Differensiering og valgfrihet i og utenfor fellesskapet. Thomas Nordahl Senter for praksisrettet utdanningsforskning

Transkript

1 Differensiering og valgfrihet i og utenfor fellesskapet. Thomas Nordahl Senter for praksisrettet utdanningsforskning

2 Tidstypiske oppfatnings- og handlingskriser hos ungdom (Ziehe 2011) For over en generasjon siden reagerte datidens unge i sin livsstil på en kulturell og sosial overstrukturering. Valg som innebar frisetting og frigjøring fra de etablerte strukturene var viktig i ungdoms identitetsutvikling. I dag dreier de unges livsformer seg i stadig større grad om å lære seg å omgås de mange strukturoppløsninger, og å kompensere for dem. Ungdom reagerer på strukturoppløsninger med egne motbehov med behov for stabilitet, oversiktlighet og tilhørighet. Det foregår en kulturell endringsprosess fra et normregulert til preferanseorientert hverdagsliv. For mange dreier valgene seg mer om defensive unnvikelser enn realisering av positive ønsker.

3 Tidstypiske oppfatnings- og handlingskriser hos ungdom (Ziehe 2011) For over en generasjon siden reagerte datidens unge i sin livsstil på en kulturell og sosial overstrukturering. Valg som innebar frisetting og frigjøring fra de etablerte strukturene var viktig i ungdoms identitetsutvikling. I dag dreier de unges livsformer seg i stadig større grad om å lære seg å omgås de mange strukturoppløsninger, og å kompensere for dem. Ungdom reagerer på strukturoppløsninger med egne motbehov med behov for stabilitet, oversiktlighet og tilhørighet. Det foregår en kulturell endringsprosess fra et normregulert til preferanseorientert hverdagsliv. For mange dreier valgene seg mer om defensive unnvikelser enn realisering av positive ønsker.

4 Viljesproblemer og egenverden (Ziehe 2011) Når hverdagen består av få støttende ytre strukturer, er det vanskeligere å bygge opp egne indre strukturer. De indre reguleringsmekanismene er ikke godt nok utviklet og det oppstår problemer med å ville noe, og dermed også med å velge noe. Hvis jeg bare ville, så kunne jeg gjort det Jeg klarer ikke å få gjennomslag hos meg selv Nettet, TV og populærkultur blir et kulturelt hjem, en egenverden som kan være en unnvikelse fra noe annet. Egenverden kan gi opplevelse av struktur og oversiktlighet ved å ta avstand fra valg i omverden.

5 Behovet for struktur (Ziehe 2011) Ungdom har behov for å utvikle en autonomi i forhold til både den ytre og den indre realitet, å sette seg ut over seg selv Pedagogiske institusjoner bør i dag fungere som en godt strukturert og varig interaksjonsramme der ungdom får jegdistanserende erfaringer gjennom: En stabil setting Omsorgsfull kontroll og autoritet Mulighet for å demme opp om egne negative erfaringer fra valg En tilstrekkelig mulighet for egenregulering En utvidelse av identifikasjoner ut over kretsen av jevnaldrende. Ut fra Ziehe kan det hevdes at ungdom i dag trenger mer struktur og færre valgmuligheter

6 Evaluering av det frivillige 10. skoleår i Danmark ( Det er fedt ) I 2009 begynte 49,6 % av 9. klassingene i Danmark i 10. klasse inklusive efterskoler. Av disse 10. klassingene gikk 55 % inn i gymnasiale utdannelser, mens 39 % gikk inn i yrkesutdannelser. Elever som har gjennomført 10 skoleår blir før ferdig med en ungdomsutdannelse enn elever som går direkte fra 9. klasse og inn i ungdomsutdannelse.

7 Hovedtrekk ved 10. klasse Den obligatoriske delen av 10.klasse omfatter: Undervisning i obligatoriske fag, dansk, matematikk og engelsk i et omfang på 420 årlige timer. Brobygging til ungdomsutdannelse eller en kombinasjon av brobygging og ulønnet praksis med et utdannelsesperspektiv. Den valgfrie delen av 10.klasse omfatter: Elevene skal tilbys undervisning i tilbudsfagene, dansk, matematikk, engelsk, tysk, fransk, fysikk/kjemi i et omfang på 399 årlige timer. Elevene skal tilbys undervisning i minst tre av følgende fag/linjer; idrett, samfunnsfag, kristendom/religion, naturfag, metall/motorverksted, byggeverksted, teknologiverksted, serviceverksted, produktutvikling og formgiving, iverksetter, sunnhet og sosiale forhold, teknologi og kommunikasjon.

