie som strekker seg langt tilbake i tid. I 1794 fikk Tromsø bystatus, men har vært møtested for folk i flere tusen år. Foruten å være en bykommune kan Tromsø vise til å ha massevis av spektakulær natur, med alt fra karrig kystnatur til frodig og vennlig innlandsnatur med flotte bjørkelier og hyggelige vann. Tromsø var attraktiv for handelsfolk, som slo seg ned i kommunen etter at bystatusen ble innvilget. Noe som også har fortsatt å prege næringslivet i kommunen, i tillegg til fiske og fiskerelaterte næringer. I dag ligger Tromsøs innbyggertall på (1. kvartal 2013) innbyggere. Med sin fine natur kan Tromsø by på flotte opplevelser, sommer som vinter, til lands eller til vanns. Tromsø er en opplevelse for turister. Kommunen sysselsetter totalt 5167 årsverk (Kilde: PAI/KS 2011) og har et driftsbudsjett på ca millioner kroner 2. Tromsø kommune tilrettelegger for nye utbyggingsprosjekter gjennom kommuneplanen, og arealplanleggingen etter plan og bygningsloven, og senere mer detaljert gjennom reguleringsplanen. Nye utbyggingsprosjekter i regi av kommunen bygges etter passivhustandard. Energiforsyningen er en viktig del av infrastrukturen, og kommunestyret har vedtatt en egen handlingsplan for Klima- og energiplan på kommunestyremøtet 11.juni 2008 som sak 113/08. Tromsø kommune skal bidra til at det bygges samfunnsriktige energiløsninger i kommunen. Kommunens representant i arbeidet har vært miljørådgiver Wim Weber. 2 Jfr. B2014 Side 13

14 4.2.1 Befolkningsutvikling og sysselsetting i kommunen. Lokal energiutredning Figur 4-1 Antall innbyggere i kommunen i utredningsperioden0. Figur 4-1 viser innbyggertallet i kommunen gjennom inneværende utredningsperiode. Tromsø kommune har et innbyggertall på kvartal år 2013 mens det er forventet en endring til innbyggere i år Figur 4-2 Fordeling av sysselsatte blant bosatte i kommunen fordelt på sektor. Side 14

15 Figur 4-2 viser fordelingen av sysselsatte i kommunen per næringsgruppe. Det er en overvekt av tjenesteytende næringer. Helse- og sosialtjenester har også store deler av kommunens sysselsetting. 4.3 Troms Fylkeskommune Troms fylke ligger på Nord og er et av tre fylker i Nord-Norge. Her finnes et rikt og variert friluftsliv, og samtidig et moderne by- og kulturliv. Troms fylke har et areal på km2 og et innbyggertall på (pr. 1. januar 2013). Troms fylkeskommune består av 25 kommuner fra Kvæfjord i sør til Kvænangen i nord. Her finner du kart over Troms. I Troms møtes tre ulike kulturer, den norske, samiske og kvenske. Dette er et fylke med kontraster, lys og mørke, kulde og varme. Vinterhalvåret er prega av mørket, med en to måneders lang mørketid, hvor man ikke ser sola i det hele tatt. Derimot kan man se vakkert nordlys på himmelen når forholdene ligger til rette for det. Sommeren er derimot lys både dag som natt. Fra slutten av mai til slutten av juli skinner midnattssola på natta når det er godt vær. Troms er strategisk plassert med tanke på kommunikasjon, handel, og samferdsel langs sjøveien, både mot nord, sør, øst og vest. Allerede i den førhistoriske tida var havet både et spiskammers og en kommunikasjonsvei for de som bosatte seg her. Fylket grenser mot to andre nordiske land. Treriksrøysa markerer punktet hvor Norge, Sverige og Finnland møtes. Dette stedet ligger midt i en av Europas siste villmarker, og er et punkt på Nordkalottruta. Turruta som strekker seg fra Karasjok til Sulitjelma/ Jokkmokk, går over 3 land og er over 800 km lang. Ruta ble åpna av de tre landenes statsoverhoder og markerer at her oppe er grenser kunstige. Villmarken har ingen andre grenser enn naturen setter. 4.4 Troms Kraft Varme AS Selskapet har konsesjon for fjernvarme innen deler av Tromsø kommune, og er eid 100 % av Troms Kraft AS. Selskapet forsyner blant annet Universitetssykehuset Nord-Norge, Universitetet, og andre bygg i området rundt universitetet med fjernvarme og damp. Troms Kraft Varme AS eier og drifter syv fjernvarmesentraler i Tromsø; Breivika, Seminaret, Tomasjordnes, Strandkanten (driftes gjennom datterselskapet Strandkanten Infrastruktur AS), Langnes, Håpet og Storelva. Totalt leverer Troms Kraft Varme årlig cirka GWh varme-energi til kundene. Arbeidet med å bygge ut fjernvarmenettet er godt i gang. Målsettingen er å tilby 125 GWh i året fra fjernvarme innen 2020, noe som tilsvarer oppvarming av om lag eneboliger. Side 15

16 5 Energirammer i kommunen Lokal energiutredning Energiutredningen skal peke på fremtidige energiutfordringer, aktuelle aktører og tidsfrister. Den skal ikke inneholde detaljerte planer, men heller peke på hvilke energitiltak som må gjennomføres og når. I dette kapittelet omtales fremtidig energibehov og utfordringer i kommunen, i tillegg til de tiltak som vil prioriteres i fremtiden. Som bakgrunn for kommunale tiltak er det viktig å ha klart for seg de nasjonale og internasjonale energipolitiske rammer. 5.1 Internasjonale energirammer IPCC fjerde hovedrapport 2007 (FNs klimapanel) konkluderer med at en vesentlig årsak til klimaendringer kan spores til CO 2 utslipp fra forbrenning av kull, olje og gass. Fjerde hovedrapport bekrefter dermed i stor grad tidligere rapporter. For å kunne redusere globale utslipp ga Kyoto-forhandlingene (1997) hvert enkelt land kvoter for CO 2 -utslipp. Som følge av Kyoto-protokollen fikk Norge mulighet til å øke sine utslipp med 1 % fra 1990-nivå over en femårsperiode ( ). Norges tildelte CO 2 -ekvivalenter i femårsperioden er 250,6 millioner tonn, noe som tilsvarer 50,1 i gjennomsnitt pr år. I 2010 var Norges utslipp på 53,7 millioner tonn, og gjennomsnitt for årene er på 52,9 millioner tonn. For at Norge skal innfri sine forpliktelser må mengden utslipp for årene 2011 og 2012 reduseres med om lag 15 % i forhold til 2010-nivå. I forskermiljø er det uttalt at reduksjoner fastsatt i Kyoto-avtalen ikke er tilstrekkelige for å forhindre menneskeskapte klimaendringer. I 2007 startet forhandlinger i FNs klimakonvensjon (UNGCCC) for å lande en ny avtale etter nåværende femårsperiode, forhandlinger som etter planen skulle sluttføres på FNs klimakonferanse i København (2009). Forhandlingene i København førte ikke frem, hvorpå disse ble forlenget frem til nytt toppmøte i Heller ikke i 2010 ble det oppnådd enighet, og forhandlingene fortsatte i klimakonferanse i november-desember Resultatene lar fortsatt vente på seg, men det er ikke utenkelig at det vil komme skjerpete klimamål i forhold til Kyoto-avtalen. Utforinger på globalt nivå er således å hindre en fremtidig miljøkatastrofe, og erstatte dagens energikilder som er begrenset i tid med nye fornybare energikilder. Lagrene for fossile energiressurser har en estimert levetid på: Olje 42 år. Kull 122 år. Gass 63 år. Kilde: BP Amoco statistical review Side 16

17 5.2 Nasjonale energirammer Lokal energiutredning Hvilken energipolitikk ønsker AS Norge å kjøre i fremtiden? Punkt 1 til 5 er hentet fra Olje og energidepartementets internettsider. 1 Det må etableres overganger fra elektrisitet til bruk for varme, og det må produseres flere kilowattimer fra nye energikilder. Den rike tilgangen på ulike fornybare energikilder byr på mange muligheter til en slik omlegging av energiproduksjonen. Omleggingen er avhengig av at det utvikles et marked for alternative energiløsninger. Her ønsker OED å ha en rolle som tilrettelegger og pådriver. 2 Norge må spare energi. Ny teknologi gir bedre muligheter til å bruke energi på en mer fornuftig måte enn tidligere. I Norge representerer Enova og Energifondet de viktigste verktøyene for å stimulere til energiomlegging og fornybar energiproduksjon. Enova skal bidra til å utløse prosjekter som gir ny miljøvennlig energiproduksjon og energisparing tilsvarende 18 TWh/år innen utgangen av 2011 sammenlignet med Fra 2012 vil ordningen med pliktige elsertifitakter erstatte Enovas støtte til miljøvennlig elproduksjon. 3 Det må besørges en best mulig utnyttelse av den vannkraften som allerede har bygd ut. Regjeringen mener det derfor er svært viktig at det legges til rette for å modernisere og oppruste vannkraftanleggene våre. 4 Naturgassressursene må utvinnes og utvikles på en fornuftig måte. Regjeringen vil følge opp i samsvar med Stortingets vedtak i forbindelse med behandlingen av gassmeldingen. Det videre arbeidet med en langsiktig strategi for fornuftig bruk av naturgass kan gi viktige bidrag til en mer fleksibel energiforsyning. Dette gjelder både direkte bruk av gass til energiformål, og gasskraftverk hvor CO 2 håndteres på en forsvarlig måte. 5 Overføringsforbindelsene, både innenlands og mot utlandet, må være av en slik beskaffenhet at de ikke skaper unødvendige flaskehalser i kraftflyten. Det er viktig at det sørges for å ha en infrastruktur som gjør det mulig å utnytte ressursene i det nordeuropeiske kraftmarkedet på en mest mulig effektiv måte. Oppfølging på lokalt nivå vil være essensielt for at denne politikken skal bli mest mulig effektiv. 5.3 Klima og energi, Troms Fylkeskommune Troms fylkeskommune har følgende strategi når det gjelder klima og energispørsmål Hovedmålsetning energi Utdrag fra handlingsplan for Klima og Energi til Troms Fylkeskommune. Side 17

18 Hovedmålsetning energi: Energiforbruket skal reduseres og bruk av nye, fornybare energikilder skal øke. Avhengigheten av elektrisitet til oppvarming skal reduseres. Lokal energiutredning 1. Delmål: utnytte energi fra deponi og prosessindustri Tiltak: Etablere anlegg for oppsamling og utnytting av spillvarme og biogass Bruke spillvarme og biogass til oppvarming, drivstoff til transportarbeid etc 2. Delmål: utnytte energi fra skog Tiltak: Etablere biobrenselanlegg basert på trevirke Øke produksjon av biobrensel, flis, fyringsved og lignende 3. Delmål: fremme bruk av nye, fornybare energibærere Tiltak: Etablere anlegg for utnytting av jordvarme, sol- vind- og bølgekraft Kompetanseutvikling og kunnskapsformidling for å utnytte potensialet i ulike energibærere og varmepumpeteknologi Støtte utprøving og etablering finansielt 4. Delmål: energi- effektivisering Tiltak: ENØK- tiltak, miljøsertifisering, miljøfyrtårn Kommunale energiplaner Informasjon/ kunnskapsspredning overfor hushold, næringsliv, organisasjoner KILDE: Handlingsplan for klima og energi i Troms 2001 Utdrag fra Regionalt utviklingsprogram for Troms til Troms Fylkeskommune. Strategier: styrke rekrutteringsgrunnlaget til leverandørvirksomhet og FoU-miljøer bl.a. gjennom utdanningstilbudet på videregående, fagskole nivå, høgskole- og universitetsnivå innta en ledende posisjon i arbeidet med å få frem teknologi og driftskonsepter som ivaretar de strenge miljøkravene i nord bidra til utvikling og styrking av eksisterende miljøer blant annet i lete- og driftsfasen stimulere til etablering av ny næringsvirksomhet innen fornybar energi gjennom utvikling av nye produkter og ny teknologi styrke og bygge videre på allerede eksisterende prosjekter innen fornybar energi, samt være pådriver for utvikling av nye prosjekter KILDE: Regionalt utviklingsprogram for Troms Utdrag fra fylkesplan til Troms Fylkeskommune. Delmål: Troms skal bidra til å utvikle mer klimavennlig energiforvaltning i nord. Troms skal redusere utslipp av klimagasser med 30 % innen 2020 sammenlignet med 1991-nivå i Troms. Målene skal oppnås ved å legge til rette for informasjon og formidling av forskningsresultater om klima og Side 18

19 klimaendringer i nordområdene legge til rette for økt og aktiv deltakelse i utarbeiding av lokale og regionale handlingsplaner for klima og energi, og for kunnskapsbasert politikkutforming lokalt/regionalt bidra til reduserte utslipp fra transportsektoren og øke innsatsen for energieffektivisering gjennom målrettet samarbeid og virkemiddelbruk bidra til økt CO2-binding ved økt skogproduksjon og bruk av trevirke Diverse linker til Troms fylkeskommune: Handlingsplan for klima og energi i Troms 2001 Regionalt utviklingsprogram for Troms Hele Fylkesplan for Troms Fylkeskommunes årsrapport finner du her (siste er fra 2009) 5.4 Klima og energi, Tromsø Kommune Tromsø kommune har arbeidet aktivt rundt miljø- og energispørsmål. Herunder tiltak for en samfunnsmessig rasjonell utnyttelse av energien, som faller inn under den lokale energiutredningen for kommunen. I 2001 vedtok kommunestyret den første handlingsplanen for miljø Handlingsplan for miljø , den siste vedtatte versjonen av denne gjaldt for Det arbeides fortløpende med en oppdatering av denne, hvor energiøkonomisering er og vil være høyt prioritert fra kommunen. Blant annet er arbeidet med utfasing av oljefyring i kommunale bygninger intensivert, og drives med økonomisk støtte fra Enova SF. I mai 2008 ble "Klima og Energiplan " vedtatt. Denne planen forplikter Tromsø kommune til å jobbe for en bærekraftig samfunnsutvikling som sikrer trivsel og livsgrunnlag både for dagens og for kommende generasjoner. I perioden 2008 til 2014 er Tromsø med i "Fremtidens byer", et samarbeid mellom de 13 største byene i Norge og staten om å redusere klimagassutslippene og gjøre byene bedre å bo i. Dette bør gi motivasjon til tiltak for lavere energibruk. Tromsø kommune har bygd en ny brannstasjon samt en ungdomsskole, Tromstun, etter lavenergiprinsippet. Dette er de to siste lavenergibygninger ettersom kommunen heretter bygger etter passivhusstandard. Her er bygging av Kvamstykket barnehage allerede i gang Klima- og energiplan Klima- og energiplanen for Tromsø kommune setter som overordnet mål at klimagassutslippene i kommunen skal reduseres med 50 % i 2020 i forhold til 1990-nivå. Dette er et ambisiøst mål og skal nås gjennom en rekke tiltak. Side 19

20 Tiltaksdelen i klima- og energiplanen er delt inn i områdene "Administrative tiltak", "Energibruk og produksjon", "Arealbruk og transport" og "Avfall". Det er i hovedsak første området "Energibruk og produksjon" som omfatter stasjonær energibruk og dermed har mest relevans for denne utredningen. Disse tiltakene er vedtatt brukt for å nå målsetningene i planen innen "Energibruk og produksjon" (kapittel 6-2): Etablering av anlegg for energigjenvinning fra nedbrytbart avfall Aktiv medvirkning til Lokal energiutredning ved nettkonsesjonær Gradvis utfasing av all oljefyring. Oljefyrer skal skiftes ut med bioenergi der det er mulig. Hvis det ikke er mulig skal man gå over til biofyringsolje. Tilrettelegging for fjernvarme gjennom innføring av tilknytningsplikt i områder med fjernvarmekonsesjon i tråd med ny plan- og bygningslov fra Det innføres også en plikt til å tilknytte nye boligfelt til fjernvarmenett. Det innføres pålegg om vannbåren varme ved større utbygginger. Ta klimahensyn ved prioritering av nye boligområder Tilrettelegging for vindkraft og (mini-)vannkraftverk. Tilrettelegging for anvendelse av LNG som alternativ til oljefyring i en overgangsfase, spesielt som reserve- og topplast Tilrettelegging for økt uttak av skogsvirke til bruk som bioenergi i en verdikjede fra virke til levert energi, som næringstiltak spesielt i distriktene. Det innføres plikt til å tilknytte nye boligfelt til fjernvarmenett (jfr ) Det innføres pålegg om vannbåren varme ved større utbygginger (jfr ) Tromsø kommune skal stimulere til bruk av passivhusteknologi og annen lavenergiteknologi i bygg Stimulere bruk av bioenergi i Tromsø for husholdninger, næringsliv og offentlige bygg Uttak av ved til bruk som bioenergi skal ikke føre til rovdrift av skogen Det skal lages en plan som viser potensialet for småkraftutbygging i kommunen. Bruk av varmepumpe skal vurderes i bygninger som er uaktuelle for tilknytting til fjernvarme (jfr ) Utrede muligheten for å innføre krav om vannpumper ved større utbygginger. Interne tiltak i kommunen: Utfasing av all oljefyring i kommunale bygninger innen 2012 Energiøkonomisering i egne bygninger, alle nye bygninger i område med fjernvarmekonsesjon forberedes for mottak av fjernvarme Innkjøp og installering av luft-til-luft varmepumper i eldre kommunale boliger, barnehager og skoler med egnet planløsning. Sentralvarme (vannbåren) i alle nye kommunale bygninger Varmeproduksjon fra avløpsvann, kraftproduksjon ved inntak av drikkevann Nye kommunale bygninger bygges etter passivhus standard med fleksibel oppvarming Mer utfyllende informasjon om hvert enkelt punkt finnes i klima- og energiplanen. Denne kan lastes ned fra: Side 20

21 6 Historisk energibehov, overføring og produksjon Lokal energiutredning For å kunne si noe om stasjonært energibehov i kommunen, er statistikker over den historiske utviklingen i kommunen en vesentlig del av den lokale energiutredningen. Grunnlaget for statistikkene er hentet fra aktører innen produksjon og distribusjon av energi, samt Statistisk sentralbyrå. 6.1 Temperaturkorrigering. For å kunne sammenligne energitallene fra år til år er det foretatt en temperaturkorrigering av alle historiske energitall slik at de kan sammenlignes uavhengig om det har vært en kald eller mild vinter. Graddagstall for Tromsø kommune er hentet fra Enova.no. Grunnlag for tallene er hentet fra observasjonsstasjonene til Meteorologiske institutt og beregnet av Meteo Norge. Ikke alle kommuner har egne målestasjoner, og for å få verdier for alle kommunene er graddagstallene funnet ved hjelp av interpolering av månedsverdier for omkringliggende stasjoner. Midlere graddøgnstall for Tromsø de siste 30 årene er 5218 mens graddøgnstallet for siste året (2012) er på Det vil si at det generelt var varmere enn ved et normalår. 6.2 Energibruk, historisk og prognoser, figurer Troms Kraft Nett har bidratt med statistikk over historisk data vedrørende elektrisitetsforbruk mens Troms Kraft Varme har bidratt med data vedrørende fjernvarme. For andre energibærere som, petroleumsprodukter, gass, biobrensel, fjernvarme har Statistisk sentralbyrå laget statistikker. Denne statistikken har vært mangelfull, slik at den også delvis er komplettert med lokal informasjon om energibruken. For de årene som mangler er det foretatt en lineær fordeling for å få en komplett serie for utredningsperioden. Fra 2006 endret SSB inndelingen i brukergrupper. Offentlig virksomhet utgjør ikke lengre en egen gruppe innenfor kategoriene petroleum, gass og bioenergi. Dette forbruket er tatt inn under kategorien "handel og tjenester", og vil utgjøre en liten forskyvning i forbruket, som medfører at samlet forbruk i kategorien "offentlig" blir noe for liten, mens kategorien "handel og tjenester" blir tilsvarende for stor. For Tromsø kommune vil dette medføre en neglisjerbar feil. Fjernvarme er i denne sammenhengen tonet ned, da energibærere som benyttes til innfyring i varmesentralen er medtatt blant de øvrige energibærere. For fjernvarmeanlegg som benytter varmepumper stiller situasjonen seg noe annerledes. For Tromsø kommune vil dette i framtiden gjelde for Strandkanten varmesentral der levert varme fra varmepumpen er der en varmepumpe ble satt i drift i KILDE for energi. Detaljerte opplysninger vedrørende energibehov per forbruksgruppe, energibærer og innbygger er vist i vedlegg del A.I. Side 21

22 Figur 6-1 Historisk og prognosert energibehov per energibærer og innbygger. Figur 6-2 Historisk energibehov per brukergruppe. Side 22

23 Figur 6-1 og figur 6-2 viser historisk energibehov i kommunen grafisk fremstilt per energibærer, innbygger og brukergruppe. Energibehovet er temperaturkorrigert for at fremstillingen av behovet skal gi et korrekt forhold, samtidig som det skal være upåvirket av temperatursvingninger fra år til år. I kurvene for energibruk per innbygger er det ikke tatt med energibruk til brukergruppe 06 Treforedling og kraftkrevende industri, fordi denne gruppen varierer sterkt. Dette for at det skal være mulig å sammenligne kommunene imellom, og sammenligne mot gjennomsnittet for alle 15 kommunene i konsesjonsområdet til TKN. Figur 6-3 Historisk energibehovog prognoser per innbygger fordelt på brukergrupper. Side 23

