Lokal Energiutredning for Lenvik kommune (1931)

Transkript

1 Lokal Energiutredning for Lenvik kommune (1931) Sist oppdatert Mars 2012 Utredningsansvarlig: Troms Kraft Nett AS

2 FORORD Forskrift om energiutredninger er utgitt av Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) og trådte i kraft Det er områdekonsesjonæren med ansvaret for den alminnelige elektrisitetsdistribusjonen som er pålagt å utarbeide og årlig oppdatere og offentliggjøre en utredning for hver av kommunene i sitt konsesjonsområde. Troms Kraft Nett (TKN) har som områdekonsesjonæren for 15 av kommunene i Troms Fylke tidligere valgt å koordinere og utføre arbeidet selv. Vinteren 2003/2004 startet utarbeidingen av en lokal energiutredningen for hver av disse 15 kommunene. Utredningen ble sist oppdatert i 2009, og myndighetene har pålagt områdekonsesjonæren å besørge oppdatering minst hvert 2. år. Utarbeidelsen av de lokale energiutredningene skal i første rekke bidra til å øke kunnskapen om den lokale energiforsyningen, stasjonære energibruken og alternativene på dette området, og slik bidra til en samfunnsrasjonell utvikling av energisystemet. Områdekonsesjonæren har monopol på distribusjonen av elektrisitet i området sitt, og gjennom de lokale energiutredningene ønsker en å gjøre informasjonen om blant annet belastningsforholdet i nettet tilgjengelig for alle aktører i varmemarkedet, slik at flere har muligheten til å tilby sine tjenester i konkurranse med nettselskapet. Formålet med energiutredningene er i første rekke å fremskaffe et faktagrunnlag om energibruken og energisystemer i den enkelte kommunen. Dette materialet forventes å danne et grunnlag for videre vurderinger, og være utgangspunktet for en utarbeidelse av et bedre beslutningsgrunnlag for områdekonsesjonæren, kommunene og andre lokale energiaktører. Målet med utredningen som et grunnlag for den kommunale planleggingen, er å frembringe kunnskaper om alle aktuelle løsninger og medfølgende egenskaper. Energiutredningen er et informasjonsvirkemiddel for at kommunen og andre aktører kan legge til rette for at de energivalg som tas er samfunnsrasjonelle. Utredningen er lagt opp til å gi informasjon, men den generelle informasjonen er lagt som vedlegg til utredningen. Det viktigste og mest nyttige kapitlet i utredningen er kapittel 6, som beskriver de fremtidige utfordringene i kommunen. Det skal inviteres til et offentlig møte hvor kommunen, energiaktører og andre interesserte inviteres. På møtet skal energiutredningen, herunder de alternative løsningene for energiforsyningen i kommunen presenteres og diskuteres. Områdekonsesjonæren er ansvarlig for gjennomføring av offentlige møter. Side 1

3 INNHOLD FORORD... 1 INNHOLD SAMMENDRAG ENERGIBRUK OG UTVIKLINGEN I KOMMUNEN FREMTIDIGE UTFORDRINGER, ENERGILØSNINGER OG MULIGHETER I KOMMUNEN Utfordringer Sikring av strømforsyningen Reduksjon av energibruken Bruk av alternativ energi Samspill mellom kommunen og energiaktørene BESKRIVELSE AV UTREDNINGSPROSESSEN FORUTSETNINGER FOR UTREDNINGSARBEIDET AKTØRER OG ROLLER STATUS OG PROGNOSER FOR ENERGIBRUK, OVERFØRING OG PRODUKSJON ENERGIBRUK, HISTORISK OG PROGNOSER ENERGIBRUK, HISTORISK OG PROGNOSER, FIGURER ENERGIOVERFØRING Avbruddsstatistikk for elektrisitetsforsyningen Infrastruktur for dagens energiforsyning Fjernvarme og vannbåren varme Andre energikilder ENERGIPRODUKSJON FREMTIDIG ENERGIBEHOV, UTFORDRINGER OG TILTAK DE INTERNASJONALE ENERGIRAMMENE DE NASJONALE ENERGIRAMMENE DE LOKALE MULIGHETENE I KOMMUNEN Reduksjon av energibruk, enøktiltak Energimerkeordning Vannkraftproduksjon, mini- og mikro- kraftverk Innlands bruk av gass Biobrensel Spillvarme og fjernvarme FREMTIDIG ENERGIBEHOV I KOMMUNEN Boligutvikling i kommunen Nærings- og industriutvikling i kommunen FREMTIDIG ENERGIPRODUKSJON FREMTIDIGE UTFORDRINGER, MÅL OG TILTAK Kapasitet i overføring av effekt (kw) Reduksjon av energibruk Erstatting av elektrisitet med alternativ energi Samhandling mellom kommunen og energiaktører VEDLEGG A. TABELL OG DIAGRAMOVERSIKT B. REFERANSER C. ENERGIDATA / DEFINISJONER D. PROGNOSERING AV ENERGIETTERSPØRSEL E. ULIKE ENERGILØSNINGER, OVERFØRING OG BRUK F. KART OVER LENVIK KOMMUNE Side 2

4 Tabelliste TABELL 5-1 HISTORISK ELEKTRISITETSBRUK I UTREDNINGSOMRÅDET, TEMPERATURKORRIGERT TABELL 5-2 PROGNOSE FOR ELEKTRISITETSBRUK I UTREDNINGSPERIODEN TABELL 5-3 HISTORISK FORBRUK INNEN PETROLEUMSPRODUKTER I UTREDNINGSPERIODEN, TEMPERATURKORRIGERT TABELL 5-4 PROGNOSERT FORBRUK INNEN PETROLEUMSPRODUKTER I UTREDNINGSPERIODEN TABELL 5-5 HISTORISK FORBRUK INNEN GASS I UTREDNINGSPERIODEN, TEMPERATURKORRIGERT TABELL 5-6 PROGNOSERT FORBRUK INNEN GASS I UTREDNINGSPERIODEN TABELL 5-7 HISTORISK FORBRUK INNEN BIOBRENSEL I UTREDNINGSPERIODEN, TEMPERATURKORRIGERT TABELL 5-8 PROGNOSERT FORBRUK INNEN BIOBRENSEL I UTREDNINGSPERIODEN TABELL 5-9 HISTORISK PRODUKSJON AV FJERNVARME I UTREDNINGSPERIODEN, TEMPERATURKORRIGERT TABELL 5-10 PROGNOSE FOR PRODUKSJON AV FJERNVARME I UTREDNINGSPERIODEN TABELL 5-11 HISTORISK TOTAL ENERGIBRUK I UTREDNINGSPERIODEN, TEMPERATURKORRIGERT TABELL 5-12 PROGNOSERT TOTAL ENERGIBRUK I UTREDNINGSPERIODEN TABELL 5-13 HISTORISK TOTAL ENERGIBRUK PER INNBYGGER, EKSKLUSIV KRAFTKREVENDE INDUSTRI, TEMPERATUR TABELL 5-14 PROGNOSERT TOTAL ENERGIBRUK PER INNBYGGER I UTREDNINGSPERIODEN, EKSKLUSIV KRAFTKREVENDE IND TABELL 5-15 STATISTIKK OVER LEVERINGSKVALITETEN TIL KOMMUNEN TABELL 5-16 ANTALL OG LENGDER AV ELEKTRISITETSFORSYNINGEN I KOMMUNEN (DISTRIBUSJONSNETT) TABELL 6-1 FORKLARING TIL TABELLER VEDRØRENDE SMÅKRAFT TABELL 6-2 POTENSIAL FOR SMÅ KRAFTVERK UNDER 3 KR/KWH TABELL 6-3 POTENSIAL FOR SMÅ KRAFTVERK MED 3-5 KR/KWH TABELL 6-4 ENERGIBRUK PER BOENHET PER ÅR, FOR GRUPPEN HUSHOLDNING TABELL 6-5 HISTORISK TOTAL ENERGIBRUK INNEN INDUSTRI OG NÆRINGSGRUPPENE I UTREDNINGSPERIODEN TABELL 6-6 PROGNOSE FOR TOTAL ENERGIBRUK INNEN INDUSTRI OG NÆRINGSGRUPPENE I UTREDNINGSPERIODEN Figurliste FIGUR 2-1 ANBEFALT PROSESS FOR UTARBEIDELSE AV DE LOKALE ENERGIUTREDNINGER FIGUR 4-1 ANTALL INNBYGGERE I KOMMUNEN I UTREDNINGSPERIODEN FIGUR 4-2 FORDELING AV SYSSELSATTE BLANT BOSATTE I KOMMUNEN, FORDELT PÅ SEKTOR FIGUR 5-1 HISTORISK OG FORVENTET TOTAL ENERGIUTVIKLING PER BRUKERGRUPPE I KOMMUNEN FOR UTREDNINGSPERIODEN FIGUR 5-2 HISTORISK OG FORVENTET TOTAL ENERGIUTVIKLING I KOMMUNEN PER ENERGIBÆRER I UTREDNINGSPERIODEN, FIGUR 5-3 TOTALT ENERGIBEHOV I KOMMUNEN, EKSKL. KRAFTKREVENDE INDUSTRI, FORDELT PER BOENHET FIGUR 5-4 ENERGIBEHOV PER INNBYGGER FIGUR 5-5 ENERGIBEHOV PER BOENHET OG ENERGIBÆRER. HUSHOLDNING (TEMPERATURKORRIGERT). SLUTTBRUKERGRUPPE 06 TREFOREDLING OG KRAFTKREVENDE INDUSTRI ER UTELATT FIGUR 6-1 EKSEMPEL PÅ ENERGIMERKING AV BOLIG FIGUR 6-2 POTENSIAL FOR SMÅ KRAFTVERK I LENVIK KOMMUNE Side 3

5 1 SAMMENDRAG Den lokale energiutredningen beskriver dagens situasjon for energisystemet i kommunen, både det elektriske systemet og andre typer etablert infrastruktur. Utredningen viser hvor mye elektrisitet, olje, gass, biobrensel og fjernvarme, som benyttes stasjonært i kommunen. Energibruk til transport og lignende er ikke med i utredningen. Utredningen gir en beskrivelse av forventet energietterspørsel i kommunen fordelt på ulike energibærere og brukere i perioden, og dessuten en vurdering av hva som regnes som de mest samfunnsrasjonelle løsningene for å møte den forventede etterspørselen i fremtiden. Fremtidige energiløsninger, utfordringer og muligheter i kommunen er beskrevet. Det er sett på kapasiteten i overføringen av energi, muligheter for en reduksjon av energibruken, bruk av alternativ energi og samhandling mellom energiaktørene i kommunen. 1.1 Energibruk og utviklingen i kommunen Lenvik kommune er en stor bruker av energi i forbindelse med Finnfjordbotn Smelteverk. Det er her valgt å se bort fra forhold ved smelteverket siden det er nærmere omtalt i regional kraftsystemutredning for Troms. Energibruken av elektrisk kraft i kommunen var i 2010, inklusive smelteverket, på ca. 851,3 GWh, og tilsvarer en lineær endring i energibehovet fra 2001 på -2,1 % per år. Eksklusive smelteverket var elektrisk energibehov 199,1 GWh og tilsvarer en endring i behovet fra 2001 på 0,6 % per år. Til sammenligning var det totale energibehovet i kommunen, inklusive smelteverket på 921,8 GWh, og tilsvarer en lineær endring i utredningsperioden på -1,9 % per år. Eksklusive smelteverket var totalt energibehov 269,6 GWh, og tilsvarer en lineær endring på 0,9 % per år. Ser man eksempelvis på totalt energibehov for 2010 til husholdningene var behovet 133,6 GWh, mens behovet innen offentlig sektor var 28,0 GWh. Energibehovet innen industri (smelteverket ligger under kategorien 06 Treforedling og kraft ) og handel og tjenester var henholdsvis 45,6 og 61,6 GWh. Det gjøres oppmerksom på at forbruket til offentlig sektor, som følge av endring hos SSB, vil være noe høyere enn det som er oppgitt her. Samtidig vil forbruket til handel og tjenester være tilsvarende lavere. Det er forbruk av olje (petroleumsprodukter) og gass som hos SSB nå er samlet under handel og tjenester. Størrelsen på denne endringen er ikke kjent. Med prognoser for forbruksvekst som er lagt til grunn for de ulike energikildene, vil det totale energibehovet i 2022, inklusive smelteverket, endres til 945,7 GWh og tilsvare en lineær endring på 0,2 % per år. Av dette vil elektrisitet utgjøre 853,4 GWh. Alminnelig totalt forbruk er prognosert til 293,4 GWh og tilsvarer en lineær endring på 0,8 % per år. Av dette vil 201,1 GWh være elektrisk energi der endringen vil tilsvare 0,1 % per år. Grunnlag for prognoser er temperaturkorrigert historisk energiforbruk. Side 4

6 1.2 Fremtidige utfordringer, energiløsninger og muligheter i kommunen Utfordringer En av de viktigste utfordringene som blir tatt opp i energiutredningen er at det i for stor grad anvendes elektrisk kraft til oppvarming. Utfordringene er å legge til rette for, og stimulere til, overgang fra bruk av elektrisitet til andre energikilder. En faktor er å legge om til mer vannbåren varme i kommunen, slik at det lettere kan legges over til andre energikilder i fremtiden. Enova og Energifondet kan, dersom forholdene ligger til rette for dette, tildele midler til prosjekter som fremmer effektive energiløsninger fra miljøvennlige energikilder. Kommuner som forholder seg passive på dette området får heller ikke ta del i midler fra Energifondet, som blant annet er innbetalt gjennom strømregningen Sikring av strømforsyningen Netteieren TKN arbeider med å sikre strømforsyningen i kommunen. Det er ingen flaskehalser på kapasitet per i dag, men med en unormal stigning på elektrisitetsbruken i fremtiden vil det kunne oppstå kapasitetsproblemer. Det arbeides med å se på alternativene for en ny 132 kv forbindelse til kommunen, fra Kvaløya via Nord-Senja til Finnfjordbotn. Reinvesteringsbehov på 132 kv linjen mellom Bardufoss og Finnsnes vurderes fortløpende basert på teknisk tilstand og overføringskapasitet. I tillegg sees det på reinvestering av 22 kv linjen Jossop Jøvik Reduksjon av energibruken Enøk potensialet innen alminnelig forsyning for kommunen vil ved en besparelse på 10 % utgjøre 26,96 GWh per år, referert Med en energipris på 80 øre/kwh ville det medføre at det innenfor kommunen kunne spares 21,57 millioner kroner per år, og for offentlig sektor som brukte 28,0 GWh per år ville utgjøre 2,2 millioner kroner per år. Bedre energistyring og endrede holdninger til energiøkonomisering, er et av eksemplene på tiltak for å redusere energibruken i kommunen. En fremtidig bygging av et fjernvarmenett fra Finfjordbotn til Finnsnes vil kunne resultere i at spillvarmen som Finnfjord Smelteverk slipper ut, og som Senja Avfallselskap ikke får produsert, vil kunne benyttes til oppvarming. Energibruken på de andre energibærere vil bli redusert tilsvarende innenfor petroleum, elektrisitet og biobrensel. Estimert reduksjon i energibruken dersom alle 2500 kundene på strekningen kobler seg til, kan komme opp mot 62 GWh per år, eller 34,1 millioner kroner per år. Noe som ville vært en vesentlig miljøgevinst. Side 5

7 1.2.4 Bruk av alternativ energi Kommunen skal i samarbeid med energiaktører bidra til at bruk av alternativ energi som en erstatning for elektrisk energi skal være et likeverdig alternativ. Kommunen har her et enormt stort potensial i to fjernvarmeprodusenter som har ledig kapasitet, Finnfjord AS (smelteverket) og Senja Avfallselskap. Bygging av fjernvarmenett til Finnsnes fra finnfjordbotn kan bidra til å redusere energibruken betydelig, samt øke bruken av alternativ energi som bioenergi og spillvarme. Kommunen har ferdigstilt sin klima- og energiplan, og denne vil bli et nyttig styringsverktøy i det videre arbeidet Samspill mellom kommunen og energiaktørene Det skal etableres et godt samspill mellom de ulike energiaktører, ved etablering og ajourføring av kommuneplaner, arealplaner og reguleringsplaner, med fokus på samfunnsriktige energiløsninger og bruk. Side 6

8 2 Beskrivelse av utredningsprosessen Energiloven, lov om produksjon, omforming, overføring, omsetning, fordeling og bruk av energi med mer, trådte i kraft 1. januar 1991, og siste endring ble gjeldene 1.juli Energiloven la grunnlaget for en markedsbasert produksjon og omsetning av kraft. Denne gir rammene for organiseringen av kraftforsyningen i Norge. I følge energilovens 7 1 plikter konsesjonærer å delta i energiplanlegging. Konsesjonær er selskapet som har områdekonsesjon tildelt av Norges vassdrags- og energidirektorat. Tradisjonelt sett er dette et energiverk. Områdekonsesjonen er en generell tillatelse til å bygge og drive anlegg for fordeling av elektrisk energi innenfor et avgrenset geografisk område, og er et naturlig monopol som er kontrollert av NVE 1. Områdekonsesjonæren har plikt til å levere elektrisk energi innenfor det geografiske området som konsesjonen gjelder for. Ordningen gjelder for fordelingsanlegg med spenning mellom 1 og 22 kv. Departementene har myndighet gjennom energilovens 10-1 å gjennomføre og utfylle lovens og dens virkeområde, og olje og energidepartementet har gjennom NVE laget en forskrift om energiutredninger som trådte i kraft 1. januar 2003, og siste endring ble gjeldene 1.juli Forskriften kan finnes på internett ved å følge denne linken. Forskriften omhandler to deler, en regional del (kapittel 1) og en lokal del (kapittel 2). Den regionale delen kalles kraftsystemutredning og den lokale delen kalles lokal energiutredning. Den regionale utredningen er en langsiktig samfunnsøkonomisk utredning for utnyttelse av elektrisk energi på regionalt område basis. Forholdet for lokal energiutredning er litt annerledes, der er fokuset rettet mer mot stasjonær bruk av energi: Den lokale energiutredningen er et politisk virkemiddel for å nå energipolitiske mål 1 Side 7

