Lokal Energiutredning for Lyngen kommune (1938)

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Lokal Energiutredning for Lyngen kommune (1938)"

Transkript

1 Lokal Energiutredning for Lyngen kommune (1938) Sist oppdatert mars 2012 Troms Kraft Nett AS

2 FORORD Forskrift om energiutredninger er utgitt av Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) og trådte i kraft Det er områdekonsesjonæren med ansvaret for den alminnelige elektrisitetsdistribusjonen som er pålagt å utarbeide og årlig oppdatere og offentliggjøre en utredning for hver av kommunene i sitt konsesjonsområde. Troms Kraft Nett (TKN) har som områdekonsesjonæren for 15 av kommunene i Troms Fylke tidligere valgt å koordinere og utføre arbeidet selv. Vinteren 2003/2004 startet utarbeidingen av en lokal energiutredningen for hver av disse 15 kommunene. Utredningen ble sist oppdatert i 2009, og myndighetene har pålagt områdekonsesjonæren å besørge oppdatering minst hvert 2. år. Utarbeidelsen av de lokale energiutredningene skal i første rekke bidra til å øke kunnskapen om den lokale energiforsyningen, stasjonære energibruken og alternativene på dette området, og slik bidra til en samfunnsrasjonell utvikling av energisystemet. Områdekonsesjonæren har monopol på distribusjonen av elektrisitet i området sitt, og gjennom de lokale energiutredningene ønsker en å gjøre informasjonen om blant annet belastningsforholdet i nettet tilgjengelig for alle aktører i varmemarkedet, slik at flere har muligheten til å tilby sine tjenester i konkurranse med nettselskapet. Formålet med energiutredningene er i første rekke å fremskaffe et faktagrunnlag om energibruken og energisystemer i den enkelte kommunen. Dette materialet forventes å danne et grunnlag for videre vurderinger, og være utgangspunktet for en utarbeidelse av et bedre beslutningsgrunnlag for områdekonsesjonæren, kommunene og andre lokale energiaktører. Målet med utredningen som et grunnlag for den kommunale planleggingen, er å frembringe kunnskaper om alle aktuelle løsninger og medfølgende egenskaper. Energiutredningen er et informasjonsvirkemiddel for at kommunen og andre aktører kan legge til rette for at de energivalg som tas er samfunnsrasjonelle. Utredningen er lagt opp til å gi informasjon, men den generelle informasjonen er lagt som vedlegg til utredningen. Det viktigste og mest nyttige kapitlet i utredningen er kapittel 6, som beskriver de fremtidige utfordringene i kommunen. Det skal inviteres til et offentlig møte hvor kommunen, energiaktører og andre interesserte inviteres. På møtet skal energiutredningen, herunder de alternative løsningene for energiforsyningen i kommunen presenteres og diskuteres. Områdekonsesjonæren er ansvarlig for gjennomføring av offentlige møter. Side 1

3 INNHOLD FORORD... 1 INNHOLD SAMMENDRAG Energibruk og utviklingen i kommunen Fremtidige utfordringer, energiløsninger og muligheter i kommunen Utfordringer Sikring av strømforsyningen: Reduksjon av energibruken Bruk av alternativ energi Samspill mellom kommunen og energiaktørene Beskrivelse av utredningsprosessen Forutsetninger for utredningsarbeidet Aktører og roller Status og prognoser for Energibruk, overføring og produksjon Energibruk, historisk og prognoser Energibruk, historisk og prognoser, figurer Energioverføring Avbruddsstatistikk for elektrisitetsforsyningen Infrastruktur for elektrisitetsforsyningen i kommunen Fjernvarme og vannbåren varme Andre energikilder Energiproduksjon Fremtidig energibehov, utfordringer og tiltak De internasjonale energirammene De nasjonale energirammene De lokale mulighetene i kommunen Reduksjon av energibruk, enøk-tiltak Energimerkeordningen Vannkraftproduksjon, mini- og mikro- kraftverk Innlands bruk av gass Biobrensel Fremtidig energibehov i kommunen Boligutvikling i kommunen Nærings- og industriutvikling i kommunen Fremtidig energiproduksjon Fremtidige utfordringer, mål og tiltak Kapasitet i overføring av effekt (kw) Reduksjon av energibruk Erstatning av elektrisitet med alternativ energi Samhandling mellom kommunen og energiaktører VEDLEGG A. TABELL OG DIAGRAMOVERSIKT B. REFERANSER C. ENERGIDATA / DEFINISJONER D. PROGNOSERING AV ENERGIETTERSPØRSEL E. ULIKE ENERGILØSNINGER, OVERFØRING OG BRUK F. KART OVER LYNGEN KOMMUNE Side 2

4 Tabelliste Tabell 5-1 Historisk elektrisitetsbruk i utredningsområdet, temperaturkorrigert Tabell 5-2 Prognose for elektrisitetsbruk i utredningsperioden Tabell 5-3 Historisk forbruk innen petroleumsprodukter i utredningsperioden, temperaturkorrigert Tabell 5-4 Prognosert forbruk innen Petroleumsprodukter i utredningsperioden Tabell 5-5 Historisk forbruk innen gass i utredningsperioden, temperaturkorrigert Tabell 5-6 Prognosert forbruk innen gass i utredningsperioden Tabell 5-7 Historisk forbruk innen biobrensel i utredningsperioden, temperaturkorrigert Tabell 5-8 Prognosert forbruk innen biobrensel i utredningsperioden Tabell 5-9 Historisk total energibruk i utredningsperioden, temperaturkorrigert Tabell 5-10 Prognosert total energibruk i utredningsperioden Tabell 5-11 Historisk total energibruk per innbygger, eksklusiv kraftkrevende industri, temperaturkorrigert Tabell 5-12 Prognosert total energibruk per innbygger i utredningsperioden, eksklusiv kraftkrevende industri. 18 Tabell 5-13 Statistikk over leveringskvaliteten til kommunen Tabell 5-14 Antall og lengder av elektrisitetsforsyningen i kommunen (distribusjonsnett) Tabell 6-1. Forklaring til tabeller vedrørende småkraft Tabell 6-2 Potensial for små kraftverk under 3 kr/kwh Tabell 6-3 Potensial for små kraftverk med 3-5 kr/kwh Tabell 6-4 Vassdrag i kommunen hvor forstudier er gjennomført Tabell 6-5 Energibruk per boenhet per år, for gruppen Husholdning Tabell 6-6 Historisk total energibruk innen Industri og Næringsgruppene i utredningsperioden Tabell 6-7. Prognose for total energibruk innen Industri og Næringsgruppene i utredningsperioden Tabell 6-8 Forhåndsmeldte produksjonsanlegg Tabell 6-9 Konsesjon gitt produksjonsanlegg Figurliste Figur 2-1 Anbefalt prosess for utarbeidelse av de lokale energiutredninger Figur 4-1 Antall innbyggere i kommunen i utredningsperioden Figur 4-2 Fordeling av sysselsatte blant bosatte i kommunen, fordelt på sektor Figur 5-1 Historisk og forventet total energiutvikling per brukergruppe i kommunen for utredningsperioden Figur 5-2 Historisk og forventet total energiutvikling i kommunen per energibærer i utredningsperioden, Figur 5-3 Totalt energibehov i kommunen, ekskl. kraftkrevende industri, fordelt per boenhet Figur 5-4 Energibehov per innbygger Figur 5-5 Energibehov per boenhet og energibærer. Husholdning (Temperaturkorrigert) Figur 6-1 Eksempel på energimerking av bolig Figur 6-2 Kart småkraftpotensial Lyngen Side 3

5 1 SAMMENDRAG Den lokale energiutredningen beskriver dagens situasjon for energisystemet i kommunen, både det elektriske systemet og andre typer etablert infrastruktur. Utredningen viser hvor mye elektrisitet, olje, gass, biobrensel og fjernvarme, som benyttes stasjonært i kommunen. Energibruk til transport og lignende er ikke med i utredningen. Utredningen gir en beskrivelse av forventet energietterspørsel i kommunen fordelt på ulike energibærere og brukere i perioden, og dessuten en vurdering av hva som regnes som de mest samfunnsrasjonelle løsningene for å møte den forventede etterspørselen i fremtiden. Fremtidige energiløsninger, utfordringer og muligheter i kommunen er beskrevet. Det er sett på kapasiteten i overføringen av energi, muligheter for en reduksjon av energibruken, bruk av alternativ energi og samhandlingen mellom energiaktørene i kommunen. 1.1 Energibruk og utviklingen i kommunen Energibruken av elektrisk kraft i kommunen var i 2010 på 50,5 GWh, og tilsier en lineær endring i energibehovet fra 1999 på -0,8 % per år. Til sammenligning var det totale energibehovet i kommunen 57,7 GWh, og er en lineær endring i utredningsperioden på - 1,8% per år. Nedgangen kan være relatert til nedleggeling av rekefabrikker. Ser man eksempelvis på totalt energibehov for 2010 til husholdningene var behovet 37,5 GWh, mens behovet innen offentlig sektor var 6,0 GWh. Energibehovet innen industri og handel og tjenester var henholdsvis 5,0 og 7,5 GWh. Med prognoser for forbruksvekst som er lagt til grunn for de ulike energikildene, vil det totale energibehovet i 2022 endres til 50,7 GWh, (-0,9 % lineær endring). Av dette vil elektrisitet utgjøre 48,6 GWh. Grunnlaget for prognosene er temperaturkorrigert historisk energiforbruk. Side 4

6 1.2 Fremtidige utfordringer, energiløsninger og muligheter i kommunen Lokal energiutredning Utfordringer En av de viktigste utfordringene som blir tatt opp i energiutredningen er at det i for stor grad anvendes elektrisk kraft til oppvarming. Utfordringene er å legge til rette for og stimulere til overgang fra bruk av elektrisitet til andre energikilder. En faktor er å legge om til mer vannbåren varme i kommunen, slik at det lettere kan legges over til andre energikilder i fremtiden. Enova og Energifondet deler ut midler til prosjekter som fremmer effektive energiløsninger fra miljøvennlige energikilder. Kommuner som forholder seg passive på dette området får heller ikke ta del i midler fra Energifondet, som blant annet er innbetalt gjennom strømregningen Sikring av strømforsyningen: Netteieren TKN arbeider med å sikre strømforsyningen i kommunen. Det er flaskehalser i nettet mellom regulertransformatoren ved Sørlenangen skole og Lyngsalpan Eiendom AS i Nord-Lenangen. Videre økning i elektrisitetsforbruket på denne strekningen vil resultere i større forsterkninger av 22 kv linja. Sjøkabel fra Karnes til Indre Nordnes er forsterket og ferdigstilt i Utskifting av en av sjøkablene fra Gjøvik i Ullsfjord til Storsteinnes mot Nord-Lenangen. En del av 22kV linjen på Furuflaten er lagt om til kabel. Fra Lyngen trafostasjon er avgangene også kablet. For kommunen er leveringskvaliteten vesentlig bedre enn gjennomsnittstallene for fylket Reduksjon av energibruken Enøk potensialet for kommunen ville ved en besparelse på 10 % utgjøre 5 GWh per år, referert Med en energipris på 80 øre/kwh vil det medføre at det innenfor kommunen vil kunne spares 4 millioner kroner per år, og for offentlig sektor som brukte 6 GWh/år, vil det utgjøre kroner per år. Bedre energistyring og endrede holdninger til energiøkonomisering, er eksempler på enkle tiltak for å redusere energibruken i kommunen. Noe som kommunen har hatt fokus på i planleggingen av oppføringen av følgende bygg, hvor det er bygget blant annet energibrønner: - Lyngstunet helse og omsorgssenter - Eidebakken skole - Solhov bosenter Bruk av alternativ energi Kommunen har gjort vedtak om å utarbeide energi- og klimaplan, men denne er enda ikke utarbeidet. Kommunen jobber med etablering av bioenergi anlegg ved Sør-Lenangen skole. Side 5

7 1.2.5 Samspill mellom kommunen og energiaktørene Kommunen har ingen spesifiserte tiltak, men kan se på muligheten til å komme i dialog med energiaktører, ved etablering og ajourføring av kommuneplaner, arealplaner og reguleringsplaner, med fokus på samfunnsriktige energiløsninger og bruk. 2 Beskrivelse av utredningsprosessen Energiloven, lov om produksjon, omforming, overføring, omsetning, fordeling og bruk av energi med mer, trådte i kraft 1. januar 1991, og siste endring ble gjeldene 1.juli Energiloven la grunnlaget for en markedsbasert produksjon og omsetning av kraft. Denne gir rammene for organiseringen av kraftforsyningen i Norge. I følge energilovens 7 1 plikter konsesjonærer å delta i energiplanlegging. Konsesjonær er selskapet som har områdekonsesjon tildelt av Norges vassdrags- og energidirektorat. Tradisjonelt sett er dette et energiverk. Områdekonsesjonen er en generell tillatelse til å bygge og drive anlegg for fordeling av elektrisk energi innenfor et avgrenset geografisk område, og er et naturlig monopol som er kontrollert av NVE1. Områdekonsesjonæren har plikt til å levere elektrisk energi innenfor det geografiske området som konsesjonen gjelder for. Ordningen gjelder for fordelingsanlegg med spenning mellom 1 og 22 kv. Departementene har myndighet gjennom energilovens 10-1 å gjennomføre og utfylle lovens og dens virkeområde, og olje og energidepartementet har gjennom NVE laget en forskrift om energiutredninger som trådte i kraft 1. januar 2003, og siste endring ble gjeldene 1.juli Forskriften kan finnes på internett ved å følge denne linken. Forskriften omhandler to deler, en regional del (kapittel 1) og en lokal del (kapittel 2). Den regionale delen kalles kraftsystemutredning og den lokale delen kalles lokal energiutredning. Den regionale utredningen er en langsiktig samfunnsøkonomisk utredning for utnyttelse av elektrisk energi på regionalt område basis. Forholdet for lokal energiutredning er litt annerledes, der er fokuset rettet mer mot stasjonær bruk av energi: Den lokale energiutredningen er et politisk virkemiddel for å nå energipolitiske mål 1 Side 6

8 Figur 2-1 viser anbefalt prosess for utarbeidelse av en lokal energiutredning, og hvordan den stiller seg i forhold til kommunale og fylkeskommunale planer med hensyn til energispørsmål, Enova, myndigheter og selve gjennomføringen av prosjekter. Ved utarbeidelsen av lokal energiutredning for kommunen, søkes det å involvere kommunen i størst mulig grad. Internasjonale krav Energirammer fra myndighetene i Norge Rammer ENOVA Samhandling Evaluering Fylkesplaner innen tema energi koordinering Utarbeidelse lokal energiutredning, konkretisering av mål og tiltak/ handlingsplaner i perioden fremover, og evaluering av gjennomført arbeid. Oppdateres hvert annet år. Utførelse av påpekte tiltak i egne prosjekter Prosjektprosess Utførelse av energiplanlegging og valg av løsning etter samfunnsmessige kriterier Gjennomføring av valgt løsning Rammer for kommunale planer, eksterne kraftsystemutredninger, kraftsystemplaner og energiplaner. Figur 2-1 Anbefalt prosess for utarbeidelse av de lokale energiutredninger. Side 7