24 Figur 6-4 Total energibruk i kommunen fordelt på boenhet og brukergrupper. Figur 6-5 Historisk energibehovog prognoser per boenhet fordelt på energibærer. 6.3 Energioverføring Overføring av energi kan utføres på flere måter. Enkelte allment kjente overføringsmedium er ledninger, rør og maskinell transport. Side 24

25 6.3.1 Elektrisitet Lokal energiutredning Energiforbruket i Tromsø kommune blir i dag i all vesentlighet dekt av elektrisitet, ca. 84,9 % (1205 GWh / 1419 GWh) Avbruddsstatistikk for elektrisitetsforsyningen Tabell 6-1 Statistikk over leveringskvaliteten til kommunen. ELEKTRISK AVBRUDDSTATISTIKK Samlet TKN 1902 TROMSØ Enhet Rapporteringspunkt (RP) ,3 1279, Levert energi (GWh) 1069,4 1046,2 1019,6 1176,0 1121,8 1059,3 1145,3 1164,1 1173,8 1097,4 1179,7 2112,3 Antall avbrudd (avbrudd/rp) 2,4 3,3 2,8 2,8 3,1 2,8 2,1836 2,3943 5,7 4,2 3,4 6,5 Varighet (timer/rp) 3,8 4,8 7,9 6,2 5,9 7,6 3, ,8 5,6 ILE pr RP (kwh) 147,7 188,6 285,4 271,3 239,0 213,6 125,34 66, ,1 156,8 120,5 130,0 ILE / LE (promille) 0,16 0,02 0,03 0,02 0,02 0,02 0,0109 0,0057 0,01 0,01 0,01 0,26 Tabell 6-1 viser hvor mye avbrudd og ikke levert elektrisk energi det er gjennomsnittlig for kommunen per år. Antall rapporteringspunkt (RP) er antallet punkter der fordelingstransformatorer forsyner fra 22 kv anlegg, ned til 240/400 V anlegg, dette i henhold til beskrivelse av NVE. LE og ILE er henholdsvis levert elektrisk energi og ikke levert elektrisk energi til kommunen. Verdiene i tabellen er temperaturkorrigert fra og med For 2012 var leveringskvaliteten i kommunen bedre enn gjennomsnittstallene for fylket. Dersom man betrakter antall avbrudd og ILE per leveringspunkt, var leveringskvaliteten for 2012 bedre enn de to foregående årene i kommunen Infrastruktur for elektrisitetsforsyningen i kommunen En stor andel av elektrisitetsforsyning til Tromsø kommune skjer gjennom to store 132 kv trafostasjoner som ligger i Tromsø by. Forsyningen ut fra stasjonene i Tromsø skjer hovedsakelig med 66 og 132 kv kabler til fire andre stasjoner som ligger på Tromsøya. Distribusjonsnettet ut til kundene består av 11 kv kabelnett på Tromsøya og 22 kv kabelnett på fastlandet og Kvaløya. Ellers er det 22 kv linjer som forsyner distriktet og utover øyene i kommunen. Lavspenningsnettet er en kombinasjon av luft og kabel, og forsynes med både 230 V og 400 V. Ringvassøya blir hovedsakelig forsynt på 66kV linje fra Kvaløya. Tabell 6-2 Antall og lengder av elektrisitetsforsyningen i kommunen (distribusjonsnett) 3. ELEKTRISKE ANLEGG Abonnenter stk Fordelingstrafoer stk Høyspentkabel km ,81 453,84 374, , Høyspent hengekabelkm ,186 4,561 4,561 4, Høyspenlinje km ,45 773,02 613, , Lavspentkabel km ,1 1115,5 1075, , Lavspent hengekabelkm ,49 484,93 471, , Lavspentlinje km ,08 189,1 177, , For 11 kv høyspentkablene på Tromsøya er gjennomsnittsalderen cirka 25 år. De eldste høyspente kablene på Tromsøya er fra Veiledende verdier Side 25

26 For det 22/11 kv høyspente linjenettet i kommunen er gjennomsnittsalderen på cirka 47 år De eldste linjene i kommunen er fra Produksjon Det er i kommunen et lokalt vannkraftverk som ligger i Skarsfjord. Denne stasjonen har en installert ytelse på 4,0 MW og produserer i gjennomsnitt 18,42 GWh per år (10-års middel). Kraftverket har en magasinkapasitet på 9,8 GWh. Det er planlagt større vannkraftutbygging i Ullsfjorden, saken ligger for tiden inne til vurdering hos OED. Norsk Miljøkraft FOU monterte i 2003 en vindturbin levert av General Electric på 1,5 MW på Sandhaugen. Denne hadde en årsproduksjon på ca. 2,7 GWh. Møllen havarerte i 2010, men er planlagt erstattet med tre stk. 3 MW møller i forbindelse med uttesting av teknologi for en større vindkraftpark på Kvitfjell som er under planlegging. Kvitfjell omtales nærmere i Regional Kraftsystemutredning og i Fjernvarme og vannbåren varme Energifleksibilitet er ett av hovedpunktene i myndighetenes energipolitikk, hvor målet er å redusere bruken av elektrisk energi. En infrastruktur for vannbåren varme og fjernvarme er en forutsetning for økt bruk av fornybare energikilder som biobrensel, naturgass, avfallsbrensel og varmepumpe til oppvarming. I Tromsø kommune er det største fjernvarmeanlegget knyttet til Universitets- og sykehusområdet. Området forsynes av en varmesentral eid av Troms Kraft Varme AS (TKV), som i 2012 leverte 51 GWh varme, hvor biobrensel i form av flis og bioolje stod for 33 GWh, olje og elektrisitet for 18 GWh. Biobrenselanlegget er på 4,4 MW og forbruker om lag fastkubikkmeter fyringsved pr år, som tilsvarer ca m3 flis. På Tomasjordnes leverer TKV varme til boligfeltet Tomasjordnes fra en varmesentral med gass- og elkjel på til sammen 2,8 MW. Strandkanten Infrastruktur AS leverer varme til det meste av den nye bydelen Strandkanten i Tromsø i tillegg til Fylkesbygget. Her ble en varmesentral med 1,4 MW varmepumpe og 3 MW el og oljekjeler satt i drift i På Storelva leverer TKV varme til skoler, barnehage og idrettshall i området fra en midlertidig varmesentral med olje. I Langnes/Håpet området er det etablert to midlertidige varmesentraler som forsyner varme til kjøpesentrene K1 og Jekta, samt til kommunale bygg rundt Ørneveien. Total installert effekt for disse to modulanlegg er 5,5 MW. I løpet av 2014 vil disse sentralene slås sammen til en midlertidig sentral. På sikt skal sentralen på Langnes/Håpet bli en permanent varmesentral som benytter biobrensel som grunnlast. Dersom det etableres en overføringslinje mellom Breivika og Langnes (betinger forbrenningsanlegg på Skattøra) vil Langnes/Håpet varmesentral kunne fungere som en ren spisslastsentral. Side 26

27 Når det gjelder vannbåren varme er det i kommunen registrert at av kommunens boliger (tall fra 2001) har installert system for vannbåren varme, dette er 6,5 % av boligmassen. Gjennomsnittet i konsesjonsområdet ligger på 7,0 %. Ettersom tilgjengelige tall for dette er såpass gamle, kan dette ha endret seg en noe. To av de større utbyggingsområdene i Tromsø de siste årene, Strandkanten og Tomasjordnes, er bygget ut nesten utelukkende med vannbåren oppvarming. Totalt ble det produsert 73 GWh fjernvarme og damp i Tromsø i Produksjon av fjernvarme har økt de siste årene og ventes å øke framover Produksjon av fjernvarme i Tromsø ELEKTRISITET OLJE GASS BIOBRENSEL GWh BIOBRENSEL OLJE ELEKTRISITET Figur 6-6 Historisk produksjon av fjernvarme i utredningsperioden. Se komplett tabell over alle 15 kommunene i konsesjonsområdet i vedlegg del A.I.b) Andre energikilder Tromsø kommune har per i dag ingen infrastruktur for distribusjon av gass til alminnelige brukere. Kommunen har imidlertid et mindre biogassanlegg i Ørndalen som benytter gass fra et gammelt søppeldeponi. Gassen derfra benyttes i et kommunalt driftsbygg kalt Slottet. Anlegget leverer cirka 400 kw for oppvarming av vann til kommunens vaskehall, samt oppvarming av bygget. Gassproduksjonen er noe ustabilt. Tromsø kommune og Troms fylkeskommune har gjennomført en mulighetsstudie for lokal produksjon av biogass fra våtorganisk avfall og kloakkslam. Dersom et slikt biogassanlegg blir bygd, vil det blant annet forsyne 30 eller flere gassbusser. I en overgangsfase vil det bli brukt LNG til dette formålet. Propangass er allerede i bruk til oppvarmingsformål i flere kommunale bygninger, deriblant Tromsø Rådhus som også har sjøvannsbasert varmepumpe. Tromsø Rådhus sin sjøvarme hentes fra det kalde Side 27

28 «Balsfjordvannet» (havområdet sør for Tromsøybrua). Effektivitet til lignende anlegg nord for brua vil være markant høyere. Alternative energibærere som biobrensel og propan (LPG) blir generelt fraktet fra forhandlere gjennom tankbiler eller annet fraktmiddel. Troms Produkt AS har produksjon og utsalg av fyringsved på fyllinga på Tomasjord. Leveres i liter og 60 liter sekker. I tillegg finnes det mange lokale produsenter av biobrensel, som selger lokalt i større eller mindre skala. Side 28

29 7 Fremtidig energibehov og produksjon, prognoser Lokal energiutredning Prognoser bygger på kommunale reguleringsplaner og historisk energibehov. I prognosene ligger det store usikkerheter med hensyn til andre energibærere enn elektrisitet. Historiske statistikker vedrørende forbruket av produkter som olje, gass og biobrensel er dårlige og bør derfor betraktes som veiledende. Gjeldende prognose for neste tiårs periode er, selv med usikkerhetene som ligger i olje, gass og biobrensel, inkludert i disse. Likeså vil prognosert energibehov per innbygger påvirkes av dette forholdet. Detaljer vedrørende det fremtidige energibehovet per forbruksgruppe, energibærer og innbygger er vist i vedlegg del A.I. 7.1 Fremtidig energibehov i kommunen Tromsø kommune har i sin arealdel til kommuneplanen lagt opp til en strategi på plassering av fremtidig boligbygging og næringsutvikling. Dette vil være en viktig faktor for hvordan det fremtidige energibehovet blir dekket. Det er da spesielt viktig for kommunen å ha en helhetlig strategi på energisiden, parallelt med bolig og næringsutviklingen i kommunen. En slik strategi vil være nedfelt i kommunens Hovedplan for klima, miljø og energi. Den lokale energiutredningen, som vil kunne inngå som en del av nevnte Hovedplan, vil i så måte være viktig for alle energiaktørene for å få signaler om hvor og i hvilken størrelsesorden det fremtidige energibehovet vil komme Tromsøs vekst Tromsø har vokst kraftig siste tiåret og det er sannsynlig at byen, som hovedstad i nord, vil fortsette å vokse. Vekst omhandler ikke bare befolkningsvekst med sine konsekvenser for boligproduksjon, men også vekst innen ulike næringer: havne- industriutvikling, privat tjenesteyting og næringsvirksomhet, og offentlige institusjoner som skoler, sykehjem og omsorgsboliger. Hvordan og om veksten håndteres i et strategisk helhetsperspektiv i utviklingen av byen, avgjør om kommunen lykkes eller mislykkes i rollen som tilrettelegger og styrer av utviklingen. Veksten vil også innvirke på det fremtidige energibehovet for kommunen. Side 29

30 7.1.2 Vekstområder De sentrale arealene langs begge sider av Tromsøysundet er, i tillegg til sentrum, byens primære vekstområder i kommende planperiode. I tillegg kommer områder vest på øya. Disse områdene er i planen omtalt som Strandveien, Stakkevollveien, Nordøya øst, bruhodet nord, Langnes, Workinnmarka, Bergli, Åsgårdlia m.m. I tillegg kan bygging komme både nord og sør på fastlandet. Innenfor disse områdene kan og bør prosjekter som har avgjørende betydning for tilrettelegging av Tromsøs vekst, realiseres. Reguleringsplaner er allerede startet opp i enkelte områder, i andre er de forberedende arbeider for utarbeidelse av detaljplaner påbegynt. Figur 7-1 viser hvilke områder som kommunen har som satsingsområder når det gjelder å øke planberedskapen de kommende 3-4 årene. Her vil også det generelt største, nye energibehovet komme, litt avhengig av næringssammensetning og boligutvikling. Figur 7-1 Geografiske satsingsområder Boligbygging Behovet for tilvekst i boligmassen har vært stort. Ambisjonen var, i følge vedtak i revidert boligbyggestrategi 1996, 650 nye boliger årlig. Tomte- og boligstrategiutvalget har konkludert med 450 boliger per år som et mer realistisk måltall. 450 boliger per år er lagt til grunn i boligbyggestrategien som revideres nå, samtidig med kommuneplanens arealdel. Produksjonen var på om lag 600 boliger årlig i , mens i 2007 ble det bygget 1200 boenheter i Tromsø. Dette, sammen med den internasjonale finanskrisen i 08/09 utviklet seg til en boligboble som var kraftigere i Tromsø enn i resten av Norge. Dette førte til at det i 2008 ble bygget 400 boenheter og i 2009 bare ble bygget 200 boenheter i Tromsø. Etter 2010 er det blitt bygd omkring 300 nye boliger årlig. Kommuneplanens arealdel for by-området og by-nære soner har satt av arealer til et betydelig omfang av nye utbyggingsområder. Det er fortsatt potensial for ca boenheter i Tromsø. Med nåværende boligproduksjon er det satt av tilstrekkelig arealer til bolig for minst 30 år fram i tid. Hovedutfordringen er å få en bedre styring av utbyggingsrekkefølgen og utbyggingstakten i forhold til den kommunale infrastrukturen. Teknisk og sosial infrastruktur vil være en viktig faktor for realiseringen av behovet for boligbygging fremover. Side 30

31 Figur 7-2 viser boligpotensialet i opptaksområdene for barneskolen. Figur 7-2 Boligpotensial i opptaksområdene for barneskolen i følge kommunens boligbyggingsstrategi. Totalt 8240 boenheter betyr at arealreserven til boligformål er langt større enn det beregnede årlige boligbehovet på 5000 boliger i planperioden på 10 år. Lykkes gjennomføring av boligprosjektene vil Tromsø være på god vei mot en mer konsentrert by, og målsettingen om vekst innover vil kunne realiseres. I tillegg vil byen oppnå å kunne tilby et mer differensiert boligtilbud enn tidligere. Det dreier seg totalt sett om boenheter av bymessig karakter i gangavstand til byens sentrum. Utbyggingen langs Strandveien, samt sør og nord for bruhodet i Tromsdalen, vil foregå over en periode på opptil år, kanskje noe kortere tid, avhengig av blant annet makstall for boligbygging på Kvaløya Side 31

32 Tromsøs vekst. Figur 7-3 viser områder med målsetning om fortetting. Figur 7-3 Fortetting i eneboligområder Energibruk for boenheter Som nevnt tidligere er behovet for tilvekst i boligmassen relativt stort. Tomte- og boligstrategiutvalget har konkludert med at en tilvekst på cirka 450 boliger per år er et realistisk måltall. I 2002 var det i folke- og boligtellingen registrert boenheter. Tabell 7-1 Energibruk per boenhet og år for Husholdning fra 2001 ved utbyggingstakt på 450 enheter ENERGIBRUK PER BOENHET. Kun 1902 TROMSØ 2001* 2001* Landsdel / Antall boenheter stk Norge N-Norge Elektrisitet kwh/år Petroleumsprodukt kwh/år Gass kwh/år Biobrensel kwh/år ENERGIBRUK PR BOENHET kwh/år Side 32

33 For husholdningen var det registrert et energibehov på 659,5 GWh (elektrisitet 617,9 GWh) i 2012, se vedlegg del A.I. Gjennomsnittlig energibruk i kommunen per boenhet var kwh i Energibehovet for nye boenheter som i dag bygges, kan beregnes ut fra gjennomsnittlig energibruk i Tromsø. Man kan også anta at nye boenheter er noe mindre enn det som tradisjonelt har vært bygd i de sentrumsnære områdene i kommunen, samt at det nå bygges flere leiligheter enn tidligere i forhold til eneboliger. Dette, samt nye byggeforskrifter, vil bety at den nye bebyggelsen skal være mer energieffektiv enn den gamle, og energibehov per boenhet vil derfor bli ytterligere redusert de nærmeste årene. Tabell 7-2 Forventet energibruk per boenhet og år for Husholdning» ENERGIBRUK PER BOENHET. Kun husholdning 1902 TROMSØ Landsdel / Antall boenheter stk Elektrisitet kwh/år Petroleumsprodukt kwh/år Gass kwh/år Biobrensel kwh/år ENERGIBRUK PR BOENHET kwh/år Som vist i Tabell 7-2 er det forventet en nedgang i energibruken per boenhet frem til Nedgangen er forventet å være på om lag 0,7 % årlig. Men med en prognosert økning på ca. 390 boenheter årlig, utgjør dette en årlig vekst i antall boliger på 1,2 % årlig fram til Dermed vil gevinsten i redusert energibruk mer enn oppveies av tilvekst i boligmassen og den faktiske energibruken til "Husholdning" vil dermed øke Næring og industriutvikling i kommunen Tromsøs næringsliv har endret karakter fra tradisjonelle næringer over til tjenesteytende og servicerettet næringsvirksomhet og kompetanse-, og kunnskapsbaserte næringer. Forvaltning, forskning og undervisning representerer store aktivitetsområder i byen. Fortsatt finnes de tradisjonelle næringene, men andelen disse utgjør av den totale næringsaktiviteten har vært og er fortsatt synkende. Side 33

34 Figur 7-4 Næringsarealer Figur 7-4 viser en oversikt over etableringsområder for næring i Tromsø by. Forskningsparken, Framsenteret, universitetet, og høyskolemiljøene er sentrale bidragsytere til en ny type næringsutvikling. Samtidig blir det viktig at de tradisjonelle næringene sikres nødvendige levevilkår. Industribedriftene og bedrifter som kan defineres som arealkrevende vil være godt lokalisert nordøst på øya, i næringsarealene lokalisert ved Ringveien nord for glattkjøringsbanen og i nye, store næringsarealer på Tønsnes. De kommunale og private næringsarealene langs Tromsøysundet gir samlet sett tilstrekkelig arealberedskap for både eksisterende og nye næringer i Tromsø for planperioden. Lykkes strategi for omdanning, og dermed en mer intensiv bruk av de næringsarealene som allerede finnes, har ikke Tromsø by noen mangel på næringsarealer. I tillegg til næringsarealene med et stort omdanningspotensial, er fortsatt Tromsdalsfyllinga den viktigste arealreserven kommunen har. Kombinasjonsområdene bolig/næring langs Strandveien, Stakkevollveien og på bruhodet i Tromsdalen representerer næringsarealer for virksomheter kompatible med boliger. Når det gjelder fremtidig energibehov til de forskjellige regulerte energiområdene, er det vanskelig å beregne antatt energibehov da det er veldig avhengig av hvilken type næring og industri som kommer i de forskjellige områdene. Utfordringen her vil være å beregne fremtidig energibehov for de enkelte områdene. De områdene som har størst potensial til tyngre og mer energikrevende industri er henholdsvis nordøst på øya, Tromsdalsfyllinga og Tønsnes. Det er her rimelig å anta at dersom det skulle komme energikrevende industri vil den måtte bli plassert på disse områdene. Side 34

35 Det er derfor antatt at dersom man tar et utgangspunkt i dagens energibruk for industri inkludert handel og tjenester, sammenlignet med utviklingen av boliger og innbyggere, vil man danne seg et grovt bilde av det fremtidige energibehovet til næringsvirksomheten. Den historiske energiutviklingen innen næringsvirksomheten i kommunen har hatt en lineær endring på 2,2 % per år de siste 10 år. Prognosert utvikling i neste 10 års periode tilsier en lineær endring på 0,5 % per år. Det kan ikke med sikkerhet sies at det vil komme næring og industri innenfor områdene, med påfølgende økte energibehov. Det er også slik at energibruken til industrien svinger i større grad i takt med konjunkturene i de forskjellige næringene. Langnes handelspark Sammenbygging av Jakta øst og Vest ble ferdigstilt slutten av Dette tilsier en økning av dagens bygningsmasse med m 2. Området ligger innenfor konsesjonsområdet for fjernvarme og vil bli pliktig tilkoblet dette. Bygget oppvarmes i dag med elkjel. Dersom fjernvarmen dekkes av andre energikilder enn elektrisitet, vil ikke nødvendigvis utbyggingen føre til behov for utvidelse av strømnettet inn til området. Kjøpesenteret K1 kom i drift høsten 2011 og er på ca m 2. Til sammen utgjør kjøpesentrene en bygningsmasse som har krevd tiltak på energitilgangssiden allerede. Selv om oppvarmingsbehovet dekkes med fjernvarme fra en annen kilde, vil det ved ferdigstillelse være en betydelig økning i elektrisitetsetterspørselen i området. Leirbakken På Leirbakken i Ramfjorden er det opparbeidet et næringsområde (Minken næringspark) på ca. 300 dekar. ASKO Nord og Kræmer maritim har etablert nye bygninger på tomtene. Det må forventes at ytterlige næringsbygg vil bli etablert i de nærmeste årene. Skattøra I årene fremover ser det ut som det kan bli etablert mye næring i området. Både flere større og mindre aktører med varierende behov for energi. Som for eksempel Tromsø Mekaniske AS som har et noe større behov for energi. Den forventede utbyggingen i årene fremover vil kreve en oppgradering/utbygging av infrastrukturen for energi i området. Næringsarealer Nordøya Øst Langnes Breivika Forskningsparken Side 35

