Lokal Energiutredning for Lenvik kommune (1931)

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Lokal Energiutredning for Lenvik kommune (1931)"

Transkript

1 Lokal Energiutredning for Lenvik kommune (1931) Sist oppdatert februar 2010 Utredningsansvarlig: Troms Kraft Nett AS Utførende:

2 FORORD Forskrift om energiutredninger er utgitt av Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) og trådte i kraft Det er områdekonsesjonæren med ansvaret for den alminnelige elektrisitetsdistribusjonen som er pålagt å utarbeide og årlig oppdatere og offentliggjøre en utredning for hver av kommunene i sitt konsesjonsområde. Troms Kraft Nett (TKN) har som områdekonsesjonæren for 15 av kommunene i Troms Fylke valgt å koordinere og utføre arbeidet selv, mens denne oppdateringen er gjort av COWI AS på oppdrag fra TK Nett. Vinteren 2003/2004 startet utarbeidingen av en lokal energiutredningen for hver av disse 15 kommunene. Utredningen ble sist oppdatert i 2007, og myndighetene har pålagt områdekonsesjonæren å besørge oppdatering minst hvert 2. år. Utarbeidelsen av de lokale energiutredningene skal i første rekke bidra til å øke kunnskapen om den lokale energiforsyningen, stasjonære energibruken og alternativene på dette området, og slik bidra til en samfunnsrasjonell utvikling av energisystemet. Områdekonsesjonæren har monopol på distribusjonen av elektrisitet i området sitt. Gjennom de lokale energiutredningene ønsker en å gjøre informasjonen om blant annet belastningsforholdet i nettet tilgjengelig for alle aktører i varmemarkedet, slik at flere har muligheten til å tilby sine tjenester i konkurranse med nettselskapet. Formålet med energiutredningene er i første rekke å fremskaffe et faktagrunnlag om energibruk og energisystemer i den enkelte kommunen. Dette materialet forventes å danne et grunnlag for videre vurderinger, og være utgangspunktet for utarbeidelse av et bedre beslutningsgrunnlag for områdekonsesjonæren, kommunene og andre lokale energiaktører. Målet med utredningen som et grunnlag for den kommunale planleggingen, er å frembringe kunnskaper om alle aktuelle løsninger og medfølgende egenskaper. Energiutredningen er et informasjonsvirkemiddel for at kommunen og andre aktører kan legge til rette for at de energivalg som tas er samfunnsrasjonelle. Utredningen er lagt opp til å gi informasjon, men den generelle informasjonen er lagt som vedlegg til utredningen. Det viktigste og mest nyttige kapitlet i utredningen er kapittel 6, som beskriver de fremtidige utfordringene i kommunen. Det skal inviteres til et offentlig møte hvor kommunen, energiaktører og andre interesserte inviteres. På møtet skal energiutredningen, herunder de alternative løsningene for energiforsyningen i kommunen presenteres og diskuteres. Områdekonsesjonæren er ansvarlig for gjennomføring av offentlige møter. Side 1

3 INNHOLD FORORD... 1 INNHOLD SAMMENDRAG ENERGIBRUK OG UTVIKLINGEN I KOMMUNEN FREMTIDIGE UTFORDRINGER, ENERGILØSNINGER OG MULIGHETER I KOMMUNEN Utfordringer Sikring av strømforsyningen Reduksjon av energibruken Bruk av alternativ energi Samspill mellom kommunen og energiaktørene BESKRIVELSE AV UTREDNINGSPROSESSEN FORUTSETNINGER FOR UTREDNINGSARBEIDET AKTØRER OG ROLLER STATUS OG PROGNOSER FOR ENERGIBRUK, OVERFØRING OG PRODUKSJON ENERGIBRUK, HISTORISK OG PROGNOSER ENERGIBRUK, HISTORISK OG PROGNOSER, FIGURER ENERGIOVERFØRING Avbruddsstatistikk for elektrisitetsforsyningen Infrastruktur for dagens energiforsyning Fjernvarme og vannbåren varme Andre energikilder ENERGIPRODUKSJON FREMTIDIG ENERGIBEHOV, UTFORDRINGER OG TILTAK DE INTERNASJONALE ENERGIRAMMENE DE NASJONALE ENERGIRAMMENE DE LOKALE MULIGHETENE I KOMMUNEN Reduksjon av energibruk, enøktiltak Energimerkeordning Vannkraftproduksjon, mini- og mikro- kraftverk Innlands bruk av gass Biobrensel Spillvarme og fjernvarme FREMTIDIG ENERGIBEHOV I KOMMUNEN Boligutvikling i kommunen Nærings- og industriutvikling i kommunen FREMTIDIG ENERGIPRODUKSJON FREMTIDIGE UTFORDRINGER, MÅL OG TILTAK Kapasitet i overføring av effekt (kw) Reduksjon av energibruk Erstatting av elektrisitet med alternative energi Samhandling mellom kommunen og energiaktører VEDLEGG A. TABELL OG DIAGRAMOVERSIKT B. REFERANSER C. ENERGIDATA / DEFINISJONER D. PROGNOSERING AV ENERGIETTERSPØRSEL E. ULIKE ENERGILØSNINGER, OVERFØRING OG BRUK F. KART OVER LENVIK KOMMUNE Side 2

4 Tabelliste TABELL 5-1 HISTORISK ELEKTRISITETSBRUK I UTREDNINGSOMRÅDET, TEMPERATURKORRIGERT TABELL 5-2 PROGNOSE FOR ELEKTRISITETSBRUK I UTREDNINGSPERIODEN TABELL 5-3 HISTORISK FORBRUK INNEN PETROLEUMSPRODUKTER I UTREDNINGSPERIODEN, TEMPERATURKORRIGERT TABELL 5-4 PROGNOSERT FORBRUK INNEN PETROLEUMSPRODUKTER I UTREDNINGSPERIODEN TABELL 5-5 HISTORISK FORBRUK INNEN GASS I UTREDNINGSPERIODEN, TEMPERATURKORRIGERT TABELL 5-6 PROGNOSERT FORBRUK INNEN GASS I UTREDNINGSPERIODEN TABELL 5-7 HISTORISK FORBRUK INNEN BIOBRENSEL I UTREDNINGSPERIODEN, TEMPERATURKORRIGERT TABELL 5-8 PROGNOSERT FORBRUK INNEN BIOBRENSEL I UTREDNINGSPERIODEN TABELL 5-9 HISTORISK PRODUKSJON AV FJERNVARME I UTREDNINGSPERIODEN, TEMPERATURKORRIGERT TABELL 5-10 PROGNOSE FOR PRODUKSJON AV FJERNVARME I UTREDNINGSPERIODEN TABELL 5-11 HISTORISK TOTAL ENERGIBRUK I UTREDNINGSPERIODEN, TEMPERATURKORRIGERT TABELL 5-12 PROGNOSERT TOTAL ENERGIBRUK I UTREDNINGSPERIODEN TABELL 5-13 HISTORISK TOTAL ENERGIBRUK PER INNBYGGER, EKSKLUSIV KRAFTKREVENDE INDUSTRI, TEMPERATUR TABELL 5-14 PROGNOSERT TOTAL ENERGIBRUK PER INNBYGGER I UTREDNINGSPERIODEN, EKSKLUSIV KRAFTKREVENDE IND TABELL 5-15 STATISTIKK OVER LEVERINGSKVALITETEN TIL KOMMUNEN TABELL 5-16 ANTALL OG LENGDER AV ELEKTRISITETSFORSYNINGEN I KOMMUNEN (DISTRIBUSJONSNETT) TABELL 6-1 FORKLARING TIL TABELLER VEDRØRENDE SMÅKRAFT TABELL 6-2 POTENSIAL FOR SMÅ KRAFTVERK UNDER 3 KR/KWH TABELL 6-3 POTENSIAL FOR SMÅ KRAFTVERK MED 3-5 KR/KWH TABELL 6-4 ENERGIBRUK PER BOENHET PER ÅR, FOR GRUPPEN HUSHOLDNING TABELL 6-5 HISTORISK TOTAL ENERGIBRUK INNEN INDUSTRI OG NÆRINGSGRUPPENE I UTREDNINGSPERIODEN TABELL 6-6 PROGNOSE FOR TOTAL ENERGIBRUK INNEN INDUSTRI OG NÆRINGSGRUPPENE I UTREDNINGSPERIODEN Figurliste FIGUR 2-1 ANBEFALT PROSESS FOR UTARBEIDELSE AV DE LOKALE ENERGIUTREDNINGER FIGUR 4-1 ANTALL INNBYGGERE I KOMMUNEN I UTREDNINGSPERIODEN FIGUR 4-2 FORDELING AV SYSSELSATTE BLANT BOSATTE I KOMMUNEN, FORDELT PÅ SEKTOR FIGUR 5-1 HISTORISK OG FORVENTET TOTAL ENERGIUTVIKLING PER BRUKERGRUPPE I KOMMUNEN FOR UTREDNINGSPERIODEN.. 24 FIGUR 5-2 HISTORISK OG FORVENTET TOTAL ENERGIUTVIKLING PER ENERGIBÆRER I KOMMUNEN FIGUR 5-3 TOTALT ENERGIBEHOV I KOMMUNEN, EKSKL. KRAFTKREVENDE INDUSTRI, FORDELT PER BOENHET FIGUR 5-4 ENERGIBEHOV PER INNBYGGER FIGUR 5-5 ENERGIBEHOV PER BOENHET OG ENERGIBÆRER. HUSHOLDNING (TEMPERATURKORRIGERT). SLUTTBRUKERGRUPPE 06 TREFOREDLING OG KRAFTKREVENDE INDUSTRI ER UTELATT FIGUR 6-1 EKSEMPEL PÅ ENERGIMERKING AV BOLIG FIGUR 6-2 POTENSIAL FOR SMÅ KRAFTVERK I LENVIK KOMMUNE Side 3

5 1 SAMMENDRAG Den lokale energiutredningen beskriver dagens situasjon for energisystemet i kommunen, både det elektriske systemet og andre typer etablert infrastruktur. Utredningen viser hvor mye elektrisitet, olje, gass, biobrensel og fjernvarme, som benyttes stasjonært i kommunen. Energibruk til transport og lignende er ikke med i utredningen. Utredningen gir en beskrivelse av forventet energietterspørsel i kommunen fordelt på ulike energibærere og brukere i perioden, og dessuten en vurdering av hva som regnes som de mest samfunnsrasjonelle løsningene for å møte den forventede etterspørselen i fremtiden. Fremtidige energiløsninger, utfordringer og muligheter i kommunen er beskrevet. Det er sett på kapasiteten i overføringen av energi, muligheter for en reduksjon av energibruken, bruk av alternativ energi og samhandling mellom energiaktørene i kommunen. 1.1 Energibruk og utviklingen i kommunen Lenvik kommune er en stor bruker av energi i forbindelse med Finnfjordbotn Smelteverk. Det er her valgt å se bort fra forhold ved smelteverket siden det er nærmere omtalt i regional kraftsystemutredning for Troms. Energibruken av elektrisk kraft i kommunen var i 2008, inklusive smelteverket, på ca GWh, og tilsvarer en lineær endring i energibehovet fra 1999 på -0,1 % per år. Eksklusive smelteverket var elektrisk energibehov 188 GWh og tilsvarer en endring i behovet fra 1999 på 0,1 % per år. Til sammenligning var det totale energibehovet i kommunen, inklusive smelteverket på 1083 GWh, og tilsvarer en lineær endring i utredningsperioden på 0,1 % per år. Eksklusive smelteverket var totalt energibehov 261 GWh, og tilsvarer en lineær endring på 1,0 % per år. Ser man eksempelvis på totalt energibehov for 2008 til husholdningene var behovet 133,1 GWh, mens behovet innen offentlig sektor var 21,1 GWh. Energibehovet innen industri (smelteverket ligger under kategorien 06 Treforedling og kraft ) og handel og tjenester var henholdsvis 40,9 og 65,5 GWh. Det gjøres oppmerksom på at forbruket til offentlig sektor, som følge av endring hos SSB, vil være noe høyere enn det som er oppgitt her. Samtidig vil forbruket til handel og tjenester være tilsvarende lavere. Det er forbruk av olje (petroleumsprodukter) og gass som hos SSB nå er samlet under handel og tjenester. Størrelsen på denne endringen er ikke kjent. Med prognoser for forbruksvekst som er lagt til grunn for de ulike energikildene, vil det totale energibehovet i 2020, inklusive smelteverket, endres til 488,9 GWh og tilsvare en lineær endring på -4,0 % per år. Av dette vil elektrisitet utgjøre 377,8 GWh. Alminnelig totalt forbruk er prognosert til 300,7 GWh og tilsvarer en lineær endring på 1,0 % per år. Av dette vil 189,6 GWh være elektrisk energi der endringen vil tilsvare 0,1 % per år. Grunnlag for prognoser er temperaturkorrigert historisk energiforbruk. Side 4

6 1.2 Fremtidige utfordringer, energiløsninger og muligheter i kommunen Utfordringer En av de viktigste utfordringene som blir tatt opp i energiutredningen er at det i for stor grad anvendes elektrisk kraft til oppvarming. Utfordringene er å legge til rette for, og stimulere til, overgang fra bruk av elektrisitet til andre energikilder. En faktor er å legge om til mer vannbåren varme i kommunen, slik at det lettere kan legges over til andre energikilder i fremtiden. Enova og Energifondet kan, dersom forholdene ligger til rette for dette, tildele midler til prosjekter som fremmer effektive energiløsninger fra miljøvennlige energikilder. Kommuner som forholder seg passive på dette området får heller ikke ta del i midler fra Energifondet, som blant annet er innbetalt gjennom strømregningen Sikring av strømforsyningen Netteieren TKN arbeider med å sikre strømforsyningen i kommunen. Det er ingen flaskehalser på kapasitet per i dag, men med en unormal stigning på elektrisitetsbruken i fremtiden vil det kunne oppstå kapasitetsproblemer. Det arbeides med å se på alternativene for en ny 132 kv forbindelse til kommunen, fra Kvaløya via Nord-Senja til Finnfjordbotn. I tillegg sees det på reinvestering av 22 kv linjen Jossop Jøvik Reduksjon av energibruken Enøk potensialet innen alminnelig forsyning for kommunen vil ved en besparelse på 10 % utgjøre 26,14 GWh per år, referert Med en energipris på 80 øre/kwh vil det medføre at det innenfor kommunen kunne spares 21 millioner kroner per år, og for offentlig sektor som bruker 21,1 GWh per år, vil det utgjøre 1,7 millioner kroner per år. Bedre energistyring og endrede holdninger til energiøkonomisering, er et av eksemplene på tiltak for å redusere energibruken i kommunen. En fremtidig bygging av et fjernvarmenett fra Finfjordbotn til Finnsnes vil kunne resultere i at spillvarmen som Finnfjord Smelteverk slipper ut, og som Senja Avfallselskap ikke får produsert, vil kunne benyttes til oppvarming. Energibruken på de andre energibærere vil bli redusert tilsvarende innenfor petroleum, elektrisitet og biobrensel. Estimert reduksjon i energibruken dersom alle 2500 kundene på strekningen kobler seg til, kan komme opp mot 62 GWh per år, eller 34,1 millioner kroner per år. Noe som ville vært en vesentlig miljøgevinst. Side 5

7 1.2.4 Bruk av alternativ energi Kommunen skal i samarbeid med energiaktører bidra til at bruk av alternativ energi som en erstatning for elektrisk energi skal være et likeverdig alternativ. Kommunen har her et enormt stort potensial i to fjernvarmeprodusenter som har ledig kapasitet, Finnfjord AS (smelteverket) og Senja Avfallselskap. Bygging av fjernvarmenett til Finnsnes fra finnfjordbotn kan bidra til å redusere energibruken betydelig, samt øke bruken av alternativ energi som bioenergi og spillvarme. Kommunen har ferdigstilt sin klima- og energiplan, og denne vil bli et nyttig styringsverktøy i det videre arbeidet Samspill mellom kommunen og energiaktørene Det skal etableres et godt samspill mellom de ulike energiaktører, ved etablering og ajourføring av kommuneplaner, arealplaner og reguleringsplaner, med fokus på samfunnsriktige energiløsninger og bruk. Side 6

8 2 Beskrivelse av utredningsprosessen Energiloven, lov om produksjon, omforming, overføring, omsetning, fordeling og bruk av energi med mer, trådte i kraft 1. januar 1991 og la grunnlaget for en markedsbasert produksjon og omsetning av kraft. Denne gir rammene for organiseringen av kraftforsyningen i Norge. I følge energilovens 5 B 1 plikter konsesjonærer å delta i energiplanlegging. Konsesjonær er selskapet som har områdekonsesjon tildelt av Norges vassdrags- og energidirektorat. Tradisjonelt sett er dette energiverk. Områdekonsesjonen er en generell tillatelse til å bygge og drive anlegg for fordeling av elektrisk energi innenfor et avgrenset geografisk område, og er et naturlig monopol som er kontrollert av NVE 1. Områdekonsesjonæren har plikt til å levere elektrisk energi innenfor det geografiske området som konsesjonen gjelder for. Ordningen gjelder for fordelingsanlegg med spenning mellom 1 og 22 kv. Departementene har myndighet gjennom energilovens 7-6 å gjennomføre og utfylle lovens og dens virkeområde, og olje og energidepartementet har gjennom NVE laget en forskrift om energiutredninger som trådte i kraft 1. januar Forskriften kan finnes på internett ved å følge denne linken. Forskriften omhandler to deler, en regional del og en lokal del. Den regionale kalles kraftsystemutredning og den lokale kalles lokal energiutredning. Den regionale utredningen er en langsiktig samfunnsøkonomisk utredning for utnyttelse av elektrisk energi på regionalt område basis. Forholdet for lokal energiutredning er litt annerledes, der er fokuset rettet mer mot stasjonær bruk av energi: Den lokale energiutredningen er et politisk virkemiddel for å nå energipolitiske mål 1 Side 7

9 Figur 2-1 viser anbefalt prosess for utarbeidelse av en lokal energiutredning, og hvordan den stiller seg i forhold til kommunale og fylkeskommunale planer med hensyn til energispørsmål, Enova, myndigheter og selve gjennomføringen av prosjekter. Ved utarbeidelsen av lokal energiutredning for kommunen, søkes det å involvere kommunen i størst mulig grad. Internasjonale krav Energirammer fra myndighetene i Norge Rammer ENOVA Samhandling Evaluering Fylkesplaner innen tema energi koordinering Utarbeidelse av lokal energiutredning, konkretisering av mål og tiltak/ handlingsplaner i perioden fremover, og evaluering av gjennomført arbeid. Oppdateres hvert annet år. Utførelse av påpekte tiltak i egne prosjekter Prosjektprosess Utførelse av energiplanlegging og valg av løsning etter samfunnsmessige kriterier Gjennomføring av valgt løsning Rammer for kommunale planer, eksterne kraftsystemutredninger, kraftsystemplaner og energiplaner. Figur 2-1 Anbefalt prosess for utarbeidelse av de lokale energiutredninger. Side 8

10 I Stortingsmelding /1999 er det satt som mål å begrense bruken av energi og da særlig elektrisk energi. Det skal stimuleres til en overgang fra elektrisk oppvarming til en oppvarming via andre fornybare energikilder gjennom vannbåren varme. Hovedmålet er å bidra til at man leverer 12 TWh energi, spart eller produsert, innen 2010 gjennom at veksten i energiforbruket reduseres vesentlig mer enn om utviklingen overlates til seg selv produksjon av energi basert på forbybare energikilder økes miljøvennlig bruk av naturgass innenlands økes Myndighetenes mål på 12 TWh vil bli økt til 30 TWh innen Inkludert i målet på 12 TWh til 2010 er Stortingets målsettinger om 3 TWh vindkraft og 4 TWh vannbåren varme. Pr. desember 2009 har det ikke kommet noen offisielle kommentarer fra myndighetene vedrørende måloppnåelsen, men mye tyder på at det kan ta noe mer tid før man oppnår de fastsatte mål, spesielt gjelder dette etableringen av 3 TWh vindkraft. Målene søkes oppnådd gjennom informasjon og samarbeid innad i kommunene, for å kartlegge alle relevante energiløsninger. God informasjon og kunnskap gjør at det blir et bedre grunnlag for å fatte de riktige beslutninger i energispørsmål. Utarbeidelse av lokale energiutredninger skal bidra til å øke kunnskapen om den lokale energiforsyningen, stasjonære energibruken, og andre energiløsninger. Med stasjonært energibruk menes all netto innenlands energibruk fratrukket energi til transportformål. Formålet med den lokale energiutredningen er å legge til rette for bruk av miljøvennlige energiløsninger som gir samfunnsøkonomiske resultater på kort og lang sikt. Det kan for eksempel bygges ut distribusjonsnett for både elektrisk kraft, vannbåren varme og andre energialternativer hvis det viser seg at dette gir langsiktig kostnadseffektive og miljøvennlige løsninger. Nøkkelen er å optimalisere samhandlingen mellom de ulike energiaktører som er involvert slik at de rette beslutningene blir gjort til rett tid. Energiutredningen skal peke på fremtidige energiutfordringer, aktuelle aktører og tidsfrister. Den skal ikke inneholde detaljerte planer, men heller peke på hvilke energitiltak som må gjennomføres og når. Side 9