9 I Stortingsmelding nr. 29 ( ) er det satt som mål å begrense bruken av energi og da særlig elektrisk energi. Det skal stimuleres til en overgang fra elektrisk oppvarming til en oppvarming via andre fornybare energikilder gjennom vannbåren varme. Denne meldingen har mål som per i dag er utdatert, dagens energipolitikk er derimot trukket opp i regjeringserklæringen. Departementet legger opp til å fremme en egen stortingsmelding om energipolitikken. Meldingen skal blant annet trekke opp de overordnede perspektivene for energiområdet på lengre sikt. Som en del av grunnlaget for denne meldingen har regjeringen nedsatt et bredt sammensatt energiutvalg. Utvalget skal avgi sin innstilling innen 1. mars Gjennom regjeringens budsjettforslag for 2012 er det lagt opp til en betydelig styrking av fornybarsatsingen. Et viktig element i den økte satsingen er etableringen av et felles norsksvensk elsertifikatmarked fra 1. januar I de ni årene skal det samlet bygges ut produksjonskapasitet som i 2020 kan gi 26,4 TWh elektrisitetsproduksjon basert på nye fornybare energikilder i Norge og Sverige. Vind-, vann- og bioenergi vil være de viktigste energiressursene i dette markedet. Med etableringen av et felles elsertifikatmarked, vil ikke vindkraftsatsingen lenger være Enovas ansvar. De norske ambisjonene på fornybarområdet reflekteres også i målet som nå er foreslått i utkast til EØS-vedtak om fornybardirektivet (2009/28/EF). Dette utkastet er oversendt fra EØS-EFTA-landene til EU. I utkastet til EØS-vedtak legges det fram et norsk mål på 67,5 pst. i Det vil si en økning i andelen fornybar energi på 9,5 prosentpoeng fra Produksjon av fornybar el og forbruk av annen fornybar energi skal dermed utgjøre mer enn to tredjedeler av energiforbruket i Norge i Utarbeidelse av lokale energiutredninger skal bidra til å øke kunnskapen om den lokale energiforsyningen, stasjonære energibruken, og andre energiløsninger. Med stasjonært energibruk menes all netto innenlands energibruk fratrukket energi til transportformål. Formålet med den lokale energiutredningen er å legge til rette for bruk av miljøvennlige energiløsninger som gir samfunnsøkonomiske resultater på kort og lang sikt. Det kan for eksempel bygges ut distribusjonsnett for både elektrisk kraft, vannbåren varme og andre energialternativer hvis det viser seg at dette gir langsiktig kostnadseffektive og miljøvennlige løsninger. Nøkkelen er å optimalisere samhandlingen mellom de ulike energiaktører som er involvert slik at de rette beslutningene blir gjort til rett tid. Energiutredningen skal peke på fremtidige energiutfordringer, aktuelle aktører og tidsfrister. Den skal ikke inneholde detaljerte planer, men heller peke på hvilke energitiltak som må gjennomføres og når. Side 8

10 3 Forutsetninger for utredningsarbeidet Lokal energiutredning Troms Kraft Nett AS er områdekonsesjonær for 15 kommuner i Troms, og har derfor fått ansvaret for den lokale energiutredningen i disse kommunene. Det er i utredningen lagt mest vekt på å gi informasjon om energisituasjonen i kommunen, og peke på mulighetene og utfordringene som ligger i kommunen. Herunder kan det vises til energiressurser som ikke er utnyttet, som blant annet spillvarme, biobrensel, vann- og vindkraft. Utredningen er ikke lagt opp til å inneholde detaljerte analyser der enkelte tiltak velges fremfor andre. Utredningen skal være et utgangspunkt for andre aktører for videre utdyping. Hovedpunktene i utredningen omhandler statistikk over energibruken i kommunen fordelt på fire forskjellige brukergrupper (Industri, Handel og tjenester, Jordbruk og Husholdning). Forbruket var tidligere delt inn i seks grupper, men fra 2006 ble dette endret. Statistikken er i hovedsak hentet hos konsesjonær/netteier, mens tall over petroleumsprodukter, biobrensel, gass og fjernvarme er hentet hos Statistisk sentralbyrå. Der opplysninger ikke har fremkommet, eller vært usikre, er tall blitt stipulert ut fra historiske tendenser. Det er i alle prognoser tatt et utgangspunkt i de siste fire års utvikling av energibruken. Samtidig er det, så langt det har vært mulig, korrigert for kjente planlagte endringer eksempelvis innen industri, handel og tjenester, fjernvarme og boligbygging, slik at prognosene for de neste ti årene skal bli mest mulig korrekte. All historisk energibruk er korrigert for variasjoner i utetemperaturen, slik at alle årene skal bli sammenlignbare. Det er innhentet tall fra det norske Meteorologiske institutt over graddagstallet for det aktuelle året, og middeltemperaturen for de siste 30 årene. Dette er gjort for den målestasjonen som ligger nærmest kommunens største energibrukssenter. Side 9

11 4 Aktører og roller I dette kapittelet omtales mer utførlig de ulike aktører som har vært sentrale i prosessen, og hvilke roller de har. Følgende instanser har vært involvert i utforming og gjennomføring av utredningen. Troms Kraft Nett AS (Utredningsansvarlig/utførende) Lyngen Kommune Troms Kraft Nett AS har sitt hovedkontor i Tromsø, og områdekonsesjonen dekker 15 kommuner i Troms fylke. Selskapet eier og drifter distribusjonsnettet, regionalnettet og deler av sentralnettet i området. Samlet energioverføring i eget nettområde utgjorde 2784 GWh til de cirka nettkundene i området i år I selskapet er det ca 40 ansatte og omsetningen var i 2010 på omtrent 607 millioner kr. Troms Kraft Nett AS er ansvarlig for gjennomføring av den lokale energiutredningen. Selskapet representerer nettdelen av et større energikonsern, Troms Kraft AS. Forskrift om lokal energiutredning omfatter kun områdekonsesjonær, og regulerer derfor ikke kommunene eller andre aktører. Det har derfor vært TKNs ansvar å dra inn disse i utarbeidelsen, og da spesielt kommunen i en tidlig fase. Troms Kraft Nett AS har som områdekonsesjonær hatt ansvaret for: Innhenting av opplysninger fra aktørene. Bearbeiding av statistikker og prognoser. Oppdatering av energiutredning for 2009 og 2010 med nye data. Koordinering og overlevering av rapporten til kraftsystemansvarlig i regionen. Presentasjon av rapporten på et offentlig møte. Offentliggjøre referater fra møtet. Dette gjøres via hjemmesiden på internett. Offentliggjøre alle rapporter og referater på hjemmesiden I følge forskriften skal det avholdes et offisielt møte der energiutredningen gjennomgås. Utredningssamarbeidet er en kontinuerlig prosess som startet i 2004, og vil fortsette i årene fremover. Hvis en har innspill til utredningen kan henvendelser rettes til TKN. Lyngen kommune har et areal på 810 kvadratkilometer og 3152 innbyggere (2010). Kommunen ligger 70 kilometer øst for Tromsø. Lyngen er kjent for en fantastisk natur som gir enorme utfoldelsesmuligheter. Lyngenhalvøya er svært fjellrik og her ligger Lyngsalpan. Lyngsalpan er for det meste dannet av harde eruptiver, bl.a. gabbro av kaledonsk opprinnelse, utgravd av breer. Lyngsalpan er et av de mest spektakulære fjellområder i landet, med Jiehkkevárri som høyeste topp (1833 m.o.h.). Toppen er også fylkets høyeste. Fjellmassivet inneholder også en rekke breer, og har vært et ettertraktet område for klatrere siden slutten av 1800 tallet. Lyngenfjorden er fylkets største fjord. KILDE: Side 10

12 Lyngen kommune skal bidra til at det bygges samfunnsriktige energiløsninger i kommunen. Kommunens representant i utredningen har vært Kåre Karlsen. Befolkningsutvikling og sysselsetting i kommunen. Innbyggertallet i kommunen har de siste ti år endret seg fra 3245 (1999) til 3152 (2010), noe som tilsvarer en lineær endring på per -0,3 % år Innbyggere Årstall Figur 4-1 Antall innbyggere i kommunen i utredningsperioden 2. 2 Kilde: Statistisk sentralbyrå Side 11

13 Fordelingen av sysselsatte i kommunen viser en overvekt av sekundærnæringer, helse og sosialtjenester og tjenesteytende næringer. Figur 4-2 Fordeling av sysselsatte blant bosatte i kommunen, fordelt på sektor. KILDE: SSB Side 12

14 Troms fylke ligger på Nord og er et av tre fylker i Nord-Norge. Her finnes et rikt og variert friluftsliv, og samtidig et moderne by- og kulturliv. Troms har et areal på km2 og et innbyggertall på (pr. 1. januar 2011). Troms fylkeskommune består av 25 kommuner fra Kvæfjord i sør til Kvænangen i nord. Her finner du kart over Troms. I Troms møtes tre ulike kulturer, den norske, samiske og kvenske. Dette er et fylke med kontraster, lys og mørke, kulde og varme. Vinterhalvåret er prega av mørket, med en to måneders lang mørketid, hvor man ikke ser sola i det hele tatt. Derimot kan man se vakkert nordlys på himmelen når forholdene ligger til rette for det. Sommeren er derimot lys både dag som natt. Fra slutten av mai til slutten av juli skinner midnattssola på natta når det er godt vær. Troms er strategisk plassert med tanke på kommunikasjon, handel, og samferdsel langs sjøveien, både mot nord, sør, øst og vest. Allerede i den førhistoriske tida var havet både et spiskammers og en kommunikasjonsvei for de som bosatte seg her. Fylket grenser mot to andre nordiske land. Treriksrøysa markerer punktet hvor Norge, Sverige og Finnland møtes. Dette stedet ligger midt i en av Europas siste villmarker, og er et punkt på Nordkalottruta. Turruta som strekker seg fra Karasjok til Sulitjelma/ Jokkmokk, går over 3 land og er over 800 km lang. Ruta ble åpna av de tre landenes statsoverhoder og markerer at her oppe er grenser kunstige. Villmarken har ingen andre grenser enn naturen setter. Troms fylkeskommune har følgende strategi når det gjelder klima og energispørsmål. Utdrag fra handlingsplan for Klima og Energi til Troms Fylkeskommune. Hovedmålsetning energi: Energiforbruket skal reduseres og bruk av nye, fornybare energikilder skal øke. Avhengigheten av elektrisitet til oppvarming skal reduseres. 1. Delmål: utnytte energi fra deponi og prosessindustri Tiltak: Etablere anlegg for oppsamling og utnytting av spillvarme og biogass Bruke spillvarme og biogass til oppvarming, drivstoff til transportarbeid etc 2. Delmål: utnytte energi fra skog Tiltak: Etablere biobrenselanlegg basert på trevirke Øke produksjon av biobrensel, flis, fyringsved og lignende 3. Delmål: fremme bruk av nye, fornybare energibærere Tiltak: Etablere anlegg for utnytting av jordvarme, sol- vind- og bølgekraft Kompetanseutvikling og kunnskapsformidling for å utnytte potensialet i ulike energibærere og varmepumpeteknologi Støtte utprøving og etablering finansielt 4. Delmål: energi- effektivisering Tiltak: ENØK- tiltak, miljøsertifisering, miljøfyrtårn Kommunale energiplaner Informasjon/ kunnskapsspredning overfor hushold, næringsliv, organisasjoner KILDE: Handlingsplan for klima og energi i Troms 2001 Side 13

15 Utdrag fra Regionalt utviklingsprogram for Troms til Troms Fylkeskommune. Strategier: styrke rekrutteringsgrunnlaget til leverandørvirksomhet og FoU-miljøer bl.a. gjennom utdanningstilbudet på videregående, fagskole nivå, høgskole- og universitetsnivå innta en ledende posisjon i arbeidet med å få frem teknologi og driftskonsepter som ivaretar de strenge miljøkravene i nord bidra til utvikling og styrking av eksisterende miljøer blant annet i lete- og driftsfasen stimulere til etablering av ny næringsvirksomhet innen fornybar energi gjennom utvikling av nye produkter og ny teknologi styrke og bygge videre på allerede eksisterende prosjekter innen fornybar energi, samt være pådriver for utvikling av nye prosjekter KILDE: Regionalt utviklingsprogram for Troms Utdrag fra fylkesplan til Troms Fylkeskommune. Delmål: Troms skal bidra til å utvikle mer klimavennlig energiforvaltning i nord. Troms skal redusere utslipp av klimagasser med 30 % innen 2020 sammenlignet med 1991-nivå i Troms. Målene skal oppnås ved å legge til rette for informasjon og formidling av forskningsresultater om klima og klimaendringer i nordområdene legge til rette for økt og aktiv deltakelse i utarbeiding av lokale og regionale handlingsplaner for klima og energi, og for kunnskapsbasert politikkutforming lokalt/regionalt bidra til reduserte utslipp fra transportsektoren og øke innsatsen for energieffektivisering gjennom målrettet samarbeid og virkemiddelbruk bidra til økt CO2-binding ved økt skogproduksjon og bruk av trevirke Diverse linker til Troms fylkeskommune: Handlingsplan for klima og energi i Troms 2001 Regionalt utviklingsprogram for Troms Hele Fylkesplan for Troms Fylkeskommunes årsrapport finner du her (siste er fra 2009) Side 14

16 5 Status og prognoser for Energibruk, overføring og produksjon For å kunne si noe om den stasjonære energibruken i kommunen vil statistikker over den historiske utviklingen i kommunen, være en vesentlig del av denne lokale energiutredningen. Historisk energibruk Troms Kraft Nett har bidratt med statistikk over historisk data vedrørende elektrisitetsforbruk. Utredningsperioden er fra 1999 til For andre energibærere, som petroleumsprodukter, gass, biobrensel og fjernvarme har Statistisk sentralbyrå laget statistikker. Denne statistikken har vært mangelfull, slik at den også delvis er komplettert med lokal informasjon om energibruken. For de årene som mangler er det foretatt en lineær fordeling for å få en komplett serie for utredningsperioden. Fra 2006 endret SSB inndelingen av brukergrupper. Offentlig virksomhet utgjør ikke lengre en egen gruppe innenfor kategoriene petroleum, gass og bioenergi. Dette forbruket er tatt inn under kategorien "handel og tjenester", og vil utgjøre en liten forskyvning i forbruket, som medfører at samlet forbruk i kategorien "offentlig" blir noe for liten, mens kategorien "handel og tjenester" blir tilsvarende for stor. For Lyngen kommune vil dette medføre en neglisjerbar feil. Fjernvarme er i denne sammenhengen tonet ned, da energibærere som benyttes til innfyring i varmesentralen er medtatt blant de øvrige energibærere. For fjernvarmeanlegg som benytter varmepumper stiller situasjonen seg noe annerledes, men for Lyngen kommune er denne problemstillingen ikke relevant. KILDE for energi. Temperaturkorrigering. For å kunne sammenligne energitallene fra år til år er det foretatt en temperaturkorrigering av alle historiske energitall slik at de kan sammenlignes uavhengig om det har vært en kald eller mild vinter. Graddagstall for Lyngen kommune er hentet fra Enova.no. Grunnlag for tallene er hentet fra observasjonsstasjonene til Meteorologiske institutt og beregnet av Meteo Norge. Ikke alle kommuner har egne målestasjoner, og for å få verdier for alle kommunene er graddagstallene funnet ved hjelp av interpolering av månedsverdier for omkringliggende stasjoner. Midlere graddøgnstall for de siste 30 årene er 5218, mens graddøgnstallet for det siste året (2010) er på Det vil si at det generelt var kaldere enn ved et normalår. KILDE for temperaturer. Side 15