36 Kombinasjonsarealer Tomasjordneset Bruhodet Nord og Sør i Tromsdalen Strandveien Stakkevollveien Bymyra Nye næringsareal Tromsdalsfyllinga Sentrum Tønsnes Storelva Langnes nord 7.2 Prognoser, energibehov Figur 7-5 Prognosert energibehov per energibærer og innbygger. Side 36

37 Figur 7-6 Prognosert energibehov per brukergruppe. Figur 7-5 og Figur 7-6 viser prognosert energibehov i kommunen grafisk fremstilt per energibærer, innbygger og brukergruppe. 7.3 Lokale muligheter i kommunen I Tromsø kommune er det flere muligheter for å nærme seg kommunens energimål, både når det gjelder tilgang på alternativ energi og erstatning av miljøfiendtlig energi med fornybar energi Reduksjon av energibruk, Enøk tiltak Når det gjelder reduksjon av energibruken er det normalt de vanlige prismekanismene som styrer, men kommunen og det offentlige kan selv bidra til store besparelser ved å bevisstgjøre ansatte i egne organisasjoner på bruken av energi. Offentlig sektor i kommunen bruker 15 % (2012) av energien. I andre kommuner ligger andelen av offentlig energibruk på ca %. I tillegg kan det drives informasjonsarbeid mot husholdningssektoren som bruker 46 % av energien i kommunen. Tromsø kommune har hatt en total lineær utvikling i energibruken på 0,8 % per år siste 10 år. Fordelt per innbygger blir endringen en nedgang på 0,5 % per år per år siste 10 år der eventuelt avvik fra total endring skyldes endringer i folketall/befolkningstetthet. Husholdningen står for en vesentlig del av energibruken i de fleste kommunene. Ved bygging av nye boliger og industribygg, samt ved renovering, er det store muligheter for tilrettelegging av reduserende tiltak for reduksjonen i energibehovet. Det er beregnet at den ekstra investeringen i enøk tiltak i mange tilfeller vil bli lønnsomme dersom energihensyn kommer inn i Side 37

38 planprosessen. Mange som bygger nye hus i dag tenker mest på investeringskostnadene, men tar ikke hensyn til driftskostnader som påløper over år, herunder energikostnader. Med innføring av EU's bygningsenergidirektiv gjennom EØS-avtalen, har det kommet på plass ene energimerkeordning for bygninger i Norge. Det er krav om at alle boliger og næringsbygg som selges eller leies ut skal ha energimerke fra 1.juli Merket tilsvarer det som mange kjenner fra hvitevarer. For boliger gjøres dette via en selvangivelse på internett for boligen som boligeier utfører selv. For næringsbygg er det satt kompetansekrav til de som skal utføre energimerkingen. Informasjon om ordningen og selvangivelsen ligger på Figur 7-7:Eksempel på energiattest for bolig I 2007 kom det ny teknisk forskrift til Plan- og bygningsloven med reviderte energikrav til nye og rehabiliterte bygg. Dette er beregnet å føre til en energireduksjon for nye bygg med 25 % i forhold til de gamle forskriftene. Forskriften har hatt en overgangsperiode der den gamle og nye forskriften har vært likestilt men fra og med 2010 må de nye forskriftene følges. Bygg som er bygget i henhold til de nye byggeforskriftene vil få energimerket C i den nye merkeordningen. Intensjonen med energimerkeordningen er blant annet å øke bevisstheten omkring energibruk og at energibruk skal bli en viktig faktor ved kjøp og utleie av boliger og næringsbygg. I så fall vil dette kunne bli et insentiv for energimessig utbedring av boliger. Enova oppgir at enøktiltak som ble utført i bygningsnettverket deres i 2002 resulterte i en besparelse på 8 %. Siden Nord-Norge har en større andel av energibruken til oppvarming, vil det ikke være urealistisk med en besparelse på ca. 10 %. Side 38

39 Enøkpotensialet for kommunen ville ved en besparelse på 10 % utgjøre cirka 140 GWh/år, referert Med en energipris på 80 øre/kwh ville det medføre at det innenfor kommunen vil kunne spares cirka 112 millioner kroner per år, og for offentlig sektor som brukte 217 GWh vil det utgjøre ca. 17 millioner kroner per år. For de som vil gjøre nærmere beregninger på egen bygningsmasse ligger her noen linker til Enova: Manualen for programmet - Energimerkeordningen Lokal vannkraftproduksjon, mini- og mikro- kraftverk Norges vassdrags- og energidirektorat har laget kart over alle kommunene i Norge som beskriver potensialet for mikro og minikraftverk i kommunen. Tromsø kommune sammen med Storfjord og Kåfjord er de kommunene med størst potensial i Troms fylke. Det er da ikke tatt med potensialet i vernede områder. Totalt potensial i kommunen er på hele 155 mikro og minikraftverk med samlet effekt på 99 MW og en årlig produksjon på 403 GWh, eller cirka 30 % av det totale energibehovet i kommunen. Av de 175 potensielle er det 86 kraftverk som har en beregnet utbyggingskostnad til lavere enn 3 kr/kwh og som er de mest interessante å bygge ut først. Her er kommunen og fylkeskommunen sentrale aktører når det gjelder reguleringsplaner, fallrettigheter og kommunal behandling av de konsesjonssøknadene som kommer inn gjennom NVE, fra aktører som ønsker å bygge ut sin lille bekk eller elv. For å se hvor disse potensielle kraftverkene er kan man gå inn på NVE sin hjemmeside velg Energi, Fornybar energi og Vannkraft i menyen øverst på siden, eller følg linkene: Alle potensielle småkraftverk legges inn i dette kartet (se Figur 7-8 Kart småkraftpotensial Tromsø Definisjoner: Små- kraftverk Mini- kraftverk Mikro- kraftverk 1 MW 10 MW 100 kw 1000kW < 100 kw Side 39

40 Småkraftverk Tabell 7-3 Forklaring til tabeller vedrørende småkraft Kolonne Forklaring Krvid Unikt løpenummer Nedfelt Areal av nedbørfeltet (km 2 ) Vannforing Midlere vannføring ved inntak (m3/s) DL Lengde mellom inntak og kraftstasjon (meter) DH Brutto fallhøyde (meter) Hstart Høydekote ved kraftstasjon (meter over havet) Hslutt Høydekote ved inntak (meter over havet) Effekt Beregnet installasjon (kw) Produksjon Midlere årsproduksjon (GWh/år) Totalkost Total utbyggingskostnad (1000 kr) PrisprkWh Utbyggingspris (kr/kwh) Kommnr Kommunenr Kommune Kommunenavn Vassdragnr Vassdragsnr Tabell 7-4 Potensiale for små kraftverk under 3 kr/kwh KRVID NEDBFELT VANNFORING DL DH HSTART HSLUTT EFFEKT PRODUKSJON TOTALKOST PRISPRKWH KOMMNR KOMMUNE VASSDRAGNR 197.0_4 4,89 0, , , Tromsø _7 0,13 0, , , Tromsø _10 5,15 0, , , Tromsø _12 1,9 0, , , Tromsø 197.6Z 197.0_21 16,58 0, , , Tromsø Z 197.0_22 0,63 0, , , Tromsø Z 197.0_25 1,43 0, , , Tromsø Z 203.0_26 2,12 0, , , Tromsø _51 0,94 0, , , Tromsø 203.1A _52 0 0, , , Tromsø _72 2,7 0, , , Tromsø _108 33,47 2, , , Tromsø 203.7Z 203.0_111 31,59 2, , , Tromsø 203.7Z 203.0_131 24,68 1, , Tromsø 203.3B 203.0_133 19,51 1, , , Tromsø 203.3B 203.0_140 15,03 0, , , Tromsø 203.3AA 203.0_145 6,62 0, , , Tromsø _203 4,35 0, , , Tromsø _90 5,07 0, , , Tromsø 199.1Z 199.0_155 1,08 0, , , Tromsø _169 12,33 0, , , Tromsø _171 7,66 0, , , Tromsø _180 1,54 0, , , Tromsø _17 1,92 0, , , Tromsø _34 5,32 0, , , Tromsø Side 40

41 198.0_39 9,64 0, , , Tromsø _41 5,5 0, , , Tromsø _43 0,96 0, , , Tromsø _45 22,64 1, , , Tromsø _46 21,14 1, , , Tromsø _47 18,15 1, , , Tromsø _48 7,58 0, , , Tromsø _56 7,79 0, , , Tromsø _70 9,47 0, , , Tromsø 198.7Z 198.0_74 6,78 0, , , Tromsø 198.7Z 198.0_101 10,16 0, , , Tromsø 198.6Z 198.0_103 5,11 0, , Tromsø 198.6Z 198.0_110 3,62 0, , , Tromsø _112 9,74 0, , , Tromsø _123 13,84 0, , , Tromsø _134 7,31 0, , , Tromsø _122 21,18 1, , , Tromsø _151 2,18 0, , , Tromsø _160 2,62 0, , , Tromsø _161 6,67 0, , , Tromsø _2 1,23 0, , , Tromsø _15 11,79 0, , , Tromsø _52 8,54 0, , , Tromsø _78 2,15 0, , , Tromsø _93 5,53 0, , , Tromsø _94 6,87 0, , , Tromsø _95 5,22 0, , , Tromsø _97 13,02 0, , , Tromsø _103 7,08 0, , , Tromsø _109 1,74 0, , , Tromsø _142 6,61 0, , , Tromsø _121 10,29 0, , , Tromsø z_18 18,46 0, , , Tromsø 203.AZ 203.z_23 5,75 0, , , Tromsø 203.AZ 203.z_28 32,02 1, , , Tromsø 203.AZ 203.z_33 16,31 0, , , Tromsø 203.A _109 8,82 0, , , Tromsø 203.7Z 198.0_115 1,57 0, , , Tromsø _112 2,71 0, , , Tromsø _117 5,87 0, , , Tromsø _146 5,6 0, , , Tromsø _162 1,96 0, , , Tromsø _22 1,57 0, , , Tromsø _162 15,35 0, , , Tromsø z_32 19,26 1, , , Tromsø 203.A _8 1,06 0, , , Tromsø 197.6Z 198.0_4 4,51 0, , , Tromsø _30 4,64 0, , , Tromsø A 203.0_40 20,33 1, , , Tromsø 203.1AZ Side 41

42 203.0_176 16, , , Tromsø 203.4Z Tabell 7-5 Potensiale for små kraftverk med 3-5 kr/kwh KRVID NEDBFELT VANNFORING DL DH HSTART HSLUTT EFFEKT PRODUKSJON TOTALKOST PRISPRKWH KOMMNR KOMMUNE VASSDRAGNR 197.0_6 3,68 0, , , Tromsø _23 2,77 0, , , Tromsø Z 197.0_29 5,05 0, , , Tromsø A 197.0_43 1,75 0, , , Tromsø _44 0,92 0, , , Tromsø _45 1,24 0, , , Tromsø _34 25,64 1, , , Tromsø 203.1B 203.0_38 2,47 0, , , Tromsø 203.1B 203.0_39 20,97 1, , , Tromsø 203.1AZ 203.0_47 10,42 0, , , Tromsø 203.1AZ 203.0_49 0,95 0, , , Tromsø 203.1B 203.0_50 19,08 1, , , Tromsø 203.1AZ 203.0_96 1,22 0, , , Tromsø _102 0,01 0, , , Tromsø _112 30,9 2, , , Tromsø 203.7Z 203.0_128 39,09 2, , , Tromsø 203.3A _129 32,34 1, , , Tromsø 203.3A _134 15,33 1, , , Tromsø 203.3B 203.0_147 4,89 0, , Tromsø _156 5,6 0, , , Tromsø B 203.0_184 2,05 0, , , Tromsø 203.4Z 199.0_21 10,56 0, , , Tromsø 199.3Z 199.0_79 15,07 0, , , Tromsø 199.1Z 199.0_80 0,82 0, , , Tromsø 199.1Z 199.0_141 19,74 1, , , Tromsø _151 6,83 0, , Tromsø _161 2,13 0, , , Tromsø _167 2,82 0, , , Tromsø _176 5,16 0, , , Tromsø _44 22,9 1, , , Tromsø _54 0,59 0, , , Tromsø _69 0,64 0, , , Tromsø 198.7Z 198.0_97 3,7 0, , , Tromsø 198.6Z 198.0_113 8,78 0, , , Tromsø _128 8,69 0, , , Tromsø _136 1,77 0, , , Tromsø _61 3,17 0, , , Tromsø 200.3Z 200.0_62 1,69 0, , , Tromsø 200.3Z 200.0_129 0,99 0, , , Tromsø _157 1,75 0, , , Tromsø _163 8,24 0, , , Tromsø _167 1,47 0, , , Tromsø _179 3,56 0, , , Tromsø _180 0,92 0, , , Tromsø Side 42

43 203.z_1 0 2, , , Tromsø 203.A _56 3,59 0, , , Tromsø _65 2,53 0, , , Tromsø _68 4,65 0, , , Tromsø _70 13,68 0, , , Tromsø _71 8,19 0, , , Tromsø _76 9,32 0, , , Tromsø _81 1,1 0, , , Tromsø _82 6,47 0, , , Tromsø _86 3,76 0, , , Tromsø _101 0,93 0, , , Tromsø _102 1,49 0, , , Tromsø _108 0,97 0, , , Tromsø _111 8,25 0, , , Tromsø _116 2,11 0, , , Tromsø _118 2,46 0, , , Tromsø _119 4,02 0, , , Tromsø _120 3,49 0, , , Tromsø _124 1,3 0, , , Tromsø _127 6,51 0, , , Tromsø _129 1,53 0, , , Tromsø _130 0,58 0, , , Tromsø z_29 0,77 0, , , Tromsø 203.AZ 203.z_34 5,35 0, , , Tromsø 203.A0 203.z_35 2,91 0, , , Tromsø 203.A _64 6,31 0, , , Tromsø 199.2Z 198.0_67 5,42 0, , , Tromsø 198.7Z 197.0_19 9,08 0, , , Tromsø Z 203.0_33 26,07 1, , , Tromsø 203.1B 197.0_55 2,04 0, , , Tromsø _53 1,88 0, , , Tromsø _135 9,37 0, , , Tromsø 203.3B 203.z_39 5,33 0, , , Tromsø 203.A _49 3,44 0, , , Tromsø _105 1,1 0, , Tromsø _115 9,94 0, , , Tromsø Side 43

44 Figur 7-8 Kart småkraftpotensial Tromsø Side 44

45 Troms Kraft Nett har gjennomført en rekke forstudier i fylket med tanke på å gå videre med utbygging av småkraft. For Tromsø kommune gjelder dette vassdrag nevnt i tabell 7-6. Tabell 7-6 Vassdrag i kommunen hvor forstudier er gjennomført Navn: Status saksbehandling: Sted: Kommune: Alt. ytelse: Inst. effekt: Nettnivå: Dato mottatt:dato forstudie: Forneselva kraftverk Forstudie gjennomført Forneselva Tromsø 6,5 MW 6,5 MW 22 kv Kalvebakkelva kraftverk Forstudie gjennomført Kalvebakkelva Tromsø 2,8 MW 2,8 MW 22 kv Sennedalselva kraftverk Forstudie gjennomført Sennedalselva Tromsø 2,8 MW 2,8 MW 22 kv Mjeldelva kraftverk Forstudie gjennomført Mjeldelva Tromsø 1,5 MW 1,5 MW 22 kv Måsvik vindkraftverk Forstudie gjennomført Måsvik Tromsø 10 MW 10 MW 22 kv Stordalselva kraftverk Forstudie gjennomført Stordalselva Tromsø 5 MW 5 MW 22 kv Synnøvjordelva kraftverk Forstudie gjennomført Synnøvjordelva Tromsø 2,2 MW 2,2 MW 22 kv Turrelva kraftverk Forstudie gjennomført Turrelva Tromsø 3 MW 3 MW 22 kv Ellenelva kraftverk Forstudie gjennomført Ellenelva Tromsø 2,8 MW 2,8 MW 22 kv Ritaelva kraftverk Forstudie gjennomført Ritaelva Tromsø 4,5 MW 4,5 MW 22 kv Saltdalelva kraftverk Bestilt innmatingskapasitet Saltdalelva Tromsø 3,8 MW 3,8 MW 22 kv Rieppielva kraftverk Forstudie gjennomført Sveingard/Rieppi Tromsø 8,8 MW 8,8 MW 22 kv Pikstein Kraftverk Forstudie gjennomført Kristofferjord Tromsø 2,2 MW 2,2 MW 22 kv Skittenelv Kraftverk Forstudie gjennomført Skittenelv Tromsø 6,6 MW 6,6 MW 22 kv Nondagselva Kraftverk Forstudie gjennomført Oldervikdalen Tromsø 0,67 MW 0,67 MW 22 kv Tverrelva / Andersdalen Forstudie gjennomført Andersdalen Tromsø 3,0 MW 3,0 MW 22 kv Sandhaugen testfelt (vind) Forstudie gjennomført Sandhaugen/Kvaløya Tromsø 2 x 2,5 MW 2 x 2,5 MW 22 kv I kommunen er det søkt konsesjon på flere anlegg for elvevannskraftverk. Det er voksende interesse for utbygging av småkraftverk. Disse kraftverkene vil i enkelte tilfeller medføre forsterkninger av regionalnettet, mens distribusjonsnettet i de fleste tilfeller må forsterkes i større eller mindre grad. Se følgende tabeller under for status fra NVE. Tabell 7-7 Forhåndsmeldte produksjonsanlegg Sak Tiltakshaver Fylke Kommune Stadium Ny effekt Produksjon Turrelva II krv Småkraft AS TROMS TROMSØ Søknad 4.50 MW GWh Skittenelv kraftverk Fjellkraft AS TROMS TROMSØ Søknad i kø 5.00 MW GWh Sveingard kraftverk Skognes og Stordalen Kraftlag AS c/o Fjellkraft AS TROMS TROMSØ Søknad MW GWh Pikstein kraftverk Elvekraft AS TROMS TROMSØ Søknad 2.10 MW 5.50 GWh Mellomdalelva kraftverk Statskog SF TROMS TROMSØ Søknad i kø 3.20 MW GWh Bentsjorda kraftverk Tinfos AS TROMS TROMSØ Søknad i kø 2.30 MW 7.00 GWh Leirbukta kraftverk Tinfos AS TROMS TROMSØ Søknad i kø 3.50 MW GWh Nakkelva kraftverk Nakkevika Kraft (SUS) TROMS TROMSØ Søknad i kø 1.40 MW 3.30 GWh Storelva kraftverk Nakkevika Kraft (SUS) TROMS TROMSØ Søknad i kø 1.50 MW 4.33 GWh Stordal kraftverk Skognes og Stordalen Kraftlag AS c/o Fjellkraft AS TROMS TROMSØ Søknad 7.50 MW GWh Ritaelva kraftverk Skognes og Stordalen Kraftlag AS c/o Fjellkraft AS TROMS TROMSØ Søknad MW GWh Synnøvjordelva kraftverk Bertheussen, Egil TROMS TROMSØ Søknad 2.20 MW 6.70 GWh Kraftutbygging i Ullsfjorden Troms Kraft Produksjon AS TROMS TROMSØ Søknad MW GWh Side 45