9 Figur 2-1 viser anbefalt prosess for utarbeidelse av en lokal energiutredning, og hvordan den stiller seg i forhold til kommunale og fylkeskommunale planer med hensyn til energispørsmål, Enova, myndigheter og selve gjennomføringen av prosjekter. Ved utarbeidelsen av lokal energiutredning for kommunen, søkes det å involvere kommunen i størst mulig grad. Internasjonale krav Energirammer fra myndighetene i Norge Rammer ENOVA Samhandling Evaluering Fylkesplaner innen tema energi koordinering Utarbeidelse lokal energiutredning, konkretisering av mål og tiltak/ handlingsplaner i perioden fremover, og evaluering av gjennomført arbeid. Oppdateres hvert annet år. Utførelse av påpekte tiltak i egne prosjekter Prosjektprosess Utførelse av energiplanlegging og valg av løsning etter samfunnsmessige kriterier Gjennomføring av valgt løsning Rammer for kommunale planer, eksterne kraftsystemutredninger, kraftsystemplaner og energiplaner. Figur 2-1 Anbefalt prosess for utarbeidelse av de lokale energiutredninger. Side 8

10 I Stortingsmelding nr. 29 ( ) er det satt som mål å begrense bruken av energi og da særlig elektrisk energi. Det skal stimuleres til en overgang fra elektrisk oppvarming til en oppvarming via andre fornybare energikilder gjennom vannbåren varme. Denne meldingen har mål som per i dag er utdatert, dagens energipolitikk er derimot trukket opp i regjeringserklæringen. Departementet legger opp til å fremme en egen stortingsmelding om energipolitikken. Meldingen skal blant annet trekke opp de overordnede perspektivene for energiområdet på lengre sikt. Som en del av grunnlaget for denne meldingen har regjeringen nedsatt et bredt sammensatt energiutvalg. Utvalget skal avgi sin innstilling innen 1. mars Gjennom regjeringens budsjettforslag for 2012 er det lagt opp til en betydelig styrking av fornybarsatsingen. Et viktig element i den økte satsingen er etableringen av et felles norsksvensk elsertifikatmarked fra 1. januar I de ni årene skal det samlet bygges ut produksjonskapasitet som i 2020 kan gi 26,4 TWh elektrisitetsproduksjon basert på nye fornybare energikilder i Norge og Sverige. Vind-, vann- og bioenergi vil være de viktigste energiressursene i dette markedet. Med etableringen av et felles elsertifikatmarked, vil ikke vindkraftsatsingen lenger være Enovas ansvar. De norske ambisjonene på fornybarområdet reflekteres også i målet som nå er foreslått i utkast til EØS-vedtak om fornybardirektivet (2009/28/EF). Dette utkastet er oversendt fra EØS-EFTA-landene til EU. I utkastet til EØS-vedtak legges det fram et norsk mål på 67,5 pst. i Det vil si en økning i andelen fornybar energi på 9,5 prosentpoeng fra Produksjon av fornybar el og forbruk av annen fornybar energi skal dermed utgjøre mer enn to tredjedeler av energiforbruket i Norge i Utarbeidelse av lokale energiutredninger skal bidra til å øke kunnskapen om den lokale energiforsyningen, stasjonære energibruken, og andre energiløsninger. Med stasjonært energibruk menes all netto innenlands energibruk fratrukket energi til transportformål. Formålet med den lokale energiutredningen er å legge til rette for bruk av miljøvennlige energiløsninger som gir samfunnsøkonomiske resultater på kort og lang sikt. Det kan for eksempel bygges ut distribusjonsnett for både elektrisk kraft, vannbåren varme og andre energialternativer hvis det viser seg at dette gir langsiktig kostnadseffektive og miljøvennlige løsninger. Nøkkelen er å optimalisere samhandlingen mellom de ulike energiaktører som er involvert slik at de rette beslutningene blir gjort til rett tid. Energiutredningen skal peke på fremtidige energiutfordringer, aktuelle aktører og tidsfrister. Den skal ikke inneholde detaljerte planer, men heller peke på hvilke energitiltak som må gjennomføres og når. Side 9

11 3 Forutsetninger for utredningsarbeidet Troms Kraft Nett AS er områdekonsesjonær for 15 kommuner i Troms, og har derfor fått ansvaret for den lokale energiutredningen i disse kommunene. Det er i utredningen lagt mest vekt på å gi informasjon om energisituasjonen i kommunen, og peke på mulighetene og utfordringene som ligger i kommunen. Herunder kan det vises til energiressurser som ikke er utnyttet, som blant annet spillvarme, biobrensel, vann- og vindkraft. Utredningen er ikke lagt opp til å inneholde detaljerte analyser der enkelte tiltak velges fremfor andre. Utredningen skal være et utgangspunkt for andre aktører for videre utdyping. Hovedpunktene i utredningen omhandler statistikk over energibruken i kommunen fordelt på fire forskjellige brukergrupper (Industri, Handel og tjenester, Jordbruk og Husholdning). Forbruket var tidligere delt inn i seks grupper, men fra 2006 ble dette endret. Statistikken er i hovedsak hentet hos konsesjonær/netteier, mens tall over petroleumsprodukter, biobrensel, gass og fjernvarme er hentet hos Statistisk sentralbyrå. Der opplysninger ikke har fremkommet, eller vært usikre, er tall blitt stipulert ut fra historiske tendenser. Det er i alle prognoser tatt et utgangspunkt i de siste ti års utvikling av energibruken. Samtidig er det, så langt det har vært mulig, korrigert for kjente planlagte endringer eksempelvis innen industri, handel og tjenester, fjernvarme og boligbygging, slik at prognosene for de neste ti årene skal bli mest mulig korrekte. All historisk energibruk er korrigert for variasjoner i utetemperaturen, slik at alle årene skal bli sammenlignbare. Det er innhentet tall fra det norske Meteorologiske institutt over graddagstallet for det aktuelle året, og middeltemperaturen for de siste 30 årene. Dette er gjort for den målestasjonen som ligger nærmest kommunens største energibrukssenter. Side 10

12 4 Aktører og roller I dette kapittelet omtales mer utførlig de ulike aktører som har vært sentrale i prosessen, og hvilke roller de har. Følgende instanser har vært involvert i utforming og gjennomføring av utredningen. Troms Kraft Nett AS Lenvik kommune Utredningsansvarlig/ Utførende Troms Kraft Nett AS har sitt hovedkontor i Tromsø, og områdekonsesjonen dekker 15 kommuner i Troms fylke. Selskapet eier og drifter distribusjonsnettet, regionalnettet og deler av sentralnettet i området. Samlet energioverføring i eget nettområde utgjorde 2784 GWh til de cirka nettkundene i området i år I selskapet er det ca 40 ansatte og omsetningen var i 2010 på omtrent 607 millioner kr. Troms Kraft Nett AS er ansvarlig for gjennomføring av den lokale energiutredningen. Selskapet representerer nettdelen av et større energikonsern, Troms Kraft AS. Forskrift om lokal energiutredning omfatter kun områdekonsesjonær, og regulerer derfor ikke kommunene eller andre aktører. Det har derfor vært TKNs ansvar å dra inn disse i utarbeidelsen, og da spesielt kommunen i en tidlig fase. Troms Kraft Nett AS har som områdekonsesjonær hatt ansvaret for: Innhenting av opplysninger fra aktørene. Bearbeiding av statistikker og prognoser. Oppdatering av energiutredning for 2009 og 2010 med nye data. Koordinering og overlevering av rapporten til kraftsystemansvarlig i regionen. Presentasjon av rapporten på et offentlig møte. Offentliggjøre referater fra møtet. Dette gjøres via hjemmesiden på internett. Offentliggjøre alle rapporter og referater på hjemmesiden I følge forskriften skal det avholdes et offisielt møte der energiutredningen gjennomgås. Utredningssamarbeidet er en kontinuerlig prosess som startet i 2004, og vil fortsette i årene fremover. Hvis en har innspill til utredningen kan henvendelser rettes til TKN. Side 11

13 Lenvik kommune ligger midt i Troms fylke. Den har sitt navn fra gårdsnummer 36 Lenvika, som fra middelalderen og fram til 1879 var det åndelige sentrum i sognet. På 1100-tallet lot man reise kirke i vika like sør for Malangen, og i islandske Rimbegla heter det at Lenvikkirka da var den nordligste i verden. Muligens skulle den markere datidens nordgrense for norsk jurisdiksjon og kirkerett. Da formannskapslovene ble innført i 1837, fulgte kommuneinndelinga den kirkelige inndelinga idet hvert prestegjeld skulle utgjøre et formannskapsdistrikt. Lenvik hadde da eksistert som eget prestegjeld fra 1759, og navnet ble dermed overført på kommunen, eller herredet som det den gang ble kalt. Kommunens areal er på cirka 890 km 2. Vel halvparten av dette ligger på indre- og nordøstsida av Senja, mens den resterende del ligger på fastlandet, rett innenfor Senja. Kommunen har et innbyggertall på (2009), og er tredje størst i Troms. Lenvik har tre årer i kommunevåpenet. Disse symboliserer at havet var den ferdselsåre som bidro til å binde folk på gårdene sammen til en enhet. Kommunesenteret Finnsnes fikk bystatus ved inngangen til tusenårsskifte. Byen har gode kommunikasjoner både over sjø og land. Hurtigruta anløper daglig både på tur nord- og sørover. Med hurtigbåt kan du reise til Tromsø og Harstad på vel en time. Reisen med hurtigbåt bringer deg raskt frem, men gir deg også en strålende naturopplevelse underveis. Finnsnes er et samferdselsknutepunkt med hovedbase for Troms Innland Rutebil - et av de største transportselskapene i landet. Senja Rutebil med sitt nett av distriktsruter, bringer deg til og fra alle deler av Senja. Dessuten er det kort vei til Bardufoss flyplass med forbindelse til resten av landet. For barnefamiliene har kommunen god barnehagedekning og en godt utbygd, desentralisert grunnskole. Tre videregående skoler og studiesenter gjør det mulig for deg å bo i Lenvik og ta videreutdanning på høgskolenivå. Lenvik kommune har et allsidig idrettsmiljø med blant annet flere idrettshaller, alpinbakke og lysløyper, samt et aktivt kulturliv. Finnsnes Kulturhus, som åpnet i 1995, er regionens kulturelle storstue. Konsert- og teatersalen har 400 sitteplasser. Kulturhuset har et allsidig program med lokale aktører, nasjonale artister og verdensstjerner. Lenvik folkebibliotek er også lokalisert i kulturhuset. Midt - Tromshallen med krøllgressbane er fotballens storstue i regionen og er en flerbrukshall for mange slags aktiviteter. Det er krøllgressbaner både på Finnsnes stadion og Silsand stadion. Det frivillige kulturlivet med omtrent 200 lag og foreninger, driver et bredt spekter av aktiviteter, sommer og vinter. I tillegg har Finnsnes to festivaler; Vinterfestuka og Finnsnes i Fest, som mobiliserer folk til innsats, skaper ulike aktiviteter og gir opplevelser. Lenvik museum på Bjorelvnes er vel verdt et besøk, ikke minst om sommeren. Her kan du bo i moderne rorbuer og leie Nordlandsbåt, ta en tur på havet og prøve fiskelykken eller bare oppleve friheten på sjøen. Hvis du heller vil ha et innblikk i lokalhistorie og kultur, kan du ta en spennende vandring gjennom museets samlinger. Lenvik og Midt-Troms har vært inne i en positiv utvikling, og har hatt størst handels- og næringsvekst i Troms fylke, målt i forhold til folketallet. Kommunen legger til rette for ny Side 12

14 bedriftsetablering på kommunale industriområder, blant annet det attraktive Finnfjord havneog næringsområde. Tusenårsbyen Finnsnes er regionsenter i Midt-Troms og handels- og servicesenter for et omland med cirka innbyggere. Hver sommer ruster byen seg for markering av "Finnsnes i fest" i en hel uke. På Finnsnes er det to hotell. Kommunikasjonsmessig høver det svært godt å legge kurs og konferanser til byen. Handels- og servicenæringen gir mange og gode arbeidsplasser, men Lenvik har også betydelige industribedrifter innen fiskeforedling, fiskeredskap og smelteverk. Fiske og jordbruk er fortsatt viktige næringer, og fiskeoppdrett betyr etter hvert mye for sysselsettinga. Lenvik kommune omfatter også deler av Norges nest største øy, Senja, kontrastenes rike. Den kalles også eventyrøya og er et Norge i miniatyr med fjell og fjord, fiskevær og fjordbygder, natur, kultur og mennesker, gjestfrihet og pågangsmot, og vær - i alle fasonger. Tettsteder i Lenvik: Finnsnes kommunesenter - by, og det største regionale senter. Silsand - stort kommunikasjonssenter rett på andre siden av Gisundet Gibostad - tettsted cirka 25 km. nord for Finnsnes Botnhamn - fiskevær og tettsted på Nord-Senja Fjordgård - fiskevær og tettsted på Nord-Senja Husøy - særpreget fiskevær og tettsted på Nord-Senja Rossfjordstraumen - tettsted på innlandet, cirka 25 km fra Finnsnes KILDE: Lenvik Kommune Lenvik kommune tilrettelegger for nye utbyggingsprosjekter gjennom kommuneplan, og arealplanlegging etter plan og bygningsloven, og senere mer detaljert gjennom reguleringsplan. Lenvik kommune skal bidra til at det bygges samfunnsriktige energiløsninger i kommunen. Side 13

15 Befolkningsutvikling og sysselsetting i kommunen Innbyggertallet i kommunen har de siste ti år endret seg fra (2001) til (2010), noe som tilsvarer en lineær endring på 0,1 % per år. Figur 4-1 Antall innbyggere i kommunen i utredningsperioden 2. 2 Kilde: Statistisk sentralbyrå Side 14

16 Fordelingen av sysselsatte i kommunen viser en overvekt av tjenesteytende næringer, sekundærnæringer og helse- og sosialtjenester. Figur 4-2 Fordeling av sysselsatte blant bosatte i kommunen, fordelt på sektor 3. KILDE: SSB 3 Kilde: Statistisk sentralbyrå Side 15

17 Senja Avfallselskap IKS ble startet opp i 1980, og er et interkommunalt selskap med 45 ansatte. Selskapet eies av kommunene Torsken, Berg, Tranøy, Lenvik, Dyrøy, Sørreisa og Målselv. I tillegg utføres renovasjon i Balsfjord kommune på kontrakt. I 2007 håndterte selskapet tonn avfall. Hovedkontoret ligger på Botnhågen i Lenvik kommune. Selskapet samler inn og behandler alt husholdningsavfall fra medlemskommunene. I tillegg håndterer Senja Avfallselskap en stor del av avfallet fra næringslivet i regionen. Selskapet selger fjernvarme og distribuerer varmt vann til 6 bygg i nærområdet. Det er kjølevannet til forbrenningsovnen som utnyttes. Fjernvarmenettet strekker seg cirka 1 km sørover og 0,5 km nordover. Senja Avfallselskap har planer om å utvide forbrenningsanlegget, og vil da få større kapasitet. Senja Avfall IKS og Finnfjord AS har etablert et fjernvarmeselskap som ser på mulighetene for levering av fjernvarme til Finnsnes og etter hvert Silsand. Finnfjordbotn Smelteverk AS ble grunnlagt i 1983, men historien til smelteverket går tilbake til 1960 da byggingen av daværende Fesil Nord startet. Finnfjord Smelteverk er en av Europas ledende produsenter av ferrosilisium (FeSi). Ferrosilisium er en forutsetning for produksjonen av stål og forskjellige stålprodukter. Årsproduksjonen er rundt tonn. Maksimal elektrisk belastning er 115 MW Finnfjord AS bygger nå Norges største industrielle gjenvinningsanlegg og vil fra oktober 2012 produsere opp mot 340 GWh årlig fra en 41 MW turbin. Turbinen drives av damp produsert på basis av varmen i avgassene fra smelteovnene. Dette endrer Finnfjords avtak fra nettet tilsvarende strømproduksjonen ved energigjenvinningsanlegget. Makslast til Finnfjord AS vil likevel forbli det samme som i dag. Finnfjord prosjekterer også en økning av FeSiproduksjonen ved en ombygging av en av ovnene og en økt installert kapasitet på 15 MW. Avgjørelse vil tas ila I løpet av 2014 vil Finnfjord også investere i en ny trafo, noe som gir mulighet for endringer i dagens forsyningsoppsett og samarbeid med TKN. I forbindelse med byggingen av energigjenvinningsanlegget økes Finnfjords muligheter til å levere termisk energi, særlig til varmekrevende virksomheter i form av prosessdamp og lignende. Damp kan tappes fra anlegget både før og i turbinen, avhengig av etterspørsel. Det er f.eks. tilgjengelig total 15 MW varme fra dampavtapping med høy temperatur fra flenser på dampturbinen, som gir lave tap i turbin og i elektrisitetsproduksjon. Varmen kan dermed leveres til svært konkurransedyktige priser. Energigjenvinningsanlegget endrer også mulighetene til leveranser av lavtemperaturvarme i form av fjernvarme og Finnfjord vurderer alternativer for å utnytte større andel av spillvarmen i fabrikken for eventuelt å levere fjernvarme internt til tørking, kontorbygg, andre næringsbygg i området, og i hovedsak til annen energikrevende industri. Det er tilgjengelig store mengder lavtemperatur kjølevann fra gjenvinningsanlegget og ovner som eventuelt kan utnyttes ved bruk av varmepumper. Utnyttelse krever etablering av fjernvarmesentral. Finnfjord Smelteverk står for hele % av energibruken i Lenvik kommune. Side 16