17 Prognoser For å kunne prognosere videre energiutvikling, er det som grunnlag tatt et utgangspunkt i den historiske utviklingen i energibruken. Med dette som grunnlag er det sett på alle forhold som vil bidra til endring i energibruken ut over den historiske utviklingen. Det kan blant annet være befolkningsutvikling, industri, boligbygging eller fjernvarme (Se vedlegg for nærmere beskrivelse). 5.1 Energibruk, historisk og prognoser Statistikkfordeling for de ulike energibrukerne ELEKTRISITET: Tabell 5-1 Historisk elektrisitetsbruk i utredningsområdet, temperaturkorrigert. ELEKTRISITET (GWh) Perioden INDUSTRI 12,2 12,2 10,1 10,1 12,7 10,6 8,7 6,4 5,6 5,9 5,4 4,6 02 HANDEL OG TJENESTER 5,4 5,6 5,7 5,9 5,6 6,2 6,6 6,3 6,4 6,6 6,1 6,3 03 JORDBRUK 1,3 1,2 1,3 1,3 1,3 1,2 1,2 1,3 1,3 1,2 1,4 1,6 04 HUSHOLDNING 31,3 30,8 31,1 31,2 32,4 30,1 32,0 30,9 31,3 30,5 31,7 32,0 05 OFFENTLIG 4,9 4,7 4,8 5,0 5,1 4,7 4,9 5,2 4,8 5,2 5,8 6,0 06 TREFOREDLING OG KRAFT, IND, 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 SUM 55,1 54,5 53,0 53,5 57,1 52,8 53,3 50,1 49,5 49,4 50,4 50,5 Prosentvis endring pr år -1,0 % -2,9 % 1,1 % 6,7 % -7,6 % 1,0 % -6,0 % -1,3 % -0,1 % 2,1 % 0,1 % Tabell 5-2 Prognose for elektrisitetsbruk i utredningsperioden. ELEKTRISITET (GWh) Prognose INDUSTRI 3,5 3,3 2,4 2,3 2,3 2,4 2,2 2,1 2,2 2,5 1,9 2,0 02 HANDEL OG TJENESTER 6,6 6,6 6,7 6,6 6,6 6,7 6,7 6,7 6,9 6,9 6,9 6,9 03 JORDBRUK 1,4 1,4 1,5 1,6 1,6 1,6 1,7 1,7 1,7 1,8 1,8 1,9 04 HUSHOLDNING 31,5 31,5 31,5 31,8 31,7 31,9 32,0 32,1 32,0 32,1 32,2 32,3 05 OFFENTLIG 5,7 5,9 6,1 6,3 6,5 6,6 6,8 6,9 7,0 7,2 7,4 7,5 06 TREFOREDLING OG KRAFT, IND, 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 SUM 48,8 48,7 48,2 48,6 48,7 49,2 49,4 49,6 49,8 50,4 50,2 50,6 Prosentvis endring pr år 0,0 % -1,2 % 1,0 % 0,2 % 1,1 % 0,4 % 0,3 % 0,4 % 1,1 % -0,3 % 0,7 % PETROLEUMSPRODUKTER (LETT OG TUNG FYRINGSOLJE, PARAFIN): Tabell 5-3 Historisk forbruk innen petroleumsprodukter i utredningsperioden, temperaturkorrigert. PETROLEUMSPRODUKTER (GWh) Perioden INDUSTRI 4,8 6,0 7,5 4,6 3,8 6,2 4,0 2,9 1,1 2,4 0,9 0,3 02 HANDEL OG TJENESTER 0,9 0,8 0,8 0,8 1,0 1,7 1,4 1,6 1,3 1,2 1,2 1,1 03 JORDBRUK 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 04 HUSHOLDNING 2,4 2,2 2,3 2,1 2,8 2,3 1,7 1,5 1,4 0,6 0,3 0,3 05 OFFENTLIG 0,4 0,4 0,5 0,6 0,9 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 06 TREFOREDLING OG KRAFT, IND, 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 SUM 8,5 9,5 11,1 8,2 8,6 10,2 7,1 6,0 3,7 4,2 2,5 1,7 Prosentvis endring pr år 11,6 % 16,8 % -26,2 % 4,8 % 18,5 % -30,4 % -15,3 % -38,3 % 13,9 % -40,8 % -33,3 % Tabell 5-4 Prognosert forbruk innen Petroleumsprodukter i utredningsperioden. PETROLEUMSPRODUKTER (GWh) Prognose INDUSTRI 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 02 HANDEL OG TJENESTER 1,4 1,4 1,3 1,2 1,2 1,2 1,3 1,2 1,2 1,2 1,2 1,2 03 JORDBRUK 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 04 HUSHOLDNING 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 05 OFFENTLIG 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 06 TREFOREDLING OG KRAFT, IND, 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 SUM 1,4 1,4 1,3 1,2 1,2 1,2 1,3 1,2 1,2 1,2 1,2 1,2 Prosentvis endring pr år -4,1 % -6,0 % -7,1 % 1,9 % -1,4 % 3,3 % -0,1 % -0,9 % -1,0 % -4,0 % 0,1 % Side 16

18 GASS (PROPAN, NATURGASS OG LIGNENDE): Tabell 5-5 Historisk forbruk innen gass i utredningsperioden, temperaturkorrigert. GASS (GWh) Perioden INDUSTRI 0,2 0,1 0,0 0,2 0,4 0,8 1,2 0,7 0,3 0,4 0,1 0,2 02 HANDEL OG TJENESTER 0,1 0,1 0,0 0,1 0,0 0,1 0,1 0,3 0,2 0,2 0,1 0,1 03 JORDBRUK 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 04 HUSHOLDNING 0,0 0,0 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 05 OFFENTLIG 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 06 TREFOREDLING OG KRAFT, IND, 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 SUM 0,3 0,2 0,1 0,4 0,5 1,0 1,4 1,2 0,6 0,7 0,3 0,4 Prosentvis endring pr år -22,2 % -51,1 % 309,8 % 27,8 % 100,4 % 31,0 % -15,7 % -45,2 % 13,4 % -56,7 % 39,2 % Tabell 5-6 Prognosert forbruk innen gass i utredningsperioden. GASS (GWh) Prognose INDUSTRI 0,4 0,3 0,1 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 02 HANDEL OG TJENESTER 0,2 0,2 0,2 0,2 0,2 0,2 0,2 0,3 0,3 0,3 0,3 0,3 03 JORDBRUK 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 04 HUSHOLDNING 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 05 OFFENTLIG 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 06 TREFOREDLING OG KRAFT, IND, 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 SUM 0,7 0,6 0,5 0,3 0,3 0,3 0,3 0,4 0,4 0,4 0,4 0,4 Prosentvis endring pr år -17,4 % -22,9 % -27,2 % -1,2 % -4,2 % 8,7 % 5,2 % 5,6 % -0,4 % -0,9 % 2,0 % BIOBRENSEL(VED, PELLETS, BRIKETTER, FLIS): Tabell 5-7 Historisk forbruk innen biobrensel i utredningsperioden, temperaturkorrigert. BIOBRENSEL (GWh) Perioden INDUSTRI 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 02 HANDEL OG TJENESTER 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,1 0,0 0,0 0,0 0,0 03 JORDBRUK 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 04 HUSHOLDNING 6,4 6,8 7,3 9,2 9,4 5,8 7,3 7,8 7,1 5,7 5,9 5,1 05 OFFENTLIG 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 06 TREFOREDLING OG KRAFT, IND, 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 SUM 6,4 6,8 7,3 9,2 9,4 5,8 7,3 7,9 7,1 5,7 5,9 5,1 Prosentvis endring pr år 7,2 % 6,7 % 26,3 % 2,2 % -38,8 % 26,4 % 8,2 % -10,2 % -20,2 % 4,8 % -13,4 % Tabell 5-8 Prognosert forbruk innen biobrensel i utredningsperioden. BIOBRENSEL (GWh) Prognose INDUSTRI 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 02 HANDEL OG TJENESTER 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 03 JORDBRUK 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 04 HUSHOLDNING 5,2 4,5 4,1 4,1 3,3 2,8 2,5 2,3 1,8 1,4 1,0 0,6 05 OFFENTLIG 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 06 TREFOREDLING OG KRAFT, IND, 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 SUM 5,2 4,5 4,2 4,1 3,3 2,8 2,6 2,3 1,8 1,4 1,0 0,6 Prosentvis endring pr år -13,4 % -7,2 % -1,9 % -17,9 % -14,9 % -10,4 % -11,1 % -20,9 % -20,4 % -31,5 % -38,0 % FJERNVARME: Ingen fremføring av fjernvarme er registrert i kommunen pr Side 17

19 TOTAL ENERGIBRUK I KOMMUNEN: Tabell 5-9 Historisk total energibruk i utredningsperioden, temperaturkorrigert. TOTALT (GWh) Perioden INDUSTRI 17,2 18,4 17,6 14,9 16,9 17,6 13,8 10,1 7,0 8,6 6,4 5,0 02 HANDEL OG TJENESTER 6,4 6,5 6,5 6,9 6,6 8,0 8,1 8,3 7,9 8,1 7,5 7,5 03 JORDBRUK 1,3 1,2 1,3 1,3 1,3 1,2 1,2 1,3 1,3 1,2 1,4 1,6 04 HUSHOLDNING 40,0 39,9 40,8 42,6 44,7 38,3 41,1 40,3 39,9 36,9 38,1 37,5 05 OFFENTLIG 5,3 5,1 5,3 5,6 6,0 4,7 4,9 5,2 4,8 5,2 5,8 6,0 06 TREFOREDLING OG KRAFT, IND, 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 SUM 70,2 71,1 71,4 71,3 75,6 69,7 69,0 65,1 60,9 60,0 59,1 57,7 Prosentvis endring pr år 1,2 % 0,5 % -0,2 % 6,0 % -7,8 % -1,0 % -5,7 % -6,5 % -1,5 % -1,4 % -2,4 % Tabell 5-10 Prognosert total energibruk i utredningsperioden. TOTALT (GWh) Prognose INDUSTRI 3,9 2,6 1,1 0,4 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 02 HANDEL OG TJENESTER 8,2 8,2 8,2 8,0 8,1 8,1 8,2 8,3 8,4 8,4 8,3 8,4 03 JORDBRUK 1,4 1,4 1,5 1,6 1,6 1,6 1,7 1,7 1,7 1,8 1,8 1,9 04 HUSHOLDNING 36,8 36,1 35,8 36,0 35,2 34,9 34,6 34,5 33,9 33,6 33,3 33,0 05 OFFENTLIG 5,7 5,9 6,1 6,3 6,5 6,6 6,8 6,9 7,0 7,2 7,4 7,5 06 TREFOREDLING OG KRAFT, IND, 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 SUM 56,1 54,2 52,7 52,3 51,3 51,3 51,4 51,4 51,0 50,9 50,8 50,8 Prosentvis endring pr år -3,4 % -2,8 % -0,6 % -2,0 % -0,1 % 0,2 % 0,0 % -0,7 % -0,2 % -0,1 % -0,1 % ENERGIBRUK FORDELT PÅ BEFOLKNINGSUTVIKLING: Tabell 5-11 Historisk total energibruk per innbygger, eksklusiv kraftkrevende industri, temperaturkorrigert. ENERGIBRUK PR INNBYGGER Perioden Folketall Energiforbruk (GWh) Energiforbruk pr innbygger (kwh) Prosentvis endring pr år 1,8 % 1,5 % 0,2 % 6,3 % -7,5 % -0,7 % -5,7 % -7,6 % -1,8 % -0,1 % -2,0 % Tabell 5-12 Prognosert total energibruk per innbygger i utredningsperioden, eksklusiv kraftkrevende industri. ENERGIBRUK PR INNBYGGER Prognose Folketall prognosert (MMMM) Energiforbruk (GWh) Energiforbruk pr innbygger (kwh) Prosentvis endring pr år -2,8 % -2,6 % -0,4 % -2,3 % -0,1 % 0,2 % 0,0 % -0,7 % -0,3 % -0,3 % -0,7 % Tabellene viser historisk og prognosert totalt energibruk i kommunen fordelt per innbygger. I vedlegg A, kan kommunen sammenlignes med andre kommuner i konsesjonsområdet. Side 18

20 5.2 Energibruk, historisk og prognoser, figurer Lokal energiutredning Historisk og forventet energiutvikling per brukergruppe i kommunen i utredningsperioden. Figur 5-1 Historisk og forventet total energiutvikling per brukergruppe i kommunen for utredningsperioden Figur 5-2 Historisk og forventet total energiutvikling i kommunen per energibærer i utredningsperioden, samt total energiutvikling per innbygger i perioden (høyre skala). Side 19

21 I kurvene for energibruk per innbygger er det ikke tatt med energibruk til brukergruppe 06 Treforedling og kraftkrevende industri, fordi denne gruppen varierer sterkt. Dette for at det skal være mulig å sammenligne kommunene imellom, og sammenligne mot gjennomsnittet for alle 15 kommunene i konsesjonsområdet til TKN. Figur 5-3 Totalt energibehov i kommunen, ekskl. kraftkrevende industri, fordelt per boenhet. Figur 5-4 Energibehov per innbygger. Side 20

22 Figur 5-5 Energibehov per boenhet og energibærer. Husholdning (Temperaturkorrigert) 5.3 Energioverføring Overføring av energi kan utføres på flere måter. Enkelte allment kjente overføringsmedium er ledninger, rør og maskinell transport. Energiforbruket i Lyngen kommune blir i dag i all vesentlighet dekt av elektrisitet 87,5 % (50,5GWh /57,7GWh) Avbruddsstatistikk for elektrisitetsforsyningen Tabell 5-13 Statistikk over leveringskvaliteten til kommunen. Samlet ELEKTRISK AVBRUDDSTATISTIKK TKN 1938 LYNGEN Enhet Rapporteringspunkt (RP) ,25 173,5 4138,5 Levert energi (GWh) 51,5 48,8 47,8 54,5 45,4 46,2 48,1 48,5 50,7 2104,1 Antall avbrudd (avbrud 5,6 2,4 5,7 2,4 8,1 5,3 2,4 3,8 10,9 7,6 Varighet (timer/r 2,0 5,8 10,1 2,7 15,6 6,0 3, ILE pr RP (kwh) 63,3 137,6 302,8 63,1 421,0 153,4 92,3 110,9 279,4 254,5 ILE / LE (promille 0,21 0,28 0,63 0,12 0,93 0,33 0,19 0,23 0,55 0,50 Tabellen ovenfor viser hvor mye avbrudd og ikke levert elektrisk energi det er gjennomsnittlig for kommunen per år. Antall rapporteringspunkt (RP) er antallet punkter der fordelingstransformatorer forsyner fra 22kV anlegg, ned til 240/400 V anlegg, dette i henhold til beskrivelse av NVE. LE og ILE er henholdsvis levert elektrisk energi og ikke levert elektrisk energi til kommunen. Levert energi er i denne tabellen er temperaturkorrigert fra og med Side 21

23 For 2010 var leveringskvaliteten i kommunen noe dårligere enn gjennomsnittstallene for fylket dersom man betrakter antall avbrudd og ILE per rapporteringspunkt. KILDE: Troms Kraft Nett AS, Feil og avbruddsstatistikk Infrastruktur for elektrisitetsforsyningen i kommunen Elektrisitetsforsyningen til kommunen skjer hovedsakelig gjennom Lyngen og Gjøvik transformatorstasjon, også delvis fra Skibotn kraftverk som forsyner mot Furuflaten. Disse tre stasjonene forsynes av 132 kv linje- nettet som går gjennom landsdelen. Rottenvik kraftverk mater inn på en 22 kv linje som går fra Lyngen transformatorstasjon mot Koppangen. Kommunen forsynes videre av 22 kv avganger fra stasjonene, med hovedsakelig luftlinjer og delvis med kabelforsyning i tettbygde strøk. Lavspenningsnettet er en kombinasjon av luft og kabel, og forsyner med både 230V og 400V. Anleggsstatistikk over antall og lengder av linjer i distribusjonsnettet i kommunen. Tabell 5-14 Antall og lengder av elektrisitetsforsyningen i kommunen (distribusjonsnett). ELEKTRISKE ANLEGG Abonnenter stk Fordelingstrafoer stk Høyspentkabel km Høyspent hengekabel km Høyspenlinje km Lavspentkabel km Lavspent hengekabel km Lavspentlinje km Fjernvarme og vannbåren varme I kommunen er det ingen fjernvarme. Når det gjelder vannbåren varme i kommunen har 61 av kommunens 1289 boliger installert et system for distribusjon av vannbåren varme, dette utgjør 4,7 % av boligmassen. Gjennomsnittet i konsesjonsområdet ligger på 7,0 %. Disse tallene er utdatert, foreløpig foreligger det ikke nye tall fra folke- og boligtellingen. Tallene bør derfor brukes med omhu. Se komplett tabell over alle 15 kommunene i konsesjonsområdet i vedlegg A, tabell 1. KILDE: Folke og boligtellingen i 2001, Tabell Andre energikilder Lyngen kommune har per i dag ingen infrastruktur for distribusjon av gass og varme til alminnelige brukere. Alternative energibærere blir fraktet fra lokale forhandlere gjennom tankbiler eller annet fraktmiddel (biobrensel). I tillegg finnes det mange lokale produsenter av biobrensel/ved, som selges lokalt i større eller mindre skala. Side 22