11 3 Forutsetninger for utredningsarbeidet Troms Kraft Nett AS er områdekonsesjonær for 15 kommuner i Troms, og har derfor fått ansvaret for den lokale energiutredningen i disse kommunene. Det er i utredningen lagt mest vekt på å gi informasjon om energisituasjonen i kommunen, og peke på mulighetene og utfordringene som ligger i kommunen. Herunder kan det vises til energiressurser som ikke er utnyttet, som blant annet spillvarme, biobrensel, vann- og vindkraft. Utredningen er ikke lagt opp til å inneholde detaljerte analyser der enkelte tiltak velges fremfor andre. Utredningen skal være et utgangspunkt for andre aktører for videre utdyping. Hovedpunktene i utredningen omhandler statistikk over energibruken i kommunen fordelt på fire forskjellige brukergrupper (Industri, Handel og tjenester, Jordbruk og Husholdning). Forbruket var tidligere delt inn i seks grupper, men fra 2006 ble dette endret. Statistikken er i hovedsak hentet hos konsesjonær/netteier, mens tall over petroleumsprodukter, biobrensel, gass og fjernvarme er hentet hos Statistisk sentralbyrå. Der opplysninger ikke har fremkommet, eller vært usikre, er tall blitt stipulert ut fra historiske tendenser. Det er i alle prognoser tatt et utgangspunkt i de siste fire års utvikling av energibruken. Samtidig er det, så langt det har vært mulig, korrigert for kjente planlagte endringer eksempelvis innen industri, handel og tjenester, fjernvarme og boligbygging, slik at prognosene for de neste ti årene skal bli mest mulig korrekte. All historisk energibruk er korrigert for variasjoner i utetemperaturen, slik at alle årene skal bli sammenlignbare. Det er innhentet tall fra det norske Meteorologiske institutt over graddagstallet for det aktuelle året, og middeltemperaturen for de siste 30 årene. Dette er gjort for den målestasjonen som ligger nærmest kommunens største energibrukssenter. Side 10

12 4 Aktører og roller I dette kapittelet omtales mer utførlig de ulike aktører som har vært sentrale i prosessen, og hvilke roller de har. Følgende instanser har vært involvert i utforming og gjennomføring av utredningen. Troms Kraft Nett AS (Utredningsansvarlig) COWI AS (Utførende) Lenvik Kommune Troms Kraft Nett AS har sitt hovedkontor i Tromsø, og områdekonsesjonen dekker 15 kommuner i Troms Fylke. Selskapet eier og drifter distribusjonsnett, regionalnett og deler av sentralnettet i området. Samlet energioverføring i eget nettområde utgjorde 2831 GWh til de cirka nettkundene i området i år I selskapet er det cirka 40 ansatte, og omsetningen er cirka 455 millioner kroner (2008). Troms Kraft Nett er ansvarlig for gjennomføring av den lokale energiutredningen. Selskapet representerer nettdelen av et større energikonsern, Troms Kraft AS. Forskrift om lokal energiutredning omfatter kun områdekonsesjonær, og regulerer derfor ikke kommunene eller andre aktører. Det har derfor vært TKNs ansvar å dra inn disse i utarbeidelsen, og da spesielt kommunen i en tidlig fase. COWI AS har ledet arbeidet med utredningen, og har hatt ansvaret for: Innhenting av opplysninger fra aktørene. Bearbeiding av statistikker og prognoser. Oppdatering av energiutredning for 2007 og 2008 med nye data. Koordinering og overlevering av rapporten til kraftsystemansvarlig i regionen. Troms Kraft Nett AS har som områdekonsesjonær hatt ansvaret for: Presentasjon av rapporten på et offentlig møte. Offentliggjøre referater fra møtet. Dette gjøres via hjemmesiden på internett. Offentliggjøre alle rapporter og referater på hjemmesiden I følge forskriften skal det avholdes et offisielt møte der energiutredningen gjennomgås. Utredningssamarbeidet er en kontinuerlig prosess som startet i 2004, og vil fortsette i årene fremover. Hvis en har innspill til utredningen kan henvendelser rettes til TKN. Side 11

13 Lenvik kommune ligger midt i Troms fylke. Den har sitt navn fra gårdsnummer 36 Lenvika, som fra middelalderen og fram til 1879 var det åndelige sentrum i sognet. På 1100-tallet lot man reise kirke i vika like sør for Malangen, og i islandske Rimbegla heter det at Lenvikkirka da var den nordligste i verden. Muligens skulle den markere datidens nordgrense for norsk jurisdiksjon og kirkerett. Da formannskapslovene ble innført i 1837, fulgte kommuneinndelinga den kirkelige inndelinga idet hvert prestegjeld skulle utgjøre et formannskapsdistrikt. Lenvik hadde da eksistert som eget prestegjeld fra 1759, og navnet ble dermed overført på kommunen, eller herredet som det den gang ble kalt. Kommunens areal er på cirka 890 km 2. Vel halvparten av dette ligger på indre- og nordøstsida av Senja, mens den resterende del ligger på fastlandet, rett innenfor Senja. Kommunen har et innbyggertall på (2009), og er tredje størst i Troms. Lenvik har tre årer i kommunevåpenet. Disse symboliserer at havet var den ferdselsåre som bidro til å binde folk på gårdene sammen til en enhet. Kommunesenteret Finnsnes fikk bystatus ved inngangen til tusenårsskifte. Byen har gode kommunikasjoner både over sjø og land. Hurtigruta anløper daglig både på tur nord- og sørover. Med hurtigbåt kan du reise til Tromsø og Harstad på vel en time. Reisen med hurtigbåt bringer deg raskt frem, men gir deg også en strålende naturopplevelse underveis. Finnsnes er et samferdselsknutepunkt med hovedbase for Troms Innland Rutebil - et av de største transportselskapene i landet. Senja Rutebil med sitt nett av distriktsruter, bringer deg til og fra alle deler av Senja. Dessuten er det kort vei til Bardufoss flyplass med forbindelse til resten av landet. For barnefamiliene har kommunen god barnehagedekning og en godt utbygd, desentralisert grunnskole. Tre videregående skoler og studiesenter gjør det mulig for deg å bo i Lenvik og ta videreutdanning på høgskolenivå. Lenvik kommune har et allsidig idrettsmiljø med blant annet flere idrettshaller, alpinbakke og lysløyper, samt et aktivt kulturliv. Finnsnes Kulturhus, som åpnet i 1995, er regionens kulturelle storstue. Konsert- og teatersalen har 400 sitteplasser. Kulturhuset har et allsidig program med lokale aktører, nasjonale artister og verdensstjerner. Lenvik folkebibliotek er også lokalisert i kulturhuset. Midt - Tromshallen med krøllgressbane er fotballens storstue i regionen og er en flerbrukshall for mange slags aktiviteter. Det er krøllgressbaner både på Finnsnes stadion og Silsand stadion. Det frivillige kulturlivet med omtrent 200 lag og foreninger, driver et bredt spekter av aktiviteter, sommer og vinter. I tillegg har Finnsnes to festivaler; Vinterfestuka og Finnsnes i Fest, som mobiliserer folk til innsats, skaper ulike aktiviteter og gir opplevelser. Lenvik museum på Bjorelvnes er vel verdt et besøk, ikke minst om sommeren. Her kan du bo i moderne rorbuer og leie Nordlandsbåt, ta en tur på havet og prøve fiskelykken eller bare oppleve friheten på sjøen. Hvis du heller vil ha et innblikk i lokalhistorie og kultur, kan du ta en spennende vandring gjennom museets samlinger. Lenvik og Midt-Troms har vært inne i en positiv utvikling, og har hatt størst handels- og næringsvekst i Troms fylke, målt i forhold til folketallet. Kommunen legger til rette for ny Side 12

14 bedriftsetablering på kommunale industriområder, blant annet det attraktive Finnfjord havneog næringsområde. Tusenårsbyen Finnsnes er regionsenter i Midt-Troms og handels- og servicesenter for et omland med cirka innbyggere. Hver sommer ruster byen seg for markering av "Finnsnes i fest" i en hel uke. På Finnsnes er det to hotell. Kommunikasjonsmessig høver det svært godt å legge kurs og konferanser til byen. Handels- og servicenæringen gir mange og gode arbeidsplasser, men Lenvik har også betydelige industribedrifter innen fiskeforedling, fiskeredskap og smelteverk. Fiske og jordbruk er fortsatt viktige næringer, og fiskeoppdrett betyr etter hvert mye for sysselsettinga. Lenvik kommune omfatter også deler av Norges nest største øy, Senja, kontrastenes rike. Den kalles også eventyrøya og er et Norge i miniatyr med fjell og fjord, fiskevær og fjordbygder, natur, kultur og mennesker, gjestfrihet og pågangsmot, og vær - i alle fasonger. Tettsteder i Lenvik: Finnsnes kommunesenter - by, og det største regionale senter. Silsand - stort kommunikasjonssenter rett på andre siden av Gisundet Gibostad - tettsted cirka 25 km. nord for Finnsnes Botnhamn - fiskevær og tettsted på Nord-Senja Fjordgård - fiskevær og tettsted på Nord-Senja Husøy - særpreget fiskevær og tettsted på Nord-Senja Rossfjordstraumen - tettsted på innlandet, cirka 25 km fra Finnsnes KILDE: Lenvik Kommune Lenvik kommune tilrettelegger for nye utbyggingsprosjekter gjennom kommuneplan, og arealplanlegging etter plan og bygningsloven, og senere mer detaljert gjennom reguleringsplan. Lenvik kommune skal bidra til at det bygges samfunnsriktige energiløsninger i kommunen. Kommunens representant i arbeidet har vært leder for Plan og Utvikling, Asle Bogen. Side 13

15 Befolkningsutvikling og sysselsetting i kommunen Innbyggertallet i kommunen har de siste ti år endret seg fra (1999) til (2008), noe som tilsvarer en lineær endring på 0,8 % per år. Figur 4-1 Antall innbyggere i kommunen i utredningsperioden 2. 2 Kilde: Statistisk sentralbyrå Side 14

16 Fordelingen av sysselsatte i kommunen viser en overvekt av tjenesteytende næringer, sekundærnæringer og helse- og sosialtjenester. Figur 4-2 Fordeling av sysselsatte blant bosatte i kommunen, fordelt på sektor 3. KILDE: SSB 3 Kilde: Statistisk sentralbyrå Side 15

17 Lokal energiutredning Senja Avfallselskap IKS ble startet opp i 1980, og er et interkommunalt selskap med 45 ansatte. Selskapet eies av kommunene Torsken, Berg, Tranøy, Lenvik, Dyrøy, Sørreisa og Målselv. I tillegg utføres renovasjon i Balsfjord kommune på kontrakt. I 2007 håndterte selskapet tonn avfall. Hovedkontoret ligger på Botnhågen i Lenvik kommune. Selskapet samler inn og behandler alt husholdningsavfall fra medlemskommunene. I tillegg håndterer Senja Avfallselskap en stor del av avfallet fra næringslivet i regionen. Selskapet selger fjernvarme og distribuerer varmt vann til 6 bygg i nærområdet. Det er kjølevannet til forbrenningsovnen som utnyttes. Fjernvarmenettet strekker seg cirka 1 km sørover og 0,5 km nordover. Senja Avfallselskap har planer om å utvide forbrenningsanlegget, og vil da få større kapasitet. Selskapet vil vurdere lønnsomheten i å utvide infrastrukturen ned til Finnsnes sentrum. Finnfjordbotn Smelteverk AS ble grunnlagt i 1983, men historien til smelteverket går tilbake til 1960 da byggingen av daværende Fesil Nord startet. Finnfjord Smelteverk er en av Europas ledende produsenter av ferrosilisium (FeSi). Ferrosilisium er en forutsetning for produksjonen av stål og forskjellige stålprodukter. Årsproduksjonen er rundt tonn. Maksimal elektrisk belastning er 115 MW Finnfjord Smelteverk tilbyr også vannbåren varme. De vil på relativt kort tid kunne tilby rikelige mengder varmt vann og damp til en konkurransedyktig pris. Potensialet for energigjenvinning for lavtrykksdamp er 315 GWh per år og lavtemperatur spillvarme 200 GWh per år. Finnfjord Smelteverk garanterer sikker levering av varme i kontraktsperioden. Finnfjord Smelteverk står for hele % av energibruken i Lenvik kommune. KILDE: Web side til Finnfjord Smelteverk AS, Side 16

18 Troms fylkeskommune består av 25 kommuner fra Kvæfjord i sør til Kvænangen i nord. I Troms møtes tre ulike kulturer, den norske, samiske og kvenske. Dette er et fylke med kontraster. Lys og mørke, kulde og varme. Vinterhalvåret er prega av mørket, med en to måneders lang mørketid, hvor man ikke ser sola i det hele tatt. Derimot kan man se vakkert nordlys på himmelen når forholdene ligger til rette. Sommeren er derimot lys både dag som natt. Fra slutten av mai til slutten av juli skinner midnattssola på natta når det er godt vær. Troms er strategisk plassert med tanke på kommunikasjon, handel, og samferdsel langs sjøveien, både mot nord, sør, øst og vest. Allerede i førhistorisk tid var havet både spiskammer og kommunikasjonsvei for de som bosatte seg her. Vårt fylke grenser mot to andre nordiske land. Treriksrøysa markerer punktet hvor Norge, Sverige og Finnland møtes. Dette stedet ligger midt i en av Europas siste villmarker, og er et punkt på Nordkalottruta. Troms fylkeskommune har følgende strategi når det gjelder klima og energispørsmål. Utdrag fra handlingsplan for Klima og Energi til Troms Fylkeskommune. Hovedmålsetning energi: Energiforbruket skal reduseres og bruk av nye, fornybare energikilder øke. Avhengigheten av elektrisitet til oppvarming skal reduseres. 1. Delmål: utnytte energi fra deponi og prosessindustri Tiltak: Etablere anlegg for oppsamling og utnytting av spillvarme og biogass Bruke spillvarme og biogass til oppvarming, drivstoff til transportarbeid etc. 2. Delmål: utnytte energi fra skog Tiltak: Etablere biobrenselanlegg basert på trevirke Øke produksjon av biobrensel, flis, fyringsved og lignende 3. Delmål: fremme bruk av nye, fornybare energibærere Tiltak: Etablere anlegg for utnytting av jordvarme, sol- vind- og bølgekraft Kompetanseutvikling og kunnskapsformidling for å utnytte potensialet i ulike energibærere og varmepumpeteknologi Støtte utprøving og etablering finansielt 4. Delmål: energi- effektivisering Tiltak: ENØK- tiltak, miljøsertifisering, miljøfyrtårn Kommunale energiplaner Informasjon/ kunnskapsspredning overfor hushold, næringsliv, organisasjoner KILDE: Handlingsplan for klima og energi i Troms 2001 Side 17

19 Diverse linker til Troms fylkeskommune: Handlingsplan for klima og energi i Troms Hele Fylkesplan for Troms Fylkeskommunes årsrapport finner du her. Side 18

20 5 Status og prognoser for Energibruk, overføring og produksjon For å kunne si noe om den stasjonære energibruk i kommunen vil statistikk over den historiske utviklingen i kommunen, være en vesentlig del av denne lokale energiutredningen. Historisk energibruk Troms Kraft Nett har bidratt med statistikk over historisk data vedrørende elektrisitetsforbruk. Utredningsperioden er fra 1999 til For andre energibærere, som petroleumsprodukter, gass, biobrensel og fjernvarme har Statistisk sentralbyrå laget statistikker. Denne statistikken har vært mangelfull, slik at den også delvis er komplettert med lokal informasjon om energibruken. For de årene som mangler er det foretatt en lineær fordeling for å få en komplett serie for utredningsperioden. Fra 2006 endret SSB inndelingen av brukergrupper. Offentlig virksomhet utgjør ikke lengre en egen gruppe innenfor kategoriene petroleum, gass og bioenergi. Dette forbruket er tatt inn under kategorien "handel og tjenester", og vil utgjøre en liten forskyvning i forbruket, som medfører at samlet forbruk i kategorien "offentlig" blir noe for liten, mens kategorien "handel og tjenester" blir tilsvarende for stor. For Lenvik kommune vil dette medføre en neglisjerbar feil. Fjernvarme er i denne sammenhengen tonet ned, da energibærere som benyttes til innfyring i varmesentralen er medtatt blant de øvrige energibærere. For fjernvarmeanlegg som benytter varmepumper stiller situasjonen seg noe annerledes, men for Lenvik kommune er denne problemstillingen ikke relevant. KILDE for energi. Temperaturkorrigering. For å kunne sammenligne energitallene fra år til år er det foretatt en temperaturkorrigering av alle historiske energitall slik at de kan sammenlignes uavhengig om det har vært en kald eller mild vinter. For Lenvik kommune er det benyttet graddagstall for målestasjon LAUKHELLA - SENJA fra det norske Meteorologiske institutt. Midlere graddagstall for de siste 30 årene er 5080, mens graddagstallet for det siste året (2008) er på Det vil si at det generelt var varmere enn ved et normalår. Fra 2006 er andelen temperaturavhengig forbruk redusert noe i forhold til tidligere oppdateringer av dette dokumentet. En mindre feil i normalgraddagstallene fra tidligere oppdateringer har blitt videreført til denne oppdateringen, men dette har ingen vesentlig betydning for kvaliteten på tallene presentert i denne rapporten. Normalgraddagene bør imidlertid endres ved neste oppdatering. KILDE for temperaturer. Prognoser For å kunne prognosere videre energiutvikling, er det som grunnlag tatt utgangspunkt i historisk utvikling i energibruken. Med dette som grunnlag er det sett på alle forhold som vil bidra til endring i energibruken ut over den historiske utviklingen. Det kan blant annet være befolkningsutvikling, industri, boligbygging eller fjernvarme (Se vedlegg for nærmere beskrivelse). Side 19

