Lokal Energiutredning for Lenvik kommune (1931)

Transkript

1 Lokal Energiutredning for Lenvik kommune (1931) Sist oppdatert desember 2007 Troms Kraft Nett AS

2 FORORD Forskrift om energiutredninger er utgitt av Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) og trådte i kraft Det er områdekonsesjonæren med ansvaret for den alminnelige elektrisitetsdistribusjonen som er pålagt å utarbeide og årlig oppdatere og offentliggjøre en utredning for hver av kommunene i sitt konsesjonsområde. Troms Kraft Nett (TKN) har som områdekonsesjonæren for 15 av kommunene i Troms Fylke valgt å koordinere og utføre arbeidet selv. Vinteren 2003/2004 startet utarbeidingen av en lokal energiutredningen for hver av disse 15 kommunene. Utarbeidelsen av de lokale energiutredningene skal i første rekke bidra til å øke kunnskapen om den lokale energiforsyningen, stasjonære energibruken og alternativene på dette området. Og slik bidra til en samfunnsrasjonell utvikling av energisystemet. Områdekonsesjonæren har monopol på distribusjonen av elektrisitet i området sitt, og gjennom de lokale energiutredningene ønsker en å gjøre informasjonen om blant annet belastningsforholdet i nettet, tilgjengelig for alle aktører i varmemarkedet. Slik at flere har muligheten til å tilby sine tjenester i konkurranse med nettselskapet. Formålet med energiutredningene er i første rekke å fremskaffe et faktagrunnlag om energibruk og energisystemer i den enkelte kommunen. Dette materialet forventes å danne et grunnlag for videre vurderinger, og være utgangspunktet for utarbeidelse av et bedre beslutningsgrunnlag for områdekonsesjonæren, kommunene og andre lokale energiaktører. Målet med utredningen som et grunnlag for den kommunale planleggingen, er å frembringe kunnskaper om alle aktuelle løsninger og medfølgende egenskaper. Energiutredningen er et informasjonsvirkemiddel for at kommunen og andre aktører kan legge til rette for at de energivalg som tas er samfunnsrasjonelle. Utredningen er lagt opp til å gi informasjon, men den generelle informasjonen er lagt som vedlegg til utredningen. Det viktigste og mest nyttige kapitlet i utredningen er kapittel 6, som beskriver de fremtidige utfordringene i kommunen. Det skal inviteres til et offentlig møte hvor kommunen, energiaktører og andre interesserte inviteres. På møtet skal energiutredningen, herunder de alternative løsningene for energiforsyningen i kommunen presenteres og diskuteres. Energiutredningen skal oppdateres årlig, og hvert år skal det inviteres til et åpent møte der energisituasjonen i kommunen skal diskuteres. På denne måten sikres en god kontakt mellom kommunen og aktørene når det gjelder energispørsmål, og bruk av energi i kommunen. Side 1

3 INNHOLD FORORD... 1 INNHOLD SAMMENDRAG ENERGIBRUK OG UTVIKLINGEN I KOMMUNEN FREMTIDIGE UTFORDRINGER, ENERGILØSNINGER OG MULIGHETER I KOMMUNEN Utfordringer Sikring av strømforsyningen Reduksjon av energibruken Bruk av alternativ energi Samspill mellom kommunen og energiaktørene BESKRIVELSE AV UTREDNINGSPROSESSEN FORUTSETNINGER FOR UTREDNINGSARBEIDET AKTØRER OG ROLLER STATUS OG PROGNOSER FOR ENERGIBRUK, OVERFØRING OG PRODUKSJON ENERGIBRUK, HISTORISK OG PROGNOSER ENERGIBRUK, HISTORISK OG PROGNOSER, FIGURER ENERGIOVERFØRING Avbruddsstatistikk for elektrisitetsforsyningen Infrastruktur for dagens energiforsyning Fjernvarme og vannbåren varme Andre energikilder ENERGIPRODUKSJON FREMTIDIG ENERGIBEHOV, UTFORDRINGER OG TILTAK DE INTERNASJONALE ENERGIRAMMENE DE NASJONALE ENERGIRAMMENE DE LOKALE MULIGHETENE I KOMMUNEN Reduksjon av energibruk Vannkraftproduksjon, mini- og mikro- kraftverk Innlands bruk av gass Biobrensel Spillvarme og fjernvarme FREMTIDIG ENERGIBEHOV I KOMMUNEN Boligutvikling i kommunen Nærings- og industriutvikling i kommunen FREMTIDIG ENERGIPRODUKSJON FREMTIDIGE UTFORDRINGER, MÅL OG TILTAK Kapasitet i overføring av effekt (kw) Reduksjon av energibruk Erstatting av elektrisitet med alternative energi Samhandling mellom kommunen og energiaktører VEDLEGG A. TABELL OG DIAGRAMOVERSIKT B. REFERANSER C. ENERGIDATA / DEFINISJONER D. PROGNOSERING AV ENERGIETTERSPØRSEL E. ULIKE ENERGILØSNINGER, OVERFØRING OG BRUK F. KART OVER LENVIK KOMMUNE Side 2

4 Tabelliste Lokal energiutredning TABELL 5-1 HISTORISK ELEKTRISITETSBRUK I UTREDNINGSOMRÅDET, TEMPERATURKORRIGERT TABELL 5-2 PROGNOSE FOR ELEKTRISITETSBRUK I UTREDNINGSPERIODEN TABELL 5-3 HISTORISK FORBRUK INNEN PETROLEUMSPRODUKTER I UTREDNINGSPERIODEN, TEMPERATURKORRIGERT TABELL 5-4 PROGNOSERT FORBRUK INNEN PETROLEUMSPRODUKTER I UTREDNINGSPERIODEN TABELL 5-5 HISTORISK FORBRUK INNEN GASS I UTREDNINGSPERIODEN, TEMPERATURKORRIGERT TABELL 5-6 PROGNOSERT FORBRUK INNEN GASS I UTREDNINGSPERIODEN TABELL 5-7 HISTORISK FORBRUK INNEN BIOBRENSEL I UTREDNINGSPERIODEN, TEMPERATURKORRIGERT TABELL 5-8 PROGNOSERT FORBRUK INNEN BIOBRENSEL I UTREDNINGSPERIODEN TABELL 5-9 HISTORISK PRODUKSJON AV FJERNVARME I UTREDNINGSPERIODEN, TEMPERATURKORRIGERT TABELL 5-10 PROGNOSE FOR PRODUKSJON AV FJERNVARME I UTREDNINGSPERIODEN TABELL 5-11 HISTORISK TOTAL ENERGIBRUK I UTREDNINGSPERIODEN, TEMPERATURKORRIGERT TABELL 5-12 PROGNOSERT TOTAL ENERGIBRUK I UTREDNINGSPERIODEN TABELL 5-13 HISTORISK TOTAL ENERGIBRUK PER INNBYGGER, EKSKLUSIV KRAFTKREVENDE INDUSTRI, TEMPERATUR TABELL 5-14 PROGNOSERT TOTAL ENERGIBRUK PER INNBYGGER I UTREDNINGSPERIODEN, EKSKLUSIV KRAFTKREVENDE IND TABELL 5-15 STATISTIKK OVER LEVERINGSKVALITETEN TIL KOMMUNEN TABELL 5-16 ANTALL OG LENGDER AV ELEKTRISITETSFORSYNINGEN I KOMMUNEN (DISTRIBUSJONSNETT) TABELL 6-1 FORKLARING TIL TABELLER VEDRØRENDE SMÅKRAFT TABELL 6-2 POTENSIAL FOR SMÅ KRAFTVERK UNDER 3 KR/KWH TABELL 6-3 POTENSIAL FOR SMÅ KRAFTVERK MED 3-5 KR/KWH TABELL 6-4 ENERGIBRUK PER BOENHET PER ÅR, FOR GRUPPEN HUSHOLDNING TABELL 6-5 HISTORISK TOTAL ENERGIBRUK INNEN INDUSTRI OG NÆRINGSGRUPPENE I UTREDNINGSPERIODEN TABELL 6-6 PROGNOSE FOR TOTAL ENERGIBRUK INNEN INDUSTRI OG NÆRINGSGRUPPENE I UTREDNINGSPERIODEN Figurliste FIGUR 2-1 ANBEFALT PROSESS FOR UTARBEIDELSE AV DE LOKALE ENERGIUTREDNINGER FIGUR 4-1 ANTALL INNBYGGERE I KOMMUNEN I UTREDNINGSPERIODEN FIGUR 4-2 FORDELING AV SYSSELSATTE BLANT BOSATTE I KOMMUNEN, FORDELT PÅ SEKTOR FIGUR 5-1 HISTORISK OG FORVENTET TOTAL ENERGIUTVIKLING PER BRUKERGRUPPE I KOMMUNEN FOR UTREDNINGSPERIODEN.. 24 FIGUR 5-2 HISTORISK OG FORVENTET TOTAL ENERGIUTVIKLING I KOMMUNEN PER ENERGIBÆRER I UTREDNINGSPERIODEN, FIGUR 5-3 TOTALT ENERGIBEHOV I KOMMUNEN, EKSKL. KRAFTKREVENDE INDUSTRI, FORDELT PER HUSHOLDNING FIGUR 5-4 ENERGIBEHOV PER HUSHOLDNING FIGUR 5-5 HISTORISK OG FORVENTET TOTAL ENERGIUTVIKLING I KONSESJONSOMRÅDET PER ENERGIBÆRER Side 3

5 1 SAMMENDRAG Den lokale energiutredningen beskriver dagens situasjon for energisystemet i kommunen, både det elektriske systemet og andre typer etablert infrastruktur. Utredningen viser hvor mye elektrisitet, olje, gass, biobrensel og fjernvarme, som benyttes stasjonært i kommunen. Energibruk til transport og lignende er ikke med i utredningen. Utredningen gir en beskrivelse av forventet energietterspørsel i kommunen fordelt på ulike energibærere og brukere i perioden. Og dessuten en vurdering av hva som regnes som de mest samfunnsrasjonelle løsningene for å møte den forventede etterspørselen i fremtiden. Fremtidige energiløsninger, utfordringer og muligheter i kommunen er beskrevet. Det er sett på kapasiteten i overføringen av energi, muligheter for en reduksjon av energibruken, bruk av alternativ energi og samhandling mellom energiaktørene i kommunen. Energiutredningen skal offentliggjøres ved å invitere representanter fra kommunen og andre interesserte aktører til et offentlig møte, hvor utredningen presenteres, og mulige tiltak diskuteres. Referatet fra møtet legges ved denne utredningen. 1.1 Energibruk og utviklingen i kommunen Lenvik kommune er en stor bruker av energi i forbindelse med Finnfjordbotn Smelteverk. Det er her valgt å se bort fra forhold ved smelteverket siden det er nærmere omtalt i regional kraftsystemutredning for Troms. Energibruken av elektrisk kraft i kommunen var i 2006, inklusive smelteverket, på 198,8GWh, og tilsvarer en lineær endring i energibehovet fra 1997 på -13,5 % per år. Eksklusive smelteverket var elektrisk energibehov 191,6GWh og tilsvarer en endring i behovet fra 1997 på 0,9 % per år. Til sammenligning var det totale energibehovet i kommunen, inklusive smelteverket, 277,4GWh, og tilsvarer en lineær endring i utredningsperioden på -10,9 % per år. Eksklusive smelteverket var totalt energibehov 270,2GWh og tilsvarer en lineær endring på 1,9 % per år. Ser man eksempelvis på totalt energibehov for 2006 til husholdningene var behovet 142,4GWh, mens behovet innen offentlig sektor var 34,4GWh. Energibehovet innen industri (per definisjon omfattes smelteverket ikke av kategorien industri ) og handel og tjenester var henholdsvis 23,9 og 68,9GWh. Med prognoser for forbruksvekst som er lagt til grunn for de ulike energikildene, vil det totale energibehovet i 2016, inklusive smelteverket, endres til 313,4GWh og tilsvare en lineær endring på -9,7 % per år. Av dette vil elektrisitet utgjøre 197,0GWh. Alminnelig totalt forbruk er prognosert til 313,4GWh og tilsvarer en lineær endring på 1,5 % per år. Av dette vil 197,0GWh være elektrisk energi der endringen vil tilsvare 0,3 % per år. Grunnlag for prognoser er temperaturkorrigert historisk energiforbruk. Side 4