46 Rieppeelva kraftverk Skognes og Stordalen Kraftlag AS c/o Fjellkraft AS TROMS TROMSØ Søknad 2.00 MW 9.50 GWh Kalvebakkelva kraftverk Småkraft AS TROMS TROMSØ Søknad 3.10 MW GWh Sennedalselva kraftverk Småkraft AS TROMS TROMSØ Søknad 3.85 MW GWh Turrelva I kr.v Småkraft AS TROMS TROMSØ Søknad 5.00 MW GWh Mjeldeelva krafverk Mjeldeelva kraftverk AS TROMS TROMSØ Søknad 1.60 MW 5.25 GWh Tabell 7-8 Konsesjon gitt produksjonsanlegg Sak Tiltakshaver Fylke Kommune Dato Ny effekt Produksjon Forneselva kraftverk Fjellkraft AS TROMS TROMSØ MW GWh Simavika kraftverk Tromsø kommune TROMS TROMSØ MW 4.50 GWh Ellenelva kraftverk Fjellkraft AS TROMS TROMSØ MW GWh Saltdalelva kraftverk Fjellkraft Saltdalelva AS TROMS TROMSØ MW GWh Tilleggsoverføring Skarsfjord Troms Kraft Produksjon AS TROMS TROMSØ GWh Lokal vindkraftproduksjon I kommunen er det søkt konsesjon på flere vindkraftprosjekter. Interessen blant aktører innen omforming av energi fra vind til elektrisitet viser at det eksisterer et potensial i kommunen. Informasjon om planlagte anlegg er hentet fra regional kraftsystemutredning for Troms. Kommunen har stort landareal med fjellområder og andre åpne områder som ligger lite skjermet for påvirkninger fra vind og vær. For informasjon vedrørende produksjonsanlegg på høyere nettnivå, vises det til regional kraftsystemutredning. Vindkraft Sandhaugen (Kvaløya): Norsk Miljøkraft, hadde i drift en testturbin på 1,5MVA på Sandhaugen fra 2004 til 2010 da den havarerte. Norsk Miljøkraft FOU AS planlegger å erstatte den havarerte møllen, med å sette i drift tre stk. 3 MVA turbiner. Disse tre er testturbiner for en senere storstilt utbygging av Kvitfjell vindpark. Produksjonen av de tre møllene er planlagt matet inn i 22 kv distribusjonsnett på Kvaløya. Utbygger er Norsk Miljøkraft FOU AS. Vindkraft Raudfjell (Kvaløya): Norsk Miljøkraft planlegger et vindkraftverk på med inntil 60 turbiner på Raudfjell (Kvaløya). Produksjonen er estimert til 510 GWh (180 MW). Konsesjon er søkt, men tidspunkt for når en eventuell utbygging vil bli gjennomført er usikkert. Norsk Miljøkraft omsøker også en 132 kv kraftledning fra Tverråsen i Tromsø kommune til Mestervik i Balsfjord kommune (42,6 km). Side 46

47 Vindkraft Kvitfjell (Kvaløya): Norsk Miljøkraft planlegger et vindkraftverk på Kvitfjell. Produksjonen er estimert til 500 GWh (200 MW). Konsesjon er gitt, men tidspunkt for når en eventuell utbygging er noe usikkert. Vindkraft Måsvik (Rebbenesøya): Troms Kraft Produksjon AS, planlegger å bygge en vindpark med 3-5 produksjonsenheter med en samlet installert ytelse på inntil 15 MW. Forventet årlig produksjon er inntil 40 GWh. Parken dimensjoneres for en optimal utnyttelse av innmatingskapasiteten i det eksisterende 22 kv distribusjonsnettet etter at dette er opprustet. Ved ferdigstillelse av utbyggingen vil Rebbenesøy bli netto eksportør av kraft og åpner for økt kraftuttak i lokalt næringsliv Tidevannskraftverk I kommunen er det søkt konsesjon på anlegg for omforming av havstrømmer/tidevann til elektrisk energi. Interessen blant aktører innen omforming av energi fra havstrømmer/tidevann til elektrisitet viser at det eksiterer et potensial i kommunen. Kommunen har flere øyer med tilhørende sund som kan være potensielle områder for utbygging av kraftverk. Rystraumen I Rystraumen utenfor Tromsø har Flumill AS søkt om konsesjon, med en installert effekt på 5MW. Anlegget vil bestå av 3-5 undervannssystemer, og det vil i første omgang testes ute et pilotsystem med total installert effekt på 0,5-1 MW Fjernvarme Tromsøya Troms Kraft Varme AS fikk i 2010 utvidet fjernvarmekonsesjon for Tromsøya. Konsesjonen omfatter nå tillatelse til å bygge og drifte fjernvarmeanlegg i områdene Skattøra, Håpet/Langnes, Stakkevollveien, Sentrum og Sør- Tromsøya. Hovedenergikilden til området som omfattes av konsesjonssøknaden vil bli energigjenvinningsanlegget for avfall som er under planlegging i Tromsø. TKV fikk i 2009 tilskudd fra Enova for utbyggingen. Det er planlagt til sammen seks varmesentraler (VSn) for Tromsøya. Der VS1 og VS2 har funksjon som hovedvarmesentraler. VS3 til VS6 er sentraler som i en utbyggingsfase vil dekke oppvarmingsbehovet for et gitt område. Sentralene vil kunne være midlertidige, mobile varmesentraler og/eller varmesentraler for spisslast og reserve etter at fjernvarmenettet er ferdig utbygd. Fjernvarmenettet vil kunne være fullt utbygd innen Samlet energibehov vil da være på cirka 125 GWh/år. Av dette vil GWh kunne dekkes av avfallsenergi. VS1A Energigjenvinningsanlegg: VS 1 er planlagt plassert på Skattøra. Sentralen vil bli etablert i tilknytning til Tromsø Kommunes sorteringsanlegg for avfall i Ørndalen. VS1 vil være hovedenergikilden i fjernvarmeanlegget med en tilført effekt på ca. 15 MW varme. Forventet byggetid er ca. 3 år. VS1B Bioanlegg: Dersom EG-anlegget ikke realiseres er alternativet å etablere et nytt og større bioanlegg. Troms Kraft Varme arbeider parallelt med disse planene pga. vanskeligheter med å få realisert Side 47

48 energigjenvinningsanlegget. Det arbeides med etablering av et slikt bioanlegg i tilknytning til eksisterende varmesentral i Breivika (VS2). Byggetiden for et bioanlegg er estimert til mnd. VS2 Breivika varmesentral: Breivika varmesentral er etablert i et eget bygg i tilknytning til UNN. Sentralen leverer energi til dagens fjernvarmenett innenfor eksisterende konsesjonsområde. VS2 vil etter at fjernvarmenettet er utbygd ha 2. prioritet som energikilde etter VS1A. Spisslastbehovet er beregnet til ca. 20 MW. VS3 Håpet varmesentral: Håpet varmesentral er etablert som en midlertidig sentral for utbyggingsområdet rundt de kommunale byggene Ørneveien. VS3 er etablert med en installert effekt på 1,4 MW. I forbindelse med sammenslåing av VS3 og VS4 sommeren/høsten 2014 vil ny samlet effekt for Håpet varmesentral være ca. 4 MW. I tillegg driftes en rekke elkjeler i kommunale byggninger i området slik at samlet installert effekt er i størrelsesorden 5-6 MW. VS4 Langnes varmesentral: Langnes varmesentral ble reist i forbindelse med etableringen av kjøpesentrene K1 og Jekta. Total installert effekt er på 4 MW (fordelt på to containere 2,8 MW + 1,2 MW). Sentralen har vært midlertidig og flyttes i sin helhet sommeren/høsten VS5 Sentrum varmesentral: En planlagt varmesentral i området nord for Tromsøysundbrua/Hansjordnesbukta. VS5 vil fungere som en midlertidig sentral i påvente av at hovedledningen til sentrum etableres, og vil etter anlegget er fullt utbygd fungere som en permanent spisslast- og reservesentral. Nødvendig installert effekt for å fungere som reservesentral vil være i størrelsesorden 16 MW. VS6 Strandkanten varmesentral: Sentralen ble bygget i løpet av 2008/09 og satt i drift i 2009 i regi av Strandkanten infrastruktur AS, som er et datterselskap av TKV. VS6 vil fungere som en permanent sentral og ha funksjon som spisslast- og reservesentral for Sentrum sør og Sør-tromsøya. Installert effekt vil, når sentralen er ferdig utbygd, være på 8,8 MW. Første byggetrinn har installert effekt på 1,4 MW (varmepumpe) og 3 MW (olje og el). Tabell 7-9 Plan for utbygging. viser planlagt fremdrift for utbygging av fjernvarme. Tabell 7-9 Plan for utbygging. Utbyggingsområde Delutbygging starter Tilknyttes hovednettet Skattøra Breivika Ferdig Håpet/Langnes Pågår? Stakkevollveien Pågår 2015 Sentrum Sør-Tromsøya Pågår (SIAS) 2018 Tomasjord Prosjektet gjelder i all hovedsak boligområdet på Tomasjordnes. I 2013 ble det levert ca. 6 GWh via el- og gasskjel fra Tomasjordnes varmesentral. Side 48

49 Tomasjordnes er første del av prosjektet, og har vært under utbygging siden Her gjenstår to boligblokker (Nesset). Det er etablert en intern varmesentral på Tomasjordnes basert på gass (propan) og elektrisitet. Total installert effekt er 2,7 MW. Denne vil bli en spiss- og reservelastsentral når et eventuelt nytt fornybart anlegg etableres. Det foreligger planer for etablering av anlegg som kan utnytte fornybare varmekilder (biomasse og/eller varmepumper), men planene er foreløpig utsatte pga. usikkerhet rundt videre vekst i bygningsmassen. Videre fjernvarmeutbygginger på Tomasjord er foreløpig utsatt, da Troms Kraft Varme de nærmeste år vil ha hovedfokus på utbygging innenfor konsesjonsområdet på Tromsøya. Storelva I Storelvaområdet leveres det ca. 1 GWh/år til kommunale og fylkeskommunale bygg. Foreløpig er det etablert en midlertidig containerbasert varmesentral basert på olje. I tillegg drifter Troms Kraft Varme en rekke elkjeler i byggene som mottar varme. Anlegget leverer varme til Storelva skole, Storelvahallen, Storvollen barnehage, Kvaløya vgs. (ny og eldre del). Tidligere forelå det planer for etablering av et eget biobrenselanlegg (ren skogsflis) i området. Troms Kraft Varme har skrinlagt disse planene som følge av at veksten i området er betydelig redusert. Området ble tidligere karakterisert med et varmepotensiale på ca. 5 GWh Innlands bruk av gass Norge står foran en stor utvikling i landsdelen når det gjelder produksjon av gass på snøhvitfeltet utenfor Hammerfest, og herunder muligheten til innenlands bruk av gass i stedet for fyringsoljer til oppvarming. Snøhvitfeltet ble påvist i Stortinget godkjente utbyggingen i Den 21. august 2007 ble gass direkte fra Snøhvitfeltet sluppet inn i anlegget på Melkøya. Det meste av gassen som produseres på norsk sokkel eksporteres til kontinentet og Storbritannia, og kun små volumer brukes innenlands. På grunn av vanskelig topografi, lav befolkningstetthet og spredt industri har det ikke vært lønnsomt å foreta en større utbygging av omfattende transportsystemer for naturgass innenlands. Mye av dagens gassanvendelse skjer derfor på eller i nærheten av ilandføringsstedene, siden kostnaden ved å transportere naturgass er lavest her. Mye tyder på av denne utviklingen vil fortsette også fremover. Det finnes imidlertid gode nasjonale eksempler på direkte utnytting av naturgass hos sluttbruker gjennom distribusjon i rør, spesielt fra områdene rundt Haugesund og Stavanger. Nærmere detaljer hos dette kan leses på hjemmesidene til Gasnor. Mer info om innenlands bruk av naturgass finnes i Stortingsmelding nr. 9, som omhandler nettopp dette. Lenke til Stortingsmeldingen finnes her. Av statistikken gitt i vedlegg del A.I, samt forrige utredning, finner man at utnyttelse av petroleumsprodukter utenom gass til stasjonær bruk har gått ned med 33,1 % de siste 10 år. Side 49

50 7.3.7 Biobrensel Lokal energiutredning Bioenergi som en klimanøytral energikilde nyter for tiden stor oppmerksomhet både nasjonalt og internasjonalt, og regjeringen har en målsetning om økt utbygging av bioenergi med 14 TWh innen Troms har som mål å redusere sine utslipp av klimagasser med 30 % innen 2020 (Fylkesplanen ). Troms har et stort potensial av biobrensel. Ifølge Skogeierforening Nord, forfaller mye av lauvskogen som kunne vært drivverdig. Her har også kommunen muligheter til å legge til rette for at innbyggere og aktører får mulighet til å hente ut trevirke. I Troms fylke avvirkes ca fastkubikkmeter (fm³) årlig (TNS Gallup vedfyringsundersøkelse 2003). Om lag det samme årlige kvantum av ved til brensel hogges også i dag. I tillegg til dette hogges det årlig fm³ heltrevirke som opparbeides til fyringsflis. Side 50

51 8 Kapasitet i distribusjonsnett for energi og effekt Lokal energiutredning I dette kapittelet omtales kapasiteten i distribusjonsnettet for transport av energi og effekt med bakgrunn i planlagte/regulerte utbygginger. 8.1 Kapasitet i distribusjonsnett for elektrisitet Netteieren TKN har beskrevet linjer og kabler til områder der det i dag er kapasitetsbegrensninger. Videre økning i energi og effektforbruk i disse områdene er ikke mulig uten større investeringer. Det er også opplyst noe om den fremtidige utviklingen i effektbehovet i forhold til de områdene kommunen har regulert til bolig og industriformål. Det meste av denne informasjonen og tallgrunnlaget er hentet fra den regionale kraftsystemutredning for Troms (Ikke offentlig i sin helhet) og fra TKN Område Fastlandet I dagens 22 kv høyspent fordelingsnett er det på fastlandssiden ingen flaskehalser. I fremtiden vil derimot de planlagte og regulerte områdene for bolig og næringsutbygging resultere i lastøkning i strømnettet. Dette er planlagt dekket opp på følgende måter Utbyggingsområde Kroken Skjelnan: Planlagt boligfelt mellom Skjelnan skole og Skjelnan tankanlegg. Effektbehov på cirka 3-4 MW. Etappevis ventes utbygging etter Eksisterende høyspentlinje gjennom området har ikke kapasitet til å ta den økte belastningen. Tiltak: Eksisterende høyspentlinje må legges i kabel. I tillegg må det legges ny høyspent kabel til området. I forbindelse med Statens vegvesens bygging av fortau i perioden ble det lagt ned rør for senere trekking av HS kabel. Løvold: Planlagt blokkbebyggelse på Løvold i Kroken. Effektbehov på cirka 5-6 MW. Eksisterende høyspentlinje inn i området har ikke kapasitet til å ta den økte belastningen. Tiltak: Eksisterende høyspentlinje må demonteres. Nye høyspent kabler legges ut fra trafostasjon. Tønsnes Næringspark: Område regulert til industri. Utbygging i 2 byggetrinn. Første byggetrinn har effektbehov på cirka 3 MW. Det andre byggetrinnet kan føre til et totalt effektbehov på cirka 15 MW. Bygges frem mot Det er fortsatt usikkerhet rundt byggetrinn to. Tiltak: Nye høyspentkabler må legges til området. Side 51

52 Total effektøkning for Krokenområdet frem mot 2020 vil ligge på cirka MW. Dette er svært avhengig av framdriften for utbygging av Tønsnes næringspark. Trafokapasiteten i stasjonen er pr i dag 2 x 25 MVA. En fremtidig energiøkning for Krokenområdet vil kreve tiltak i trafostasjon. Montering av kjøleanlegg på trafoene vil øke kapasiteten tilstrekkelig i første omgang. I tillegg vil de nye kablene fra transformatorstasjonen kreve at det bygges 4 stk helt nye 22 kv avganger fra stasjonen, med tilhørende kontrollutrustning Utbyggingsområder i Tromsdalen Fyllinga/Evjenvegen: Industri utbygging. Effektbehov på cirka 3-4 MW. Opprinnelig plan: etappevis utbygging fremover. Eksisterende høyspent kabelanlegg har ikke kapasitet til å ta den økte belastningen. Tiltak: Ny høyspent kabel fra trafostasjonen, med ny avgang i stasjonen Nova: Planlegges nye forretningsbygg på området. Effektbehov på cirka 1,5-2 MW. Etappevis utbygging frem mot Eksisterende høyspent kabelanlegg har ikke kapasitet til å ta den økte belastningen. Tiltak: Ny høyspent kabel fra trafostasjonen, med ny avgang i stasjonen Gammelgård Solligård: Bolig/blokkbebyggelse/industri. Effektbehov på cirka 8 MW. Mye av byggeplanene er utsatt, men utbygging skjer fortløpende. Tiltak: Eksisterende høyspent kabelanlegg må utvides i takt med utbygginga sørover mot Solligården. Total effektøkning for området frem mot 2020 vil ligge på cirka 15 MW. En fremtidig energiøkning i området vil kreve tiltak i trafostasjonen. I tillegg vil de nye kablene fra trafostasjonen kreve at det bygges nye avganger fra stasjonen, med tilhørende kontrollutrustning Område Tromsøya I dagens 11 kv høyspent fordelingsnett er det på området på Langnes som har en viss begrensning i tilgjengelig kapasitet. Store utbygginger i området har beslaglagt mye av den ledige kapasiteten her. Siden spenningsnivået på Tromsøya er lavere enn standard i distribusjonsnettet, kan det ikke overføres like store effekter over lange avstander som 22 kv kabelnettet kan. Dette vises også i antallet avganger på Tromsøya, sammenlignet med Fastlandet og Kvaløya. På Tromsøya er det 4 trafostasjoner som transformerer spenningen fra 66 kv til 11 kv. Av disse er det en trafostasjon som har begrensning på trafokapasiteten. Da spesielt ytterligere effektøkning nordøst på Tromsøya vil føre til behov for relativt store investeringer for å få tilstrekkelig effekt i løpet av neste 10års periode. Side 52

53 Utbygginger i Hamna Lokal energiutredning Bergli 1 og 2 (Hamna): Boligområde med totalt 275 boenheter. Effektbehov på cirka 1 MW. Utbygging av del 1 er utført i 2010/2011. Del 2 er under bygging. Tiltak: Ny høyspentkabel er lagt i området. Eksisterende høyspentluftlinje demonteres Utbyggingsområder sentralt på Tromsøya. Doktordalen Fremtidig boligområde med ca 200 boenheter. Effektbehov på cirka 1 MW. Tiltak: Utvidelse av eksisterende høyspent kabelnett i området. Steinbruddet i Workinnmarka Boligområde under utbygging med totalt ca 400 boenheter. Effektbehov på cirka 4 MW. Planarbeid antas ferdig i Utbygging starter tidligst i Tiltak: Det er til dels allerede utført og føres videre med utvidelse av eksisterende høyspent kabelnett i området. Stakkevollveien. Det planlegges mye renovering av bygg og nye bygg på nedsiden av hele Stakkevollveien. Dette vil være både næring og boliger. En del av effektbehovet til dette vil dekkes ved rivning av eksisterende bygningsmasse. Videre vil eksisterende ledig kapasitet utnyttes så langt det rekker. Tiltak: Det etableres fjernvarme i omrdået. Når eksisterende kapasitet vil være fult utnyttet må legges høyspentkabel fra trafostasjon på en ny avgang til området. Vestre Mortensnes Fremtidig boligområde på gamle Nedre Håpet med totalt 470 boenheter. Effektbehov på cirka 3-4 MW. Delvis utbygd (100 boenheter). Resterende bygging utsatt, ferdigstillelse ikke klarlagt. Dagens infrastruktur vil ikke klare denne videre utbyggingen. Tiltak: Det må legges høyspentkabel fra trafostasjon på en ny avgang til Alkeveien Utbyggingsområder i Sentrum Åsgård Fremtidig boligområde med cirka 100 boenheter. Tiltak: Utvidelse av eksisterende høyspent kabelnett i området. Side 53

54 Sentrum Fortetting av området med cirka 1000 boenheter. Effektbehov på cirka 5-6 MW totalt. Tiltak: Sentrum har en del gamle kabler som skiftes ut etterhvert. Dette vil bedre kapasiteten i området. Det er også planlagt å utbygge fjernvarme i dette området. Store effektbehov som landstrøm til skip vil kreve nye høyspent avganger fra trafostasjon Utbyggingsområder Tromsøya Sør Strandveien Boligområde Strandkanten med totalt cirka 1000 boenheter er nær fullført. Her er det etablert høyspentkabel fra ny avgang i trafostasjonen for området. Ved fullførelse av Strandkanten Boligbydel og Hålogaland Teater vil det være behov for totalt 7-8 MW, slik at denne avgangen da vil være fullt belastet. En fjernvarmesentral forsyner varme til dette området, varmepumpe ble satt i drift i Tiltak: Utvidelse av eksisterende høyspent kabelnett i området Område Kvaløya og øyene utenfor I dagens 22 kv høyspent fordelingsnett er det på Kvaløya og øyene utenfor enkelte flaskehalser i dagens nett. Fra Kvaløya trafostasjon har kabelavgang (K-52) mot Sommarøy nådd kapasitetsgrensen opp mot, og i perioder over 100 % i enkelte kalde perioder på vinteren. Dette er utbedret da ny HS avgang er lagt fra trafostasjon til Eiskjosen i forbindelse med nytt boligfelt på Strand. I tillegg har kabelavgang (K-9) mot Brensholmen nådd kapasitetsgrensen når det gjelder spenning. Dette er en lang linje med stor belastning på enden av linja. Selv om linjen bare har halv belastning er det ikke mulig å utnytte ledig kapasitet. Større utbygging av boligområder eller industri som er regulert på strekning fra Kvaløysletta til Brensholmen via Storelva, Eidkjosen og Håkøya, kan per i dag ikke forsynes via kraftnettet uten at det blir utført større forsterkningstiltak. I 2009 ble det også avklart med Statens vegvesen at potensialet for nye boliger på Kvaløysletta må reduseres til 600 boliger grunnet kapasitetsbegrensninger på Sandnessundbrua. Sommarøy er per i dag et område hvor det er kapasitetsproblemer i distribusjonsnettet. Kraftnettet kan takle mindre utbygginger for boligformål i dette området. Utbygging av industrivirksomhet vil medføre behov for større oppgraderinger av distribusjonsnettet. Området forsynes via Kaldfjord og Kattfjord. Fremtidige utsikter for å forbedre eller øke kapasiteten på distribusjonsnettet i området baserer seg på planlagt trafostasjon i området Kvitfjell og har forbindelse med utbygging av vindkraftpark på Kvitfjell. TKN vil bygge ny 132kV linje som vil løse disse problemene. Planlagt oppstart for denne linjen er For Kvaløya og øyene utenfor Tromsø har TKN ingen andre planer om større nyinvesteringer, eller renovering av fordelingsnett med driftspenning 22 kv eller lavere med bakgrunn i kapasitetsproblemer. Side 54