24 5.4 Energiproduksjon Lokal energiutredning Lyngen kommune har i dag ett kraftverk for lokal produksjon som ligger i Rottenvik. Rottenvik kraftverk er eiet av Troms Kraft Produksjon AS og ble renovert i Ny installert ytelse ble i 2010 økt fra 1,1MW til 5,5MW. Anlegget har en årlig produksjon på 6,36 GWh, og har en magasinkapasitet på 2,9GWh. Side 23

25 6 Fremtidig energibehov, utfordringer og tiltak Energiutredningen skal peke på fremtidige energiutfordringer, aktuelle aktører og tidsfrister. Den skal ikke inneholde detaljerte planer, men heller peke på hvilke energitiltak som må gjennomføres og når. I dette kapittelet omtales fremtidig energibehov og utfordringer i kommunen, i tillegg til de tiltak som vil prioriteres i fremtiden. Som bakgrunn for kommunale tiltak er det viktig å ha klart for seg de nasjonale og internasjonale energipolitiske rammer. 6.1 De internasjonale energirammene IPCC fjerde hovedrapport 2007 (FNs klimapanel) konkluderer med at en vesentlig årsak til klimaendringer kan spores til CO 2 utslipp fra forbrenning av kull, olje og gass. Fjerde hovedrapport bekrefter dermed i stor grad tidligere rapporter. For å kunne redusere globale utslipp ga Kyoto-forhandlingene (1997) hvert enkelt land kvoter for CO 2 -utslipp. Som følge av Kyoto-protokollen fikk Norge mulighet til å øke sine utslipp med 1 % fra 1990-nivå over en femårsperiode ( ). Norges tildelte CO 2 -ekvivalenter i femårsperioden er 250,6 millioner tonn, noe som tilsvarer 50,1 i gjennomsnitt pr år. I 2010 var Norges utslipp på 53,7 millioner tonn, og gjennomsnitt for årene er på 52,9 millioner tonn. For at Norge skal innfri sine forpliktelser må mengden utslipp for årene 2011 og 2012 reduseres med om lag 15 % i forhold til 2010-nivå. I forskermiljø er det uttalt at reduksjoner fastsatt i Kyoto-avtalen ikke er tilstrekkelige for å forhindre menneskeskapte klimaendringer. I 2007 startet forhandlinger i FNs klimakonvensjon (UNGCCC) for å lande en ny avtale etter nåværende femårsperiode, forhandlinger som etter planen skulle sluttføres på FNs klimakonferanse i København (2009). Forhandlingene i København førte ikke frem, hvorpå disse ble forlenget frem til nytt toppmøte i Heller ikke i 2010 ble det oppnådd enighet, og forhandlingene fortsatte i klimakonferanse i november-desember Resultatene lar fortsatt vente på seg, men det er ikke utenkelig at det vil komme skjerpete klimamål i forhold til Kyoto-avtalen. Utforinger på globalt nivå er således å hindre en fremtidig miljøkatastrofe, og erstatte dagens energikilder som er begrenset i tid med nye fornybare energikilder. Lagrene for fossile energiressurser har en estimert levetid på: Olje 42 år. Kull 122 år. Gass 63 år. Kilde: BP Amoco statistical review Side 24

26 6.2 De nasjonale energirammene Lokal energiutredning Hvilken energipolitikk ønsker AS Norge å kjøre i fremtiden? Punkt 1 til 5 er hentet fra Olje og energidepartementets internettsider. 1 Det må etableres overganger fra elektrisitet til bruk for varme, og det må produseres flere kilowattimer fra nye energikilder. Den rike tilgangen på ulike fornybare energikilder byr på mange muligheter til en slik omlegging av energiproduksjonen. Omleggingen er avhengig av at det utvikles et marked for alternative energiløsninger. Her ønsker OED å ha en rolle som tilrettelegger og pådriver. 2 Norge må spare energi. Ny teknologi gir bedre muligheter til å bruke energi på en mer fornuftig måte enn tidligere. Regjeringen har satt som mål at satsingen gjennom Enova på sparing og nye fornybare energikilder totalt skal bidra med 12 TWh innen Årlig skal det produseres 3 TWh vindkraft og 4 TWh vannbåren varme basert på fornybare kilder innen Det må besørges en best mulig utnyttelse av den vannkraften som allerede har bygd ut. Regjeringen mener det derfor er svært viktig at det legges til rette for å modernisere og oppruste vannkraftanleggene våre. 4 Naturgassressursene må utvinnes og utvikles på en fornuftig måte. Regjeringen vil følge opp i samsvar med Stortingets vedtak i forbindelse med behandlingen av gassmeldingen. Det videre arbeidet med en langsiktig strategi for fornuftig bruk av naturgass kan gi viktige bidrag til en mer fleksibel energiforsyning. Dette gjelder både direkte bruk av gass til energiformål, og gasskraftverk hvor CO 2 håndteres på en forsvarlig måte. 5 Overføringsforbindelsene, både innenlands og mot utlandet, må være av en slik beskaffenhet at de ikke skaper unødvendige flaskehalser i kraftflyten. Det er viktig at det sørges for å ha en infrastruktur som gjør det mulig å utnytte ressursene i det nordeuropeiske kraftmarkedet på en mest mulig effektiv måte. Oppfølging på lokalt nivå vil være essensielt for at denne politikken skal bli mest mulig effektiv. Side 25

27 6.3 De lokale mulighetene i kommunen I Lyngen kommune er det flere muligheter til å bidra til at de nasjonale energimål nås, både når det gjelder tilgang på alternativ energi, og erstatning av miljøfiendtlig energi med fornybar energi Reduksjon av energibruk, enøk-tiltak Når det gjelder reduksjon av energibruken er det normalt de vanlige prismekanismene som styrer, men kommunen og det offentlige kan selv bidra til store besparelser ved å bevisstgjøre ansatte i egne organisasjoner på bruken av energi. Offentlig sektor i kommunen bruker 10 % av energien, noe som er lavt sammenlignet med de øvrige kommunene i regionen.(6,0 GWh / 57,7 GWh). I andre kommuner ligger andelen av offentlig energibruk på mellom 9 og 25 %. I tillegg kan det drives informasjonsarbeid mot husholdningssektoren som bruker 64 % av energien i kommunen (37,5 GWh / 57,7 GWh). Lyngen kommune har hatt en total lineær endring i energibehovet på -1,8 % per år i utredningsperioden frem til Fordelt per innbygger blir endringen på -1,5 % per år der avviket kan skyldes endringer i folketallet. Husholdningen står for en vesentlig del av energibruken i de fleste kommunene, ved bygging av nye boliger og industribygg, samt ved renovering, er det store muligheter til å legge til rette for å begrense energibruken. Det er beregnet at den ekstra investeringen i ekstra enøk tiltak i mange tilfeller vil bli lønnsomme om energihensyn kommer inn i planprosessen. Mange som bygger nye hus i dag tenker mest på investeringskostnadene, men tar ikke hensyn til driftskostnader som påløper de neste år, herunder energikostnader. Enova har laget en oversikt og et dataprogram som beregner normtall for forskjellige bygg. I Nord-Norge har eksempelvis et kontorbygg fra 1987, ett energibruk på 186 kwh/m 2, og en enebolig ligger på 189 kwh/m 2 som et gjennomsnitt. Det vil ikke i denne utredningen spekuleres i enøk potensialet i kommunen, men Enova oppgir at enøk tiltak som ble gjort i bygningsnettverket deres i 2002 resulterte i en besparelse på 8 %. Siden Nord-Norge har en større andel av energibruken til oppvarming, vil det ikke være urealistisk med en besparelse på 10 %. Enøk potensialet for kommunen ville ved en besparelse på 10 % utgjøre 6,0 GWh per år, referert Med en energipris på 80 øre/kwh ville det medføre at det innenfor kommunen kunne spares 4,8 millioner kr per år, og for offentlig sektor som brukte 6,0 GWh per år ville det utgjøre kroner per år. For de som vil gjøre nærmere beregninger på egen bygningsmasse har vi lagt noen linker til Enova: Program for beregning av energibruk eget bygg. Side 26

28 6.3.2 Energimerkeordningen Med innføring av EUs bygningsenergidirektiv gjennom EØS-avtalen, har det kommet på plass en energimerkeordning for bygninger i Norge. Det er krav om at alle boliger og næringsbygg som selges eller leies ut skal ha energimerke fra 1.juli Merket tilsvarer det som mange kjenner fra hvitevarer. For boliger gjøres dette via en selvangivelse på internett for boligen' som boligeier utfører selv. For næringsbygg er det satt kompetansekrav til de som skal utføre energimerkingen. Informasjon om ordningen og selvangivelsen ligger på Figur 6-1 Eksempel på energimerking av bolig I 2007 kom det ny teknisk forskrift til Plan- og bygningsloven med reviderte energikrav til nye og rehabiliterte bygg. Dette er beregnet å føre til en energireduksjon for nye bygg med 25 % i forhold til de gamle forskriftene. Forskriften har hatt en overgangsperiode på to år der den gamle og nye forskriften har vært likestilt men fra og med 2010 må de nye forskriftene følges. Bygg som er bygget i henhold til de nye byggeforskriftene vil få energimerket C i den nye merkeordningen. Intensjonen med energimerkeordningen er blant annet å øke bevisstheten omkring energibruk og at energibruk skal bli en viktig faktor ved kjøp og utleie av boliger og næringsbygg. I så fall vil dette kunne bli et insentiv for energimessig utbedring av boliger. Side 27

29 6.3.3 Vannkraftproduksjon, mini- og mikro- kraftverk Norges vassdrags- og energidirektorat har laget kart over alle kommunene i Norge som beskriver potensialet for mikro- og minikraftverk i kommunen. Kommunene Tromsø, Storfjord og Bardu er de kommunene med størst potensial i Troms fylke. Det er da ikke tatt med potensialet i vernede områder. Her er kommunen og fylkeskommunen sentrale aktører når det gjelder reguleringsplaner, fallrettigheter og kommunal behandling av de konsesjonssøknadene som kommer inn gjennom NVE, fra aktører som ønsker å bygge ut sin lille bekk eller elv. For å se hvor disse potensielle kraftverkene er kan man gå inn på NVE sin hjemmeside velg Energi, Fornybar energi og Vannkraft i menyen øverst på siden, eller følg linkene: Alle potensielle småkraftverk legges inn i dette kartet. Definisjoner: Små- kraftverk Mini- kraftverk Mikro- kraftverk 1 MW 10 MW 100 kw 1000kW < 100 kw Tabell 6-1. Forklaring til tabeller vedrørende småkraft. Kolonne Forklaring Krvid Unikt løpenummer Nedbfelt Areal av nedbørfeltet (km2) Vannforing Midlere vannføring ved inntak (m3/s) DL Lengde mellom inntak og kraftstasjon (meter) DH Brutto fallhøyde (meter) Hstart Høydekote ved kraftstasjon (meter over havet) Hslutt Høydekote ved inntak (meter over havet) Effekt Beregnet installasjon (kw) Produksjon Midlere årsproduksjon (GWh/år) Totalkost Total utbyggingskostnad (1000 kr) PrisprkWh Utbyggingspris (kr/kwh) Kommnr Kommunenr Kommune Kommunenavn Vassdragnr Vassdragsnr Side 28

30 Tabell 6-2 Potensial for små kraftverk under 3 kr/kwh. KRVID NEDBFELT VANNFORING DL DH HSTART HSLUTT EFFEKT PRODUKSJON TOTALKOST PRISPRKWH KOMMNR KOMMUNE VASSDRAGNR 203.0_13 14,86 0, , , Lyngen _20 17,06 1, , , Lyngen _101 0,8 0, , , Lyngen _103 13,37 0, , , Lyngen _104 11,76 0, , , Lyngen _105 11,03 0, , , Lyngen _115 8,35 0, , , Lyngen _72 4,09 0, , , Lyngen _79 12,21 1, , , Lyngen _92 0,96 0, , , Lyngen _95 3,9 0, , , Lyngen _104 2,5 0, , , Lyngen _108 4,61 0, , , Lyngen _112 1,9 0, , Lyngen _113 2,84 0, , , Lyngen _117 2,06 0, , , Lyngen _14 12,36 0, , , Lyngen _22 3,6 0, , , Lyngen _90 6,16 0, , , Lyngen Tabell 6-3 Potensial for små kraftverk med 3-5 kr/kwh. KRVID NEDBFELT VANNFORING DL DH HSTART HSLUTT EFFEKT PRODUKSJON TOTALKOST PRISPRKWH KOMMNR KOMMUNE VASSDRAGNR 203.0_8 11,56 0, , , Lyngen _10 8,03 0, , , Lyngen _25 10,52 0, , , Lyngen _47 22,55 1, , , Lyngen _49 17,23 1, , , Lyngen _58 7,97 0, , , Lyngen _88 10,8 0, , , Lyngen _200 33,83 1, , , Lyngen 204.2Z 204.0_205 33,05 1, , , Lyngen 204.2Z 204.0_211 14,31 0, , , Lyngen 204.2Z 203.0_9 1,57 0, , , Lyngen _87 4,94 0, , , Lyngen _214 1,41 0, , , Lyngen 204.2Z Side 29

31 Figur 6-2 Kart småkraftpotensial Lyngen Side 30

32 Troms Kraft Nett har gjennomført en rekke forstudier i fylket med tanke på å gå videre med utbygging av småkraft. For Lyngen kommune gjelder dette vassdrag nevnt i tabell 6.4 Tabell 6-4 Vassdrag i kommunen hvor forstudier er gjennomført. Navn: Status saksbeh.: Sted: Kommune: Alt. ytelse: Inst. effekt: Nettnivå: Dato mottatt: Dato forstudie: Dato innmat. Kap: Gjerdeelva kraftverk Forstudie gjennomført Gjerdeelva Lyngen 5 MW 5 MW 22 kv Rottenvik kraftverk Forstudie gjennomført Rottenvik Lyngen kv Tytebærdalselva kraftverk Forstudie gjennomført Tytebærdalselva Lyngen 1,2 MW 1,2 MW 22 kv Innlands bruk av gass Nord-Norge står foran en stor utvikling i landsdelen når det gjelder produksjon av gass på snøhvitfeltet utenfor Hammerfest, og herunder muligheten til innenlands bruk av gass i stedet for fyringsoljer til oppvarming. Snøhvitfeltet ble påvist i Stortinget godkjente utbyggingen i Den 21. august 2007 ble gass direkte fra Snøhvitfeltet sluppet inn i anlegget på Melkøya. Det meste av gassen som produseres på norsk sokkel eksporteres til kontinentet og Storbritannia, og kun små volumer brukes innenlands. På grunn av vanskelig topografi, lav befolkningstetthet og spredt industri har det ikke vært lønnsomt å foreta en større utbygging av omfattende transportsystemer for naturgass innenlands. Mye av dagens gassanvendelse skjer derfor på eller i nærheten av ilandføringsstedene, siden kostnaden ved å transportere naturgass er lavest her. Mye tyder på av denne utviklingen vil fortsette også fremover. Det finnes imidlertid gode nasjonale eksempler på direkte utnytting av naturgass hos sluttbruker gjennom distribusjon i rør, spesielt fra områdene rundt Haugesund og Stavanger. Nærmere detaljer hos dette kan leses på hjemmesidene til Gasnor. Mer info om innenlands bruk av naturgass finnes i Stortingsmelding nr. 9, som omhandler nettopp dette. Lenke til Stortingsmeldingen finnes her Biobrensel Bioenergi som en klimanøytral energikilde nyter for tiden stor oppmerksomhet både nasjonalt og internasjonalt, og regjeringen har en målsetning om økt utbygging av bioenergi med 14 TWh innen Troms har som mål å redusere sine utslipp av klimagasser med 30 % innen 2020 (Fylkesplanen ). Troms har et stort potensial av biobrensel. Ifølge Skogeierforening Nord, forfaller mye av lauvskogen som kunne vært drivverdig. Her har også kommunen muligheter til å legge til rette for at innbyggere og aktører får mulighet til å hente ut trevirke. I Troms fylke avvirkes ca fastkubikkmeter (fm³) årlig (TNS Gallup vedfyringsundersøkelse 2003). Om lag det samme årlige kvantum av ved til brensel hogges også i dag. I tillegg til dette hogges det årlig fm³ heltrevirke som opparbeides til fyringsflis. Side 31