21 5.1 Energibruk, historisk og prognoser Lokal energiutredning Statistikkfordeling for de ulike energibrukerne ELEKTRISITET: Tabell 5-1 Historisk elektrisitetsbruk i utredningsområdet, temperaturkorrigert. ELEKTRISITET (GWh) Perioden INDUSTRI 16,2 16,5 18,0 19,4 19,9 18,5 18,4 16,8 15,1 15,1 16,0 16,5 02 HANDEL OG TJENESTER 36,2 36,9 39,8 40,0 38,4 39,4 40,7 37,9 39,9 45,4 45,7 44,5 03 JORDBRUK 0,5 0,5 0,5 0,5 0,5 0,6 0,5 0,6 0,7 0,6 0,6 0,7 04 HUSHOLDNING 104,4 104,4 108,1 108,2 109,6 106,9 110,4 106,2 109,6 108,2 105,3 105,4 05 OFFENTLIG 19,6 19,6 20,1 20,5 19,9 19,5 20,5 20,5 20,1 19,7 20,3 21,1 06 TREFOREDLING OG KRAFT, IND, 556,0 657,9 832,5 841,7 843,9 637,4 854,7 893,5 602,9 610,1 612,3 821,3 SUM 732,9 835, , , ,3 822, , ,5 788,2 799,0 800, ,4 Prosentvis endring pr år 14,0 % 21,9 % 1,1 % 0,2 % -20,4 % 27,1 % 2,9 % -26,7 % 1,4 % 0,2 % 26,1 % Tabell 5-2 Prognose for elektrisitetsbruk i utredningsperioden. ELEKTRISITET (GWh) Prognose INDUSTRI 14,9 14,1 13,6 13,3 12,9 12,8 12,5 11,9 11,2 10,7 10,4 10,1 02 HANDEL OG TJENESTER 45,0 46,2 47,6 48,6 49,7 51,1 51,6 51,9 53,1 54,4 55,4 56,3 03 JORDBRUK 0,6 0,7 0,7 0,7 0,7 0,7 0,7 0,8 0,8 0,8 0,8 0,8 04 HUSHOLDNING 106,2 105,7 105,0 104,7 103,8 103,7 102,8 102,7 102,5 101,9 101,3 100,9 05 OFFENTLIG 20,5 20,6 20,8 20,9 20,8 21,0 21,1 21,3 21,2 21,3 21,4 21,5 06 TREFOREDLING OG KRAFT, IND, 657,0 638,5 626,7 624,3 580,3 577,6 602,5 580,8 552,5 515,4 523,1 510,5 SUM 844,3 825,7 814,3 812,4 768,4 766,8 791,2 769,3 741,3 704,4 712,5 700,1 Prosentvis endring pr år -2,2 % -1,4 % -0,2 % -5,4 % -0,2 % 3,2 % -2,8 % -3,6 % -5,0 % 1,1 % -1,7 % PETROLEUMSPRODUKTER (LETT OG TUNG FYRINGSOLJE, PARAFIN): Tabell 5-3 Historisk forbruk innen petroleumsprodukter i utredningsperioden, temperaturkorrigert. PETROLEUMSPRODUKTER (GWh) Perioden INDUSTRI 2,6 2,1 1,6 1,0 6,1 7,4 5,0 6,7 7,6 8,3 8,9 8,2 02 HANDEL OG TJENESTER 5,9 5,5 5,2 4,9 4,8 5,2 6,1 7,1 6,7 7,1 6,3 5,8 03 JORDBRUK 0,2 0,2 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 04 HUSHOLDNING 9,3 9,4 9,7 9,9 10,7 9,5 12,6 9,6 7,5 6,4 5,7 5,7 05 OFFENTLIG 1,4 1,3 1,3 1,2 1,5 2,2 3,4 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 06 TREFOREDLING OG KRAFT, IND, 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 SUM 19,4 18,5 17,9 17,2 23,2 24,4 27,2 23,5 22,0 21,9 21,1 19,7 Prosentvis endring pr år -4,4 % -3,2 % -4,1 % 35,0 % 5,3 % 11,2 % -13,5 % -6,5 % -0,3 % -4,0 % -6,3 % Tabell 5-4 Prognosert forbruk innen petroleumsprodukter i utredningsperioden. PETROLEUMSPRODUKTER (GWh) Prognose INDUSTRI 10,4 10,9 10,8 11,5 12,5 12,9 13,5 14,1 14,8 15,5 15,9 16,5 02 HANDEL OG TJENESTER 7,0 7,2 7,3 7,3 7,3 7,3 7,5 7,7 7,9 8,1 8,0 8,1 03 JORDBRUK 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,0 0,0 0,0 0,0 04 HUSHOLDNING 5,5 4,5 3,4 2,5 1,3 0,9 0,4 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 05 OFFENTLIG 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 06 TREFOREDLING OG KRAFT, IND, 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 SUM 23,0 22,7 21,7 21,4 21,1 21,2 21,4 21,8 22,7 23,6 23,9 24,7 Prosentvis endring pr år -1,2 % -4,4 % -1,4 % -1,3 % 0,3 % 1,0 % 2,0 % 4,3 % 3,7 % 1,5 % 3,1 % Side 20

22 GASS (PROPAN, NATURGASS OG LIGNENDE): Tabell 5-5 Historisk forbruk innen gass i utredningsperioden, temperaturkorrigert. GASS (GWh) Perioden INDUSTRI 0,2 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,2 0,2 0,1 0,1 0,1 02 HANDEL OG TJENESTER 0,5 0,5 0,5 0,5 0,3 0,3 0,4 0,5 0,8 0,7 0,6 0,6 03 JORDBRUK 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 04 HUSHOLDNING 0,0 0,1 0,1 0,1 0,2 0,2 0,3 0,3 0,3 0,3 0,3 0,3 05 OFFENTLIG 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 06 TREFOREDLING OG KRAFT, IND, 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 SUM 0,7 0,7 0,7 0,7 0,6 0,6 0,8 1,0 1,4 1,2 1,1 1,0 Prosentvis endring pr år 0,0 % 1,5 % 0,9 % -16,2 % 1,7 % 35,8 % 26,0 % 30,2 % -14,8 % -9,2 % -2,4 % Tabell 5-6 Prognosert forbruk innen gass i utredningsperioden. GASS (GWh) Prognose INDUSTRI 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 02 HANDEL OG TJENESTER 0,7 0,8 0,9 0,9 0,9 0,9 1,0 1,0 1,1 1,1 1,2 1,2 03 JORDBRUK 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 04 HUSHOLDNING 0,4 0,4 0,4 0,4 0,5 0,5 0,5 0,5 0,6 0,6 0,6 0,6 05 OFFENTLIG 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 06 TREFOREDLING OG KRAFT, IND, 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 SUM 1,3 1,3 1,4 1,5 1,5 1,5 1,5 1,7 1,7 1,8 1,8 1,9 Prosentvis endring pr år 6,8 % 6,3 % 3,2 % 0,8 % 1,2 % 2,6 % 6,9 % 5,1 % 3,2 % 1,5 % 2,6 % BIOBRENSEL(VED, PELLETS, BRIKETTER, FLIS): Tabell 5-7 Historisk forbruk innen biobrensel i utredningsperioden, temperaturkorrigert. BIOBRENSEL (GWh) Perioden INDUSTRI 0,2 0,2 0,3 0,4 0,1 0,0 0,0 0,0 0,0 16,5 16,5 16,2 02 HANDEL OG TJENESTER 16,2 15,6 15,4 15,0 15,3 14,5 13,7 16,5 16,5 16,1 15,5 14,6 03 JORDBRUK 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 04 HUSHOLDNING 15,3 16,7 18,3 19,9 21,0 26,5 27,0 16,6 16,6 22,8 20,8 21,7 05 OFFENTLIG 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 16,4 16,4 0,0 0,0 0,0 06 TREFOREDLING OG KRAFT, IND, 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 SUM 31,6 32,6 34,0 35,2 36,4 40,9 40,7 49,5 49,6 55,4 52,9 52,6 Prosentvis endring pr år 2,9 % 4,4 % 3,6 % 3,4 % 12,4 % -0,7 % 21,9 % 0,1 % 11,7 % -4,5 % -0,7 % Tabell 5-8 Prognosert forbruk innen biobrensel i utredningsperioden. BIOBRENSEL (GWh) Prognose INDUSTRI 16,3 19,5 23,1 26,6 30,1 33,1 35,3 36,3 39,7 43,1 46,2 48,9 02 HANDEL OG TJENESTER 15,7 15,8 15,9 16,1 16,0 15,6 15,7 15,9 16,1 16,2 16,1 16,1 03 JORDBRUK 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 04 HUSHOLDNING 21,3 20,7 20,0 19,2 19,7 21,0 20,5 19,5 19,6 19,3 19,3 19,3 05 OFFENTLIG 5,5 5,5 5,1 4,2 2,7 0,2 0,9 3,0 2,7 1,9 0,7 0,3 06 TREFOREDLING OG KRAFT, IND, 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 SUM 58,7 61,5 64,0 66,1 68,4 69,9 72,5 74,8 78,0 80,5 82,3 84,6 Prosentvis endring pr år 4,7 % 4,1 % 3,3 % 3,5 % 2,2 % 3,7 % 3,1 % 4,3 % 3,2 % 2,2 % 2,8 % Side 21

23 FJERNVARME: Tabell 5-9 Historisk produksjon av fjernvarme i utredningsperioden, temperaturkorrigert. FJERNVARME (GWh) Perioden ELEKTRISITET 0,4 0,4 0,4 0,4 0,4 0,7 0,4 1,4 1,2 3,0 3,1 2,1 PETROLEUMSPRODUKTER 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 GASS 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 BIOBRENSEL 16,1 15,5 15,3 14,8 15,2 14,4 13,6 16,4 16,4 16,0 15,4 14,5 SUM 16,5 15,9 15,7 15,2 15,6 15,1 14,0 17,8 17,6 19,0 18,5 16,6 Prosentvis endring pr år -3,1 % -1,8 % -2,9 % 2,7 % -3,4 % -7,2 % 27,1 % -0,9 % 7,7 % -2,5 % -10,4 % Tabell 5-10 Prognose for produksjon av fjernvarme i utredningsperioden. FJERNVARME (GWh) Prognose ELEKTRISITET 3,0 3,4 3,8 4,2 4,5 4,8 5,1 5,3 5,7 6,2 6,4 6,8 PETROLEUMSPRODUKTER 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 GASS 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 BIOBRENSEL 15,6 15,7 15,8 15,9 15,9 15,5 15,6 15,8 16,0 16,1 16,0 16,0 SUM 18,5 19,1 19,6 20,1 20,5 20,3 20,7 21,0 21,7 22,3 22,4 22,7 Prosentvis endring pr år 3,1 % 2,6 % 2,7 % 1,7 % -0,7 % 1,9 % 1,6 % 3,0 % 2,8 % 0,6 % 1,4 % TOTAL ENERGIBRUK I KOMMUNEN: Tabell 5-11 Historisk total energibruk i utredningsperioden, temperaturkorrigert. TOTALT (GWh) Perioden INDUSTRI 19,1 19,0 20,0 20,9 26,2 26,0 23,5 23,7 22,9 40,1 41,6 40,9 02 HANDEL OG TJENESTER 58,7 58,6 60,9 60,3 58,9 59,3 60,9 62,0 64,0 69,3 68,1 65,5 03 JORDBRUK 0,8 0,7 0,7 0,6 0,6 0,7 0,7 0,7 0,8 0,7 0,7 0,7 04 HUSHOLDNING 129,0 130,5 136,2 138,1 141,5 143,1 150,2 132,8 134,1 137,7 132,2 133,1 05 OFFENTLIG 21,0 20,9 21,4 21,7 21,4 21,7 23,9 37,0 36,6 19,7 20,3 21,1 06 TREFOREDLING OG KRAFT, IND, 556,0 657,9 832,5 841,7 843,9 637,4 854,7 893,5 602,9 610,1 612,3 821,3 SUM 784,6 887, , , ,5 888, , ,6 861,2 877,5 875, ,7 Prosentvis endring pr år 13,1 % 20,7 % 1,1 % 0,8 % -18,7 % 25,4 % 3,2 % -25,1 % 1,9 % -0,3 % 23,7 % Tabell 5-12 Prognosert total energibruk i utredningsperioden. TOTALT (GWh) Prognose INDUSTRI 41,7 44,7 47,6 51,5 55,6 58,9 61,4 62,3 65,7 69,3 72,6 75,5 02 HANDEL OG TJENESTER 68,4 70,0 71,7 72,9 74,0 75,0 75,7 76,5 78,2 79,8 80,7 81,7 03 JORDBRUK 0,7 0,7 0,8 0,8 0,8 0,8 0,8 0,8 0,8 0,8 0,8 0,8 04 HUSHOLDNING 133,5 131,3 128,8 126,8 125,2 126,0 124,2 122,7 122,6 121,8 121,2 120,8 05 OFFENTLIG 26,0 26,0 25,9 25,1 23,5 21,2 22,1 24,3 23,9 23,2 22,1 21,8 06 TREFOREDLING OG KRAFT, IND, 657,0 638,5 626,7 624,3 580,3 577,6 602,5 580,8 552,5 515,4 523,1 510,5 SUM 927,3 911,2 901,4 901,4 859,4 859,4 886,6 867,5 843,7 810,3 820,5 811,2 Prosentvis endring pr år -1,7 % -1,1 % 0,0 % -4,7 % 0,0 % 3,2 % -2,2 % -2,7 % -4,0 % 1,3 % -1,1 % Fjernvarme er ikke tatt med i den statistikken for total energibruk, da den er produsert ut fra elektrisitet, olje eller biobrensel, og er således med i de foregående tabellene. Side 22

24 ENERGIBRUK FORDELT PÅ BEFOLKNINGSUTVIKLING: Tabell 5-13 Historisk total energibruk per innbygger, eksklusiv kraftkrevende industri, temperaturkorrigert. ENERGIBRUK PR INNBYGGER Perioden Folketall Energiforbruk (GWh) Energiforbruk pr innbygger (kwh) Prosentvis endring pr år 0,7 % 4,5 % 0,6 % 1,9 % 1,4 % 3,6 % -1,7 % 1,7 % 3,3 % -1,5 % -1,8 % Tabell 5-14 Prognosert total energibruk per innbygger i utredningsperioden, eksklusiv kraftkrevende industri. ENERGIBRUK PR INNBYGGER Prognose Folketall prognosert (MMMM) Energiforbruk (GWh) Energiforbruk pr innbygger (kwh) Prosentvis endring pr år 0,7 % 0,3 % 0,5 % 0,4 % 0,7 % 0,5 % 0,6 % 1,3 % 1,0 % 0,6 % 0,8 % Tabellene viser historisk og prognose for totalt energibruk i kommunen fordelt per innbygger. I vedlegg A, kan kommunen sammenlignes med andre kommuner i konsesjonsområdet. Side 23

25 5.2 Energibruk, historisk og prognoser, figurer Historisk og forventet energiutvikling per brukergruppe i kommunen i utredningsperioden. Figur 5-1 Historisk og forventet total energiutvikling per brukergruppe i kommunen for utredningsperioden Gruppe 06 Treforedling og kraftkrevende industri er utelatt. Figur 5-2 Historisk og forventet total energiutvikling i kommunen per energibærer i utredningsperioden, samt total energiutvikling per innbygger i perioden (høyre skala). Side 24

26 I kurvene for energibruk per innbygger er det ikke tatt med energibruk til brukergruppe 06 Treforedling og kraftkrevende industri, fordi denne gruppen varierer sterkt. Dette for at det skal være mulig å sammenligne kommunene imellom, og sammenligne mot gjennomsnittet for alle 15 kommunene i konsesjonsområdet til TKN. Figur 5-3 Totalt energibehov i kommunen, ekskl. kraftkrevende industri, fordelt per boenhet. Side 25

27 Figur 5-4 Energibehov per innbygger. Figur 5-5 Energibehov per boenhet og energibærer. Husholdning (Temperaturkorrigert). Sluttbrukergruppe 06 Treforedling og kraftkrevende industri er utelatt. Side 26

28 5.3 Energioverføring Lokal energiutredning Overføring av energi kan utføres på flere måter. Enkelte allment kjente overføringsmedium er ledninger, rør og maskinell transport. Elektrisitet overføres i hovedsak via luftnett mens for eksempel varmtvann kan overføres via rørledninger. Energiforbruket (alminnelig forbruk) i Lenvik kommune blir i dag i all vesentlighet dekt av elektrisitet, og dette forbruket utgjorde i % (188,1 GWh / 261,4 GWh). Gjennomsnittet i konsesjonsområdet er på 86 % Avbruddsstatistikk for elektrisitetsforsyningen Tabell 5-15 Statistikk over leveringskvaliteten til kommunen. Troms Fylke 1931 LENVIK Enhet Rapporteringspunkt (RP) Levert energi (GWh) 1 027, , , ,4 183,5 179,0 183,2 3525,6 Antall avbrudd (avbrudd/rp) 7,4 4,6 6,2 4,3 5,1 3,5 2,4 3,1 Varighet (timer/rp) 8,3 5,4 6,2 4,1 8,6 4,7 4,2 5,1 ILE pr RP (kwh) 240,3 117,3 190,8 141,0 249,2 109,6 140,7 143,0 ILE / LE (promille) 0,11 0,01 0,02 0,01 0,14 0,06 0,08 0,22 Tabellen ovenfor viser hvor mye avbrudd og ikke levert elektrisk energi det er gjennomsnittlig for kommunen per år. Antall rapporteringspunkt (RP) er antallet punkter der fordelingstransformatorer forsyner fra 22 kv anlegg, ned til 240/400 V anlegg, dette i henhold til beskrivelse av NVE. LE og ILE er henholdsvis levert elektrisk energi og ikke levert elektrisk energi til kommunen. Levert energi er i denne tabellen ikke temperaturkorrigert slik som tabellene i kapittel 5.1. For 2008 var leveringskvaliteten i kommunen bedre enn gjennomsnittstallene for fylket. Dersom man betrakter antall avbrudd og varighet per avbrudd, var leveringskvaliteten for 2008 bedre enn året før. KILDE: Troms Kraft Nett AS, Feil og avbruddsstatistikk Infrastruktur for dagens energiforsyning Elektrisitetsforsyning til Lenvik kommune skjer hovedsaklig fra Finnfjorbotn transformatorstasjon som forsynes fra Bardufoss gjennom to stk 132 kv linjer. Videre går det en 66 kv linje til Silsand og Svanelvmo transformatorstasjoner. Fra disse stasjonene går det ett fordelingsnett på 22 kv linje- og kabelstrekk. Finnsnes by forsynes av tre stykk 22 kv kabelavganger fra Finnfjordbotn transformatorstasjon og ett stykk 22 kv kabelavgang fra Silsand transformatorstasjon. Lavspenningsnettet er en kombinasjon av luft og kabel, og forsynes med både 230V og 400V. Side 27

29 Anleggsstatistikk over antall og lenger av linjer i distribusjonsnettet i kommunen. Lokal energiutredning Tabell 5-16 Antall og lengder av elektrisitetsforsyningen i kommunen (distribusjonsnett). ELEKTRISKE ANLEGG Abonnenter stk Fordelingstrafoer stk Høyspentkabel km Høyspent hengekabel km Høyspenlinje km Lavspentkabel km Lavspent hengekabel km Lavspentlinje km Fjernvarme og vannbåren varme I Botnhågen har Senja Avfallselskap AS et avfallsforbrenningsanlegg som leverer fjernvarme til brukere på industriområdet i Botnhågen. Anlegget har i dag 1 km nett sørover og 0,5 km nett nordover. Senja Avfalls nye forbrenningsanlegg ble satt i drift i Anlegget har tillatelser også for destruksjon rav risikoavfall, smittefarlig avfall og lavradioaktivt avfall. Anlegget produserer fjernvarmeenergi for skole og næringsliv. Finnfjorbotn Smelteverk AS tilbyr også fjernvarme med en kapasitet på 200 GWh/år fra spillvarmen til smelteverket. Anlegget har ingen kunder til å motta denne spillvarmen. (200 GWh tilsvarer omtrent hele den totale energibruken til Lenvik kommune.) Når det gjelder vannbåren varme i kommunen har 356 av kommunens 4586 boliger installert et system for distribusjon av vannbåren varme, dette utgjør 7,8 % av boligmassen. Gjennomsnittet i konsesjonsområdet ligger på 7,0 %. I tillegg er en skole og idrettshall i Finnfjordbotn tilknyttet fjernvarmenettet/varmesentral via vannbåren varme fra Senja Avfallsentral. Se komplett tabell over alle 15 kommunene i konsesjonsområdet i vedlegg A, tabell 1. KILDE: Folke og boligtellingen i 2001, Tabell Andre energikilder Lenvik kommune har per i dag ingen infrastruktur for distribusjon av gass og varme til alminnelige brukere. Alternative energibærere blir fraktet fra lokale forhandlere gjennom tankbiler eller annet fraktmiddel (biobrensel). I tillegg finnes det mange lokale produsenter av biobrensel/ved, som selges lokalt i større eller mindre skala. Side 28

30 5.4 Energiproduksjon Lenvik kommune har to lokale kraftverk i kommunen. Tverrelva kraftverk fungerer som en reduksjonsventil for vannforsyningen til Finnsnes. Denne stasjonen er eid av Troms Kraft Produksjon AS og har en installert ytelse på 315kW. Totalt produserte denne stasjonen 1,5 GWh i 2004, noe som da tilsvarte cirka 0,8 % av alminnelig elektrisitetsforbruk i kommunen. Lysbotn kraftverk er eid av Troms Kraft Produksjon AS og har en installert ytelse på 5,3 MW. Totalt produserte denne stasjonen 30,9 GWh i 2004, noe som da tilsvarte cirka 16,8 % av alminnelig elektrisitetsforbruk i kommunen. Senja Avfallselskap har installert generator for produksjon av elektrisitet fra husholdningsavfall, installert effekt er på 0,4 MVA. Finnfjord AS har tilrettelagt anlegget for nyttiggjøring av spillvarmen fra smelteverket, men foreløpig mangler distribusjonsnett, slik at varmtvannet ikke kan transporteres til forbrukere. Senja Avfallselskap produserer varmtvann og distribuerer varmtvannet via rørledninger/distribusjonsnett til forbrukere. Side 29