55 Utbyggingsområder på Kvaløya Slettatorget: Effektbehov på cirka 1-2 MW totalt. Eksisterende høyspent kabelanlegg har ikke kapasitet til å ta den økte belastningen. Tiltak: Ny høyspent avgang er lagt fra Kvaløya, dette sammen med ny 132 kv linje og tilhørende transformatorstasjon ved Brensholmen i 2014/2015 som vil avlaste avgang K-52 Slettaelva og K365 Kaldfjorden slik at det vil være kapasitet for en effekt økning. Strand: Del 1 utbygd i Del 2 planlagt utbygd ila Effektbehov på cirka 1 2 MW totalt. Tiltak: Ny høyspentkabel er lagt og det er god kapasitet for del 2. Storelva: Aktuelt område regulert for boligutbygging Effektbehov på cirka 4 5 MW totalt. Tiltak: Ny høyspent avgang er lagt fra Kvaløya, dette sammen med ny 132 kv linje og tilhørende transformatorstasjon ved Brensholmen i 2014/2015 som vil avlaste avgang K-52 Slettaelva og K365 Kaldfjorden slik at det vil være kapasitet for en effekt økning. Eidkjosen: Aktuelt område for boligutbygging. Effektbehov på cirka 2 MW totalt. Tiltak: Ny høyspent avgang er lagt fra Kvaløya, dette sammen med ny 132 kv linje og tilhørende transformatorstasjon ved Brensholmen i 2014/2015 som vil avlaste avgang K-52 Slettaelva og K365 Kaldfjorden slik at det vil være kapasitet for en effekt økning. Side 55

56 9 Alternativ energiforsyning Energibehovet til sluttbrukere i kommunen kan dekkes opp ved utnyttelse av alternative energibærere forskjellig fra elektrisitet. Energibærere forskjellig fra elektrisitet benyttes ved husholdningen i stor grad til oppvarming av boliger. Oppvarming er også den største kilden til energibehov for boliger i kommunen. Generelt kan man anta energibehovet til oppvarming gjelder 60 % av det totale energibehovet i boligmassen. I kapittel 8 er det beskrevet forskjellige områder som kan være aktuelle å bygge ut, der problemstillinger er kort beskrevet med hensyn til energiforsyningen via elektrisitetsnettet. For å dekke opp beskrevet energibehov, kan det være nødvendig i større eller mindre grad å bygge nye kabelnett/linjenett med tilbehør til forbruksstedet. Planlagte områder beskrevet i kapittel 8 kan være aktuelle for utnyttelse av andre energikilder enn elektrisitet. Ved utnyttelse av alternative energikilder kan investeringer i elektrisitetsnettet unngås eller minimaliseres. Dette forutsetter at alternativ forsyning som for eksempel fjernvarme fra varmesentraler med tilhørende distribusjonsnett, ikke benytter elektrisitet til oppvarming av vannet. Dersom elektrisitet benyttes til oppvarming vil dette medføre at området etter utbygging vil være dekt energi og effektmessig i dobbel forstand. Dette vil ikke redusere investeringskostnader for samfunnet, men kan gi samfunnsmessige gevinster på sikt der anlegget kan driftes ved for eksempel biologisk brensel, gass og annet. 9.1 MULIGHET FOR BIOGASS Problemer som i nærmeste framtid forventes med måten kloakkslam og våtorganisk avfall sluttbehandles, tilsier at produksjon av biogass kan komme innen rekkevidde. Derfor har Troms fylkeskommune, i samarbeid med vann- og avløpsenheten i Tromsø kommune og renovasjonsselskapet Remiks AS, og støttet økonomisk av Transnova, i 2011 gjennomført en mulighetsstudie, som senere følges opp med et forprosjekt. Det forventes at biogassproduksjon kan løse nevnte sluttbehandlingsproblemer for en rekke kommuner i nordre Nordland og Troms, samtidig som produsert biogass vil kunne brukes i transportsektoren, foreløpig spesielt til gassdrevne busser i Tromsø by, senere muligens også til hurtigbåter, ferger og private kjøretøy som drosjer. Biogass er en i utgangspunkt mobil energikilde, og kan derfor settes inn for å få ned bruken av fossilt drivstoff i transportsektoren. Biogass egner seg også til varmeproduksjon der den vil ha en noe lavere økonomisk og miljømessig verdi. Råstoff som brukes til biogassproduksjon, kan også være råstoff til et energigjenvinningsanlegg av type forbrenning, og biogass og avfallsforbrenning konkurrerer derfor på en måte om råstoffet. Det er derfor en sammenheng mellom biogassproduksjon og fjernvarmesatsingen. Side 56

57 10 REFERANSER Mal for rapporten. REN, Rasjonell Elektrisk Nettvirksomhet. Næringsutvikling og innovasjon, arealbruk i bydeler til kommuneplan med boligbyggestrategi Tromsø kommune. Klima- og energiplan i Tromsø Tromsø kommune. Vestlandsforskning, Lokal klima- og energiplanlegging, Vedlegg til rapport 12/02 Vestforsk. Folke- og boligtellingen 2001, kommunehefte. Statistisk sentralbyrå. Energibruk etter kommune, vare og kilde. Statistisk sentralbyrå. Energigradtall og middeltemperaturer for målestasjoner i Troms. Det meteorologiske institutt, DNMI. Befolkningsutvikling og sysselsetting. Statistisk sentralbyrå. Fremskrevet folkemengde for kommunene i Troms. Statistisk sentralbyrå. Elektrisitetsforbruket i kommunen. Troms Kraft Nett AS. NORGES OFFENTLIGE UTREDNINGER, 1998:11, Energi og kraftbalansen mot Olje og energidepartementet. Feil og avbruddsstatistikk. Troms Kraft Nett AS og NVE. BP Amoco statistical review. Troms Kraft Nett AS og Statistisk sentralbyrå, Rapporter 99/22. Handlingsplan for klima og energi i Troms Troms Fylkeskommune. Regional Kraftsystemutredning for Troms. Lokal Energiutredning forrige utredningsperiode. Utvidelse av eksisterende fjernvarmekonsesjon for Tromsø, Breivikaområdet. E-postkorrespondanse med Troms Kraft Varme. Side 57

58 FIRMA / PERSONER Tromsø kommune Wim Weber, Miljørådgiver Per Hareide, Plansjef Tromsø fylkeskommune Toril Skoglund, Miljøkonsulent Asbjørg Fyhn, Plankonsulen Troms Kraft Varme AS Kjetil Christiansen, Avd. leder Troms Kraft Nett AS Frode Årdal, Krafnettsplanlegger Fredd Arnesen, Avd.sjef nettplan tlf , e-post: e-post: tlf: , e-post: tlf: , e-post: tlf: tlf: , e-post: tlf: , e-post: Side 58

59 VEDLEGG Lokal Energiutredning for Tromsø kommune (1902) Sist oppdatert mars 2014 Troms Kraft Nett AS Side 59

60 Innhold Lokal energiutredning A. KOMMUNEVIS SAMMENDRAG/OVERSIKT A.I. ENERGIBRUK, HISTORISK OG PROGNOSER, TABELLER A.I.a) Statistikkfordeling for de ulike energibrukerne A.I.a.1) Energibruk, historisk og prognoser, Figurer A.I.b) Kommunevis sammenligning B. ENERGIDATA / DEFINISJONER C. PROGNOSERING AV ENERGIETTERSPØRSEL C.I. FAKTORER SOM PÅVIRKER ENERGIBRUKEN C.I.a) Klima C.I.b) Demografiske forhold C.I.c) Teknologisk utvikling C.I.d) Økonomisk vekst C.I.e) Energipriser C.I.f) Næringssammensetning C.I.g) Boligbyggingsstruktur og oppvarming av bolig C.II. FRAMSKRIVNING AV ENERGIBRUKEN D. ULIKE ENERGILØSNINGER, OVERFØRING OG BRUK D.I. ULIKE ENERGILØSNINGER I DAG D.I.a) Elektrisk energi D.I.b) Bioenergi D.I.c) Varmepumpe D.I.d) Petroleumsprodukter D.I.e) Spillvarme D.I.f) Solenergi D.I.g) Naturgass D.I.h) Vindkraft D.I.i) Tidevannskraft D.I.j) Atomkraft D.I.k) Kullkraft D.I.l) Saltvannskraft D.II. ULIKE TILTAK FOR Å EFFEKTIVISERE OG REDUSERE ENERGIBRUK D.II.a) Endring av holdninger D.II.b) Bruk av tekniske styringer/løsninger D.II.c) Bruk av alternativ energi D.III. TILSKUDDORDNINGER / ØKONOMISKE VIRKEMIDLER E. KART OVER KOMMUNEN E.I. KOMMUNEN E.II. KART KONSESJONSSØKNAD Side 60

61 Tabelliste Lokal energiutredning TABELL: 1 HISTORISK ELEKTRISITETSBRUK I UTREDNINGSOMRÅDET, TEMPERATURKORRIGERT TABELL: 2 PROGNOSE FOR ELEKTRISITETSBRUK I UTREDNINGSPERIODEN TABELL: 3 HISTORISK FORBRUK INNEN PETROLEUMSPRODUKTER I UTREDNINGSPERIODEN, TEMPERATURKORRIGERT TABELL: 4 PROGNOSERT FORBRUK INNEN PETROLEUMSPRODUKTER I UTREDNINGSPERIODEN TABELL: 5 HISTORISK FORBRUK INNEN GASS I UTREDNINGSPERIODEN, TEMPERATURKORRIGERT TABELL: 6 PROGNOSERT FORBRUK INNEN GASS I UTREDNINGSPERIODEN TABELL: 7 HISTORISK FORBRUK INNEN BIOBRENSEL I UTREDNINGSPERIODEN, TEMPERATURKORRIGERT TABELL: 8 PROGNOSERT FORBRUK INNEN BIOBRENSEL I UTREDNINGSPERIODEN TABELL: 9 HISTORISK PRODUKSJON AV FJERNVARME I UTREDNINGSPERIODEN, TEMPERATURKORRIGERT TABELL: 10 PROGNOSE FOR PRODUKSJON AV FJERNVARME I UTREDNINGSPERIODEN TABELL: 11 HISTORISK TOTAL ENERGIBRUK I UTREDNINGSPERIODEN, TEMPERATURKORRIGERT TABELL: 12 PROGNOSERT TOTAL ENERGIBRUK I UTREDNINGSPERIODEN TABELL: 13 HISTORISK TOTAL ENERGIBRUK PER INNBYGGER, UNNTATT KRAFTKREVENDE INDUSTRI, TEMP. KORRIGERT TABELL: 14 PROGNOSERT TOTAL ENERGIBRUK PER INNBYGGER, UNNTATT KRAFTKREVENDE INDUSTRI TABELL: 15 HISTORISK TOTAL ENERGIBRUK INNEN INDUSTRI OG NÆRINGSGRUPPENE I UTREDNINGSPERIODEN TABELL: 16 PROGNOSE FOR TOTAL ENERGIBRUK INNEN INDUSTRI OG NÆRINGSGRUPPENE I UTREDNINGSPERIODEN TABELL: 17 BOLIGER OG ANDEL MED VANNBÅREN VARME PER KOMMUNE (TALL FRA 2001) TABELL: 18 ENERGIBRUK PER BOENHET/HUSHOLDNING OG INNBYGGER PER KOMMUNE, UNNTATT KRAFTKREVENDE INDUSTRI... FEIL! BOKMERKE ER IKKE DEFINERT. TABELL: 19 SYSSELSATTE I KOMMUNEN FORDELT PÅ ULIKE SEKTORER... FEIL! BOKMERKE ER IKKE DEFINERT. TABELL: 20 STATISTIKK OVER ANTALL INNBYGGERE PER KOMMUNE, SAMT PROGNOSE FOR UTVIKLINGEN...FEIL! BOKMERKE ER IKKE DEFINERT. TABELL: 21 PRISER OG AVGIFTER PÅ ELEKTRISK KRAFT TIL HUSHOLDNINGER I ENKELTE LAND I EUROPA TABELL: 22 UTVIKLINGEN I BOLIGAREAL I NORGE TABELL: 23 NASJONAL FREMSKRIVNING AV ENERGIBRUK, VED SCENARIO 1. STØ KURS Figurliste FIGUR: 1 HISTORISK OG FORVENTET TOTAL ENERGIUTVIKLING PER BRUKERGRUPPE FIGUR: 2 HISTORISK OG FORVENTET TOTAL ENERGIUTVIKLING PER ENERGIBÆRER OG INNBYGGER FIGUR: 4 GJENNOMSNITTLIG TEORETISK ENERGIINNHOLD FOR UTVALGTE ENERGIBÆRERE FIGUR: 5 BRUKSVIRKNINGSGRADER FOR ULIKE ENERGIBÆRERE FIGUR: 6 ENERGIENHETER FIGUR: 7 ENERGIBEHOV TIL OPPVARMING OG VENTILASJON FOR ET «NORMALBYGG» ULIKE STEDER I NORGE FIGUR: 8 ENERGIBRUK PER PERSON ETTER HUSHOLDNINGSSTØRRELSE I NORGE FIGUR: 9 UTVIKLINGEN I ELEKTRISITETSFORBRUKET TIL DIVERSE HUSHOLDNINGSAPPARATER FIGUR: 10 ENDRING I ENERGIINTENSITETEN FRA 1980 TIL 1996 I PROSENT FIGUR: 11 UTVIKLINGEN I BNP FASTLANDS-NORGE, PRIVAT KONSUM OG STASJONÆRT ENERGIBRUK FIGUR: 12 STASJONÆRT ENERGIBRUK I NORGE, FORDELT PÅ SEKTORER FIGUR: 13 GJENNOMSNITTLIG ÅRLIGE VEKSTRATER FOR ENERGIBRUKEN, FORDELT PÅ SEKTORER FIGUR: 14 UTVIKLINGEN I PRIVATE BOLIGER ETTER ROMSLIGHET FIGUR: 15 VIKTIGSTE OPPVARMINGSMÅTE I PROSENTTALL ETTER BOFOROLDSUNDERSØKELSENE I 1973, 1981, 1988 OG FIGUR: 16 SCENARIO STØ KURS - SVAKE KLIMAAVTALER, RIKDOMSDREVET NÆRINGSUTVIKLING FIGUR: 17 KRAFTFORBRUK PER SEKTOR, SCENARIO STØ KURS FIGUR: 18 DISTRIBUSJONSNETT FOR ELEKTRISK ENERGI FIGUR: 19 PRINSIPPSKISSE FOR VARMEPUMPE FIGUR: 20 OMFORMING AV ENERGI FRA SOLA TIL ELEKTRISK ENERGI FIGUR: 21 BILDE AV MELKØYA AUGUST 2004 KILDE: STATOIL, FIGUR: 22 KART OVER TROMSØ KOMMUNE FIGUR: 23 KART OVER PLANLAGT FJERNVARMENETT PÅ TROMSØYA Side 61

62 A. Kommunevis sammendrag/oversikt Lokal energiutredning Hoveddelen av tabeller og diagrammer er lagt inn i selve rapporten da de er en vesentlig del av selve energiutredningen. Her er lagt en del tabeller felles for alle kommunene i konsesjonsområdet som er brukt til figurene i utredningen, for enkelt å kunne sammenligne kommunene. A.I. Energibruk, historisk og prognoser, Tabeller Dette kapitlet tar for seg historisk og prognosert energibehov innen forskjellige energibærere og forbrukere. Historisk og prognosert energibehov presenteres i tabeller. A.I.a) Statistikkfordeling for de ulike energibrukerne ELEKTRISITET: Tabell: 1 Historisk elektrisitetsbruk i utredningsområdet, temperaturkorrigert ELEKTRISITET (GWh) Perioden INDUSTRI 83,7 63,1 94,9 78,2 73,0 72,7 73,4 74,9 59,1 56,0 51,6 53,7 02 HANDEL OG TJENESTER 261,8 283,8 255,3 263,9 267,4 300,5 310,7 325,0 304,7 294,1 281,2 312,6 03 JORDBRUK 2,6 3,3 2,8 2,5 3,4 4,6 4,5 5,0 5,4 4,7 4,3 4,2 04 HUSHOLDNING 587,0 575,8 595,6 584,0 611,8 604,7 601,8 606,9 629,3 619,2 573,2 617,9 05 OFFENTLIG 164,8 197,1 168,5 166,2 177,4 174,9 178,8 184,4 210,6 207,3 200,7 217,0 06 TREFOREDLING OG KRAFT, IND, 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,4 0,4 0,3 0,3 SUM 1 099, , , , , , , , , , , ,6 Prosentvis endring pr år 2,1 % -0,5 % -2,0 % 3,5 % 2,2 % 1,0 % 2,3 % 1,1 % -2,3 % -6,0 % 8,5 % Tabell: 2 Prognose for elektrisitetsbruk i utredningsperioden ELEKTRISITET (GWh) Prognose INDUSTRI 46,0 43,9 39,7 34,8 30,1 26,1 23,9 19,8 15,6 11,0 7,4 3,3 02 HANDEL OG TJENESTER 318,1 319,1 318,5 315,0 315,5 318,0 324,9 329,7 332,2 329,9 331,7 334,4 03 JORDBRUK 5,3 5,4 5,3 5,3 5,3 5,3 5,4 5,7 5,8 5,9 5,8 5,9 04 HUSHOLDNING 612,5 613,3 610,3 611,5 611,4 610,1 608,9 613,1 617,6 612,0 613,1 613,6 05 OFFENTLIG 219,9 227,1 233,1 240,5 246,4 251,3 255,2 263,2 270,5 275,2 281,6 287,4 06 TREFOREDLING OG KRAFT, IND, 0,4 0,5 0,5 0,6 0,7 0,7 0,7 0,8 0,8 0,9 0,9 1,0 SUM 1 202, , , , , , , , , , , ,6 Prosentvis endring pr år 0,6 % -0,1 % 0,0 % 0,1 % 0,2 % 0,6 % 1,1 % 0,8 % -0,6 % 0,5 % 0,4 % Petroleumsprodukter (Lett og tung fyringsolje, parafin): Tabell: 3 Historisk forbruk innen petroleumsprodukter i utredningsperioden, temperaturkorrigert PETROLEUMSPRODUKTER (GWh) Perioden INDUSTRI 28,9 43,2 22,2 22,0 14,0 17,2 22,1 14,5 11,8 13,4 10,6 7,7 02 HANDEL OG TJENESTER 41,5 44,5 76,5 69,3 53,0 58,3 53,7 50,0 49,1 56,0 53,2 52,9 03 JORDBRUK 2,9 2,8 2,7 3,0 2,4 2,2 2,5 2,1 2,6 2,4 2,5 2,5 04 HUSHOLDNING 42,5 37,4 47,1 33,3 24,5 20,8 18,6 8,5 5,2 0,3 0,0 0,0 05 OFFENTLIG 16,8 25,8 43,7 4,9 1,6 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 06 TREFOREDLING OG KRAFT, IND, 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 SUM 132,6 153,7 192,1 132,6 95,6 98,5 96,9 75,1 68,8 72,0 66,3 63,1 Prosentvis endring pr år 15,9 % 25,0 % -31,0 % -27,9 % 3,1 % -1,6 % -22,5 % -8,4 % 4,7 % -8,0 % -4,8 % Tabell: 4 Prognosert forbruk innen Petroleumsprodukter i utredningsperioden Side 62