33 6.4 Fremtidig energibehov i kommunen Lyngen kommune har hatt liten nedgang i befolkningsutviklingen de siste årene, men dette har ikke ledet til noen vesentlig endring i energibruken. De forskjellige områder er her nærmere kommentert. Furuflaten: Her er det regulert et nytt boligfelt med 20 nye tomter. Etablerte bedrifter planlegger utvidelse. Nord-Lenangen: Russelv camping er ferdig regulert, og har fått utbygd vei, vann og avløp. Werner Hansen holder på med etablering av campingplass og hyttefelt. Nytt boligfelt med 20 tomter planlegges. Sørlenangen: Svensby: Lyngseidet: Det er ikke meldt om noe fremtidig endring i energibehovet. Boligfelt og hyttefelt planlegges Solbakken boligfelt på Lyngseidet er planlagt utbygd med 20 nye boliger. Utbygging i boligfeltet pågår og vil fortsette i årene fremover. Ørnesbakken boligfelt er nytt boligfelt som nylig har fått bygd 7 boliger. Videre etableringer vil skje i årene som kommer, da det totalt er plass til 22boliger. Kommunale planer for Seljevika sjø og fjellpark er godkjent. Dette er et nytt hytteområde på cirka 1000 mål som er klart for salg. Det er stor usikkerhet om størrelsen på energibehovet da energibruk vil variere stort fra hytte til hytte. Det er planer om opptil 67 hytter i dette område. Også et kurs og konferanse/spa senter er planlagt i tilknytning til parken. Ferdig utbygging av parken vil imidlertid ta flere år, og det er usikkert når etableringen starter. Lyngsalpan Fritidspark er at annet konsept under prosjektering. Ved en eventuell gjennomføring av et slikt prosjekt vil det nok være et relativt stort energibehov. Parken er planlagt å inneholde blant annet; hytter, leiligheter, kurs og konferanse anlegg, serviceanlegg (inkludert resepsjon og restaurant) og større ski anlegg. Prosjektet er fortsatt i prosjekteringsfasen og eventuell utbyggings start er usikkert. Boligfelt Frydenlund, Rottenvik er planlagt med 20 boliger. Oppstart utbygging er enda ikke meld til kommunen. Årøybukt er et etablert hyttefelt hvor utbygging pågår. Fullt utbygd vil det være plass for ca. 50 hytter. Side 32

34 6.4.1 Boligutvikling i kommunen I 2001 var det i folke- og boligtellingen registrert 1289 boenheter, og 19 industribygg KILDE: Folke og boligtellingen 2001 Tabell 15. Boliger, bosatte og rom, etter bygningstype. Energibehovet for de nye boenheter som i dag bygges, kan beregnes ut fra en gjennomsnittlig energibruk i kommunen, men man kan også anta at disse nye boenhetene er noe større enn det som historisk har vært bygget i kommunen. Dette, sammen med det faktum av ny bebyggelse er mer energieffektiv en gammel, vil medføre at energibruken per boenhet vil reduseres. Tabell 6-5 Energibruk per boenhet per år, for gruppen Husholdning. ENERGIBRUK PR BOENHET. HUSHOLDNING 1938 LYNGEN 2001* 2001* Landsdel / Antall boenhet stk Norge N-Norge Elektrisitet kwh/år Petroleumsprodukt kwh/år Gass kwh/år Biobrensel kwh/år ENERGIBRUK PR BOENHET kwh/år KILDE: Troms Kraft Nett AS og SSB Lyngen kommune har ingen vesentlig endring i antall boliger, slik at beregnet endring i energibruken kun har tatt hensyn til den historiske utviklingen i energibruken i kommunen. Det er videre grunn til å tro at mange av de boenhetene som eventuelt blir overflødige vil bli søkt omgjort til fritidshus. Historisk ( ) ser vi en lineær endring i energibehovet per boenhet på -0,5 % per år. Prognosen for perioden viser en lineær endring på -0,9 % per år Nærings- og industriutvikling i kommunen Det vil være vanskelig å beregne fremtidig energibehov for næring og industri i kommunene. Det påvirkes av mange faktorer slik som konjunkturer i økonomien, statlige endringer, samt at etablering av større aktører i kommunen vil bidra sterkt til endring av energibehov. Endringer i rammevilkårene for disse vil ha en stor betydning for energibruken. Tabell 6-6 Historisk total energibruk innen Industri og Næringsgruppene i utredningsperioden. TOTALT INDUSTRI OG NÆRING (GWh) Perioden INDUSTRI 17,2 18,4 17,6 14,9 16,9 17,6 13,8 10,1 7,0 8,6 6,4 5,0 02 HANDEL OG TJENESTER 6,4 6,5 6,5 6,9 6,6 8,0 8,1 8,3 7,9 8,1 7,5 7,5 03 JORDBRUK 1,3 1,2 1,3 1,3 1,3 1,2 1,2 1,3 1,3 1,2 1,4 1,6 05 OFFENTLIG 5,3 5,1 5,3 5,6 6,0 4,7 4,9 5,2 4,8 5,2 5,8 6,0 06 TREFOREDLING OG KRAFT, IND, 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 SUM 30,2 31,2 30,6 28,7 30,9 31,5 28,0 24,9 21,0 23,1 21,1 20,2 Prosentvis endring pr år 3,1 % -1,7 % -6,4 % 7,7 % 1,9 % -11,2 % -11,1 % -15,6 % 10,1 % -8,7 % -4,3 % Tabell 6-7. Prognose for total energibruk innen Industri og Næringsgruppene i utredningsperioden. TOTALT INDUSTRI OG NÆRING (GWh) Prognose INDUSTRI 3,9 2,6 1,1 0,4 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 02 HANDEL OG TJENESTER 8,2 8,2 8,2 8,0 8,1 8,1 8,2 8,3 8,4 8,4 8,3 8,4 03 JORDBRUK 1,4 1,4 1,5 1,6 1,6 1,6 1,7 1,7 1,7 1,8 1,8 1,9 05 OFFENTLIG 5,7 5,9 6,1 6,3 6,5 6,6 6,8 6,9 7,0 7,2 7,4 7,5 06 TREFOREDLING OG KRAFT, IND, 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 SUM 19,3 18,1 16,9 16,3 16,1 16,4 16,7 16,9 17,1 17,3 17,5 17,8 Prosentvis endring pr år -6,1 % -6,7 % -3,4 % -1,3 % 1,5 % 2,2 % 1,1 % 1,2 % 1,1 % 1,3 % 1,4 % Side 33

35 Ut fra den historiske utviklingen forventes det en svak nedgang i energibruk til gruppen industri og næring løpet av utredningsperioden. 6.5 Fremtidig energiproduksjon I kommunen ligger det inne søknader om konsesjon for i alt to utbygginger og en konsesjon er gitt, se tabell under for status. Fra sist utredning er renovering av Rottenvik kraftverk realisert og Reinelv kraftverk har søkt konsesjon. Tabell 6-8 Forhåndsmeldte produksjonsanlegg. Sak Tiltakshaver Fylke Kommune Stadium Ny effekt Produksjon Reinelv kraftverk Fjellkraft AS TROMS LYNGEN Søknad i kø 1.50 MW 4.90 GWh Gjerdelva kraftverk Gjerdelva Fallrettslag TROMS LYNGEN Søknad i kø 6.50 MW GWh Tabell 6-9 Konsesjon gitt produksjonsanlegg. Sak Tiltakshaver Fylke Kommune Dato Ny effekt Produksjon Tyttebærelva kraftverk Småkraft AS TROMS LYNGEN MW 5.70 GWh Kilde: Gjerdelva kraftverk Det er planlagt et kraftverk utbygd med et aggregat på 5,0 MVA, og en årlig produksjon på 16,5 GWh. Kraftverket utnytter et fall i Gjerdelva, og tilknyttes dagens 22kV nett. En utbygging av Gjerdelva er mulig å gjøre uten forsterkning av nettet. Eneste investeringen som da må gjøres, er utstyr for måling og avregning. Status: Søknad i kø Saksbehandler: Tiltakshaver: Gjerdelva Fallrettslag Fylke: TROMS Kommune: LYNGEN Vassdragsområde: Produksjon: 16,5 GWh Side 34

36 Tyttebærelva kraftverk Lokal energiutredning Planlagt idriftsettelse juni 2013 Status: Gjeldende konsesjon/tillatelse Vedtaksdato: Saksbehandler: Frank Jørgensen , Tiltakshaver: Småkraft AS Fylke: TROMS Kommune: LYNGEN Vassdragsområde: Kraftverket har fått innregulert tomt for småkraftverket. Reinelva kraftverk Status: Søknad i kø Saksbehandler: Tiltakshaver: Fjellkraft AS Fylke: TROMS Kommune: LYNGEN Vassdragsområde: Produksjon: 4,9 GWh 6.6 Fremtidige utfordringer, mål og tiltak Lyngen kommune ønsker å tilrettelegge for nye utbyggingsprosjekter gjennom kommuneplanen, arealplanlegging etter plan og bygningsloven, og senere mer detaljert gjennom reguleringsplan. Samt legge føringer i en fremtidig klima-miljøplan. Kommunens generelle hovedmål: Lyngen kommune skal bidra til å bygge samfunnsriktige energiløsninger i kommunen. Et av tiltakene her er en utførelse av en klima-miljøplan. På bakgrunn av de nasjonale retningslinjer vil det fokuseres på fire områder Kapasitet i overføring av effekt (kw). Mål: Kommunen skal i samarbeid med energiaktører sikre at kommunen over tid ikke har energi- og effektflaskehalser i nettet. Side 35

37 Tiltak: Det er flaskehals i nettet mellom regulertransformator ved Sørlenangen skole og Lyngsalpan Eiendom AS i Nord-Lenangen. Videre økning i elektrisitetsforbruket på denne strekningen vil resultere i større forsterkning av 22 kv linja. Kostnadene som vil påløpe ved denne forsterkningen vil bli dekt inn ved et anleggsbidrag Reduksjon av energibruk. Mål: Kommunen skal i samarbeid med energiaktører sikre at forbruket av energi ikke skal øke over dagens nivå per energibruker. Lyngen kommune skal arbeide aktivt for å holde energiforbruket nede på et akseptabelt nivå. Bedre energistyring og bedre holdninger til energiøkonomisering. Tiltak: For spesielt nybygg som oppføres er planlegging av energistyring/økonomisering en prioritert oppgave Erstatning av elektrisitet med alternativ energi. Mål:. Tiltak: Kommunen skal i samarbeid med energiaktører bidra til at bruk av alternativ energi som en erstatning for elektrisk energi skal være et likeverdig alternativ. Tilgangen på energiressurser skal gi verdiskapning i fylket, og danne grunnlag for næringsvirksomhet, og ny kompetanse. Det planlegges et bioenergianlegg ved Sør-Lenangen skole Samhandling mellom kommunen og energiaktører. Mål: Det skal etableres et godt samspill mellom de ulike energiaktører, ved etablering og ajourføring av kommuneplaner, arealplaner og reguleringsplaner, med fokus på samfunnsriktige energiløsninger og bruk. En effektiv planlegging forutsetter en tidlig kontakt og et godt samspill, både med private lokale interesser og med statlige og fylkeskommunale organer, under utarbeidingen av planene. Tiltak: Kommunen har fortløpende dialog/samarbeid med ulike energiaktører. Side 36

38 7 VEDLEGG A. TABELL OG DIAGRAMOVERSIKT Hoveddelen av tabeller og diagrammer er lagt inn i selve rapporten, da de er en vesentlig del av selve energiutredningen. Her er lagt en del tabeller felles for alle kommunene i konsesjonsområdet, som er brukt til figurene i utredningen, for enkelt å kunne sammenligne kommunene. TABELLER Tabell 1. Antall boliger, og andelen med vannbåren varme, per kommune i konsesjonsområdet 3 Kommune Sum boliger Boliger med vannbåren varme Prosent 1902 Tromsø % 1920 Lavangen % 1922 Bardu % 1923 Salangen % 1924 Målselv % 1925 Sørreisa % 1926 Dyrøy % 1927 Tranøy % 1928 Torsken % 1929 Berg % 1931 Lenvik % 1933 Balsfjord % 1936 Karlsøy % 1938 Lyngen % 1939 Storfjord % SNITT % Tabell 2. Total energibruk per boenhet(husholdning) og total energibruk per innbygger, uten kraftkrevende industri, for hver kommune. Kommune Sum Energibruk per innbygger kwh/år Sum Energibruk per boenhet kwh/år Elektrisitet kwh/år Olje/parafin kwh/år Gass kwh/år Biobrensel kwh/år 1902 TROMSØ LAVANGEN BARDU SALANGEN MÅLSELV SØRREISA DYRØY TRANØY TORSKEN BERG LENVIK BALSFJORD KARLSØY LYNGEN STORFJORD Gjennomsnitt , , ,3 138,9 148, ,0 Prosentvis 83,7 % 0,5 % 0,5 % 15,3 % 3 Referert år 2001 Side 37

39 Tabell 3. Sysselsatte i kommunen fordelt på ulike sektorer, 2010 Kommune Jordbruk, skogbruk og fiske Sekundærnæringer Tjenesteytende næringer Offentlig administrasjon Undervisning Helse- og sosialtjenester Andre sosiale og personlige tjenester Tabell 4. Statistikk over antall innbyggere per kommune, samt prognose for utviklingen (MMMM) Uoppgitt Tromsø Lavangen Bardu Salangen Målselv Sørreisa Dyrøy Tranøy Torsken Berg Lenvik Balsfjord Karlsøy Lyngen Storfjord Innbyggere Tromsø Lavangen Bardu Salangen Målselv Sørreisa Dyrøy Tranøy Torsken Berg Lenvik Balsfjord Karlsøy Lyngen Storfjord Antall innbyggere i kommunene Side 38

40 B. REFERANSER PUBLIKASJONER / RAPPORTER Mal for rapporten. REN, Rasjonell Elektrisk Nettvirksomhet Vestlandsforskning, Lokal klima- og energiplanlegging, Vedlegg til rapport 12/02 Vestforsk Folke- og boligtellingen 2001, kommunehefte for kommunene i Troms Statistisk sentralbyrå Energibruk etter kommune, vare og kilde Statistisk sentralbyrå Graddagstall og middeltemperaturer for målestasjoner i Troms Det meteorologiske institutt, DNMI Befolkningsendringene i kommunene for Troms Statistisk sentralbyrå Fremskrevet folkemengde (MMMM) for kommunene i Troms Statistisk sentralbyrå Elektrisitetsforbruket i kommunen Troms Kraft Nett AS NORGES OFFENTLIGE UTREDNINGER, 1998:11, Energi og kraftbalansen mot 2020 Olje og energidepartementet FIRMA / PERSONER Lyngen kommune Kåre Karlsen tlf: e-post: Kare.Karlsen@lyngen.kommune.no Troms fylkeskommune Toril Skoglund Miljøkonsulent tlf: e-post: toril.skoglund@tromsfylke.no Asbjørg Fyhn Plankonsulent tlf: e-post: asbjorg.fyhn@tromsfylke.no Troms Kraft Nett AS Fredd Arnesen Avd.sjef nett tlf: e-post: fredd.arnesen@tromskraft.no Tony Molund Kraftnettsplanlegger tlf: e-post: tony.molund@tromskraft.no Side 39