31 6 Fremtidig energibehov, utfordringer og tiltak I dette kapittel omtales fremtidig energibehov og utfordringer i kommunen, og de tiltak som vil prioriteres i fremtiden. Energiutredningen skal peke på fremtidige energiutfordringer, aktuelle aktører og tidsfrister. Den skal ikke inneholde detaljerte planer, men heller peke på hvilke energitiltak som må gjennomføres og når. Som bakgrunn for kommunale tiltak er det viktig å ha klart for seg de nasjonale og internasjonale energipolitiske rammer, 6.1 De internasjonale energirammene IPCC hovedrapport 2001 (FNs klimapanel) konkluderer med at det er bevis for at det skjer klimaendringer med en vesentlig årsak fra CO2 utslipp etter forbrenning av kull, olje og gass. Kyoto-forhandlingene allerede tilbake i 1997 ga hvert land kvoter for CO2 utslipp for med tiden å redusere de samlede utslippene på globalt nivå. Norges forpliktelse er at samlet klimagassutslipp ikke skal øke med mer enn 1 % i forhold til 1990 nivå i perioden 2008 til De samlede klimagassutslippene har siden 1990 økt med nesten 11 % til 55,5 millioner tonn CO 2 -ekvivalenter. I 2004 økte utslippene eksempelvis med drøyt 1 %. I desember 2009 ble det arrangert et stort internasjonalt klimatoppmøte i København. Konkrete resultater herfra lar vente på seg, men det er ikke utenkelig at det vil komme klare klimamål i etterkant som medfører en betydelig skjerping i forhold til Kyoto. Utforinger på globalt nivå er således å hindre en fremtidig miljøkatastrofe, og erstatte dagens energikilder som er begrenset i tid med nye fornybare energikilder. Lagrene for fossile energiressurser har en estimert levetid på: Olje 42 år. Kull 122 år. Gass 63 år. Kilde: BP Amoco statistical review Side 30

32 6.2 De nasjonale energirammene Hvilken energipolitikk ønsker Norge å kjøre i fremtiden? Punkt 1 til 5 er hentet fra Olje og energidepartementets internettsider. 1 Vi må få til en overgang fra elektrisitet til bruk av varme, og vi skal produsere flere kilowattimer fra nye energikilder. Den rike tilgangen på ulike fornybare energikilder byr på mange muligheter til en omlegging av energiproduksjonen. For å få dette til, er vi avhengige av at det utvikles et marked for alternative energiløsninger. Her ønsker vi å ha en rolle som tilrettelegger og pådriver. 2 Vi må spare energi. Blant annet vil ny teknologi gi oss bedre muligheter til å bruke energi på en mer fornuftig måte enn tidligere. Regjeringen har satt som mål at satsingen gjennom Enova på sparing og nye, fornybare energikilder totalt skal bidra med 12 TWh innen Årlig skal det produseres 3 TWh vindkraft og 4 TWh vannbåren varme basert på fornybare kilder innen Vi må få til en best mulig utnyttelse av den vannkraften vi allerede har bygd ut. Regjeringen mener det derfor er svært viktig at det legges til rette for å modernisere og oppruste vannkraftanleggene våre. 4 Vi må utnytte naturgassressursene våre på en fornuftig måte. Regjeringen vil nå følge opp i samsvar med Stortingets vedtak i forbindelse med behandlingen av gassmeldingen. Det videre arbeidet med en langsiktig strategi for fornuftig bruk av naturgass kan gi viktige bidrag til en mer fleksibel energiforsyning. Dette gjelder både direkte bruk av gass til energiformål, og gasskraftverk hvor CO2 håndteres på en forsvarlig måte. 5 Vi må også sørge for at overføringsforbindelsene, både innenlands og mot utlandet, ikke skaper unødvendige flaskehalser i kraftflyten. Det er viktig at vi sørger for å ha en infrastruktur som gjør det mulig å utnytte ressursene i det nordeuropeiske kraftmarkedet på en mest mulig effektiv måte. For at denne politikken skal bli effektiv må en følge opp på lokalt nivå. Side 31

33 6.3 De lokale mulighetene i kommunen I Lenvik kommune er det store muligheter til å bidra til at de nasjonale energimål nås, både når det gjelder tilgang på alternativ energi og erstatning av miljøskadelig energi med fornybar energi. Kommunen har to store produsenter av fjernvarme, men mangler fjernvarmenett til å distribuere varmen som produseres av spillvarme. I forbindelse med forbrenningsanlegget for avfall har Senja Avfallselskap noe fjernvarmenett til distribusjon av varmtvann. Fjernvarmenett fra Finnfjordbotn er en stor utfordring. Per i dag og med dagens situasjon, er det ikke lønnsomt å bygge ut distribusjonsnett for fjernvarme fra smelteverket i Finnfjordbotn, og forventes ikke utbygd i nærmeste fremtid. For at et eventuelt distribusjonsnett for fjernvarme skal bli realisert, er det nødvendig med økonomisk statlig støtte til prosjektet. Biobrensel fra Gibostad er en mulig fremtidig ressurs. Lenvik kommune har siden høsten 2007 inngått i et interkommunalt prosjekt (Sørreisa, Lenvik, Tranøy, Berg, Torsken) som har hatt som siktemål at det skal utarbeides kommunale klima- og energiplaner. Prosjektperioden utløp 1. mars Egen prosjektmedarbeider har vært ansatt. Prosjektet har vært støttet av ENOVA. Kommunestyret vedtok i oktober 2009 en "Klima- og energiplan " for Lenvik kommune, hvor man blant annet har kartlagt potensialet for alternativ energi til offentlige og private foretak. Planen omfatter hele kommunen. Denne kan i sin helhet finnes ved å følge denne lenken Reduksjon av energibruk, enøktiltak Når det gjelder reduksjon av energibruken er det normalt de vanlige prismekanismene som styrer, men kommunen og det offentlige kan selv bidra til store besparelser ved å bevisstgjøre ansatte i egne organisasjoner på bruken av energi. Olje- og energiministeren har utnevnt Bardu, Målselv, Lenvik og Sørreisa til Grønne energikommuner. Det vil gjennom denne utnevningen settes fokus på arbeidet med nye former for fornybar energi, energiomlegging og energieffektivisering. Kommunene blir oppfordret av olje- og energidepartementet til å lage energi- og klimaplaner og gjennomføre tiltak som bidrar til mer miljøvennlig energibruk og produksjon. Offentlig sektor i kommunen bruker 8,1 % av energien (21,1 GWh / 261,4 GWh). I andre kommuner ligger andelen av offentlig energibruk på 9 25 %. I tillegg kan det drives informasjonsarbeid mot husholdningssektoren som bruker 51 % av energien i kommunen (133,1 GWh / 261,4 GWh). Side 32

34 Lenvik kommune har hatt en total lineær endring i energibehovet på 0,1 % per år i utredningsperioden (alminnelig forsyning: 1,0 % per år). Fordelt per innbygger blir endringen innen alminnelig forsyning på 0,8 % per år der avviket kan skyldes endringer i folketallet. Husholdningen står for en vesentlig del av energibruken i de fleste kommunene, ved bygging av nye boliger og industribygg, samt ved renovering, er det store muligheter til å legge til rette for å begrense energibruken. Det er beregnet at den ekstra investeringen i ekstra enøk tiltak i mange tilfeller vil bli lønnsomme om energihensyn kommer inn i planprosessen. Mange som bygger nye hus i dag tenker mest på investeringskostnadene, men tar ikke hensyn til driftskostnader som påløper de neste år, herunder energikostnader. Lenvik kommune har på bakgrunn av ekstraordinære midler som stilles til disposisjon av ENOVA på kort varsel utarbeida og sendt søknad om midler til utbedring og rehabilitering omfattende 30 små og store prosjekt. Kostnadene ved gjennomføring av disse prosjektene er ca. 12 mill. kr. For å ha et verktøy til å følge med og forordne energimessige tiltak har Lenvik kommune gått til innkjøp av E:SAVE, energioppfølgingssystem, et webbasert dataprogram som innhenter verdier for strømforbruk direkte fra strømleverandør på timesmålte anlegg og oljeloggere der dette er aktuelt. Temperaturdata innhentes fra metrologiske. Programmet gir kommunen mulighet til å oppdage unormalt forbruk i forhold til norm, slik at de raskt kan sette inn nødvendige tiltak, og på den måten redusere energikostnadene. Lenvik kommune driver nå i samarbeid med Troms kraft (som en del av kommunens engasjement i Grønn energikommune ) med etablering av systemet. For å gjennomføre denne etableringen er kommunen delt opp i 4 regioner hvor 4 vaktmestere har hver sin region, der de overvåker sine respektive bygg. For denne gruppe av vaktmestere vil det foretas nødvendig kursing og opplæring. Det er beregnet at 28 bygg på til sammen netto m² skal inn i systemet. Enova har laget en oversikt og et dataprogram som beregner normtall for forskjellige bygg. I Nord-Norge har eksempelvis et kontorbygg fra 1987, ett energibruk på 186 kwh/m 2, og en enebolig ligger på 189 kwh/m 2 som et gjennomsnitt. Det vil ikke i denne utredningen spekulere i enøk potensialet i kommunen, men Enova oppgir at enøk-tiltak som ble gjort i bygningsnettverket deres i 2002 resulterte i en besparelse på 8 %. Siden Nord-Norge har en større andel av energibruken til oppvarming, vil det ikke være urealistisk med en besparelse på 10 %. Enøk potensialet innen alminnelig forsyning for kommunen vil ved en besparelse på 10 % utgjøre 26,14 GWh per år, referert Med en energipris på 80 øre/kwh ville det medføre at det innenfor kommunen kunne spares 21 millioner kroner per år, og for offentlig sektor som brukte 21,1 GWh per år ville utgjøre 1,7 millioner kroner per år. For de som vil gjøre nærmere beregninger på egen bygningsmasse ligger her noen linker til Enova: - - Program for beregning av energibruk eget bygg. - Manualen for programmet Side 33

35 6.3.2 Energimerkeordning Med innføring av EU's bygningsenergidirektiv gjennom EØS-avtalen, har det kommet på plass en energimerkeordning for bygninger i Norge. Det er krav om at alle boliger og næringsbygg som selges eller leies ut skal ha energimerke fra 1.juli Merket tilsvarer det som mange kjenner fra hvitevarer. For boliger gjøres dette via en selvangivelse på internett for boligen, som boligeier utfører selv. For næringsbygg er det satt kompetansekrav til de som skal utføre energimerkingen. Informasjon om ordningen og selvangivelsen ligger på Figur 6-1 Eksempel på energimerking av bolig I 2007 kom det ny teknisk forskrift til Plan- og bygningsloven med reviderte energikrav til nye og rehabiliterte bygg. Dette er beregnet å føre til en energireduksjon for nye bygg med 25 % i forhold til de gamle forskriftene. Forskriften har hatt en overgangsperiode på to år der den gamle og nye forskriften har vært likestilt men fra og med 2010 må de nye forskriftene følges. Bygg som er bygget i henhold til de nye byggeforskriftene vil få energimerket C i den nye merkeordningen. Intensjonen med energimerkeordningen er blant annet å øke bevisstheten omkring energibruk og at energibruk skal bli en viktig faktor ved kjøp og utleie av boliger og næringsbygg. I så fall vil dette kunne bli et insentiv for energimessig utbedring av boliger. Side 34

36 6.3.3 Vannkraftproduksjon, mini- og mikro- kraftverk Norges vassdrags- og energidirektorat har laget kart over alle kommunene i Norge som beskriver potensialet for mikro- og minikraftverk i kommunen. Kommunene Tromsø, Storfjord og Bardu er de kommunene med størst potensial i Troms fylke. Det er da ikke tatt med potensialet i vernede områder. Her er kommunen og fylkeskommunen sentrale aktører når det gjelder reguleringsplaner, fallrettigheter og kommunal behandling av de konsesjonssøknadene som kommer inn gjennom NVE, fra aktører som ønsker å bygge ut sin lille bekk eller elv. For å se hvor disse potensielle kraftverkene er kan man gå inn på NVEs hjemmeside velg Energi og Småkraftverk i menyen øverst på siden, eller velg NVE Atlas og gå direkte til kart over kommunen. Alle potensielle småkraftverk legges inn i dette kartet. Definisjoner: Små- kraftverk Mini- kraftverk Mikro- kraftverk 1 MW 10 MW 100 kw 1000kW < 100 kw Side 35

37 Tabell 6-1 Forklaring til tabeller vedrørende småkraft. Kolonne Forklaring Krvid Unikt løpenummer Nedbfelt Areal av nedbørfeltet (km2) Vannforing Midlere vannføring ved inntak (m3/s) DL Lengde mellom inntak og kraftstasjon (meter) DH Brutto fallhøyde (meter) Hstart Høydekote ved kraftstasjon (meter over havet) Hslutt Høydekote ved inntak (meter over havet) Effekt Beregnet installasjon (kw) Produksjon Midlere årsproduksjon (GWh/år) Totalkost Total utbyggingskostnad (1000 kr) PrisprkWh Utbyggingspris (kr/kwh) Kommnr Kommunenr Kommune Kommunenavn Vassdragnr Vassdragsnr Tabell 6-2 Potensial for små kraftverk under 3 kr/kwh. KRVID NEDBFELT VANNFORING DL DH HSTART HSLUTT EFFEKT PRODUKSJON TOTALKOST PRISPRKWH KOMMNR KOMMUNE VASSDRAGNR 193.0_51 2,12 0, , , Lenvik _61 9,71 0, , , Lenvik _62 7,13 0, , , Lenvik _64 3,02 0, , , Lenvik _191 2,53 0, , , Lenvik _202 2,33 0, , , Lenvik _215 1,04 0, , , Lenvik _216 1,3 0, , , Lenvik _25 2,06 0, , , Lenvik 194.3CZ _36 5,5 0, , , Lenvik 194.3CZ _192 8,85 0, , , Lenvik _193 6,89 0, , , Lenvik _197 9,68 0, , , Lenvik _204 1,75 0, , , Lenvik _205 0,91 0, , , Lenvik _221 2,25 0, , , Lenvik _57 1,86 0, , , Lenvik _58 6,97 0, , , Lenvik Side 36

38 Tabell 6-3 Potensial for små kraftverk med 3-5 kr/kwh. KRVID NEDBFELT VANNFORING DL DH HSTART HSLUTT EFFEKT PRODUKSJON TOTALKOST PRISPRKWH KOMMNR KOMMUNE VASSDRAGNR 193.0_2 20,5 1, , , Lenvik 193.6Z 193.0_50 1,59 0, , , Lenvik _52 2,23 0, , , Lenvik _94 0,93 0, , , Lenvik _1 20,79 1, , , Lenvik 193.6Z 196.0_165 5,7 0, , , Lenvik _170 10,79 0, , , Lenvik _172 10,29 0, , , Lenvik _188 1,36 0, , , Lenvik _189 1,31 0, , , Lenvik _199 3,97 0, , , Lenvik _201 4,45 0, , , Lenvik _214 0,82 0, , , Lenvik _38 2,1 0, , , Lenvik 194.3CZ _3 1,74 0, , , Lenvik _6 4,21 0, , , Lenvik 194.3E _7 1,18 0, , , Lenvik 194.3C _8 2,31 0, , , Lenvik 194.3E _9 3,02 0, , , Lenvik 194.3D _196 3,39 0, , , Lenvik _206 4,69 0, , , Lenvik _209 9,08 0, , , Lenvik _210 0,86 0, , , Lenvik _220 2,1 0, , , Lenvik _223 2,7 0, , , Lenvik _227 1,59 0, , , Lenvik _228 0,59 0, , , Lenvik _60 2,11 0, , , Lenvik _171 10,42 0, , , Lenvik Side 37

39 Figur 6-2 Potensial for små kraftverk i Lenvik kommune. Røde firkanter - små kraftverk under 3 kr/kwh - Gule firkanter - små kraftverk med 3-5 kr/kwh. Side 38

40 Troms Kraft Nett har siden forrige oppdatering av dette dokumentet gjennomført en rekke forstudier i fylket med tanke på å gå videre med utbygging av småkraft. For Lenvik kommune gjelder dette vassdrag nevnt i tabell 6.4 Tabell 6-4 Vassdrag i kommunen hvor forstudier er gjennomført. Navn: Status saksbehandling: Sted: Kommune: Alt. ytelse: Inst. effekt: Nettnivå: Dato innmat. Kap: Bukkskinn Kraftverk Innvilget innmatingskapasitet Bukkskinn Lenvik 0,01 MW 0,01 MW 0,23 kv Senja Avfallselskap AS Innvilget innmatingskapasitet Botnhågen Lenvik 0,4 MW 0,4 MW 0,4 kv Innlands bruk av gass Nord-Norge står foran en stor utvikling i landsdelen når det gjelder produksjon av gass på snøhvitfeltet utenfor Hammerfest, og herunder muligheten til innenlands bruk av gass i stedet for fyringsoljer til oppvarming. Snøhvitfeltet ble påvist i Stortinget godkjente utbyggingen i Den 21. august 2007 ble gass direkte fra Snøhvitfeltet sluppet inn i anlegget på Melkøya. Det meste av gassen som produseres på norsk sokkel eksporteres til kontinentet og Storbritannia, og kun små volumer brukes innenlands. På grunn av vanskelig topografi, lav befolkningstetthet og spredt industri har det ikke vært lønnsomt å foreta en større utbygging av omfattende transportsystemer for naturgass innenlands. Mye av dagens gassanvendelse skjer derfor på eller i nærheten av ilandføringsstedene, siden kostnaden ved å transportere naturgass er lavest her. Mye tyder på av denne utviklingen vil fortsette også fremover. Det finnes imidlertid gode nasjonale eksempler på direkte utnytting av naturgass hos sluttbruker gjennom distribusjon i rør, spesielt fra områdene rundt Haugesund og Stavanger. Nærmere detaljer hos dette kan leses på hjemmesidene til Gasnor. Mer info om innenlands bruk av naturgass finnes i Stortingsmelding nr. 9, som omhandler nettopp dette. Lenke til Stortingsmeldingen finnes her Biobrensel Troms har et stort potensial av biobrensel. Ifølge Allskog, forfaller mye av lauvskogen som kunne vært drivverdig. Her har også kommunen muligheter til å legge til rette for at innbyggere og aktører får mulighet til å hente ut trevirke, ikke bare i denne kommunen, men i andre kommuner. I Troms fylke fyrer vi med omentrent m 3 ved/biobrensel/flis per år. Side 39

41 6.3.6 Spillvarme og fjernvarme I Botnhågen har Senja Avfallselskap et avfallsforbrenningsanlegg som leverer fjernvarme. I tillegg har Finnfjorbotn Smelteverk AS lagt opptil å kunne tilby fjernvarme med en kapasitet på opp mot 200 GWh/år fra spillvarmen til smelteverket. Dette viser at kommunen har store muligheter til å redusere energibruken i kommunen, dersom det blir lagt opp til det. En fjernvarmeledning fra Finnfjordbotn til Finnsnes / Gisundet (brua) vil kunne nå opptil kunder på strekningen, deriblant Finnsnes sentrum. Lengden på denne stamledningen vil være cirka 7 km. Disse kundene bruker i dag cirka 84 GWh elektrisitet, cirka 10 GWh olje og biobrensel cirka 19 GWh. Av den totale energibruken innenfor dette området, kan man regne at cirka 65 GWh går til oppvarming av boligmasse og industri. Lenvik kommune har, sammen med Senja Avfall arbeidet for om mulig å realisere ei fjernvarme-ledning fra forbrenningsanlegget og inn til Finnsnes sentrum. Et forprosjekt med kostnadsrammer på omkring 45 millioner kr. foreligger fra ENOVA tilsagn om 10 % støtte til prosjektet. Utfordringene er nå først og fremst å finne samarbeidsaktører for utbygging, basert på det grunnlag som framgår av søknaden til ENOVA. Tilrettelegging for bruk av fjernvarme er utfordrende pga. relativt lang avstand til brukere og fordi svært lite av bygningsmassen i området er tilrettelagt på en slik måte at bruk av fjernvarme er et alternativ nå. Etablering av et fjernvarmnett må inngå som del av ei langsiktig tenking og utbygging. Side 40

42 6.4 Fremtidig energibehov i kommunen Lenvik kommune har noe øking i folketallet (ca. 100 i 2009), primært i Finnsnes sentrum. Hoveddelen av øking i boligmengde skjer også her. Forskjellige områder er her nærmere kommentert: Kommuneplanens arealdel.: Det er vist store områder for utbygging i området Islandsbotn Brenneset og Leiknes Finnsnes Finnfjordbotn. Omfanget av utbyggingsområder, primært til boliger, omfatter arealer langt ut over hva som er realistisk m.h.t. utbygging de nærmeste år, men utbyggingsområdene og utbyggingsretning er ikke prioritert i planen. Silsand: Det forventes her en viss økning i industriell aktivitet og en mulig utbygging av en større ferieboliglandsby kalt Torskelandsbyen. Størrelsen på energibehovet og når en eventuell byggestart vil påbegynnes er usikkert. Finnsnes: Nytt sykehjem er under oppføring og skal tas i bruk i Eksisterende sykehjem er og/eller vil bli ombygd til Distriktsmedisinsk senter. I området ved Amfi kjøpesenter Lundhaugen skal det etableres næringsbygg (Kunnskapsparken) med omkring 6000 kvadratmeter i et første byggetrinn, hovedsakelig kontorvirksomhet, bibliotek osv. Omfanget av et mulig andre byggetrinn ikke avklart. Det arbeides med regulering av område primært til boliger i området Finnsnes barneskole Sandvikelva opp til kote 120. Anslått utbyggingspotensiale ca. 150 boliger + ev. mindre leiligheter i eneboliger. Anslått utbyggingsstart for området Totalt vil området samt tidligere regulert område Skibakken boligfelt representere ca boliger fullt utbygd. Finnfjord industriområde: Området regulert og en del ny virksomhet etablert. Primært utbyggingsområde for tyngre / industrirelatert virksomhet Rødbergsodden: Kommunen har regulert en del områder til fritidsbebyggelse som kan resultere i en viss økning i energibehovet i kommunen. Realiseringstidspunkt og omfang svært uklart. Side 41