8 Fysisk plassering av tilbudet 10. klasse er underlagt Lov om folkeskolen og dermed underlagt den enkelte kommune. I de fleste kommuner har man samlet 10. klasse i 10. klassesentra hvor elevene fysisk er plassert i egne bygninger utenfor folkeskolen. I flere tilfeller er 10. klassesentra fysisk lagt sammen med de andre ungdomsutdannelsene. Lærerne underviser som hovedregel bare elevene ved disse 10. klassene.

9

10

11

12

13

14 Hovedpunkter - intervjuer av lærere og elever Elever som velger dette året gjør det i stor grad ut fra ønske om å bli tryggere i forhold til valg av videre ungdomsutdannelse og/eller en bedre faglig kvalifisering. Mange elever kommer med negative skoleerfaringer og opplever etter relativt kort tid å endre det negative mønsteret. Spesielt fravær av mobbing og i stor grad opplevelse av å høre til og bli møtt for den du er som menneske, blir fremhevet av mange. Elevene opplever å møte lærere som ser dem, som tar dem på alvor som nesten voksne, som har tid og ønsker å hjelpe til i de prosesser eleven går gjennom.

15 Hovedpunkter intervjuer av lærere og elever Arbeidet med felleskaper har resultert i kanonsamhold i klassene og som en av elevene sa i intervjuet; det er for første gang kjedelig å være syk. Elevene opplever en undervisningen som variert og differensiert slik at de har mulighet for å mestre. De opplever at de lærer mer og at timene blir brukt bedre enn tidligere. Selv om dette året er frivillig, stilles det krav til elevene både sosialt og faglig. De møter lærere som har tydelige forventninger til dem. Elevene får en ny start i omgivelser som ikke er preget av tidligere skoleopplevelser, og de gir uttrykk for at mye har skjedd med dem både faglig, sosialt og personlig.

16 Hva kan grunnopplæringen lære av det 10. skoleåret i Danmark? Lærerne møter elevene med en respekt, tillit til og en oppriktig interesse for hver elev. Lærertettheten i 10. klassetilbudet er ikke bedre enn i norsk grunnopplæring, så dette handler om lærernes kommunikasjonsferdigheter og elevsyn. Tilbudet i 10. klasse kjennetegnes ved en relativt stor variasjon i innhold som reflekterer elevers interesser og har en praktisk tilnærming. Dette gjør 10. klasse noe mindre boklig enn grunnskolen, og det ser mange elever ut til å være tjent med. Det bidrar til motivasjon og engasjement som også kommer til uttrykk i de tradisjonelle skolefagene.

17 Kjennetegn ved innhold og organisering i 10. klasse En inkluderende, differensiert og strukturert undervisning Undervisningen har en tydelig struktur med tydelig oppstart av timer, klare målsettinger og strukturert gjennomføring. Her er rom til alle, men ikke til alt. Differensiering av innhold, men ikke organisatorisk nivådifferensiering. En anerkjennende tilgang til elevene Elevene opplever å bli sett og respektert som individuelle 16-åringer. Lærerne uttrykker at de legger stor vekt på å kommunisere med elevene, og de viser grunnleggende respekt for elevene. Vektlegging av både det identitetsdannende og det faglige Du må bli noen før du kan bli noe. Elevenes personlige og sosiale utvikling ble i stor grad vektlagt, og mange elever fikk styrket sin selvoppfatning etter mange nederlag i folkeskolen. Elevene gis mulighet for egenregulering. Thomas Nordahl

18 Kjennetegn ved innhold og organisering i 10. klasse Fellesskapet står sterkt Lærerne vektlegger sterkt at elevene skulle delta aktivt i et både faglig og sosialt fellesskap, og all undervisning var organisert slik at elevene i hovedsak var i de samme klassene. Klassene fungerte som et avgrenset, regulert og forpliktende fellesskap, en stabil interaksjonsramme. Høyt faglig refleksjonsnivå og samarbeid mellom lærere Refleksjonen var kjennetegnet ved relevante faglige begrunnelser for ulike valg i undervisningen og reflekterte praktiske tilnærminger til ulike elever og elevgrupper. Lærerne hadde uavhengig av faglige bakgrunn et felles pedagogisk språk som var relatert til ungdoms utvikling og behov. Thomas Nordahl

19 Valgfrihet, felleskap og ungdoms utvikling Mulighetene for å velge er vesentlig for ungdom, men det kan se ut til å valgmulighetene bør eksistere innenfor en godt strukturert ramme og et stabilt fellesskap. Mangel på struktur i hverdagen og de store mulighetene for unnvikelse i en egenverden, kan være mer utfordrende i ungdoms utvikling enn det manglende muligheter for valgfag i ungdomsskolen har vært. Kløften mellom de edle målene i pedagogiske institusjoner og deres manglende suksess for enkeltelever er foruroligende. Derfor bør vi nå også være forsiktige med å tro at utfordringene i ungdomsskolen er løst gjennom litt større muligheter for valg.