41 C. ENERGIDATA / DEFINISJONER Lokal energiutredning Gjennomsnittlig teoretisk energiinnhold for utvalde energiberarar 1 Bruksvirkningsgrader for ulike energibærere og bruksområde 1,2 Side 40

42 Energienheter 1 Kilde: Statistisk sentralbyrå Energistatistikk D. PROGNOSERING AV ENERGIETTERSPØRSEL I det moderne samfunnet er energi en avgjørende faktor for vekst og velstand. I tilegg til å være viktig i industriprosesser, bruker vi mye energi til oppvarming. På nesten alle samfunnsområder bruker vi dessuten teknologiske hjelpemidler som er helt avhengig av energi. Energibruken blir påvirket av mange faktorer, slik som klima, demografiske forhold, teknologisk utvikling, energipriser, næringsstruktur og boligstruktur. I tillegg betyr det mye hvordan folk sine forbruksvaner utvikler seg. Lover og forskrifter, avgifter og krav til byggestandard vil ha stor effekt på energibruken i samfunnet. Side 41

43 FAKTORER SOM PÅVIRKER ENERGIBRUKEN Klima Lav temperatur og vind øker varmetapet på ett bygg. Sol, dagslys og nedbør har også en effekt. Behovet for oppvarming er normalt lavere ved kystnære strøk, der havet fungerer som en temperaturregulator i større grad enn i innlandet. Norges uteklima er hardere enn i mange andre land. Klimaforholdene varierer også fra region til region i Norge. Energibehovet til en bygning vil derfor avhenge av hvor i landet bygningen er plassert. Figur 1 viser hvordan en bygnings årlige, beregnede energibehov til oppvarming og ventilasjon, varierer med geografisk beliggenhet i Norge som følge av ulike klimatiske forhold. Energibehovet gjelder for et «normalt» bygg oppført etter Figur 1) Energibehov til oppvarming og ventilasjon for et «normalbygg» ulike steder i Norge Kilde: NTNU, Avdeling for klima og kuldeteknikk Kystbyene har et maritimt klima hvor havet er å betrakte som en temperaturregulator. Et maritimt klima gir milde vintre og kjøligere somrer. Innlandsbyene har et kontinentalt klima som gir kaldere vintre og varmere somre. Vi ser at desto lenger nord en by ligger, desto høyere er energibehovet. Tallene for kystbyene Bergen, Trondheim, Tromsø og Vardø viser at det spesifikke energibehovet per m² øker jo lenger nord byen ligger. Dette har sammenheng med at byene lenger nord har lavere gjennomsnittstemperaturer. For Norge sett under ett var året 2008 det 7.varmeste som er registrert. Middeltemperaturen for året var 1,4 C over normalen. Kilde: Meteorologisk Institutt, Klimastatistikk 2008 Side 42

44 Figur 2) Energibruken for de 15 største bygningsgrupper på landsbasis, tallene i figuren er både temperaturkorrigert til normalår, og korrigert for geografisk beliggenhet basert på lokalt normalgradtall i forhold til normalgradtall for Oslo (stedskorrigert) Kilde: Bygningsnettverkets Energistatistikk 2007 Demografiske forhold Husholdningsstørrelsen, folketallet, aldersammensetning har mye å si for energietterspørselen. I Norge går tendensen mot færre personer pr husholdning. Energibruken var i 1995 over kwh/år pr person, når personen bodde alene i boligen, og når det var 4 personer i boligen forbrukte de kwh/år noe som gir kwh/år pr person. Gjennomsnittlig energibruk pr bolig i Norge var i 1995 på kwh/år og i region Nord- Norge, på hele kwh/år (Elektrisitet, Olje/Parafin og Fast brensel). De siste årene er strømforbruket i husholdningene gått ned til tross for at boligene er blitt større. Dette kan blant annet forklares med økte energipriser og mer fokus på energisparing, bedre isolasjon og mer energieffektivt elektrisk utstyr. Gjennomsnittlig energiforbruk pr bolig i 2006 var kwh. Side 43

45 Figur 3) Energibruk per person etter husholdningsstørrelse i Norge Kilde: Statistisk sentralbyrå, Energiundersøkelsen Alderssammensetningen har også betydning, da kommuner med stor tilflytting av yngre mennesker, ofte bruker mer energi enn eldre mennesker. Generelt kan man si at tenåringene dusjer lengre og bader oftere. De spiser til andre tider enn resten av familien, noe som til en viss grad fører til at matlagingen krever mer energi. De vasker og tørker klærne sine ofte, og de bruker ofte el-spesifikke underholdningsprodukter som video, tv-spill, pc-maskin og stereoanlegg, og ofte mindre bevissthet på oppvarmingskostnader da de som oftest har bedre råd enn eldre mennesker. Teknologisk utvikling De siste årene har det vært en rivende utvikling i bruken av tekniske hjelpemidler i hjem og industri. Dette øker den generelle energibruken i samfunnet. Vaskemaskiner, tørketromler, fjernsyn, kjøleskap, frysebokser, kjøkkenmaskiner etc. Samtidig har ny teknologi gjort disse apparatene mindre energikrevende, en ny vaskemaskin bruker bare 2/3 del av den energimengden som det samme utstyret brukte for 20 år siden Side 44

46 Figur 4)Utviklingen i elektrisitetsforbruket til diverse husholdningsapparater Kilde: Institutt for forskning og utvikling innen for elforsyningsområdet (DEFU), Danmark Bruken av ny teknologi har gjort det mulig å utnytte resursene bedre, spesielt industrien og det offentlige har blitt mer energieffektive de siste årene. Husholdninger og andre brukere av energi har blitt mer effektive Figur 5) Endring i energiintensiteten fra 1980 til 1996 i prosent Kilde: SSB Samfunnsspeilet nr 4 i 2000, Endring i energiintensiteten fra i prosent Energiintensitet er et mål på energieffektivitet. Denne er målt som forholdet mellom stasjonert energibruk og bruttonasjonalprodukt (BNP) for fastlands Norge. I perioden viser figuren ovenfor at vi har hatt en reduksjon i energiintensiteten med 17 % i perioden. Det betyr at vi utnytter energien vesentlig bedre nå enn for 20 år siden. Side 45

47 Økonomisk vekst Det har historisk vært en klar sammenheng mellom den økonomiske veksten og veksten i energibruken. Både størrelsen på, og sammensetningen av den økonomiske veksten påvirker energibruken. Økt produksjon og forbruk bidrar generelt til økt energibruk. Strukturendringer i økonomien vil påvirke energibruken. En vridning fra mindre energiintensive næringer mot mer energiintensive næringer, vil trekke i retning av økt energibruk. Figur 6)Utviklingen i BNP fastlands-norge, privat konsum og stasjonært energibruk Indekser, 1986=1. Kilde: SSB NOS Nasjonalregnskapsstatistikk , tabell 8. Historisk statistikk Av figur 6 ser vi at sluttforbruket av energi har vokst mindre enn BNP for fastlands-norge i perioden 1976 til Viktig forklaringsfaktorer som ligger bak denne utviklingen er en omstilling i økonomien fra industriproduksjon, som er relativt mer energiintensiv, til tjenesteytende produksjon, som er relativt mindre energi- intensiv, og energieffektivisering gjennom teknologisk utvikling. Privat konsum vokste sterkere enn sluttforbruket av energi fram til Etter 1986 har veksten vært tilnærmet lik for privat konsum og sluttforbruk av energi. Kilde: NOU 1998 :11 Nasjonalregnskapsstatistikk finnes her. Energipriser Norge har gjennom tidene hatt rikelig og rimelig tilgang på elektrisk kraft, ikke minst kraftkrevende industri har nytt godt av dette. Dette har vært gjenspeilet i prisene, sammenlignet med andre europeiske land. Denne forholdsvis rimelige og gode tilgangen på elektrisitet i Norge har vært med på å undergrave og forsinke omstillingen til mer energieffektive og miljøvennlige energiløsninger, slik som varmepumper, fjernvarme, biobrensel, og ikke minst ENØK tiltak. Side 46

48 I tabellen nedenfor vises gjennomsnittlige elektrisitetspriser for noen land i Europa i Land Elektrisitet, Avgift, Pris inklusiv avgift, Norske øre pr. kwh Norske øre pr. kwh Norske øre pr. kwh Danmark 113,42 76,39 189,81 Italia 107,41 34,37 141,78 Nederland 102,68 38,49 141,17 Sverige 64,04 18,62 82,66 Norge 60,29 9,30 69,59 Tabell 5. Priser og avgifter på elektrisk kraft til husholdninger i enkelte land i Europa Nasjonal valuta, norske øre pr. kwh. Gjennomsnittlig valutakurs for januar Kilde: FIN NOU 2004 : 08, og Internasjonal Energy Agency og Finansdepartementet i Sverige Det går frem av tabellen at Danmark, Italia, Sverige og Nederland har vesentlig høyere elavgift til husholdninger enn Norge, og at også prisene er en god del høyere. Eksempelvis har Danmark over dobbelt så høy pris på elektrisiteten, og i tillegg er avgiftene over åtte ganger så høy som i Norge. Næringssammensetning Den største veksten i energibruken her i landet har vi hatt innenfor privat og offentlig tjenesteytende sektor gjennomsnittlig i perioden er på 1,9 % pr år, noe som henger sammen med sterk utbyggingsaktivitet. Den prosentvise økningen i husholdningssektoren har vært i tilnærmet samme størrelsesorden. Det har vært en moderat økning i energibruken i kraftkrevende industri og i sektoren «andre forbrukere», de siste 20 årene. Økningen i disse sektorene var 0,7 prosent årlig i perioden 1976 til Energibruken i annen industri gikk ned med gjennomsnittlig 0,6 prosent årlig. Figur 7) Stasjonært energibruk i Norge, fordelt på sektorer Kilde: SSB, Energistatistikk Bearbeidet for energiutredningen. Side 47

49 Figur 8) Gjennomsnittlig årlige vekstrater for energibruken, fordelt på sektorer Kilde: SSB, Energistatistikk Bearbeidet for energiutredningen. Boligbyggingsstruktur og oppvarming av bolig Det har vært en betydelig økning i energibruken i husholdningssektoren de siste 20 årene, jfr. figur 8 som viser gjennomsnittlig årlige vekstrater for energibruken, fordelt på sektor i perioden Energibruken i denne sektoren er i all hovedsak knyttet til boligmassen. Den norske bygningsmassen omfattet per 1997 totalt ca. 313 millioner m² gulvareal. Av dette utgjorde boligmassen ca. 203 millioner m² gulvareal (65 prosent). Foruten veksten i bruk av energikrevende apparater og belysning, er veksten i boligarealet en viktig forklaring på utviklingen i energibruken i husholdningene. Årstall mill.m 2 m 2 /innbyger ,2 111,6 190,9 203,3 21,1 28,8 45,1 46,1 Tabell 6. Utviklingen i boligareal i Norge * * Tallene for boligareal i perioden er hentet fra ulike kilder, og beregningsgrunnlaget for boligareal i perioden og i 1997 kan være forskjellig Tabell 6 viser utviklingen i boligarealet i perioden Boligarealet per innbygger er mer enn doblet i perioden 1950 til Kilde: : Statistisk sentralbyrå, Rapport 93/21, 1997: «Energifleksibilitet i bygningsmassen i Status og strategi», Dr. Gunnar Søgnen Kilde: NOU 1998:11 Generelt vil flerfamiliehus (blokker og rekkehus) være mer energisparende enn frittstående eneboliger, fordi en del av flatene som avgrenser boliger i flerfamiliehus vil være felles skillevegger og etasjeskiller (i blokker), med lite eller intet varmetap. Som eksempel vil en enetasjes enebolig på 120 m² gjennomsnittlig kreve 140 kwh per m² årlig til romoppvarming, mot 95 kwh/m² for en rekkehusleilighet av samme størrelse, og 74 kwh/m² for en leilighet i boligblokk med minst 16 leiligheter. Side 48

50 Andelen enebolig er økte fra 47 prosent av den norske boligmassen i 1970, til 58 prosent i Figur 9): Utviklingen i private boliger etter romslighet Figur 9 viser at nær dobbelt så mange boliger kan karakteriseres som svært romslige i 1995, sammenlignet med situasjonen i Gjennomsnittlig boareal per husholdning har økt fra 75 m² til 110 m² i perioden 1950 til Energibruken øker ikke proporsjonalt med boligflaten, fordi energibruken per m² reduseres noe med økende bolig flate. Energiundersøkelsen fra 1990, utført av Statistisk sentralbyrå, viste at energibruken per m² i boliger under 60 m² er omlag halvparten av energibruken i boliger over 150 m². Boforholdsundersøkelsen i 1995, utført av SSB og Norges byggforskningsinstitutt, viste at 58 prosent av boligene hadde veggfaste og flyttbare elektriske ovner som viktigste oppvarmingskilde. Det samme året hadde 24 prosent av husholdningene ovnsfyring basert på ved som viktigst oppvarmingskilde, 9 prosent hadde ovnsfyring basert på flytende brensel og 9 prosent hadde sentralfyring/klimaanlegg som viktigste oppvarmingskilde. I 1973 var ovnsfyring basert på flytende brensel den viktigste oppvarmingskilden, etterfulgt av elektriske ovner og ovnsfyring basert på ved. Det har i perioden vært en stor substitusjon fra ovnsfyring basert på flytende brensel til veggfaste elektriske ovner som viktigste oppvarmingskilde. I samme perioden har det vært en svak nedgang i boliger som varmes opp med sentralfyring eller klimaanlegg, mens ovnsfyring basert på ved har økt marginalt i perioden 1973 til Side 49

Lokal Energiutredning for Tranøy kommune (1927)

Lokal Energiutredning for Tranøy kommune (1927) Lokal Energiutredning for Tranøy kommune (1927) Sist oppdatert Mars 2012 Utredningsansvarlig: Troms Kraft Nett AS FORORD Forskrift om energiutredninger er utgitt av Norges vassdrags- og energidirektorat

Detaljer

Lokal Energiutredning for Torsken kommune (1928)

Lokal Energiutredning for Torsken kommune (1928) Lokal Energiutredning for Torsken kommune (1928) Sist oppdatert Mars 2012 Utredningsansvarlig: Troms Kraft Nett AS FORORD Forskrift om energiutredninger er utgitt av Norges vassdrags- og energidirektorat

Detaljer

Lokal Energiutredning for Tranøy kommune (1927)

Lokal Energiutredning for Tranøy kommune (1927) Lokal Energiutredning for Tranøy kommune (1927) Sist oppdatert Februar 2014 Utredningsansvarlig: Troms Kraft Nett AS FORORD Forskrift om energiutredninger er utgitt av Norges vassdrags- og energidirektorat

Detaljer

Lokal Energiutredning for Tranøy kommune (1927)

Lokal Energiutredning for Tranøy kommune (1927) Lokal Energiutredning for Tranøy kommune (1927) Sist oppdatert desember 2007 Troms Kraft Nett AS 1927 Tranøy kommune FORORD Forskrift om energiutredninger er utgitt av Norges vassdrags- og energidirektorat

Detaljer

Lokal Energiutredning for Berg kommune (1929)

Lokal Energiutredning for Berg kommune (1929) Lokal Energiutredning for Berg kommune (1929) Sist oppdatert Februar 2014 Utredningsansvarlig: Troms Kraft Nett AS FORORD Forskrift om energiutredninger er utgitt av Norges vassdrags- og energidirektorat

Detaljer

Lokal Energiutredning for Sørreisa kommune (1925)

Lokal Energiutredning for Sørreisa kommune (1925) Lokal Energiutredning for Sørreisa kommune (1925) Sist oppdatert Februar 2014 Utredningsansvarlig: Troms Kraft Nett AS FORORD Forskrift om energiutredninger er utgitt av Norges vassdrags- og energidirektorat

Detaljer

Lokal Energiutredning for Salangen kommune (1923)