43 6.4.1 Boligutvikling i kommunen I folke- og boligtellingen i kommunen i 2001 var det registrert 434 boenheter for husholdningene og 4 forretningsbygg. KILDE: SSB Folke og boligtellingen 2001 Tabell 15 for kommunen Energibehovet for de nye boenheter som i dag bygges, kan beregnes ut fra det gjennomsnittlige energibruken i kommunen, men man kan også anta at disse nye boenhetene er noe større enn det som historisk har vært bygget i kommunen. Dette, sammen med det faktum av ny bebyggelse er mer energieffektiv en gammel, vil medføre at energibruken per boenhet vil reduseres. Tabell 6-5 Energibruk per boenhet per år, for gruppen Husholdning. ENERGIBRUK PR BOENHET. HUSHOLDNING 1931 LENVIK 2001* 2001* Landsdel / Antall boenheter stk Norge N-Norge Elektrisitet kwh/år Petroleumsprodukt kwh/år Gass kwh/år Biobrensel kwh/år ENERGIBRUK PR BOENHET kwh/år KILDE: Troms Kraft Nett AS og SSB. Lenvik kommune har hatt en svak økning i antall boliger. Den historiske utviklingen i energibruken i kommunen viser at husholdning har en historisk lineær endring i energibehovet på -1,1 % per år. Prognosen for perioden viser en lineær endring på -1,2 % per år. Side 42

44 6.4.2 Nærings- og industriutvikling i kommunen Det vil være vanskelig å beregne fremtidig energibehov for næring og industri i kommunene. Det påvirkes av mange faktorer slik som konjunkturer i økonomien, statlige endringer, samt etablering av større aktører i indre Troms. Endringer i rammevilkårene for disse vil ha en stor betydning for energibruken. Det vil derfor inntil videre bare tas utgangspunkt i den historiske utviklingen, og fremskrive den. Tabell 6-6 viser total energibruk for industri og næring i kommunen. Tabell 6-6 Historisk total energibruk innen Industri og Næringsgruppene i utredningsperioden. TOTALT INDUSTRI OG NÆRING (GWh) Perioden INDUSTRI 19,1 19,0 20,0 20,9 26,2 26,0 23,5 23,7 22,9 40,1 41,6 40,9 02 HANDEL OG TJENESTER 58,7 58,6 60,9 60,3 58,9 59,3 60,9 62,0 64,0 69,3 68,1 65,5 03 JORDBRUK 0,8 0,7 0,7 0,6 0,6 0,7 0,7 0,7 0,8 0,7 0,7 0,7 05 OFFENTLIG 21,0 20,9 21,4 21,7 21,4 21,7 23,9 37,0 36,6 19,7 20,3 21,1 06 TREFOREDLING OG KRAFT, IND, 556,0 657,9 832,5 841,7 843,9 637,4 854,7 893,5 602,9 610,1 612,3 821,3 SUM 655,6 757,1 935,5 945,4 951,0 745,1 963, ,8 727,1 739,8 743,1 949,6 Prosentvis endring pr år 15,5 % 23,6 % 1,1 % 0,6 % -21,7 % 29,3 % 5,5 % -28,5 % 1,8 % 0,4 % 27,8 % Tabell 6-7 Prognose for total energibruk innen Industri og Næringsgruppene i utredningsperioden. TOTALT INDUSTRI OG NÆRING (GWh) Prognose INDUSTRI 41,7 44,7 47,6 51,5 55,6 58,9 61,4 62,3 65,7 69,3 72,6 75,5 02 HANDEL OG TJENESTER 68,4 70,0 71,7 72,9 74,0 75,0 75,7 76,5 78,2 79,8 80,7 81,7 03 JORDBRUK 0,7 0,7 0,8 0,8 0,8 0,8 0,8 0,8 0,8 0,8 0,8 0,8 05 OFFENTLIG 26,0 26,0 25,9 25,1 23,5 21,2 22,1 24,3 23,9 23,2 22,1 21,8 06 TREFOREDLING OG KRAFT, IND, 657,0 638,5 626,7 624,3 580,3 577,6 602,5 580,8 552,5 515,4 523,1 510,5 SUM 793,8 779,9 772,6 774,6 734,1 733,4 762,5 744,8 721,1 688,5 699,3 690,4 Prosentvis endring pr år -1,7 % -0,9 % 0,3 % -5,2 % -0,1 % 4,0 % -2,3 % -3,2 % -4,5 % 1,6 % -1,3 % Ut fra den historiske utviklingen forventes det noe nedgang i energibruk innen industri og næring de neste ti årene. Forbruket i 2008 var høyere enn for perioden Hvis denne trenden fortsetter i 2009 og 2010 ville prognosen sett annerledes ut. Side 43

45 6.5 Fremtidig energiproduksjon Det er potensialer for energiproduksjon i kommunen, først og fremst knyttet til - Bruk av biomasse - Småskala vannkraftverk - Varmepumper - Forbrenningsanlegg Senja Avfall - Kraftkrevende industri Finnfjord A/S - Energiproduksjon basert på vind Biobrenselanlegg / Nærvarmeanlegg på Gibostad Biobrenselanlegg på Gibostad kan levere varme til Gibostad skole med svømmebasseng, Senja videregående skole og andre. Driften av et slikt anlegg kan implementeres i undervisningen på Senja videregående skole. Dette vil kunne øke bredden på undervisningstilbudet på skolen samtidig som skolen tar tak i dagsaktuelle tema og fylkeskommunen, Lenvik kommune og andre kan få reduserte utgifter i forbindelse med oppvarming. I 2006 ble det satt i gang en forstudie for å se på muligheten for biobrenselanlegg på Gibostad, samtidig ble det satt i gang et tørkeforsøk av flis. Tørkeforsøket har vært i samarbeid med forskere ved Skog og Landskap. Forsøket er meget vellykket. Det har vært mange kontakter mellom Lenvik kommune og Troms Fylkeskommune v. Senja videregående skole i forbindelse med prosjektene. Fylkeskommunens engasjement er svært avgjørende for realisering av anlegget. Småkraftverk I følge NVEs kartlegging av småkraftverk er potensialet i kommunen på cirka 20 småkraftverk under 3 kr/kwh. Foreløpig er det ingen kjente planer om utbygging av disse. Fjernvarme til Finnsnes fra Senja Avfall Lenvik kommune har, sammen med Senja Avfall arbeidet for å realisere ei fjernvarmeledning fra forbrenningsanlegget og inn til Finnsnes sentrum. Det foreligger et forprosjekt som viser kostnadsrammer på omkring 45 millioner kroner. ENOVA har gitt tilsagn om 10 % støtte til prosjektet. Utfordringene er nå først og fremst å finne samarbeidsaktører for utbygging, basert på det grunnlag som framgår av søknaden til ENOVA. Kompetansesenter klima- og energi knytta til Finnfjord A/S. Et innsatsområde iflg. kommunens næringsplan er i denne sammenheng etablering av et kompetansesenter for miljø og energi, med vekt på energigjenvinning, med bidrag fra regionalt nivå. Denne satsingen ses i sammenheng med energi- og industrisatsingen ved Finnfjord AS og Senja Avfall AS. Kommunen vil legge til rette for industriutvikling i denne sammenheng. Side 44

46 6.6 Fremtidige Utfordringer, mål og tiltak Kommunen har som mål å redusere og holde energibruken i egen bygningsmasse på ett minimum, uten at det går ut over komforten til brukerne. På bakgrunn av de nasjonale retningslinjer vil det fokuseres på fire områder Kapasitet i overføring av effekt (kw) Mål: Tiltak: Kommunen skal i samarbeid med energiaktører sikre at kommunen over tid ikke har energi- og effektflaskehalser i nettet. Det er ingen flaskehals på kapasitet per i dag. Men med en unormal stigning på elektrisitetsbruken i fremtiden vil det muligens kunne oppstå flere kapasitetsproblemer. Tiltak vil være fokus på alternativ energi eller opprustning av høgspentnettet. Sikring av generell overføring i det høyspente fordelingsnett. Troms Kraft Nett AS vil fornye 22kV linjene i henhold til tilstandsrapport. Denne fornyingen vil øke sikkerheten for forsyning i Lenvik kommune. Det arbeides med å se på alternativer til å styrke elektrisitetsforsyningen til Nord Senja og Lenvik, gjennom en ny 132 kv forbindelse fra Kvaløya. Per i dag forsynes hele Lenvik fra en stasjon i Finnfjordbotn Reduksjon av energibruk Mål: Kommunen skal i samarbeid med energiaktører sikre at forbruket av energi ikke skal øke over dagens nivå per energibruker. Lenvik kommune skal arbeide aktivt for å holde energiforbruket nede på et akseptabelt nivå. Bedre energistyring og bedre holdninger til energiøkonomisering. Tiltak: Lenvik kommunestyre vedtok i sak 80/09 klima- og energiplan for perioden Side 45

47 6.6.3 Erstatting av elektrisitet med alternativ energi Mål: Lenvik kommune har til hensikt i samarbeid med energiaktører å bidra til bruk av alternativ energi som en erstatning for elektrisk energi til oppvarming av vannbåren varme. Utredning av alternative energikilder for eksempel bioenergi og varmepumper. Tiltak: Lenvik kommune legger opp til mer fleksible varmeløsninger i nye kommunale bygg Samhandling mellom kommunen og energiaktører Mål: Det skal etableres et godt samspill mellom de ulike energiaktører, ved etablering og ajourføring av kommuneplaner, arealplaner og reguleringsplaner, med fokus på samfunnsriktige energiløsninger og bruk. En effektiv planlegging forutsetter en tidlig kontakt og et godt samspill, både med private lokale interesser og med statlige og fylkeskommunale organer, under utarbeidingen av planene. Tiltak: Lenvik kommune har ingen registrerte tiltak Side 46

48 7 VEDLEGG A. TABELL OG DIAGRAMOVERSIKT Hoveddelen av tabeller og diagrammer er lagt inn i selve rapporten, da de er en vesentlig del av selve energiutredningen. Her er lagt en del tabeller felles for alle kommunene i konsesjonsområdet, som er brukt til figurene i utredningen, for enkelt å kunne sammenligne kommunene. TABELLER Tabell 1. Antall boliger, og andelen med vannbåren varme, per kommune i konsesjonsområdet 4 Kommune Sum boliger Boliger med vannbåren varme Prosent 1902 Tromsø % 1920 Lavangen % 1922 Bardu % 1923 Salangen % 1924 Målselv % 1925 Sørreisa % 1926 Dyrøy % 1927 Tranøy % 1928 Torsken % 1929 Berg % 1931 Lenvik % 1933 Balsfjord % 1936 Karlsøy % 1938 Lyngen % 1939 Storfjord % SNITT % Tabell 2. Total energibruk per boenhet(husholdning) og total energibruk per innbygger, uten kraftkrevende industri, for hver kommune (2008). Kommune Sum Energibruk per innbygger Sum Energibruk per boenhet Elektrisitet kwh/år Olje/Parafin kwh/år Gass kwh/år Biobrensel kwh/år kwh/år kwh/år 1902 TROMSØ LAVANGEN BARDU SALANGEN MÅLSELV SØRREISA DYRØY TRANØY TORSKEN BERG LENVIK BALSFJORD KARLSØY LYNGEN STORFJORD Gjennomsnitt Prosentvis 100 % 77,5 % 2,9 % 0,6 % 19,0 % 4 Referert år 2001 Side 47

49 Tabell 3. Sysselsatte i kommunen fordelt på ulike sektorer, 2008 Kommune Jordbruk, skogbruk og fiske Sekundær næringer Tjenesteyt ende næringer Offentlig administra sjon Undervisni ng Helse- og Andre sosialtjene sosiale og ster personlige tjenester Uoppgitt 1902 Tromsø Lavangen Bardu Salangen Målselv Sørreisa Dyrøy Tranøy Torsken Berg Lenvik Balsfjord Karlsøy Lyngen Storfjord Tabell 4. Statistikk over antall innbyggere per kommune, samt prognose for utviklingen (MMMM) Innbyggere TROMSØ LAVANGEN BARDU SALANGEN MÅLSELV SØRREISA DYRØY TRANØY TORSKEN BERG LENVIK BALSFJORD KARLSØY LYNGEN STORFJORD Antall innbyggere i kommunene Side 48

50 B. REFERANSER PUBLIKASJONER / RAPPORTER Mal for rapporten. REN, Rasjonell Elektrisk Nettvirksomhet Vestlandsforskning, Lokal klima- og energiplanlegging, Vedlegg til rapport 12/02 Vestforsk Folke- og boligtellingen 2001, kommunehefte for kommunene i Troms Statistisk sentralbyrå Energibruk etter kommune, vare og kilde Statistisk sentralbyrå Energigraddtall og middeltemperaturer for målestasjoner i Troms Det meteorologiske institutt, DNMI Befolkningsendringene i kommunene for Troms Statistisk sentralbyrå Fremskrevet folkemengde (MMMM) for kommunene i Troms Statistisk sentralbyrå Elektrisitetsforbruket i kommunen Troms Kraft Nett AS NORGES OFFENTLIGE UTREDNINGER, 1998:11, Energi og kraftbalansen mot 2020 Olje og energidepartementet Side 49

51 FIRMA / PERSONER Lenvik kommune Asle Bogen Leder Plan tlf: e-post: Finnfjordbotn Smelteverk AS Tor Nordgård Elektrosjef tlf: e-post: Senja Avfallselskap AS Bernt Karolius Leder tlf: e-post: Troms fylkeskommune Toril Skoglund Miljøkonsulent tlf: e-post: Asbjørg Fyhn Plankonsulent tlf: e-post: Troms Kraft Nett AS Fredd Arnesen Avd.sjef nett tlf: e-post: Frode Årdal Ingeniør tlf: e-post: Side 50

52 C. ENERGIDATA / DEFINISJONER Gjennomsnittlig teoretisk energiinnhold for utvalde energiberarar 1 Bruksvirkningsgrader for ulike energibærere og bruksområde 1,2 Side 51

53 Energienheter 1 Kilde: Statistisk sentralbyrå Energistatistikk D. PROGNOSERING AV ENERGIETTERSPØRSEL I det moderne samfunnet er energi en avgjørende faktor for vekst og velstand. I tilegg til å være viktig i industriprosesser, bruker vi mye energi til oppvarming. På nesten alle samfunnsområder bruker vi dessuten teknologiske hjelpemidler som er helt avhengig av energi. Energibruken blir påvirket av mange faktorer, slik som klima, demografiske forhold, teknologisk utvikling, energipriser, næringsstruktur og boligstruktur. I tillegg betyr det mye hvordan folk sine forbruksvaner utvikler seg. Lover og forskrifter, avgifter og krav til byggestandard vil ha stor effekt på energibruken i samfunnet. Side 52

54 FAKTORER SOM PÅVIRKER ENERGIBRUKEN Klima Lav temperatur og vind øker varmetapet på ett bygg. Sol, dagslys og nedbør har også en effekt. Behovet for oppvarming er normalt lavere ved kystnære strøk, der havet fungerer som en temperaturregulator i større grad enn i innlandet. Norges uteklima er hardere enn i mange andre land. Klimaforholdene varierer også fra region til region i Norge. Energibehovet til en bygning vil derfor avhenge av hvor i landet bygningen er plassert. Figur 1 viser hvordan en bygnings årlige, beregnede energibehov til oppvarming og ventilasjon, varierer med geografisk beliggenhet i Norge som følge av ulike klimatiske forhold. Energibehovet gjelder for et «normalt» bygg oppført etter Figur 1. Energibehov til oppvarming og ventilasjon for et «normalbygg» ulike steder i Norge Kilde: NTNU, Avdeling for klima og kuldeteknikk Kystbyene har et maritimt klima hvor havet er å betrakte som en temperaturregulator. Et maritimt klima gir milde vintre og kjøligere somrer. Innenlandsbyene har et kontinentalt klima som gir kaldere vintre og varmere somre. Vi ser at desto lenger nord en by ligger, desto høyere er energibehovet. Tallene for kystbyene Bergen, Trondheim, Tromsø og Vardø viser at det spesifikke energibehovet per m² øker jo lenger nord byen ligger. Dette har sammenheng med at byene lenger nord har lavere gjennomsnittstemperaturer. For Norge sett under ett var året 2008 det 7.varmeste som er registrert. Middeltemperaturen for året var 1,4 C over normalen. Kilde: Meteorologisk Institutt, Klimastatistikk 2008 Side 53

55 Figur 2. Energibruken for de 15 største bygningsgrupper på landsbasis, tallene i figuren er både temperaturkorrigert til normalår, og korrigert for geografisk beliggenhet basert på lokalt normalgradtall i forhold til normalgradtall for Oslo (stedskorrigert) Kilde: Bygningsnettverkets Energistatistikk 2007 Side 54

56 Demografiske forhold Husholdningsstørrelsen, folketallet, aldersammensetning har mye å si for energietterspørselen. I Norge går tendensen mot færre personer pr husholdning. Energibruken var i 1995 over kwh/år pr person, når personen bodde alene i boligen, og når det var 4 personer i boligen forbrukte de kwh/år noe som gir kwh/år pr person. Gjennomsnittlig energibruk pr bolig i Norge var i 1995 på kwh/år og i region Nord- Norge, på hele kwh/år (Elektrisitet, Olje/Parafin og Fast brensel). De siste årene er strømforbruket i husholdningene gått ned til tross for at boligene er blitt større. Dette kan blant annet forklares med økte energipriser og mer fokus på energisparing, bedre isolasjon og mer energieffektivt elektrisk utstyr. Gjennomsnittlig energiforbruk pr bolig i 2006 var kwh. Figur 3. Energibruk per person etter husholdningsstørrelse i Norge Kilde: Statistisk sentralbyrå, Energiundersøkelsen Alderssammensetningen har også betydning, da kommuner med stor tilflytting av yngre mennesker, ofte bruker mer energi enn eldre mennesker. Generelt kan man si at tenåringene dusjer lengre og bader oftere. De spiser til andre tider enn resten av familien, noe som til en viss grad fører til at matlagingen krever mer energi. De vasker og tørker klærne sine ofte, og de bruker ofte el- spesifikke underholdningsprodukter som video, tv-spill, pc-maskin og stereoanlegg, og ofte mindre bevissthet på oppvarmingskostnader da de som oftest har bedre råd enn eldre mennesker. Side 55

57 Teknologisk utvikling De siste årene har det vært en rivende utvikling i bruken av tekniske hjelpemidler i hjem og industri. Dette øker den generelle energibruken i samfunnet. Vaskemaskiner, tørketromler, fjernsyn, kjøleskap, frysebokser, kjøkkenmaskiner etc. Samtidig har ny teknologi gjort disse apparatene mindre energikrevende, en ny vaskemaskin bruker bare 2/3 del av den energimengden som det samme utstyret brukte for 20 år siden Figur 4.Utviklingen i elektrisitetsforbruket til diverse husholdningsapparater Kilde: Institutt for forskning og utvikling innen for elforsyningsområdet (DEFU), Danmark Bruken av ny teknologi har gjort det mulig å utnytte resursene bedre, spesielt industrien og det offentlige har blitt mer energieffektive de siste årene. Husholdninger og andre brukere av energi har blitt mer effektive Figur 5. Endring i energiintensiteten fra 1980 til 1996 i prosent Side 56