63 PETROLEUMSPRODUKTER (GWh) Prognose INDUSTRI 7,7 6,3 5,2 2,7 0,6 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 02 HANDEL OG TJENESTER 45,8 46,4 47,4 45,9 45,6 44,8 43,2 41,2 40,5 39,8 39,5 38,2 03 JORDBRUK 2,3 2,3 2,4 2,4 2,4 2,4 2,4 2,4 2,4 2,4 2,4 2,4 04 HUSHOLDNING 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 05 OFFENTLIG 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 06 TREFOREDLING OG KRAFT, IND, 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 SUM 55,8 55,0 55,0 51,1 48,7 47,2 45,6 43,6 42,9 42,1 41,9 40,6 Prosentvis endring pr år -1,5 % 0,0 % -7,2 % -4,7 % -2,9 % -3,5 % -4,5 % -1,6 % -1,7 % -0,5 % -3,2 % Gass (Propan, naturgass ol.): Tabell: 5 Historisk forbruk innen gass i utredningsperioden, temperaturkorrigert GASS (GWh) Perioden INDUSTRI 0,6 0,3 2,3 0,8 1,0 0,8 1,6 3,9 1,1 2,6 2,9 2,9 02 HANDEL OG TJENESTER 2,6 2,7 4,2 4,6 3,5 4,9 4,8 6,1 3,8 6,1 5,8 5,6 03 JORDBRUK 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 04 HUSHOLDNING 0,4 0,6 0,7 0,7 0,7 0,8 0,8 0,6 0,6 0,6 0,5 0,4 05 OFFENTLIG 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 06 TREFOREDLING OG KRAFT, IND, 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 SUM 3,6 3,7 7,2 6,2 5,2 6,6 7,3 10,6 5,6 9,3 9,2 9,0 Prosentvis endring pr år 1,8 % 97,2 % -14,3 % -16,3 % 27,8 % 10,0 % 45,9 % -47,6 % 67,4 % -1,1 % -2,5 % Tabell: 6 Prognosert forbruk innen gass i utredningsperioden GASS (GWh) Prognose INDUSTRI 3,1 3,6 3,8 4,1 4,1 4,2 4,8 4,9 5,1 5,4 5,7 5,9 02 HANDEL OG TJENESTER 6,0 6,3 6,6 6,6 6,8 7,0 7,4 7,3 7,6 7,9 8,0 8,2 03 JORDBRUK 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 04 HUSHOLDNING 0,5 0,4 0,3 0,3 0,2 0,2 0,1 0,1 0,0 0,0 0,0 0,0 05 OFFENTLIG 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 06 TREFOREDLING OG KRAFT, IND, 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 SUM 9,6 10,2 10,7 10,9 11,1 11,4 12,3 12,3 12,8 13,3 13,7 14,1 Prosentvis endring pr år 7,0 % 4,9 % 1,6 % 2,3 % 2,1 % 8,5 % -0,4 % 4,0 % 3,8 % 3,0 % 2,8 % Biobrensel (ved, pellets, briketter, flis): Tabell: 7 Historisk forbruk innen biobrensel i utredningsperioden, temperaturkorrigert BIOBRENSEL (GWh) Perioden INDUSTRI 1,2 1,3 0,7 0,6 23,0 50,3 50,0 51,3 55,4 63,6 64,1 70,6 02 HANDEL OG TJENESTER 0,6 0,6 0,9 34,0 23,8 29,9 28,2 29,2 31,0 30,0 30,1 30,2 03 JORDBRUK 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 04 HUSHOLDNING 63,8 80,8 82,6 50,7 66,3 70,6 64,9 54,6 55,3 49,5 44,1 41,1 05 OFFENTLIG 0,0 0,0 0,0 33,2 23,2 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 06 TREFOREDLING OG KRAFT, IND, 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 SUM 65,6 82,7 84,3 118,5 136,3 150,8 143,1 135,1 141,6 143,1 138,3 142,0 Prosentvis endring pr år 26,1 % 1,9 % 40,6 % 15,0 % 10,6 % -5,1 % -5,6 % 4,8 % 1,1 % -3,4 % 2,6 % Tabell: 8 Prognosert forbruk innen biobrensel i utredningsperioden BIOBRENSEL (GWh) Prognose INDUSTRI 86,1 92,0 94,7 98,3 105,8 113,0 119,8 126,3 133,2 138,8 143,9 150,5 02 HANDEL OG TJENESTER 35,8 32,5 34,5 34,5 35,6 36,2 37,0 38,0 38,8 39,3 39,6 40,8 03 JORDBRUK 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 04 HUSHOLDNING 44,3 48,4 43,2 43,2 40,9 43,1 44,9 43,3 47,3 45,9 46,9 47,9 05 OFFENTLIG 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 06 TREFOREDLING OG KRAFT, IND, 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 SUM 166,2 173,0 172,3 176,0 182,3 192,3 201,6 207,6 219,3 224,1 230,4 239,2 Prosentvis endring pr år 4,1 % -0,4 % 2,1 % 3,6 % 5,5 % 4,8 % 2,9 % 5,6 % 2,2 % 2,8 % 3,8 % Side 63

64 FJERNVARME: Tabell: 9 Historisk produksjon av fjernvarme i utredningsperioden, temperaturkorrigert FJERNVARME (GWh) Perioden ELEKTRISITET 0,0 25,7 0,5 1,7 3,6 16,9 18,2 25,2 33,9 23,2 20,1 38,4 PETROLEUMSPRODUKTER 2,1 2,2 16,7 4,9 1,6 1,7 3,6 1,7 2,3 11,9 12,0 12,1 GASS 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,1 0,1 0,2 0,3 1,4 1,4 1,4 BIOBRENSEL 0,0 0,0 0,0 33,2 23,2 29,1 27,3 28,2 30,8 29,5 29,8 30,0 SUM 2,1 27,9 17,3 39,8 28,5 47,8 49,2 55,3 67,2 66,0 63,3 81,9 Prosentvis endring pr år 1255,1 % -38,1 % 130,7 % -28,5 % 67,9 % 2,9 % 12,4 % 21,5 % -1,7 % -4,2 % 29,5 % Tabell: 10 Prognose for produksjon av fjernvarme i utredningsperioden FJERNVARME (GWh) Prognose ELEKTRISITET 39,0 42,7 45,5 47,3 50,5 53,2 56,9 62,4 65,8 67,1 70,7 74,1 PETROLEUMSPRODUKTER 8,8 12,2 14,4 16,1 17,6 19,2 20,1 20,3 22,0 23,8 25,6 26,6 GASS 1,5 1,8 2,1 2,4 2,6 2,9 3,1 3,2 3,5 3,7 4,0 4,2 BIOBRENSEL 35,5 32,4 34,4 34,6 35,8 36,5 37,2 38,4 39,3 39,9 40,3 41,6 SUM 84,9 89,1 96,4 100,3 106,4 111,9 117,3 124,3 130,5 134,5 140,7 146,5 Prosentvis endring pr år 4,9 % 8,2 % 4,1 % 6,1 % 5,1 % 4,9 % 6,0 % 5,0 % 3,1 % 4,6 % 4,2 % TOTAL ENERGIBRUK I KOMMUNEN: Tabell: 11 Historisk total energibruk i utredningsperioden, temperaturkorrigert TOTALT (GWh) Perioden INDUSTRI 114,3 107,9 120,1 101,7 111,1 141,1 147,1 144,6 127,4 135,6 129,3 134,9 02 HANDEL OG TJENESTER 306,5 331,7 336,9 371,7 347,6 393,6 397,4 410,3 388,6 386,2 370,2 401,3 03 JORDBRUK 5,5 6,0 5,6 5,5 5,8 6,8 7,0 7,1 8,0 7,1 6,8 6,7 04 HUSHOLDNING 693,7 694,6 726,1 668,8 703,4 697,0 686,2 670,6 690,4 669,6 617,8 659,5 05 OFFENTLIG 181,6 222,9 212,3 204,3 202,2 174,9 178,8 184,4 210,6 207,3 200,7 217,0 06 TREFOREDLING OG KRAFT, IND, 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,4 0,4 0,3 0,3 SUM 1 301, , , , , , , , , , , ,7 Prosentvis endring pr år 4,7 % 2,8 % -3,5 % 1,3 % 3,2 % 0,2 % 0,0 % 0,6 % -1,3 % -5,8 % 7,1 % Tabell: 12 Prognosert total energibruk i utredningsperioden TOTALT (GWh) Prognose INDUSTRI 142,8 145,8 143,5 139,9 140,6 143,4 148,5 150,9 153,9 155,2 157,0 159,7 02 HANDEL OG TJENESTER 405,7 404,3 406,9 402,0 403,5 406,0 412,5 416,2 419,1 416,8 418,8 421,6 03 JORDBRUK 7,7 7,8 7,8 7,7 7,7 7,8 7,8 8,1 8,2 8,3 8,2 8,3 04 HUSHOLDNING 657,2 662,1 653,8 655,0 652,6 653,3 653,9 656,5 664,9 657,9 660,0 661,5 05 OFFENTLIG 219,9 227,1 233,1 240,5 246,4 251,3 255,2 263,2 270,5 275,2 281,6 287,4 06 TREFOREDLING OG KRAFT, IND, 0,4 0,5 0,5 0,6 0,7 0,7 0,7 0,8 0,8 0,9 0,9 1,0 SUM 1 433, , , , , , , , , , , ,4 Prosentvis endring pr år 1,0 % -0,1 % 0,0 % 0,4 % 0,8 % 1,1 % 1,1 % 1,5 % -0,2 % 0,8 % 0,8 % Fjernvarme er ikke tatt med i statistikken for total energibruk da den er produsert ut fra elektrisitet, olje eller biobrensel, og er således med i de foregående tabellene. ENERGIBRUK FORDELT PÅ BEFOLKNINGSUTVIKLING: Tabell: 13 Historisk total energibruk per innbygger, unntatt kraftkrevende industri, temp. korrigert ENERGIBRUK PER INNBYGGER Perioden Folketall Energiforbruk (GWh) Energiforbruk pr innbygger (kwh) Prosentvis endring pr år 4,0 % 1,7 % -4,6 % 0,3 % 1,5 % -1,2 % -1,2 % -1,3 % -2,5 % -7,1 % 5,8 % Tabell: 14 Prognosert total energibruk per innbygger, unntatt kraftkrevende industri ENERGIBRUK PER INNBYGGER Prognose Folketall prognosert (MMMM) Energiforbruk (GWh) Energiforbruk pr innbygger (kwh) Prosentvis endring pr år 0,0 % -1,1 % -0,9 % -0,5 % -0,1 % 0,3 % 0,3 % 0,7 % -0,9 % 0,2 % 0,2 % Side 64

65 Tabellene viser historisk og prognose for totalt energibruk i kommunen fordelt per innbygger. I vedlegg del A.I.b), kan kommunen sammenlignes med/mot andre kommuner i konsesjonsområdet. Energibruk innen næringsgrupper Tabell: 15 Historisk total energibruk innen Industri og Næringsgruppene i utredningsperioden TOTALT INDUSTRI OG NÆRING (GWh) Perioden INDUSTRI 114,3 107,9 120,1 101,7 111,1 141,1 147,1 144,6 127,4 135,6 129,3 134,9 02 HANDEL OG TJENESTER 306,5 331,7 336,9 371,7 347,6 393,6 397,4 410,3 388,6 386,2 370,2 401,3 03 JORDBRUK 5,5 6,0 5,6 5,5 5,8 6,8 7,0 7,1 8,0 7,1 6,8 6,7 05 OFFENTLIG 181,6 222,9 212,3 204,3 202,2 174,9 178,8 184,4 210,6 207,3 200,7 217,0 06 TREFOREDLING OG KRAFT, IND, 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,4 0,4 0,3 0,3 SUM 607,9 668,5 674,8 683,2 666,7 716,4 730,4 746,5 735,0 736,7 707,3 760,2 Prosentvis endring pr år 10,0 % 0,9 % 1,2 % -2,4 % 7,5 % 2,0 % 2,2 % -1,5 % 0,2 % -4,0 % 7,5 % Tabell: 16 Prognose for total energibruk innen Industri og Næringsgruppene i utredningsperioden TOTALT INDUSTRI OG NÆRING (GWh) Prognose INDUSTRI 142,8 145,8 143,5 139,9 140,6 143,4 148,5 150,9 153,9 155,2 157,0 159,7 02 HANDEL OG TJENESTER 405,7 404,3 406,9 402,0 403,5 406,0 412,5 416,2 419,1 416,8 418,8 421,6 03 JORDBRUK 7,7 7,8 7,8 7,7 7,7 7,8 7,8 8,1 8,2 8,3 8,2 8,3 05 OFFENTLIG 219,9 227,1 233,1 240,5 246,4 251,3 255,2 263,2 270,5 275,2 281,6 287,4 06 TREFOREDLING OG KRAFT, IND, 0,4 0,5 0,5 0,6 0,7 0,7 0,7 0,8 0,8 0,9 0,9 1,0 SUM 776,5 785,4 791,8 790,6 798,8 809,1 824,8 839,1 852,5 856,5 866,5 878,0 Prosentvis endring pr år 1,1 % 0,8 % -0,1 % 1,0 % 1,3 % 1,9 % 1,7 % 1,6 % 0,5 % 1,2 % 1,3 % A.I.a.1) Energibruk, historisk og prognoser, Figurer Historisk og forventet energiutvikling per brukergruppe i kommunen i utredningsperioden. Figur: 1 Historisk og forventet total energiutvikling per brukergruppe Side 65

66 Figur: 2 Historisk og forventet total energiutvikling per energibærer og innbygger Figur: 1 viser energibruk per bruker/kundegruppe og figur: 2 viser energibruk per energibærer og innbygger. Side 66

67 A.I.b) Kommunevis sammenligning Tabell: 17 Boliger og andel med vannbåren varme per kommune 4 (tall fra 2001) Kommune Sum boliger Boliger med vannbåren varme Prosent 1902 Tromsø % 1920 Lavangen % 1922 Bardu % 1923 Salangen % 1924 Målselv % 1925 Sørreisa % 1926 Dyrøy % 1927 Tranøy % 1928 Torsken % 1929 Berg % 1931 Lenvik % 1933 Balsfjord % 1936 Karlsøy % 1938 Lyngen % 1939 Storfjord % SNITT % Tabell 1. Total energibruk per boenhet(husholdning) og total energibruk per innbygger, uten kraftkrevende industri, for hver kommune. Kommune Sum Energibruk Sum Energibruk Elektrisitet Petroleumsprodukter per boenhet per Gass per Biobrensel per innbygger per boenhet per boenhet kwh/år kwh/år kwh/år boenhet kwh/år kwh/år boenhet 1902 TROMSØ kwh/år LAVANGEN BARDU SALANGEN MÅLSELV SØRREISA DYRØY TRANØY TORSKEN BERG LENVIK BALSFJORD KARLSØY LYNGEN STORFJORD Gjennomsnitt , , ,9 277,9 184, ,6 Prosentvis 83,4 % 1,0 % 0,7 % 14,9 % 4 Referert år 2001 Side 67

68 Tabell 2. Sysselsatte i kommunen fordelt på ulike sektorer, 2012 Kommune Jordbruk, skogbruk og fiske Sekundærnæringer Tjenesteytende næringer Offentlig administrasjon Undervisning Helse- og sosialtjenester Andre sosiale og personlige tjenester Uoppgitt Tromsø Lavangen Bardu Salangen Målselv Sørreisa Dyrøy Tranøy Torsken Berg Lenvik Balsfjord Karlsøy Lyngen Storfjord Tabell 3. Statistikk over antall innbyggere per kommune, samt prognose for utviklingen (MMMM) Kommune Tromsø Lavangen Bardu Salangen Målselv Sørreisa Dyrøy Tranøy Torsken Berg Lenvik Balsfjord Karlsøy Lyngen Storfjord SUM Kons omr Side 68

69 Lokal energiutredning B. ENERGIDATA / DEFINISJONER Figur: 3 Gjennomsnittlig teoretisk energiinnhold for utvalgte energibærere Vedlegg

70 Lokal energiutredning Figur: 4 Bruksvirkningsgrader for ulike energibærere Figur: 5 Energienheter Kilde: Statistisk sentralbyrå Energistatistikk Vedlegg

71 C. PROGNOSERING AV ENERGIETTERSPØRSEL Lokal energiutredning I det moderne samfunnet er energi en avgjørende faktor for vekst og velstand. I tilegg til å være viktig i industriprosesser, bruker vi mye energi til oppvarming. På nesten alle samfunnsområde bruker vi dessuten teknologiske hjelpemidler som er helt avhengig av energi. Energibruken blir påvirket av mange faktorer, slik som klima, demografiske forhold, teknologisk utvikling, energipriser, næringsstruktur og boligstruktur. I tillegg betyr det mye hvordan folk sine forbruksvaner utvikler seg. Lover og forskrifter, avgifter og krav til byggestandard vil ha stor effekt på energibruken i samfunnet. C.I. FAKTORER SOM PÅVIRKER ENERGIBRUKEN I samfunnet er det flere faktorer som er med på å påvirke energibehovet. Noen av faktorene vil her kommenteres i noe grad. C.I.a) Klima Lav temperatur og vind øker varmetapet på et bygg. Sol, dagslys og nedbør har også en effekt. Behovet for oppvarming er normalt lavere ved kystnære strøk, der havet fungerer som en temperaturregulator i større grad enn i innlandet. Figur: 6 Energibehov til oppvarming og ventilasjon for et «normalbygg» ulike steder i Norge Kilde: NTNU, Avdeling for klima og kuldeteknikk Norges uteklima er hardere enn i mange andre land. Klimaforholdene varierer også fra region til region i Norge. Energibehovet til en bygning vil derfor avhenge av hvor i landet bygningen er plassert. Figur: 6 viser hvordan en bygnings årlige, beregnede energibehov til oppvarming og ventilasjon, varierer med geografisk beliggenhet i Norge som følge av ulike klimatiske forhold. Energibehovet gjelder for et «normalt» bygg oppført etter Vedlegg

72 Kystbyene har et maritimt klima hvor havet er å betrakte som en temperaturregulator. Et maritimt klima gir milde vintre og kjøligere somrer. Innenlandsbyene har et kontinentalt klima som gir kaldere vintre og varmere somre. Vi ser at desto lenger nord en by ligger, desto høyere er energibehovet. Tallene for kystbyene Bergen, Trondheim, Tromsø og Vardø viser at det spesifikke energibehovet per m² øker jo lenger nord byen ligger. Dette har sammenheng med at byene lenger nord har lavere gjennomsnittstemperaturer. For Norge sett under ett var året 2008 det 7.varmeste som er registrert. Middeltemperaturen for året var 1,4 C over normalen. Kilde: Meteorologisk Institutt, Klimastatistikk 2008 Figur 1) Energibruken for de 15 største bygningsgrupper på landsbasis, tallene i figuren er både temperaturkorrigert til normalår, og korrigert for geografisk beliggenhet basert på lokalt normalgradtall i forhold til normalgradtall for Oslo (stedskorrigert) Kilde: Bygningsnettverkets Energistatistikk 2007 C.I.b) Demografiske forhold Husholdningsstørrelsen, folketallet, aldersammensetning har mye å si for energietterspørselen. I Norge går tendensen mot færre personer pr husholdning. Energibruken var i 1995 over kwh/år pr person, når personen bodde alene i boligen, og når det var 4 personer i boligen forbrukte de kwh/år noe som gir kwh/år pr person. Gjennomsnittlig energibruk pr bolig i Norge var i 1995 på kwh/år og i region Nord- Norge, på hele kwh/år (Elektrisitet, Olje/Parafin og Fast brensel) De siste årene er strømforbruket i husholdningene gått ned til tross for at boligene er blitt større. Dette kan blant annet forklares med økte energipriser og mer fokus på energisparing, Vedlegg

73 bedre isolasjon og mer energieffektivt elektrisk utstyr. Gjennomsnittlig energiforbruk pr bolig i 2006 var kwh. Figur: 7 Energibruk per person etter husholdningsstørrelse i Norge 1993 Kilde: Statistisk sentralbyrå, Energiundersøkelsen Alderssammensetningen har også betydning, da kommuner med stor tilflytting av yngre mennesker, ofte bruker mer energi enn eldre mennesker. Generelt kan man si at tenåringene dusjer lengre og bader oftere. De spiser til andre tider enn resten av familien, noe som til en viss grad fører til at matlagingen krever mer energi. De vasker og tørker klærne sine ofte, og de bruker ofte el- spesifikke underholdningsprodukter som video, tv-spill, pc-maskin og stereoanlegg., og ofte mindre bevissthet på oppvarmingskostnader da de som oftest har bedre råd enn eldre mennesker. Vedlegg

74 C.I.c) Teknologisk utvikling De siste årene har det vært en rivende utvikling i bruken av tekniske hjelpemidler i hjem og industri. Dette øker den generelle energibruken i samfunnet. Vaskemaskiner, tørketromler, fjernsyn, kjøleskap, frysebokser, kjøkkenmaskiner etc. Samtidig har ny teknologi gjort disse apparatene mindre energikrevende, en ny vaskemaskin bruker bare 2/3 del av den energimengden som det samme utstyret brukte for 20 år siden Figur: 8 Utviklingen i elektrisitetsforbruket til diverse husholdningsapparater Kilde: Institutt for forskning og utvikling innen for elforsyningsområdet (DEFU), Danmark. Bruken av ny teknologi har gjort det mulig å utnytte ressursene bedre, spesielt industrien og det offentlige har blitt mer energieffektive de siste årene. Husholdninger og andre brukere av energi har blitt mer effektive Figur: 9 Endring i energiintensiteten fra 1980 til 1996 i prosent Kilde: SSB Samfunnsspeilet nr.4 i 2000, Endring i energiintensiteten fra i prosent. Vedlegg