18 KILDE: Web side til Finnfjord Smelteverk AS, Side 17

19 Troms fylke ligger på Nord og er et av tre fylker i Nord-Norge. Her finnes et rikt og variert friluftsliv, og samtidig et moderne by- og kulturliv. Troms har et areal på km2 og et innbyggertall på (pr. 1. januar 2011). Troms fylkeskommune består av 25 kommuner fra Kvæfjord i sør til Kvænangen i nord. Her finner du kart over Troms. I Troms møtes tre ulike kulturer, den norske, samiske og kvenske. Dette er et fylke med kontraster, lys og mørke, kulde og varme. Vinterhalvåret er prega av mørket, med en to måneders lang mørketid, hvor man ikke ser sola i det hele tatt. Derimot kan man se vakkert nordlys på himmelen når forholdene ligger til rette for det. Sommeren er derimot lys både dag som natt. Fra slutten av mai til slutten av juli skinner midnattssola på natta når det er godt vær. Troms er strategisk plassert med tanke på kommunikasjon, handel, og samferdsel langs sjøveien, både mot nord, sør, øst og vest. Allerede i den førhistoriske tida var havet både et spiskammers og en kommunikasjonsvei for de som bosatte seg her. Fylket grenser mot to andre nordiske land. Treriksrøysa markerer punktet hvor Norge, Sverige og Finnland møtes. Dette stedet ligger midt i en av Europas siste villmarker, og er et punkt på Nordkalottruta. Turruta som strekker seg fra Karasjok til Sulitjelma/ Jokkmokk, går over 3 land og er over 800 km lang. Ruta ble åpna av de tre landenes statsoverhoder og markerer at her oppe er grenser kunstige. Villmarken har ingen andre grenser enn naturen setter. Troms fylkeskommune har følgende strategi når det gjelder klima og energispørsmål. Utdrag fra handlingsplan for Klima og Energi til Troms Fylkeskommune. Hovedmålsetning energi: Energiforbruket skal reduseres og bruk av nye, fornybare energikilder skal øke. Avhengigheten av elektrisitet til oppvarming skal reduseres. 1. Delmål: utnytte energi fra deponi og prosessindustri Tiltak: Etablere anlegg for oppsamling og utnytting av spillvarme og biogass Bruke spillvarme og biogass til oppvarming, drivstoff til transportarbeid etc 2. Delmål: utnytte energi fra skog Tiltak: Etablere biobrenselanlegg basert på trevirke Øke produksjon av biobrensel, flis, fyringsved og lignende 3. Delmål: fremme bruk av nye, fornybare energibærere Tiltak: Etablere anlegg for utnytting av jordvarme, sol- vind- og bølgekraft Kompetanseutvikling og kunnskapsformidling for å utnytte potensialet i ulike energibærere og varmepumpeteknologi Støtte utprøving og etablering finansielt 4. Delmål: energi- effektivisering Tiltak: ENØK- tiltak, miljøsertifisering, miljøfyrtårn Kommunale energiplaner Informasjon/ kunnskapsspredning overfor hushold, næringsliv, organisasjoner KILDE: Handlingsplan for klima og energi i Troms 2001 Side 18

20 Utdrag fra Regionalt utviklingsprogram for Troms til Troms Fylkeskommune. Strategier: styrke rekrutteringsgrunnlaget til leverandørvirksomhet og FoU-miljøer bl.a. gjennom utdanningstilbudet på videregående, fagskole nivå, høgskole- og universitetsnivå innta en ledende posisjon i arbeidet med å få frem teknologi og driftskonsepter som ivaretar de strenge miljøkravene i nord bidra til utvikling og styrking av eksisterende miljøer blant annet i lete- og driftsfasen stimulere til etablering av ny næringsvirksomhet innen fornybar energi gjennom utvikling av nye produkter og ny teknologi styrke og bygge videre på allerede eksisterende prosjekter innen fornybar energi, samt være pådriver for utvikling av nye prosjekter KILDE: Regionalt utviklingsprogram for Troms Utdrag fra fylkesplan til Troms Fylkeskommune. Delmål: Troms skal bidra til å utvikle mer klimavennlig energiforvaltning i nord. Troms skal redusere utslipp av klimagasser med 30 % innen 2020 sammenlignet med 1991-nivå i Troms. Målene skal oppnås ved å legge til rette for informasjon og formidling av forskningsresultater om klima og klimaendringer i nordområdene legge til rette for økt og aktiv deltakelse i utarbeiding av lokale og regionale handlingsplaner for klima og energi, og for kunnskapsbasert politikkutforming lokalt/regionalt bidra til reduserte utslipp fra transportsektoren og øke innsatsen for energieffektivisering gjennom målrettet samarbeid og virkemiddelbruk bidra til økt CO2-binding ved økt skogproduksjon og bruk av trevirke Diverse linker til Troms fylkeskommune: Handlingsplan for klima og energi i Troms 2001 Regionalt utviklingsprogram for Troms Hele Fylkesplan for Troms Fylkeskommunes årsrapport finner du her (siste er fra 2009) Side 19

21 5 Status og prognoser for Energibruk, overføring og produksjon For å kunne si noe om den stasjonære energibruk i kommunen vil statistikk over den historiske utviklingen i kommunen, være en vesentlig del av denne lokale energiutredningen. Historisk energibruk Troms Kraft Nett har bidratt med statistikk over historisk data vedrørende elektrisitetsforbruk. Utredningsperioden er fra 1999 til For andre energibærere, som petroleumsprodukter, gass, biobrensel og fjernvarme har Statistisk sentralbyrå laget statistikker. Denne statistikken har vært mangelfull, slik at den også delvis er komplettert med lokal informasjon om energibruken. For de årene som mangler er det foretatt en lineær fordeling for å få en komplett serie for utredningsperioden. Fra 2006 endret SSB inndelingen av brukergrupper. Offentlig virksomhet utgjør ikke lengre en egen gruppe innenfor kategoriene petroleum, gass og bioenergi. Dette forbruket er tatt inn under kategorien "handel og tjenester", og vil utgjøre en liten forskyvning i forbruket, som medfører at samlet forbruk i kategorien "offentlig" blir noe for liten, mens kategorien "handel og tjenester" blir tilsvarende for stor. For Lenvik kommune vil dette medføre en neglisjerbar feil. Fjernvarme er i denne sammenhengen tonet ned, da energibærere som benyttes til innfyring i varmesentralen er medtatt blant de øvrige energibærere. For fjernvarmeanlegg som benytter varmepumper stiller situasjonen seg noe annerledes, men for Lenvik kommune er denne problemstillingen ikke relevant. KILDE for energi. Temperaturkorrigering. For å kunne sammenligne energitallene fra år til år er det foretatt en temperaturkorrigering av alle historiske energitall slik at de kan sammenlignes uavhengig om det har vært en kald eller mild vinter. For Lenvik kommune er det benyttet graddagstall for målestasjon LAUKHELLA - SENJA fra det norske Meteorologiske institutt og beregnet av Meteo Norge. Ikke alle kommuner har egne målestasjoner, og for å få verdier for alle kommunene er graddagstallene funnet ved hjelp av interpolering av månedsverdier for omkringliggende stasjoner. Midlere graddagstall for de siste 30 årene er 5080, mens graddagstallet for det siste året (2010) er på Det vil si at det generelt var varmere enn ved et normalår. Fra 2006 er andelen temperaturavhengig forbruk redusert noe i forhold til tidligere oppdateringer av dette dokumentet. En mindre feil i normalgraddagstallene fra tidligere oppdateringer har blitt videreført til denne oppdateringen, men dette har ingen vesentlig betydning for kvaliteten på tallene presentert i denne rapporten. Normalgraddagene bør imidlertid endres ved neste oppdatering. KILDE for temperaturer. Prognoser For å kunne prognosere videre energiutvikling, er det som grunnlag tatt utgangspunkt i historisk utvikling i energibruken. Med dette som grunnlag er det sett på alle forhold som vil Side 20

22 bidra til endring i energibruken ut over den historiske utviklingen. Det kan blant annet være befolkningsutvikling, industri, boligbygging eller fjernvarme (Se vedlegg for nærmere beskrivelse). 5.1 Energibruk, historisk og prognoser Statistikkfordeling for de ulike energibrukerne ELEKTRISITET: Tabell 5-1 Historisk elektrisitetsbruk i utredningsområdet, temperaturkorrigert. ELEKTRISITET (GWh) Perioden INDUSTRI 18,0 19,4 19,9 18,5 18,4 16,8 15,1 15,1 16,0 16,5 17,2 17,6 02 HANDEL OG TJENESTER 39,8 40,0 38,4 39,4 40,7 37,9 39,9 45,4 45,7 44,5 36,5 39,2 03 JORDBRUK 0,5 0,5 0,5 0,6 0,5 0,6 0,7 0,6 0,6 0,7 0,7 0,8 04 HUSHOLDNING 108,1 108,2 109,6 106,9 110,4 106,2 109,6 108,2 105,3 105,4 105,4 113,5 05 OFFENTLIG 20,1 20,5 19,9 19,5 20,5 20,5 20,1 19,7 20,3 21,1 26,4 28,0 06 TREFOREDLING OG KRAFT, IND, 832,5 841,7 843,9 637,4 854,7 893,5 602,9 610,1 612,3 821,3 473,7 652,2 SUM 1 019, , ,3 822, , ,5 788,2 799,0 800, ,4 660,0 851,3 Prosentvis endring pr år 1,1 % 0,2 % -20,4 % 27,1 % 2,9 % -26,7 % 1,4 % 0,2 % 26,1 % -34,6 % 29,0 % Tabell 5-2 Prognose for elektrisitetsbruk i utredningsperioden. ELEKTRISITET (GWh) Prognose INDUSTRI 17,6 17,8 18,0 18,1 18,3 18,5 18,7 18,9 19,1 19,3 19,4 19,6 02 HANDEL OG TJENESTER 39,2 39,2 39,2 39,2 39,2 39,2 39,2 39,2 39,2 39,2 39,2 39,2 03 JORDBRUK 0,8 0,8 0,8 0,8 0,8 0,8 0,8 0,8 0,8 0,8 0,8 0,8 04 HUSHOLDNING 113,5 113,5 113,5 113,5 113,5 113,5 113,5 113,5 113,5 113,5 113,5 113,5 05 OFFENTLIG 28,0 28,0 28,0 28,0 28,0 28,0 28,0 28,0 28,0 28,0 28,0 28,0 06 TREFOREDLING OG KRAFT, IND, 652,2 652,2 652,2 652,2 652,2 652,2 652,2 652,2 652,2 652,2 652,2 652,2 SUM 851,3 851,5 851,7 851,9 852,0 852,2 852,4 852,6 852,8 853,0 853,2 853,4 Prosentvis endring pr år 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % PETROLEUMSPRODUKTER (LETT OG TUNG FYRINGSOLJE, PARAFIN): Tabell 5-3 Historisk forbruk innen petroleumsprodukter i utredningsperioden, temperaturkorrigert. PETROLEUMSPRODUKTER (GWh) Perioden INDUSTRI 1,6 1,0 6,1 7,4 5,0 6,7 7,6 8,3 8,9 8,9 7,0 9,6 02 HANDEL OG TJENESTER 5,2 4,9 4,8 5,2 6,1 7,1 6,7 7,1 6,3 6,3 5,6 6,7 03 JORDBRUK 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,0 04 HUSHOLDNING 9,7 9,9 10,7 9,5 12,6 9,6 7,5 6,4 5,7 2,6 1,4 1,7 05 OFFENTLIG 1,3 1,2 1,5 2,2 3,4 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 06 TREFOREDLING OG KRAFT, IND, 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 SUM 17,9 17,2 23,2 24,4 27,2 23,5 22,0 21,9 21,1 17,9 14,1 17,9 Prosentvis endring pr år -4,1 % 35,0 % 5,3 % 11,2 % -13,5 % -6,5 % -0,3 % -4,0 % -15,1 % -20,9 % 26,7 % Tabell 5-4 Prognosert forbruk innen petroleumsprodukter i utredningsperioden. PETROLEUMSPRODUKTER (GWh) Prognose INDUSTRI 9,6 9,7 9,8 9,9 10,0 10,1 10,2 10,3 10,4 10,5 10,6 10,7 02 HANDEL OG TJENESTER 6,7 6,7 6,7 6,7 6,7 6,7 6,7 6,7 6,7 6,7 6,7 6,7 03 JORDBRUK 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 04 HUSHOLDNING 1,7 1,7 1,7 1,7 1,7 1,7 1,7 1,7 1,7 1,7 1,7 1,7 05 OFFENTLIG 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 06 TREFOREDLING OG KRAFT, IND, 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 SUM 17,9 18,0 18,1 18,2 18,3 18,4 18,5 18,6 18,7 18,8 18,9 19,0 Prosentvis endring pr år 0,5 % 0,5 % 0,5 % 0,5 % 0,5 % 0,5 % 0,5 % 0,6 % 0,6 % 0,6 % 0,6 % Side 21

23 GASS (PROPAN, NATURGASS OG LIGNENDE): Tabell 5-5 Historisk forbruk innen gass i utredningsperioden, temperaturkorrigert. GASS (GWh) Perioden INDUSTRI 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,2 0,2 0,1 0,1 0,3 0,1 0,2 02 HANDEL OG TJENESTER 0,5 0,5 0,3 0,3 0,4 0,5 0,8 0,7 0,6 0,9 0,3 0,7 03 JORDBRUK 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 04 HUSHOLDNING 0,1 0,1 0,2 0,2 0,3 0,3 0,3 0,3 0,3 0,3 0,3 0,4 05 OFFENTLIG 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 06 TREFOREDLING OG KRAFT, IND, 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 SUM 0,7 0,7 0,6 0,6 0,8 1,0 1,4 1,2 1,1 1,5 0,7 1,3 Prosentvis endring pr år 0,9 % -16,2 % 1,7 % 35,8 % 26,0 % 30,2 % -14,8 % -9,2 % 46,3 % -54,4 % 80,1 % Tabell 5-6 Prognosert forbruk innen gass i utredningsperioden. GASS (GWh) Prognose INDUSTRI 0,2 0,2 0,2 0,2 0,2 0,2 0,2 0,2 0,2 0,2 0,2 0,2 02 HANDEL OG TJENESTER 0,7 0,7 0,7 0,7 0,7 0,7 0,7 0,7 0,7 0,7 0,7 0,7 03 JORDBRUK 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 04 HUSHOLDNING 0,4 0,4 0,4 0,4 0,4 0,4 0,4 0,4 0,4 0,4 0,4 0,4 05 OFFENTLIG 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 06 TREFOREDLING OG KRAFT, IND, 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 SUM 1,3 1,3 1,3 1,3 1,3 1,3 1,3 1,3 1,3 1,3 1,3 1,3 Prosentvis endring pr år 0,1 % 0,2 % 0,2 % 0,2 % 0,2 % 0,2 % 0,2 % 0,2 % 0,2 % 0,2 % 0,2 % BIOBRENSEL(VED, PELLETS, BRIKETTER, FLIS): Tabell 5-7 Historisk forbruk innen biobrensel i utredningsperioden, temperaturkorrigert. BIOBRENSEL (GWh) Perioden INDUSTRI 0,3 0,4 0,1 0,0 0,0 0,0 0,0 16,5 16,5 13,3 16,0 18,2 02 HANDEL OG TJENESTER 15,4 15,0 15,3 14,5 13,7 16,5 16,5 16,1 15,5 14,5 14,8 15,1 03 JORDBRUK 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 04 HUSHOLDNING 18,3 19,9 21,0 26,5 27,0 16,6 16,6 22,8 20,8 16,7 20,2 18,1 05 OFFENTLIG 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 16,4 16,4 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 06 TREFOREDLING OG KRAFT, IND, 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 SUM 34,0 35,2 36,4 40,9 40,7 49,5 49,6 55,4 52,9 44,5 51,1 51,4 Prosentvis endring pr år 3,6 % 3,4 % 12,4 % -0,7 % 21,9 % 0,1 % 11,7 % -4,5 % -15,9 % 14,7 % 0,6 % Tabell 5-8 Prognosert forbruk innen biobrensel i utredningsperioden. BIOBRENSEL (GWh) Prognose INDUSTRI 18,2 23,6 26,4 28,8 30,4 30,8 33,6 36,7 39,0 41,3 43,6 45,3 02 HANDEL OG TJENESTER 15,1 15,2 15,0 14,5 14,4 14,4 14,4 14,4 14,2 14,0 13,9 13,8 03 JORDBRUK 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 04 HUSHOLDNING 18,1 16,3 16,3 17,2 16,3 15,0 14,9 14,8 13,9 13,7 13,2 12,9 05 OFFENTLIG 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 06 TREFOREDLING OG KRAFT, IND, 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 SUM 51,4 55,1 57,8 60,5 61,1 60,2 63,0 65,9 67,0 69,0 70,7 72,0 Prosentvis endring pr år 7,3 % 4,8 % 4,7 % 1,1 % -1,5 % 4,6 % 4,6 % 1,8 % 2,9 % 2,5 % 1,8 % Side 22