6 1.2 Fremtidige utfordringer, energiløsninger og muligheter i kommunen Utfordringer En av de viktigste utfordringene som blir tatt opp i energiutredningen er at det i for stor grad anvendes elektrisk kraft til oppvarming. Utfordringene er å legge til rette for og stimulere til overgang fra bruk av elektrisitet til andre energikilder. En faktor er å legge om til mer vannbåren varme i kommunen, slik at det lettere kan legges over til andre energikilder i fremtiden. Enova og Energifondet deler ut midler til prosjekter som fremmer effektive energiløsninger fra miljøvennlige energikilder. Kommuner som forholder seg passive på dette området får heller ikke ta del i midler fra Energifondet, som blant annet er innbetalt gjennom strømregningen Sikring av strømforsyningen Netteieren TKN arbeider med å sikre strømforsyningen i kommunen. Det er ingen flaskehalser på kapasitet per i dag, men med en unormal stigning på elektrisitetsbruken i fremtiden vil det kunne oppstå flere kapasitetsproblemer. Det arbeides med å se på alternativene for en ny 132 kv forbindelse til kommunen, fra Kvaløya via Nord-Senja til Finnfjordbotn. Det er i 2008 planer om å sikre linjen i Ørnfjord mot Fjordgård mot ras Reduksjon av energibruken Enøk potensialet innen alminnelig forsyning for kommunen vil ved en besparelse på 10 % utgjøre 25,86 GWh per år, referert Med en energipris på 55 øre/kwh ville det medføre at det innenfor kommunen kunne spares 14,2 millioner kroner per år, og for offentlig sektor som brukte 24,6 GWh per år ville utgjøre 1,35 millioner kroner per år. Bedre energistyring og endrede holdninger til energiøkonomisering, er et av eksemplene på tiltak for å redusere energibruken i kommunen. En fremtidig bygging av et fjernvarmenett fra Finfjordbotn til Finnsnes vil kunne resultere i at spillvarmen som Finnfjord Smelteverk slipper ut og som Senja Avfallselskap ikke får produsert, vil kunne benyttes til oppvarming. Energibruken på de andre energibærere vil bli redusert tilsvarende innenfor petroleum, elektrisitet og biobrensel. Estimert reduksjon i energibruken dersom alle 2500 kundene på strekningen kobler seg til, kan komme opp mot 62 GWh per år, eller 34,1 millioner kroner per år. Noe som ville vært en vesentlig miljøgevinst. Side 5

7 1.2.4 Bruk av alternativ energi Kommunen skal i samarbeid med energiaktører bidra til at bruk av alternativ energi som en erstatning for elektrisk energi skal være et likeverdig alternativ. Kommunen har her et enormt stort potensial i to fjernvarmeprodusenter som har ledig kapasitet, Finnfjord AS (smelteverket) og Senja Avfallselskap. Bygging av fjernvarmenett til Finnsnes fra finnfjordbotn kan bidra til å redusere energibruken betydelig, samt øke bruken av alternativ energi som bioenergi og spillvarme Samspill mellom kommunen og energiaktørene Det skal etableres et godt samspill mellom de ulike energiaktører ved etablering og ajourføring av kommuneplaner, arealplaner og reguleringsplaner med fokus på samfunnsriktige energiløsninger og bruk. Side 6

8 2 Beskrivelse av utredningsprosessen Energiloven, lov om produksjon, omforming, overføring, omsetning, fordeling og bruk av energi med mer, trådte i kraft 1. januar 1991 og la grunnlaget for en markedsbasert produksjon og omsetning av kraft. Denne gir rammene for organiseringen av kraftforsyningen i Norge. I følge energilovens 5 B 1 plikter konsesjonærer å delta i energiplanlegging. Konsesjonær er selskapet som har områdekonsesjon tildelt av Norges vassdrags- og energidirektorat. Tradisjonelt sett er dette energiverk. Områdekonsesjonen er en generell tillatelse til å bygge og drive anlegg for fordeling av elektrisk energi innenfor et avgrenset geografisk område, og er et naturlig monopol som er kontrollert av NVE 1. Områdekonsesjonæren har plikt til å levere elektrisk energi innenfor det geografiske området som konsesjonen gjelder for. Ordningen gjelder for fordelingsanlegg med spenning mellom 1 og 22 kv. Departementene har myndighet gjennom energilovens 7-6 å gjennomføre og utfylle lovens og dens virkeområde, og olje og energidepartementet har gjennom NVE laget en forskrift om energiutredninger som trådte i kraft 1. januar Forskriften kan finnes på internett, html. Forskriften omhandler to deler, nemlig en regional del og en lokal del. Den regionale kalles kraftsystemutredning og den lokale kalles lokal energiutredning. Den regionale utredningen er en langsiktig samfunnsøkonomisk utredning for utnyttelse av elektrisk energi på regionalt område basis. Forholdet for lokal energiutredning er litt annerledes, der er fokuset rettet mer mot stasjonær bruk av energi: Den lokale energiutredningen er et politisk virkemiddel for å nå energipolitiske mål 1 Side 7

9 Figur 2-1 viser anbefalt prosess for utarbeidelse av en lokal energiutredning, og hvordan den stiller seg i forhold til kommunale og fylkeskommunale planer med hensyn til energispørsmål, Enova, myndigheter og selve gjennomføringen av prosjekter. Ved utarbeidelsen av lokal energiutredning for kommunen, søkes det å involvere kommunen i størst mulig grad. Internasjonale krav Energirammer fra myndighetene i Norge Rammer ENOVA Evaluering Samhandling Fylkesplaner innen tema energi koordinering Utarbeidelse av årlig lokal energiutredning, konkretisering av mål og tiltak/handlingsplaner i perioden fremover, og evaluering av gjennomført arbeid Utførelse av påpekte tiltak i egne prosjekter Prosjektprosess Utførelse av energiplanlegging og valg av løsning etter samfunnsmessige kriterier Gjennomføring av valgt løsning Rammer for kommunale planer, eksterne kraftsystemutredninger, kraftsystemplaner og energiplaner. Figur 2-1 Anbefalt prosess for utarbeidelse av de lokale energiutredninger. Side 8

10 I Stortingsmelding /1999 er det satt som mål å begrense bruken av energi og da særlig elektrisk energi. Det skal stimuleres til en overgang fra elektrisk oppvarming til en oppvarming via andre fornybare energikilder gjennom vannbåren varme. Hovedmålet er å bidra til at man leverer 12 TWh energi, spart eller produsert, innen 2010 gjennom at veksten i energiforbruket reduseres vesentlig mer enn om utviklingen overlates til seg selv produksjon av energi basert på forbybare energikilder økes miljøvennlig bruk av naturgass innenlands økes Inkludert i målet på 12 TWh til 2010 er Stortingets målsettinger om 3TWh vindkraft og 4 TWh vannbåren varme. Målene søkes oppnådd gjennom informasjon og samarbeid innad i kommunene, for å kartlegge alle relevante energiløsninger. God informasjon og kunnskap gjør at det blir et bedre grunnlag for å fatte de riktige beslutninger i energispørsmål. Utarbeidelse av lokale energiutredninger skal bidra til å øke kunnskapen om den lokale energiforsyningen, stasjonære energibruken, og andre energiløsninger. Med stasjonært energibruk menes all netto innenlands energibruk fratrukket energi til transportformål. Formålet med den lokal energiutredningen er å legge til rette for bruk av miljøvennlige energiløsninger som gir samfunnsøkonomiske resultater på kort og lang sikt. Det kan for eksempel bygges ut distribusjonsnett for både elektrisk kraft, vannbåren varme og andre energialternativer hvis det viser seg at dette gir langsiktig kostnadseffektive og miljøvennlige løsninger. Nøkkelen er å optimalisere samhandlingen mellom de ulike energiaktører som er involvert slik at de rette beslutningene blir gjort til rett tid. Energiutredningen skal peke på fremtidige energiutfordringer, aktuelle aktører og tidsfrister. Den skal ikke inneholde detaljerte planer, men heller peke på hvilke energitiltak som må gjennomføres og når. Side 9

11 3 Forutsetninger for utredningsarbeidet Troms Kraft Nett AS er områdekonsesjonær for 15 kommuner i Troms, og har derfor fått ansvaret for den lokale energiutredningen i disse kommunene. Det er i utredningen lagt mest vekt på å gi informasjon om energisituasjonen i kommunen, og peke på mulighetene og utfordringene som ligger i kommunen. Herunder kan det vises til energiressurser som ikke er utnyttet, som blant annet spillvarme, biobrensel, vann- og vindkraft. Utredningen er ikke lagt opp til å inneholde detaljerte analyser der enkelte tiltak velges fremfor andre. Utredningen skal være et utgangspunkt for andre aktører for videre utdyping. Hovedpunktene i utredningen omhandler statistikk over energibruken i kommunen fordelt på seks forskjellige brukergrupper. Statistikken er i hovedsak hentet hos konsesjonær/netteier, mens tall over petroleumsprodukter, biobrensel, gass, fjernvarme er hentet hos Statistisk sentralbyrå. Der opplysninger ikke har fremkommet eller vært usikre er tall blitt stipulert ut fra historiske tendenser. Det er i alle prognoser tatt et utgangspunkt i de siste fire års utvikling av energibruken. Samtidig er det korrigert for kjente planlagte endringer, blant annet i industri, handel og tjenester, fjernvarme og boligbygging, slik at prognosene for de neste ti årene skal bli mest mulig korrekte. All historisk energibruk er korrigert for variasjoner i utettemperaturen, slik at alle årene skal bli sammenlignbare. Det er innhentet tall fra det norske Meteorologiske institutt over graddøgnstallet for det aktuelle året, og middeltemperaturen for de siste 30 årene. Dette er gjort for den målestasjonen som ligger nærmest kommunens største energibrukssenter. Side 10

12 4 Aktører og roller I dette kapittelet omtales mer utførlig de ulike aktører som har vært sentrale i prosessen, og hvilke roller de har. Følgende andre instanser har vært involvert i utforming og gjennomføring av utredningen. Troms Kraft Nett AS (Utredningsansvarlig) Lenvik Kommune Senja Avfallselskap IKS Finnfjordbotn Smelteverk AS Troms Fylkeskommune Troms Kraft Nett AS har sitt hovedkontor i Tromsø, og områdekonsesjonen dekker 15 kommuner i Troms Fylke. Selskapet eier og drifter distribusjonsnett, regionalnett og deler av sentralnettet i området. Samlet energioverføring i eget nettområde utgjorde 2041GWh til de cirka nettkundene i området i år I selskapet er det cirka 240 ansatte, og omsetningen er cirka 477 millioner kroner (2003). Troms Kraft Nett er ansvarlig for gjennomføring av den lokale energiutredningen. Selskapet representerer nettdelen av et større energikonsern, Troms Kraft AS. Forskrift om lokal energiutredning omfatter kun områdekonsesjonær, og regulerer derfor ikke kommunene eller andre aktører. Det har derfor vært TKNs ansvar å dra inn disse i utarbeidelsen, og da spesielt kommunen i en tidlig fase. Troms Kraft Nett AS har ledet arbeidet med utredningen, og har hatt ansvaret også for: Innkalling og koordinering mellom aktørene. Bearbeiding av statistikker og prognoser. Koordinering og overlevering av rapport til kraftsystemansvarlig i regionen. Presentasjon av rapporten på et offentlig møte. Offentliggjøre referater fra møte. Dette gjøres via hjemmeside på internett. Offentliggjøre alle rapporter og referater på hjemmeside I følge forskriften skal det avholdes et årlig offisielt møte hvor energiutredning gjennomgås. Den endelige utredningen skal presenteres på et offentlig møte høsten 2007, hvor denne skal gjennomgås, og referat fra møtet skal legges ved utredningen. Utredningssamarbeidet er en kontinuerlig prosess som startet i 2004, og vil fortsette i årene fremover. Hvis en har innspill til utredningen kan henvendelser rettes til TKN. Side 11