75 Energiintensitet er et mål på energieffektivitet. Denne er målt som forholdet mellom stasjonert energibruk og bruttonasjonalprodukt (BNP) for fastlands Norge. I perioden viser figuren ovenfor at vi har hatt en reduksjon i energiintensiteten med 17 % i perioden. Det betyr at vi utnytter energien vesentlig bedre nå enn for 20 år siden. C.I.d) Økonomisk vekst Det har historisk vært en klar sammenheng mellom den økonomiske veksten og veksten i energibruken. Både størrelsen på, og sammensetningen av den økonomiske veksten påvirker energibruken. Økt produksjon og forbruk bidrar generelt til økt energibruk. Strukturendringer i økonomien vil påvirke energibruken. En vridning fra mindre energiintensive næringer mot mer energiintensive næringer, vil trekke i retning av økt energibruk. Figur: 10 Utviklingen i BNP fastlands-norge, privat konsum og stasjonært energibruk Indekser 1986 = 1. Kilde: SSB NOS Nasjonalregnskapsstatistikk , tabell 8. Historisk statistikk Av figur: 10 ser man at sluttforbruket av energi har vokst mindre enn BNP for fastlands- Norge i perioden 1976 til Viktig forklaringsfaktorer som ligger bak denne utviklingen er en omstilling i økonomien fra industriproduksjon, som er relativt mer energiintensiv, til tjenesteytende produksjon, som er relativt mindre energiintensiv, og energieffektivisering gjennom teknologisk utvikling. Privat konsum vokste sterkere enn sluttforbruket av energi fram til Etter 1986 har veksten vært tilnærmet lik for privat konsum og sluttforbruk av energi. Kilde: NOU 1998 :11 Nasjonalregnskapsstatistikk finnes her. (http://www.ssb.no/emner/09/01/nos_nasjonal/nos_d425/nos_d425.pdf) Vedlegg

76 C.I.e) Energipriser Norge har gjennom tidene hatt rikelig og rimelig tilgang på elektrisk kraft, ikke minst kraftkrevende industri har nytt godt av dette. Dette har vært gjenspeilet i lave priser, sammenlignet med andre europeiske land. Denne forholdsvis rimelige og gode tilgangen på elektrisitet i Norge har vært med på å undergrave og forsinke omstillingen til mer energieffektive og miljøvennlige energiløsninger, slik som varmepumper, fjernvarme, biobrensel, naturgass, fjernvarme, og ikke minst enøk tiltak. Tabell: 18 Priser og avgifter på elektrisk kraft til husholdninger i enkelte land i Europa 2002 Land Elektrisitet, Norske øre per kwh Avgift, Norske øre per kwh Pris inklusiv avgift, Norske øre per kwh Danmark 113,42 76,39 189,81 Italia 107,41 34,37 141,78 Nederland 102,68 38,49 141,17 Sverige 64,04 18,62 82,66 Norge 60,29 9,30 69,59 Tabell: 18 viser gjennomsnittlige elektrisitetspriser for noen land i Europa i Nasjonal valuta, norske øre pr. kwh. Gjennomsnittlig valutakurs for januar Det går frem av tabell: 18 at Danmark, Italia, Sverige og Nederland hadde vesentlig høyere elektrisitetsavgift til husholdninger enn Norge, og at også energiprisene var en god del høyere. Eksempelvis hadde Danmark over dobbelt så høy pris på elektrisiteten, og i tillegg var avgiftene over åtte ganger så høye som i Norge. Kilde: FIN NOU 2004: 08, og Internasjonal Energy Agency og Finansdepartementet i Sverige C.I.f) Næringssammensetning Den største veksten i energibruken her i landet har vi hatt innenfor privat og offentlig tjenesteytende sektor. Gjennomsnittlig i perioden var økningen på 1,9 % per år, noe som henger sammen med sterk utbyggingsaktivitet. Den prosentvise økningen i husholdningssektoren har vært i tilnærmet samme størrelsesorden. Det har vært en moderat økning i energibruken i kraftkrevende industri og i sektoren «andre forbrukere», de siste 20 årene. Økningen i disse sektorene var 0,7 % årlig i perioden 1976 til Energibruken i annen industri gikk ned med gjennomsnittlig 0,6 % årlig. Kilde: SSB, Energistatistikk Bearbeidet for energiutredningen. Vedlegg

77 Figur: 11 Stasjonært energibruk i Norge, fordelt på sektorer Kilde: SSB, Energistatistikk Bearbeidet for energiutredningen. Figur: 12 Gjennomsnittlig årlige vekstrater for energibruken, fordelt på sektorer C.I.g) Boligbyggingsstruktur og oppvarming av bolig Det har vært en betydelig økning i energibruken i husholdningssektoren de siste 20 årene, jfr. Figur: 12 som viser gjennomsnittlig årlige vekstrater for energibruken, fordelt på sektor i perioden Energibruken i denne sektoren er i all hovedsak knyttet til boligmassen. Den norske bygningsmassen omfattet per 1997 totalt ca. 313 millioner m² gulvareal. Av dette utgjorde boligmassen ca. 203 millioner m² gulvareal (65 %). Foruten veksten i bruk av energikrevende apparater og belysning, er veksten i boligarealet en viktig forklaring på utviklingen i energibruken i husholdningene. Vedlegg

78 Tabell: 19 Utviklingen i boligareal i Norge Årstall mill.m 2 m 2 /innbygger ,2 21, ,6 28, ,9 45, ,3 46,1 Tabell: 19 viser utviklingen i boligarealet i perioden Boligarealet per innbygger er mer enn doblet i perioden 1950 til Kilde: : Statistisk sentralbyrå, Rapport 93/21, 1997: «Energifleksibilitet i bygningsmassen i Status og strategi», Dr. ole Gunnar Søgnen Kilde: NOU 1998:11 Generelt vil flerfamiliehus (blokker og rekkehus) være mer energieffektive enn frittstående eneboliger, fordi en del av flatene som avgrenser boliger i flerfamiliehus vil være felles skillevegger og etasjeskiller (i blokker), med lite eller intet varmetap. Som eksempel vil en enetasjes enebolig på 120 m² gjennomsnittlig kreve 140 kwh per m² årlig til romoppvarming, mot 95 kwh/m² for en rekkehusleilighet av samme størrelse, og 74 kwh/m² for en leilighet i boligblokk med minst 16 leiligheter. Andelen enebolig er økte fra 47 % av den norske boligmassen i 1970, til 58 % i Tallene for boligareal i perioden er hentet fra ulike kilder, og beregningsgrunnlaget for boligareal i perioden og i 1997 kan være forskjellig Vedlegg

79 Figur: 13 Utviklingen i private boliger etter romslighet Figur: 13 viser at nær dobbelt så mange boliger kan karakteriseres som svært romslige i 1995, sammenlignet med situasjonen i Gjennomsnittlig boareal per husholdning har økt fra 75 m² til 110 m² i perioden 1950 til Energibruken øker ikke proporsjonalt med boligflaten, fordi energibruken per m² reduseres noe med økende boligflate. Energiundersøkelsen fra 1990, utført av Statistisk sentralbyrå, viste at energibruken per m² i boliger under 60 m² er omlag halvparten av energibruken i boliger over 150 m². Boforholdsundersøkelsen i 1995, utført av SSB og Norges byggforskningsinstitutt, viste at 58 % av boligene hadde veggfaste og flyttbare elektriske ovner som viktigste oppvarmingskilde. Det samme året hadde 24 % av husholdningene ovnsfyring basert på ved som viktigst oppvarmingskilde, 9 % hadde ovnsfyring basert på flytende brensel og 9 % hadde sentralfyring/klimaanlegg som viktigste oppvarmingskilde. I 1973 var ovnsfyring basert på flytende brensel den viktigste oppvarmingskilden, etterfulgt av elektriske ovner og ovnsfyring basert på ved. Det har i perioden vært en stor substitusjon fra ovnsfyring basert på flytende brensel til veggfaste elektriske ovner som viktigste oppvarmingskilde. I samme perioden har det vært en svak nedgang i boliger som varmes opp med sentralfyring eller klimaanlegg, mens ovnsfyring basert på ved har økt marginalt i perioden 1973 til Vedlegg

80 Figur: 14 Viktigste oppvarmingsmåte i prosenttall etter boforoldsundersøkelsene i 1973, 1981, 1988 og Figur: 14 viser en oversikt over de viktigste metodene til oppvarming av boliger. Energiundersøkelsen utført av SSB i 1990 viste at i alt 41 % av boliger har kun en oppvarmingskilde, mens 58.6 % av boligene har to eller flere oppvarmingskilder. Over halvparten av boligene med kun en oppvarmingskilde har elektrisitet som oppvarmingskilde. I boligene med to eller flere oppvarmingskilder er det mest vanlig med kombinasjonen av elektrisitet og ved. Energiundersøkelsen viser også at oppvarmingen i nyere boliger, enten disse er eneboliger, rekkehus eller blokkleiligheter, i større grad er basert på kun elektrisk oppvarming. Kilde: NOU 1998: 11 De siste årene er strømforbruket i husholdningene gått ned til tross for at boligene er blitt større. Dette kan blant annet forklares med økte energipriser og mer fokus på energisparing, bedre isolasjon og mer energieffektivt elektrisk utstyr. Vedlegg

81 Figur 2) Gjennomsnittlig boligareal, og boligareal per person Kilde: SSB C.II. Framskrivning av energibruken På lokalt nivå vil det være urealistisk å operere med trendfremskrivning av alle faktorer som kan påvirke energibruken i kommunen. Befolkningsendringer vil derimot slå tydelig ut på energibruken. Befolkningsutvikling og boligform vil dessuten være statistisk etterprøvbart. Det samme gjelder for endringer i næringslivet, i form av nyetableringer, nedleggelser og vridning av forbruket fra industrivirksomhet til tjenesteytende virksomhet, bransjeutvikling og sysselsetning. På nasjonalt nivå er det analysert fire retninger i utviklingen av energibruken i perioden 1996 til Disse retningene er som følger. Stø kurs, Den lange oppturen, Klimaveien, Grønn Hjernekraft. I denne utredningen er det bare valgt å se på Stø kurs siden det er den mest sannsynlige hvis ikke noe dramatisk gjøres på nasjonalt plan, med lover, bestemmelser eller avgifter vedrørende stasjonær bruk av energi eller energiproduksjon. Under er det vist eksempler hentet fra scenariet Stø kurs. Vedlegg

Lokal Energiutredning for Tranøy kommune (1927)

Lokal Energiutredning for Tranøy kommune (1927) Lokal Energiutredning for Tranøy kommune (1927) Sist oppdatert Februar 2014 Utredningsansvarlig: Troms Kraft Nett AS FORORD Forskrift om energiutredninger er utgitt av Norges vassdrags- og energidirektorat

Detaljer

Lokal Energiutrrrredning for Tromsø kommune (1902)

Lokal Energiutrrrredning for Tromsø kommune (1902) Lokal Energiutrrrredning for Tromsø kommune (1902) Sist oppdatert februar 2010 Troms Kraft Nett AS COWI FORORD Lokal energiutredning Utredningsperiode 1997-2016 Forskrift om energiutredninger er utgitt

Detaljer

Lokal Energiutredning for Lavangen kommune (1920)

Lokal Energiutredning for Lavangen kommune (1920) Lokal Energiutredning for Lavangen kommune (1920) Sist oppdatert mars 2014 Utredningsansvarlig: Troms Kraft Nett AS FORORD Forskrift om energiutredninger er utgitt av Norges vassdrags- og energidirektorat

Detaljer

Lokal Energiutredning for Berg kommune (1929)

Lokal Energiutredning for Berg kommune (1929) Lokal Energiutredning for Berg kommune (1929) Sist oppdatert Februar 2014 Utredningsansvarlig: Troms Kraft Nett AS FORORD Forskrift om energiutredninger er utgitt av Norges vassdrags- og energidirektorat

Detaljer

Lokal Energiutredning for Tranøy kommune (1927)

Lokal Energiutredning for Tranøy kommune (1927) Lokal Energiutredning for Tranøy kommune (1927) Sist oppdatert desember 2007 Troms Kraft Nett AS 1927 Tranøy kommune FORORD Forskrift om energiutredninger er utgitt av Norges vassdrags- og energidirektorat

Detaljer

Lokal Energiutredning for Salangen kommune (1923)

Lokal Energiutredning for Salangen kommune (1923) Lokal Energiutredning for Salangen kommune (1923) Sist oppdatert februar 2010 Utredningsansvarlig: Troms Kraft Nett AS Utførende: FORORD Forskrift om energiutredninger er utgitt av Norges vassdrags- og

Detaljer

Lokal Energiutredning for Dyrøy kommune (1926)

Lokal Energiutredning for Dyrøy kommune (1926) Lokal Energiutredning for Dyrøy kommune (1926) Sist oppdatert mars 2014 Utfredningsansvarlig: Troms Kraft Nett AS FORORD Forskrift om energiutredninger er utgitt av Norges vassdrags- og energidirektorat

Detaljer

Lokal Energiutredning for Tromsø kommune (1902)

Lokal Energiutredning for Tromsø kommune (1902) Lokal Energiutredning for Tromsø kommune (1902) NOVEMBER 2004 Troms Kraft Nett AS Side 1 FORORD Forskrift om energiutredninger er utgitt av NVE og trådte i kraft den 1.1.2003 Det er områdekonsesjonæren

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Lokal energiutredning

Lokal energiutredning Lokal energiutredning Presentasjon 25. januar 2005 Midsund kommune 1 Lokal energiutredning for Midsund kommune ISTAD NETT AS Lokal energiutredning Gjennomgang lokal energiutredning for Midsund kommune

Detaljer

Lokal Energiutredning for Lenvik kommune (1931)

Lokal Energiutredning for Lenvik kommune (1931) Lokal Energiutredning for Lenvik kommune (1931) NOVEMBER 2004 Troms Kraft Nett AS Side 1 FORORD Forskrift om energiutredninger er utgitt av NVE og trådte i kraft den 1.1.2003 Det er områdekonsesjonæren

Detaljer

Lokal Energiutredning for Lenvik kommune (1931)

Lokal Energiutredning for Lenvik kommune (1931) Lokal Energiutredning for Lenvik kommune (1931) Sist oppdatert Februar 2014 Utredningsansvarlig: Troms Kraft Nett AS FORORD Forskrift om energiutredninger er utgitt av Norges vassdrags- og energidirektorat

Detaljer

Konsernsjef Oddbjørn Schei Troms Kraft

Konsernsjef Oddbjørn Schei Troms Kraft Troms Kraft satser på bioenergi Konsernsjef Oddbjørn Schei Troms Kraft Troms Kraft AS Nord-Norges største energikonsern Eiere med fokus på langsiktig verdiskaping (60% Troms fylkeskommune, 40% Tromsø Kommune)

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Lokal Energiutredning for Bardu kommune (1922)

Lokal Energiutredning for Bardu kommune (1922) Lokal Energiutredning for Bardu kommune (1922) Sist oppdatert april 2014 Utredningsansvarlig: Troms Kraft Nett AS FORORD Forskrift om energiutredninger er utgitt av Norges vassdrags- og energidirektorat

Detaljer

Lokal Energiutredning for Lenvik kommune (1931)

Lokal Energiutredning for Lenvik kommune (1931) Lokal Energiutredning for Lenvik kommune (1931) Sist oppdatert desember 2007 Troms Kraft Nett AS FORORD Forskrift om energiutredninger er utgitt av Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) og trådte

Detaljer

Lokal energiutredning 2009 Stord kommune. Stord kommune IFER

Lokal energiutredning 2009 Stord kommune. Stord kommune IFER Lokal energiutredning 2009 Stord kommune Stord kommune IFER Energipolitiske mål Avgrense energiforbruket vesentlig mer enn om utviklingen blir overlatt til seg selv Bruke 4 TWh mer vannbåren varme årlig

Detaljer

Lokal energiutredning for Songdalen kommune

Lokal energiutredning for Songdalen kommune Lokal energiutredning for Songdalen kommune 16/5-2012 Steinar Eskeland, Agder Energi Nett Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers Lokal energiutredning (LEU), målsetting Forskrifter: Forskrift om energiutredninger.

Detaljer

Lokal Energiutredning for Tromsø kommune (1902)

Lokal Energiutredning for Tromsø kommune (1902) Lokal Energiutredning for Tromsø kommune (1902) Sist oppdatert mai 2008 Troms Kraft Nett AS FORORD Lokal energiutredning Utredningsperiode 1997-2016 Forskrift om energiutredninger er utgitt av Norges vassdrags-

Detaljer

Lokal Energiutredning for Lyngen kommune (1938)

Lokal Energiutredning for Lyngen kommune (1938) Lokal Energiutredning for Lyngen kommune (1938) NOVEMBER 2004 Troms Kraft Nett AS Side 1 FORORD Forskrift om energiutredninger er utgitt av NVE og trådte i kraft den 1.1.2003 Det er områdekonsesjonæren

Detaljer

Lokal Energiutredning for Lavangen kommune (1920)

Lokal Energiutredning for Lavangen kommune (1920) Lokal Energiutredning for Lavangen kommune (1920) NOVEMBER 2004 Troms Kraft Nett AS Side 1 FORORD Forskrift om energiutredninger er utgitt av NVE og trådte i kraft den 1.1.2003 Det er områdekonsesjonæren

Detaljer

Lokal Energiutredning for Berg kommune (1929)

Lokal Energiutredning for Berg kommune (1929) Lokal Energiutredning for Berg kommune (1929) NOVEMBER 2004 Troms Kraft Nett AS Side 1 FORORD Forskrift om energiutredninger er utgitt av NVE og trådte i kraft den 1.1.2003 Det er områdekonsesjonæren med

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019.

UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019. UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019. Samfunnsområde 5 Energi og Miljø 5.1 Energi og miljø Kommunene har en stadig mer sentral rolle i energipolitikken, både som bygningseiere og

Detaljer

Energimøte Levanger kommune 2011.02.09

Energimøte Levanger kommune 2011.02.09 Energimøte Levanger kommune 2011.02.09 NTE Nett AS NTE Nett AS er et heleid datterselskap i NTE. Nettselskapet er ansvarlig for strømnettet i Nord- Trøndelag. Nettselskapet har 100 ansatte. Forskrift

Detaljer

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Stortingsrepresentant Peter S. Gitmark Høyres miljøtalsmann Medlem av energi- og miljøkomiteen Forskningsdagene 2008 Det 21. århundrets

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Lokal Energiutredning for Lenvik kommune (1931)

Lokal Energiutredning for Lenvik kommune (1931) Lokal Energiutredning for Lenvik kommune (1931) Sist oppdatert februar 2010 Utredningsansvarlig: Troms Kraft Nett AS Utførende: FORORD Forskrift om energiutredninger er utgitt av Norges vassdrags- og energidirektorat

Detaljer

Regjeringens satsing på bioenergi

Regjeringens satsing på bioenergi Regjeringens satsing på bioenergi ved Statssekretær Brit Skjelbred Bioenergi i Nord-Norge: Fra ressurs til handling Tromsø 11. november 2002 De energipolitiske utfordringene Stram energi- og effektbalanse

Detaljer

FJERNVARME OG NATURGASS

FJERNVARME OG NATURGASS GASS Konferansen i Bergen 23. 24. april 2003 FJERNVARME OG NATURGASS Innhold 1. Fjernvarme Status, rammebetingsler og framtidig potensiale 2. Naturgass i Midt-Norge Status, rammebetingsler og framtidig

Detaljer

Eierseminar Grønn Varme

Eierseminar Grønn Varme Norsk Bioenergiforening Eierseminar Grønn Varme Hamar 10. mars 2005 Silje Schei Tveitdal Norsk Bioenergiforening Bioenergi - større enn vannkraft i Norden Norsk Bioenergiforening Bioenergi i Norden: 231

Detaljer

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen?

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Statssekretær Geir Pollestad Sparebanken Hedmarks Lederseminar Miljø, klima og foretningsvirksomhet -fra politisk fokus

Detaljer

Lokal energiutredning 2013. Listerregionen, 13/11-13

Lokal energiutredning 2013. Listerregionen, 13/11-13 Lokal energiutredning 2013 Listerregionen, 13/11-13 Agenda 09.00 Elnettet v/grundt 09.40 Utvikling energiforbruk v/hansen 10.05 Pause 10.15 ENØK-kartlegging Flekkefjord v/haugen 10.45 Nettilknytting v/josefsen

Detaljer

Vilkår for fjernvarmen i N orge. Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme

Vilkår for fjernvarmen i N orge. Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme Vilkår for fjernvarmen i N orge Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme 1 Regjeringen satser på fjernvarme Enova og Energifondet investeringsstøtte Fjernet forbrenningsavgift på avfall

Detaljer

Lokal Energiutredning 2009

Lokal Energiutredning 2009 Lokal Energiutredning 2009 Aremark, Marker, Rømskog, Eidsberg, Askim, Spydeberg, Skiptvet, Hobøl,, Fortum AS Arild Olsbu, Nettkonsult AS Gunn Spikkeland Hansen, Nettkonsult AS 1 Agenda Velkommen Bakgrunn

Detaljer

Lokal energiutredning, Vadsø kommune 2004

Lokal energiutredning, Vadsø kommune 2004 Lokal energiutredning Vadsø kommune 2 Lokal energiutredning, Vadsø kommune 2004 1. BESKRIVELSE AV UTREDNINGSPROSESSEN... 3 2. FORUTSETNING FOR UTREDNINGSARBEIDET... 3 3. BESKRIVELSE AV DAGENS LOKALE ENERGISYSTEM...