Lokal Energiutredning for Salangen kommune (1923) Lokal Energiutredning for Salangen kommune (1923) Sist oppdatert mars 2012 Utredningsansvarlig: Troms Kraft Nett AS FORORD Forskrift om energiutredninger er utgitt av Norges vassdrags- og energidirektorat

Detaljer

Lokal Energiutredning for Torsken kommune (1928)

Lokal Energiutredning for Torsken kommune (1928) Lokal Energiutredning for Torsken kommune (1928) Sist oppdatert Februar 2014 Utredningsansvarlig: Troms Kraft Nett AS FORORD Forskrift om energiutredninger er utgitt av Norges vassdrags- og energidirektorat

Detaljer

Lokal Energiutredning for Storfjord kommune (1939)

Lokal Energiutredning for Storfjord kommune (1939) Lokal Energiutredning for Storfjord kommune (1939) Sist oppdatert mars 2014 Troms Kraft Nett AS FORORD Forskrift om energiutredninger er utgitt av Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) og trådte

Detaljer

Lokal Energiutredning for Lavangen kommune (1920)

Lokal Energiutredning for Lavangen kommune (1920) Lokal Energiutredning for Lavangen kommune (1920) Sist oppdatert mars 2014 Utredningsansvarlig: Troms Kraft Nett AS FORORD Forskrift om energiutredninger er utgitt av Norges vassdrags- og energidirektorat

Detaljer

Lokal Energiutrednin ng for Lynge en kommune (1938)

Lokal Energiutrednin ng for Lynge en kommune (1938) Lokal Energiutrednin ng for Lynge en kommune (1938) Sist oppdatert februar 2010 Utredningsansvarlig: Troms Kraft Nett AS Utførende: FORORD Forskrift om energiutredninger er utgitt av Norges vassdrags-

Detaljer

Lokal Energiutredning for Karlsøy kommune (1936)

Lokal Energiutredning for Karlsøy kommune (1936) Lokal Energiutredning for Karlsøy kommune (1936) Sist oppdatert mars 2012 Troms Kraft Nett AS FORORD Forskrift om energiutredninger er utgitt av Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) og trådte i

Detaljer

Lokal Energiutredning for Salangen kommune (1923)

Lokal Energiutredning for Salangen kommune (1923) Lokal Energiutredning for Salangen kommune (1923) Sist oppdatert april 2014 Utredningsansvarlig: Troms Kraft Nett AS FORORD Forskrift om energiutredninger er utgitt av Norges vassdrags- og energidirektorat

Detaljer

Lokal Energiutredning for Karlsøy kommune (1936)

Lokal Energiutredning for Karlsøy kommune (1936) Lokal Energiutredning for Karlsøy kommune (1936) Sist oppdatert april 2014 Troms Kraft Nett AS FORORD Forskrift om energiutredninger er utgitt av Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) og trådte i

Detaljer

Lokal Energiutredning for Salangen kommune (1923)

Lokal Energiutredning for Salangen kommune (1923) Lokal Energiutredning for Salangen kommune (1923) Sist oppdatert februar 2010 Utredningsansvarlig: Troms Kraft Nett AS Utførende: FORORD Forskrift om energiutredninger er utgitt av Norges vassdrags- og

Detaljer

Lokal Energiutredning for Balsfjord kommune (1933)

Lokal Energiutredning for Balsfjord kommune (1933) Lokal Energiutredning for Balsfjord kommune (1933) Sist oppdatert mars 2012 Troms Kraft Nett AS Utredningsperiode 1999-2022 FORORD Forskrift om energiutredninger er utgitt av Norges vassdrags- og energidirektorat

Detaljer

Lokal Energiutredning for Lavangen kommune (1920)

Lokal Energiutredning for Lavangen kommune (1920) Lokal Energiutredning for Lavangen kommune (1920) Sist oppdatert oktober 2007 Troms Kraft Nett AS FORORD Forskrift om energiutredninger er utgitt av Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) og trådte

Detaljer

Lokal Energiutredning for Sørreisa kommune (1925)

Lokal Energiutredning for Sørreisa kommune (1925) Lokal Energiutredning for Sørreisa kommune (1925) Sist oppdatert februar 2010 Utredningsansvarlig: Troms Kraft Nett AS Utførende: FORORD Forskrift om energiutredninger er utgitt av Norges vassdrags- og

Detaljer

Lokal Energiutredning for Bardu kommune (1922)

Lokal Energiutredning for Bardu kommune (1922) Lokal Energiutredning for Bardu kommune (1922) Sist oppdatert mars 2012 Utredningsansvarlig: Troms Kraft Nett AS FORORD Forskrift om energiutredninger er utgitt av Norges vassdrags- og energidirektorat

Detaljer

Lokal Energiutredning for Balsfjord kommune (1933)

Lokal Energiutredning for Balsfjord kommune (1933) Lokal Energiutredning for Balsfjord kommune (1933) Sist oppdatert mars 2014 Troms Kraft Nett AS Utredningsperiode 2001-2024 FORORD Forskrift om energiutredninger er utgitt av Norges vassdrags- og energidirektorat

Detaljer

Lokal Energiutredning for Målselv kommune (1924)

Lokal Energiutredning for Målselv kommune (1924) Lokal Energiutredning for Målselv kommune (1924) Sist oppdatert Mars 2012 Utredningsansvarlig: Troms Kraft Nett AS FORORD Forskrift om energiutredninger er utgitt av Norges vassdrags- og energidirektorat

Detaljer

Lokal Energiutredning for Balsfjord kommune (1933)

Lokal Energiutredning for Balsfjord kommune (1933) Lokal Energiutredning for Balsfjord kommune (1933) Sist oppdatert november 2007 Troms Kraft Nett AS FORORD Forskrift om energiutredninger er utgitt av Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) og trådte

Detaljer

Lokal Energiutredning for Bardu kommune (1922)

Lokal Energiutredning for Bardu kommune (1922) Lokal Energiutredning for Bardu kommune (1922) Sist oppdatert desember 2007 Troms Kraft Nett AS FORORD Forskrift om energiutredninger er utgitt av Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) og trådte

Detaljer

Lokal Energiutredning for Dyrøy kommune (1926)

Lokal Energiutredning for Dyrøy kommune (1926) Lokal Energiutredning for Dyrøy kommune (1926) Sist oppdatert mars 2014 Utfredningsansvarlig: Troms Kraft Nett AS FORORD Forskrift om energiutredninger er utgitt av Norges vassdrags- og energidirektorat

Detaljer

Lokal Energiutredning for Dyrøy kommune (1926)

Lokal Energiutredning for Dyrøy kommune (1926) Lokal Energiutredning for (1926) Sist oppdatert februar 2010 Utfredningsansvarlig: Troms Kraft Nett AS Utførende: FORORD Forskrift om energiutredninger er utgitt av Norges vassdrags- og energidirektorat

Detaljer

Lokal Energiutredning for Storfjord kommune (1939)

Lokal Energiutredning for Storfjord kommune (1939) Lokal Energiutredning for Storfjord kommune (1939) Sist oppdatert februar 2010 Utredningsansvarlig: Troms Kraft Nett AS Utførende: FORORD Forskrift om energiutredninger er utgitt av Norges vassdrags- og

Detaljer

Lokal Energiutredning for Torsken kommune (1928)

Lokal Energiutredning for Torsken kommune (1928) Lokal Energiutredning for Torsken kommune (1928) Sist oppdatert februar 2010 Utredningsansvarlig: Troms Kraft Nett AS Utførende: FORORD Forskrift om energiutredninger er utgitt av Norges vassdrags- og

Detaljer

Lokal Energiutredning for Berg kommune (1929)

Lokal Energiutredning for Berg kommune (1929) Lokal Energiutredning for Berg kommune (1929) Sist oppdatert Januar 2010 Utredningsansvarlig: Troms Kraft Nett AS Utførende: FORORD Forskrift om energiutredninger er utgitt av Norges vassdrags- og energidirektorat

Detaljer

Lokal Energiutredning for Målselv kommune (1924)

Lokal Energiutredning for Målselv kommune (1924) Lokal Energiutredning for Målselv kommune (1924) Sist oppdatert april 14 Utredningsansvarlig: Troms Kraft Nett AS FORORD Forskrift om energiutredninger er utgitt av Norges vassdrags- og energidirektorat

Detaljer

Lokal Energiutredning for Karlsøy kommune (1936)

Lokal Energiutredning for Karlsøy kommune (1936) Lokal Energiutredning for Karlsøy kommune (1936) Sist oppdatert februar 2010 Utredningsansvarlig: Troms Kraft Nett AS Utførende: FORORD Forskrift om energiutredninger er utgitt av Norges vassdrags- og

Detaljer

Lokal Energiutredning for Målselv kommune (1924)

Lokal Energiutredning for Målselv kommune (1924) Lokal Energiutredning for Målselv kommune (1924) Sist oppdatert Januar 2010 Utredningsansvarlig: Troms Kraft Nett AS Utførende: FORORD Forskrift om energiutredninger er utgitt av Norges vassdrags- og energidirektorat

Detaljer

Lokal Energiutredning for Lenvik kommune (1931)

Lokal Energiutredning for Lenvik kommune (1931) Lokal Energiutredning for Lenvik kommune (1931) NOVEMBER 2004 Troms Kraft Nett AS Side 1 FORORD Forskrift om energiutredninger er utgitt av NVE og trådte i kraft den 1.1.2003 Det er områdekonsesjonæren

Detaljer

Lokal Energiutredning for Lyngen kommune (1938)

Lokal Energiutredning for Lyngen kommune (1938) Lokal Energiutredning for Lyngen kommune (1938) NOVEMBER 2004 Troms Kraft Nett AS Side 1 FORORD Forskrift om energiutredninger er utgitt av NVE og trådte i kraft den 1.1.2003 Det er områdekonsesjonæren

Detaljer

Lokal Energiutredning for Lenvik kommune (1931)

Lokal Energiutredning for Lenvik kommune (1931) Lokal Energiutredning for Lenvik kommune (1931) Sist oppdatert desember 2007 Troms Kraft Nett AS FORORD Forskrift om energiutredninger er utgitt av Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) og trådte

Detaljer

Lokal Energiutredning for Berg kommune (1929)

Lokal Energiutredning for Berg kommune (1929) Lokal Energiutredning for Berg kommune (1929) NOVEMBER 2004 Troms Kraft Nett AS Side 1 FORORD Forskrift om energiutredninger er utgitt av NVE og trådte i kraft den 1.1.2003 Det er områdekonsesjonæren med

Detaljer

Lokal Energiutredning for Lavangen kommune (1920)

Lokal Energiutredning for Lavangen kommune (1920) Lokal Energiutredning for Lavangen kommune (1920) NOVEMBER 2004 Troms Kraft Nett AS Side 1 FORORD Forskrift om energiutredninger er utgitt av NVE og trådte i kraft den 1.1.2003 Det er områdekonsesjonæren

Detaljer

Lokal Energiutrrrredning for Tromsø kommune (1902)

Lokal Energiutrrrredning for Tromsø kommune (1902) Lokal Energiutrrrredning for Tromsø kommune (1902) Sist oppdatert februar 2010 Troms Kraft Nett AS COWI FORORD Lokal energiutredning Utredningsperiode 1997-2016 Forskrift om energiutredninger er utgitt

Detaljer

Lokal Energiutredning for Lenvik kommune (1931)

Lokal Energiutredning for Lenvik kommune (1931) Lokal Energiutredning for Lenvik kommune (1931) Sist oppdatert Februar 2014 Utredningsansvarlig: Troms Kraft Nett AS FORORD Forskrift om energiutredninger er utgitt av Norges vassdrags- og energidirektorat

Detaljer

Lokal Energiutredning for Bardu kommune (1922)

Lokal Energiutredning for Bardu kommune (1922) Lokal Energiutredning for Bardu kommune (1922) Sist oppdatert april 2014 Utredningsansvarlig: Troms Kraft Nett AS FORORD Forskrift om energiutredninger er utgitt av Norges vassdrags- og energidirektorat

Detaljer

Lokal Energiutredning for Målselv kommune (1924)

Lokal Energiutredning for Målselv kommune (1924) Lokal Energiutredning for Målselv kommune (1924) NOVEMBER 2004 Troms Kraft Nett AS Side 1 FORORD Forskrift om energiutredninger er utgitt av NVE og trådte i kraft den 1.1.2003 Det er områdekonsesjonæren

Detaljer

Lokal Energiutredning for Lenvik kommune (1931)

Lokal Energiutredning for Lenvik kommune (1931) Lokal Energiutredning for Lenvik kommune (1931) Sist oppdatert Mars 2012 Utredningsansvarlig: Troms Kraft Nett AS FORORD Forskrift om energiutredninger er utgitt av Norges vassdrags- og energidirektorat

Detaljer

Lokal Energiutredning for Tromsø kommune (1902)

Lokal Energiutredning for Tromsø kommune (1902) Lokal Energiutredning for Tromsø kommune (1902) NOVEMBER 2004 Troms Kraft Nett AS Side 1 FORORD Forskrift om energiutredninger er utgitt av NVE og trådte i kraft den 1.1.2003 Det er områdekonsesjonæren

Detaljer

Lokal energiutredning

Lokal energiutredning Lokal energiutredning Presentasjon 25. januar 2005 Midsund kommune 1 Lokal energiutredning for Midsund kommune ISTAD NETT AS Lokal energiutredning Gjennomgang lokal energiutredning for Midsund kommune

Detaljer

Lokal Energiutredning for Lenvik kommune (1931)

Lokal Energiutredning for Lenvik kommune (1931) Lokal Energiutredning for Lenvik kommune (1931) Sist oppdatert februar 2010 Utredningsansvarlig: Troms Kraft Nett AS Utførende: FORORD Forskrift om energiutredninger er utgitt av Norges vassdrags- og energidirektorat

Detaljer

Lokal Energiutredning for Tromsø kommune (1902)

Lokal Energiutredning for Tromsø kommune (1902) Lokal Energiutredning for Tromsø kommune (1902) Sist oppdatert mars 2012 Troms Kraft Nett AS Side 1 FORORD Lokal energiutredning Forskrift om energiutredninger er utgitt av Norges vassdrags- og energidirektorat

Detaljer

Saksprotokoll. Saksprotokoll: Høringsuttalelse - avvikling av lokale energiutredninger

Saksprotokoll. Saksprotokoll: Høringsuttalelse - avvikling av lokale energiutredninger Saksprotokoll Utvalg: Formannskapet Møtedato: 11.06.2014 Sak: 131/14 Tittel: Saksprotokoll: Høringsuttalelse - avvikling av lokale energiutredninger Resultat: Behandlet Arkivsak: 14/18374 VEDTAK: 1. Formannskapet

Detaljer

Lokal Energiutredning for Tromsø kommune (1902)

Lokal Energiutredning for Tromsø kommune (1902) Lokal Energiutredning for Tromsø kommune (1902) Sist oppdatert mars 2014 Troms Kraft Nett AS Side 1 FORORD Lokal energiutredning Forskrift om energiutredninger er utgitt av Norges vassdrags- og energidirektorat

Detaljer

Lokal energiutredning for Songdalen kommune

Lokal energiutredning for Songdalen kommune Lokal energiutredning for Songdalen kommune 16/5-2012 Steinar Eskeland, Agder Energi Nett Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers Lokal energiutredning (LEU), målsetting Forskrifter: Forskrift om energiutredninger.

Detaljer

Lokal Energiutredning for Hadsel kommune (1866)

Lokal Energiutredning for Hadsel kommune (1866) Lokal Energiutredning for Hadsel kommune (1866) Sist oppdatert mai 2010 Utredningsansvarlig: Utførende: Forord Forskrift om energiutredninger er utgitt av Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) og

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Lokal Energiutredning for Tromsø kommune (1902)

Lokal Energiutredning for Tromsø kommune (1902) Lokal Energiutredning for Tromsø kommune (1902) Sist oppdatert mai 2008 Troms Kraft Nett AS FORORD Lokal energiutredning Utredningsperiode 1997-2016 Forskrift om energiutredninger er utgitt av Norges vassdrags-

Detaljer

Lokal energiutredning, Vadsø kommune 2004

Lokal energiutredning, Vadsø kommune 2004 Lokal energiutredning Vadsø kommune 2 Lokal energiutredning, Vadsø kommune 2004 1. BESKRIVELSE AV UTREDNINGSPROSESSEN... 3 2. FORUTSETNING FOR UTREDNINGSARBEIDET... 3 3. BESKRIVELSE AV DAGENS LOKALE ENERGISYSTEM...