13 Lenvik kommune ligger midt i Troms fylke. Den har sitt navn fra gårdsnummer 36 Lenvika, som fra middelalderen og fram til 1879 var det åndelige sentrum i sognet. På 1100-tallet lot man reise kirke i vika like sør for Malangen, og i islandske Rimbegla heter det at Lenvikkirka da var den nordligste i verden. Muligens skulle den markere datidens nordgrense for norsk jurisdiksjon og kirkerett. Da formannskapslovene ble innført i 1837, fulgte kommuneinndelinga den kirkelige inndelinga idet hvert prestegjeld skulle utgjøre et formannskapsdistrikt. Lenvik hadde da eksistert som eget prestegjeld fra 1759, og navnet ble dermed overført på kommunen, eller herredet som det den gang ble kalt. Kommunens areal er på cirka 890 km 2. Vel halvparten av dette ligger på indre- og nordøstsida av Senja, mens den resterende del ligger på fastlandet, rett innenfor Senja. Kommunen har et innbyggertall på vel 11051, og er tredje størst i Troms. Lenvik har tre årer i kommunevåpenet. Disse symboliserer at havet var den ferdselsåre som bidro til å binde folk på gårdene sammen til en enhet. Kommunesenteret Finnsnes fikk bystatus ved inngangen til tusenårsskifte. Byen har gode kommunikasjoner både over sjø og land. Hurtigruta anløper daglig både på tur nord- og sørover. Med hurtigbåt kan du reise til Tromsø og Harstad på vel en time. Reisen med hurtigbåt bringer deg raskt frem, men gir deg også en strålende naturopplevelse underveis. Finnsnes er et samferdselsknutepunkt med hovedbase for Troms Innland Rutebil - et av de største transportselskapene i landet. Senja Rutebil med sitt nett av distriktsruter, bringer deg til og fra alle deler av Senja. Dessuten er det kort vei til Bardufoss flyplass med forbindelse til resten av landet. For barnefamiliene har kommunen god barnehagedekning og en godt utbygd, desentralisert grunnskole. Tre videregående skoler og studiesenter gjør det mulig for deg å bo i Lenvik og ta videreutdanning på høgskolenivå. Lenvik kommune har et allsidig idrettsmiljø med blant annet flere idrettshaller, alpinbakke og lysløyper, samt et aktivt kulturliv. Finnsnes Kulturhus, som åpnet i 1995, er regionens kulturelle storstue. Konsert- og teatersalen har 400 sitteplasser. Kulturhuset har et allsidig program med lokale aktører, nasjonale artister og verdensstjerner. Lenvik folkebibliotek er også lokalisert i kulturhuset. Midt - Tromshallen med krøllgressbane er fotballens storstue i regionen og er en flerbrukshall for mange slags aktiviteter. Det er krøllgressbaner både på Finnsnes stadion og Silsand stadion. Det frivillige kulturlivet med omtrent 200 lag og foreninger, driver et bredt spekter av aktiviteter, sommer og vinter. I tillegg har Finnsnes to festivaler; Vinterfestuka og Finnsnes i Fest, som mobiliserer folk til innsats, skaper ulike aktiviteter og gir opplevelser. Lenvik museum på Bjorelvnes er vel verdt et besøk, ikke minst om sommeren. Her kan du bo i moderne rorbuer og leie Nordlandsbåt, ta en tur på havet og prøve fiskelykken eller bare oppleve friheten på sjøen. Hvis du heller vil ha et innblikk i lokalhistorie og kultur, kan du ta en spennende vandring gjennom museets samlinger. Lenvik og Midt-Troms har vært inne i en positiv utvikling, og har hatt størst handels- og næringsvekst i Troms fylke, målt i forhold til folketallet. Kommunen legger til rette for ny Side 12

14 bedriftsetablering på kommunale industriområder, blant annet det attraktive Finnfjord havneog næringsområde. Tusenårsbyen Finnsnes er regionsenter i Midt-Troms og handels- og servicesenter for et omland med cirka innbyggere. Hver sommer ruster byen seg for markering av "Finnsnes i fest" i en hel uke. På Finnsnes er det to hotell. Kommunikasjonsmessig høver det svært godt å legge kurs og konferanser til byen. Handels- og servicenæringen gir mange og gode arbeidsplasser, men Lenvik har også betydelige industribedrifter innen fiskeforedling, fiskeredskap og smelteverk. Fiske og jordbruk er fortsatt viktige næringer, og fiskeoppdrett betyr etter hvert mye for sysselsettinga. Lenvik kommune omfatter også deler av Norges nest største øy, Senja, kontrastenes rike. Den kalles også eventyrøya og er et Norge i miniatyr med fjell og fjord, fiskevær og fjordbygder, natur, kultur og mennesker, gjestfrihet og pågangsmot, og vær - i alle fasonger. Tettsteder i Lenvik: Finnsnes kommunesenter - by, og det største regionale senter. Silsand - stort kommunikasjonssenter rett på andre siden av Gisundet Gibostad - tettsted cirka 25 km. nord for Finnsnes Botnhamn - fiskevær og tettsted på Nord-Senja Fjordgård - fiskevær og tettsted på Nord-Senja Husøy - særpreget fiskevær og tettsted på Nord-Senja Rossfjordstraumen - tettsted på innlandet, cirka 25 km fra Finnsnes KILDE: Lenvik Kommune Lenvik kommune tilrettelegger for nye utbyggingsprosjekter gjennom kommuneplan, og arealplanlegging etter plan og bygningsloven, og senere mer detaljert gjennom reguleringsplan. Lenvik kommune skal bidra til at det bygges samfunnsriktige energiløsninger i kommunen. Kommunens representant i arbeidet har vært leder for Plan og Utvikling, Asle Bogen. Side 13

15 Befolkningsutvikling og sysselsetting i kommunen Kommunen har de siste 10 årene hatt en endring i innbyggertallet til innbyggere i 2006, noe som tilsvarer en lineær endring på 0,0 % per år Innbyggere Årstall Figur 4-1 Antall innbyggere i kommunen i utredningsperioden 2. 2 Kilde: Statistisk sentralbyrå Side 14

16 Fordelingen av sysselsatte i kommunen viser en overvekt av tjenesteytende og sekundærnæringer Lenvik Lokal energiutredning Andre sosiale og personlige tjenester 3 % Uoppgitt 1 % Jordbruk, skogbruk og fiske 6 % Helse- og sosialtjenester 21 % Sekundærnæringer 19 % Undervisning 9 % Offentlig administrasjon 6 % Tjenesteytende næringer 35 % Figur 4-2 Fordeling av sysselsatte blant bosatte i kommunen, fordelt på sektor 3. KILDE: For befolkningsutvikling og sysselsetting er Statistisk sentralbyrå 3 Kilde: Statistisk sentralbyrå Side 15

17 Senja Avfallselskap IKS ble startet opp i 1982, og er et interkommunalt selskap med 33 ansatte. Hovedkontoret ligger på Botnhågen i Lenvik kommune. Selskapet har i dag følgende medlemskommuner: Torsken, Berg, Tranøy, Lenvik, Salangen, Dyrøy, Sørreisa og Målselv. Selskapet samler inn og behandler alt husholdningsavfall fra medlemskommunene. I tillegg håndterer Senja Avfallselskap en stor del av avfallet fra næringslivet i regionen. Selskapet selger fjernvarme og distribuerer varmt vann til 6 bygg i nærområdet. Det er kjølevannet til forbrenningsovnen som utnyttes. Fjernvarmenettet strekker seg cirka 1 km sørover og 0,5 km nordover. Senja Avfallselskap har planer om å utvide forbrenningsanlegget, og vil da få større kapasitet. Selskapet vil vurdere lønnsomheten i å utvide infrastrukturen ned til Finnsnes sentrum. Selskapets representant i arbeidet har vært Økonomi og personalleder Bernt Karolius. Finnfjordbotn Smelteverk AS ble grunnlagt i 1983, men historien til smelteverket går tilbake til 1960 da byggingen av daværende Fesil Nord startet. Finnfjord Smelteverk er en av Europas ledende produsenter av ferrosilisium (FeSi). Ferrosilisium er en forutsetning for produksjonen av stål og forskjellige stålprodukter. Årsproduksjonen er rundt tonn. Maksimal elektrisk belastning er 115 MW Finnfjord Smelteverk tilbyr også vannbåren varme. De vil om relativt kort tid kunne tilby rikelige mengder varmt vann og damp til en konkurransedyktig pris. Potensialet for energigjenvinning for lavtrykksdamp er 315 GWh per år og lavtemperatur spillvarme 200 GWh per år. Finnfjord Smelteverk garanterer sikker levering av varme i kontraktsperioden. Finnfjord Smelteverk står for hele % av energibruken i Lenvik kommune. KILDE: Web side til Finnfjord Smelteverk AS, Side 16

18 Troms fylkeskommune består av 25 kommuner fra Kvæfjord i sør til Kvænangen i nord. I Troms møtes tre ulike kulturer, den norske, samiske og kvenske. Dette er et fylke med kontraster. Lys og mørke, kulde og varme. Vinterhalvåret er prega av mørket med en to måneders lang mørketid hvor man ikke ser sola i det hele tatt. Derimot kan man se vakkert nordlys på himmelen når forholdene ligger til rette. Sommeren er derimot lys både dag som natt. Fra slutten av mai til slutten av juli skinner midnattssola på natta når det er godt vær. Troms er strategisk plassert med tanke på kommunikasjon, handel, og samferdsel langs sjøveien, både mot nord, sør, øst og vest. Allerede i førhistorisk tid var havet både spiskammer og kommunikasjonsvei for de som bosatte seg her. Vårt fylke grenser mot to andre nordiske land. Treriksrøysa markerer punktet hvor Norge, Sverige og Finnland møtes. Dette stedet ligger midt i en av Europas siste villmarker, og er et punkt på Nordkalottruta. Troms fylkeskommune har følgende strategi når det gjelder klima og energispørsmål. Utdrag fra handlingsplan for Klima og Energi til Troms Fylkeskommune. Hovedmålsetning energi: Energiforbruket skal reduseres og bruk av nye, fornybare energikilder øke. Avhengigheten av elektrisitet til oppvarming skal reduseres. 1. Delmål: utnytte energi fra deponi og prosessindustri Tiltak: Etablere anlegg for oppsamling og utnytting av spillvarme og biogass Bruke spillvarme og biogass til oppvarming, drivstoff til transportarbeid etc 2. Delmål: utnytte energi fra skog Tiltak: Etablere biobrenselanlegg basert på trevirke Øke produksjon av biobrensel, flis, fyringsved og lignende 3. Delmål: fremme bruk av nye, fornybare energibærere Tiltak: Etablere anlegg for utnytting av jordvarme, sol- vind- og bølgekraft Kompetanseutvikling og kunnskapsformidling for å utnytte potensialet i ulike energibærere og varmepumpeteknologi Støtte utprøving og etablering finansielt 4. Delmål: energi- effektivisering Tiltak: ENØK- tiltak, miljøsertifisering, miljøfyrtårn Kommunale energiplaner Informasjon/ kunnskapsspredning overfor hushold, næringsliv, organisasjoner KILDE: Handlingsplan for klima og energi i Troms 2001 Side 17

19 Diverse linker til Troms fylkeskommune: Handlingsplan for klima og energi i Troms Eller bare kapittel. 6.4 som omtaler energi. Hele Fylkesplan for for Troms 2004 til 2007.pdf Troms Fylkeskommunes årsrapport finner du her Side 18

20 5 Status og prognoser for Energibruk, overføring og produksjon For å kunne si noe om den stasjonære energibruk i kommunen vil statistikk over den historiske utviklingen i kommunen, være en vesentlig del av denne lokale energiutredningen. Historisk energibruk Troms Kraft Nett har bidratt med statistikk over historisk data vedrørende elektrisitetsforbruk. Tallene mellom 1994 til 1997 er delvis beregnet da det i 1997 var en omlegging av næringskodene, slik at full historikk for alle brukergrupper tilbake til 1994 ikke var komplett. For andre energibærere som, petroleumsprodukter, gass, biobrensel, fjernvarme har Statistisk sentralbyrå laget statistikker. Denne statistikken har vært mangelfull, slik at den også delvis er komplettert med lokal informasjon om energibruken. For de årene som mangler er det foretatt en lineær fordeling for å få en komplett serie for utredningsperioden. KILDE for energi. Temperaturkorrigering. For å kunne sammenligne energitallene fra år til år er det foretatt en temperaturkorrigering av alle historiske energitall slik at de kan sammenlignes uavhengig om det har vært en kald eller mild vinter. For Lenvik kommune er det benyttet graddøgnstall for målestasjon LAUKHELLA - SENJA fra det norske Meteorologiske institutt. Midlere graddøgnstall for de siste 30 årene er 5080, mens graddøgnstallet for det siste året (2006) er på Det vil si at det generelt var varmere enn ved et normalår. KILDE for temperaturer. Prognoser For å kunne prognosere videre energiutvikling, er det som grunnlag tatt utgangspunkt i historisk utvikling i energibruken. Med dette som grunnlag er det sett på alle forhold som vil bidra til endring i energibruken ut over den historiske utviklingen. Det kan blant annet være befolkningsutvikling, industri, boligbygging eller fjernvarme (Se vedlegg for nærmere beskrivelse). Side 19