Detaljer

Lokal energiutredning for Andøy Kommune

Lokal energiutredning for Andøy Kommune Lokal energiutredning for Andøy Kommune 2009 Forord Utredningen er utført i samarbeid med Ballangen Energi AS, Evenes Kraftforsyning AS og Trollfjord Kraft AS. Andøy Energi AS har valgt å ikke vektlegge

Detaljer

Lokal energiutredning for Vennesla kommune

Lokal energiutredning for Vennesla kommune Lokal energiutredning for Vennesla kommune 13/3-2012 Steinar Eskeland, Agder Energi Nett Linda Rabbe Haugen, Rejlers Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers Lokal energiutredning, målsetting Forskrifter: Forskrift

Detaljer

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 OREEC 25. mars 2014 Det norske energisystemet mot 2030 Bakgrunn En analyse av det norske energisystemet Scenarier for et mer bærekraftig energi-norge

Detaljer

Hovedpunkter nye energikrav i TEK

Hovedpunkter nye energikrav i TEK Hovedpunkter nye energikrav i TEK Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i nye bygg Cirka 40 % innskjerpelse av kravsnivå i forskriften Cirka halvparten, minimum 40 %, av energibehovet til romoppvarming

Detaljer

Fornybar energi et valg for fremtiden. Hanne Karde Kristiansen Konserndirektør Troms Kraft AS

Fornybar energi et valg for fremtiden. Hanne Karde Kristiansen Konserndirektør Troms Kraft AS Fornybar energi et valg for fremtiden Hanne Karde Kristiansen Konserndirektør Troms Kraft AS Agenda Energikonsernet Troms Kraft Vår forretningsmodell og våre veivalg Naturgitte ressurser i Nord-Norge En

Detaljer

Biovarme. Hvordan har de fått det til i Levanger

Biovarme. Hvordan har de fått det til i Levanger Biovarme Hvordan har de fått det til i Levanger Enhetsleder bygg og eiendom Håvard Heistad 18.11.2015 Antall innbyggere : ca 20.000 Totalt areal er på: 646 km2 * landareal utgjør: 610 km2 * Jordbruksarealet:

Detaljer

Program for Kommunal energi- og miljøplanlegging

Program for Kommunal energi- og miljøplanlegging Drivkraft Drivkraft for fremtidsrettede for energiløsninger Program for Kommunal energi- og miljøplanlegging Arild Olsbu Nettkonsult AS Norsk kommunalteknisk forening, Sandnes 29. mars 2007 Bakgrunn Kursserien

Detaljer

Energi- og klimastrategi for Norge EBLs vinterkonferanse i Amsterdam 4.-6. mars 2009

Energi- og klimastrategi for Norge EBLs vinterkonferanse i Amsterdam 4.-6. mars 2009 Energi- og klimastrategi for Norge EBLs vinterkonferanse i Amsterdam 4.-6. mars 2009 Statssekretær Robin Kåss, Olje- og energidepartementet Tema i dag Norges arbeid med fornybardirektivet Miljøvennlig

Detaljer

Lokal energiutredning 2013. Iveland kommune 21/1-14

Lokal energiutredning 2013. Iveland kommune 21/1-14 Lokal energiutredning 2013 Iveland kommune 21/1-14 Hensikt med lokal energiutredning: Gi informasjon om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området Bidra til en samfunnsmessig

Detaljer

Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF

Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF EnergiRike Temakonferansen 2004 Energi og verdiskaping Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF Enova SF Enova SF er et statsforetak som eies av Olje-

Detaljer

Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser. Knut Hofstad. Norges vassdrags og energidirektorat NVE

Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser. Knut Hofstad. Norges vassdrags og energidirektorat NVE Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser Knut Hofstad Norges vassdrags og energidirektorat NVE Om NVE NVE er et direktorat under Olje- og energidepartementet NVEs forvaltningsområder:

Detaljer

LEU 2011 Sørum. Energiutredningsmøte 2012.04.10 Hafslund Nett. Vidar Solheim, Hafslund Nett Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers. s.1

LEU 2011 Sørum. Energiutredningsmøte 2012.04.10 Hafslund Nett. Vidar Solheim, Hafslund Nett Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers. s.1 LEU 2011 Sørum Energiutredningsmøte 2012.04.10 Hafslund Nett Vidar Solheim, Hafslund Nett Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers s.1 Innhold Bakgrunn og mål for lokale energiutredninger Nettsituasjonen i kommunen

Detaljer

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked Sverre Devold, styreleder Energi Norge Medlemsbedriftene i Energi Norge -representerer 99% av den totale kraftproduksjonen i

Detaljer

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy.

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm.

Detaljer

Hvordan satse på fjernvarme med høy fornybarandel?

Hvordan satse på fjernvarme med høy fornybarandel? Hvordan satse på fjernvarme med høy fornybarandel? Rune Volla Direktør for produksjon og drift Hafslund Fjernvarme AS s.1 Agenda 1. Hafslunds fjernvarmesatsing 2. Fjernvarmeutbyggingen virker! Klimagassreduksjoner

Detaljer

ENERGIPLAN VEIEN OPPDAL 29.11.07

ENERGIPLAN VEIEN OPPDAL 29.11.07 ENERGIPLAN VEIEN OPPDAL 29.11.07 DISPOSISJON Spillvarme Holla Energiplan Hemne kommune 1989 Småkraft 2003 Samla plan 2006 Hemne Fjernvarme 2006/7 Kommuneplan 2007 Energiplan 2007 Alle veier fører til.

Detaljer

Lokal Energiutredning for Hadsel kommune (1866)

Lokal Energiutredning for Hadsel kommune (1866) Lokal Energiutredning for Hadsel kommune (1866) Sist oppdatert mai 2010 Utredningsansvarlig: Utførende: Forord Forskrift om energiutredninger er utgitt av Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) og

Detaljer

Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming?

Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming? Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming? Markedet for fornybar varme har et betydelig potensial frem mot 2020. Enova ser potensielle investeringer på minst 60 milliarder i dette markedet over en 12

Detaljer

Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak

Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak vestfold energiforum 8.november 2007 Heidi Juhler, www.fjernvarme.no Politiske målsetninger Utslippsreduksjoner ift Kyoto-avtalen og EUs fornybardirektiv Delmål:

Detaljer

Vestby kommune KOMMUNEDELPLAN FOR ENERGI OG KLIMA 2010-2014

Vestby kommune KOMMUNEDELPLAN FOR ENERGI OG KLIMA 2010-2014 Vestby kommune KOMMUNEDELPLAN FOR ENERGI OG KLIMA 2010-2014 Rådmannens forslag 20.11.2009 I følge FNs klimapanel er det menneskeskapte utslipp av klimagasser som er hovedårsaken til de globale klimaendringene

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet

Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar Anita Utseth - Statssekretær Olje- og energidepartementet Globale CO2-utslipp fra fossile brensler IEAs referansescenario Kilde: IEA 350 Samlet petroleumsproduksjon

Detaljer

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020 Høringsforslag HVORFOR en klima- og energiplan? Den globale oppvarmingen øker Mer ekstremnedbør på svært kort tid Større flom- og skredfare Infrastruktur utsettes

Detaljer

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL Campusseminar Sogndal, 06. oktober 2009 Innhold Energisystemet i 2050-

Detaljer

Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms

Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms 11/14 TROMS FYLKESKOMMUNE Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms OVERORDNET SAMMENDRAG FRA PROSJEKT ADRESSE COWI AS Grensev. 88 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo TLF +47 02694 WWW

Detaljer

Klima og miljøstrategi 2008-2013

Klima og miljøstrategi 2008-2013 Klima og miljøstrategi 2008-2013 Begrunnelse for å ha egen klima og miljøstrategi: Eierkrav: Selskapet bør engasjere seg i utvikling av alternativ energi. Eierne skal ha en akseptabel forretning på kapitalen.

Detaljer

Biovarme. Hvordan har de fått det til i Levanger

Biovarme. Hvordan har de fått det til i Levanger Biovarme Hvordan har de fått det til i Levanger Antall innbyggere : 19.420 innbyggere (pr. 01.10.14) Totalt areal er på: 646 km2 * landareal utgjør: 610 km2 * Jordbruksarealet: 138 km2 * produktivt skogsareal:

Detaljer

Plantema 6: Energibruk og klimaendringer

Plantema 6: Energibruk og klimaendringer Plantema 6: Energibruk og klimaendringer Fokus: Reduserte CO2 -utslipp og klimakonsekvenser Klima: «Våtere villere varmere» (Strategiske forutsetninger) 1. Redusere menneskeskapte utslipp av klimagasser.

Detaljer

Norsk energipolitikk må innrettes slik at energiressursene aktivt kan nyttes for å sikre og utvikle kraftkrevende industri i distriktene.

Norsk energipolitikk må innrettes slik at energiressursene aktivt kan nyttes for å sikre og utvikle kraftkrevende industri i distriktene. ENERGI 14.1 Mål 14.1.1 Nasjonale mål Energimeldinga legger opp til en offensiv satsing på nye energiformer. 1 Norsk energipolitikk må legges til grunn for bruk av gass innenlands til produksjon av kraft

Detaljer

Oversikt over energibransjen

Oversikt over energibransjen Oversikt over energibransjen Hovedverdikjeden i energiforsyningen Kraftproduksjon Kraftnett Kraftmarked Middelårsproduksjon: 123 TWh Sentralnett: 132 420 kv Regionalnett: 50 132 kv Distribusjonsnett: 11

Detaljer

Lokal energiutredning, Berlevåg kommune 2005

Lokal energiutredning, Berlevåg kommune 2005 Lokal energiutredning Berlevåg kommune 2 Lokal energiutredning, Berlevåg kommune 2005 1. BESKRIVELSE AV UTREDNINGSPROSESSEN... 3 2. FORUTSETNING FOR UTREDNINGSARBEIDET... 3 3. BESKRIVELSE AV DAGENS LOKALE

Detaljer

Varmemarkedets utvikling og betydning for fleksibiliteten i energiforsyningen. SINTEF Energiforskning AS SINTEF Byggforsk SINTEF Teknologi og samfunn

Varmemarkedets utvikling og betydning for fleksibiliteten i energiforsyningen. SINTEF Energiforskning AS SINTEF Byggforsk SINTEF Teknologi og samfunn Varmemarkedets utvikling og betydning for fleksibiliteten i energiforsyningen SINTEF Energiforskning AS SINTEF Byggforsk SINTEF Teknologi og samfunn Innledning Kort oversikt over historisk utvikling Scenarier

Detaljer

Klima- og energihandlingsplan for Bergen kommune. Byråd Lisbeth Iversen

Klima- og energihandlingsplan for Bergen kommune. Byråd Lisbeth Iversen Klima- og energihandlingsplan for Bergen kommune Byråd Lisbeth Iversen Ny klima- og energihandlingsplan for Bergen Status Langsiktige strategier og mål Temaområdene: - Mobil energibruk, transport, areal

Detaljer

Energisystemet i Os Kommune

Energisystemet i Os Kommune Energisystemet i Os Kommune Energiforbruket på Os blir stort sett dekket av elektrisitet. I Nord-Østerdalen er nettet helt utbygd, dvs. at alle innbyggere som ønsker det har strøm. I de fleste setertrakter

Detaljer

Lokal energiutredning 2013. Lindesnesregionen, 8/11-13

Lokal energiutredning 2013. Lindesnesregionen, 8/11-13 Lokal energiutredning 2013 Lindesnesregionen, 8/11-13 Hensikt med Lokal energiutredning: Gi informasjon om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området Bidra til en samfunnsmessig

Detaljer

Evaluering av energiloven Vilkårene for utvikling av varmesektoren

Evaluering av energiloven Vilkårene for utvikling av varmesektoren Evaluering av energiloven Vilkårene for utvikling av varmesektoren Kommentarer fra Norsk Fjernvarme på OED s høringsmøte 27.11.2007 til konsulentrapporter fra Cream, Sefas og Econ Pöyry Evaluering av energiloven

Detaljer

Forslag til endring i forskrift om energiutredninger. Plikt til å bistå i kommunal klima og energiplanlegging informasjonsplikt HØRINGSDOKUMENT

Forslag til endring i forskrift om energiutredninger. Plikt til å bistå i kommunal klima og energiplanlegging informasjonsplikt HØRINGSDOKUMENT Forslag til endring i forskrift om energiutredninger Plikt til å bistå i kommunal klima og energiplanlegging informasjonsplikt 9 2015 HØRINGSDOKUMENT Forslag til endring i forskrift om energiutredninger

Detaljer

Energimuligheter for Norge med fokus på innlandet

Energimuligheter for Norge med fokus på innlandet Energimuligheter for Norge med fokus på innlandet Tekna 18. mars 2009 Stortingsrepresentant Gunnar Gundersen (H) Utgangspunkt: Klimatrusselen Trusselen om menneskeskapte klimaendringer og konsekvenser

Detaljer

Cato Kjølstad, Hafslund Varme AS. Biobrensel er en sentral nøkkel til fossilfri fjernvarme i Oslo

Cato Kjølstad, Hafslund Varme AS. Biobrensel er en sentral nøkkel til fossilfri fjernvarme i Oslo Cato Kjølstad, Hafslund Varme AS Biobrensel er en sentral nøkkel til fossilfri fjernvarme i Oslo Bioenergidagene 5 6. mai 2014 DISPOSISJON 1 minutt om Hafslund Nye investeringer Oljefri Økt bioenergimengde

Detaljer

Bioenergi marked og muligheter. Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB

Bioenergi marked og muligheter. Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB Bioenergi marked og muligheter Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB 2 PLAN FOR PRESENTASJONEN MARKED FOR BIOENERGI Omfanget av bioenergi i Norge Energipriser og lønnsomhet

Detaljer

KOMMUNEDELPLAN FOR KLIMA OG ENERGI

KOMMUNEDELPLAN FOR KLIMA OG ENERGI Vestby kommune KOMMUNEDELPLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2010-2014 Egengodkjent i kommunestyret 21.6.2010 Innledning I følge FNs klimapanel er det menneskeskapte utslipp av klimagasser som er hovedårsaken til

Detaljer

Økt bruk av biobrensel i fjernvarme

Økt bruk av biobrensel i fjernvarme Økt bruk av biobrensel i fjernvarme Nordisk Fjernvarmesymposium 12. 15. juni 2004 Ålesund Torbjørn Mehli Bio Varme AS 1 Store muligheter med bioenergi i fjernvarme Store skogressurser (omkring 30 %) etablert

Detaljer

«Energigass som spisslast i nærvarmeanlegg" Gasskonferansen i Oslo - 24. Mars 2015. Harry Leo Nøttveit

«Energigass som spisslast i nærvarmeanlegg Gasskonferansen i Oslo - 24. Mars 2015. Harry Leo Nøttveit «Energigass som spisslast i nærvarmeanlegg" Gasskonferansen i Oslo - 24. Mars 2015 Harry Leo Nøttveit Grunnlag for vurdering av energi i bygninger valg av vannbåren varme og fjernvarme Politiske målsettinger

Detaljer

Faktavedlegg. Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi. Utslipp av klimagasser

Faktavedlegg. Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi. Utslipp av klimagasser 1 Faktavedlegg Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi Utslipp av klimagasser Figur 1 Samlet utslipp av klimagasser fra Vestfold SSB sluttet å levere slik statistikk på fylkesnivå

Detaljer

Energismarte løsninger for framtiden. Audhild Kvam, Markedsdirektør Enova SF 13. Juni 2013

Energismarte løsninger for framtiden. Audhild Kvam, Markedsdirektør Enova SF 13. Juni 2013 Energismarte løsninger for framtiden Audhild Kvam, Markedsdirektør Enova SF 13. Juni 2013 Enovas formål Fremme en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon og utvikling av energi- og klimateknologi.

Detaljer

Enovas støtte til bioenergi status og endringer. Bioenergidagene 2014 Merete Knain

Enovas støtte til bioenergi status og endringer. Bioenergidagene 2014 Merete Knain Enovas støtte til bioenergi status og endringer Bioenergidagene 2014 Merete Knain Enova SF Formål Enova skal drive fram en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon, samt bidra til utvikling

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat

Norges vassdrags- og energidirektorat Norges vassdrags- og energidirektorat Gjennomføring av offentlige møter om lokale energiutredninger - Slik eller slik? Kirsti Hind Fagerlund rådgiver, seksjon for energibruk og naturgass, NVE Innhold i

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 7 Arkivsak: 08/4197 SAMLET SAKSFRAMSTILLING SS - ENERGIPLAN FOR SANDEFJORD KOMMUNE - SLUTTBEHANDLING Saksbehandler: Ole Jakob Hansen Arkiv: S02 Saksnr.: Utvalg Møtedato 128/09 Formannskapet 16.09.2009

Detaljer

10. mars 2009. Norge på klimakur. Ellen Hambro. Statens forurensningstilsyn (SFT)

10. mars 2009. Norge på klimakur. Ellen Hambro. Statens forurensningstilsyn (SFT) 10. mars 2009 Norge på klimakur Ellen Hambro 13.03.2009 Side 1 SFTs roller Regjeringen Miljøverndepartementet overvåke og informere om miljøtilstanden utøve myndighet og føre tilsyn styre og veilede fylkesmennenes

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Stasjonær energibruk i bygg

Stasjonær energibruk i bygg Stasjonær energibruk i bygg Status Fredrikstad kommune gjennomførte i 2008 et klimaregnskap for kommunen som bedrift. Dette viste at størsteparten av CO 2 forbruket kom i fra stasjonær energi. Ca. 84 %

Detaljer

Planprogram for Kommunedelplan om klima og energi 2013-2017. Vedtatt 30. august 2012

Planprogram for Kommunedelplan om klima og energi 2013-2017. Vedtatt 30. august 2012 Planprogram for Kommunedelplan om klima og energi 2013-2017 Vedtatt 30. august 2012 Innledning og status Global oppvarming som følge av menneskeskapte klimagassutslipp er den største miljøutfordringen

Detaljer

Lokal Energiutredning for Hadsel kommune (1866)

Lokal Energiutredning for Hadsel kommune (1866) Lokal Energiutredning for Hadsel kommune (1866) Sist oppdatert februar 2012 Utredningsansvarlig: Utførende: Forord Forskrift om energiutredninger er utgitt av Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE)

Detaljer

Kva effekt har «Energi og miljøplan» Og korleis er planen integrert i kommuneplanen. Sten Otto Tjørve Farsund kommune

Kva effekt har «Energi og miljøplan» Og korleis er planen integrert i kommuneplanen. Sten Otto Tjørve Farsund kommune Kva effekt har «Energi og miljøplan» Og korleis er planen integrert i kommuneplanen Sten Otto Tjørve Farsund kommune Energi og miljøprosjekter i Farsund 8 Farsund kommunespesifikke satsingsområder

Detaljer

Norge som batteri i et klimaperspektiv

Norge som batteri i et klimaperspektiv Norge som batteri i et klimaperspektiv Hans Erik Horn, Energi Norge Hovedpunkter Et sentralt spørsmål Det viktige klimamålet Situasjonen fremover Forutsetninger Alternative løsninger Et eksempel Konklusjon?

Detaljer

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Brutto energiforbruk utvalgte land (SSB 2009) Totalt Per person Verden er fossil (80+ %) - Norge er et unntak! Fornybarandel av forbruk - EU 2010 (%)

Detaljer

EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje

EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL FNI, 17. juni 2009 Innhold Energisystemet

Detaljer

Energistrategi for Sandnes Integrert i ny kommuneplan. Historikk Lovgrunnlag Målsetninger Planer og utfordringer Resultatmål

Energistrategi for Sandnes Integrert i ny kommuneplan. Historikk Lovgrunnlag Målsetninger Planer og utfordringer Resultatmål Energistrategi for Sandnes Integrert i ny kommuneplan Historikk Lovgrunnlag Målsetninger Planer og utfordringer Resultatmål Energistrategi i Sandnes Historikk Miljøplan 1995 Egne mål og tiltak Miljøplan

Detaljer

Norsk industri - potensial for energieffektivisering

Norsk industri - potensial for energieffektivisering Norsk industri - potensial for energieffektivisering EnergiRike Haugesund 8. august 2012 Øyvind Leistad, Enova SF Energibruken i Norge har vokst, men produksjonen har vokst enda mer Energibruk, GWh Produksjonsverdi,

Detaljer

Klimaplanarbeid Fylkeskommunens rolle og planer

Klimaplanarbeid Fylkeskommunens rolle og planer Klimaplanarbeid Fylkeskommunens rolle og planer Katrine Erikstad, miljøkoordinator 08.01.09 12.01.2009 1 Klimaplanarbeid Nordland fylkeskommunes rolle og planer Utfordringer for Nordland - Klimameldingen

Detaljer

Aktuelle energipolitiske tema - våren 2011 -

Aktuelle energipolitiske tema - våren 2011 - Aktuelle energipolitiske tema - våren 2011 - Energi Norges Vinterkonferanse 7. april 2011 Statssekretær Eli Blakstad, Energi, nødvendighet eller gode Globale energiutfordringer Verden 2 utfordringer Verden

Detaljer