24 FJERNVARME: Tabell 5-9 Historisk produksjon av fjernvarme i utredningsperioden, temperaturkorrigert. FJERNVARME (GWh) Perioden ELEKTRISITET 0,4 0,4 0,4 0,7 0,4 1,4 1,2 3,0 3,1 2,1 1,3 1,8 PETROLEUMSPRODUKTER 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 GASS 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 BIOBRENSEL 15,3 14,8 15,2 14,4 13,6 16,4 16,4 16,0 15,4 14,5 14,8 15,0 SUM 15,7 15,2 15,6 15,1 14,0 17,8 17,6 19,0 18,5 16,6 16,1 16,8 Prosentvis endring pr år -2,9 % 2,7 % -3,4 % -7,2 % 27,1 % -0,9 % 7,7 % -2,5 % -10,4 % -3,3 % 4,7 % Tabell 5-10 Prognose for produksjon av fjernvarme i utredningsperioden. FJERNVARME (GWh) Prognose ELEKTRISITET 1,8 2,4 2,4 2,3 2,2 2,0 2,1 2,3 2,4 2,4 2,3 2,3 PETROLEUMSPRODUKTER 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 GASS 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 BIOBRENSEL 15,0 15,2 15,0 14,5 14,4 14,4 14,5 14,5 14,3 14,2 14,0 13,9 SUM 16,8 17,6 17,4 16,8 16,6 16,4 16,5 16,8 16,7 16,5 16,4 16,2 Prosentvis endring pr år 4,6 % -0,9 % -3,9 % -1,0 % -1,3 % 0,8 % 1,5 % -0,2 % -1,3 % -0,8 % -1,1 % TOTAL ENERGIBRUK I KOMMUNEN: Tabell 5-11 Historisk total energibruk i utredningsperioden, temperaturkorrigert. TOTALT (GWh) Perioden INDUSTRI 20,0 20,9 26,2 26,0 23,5 23,7 22,9 40,1 41,6 39,0 40,4 45,6 02 HANDEL OG TJENESTER 60,9 60,3 58,9 59,3 60,9 62,0 64,0 69,3 68,1 66,2 57,2 61,6 03 JORDBRUK 0,7 0,6 0,6 0,7 0,7 0,7 0,8 0,7 0,7 0,8 0,8 0,8 04 HUSHOLDNING 136,2 138,1 141,5 143,1 150,2 132,8 134,1 137,7 132,2 125,0 127,3 133,6 05 OFFENTLIG 21,4 21,7 21,4 21,7 23,9 37,0 36,6 19,7 20,3 21,1 26,4 28,0 06 TREFOREDLING OG KRAFT, IND, 832,5 841,7 843,9 637,4 854,7 893,5 602,9 610,1 612,3 821,3 473,7 652,2 SUM 1 071, , ,5 888, , ,6 861,2 877,5 875, ,3 725,9 921,8 Prosentvis endring pr år 1,1 % 0,8 % -18,7 % 25,4 % 3,2 % -25,1 % 1,9 % -0,3 % 22,6 % -32,4 % 27,0 % TOTALT Tabell 5-12 Prognosert total energibruk i utredningsperioden. TOTALT (GWh) Prognose INDUSTRI 45,6 51,2 54,3 57,0 58,9 59,6 62,7 66,0 68,6 71,2 73,8 75,9 02 HANDEL OG TJENESTER 61,6 61,8 61,6 61,0 60,9 60,9 60,9 60,9 60,8 60,6 60,4 60,3 03 JORDBRUK 0,8 0,8 0,8 0,8 0,8 0,8 0,8 0,8 0,8 0,8 0,8 0,8 04 HUSHOLDNING 133,6 131,8 131,8 132,7 131,8 130,5 130,4 130,3 129,4 129,2 128,7 128,4 05 OFFENTLIG 28,0 28,0 28,0 28,0 28,0 28,0 28,0 28,0 28,0 28,0 28,0 28,0 06 TREFOREDLING OG KRAFT, IND, 652,2 652,2 652,2 652,2 652,2 652,2 652,2 652,2 652,2 652,2 652,2 652,2 SUM 921,8 925,9 928,8 931,8 932,7 932,1 935,2 938,4 939,8 942,1 944,1 945,7 Prosentvis endring pr år 0,4 % 0,3 % 0,3 % 0,1 % -0,1 % 0,3 % 0,3 % 0,2 % 0,2 % 0,2 % 0,2 % Fjernvarme er ikke tatt med i den statistikken for total energibruk, da den er produsert ut fra elektrisitet, olje eller biobrensel, og er således med i de foregående tabellene. Side 23

25 ENERGIBRUK FORDELT PÅ BEFOLKNINGSUTVIKLING: Tabell 5-13 Historisk total energibruk per innbygger, eksklusiv kraftkrevende industri, temperaturkorrigert. ENERGIBRUK PR INNBYGGER Perioden Folketall Energiforbruk (GWh) Energiforbruk pr innbygger (kwh) Prosentvis endring pr år 0,6 % 1,9 % 1,4 % 3,6 % -1,7 % 1,7 % 3,3 % -1,5 % -5,3 % -0,4 % 6,6 % Tabell 5-14 Prognosert total energibruk per innbygger i utredningsperioden, eksklusiv kraftkrevende industri. ENERGIBRUK PR INNBYGGER Prognose Folketall prognosert (MMMM) Energiforbruk (GWh) Energiforbruk pr innbygger (kwh) Prosentvis endring pr år 1,0 % 0,2 % 0,3 % -0,6 % -1,0 % 0,2 % 0,5 % -0,2 % 0,0 % 0,2 % -0,2 % Tabellene viser historisk og prognose for totalt energibruk i kommunen fordelt per innbygger. I vedlegg A, kan kommunen sammenlignes med andre kommuner i konsesjonsområdet. Side 24

26 5.2 Energibruk, historisk og prognoser, figurer Historisk og forventet energiutvikling per brukergruppe i kommunen i utredningsperioden. Figur 5-1 Historisk og forventet total energiutvikling per brukergruppe i kommunen for utredningsperioden Gruppe 06 Treforedling og kraftkrevende industri er utelatt. Figur 5-2 Historisk og forventet total energiutvikling i kommunen per energibærer i utredningsperioden, samt total energiutvikling per innbygger i perioden (høyre skala). Side 25

27 I kurvene for energibruk per innbygger er det ikke tatt med energibruk til brukergruppe 06 Treforedling og kraftkrevende industri, fordi denne gruppen varierer sterkt. Dette for at det skal være mulig å sammenligne kommunene imellom, og sammenligne mot gjennomsnittet for alle 15 kommunene i konsesjonsområdet til TKN. Figur 5-3 Totalt energibehov i kommunen, ekskl. kraftkrevende industri, fordelt per boenhet. Side 26

28 Figur 5-4 Energibehov per innbygger. Figur 5-5 Energibehov per boenhet og energibærer. Husholdning (Temperaturkorrigert). Sluttbrukergruppe 06 Treforedling og kraftkrevende industri er utelatt. Side 27

29 5.3 Energioverføring Overføring av energi kan utføres på flere måter. Enkelte allment kjente overføringsmedium er ledninger, rør og maskinell transport. Elektrisitet overføres i hovedsak via luftnett mens for eksempel varmtvann kan overføres via rørledninger. Energiforbruket (alminnelig forbruk) i Lenvik kommune blir i dag i all vesentlighet dekt av elektrisitet, og dette forbruket utgjorde i % (199,1 GWh / 269,6 GWh). Gjennomsnittet i konsesjonsområdet er på 86 % Avbruddsstatistikk for elektrisitetsforsyningen Tabell 5-15 Statistikk over leveringskvaliteten til kommunen. ELEKTRISK AVBRUDDSTATISTIKK Samlet TKN 1931 LENVIK Enhet Rapporteringspunkt (RP) Levert energi (GWh) 1 027, , , ,4 183,5 179,0 183,2 186,2 199, Antall avbrudd (avbrudd/rp) 7,4 4,6 6,2 4,3 5,1 3,5 2,4 5,8 7,3 7,6 Varighet (timer/rp) 8,3 5,4 6,2 4,1 8,6 4,7 4, ILE pr RP (kwh) 240,3 117,3 190,8 141,0 249,2 109,6 140,7 130,6 107,9 254,5 ILE / LE (promille) 0,11 0,01 0,02 0,01 0,14 0,06 0,08 0,07 0,05 0,50 Tabellen ovenfor viser hvor mye avbrudd og ikke levert elektrisk energi det er gjennomsnittlig for kommunen per år. Antall rapporteringspunkt (RP) er antallet punkter der fordelingstransformatorer forsyner fra 22 kv anlegg, ned til 240/400 V anlegg, dette i henhold til beskrivelse av NVE. LE og ILE er henholdsvis levert elektrisk energi og ikke levert elektrisk energi til kommunen. Levert energi er i denne tabellen temperaturkorrigert fra og med For 2010 var leveringskvaliteten i kommunen bedre enn gjennomsnittstallene for fylket med tanke på antall avbrudd. KILDE: Troms Kraft Nett AS, Feil og avbruddsstatistikk Infrastruktur for dagens energiforsyning Elektrisitetsforsyning til Lenvik kommune skjer hovedsaklig fra Finnfjorbotn transformatorstasjon som forsynes fra Bardufoss gjennom to stk 132 kv linjer. Videre går det en 66 kv linje til Silsand og Svanelvmo transformatorstasjoner. Fra disse stasjonene går det ett fordelingsnett på 22 kv linje- og kabelstrekk. Finnsnes by forsynes av tre stykk 22 kv kabelavganger fra Finnfjordbotn transformatorstasjon og ett stykk 22 kv kabelavgang fra Silsand transformatorstasjon. Lavspenningsnettet er en kombinasjon av luft og kabel, og forsynes med både 230V og 400V. Anleggsstatistikk over antall og lenger av linjer i distribusjonsnettet i kommunen. Tabell 5-16 Antall og lengder av elektrisitetsforsyningen i kommunen (distribusjonsnett). Side 28

30 ELEKTRISKE ANLEGG Abonnenter stk Fordelingstrafoer stk Høyspentkabel km , Høyspent hengekabel km Høyspenlinje km , Lavspentkabel km , Lavspent hengekabel km , Lavspentlinje km , Fjernvarme og vannbåren varme I Botnhågen har Senja Avfallselskap AS et avfallsforbrenningsanlegg som leverer fjernvarme til brukere på industriområdet i Botnhågen. Anlegget har i dag 1 km nett sørover og 0,5 km nett nordover. Senja Avfalls nye forbrenningsanlegg ble satt i drift i Anlegget har tillatelser også for destruksjon rav risikoavfall, smittefarlig avfall og lavradioaktivt avfall. Anlegget produserer fjernvarmeenergi for skole og næringsliv. Lenvik kommune har, sammen med Senja Avfall arbeidet for om mulig å realisere ei fjernvarme ledning fra forbrenningsanlegget og inn til Finnsnes sentrum. Et forprosjekt med kostnadsrammer på omkring 45 millioner kr. foreligger fra ENOVA tilsagn om 10% støtte til prosjektet. Utfordringene er nå først og fremst å finne samarbeidsaktører for utbygging, basert på det grunnlag som framgår av søknaden til ENOVA. I forbindelse med Finnfjord AS sin bygging av energigjenvinningsanlegg i Finnfjordbotn, endres også mulighetene til leveranser av lavtemperaturvarme i form av fjernvarme. Finnfjord vurderer alternativer for å utnytte større andel av spillvarmen i fabrikken for eventuelt å levere fjernvarme internt til tørking, kontorbygg, andre næringsbygg i området, og i hovedsak til annen energikrevende industri. Det er tilgjengelig store mengder lavtemperatur kjølevann fra gjenvinningsanlegget og ovner som eventuelt kan utnyttes ved bruk av varmepumper. Utnyttelse krever etablering av fjernvarmesentral. Når det gjelder vannbåren varme i kommunen har 356 av kommunens 4586 boliger installert et system for distribusjon av vannbåren varme, dette utgjør 7,8 % av boligmassen. Gjennomsnittet i konsesjonsområdet ligger på 7,0 %. I tillegg er en skole og idrettshall i Finnfjordbotn tilknyttet fjernvarmenettet/varmesentral via vannbåren varme fra Senja Avfallsentral. Se komplett tabell over alle 15 kommunene i konsesjonsområdet i vedlegg A, tabell 1. KILDE: Folke og boligtellingen i 2001, Tabell Andre energikilder Lenvik kommune har per i dag ingen infrastruktur for distribusjon av gass og varme til alminnelige brukere. Alternative energibærere blir fraktet fra lokale forhandlere gjennom tankbiler eller annet fraktmiddel (biobrensel). I tillegg finnes det mange lokale produsenter av biobrensel/ved, som selges lokalt i større eller mindre skala. Side 29

31 5.4 Energiproduksjon Lenvik kommune har to lokale kraftverk i kommunen. Tverrelva kraftverk fungerer som en reduksjonsventil for vannforsyningen til Finnsnes. Denne stasjonen er eid av Troms Kraft Produksjon AS og har en installert ytelse på 315kW. Totalt produserte denne stasjonen 1,5 GWh i 2004, noe som da tilsvarte cirka 0,8 % av alminnelig elektrisitetsforbruk i kommunen. Lysbotn kraftverk er eid av Troms Kraft Produksjon AS og har en installert ytelse på 5,3 MW. Totalt produserte denne stasjonen 30,9 GWh i 2004, noe som da tilsvarte cirka 16,8 % av alminnelig elektrisitetsforbruk i kommunen. Senja Avfallselskap har installert generator for produksjon av elektrisitet fra husholdningsavfall, installert effekt er på 0,4 MVA. Finnfjord AS har tilrettelagt anlegget for nyttiggjøring av spillvarmen fra smelteverket, men foreløpig mangler distribusjonsnett, slik at varmtvannet ikke kan transporteres til forbrukere. Senja Avfallselskap produserer varmtvann og distribuerer varmtvannet via rørledninger/distribusjonsnett til forbrukere. Side 30

32 6 Fremtidig energibehov, utfordringer og tiltak Energiutredningen skal peke på fremtidige energiutfordringer, aktuelle aktører og tidsfrister. Den skal ikke inneholde detaljerte planer, men heller peke på hvilke energitiltak som må gjennomføres og når. I dette kapittelet omtales fremtidig energibehov og utfordringer i kommunen, i tillegg til de tiltak som vil prioriteres i fremtiden. Som bakgrunn for kommunale tiltak er det viktig å ha klart for seg de nasjonale og internasjonale energipolitiske rammer. 6.1 De internasjonale energirammene IPCC fjerde hovedrapport 2007 (FNs klimapanel) konkluderer med at en vesentlig årsak til klimaendringer kan spores til CO 2 utslipp fra forbrenning av kull, olje og gass. Fjerde hovedrapport bekrefter dermed i stor grad tidligere rapporter. For å kunne redusere globale utslipp ga Kyoto-forhandlingene (1997) hvert enkelt land kvoter for CO 2 -utslipp. Som følge av Kyoto-protokollen fikk Norge mulighet til å øke sine utslipp med 1 % fra 1990-nivå over en femårsperiode ( ). Norges tildelte CO 2 -ekvivalenter i femårsperioden er 250,6 millioner tonn, noe som tilsvarer 50,1 i gjennomsnitt pr år. I 2010 var Norges utslipp på 53,7 millioner tonn, og gjennomsnitt for årene er på 52,9 millioner tonn. For at Norge skal innfri sine forpliktelser må mengden utslipp for årene 2011 og 2012 reduseres med om lag 15 % i forhold til 2010-nivå. I forskermiljø er det uttalt at reduksjoner fastsatt i Kyoto-avtalen ikke er tilstrekkelige for å forhindre menneskeskapte klimaendringer. I 2007 startet forhandlinger i FNs klimakonvensjon (UNGCCC) for å lande en ny avtale etter nåværende femårsperiode, forhandlinger som etter planen skulle sluttføres på FNs klimakonferanse i København (2009). Forhandlingene i København førte ikke frem, hvorpå disse ble forlenget frem til nytt toppmøte i Heller ikke i 2010 ble det oppnådd enighet, og forhandlingene fortsatte i klimakonferanse i november-desember Resultatene lar fortsatt vente på seg, men det er ikke utenkelig at det vil komme skjerpete klimamål i forhold til Kyoto-avtalen. Utforinger på globalt nivå er således å hindre en fremtidig miljøkatastrofe, og erstatte dagens energikilder som er begrenset i tid med nye fornybare energikilder. Lagrene for fossile energiressurser har en estimert levetid på: Olje 42 år. Kull 122 år. Gass 63 år. Kilde: BP Amoco statistical review Side 31

33 6.2 De nasjonale energirammene Hvilken energipolitikk ønsker AS Norge å kjøre i fremtiden? Punkt 1 til 5 er hentet fra Olje og energidepartementets internettsider. 1 Det må etableres overganger fra elektrisitet til bruk for varme, og det må produseres flere kilowattimer fra nye energikilder. Den rike tilgangen på ulike fornybare energikilder byr på mange muligheter til en slik omlegging av energiproduksjonen. Omleggingen er avhengig av at det utvikles et marked for alternative energiløsninger. Her ønsker OED å ha en rolle som tilrettelegger og pådriver. 2 Norge må spare energi. Ny teknologi gir bedre muligheter til å bruke energi på en mer fornuftig måte enn tidligere. Regjeringen har satt som mål at satsingen gjennom Enova på sparing og nye fornybare energikilder totalt skal bidra med 12 TWh innen Årlig skal det produseres 3 TWh vindkraft og 4 TWh vannbåren varme basert på fornybare kilder innen Det må besørges en best mulig utnyttelse av den vannkraften som allerede har bygd ut. Regjeringen mener det derfor er svært viktig at det legges til rette for å modernisere og oppruste vannkraftanleggene våre. 4 Naturgassressursene må utvinnes og utvikles på en fornuftig måte. Regjeringen vil følge opp i samsvar med Stortingets vedtak i forbindelse med behandlingen av gassmeldingen. Det videre arbeidet med en langsiktig strategi for fornuftig bruk av naturgass kan gi viktige bidrag til en mer fleksibel energiforsyning. Dette gjelder både direkte bruk av gass til energiformål, og gasskraftverk hvor CO 2 håndteres på en forsvarlig måte. 5 Overføringsforbindelsene, både innenlands og mot utlandet, må være av en slik beskaffenhet at de ikke skaper unødvendige flaskehalser i kraftflyten. Det er viktig at det sørges for å ha en infrastruktur som gjør det mulig å utnytte ressursene i det nordeuropeiske kraftmarkedet på en mest mulig effektiv måte. Oppfølging på lokalt nivå vil være essensielt for at denne politikken skal bli mest mulig effektiv. Side 32