58 Kilde: SSB Samfunnsspeilet nr 4 i 2000, Endring i energiinteniteten fra i prosent Energiintensitet er et mål på energieffektivitet. Denne er målt som forholdet mellom stasjonert energibruk og bruttonasjonalprodukt (BNP) for fastlands Norge. I perioden viser figuren ovenfor at vi har hatt en reduksjon i energiintensiteten med 17 % i perioden. Det betyr at vi utnytter energien vesentlig bedre nå enn for 20 år siden. Økonomisk vekst Det har historisk vært en klar sammenheng mellom den økonomiske veksten og veksten i energibruken. Både størrelsen på, og sammensetningen av den økonomiske veksten påvirker energibruken. Økt produksjon og forbruk bidrar generelt til økt energibruk. Strukturendringer i økonomien vil påvirke energibruken. En vridning fra mindre energiintensive næringer mot mer energiintensive næringer, vil trekke i retning av økt energibruk. Figur 6.Utviklingen i BNP fastlands-norge, privat konsum og stasjonært energibruk Indekser, 1986=1. Kilde: SSB NOS Nasjonalregnskapsstatistikk , tabell 8. Historisk statistikk Av figur 6 ser vi at sluttforbruket av energi har vokst mindre enn BNP for fastlands-norge i perioden 1976 til Viktig forklaringsfaktorer som ligger bak denne utviklingen er en omstilling i økonomien fra industriproduksjon, som er relativt mer energiintensiv, til tjenesteytende produksjon, som er relativt mindre energi- intensiv, og energieffektivisering gjennom teknologisk utvikling. Privat konsum vokste sterkere enn sluttforbruket av energi fram til Etter 1986 har veksten vært tilnærmet lik for privat konsum og sluttforbruk av energi. Kilde: NOU 1998 :11 Nasjonalregnskapsstatistikk finnes her. Side 57

59 Energipriser Norge har gjennom tidene hatt rikelig og rimelig tilgang på elektrisk kraft, ikke minst kraftkrevende industri har nytt godt av dette. Dette har vært gjenspeilet i prisene, sammenlignet med andre europeiske land. Denne forholdsvis rimelige og gode tilgangen på elektrisitet i Norge har vært med på å undergrave og forsinke omstillingen til mer energieffektive og miljøvennlige energiløsninger, slik som varmepumper, fjernvarme, biobrensel, og ikke minst ENØK tiltak. I tabellen nedenfor vises gjennomsnittlige elektrisitetspriser for noen land i Europa i Land Elektrisitet, Avgift, Pris inklusiv avgift, Norske øre pr. kwh Norske øre pr. kwh Norske øre pr. kwh Danmark 113,42 76,39 189,81 Italia 107,41 34,37 141,78 Nederland 102,68 38,49 141,17 Sverige 64,04 18,62 82,66 Norge 60,29 9,30 69,59 Tabell 5. Priser og avgifter på elektrisk kraft til husholdninger i enkelte land i Europa Nasjonal valuta, norske øre pr. kwh. Gjennomsnittlig valutakurs for januar Kilde: FIN NOU 2004 : 08, og Internasjonal Energy Agency og Finansdepartementet i Sverige Det går frem av tabellen at Danmark, Italia, Sverige og Nederland har vesentlig høyere elavgift til husholdninger enn Norge, og at også prisene er en god del høyere. Eksempelvis har Danmark over dobbelt så høy pris på elektrisiteten, og i tillegg er avgiftene over åtte ganger så høy som i Norge. Næringssammensetning Den største veksten i energibruken her i landet har vi hatt innenfor privat og offentlig tjenesteytende sektor gjennomsnittlig i perioden er på 1,9 % pr år, noe som henger sammen med sterk utbyggingsaktivitet. Den prosentvise økningen i husholdningssektoren har vært i tilnærmet samme størrelsesorden. Det har vært en moderat økning i energibruken i kraftkrevende industri og i sektoren «andre forbrukere», de siste 20 årene. Økningen i disse sektorene var 0,7 prosent årlig i perioden 1976 til Energibruken i annen industri gikk ned med gjennomsnittlig 0,6 prosent årlig. Side 58

60 Figur 7. Stasjonært energibruk i Norge, fordelt på sektorer Kilde: SSB, Energistatistikk Bearbeidet for energiutredningen. Figur 8. Gjennomsnittlig årlige vekstrater for energibruken, fordelt på sektorer Kilde: SSB, Energistatistikk Bearbeidet for energiutredningen. Side 59

61 Boligbyggingsstruktur og oppvarming av bolig Det har vært en betydelig økning i energibruken i husholdningssektoren de siste 20 årene, jfr. figur 8 som viser gjennomsnittlig årlige vekstrater for energibruken, fordelt på sektor i perioden Energibruken i denne sektoren er i all hovedsak knyttet til boligmassen. Den norske bygningsmassen omfattet per 1997 totalt ca. 313 millioner m² gulvareal. Av dette utgjorde boligmassen ca. 203 millioner m² gulvareal (65 prosent). Foruten veksten i bruk av energikrevende apparater og belysning, er veksten i boligarealet en viktig forklaring på utviklingen i energibruken i husholdningene. Årstall mill.m 2 m 2 /innbyger ,2 111,6 190,9 203,3 21,1 28,8 45,1 46,1 Tabell 6. Utviklingen i boligareal i Norge * * Tallene for boligareal i perioden er hentet fra ulike kilder, og beregningsgrunnlaget for boligareal i perioden og i 1997 kan være forskjellig Tabell 6 viser utviklingen i boligarealet i perioden Boligarealet per innbygger er mer enn doblet i perioden 1950 til Kilde: : Statistisk sentralbyrå, Rapport 93/21, 1997: «Energifleksibilitet i bygningsmassen i Status og strategi», Dr. Gunnar Søgnen Kilde: NOU 1998:11 Generelt vil flerfamiliehus (blokker og rekkehus) være mer energisparende enn frittstående eneboliger, fordi en del av flatene som avgrenser boliger i flerfamiliehus vil være felles skillevegger og etasjeskiller (i blokker), med lite eller intet varmetap. Som eksempel vil en enetasjes enebolig på 120 m² gjennomsnittlig kreve 140 kwh per m² årlig til romoppvarming, mot 95 kwh/m² for en rekkehusleilighet av samme størrelse, og 74 kwh/m² for en leilighet i boligblokk med minst 16 leiligheter. Andelen enebolig er økte fra 47 prosent av den norske boligmassen i 1970, til 58 prosent i Side 60

62 Figur 9.: Utviklingen i private boliger etter romslighet Figur 9 viser at nær dobbelt så mange boliger kan karakteriseres som svært romslige i 1995, sammenlignet med situasjonen i Gjennomsnittlig boareal per husholdning har økt fra 75 m² til 110 m² i perioden 1950 til Energibruken øker ikke proporsjonalt med boligflaten, fordi energibruken per m² reduseres noe med økende bolig flate. Energiundersøkelsen fra 1990, utført av Statistisk sentralbyrå, viste at energibruken per m² i boliger under 60 m² er omlag halvparten av energibruken i boliger over 150 m². Boforholdsundersøkelsen i 1995, utført av SSB og Norges byggforskningsinstitutt, viste at 58 prosent av boligene hadde veggfaste og flyttbare elektriske ovner som viktigste oppvarmingskilde. Det samme året hadde 24 prosent av husholdningene ovnsfyring basert på ved som viktigst oppvarmingskilde, 9 prosent hadde ovnsfyring basert på flytende brensel og 9 prosent hadde sentralfyring/klimaanlegg som viktigste oppvarmingskilde. I 1973 var ovnsfyring basert på flytende brensel den viktigste oppvarmingskilden, etterfulgt av elektriske ovner og ovnsfyring basert på ved. Det har i perioden vært en stor substitusjon fra ovnsfyring basert på flytende brensel til veggfaste elektriske ovner som viktigste oppvarmingskilde. I samme perioden har det vært en svak nedgang i boliger som varmes opp med sentralfyring eller klimaanlegg, mens ovnsfyring basert på ved har økt marginalt i perioden 1973 til Side 61

63 Figur 10. Viktigste oppvarmingsmåte i prosenttall etter boforoldsundersøkelsene i 1973, 1981, 1988 og Energiundersøkelsen utført av SSB i 1990 viste at i alt 41 prosent av boliger har kun en oppvarmingskilde, mens 58.6 prosent av boligene har to eller flere oppvarmingskilder. Over halvparten av boligene med kun en oppvarmingskilde har elektrisitet som oppvarmingskilde. I boligene med to eller flere oppvarmingskilder er det mest vanlig med kombinasjonen av elektrisitet og ved. Energiundersøkelsen viser også at oppvarmingen i nyere boliger, enten disse er eneboliger, rekkehus eller blokkleiligheter, i større grad er basert på kun elektrisk oppvarming. Kilde: NOU 1998: 11 De siste årene er strømforbruket i husholdningene gått ned til tross for at boligene er blitt større. Dette kan blant annet forklares med økte energipriser og mer fokus på energisparing, bedre isolasjon og mer energieffektivt elektrisk utstyr. Side 62

64 Figur 11. Gjennomsnittlig boligareal, og boligareal per person Kilde: SSB Side 63

65 Framskrivning av energibruken På lokalt nivå vil det være urealistisk å operere med trendfremskrivning av alle faktorer som kan påvirke energibruken i kommunen. Befolkningsendringer vil derimot slå tydelig ut på energibruken. Befolkningsutvikling og boligform vil dessuten være statistisk etterprøvbart. Det samme gjelder for endringer i næringslivet, i form av nyetableringer, nedleggelser og vridning av forbruket fra industrivirksomhet til tjenesteytende virksomhet, bransjeutvikling og sysselsetning. På nasjonalt nivå er det analysert fire retninger i utviklingen av energibruken i perioden 1996 til Disse retningene er som følger. Stø kurs, Den lange oppturen, Klimaveien, Grønn Hjernekraft. Under er det vist eksempler hentet fra scenarioet Stø kurs. Scenarioer er - kort sagt - spesielt konstruerte historier om framtiden som skal belyse et komplekst felt. Scenarier er mer rettet mot ny forståelse enn mot korrekte forutsigelser. Poenget er å skildre et sett av mulige framtider - i flertall - som viser hva som kan skje, ikke fastslå hva som kommer til å skje. Figur 12.Scenario Stø Kurs - svake klimaavtaler, rikdomsdrevet næringsutvikling Side 64

66 Figur 12 viser «Stø kurs» som er en fortellingen om en framtidig verden som i hovedsak viser seg å bli en forlengelse av trendene fra de 20 foregående år. Det meste blir likt «slik det har vært». Det norske samfunnet følger dermed en utvikling som er svært lik den som ble beskrevet i referansebanen fra Langtidsprogrammet Dette er en utviklingsbane for norsk økonomi som bygger på at dagens næringsstruktur i store trekk videreføres og at det ikke oppnås internasjonal enighet om de mer ambisiøse klimaavtalene. For Norge betyr dette betyr en jevn og balansert økonomisk vekst og høye oljeinntekter til godt forbi år I husholdningssektoren øker elektrisitetsforbruket jevnt og trutt med ca 1,6 prosent per år, Antall husholdninger øker ikke så mye, bare med rundt 0,5 prosent per år. Men mange boliger har blitt større, det blir færre mennesker i hver husholdning, og framdeles bruker et flertall elektrisitet til oppvarmingsformål. Også eldrebølgen vrir forbruket opp - de «nye» eldre er vant til bedre komfort og stiller større krav. Elektrisitetsforbruket viser seg i hovedsak å følge økningen i privat konsum som ligger høyt, det vil si 2,7 prosent per år, i store deler av perioden fram til Det er først og fremst veksten i husholdningene og i tjenesteytende næringer som er hoveddrivkraften bak veksten i det stasjonære energibruken. Med "stø kurs" fortsetter den kraftkrevende Industrien å bruke like mye elektrisitet som den gjorde fra 1975 til Energieffektivisering gjør at de produserer større volum i 2020, men har samme kraftforbruk som i Annen industri øker forbruket fra 17 til 20 TWh i perioden (0,75 % pr år) mens tjenesteytende næringer øker sitt strømforbruk fra 20 til 30 TWh (2,08 % per år), se figur 13. Figur 13.Kraftforbruk per sektor, Scenario Stø Kurs. Kilde: SSB, MSG -beregning og NOU 1998:11. Side 65

67 Nasjonalt vil den gjennomsnittlige økningen i energibruken fordele seg slik som i tabellen nedenfor på hver sluttbrukergruppe. Sluttbrukergrupper Nasjonal fremskrivning av energibruk Energibruk (Endringer i prosent pr år) INDUSTRI 0,75 % 02 HANDEL OG TJENESTER 2,08 % 03 JORDBRUK 1,60 % 04 HUSHOLDNING 1,60 % 05 OFFENTLIG 2,08 % 06 TREFOREDLING OG KRAFT, IND, 0,00 % Gjennomsnitt 0,95 % Tabell 7. Nasjonal fremskrivning av energibruk, ved scenario 1. Stø kurs Side 66

68 E. ULIKE ENERGILØSNINGER, OVERFØRING OG BRUK Dette vedlegget omtaler to deler. Første del om hvilke energiløsninger en har pr. i dag, og fordeler og ulemper. Disse er viktig å ha klart for seg, siden dette er basis for å lage lokale energiutredninger. Andre del omhandler ulike muligheter for å effektivisere og redusere energibruken i dagens system. Ulike energiløsninger i dag Energi produseres og brukes. Det ideelle er at dette gjøres på samme sted, men i mange tilfeller er det stor avstand mellom produksjon og utnyttelse, og energien må derfor overføres gjennom en energiinfrastruktur. Dette medfører at investeringene i mange tilfeller blir for høye, og energiløsningen er uaktuell å innføre. Når det gjelder elektrisitet er det utbygget en infrastruktur som kan utnyttes ved videre utbygginger, mens ved andre løsninger som fjernvarme er det i store deler av landet ikke bygget ut et slikt nett. Side 67

69 Elektrisk energi Elektrisk energi er omdannet energi fra kilder som vann, kjernekraft, varme og gass. I Norge er det vann som anvendes gjennom vannkraftverk. Den elektriske energien må overføres til forbruker via et eget nett gjennom små tap til omgivelsene. Bolig, næringsbygg og annen infrastruktur er fullstendig avhengig av elektrisk strøm i dag til belysning og strømforsyning av apparater som støvsuger, komfyr, tv, video, pc etc. Oppvarming av boliger og næringsbygg bruker hovedsakelig også elektrisitet som energikilde, som er et særpreg i Norge i forhold til land i Europa. Mini og mikrokraftverk er små vannkraftverk som har blitt mer aktuelle de siste årene. Fordeler: o Allerede etablert en infrastruktur. o God erfaring. o Kostnadseffektiv metode. o Med hensyn på utslipp av miljøhemmende gasser er dette en meget god løsning. o Fornybar energi o Miljøvennlig transportsystem. (elektrisitetsnettet bedre enn biltransport av olje, gass, ved og biobrensel.) Ulemper: o Infrastrukturen krever arealmessig stor plass. (Linjetraseer) o Vann som kilde til elektrisitet er en knapphetsfaktor i Norge. Ved normal år med nedbør og med et rimelig høyt forbruk av strøm forbrukes mer elektrisk energi enn vi kan produsere, og det er ikke politisk stemning pr. i dag for å bygge ut nye vannkraftverk. Side 68

70 Bioenergi Denne energien produseres ved forbrenning av biomasse som for eksempel organisk avfall, ved, skogsflis, bark, treavfall, husdyrgjødsel, halm, biogass fra kloakkrenseanlegg og deponigass fra avfallsdeponier. Foredlet biobrensel er typisk pellets og briketter, og mer energieffektiv enn tradisjonell ved. Energien omdannes typisk til produksjon av varme. Denne kan overføres via et nett fra produksjonssted, men kan også selvfølgelig forbrennes på stedet. Eksempel på produksjon, distribusjon og bruk: o Avfallsforbrenning blir brukt til oppvarming av vann som igjen distribueres til boliger og næringsbygg gjennom et eget nett. Dess lengre avstanden er, dess dyrere blir det. o En enkel pelletskamin produserer varme på stedet i en bolig, hvor varmedistribusjonen er luftbåren. Side 69

71 o En pellets fyrkjel, sentral anlegg, kan distribuere energien via et vannbårent anlegg i et næringsbygg. Mulig økning utover dagens behov er 7-8 TWh. I dag ca. 15 TWH Regjeringen sitt mål er 4 TWH vannbåren varme innen Det største potensialet med hensyn på vekst ser en innen avfallsforbrenning hvor det i 2001 ble produsert ca 800 GWh. Bilde viser avfallsforbrenningsanlegget i Bergen, Rådal Fana Kraftvarmeverk, er integrert i forbrenningsanlegget. Ved hjelp av tonn avfall i året og en dampturbin vil Fana kraftvarmeverk produsere 56,5 GWh til elektrisitet og 137 GWh fjernvarmevarmeenergi(2002), noe som er nok til å dekke varmebehovet til husstander. Kilde: BKK, Bergen kommunale kraftselskap årsrapport Fordeler: o Et godt alternativ for å redusere økningen i elektrisitetsforbruket. o Mange boliger har kaminer/peiser som kan utnytte bioenergi, og være et alternativ til elektrisitet i perioder hvor prisene er høye. o Forholdsvis rimelig. Side 70

72 Ulemper: o Større bioenergianlegg med overføringsnett er kostbart. Kan bli konkurransedyktig med økte priser, skatter og avgifter på elektrisitet. o Produksjon av foredlet bioenergi har ingen opparbeidet verdikjede, og har i dag en for høy kostnad ved etablering av mindre produksjonsanlegg (inkludert boliger). o Kan representere en forurensning. (Nye kaminer, ovner i dag representerer en liten forurensning). o Mangel på langsiktige avfallskontrakter til tilstrekkelig lønnsomme priser som sikrer tilfredsstillende grunnlast og en viktig del av sentralens inntektsgrunnlag. o Problemer med god fysisk lokalisering av forbrenningsanlegget i forhold til anleggets varmekunder. o Høye investeringskostnader og mangel på risikovillig kapital for toppfinansiering. Side 71

73 Varmepumpe En varmepumpe utnytter lavtemperatur varmeenergi i sjøvann, elvevann, berggrunn, jordsmonn eller luft. Varmekilden bør ha stabil temperatur, men ikke for lav. (Sjø er optimal). Varmepumpen må tilføres elektrisitet, men kan gi ut 2-4 ganger så mye energi. Figur viser prinsippet for varmepumpen. Det er viktig at varmekilden har stabil og relativ høy temperatur (dess mer energi kan den gi fra seg), slik som sjøvann og berggrunn. Pumpen installeres som oftest hos forbruker, og kan også overføre varmen til vannbåren installasjon, gjerne gjennom et sentralt anlegg i en større installasjon eller små mindre lokale anlegg. Fordeler: o Et godt alternativ for å redusere økningen i elektrisitetsforbruket, som har blitt et populært alternativ de siste 10 årene. o Lave driftskostnader. o Miljømessig et godt alternativ. Ulemper: o Høye investeringskostnader. o Kan også være høye drift og vedlikeholdskostnader. Side 72

74 Petroleumsprodukter Denne energien produseres ved forbrenning av fyringsolje (lett/tung) og parafin. Varmen kan distribueres gjennom luft eller et vannbårent anlegg via et sentralt eller lokalt distribusjonsanlegg. Fordeler: o Et godt alternativ for å redusere elektrisitetsforbruket. o Lave driftskostnader. Ulemper: o Gamle anlegg representerer en forurensning. Spillvarme Under produksjonen til industribedrifter blir det ofte sluppet ut spillvarme til luft eller vann uten at det utnyttes til andre formål. Denne varmen kan utnyttes til oppvarming av bygninger eller optimalisering av industriprosessen. Fordeler: o Utnytter allerede produsert energi. o Økonomisk lønnsomt ved korte overføringsavstander og høy temperatur på spillvarmen. Ulemper: o Brudd i produksjonen hos industrien kan gi brudd i varmeleveransen hvis ikke det ikke er bygget alternativ energiforsyning. o Ved lange overføringsavstander er det svært ofte ikke lønnsomt. o Studier angir at det realistiske nivå for utnytting av spillvarme er langt lavere enn potensielt tilgjengelig energimengde. Sannsynligvis vil bare 0,15 TWh kunne realiseres. Side 73

75 Solenergi Sola er en fornybar energikilde som gir tilstrekkelig varme til at menneskene kan leve på jorden. Men å bygge en kostnadseffektiv omforming av solenergi til spesielt elektrisitet i storskala har en ennå ikke lykkes med. Energiløsningen som typisk anvendes i dag: o Elektrisitetsproduksjon. o Oppvarming av huset ved bevisst valg av bygningsløsning. o Varmeproduksjon og overføring gjennom et varmefordelingssystem. Fordeler: o Utnytter en evigvarende energikilde. o Naturlig å anvende i områder der vanlige energikilder ikke er lett tilgjengelig, for eksempel på hytter og fritidshus. Ulemper: o Høye kostnader ved å etablere solceller for energiforsyning. Side 74