21 5.1 Energibruk, historisk og prognoser Statistikkfordeling for de ulike energibrukerne ELEKTRISITET: Tabell 5-1 Historisk elektrisitetsbruk i utredningsområdet, temperaturkorrigert. ELEKTRISITET (GWh) Perioden INDUSTRI 16,2 16,5 18,1 19,5 19,9 18,6 18,6 17,0 15,3 15,3 02 HANDEL OG TJENESTER 36,2 36,9 40,0 40,2 38,5 39,6 41,1 38,3 40,4 46,0 03 JORDBRUK 0,5 0,5 0,5 0,5 0,5 0,6 0,6 0,6 0,7 0,6 04 HUSHOLDNING 104,4 104,4 108,5 108,9 109,6 107,5 111,5 107,5 110,9 109,7 05 OFFENTLIG 19,6 19,6 20,2 20,6 19,9 19,6 20,7 20,8 20,4 19,9 06 TREFOREDLING OG KRAFT, IND, 556,0 657,9 835,9 847,1 844,1 640,5 863,0 904,0 610,1 7,2 SUM 732,9 835, , , ,5 826, , ,1 797,7 198,8 Prosentvis endring pr år 14,0 % 22,4 % 1,3 % -0,4 % -20,0 % 27,7 % 3,1 % -26,7 % -75,1 % Tabell 5-2 Prognose for elektrisitetsbruk i utredningsperioden. ELEKTRISITET (GWh) Prognose INDUSTRI 16,6 15,9 15,0 14,2 13,6 13,2 12,8 12,6 12,3 11,6 02 HANDEL OG TJENESTER 43,3 43,8 44,3 45,2 46,3 47,1 47,9 48,9 49,2 49,5 03 JORDBRUK 0,6 0,6 0,6 0,7 0,7 0,7 0,7 0,7 0,7 0,7 04 HUSHOLDNING 111,4 111,6 111,5 111,9 112,3 112,9 113,0 113,9 113,9 114,4 05 OFFENTLIG 20,5 20,5 20,5 20,5 20,6 20,6 20,5 20,6 20,7 20,8 06 TREFOREDLING OG KRAFT, IND, 506,9 406,9 297,4 208,2 122,2 43,6 0,0 0,0 0,0 0,0 SUM 699,4 599,5 489,2 400,5 315,7 238,1 195,0 196,7 196,8 197,0 Prosentvis endring pr år -14,3 % -18,4 % -18,1 % -21,2 % -24,6 % -18,1 % 0,9 % 0,0 % 0,1 % PETROLEUMSPRODUKTER (LETT OG TUNG FYRINGSOLJE, PARAFIN): Tabell 5-3 Historisk forbruk innen petroleumsprodukter i utredningsperioden, temperaturkorrigert. PETROLEUMSPRODUKTER (GWh) Perioden INDUSTRI 2,6 2,1 1,6 1,0 6,1 7,5 5,0 6,8 7,7 8,5 02 HANDEL OG TJENESTER 5,9 5,5 5,3 4,9 4,8 5,2 6,2 7,2 6,8 6,6 03 JORDBRUK 0,2 0,2 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 04 HUSHOLDNING 9,3 9,4 9,7 10,0 10,7 9,5 12,7 9,7 7,6 9,8 05 OFFENTLIG 1,4 1,3 1,3 1,2 1,5 2,3 3,5 0,0 0,0 1,0 06 TREFOREDLING OG KRAFT, IND, 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 SUM 19,4 18,5 18,0 17,3 23,2 24,6 27,4 23,8 22,2 26,1 Prosentvis endring pr år -4,4 % -2,8 % -3,8 % 34,2 % 5,7 % 11,7 % -13,3 % -6,5 % 17,1 % Tabell 5-4 Prognosert forbruk innen Petroleumsprodukter i utredningsperioden. PETROLEUMSPRODUKTER (GWh) Prognose INDUSTRI 9,3 10,4 11,5 12,2 12,4 13,4 14,6 15,3 16,1 17,0 02 HANDEL OG TJENESTER 6,8 7,2 7,6 8,0 8,3 8,5 8,6 8,8 9,2 9,5 03 JORDBRUK 0,1 0,1 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 04 HUSHOLDNING 9,8 9,7 9,4 9,2 8,9 8,8 8,4 8,8 8,8 8,4 05 OFFENTLIG 1,0 0,8 0,6 0,4 0,1 0,0 0,0 0,2 0,0 0,0 06 TREFOREDLING OG KRAFT, IND, 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 SUM 27,0 28,2 29,2 29,8 29,8 30,7 31,7 33,1 34,2 34,9 Prosentvis endring pr år 4,6 % 3,6 % 2,2 % -0,2 % 3,0 % 3,2 % 4,6 % 3,2 % 2,0 % Side 20

22 GASS (PROPAN, NATURGASS OG LIGNENDE): Tabell 5-5 Historisk forbruk innen gass i utredningsperioden, temperaturkorrigert. GASS (GWh) Perioden INDUSTRI 0,2 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,2 0,2 0,2 02 HANDEL OG TJENESTER 0,5 0,5 0,5 0,5 0,3 0,3 0,4 0,5 0,8 0,6 03 JORDBRUK 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 04 HUSHOLDNING 0,0 0,1 0,1 0,1 0,2 0,2 0,3 0,3 0,3 0,4 05 OFFENTLIG 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 06 TREFOREDLING OG KRAFT, IND, 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 SUM 0,7 0,7 0,7 0,7 0,6 0,6 0,8 1,1 1,4 1,1 Prosentvis endring pr år 0,0 % 1,9 % 1,1 % -16,7 % 2,2 % 36,5 % 26,2 % 30,2 % -17,2 % Tabell 5-6 Prognosert forbruk innen gass i utredningsperioden. GASS (GWh) Prognose INDUSTRI 0,2 0,2 0,2 0,2 0,3 0,3 0,3 0,3 0,3 0,3 02 HANDEL OG TJENESTER 0,6 0,6 0,7 0,8 0,8 0,9 0,9 0,9 0,9 1,0 03 JORDBRUK 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 04 HUSHOLDNING 0,4 0,5 0,5 0,6 0,6 0,6 0,7 0,7 0,8 0,8 05 OFFENTLIG 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 06 TREFOREDLING OG KRAFT, IND, 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 SUM 1,2 1,3 1,4 1,5 1,7 1,8 1,8 1,9 1,9 2,1 Prosentvis endring pr år 8,7 % 8,6 % 8,5 % 8,0 % 5,2 % 3,1 % 3,3 % 4,1 % 7,1 % BIOBRENSEL(VED, PELLETS, BRIKETTER, FLIS): Tabell 5-7 Historisk forbruk innen biobrensel i utredningsperioden, temperaturkorrigert. BIOBRENSEL (GWh) Perioden INDUSTRI 0,2 0,2 0,3 0,4 0,1 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 02 HANDEL OG TJENESTER 16,2 15,6 15,4 15,0 15,3 14,5 13,8 16,7 16,7 15,6 03 JORDBRUK 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 04 HUSHOLDNING 15,3 16,7 18,4 20,0 21,0 26,6 27,2 16,8 16,8 22,4 05 OFFENTLIG 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 16,6 16,6 13,4 06 TREFOREDLING OG KRAFT, IND, 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 SUM 31,6 32,6 34,1 35,5 36,4 41,1 41,1 50,1 50,2 51,5 Prosentvis endring pr år 2,9 % 4,8 % 3,9 % 2,8 % 12,9 % -0,2 % 22,1 % 0,2 % 2,5 % Tabell 5-8 Prognosert forbruk innen biobrensel i utredningsperioden. BIOBRENSEL (GWh) Prognose INDUSTRI 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 02 HANDEL OG TJENESTER 15,7 15,9 16,1 16,4 16,6 16,9 16,9 16,7 16,9 17,2 03 JORDBRUK 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 04 HUSHOLDNING 23,0 22,8 22,4 22,0 21,5 21,0 21,7 23,2 22,9 22,1 05 OFFENTLIG 15,3 18,3 21,6 24,8 28,0 30,7 32,7 33,4 36,7 40,1 06 TREFOREDLING OG KRAFT, IND, 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 SUM 54,0 57,1 60,1 63,2 66,1 68,5 71,3 73,3 76,5 79,5 Prosentvis endring pr år 5,8 % 5,4 % 5,1 % 4,5 % 3,7 % 4,0 % 2,8 % 4,4 % 3,9 % Side 21

23 FJERNVARME: Tabell 5-9 Historisk produksjon av fjernvarme i utredningsperioden, temperaturkorrigert. FJERNVARME (GWh) Perioden ELEKTRISITET 0,4 0,4 0,4 0,4 0,4 0,7 0,4 1,4 1,2 3,0 PETROLEUMSPRODUKTER 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 GASS 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 BIOBRENSEL 16,1 15,5 15,3 14,9 15,2 14,4 13,7 16,6 16,6 15,5 SUM 16,5 15,9 15,7 15,3 15,6 15,2 14,1 18,0 17,8 18,6 Prosentvis endring pr år -3,1 % -1,4 % -2,6 % 2,1 % -2,9 % -6,8 % 27,3 % -0,9 % 4,0 % Tabell 5-10 Prognose for produksjon av fjernvarme i utredningsperioden. FJERNVARME (GWh) Prognose ELEKTRISITET 2,0 2,4 2,7 3,1 3,5 3,8 4,2 4,4 4,7 4,8 PETROLEUMSPRODUKTER 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 GASS 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 BIOBRENSEL 15,6 15,8 16,0 16,3 16,5 16,7 16,8 16,6 16,8 17,1 SUM 17,6 18,2 18,8 19,4 20,0 20,6 21,0 20,9 21,5 22,0 Prosentvis endring pr år 3,3 % 3,3 % 3,3 % 2,9 % 3,0 % 2,1 % -0,2 % 2,5 % 2,3 % TOTAL ENERGIBRUK I KOMMUNEN: Tabell 5-11 Historisk total energibruk i utredningsperioden, temperaturkorrigert. TOTALT (GWh) Perioden INDUSTRI 19,1 19,0 20,1 21,1 26,2 26,1 23,7 24,0 23,2 23,9 02 HANDEL OG TJENESTER 58,7 58,6 61,2 60,7 58,9 59,6 61,5 62,8 64,7 68,9 03 JORDBRUK 0,8 0,7 0,7 0,6 0,6 0,7 0,7 0,7 0,8 0,7 04 HUSHOLDNING 129,0 130,5 136,7 139,0 141,5 143,8 151,7 134,3 135,7 142,4 05 OFFENTLIG 21,0 20,9 21,5 21,9 21,4 21,8 24,2 37,4 37,0 34,4 06 TREFOREDLING OG KRAFT, IND, 556,0 657,9 835,9 847,1 844,1 640,5 863,0 904,0 610,1 7,2 SUM 784,6 887, , , ,8 892, , ,1 871,6 277,4 Prosentvis endring pr år 13,1 % 21,2 % 1,3 % 0,2 % -18,3 % 26,0 % 3,4 % -25,1 % -68,2 % Tabell 5-12 Prognosert total energibruk i utredningsperioden. TOTALT (GWh) Prognose INDUSTRI 26,1 26,5 26,7 26,6 26,3 26,9 27,7 28,2 28,7 28,9 02 HANDEL OG TJENESTER 66,4 67,6 68,7 70,4 72,0 73,3 74,3 75,3 76,2 77,2 03 JORDBRUK 0,7 0,7 0,7 0,7 0,7 0,7 0,7 0,7 0,7 0,7 04 HUSHOLDNING 144,6 144,6 143,9 143,6 143,3 143,3 143,8 146,6 146,4 145,7 05 OFFENTLIG 36,8 39,7 42,7 45,7 48,7 51,4 53,2 54,2 57,4 60,9 06 TREFOREDLING OG KRAFT, IND, 506,9 406,9 297,4 208,2 122,2 43,6 0,0 0,0 0,0 0,0 SUM 781,5 686,0 580,0 495,1 413,2 339,1 299,7 305,0 309,4 313,4 Prosentvis endring pr år -12,2 % -15,5 % -14,6 % -16,5 % -17,9 % -11,6 % 1,8 % 1,4 % 1,3 % Fjernvarme er ikke tatt med i den statistikken for total energibruk, da den er produsert ut fra elektrisitet, olje eller biobrensel, og er således med i de foregående tabellene. Side 22