34 6.3 De lokale mulighetene i kommunen I Lenvik kommune er det store muligheter til å bidra til at de nasjonale energimål nås, både når det gjelder tilgang på alternativ energi og erstatning av miljøskadelig energi med fornybar energi. Kommunen har to store produsenter av fjernvarme, men mangler fjernvarmenett til å distribuere varmen som produseres av spillvarme. I forbindelse med forbrenningsanlegget for avfall har Senja Avfallselskap noe fjernvarmenett til distribusjon av varmtvann. Fjernvarmenett fra Finnfjordbotn er en stor utfordring. Per i dag og med dagens situasjon, er det ikke lønnsomt å bygge ut distribusjonsnett for fjernvarme fra smelteverket i Finnfjordbotn, og forventes ikke utbygd i nærmeste fremtid. For at et eventuelt distribusjonsnett for fjernvarme skal bli realisert, er det nødvendig med økonomisk statlig støtte til prosjektet. Biobrenselsanlegg på Gibostad kan levere varme til Gibostad skole med svømmebasseng, Senja videregående skole og andre. Driften av et slikt anlegg kan implementeres i undervisningen på Senja videregående skole. Dette vil kunne øke bredden på undervisningstilbudet på skolen samtidig som skolen tar tak i dagsaktuelle tema og fylkeskommunen, Lenvik kommune og andre kan få reduserte utgifter i forbindelse med oppvarming. I 2006 ble det satt i gang et forstudie for å se på muligheten for biobrenselsanlegg på Gibostad, samtidig ble det satt i gang et tørkeforsøk av flis. Tørkeforsøket har vært i samarbeid med forskere ved Skog og Landskap. Forsøket er meget vellykket. Det har vært mange kontakter mellom Lenvik kommune og Troms Fylkeskommune v. Senja videregående skole i forbindelse med prosjektene. Fylkeskommunens engasjement er svært avgjørende for realisering av anlegget. Lenvik kommune inngikk høsten 2007 et interkommunalt prosjekt (Sørreisa, Lenvik, Tranøy, Berg, Torsken) som har hatt som siktemål at det skal utarbeides kommunale klima- og energiplaner. Prosjektperioden utløp 1. mars Egen prosjektmedarbeider har vært ansatt. Prosjektet har vært støttet av ENOVA. Kommunestyret vedtok i oktober 2009 en "Klima- og energiplan " for Lenvik kommune, hvor man blant annet har kartlagt potensialet for alternativ energi til offentlige og private foretak. Planen omfatter hele kommunen. Denne kan i sin helhet finnes ved å følge denne lenken Reduksjon av energibruk, enøktiltak Når det gjelder reduksjon av energibruken er det normalt de vanlige prismekanismene som styrer, men kommunen og det offentlige kan selv bidra til store besparelser ved å bevisstgjøre ansatte i egne organisasjoner på bruken av energi. Side 33

35 Olje- og energiministeren har utnevnt Bardu, Målselv, Lenvik og Sørreisa til Grønne energikommuner. Det vil gjennom denne utnevningen settes fokus på arbeidet med nye former for fornybar energi, energiomlegging og energieffektivisering. Kommunene blir oppfordret av olje- og energidepartementet til å lage energi- og klimaplaner og gjennomføre tiltak som bidrar til mer miljøvennlig energibruk og produksjon. Offentlig sektor i kommunen bruker 10,4 % av energien (28,0 GWh / 269,6 GWh). I andre kommuner ligger andelen av offentlig energibruk på 9 25 %. I tillegg kan det drives informasjonsarbeid mot husholdningssektoren som bruker 49,6 % av energien i kommunen (133,6 GWh / 269,6 GWh). Lenvik kommune har hatt en total lineær endring i energibehovet på -1,9 % per år i utredningsperioden (alminnelig forsyning: 0,9 % per år). Fordelt per innbygger blir endringen innen alminnelig forsyning på 0,8 % per år der avviket kan skyldes endringer i folketallet. Husholdningen står for en vesentlig del av energibruken i de fleste kommunene, ved bygging av nye boliger og industribygg, samt ved renovering, er det store muligheter til å legge til rette for å begrense energibruken. Det er beregnet at den ekstra investeringen i ekstra enøk tiltak i mange tilfeller vil bli lønnsomme om energihensyn kommer inn i planprosessen. Mange som bygger nye hus i dag tenker mest på investeringskostnadene, men tar ikke hensyn til driftskostnader som påløper de neste år, herunder energikostnader. Lenvik kommune har på bakgrunn av ekstraordinære midler som stilles til disposisjon av ENOVA på kort varsel utarbeida og sendt søknad om midler til utbedring og rehabilitering omfattende 30 små og store prosjekt. Kostnadene ved gjennomføring av disse prosjektene er ca. 12 mill. kr. For å ha et verktøy til å følge med og forordne energimessige tiltak har Lenvik kommune gått til innkjøp av E:SAVE, energioppfølgingssystem, et webbasert dataprogram som innhenter verdier for strømforbruk direkte fra strømleverandør på timesmålte anlegg og oljeloggere der dette er aktuelt. Temperaturdata innhentes fra metrologiske. Programmet gir kommunen mulighet til å oppdage unormalt forbruk i forhold til norm, slik at de raskt kan sette inn nødvendige tiltak, og på den måten redusere energikostnadene. Lenvik kommune driver nå i samarbeid med Troms kraft (som en del av kommunens engasjement i Grønn energikommune ) med etablering av systemet. For å gjennomføre denne etableringen er kommunen delt opp i 4 regioner hvor 4 vaktmestere har hver sin region, der de overvåker sine respektive bygg. For denne gruppe av vaktmestere vil det foretas nødvendig kursing og opplæring. Det er beregnet at 28 bygg på til sammen netto m² skal inn i systemet. Enova har laget en oversikt og et dataprogram som beregner normtall for forskjellige bygg. I Nord-Norge har eksempelvis et kontorbygg fra 1987, ett energibruk på 186 kwh/m 2, og en enebolig ligger på 189 kwh/m 2 som et gjennomsnitt. Det vil ikke i denne utredningen spekulere i enøk potensialet i kommunen, men Enova oppgir at enøk-tiltak som ble gjort i bygningsnettverket deres i 2002 resulterte i en besparelse på 8 %. Siden Nord-Norge har en større andel av energibruken til oppvarming, vil det ikke være urealistisk med en besparelse på 10 %. Side 34

36 Enøk potensialet innen alminnelig forsyning for kommunen vil ved en besparelse på 10 % utgjøre 26,96 GWh per år, referert Med en energipris på 80 øre/kwh ville det medføre at det innenfor kommunen kunne spares 21,57 millioner kroner per år, og for offentlig sektor som brukte 28,0 GWh per år ville utgjøre 2,2 millioner kroner per år. For de som vil gjøre nærmere beregninger på egen bygningsmasse ligger her noen linker til Enova: Program for beregning av energibruk eget bygg. - Manualen for programmet Energimerkeordning Med innføring av EU's bygningsenergidirektiv gjennom EØS-avtalen, har det kommet på plass en energimerkeordning for bygninger i Norge. Det ble krav om at alle boliger og næringsbygg som selges eller leies ut skulle ha energimerke fra 1.juli Merket tilsvarer det som mange kjenner fra hvitevarer. For boliger gjøres dette via en selvangivelse på internett for boligen, som boligeier utfører selv. For næringsbygg er det satt kompetansekrav til de som skal utføre energimerkingen. Informasjon om ordningen og selvangivelsen ligger på Figur 6-1 Eksempel på energimerking av bolig I 2007 kom det ny teknisk forskrift til Plan- og bygningsloven med reviderte energikrav til nye og rehabiliterte bygg. Dette er beregnet å føre til en energireduksjon for nye bygg med Side 35

37 25 % i forhold til de gamle forskriftene. Forskriften har hatt en overgangsperiode på to år der den gamle og nye forskriften har vært likestilt men fra og med 2010 må de nye forskriftene følges. Bygg som er bygget i henhold til de nye byggeforskriftene vil få energimerket C i den nye merkeordningen. Intensjonen med energimerkeordningen er blant annet å øke bevisstheten omkring energibruk og at energibruk skal bli en viktig faktor ved kjøp og utleie av boliger og næringsbygg. I så fall vil dette kunne bli et insentiv for energimessig utbedring av boliger Vannkraftproduksjon, mini- og mikro- kraftverk Norges vassdrags- og energidirektorat har laget kart over alle kommunene i Norge som beskriver potensialet for mikro- og minikraftverk i kommunen. Kommunene Tromsø, Storfjord og Bardu er de kommunene med størst potensial i Troms fylke. Det er da ikke tatt med potensialet i vernede områder. Her er kommunen og fylkeskommunen sentrale aktører når det gjelder reguleringsplaner, fallrettigheter og kommunal behandling av de konsesjonssøknadene som kommer inn gjennom NVE, fra aktører som ønsker å bygge ut sin lille bekk eller elv. For å se hvor disse potensielle kraftverkene er kan man gå inn på NVEs hjemmeside velg Energi og Småkraftverk i menyen øverst på siden, eller velg NVE Atlas og gå direkte til kart over kommunen. Alle potensielle småkraftverk legges inn i dette kartet. Definisjoner: Små- kraftverk Mini- kraftverk Mikro- kraftverk 1 MW 10 MW 100 kw 1000kW < 100 kw Side 36

38 Tabell 6-1 Forklaring til tabeller vedrørende småkraft. Kolonne Forklaring Krvid Unikt løpenummer Nedbfelt Areal av nedbørfeltet (km2) Vannforing Midlere vannføring ved inntak (m3/s) DL Lengde mellom inntak og kraftstasjon (meter) DH Brutto fallhøyde (meter) Hstart Høydekote ved kraftstasjon (meter over havet) Hslutt Høydekote ved inntak (meter over havet) Effekt Beregnet installasjon (kw) Produksjon Midlere årsproduksjon (GWh/år) Totalkost Total utbyggingskostnad (1000 kr) PrisprkWh Utbyggingspris (kr/kwh) Kommnr Kommunenr Kommune Kommunenavn Vassdragnr Vassdragsnr Tabell 6-2 Potensial for små kraftverk under 3 kr/kwh. KRVID NEDBFELT VANNFORING DL DH HSTART HSLUTT EFFEKT PRODUKSJON TOTALKOST PRISPRKWH KOMMNR KOMMUNE VASSDRAGNR 193.0_51 2,12 0, , , Lenvik _61 9,71 0, , , Lenvik _62 7,13 0, , , Lenvik _64 3,02 0, , , Lenvik _191 2,53 0, , , Lenvik _202 2,33 0, , , Lenvik _215 1,04 0, , , Lenvik _216 1,3 0, , , Lenvik _25 2,06 0, , , Lenvik 194.3CZ _36 5,5 0, , , Lenvik 194.3CZ _192 8,85 0, , , Lenvik _193 6,89 0, , , Lenvik _197 9,68 0, , , Lenvik _204 1,75 0, , , Lenvik _205 0,91 0, , , Lenvik _221 2,25 0, , , Lenvik _57 1,86 0, , , Lenvik _58 6,97 0, , , Lenvik Side 37

39 Tabell 6-3 Potensial for små kraftverk med 3-5 kr/kwh. KRVID NEDBFELT VANNFORING DL DH HSTART HSLUTT EFFEKT PRODUKSJON TOTALKOST PRISPRKWH KOMMNR KOMMUNE VASSDRAGNR 193.0_2 20,5 1, , , Lenvik 193.6Z 193.0_50 1,59 0, , , Lenvik _52 2,23 0, , , Lenvik _94 0,93 0, , , Lenvik _1 20,79 1, , , Lenvik 193.6Z 196.0_165 5,7 0, , , Lenvik _170 10,79 0, , , Lenvik _172 10,29 0, , , Lenvik _188 1,36 0, , , Lenvik _189 1,31 0, , , Lenvik _199 3,97 0, , , Lenvik _201 4,45 0, , , Lenvik _214 0,82 0, , , Lenvik _38 2,1 0, , , Lenvik 194.3CZ _3 1,74 0, , , Lenvik _6 4,21 0, , , Lenvik 194.3E _7 1,18 0, , , Lenvik 194.3C _8 2,31 0, , , Lenvik 194.3E _9 3,02 0, , , Lenvik 194.3D _196 3,39 0, , , Lenvik _206 4,69 0, , , Lenvik _209 9,08 0, , , Lenvik _210 0,86 0, , , Lenvik _220 2,1 0, , , Lenvik _223 2,7 0, , , Lenvik _227 1,59 0, , , Lenvik _228 0,59 0, , , Lenvik _60 2,11 0, , , Lenvik _171 10,42 0, , , Lenvik Side 38

40 Figur 6-2 Potensial for små kraftverk i Lenvik kommune. Røde firkanter - små kraftverk under 3 kr/kwh - Gule firkanter - små kraftverk med 3-5 kr/kwh. Side 39

41 Troms Kraft Nett har siden forrige oppdatering av dette dokumentet gjennomført en rekke forstudier i fylket med tanke på å gå videre med utbygging av småkraft. For Lenvik kommune gjelder dette vassdrag nevnt i tabell 6.4 Tabell 6-4 Vassdrag i kommunen hvor forstudier er gjennomført. Navn: Sted: Kommune: Utbygger: Alternativ ytelse: Installert effekt: Nettnivå: Bukkskinn Kraftverk Bukkskinn Lenvik Ivar Rones 0,01 MW 0,01 MW 0,23 kv Senja Avfallselskap AS Botnhågen Lenvik Senja Avfallselskap AS 0,4 MW 0,4 MW 0,4 kv Djupelva Kraftverk Djupelva Lenvik Småkraft AS 2 MW 2 MW 22 kv Innlands bruk av gass Nord-Norge står foran en stor utvikling i landsdelen når det gjelder produksjon av gass på snøhvitfeltet utenfor Hammerfest, og herunder muligheten til innenlands bruk av gass i stedet for fyringsoljer til oppvarming. Snøhvitfeltet ble påvist i Stortinget godkjente utbyggingen i Den 21. august 2007 ble gass direkte fra Snøhvitfeltet sluppet inn i anlegget på Melkøya. Det meste av gassen som produseres på norsk sokkel eksporteres til kontinentet og Storbritannia, og kun små volumer brukes innenlands. På grunn av vanskelig topografi, lav befolkningstetthet og spredt industri har det ikke vært lønnsomt å foreta en større utbygging av omfattende transportsystemer for naturgass innenlands. Mye av dagens gassanvendelse skjer derfor på eller i nærheten av ilandføringsstedene, siden kostnaden ved å transportere naturgass er lavest her. Mye tyder på av denne utviklingen vil fortsette også fremover. Det finnes imidlertid gode nasjonale eksempler på direkte utnytting av naturgass hos sluttbruker gjennom distribusjon i rør, spesielt fra områdene rundt Haugesund og Stavanger. Nærmere detaljer hos dette kan leses på hjemmesidene til Gasnor. Mer info om innenlands bruk av naturgass finnes i Stortingsmelding nr. 9, som omhandler nettopp dette. Lenke til Stortingsmeldingen finnes her Biobrensel Bioenergi som en klimanøytral energikilde nyter for tiden stor oppmerksomhet både nasjonalt og internasjonalt, og regjeringen har en målsetning om økt utbygging av bioenergi med 14 TWh innen Troms har som mål å redusere sine utslipp av klimagasser med 30 % innen 2020 (Fylkesplanen ). Troms har et stort potensial av biobrensel. Ifølge Skogeierforening Nord, forfaller mye av lauvskogen som kunne vært drivverdig. Her har også kommunen muligheter til å legge til rette for at innbyggere og aktører får mulighet til å hente ut trevirke. I Troms fylke avvirkes ca fastkubikkmeter (fm³) årlig (TNS Gallup vedfyringsundersøkelse 2003). Om lag det samme årlige kvantum av ved til brensel hogges også i dag. I tillegg til dette hogges det årlig fm³ heltrevirke som opparbeides til fyringsflis. Side 40

42 Spillvarme og fjernvarme I Botnhågen har Senja Avfallselskap et avfallsforbrenningsanlegg som leverer fjernvarme. I forbindelse med det nye energigjenvinningsanlegget som er under oppføring hos Finnfjord AS, ligger det etter hvert til rette for å levere termisk energi, særlig til varmekrevende virksomheter i form av prosessdamp og lignende. Damp kan tappes fra anlegget både før og i turbinen, avhengig av etterspørsel. Det er f.eks. tilgjengelig total 15 MW varme fra dampavtapping med høy temperatur fra flenser på dampturbinen, som gir lave tap i turbin og i elektrisitetsproduksjon. Varmen kan dermed leveres til svært konkurransedyktige priser. Lenvik kommune har, sammen med Senja Avfall arbeidet for om mulig å realisere ei fjernvarme-ledning fra forbrenningsanlegget og inn til Finnsnes sentrum. Et forprosjekt med kostnadsrammer på omkring 45 millioner kr. foreligger fra ENOVA tilsagn om 10 % støtte til prosjektet. Utfordringene er nå først og fremst å finne samarbeidsaktører for utbygging, basert på det grunnlag som framgår av søknaden til ENOVA. Tilrettelegging for bruk av fjernvarme er utfordrende pga. relativt lang avstand til brukere og fordi svært lite av bygningsmassen i området er tilrettelagt på en slik måte at bruk av fjernvarme er et alternativ nå. Etablering av et fjernvarmnett må inngå som del av ei langsiktig tenking og utbygging. Side 41