76 Naturgass Bilde av Melkøya august 2004 Kilde: Statoil - Fakta om Snøhvit finnes her Gass er en ikke fornybar energikilde som hentes opp fra grunnen (I Norge, sjøen) og overføres via gassrør til deponier via ilandføringssteder. Gassen kan fordeles til forbruker via en utbygd infrastruktur eller via tankbil. Gassen forbrennes på stedet og produserer varme, eller varme kan distribueres via et vannbårent distribusjonssystem. Gass kan også selvfølgelig være kilden til elektrisitetsproduksjon eller kombinasjoner av varme og elektrisitet. Gasskraftproduksjon på fastlandet i Norge har i dag svært liten utbredelse. Det eneste gasskraftverket utenom rene nødstrømsaggregater, er et 35 MW gassturbinanlegg på Statoils anlegg på Kårstø. Fordeler: o Økonomisk lønnsomt ved korte overføringsavstander. Det er derfor naturlig å distribuere gassen allerede ved ilandføringsstedet. o Norge har store reserver som kan utnyttes innenlands, men som eksporteres i stor skala til utlandet i dag. Ulemper: o Ikke fornybar energikilde. o Økonomien er avhengig av lengde på nødvendig rørdistribusjon. o Kan representere en miljømessig belastning. (CO2) Side 75

77 Vindkraft Vind er en energikilde som fortrinnsvis produserer elektrisitet. Vindkraftverk må plasseres på steder som gir stabil energi, og hvor det ligger til rette for å koble seg til annen elektrisitetsoverføring. Fordeler: o Fornybar energikilde. o Mulighet å produsere betydelig mengder med elektrisitet fra vindkraft i Norge. Teoretisk verdi er 76 TWh, mens myndighetenes mål innen 2010 er 3 TWh. o Utnytter allerede eksisterende infrastruktur, elektrisitetsnettet Ulemper: o Gir et inngrep i landskapet estetisk innvirkning. o Høyere produksjonskostnad enn dagens kraftpris, men økning i prisene i et knapt marked og høyere avgifter kan endre på dette. Bruk av grønne sertifikater vil kunne bidra til utbygging. o Plassering som oftest der det er mest vind, og lite infrastruktur, herunder muligheter for anleggstransport og elektrisitetstransport. Side 76

78 Tidevannskraft Atomkraft Kullkraft Energien i tidevannet kan utnyttes ved å bruke nivåforskjellen mellom høyvann og lavvann, der vann fanges i et basseng og tappes ut gjennom turbiner. Energien kan også brukes ved å utnytte vannstrømmer som oppstår på grunn av tidevannsforskjellene gjennom bruk av propeller (vanndrevne vindmøller) plassert i et sund. Fordeler: o Fornybar energikilde. Ulemper: o Gir et inngrep i landskapet hvis overflatemontert estetisk innvirkning. o Redusert vanngjennomstrømning i trange sundt kan ha betydning for miljøet o Kostbart å bygge ut Det er ikke aktuelt å benytte kjernekraft i Norge, men importeres i dag delvis/tidvis fra Sverige og Finland. I Sverige foreligger det planer om å avvikle kjernekraften. Denne utgjør i dag omlag MW installert kapasitet, eller 70 TWh/år. Dette er per i dag omlag 19 prosent av kraftproduksjonen i Norden. Dersom planene for avvikling av kjernekraften i Sverige blir realisert, har det stor betydning for energi- og kraftbalansen også i Norge. KILDE: OED NOU1998:11 Fordeler: o Enorm kapasitet på produksjon av elektrisitet og varme. o Billig å bygge og drifte i forhold til produsert energi. Ulemper: o Miljøskadelig avfall etter produksjon. o Ulykker gir store skadelige ringvirkninger. Kullkraft har hittil vært den dominerende kraftproduksjonsform i verden. I flere europeiske land satses det nå på gasskraftverk framfor kullkraftverk ved investeringer i ny produksjonskapasitet. KILDE: OED NOU1998:11 Fordeler: o Enorm kapasitet på produksjon av elektrisitet og varme. o Billig å bygge og drifte i forhold til produsert energi. (13-17 øre/kwh) Ulemper: o Miljøskadelig avfall etter produksjon. o Ulykker gir store skadelige ringvirkninger. Side 77

79 Saltvannskraft Saltvannskraftverk utnytter spenningen mellom saltvann og ferskvann. Løsningen baserer seg på at ferskvann fra en elv og saltvann fra havet føres inn i et rør der ferskvannet skilles fra saltvannet med en tynn membran. Membranen er gjennomtrengelig for vann, men ikke for salt. På saltvannsiden vil det bygge seg opp et trykk som kan brukes til energiproduksjon. Fordeler: o Fornybar energikilde. Ulemper: o Liten effekt o Kostbart og bygge ut Side 78

80 Ulike tiltak for å effektivisere og redusere energibruk Når energien er overført til en bruker er det viktig for samfunnet at den brukes på en effektiv måte, samtidig som den skåner miljøet. Sluttbrukertiltak er summen av de tiltak som anvendes mot bruker for å: Redusere energibruket. Benytte alternativ energi til oppvarming. Ta vare på miljøet. Endring av holdninger Historisk sett har energi i Norge vært synonymt med elektrisitet. I forhold til andre land har denne energien vært billig, og ikke betraktet av bruker som en knapphetsfaktor. Ved å forbedre holdningen til bruk av elektrisitet kan dette totalt representere en solid reduksjon av energibruken, også ved oppføring av nye bygninger Tiltak som for eksempel påvirkes av holdninger: Reduksjon av innetemperatur i bygninger. Bygge nye bygninger med energieffektive løsninger. Bygge om bygninger med energieffektive løsninger. Reduksjon av temperatur på varmtvann. Bruk av lavenergipærer. Slå av belysning i rom som ikke er i bruk. Etc. Forskning viser at sparetiltak på tvers av det som er praktisk eller koselig har liten suksess hos den norske befolkning. Med andre ord er det en utfordring å markedsføre energieffektive løsninger. Bruk av tekniske styringer/løsninger. Det er ulike løsninger på markedet i dag av ulike kompleksitetsgrad. De mest avanserte består av intelligente styringer som regulerer energibruken og andre tekniske løsninger i bygninger. Det være seg temperatur, belysning og alarmer. Systemene skal resultere i tilsvarende eller bedre komfort, men ved mindre bruk av strøm. Fordeler: Reduserer elektrisitetsforbruket. Ulemper: Generelt dyre løsninger, og da spesielt ved etablering i eksisterende bygning med allerede etablerte løsninger. Side 79

81 Bruk av alternativ energi Ved å bruke de alternative energikildene som nevnt i del 1 i dette kapitlet kan en redusere bruken av elektrisitet. Dette gjelder spesielt bruk av andre energikilder til oppvarmingsformål. Disse kan også representere supplement til elektrisitet, slik at en etablerer energifleksible løsninger, noe som er populært i Europa. Enkeltpersoner eller byggherrer trenger faglige råd for å velge de beste løsningene, og det viser seg ofte at hvis en skal velge annerledes må det være ikke bare kostnadsbesparende, men det må også føles enkelt og praktisk. Tilskuddordninger / økonomiske virkemidler Troms Kraft Nett AS har ingen midler satt av til prosjekter innenfor alternative energiløsninger. Enova 5 har mange støtteordninger, hvor det kan søkes om prosjektmidler. Enovas programområder: Program for biogassproduksjon Enova vil være en drivkraft for fremtidsrettede energiløsninger. Enova har flere programmer som kan gi støtte til bruk av biogass, men har opprettet en tematisk satsning for å få økt produksjonen av biogass i Norge. Den tematiske satsningen vil være tidsbegrenset og er i utgangspunktet planlagt for tre år( ). Program for fjernvarme infrastruktur For å muliggjøre økt tilbud av fjernvarme fra fornybare energikilder, er en langsiktig oppbygging av infrastruktur for fjernvarme nødvendig. Programmet yter kompensasjon til aktører som vil bygge ut infrastruktur for fjernvarme. Infrastruktur for fjernkjøling i tilknytning til fjernvarme kan også motta kompensasjon under programmet. Programmet gir ikke støtte til energiproduksjon. Program for fjernvarme nyetablering Gjennom Program for fjernvarme nyetablering gir Enova støtte til aktører som ønsker å etablere ny infrastruktur for fjernvarme og tilhørende fornybar energiproduksjon. Fjernkjøling i tilknytning til fjernvarme kan også motta støtte under programmet. Både aktører fra energi- og avfallsbransjen er aktuelle søkere. Program for lokale energisentraler Gjennom Program for lokale energisentraler gir Enova støtte til aktører som ønsker konvertering til, eller etablering av, ny varmeproduksjon basert på fornybare energikilder. Aktører fra energi-, skog- og byggsektoren er aktuelle søkere. Nedenfor er en link til alle søknadsveilederne, for hver enkelt type søknad. 5 Side 80

82 F. KART OVER LENVIK KOMMUNE Figur 14.Kart over Lenvik kommune Side 81

Lokal Energiutredning for Lenvik kommune (1931)

Lokal Energiutredning for Lenvik kommune (1931) Lokal Energiutredning for Lenvik kommune (1931) Sist oppdatert desember 2007 Troms Kraft Nett AS FORORD Forskrift om energiutredninger er utgitt av Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) og trådte

Detaljer

Lokal Energiutredning for Salangen kommune (1923)

Lokal Energiutredning for Salangen kommune (1923) Lokal Energiutredning for Salangen kommune (1923) Sist oppdatert februar 2010 Utredningsansvarlig: Troms Kraft Nett AS Utførende: FORORD Forskrift om energiutredninger er utgitt av Norges vassdrags- og

Detaljer

Lokal Energiutredning for Tranøy kommune (1927)

Lokal Energiutredning for Tranøy kommune (1927) Lokal Energiutredning for Tranøy kommune (1927) Sist oppdatert desember 2007 Troms Kraft Nett AS 1927 Tranøy kommune FORORD Forskrift om energiutredninger er utgitt av Norges vassdrags- og energidirektorat

Detaljer

Lokal Energiutredning for Lenvik kommune (1931)

Lokal Energiutredning for Lenvik kommune (1931) Lokal Energiutredning for Lenvik kommune (1931) NOVEMBER 2004 Troms Kraft Nett AS Side 1 FORORD Forskrift om energiutredninger er utgitt av NVE og trådte i kraft den 1.1.2003 Det er områdekonsesjonæren

Detaljer

Lokal Energiutredning for Tranøy kommune (1927)

Lokal Energiutredning for Tranøy kommune (1927) Lokal Energiutredning for Tranøy kommune (1927) Sist oppdatert Februar 2014 Utredningsansvarlig: Troms Kraft Nett AS FORORD Forskrift om energiutredninger er utgitt av Norges vassdrags- og energidirektorat

Detaljer

Lokal Energiutredning for Berg kommune (1929)

Lokal Energiutredning for Berg kommune (1929) Lokal Energiutredning for Berg kommune (1929) Sist oppdatert Februar 2014 Utredningsansvarlig: Troms Kraft Nett AS FORORD Forskrift om energiutredninger er utgitt av Norges vassdrags- og energidirektorat

Detaljer

Lokal Energiutredning for Lenvik kommune (1931)

Lokal Energiutredning for Lenvik kommune (1931) Lokal Energiutredning for Lenvik kommune (1931) Sist oppdatert Februar 2014 Utredningsansvarlig: Troms Kraft Nett AS FORORD Forskrift om energiutredninger er utgitt av Norges vassdrags- og energidirektorat

Detaljer

Lokal Energiutredning for Lavangen kommune (1920)

Lokal Energiutredning for Lavangen kommune (1920) Lokal Energiutredning for Lavangen kommune (1920) Sist oppdatert mars 2014 Utredningsansvarlig: Troms Kraft Nett AS FORORD Forskrift om energiutredninger er utgitt av Norges vassdrags- og energidirektorat

Detaljer

Lokal Energiutredning for Dyrøy kommune (1926)

Lokal Energiutredning for Dyrøy kommune (1926) Lokal Energiutredning for Dyrøy kommune (1926) Sist oppdatert mars 2014 Utfredningsansvarlig: Troms Kraft Nett AS FORORD Forskrift om energiutredninger er utgitt av Norges vassdrags- og energidirektorat

Detaljer

Lokal Energiutredning for Lyngen kommune (1938)

Lokal Energiutredning for Lyngen kommune (1938) Lokal Energiutredning for Lyngen kommune (1938) NOVEMBER 2004 Troms Kraft Nett AS Side 1 FORORD Forskrift om energiutredninger er utgitt av NVE og trådte i kraft den 1.1.2003 Det er områdekonsesjonæren

Detaljer

Lokal Energiutredning for Berg kommune (1929)

Lokal Energiutredning for Berg kommune (1929) Lokal Energiutredning for Berg kommune (1929) NOVEMBER 2004 Troms Kraft Nett AS Side 1 FORORD Forskrift om energiutredninger er utgitt av NVE og trådte i kraft den 1.1.2003 Det er områdekonsesjonæren med

Detaljer

Lokal Energiutredning for Lavangen kommune (1920)

Lokal Energiutredning for Lavangen kommune (1920) Lokal Energiutredning for Lavangen kommune (1920) NOVEMBER 2004 Troms Kraft Nett AS Side 1 FORORD Forskrift om energiutredninger er utgitt av NVE og trådte i kraft den 1.1.2003 Det er områdekonsesjonæren

Detaljer

Lokal Energiutrrrredning for Tromsø kommune (1902)

Lokal Energiutrrrredning for Tromsø kommune (1902) Lokal Energiutrrrredning for Tromsø kommune (1902) Sist oppdatert februar 2010 Troms Kraft Nett AS COWI FORORD Lokal energiutredning Utredningsperiode 1997-2016 Forskrift om energiutredninger er utgitt

Detaljer

Lokal energiutredning

Lokal energiutredning Lokal energiutredning Presentasjon 25. januar 2005 Midsund kommune 1 Lokal energiutredning for Midsund kommune ISTAD NETT AS Lokal energiutredning Gjennomgang lokal energiutredning for Midsund kommune

Detaljer

Lokal Energiutredning for Tromsø kommune (1902)

Lokal Energiutredning for Tromsø kommune (1902) Lokal Energiutredning for Tromsø kommune (1902) NOVEMBER 2004 Troms Kraft Nett AS Side 1 FORORD Forskrift om energiutredninger er utgitt av NVE og trådte i kraft den 1.1.2003 Det er områdekonsesjonæren

Detaljer

Lokal Energiutredning for Bardu kommune (1922)

Lokal Energiutredning for Bardu kommune (1922) Lokal Energiutredning for Bardu kommune (1922) Sist oppdatert april 2014 Utredningsansvarlig: Troms Kraft Nett AS FORORD Forskrift om energiutredninger er utgitt av Norges vassdrags- og energidirektorat

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Lokal energiutredning 2009 Stord kommune. Stord kommune IFER

Lokal energiutredning 2009 Stord kommune. Stord kommune IFER Lokal energiutredning 2009 Stord kommune Stord kommune IFER Energipolitiske mål Avgrense energiforbruket vesentlig mer enn om utviklingen blir overlatt til seg selv Bruke 4 TWh mer vannbåren varme årlig

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Lokal Energiutredning for Hadsel kommune (1866)

Lokal Energiutredning for Hadsel kommune (1866) Lokal Energiutredning for Hadsel kommune (1866) Sist oppdatert mai 2010 Utredningsansvarlig: Utførende: Forord Forskrift om energiutredninger er utgitt av Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) og

Detaljer

Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF

Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF EnergiRike Temakonferansen 2004 Energi og verdiskaping Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF Enova SF Enova SF er et statsforetak som eies av Olje-

Detaljer

Lokal energiutredning, Vadsø kommune 2004

Lokal energiutredning, Vadsø kommune 2004 Lokal energiutredning Vadsø kommune 2 Lokal energiutredning, Vadsø kommune 2004 1. BESKRIVELSE AV UTREDNINGSPROSESSEN... 3 2. FORUTSETNING FOR UTREDNINGSARBEIDET... 3 3. BESKRIVELSE AV DAGENS LOKALE ENERGISYSTEM...

Detaljer

Lokal energiutredning for Songdalen kommune

Lokal energiutredning for Songdalen kommune Lokal energiutredning for Songdalen kommune 16/5-2012 Steinar Eskeland, Agder Energi Nett Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers Lokal energiutredning (LEU), målsetting Forskrifter: Forskrift om energiutredninger.

Detaljer

Lokal Energiutredning for Tromsø kommune (1902)

Lokal Energiutredning for Tromsø kommune (1902) Lokal Energiutredning for Tromsø kommune (1902) Sist oppdatert mars 2014 Troms Kraft Nett AS Side 1 FORORD Lokal energiutredning Forskrift om energiutredninger er utgitt av Norges vassdrags- og energidirektorat

Detaljer

Regjeringens satsing på bioenergi

Regjeringens satsing på bioenergi Regjeringens satsing på bioenergi ved Statssekretær Brit Skjelbred Bioenergi i Nord-Norge: Fra ressurs til handling Tromsø 11. november 2002 De energipolitiske utfordringene Stram energi- og effektbalanse

Detaljer

Konsernsjef Oddbjørn Schei Troms Kraft

Konsernsjef Oddbjørn Schei Troms Kraft Troms Kraft satser på bioenergi Konsernsjef Oddbjørn Schei Troms Kraft Troms Kraft AS Nord-Norges største energikonsern Eiere med fokus på langsiktig verdiskaping (60% Troms fylkeskommune, 40% Tromsø Kommune)

Detaljer

Energimøte Levanger kommune 2011.02.09

Energimøte Levanger kommune 2011.02.09 Energimøte Levanger kommune 2011.02.09 NTE Nett AS NTE Nett AS er et heleid datterselskap i NTE. Nettselskapet er ansvarlig for strømnettet i Nord- Trøndelag. Nettselskapet har 100 ansatte. Forskrift

Detaljer

Lokal energiutredning 2013. Listerregionen, 13/11-13

Lokal energiutredning 2013. Listerregionen, 13/11-13 Lokal energiutredning 2013 Listerregionen, 13/11-13 Agenda 09.00 Elnettet v/grundt 09.40 Utvikling energiforbruk v/hansen 10.05 Pause 10.15 ENØK-kartlegging Flekkefjord v/haugen 10.45 Nettilknytting v/josefsen

Detaljer

Lokal Energiutredning for Tromsø kommune (1902)

Lokal Energiutredning for Tromsø kommune (1902) Lokal Energiutredning for Tromsø kommune (1902) Sist oppdatert mai 2008 Troms Kraft Nett AS FORORD Lokal energiutredning Utredningsperiode 1997-2016 Forskrift om energiutredninger er utgitt av Norges vassdrags-

Detaljer

Program for Kommunal energi- og miljøplanlegging

Program for Kommunal energi- og miljøplanlegging Drivkraft Drivkraft for fremtidsrettede for energiløsninger Program for Kommunal energi- og miljøplanlegging Arild Olsbu Nettkonsult AS Norsk kommunalteknisk forening, Sandnes 29. mars 2007 Bakgrunn Kursserien

Detaljer

Energisystemet i Os Kommune

Energisystemet i Os Kommune Energisystemet i Os Kommune Energiforbruket på Os blir stort sett dekket av elektrisitet. I Nord-Østerdalen er nettet helt utbygd, dvs. at alle innbyggere som ønsker det har strøm. I de fleste setertrakter

Detaljer

Lokal Energiutredning for Hadsel kommune (1866)

Lokal Energiutredning for Hadsel kommune (1866) Lokal Energiutredning for Hadsel kommune (1866) Sist oppdatert februar 2012 Utredningsansvarlig: Utførende: Forord Forskrift om energiutredninger er utgitt av Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE)

Detaljer

Lokal energiutredning for Andøy Kommune

Lokal energiutredning for Andøy Kommune Lokal energiutredning for Andøy Kommune 2009 Forord Utredningen er utført i samarbeid med Ballangen Energi AS, Evenes Kraftforsyning AS og Trollfjord Kraft AS. Andøy Energi AS har valgt å ikke vektlegge

Detaljer

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Stortingsrepresentant Peter S. Gitmark Høyres miljøtalsmann Medlem av energi- og miljøkomiteen Forskningsdagene 2008 Det 21. århundrets

Detaljer

Lokal Energiutredning 2007 Vedlegg

Lokal Energiutredning 2007 Vedlegg Lokal Energiutredning 2007 Vedlegg 5. Vedlegg Alle tall for energiforbruk unntatt el. forbruket er hentet fra SSB. Vedlegg A Energidata som er temperaturkorrigert. Vedlegg B Energidata pr. innbygger. Totalt

Detaljer

Varmemarkedets utvikling og betydning for fleksibiliteten i energiforsyningen. SINTEF Energiforskning AS SINTEF Byggforsk SINTEF Teknologi og samfunn

Varmemarkedets utvikling og betydning for fleksibiliteten i energiforsyningen. SINTEF Energiforskning AS SINTEF Byggforsk SINTEF Teknologi og samfunn Varmemarkedets utvikling og betydning for fleksibiliteten i energiforsyningen SINTEF Energiforskning AS SINTEF Byggforsk SINTEF Teknologi og samfunn Innledning Kort oversikt over historisk utvikling Scenarier

Detaljer

Lokal Energiutredning 2009 Vedlegg

Lokal Energiutredning 2009 Vedlegg Lokal Energiutredning 2009 Vedlegg 5. Vedlegg Alle tall for energiforbruk unntatt el. forbruket er hentet fra SSB. Vedlegg A Energidata som er temperaturkorrigert. Vedlegg B Energidata pr. innbygger. Totalt

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Lokal energiutredning 2013. Iveland kommune 21/1-14

Lokal energiutredning 2013. Iveland kommune 21/1-14 Lokal energiutredning 2013 Iveland kommune 21/1-14 Hensikt med lokal energiutredning: Gi informasjon om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området Bidra til en samfunnsmessig

Detaljer

Vilkår for fjernvarmen i N orge. Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme

Vilkår for fjernvarmen i N orge. Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme Vilkår for fjernvarmen i N orge Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme 1 Regjeringen satser på fjernvarme Enova og Energifondet investeringsstøtte Fjernet forbrenningsavgift på avfall

Detaljer

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked Sverre Devold, styreleder Energi Norge Medlemsbedriftene i Energi Norge -representerer 99% av den totale kraftproduksjonen i

Detaljer

Biovarme. Hvordan har de fått det til i Levanger

Biovarme. Hvordan har de fått det til i Levanger Biovarme Hvordan har de fått det til i Levanger Enhetsleder bygg og eiendom Håvard Heistad 18.11.2015 Antall innbyggere : ca 20.000 Totalt areal er på: 646 km2 * landareal utgjør: 610 km2 * Jordbruksarealet:

Detaljer

Lokal energiutredning, Berlevåg kommune 2005

Lokal energiutredning, Berlevåg kommune 2005 Lokal energiutredning Berlevåg kommune 2 Lokal energiutredning, Berlevåg kommune 2005 1. BESKRIVELSE AV UTREDNINGSPROSESSEN... 3 2. FORUTSETNING FOR UTREDNINGSARBEIDET... 3 3. BESKRIVELSE AV DAGENS LOKALE

Detaljer

Lokal energiutredning Nord-Aurdal kommune

Lokal energiutredning Nord-Aurdal kommune Lokal energiutredning Nord-Aurdal kommune 18. 06. 2010 INNHOLDSFORTEGNELSE: 1. Formål lokal energiutredning 2. Aktører og roller 3. Ulike energiløsninger, overføring og bruk 4. Status og prognoser for

Detaljer

FJERNVARME OG NATURGASS

FJERNVARME OG NATURGASS GASS Konferansen i Bergen 23. 24. april 2003 FJERNVARME OG NATURGASS Innhold 1. Fjernvarme Status, rammebetingsler og framtidig potensiale 2. Naturgass i Midt-Norge Status, rammebetingsler og framtidig

Detaljer

Norsk energipolitikk må innrettes slik at energiressursene aktivt kan nyttes for å sikre og utvikle kraftkrevende industri i distriktene.