24 ENERGIBRUK FORDELT PÅ BEFOLKNINGSUTVIKLING: Tabell 5-13 Historisk total energibruk per innbygger, eksklusiv kraftkrevende industri, temperaturkorrigert. ENERGIBRUK PR INNBYGGER Perioden Folketall Energiforbruk (GWh) Energiforbruk pr innbygger (kwh) Prosentvis endring pr år 0,7 % 5,0 % 0,8 % 1,3 % 1,9 % 4,1 % -1,5 % 1,7 % 3,1 % Tabell 5-14 Prognosert total energibruk per innbygger i utredningsperioden, eksklusiv kraftkrevende industri. ENERGIBRUK PR INNBYGGER Prognose Folketall prognosert (MMMM) Energiforbruk (GWh) Energiforbruk pr innbygger (kwh) Prosentvis endring pr år 2,6 % 1,4 % 1,4 % 1,2 % 1,3 % 1,4 % 1,6 % 1,3 % 1,0 % Tabellene viser historisk og prognose for totalt energibruk i kommunen fordelt per innbygger. I vedlegg A, kan kommunen sammenlignes med andre kommuner i konsesjonsområdet. Side 23

25 5.2 Energibruk, historisk og prognoser, Figurer Historisk og forventet energiutvikling per brukergruppe i kommunen i utredningsperioden. Total energibruk per brukergruppe i perioden INDUSTRI 02 HANDEL OG TJENESTER 03 JORDBRUK 04 HUSHOLDNING 05 OFFENTLIG OFFENTLIG GWh HUSHOLDNING HANDEL OG TJENESTER 01 INDUSTRI Figur 5-1 Historisk og forventet total energiutvikling per brukergruppe i kommunen for utredningsperioden Gruppe 06 Treforedling og kraftkrevende industri er utelatt. Side 24

26 Total energibruk i perioden , og energibruk per innbygger ELEKTRISITET OLJE OG PARAFIN GASS BIOBRENSEL Energibruk pr innbygger (kwh) GWh kwh Figur 5-2 Historisk og forventet total energiutvikling i kommunen per energibærer i utredningsperioden, samt total energiutvikling per innbygger i perioden (høyre skala). I kurvene for energibruk per innbygger er det ikke tatt med energibruk til brukergruppe 06 Treforedling og kraftkrevende industri, fordi denne gruppen varierer sterkt. Dette for at det skal være mulig å sammenligne kommunene imellom, og sammenligne mot gjennomsnittet for alle 15 kommunene i konsesjonsområdet til TKN. Side 25

27 01 INDUSTRI 02 HANDEL OG TJENESTER 03 JORDBRUK 04 HUSHOLDNING 05 OFFENTLIG [kwh] Figur 5-3 Totalt energibehov i kommunen, ekskl. kraftkrevende industri, fordelt per husholdning Elektrisitet Petroleumsprodukter Gass Biobrensel [kwh] Figur 5-4 Energibehov per husholdning. Figur 5-4 viser energibehovet for husholdning i kommunen. Grunnlaget for figuren omfatter ikke offentlig, industri, kraftkrevende industri eller handel og tjenester. Alt energibehov annet enn husholdningsgruppen er altså fjernet. Side 26

28 TOTALT ENERGIBRUK I KONSESJONSOMRÅDET OG ENERGIBRUK PER INNBYGGER ELEKTRISITET OLJE OG PARAFIN GASS BIOBRENSEL Energibruk pr innbygger (kwh) GWh Forbruk per innbygger [kwh] Figur 5-5 Historisk og forventet total energiutvikling i konsesjonsområdet per energibærer i utredningsperioden, samt total energiutvikling per innbygger i perioden (høyre skala). Sluttbrukergruppe 06 Treforedling og kraftkrevende industri er utelatt. Side 27

29 5.3 Energioverføring Overføring av energi kan utføres på flere måter. Enkelte allment kjente overføringsmedium er ledninger, rør og maskinell transport. Energiforbruket (alminnelig forbruk) i Lenvik kommune blir i dag i all vesentlighet dekt av elektrisitet 70,9 % (191,6GWh / 270,2GWh). Gjennomsnittet i konsesjonsområdet er på 77 % Avbruddsstatistikk for elektrisitetsforsyningen Tabell 5-15 Statistikk over leveringskvaliteten til kommunen. ELEKTRISK 1931 LENVIK Enhet Rapporteringspunkt (RP) Troms fylke Levert energi (GWh) ,9 1020,4 1018,1 1038,4 1860,1 2754,9 Antall avbrudd (avbrudd/rp) ,4 4,6 6,2 4,3 5,1 5,2 Varighet (timer/rp) ,3 5,4 6,2 4,1 8,6 8,4 ILE pr RP (kwh) ,3 117,3 190,8 141,0 249,2 274,1 ILE / LE (promille) ,1 0,0 0,0 0,0 0,0 0,5 Tabellen ovenfor viser hvor mye avbrudd og ikke levert elektrisk energi det er gjennomsnittlig for kommunen per år. Antall rapporteringspunkt (RP) er antallet punkter der fordelingstransformatorer forsyner fra 22 kv anlegg, ned til 240/400 V anlegg, dette i henhold til beskrivelse av NVE. LE og ILE er henholdsvis levert elektrisk energi og ikke levert elektrisk energi til kommunen. Levert energi er i denne tabellen ikke temperaturkorrigert slik som tabellene i kapittel 5.1. For 2006 var leveringskvaliteten i kommunen dårligere enn gjennomsnittstallene for fylket. Dersom man betrakter antall avbrudd og varighet per avbrudd, var leveringskvaliteten for 2006 dårligere enn året før. KILDE: Troms Kraft Nett AS, Feil og avbruddsstatistikk Infrastruktur for dagens energiforsyning Elektrisitetsforsyning til Lenvik kommune skjer hovedsaklig fra Finnfjorbotn transformatorstasjon som forsynes fra Bardufoss gjennom to stk 132 kv linjer. Videre går det en 66 kv linje til Silsand og Svanelvmo transformatorstasjoner. Fra disse stasjonene går det ett fordelingsnett på 22 kv linje- og kabelstrekk. Finnsnes by forsynes av tre stykk 22 kv kabelavganger fra Finnfjordbotn transformatorstasjon og ett stykk 22 kv kabelavgang fra Silsand transformatorstasjon. Lavspenningsnettet er en kombinasjon av luft og kabel, og forsynes med både 230V og 400V. Side 28

30 Anleggsstatistikk over antall og lenger av linjer i distribusjonsnettet i kommunen. Lokal energiutredning Tabell 5-16 Antall og lengder av elektrisitetsforsyningen i kommunen (distribusjonsnett). ELEKTRISKE ANLEGG Abonnenter stk Fordelingstrafoer stk Høyspentkabel km Høyspent hengekabel km Høyspenlinje km Lavspentkabel km Lavspent hengekabel km Lavspentlinje km Fjernvarme og vannbåren varme I Botnhågen har Senja Avfallselskap AS ett avfallsforbrenningsanlegg som leverer fjernvarme til brukere på industriområdet i Botnhågen. Anlegget har i dag 1 km nett sørover og 0,5 km nett nordover. Finnfjorbotn Smelteverk AS tilbyr også fjernvarme med en kapasitet på 200 GWh/år fra spillvarmen til smelteverket. Anlegget har ingen kunder til å motta denne spillvarmen. (200 GWh tilsvarer hele den totale energibruken til Lenvik kommune.) Når det gjelder vannbåren varme i kommunen har 356 av kommunens 4586 boliger installert et system for distribusjon av vannbåren varme, dette utgjør 7,8 % av boligmassen. Gjennomsnittet i konsesjonsområdet ligger på 7,0 %. I tillegg er en skole og idrettshall i Finnfjordbotn tilknyttet fjernvarmenettet/varmesentral via vannbåren varme fra Senja Avfallsentral. Se komplett tabell over alle 15 kommunene i konsesjonsområdet i vedlegg A, tabell 1. KILDE: Folke og boligtellingen i 2001, Tabell Andre energikilder Lenvik kommune har per i dag ingen infrastruktur for distribusjon av gass og varme til alminnelige brukere. Alternative energibærere blir fraktet fra lokale forhandlere gjennom tankbiler eller annet fraktmiddel (biobrensel). I tillegg finnes det mange lokale produsenter av biobrensel/ved, som selges lokalt i større eller mindre skala. Side 29

31 5.4 Energiproduksjon Lenvik kommune har to lokale kraftverk i kommunen. Tverrelva kraftverk fungerer som en reduksjonsventil for vannforsyningen til Finnsnes. Denne stasjonen er eiet av Troms Kraft Produksjon AS og har en installert ytelse på 315kW. Totalt produserte denne stasjonen 1,5GWh i 2004, noe som tilsvarer cirka 0,8 % av alminnelig elektrisitetsforbruk i kommunen. Lysbotn kraftverk er eiet av Troms Kraft Produksjon AS og har en installert ytelse på 5,3MW Totalt produserte denne stasjonen 30,9GWh i 2004, noe som tilsvarer cirka 16,8 % av alminnelig elektrisitetsforbruk i kommunen. Finnfjord AS har tilrettelagt anlegget for nyttiggjøring av spillvarmen fra smelteverket, men foreløpig mangler distribusjonsnett, slik at varmtvannet ikke kan transporteres til forbrukere. Senja Avfallselskap produserer varmtvann og distribuerer varmtvannet via rørledninger/distribusjonsnett til forbrukere. Side 30

32 6 Fremtidig energibehov, utfordringer og tiltak I dette kapittel omtales fremtidig energibehov og utfordringer i kommunen, og de tiltak som vil prioriteres i fremtiden. Energiutredningen skal peke på fremtidige energiutfordringer, aktuelle aktører og tidsfrister. Den skal ikke inneholde detaljerte planer, men heller peke på hvilke energitiltak som må gjennomføres og når. Som bakgrunn for kommunale tiltak er det viktig å ha klart for seg de nasjonale og internasjonale energipolitiske rammer, 6.1 De internasjonale energirammene IPCC hovedrapport 2001 (FNs klimapanel) konkluderer med at det er bevis for at det skjer klimaendringer med en vesentlig årsak fra CO2 utslipp etter forbrenning av kull, olje og gass. Kyoto-forhandlingene allerede tilbake i 1997 ga hvert land kvoter for CO2 utslipp for med tiden å redusere de samlede utslippene på globalt nivå. Norges forpliktelse er at samlet klimagassutslipp ikke skal øke med mer enn 1 % i forhold til 1990 nivå i perioden 2008 til De samlede klimagassutslippene har siden 1990 økt med nesten 11 % til 55,5 millioner tonn CO 2 -ekvivalenter. I 2004 økte utslippene med drøyt 1 %. Utforinger på globalt nivå er således å hindre en fremtidig miljøkatastrofe, og erstatte dagens energikilder som er begrenset i tid med nye fornybare energikilder. Lagrene for fossile energiressurser har en estimert levetid på: Olje 41 år. Kull 150 år. Gass 63 år. Kilde: BP Amoco statistical review Side 31