Detaljer

NVEs arbeid med - lokale energiutredninger (LEU) - fjernvarmekonsesjoner - energimerking av bygninger

NVEs arbeid med - lokale energiutredninger (LEU) - fjernvarmekonsesjoner - energimerking av bygninger NVEs arbeid med - lokale energiutredninger (LEU) - fjernvarmekonsesjoner - energimerking av bygninger 20.11 2008 Kirsti Hind Fagerlund Seksjon for energibruk, Energi- og markedsavdelingen Historikk og

Detaljer

Regjeringens svar på målsettingene om fornybar energi

Regjeringens svar på målsettingene om fornybar energi Regjeringens svar på målsettingene om fornybar energi Oslo 22.09.2003 Øyvind Håbrekke, politisk rådgiver Olje- og energidepartementet Utviklingen i kraftbalansen - midlere produksjonsevne og forbruk 140

Detaljer

Lokal energiutredning 2009 Stord kommune. Stord kommune IFER

Lokal energiutredning 2009 Stord kommune. Stord kommune IFER Lokal energiutredning 2009 Stord kommune Stord kommune IFER Energipolitiske mål Avgrense energiforbruket vesentlig mer enn om utviklingen blir overlatt til seg selv Bruke 4 TWh mer vannbåren varme årlig

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

KLIMA- OG ENERGIPLAN. Planprogram - Kommunedelplan for energi og klima Planprogrammet viser hvordan vi skal gå fram og

KLIMA- OG ENERGIPLAN. Planprogram - Kommunedelplan for energi og klima Planprogrammet viser hvordan vi skal gå fram og KLIMA- OG ENERGIPLAN Høring 01.06.2017 Planprogram - Kommunedelplan for energi og klima Planprogrammet viser hvordan vi skal gå fram og hva som skal utredes for å lage en klima- og energiplan for Tydal

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Lokal energiutredning 2013. Listerregionen, 13/11-13

Lokal energiutredning 2013. Listerregionen, 13/11-13 Lokal energiutredning 2013 Listerregionen, 13/11-13 Agenda 09.00 Elnettet v/grundt 09.40 Utvikling energiforbruk v/hansen 10.05 Pause 10.15 ENØK-kartlegging Flekkefjord v/haugen 10.45 Nettilknytting v/josefsen

Detaljer

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked Sverre Devold, styreleder Energi Norge Medlemsbedriftene i Energi Norge -representerer 99% av den totale kraftproduksjonen i

Detaljer

Program for Kommunal energi- og miljøplanlegging

Program for Kommunal energi- og miljøplanlegging Drivkraft Drivkraft for fremtidsrettede for energiløsninger Program for Kommunal energi- og miljøplanlegging Arild Olsbu Nettkonsult AS Norsk kommunalteknisk forening, Sandnes 29. mars 2007 Bakgrunn Kursserien

Detaljer

Lokal Energiutredning for Hadsel kommune (1866)

Lokal Energiutredning for Hadsel kommune (1866) Lokal Energiutredning for Hadsel kommune (1866) Sist oppdatert februar 2012 Utredningsansvarlig: Utførende: Forord Forskrift om energiutredninger er utgitt av Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE)

Detaljer

Lokal energiutredning for Andøy Kommune

Lokal energiutredning for Andøy Kommune Lokal energiutredning for Andøy Kommune 2009 Forord Utredningen er utført i samarbeid med Ballangen Energi AS, Evenes Kraftforsyning AS og Trollfjord Kraft AS. Andøy Energi AS har valgt å ikke vektlegge

Detaljer

Energimøte Levanger kommune 2011.02.09

Energimøte Levanger kommune 2011.02.09 Energimøte Levanger kommune 2011.02.09 NTE Nett AS NTE Nett AS er et heleid datterselskap i NTE. Nettselskapet er ansvarlig for strømnettet i Nord- Trøndelag. Nettselskapet har 100 ansatte. Forskrift

Detaljer

Regjeringens satsing på bioenergi

Regjeringens satsing på bioenergi Regjeringens satsing på bioenergi ved Statssekretær Brit Skjelbred Bioenergi i Nord-Norge: Fra ressurs til handling Tromsø 11. november 2002 De energipolitiske utfordringene Stram energi- og effektbalanse

Detaljer

Lokal energiutredning Birkenes kommune 29/1-14

Lokal energiutredning Birkenes kommune 29/1-14 Lokal energiutredning 2013 Birkenes kommune 29/1-14 Hensikt med lokal energiutredning: Gi informasjon om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området Bidra til en samfunnsmessig

Detaljer

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 OREEC 25. mars 2014 Det norske energisystemet mot 2030 Bakgrunn En analyse av det norske energisystemet Scenarier for et mer bærekraftig energi-norge

Detaljer

Lokal energiutredning, Berlevåg kommune 2005

Lokal energiutredning, Berlevåg kommune 2005 Lokal energiutredning Berlevåg kommune 2 Lokal energiutredning, Berlevåg kommune 2005 1. BESKRIVELSE AV UTREDNINGSPROSESSEN... 3 2. FORUTSETNING FOR UTREDNINGSARBEIDET... 3 3. BESKRIVELSE AV DAGENS LOKALE

Detaljer

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen?

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Statssekretær Geir Pollestad Sparebanken Hedmarks Lederseminar Miljø, klima og foretningsvirksomhet -fra politisk fokus

Detaljer

Energiproduksjon og energibruk i Rogaland fram mot 2020

Energiproduksjon og energibruk i Rogaland fram mot 2020 Energiproduksjon og energibruk i Rogaland fram mot 2020 14.01.2010 Erlend Randeberg, IRIS erlend.randeberg@iris.no Innhold Innspill til Regionalplan for energi og klima Statusbeskrivelse for energiproduksjon

Detaljer

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Stortingsrepresentant Peter S. Gitmark Høyres miljøtalsmann Medlem av energi- og miljøkomiteen Forskningsdagene 2008 Det 21. århundrets

Detaljer

Varme i fremtidens energisystem

Varme i fremtidens energisystem Varme i fremtidens energisystem Olje- og energiminister Odd Roger Enoksen Enovas varmekonferanse Trondheim, 23. januar 2007 Hva ligger foran oss? Vekst i energietterspørselen fra 2004-2030 estimert til

Detaljer

Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF

Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF EnergiRike Temakonferansen 2004 Energi og verdiskaping Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF Enova SF Enova SF er et statsforetak som eies av Olje-

Detaljer

Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser. Knut Hofstad. Norges vassdrags og energidirektorat NVE

Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser. Knut Hofstad. Norges vassdrags og energidirektorat NVE Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser Knut Hofstad Norges vassdrags og energidirektorat NVE Om NVE NVE er et direktorat under Olje- og energidepartementet NVEs forvaltningsområder:

Detaljer

Vedlegg 1. Energitekniske definisjoner

Vedlegg 1. Energitekniske definisjoner Vedlegg Vedlegg 1 Energitekniske definisjoner Energi Energi er definert som evnen til å utføre arbeid. Grunnenheten for energi er joule (J). For elektrisk energi anvendes normalt enheten watt-timer. 1

Detaljer

Konsernsjef Oddbjørn Schei Troms Kraft

Konsernsjef Oddbjørn Schei Troms Kraft Troms Kraft satser på bioenergi Konsernsjef Oddbjørn Schei Troms Kraft Troms Kraft AS Nord-Norges største energikonsern Eiere med fokus på langsiktig verdiskaping (60% Troms fylkeskommune, 40% Tromsø Kommune)

Detaljer

Energi og vassdrag i et klimaperspektiv. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Energi og vassdrag i et klimaperspektiv. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Energi og vassdrag i et klimaperspektiv EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Erik Skjelbred Næringspolitisk Direktør, EBL Vassdragsdrift og mjløforhold 15.10.2008 Vi må bruke mindre energi

Detaljer

LEU 2011 Sørum. Energiutredningsmøte 2012.04.10 Hafslund Nett. Vidar Solheim, Hafslund Nett Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers. s.1

LEU 2011 Sørum. Energiutredningsmøte 2012.04.10 Hafslund Nett. Vidar Solheim, Hafslund Nett Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers. s.1 LEU 2011 Sørum Energiutredningsmøte 2012.04.10 Hafslund Nett Vidar Solheim, Hafslund Nett Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers s.1 Innhold Bakgrunn og mål for lokale energiutredninger Nettsituasjonen i kommunen

Detaljer

Lokal Energiutredning 2011 Vedlegg

Lokal Energiutredning 2011 Vedlegg Lokal Energiutredning 2011 Vedlegg 5. Vedlegg Alle tall for energiforbruk unntatt el. forbruket er hentet fra SSB*. Vedlegg A Energidata som er temperaturkorrigert. Vedlegg B Energidata pr. innbygger.

Detaljer

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy.

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm.

Detaljer

Biovarme. Hvordan har de fått det til i Levanger

Biovarme. Hvordan har de fått det til i Levanger Biovarme Hvordan har de fått det til i Levanger Enhetsleder bygg og eiendom Håvard Heistad 18.11.2015 Antall innbyggere : ca 20.000 Totalt areal er på: 646 km2 * landareal utgjør: 610 km2 * Jordbruksarealet:

Detaljer

Lokal energiutredning 2013. Lindesnesregionen, 8/11-13

Lokal energiutredning 2013. Lindesnesregionen, 8/11-13 Lokal energiutredning 2013 Lindesnesregionen, 8/11-13 Hensikt med Lokal energiutredning: Gi informasjon om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området Bidra til en samfunnsmessig

Detaljer

Lokal energiutredning Vestre Slidre kommune

Lokal energiutredning Vestre Slidre kommune Lokal energiutredning Vestre Slidre kommune 18. 06. 2010 INNHOLDSFORTEGNELSE: 1. Formål lokal energiutredning 2. Aktører og roller 3. Ulike energiløsninger, overføring og bruk 4. Status og prognoser for

Detaljer

Norsk energipolitikk må innrettes slik at energiressursene aktivt kan nyttes for å sikre og utvikle kraftkrevende industri i distriktene.

Norsk energipolitikk må innrettes slik at energiressursene aktivt kan nyttes for å sikre og utvikle kraftkrevende industri i distriktene. ENERGI 14.1 Mål 14.1.1 Nasjonale mål Energimeldinga legger opp til en offensiv satsing på nye energiformer. 1 Norsk energipolitikk må legges til grunn for bruk av gass innenlands til produksjon av kraft

Detaljer

UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019.

UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019. UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019. Samfunnsområde 5 Energi og Miljø 5.1 Energi og miljø Kommunene har en stadig mer sentral rolle i energipolitikken, både som bygningseiere og

Detaljer

Energi- og klimastrategi for Norge EBLs vinterkonferanse i Amsterdam 4.-6. mars 2009

Energi- og klimastrategi for Norge EBLs vinterkonferanse i Amsterdam 4.-6. mars 2009 Energi- og klimastrategi for Norge EBLs vinterkonferanse i Amsterdam 4.-6. mars 2009 Statssekretær Robin Kåss, Olje- og energidepartementet Tema i dag Norges arbeid med fornybardirektivet Miljøvennlig

Detaljer

Energisystemet i Os Kommune

Energisystemet i Os Kommune Energisystemet i Os Kommune Energiforbruket på Os blir stort sett dekket av elektrisitet. I Nord-Østerdalen er nettet helt utbygd, dvs. at alle innbyggere som ønsker det har strøm. I de fleste setertrakter

Detaljer

Norge som batteri i et klimaperspektiv

Norge som batteri i et klimaperspektiv Norge som batteri i et klimaperspektiv Hans Erik Horn, Energi Norge Hovedpunkter Et sentralt spørsmål Det viktige klimamålet Situasjonen fremover Forutsetninger Alternative løsninger Et eksempel Konklusjon?

Detaljer

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL Campusseminar Sogndal, 06. oktober 2009 Innhold Energisystemet i 2050-

Detaljer

Lokal energiutredning Øystre Slidre kommune

Lokal energiutredning Øystre Slidre kommune Lokal energiutredning Øystre Slidre kommune 18. 06. 2010 INNHOLDSFORTEGNELSE: 1. Formål lokal energiutredning 2. Aktører og roller 3. Ulike energiløsninger, overføring og bruk 4. Status og prognoser for

Detaljer

Lokal energiutredning 2013. Iveland kommune 21/1-14

Lokal energiutredning 2013. Iveland kommune 21/1-14 Lokal energiutredning 2013 Iveland kommune 21/1-14 Hensikt med lokal energiutredning: Gi informasjon om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området Bidra til en samfunnsmessig

Detaljer

Tilsig av vann og el-produksjon over året

Tilsig av vann og el-produksjon over året Tilsig av vann og el-produksjon over året 7 6 5 Fylling av magasinene Kraftproduksjon Tilsig TWh 4 3 2 1 Tapping av magasinene 1 4 7 1 13 16 19 22 25 28 31 34 37 4 43 46 49 52 Uke Fakta 22 figur 2.1 Kilde:

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

«Energigass som spisslast i nærvarmeanlegg" Gasskonferansen i Oslo - 24. Mars 2015. Harry Leo Nøttveit

«Energigass som spisslast i nærvarmeanlegg Gasskonferansen i Oslo - 24. Mars 2015. Harry Leo Nøttveit «Energigass som spisslast i nærvarmeanlegg" Gasskonferansen i Oslo - 24. Mars 2015 Harry Leo Nøttveit Grunnlag for vurdering av energi i bygninger valg av vannbåren varme og fjernvarme Politiske målsettinger

Detaljer

Innledning og sammendrag

Innledning og sammendrag 1 Innledning og sammendrag Foto: Vassdragsmuseet LABRO Labro Træsliberi ca. 1920 1.1 Sammendrag Sikker tilgang på energi blir stadig viktigere for at et moderne samfunn skal fungere slik som forutsatt.

Detaljer

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Brutto energiforbruk utvalgte land (SSB 2009) Totalt Per person Verden er fossil (80+ %) - Norge er et unntak! Fornybarandel av forbruk - EU 2010 (%)

Detaljer

Eierseminar Grønn Varme

Eierseminar Grønn Varme Norsk Bioenergiforening Eierseminar Grønn Varme Hamar 10. mars 2005 Silje Schei Tveitdal Norsk Bioenergiforening Bioenergi - større enn vannkraft i Norden Norsk Bioenergiforening Bioenergi i Norden: 231

Detaljer

Lokal energiutredning for Vennesla kommune

Lokal energiutredning for Vennesla kommune Lokal energiutredning for Vennesla kommune 13/3-2012 Steinar Eskeland, Agder Energi Nett Linda Rabbe Haugen, Rejlers Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers Lokal energiutredning, målsetting Forskrifter: Forskrift

Detaljer

Lokal Energiutredning 2013

Lokal Energiutredning 2013 Lokal Energiutredning 2013 Forord Olje og energidepartementet har gjennom NVE laget en forskrift om energiutredninger som trådte i kraft 1.1.2003. Forskriften omhandler to deler, en regional og en lokal

Detaljer

Enovas støtteprogrammer Fornybar varme. Trond Bratsberg Forrest Power, Bodø 30 november 2011

Enovas støtteprogrammer Fornybar varme. Trond Bratsberg Forrest Power, Bodø 30 november 2011 Enovas støtteprogrammer Fornybar varme Trond Bratsberg Forrest Power, Bodø 30 november 2011 Vårt ansvar Fremme miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon som skal bidra til å styrke forsyningssikkerheten

Detaljer