Norsk energipolitikk må innrettes slik at energiressursene aktivt kan nyttes for å sikre og utvikle kraftkrevende industri i distriktene. ENERGI 14.1 Mål 14.1.1 Nasjonale mål Energimeldinga legger opp til en offensiv satsing på nye energiformer. 1 Norsk energipolitikk må legges til grunn for bruk av gass innenlands til produksjon av kraft

Detaljer

Lokal Energiutredning 2009

Lokal Energiutredning 2009 Lokal Energiutredning 2009 Aremark, Marker, Rømskog, Eidsberg, Askim, Spydeberg, Skiptvet, Hobøl,, Fortum AS Arild Olsbu, Nettkonsult AS Gunn Spikkeland Hansen, Nettkonsult AS 1 Agenda Velkommen Bakgrunn

Detaljer

Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming?

Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming? Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming? Markedet for fornybar varme har et betydelig potensial frem mot 2020. Enova ser potensielle investeringer på minst 60 milliarder i dette markedet over en 12

Detaljer

LEU 2011 Sørum. Energiutredningsmøte 2012.04.10 Hafslund Nett. Vidar Solheim, Hafslund Nett Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers. s.1

LEU 2011 Sørum. Energiutredningsmøte 2012.04.10 Hafslund Nett. Vidar Solheim, Hafslund Nett Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers. s.1 LEU 2011 Sørum Energiutredningsmøte 2012.04.10 Hafslund Nett Vidar Solheim, Hafslund Nett Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers s.1 Innhold Bakgrunn og mål for lokale energiutredninger Nettsituasjonen i kommunen

Detaljer

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy.

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm.

Detaljer

Energi- og klimastrategi for Norge EBLs vinterkonferanse i Amsterdam 4.-6. mars 2009

Energi- og klimastrategi for Norge EBLs vinterkonferanse i Amsterdam 4.-6. mars 2009 Energi- og klimastrategi for Norge EBLs vinterkonferanse i Amsterdam 4.-6. mars 2009 Statssekretær Robin Kåss, Olje- og energidepartementet Tema i dag Norges arbeid med fornybardirektivet Miljøvennlig

Detaljer

Lokal energiutredning Øystre Slidre kommune

Lokal energiutredning Øystre Slidre kommune Lokal energiutredning Øystre Slidre kommune 18. 06. 2010 INNHOLDSFORTEGNELSE: 1. Formål lokal energiutredning 2. Aktører og roller 3. Ulike energiløsninger, overføring og bruk 4. Status og prognoser for

Detaljer

Bioenergi marked og muligheter. Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB

Bioenergi marked og muligheter. Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB Bioenergi marked og muligheter Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB 2 PLAN FOR PRESENTASJONEN MARKED FOR BIOENERGI Omfanget av bioenergi i Norge Energipriser og lønnsomhet

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat

Norges vassdrags- og energidirektorat Norges vassdrags- og energidirektorat Gjennomføring av offentlige møter om lokale energiutredninger - Slik eller slik? Kirsti Hind Fagerlund rådgiver, seksjon for energibruk og naturgass, NVE Innhold i

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Eierseminar Grønn Varme

Eierseminar Grønn Varme Norsk Bioenergiforening Eierseminar Grønn Varme Hamar 10. mars 2005 Silje Schei Tveitdal Norsk Bioenergiforening Bioenergi - større enn vannkraft i Norden Norsk Bioenergiforening Bioenergi i Norden: 231

Detaljer

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 OREEC 25. mars 2014 Det norske energisystemet mot 2030 Bakgrunn En analyse av det norske energisystemet Scenarier for et mer bærekraftig energi-norge

Detaljer

Virkemidler for energieffektivisering

Virkemidler for energieffektivisering Kunnskapsbyen Lillestrøm, 3. september 2009 Virkemidler for energieffektivisering Hvilke virkemidler kan bygningseiere forvente å få tilgang til og hva er betingelsene knyttet til disse? v/ Sven Karlsen

Detaljer

Energiutredning. Lurøy Kommune

Energiutredning. Lurøy Kommune Energiutredning Lurøy Kommune 2005 Innholdsfortegnelse 1. FORMÅL LOKAL ENERGIUTREDNING... 4 2. AKTØRER OG ROLLER... 6 2.1. Rollefordeling aktører... 8 3. ULIKE ENERGILØSNINGER, OVERFØRING OG BRUK... 10

Detaljer

Klima og miljøstrategi 2008-2013

Klima og miljøstrategi 2008-2013 Klima og miljøstrategi 2008-2013 Begrunnelse for å ha egen klima og miljøstrategi: Eierkrav: Selskapet bør engasjere seg i utvikling av alternativ energi. Eierne skal ha en akseptabel forretning på kapitalen.

Detaljer

Lokal energiutredning Vestre Slidre kommune

Lokal energiutredning Vestre Slidre kommune Lokal energiutredning Vestre Slidre kommune 18. 06. 2010 INNHOLDSFORTEGNELSE: 1. Formål lokal energiutredning 2. Aktører og roller 3. Ulike energiløsninger, overføring og bruk 4. Status og prognoser for

Detaljer

Enovas støtteprogrammer Fornybar varme. Trond Bratsberg Forrest Power, Bodø 30 november 2011

Enovas støtteprogrammer Fornybar varme. Trond Bratsberg Forrest Power, Bodø 30 november 2011 Enovas støtteprogrammer Fornybar varme Trond Bratsberg Forrest Power, Bodø 30 november 2011 Vårt ansvar Fremme miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon som skal bidra til å styrke forsyningssikkerheten

Detaljer

Hovedpunkter nye energikrav i TEK

Hovedpunkter nye energikrav i TEK Hovedpunkter nye energikrav i TEK Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i nye bygg Cirka 40 % innskjerpelse av kravsnivå i forskriften Cirka halvparten, minimum 40 %, av energibehovet til romoppvarming

Detaljer

Storsatsing på fornybar energiforsyning fører til mange mindre lokale kraftprodusenter. Christine Haugland, BKK

Storsatsing på fornybar energiforsyning fører til mange mindre lokale kraftprodusenter. Christine Haugland, BKK Storsatsing på fornybar energiforsyning fører til mange mindre lokale kraftprodusenter Christine Haugland, BKK BKKs virksomhet» Norsk vannkraft produksjon» 32 vannkraftverk ca. 6,7 TWh årlig» Vannkraft

Detaljer

Lokal energiutredning 2013. Lindesnesregionen, 8/11-13

Lokal energiutredning 2013. Lindesnesregionen, 8/11-13 Lokal energiutredning 2013 Lindesnesregionen, 8/11-13 Hensikt med Lokal energiutredning: Gi informasjon om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området Bidra til en samfunnsmessig

Detaljer

Faktavedlegg. Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi. Utslipp av klimagasser

Faktavedlegg. Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi. Utslipp av klimagasser 1 Faktavedlegg Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi Utslipp av klimagasser Figur 1 Samlet utslipp av klimagasser fra Vestfold SSB sluttet å levere slik statistikk på fylkesnivå

Detaljer

Oversikt over energibransjen

Oversikt over energibransjen Oversikt over energibransjen Hovedverdikjeden i energiforsyningen Kraftproduksjon Kraftnett Kraftmarked Middelårsproduksjon: 123 TWh Sentralnett: 132 420 kv Regionalnett: 50 132 kv Distribusjonsnett: 11

Detaljer

Energiutredning. Træna Kommune

Energiutredning. Træna Kommune Energiutredning Træna Kommune 2005 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. FORMÅL LOKAL ENERGIUTREDNING... 4 2. AKTØRER OG ROLLER... 6 2.1. Rollefordeling aktører... 8 3. ULIKE ENERGILØSNINGER, OVERFØRING OG BRUK... 11

Detaljer

UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019.

UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019. UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019. Samfunnsområde 5 Energi og Miljø 5.1 Energi og miljø Kommunene har en stadig mer sentral rolle i energipolitikken, både som bygningseiere og

Detaljer

Biovarme. Hvordan har de fått det til i Levanger

Biovarme. Hvordan har de fått det til i Levanger Biovarme Hvordan har de fått det til i Levanger Antall innbyggere : 19.420 innbyggere (pr. 01.10.14) Totalt areal er på: 646 km2 * landareal utgjør: 610 km2 * Jordbruksarealet: 138 km2 * produktivt skogsareal:

Detaljer

Nettariffer og kommunal energiplanlegging etter TEK 2007 (Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven)

Nettariffer og kommunal energiplanlegging etter TEK 2007 (Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven) Nettariffer og kommunal energiplanlegging etter TEK 2007 (Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven) Arne Festervoll, ADAPT Consulting AS EBL Tariffer i distribusjonsnettet 14. mai 2008 Bakgrunnen for

Detaljer

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen?

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Statssekretær Geir Pollestad Sparebanken Hedmarks Lederseminar Miljø, klima og foretningsvirksomhet -fra politisk fokus

Detaljer

Lokal energiutredning for Vennesla kommune

Lokal energiutredning for Vennesla kommune Lokal energiutredning for Vennesla kommune 13/3-2012 Steinar Eskeland, Agder Energi Nett Linda Rabbe Haugen, Rejlers Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers Lokal energiutredning, målsetting Forskrifter: Forskrift

Detaljer

Forsyningssikkerhet i Nord-Norge i et langsiktig perspektiv

Forsyningssikkerhet i Nord-Norge i et langsiktig perspektiv Forsyningssikkerhet i Nord-Norge i et langsiktig perspektiv Kirkenes 29. 30.09.2008 Bjørn Hugo Jenssen Områdeansvarlig Nord-Norge, Divisjon utvikling og Investering Viktige ledningssnitt som overvåkes

Detaljer

Økt bruk av biobrensel i fjernvarme

Økt bruk av biobrensel i fjernvarme Økt bruk av biobrensel i fjernvarme Nordisk Fjernvarmesymposium 12. 15. juni 2004 Ålesund Torbjørn Mehli Bio Varme AS 1 Store muligheter med bioenergi i fjernvarme Store skogressurser (omkring 30 %) etablert

Detaljer

Evaluering av energiloven Vilkårene for utvikling av varmesektoren

Evaluering av energiloven Vilkårene for utvikling av varmesektoren Evaluering av energiloven Vilkårene for utvikling av varmesektoren Kommentarer fra Norsk Fjernvarme på OED s høringsmøte 27.11.2007 til konsulentrapporter fra Cream, Sefas og Econ Pöyry Evaluering av energiloven

Detaljer

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL Campusseminar Sogndal, 06. oktober 2009 Innhold Energisystemet i 2050-

Detaljer

Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak

Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak vestfold energiforum 8.november 2007 Heidi Juhler, www.fjernvarme.no Politiske målsetninger Utslippsreduksjoner ift Kyoto-avtalen og EUs fornybardirektiv Delmål:

Detaljer

Energiutredning. Rødøy Kommune

Energiutredning. Rødøy Kommune Energiutredning Rødøy Kommune 2004 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. FORMÅL LOKAL ENERGIUTREDNING... 3 2. AKTØRER OG ROLLER... 5 2.1. Rollefordeling aktører... 7 3. ULIKE ENERGILØSNINGER, OVERFØRING OG BRUK... 9

Detaljer

1.1 Energiutredning Kongsberg kommune

1.1 Energiutredning Kongsberg kommune PK HUS AS SETRA OVERORDNET ENERGIUTREDNING ADRESSE COWI AS Kongens Gate 12 3611 Kongsberg TLF +47 02694 WWW cowi.no INNHOLD 1 Bakgrunn 1 1.1 Energiutredning Kongsberg kommune 1 2 Energibehov 2 2.1 Lavenergihus

Detaljer

Få et forsprang med energimerking. Konferanse om energimerking 9. mars 2010 Seksjonssjef Birger Bergesen Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE)

Få et forsprang med energimerking. Konferanse om energimerking 9. mars 2010 Seksjonssjef Birger Bergesen Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) Få et forsprang med energimerking Konferanse om energimerking 9. mars 2010 Seksjonssjef Birger Bergesen Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) Alle kan energimerke nå 1. januar 2010: Ordningen trådte

Detaljer

Elektrisitetens fremtidsrolle

Elektrisitetens fremtidsrolle Energy Foresight Symposium 2006 Elektrisitetens fremtidsrolle Disposisjon: Elektrisitetens historie og plass Trender av betydning for elektrisiteten Hva har gjort elektrisiteten til en vinner? En elektrisk

Detaljer

Plantema 6: Energibruk og klimaendringer

Plantema 6: Energibruk og klimaendringer Plantema 6: Energibruk og klimaendringer Fokus: Reduserte CO2 -utslipp og klimakonsekvenser Klima: «Våtere villere varmere» (Strategiske forutsetninger) 1. Redusere menneskeskapte utslipp av klimagasser.

Detaljer

Energiutredning. Rødøy Kommune

Energiutredning. Rødøy Kommune Energiutredning Rødøy Kommune 2009 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. FORMÅL LOKAL ENERGIUTREDNING... 4 2. AKTØRER OG ROLLER... 6 2.1. Rollefordeling aktører... 8 3. ULIKE ENERGILØSNINGER, OVERFØRING OG BRUK... 10

Detaljer

Forslag til endring i forskrift om energiutredninger. Plikt til å bistå i kommunal klima og energiplanlegging informasjonsplikt HØRINGSDOKUMENT

Forslag til endring i forskrift om energiutredninger. Plikt til å bistå i kommunal klima og energiplanlegging informasjonsplikt HØRINGSDOKUMENT Forslag til endring i forskrift om energiutredninger Plikt til å bistå i kommunal klima og energiplanlegging informasjonsplikt 9 2015 HØRINGSDOKUMENT Forslag til endring i forskrift om energiutredninger

Detaljer

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020 Høringsforslag HVORFOR en klima- og energiplan? Den globale oppvarmingen øker Mer ekstremnedbør på svært kort tid Større flom- og skredfare Infrastruktur utsettes

Detaljer

Lokale energisentraler fornybar varme. Trond Bratsberg Framtidens byer, Oslo 16. mars 2010

Lokale energisentraler fornybar varme. Trond Bratsberg Framtidens byer, Oslo 16. mars 2010 Lokale energisentraler fornybar varme Trond Bratsberg Framtidens byer, Oslo 16. mars 2010 Enovas varmesatsning Visjon: Fornybar varme skal være den foretrukne form for oppvarming innen 2020 En konkurransedyktig

Detaljer

Energiutredning. Rødøy Kommune

Energiutredning. Rødøy Kommune Energiutredning Rødøy Kommune 2007 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. FORMÅL LOKAL ENERGIUTREDNING... 4 2. AKTØRER OG ROLLER... 6 2.1. Rollefordeling aktører... 8 3. ULIKE ENERGILØSNINGER, OVERFØRING OG BRUK... 10

Detaljer

Fornybar energi et valg for fremtiden. Hanne Karde Kristiansen Konserndirektør Troms Kraft AS

Fornybar energi et valg for fremtiden. Hanne Karde Kristiansen Konserndirektør Troms Kraft AS Fornybar energi et valg for fremtiden Hanne Karde Kristiansen Konserndirektør Troms Kraft AS Agenda Energikonsernet Troms Kraft Vår forretningsmodell og våre veivalg Naturgitte ressurser i Nord-Norge En

Detaljer

Vestby kommune KOMMUNEDELPLAN FOR ENERGI OG KLIMA 2010-2014

Vestby kommune KOMMUNEDELPLAN FOR ENERGI OG KLIMA 2010-2014 Vestby kommune KOMMUNEDELPLAN FOR ENERGI OG KLIMA 2010-2014 Rådmannens forslag 20.11.2009 I følge FNs klimapanel er det menneskeskapte utslipp av klimagasser som er hovedårsaken til de globale klimaendringene

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 7 Arkivsak: 08/4197 SAMLET SAKSFRAMSTILLING SS - ENERGIPLAN FOR SANDEFJORD KOMMUNE - SLUTTBEHANDLING Saksbehandler: Ole Jakob Hansen Arkiv: S02 Saksnr.: Utvalg Møtedato 128/09 Formannskapet 16.09.2009

Detaljer

Energiutredning. Lurøy kommune

Energiutredning. Lurøy kommune Energiutredning Lurøy kommune 2007 Innholdsfortegnelse 1. FORMÅL LOKAL ENERGIUTREDNING... 4 2. AKTØRER OG ROLLER... 6 2.1. Rollefordeling aktører... 8 3. ULIKE ENERGILØSNINGER, OVERFØRING OG BRUK... 10

Detaljer

Lokal Energiutredning 2013

Lokal Energiutredning 2013 Lokal Energiutredning 2013 Forord Olje og energidepartementet har gjennom NVE laget en forskrift om energiutredninger som trådte i kraft 1.1.2003. Forskriften omhandler to deler, en regional og en lokal

Detaljer

Lokal Energiutredning 2007

Lokal Energiutredning 2007 Lokal Energiutredning 2007 Forord Olje og energidepartementet har gjennom NVE laget en forskrift om energiutredninger som trådte i kraft 1.1.2003. Forskriften omhandler to deler, en regional og en lokal

Detaljer

Klimaendringer krever bransje endringer. hvordan kan Enova hjelpe i arbeidet med nye fremtidsrettede utfordringer!

Klimaendringer krever bransje endringer. hvordan kan Enova hjelpe i arbeidet med nye fremtidsrettede utfordringer! Klimaendringer krever bransje endringer hvordan kan Enova hjelpe i arbeidet med nye fremtidsrettede utfordringer! Midler avsatt for fornybar energi og energisparing MtCO 2 -ekv pr år 70 60 Lavutslippsbanen

Detaljer

Lokal Energiutredning 2013

Lokal Energiutredning 2013 Lokal Energiutredning 2013 Forord Olje og energidepartementet har gjennom NVE laget en forskrift om energiutredninger som trådte i kraft 1.1.2003. Forskriften omhandler to deler, en regional og en lokal

Detaljer