33 6.2 De nasjonale energirammene Hvilken energipolitikk ønsker Norge å kjøre i fremtiden? Punkt 1 til 5 er hentet fra Olje og energidepartementets internettsider: 1 Vi må få til en overgang fra elektrisitet til bruk av varme, og vi skal produsere flere kilowattimer fra nye energikilder. Den rike tilgangen på ulike fornybare energikilder byr på mange muligheter til en omlegging av energiproduksjonen. For å få dette til, er vi avhengige av at det utvikles et marked for alternative energiløsninger. Her ønsker vi å ha en rolle som tilrettelegger og pådriver. 2 Vi må spare energi. Blant annet vil ny teknologi gi oss bedre muligheter til å bruke energi på en mer fornuftig måte enn tidligere. Regjeringen har satt som mål at satsingen gjennom Enova på sparing og nye, fornybare energikilder totalt skal bidra med 12 TWh innen Årlig skal det produseres 3 TWh vindkraft og 4 TWh vannbåren varme basert på fornybare kilder innen Vi må få til en best mulig utnyttelse av den vannkraften vi allerede har bygd ut. Regjeringen mener det derfor er svært viktig at det legges til rette for å modernisere og oppruste vannkraftanleggene våre. 4 Vi må utnytte naturgassressursene våre på en fornuftig måte. Regjeringen vil nå følge opp i samsvar med Stortingets vedtak i forbindelse med behandlingen av gassmeldingen. Det videre arbeidet med en langsiktig strategi for fornuftig bruk av naturgass kan gi viktige bidrag til en mer fleksibel energiforsyning. Dette gjelder både direkte bruk av gass til energiformål, og gasskraftverk hvor CO2 håndteres på en forsvarlig måte. 5 Vi må også sørge for at overføringsforbindelsene, både innenlands og mot utlandet, ikke skaper unødvendige flaskehalser i kraftflyten. Det er viktig at vi sørger for å ha en infrastruktur som gjør det mulig å utnytte ressursene i det nordeuropeiske kraftmarkedet på en mest mulig effektiv måte. For at denne politikken skal bli effektiv må en følge opp på lokalt nivå. Side 32

34 6.3 De lokale mulighetene i kommunen I Lenvik kommune er det store muligheter til å bidra til at de nasjonale energimål nås, både når det gjelder tilgang på alternativ energi og erstatning av miljøskadelig energi med fornybar energi. Kommunen har to store produsenter av fjernvarme, men mangler fjernvarmenett til å distribuere varmen som produseres av spillvarme. I forbindelse med forbrenningsanlegget for avfall har Senja Avfallselskap noe fjernvarmenett til distribusjon av varmtvann. Fjernvarmenett fra Finnfjordbotn er en stor utfordring. Per i dag og med dagens situasjon, er det ikke lønnsomt å bygge ut distribusjonsnett for fjernvarme fra smelteverket i Finnfjordbotn, og forventes ikke utbygd i nærmeste fremtid. For at et eventuelt distribusjonsnett for fjernvarme skal bli realisert, er det nødvendig med økonomisk statlig støtte til prosjektet. Biobrensel fra Gibostad er en mulig fremtidig ressurs. Kommunen har en ENØK plan som de er pålagt å ha/utarbeide og er en forutsetning for å få tildelt midler til ENØK tiltak Reduksjon av energibruk Når det gjelder reduksjon av energibruken er det normalt de vanlige prismekanismene som styrer, men kommunen og det offentlige kan selv bidra til store besparelser ved å bevisstgjøre ansatte i egne organisasjoner på bruken av energi. Olje- og energiministeren har utnevnt Bardu, Målselv, Lenvik og Sørreisa til Grønne energikommuner. Og det vil gjennom denne utnevningen settes fokus på arbeidet med nye former for fornybar energi, energiomlegging og energieffektivisering. Og kommunene blir oppfordret av olje- og energidepartementet til å lage energi- og klimaplaner og gjennomføre tiltak som bidrar til mer miljøvennlig energibruk og produksjon. Offentlig sektor i kommunen bruker 12,7 % av energien (34,4GWh / 270,2GWh). I andre kommuner ligger andelen av offentlig energibruk på %. I tillegg kan det drives informasjonsarbeid mot husholdningssektoren som bruker 52,7 % av energien i kommunen (142,4GWh / 270,2GWh). Lenvik kommune har hatt en total lineær endring i energibehovet på -10,9 % per år i utredningsperioden (alminnelig forsyning: 1,9 % per år). Fordelt per innbygger blir endringen innen alminnelig forsyning på 1,9 % per år der avviket kan skyldes endringer i folketallet. Husholdningen står for en vesentlig del av energibruken i de fleste kommunene, ved bygging av nye boliger og industribygg, samt ved renovering, er det store muligheter til å legge til rette for å begrense energibruken. Det er beregnet at den ekstra investeringen i ekstra enøk tiltak i mange tilfeller vil bli lønnsomme om energihensyn kommer inn i planprosessen. Mange som bygger nye hus i dag tenker mest på investeringskostnadene, men tar ikke hensyn til driftskostnader som påløper de neste år, herunder energikostnader. Side 33

35 Enova har laget en oversikt og et dataprogram som beregner normtall for forskjellige bygg. I Nord-Norge har eksempelvis et kontorbygg fra 1987, ett energibruk på 186 kwh/m 2, og en enebolig ligger på 189 kwh/m 2 som et gjennomsnitt. Det vil ikke i denne utredningen spekulere i enøk potensialet i kommunen, men Enova oppgir at enøk tiltak som ble gjort i bygningsnettverket deres i 2002 resulterte i en besparelse på 8 %. Siden Nord-Norge har en større andel av energibruken til oppvarming, vil det ikke være urealistisk med en besparelse på 10 %. Enøk potensialet innen alminnelig forsyning for kommunen vil ved en besparelse på 10 % utgjøre 25,86 GWh per år, referert Med en energipris på 55 øre/kwh ville det medføre at det innenfor kommunen kunne spares 14,2 millioner kroner per år, og for offentlig sektor som brukte 24,6 GWh per år ville det utgjøre 1,35 millioner kroner per år. For de som vil gjøre nærmere beregninger på egen bygningsmasse ligger her noen linker til Enova: Program for beregning av energibruk eget bygg Manualen for programmet Vannkraftproduksjon, mini- og mikro- kraftverk Norges vassdrags- og energidirektorat har laget kart over alle kommunene i Norge som beskriver potensialet for mikro- og minikraftverk i kommunen. Kommunene Tromsø, Storfjord og Kåfjord er de kommunene med størst potensial i Troms fylke. Det er da ikke tatt med potensialet i vernede områder. Her er kommunen og fylkeskommunen sentrale aktører når det gjelder reguleringsplaner, fallrettigheter og kommunal behandling av de konsesjonssøknadene som kommer inn gjennom NVE, fra aktører som ønsker å bygge ut sin lille bekk eller elv. For å se hvor disse potensielle kraftverkene er kan man gå inn på NVEs hjemmeside velg Energi og Småkraftverk i menyen øverst på siden, eller velg NVE Atlas og gå direkte til kart over kommunen. Alle potensielle småkraftverk legges inn i dette kartet. Definisjoner: Små- kraftverk Mini- kraftverk Mikro- kraftverk 1 MW 10 MW 100 kw 1000kW < 100 kw Side 34

36 Tabell 6-1 Forklaring til tabeller vedrørende småkraft. Kolonne Forklaring Krvid Unikt løpenummer Nedbfelt Areal av nedbørfeltet (km2) Vannforing Midlere vannføring ved inntak (m3/s) DL Lengde mellom inntak og kraftstasjon (meter) DH Brutto fallhøyde (meter) Hstart Høydekote ved kraftstasjon (meter over havet) Hslutt Høydekote ved inntak (meter over havet) Effekt Beregnet installasjon (kw) Produksjon Midlere årsproduksjon (GWh/år) Totalkost Total utbyggingskostnad (1000 kr) PrisprkWh Utbyggingspris (kr/kwh) Kommnr Kommunenr Kommune Kommunenavn Vassdragnr Vassdragsnr Tabell 6-2 Potensial for små kraftverk under 3 kr/kwh. KRVID NEDBFELT VANNFORING DL DH HSTART HSLUTT EFFEKT PRODUKSJON TOTALKOST PRISPRKWH KOMMNR KOMMUNE VASSDRAGNR 193.0_51 2,12 0, , , Lenvik _61 9,71 0, , , Lenvik _62 7,13 0, , , Lenvik _64 3,02 0, , , Lenvik _191 2,53 0, , , Lenvik _202 2,33 0, , , Lenvik _215 1,04 0, , , Lenvik _216 1,3 0, , , Lenvik _25 2,06 0, , , Lenvik 194.3CZ _36 5,5 0, , , Lenvik 194.3CZ _192 8,85 0, , , Lenvik _193 6,89 0, , , Lenvik _197 9,68 0, , , Lenvik _204 1,75 0, , , Lenvik _205 0,91 0, , , Lenvik _221 2,25 0, , , Lenvik _57 1,86 0, , , Lenvik _58 6,97 0, , , Lenvik Side 35

37 Tabell 6-3 Potensial for små kraftverk med 3-5 kr/kwh. KRVID NEDBFELT VANNFORING DL DH HSTART HSLUTT EFFEKT PRODUKSJON TOTALKOST PRISPRKWH KOMMNR KOMMUNE VASSDRAGNR 193.0_2 20,5 1, , , Lenvik 193.6Z 193.0_50 1,59 0, , , Lenvik _52 2,23 0, , , Lenvik _94 0,93 0, , , Lenvik _1 20,79 1, , , Lenvik 193.6Z 196.0_165 5,7 0, , , Lenvik _170 10,79 0, , , Lenvik _172 10,29 0, , , Lenvik _188 1,36 0, , , Lenvik _189 1,31 0, , , Lenvik _199 3,97 0, , , Lenvik _201 4,45 0, , , Lenvik _214 0,82 0, , , Lenvik _38 2,1 0, , , Lenvik 194.3CZ _3 1,74 0, , , Lenvik _6 4,21 0, , , Lenvik 194.3E _7 1,18 0, , , Lenvik 194.3C _8 2,31 0, , , Lenvik 194.3E _9 3,02 0, , , Lenvik 194.3D _196 3,39 0, , , Lenvik _206 4,69 0, , , Lenvik _209 9,08 0, , , Lenvik _210 0,86 0, , , Lenvik _220 2,1 0, , , Lenvik _223 2,7 0, , , Lenvik _227 1,59 0, , , Lenvik _228 0,59 0, , , Lenvik _60 2,11 0, , , Lenvik _171 10,42 0, , , Lenvik Side 36

38 6.3.3 Innlands bruk av gass Nord-Norge står foran en stor utvikling i landsdelen når det gjelder produksjon av gass på snøhvitfeltet utenfor Hammerfest, og herunder muligheten til innenlands bruk av gass i stedet for fyringsoljer til oppvarming Biobrensel Troms har et stort potensial av biobrensel. Ifølge Allskog, forfaller mye av lauvskogen som kunne vært drivverdig. Her har også kommunen muligheter til å legge til rette for at innbyggere og aktører får mulighet til å hente ut trevirke, ikke bare i denne kommunen, men i andre kommuner. I Troms fylke fyrer vi med omentrent m 3 ved/biobrensel/flis per år Spillvarme og fjernvarme I Botnhågen har Senja Avfallselskap ett avfallsforbrenningsanlegg som leverer fjernvarme. I tillegg har Finnfjorbotn Smelteverk AS lagt opptil å kunne tilby fjernvarme med en kapasitet på opp mot 200 GWh/år fra spillvarmen til smelteverket. Dette viser at kommunen har store muligheter til å redusere energibruken i kommunen, dersom det blir lagt opp til det. En fjernvarmeledning fra Finnfjordbotn til Finnsnes / Gisundet (brua) vil kunne nå opptil kunder på strekningen, deriblant Finnsnes sentrum. Lengden på denne stamledningen vil være cirka 7 km. Disse kundene bruker i dag cirka 84 GWh elektrisitet, cirka 10 GWh olje og biobrensel cirka 19 GWh. Av den totale energibruken innenfor dette området, kan man regne at cirka 65 GWh går til oppvarming av boligmasse og industri. Side 37