43 6.4 Fremtidig energibehov i kommunen Lenvik kommune har siden forrige energiutredning hatt noe øking i folketallet (83 i perioden ), primært i Finnsnes sentrum. Hoveddelen av øking i boligmengde skjer også her. Forskjellige områder er her nærmere kommentert: Kommuneplanens arealdel.: Det er vist store områder for utbygging i området Islandsbotn Brenneset og Leiknes Finnsnes Finnfjordbotn. Omfanget av utbyggingsområder, primært til boliger, omfatter arealer langt ut over hva som er realistisk mht. utbygging de nærmeste år, men utbyggingsområdene og utbyggingsretning er ikke prioritert i planen. Silsand: Finnsnes: Det forventes her en viss økning i industriell aktivitet og en utbygging av en større ferieboliglandsby kalt Torskelandsbyen. Størrelsen på energibehovet er foreløpig usikkert. I området ved Amfi kjøpesenter Lundhaugen skal det etableres næringsbygg (Kunnskapsparken) med omkring 6000 kvadratmeter i et første byggetrinn, hovedsakelig kontorvirksomhet, bibliotek osv. Omfanget av et mulig andre byggetrinn ikke avklart. Det arbeides med regulering av område primært til boliger i området Finnsnes barneskole Sandvikelva opp til kote 120. Anslått utbyggingspotensiale ca. 150 boliger + ev. mindre leiligheter i eneboliger. Anslått utbyggingsstart for området Totalt vil området samt tidligere regulert område Skibakken boligfelt representere ca boliger fullt utbygd. Finnfjord industriområde: Området regulert og en del ny virksomhet etablert. Primært utbyggingsområde for tyngre / industrirelatert virksomhet. Når det gjelder Finnsnes industripark er området på 100 dekar tilrettelagt for etablering av næringsvirksomhet. Prosjektet kartlegger mulighetene for etablering av energikrevende virksomhet som næringsmiddel- og prosessindustri, samt industriklynger for leverandørindustrien, med fokus på energibasert industri som elektro og mekanisk. Etablering på bakgrunn av dette vil medføre økt el. forbruk. Ved etablering av Finnsnes industripark ser man på mulighetene for å tilrettelegge for fjernvarme til området, fra Finnfjord AS. Rødbergsodden: Kommunen har regulert en del områder til fritidsbebyggelse som kan resultere i en viss økning i energibehovet i kommunen. Realiseringstidspunkt og omfang svært uklart. Side 42

44 Boligutvikling i kommunen I folke- og boligtellingen i kommunen i 2001 var det registrert 434 boenheter for husholdningene og 4 forretningsbygg. KILDE: SSB Folke og boligtellingen 2001 Tabell 15 for kommunen Energibehovet for de nye boenheter som i dag bygges, kan beregnes ut fra den gjennomsnittlige energibruken i kommunen, men man kan også anta at disse nye boenhetene er noe større enn det som historisk har vært bygget i kommunen. Dette, sammen med det faktum av ny bebyggelse er mer energieffektiv en gammel, vil medføre at energibruken per boenhet vil reduseres. Tabell 6-5 Energibruk per boenhet per år, for gruppen Husholdning. ENERGIBRUK PR BOENHET. HUSHOLDNING 1931 Lenvik 2001* 2001* Landsdel / Antall boenheter stk Norge N-Norge Elektrisitet kwh/år Petroleumsprodukt kwh/år Gass kwh/år Biobrensel kwh/år ENERGIBRUK PR BOENHET kwh/år KILDE: Troms Kraft Nett AS og SSB. Lenvik kommune har hatt en økning i antall boliger. Den historiske utviklingen i energibruken i kommunen viser at husholdning har en historisk lineær endring i energibehovet på -2,0 % per år. Prognosen for perioden viser en lineær endring på -1,0 % per år. Side 43

45 6.4.1 Nærings- og industriutvikling i kommunen Det vil være vanskelig å beregne fremtidig energibehov for næring og industri i kommunene. Det påvirkes av mange faktorer slik som konjunkturer i økonomien, statlige endringer, samt etablering av større aktører i indre Troms. Endringer i rammevilkårene for disse vil ha en stor betydning for energibruken. Det vil derfor inntil videre bare tas utgangspunkt i den historiske utviklingen, og fremskrive den. Tabell 6-6 viser total energibruk for industri og næring i kommunen. Tabell 6-6 Historisk total energibruk innen Industri og Næringsgruppene i utredningsperioden. TOTALT INDUSTRI OG NÆRING (GWh) Perioden INDUSTRI 20,0 20,9 26,2 26,0 23,5 23,7 22,9 40,1 41,6 39,0 40,4 45,6 02 HANDEL OG TJENESTER 60,9 60,3 58,9 59,3 60,9 62,0 64,0 69,3 68,1 66,2 57,2 61,6 03 JORDBRUK 0,7 0,6 0,6 0,7 0,7 0,7 0,8 0,7 0,7 0,8 0,8 0,8 05 OFFENTLIG 21,4 21,7 21,4 21,7 23,9 37,0 36,6 19,7 20,3 21,1 26,4 28,0 06 TREFOREDLING OG KRAFT, IND, 832,5 841,7 843,9 637,4 854,7 893,5 602,9 610,1 612,3 821,3 473,7 652,2 SUM 935,5 945,4 951,0 745,1 963, ,8 727,1 739,8 743,1 948,3 598,5 788,2 Prosentvis endring pr år 1,1 % 0,6 % -21,7 % 29,3 % 5,5 % -28,5 % 1,8 % 0,4 % 27,6 % -36,9 % 31,7 % Tabell 6-7 Prognose for total energibruk innen Industri og Næringsgruppene i utredningsperioden. TOTALT INDUSTRI OG NÆRING (GWh) Prognose INDUSTRI 45,6 51,2 54,3 57,0 58,9 59,6 62,7 66,0 68,6 71,2 73,8 75,9 02 HANDEL OG TJENESTER 61,6 61,8 61,6 61,0 60,9 60,9 60,9 60,9 60,8 60,6 60,4 60,3 03 JORDBRUK 0,8 0,8 0,8 0,8 0,8 0,8 0,8 0,8 0,8 0,8 0,8 0,8 05 OFFENTLIG 28,0 28,0 28,0 28,0 28,0 28,0 28,0 28,0 28,0 28,0 28,0 28,0 06 TREFOREDLING OG KRAFT, IND, 652,2 652,2 652,2 652,2 652,2 652,2 652,2 652,2 652,2 652,2 652,2 652,2 SUM 788,2 794,1 797,0 799,1 800,9 801,5 804,7 808,1 810,4 812,9 815,4 817,3 Prosentvis endring pr år 0,7 % 0,4 % 0,3 % 0,2 % 0,1 % 0,4 % 0,4 % 0,3 % 0,3 % 0,3 % 0,2 % Ut fra den historiske utviklingen forventes det oppgang i energibruk innen industri og næring de neste ti årene. Forbruket i 2010 var høyere enn for perioden Kraftintensiv industri er ikke lagt inn med en generell prognose da Finnfjord AS er hovedaktøren i denne kategorien. Finnfjord AS starter et energigjenvinningsanlegg ila 2012 som vil redusere egenforbruket årlig med omtrent 340 GWh. Nettoforbruket vil derimot øke igjen innen 2015 da det planlegges ombygging av produksjonen med 15 MW. Disse endringene er utelatt fra tabell 6-7. Side 44

46 6.5 Fremtidig energiproduksjon Det er potensialer for energiproduksjon i kommunen, først og fremst knyttet til - Bruk av biomasse - Småskala vannkraftverk - Varmepumper - Forbrenningsanlegg Senja Avfall - Kraftkrevende industri Finnfjord A/S - Energiproduksjon basert på vind Biobrenselanlegg / Nærvarmeanlegg på Gibostad Biobrenselsanlegg på Gibostad kan levere varme til Gibostad skole med svømmebasseng, Senja videregående skole og andre. Driften av et slikt anlegg kan implementeres i undervisningen på Senja videregående skole. Dette vil kunne øke bredden på undervisningstilbudet på skolen samtidig som skolen tar tak i dagsaktuelle tema og fylkeskommunen, Lenvik kommune og andre kan få reduserte utgifter i forbindelse med oppvarming. I 2006 ble det satt i gang et forstudie for å se på muligheten for biobrenselsanlegg på Gibostad, samtidig ble det satt i gang et tørkeforsøk av flis. Tørkeforsøket har vært i samarbeid med forskere ved Skog og Landskap. Forsøket er meget vellykket. Det har vært mange kontakter mellom Lenvik kommune og Troms Fylkeskommune v. Senja videregående skole i forbindelse med prosjektene. Fylkeskommunens engasjement er svært avgjørende for realisering av anlegget. Finnfjord Miljøenergi AS Finnfjord AS og Troms Kraft Invest har etablert selskapet Finnfjord Miljøenergi AS som prosjekterer et anlegg for produksjon av biopellets i Finnsnes Industripark. Anlegget vil kreve opp mot 125 GWh termisk energi som skal leveres fra Finnfjords energigjenvinningsanlegg. Biopelletsfabrikken vil ha et kraftforbruk på om lag 15 GWh. Småkraftverk I følge NVEs kartlegging av småkraftverk er potensialet i kommunen på cirka 20 småkraftverk under 3 kr/kwh. TKN har mottatt melding fra noen utbyggere av småkraft i Lenvik kommune(tabell 6-8). Fjernvarme til Finnsnes fra Senja Avfall Lenvik kommune har, sammen med Senja Avfall arbeidet for å realisere ei fjernvarmeledning fra forbrenningsanlegget og inn til Finnsnes sentrum. Det foreligger et forprosjekt som viser kostnadsrammer på omkring 45 millioner kroner. ENOVA har gitt tilsagn om 10 % støtte til prosjektet. Utfordringene er nå først og fremst å finne samarbeidsaktører for utbygging, basert på det grunnlag som framgår av søknaden til ENOVA. Side 45

47 6.6 Fremtidige Utfordringer, mål og tiltak Kommunen har som mål å redusere og holde energibruken i egen bygningsmasse på ett minimum, uten at det går ut over komforten til brukerne. På bakgrunn av de nasjonale retningslinjer vil det fokuseres på fire områder Kapasitet i overføring av effekt (kw) Mål: Tiltak: Kommunen skal i samarbeid med energiaktører sikre at kommunen over tid ikke har energi- og effektflaskehalser i nettet. Det er ingen flaskehals på kapasitet per i dag. Men med en unormal stigning på elektrisitetsbruken i fremtiden vil det muligens kunne oppstå flere kapasitetsproblemer. Tiltak vil være fokus på alternativ energi eller opprustning av høgspentnettet. Sikring av generell overføring i det høyspente fordelingsnett. Troms Kraft Nett AS vil fornye 22kV linjene i henhold til tilstandsrapport. Denne fornyingen vil øke sikkerheten for forsyning i Lenvik kommune. Det arbeides med å se på alternativer til å styrke elektrisitetsforsyningen til Nord Senja og Lenvik, gjennom en ny 132 kv forbindelse fra Kvaløya. Per i dag forsynes hele Lenvik fra en stasjon i Finnfjordbotn Reduksjon av energibruk Mål: Kommunen skal i samarbeid med energiaktører sikre at forbruket av energi ikke skal øke over dagens nivå per energibruker. Lenvik kommune skal arbeide aktivt for å holde energiforbruket nede på et akseptabelt nivå. Bedre energistyring og bedre holdninger til energiøkonomisering. Tiltak: Lenvik kommunestyre vedtok i sak 80/09 klima- og energiplan for perioden Side 46

48 6.6.3 Erstatting av elektrisitet med alternativ energi Mål: Lenvik kommune har til hensikt i samarbeid med energiaktører å bidra til bruk av alternativ energi som en erstatning for elektrisk energi til oppvarming av vannbåren varme. Utredning av alternative energikilder for eksempel bioenergi og varmepumper. Tiltak: Lenvik kommune legger opp til mer fleksible varmeløsninger i nye kommunale bygg Samhandling mellom kommunen og energiaktører Mål: Det skal etableres et godt samspill mellom de ulike energiaktører, ved etablering og ajourføring av kommuneplaner, arealplaner og reguleringsplaner, med fokus på samfunnsriktige energiløsninger og bruk. En effektiv planlegging forutsetter en tidlig kontakt og et godt samspill, både med private lokale interesser og med statlige og fylkeskommunale organer, under utarbeidingen av planene. Tiltak: Lenvik kommune har ingen registrerte tiltak Side 47

49 7 VEDLEGG A. TABELL OG DIAGRAMOVERSIKT Hoveddelen av tabeller og diagrammer er lagt inn i selve rapporten, da de er en vesentlig del av selve energiutredningen. Her er lagt en del tabeller felles for alle kommunene i konsesjonsområdet, som er brukt til figurene i utredningen, for enkelt å kunne sammenligne kommunene. TABELLER Tabell 1. Antall boliger, og andelen med vannbåren varme, per kommune i konsesjonsområdet 4 Kommune Sum boliger Boliger med vannbåren varme Prosent 1902 Tromsø % 1920 Lavangen % 1922 Bardu % 1923 Salangen % 1924 Målselv % 1925 Sørreisa % 1926 Dyrøy % 1927 Tranøy % 1928 Torsken % 1929 Berg % 1931 Lenvik % 1933 Balsfjord % 1936 Karlsøy % 1938 Lyngen % 1939 Storfjord % SNITT % Tabell 2. Total energibruk per boenhet(husholdning) og total energibruk per innbygger, uten kraftkrevende industri, for hver kommune (2010). Kommune Sum Energibruk per innbygger kwh/år Sum Energibruk per boenhet kwh/år Elektrisitet kwh/år Olje/parafin kwh/år Gass kwh/år Biobrensel kwh/år 1902 TROMSØ LAVANGEN BARDU SALANGEN MÅLSELV SØRREISA DYRØY TRANØY TORSKEN BERG LENVIK BALSFJORD KARLSØY LYNGEN STORFJORD Gjennomsnitt , , ,3 138,9 148, ,0 Prosentvis 83,7 % 0,5 % 0,5 % 15,3 % 4 Referert år 2001 Side 48

50 Tabell 3. Sysselsatte i kommunen fordelt på ulike sektorer, 2010 Kommune Jordbruk, skogbruk og fiske Sekundærnæringer Tjenesteytende næringer Offentlig administrasjon Undervisning Helse- og sosialtjenester Andre sosiale og personlige tjenester Uoppgitt Tromsø Lavangen Bardu Salangen Målselv Sørreisa Dyrøy Tranøy Torsken Berg Lenvik Balsfjord Karlsøy Lyngen Storfjord Tabell 4. Statistikk over antall innbyggere per kommune, samt prognose for utviklingen (MMMM) Innbyggere Tromsø Lavangen Bardu Salangen Målselv Sørreisa Dyrøy Tranøy Torsken Berg Lenvik Balsfjord Karlsøy Lyngen Storfjord Antall innbyggere i kommunene Side 49

51 Side 50

52 B. REFERANSER PUBLIKASJONER / RAPPORTER Mal for rapporten. REN, Rasjonell Elektrisk Nettvirksomhet Vestlandsforskning, Lokal klima- og energiplanlegging, Vedlegg til rapport 12/02 Vestforsk Folke- og boligtellingen 2001, kommunehefte for kommunene i Troms Statistisk sentralbyrå Energibruk etter kommune, vare og kilde Statistisk sentralbyrå Energigraddtall og middeltemperaturer for målestasjoner i Troms Det meteorologiske institutt, DNMI Befolkningsendringene i kommunene for Troms Statistisk sentralbyrå Fremskrevet folkemengde (MMMM) for kommunene i Troms Statistisk sentralbyrå Elektrisitetsforbruket i kommunen Troms Kraft Nett AS NORGES OFFENTLIGE UTREDNINGER, 1998:11, Energi og kraftbalansen mot 2020 Olje og energidepartementet Side 51

53 FIRMA / PERSONER Lenvik kommune Asle Bogen Leder Plan tlf: e-post: asle.bogen@lenvik.kommune.no Finnfjord AS Toini Løvseth Policy Manager tlf: e-post: toini.lovseth@finnfjord.no Senja Avfallselskap AS Hege Vigstad Prosjektleder tlf: e-post: hege@kupa.no Troms Kraft Nett AS Fredd Arnesen Avd.sjef nett tlf: e-post: fredd.arnesen@tromskraft.no Frode Årdal Kraftnettplanlegger tlf: e-post: frode.ardal@tromskraft.no Side 52

54 C. ENERGIDATA / DEFINISJONER Gjennomsnittlig teoretisk energiinnhold for utvalde energiberarar 1 Bruksvirkningsgrader for ulike energibærere og bruksområde 1,2 Side 53

55 Energienheter 1 Kilde: Statistisk sentralbyrå Energistatistikk D. PROGNOSERING AV ENERGIETTERSPØRSEL I det moderne samfunnet er energi en avgjørende faktor for vekst og velstand. I tilegg til å være viktig i industriprosesser, bruker vi mye energi til oppvarming. På nesten alle samfunnsområder bruker vi dessuten teknologiske hjelpemidler som er helt avhengig av energi. Energibruken blir påvirket av mange faktorer, slik som klima, demografiske forhold, teknologisk utvikling, energipriser, næringsstruktur og boligstruktur. I tillegg betyr det mye hvordan folk sine forbruksvaner utvikler seg. Lover og forskrifter, avgifter og krav til byggestandard vil ha stor effekt på energibruken i samfunnet. Side 54

