Norske energikulturer i endring? Energi og hverdagsliv gjennom 20 år

Transkript

1 1 Norske energikulturer i endring? Energi og hverdagsliv gjennom 20 år Margrethe Aune CenSes, KULT, NTNU 2 Hvorfor studere hverdagsliv og energibruk? Forbruket må ned Politisk fokus på energiøkonomisering siden 70-tallet Deregulering av energimarkedet tidlig 90-tallet Flere «energikriser» med «krisepriser» Økt opptatthet av klimaendringer 2000 tallet 1

2 3 Hvordan studere hverdagsliv og energibruk? Folk oppfatter ikke at de (for)bruker energi som sådan de bruker et sett med kulturelt meningsfylte tjenester som tilfeldigvis krever energi for å kunne leveres. Det er derfor nødvendig å studere folks faktiske forventninger til disse tjenestene og hverdagslivet praksiser. 4 Tre studier over to perioder: (Ljones og Doorman; Aune): Survey (N=1050 persons) gjennomført i 1991 Kvalitative intervjuer i et selektert utvalg norske husholdninger (N=60) om hverdagsliv og energibruk ( ) (Næss og Ryghaug; Godbolt og Karlstrøm) Survey (N= 1500) gjennomført i 2009 Fokusgruppe intervjuer (N=100) om klimaendring, energibruk og hverdagsliv ( ) 2

3 5 Komfortsamfunnet - Energikulturer En generell oppfatning at Norge hadde tilnærmet ubegrensede mengde av fornybar og billig energi Liten erfaringer med varierte priser strøm ble betraktet som et samfunnsgode Fra surveyen: I vår husholdning bruker vi så mye energi som nødvendig for å oppnå komfort : 70% Vi er vant til ubegrensede mengde varme, lys og varmt vann, og enøk må ikke redusere disse mulighetene : 68 % Endringer i hverdagsrutiner uten store forsakelser, ble betraktet som vanskelig 6 Idealtyper Komfortsamfunnet var et dominerende trekk, men det var variasjoner: Nytende Nøktern Nøkternt Nytende Nølende Nøktern Fra; Dette må vi unne oss til: Sløsing er kuturelt og moralsk forkastelig 3

4 7 Idealtypene illustrerte: Hvordan hverdagslivets rutiner og de strukturelle forholdene innebar et relativt stabil energi(for)bruk som var vanskelig å endre uten store forsakelser At de som synes de sløste, ikke nødvendigvis brukte mye energi - og vice versa Hvordan oppfatningen av hva som var koselig og komfortabelt varierte 8 Kjennetegn ved energikulturene i denne perioden: Folk oppfattet energien som fornybar og tilgangen som rikelig = lite diskusjon om energipriser Miljøproblemer handlet ikke om global oppvarming, men om avfallsproblemer, forurensning (særlig knyttet til bil) og naturvern Energisparing handlet mer om generell nøkternhet enn miljøvennlighet: Man fyrer ikke for kråka Man kaster ikke søppel i naturen 4

5 9 Komfortorientert bekymring - energikultur Klimaproblemet utfordrer komfortsamfunnet og oppfatningen av at dette må vi unne oss er ikke lenger så selvsagt eller uten bismak Kunnskap om klimaproblemet har blitt domestiset: 70% anerkjenner at klimaproblemet Diskusjonen om hverdagslivets rutiner er knyttet til klimaspørsmålet Iflg surveyen hadde 60 % endret livsstil pga klimaproblemene 10 Komfortorientert bekymring Fokusgruppeintervjuene er ikke like endydige når det gjelder atferdsendring: Ambivalens i forhold til komfortreduksjon Energibruk er (som på 90 tallet) sterkt knyttet til hverdagslivets rutiner og materielle strukturer derfor vanskelig å endre eneribruken Likevel en større interesse for endring: Folk ønsker mer informasjon om hva de kan gjøre og hva det betyr handlingsalternativer og konkrete løsninger for å leve et lavutslippsliv. 5

6 11 Komfortorientert bekymring En økende forståelse for at Norge ikke lenger er selvforsynt og energien (derfor) ikke nødvendigvis fornybar Mangelen på politisk handlekraft virker imidlertid demotiverende og påvirker synet på alvorlighetsgraden av klimaproblemet Perioder med sterkt økende priser resulterer i en større bevissthet om priser 12 Politiske signaler? Katrin: det er veldig vanskelig å vite hvordan man skal leve for å leve miljøvennlig, og gjøre det riktige. For hvis det er så feil med bilkjøring hvorfor er det tillatt? (Ann: ikke sant..). Hvorfor har vi bensinbiler? Ann: Og der har staten en jobb å gjøre da synes jeg da Katrin: ja det synes jeg også vi må få lov til å vite hva det er vi skal gjøre Katrin: Det er ikke nok at de sier bergrens bilbruken og bruk mindre strøm 6

7 13 Avmakt? Evy: Hva er energiproblemet? Skyldes dette bedrifter eller storindustri, strøm til hustander eller hva er det for noe? Jeg mener hjelper det om jeg Mona: går til jobben Evy: eller om jeg fyrer eller om jeg slår av lys eller bruker mindre strøm. Det er jo en type energi det også. Forbruk av noe. Det er jo et hav av noe annet som man forvalter energi på. Aage: Jeg blir litt fed up av at alt skal trykkes ned på vanlige folk, at det er vi som liksom skal spare og spare og spare. Også gjør andre (Industrien) det som passer dem. 14 Komfortorientert bekymring Inntrykket fra fokusgruppeintervjuene er at verken klimatrusselen eller økte priser ser ut til å endre hverdagslivets praksiser i mer bærekraftig retning. Den bestående sosiomaterielle infrastrukturen (biler, hus, ferier, arbeidsreiser, fritid og jobb) former hverdagen på en måte som er lite forenlig med et lavutslippsliv. Samtidig ønsker folk ønsker handlingsalternativer og konkrete løsninger for å leve et lavutslippsliv og ikke minst politisk handlekraft 7

8 Energi: Fra et selvsagt til et tvetydig gode Hovedforskjeller i de to periodene er knyttet til klimaproblemet og til energimarkedet Kunnskap om, og bekymring i forhold til, at klimaproblemer henger sammen med hverdagsliv og livsstil Oppmerksomhet omkring energiprisene som ikke lenger er stabilt lave 16 «Komfortsamfunnet» «Komfortsamfunnet» er overraskede stabilt Endringer skal være til det bedre Komfortreduserende tiltak er i utgangspunktet ikke akseptable, jfr lavutslippsutvalget De fire Cer: Comfort, Convenience and Cleaniness (Shove 2003) and Coziness (Wilhite 1996) - fortsatt sentrale forventninger i norsk hverdagsliv 8