39 6.4 Fremtidig energibehov i kommunen Lenvik kommune har hatt liten endring i befolkningsutviklingen, og herunder ingen vesentlig endring i energibruken. Forskjellige områder er her nærmere kommentert: Silsand: Finnsnes: Det forventes her en viss økning i industriell aktivitet og en mulig utbygging av en større ferieboliglandsby kalt Torskelandsbyen. Størrelsen på energibehovet og når en eventuell byggestart vil påbegynnes er usikkert. Eiendomsutvikling Midt-Troms AS bygger et leilighetskompleks i tilknytning til det eksisterende Domus bygget. Skal etter planen være innflytningsklart i april Sjøbu Bolig AS bygger et boligprosjekt like nord for broforbindelsen og forventes ferdigstilt i løpet av Kommunen bygger et psykiatrisenter i Storgata og det skal stå ferdig ifølge planen innen utgangen av Rødbergsodden: Kommunen har regulert en del områder til boligformål som kan resultere i en viss økning i energibehovet i kommunen. Blant annet er det antydet fremtidige utbygginger av industri og boliger på strekningen Finnsnes Rødbergodden. Strømnettet er her i nærheten av kapasitetsgrensen og ytterligere utbygging eller økning i effektbehovet vil kunne resultere i nødvendig forsterkning av høyspentnettet Boligutvikling i kommunen I folke- og boligtellingen i kommunen i 2001 var det registrert 434 boenheter for husholdningene og 4 forretningsbygg. KILDE: SSB Folke og boligtellingen 2001 Tabell 15 for kommunen Energibehovet for de nye boenheter som i dag bygges, kan beregnes ut fra det gjennomsnittlige energibruken i kommunen, men man kan også anta at disse nye boenhetene er noe mindre enn det som historisk har vært bygget i kommunen. Dette vil bety at ny bebyggelse er mer energieffektiv en gammel, og energibruken per boenhet kan derfor gå ned. Side 38

40 Tabell 6-4 Energibruk per boenhet per år, for gruppen Husholdning. ENERGIBRUK PR BOENHET. HUSHOLDNING 1931 LENVIK 2001* 2001* Landsdel / Antall boenheter stk Norge N-Norge Elektrisitet kwh/år Petroleumsprodukt kwh/år Gass kwh/år Biobrensel kwh/år ENERGIBRUK PR BOENHET kwh/år KILDE: Troms Kraft Nett AS og Statistisk sentralbyrå, Rapporter 99/22 Lenvik kommune har ingen vesentlig endring i antall boliger, slik at beregnet endring i energibruken kun har tatt hensyn til den historiske utviklingen i energibruken i kommunen. Den viser at husholdning har en historisk lineær endring i energibehovet på 0,5 % per år. Prognosen for perioden viser en lineær endring på 0,1 % per år Nærings- og industriutvikling i kommunen Det vil være vanskelig å beregne fremtidig energibehov for næring og industri i kommunene. Det påvirkes av mange faktorer slik som konjunkturer i økonomien, statlige endringer, samt at etablering av større aktører i indre Troms. Endringer i rammevilkårene for disse vil ha en stor betydning for energibruken. Det vil derfor inntil videre bare tas utgangspunkt i den historiske utviklingen, og fremskrive den. Tabell 6-5 viser total energibruk for industri og næring i kommunen. Tabell 6-5 Historisk total energibruk innen Industri og Næringsgruppene i utredningsperioden. TOTALT INDUSTRI OG NÆRING (GWh) Perioden INDUSTRI 19,1 19,0 20,1 21,1 26,2 26,1 23,7 24,0 23,2 23,9 02 HANDEL OG TJENESTER 58,7 58,6 61,2 60,7 58,9 59,6 61,5 62,8 64,7 68,9 03 JORDBRUK 0,8 0,7 0,7 0,6 0,6 0,7 0,7 0,7 0,8 0,7 05 OFFENTLIG 21,0 20,9 21,5 21,9 21,4 21,8 24,2 37,4 37,0 34,4 06 TREFOREDLING OG KRAFT, IND, 556,0 657,9 835,9 847,1 844,1 640,5 863,0 904,0 610,1 7,2 SUM 655,6 757,1 939,3 951,4 951,3 748,7 973, ,7 735,8 135,1 Prosentvis endring pr år 15,5 % 24,1 % 1,3 % 0,0 % -21,3 % 30,0 % 5,7 % -28,5 % -81,6 % Tabell 6-6 Prognose for total energibruk innen Industri og Næringsgruppene i utredningsperioden. TOTALT INDUSTRI OG NÆRING (GWh) Prognose INDUSTRI 26,1 26,5 26,7 26,6 26,3 26,9 27,7 28,2 28,7 28,9 02 HANDEL OG TJENESTER 66,4 67,6 68,7 70,4 72,0 73,3 74,3 75,3 76,2 77,2 03 JORDBRUK 0,7 0,7 0,7 0,7 0,7 0,7 0,7 0,7 0,7 0,7 05 OFFENTLIG 36,8 39,7 42,7 45,7 48,7 51,4 53,2 54,2 57,4 60,9 06 TREFOREDLING OG KRAFT, IND, 506,9 406,9 297,4 208,2 122,2 43,6 0,0 0,0 0,0 0,0 SUM 636,9 541,5 436,1 351,6 269,9 195,8 155,9 158,4 163,0 167,7 Prosentvis endring pr år -15,0 % -19,5 % -19,4 % -23,2 % -27,5 % -20,4 % 1,6 % 2,9 % 2,9 % Ut fra den historiske utviklingen forventes det ikke noen vesentlig endring i energibruk innen industri og næring de neste ti årene. 6.5 Fremtidig energiproduksjon I følge NVEs kartlegging av småkraftverk er potensialet i kommunen på cirka 20 småkraftverk under 3 kr/kwh. Foreløpig er det ingen kjente planer om utbygging av disse. Side 39

41 6.6 Fremtidige Utfordringer, mål og tiltak Kommunen har som mål å redusere og holde energibruken i egen bygningsmasse på ett minimum, uten at det går ut over komforten til brukerne. På bakgrunn av de nasjonale retningslinjer vil det fokuseres på fire områder Kapasitet i overføring av effekt (kw) Mål: Tiltak: Kommunen skal i samarbeid med energiaktører sikre at kommunen over tid ikke har energi og effektflaskehalser i nettet. Det er ingen flaskehals på kapasitet per i dag. Men med en unormal stigning på elektrisitetsbruken i fremtiden vil det muligens kunne oppstå flere kapasitetsproblemer. Tiltak vil være fokus på alternativ energi eller opprustning av høgspentnettet. Sikring av generell overføring i det høyspente fordelingsnett. Troms Kraft Nett AS vil fornye 22kV linjene i henhold til tilstandsrapport. Denne fornyingen vil øke sikkerheten for forsyning i Lenvik kommune. Det arbeides med å se på alternativer til å styrke elektrisitetsforsyningen til Nord Senja og Lenvik, gjennom en ny 132 kv forbindelse fra Kvaløya. Per i dag forsynes hele Lenvik fra en stasjon i Finnfjordbotn Reduksjon av energibruk Mål: Kommunen skal i samarbeid med energiaktører sikre at forbruket av energi ikke skal øke over dagens nivå per energibruker. Lenvik kommune skal arbeide aktivt for å holde energiforbruket nede på et akseptabelt nivå. Bedre energistyring og bedre holdninger til energiøkonomisering. Tiltak: Omfatter utarbeidelse av en ENØK plan. Side 40

42 6.6.3 Erstatting av elektrisitet med alternative energi Mål: Lenvik kommune har til hensikt i samarbeid med energiaktører å bidra til bruk av alternativ energi som en erstatning for elektrisk energi til oppvarming av vannbåren varme. Utredning av alternative energikilder for eksempel bioenergi og varmepumper. Tiltak: Lenvik kommune lagger opp til mer fleksible varmeløsninger i nye kommunale bygg Samhandling mellom kommunen og energiaktører Mål: Det skal etableres et godt samspill mellom de ulike energiaktører ved etablering og ajourføring av kommuneplaner, arealplaner og reguleringsplaner med fokus på samfunnsriktige energiløsninger og bruk. En effektiv planlegging forutsetter en tidlig kontakt og et godt samspill både med private lokale interesser og med statlige og fylkeskommunale organer under utarbeidingen av planene. Tiltak: Lenvik kommune har ingen registrerte tiltak Side 41

43 7 VEDLEGG Lokal energiutredning A. TABELL OG DIAGRAMOVERSIKT Hoveddelen av tabeller og diagrammer er lagt inn i selve rapporten da de er en vesentlig del av selve energiutredningen. Her er lagt en del tabeller felles for alle kommunene i konsesjonsområdet som er brukt til figurene i utredningen, for enkelt å kunne sammenligne kommunene. TABELLER Tabell 1. Antall boliger, og andelen med vannbåren varme, per kommune i konsesjonsområdet 4 Kommune Sum boliger Boliger med vannbåren varme Prosent 1902 Tromsø % 1920 Lavangen % 1922 Bardu % 1923 Salangen % 1924 Målselv % 1925 Sørreisa % 1926 Dyrøy % 1927 Tranøy % 1928 Torsken % 1929 Berg % 1931 Lenvik % 1933 Balsfjord % 1936 Karlsøy % 1938 Lyngen % 1939 Storfjord % SNITT % Tabell 2. Total energibruk per boenhet(husholdning) og total energibruk per innbygger, uten kraftkrevende industri, for hver kommune Kommune Sum Energibruk per innbygger kwh/år Sum Energibruk per boenhet kwh/år Elektrisitet kwh/år Olje/Parafin kwh/år Gass kwh/år Biobrensel kwh/år 1902 TROMSØ LAVANGEN BARDU SALANGEN MÅLSELV SØRREISA DYRØY TRANØY TORSKEN BERG LENVIK BALSFJORD KARLSØY LYNGEN STORFJORD Gjennomsnitt Prosentvis 100 % 75,0 % 5,3 % 0,6 % 19,1 % 4 Referert år 2001 Side 42

44 Tabell 3. Sysselsatte i kommunen fordelt på ulike sektorer Kommune Jordbruk, skogbruk og fiske Sekundær næringer Tjenesteyt ende næringer Offentlig administra sjon Undervisni ng Helse- og Andre sosialtjene sosiale og ster personlige tjenester Uoppgitt 1902 Tromsø Lavangen Bardu Salangen Målselv Sørreisa Dyrøy Tranøy Torsken Berg Lenvik Balsfjord Karlsøy Lyngen Storfjord Tabell 4. Statistikk over antall innbyggere per kommune, samt prognose for utviklingen (MMMM) Innbyggere TROMSØ LAVANGEN BARDU SALANGEN MÅLSELV SØRREISA DYRØY TRANØY TORSKEN BERG LENVIK BALSFJORD KARLSØY LYNGEN STORFJORD Antall innbyggere i kommunene Side 43

45 B. REFERANSER PUBLIKASJONER / RAPPORTER Mal for rapporten. REN, Rasjonell Elektrisk Nettvirksomhet Vestlandsforskning, Lokal klima- og energiplanlegging, Vedlegg til rapport 12/02 Vestforsk Folke- og boligtellingen 2001, kommunehefte 1902 Tromsø kommune Statistisk sentralbyrå Energibruk etter kommune, vare og kilde Statistisk sentralbyrå Energigraddtall og middeltemperaturer for målestasjoner i Troms Det meteorologiske institutt, DNMI Befolkningsendringene i kommunene for Troms Statistisk sentralbyrå Fremskrevet folkemengde (MMMM) for kommunene i Troms Statistisk sentralbyrå Elektrisitetsforbruket i kommunen Troms Kraft Nett AS NORGES OFFENTLIGE UTREDNINGER, 1998:11, Energi og kraftbalansen mot 2020 Olje og energidepartementet Side 44

46 FIRMA / PERSONER Lenvik kommune Asle Bogen Leder Plan tlf: e-post: asle.bogen@lenvik.kommune.no Finnfjordbotn Smelteverk AS Tor Nordgård Elektrosjef tlf: e-post: tor.nordgaard@finnfjord.no Senja Avfallselskap AS Bernt Karolius Leder tlf: e-post: bernt@senja-avfall.no Troms fylkeskommune Toril Skoglund Miljøkonsulent tlf: e-post: toril.skoglund@tromsfylke.no Asbjørg Fyhn Plankonsulent tlf: e-post: asbjorg.fyhn@tromsfylke.no Troms Kraft Nett AS Stein Werner Bergli Ingeniør tlf: e-post: stein.werner.bergli@tromskraft.no Svein Erik Thyrhaug Ingeniør tlf: e-post: svein.thyrhaug@tromskraft.no Tony Molund Johansen Ingeniør tlf: e-post: tony.molund.johansen@tromskraft.no Side 45

47 C. ENERGIDATA / DEFINISJONER Gjennomsnittlig teoretisk energiinnhold for utvalde energiberarar 1 Bruksvirkningsgrader for ulike energibærere og bruksområde 1,2 Side 46