56 FAKTORER SOM PÅVIRKER ENERGIBRUKEN Klima Lav temperatur og vind øker varmetapet på ett bygg. Sol, dagslys og nedbør har også en effekt. Behovet for oppvarming er normalt lavere ved kystnære strøk, der havet fungerer som en temperaturregulator i større grad enn i innlandet. Norges uteklima er hardere enn i mange andre land. Klimaforholdene varierer også fra region til region i Norge. Energibehovet til en bygning vil derfor avhenge av hvor i landet bygningen er plassert. Figur 1 viser hvordan en bygnings årlige, beregnede energibehov til oppvarming og ventilasjon, varierer med geografisk beliggenhet i Norge som følge av ulike klimatiske forhold. Energibehovet gjelder for et «normalt» bygg oppført etter Figur 1) Energibehov til oppvarming og ventilasjon for et «normalbygg» ulike steder i Norge Kilde: NTNU, Avdeling for klima og kuldeteknikk Kystbyene har et maritimt klima hvor havet er å betrakte som en temperaturregulator. Et maritimt klima gir milde vintre og kjøligere somrer. Innenlandsbyene har et kontinentalt klima som gir kaldere vintre og varmere somre. Vi ser at desto lenger nord en by ligger, desto høyere er energibehovet. Tallene for kystbyene Bergen, Trondheim, Tromsø og Vardø viser at det spesifikke energibehovet per m² øker jo lenger nord byen ligger. Dette har sammenheng med at byene lenger nord har lavere gjennomsnittstemperaturer. For Norge sett under ett var året 2008 det 7.varmeste som er registrert. Middeltemperaturen for året var 1,4 C over normalen. Kilde: Meteorologisk Institutt, Klimastatistikk 2008 Side 55

57 Figur 2) Energibruken for de 15 største bygningsgrupper på landsbasis, tallene i figuren er både temperaturkorrigert til normalår, og korrigert for geografisk beliggenhet basert på lokalt normalgradtall i forhold til normalgradtall for Oslo (stedskorrigert) Kilde: Bygningsnettverkets Energistatistikk 2007 Side 56

58 Demografiske forhold Husholdningsstørrelsen, folketallet, aldersammensetning har mye å si for energietterspørselen. I Norge går tendensen mot færre personer pr husholdning. Energibruken var i 1995 over kwh/år pr person, når personen bodde alene i boligen, og når det var 4 personer i boligen forbrukte de kwh/år noe som gir kwh/år pr person. Gjennomsnittlig energibruk pr bolig i Norge var i 1995 på kwh/år og i region Nord- Norge, på hele kwh/år (Elektrisitet, Olje/Parafin og Fast brensel). De siste årene er strømforbruket i husholdningene gått ned til tross for at boligene er blitt større. Dette kan blant annet forklares med økte energipriser og mer fokus på energisparing, bedre isolasjon og mer energieffektivt elektrisk utstyr. Gjennomsnittlig energiforbruk pr bolig i 2006 var kwh. Figur 3) Energibruk per person etter husholdningsstørrelse i Norge Kilde: Statistisk sentralbyrå, Energiundersøkelsen Alderssammensetningen har også betydning, da kommuner med stor tilflytting av yngre mennesker, ofte bruker mer energi enn eldre mennesker. Generelt kan man si at tenåringene dusjer lengre og bader oftere. De spiser til andre tider enn resten av familien, noe som til en viss grad fører til at matlagingen krever mer energi. De vasker og tørker klærne sine ofte, og de bruker ofte el- spesifikke underholdningsprodukter som video, tv-spill, pc-maskin og stereoanlegg, og ofte mindre bevissthet på oppvarmingskostnader da de som oftest har bedre råd enn eldre mennesker. Side 57

59 Teknologisk utvikling De siste årene har det vært en rivende utvikling i bruken av tekniske hjelpemidler i hjem og industri. Dette øker den generelle energibruken i samfunnet. Vaskemaskiner, tørketromler, fjernsyn, kjøleskap, frysebokser, kjøkkenmaskiner etc. Samtidig har ny teknologi gjort disse apparatene mindre energikrevende, en ny vaskemaskin bruker bare 2/3 del av den energimengden som det samme utstyret brukte for 20 år siden Figur 4)Utviklingen i elektrisitetsforbruket til diverse husholdningsapparater Kilde: Institutt for forskning og utvikling innen for elforsyningsområdet (DEFU), Danmark Bruken av ny teknologi har gjort det mulig å utnytte resursene bedre, spesielt industrien og det offentlige har blitt mer energieffektive de siste årene. Husholdninger og andre brukere av energi har blitt mer effektive Figur 5) Endring i energiintensiteten fra 1980 til 1996 i prosent Side 58

60 Kilde: SSB Samfunnsspeilet nr 4 i 2000, Endring i energiinteniteten fra i prosent Energiintensitet er et mål på energieffektivitet. Denne er målt som forholdet mellom stasjonert energibruk og bruttonasjonalprodukt (BNP) for fastlands Norge. I perioden viser figuren ovenfor at vi har hatt en reduksjon i energiintensiteten med 17 % i perioden. Det betyr at vi utnytter energien vesentlig bedre nå enn for 20 år siden. Økonomisk vekst Det har historisk vært en klar sammenheng mellom den økonomiske veksten og veksten i energibruken. Både størrelsen på, og sammensetningen av den økonomiske veksten påvirker energibruken. Økt produksjon og forbruk bidrar generelt til økt energibruk. Strukturendringer i økonomien vil påvirke energibruken. En vridning fra mindre energiintensive næringer mot mer energiintensive næringer, vil trekke i retning av økt energibruk. Figur 6)Utviklingen i BNP fastlands-norge, privat konsum og stasjonært energibruk Indekser, 1986=1. Kilde: SSB NOS Nasjonalregnskapsstatistikk , tabell 8. Historisk statistikk Av figur 6 ser vi at sluttforbruket av energi har vokst mindre enn BNP for fastlands-norge i perioden 1976 til Viktig forklaringsfaktorer som ligger bak denne utviklingen er en omstilling i økonomien fra industriproduksjon, som er relativt mer energiintensiv, til tjenesteytende produksjon, som er relativt mindre energi- intensiv, og energieffektivisering gjennom teknologisk utvikling. Privat konsum vokste sterkere enn sluttforbruket av energi fram til Etter 1986 har veksten vært tilnærmet lik for privat konsum og sluttforbruk av energi. Kilde: NOU 1998 :11 Nasjonalregnskapsstatistikk finnes her. Side 59

61 Energipriser Norge har gjennom tidene hatt rikelig og rimelig tilgang på elektrisk kraft, ikke minst kraftkrevende industri har nytt godt av dette. Dette har vært gjenspeilet i prisene, sammenlignet med andre europeiske land. Denne forholdsvis rimelige og gode tilgangen på elektrisitet i Norge har vært med på å undergrave og forsinke omstillingen til mer energieffektive og miljøvennlige energiløsninger, slik som varmepumper, fjernvarme, biobrensel, og ikke minst ENØK tiltak. I tabellen nedenfor vises gjennomsnittlige elektrisitetspriser for noen land i Europa i Land Elektrisitet, Avgift, Pris inklusiv avgift, Norske øre pr. kwh Norske øre pr. kwh Norske øre pr. kwh Danmark 113,42 76,39 189,81 Italia 107,41 34,37 141,78 Nederland 102,68 38,49 141,17 Sverige 64,04 18,62 82,66 Norge 60,29 9,30 69,59 Tabell 5. Priser og avgifter på elektrisk kraft til husholdninger i enkelte land i Europa Nasjonal valuta, norske øre pr. kwh. Gjennomsnittlig valutakurs for januar Kilde: FIN NOU 2004 : 08, og Internasjonal Energy Agency og Finansdepartementet i Sverige Det går frem av tabellen at Danmark, Italia, Sverige og Nederland har vesentlig høyere elavgift til husholdninger enn Norge, og at også prisene er en god del høyere. Eksempelvis har Danmark over dobbelt så høy pris på elektrisiteten, og i tillegg er avgiftene over åtte ganger så høy som i Norge. Næringssammensetning Den største veksten i energibruken her i landet har vi hatt innenfor privat og offentlig tjenesteytende sektor gjennomsnittlig i perioden er på 1,9 % pr år, noe som henger sammen med sterk utbyggingsaktivitet. Den prosentvise økningen i husholdningssektoren har vært i tilnærmet samme størrelsesorden. Det har vært en moderat økning i energibruken i kraftkrevende industri og i sektoren «andre forbrukere», de siste 20 årene. Økningen i disse sektorene var 0,7 prosent årlig i perioden 1976 til Energibruken i annen industri gikk ned med gjennomsnittlig 0,6 prosent årlig. Side 60

62 Figur 7) Stasjonært energibruk i Norge, fordelt på sektorer Kilde: SSB, Energistatistikk Bearbeidet for energiutredningen. Figur 8) Gjennomsnittlig årlige vekstrater for energibruken, fordelt på sektorer Kilde: SSB, Energistatistikk Bearbeidet for energiutredningen. Side 61

63 Boligbyggingsstruktur og oppvarming av bolig Det har vært en betydelig økning i energibruken i husholdningssektoren de siste 20 årene, jfr. figur 8 som viser gjennomsnittlig årlige vekstrater for energibruken, fordelt på sektor i perioden Energibruken i denne sektoren er i all hovedsak knyttet til boligmassen. Den norske bygningsmassen omfattet per 1997 totalt ca. 313 millioner m² gulvareal. Av dette utgjorde boligmassen ca. 203 millioner m² gulvareal (65 prosent). Foruten veksten i bruk av energikrevende apparater og belysning, er veksten i boligarealet en viktig forklaring på utviklingen i energibruken i husholdningene. Årstall mill.m 2 m 2 /innbyger ,2 111,6 190,9 203,3 21,1 28,8 45,1 46,1 Tabell 6. Utviklingen i boligareal i Norge * * Tallene for boligareal i perioden er hentet fra ulike kilder, og beregningsgrunnlaget for boligareal i perioden og i 1997 kan være forskjellig Tabell 6 viser utviklingen i boligarealet i perioden Boligarealet per innbygger er mer enn doblet i perioden 1950 til Kilde: : Statistisk sentralbyrå, Rapport 93/21, 1997: «Energifleksibilitet i bygningsmassen i Status og strategi», Dr. Gunnar Søgnen Kilde: NOU 1998:11 Generelt vil flerfamiliehus (blokker og rekkehus) være mer energisparende enn frittstående eneboliger, fordi en del av flatene som avgrenser boliger i flerfamiliehus vil være felles skillevegger og etasjeskiller (i blokker), med lite eller intet varmetap. Som eksempel vil en enetasjes enebolig på 120 m² gjennomsnittlig kreve 140 kwh per m² årlig til romoppvarming, mot 95 kwh/m² for en rekkehusleilighet av samme størrelse, og 74 kwh/m² for en leilighet i boligblokk med minst 16 leiligheter. Andelen enebolig er økte fra 47 prosent av den norske boligmassen i 1970, til 58 prosent i Side 62

64 Figur 9): Utviklingen i private boliger etter romslighet Figur 9 viser at nær dobbelt så mange boliger kan karakteriseres som svært romslige i 1995, sammenlignet med situasjonen i Gjennomsnittlig boareal per husholdning har økt fra 75 m² til 110 m² i perioden 1950 til Energibruken øker ikke proporsjonalt med boligflaten, fordi energibruken per m² reduseres noe med økende bolig flate. Energiundersøkelsen fra 1990, utført av Statistisk sentralbyrå, viste at energibruken per m² i boliger under 60 m² er omlag halvparten av energibruken i boliger over 150 m². Boforholdsundersøkelsen i 1995, utført av SSB og Norges byggforskningsinstitutt, viste at 58 prosent av boligene hadde veggfaste og flyttbare elektriske ovner som viktigste oppvarmingskilde. Det samme året hadde 24 prosent av husholdningene ovnsfyring basert på ved som viktigst oppvarmingskilde, 9 prosent hadde ovnsfyring basert på flytende brensel og 9 prosent hadde sentralfyring/klimaanlegg som viktigste oppvarmingskilde. I 1973 var ovnsfyring basert på flytende brensel den viktigste oppvarmingskilden, etterfulgt av elektriske ovner og ovnsfyring basert på ved. Det har i perioden vært en stor substitusjon fra ovnsfyring basert på flytende brensel til veggfaste elektriske ovner som viktigste oppvarmingskilde. I samme perioden har det vært en svak nedgang i boliger som varmes opp med sentralfyring eller klimaanlegg, mens ovnsfyring basert på ved har økt marginalt i perioden 1973 til Side 63

65 Figur 10) Viktigste oppvarmingsmåte i prosenttall etter boforoldsundersøkelsene i 1973, 1981, 1988 og Energiundersøkelsen utført av SSB i 1990 viste at i alt 41 prosent av boliger har kun en oppvarmingskilde, mens 58.6 prosent av boligene har to eller flere oppvarmingskilder. Over halvparten av boligene med kun en oppvarmingskilde har elektrisitet som oppvarmingskilde. I boligene med to eller flere oppvarmingskilder er det mest vanlig med kombinasjonen av elektrisitet og ved. Energiundersøkelsen viser også at oppvarmingen i nyere boliger, enten disse er eneboliger, rekkehus eller blokkleiligheter, i større grad er basert på kun elektrisk oppvarming. Kilde: NOU 1998: 11 De siste årene er strømforbruket i husholdningene gått ned til tross for at boligene er blitt større. Dette kan blant annet forklares med økte energipriser og mer fokus på energisparing, bedre isolasjon og mer energieffektivt elektrisk utstyr. Side 64

66 Figur 11) Gjennomsnittlig boligareal, og boligareal per person Kilde: SSB Side 65

67 Framskrivning av energibruken På lokalt nivå vil det være urealistisk å operere med trendfremskrivning av alle faktorer som kan påvirke energibruken i kommunen. Befolkningsendringer vil derimot slå tydelig ut på energibruken. Befolkningsutvikling og boligform vil dessuten være statistisk etterprøvbart. Det samme gjelder for endringer i næringslivet, i form av nyetableringer, nedleggelser og vridning av forbruket fra industrivirksomhet til tjenesteytende virksomhet, bransjeutvikling og sysselsetning. På nasjonalt nivå er det analysert fire retninger i utviklingen av energibruken i perioden 1996 til Disse retningene er som følger. Stø kurs, Den lange oppturen, Klimaveien, Grønn Hjernekraft. Under er det vist eksempler hentet fra scenarioet Stø kurs. Scenarioer er - kort sagt - spesielt konstruerte historier om framtiden som skal belyse et komplekst felt. Scenarier er mer rettet mot ny forståelse enn mot korrekte forutsigelser. Poenget er å skildre et sett av mulige framtider - i flertall - som viser hva som kan skje, ikke fastslå hva som kommer til å skje. Figur 12)Scenario Stø Kurs - svake klimaavtaler, rikdomsdrevet næringsutvikling Side 66

68 Figur 12 viser «Stø kurs» som er en fortellingen om en framtidig verden som i hovedsak viser seg å bli en forlengelse av trendene fra de 20 foregående år. Det meste blir likt «slik det har vært». Det norske samfunnet følger dermed en utvikling som er svært lik den som ble beskrevet i referansebanen fra Langtidsprogrammet Dette er en utviklingsbane for norsk økonomi som bygger på at dagens næringsstruktur i store trekk videreføres og at det ikke oppnås internasjonal enighet om de mer ambisiøse klimaavtalene. For Norge betyr dette betyr en jevn og balansert økonomisk vekst og høye oljeinntekter til godt forbi år I husholdningssektoren øker elektrisitetsforbruket jevnt og trutt med ca 1,6 prosent per år, Antall husholdninger øker ikke så mye, bare med rundt 0,5 prosent per år. Men mange boliger har blitt større, det blir færre mennesker i hver husholdning, og framdeles bruker et flertall elektrisitet til oppvarmingsformål. Også eldrebølgen vrir forbruket opp - de «nye» eldre er vant til bedre komfort og stiller større krav. Elektrisitetsforbruket viser seg i hovedsak å følge økningen i privat konsum som ligger høyt, det vil si 2,7 prosent per år, i store deler av perioden fram til Det er først og fremst veksten i husholdningene og i tjenesteytende næringer som er hoveddrivkraften bak veksten i det stasjonære energibruken. Med "stø kurs" fortsetter den kraftkrevende Industrien å bruke like mye elektrisitet som den gjorde fra 1975 til Energieffektivisering gjør at de produserer større volum i 2020, men har samme kraftforbruk som i Annen industri øker forbruket fra 17 til 20 TWh i perioden (0,75 % pr år) mens tjenesteytende næringer øker sitt strømforbruk fra 20 til 30 TWh (2,08 % per år), se figur 13. Figur 13)Kraftforbruk per sektor, Scenario Stø Kurs. Kilde: SSB, MSG -beregning og NOU 1998:11. Side 67

69 Nasjonalt vil den gjennomsnittlige økningen i energibruken fordele seg slik som i tabellen nedenfor på hver sluttbrukergruppe. Sluttbrukergrupper Nasjonal fremskrivning av energibruk Energibruk (Endringer i prosent pr år) INDUSTRI 0,75 % 02 HANDEL OG TJENESTER 2,08 % 03 JORDBRUK 1,60 % 04 HUSHOLDNING 1,60 % 05 OFFENTLIG 2,08 % 06 TREFOREDLING OG KRAFT, IND, 0,00 % Gjennomsnitt 0,95 % Tabell 7. Nasjonal fremskrivning av energibruk, ved scenario 1. Stø kurs Side 68