48 Energienheter 1 Kilde: Statistisk sentralbyrå Energistatistikk Side 47

49 D. PROGNOSERING AV ENERGIETTERSPØRSEL Lokal energiutredning I det moderne samfunnet er energi en avgjørende faktor for vekst og velstand. I tilegg til å være viktig i industriprosesser, bruker vi mye energi til oppvarming. På nesten alle samfunnsområde bruker vi dessuten teknologiske hjelpemidler som er helt avhengig av energi. Energibruken blir påvirket av mange faktorer, slik som klima, demografiske forhold, teknologisk utvikling, energipriser, næringsstruktur og boligstruktur. I tillegg betyr det mye hvordan folk sine forbruksvaner utvikler seg. Lover og forskrifter, avgifter og krav til byggestandard vil ha stor effekt på energibruken i samfunnet. FAKTORER SOM PÅVIRKER ENERGIBRUKEN Klima Lav temperatur og vind øker varmetapet på ett bygg. Sol, dagslys og nedbør har også en effekt. Behovet for oppvarming er normalt lavere ved kystnære strøk, der havet fungerer som en temperaturregulator i større grad enn i innlandet. Norges uteklima er hardere enn i mange andre land. Klimaforholdene varierer også fra region til region i Norge. Energibehovet til en bygning vil derfor avhenge av hvor i landet bygningen er plassert. Figur 7 viser hvordan en bygnings årlige, beregnede energibehov til oppvarming og ventilasjon, varierer med geografisk beliggenhet i Norge som følge av ulike klimatiske forhold. Energibehovet gjelder for et «normalt» bygg oppført etter Figur 1. Energibehov til oppvarming og ventilasjon for et «normalbygg» ulike steder i Norge Kilde: NTNU, Avdeling for klima og kuldeteknikk Side 48

50 Kystbyene har et maritimt klima hvor havet er å betrakte som en temperaturregulator. Et maritimt klima gir milde vintre og kjøligere somrer. Innenlandsbyene har et kontinentalt klima som gir kaldere vintre og varmere somre. Vi ser at desto lenger nord en by ligger, desto høyere er energibehovet. Tallene for kystbyene Bergen, Trondheim, Tromsø og Vardø viser at det spesifikke energibehovet per m² øker jo lenger nord byen ligger. Dette har sammenheng med at byene lenger nord har lavere gjennomsnittstemperaturer. Demografiske forhold Husholdningsstørrelsen, folketallet, aldersammensetning har mye å si for energietterspørselen. I Norge går tendensen mot færre personer pr husholdning. Energibruken var i 1995 over kwh/år pr person, når personen bodde alene i boligen, og når det var 4 personer i boligen forbrukte de kwh/år noe som gir kwh/år pr person. Gjennomsnittlig energibruk pr bolig i Norge var i 1995 på kwh/år og i region Nord- Norge, på hele kwh/år (Elektrisitet, Olje/Parafin og Fast brensel) Figur 2. Energibruk per person etter husholdningsstørrelse i Norge Kilde: Statistisk sentralbyrå, Energiundersøkelsen Alderssammensetningen har også betydning, da kommuner med stor tilflytting av yngre mennesker, ofte bruker mer energi enn eldre mennesker. Generelt kan man si at tenåringene dusjer lengre og bader oftere. De spiser til andre tider enn resten av familien, noe som til en viss grad fører til at matlagingen krever mer energi. De vasker og tørker klærne sine ofte, og de bruker ofte el- spesifikke underholdningsprodukter som video, tv-spill, pc-maskin og stereoanlegg., og ofte mindre bevissthet på oppvarmingskostnader da de som oftest har bedre råd enn eldre mennesker. Teknologisk utvikling De siste årene har det vært en rivende utvikling i bruken av tekniske hjelpemidler i hjem og industri. Dette øker den generelle energibruken i samfunnet. Vaskemaskiner, tørketromler, fjernsyn, kjøleskap, frysebokser, kjøkkenmaskiner etc. Side 49

51 Samtidig har ny teknologi gjort disse apparatene mindre energikrevende, en ny vaskemaskin bruker bare 2/3 del av den energimengden som det samme utstyret brukte for 20 år siden Figur 3.Utviklingen i elektrisitetsforbruket til diverse husholdningsapparater Kilde: Institutt for forskning og utvikling innen for elforsyningsområdet (DEFU), Danmark Bruken av ny teknologi har gjort det mulig å utnytte resursene bedre, spesielt industrien og det offentlige har blitt mer energieffektive de siste årene. Husholdninger og andre brukere av energi har blitt mer effektive Figur 4. Endring i energiintensiteten fra 1980 til 1996 i prosent Kilde: SSB Samfunnsspeilet nr 4 i 2000, Endring i energiinteniteten fra i prosent Side 50

52 Energiintensitet er et mål på energieffektivitet. Denne er målt som forholdet mellom stasjonert energibruk og bruttonasjonalprodukt (BNP) for fastlands Norge. I perioden viser figuren ovenfor at vi har hatt en reduksjon i energiintensiteten med 17 % i perioden. Det betyr at vi utnytter energien vesentlig bedre nå enn for 20 år siden. Økonomisk vekst Det har historisk vært en klar sammenheng mellom den økonomiske veksten og veksten i energibruken. Både størrelsen på, og sammensetningen av den økonomiske veksten påvirker energibruken. Økt produksjon og forbruk bidrar generelt til økt energibruk. Strukturendringer i økonomien vil påvirke energibruken. En vridning fra mindre energiintensive næringer mot mer energiintensive næringer, vil trekke i retning av økt energibruk. Figur 5.Utviklingen i BNP fastlands-norge, privat konsum og stasjonært energibruk Indekser, 1986=1. Kilde: SSB NOS Nasjonalregnskapsstatistikk , tabell 8. Historisk statistikk Av figur 11 ser vi at sluttforbruket av energi har vokst mindre enn BNP for fastlands-norge i perioden 1976 til Viktig forklaringsfaktorer som ligger bak denne utviklingen er en omstilling i økonomien fra industriproduksjon, som er relativt mer energiintensiv, til tjenesteytende produksjon, som er relativt mindre energi- intensiv, og energieffektivisering gjennom teknologisk utvikling. Privat konsum vokste sterkere enn sluttforbruket av energi fram til Etter 1986 har veksten vært tilnærmet lik for privat konsum og sluttforbruk av energi. Kilde: NOU 1998 :11 Energipriser Norge har gjennom tidene hatt rikelig og rimelig tilgang på elektrisk kraft, ikke minst kraftkrevende industri har nytt godt av dette. Dette har vert gjenspeilet i prisene, sammenlignet med andre europeiske land. Denne forholdsvis rimelige og gode tilgangen på elektrisitet i Norge har vært med på å undergrave og forsinke omstillingen til mer Side 51

53 energieffektive og miljøvennlige energiløsninger, slik som varmepumper, fjernvarme, biobrensel, og ikke minst ENØK tiltak. I tabellen nedenfor vises gjennomsnittlige elektrisitetspriser for noen land i Europa i Land Elektrisitet, Avgift, Pris inklusiv avgift, Norske øre pr. kwh Norske øre pr. kwh Norske øre pr. kwh Danmark 113,42 76,39 189,81 Italia 107,41 34,37 141,78 Nederland 102,68 38,49 141,17 Sverige 64,04 18,62 82,66 Norge 60,29 9,30 69,59 Tabell 5. Priser og avgifter på elektrisk kraft til husholdninger i enkelte land i Europa Nasjonal valuta, norske øre pr. kwh. Gjennomsnittlig valutakurs for januar Kilde: FIN NOU 2004 : 08, og Internasjonal Energy Agency og Finansdepartementet i Sverige Det går frem av tabellen at Danmark, Italia, Sverige og Nederland har vesentlig høyere elavgift til husholdninger enn Norge, og at også prisene er en god del høyere. Eksempelvis har Danmark over dobbelt så høy pris på elektrisiteten, og i tillegg er avgiftene over åtte ganger så høy som i Norge. Næringssammensetning Den største veksten i energibruken her i landet har vi hatt innenfor privat og offentlig tjenesteytende sektor gjennomsnittlig i perioden er på 1,9 % pr år, noe som henger sammen med sterk utbyggingsaktivitet. Den prosentvise økningen i husholdningssektoren har vært i tilnærmet samme størrelsesorden. Det har vært en moderat økning i energibruken i kraftkrevende industri og i sektoren «andre forbrukere», de siste 20 årene. Økningen i disse sektorene var 0,7 prosent årlig i perioden 1976 til Energibruken i annen industri gikk ned med gjennomsnittlig 0,6 prosent årlig. Kilde: SSB, Energistatistikk Bearbeidet for energiutredningen. Figur 6. Stasjonært energibruk i Norge, fordelt på sektorer Side 52

54 Kilde: SSB, Energistatistikk Bearbeidet for energiutredningen. Figur 7. Gjennomsnittlig årlige vekstrater for energibruken, fordelt på sektorer Boligbyggingsstruktur og oppvarming av bolig Det har vært en betydelig økning i energibruken i husholdningssektoren de siste 20 årene, jfr. figur 13 som viser gjennomsnittlig årlige vekstrater for energibruken, fordelt på sektor i perioden Energibruken i denne sektoren er i all hovedsak knyttet til boligmassen. Den norske bygningsmassen omfattet per 1997 totalt ca. 313 millioner m² gulvareal. Av dette utgjorde boligmassen ca. 203 millioner m² gulvareal (65 prosent). Foruten veksten i bruk av energikrevende apparater og belysning, er veksten i boligarealet en viktig forklaring på utviklingen i energibruken i husholdningene. Årstall mill.m 2 m 2 /innbyger ,2 111,6 190,9 203,3 21,1 28,8 45,1 46,1 Tabell 6. Utviklingen i boligareal i Norge * * Tallene for boligareal i perioden er hentet fra ulike kilder, og beregningsgrunnlaget for boligareal i perioden og i 1997 kan være forskjellig Tabell 23 viser utviklingen i boligarealet i perioden Boligarealet per innbygger er mer enn doblet i perioden 1950 til Kilde: : Statistisk sentralbyrå, Rapport 93/21, 1997: «Energifleksibilitet i bygningsmassen i Status og strategi», Dr. Gunnar Søgnen Kilde: NOU 1998:11 Generelt vil flerfamiliehus (blokker og rekkehus) være mer energisparende enn frittstående eneboliger, fordi en del av flatene som avgrenser boliger i flerfamiliehus vil være felles skillevegger og etasjeskiller (i blokker), med lite eller intet varmetap. Side 53

55 Som eksempel vil en enetasjes enebolig på 120 m² gjennomsnittlig kreve 140 kwh per m² årlig til rom- oppvarming, mot 95 kwh/m² for en rekkehusleilighet av samme størrelse, og 74 kwh/m² for en leilighet i boligblokk med minst 16 leiligheter. Andelen enebolig er økte fra 47 prosent av den norske boligmassen i 1970, til 58 prosent i Figur 8.: Utviklingen i private boliger etter romslighet Figur 14 viser at nær dobbelt så mange boliger kan karakteriseres som svært romslige i 1995, sammenlignet med situasjonen i Gjennomsnittlig bo- areal per husholdning har økt fra 75 m² til 110 m² i perioden 1950 til Energibruken øker ikke proporsjonalt med boligflaten, fordi energibruken per m² reduseres noe med økende bolig flate. Energiundersøkelsen fra 1990, utført av Statistisk sentralbyrå, viste at energibruken per m² i boliger under 60 m² er omlag halvparten av energibruken i boliger over 150 m². Boforholdsundersøkelsen i 1995, utført av SSB og Norges byggforskningsinstitutt, viste at 58 prosent av boligene hadde veggfaste og flyttbare elektriske ovner som viktigste oppvarmingskilde. Det samme året hadde 24 prosent av husholdningene ovnsfyring basert på ved som viktigst oppvarmingskilde, 9 prosent hadde ovnsfyring basert på flytende brensel og 9 prosent hadde sentralfyring/klimaanlegg som viktigste oppvarmingskilde. I 1973 var ovnsfyring basert på flytende brensel den viktigste oppvarmingskilden, etterfulgt av elektriske ovner og ovnsfyring basert på ved. Det har i perioden vært en stor substitusjon fra ovnsfyring basert på flytende brensel til veggfaste elektriske ovner som viktigste oppvarmingskilde. I samme perioden har det vært en svak nedgang i boliger som Side 54