70 E. ULIKE ENERGILØSNINGER, OVERFØRING OG BRUK Dette vedlegget omtaler to deler. Første del om hvilke energiløsninger en har pr. i dag, og fordeler og ulemper. Disse er viktig å ha klart for seg, siden dette er basis for å lage lokale energiutredninger. Andre del omhandler ulike muligheter for å effektivisere og redusere energibruken i dagens system. Ulike energiløsninger i dag Energi produseres og brukes. Det ideelle er at dette gjøres på samme sted, men i mange tilfeller er det stor avstand mellom produksjon og utnyttelse, og energien må derfor overføres gjennom en energiinfrastruktur. Dette medfører at investeringene i mange tilfeller blir for høye, og energiløsningen er uaktuell å innføre. Når det gjelder elektrisitet er det utbygget en infrastruktur som kan utnyttes ved videre utbygginger, mens ved andre løsninger som fjernvarme er det i store deler av landet ikke bygget ut et slikt nett. Side 69

71 Elektrisk energi Elektrisk energi er omdannet energi fra kilder som vann, kjernekraft, varme og gass. I Norge er det vann som anvendes gjennom vannkraftverk. Den elektriske energien må overføres til forbruker via et eget nett gjennom små tap til omgivelsene. Bolig, næringsbygg og annen infrastruktur er fullstendig avhengig av elektrisk strøm i dag til belysning og strømforsyning av apparater som støvsuger, komfyr, tv, video, pc etc. Oppvarming av boliger og næringsbygg bruker hovedsakelig også elektrisitet som energikilde, som er et særpreg i Norge i forhold til land i Europa. Mini og mikrokraftverk er små vannkraftverk som har blitt mer aktuelle de siste årene. Fordeler: o Allerede etablert en infrastruktur. o God erfaring. o Kostnadseffektiv metode. o Med hensyn på utslipp av miljøhemmende gasser er dette en meget god løsning. o Fornybar energi o Miljøvennlig transportsystem. (elektrisitetsnettet bedre enn biltransport av olje, gass, ved og biobrensel.) Ulemper: o Infrastrukturen krever arealmessig stor plass. (Linjetraseer) o Vann som kilde til elektrisitet er en knapphetsfaktor i Norge. Ved normal år med nedbør og med et rimelig høyt forbruk av strøm forbrukes mer elektrisk energi enn vi kan produsere, og det er ikke politisk stemning pr. i dag for å bygge ut nye vannkraftverk. Side 70

72 Bioenergi Denne energien produseres ved forbrenning av biomasse som for eksempel organisk avfall, ved, skogsflis, bark, treavfall, husdyrgjødsel, halm, biogass fra kloakkrenseanlegg og deponigass fra avfallsdeponier. Foredlet biobrensel er typisk pellets og briketter, og mer energieffektiv enn tradisjonell ved. Energien omdannes typisk til produksjon av varme. Denne kan overføres via et nett fra produksjonssted, men kan også selvfølgelig forbrennes på stedet. Eksempel på produksjon, distribusjon og bruk: o Avfallsforbrenning blir brukt til oppvarming av vann som igjen distribueres til boliger og næringsbygg gjennom et eget nett. Dess lengre avstanden er, dess dyrere blir det. o En enkel pelletskamin produserer varme på stedet i en bolig, hvor varmedistribusjonen er luftbåren. o En pellets fyrkjel, sentral anlegg, kan distribuere energien via et vannbårent anlegg i et næringsbygg. I 2010 var forbruket av fjernvarme i Norge på 4,3TWh. I stortingsmelding nr. 37 var målet 4 TWh innen Men selv om fjernvarmeforbruket er økende, utgjør det bare 1,6 % av netto innenlands sluttforbruk av energi i Avfallsforbrenningen i Norge har økt svært mye siden 2001, da det ble produsert ca 800 GWh. Mens det i 2010 ble på landsbasis produsert GWh. Side 71

73 Bildet viser biobrensel anlegget på Moan, Dyrøy kommune. Biobrensel-anlegget lager energi ved å brenne trevirke. I oppstarten ble det forsøkt å bruke brennbart avfallvirke, men den store mengden av urene fraksjoner (restavfall som ikke er brennbart; slik som metall, plast og betong) gjorde denne formen for trevirke uegnet. I dag brukes heller rent trevirke av skogvirke. Undersøkelser gjort av Statistisk sentralbyrå og Norsk Institutt for jord -og skogkartlegging har vist at avvirkning av skog i Norge har minket de siste årene samtidig som tilveksten av skog har økt kraftig, så det er nok av brensel å ta av. I NVE s oppdragrapport A nr.7/2003 slås det fast at vi kan tredoble bruk av bioenergi i Norge gjennom å øke uttak av skog uten at artsmangfoldet trues. KILDE: Fordeler: o Et godt alternativ for å redusere økningen i elektrisitetsforbruket. o Mange boliger har kaminer/peiser som kan utnytte bioenergi, og være et alternativ til elektrisitet i perioder hvor prisene er høye. o Forholdsvis rimelig. Ulemper: o Større bioenergianlegg med overføringsnett er kostbart. Kan bli konkurransedyktig med økte priser, skatter og avgifter på elektrisitet. o Produksjon av foredlet bioenergi har ingen opparbeidet verdikjede, og har i dag en for høy kostnad ved etablering av mindre produksjonsanlegg (inkludert boliger). Side 72

74 o Kan representere en forurensning. (Nye kaminer, ovner i dag representerer en liten forurensning). o Mangel på langsiktige avfallskontrakter til tilstrekkelig lønnsomme priser som sikrer tilfredsstillende grunnlast og en viktig del av sentralens inntektsgrunnlag. o Problemer med god fysisk lokalisering av forbrenningsanlegget i forhold til anleggets varmekunder. o Høye investeringskostnader og mangel på risikovillig kapital for toppfinansiering. Side 73

75 Varmepumpe En varmepumpe utnytter lavtemperatur varmeenergi i sjøvann, elvevann, berggrunn, jordsmonn eller luft. Varmekilden bør ha stabil temperatur, men ikke for lav. (Sjø er optimal). Varmepumpen må tilføres elektrisitet, men kan gi ut 2-4 ganger så mye energi. Figur viser prinsippet for varmepumpen. Det er viktig at varmekilden har stabil og relativ høy temperatur (dess mer energi kan den gi fra seg), slik som sjøvann og berggrunn. Pumpen installeres som oftest hos forbruker, og kan også overføre varmen til vannbåren installasjon, gjerne gjennom et sentralt anlegg i en større installasjon eller små mindre lokale anlegg. Fordeler: o Et godt alternativ for å redusere økningen i elektrisitetsforbruket, som har blitt et populært alternativ de siste 10 årene. o Lave driftskostnader. o Miljømessig et godt alternativ. Ulemper: o Høye investeringskostnader. o Kan også være høye drift og vedlikeholdskostnader. Side 74

76 Petroleumsprodukter Denne energien produseres ved forbrenning av fyringsolje (lett/tung) og parafin. Varmen kan distribueres gjennom luft eller et vannbårent anlegg via et sentralt eller lokalt distribusjonsanlegg. Fordeler: o Et godt alternativ for å redusere elektrisitetsforbruket. o Lave driftskostnader. Ulemper: o Gamle anlegg representerer en forurensning. Spillvarme Under produksjonen til industribedrifter blir det ofte sluppet ut spillvarme til luft eller vann uten at det utnyttes til andre formål. Denne varmen kan utnyttes til oppvarming av bygninger eller optimalisering av industriprosessen. Fordeler: o Utnytter allerede produsert energi. o Økonomisk lønnsomt ved korte overføringsavstander og høy temperatur på spillvarmen. Ulemper: o Brudd i produksjonen hos industrien kan gi brudd i varmeleveransen hvis ikke det ikke er bygget alternativ energiforsyning. o Ved lange overføringsavstander er det svært ofte ikke lønnsomt. o Studier angir at det realistiske nivå for utnytting av spillvarme er langt lavere enn potensielt tilgjengelig energimengde. Sannsynligvis vil bare 0,15 TWh kunne realiseres. Side 75

77 Solenergi Sola er en fornybar energikilde som gir tilstrekkelig varme til at menneskene kan leve på jorden. Men å bygge en kostnadseffektiv omforming av solenergi til spesielt elektrisitet i storskala har en ennå ikke lykkes med. Energiløsningen som typisk anvendes i dag: o Elektrisitetsproduksjon. o Oppvarming av huset ved bevisst valg av bygningsløsning. o Varmeproduksjon og overføring gjennom et varmefordelingssystem. Fordeler: o Utnytter en evigvarende energikilde. o Naturlig å anvende i områder der vanlige energikilder ikke er lett tilgjengelig, for eksempel på hytter og fritidshus. Ulemper: o Høye kostnader ved å etablere solceller for energiforsyning. Side 76

78 Naturgass Bilde av Melkøya august 2004 Kilde: Statoil - Fakta om Snøhvit finnes her Gass er en ikke fornybar energikilde som hentes opp fra grunnen (I Norge, sjøen) og overføres via gassrør til deponier via ilandføringssteder. Gassen kan fordeles til forbruker via en utbygd infrastruktur eller via tankbil. Gassen forbrennes på stedet og produserer varme, eller varme kan distribueres via et vannbårent distribusjonssystem. Gass kan også selvfølgelig være kilden til elektrisitetsproduksjon eller kombinasjoner av varme og elektrisitet. Gasskraftproduksjon på fastlandet i Norge har i dag svært liten utbredelse. Det eneste gasskraftverket utenom rene nødstrømsaggregater, er et 35 MW gassturbinanlegg på Statoils anlegg på Kårstø. Fordeler: o Økonomisk lønnsomt ved korte overføringsavstander. Det er derfor naturlig å distribuere gassen allerede ved ilandføringsstedet. o Norge har store reserver som kan utnyttes innenlands, men som eksporteres i stor skala til utlandet i dag. Ulemper: o Ikke fornybar energikilde. o Økonomien er avhengig av lengde på nødvendig rørdistribusjon. o Kan representere en miljømessig belastning. (CO2) Side 77

79 Vindkraft Vind er en energikilde som fortrinnsvis produserer elektrisitet. Vindkraftverk må plasseres på steder som gir stabil energi, og hvor det ligger til rette for å koble seg til annen elektrisitetsoverføring. Fordeler: o Fornybar energikilde. o Mulighet å produsere betydelig mengder med elektrisitet fra vindkraft i Norge. Teoretisk verdi er 76 TWh, mens myndighetenes mål innen 2010 var 3 TWh, Per 2011 produseres det 1,3 TWh. o Utnytter allerede eksisterende infrastruktur, elektrisitetsnettet Ulemper: o Gir et inngrep i landskapet estetisk innvirkning. o Høyere produksjonskostnad enn dagens kraftpris, men økning i prisene i et knapt marked og høyere avgifter kan endre på dette. Bruk av grønne sertifikater vil fremover gjøre vindkraft mer lønnsomt. o Plassering som oftest der det er mest vind, og lite infrastruktur, herunder muligheter for anleggstransport og elektrisitetstransport. Bildet viser et illustrasjonsfoto over Fakken vindpark på Vannøya i Karlsøy kommune. Side 78

80 Tidevannskraft Atomkraft Kullkraft Energien i tidevannet kan utnyttes ved å bruke nivåforskjellen mellom høyvann og lavvann, der vann fanges i et basseng og tappes ut gjennom turbiner. Energien kan også brukes ved å utnytte vannstrømmer som oppstår på grunn av tidevannsforskjellene gjennom bruk av propeller (vanndrevne vindmøller) plassert i et sund. Fordeler: o Fornybar energikilde. Ulemper: o Gir et inngrep i landskapet hvis overflatemontert estetisk innvirkning. o Redusert vanngjennomstrømning i trange sundt kan ha betydning for miljøet o Kostbart å bygge ut Det er ikke aktuelt å benytte kjernekraft i Norge, men importeres i dag delvis/tidvis fra Sverige og Finland. I Sverige foreligger det planer om å avvikle kjernekraften. Denne utgjør i dag omlag MW installert kapasitet, eller 70 TWh/år. Dette er per i dag omlag 19 prosent av kraftproduksjonen i Norden. Dersom planene for avvikling av kjernekraften i Sverige blir realisert, har det stor betydning for energi- og kraftbalansen også i Norge. KILDE: OED NOU1998:11 Fordeler: o Enorm kapasitet på produksjon av elektrisitet og varme. o Billig å bygge og drifte i forhold til produsert energi. Ulemper: o Miljøskadelig avfall etter produksjon. o Ulykker gir store skadelige ringvirkninger. Kullkraft har hittil vært den dominerende kraftproduksjonsform i verden. I flere europeiske land satses det nå på gasskraftverk framfor kullkraftverk ved investeringer i ny produksjonskapasitet. KILDE: OED NOU1998:11 Fordeler: o Enorm kapasitet på produksjon av elektrisitet og varme. o Billig å bygge og drifte i forhold til produsert energi. (13-17 øre/kwh) Ulemper: o Miljøskadelig avfall etter produksjon. o Ulykker gir store skadelige ringvirkninger. Side 79

81 Saltvannskraft Saltvannskraftverk utnytter spenningen mellom saltvann og ferskvann. Løsningen baserer seg på at ferskvann fra en elv og saltvann fra havet føres inn i et rør der ferskvannet skilles fra saltvannet med en tynn membran. Membranen er gjennomtrengelig for vann, men ikke for salt. På saltvannsiden vil det bygge seg opp et trykk som kan brukes til energiproduksjon. Fordeler: o Fornybar energikilde. Ulemper: o Liten effekt o Kostbart og bygge ut Side 80

82 Ulike tiltak for å effektivisere og redusere energibruk Når energien er overført til en bruker er det viktig for samfunnet at den brukes på en effektiv måte, samtidig som den skåner miljøet. Sluttbrukertiltak er summen av de tiltak som anvendes mot bruker for å: Redusere energibruket. Benytte alternativ energi til oppvarming. Ta vare på miljøet. Endring av holdninger Historisk sett har energi i Norge vært synonymt med elektrisitet. I forhold til andre land har denne energien vært billig, og ikke betraktet av bruker som en knapphetsfaktor. Ved å forbedre holdningen til bruk av elektrisitet kan dette totalt representere en solid reduksjon av energibruken, også ved oppføring av nye bygninger Tiltak som for eksempel påvirkes av holdninger: Reduksjon av innetemperatur i bygninger. Bygge nye bygninger med energieffektive løsninger. Bygge om bygninger med energieffektive løsninger. Reduksjon av temperatur på varmtvann. Bruk av lavenergipærer. Slå av belysning i rom som ikke er i bruk. Etc. Forskning viser at sparetiltak på tvers av det som er praktisk eller koselig har liten suksess hos den norske befolkning. Med andre ord er det en utfordring å markedsføre energieffektive løsninger. Bruk av tekniske styringer/løsninger. Det er ulike løsninger på markedet i dag av ulike kompleksitetsgrad. De mest avanserte består av intelligente styringer som regulerer energibruken og andre tekniske løsninger i bygninger. Det være seg temperatur, belysning og alarmer. Systemene skal resultere i tilsvarende eller bedre komfort, men ved mindre bruk av strøm. Fordeler: Reduserer elektrisitetsforbruket. Ulemper: Generelt dyre løsninger, og da spesielt ved etablering i eksisterende bygning med allerede etablerte løsninger. Side 81

83 Bruk av alternativ energi Ved å bruke de alternative energikildene som nevnt i del 1 i dette kapitlet kan en redusere bruken av elektrisitet. Dette gjelder spesielt bruk av andre energikilder til oppvarmingsformål. Disse kan også representere supplement til elektrisitet, slik at en etablerer energifleksible løsninger, noe som er populært i Europa. Enkeltpersoner eller byggherrer trenger faglige råd for å velge de beste løsningene, og det viser seg ofte at hvis en skal velge annerledes må det være ikke bare kostnadsbesparende, men det må også føles enkelt og praktisk. Tilskuddordninger / økonomiske virkemidler Troms Kraft Nett AS har ingen midler satt av til prosjekter innenfor alternative energiløsninger. Enova 5 har mange støtteordninger, hvor det kan søkes om prosjektmidler. Enovas programområder: Program for biogassproduksjon Enova vil være en drivkraft for fremtidsrettede energiløsninger. Enova har flere programmer som kan gi støtte til bruk av biogass, men har opprettet en tematisk satsning for å få økt produksjonen av biogass i Norge. Den tematiske satsningen vil være tidsbegrenset og er i utgangspunktet planlagt for tre år( ). Program for fjernvarme infrastruktur For å muliggjøre økt tilbud av fjernvarme fra fornybare energikilder, er en langsiktig oppbygging av infrastruktur for fjernvarme nødvendig. Programmet yter kompensasjon til aktører som vil bygge ut infrastruktur for fjernvarme. Infrastruktur for fjernkjøling i tilknytning til fjernvarme kan også motta kompensasjon under programmet. Programmet gir ikke støtte til energiproduksjon. Program for fjernvarme nyetablering Gjennom Program for fjernvarme nyetablering gir Enova støtte til aktører som ønsker å etablere ny infrastruktur for fjernvarme og tilhørende fornybar energiproduksjon. Fjernkjøling i tilknytning til fjernvarme kan også motta støtte under programmet. Både aktører fra energi- og avfallsbransjen er aktuelle søkere. Program for lokale energisentraler Gjennom Program for lokale energisentraler gir Enova støtte til aktører som ønsker konvertering til, eller etablering av, ny varmeproduksjon basert på fornybare energikilder. Aktører fra energi-, skog- og byggsektoren er aktuelle søkere. Nedenfor er en link til alle søknadsveilederne, for hver enkelt type søknad Side 82

84 F. KART OVER LENVIK KOMMUNE Figur 14)Kart over Lenvik kommune Side 83